2010 - Bergen skog
Bergens Skog- og Træplantningsselskap Beretning om virksomheten i 2010 – Selskapets 142. år Bergens Skog- og Træplantningsselskap 2010 Beretning om virksomheten Selskapets 142. år Side 4-5 Styrets beretning • Side 15 Styreleders «leder» • Sidene 16–28 Om virksomheten i 2010 • Side 29 Byen mellom de syv fjell • Sidene 30-31 Nye tider på Øvre Bleken • Side 33 Velkommen til www.byfjellskogene.no • Sidene 34-35 Refleksjoner om hogst og planting i naturparken • Sidene 37-42 Erratum – Om de store sitkagranene i Hestbergveien, Fjellsiden • Sidene 45-48 Gjensyn med grønn barndomsdal • Side 50-51 Varierte Åsane-fjell • Sidene 53-56 Planer om Granbakken i «en ulvetid» • Sidene 60-61 Kuriositeter fra årsberetningsbladene Grafisk tilrettelegging: Jo Gjerstad Produksjon: BODONI Sagen Øvre Bleken gård Tlf. 55 31 49 90 • Postadresse: Postboks 3139, Årstad 5829 Bergen • Skogmester: JØRGEN FRØNSDAL • Redaksjon: Jo Gjerstad JØRGEN FRØNSDAL ØIVIND ØVREBOTTEN GUNNAR J. ALSAKER • Opplag: 2.600 • Fotografer: ØØ: Øivind Øvrebotten KL: Kjell Lund EI: Erik Ingvaldsen DS: Dag Sletten BHØ: Bernt-Håvard Øyen JB: Jan Beyer Forsidefoto: Den nye skogsveien på Tarlebø. Foto: ØØ Skolen i Våkendalen er siste nr. i Bergen Skolemuseums skriftserie. Heftet er en utvidet utgave av Dag Slettens kapittel om skoleforholdene i Våkendalen fra «Bak Blåmannen». Til salgs i Bergen Skolemuseum, Lille Øvregate 38, Postboks 4052 Dreggen, 5835 Bergen skolemuseet@bymuseet.no 2 SELSKAPETS ÅRSMØTE holdes torsdag 28. april 2011 kl. 19.00 PÅ FLØIEN FOLKERESTAURANT Gratis Fløibane klokken 18.30 og 18.45 fra Nedre stasjon mot fremvisning av årsberetning i billettluken og utdeling av billett. Dagsorden: 1. Valg av møtedirigent og referent, samt to stk. til å signere protokollen 2. Styrets årsberetning for 2010 3. Årsregnskap for 2010 4. Fastsettelse av kontingent 5. Innkomne saker 6. Valg av styremedlemmer På valg er: Styreleder Gunnar J. Alsaker Styremedlemmene Anne Siri Lingaas, Tore Tollefsen og styremedlem Torild Hage som har trådd ut av styret i 2010. Det kan velges 2 – 4 styremedlemmer i 2011. 7. Valg av valgkomité 8. Valg av revisor I tilknytting til årsmøtet vil Erik Ingvaldsen vise en kavalkade i bilder og toner over tema: «Naturparken på Fløien gjennom fire årstider» 3 STYRETS ÅRSBERETNING FOR 2010 S 1. Virksomhetens art og lokalisering Bergens Skog og Træplantningsselskaps formål er å sikre og for valte de områder som Stiftelsen disponerer til beste for Bergen by. Dette reguleres i egen avtale med Bergen kommune. Stiftelsen er etablert i 1868 og har sin virksomhet på Øvre Bleken Gård. Det er avholdt åtte styremøter og en befaring med styret. I tillegg har styrets medlemmer avholdt diverse møter i komiteer og utvalg knyttet til prosjekter og spesielle arbeidsoppgaver. tiftelsen 2. Fortsatt drift I samsvar med regnskapsloven bekreftes det at forutsetningen om fortsatt drift av Stiftelsen er lagt til grunn ved utarbeidelsen av årsregnskapet. Styret anser at det ikke er finansielle risiki som er av betydning i forbindelse med bedømmelsen om selskapets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat. Stiftelsen har ikke stillet sikkerhet for tillitsvalgte. Styret mottar ikke honorarer for sitt arbeid. Årsregnskapet for 2010 er satt opp under denne forutsetning. 3. Arbeidsmiljø Ved beretningsårets slutt hadde Stiftelsen fem ansatte, og har ikke vært rammet av arbeidsuhell verken med personskade eller materielle skader. Arbeidsmiljøet er tilfredsstillende men vil forbedres betydelig når det nye driftsbygget taes i bruk. Det er ingen kvinner ansatt i stiftelsen. Ved ansettelse av flere arbeidstakere vil Stiftelsen praktisere likestilling mellom kjønnene. Av styrets seks medlemmer er to kvinner. 4. Ytre miljø Stiftelsens virksomhet utøves under nødvendige miljøhensyn. Arbeider i nedslagsfeltet for drikkevannsforsyningen til Bergen kommune gjennomføres i samsvar med pålegg fra kommunale myndigheter. 4 5. Stilling og resultat Styret mener årets resultat ikke gjenspeiler driften for Stiftelsen. I regnskapet for 2010 er det gjennomført enkelte prinsippendringer iht god regnskapsskikk for ideelle organisasjoner. Ekstraordinære tilskudd til bygg og maskiner er inntektsført i sin helhet men brukt til betydelige investeringer i bygg og maskiner, mens utgiftene til investeringene aktiveres i balansen og avskrives over levetiden. Av samme grunn må arbeidsinnsatsen for dugnad taes ut av regnskapet men er ført i egen note. Ser en på driften generelt er salgsinntektene redusert idet det har vært utført ekstra mye arbeid både i skogen, på veiene og på Øvre Bleken gård. Regnskapet gir derfor en rettvisende oversikt over Stiftelsens reelle økonomiske situasjon pr. 31.12. 2010. Styret mener derfor at forutsetningen for videre drift er til stede. Det foreslåes derfor at årets resultat kr. 2 299 098.- tilføres annen egenkapital (uten fradrag skatt). 6. Vurdering av den fremtidige situasjon Styret forventer en opprettholdelse av den økonomiske situasjon i 2011 eller forbedring, hvilket utviklingen hittil har gitt grunnlag for. Bergen, 15. februar 2011 Gunnar J. Alsaker styreleder Erling Birkeland Martin Smith-SivertsenTore Tollefsen nestleder Anne Siri Lingaas Berit Hegdal Jørgen Frønsdal skogmester 5 Resultatregnskap pr. 31. desember2010 2009 Driftsinntekter og driftskostnader Inntekter Salgsinntekter..................................................................... 1 117 423 Andre inntekter.......................................................note 4 5 026 981 1 518 759 4 865 326 Sum driftsinntekter............................................................ 6 144 404 6 384 085 Kostnader Lønnskostnader m.m............................................. note 3 2 639 793 Avskrivning på driftsmidler ..................................note 1 205 000 Andre driftskostnader........................................ note 3, 4 1 129 590 2 626 897 38 300 1 340 005 Sum driftskostnader........................................................... 3 974 383 4 005 202 Driftsresultat....................................................................... 2 170 022 2 378 882 Finansinntekter og finanskostnader Annen renteinntekt........................................................... 129 555 167 262 Annen finansinntekt..........................................................26 74 Annen rentekostnad........................................................... 505 1 230 Resultat av finansposter.................................................... 129 076 166 106 Resultat................................................................................ 2 299 098 2 544 989 Ordinært resultat................................................................ 2 299 098 2 544 989 Årsoverskudd...................................................................... 2 299 098 2 544 989 Overføringer Avsatt til annen egenkapital............................................. 2 299 098 2 544 989 Sum overføringer................................................................ 2 299 098 2 544 989 6 Balanse pr. 31. desember2010 2009 Eiendeler Varige driftsmidler Tomter, bygninger o. a. fast eiendom............................... 4 592 777 2 620 768 Maskiner og anlegg..................................................note 1 849 057 146 057 Sum varige driftsmidler..................................................... 5 441 834 2 766 825 Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskap..................................note 2 120 000 Investeringer i aksjer og andeler............................note 2 2 085 Sum finansielle anleggsmidler.......................................... 122 085 Sum anleggsmidler............................................................. 5 563 919 120 000 2 085 122 085 2 888 910 Omløpsmidler Kundefordringer ................................................................. 194 513 Andre fordringer.................................................................. 304 235 Sum fordringer.................................................................... 498 747 Bankinnskudd, kontanter o.l.................................note 5 4 956 937 Sum omløpsmidler............................................................. 5 455 684 Sum eiendeler.....................................................................11 019 603 48 103 319 547 367 650 5 961 887 6 329 537 9 218 447 egenkapital og Gjeld Egenkapital Grunnkapital....................................................................... 1 859 000 Annen egenkapital............................................................. 8 292 882 Sum egenkapital......................................................note 710 151 882 1 859 000 5 993 785 7 852 785 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld................................................................... 369 319 Skyldig offentlige avgifter.................................................. 225 091 Annen kortsiktig gjeld....................................................... 273 310 Sum kortsiktig gjeld........................................................... 867 720 Sum gjeld............................................................................. 867 720 Sum egenkapital og gjeld...................................................11 019 603 191 323 209 770 964 569 1 365 662 1 365 662 9 218 447 Bergen, 15. mars 2011 Gunnar J. Alsaker, leder Erling Birkeland, nestlederAnne Siri LingaasTore Tollefsen Berit Hegdal Martin Smith-Sivertsen Berit Hegdal Martin Smith-Sivertsen Jørgen Frønsdal daglig leder Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven. Det er utarbeidet etter norske regnskapsstandarder og god regnskapsskikk for ideelle organisasjoner Prinsippendring/omarbeidelse av sammenligningstall Det har i 2010 vært gjennomført enkelte prinsippendringer, slik at selskapets regnskap er ihht. god regnskapsskikk for ideelle organisasjoner. Arbeidsinnsats ved dugnad vil følgelig ikke fremkomme av resultatregnskapet, men vil fremgå av noter og i årsberetningen. Videre har tilskudd til investeringer vært ført netto tidligere år. Det vil si at tilskudd har kommet til reduksjon av kostpris på investeringer. Etter standarden skal dette føres brutto. Dette medfører at tilskudd skal inntektsføres i sin helhet, mens utgiftene til investeringene aktiveres i balansen og avskrives over levetiden. Dette vil kunne gi utslag i store overskudd enkelte år, mens kostnadene blir fordelt over antatt levetid. Standardens krav medfører at også sammenligningstallene skal omarbeides. Tallene for 2009 i årsregnskapet for 2010 viser hvordan årsregnskapet for 2009 ville sett ut ved benyttelse av dagens prinsipper. For 2009 medfører dette at inntektsposten på kr. 1 041 450 tilknyttet arbeidsinnsats ved dugnad og tilhørende motpost arbeidsinnsats ved dugnad under kostnader er fjernet i sin helhet. Videre medfører prinsippendringen at den andel av tilskudd fra Bergen Kommune som er benyttet til oppføring av nytt bygg inntektsføres, samtidig som bygget aktiveres med tilsvarende beløp på kr. 2 620 768 i balansen. Dette medfører at overskuddet i 2009 og dermed egenkapitalen øker med kr. 2 620 768, da det foreløpig ikke foreligger noen regnskapsmessig kostnad tilknyttet investeringen i bygget. Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er uansett klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er analoge kriterier lagt til grunn. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunk- 8 tet. Langsiktig gjeld oppskrives ikke til virkelig verdi som følge av renteendring. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Kortsiktig gjeld oppskrives til virkelig verdi som følge av renteendring. Enkelte poster er vurdert etter andre regler og redegjøres for nedenfor. Varige driftsmidler Varige driftsmidler med anskaffelseskost over kr 15.000, avskrives over forventet økonomisk levetid. Aksjer og andeler i datterselskap Investeringer i datterselskap er vurdert etter kostmetoden. Det benyttes prinsippet om laveste verdi av historisk kost og virkelig verdi. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. Pensjon Pensjonsordninger finansiert via sikrede ordninger er ikke balanseført. Pensjonspremien anses i disse tilfeller som pensjonskostnad og klassifiseres sammen med lønnskostnader. Inntektsføring og kostnadsføring Inntekter regnes som opptjent når betingelsene for å motta inntektene er oppfylt og det er rimelig sikkerhet for at man vil motta inntektene. Gaver inntektsføres i sin helhet når de mottas, tilsvarende for tilskudd såfremt det ikke foreligger betingelser tilknyttet disse. I så fall bokføres mottatte tilskudd som tilskuddsgjeld inntil betingelsene for å motta inntektene er oppfylt. Kostnader regnskapsføres når kostnaden er påløpt, uavhengig av om det er mottatt faktura for kostnaden og uavhengig om kostnaden faktisk er betalt. Dugnadsinnsats Det utføres en ikke ubetydelig dugnadsinnsats av stiftelsens dugnadsgjeng. Dette resultatføres ikke, da dette ikke er i henhold til God Regnskapsskikk for ideelle organisasjoner. Den estimerte verdien av dugnadsinnsatsen vises derimot i noteopplysningene, da stiftelsen ønsker å synliggjøre verdien av dette arbeidet. Noter til regnskapet 31. 12. 2010. 1.Anleggsmidler MaskinerSum og anlegg Anskaffelseskost. pr. 1.1 2010 +Tilgang kjøpte anleggsmidler = Anskaffelseskost. 31.12 2010 Akkumulerte avskrivninger 31.12 2009 =Av- og nedskrivninger pr. 31.12 2010 Bokført verdi 31.12 2010 Årets ordinære avskrivninger Økonomisk levetid Avskrivningsplan 219 007 908 000 1 127 007 72 950 277 950 849 057 205 000 ca 5 år lineært 20% 219 007 908 000 1 127 007 72 950 277 950 849 057 205 000 Selskapet er gitt eiendomsrett til kunstverket «De blå hestene» som er plassert på Fløyen. I tillegg til bokførte anleggsmidler innehar stiftelsen eiendomsrett til tomter og bygninger som ikke er balanseført. Nytt bygg under oppføring ikke ferdigstillet. 2.Aksjetabell EierandelAnskaffelse Balanseført i % kost verdi Byfjellskogene* 100 120 000 Fløibanen AS – 1 aksje Storebrand ASA ord 397 aksjer 120 000 100 1 985 * Byfjellskogene har forretningskontor i Bergen. Stemmeandel er 100%. * Egenkapital pr. 31.12.2010 er 80 831, resultat for 2010 er -12 472. 3. Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m. m. Lønnskostnader 20102009 Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum 2 049 377 315 318 149 276 125 822 2 639 793 1 926 129 334 210 310 888 55 670 2 626 897 Gjennomsnittlig antall årsverk: 4,8 årsverk. Ytelser til ledende personerDaglig leder Lønn Andre godtgjørelser (telefon) Styre Bedriftsforsamling 521 310 6 000 Foretakspensjon (innskuddsbasert) er etablert etter gjeldende lov. Kostnadene følger kalenderåret (periodiseres). Arbeidsgiveravgift betales utifra hva som er innbetalt hvert år. Det er ikke gitt lån eller stillet sikkerhet til ledende personer. Revisor Kostnadsført revisjonshonorar for 2010 utgjør kr. 62 339,– Honorar andre tjenester kr. 0,– 9 4. Andre inntekter 20102009 Rammeavtale Bergen kommune Medlemskontingent Andre inntekter Inntekter eiendommene GC Rieber Fondene benker Bokprosjekt salg Andre gaver Investeringstilskudd 1 630 500 361 500 256 327 270 572 0 0 328 850 2 179 232 1 118 000 265 100 0 204 642 126 400 131 837 398 579 2 620 768 Totalt 5 026 981 4 865 326 Stiftelsen er muligens skattepliktig for leieinntekter, fratrukket direkte kostnader knyttet til leieinntektene. Evt. skatteplikt søkes avklart med ligningsmyndighetene i nærmeste framtid. Dersom skatteplikt er aktuelt, vil stiftelsen svare 28% skatt av overskudd knyttet til leieinntekter. For 2010 er det antatt at skatten i så fall ville utgjort mindre enn kr 50 000. Etter God Regnskapsskikk for ideelle organisasjoner skal alle gaver og tilskudd inntektsføres når de mottas, så fremt det ikke foreligger betingelser tilknyttet disse som ikke er oppfylt. Dette medfører at stiftelsen vil kunne vise ekstra store overskudd enkelte år, selv om pengene er benyttet i investeringsformål. Effektene av inntektsføringen av investeringstilskudd vises for regnskapsårene 2009 og 2010 under. Se forøvrig prinsippendring under regnskapsprinsipper. For 2010 gir det følgende effekter: Tilskudd til kjøp av maskiner med mer Inntektsføring resterende tilskudd til bygg fra 2009 Sum økte inntekter Kostnader: Årets avskrivning maskiner tilknyttet investering Økt overskudd i året grunnet tilskudd 2010 1 500 000 679 232 2 179 232 Resultat etter gammelt prinsipp Økt overskudd grunnet tilskudd Årsresultat i årsregnskapet 281 066 2 018 032 2 299 098 161 200 2 018 032 For 2009 er effektene følgende:2009 Tilskudd til bygg fra kommunen 3 300 000 Benyttet andel av tilskudd i året 2 620 768 Ubenyttet andel av tilskudd 679 232 Økte inntekter i regnskapet Økte kostnader Økt overskudd i året grunnet tilskudd 2 620 768 0 2 620 768 Årsresultat opprinnelig årsregnskap 2009 Økt overskudd grunnet inntektsført tilskudd Nytt årsresultat i sammenligningstallene (2009) -75 779 2 620 768 2 544 989 10 Ubenyttet andel av tilskudd på kr 679 232 er sammenligningstallene for 2009 ført som tilskuddsgjeld under regnskapsposten «Annen kortsiktig gjeld» da inntektene ikke anses som opptjent før tilskuddet er benyttet til det formål som det er gitt tilskudd til. 5.Likvider Av innestående bankinnskudd er det bundne midler (skattetrekkskonto) på kr 212 614. Dette dekker skyldig skattetrekk. 6.Dugnad Beregnet og vist verdi medlemmers dugnadsinnsats er for 2010 kr 1 257 550 og for 2009 kr 1 041 250 7.Egenkapital Grunn-Annen Sum kapitalegenkapitalegenkapital Opprinnelig IB. 1.1.2010 1 859 000 Prinsippendringer som påvirker inngående balanse (ref. note 4) Ny korrigert IB 1 859 000 3 373 017 5 232 017 2 620 767 5 993 784 2 620 767 7 852 784 Årets resultat Kapital pr. 31.12.2010 1 859 000 2 299 098 8 292 882 2 299 098 10 151 882 Grunnkapitalen på kr. 1 859 000 består av testamentariske fond gitt til stiftelsen frem til overgang til næringsdrivende stiftelse i 2008. Det foreligger ingen restriksjoner på avgitte gaver og fond, utover at de skal gå til stiftelsens formål. 11 12 13 Idyll Foto: ØØ Mindre enn en times gange fra byens sentrum finnes naturidyller som denne – stadig like forbausende for gjester fra inn- og utland. Her er det Skomakerdiket, dette lille tjernet som gjennom generasjoner ga vann til de bergenske garveres barkemølle på Kalfaret. Vårt bysbarn Welhaven har mange vakre naturskildringer. Her er en av dem: Vil du skue disse Bredder nøie, vil du kalde dem af Skyggen frem? Speil dog heller, et sjelfult Øye. Glansen af det Dybe og det Høie, mens din Verden blunder mellem dem! Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til 14 DUGNAD (fra norrønt dugnaÐr=hjelp) Av Gunnar J. Alsaker, styreleder V åren 2004 ble ordet «dugnad» kåret til Norges nasjonalord. Dugnads begrepet er utpreget norsk og defineres i dag som ulønnet og frivillig arbeid av betydning for fellesskapet i et lokalsamfunn. Dugnadsfolk nevner glede og tilfredsstillelse av å kunne bidra med sine resurser som motivasjon, i stedet for betaling. I tillegg vil det sosiale fellesskapet og fysiske aktiviteten være sterkt motiverende idet det også er helsebringende for pensjonister å få litt mosjon… I mer enn 14 år har Skogselskapets dugnadsgjeng utført samfunnsnyttig arbeid av høyeste kvalitet. I Naturparken på Fløyen ryddes det i skogen, stier utbedres, nye stier og klopper anlegges, grøfter ryddes, boss blir fjernet, kulturminner blir vedlikeholdt, og mye annet forefallende arbeid. Innsatsen til disse karene har også fått stor presse og TV-oppmerksomhet idet turglade mennesker, som vandrer på Byfjellene og ser de glade pensjonister i arbeid, gir høylytt utrykk for hvor velstelt det er i skogen og langs stier og veier. Tusenvis av mennesker, enten de trener, går på tur, går på ski eller vandrer tur med barn har glede av deres innsats. Og Bergen kommune er spart for store utgifter Foruten Fløyen-gjengen er det Smørås-gjengen som driver velorganisert og systematisk dugnadsarbeid og som også er ledet av dyktige og ekstra motiverte ledere. Kommunen og Grønn Etat har endelig erkjent betydningen av arbeidet disse dugnadsgjengene utfører og vil nå prøve å etablere dugnadsgjenger i andre bydeler og som da vil ta seg av «sitt fjell» eller sitt nære turområde. Med den erfaringen Skogselskapet og skogmesteren har med dugnadsarbeidet vil vi bli gitt ansvaret for opplæringen av dugnadsgruppene som etablerer seg. Alt arbeid som da utføres skjer under faglig kontroll og etter Byfjellsplaner og standarder for utførelsen, og som tidligere er vedtatt av Bergen bystyre. Dugnadsånden og frivilligheten finnes nok i alle bydeler, men la oss håpe det også finnes sterke ledere som har tid og kraft til å påta seg ansvaret med organiseringen av arbeidet. Lykkes vi med dette vil våre flotte turområder i Bergen utvikles raskere enn om alt skulle overlates til det offentliges ansvar og forvaltning. Nødvendig utstyr og materialer til nye dugnadsgrupper lar seg ordne. 15 om virksomheten i 2010 Å rsmøtet ble holdt 29. april på Fløirestauranten. Styrets leder Gunnar J.Alsaker ønsket de 50 frammøte velkommen, og takket redaksjonskomiteen og andre bidragsytere til årsberetningen for vel utført arbeid. Det ble også gitt takk til Fløibanen og Fløirestauranten for gode bidrag til årsmøtet. Børre Liland ble valgt til ordstyrer og Jørgen Frønsdal til referent. Til å underskrive møteprotokollen ble Tor Tyse og Dag Sletten valgt. Styrets medlemmer ble presentert for forsamlingen og svarte sammen med skogmesteren på spørsmål angående virksomheten for 2009. Det ble reist mange interessante og varierte spørsmål, bl. a. kan nevnes mobildekning på Fløyen,bevaring og stell av hestekummen i Blåmansveien, samt økonomisk støttebeløp fra livsvarige medlemmer. Styrets leder gikk gjennom regnskap, styrets årsberetning og revisjonsberetning for 2009. Balanseføring/inngangsverdi på aksjepost i Byfjellskogene A/S ble kommentert. Det ble også spurt om hvorfor «nytt bygg» ikke var tatt med i balansen. Regnskapsprinsippene for disse postene er gjort i tråd med revisors anbefalinger. Både årsmelding og årsregnskap ble etter dette enstemmig godkjent. Kontingenten for 2010 ble fastsatt til 250 kr. Fra styret side var det satt fram forslag til endringer av selskapets lover §5. Forslaget var slik (endringer i kursiv): § 5 Styret Styret består av styreleder, nestleder og 3 – 5 styremedlemmer. Ett styremedlem med personlig varamedlem utnevnes av Bergen Kommune, de øvrige velges av årsmøtet. Styreleder velges for 1 år ved særskilt valg. De øvrige årsmøtevalgte styremedlemmer velges for 2 år. Styret velger selv nestleder. Lengste funksjonstid som leder er 8 år, i tillegg til eventuell forutgående tjenestetid som styremedlem og/eller nestleder,som også er maksimalt 8 år. Styret leder Stiftelsens arbeid innen de rammer som begrenses av Stiftelsens vedtekter og tilgjengelige ressurser. Styret ansetter skogmester. Styret er vedtaksført når minst halvparten av styrets faste medlemmer er tilstede. Ved stemmelikhet har styreleder dobbeltstemme. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Det var ikke andre innkomne saker til behandling på årsmøtet. 16 Leder av valgkomiteen Erling Birkeland ledet valget. Styreleder Gunnar J. Alsaker ble gjenvalgt. Styremedlemmene Martin Smith-Sivertsen og Berit Hegdal ble gjenvalgt. Som nytt styremedlem ble Torild Hage valgt. Etter dette består styret i selskapet av: Gunnar J. Alsaker, styreleder, styremedlemmene Martin Smith-Sivertsen, Anne Siri Lingaas, Tore Tollefsen, Berit Hegdal, Torild Hage og Erling Birkeland med personlig varamedlem Anne Veim (repr. for Bergen kommune). Som ny valgkomite ble Åse Vaag (etter innstilling fra valgkomiteen), Einar Johan Grieg (etter innstilling fra styret) enstemmig valgt. Styret oppnevner siste medlem av valgkomiteen. KPMG ble valgt til revisor. Etter årsmøte holdt prof. dr. med. Gunnar Telnes foredraget «Hva betyr natur- og kulturopplevelser for helse, miljø og livskvalitet?». Planting/rydding I 2010 ble det plantet 500 svartor (Alnus glatinosa), 750 europeisk lerk (larix decidua), 100 gran (picea abies), 200 fjelledelgran (abies lasiocarpa) og 750 furu (pinus silvestris). Tilsammen 2200 planter. Av svartoren ble 300 stk. satt ut langs bekkedraget ned mot Krutthuset i Isdalen. De resterende 200 stk. i Ryddeaktivitet ved Skomakerdiket Foto: EI Munkebotsdalen. Her ble også lerken og furuen plantet ut. I slutten av mai hadde Christi Krybbe skoler sin årlige plante- og ryddedag. 100 stk. gran ble satt ut mellom Blåmansveien og Blåmansvannet, der den gamle granskogen ble hugget ut for noen år siden. Fjelledelgranene ble plantet under kraftlinjen ved Skomakerdiket og skal om noen år høstes som juletrær. Ungskogpleie er viktig for å få fram kvalitetsskog. I hovedsak er det i lauvog furuskog det er nødvendig. I 2010 ble det avstandsregulert om lag 30 daa i Isdalen mellom Rådmann Mohns vei og Svartediket. Her får vi fram en flott blandingsskog av lauv i første rekke bjørk. Vi finner og kirsebær, eik og bøk i feltet. Hogst Lite vindfall og vesentlig mindre nedbør enn normalt har ført til et godt driftsår i Selskapets skoger. I 2010 er det avvirket 1329 m3 gran for salg. Selv om driftsprisen er høyere en normalt p.g.a. de ulike hensyn vi må ta i en bynær rekreasjonsskog, har vi et ikke ubetydelig overskudd av driftene. I tillegg er det drevet fram 40 m3 tømmer til egne sagbruk, og om lag 80 m3 til produksjon av 1 500 sekker ved. Totalt 1 449 m3. Storparten av virke til egne sagbruk blir brukt til stimatriell. Hovedparten (1 200 m3) ble hugget i Isdalen og Montana-området i juli/ august. Entreprenørene Svein Arild Valaker og Arne Johan Lid stod for arbeidet. Som vanlig ble arbeidet utført på en profesjonell måte. Spesielt driften ved Montana med mange nysgjerrige naboer og turfolk er krevende og utfordrene. For mange er dette første gang de ser moderne skogsutstyr på nært hold. All granskogen på nedsiden av Skiveien ble kjørt fram til den nye veien/ opplagsplassen, som ble bygget våren 2010. Med jevne mellomrom har vi fått sterke ønsker fra beboere i Lægdesvingen og Sollien å hugge denne granskogen for å bedre lys/solfoholdene. Vi regner med at de nå er fornøyde, selv om ikke har registrert noen kommentarer etter at arbeidet er gjort. Med Selskapets egne ansatte ble et større område mellom Gunnildbrekken og Skytterveien avvirket. Likeledes en granklynge langs Muleelven på oppsiden av Fjellveien. Spesielt driften langs Muleelven var krevende med trang tilkomst, biltrafikk og tidvis mange folk i Fjellveien. Men med dyktige medarbeidere ble dette utført på profesjonelt vis. Hogst av busk/bergfuru har høy prioritet, men med lite lønnsomhet. Kalfar- 18 På vei til Fjellhytten. Foto: EI kollektivet har i mange år været en god hjelp i dette arbeidet med sitt vedprosjekt på Fløyen. På tampen av året ble det stabile gode driftsforhold med knallfrost. Lysløypen i Øvre Stemmedalen var derfor perfekt som driftsvei, og et område med buskfuru/gran ble høstet av selskapets ansatte. Flere utsiktspunkt langs spaserveiene på Fløyen ble ryddet og tynnet i løpet av året. Her har også i år Dugnadsgjengen gjort en stor innsats. Veier og stier Regnet har også i 2010 gjort noen skader på Selskapets mange veier, selv om dugnadsgjengen, selskapets ansatte og andre kontinuerlig jobber med å holde grøfter og stikkrenner åpne og rene for lauv, greiner, steiner, jord og grus. Likevel må vi registrere at det vaskes bort veigrus for store beløp under de verste regnskyllene. Med støtte fra Visjon Vest – Sparebanken Vest sitt almennyttige fond – ble veien mellom Nedrediket og Storediket rustet opp iløpet av året. Det er laget gode grøfter, nye stikkrenner og flotte gråsteinsmurer mot terrenget, før veien ble planert og gruset. Arbeidet er tidkrevende, ettersom det går en jevn strøm 19 Nydelig murarbeid på veien mellom Nedrediket og Storediket. Foto: EI med turfolk forbi stedet som en må at hensyn til. Nå er veien framkommelig for alle brukergrupper, og er blitt riktig flott. Med støtte fra Fløibanen ble deler av veien på framsiden av Fløirestauranten oppgradert,med grøfter, nye stikkrenner og nygruset. Også partier av Søndre Kamvei og Fløysvingene er nygruset i løpet av meldingsåret. Store deler av gjerdene i Fløyveien, Blåmansveien og Hestebergveien ble skiftet ut/reparert i 2010. Det er et kontinuerlig og omfattende arbeid å holde disse i tilfredsstillende stand. For å få levert tømmer ble 300 m. av Skiveien under Ulikren oppgradert våren 2010. Dessuten er det laget en snuplass for tømmerbilene. Løsmasser fra snuplassen ble brukt til å gruse ytterligere 200 m av Skiveien. Dette har gjort veien mer funksjonell også for turfolket. Total kostnad for veiarbeidet ble 200 000 kr. Fra statlige skogsveimidler fikk vi dekket 50 % av kostnaden. 20 Litt om selskapets eiendommer: • Øvre Bleken gård. I 2010 ble det gjort noe forefallende arbeid på husene. Det bestod av maling og skifting av kledningsbord på løen og våningshuset. Arbeidet med nytt kontor/ garderobe og garasjebygg holdt fram i løpet av året, og forventes å være ferdig i 2011. Løen er fortsatt populært for utleie, spesielt på vårparten. Verkstedet i kjelleren er mye brukt til skiltproduksjon og ulikt snekkerarbeid. • Fjellveien 34/36 Begge husene er nymalt. I Fjellveien nr. 34 ble det installert varmepumpe. Etter nødvendig oppgradering er nå dette huset utleid. • Solheimslien/Løvstakken. Selskapet eier om lag 200 haa – hovedsakelig skog og utmarksareal på Løvstakken. I løpet av meldingsåret er grunnervervet for den framtidige Løvstien sluttført til 7 kr./m2. Kjøper var Bergen kommune. Selskapet har også fire festeavtaler på eiendommen. Disse gir årlig en pen inntekt til drift av Selskapet. Styrets arbeid Det har iløpet av året vært avholdt åtte styremøter og en befaring. Årets befaring var lagt til Løvstakken, og i et flott sommervær tirsdag 1. juni fikk styret orientering om Selskapets eiendom. Framtidig bruk og tilrettelegging av området ble diskutert av et svært engasjert styre. Mye av styrets arbeid ble utført i komiteene, og verdifullt dugnadsarbeid er utført gjennom deres virke. Selskapet har følgende komiteer som rapporterer til styret: Medlem- og informasjonskomite: Mandat: Arbeide med medlemsverving og medlemstiltak, guidete turer og internettsider. Medlemmer: Erling Birkeland (leder), Berit Hegdal, Tore Tollefsen, Arne Strøm. 21 Dugnadskomite: Mandat: Tilrettelegging av dugnadsarbeid. Medlemmer: Børre Liland (leder), Erik Ingvaldsen, Tore Tollefsen, Hans Jakob Engeberg. Skogkomite: Mandat: a) Komiteen skal være styrets rådgiver i skogfaglige spørsmål. b) Sammen med skogmester skal komiteen se til at Selskapet følger vedtatte standarder for et bærekraftig skogbruk, slik det framgår av Levende Skogsamarbeidet. c) Komiteen skal utarbeide forslag til områdevise driftsplaner i tråd med Selskapets overordnede strategier og skogbruksplan. Medlemmer: Bernt-Håvard Øyen (leder), Martin Smith-Sivertsen, Axel Ingvaldsen, Tormod Jacobsen Kulturminnekomite: Mandat: Arbeide med registrering ,vern og restaurering av kulturminner i Selskapets forvaltningsområde, herunder bygningsrester, veianlegg, demninger og andre spor av menneskelig aktivitet. Utarbeide kostnadsoverslag og forslag til finansiering og framdrift for de enkelte prosjekter. Medlemmer: Anne-Siri Lingaas (leder) Erling Birkeland, Dag Sletten. Friluftskomite: Mandat: Arbeide med friluftsrettede tiltak med særlig vekt på turveier/stier og rekreasjonsmuligheter.For barn skal det spesielt arbeides med muligheter for lek på ski og med akebrett. 22 «Vinter ved Bjørnebu». Foto: EI Medlemmer: Berit Hegdal (leder), Martin Smith-Sivertsen, Tor Fossen. Øvre Bleken komite: Mandat: Vern og restaurering av den historiske bygningsmassen som Selskapet eier. Hovedbygning og løe på Øvre Bleken, lade (løe), skogmesterbolig i Fjellveien, Fjellveien 34 samt bygninger på Fløyen. Foreslå bruk av bygningene som er i tråd med Selskapets ånd og formålsparagraf. Utarbeide kostnadsoverslag og forslag til finansiering og fremdrift for de enkelte prosjekter. Medlemmer: Tore Tollefsen (leder), Arne Sælen, Jo Gjerstad, Børre Liland, Axel Ingvaldsen. Årsmeldingskomiteen: Mandat: Hente inn rapporter fra komiteene samt regnskap og årsmelding fra styre. Sørge for at medlemmene får årsmeldingen i god tid før årsmøte og så langt 23 som mulig krydre årsmeldingen med artikler fra Byfjellene og skaffe støtteannonser til trykksaken. Medlemer: Jo Gjerstad (leder), Jørgen Frønsdal, Gunnar J. Alsaker, Øivind Øvrebotten Strategikomiteen: Mandat: Lage ny strategiplan for Selskapet- med overordnet målsetting, organisering, arbeidsoppgaver og rammer for driften. Medlemmer: Gunnar J. Alsaker (leder), Martin Smith-Sivertsen, Arne Sælen, Jørgen Frønsdal Dugnadsgjengen Dugnadsgjengen i Selskapet har i 2010 hatt et meget aktivt år, og satt ny rekord i antall dugnadstimer. Ledet av alltid inspirerende og motiverende Dugnadsgjengen i arbeid i Fløisvingene. Den nye beltegående traktoren, «Lynet», i bakgrunnen. Den har gjort arbeidet lettere. Foto: EI 24 Børre Liland har det ifølge statistikken vært 60 økter og utført 4 661 arbeidstimer i løpet av året. Dette utgjør vel 2.5 årsverk- og verdsettes i regnskapet til en verdi av kr 1 257 550 Rydding av skog og kratt er de mest synlige spor i gjengens arbeid. Dette er noe alle legger merke til, og setter stor pris på. Hovedprosjektet i vårsesongen var ferdiggjøring av stien fra Blåsesvingen mot Fjellhytten. Gamle stimaterialer er fjernet, nye klopper lagt og med skogrydding i tillegg er stien blitt riktig så flott. Høstsesongen store oppgave var rydding i området omkring Skomakerdiket. I Granbakken der det siste svevet ble utført for mange ti-år siden, er skog og trær ryddet, slik at det er blitt et flott område for skilek og aking. I området fra toppen av bakken og sydover er masse vindfall og krattskog fjernet. Det er blitt et flott utsiktspunkt. Av andre oppgaver som er utført kan nevnes veivedlikehold, maling av gjerder, søppelplukking, rensing av fuglekasser samt snekring og maling i første rekke av husene på Øvre Bleken gård. De har også bidratt med god innsats på nybygget, i første rekke snekkerarbeid og beising av huset. Dugnadsgjengen påtok seg som vanlig arbeidet med utsendelse av Skogselskapets årsmelding. I sum en imponerende innsats – ingen oppgave for stor, ingen for liten – synes mottoet å være på denne glade guttegjengen. I tillegg har enkeltpersoner iløpet av meldingsåret gjort en stor innsats for Selskapet og Naturparken. Her nevnes spesielt Hanne Liland som har fortsatt sitt viktige arbeid med ajourhold av Selskapets medlemsarkiv. Mannskapssituasjonen Det har i 2010 vært noen endringer av mannskapet i løpet av året. Ola Tormod Presttun gikk fra 60 % stilling til 100 % stilling fra 1. januar. Torbjørn Skjold sin stilling ble samtidig redusert til 30 %. Den faste staben består nå av foruten skogmester, Jan Eirik Nyborg, Yngve Nymark, Sigurd Birkeland, Torbjørn Skjold, Ola Tormod Presttun og Øivind Olsen. Helse Miljø- og Sikkerhet Det ble i meldingsåret ikke registrert noen brudd på HMS forskriftene/planen. I 2010 er det anskaffet en hjertestarter, som er plassert på Øvre Bleken gård. Både representanter fra dugnadsgjengen og de ansatte har fått en grundig innføring i bruken av starteren. Vi håper det blir lite bruk for utstyret. 25 Det er ryddet på Fløyfjellet. Foto: EI Samarbeid med andre I 2010 har vi fortsatt vårt gode samarbeid med Fløibanen A/S. De har i sitt budsjett satt av betydelige midler til arbeid i Naturparken, som er utført av Selskapet. Arbeidet består hovedsakelig av rydding av utsiktspunkt, vedlikehold av bord/benker og rastehyttene. I 2010 fikk vi grøftet og lagt ny grus på flere veier i området med støtte fra Fløibanen. Også Fløirestauranten har vi tett og god kontakt med. På vegne av dem er den gamle «Smien» som stod bak Fløirestauranten gjenreist. I hele mellomkrigstiden ble det kanalisert betydelige arbeidsledighetsmidler gjennom Bergens Skog- og Træplantningsselskap som ga rom for veibygging i Fløyenområdet. I den forbindelse ble det oppført en kombinert smie og redskapsbu som på folkemunne ble kalt «Smien». Samarbeidet med de nevnte bedrifter gir en typisk vinn-vinn-effekt for utvikling og bevaring av Fløyen-området. Vår nærmeste samarbeidspartner er Bergen kommune – Grønn etat, og spesielt byfjellsforvalter Jan Robert Brandsdal. Kontakten og samarbeidet med kriminalomsorg i frihet under ledelse av Torbjørn Skjold holder fram. Med base på Stallen-Fløien har disse frammøte 26 en dag i uken. Foruten produksjon av bord og benker, hjelper de Selskapet med oppsetting og vedlikehold av ulike bygninger. Vårt lange samarbeid med pleie- og omsorgsgruppen fra Årstad bydel under ledelse av Eirik Eide fortsatte og i 2010 . Medlemstallet Selskapet har i 2010 fått 50 nye medlemmer. Alle de nye er årsbetalende. Avgangen har vært på 249 medlemmer, fordelt på 218 årsbetalende og 31 livsvarige. Vårt nye medlemstall er etter dette 2046 fordelt på 1251 årsbetalende og 795 livsvarige. En del medlemmer faller årlig ut på grunn av manglende melding om adresse og status. Selv etter et betydelig arbeid vil det alltid være noen som det ikke er mulig å oppspore, og som derved må fjernes fra listen. Selskapets administrasjon oppmoder medlemmer om å være flinke til å gi beskjed ved slike endringer. Kommunens bidrag og mottatte gaver Kommunens bidrag for 2010 var på kr. 1 630 500 kr, en økning på 512 000 kr fra året før. I tillegg fikk vi kr 1 500 000 øremerket kjøp av utstyr. Det ryddes i Granbakken. Foto: EI 27 Med disse midlene er maskinparken utvidet og modernisert. For midlene er det bl. a. kjøpt inn ny traktor, ny gravemaskin og diverse andre nyttige redskaper. Gode og tidsriktige redskap er helt sentralt for å gjøre en effektiv jobb. Vi står nå bedre rustet enn noen gang til alle de viktige oppgaver vi er satt til å forvalte i Naturparken. G.C. Rieberfondene og Grieg Foundation har gitt Selskapet kjærkommen økonomisk støtte til vårt arbeid. Likeså har vi fått støtte fra Visjon Vest (Sparebanken Vest), og Familien Loofts gave. Jevnlig får Selskapet små økonomiske bidrag fra gode venner av Naturparken. Midlene er svært kjærkomne, og hver krone blir brukt til pleie og drift av områdene. Av disse giverene er ingen nevnt og ingen glemt. Styret takker Styret takker alle ansatte for godt utført arbeid. Våre mange ulønnede medlemmer av Dugnadsgjengen, gode hjelpere i vedprosjektet, Friomsorgen og andre som gjør en innsats i Naturparken takkes spesielt. Andre samarbeidspartnere i Bergen kommune, Bergen Turlag, Fløibanen og Fløirestauranten takkes for god hjelp og godt samarbeid. For tilskudd og gaver takker vi spesielt Bergen Kommune, Grieg Foundation, GC Rieber Fondene og Visjon Vest. Den nye gravemaskinen på veien til Storediket. 28 Foto: EI Byen mellom de syv fjell Av Monica Mæland, byrådsleder i Bergen H barndommens ferier i Sandviken har jeg hatt et helt spesielt forhold til Byfjellene. Da hadde vi faste søndags- og høytidsturer opp på Sandviksfjellet. Min glød for Byfjellene er nedarvet fra mine foreldre. Min far kan levende fortelle sine historier fra Byfjellene: Om anstrengelsene han og hans medsoldater i buekorpset måtte gjennomgå da de hadde i oppgave å bære brus frem til Brushytten. Han kom også med innrømmelser om at det sjelden var like mye brus som kom helt frem til bestemmelsesstedet som kjuaguttene hadde med seg da de startet. Min fars innsats i sin ungdomstid er et lite av utall små og store bidrag som bergenserne har gitt for å gjøre Byfjellene våre tilgjengelige. Noen yter også veldig store bidrag, som Bergen Skog- og Træplantingsselskap. I over 140 år har selskapet forvaltet skogen, vedlikeholdt og anlagt veier, stier og benker. Bergens Skog- og Træplantingsselskap har også et nært samarbeid med Bergen kommune, og forvalter store kommunale arealer på Byfjellene. Selskapets utrettelige innsats har bidratt til at Byfjellene er velholdte, tilgjengelige og byens mest populære tur- og rekreasjonsområde. Den innsatsen som legges ned for å ivareta Byfjellene våre er ikke tilfeldig. I en by breddfull av patriotisme og engasjement er våre syv fjell noe av det vi brenner aller mest for. Når Bergens identitet og omdømme befinner seg under lupen og debatten går høyt i lokalpressen, er det godt å ha i hvert fall ett evig, udiskutabelt symbol på byen vår. De syv fjell er symbolet på Bergen, som vi er like kjent for i Norge som i resten av verden. Tre tiår etter at mine foreldre tok med min søster og meg opp Sandviksfjellet, er det nå min tur å dele Byfjellenes gleder med mine barn. Som beboer ved Ulrikens fot er det det største av Byfjellene som nå har blitt stedet hvor vi legger våre søndagsturer. Fløyen er også attraktiv – særlig når det er snø om vinteren og ski og aking innbyr til flotte opplevelser for store og små. Nær enhver bergenser har et eget forhold til Byfjellene og egne minner og opplevelser som har formet livene deres. På samme måte som i det mælandske hjem, så tror jeg lidenskapen til Byfjellene går i arv fra generasjon til generasjon. Det ser vi når vi besøker De syv fjell er det gledelig å se den glede som også de minste barn viser når de går i fjellet. God tur! elt siden 29 Nye tider på Øvre Bleken Av skogmester Jørgen Frønsdal I har det vært stor byggeaktivitet på Øvre Bleken der et nytt garasje-, garderobe- og kontorbygg har kommet opp. Bygget er i litt annen stil og form i forhold til de første bygningene på gården som ble satt opp på slutten av 1700 tallet. Da ble nemlig både våningshus og løen bygget. I 1901 skjenket Bergen kommune Øvre Bleken til Skogselskapet, som siden har vært basen for driften vår. I 1931 ble Sagbruket oppført. Det er det siste store byggeprosjekt på gården, selv om det i senere år også er satt opp toalettbygg og et lite redskapshus. den senere tid Etter at våningshuset ble totalt renovert på 1980-tallet har det vært brukt som kontor, garderober og oppholdsrom. Huset har imidlertid ikke tilfredsstilt dagens krav til garderobefasiliteter. Styrets beslutning om et nytt bygg var derfor helt nødvendig for en fortsatt forsvarlig drift med utgangspunkt fra Øvre Bleken. Når bygget står ferdig i løpet av høsten, blir det å se på som en ny tidsregning for Selskapet. Ikke minst får de ansatte gode og trivelige garderobe- og arbeidsforhold. Maskiner og redskaper kommer under tak, noe som forlenger brukstiden betraktelig. Bygget som har en grunnflate på 200 m2, inneholder garasjer og lager for maskiner og utstyr i 1. etasje. 2. etasje er disponert til garderober, toaletter, møterom og kontorer. Arkitekt for bygget har vært Cubus v/Elin Strandenes, grunn- og betongarbeidet har vært utført av Fana Entreprenørforretning, tømrerarbeidet av byggmester Kjell Håkon Garvik, det elektriske av Sperrevik elektro og VVSarbeidet av LSS rør. I tillegg har det vært gjort en betydelig innsats fra Selskapets ansatte, og ikke minst fra vår imponerende Dugnadsgjeng. I hele bygget er det lagt inn vannbåren varme med ved som energikilde. Med god støtte fra Innovasjon Norge blir dette en spennende energiløsning både økonomisk og forhåpentligvis driftsmessig. Vi har jo nok ved å ta av! Det har vært noen krevende operasjoner i byggeprosessen. Ikke minst med massetransport av stein i forbindelse med planering av tomten. Nordre Skan- 30 Det nye bygget er moderne og rasjonelt oppført. Foto: EI semyrvei er ikke akkurat konstruert for større kjøretøy. Men med smidige og flinke sjåfører ble 1500 lm3 kjørt til Dokken, og brukt til nytt kaianlegg. Det har vært en lang og utfordrene prosess – fra de første skissene ble presentert og fram til at bygget står ferdig i løpet av høsten. Men med gode økonomiske bidrag ikke minst fra Bergen kommune er vi snart i mål. Tverrpolitisk har det vært enighet og stor forståelse for Selskapets behov for bedre fasiliteter. Dette inspirerer og motiverer Selskapet til å ta vare på og utvikle Naturparken til glede for alle bergensere, turister fra inn- og utland og ikke minst for de framtidige generasjoner. Området er byens desidert største idretts- og mosjonsarena. Hva dette betyr i helsemessig velvære er umulig å tallfeste, men det er betydelig. Nå har vi fått en base og arbeidsplass som er moderne og rasjonell. Vi er klar til å gå løs på alle våre viktige arbeidsoppgaver med optimisme og glød. 31 Skredderdalen Foto: ØØ Gammel vandringsvei til fjells går gjennom Skredderdalen, langs deler av Mulelvens – eller kanskje opprinnelig Mylnaelvens – løp. Fra Fjellveien på 100 meter til Nedrediket på 326 meter går stien langs elven. Den er bratt og spennende. Navnet har muligens forbindelse med Schneiderstein, Skreddersteinen, en stor steinblokk som ennå er å se sør for elveløpet. Den er nevnt alt tidlig på 1600-tallet, men man er ikke blitt enig om opprinnelsen. Den gamle folkelige forklaringen, at navnet er avledet av Skred-dalen, synes nå å være forkastet. Bratt er den i alle fall, og dikterord faller i pennen: Nu er jeg staalsatt, jeg følger det bud der byder i Høiden at vandre! Mitt Lavlandsliv har jeg levet du; heropp paa Vidden er Frihed og Gud, derned famler de andre. Jo, det er Henrik Ibsen fra sitt Bergensopphold på 1850-tallet. Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til 32 Velkommen til www. byfjellskogene.no Skogselskapets nettside www.byfjellskogene.no inneholder mye interessant stoff for den glade turgåer. Hjemmesiden består av fem avdelinger som gir god og relevant informasjon om hva som skjer i Skogselskapets forvaltningsområde: Bergen Naturpark I denne avdelingen finnes faglige og historiske artikler relatert til naturparken. En rekke bilder er også lagt ut her. Skogselskapet Kulturminner Her finnes artikler og opplysninger konkret knyttet til Skogselskapets drift. Spesiell er den interessante historien om Øvre Bleken gård. Adresse til Skogselskapet, telefonnummer og e-post ligger også her. Naturparken er full av kulturminner som forteller oss om virksomhet i tidligere tider. Opplysninger om disse ligger her. Tur- og fritidsinformasjon Kart over Byfjellene og web-kamera fra Fløyen og Ulriken ligger her. I tillegg finnes opplysninger over en rekke aktiviteter som skigåing, turorientering, skøytegåing, terrengsykling, fiske og kanopadling. Medlemsorganisasjon Vil du bli medlem i Skogselskapet? Innmeldingsskjema finnes her. I tillegg er her også mye annen relevant informasjon og fotos fra forskjellige aktiviteter. Velkommen til www.byfjellskogene.no 33 Refleksjoner om hogst og planting i Naturparken Av skogmester Jørgen Frønsdal V hvordan skogen i ytre og midtre strøk av Hordaland så ut for 200 år siden.En dekkende beskrivelse sett fra byen kan være i kan knapt forestille oss … Bergens Syv fjelde lå i ualminnelige tider grå og nakne – og den eneste form for vegetasjon var den som geit og smaler gnaget av etter hvert… Det er i lyset av mangel på skog at skogplantesaken vokser fram – hvor målet var at de nakne fjell og heier skulle bekles med veksterlig skog. Bergens Skog og Træplantningsselskap – stiftet 1868 – var således pionerer i skogplantesaken. Selskapet fikk egen skogplanteskole, og tilplanting av de nakne fjellene rundt byen gikk hurtig for seg. Rundt år 1900 ble det satt ut ca 1,5 millioner planter i marken, og resultatene fra disse viste seg raskt. De første plantingene var på Fløyen og Løvstakken, men etter hvert kom Våkendalen og liene opp mot Ulriken inn under Selskapets forvaltning. Her ble det etter hvert satt ut millioner av planter – og de fleste til berikelse for landskapet og til glede for de som deltok. De årlige skogplantedagene var vårens høydepunkt for byens skoler. Med musikk og faner i spissen ble det marsjert fra skolen fram til plantefeltene. Bare avbrutt av en kort matpause ble det av ivrige ungdommer tilplantet store områder. I 2003 ble det av Selskapet trukket opp «Mål og retningslinjer for skogskjøtselen i Naturparken». Her kommer det bl. a. frem: • • Skogbehandlingen skal ha som hovedmål å bevare og utvikle rekreasjonsverdiene. Omløpstiden for trærene i naturparken skal være om lag 25 % høyere enn forstlig anbefalt. • For å ivareta rekreasjonsverdiene med utgangspunkt i dagens tilstand bør det langsiktige hogstkvantumet i naturparken ligge på om lag 1 100 m3/år •Det bør fortrinnsvis benyttes norske treslag ved utplanting , men det tillates en restriktiv bruk av eksotiske treslag • Naturlig foryngelse skal være viktigste foryngelsesmetode, men skogkultur(planting) bør benyttes der foryngelsesforholdene er vanskelig. • Pleietiltak i skogbehandlingen skal ha som hovedformål å utvikle parkens skjønnhet og egenart. 34 Det har nå vært plantet i snart 150 år på Selskapets områder – og mye av skogen begynner å få dimensjoner som gjør at den må høstes. I en årekke har vi høstet små områder og enkelttrær – men nå er tiden kommet for å høste større områder. Det er spesielt granskogen i Isdalen/Våkendalen dette er aktuelt. Omfanget av dette arbeidet er såpass omfattende at vi må hyre inn entreprenører for å gjøre jobben på en rasjonell måte. Planen er at vi årlig skal høste 1500 m3 i området, tilsvarende transport med 60 tømmervogntog. Det er således betydelige volum, som av ulike årsaker er vurdert høyere enn de mål som ble satt i 2003. Blant annet kjennetegnes flere av de hogstmodne granbestandene ved at det er en betydelig andel grove trær som hogstmaskinene ikke makter å håndtere. Trærene må derfor felles og kvistes manuelt. Det gir betydelig merarbeid og kostnad, og understreker behovet for forsering av hogsten i de eldste grankulturene. Etter hogst må arealene kultiveres , enten ved planting eller naturlig foryngelse. På de fleste arealene finner vi foryngelsesforholdene av en slik karakter at vi velger å plante. Unntaket er selvfølgelig langs bekkedrag , stier og andre ferdselsårer. Alternativet med naturlig foryngelse vil lett gi en tett krattskog, som vil føre til en mindre attraktiv rekreasjonsskog. Et annet moment som er sentralt ved vurdering av foryngelsesmetode og valg av treslag – er skogens betydning for karbonlagringen. Skogene i Norge er beregnet til å ta opp CO2 på om lag halvparten av de norske utslippene av klimagasser. Det er en kjent sak at produktive barskogfelter binder mer CO2 enn et skogbestand med furu, bjørk eller eik. Undersøkelser har vist at barskogen binder årlig mellom 1,5 og 3,5 tonn CO2 pr. daa og omløp. Mens den tilsvarende bindingen for furu, bjørk eller eik er på 0,2- 0,5 tonn CO2 pr. daa. Skogene på Selskapets arealer binder faktisk årlig opp CO2 tilsvarende utslippene fra 3500 gjennomsnittsbergensere. Vi har på områdene langs Svartediket mot Krutthuset, som har vært høstet de siste årene plantet furu, gran, lerk, douglas, eik, bøk, kirsebær og svartor. I tillegg forynges flatene naturlig med bjørk. Mellom veien og vannet har vi regulert og kvistet et betydelig område med ung lauvskog. Om noen år vil dette bli et flott velstelt lauvskogfelt. Målet er å lage et mer variert skogbilde enn hva vi i dag finner, der monokulturer av gran har preget landskapet. I framtiden vil det på høstparten bli et flott fargespill som speiler seg i Svartediket. 35 Mot Ulriken Foto: ØØ Jo, det kan så menn hende at diktene til våren er i absolutt flertall i norsk lyrikkverden. Men så er da denne forårsdiktingen også så uendelig variert. Forsøk å peile deg inn på temaet fra Petter Dass, via Welhaven og Wergeland til Øverland og Inger Hagerup. Du vil støte på tallrike perler i denne tidsbolken og videre frem til dagens fakkelbærere, og alle har de personlige buskap til deg, med utgangspunkt i naturgjenfødelsens under. Ved dette bildet fra Storevannet høres lyriske strofer fra André Bjerke: Jeg sitter her litt frossenblå, men varm i sinn og nynner på en stubb av Gud vet hvem: Velsignet være du, o vår, ti alle graver brast i går og livet myldret frem! Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til 36 Erratum – om de store sitkagranene i Hestbergveien, Fjellsiden Bernt-Håvard Øyen Seksjonsleder, forsker Norsk institutt for skog og landskap I tidligere årsberetninger har de store sitkagranene rett på nedsiden av Hestbergveien, Fjellsiden, blitt omtalt. Gjennom skogmesteren og et avisoppslag i BT sommeren 2010 ble vi gjort oppmerksom på at en av de siste målingene etter alle solemerker var beheftet med feil. Skog og landskap, gjennomførte derfor nye «offisielle» målinger i november 2010. Nye måletall er angitt og karbonbinding i disse store trærne er kommentert. Nye målinger gjennomført Ved en inkurie var diameter i brysthøyde på et av stortrærne i Hestbergveien, lengst mot nord, høsten 2006, avlest feilaktig. Senhøstes 2010 tok vi nye mål på begge de store granene samt flere andre store trær i Fjellsiden og på Fløyen. Foruten såkalt pi-band (omkretsmåleband) ble det benyttet en Vertex høydemåler (ultralyd avstandsmåler + vinkelmåleapparat) samt høydelasermåler av type LaserAce. Å fremskaffe korrekte mål på store trær er ikke helt liketil. Diameter i brysthøyde eller omkretsmål skal etter internasjonale konvensjoner opptas horisontalt på stammen og 1,3 m over midlere bakkenivå. Dette kan synes greit, men i bratt terreng vil det gjerne kunne bygges opp strø- og jordmasser på oppsiden av et stort tre. Da vil målepunktet 1,3 m over tid kunne flyttes oppover. For å sikre seg et konsistent målepunkt definerer man gjerne et klavemerke (maling) som bør danne utgangspunkt for de påfølgende målinger. Dette er dessverre ikke gjort på trærne i Hestbergveien, slik at vi her må utøve «forstlig skjønn» for å fiksere et riktig målenivå. Målebandet skal ligge stramt rundt hele stammen, noe som kan være en utfordring dersom det forekommer kvist og løse barkskjell. Høydemåling av store trær er heller ikke uproblematisk. For det første kan det være vanskelig rent optisk å fiksere toppen av store trær med tett krone. For det andre vil store trær kunne være ute av lodd, og man bør derfor ta opp målinger fra flere himmelretninger og deretter beregne gjennomsnitt av samtlige målinger. Terrenget ved granene i Hestbergveien gjør det vanskelig å få tatt høydemålinger på andre måter enn parallelt med høydekotene. 37 Tabell 1. Høyde- og diameterutvikling for to sitkagraner ved Hestbergveien, Fjellsiden, Bergen kommune. År for måling 1937 1979 1987 2000 2006 2010 (nov). Dbh-1 51,0 cm 101,3 cm 109,8 122,5 (feil- 132,3 cm (nord) måling)* Høyde-1 21,0 m 37,5 m 40,3 42,0 44,1 m (nord) (toppbr) 45,0 m Dbh-2 (sør) Ikke angitt 86,6 cm 95,2 cm 109,8 cm 116,6 cm 121,1 cm Høyde-2 (sør) Ikke angitt 36,6 m 38,8 m 42,4 m 45,5 m 46,1 m * interpolerer man mellom årene 2000 og 2010 vil man kunne estimere at dbh i 2006 var på 128,4 cm Tabell 2. Funksjonsberegnet volum stammeved m3 over bark. Beregnet ved bruk av 8 ulike volumfunksjoner spesifikke for sitkagran i Nord-Europa (inkl. tre funksjoner for store bartrær Vest-Norge). Trenr. GjennomsnittMaks Min 1 (nord) 21,524,819,6 2 (sør) 19,121,817,1 Volumfunksjonene har som inngang høyde over stubbe, diameter i brysthøyde og noen funksjoner inkluderer også diameter ved 6 m høyde. For at funksjonen skal angi et riktig volum betinger det at trærne har en avsmalning som følger deres datagrunnlag. De ulike volumfunksjonene spriker derfor en god del relatert til om grunnlaget er fra tettvokste bestand eller hos solitære enkelttrær. Ved hjelp av lasermåler fikk vi estimert ved hvilke høyder diameteren passerer hhv. 1 m og 0,5 m og gjennom å ekstrapolere mellom målepunktene fikk vi et grunnlag for å estimere hvor mye vedmasse som faktisk forefinnes i de to gigantene. Ekstrapolerer man diameteren mellom målepunktene og summerer opp volumet for enkeltseksjonene får man: tre nr 1 (nord): 24,7 m3 tre nr 2 (sør): 21,9 m3 Vi ser at de fleste volumfunksjonene (Tab. 2) angir et volum som ligger noe lavere enn det som er målt. For å fremskaffe mer sikre estimater på volumet må man ta opp regelmessige diametermål på korte seksjoner oppover stammen. Diametertilvekst det siste tiåret har ligget rundt 1 cm per år, dvs. årringbredder på om lag 5 millimeter. Årlig høydetilvekst ligger fortsatt i overkant av 30 cm. Tre nr 1 har en kubikkmasse som er like stor som en sitkagran ved 38 Harald Fagerbakke tar mål av kjempen i 1937. Sitkagranen i 1938 slik den ble fremstilt i tidsskriftet «Skogbruk». Hans E. Mo måler samme tre i 1968. I 1993 var det Axel Ingvaldsens tur. 39 Skogmester Jørgen Frønsdal måler kjempen i 2006. Foto: BHØ Lerkehaugen i Molde og som i 2007 holdt om lag 25 m3. Denne hadde ved måletidspunkt dbh=153, høyden var 32,3 m og treet hadde en imponerende diameter på 95 cm ved 22,3 m høyde. Flere mammuttrær (Seqouoidendron giganteum) på Sør- og Vestlandet har kubikkmasser som raskt nærmere seg samme nivå. Mammuttrærne på Utåker, Fevik, Leikanger hadde alle ved siste måling (2002) volumer på mellom 20 og 24 m3. På nedsiden av Hestebergveien ble det i 1896 plantet en del sitkagran som har utviklet seg til å bli de reneste kjemper. Sitkagranen hører hjemme langs Stillehavskysten fra California til Alaska og den liker næringsrik og fuktig jord. Under gunstige omstendigheter kan sitkagran i hjemlandet blir opptil 70 meter høy med en diameter på 4 til 5 meter. Så store er ikke Hestebergets kjemper, men likevel, Byfjellenes største trær har gigantiske dimensjoner. Harald Fagerbakke målte den største i 1937. Da var høyden 21 meter, diameter i brysthøyde 51 cm, ca. 2 m3. I 1964 var det Hans E. Mo’s tur. Da var treet 30 meter høyt, diameter i brysthøyde 87 cm, ca 4,5 m3. Axel Ingvaldsen målte kjempen våren 1993. Da var treet vokst til 40 meters høyde, diameter i brysthøyde 1,10 meter, ca. 15 m3. I 2006 var kjempen blitt enda større. 40 Jørgen Frønsdal, Arild Tronstad, Øyvind Villanger og Helge Rasmussen måler kjempen i mars 2011. Foto: EI 41 Konklusjonen er at sitkagranene i Hestbergveien fortsatt ligger blant topp 5 av Norges høyeste trær, for tiden bare slått av kjempeedelgraner i Kaupanger i Sogn. Volumene er også imponerende og ligger helt i tetskiktet av gigantiske norske trær. Sammenlignet med trær på vestkysten av Nord-Amerika er det imidlertid fortsatt et godt stykke opp. «General Sherman« (Sequia national park) er beregnet til å holde et volum på 1487 m3. Karbonlagring i store trær Ut fra størrelse, form og struktur kan man også beregne tørrstoff i ulike fraksjoner av trærne. En slik kalkyle er satt opp for tre nr 1 i Hestbergveien (Tab. 3). Tabell 3. Fordeling av tørrstoff i ulike komponenter. Tre nr. 1, Hestbergveien. Sitkagran. Fraksjon Prosentandel Tonn tørrstoff Stammeved 599,63 Levende+døde greiner 14 2,29 Nåler 20,38 Bark 30,51 Stubbe+grovrøtter+finrøtter21 Sum, alle fraksjoner 100 3,46 16, 27 Hos trekomponenter regnes C-innholdet å være på ca. 50% av tørrstoffet. Tre nr. 1 i Hestbergveien har altså bundet opp 8,1 tonn C i løpet av sine leveår tilsvarende 29,83 tonn CO2. Man vet at trærne ble plantet i 1896, og at mest sannsynlig fødselsår da er 1892, dvs. 118 leveår. Til sammenligning er de årlige per capita utslippene i Norge i overkant av 10 tonn CO2. Forenklet kan man derfor si at om hver nordmann plantet en sitkagran hvert tredje år på en lokalitet tilsvarende Fjellsiden og lot trærne få stå like lenge ville det kunne kompensert hele det norske utslippet av CO2. I tillegg ville man fra tømmeret kunne lage langvarige treprodukter og høstet tre- og energiressurser som kunne substituert fossile brennstoff, stål og betong. Norge velger isteden å satse årlig titalls av milliarder på renseteknologi og teknisk lagring som man fortsatt ikke vet om vil virke. Forstå det den som kan! 42 Grå vårdag ved Revurstjernet Foto: EI Jovist har Bergen vær, ingen skal vel tvile på det. Så var det jo også i dette værlige miljø at meteorologene utviklet et værvarslingsmønster som vant verdensomspennende oppmerksomhet. Og vi skal også bringe i erindring at besøkende fra mange kanter av verden har funnet «den bergenske gråværspoesien» «meget interessant», ut fra forskjellige motiv og forutsetninger. Et stykke gråværspoesi rommer dette bildet fra det lille Revurstjernet. Stemningen er nesten trolsk. Fotograf Ingvaldsen har nok en gang skutt et lyrisk motiv gjennom linsen. Lyrikeren Ivar Orgland sa det slik: Einsame fure på neset, stormskadd å sjå, i dine drag har eg lese saknad og trå. Saknad står dirrande skive i kvar ein grein. Eingong har stormande livet gjeve deg mein Eingong gav stormande villa meg frygd og gru… No ber eg saknad i stilla, einsam som du Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til www.bakerbrun.no 43 Tåke i Blåmansveien Foto: ØØ Sånn kan været være på Blåmanen en dag i november. Slike høstlige opplevelser venter deg mange steder, høyt og lavt. Hvem sier at ikke de bergenske byfjell har sine motiv. Som friluftsmennesker vet vi å verdsette naturbildenes hastige vekslende skjønnhet. Året rundt kan vi glede oss over variasjonene. Dag og natt, morgen og kveld har skiftende innhold med lys og mørke, arbeid, tanke og drøm. Naturen, årstidende og menneskets sinn gir form til dette innholdet og tar farge av det. Vi gir nok en gang ordet til Henrik Ibsen: Vinterliv paa vilde Vidder setter staal i veke Tanker intet sagn om Fuglekvidder sygt i gjennem aaren banker… Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til MALERFIRMA EGIL KNUDSEN A/S 44 Gjensyn med grønn barndomsdal Av Dag Sletten I 2008 ble det fortalt om Wenche Inger Marie Wiik og familien hennes på Kobbeltveit. Wenche hadde sine fire første leveår fra 1934 på bruk 4 like ved Tarlebøbroen. Nå bor hun på Ygre ved Voss. Hun var i Bergen i april 2009 og fortalte mer om livet her oppe, og hun fikk seg òg en tur opp i Dalen. årsberetningen for Hennes morfar Johan Ludvik Solem (1877–1938) kom fra Sande i Sunnfjord. (Barna hans skrev seg Solheim). Johan Ludviks kone (Wenches mormor) var Augusta Jørgensen fra Kolstølen i Årstad. Ekteparet bodde først i Trangesmuget ved Verftet i Bergen. I 1904 ble Wenches mor, Mathilde Solheim, født her. Etter at Augusta døde sammen med sitt nyfødte barn Agnes i 1906, flyttet Johan til Kobbeltveit med sine øvrige barn. Disse var Konrad Bernhard, Johanna Augusta og Wilhelm Johan. Sammen med dem kom også Augustas søster Bertha. Hun bodde på Kobbeltveit til hun døde i 1923. Johan Solem leide bruk 4 hos Bergen kommune, som hadde fått hånd om alle gårdene i Våkendalen i 1898 og 1903. Både Johan Ludvik og Wenches far Olav Wiik drev gårdsbruket med de restriksjonene som Bergen kommune satte for dette (Se i boken «Bak Blåmannen» s. 225-230). Wenche ble født på Kobbeltveit i 1934 og bodde her til 1938. Hun hadde fire søsken da familien bodde i Våkendalen. Dette var Olav Martin (f. 1928), Wenche Solheim Wiik ca tre år gammel, fotografert på markeveien like overfor tunet på Kobbeltveits bruk 4. Markene omkring er i dag bevokst av høy granskog. I bakgrunnen sees Brakhaugen i lien oppunder Rundemannen. Wenche fotografert i 2009 på samme stedet som barndomsbildet til venstre. Foto: DS 45 Wenches onkel Wilhelm Solheim var skogvokter i Våkendalen. Her er han fotografert like nord for tunet på bruk 4 ca 1935. På fanget har han sønnen Willy Johan. Ovenfor barnevognen ser vi innmarken til bruk 1 Nordrevoll, og den kvite trekanten bakenfor er Tarlebøstemmen. På nabobesøk ca 1936 på Tarlebøs bruk 3. Fra venstre Willy på armen til Anna (datter av «sjølfolket» på bruket Anders og Suzanne, i forgrunnen Evy Synnøve og Wenche. 46 Sigmund Terje (f. 1930), Evy Synnøve (f. 1931) og Johanne Mathilde (f. 1937). Selv om hun var nokså liten da, husker Wenche svært mye fra tiden på Kobbeltveit. Tunet på bruk 4 besto av en flor og et våningshus. Boligen var liten, men i første etasje bodde likevel en familie i tillegg til Wenches. Dette var hennes onkel Wilhelm Johan Solheim og hans kone Solvei Kroff Johansen. De hadde en sønn som het Willy Johan. Denne familien flyttet seinere til Solheimslien. På loftet hadde Wenches morfar et værelse og et lite kammers. Sønnen hans, Konrad, var matros, og når han var i land, bodde også han her. De tre familiene hadde felles kjøkken. Vann fikk de fra to brønner nedenfor huset. Like ved huset lå Skittenvannsbrønnen. Drikkevannsbrønnen lå lenger nede mot hovedveien. På gårdene i Våkendalen var det flere familier som var leietakere hos Bergen kommune etter at de fleste bøndene som hadde eid de eksproprierte brukene, var flyttet. De nye bøndene hadde nær kontakt med hverandre, og det var Wenche Wiik kom i april 2009 tilbake til det som var tunet på bruk 4 av Kobbeltveit. Bolighuset lå like utenfor høyre bildekant. Foto: DS 47 Wenche husker godt hvordan floren var innredet. Nede til venstre hadde familien vedlager og matkjeller. Det store rommet var fjøs og møkkjeller. Foto: DS mange barn på brukene. Men i 1938 ble det slutt på gårdsdriften for Wenches far, og familien hennes flyttet da til Ekrengaten i Sandviken. I Skogselskapets beretning for året 2008 står litt om andre familier som var leietakere på nabobrukene. Da Wenche Wiik var i Bergen våren 2009, hadde hun med seg fotografier fra barndomstiden i Våkendalen. En fin aprildag kjørte hun og jeg en tur opp til Kobbeltveit. Det var da lenge siden Wenche hadde vært her. Å se restene etter tunet og gjenoppleve noe av barndommen sin, opplevde hun som sterkt og spennende. Planteskogen gjorde det litt vanskelig å kjenne seg igjen. Hun syntes dessuten at alt virket så smått, og at bakkene så brattere ut i dag enn da hun var barn. De fine grunnmurene etter floren gav mange minner om fjøsstellet, og hun husker godt hva de ulike rommene i kjelleren ble brukt til. Bortsett fra uthuset på bruk 3, er disse murene det som er best bevart av bygninger på Kobbeltveit. De raser mer og mer ut og bør sikres. 48 Tåke over den gamle by Foto: ØØ At vi har vær her på Vestlandet, vil ingen bestride. Som friluftsmennesker vet vi også å verdsette naturbildenes hastig vekslende skjønnhet. Vi som har adgang til Bergens rike naturområder vil året rundt kunne glede oss over variasjonene. Dette vinterlige motivet, med Løvstakksidens bebyggelse i bakgrunnen, gir oss inspirasjon til å gå til bokhyllens lyrikkavdeling. I Tarjei Vesaas sitt mangfoldige forfatterskap finnes nesten alltid et svar: Frå første stund er det vårt. Før nokon har fortalt det, at det er snø og granskog har det plass i oss – og sidan er det der heile heile tida. Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til 49 Varierte Åsane-fjell Av Knut Langeland, journalist BT D et ligg i namnet. Åsane. Bølgjande landskap. Haug heller enn tind, ås heller enn nut, milde ryggar heller enn svimlande stup og kvasse juv. Men Åsane-fjella er meir varierte enn dei kan sjå ut på avstand. Veten ligg no der med sin runde topp, og lever pynteleg opp til det generelle inntrykket. Det høgaste fjellet i Åsane med sine 486 meter over havet. Men turen opp kan sanneleg vera bratt og slitsam nok. Tek du vegen opp frå Den trondhjemske postvei gjennom Rimmaskaret, vil du snart nok få sviande lår å stri med. Frå aust stig det rolegare mot varden og toppunktet, og slik vil ruta du vel vera med på å bestemma kor lang eller tung eller krevjande turen blir. Mitt favorittfjell i dette området ligg på sørsida av Rimmaskaret. Høgstefjellet stirer liksom Veten trassig i kvitauget, utan å nå heilt opp når det gjeld høgd over havet. 464 meter strekkjer Høgstefjellet seg til, men det det manglar i meter, tek det att i makt. Høgstefjellet er det mektigaste fjellet i Åsane. Bratt og svart og firskore og langt meir trugande enn storebroren i nord. Frå vest og sør er Høgstefjellet så godt som utilgjengeleg om du er heilt alminneleg fotturist. Særleg stupet mot vest er imponerande. Frå nedsida ved Baugtveitstemma, men særleg for den som vågar seg fram på kanten og tek sjansen på å stira ned i avgrunnen. På fjellhyllene her har talrike ørnepar hekka opp gjennom generasjonane, i tryggleik om at dei knappast får besøk. Høgstefjellet ber sitt namn med rak rygg og bratt nakke. Som om det synest det hadde fortent å vera høgst. Frå bøane på Baugtveit reiser det seg majestetisk i nordaust og sperrar symbolsk nok for utsikta nordover mot Veten. Langs vestsida av Baugtveitstemma går ein av stigane som tek deg til toppen, ein annan kjem skrått i sørvestleg retning opp frå Rimmaskaret. Også frå BIR sitt anlegg på Salhusvegen går det ei rute opp. På ryggen frå Angeltveit like ved Åsane gamle kyrkje går det også stig. Høgstefjellet er det mest alpine fjellet i Åsane. Skarpt i kanten på tre av fire sider, men etter måten mjukt og avrunda mot nord. Her har eg på gode snøvintrar hatt flotte renn nedover på ski. Fjella i Åsane er tilgjengelege frå alle kantar. Brattast i vest, men nokre av stigningane slepp du unna om du køyrer Falkangervegen til endes. På toppen, før du kjem inn på grusvegen fram mot Sætregården, er det tilrettelagt parkeringsplass. Det same er det på Baugtveit og Mellingen. Vest for Høgstefjellet ligg Tellevikafjellet (391 moh.), mjukt og avrunda og i 50 samsvar med bydelens namn. Tilliks med Høgstefjellet og Veten er Tellevikafjellet eit naturleg turmål, eller det kan vera berre ein stopp på vegen. Utsikta er vid og staseleg. Like til plattformane i Nordsjøen kan du sjå på klåre dagar. I sørvest ligg Nordgardsfjellet med utsyn over Herdlefjorden i vest og Toppe og Slettestølen i sør. Her har bjørk og furu for lenge sidan gjort krav på meir og meir av arealet i dei lågareliggjande områda. Langs kanten i vest og sør er det enno bart og avblåst. Denne delen av Åsane-fjella byd også på kulturminne i form av fine stemmer. Litle- og Store Jørgenstemma og Milastemma vart bygd i første halvdel av det førre hundreåret. Dei forsynte fabrikkane og boligane i Salhus med vatn den gongen tekstilindustrien i bygda var på sitt livlegaste. No har industrien stilna, og stemmene har utspelt si rolle som ein del av den lokale infrastrukturen. Men fjellet tener framleis som kjelde. Kjelde til naturopplevingar, sjelebot, trim, trening og tidsfordriv. Her møter vi storfugl og småkryp, hjort og hare, naboar og slekt. Og her har vi sjansen til å finna vår eigen sjelefred. «Det var en gang». Flyfoto frå hausten 1969 som viser korleis det såg ut på Ulset før den store utbygginga tok til. Høgstefjellet og Veten i bakgrunnen. 51 Fløisvingene Foto: ØØ Byfjellene er en enestående ressurs for bergenserne. Det er et rekreasjonsområde av svære dimensjoner innenfor rekkevidde for de fleste. Det er noe for en hver smak, så å si, for barn og voksne, for spreke og for dem som har mindre aksjonsradius på grunn av alder, sykdom eller skader. De som gikk i spissen for arbeidet med å skape naturparken, hadde nettopp i tankene å åpne opp arealene, gjøre dem mer tiltrekkende. Og tradisjonen har vært holdt i hevd. Disse tankene gjør en seg når en høstdag vandrer oppover den skogkledde veien opp Fløisvingene på nysnø. I seks generasjoner, siden 1889, har bergenserne vandret her. Var jeg et tre, – jeg kunde stå ved en vei: Hadde jeg stille gleder. trette menneskebarn skulde trygge De ville komme til mig fra fjerne steder, søke min skygge; Bare jeg lot det skje. alt vilde komme til mig. Fuglene bodde hos mig og bygget reder, Dette sa vårt bysbarn Arnulf Øverland. Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til KPMG as 52 Planer om Granbakken i «en ulvetid» Av Jo Gjerstad Skihopperne i Bergensområdet hadde alltid savnet en 50-meters bakke i Byfjellene. Soriabakken på Ulriken, anlagt i 1920-årene var mislykket, og Bergensbakken i Hyttelien ble heller ikke brukbar. Dette mente hoppinteresserte bergensere man måtte gjøre noe med. Initiativ har aldri vært mangelvare i den gamle hansastad. En interessant brevveksling er nå kommet for dagen. Fred B. Falkenberg, innsatt i Bergens Kretsfengsel for illegal virksomhet, korresponderte i 1941 med Reidar Strøm om å anlegge en ny hoppbakke ved Skomakerdiket. 20. mars 1941 sendte Falkenberg følgende brev til Strøm: B.K. 20-3-41. Bergens Kretsfengsel Herr ingeniør Reidar Strøm. Granbakken D at De har været sammen med Per Kolderup i Granbakken. P. K. er absolut førstemann her i byen når det gjelder hoppbakker. Jeg vilde jo hatt ham med på befaringen av samtlige bakker. Men dels skulde han til hytten sin og dels kom der andre ting i veien. Jeg tror sikkert dere i fellesskap har funnet den beste og billigste løsning for forbedringer av bakken. Dog vil jeg gjerne nevne litt fra den befaring som Solberg Johannessen, Lorentz Olsen, Joh. Blytt og undertegnede foretok i november da der var bar bakke. Vi var enige om å flytte hoppet lenger opp og gjøre det høiere. Desuten kom vi til at hoppet vilde ligge bedre til for unnarennet hvis det ble flyttet noen meter mot nord. Men da måtte den granen som har gitt bakken dens navn flyttes. «Det får ikke hjelpe», sa Blytt, «der er flere smågraner oppe i bakken.» Treet er pent og gir bakken karakter. Men resonnementet er utvilsomt riktig; står det i veien for utviklingen, så vekk med det. Stokken kan brukes i Tårnbakken. – Ovenfra hoppet er der en kul som må vekk hvis der skal taes fart fra toppen. Her er fjell så der må en del salver til. Men dette gir antagelig nok masser til oppfylling for hoppet og utfylling av grupen. De utgravde masser i unnarennet må lempes ut til begge sider. – Omkostningene anslåes til kr 800 à kr 1.000,–. et glær mig se 53 Fotos via ØØ Utsyn over Skomakerdiket 1950. Granbakken i venstre billedkant. Granbakken slik den så ut i 1976. Kåre Håland og sønnen Morten i full vigør med reparasjonsarbeider på ovarennet. 54 Fire dager senere fulgte neste brev: B.K. 24-3-41. Bergens Kretsfengsel Herr ingeniør Reidar Strøm. Granbakken I om denne bakke foreslog jeg at kulen i overrendet burde sprenges bort og massene brukes til hoppet og planering ovenfor og nedenfor kulen. Jeg er ikke sikker på at dette er den bedste løsning og heller ikke den billigste. Hvis vi kan få tømmer gratis så bør kanske svanken over og under kulen bygges opp av tre. Den største høide blir vel ikke mere enn 1 à 2 m. Da kan alle skråstrenere sløifes. Med 3 m. bredde på tverråkene og 3 m. avstand mellem disse skulde det ikke gå så meget eller grovt trevirke med. Alt av rundstokk. Likeså tverrliggere og langstokksvillene av hvad som finnes; rundstokk, eller grove grener av krypfuruen som skogselskapet tynner ut. På de laveste høider kunde der fylles i stein og lyng. Snakk med de skriftkloge om dette og hils samtlige. min siste skrivelse Hilsen Fred. B. Falkenberg. Dagen etter hadde Falkenberg fått svar. Noe som resulterte i dette brevet: B.K. 25-3-41. Granbakken D et er kjekt å høre at De er helt enig i det arbeidet som er utført med denne bakke i samarbeid med Per Kolderup. Han var, veldig interessant og forklarte tydelig hvordan han mente den burde være. Jeg nevnte for S-J, en gang jeg traff ham, P. K.’s forslag om arbeidstilsyn med bakkene og S-J mente at det var en god ide. På det grunnlag kommer jeg da å snakke med P. K. og få hans «bekreftelse» på forslaget, og derefter med S-J eller L. O. eller med begge to, som De nevner i Deres brev. Jeg tror det er meget godt håp om å kunne få et egnende beløp til denne bakken også, men hvis det ikke blir tilfelle får man vel jenke på omkostningene slik at man får utført mest mulig i begge bakker, henimot det som var tilsiktet. Eller, kanske det er riktigst å gjøre en bakke helt ferdig. Det arbeide som De nevner må gjøres med bakken faller sammen med det som P. K. og jeg blev enige om. Da mente vi, hvis mynten ikke strakk til, at det ikke bør gjøres noget med overrennet bortsett fra å bygge nytt hopp. Men vi så bakken med sne på og det forandret saken. Deres bekymringer m. h. t. grantreet som har gitt bakken navn, er det ingen som har tatt hensyn til. Treet er ikke lenger. Det er brutalt hugget ned av vold- 55 Granbakken anno 2010. Foto: KL somme hender. Utviklingen har fått sitt offer, og skispor krysser roten nu. Sie trancit o.s.v. Den skisse De sendte er forbausende god, den stemte i hvert fall helt med den oppfatning jeg har av bakken. Jeg trodde med det samme jeg så den at De hadde min tegning men det har De jo ikke. Jer sender Dem min tegning så kan De komme med Deres bemerkinger hvis De ikke er enig. 30. mars er datoen på siste brev i korrespondansen: B.K. 30-3-41. Granbakken J Dem i at også denne bakke bør bygges best mulig. For ellers vil det bli kritikk efterpå. Av A vil vi få kr 3.000,–. eg er enig med *** Falkenberg og Strøms arbeid bar frukter. Granbakken ble bygget i 1947/48 og fikk flomlys i 1950. I den kunne man hoppe opp mot 40-meters grensen. Trestillaset til bakken ble revet i 1991. Skogselskapet har i den senere tid tilrettelagt den gamle hoppbakkens unnarenn til akebakke. 56 På gamle stier Foto: ØØ Vi er i gammelt jordbruksmiljø i Våkendalen der veien fører mellom tufter etter bygningene på de nedlagte gårdsbrukene under Hardbakka og Tarlebø, navn som har rot tilbake i middelalderen. Det var hensynet til byens drikkevannsforsyning fra Svartediket og Isdalsvannet som for 100 år siden førte til gradvis avvikling av all gårdsdrift omkring disse vannene. Så kom skogplantningen… Resultatet ser vi i dag. Bildet får noen linjer av den finske dikteren Zackarias Topelius til å falle i pennen: Kom, du min vän i skogen, Livet forgår som kvällans fläkt, Kom, ved min sida sjung! Evig er vårens andedräkt. Skogen är evig trogen, Kom du min vän i skogen Våren är evig ung… Vid min sida sjung! Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til 57 Fjellhytten Torodd på innvielsesdagen 24. oktober 1909 Ukjent fotograf Sportsklubben Ørnulf ble stiftet på Skutevikstorget 21. oktober 1900. Etter noen år søkte klubben medlemskap i Norges Idrettsforbund. Da viste det seg at det allerede fantes en idrettsforening i Norge med samme navn. Skuteviksklubben skiftet da navn til Torodd. I 1902 tok noen av klubbens medlemmer initiativ til å få reist en fjellhytte på Ravnehaugen på Sandviksfjellet. Beliggenheten der var ideell, utsikten fantastisk Som sagt, så gjort. Skuteviksguttene kastet seg over arbeidet. Store karavaner trasket år etter år opp Skredderdalen med bord og planker, sand og sement. Under arbeidet ble det også arrangert fjelløp fra Skutevikstorget til hytten. De sprekeste tok dette som en utfordring. Vel fremme var det skytekonkurranser med salongrifle, kast med spyd og diskos, kulestøt og samling rundt kaffekjelen. I 1909 var hytten ferdig. Legg merke til deltakerne; tre damer, resten menn. Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til 58 Breidablikk Foto: ØØ Du kan ikke unngå å se Breidablikk. Er du på vei opp Rundemansveien ser du den som en hvit og fin engel på toppen av Ravnehaugen. Hytten har en lang historie bak seg. Opprinnelig hadde den en forgjenger, oppført i 1905. Den ble snart for liten, og i 1920 startet arbeidet med å oppføre dagens hytte. Seks år tok arbeidet, i 1926 sto hytten ferdig. Da var den omgitt av mange andre hytter. I dag er den siste mann på skansen. Det er trivelig og pent rundt den hvitkalkede hytten der den ligger lett synlig, ofte med flagget vaiende på stangen utenfor. Jo visst. Da kan det være tid for, reflekterende, å slå seg ned på utsiktsknausen og stirre vestover mot havet, slik hun gjorde, lyrikeren fra Lindås. I beretningsåret var det 100 år siden Aslaug Låstad Lygre ble født. Kvila vil eg på berget på stupet i solnedgangen. Kvila før eg går lenger. Fuglane søkjer mot landet - fuglar på breie venger… Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til A.S J. LUDWIG MOWINCKELS REDERI 59 Kuriositeter fra årsberetningsbladene Av Gunnar Opheim I beretningsbladet for 2009 tok vi for oss kuriositeter fra beretningsbladene fra trettiårene. I år tar vi for oss førti- og femtiårenes beretningsblader. Da 6 av 20 blader ikke forefinnes slås de to dekadene sammen. Det har vært en liten økning i sidetall siden trettiårene. Nå varierer sidetallet mellom 16 og 20 og det øker på med sort/hvitt-bilder. De store hendelsene i denne perioden var bruken av skogen som brenselsressurs for befolkningen i krigstiden med stor mannskapsinnsats og orkanen fra nordvest som kastet overende store flater med fin skog. Selskapets første motorsag kjøpes inn og får stor oppmerksomhet i regnskapet. 1940 Halfdan Grieg (døde i 1940) – formann fra 1928. Styret besluttet at veien til Nedrediket skal bære hans navn. Grovarbeidet er kommet fram til Nedrediket. Vedhogst til kriseforsyning. Opp til 148 mann arbeidet med hogst. Veden ble gitt vederlagsfritt til kommunen. Beskatningen av skogen ble hardere enn forstmessig ønskelig. 1941 2 siders artikkel om 4-skillingsklubben fra 1860-årene. 1942 Fløibanen bevilger penger til uthugging av skiløyper. 1943 75-årsjubileum. Noen nøkterne tall belyser de resultater som er oppnådd gjennom 75 år. Fullstendig oversikt over anlagte veier finnes i denne beretningen. 2.371.975 trær er plantet siden starten (Det er ført statistikk over utplantede trær gjennom 75 år og denne føringen fortsetter). På grunn av de ekstraordinære forhold ble 75-årsdagen forbigått i stillhet. 1946 Benker er reparert og det er oppsatt en del nye. Halfdan Griegs vei er nesten fullført ovenfor (østenfor) Nedrediket. 1947 Benker er reparert og malt. Ny Fløistang ble oppsatt den 17. mai. «Tyskerne fjernet den gamle Fløistangen og ødela den så at man i 1945 ikke fant noe igjen av den». Selskapet ble også i år tildelt ekstraordinært 30 – 40 mann eller 3.800 dagsverk til forskjellige arbeider. 1948 En del benker er reparert og malt. 1. oktober ble Hans E. Mo ansatt som skogassistent. Lien 80Y på 39,3 mål ble ervervet ved makeskifte. «Styret fant å burde gå til anskaffelse av en motorsag». Pris 1.314 kroner. 1949 Storstormen i oktober 1948 og orkanen i januar 1949 forårsaket store ødeleggelser på skogen. Dette vil prege arbeidet til selskapet i mange år fremover. (Se 1955). 60 1950 Den 19. september ble det holdt fest på Fløirestaurantene for 4 medarbeidere som fikk Det Kongelige Selskap for Norges Vels medalje for mer enn 30 års tjeneste. Festen kostet kr 966,07. «Innkassering av medlemskontingent har fra gammel tid foregått ved bud. Da selskapet mistet sin inkassator, har det vært vanskelig å gjennomføre i det forløpne år, og man har derfor utestående en del kontingent.» Innkommet årskontingent i 1950 er kr 2.105 fra 996 medlemmer. (Snitt ca 2,- kr). 1951 «Ved bidrag fra Det Nyttige Selskap er vi begynt istandsettelse av gamle og anskaffelse og oppsetting av nye benker». Ny demning framfor den gamle i Svartediket tas i bruk. Det har vært foretatt flatehogst i flere år under det nye vannspeilet. 1953 «Benker er reparert og malt og en del nye er oppsatt ve hjelp av bidrag fra Det Nyttige Selskap». Hans E. Mo er ansatt som skogmester fra 1. januar 1954. Årsberetningen de siste ti-årene har alltid inneholdt medlemsliste. Denne ble trykket siste gang i 1952. Arbeiderne skal delvis ha gratis arbeidsklær som Selskapet må betale. Tellingen av utplantede trær er kommet opp i 2.866.517 trær. Motorsagen har siden den ble innkjøpt hatt en egen post i regnskapet med en årsutgift på kr 141,18 siste år. 1954 Årsberetningen begynner å inneholde annonser. Skogbruksvinsj anskaffet – kr 7.300,-. «Den får frem tømmeret atskillig billigere enn å bruke hest og mannskap». Arbeidsstyrken er redusert fra 12 til 8 mann på et år. 1955 Først nå i 1955 avsluttes hogsten av rotvelter og stormsvake felter etter orkanen i 1949. Traktor med tilhenger ble innkjøpt. Fjellveien A i meget dårlig forfatning. Renoveres for kr 30.000 når Fagerbakke flytter ut og Mo inn. 15,5 mål av Selskapets eiendom gnr 5 bnr 4 Viken solgt til kommunen for kr 10,pr m2. Dessverre mangler de 4 siste årsberetningene på 1950-tallet. Dag sletten, Jo Gjerstad (RED) Bak Blåmannen Våkendalen – et samfunn som forsvant Støtt Skogselskapets arbeid ved å kjøpe boken Til salgs på Sagen, i Bergen Turlag og i bokhandelen . 399,– Pris kr 61 1 78 24 8 ØMERKE ILJ T M Bergens Tidende – miljøvennlig trykkeritjeneste Bergens Tidendes trykkeri i Drotningsvik er Svanemerket fra januar 2010. Svanemerket betyr at vårt trykkeri har en produksjon som møter kravene til en miljøvennlig produksjon i alle ledd. Vårt trykkeri innfrir miljøkravene som er satt for produksjonen i hele trykkeprosessen, bruken av kjemikalier, utslipp fra trykkeriet, sortering og håndtering av avfall. Dette betyr at våre kunder kan merke sine trykksaker fra vårt trykkeri med Svanen - en garanti for at trykkeriet er miljøvennlig. 62 Tr y k ke r i Vinter. Foto: ØØ Vi støtter Selskapets arbeid Maskinentreprenør Telefon 950 46 043 63 Fra Ulrikseggen Foto: JB Kan du se Havet derfra hvor du sidder, – Striben derude bag Solflimrets Slør? Daaden og Drømmernes blaanede Vidder, bølgende Tæppe for Kjøbmandens dør. Havet, hvortil hver en smaagut maa stunde, Havet, med Saltet til Aand og til Munde; Havet, som Byen gav Lune og Latter Kjælende kaldte sin kjæreste Datter. Henrik Jansen var Bergens ubestridte «bypoet» gjennom et kvart århundre til sin død i 1923, bare 46 år gammel. Mest kjent er hans «Udsigt fra Fløien», som fremdeles lever i alle sangglade bergenseres sinn. Men han skrev også en lang rekke andre hyllingskvad til fødebyen, et uttall stemningsdikt i tidens stil, og var en utrettelig leilighetsdikter. Etter en kort sjømannskarriere var havet, og dets mystikk, et av hans yndlingstema. Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til WESTFAL-LARSEN MANAGEMENT AS
© Copyright 2024