Karakterisering - Vannområdet Hurdalsvassdraget og Vorma
Karakterisering av Vannområdet Hurdalvassdraget/Vorma Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma Sekretariatet, c/o Nannestad kommune, Teiealleen 31, 2030 Nannestad Tlf. 66105067/66105000. Mob. 47480207 www.huvo.no E-post: Helge.Bjorn.Pedersen@nannestad.kommune.no Tittel: Karakterisering av Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma Notat nr. 1/2012 Versjon nr. 3 Utgiver Antall sider: Dato: Vannområdeutvalget i Hurdalsvassdraget/Vorma 61 13.03.2012 Forfattere: Distribusjon: Helge B. Pedersen (prosjektleder), Eidsvoll kommune; Tor Fodstad, Fri. Rune Helberg og Dag E. Opsahl, Nes kommune; Leiv O. Knutson, Sverre Rimstad og Gudbrand Sandnes, Hurdal kommune; Odd Sverre Buraas, Stig Nordli, Ola Bihaug og Frode Wang, Ullensaker kommune; Marie Strand, Lene Ottersen og Hans Petter Langbakk, Nannestad kommune;, Nina Lynnebakken, Stein Egil Granli, Solveig Fagerli og Liv Dervo, Østre Toten kommune; Kirsten Andersen, Eirik Flønæs og Morten Løkken, Gran kommune; Trude Øverli, Fylkesmannen i Oslo og Akershus; Simon Haraldsen, Leif Nilsen og Heidi Engelhardt-Bergsjø, Akershus fylkeskommune; Heidi Birkeland. Sammendrag: Våren 2011 ble det gjennomført en fullkarakterisering av alle vassdragene i Vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma. Arbeidet ble ledet av fylkesmennene, og gjennomført i samarbeid med kommunene. Arbeidet bygget videre på en tidligere grovkarakterisering, og ble supplert med foreliggende informasjon på dette tidspunktet og ekspertskjønn. Karakteriseringsnotatet er brukt som et prosessnotat, for å sikre bred og god involvering underveis. Det er lagt betydelig vekt på mest mulig omforent problemforståelse, før tiltaksanalysearbeidet sattes i gang. Den første fullkarakteriseringen ble sammenfattet i versjon 1 av notatet, etter hel- og halvdagsmøter i kommunene. Det arbeidet resulterte i at vannområdet ble delt inn i 53 vannforekomster (VF). Etter at Veileder 01:2011a ”Karakterisering og analyse. Metodikk for karakterisering og risikovurdering av vannforekomster etter vannforskriftens § 15” ble tilgjengelig sommeren 2012, ble det foretatt en ny vurdering i lys av den. Videre ble dette suplert med innsamlingen av foreliggende overvåkingsdata, og ytterligere funn av rapporter og undersøkelser fra området. Dette ble sammenstilt i et karakteriseringsnotat versjon 2. Det ble da justert slik at vannområdet ble delt inn i 47 VF, hvorav 15 er innsjøvannforekomster og 32 er elvevannforekomster. (I tillegg er det 8 grunnvannsforekomster.) På bakgrunn av den kunnskap som forelå og det skjønn som ble benyttet, var vurderingen nå at 16 vannforekomster har ingen risiko for ikke å nå miljømålet i år 2021, 3 mulig risiko og hele 28 har risiko. Karakteriseringsnotatet ble deretter presentert for referansegruppa, for å kvalitetssikre opplysningene. Innspill fra referansgruppa er tatt inn her, og dette notatet utgjør da versjon 3. Med dette notatet ferdigstilles karakteriseringsarbeidet fra Vannområdeutvalget Hurdalsvassdraget/Vorma. Notatet er å betrakte som vannområdeutvalgets innspill til fullkarakteriseringens avslutning, og dermed også den informasjon som skal legges inn i Vann-nett av fylkesmennene. Fortsatt gjenstår en endelig avklaring på hva som er hensiktsmessig VF-inndeling av grytehullsjøer, men det skal gjøres av fylkesmannen. Notatet skal også danne grunnlaget for å vurdere videre behov for problemkartlegging og senere utarbeide tiltaksanalyse, tiltaksprogram og overvåkingsprogram. Fortsatt vil nyere kunnskaper kunne medføre endringer i karakteriseringen, men den videre justering og oppdatering vil bli foretatt direkte av fylkesmennene, og legges ut i vann-nett etter løpende behov og mulighet. I notatet ligger også den foreløpige oversikten over beskyttede områder. Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma er en del av Vannregion Glomma, med vannregionmyndigheten lagt til Østfold fylkeskommune. Emneord: Ferskvann, vannforskriften, EUs vanndirektiv, fisk, vannkvalitet, miljøstatus, karakterisering. 1 2 Innhold Innledning ................................................................................................................................................ 4 Karakterisering......................................................................................................................................... 4 Vannforekomst ........................................................................................................................................ 5 Karakteriseringsmøtene .......................................................................................................................... 5 Samlet oversikt over vannforekomstene ................................................................................................. 6 Samlet risikovurdering for alle vannforekomstene .................................................................................. 9 VF: Hersjøen i Ullensaker...................................................................................................................... 10 VF: Risa med tilløpsbekker.................................................................................................................... 11 VF: Elstad bekkefelt............................................................................................................................... 13 VF: Hæravassdraget ............................................................................................................................. 15 VF: Tilløpsbekker til Hurdalsjøen vest ................................................................................................... 17 VF: Hegga bekkefelt .............................................................................................................................. 18 VF: Hegga.............................................................................................................................................. 19 VF: Bekkefelt til Øyangen ...................................................................................................................... 20 VF: Langen ............................................................................................................................................ 21 VF: Huldertjernet ................................................................................................................................... 22 VF: Øyangen.......................................................................................................................................... 23 VF: Skrukkelisjøen................................................................................................................................. 24 VF: Fjellsjøen......................................................................................................................................... 25 VF: Store Svartungen ............................................................................................................................ 26 VF: Svartungselva ................................................................................................................................. 27 VF: Gjødingelva ..................................................................................................................................... 28 VF: Tilløpsbekker Gjødingelva .............................................................................................................. 29 VF: Skrukkelivassdraget........................................................................................................................ 30 VF: Høverelva - Hurdalselva ................................................................................................................. 31 VF: Høversjøen bekkefelt ...................................................................................................................... 33 VF: Høverelva bekkefelt ........................................................................................................................ 34 VF: Brennsæterelva............................................................................................................................... 35 VF: Høversjøen...................................................................................................................................... 36 VF: Garsjøen ......................................................................................................................................... 37 VF: Brennsætersjøen ............................................................................................................................ 38 VF: Hersjøen, Østre Toten .................................................................................................................... 39 VF: Bekkefelt til Hersjøen ...................................................................................................................... 40 VF: Mørka .............................................................................................................................................. 41 VF: Steinsjøvassdraget, øvre del .......................................................................................................... 42 VF: Steinsjøvassdraget, nedre del ........................................................................................................ 43 VF: Røtjern ............................................................................................................................................ 44 VF: Tisjøen ............................................................................................................................................ 45 VF: Tilløpsbekker Tisjøen...................................................................................................................... 46 VF: Tilløpsbekker til Hurdalssjøen øst................................................................................................... 47 VF: Hurdalssjøen ................................................................................................................................... 48 VF: Stensbyelva .................................................................................................................................... 50 VF: Sidebekker til Stensbyelva.............................................................................................................. 51 VF: Nord-Fløyta/Holtåa.......................................................................................................................... 52 VF: Holsjøvassdraget med tilløpsbekker............................................................................................... 53 VF: Søndre Holsjøen ............................................................................................................................. 54 VF: Tilløpsbekker Vorma nord for Sundet ............................................................................................. 55 VF: Sentrumsbekkene Eidsvoll.............................................................................................................. 56 VF: Nettsjøen med tilløpsbekker ........................................................................................................... 57 VF: Nessa med tilløpsbekker................................................................................................................. 58 VF: Andelva med tilløpsbekker.............................................................................................................. 59 VF: Tilløpsbekker til Vorma sør for Sundet ........................................................................................... 60 VF: Vorma.............................................................................................................................................. 61 Relevante dokumenter .......................................................................................................................... 62 Register over beskyttede områder ........................................................................................................ 63 3 Innledning Dette notatet er en oppsummering av ”helsesjekken” (karakteriseringen) for vassdragene i Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma. Arbeidet med karakteriseringen er et ledd i oppfølging av Vannforskriften, og beskrives i § 15. Resultatene fra karakteriseringen er tilgjengliggjort for allmennheten på internett; http://vannnett.nve.no/portal. Både for å jobbe mest mulig rasjonelt, for å få gode miljømål og for å få mest mulig treffsikre tiltak, er det viktig med så korrekt informasjon som mulig om miljøtilstanden. Vannområdeutvalget bestemte derfor at i tillegg til nettpubliseringen, skal det lages et notat som gir økt tilgang til statusinformasjonen om miljøtilstanden i vassdragene. Dette gjøres ikke minst for økt involvering fra ulike bruker- og interessegrupper. Videre at dette skulle være et ”levende dokument”, i den forstand at det skulle oppdateres etter hvert som ny kunnskap kom til. Versjon 1 oppsummerer status for fullkarakteriseringen etter at fylkesmennene og kommunene var ferdige med sin første runde våren og forsommeren 2011. Versjon 2 er en revidert utgave etter at veileder ”01:2011a. Karakterisering og analyse. Metodikk for karakterisering og risikovurdering av vannforekomster etter vannforskriftens §15” ble lansert sommeren 2011. Versjon 2 er gjennomgått av prosjektgruppa, faggruppe økologi, faggruppe landbruk og faggruppe kommunalteknikk. Versjon 2 ble presentert for referansegruppa i Vannområdet, for å få innspill spesielt til aktuelle påvirkningsfaktorer, og involvering i det som framkommer som utfordringer for å nå miljømålene. Versjon 3 er denne utgaven av notatet, der også innspill fra referansegruppa er tatt inn, og utgjør sluttføringen av karakteriseringsarbeidet. Notatet er i hovedsak utarbeidet av den administrative prosjektgruppa, og godkjent av styringsgruppa som avslutning på hovedfasen av karakteriseringsarbeidet. Når det i ettertiden fremkommer ny kunnskap om miljøtilstanden, vil dette bli løpende håndert av vannområdeutvalget, og data vil bli oppdatert i http://vannnett.nve.no/statistikk/ av fylkesmennene. Notatet inkluderer også oversikten over beskyttede områder, slik den forelå per 01.03.12. Hele Vannområdet ligger for øvrig innenfor områder som er utpekt som sårbare iht. Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav og iht. Forskrift om begrensing av forurensing (rensing av avløpsvatn). Karakterisering Karakteriseringsprosessen består av; 1. avgrensning i håndterbare vannforekomster (elv, innsjø, kyst- og grunnvann) 2. typifisering av vannforekomster med ensartet naturtilstand (overflatevann), 3. identifisering av belastninger (eksisterende og forventede), 4. forenklet vurdering av miljøvirkninger og risiko. Karakterisering er innsamling og registrering av eksisterende data for å kunne foreta en identifisering og gradere påvirkninger og miljøtilstand i en vannforekomst. Hovedformålet med karakteriseringen har vært å identifisere de vannforekomstene som er i risiko for å ikke oppfylle vannforskriftens mål om å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet. Hver vannforekomst rapporteres som enten ”Risiko”, eller ”Ingen risiko” for ikke å nå miljømålene i 2021. Foreligger det utilstrekkelig med data og avklaringer, kan det inntil videre brukes ”Mulig risiko”, selv om vannforekomster fortrinnsvis skal settes i en av de to første katagorier. Dette kan betraktes som en ”helsesjekk” av vassdragene. Karakteriseringen skal danne grunnlaget for senere klassifisering, for å prioritere, utarbeide tiltaksprogrammer og designe overvåkingsprogrammene som inngår i forvaltningsplanene. Det skal også være en første sortering på hvor det er behov for ytterligere problemkartlegginger. 4 Vannforekomst En vannforekomst (VF) er en avgrenset og betydelig mengde av overflatevann, som for eksempel innsjø, magasin, elv, bekk eller kanal. Det er gitt ulike kriterier for inndeling i de ulike vannforekomsttypene. Det er denne enheten som risikovurderingen og miljømålet skal relateres til. Typifisering Fastsetting av vanntyper kalles typifisering. Det baseres på fastsatte fysiske og kjemiske kriterier. De viktigste egenskaper er region, kalsium, humus og størrelse. Typifisering er nødvendig for å vite hva som er naturtilstand for de enkelte VF med hensyn til vannkvaliteter og biologiske samfunn (økologi). Innsjøens vanntype må være kjent for at det økologiske miljømålet skal kunne fastsettes. Karakteriseringsmøtene Under ledelse av fylkesmennene, ble det avholdt hel- eller halvdags arbeidsmøter i de respektive kommunene. Grunnlagsmaterialet besto av grovkarakteriseringen, som i en tidligere fase var blitt gjennomført over hele landet, samt fylkesmannens og kommunenes opplysninger om de enkelte vassdragene som var kjent. Arbeidsmøtene ble avholdt som følger: Kommune Dato Deltagere Østre Toten 29.10.10 Gran 06.04.11 Eidsvoll 28.04.11 Hurdal 02.05.11 Ullensaker 06.05.11 Nannestad 06.05.11 Nes 12.05.11 Nord-Odal 28.04.11 Stange 28.04.11 Fylkesmannen i Oppland: Ola Hegge og Tore Pedersen; Østre Toten kommune: Roy Thomassen, Bjørn Bollum, Sverre Dysthe, Morten Løkken, Geir Glommen og Kirsten Andersen; Daglig leder Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver: Odd Henning Stuen; Østre Toten Bondelag: Bjørnhild Kihle; Østre Toten Jff lodd nr. 3: Vidar Vangen. Fylkesmannen i Oppland: Ola Hegge, Harriet de Ruiter og Tore Pedersen; Gran kommune: Jens Olerud og Trude Øverli; prosjektleder Vannområde Randsfjorden: Finn Løvhøiden; Gran Bondelag: Lars Egil Blekkerud samt prosjektleder Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma: Helge B. Pedersen. Fylkesmannen i Oslo og Akershus: Leif Nilsen og Sara Brækhus Zambon; Eidsvoll kommune: Tor Fodstad, Terje Mangerud, Rune Helberg, Arne Saxhaug, Arne Müller, Dag E. Opsahl og Odd Gundersen; Daglig leder Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver: Odd Henning Stuen samt prosjektleder Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma: Helge B. Pedersen. Fylkesmannen i Oslo og Akershus: Leif Nilsen og Sara Brækhus Zambon; Hurdal kommune: Frode Wang, Stig Nordli, Ola Bihaug, Odd Sverre Buraas samt prosjektleder Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma: Helge B. Pedersen. Fylkesmannen i Oslo og Akershus: Leif Nilsen og Sara Brækhus Zambon; Ullensaker kommune: Lene Ottersen, Kjersti Vik-Strandli, Marie Strand, Hans Petter Langbakk og Bjørn Hagen samt prosjektleder Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma: Helge B. Pedersen. Fylkesmannen i Oslo og Akershus: Leif Nilsen og Sara Brækhus Zambon; Nannestad kommune: Marit Sand, Eivind Engh, Rune Storstein, Stein Egil Granli, Solveig Fagerli, Steinar Låveg, Nina Lynnebakken samt prosjektleder Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma: Helge B. Pedersen. Fylkesmannen i Oslo og Akershus: Terje Wivestad og Sara Brækhus Zambon; Nes kommune:Frode Frogner, Sverre Rimstad, Raymond Pedersen, Leiv Ommund Knutson samt prosjektleder Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma: Helge B. Pedersen. Ble for det berørte området tatt samtidig med Eidsvoll kommune, senere kontrollert av Nord-Odal kommune og Fylkesmannen i Hedmark. Ble for det berørte området tatt samtidig med Eidsvoll kommune, senere kontrollert av Stange kommune og Fylkesmannen i Hedmark. 5 Samlet oversikt over vannforekomstene Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma omfatter et areal på 1460 km2, og har i størrelsesorden 230 innsjøer og tjern (over ca. 10 daa.). Området innbefatter kommunene; Gran, Østre Toten, Eidsvoll, Hurdal, Ullensaker, Nannestad, Nes, Nord-Odal og Stange. Det ligger i hovedsak i Akershus fylke, men deler av vassdragene ligger i Oppland og Hedmark fylker. Inndeling i vannforekomster Vannområdet er per nå delt inn i 47 VF, hvorav 15 er innsjøforekomster og 32 er bekke- og elvevannforekomster (delnedbørsfelter). I tillegg er det 8 grunnvannsforekomster, som pt. ikke ligger inne i Vannområdeutvalgets arbeidsoppgaver, og derfor ikke er omtalt her. Vanntyper Omkring tre av fire VF er av vanntypen kalkfattig og humøs. Alle innsjø-VF, bortsett fra en, tilhører denne vanntypen. Den siste er av typen kalkrik, klar. Blant de resterende elve-VF er det varierende humusmengder og kalkinnhold. Bare to innsjø-VF og ti elve-VF ligger under marin grense (lavland), de øvrige er i skog. Det er ikke registrert noen VF som har turbiditetsverdier som er så høye at de skal betegnes som leirpåvirkede. Det finnes måledata for minst to tredeler av VF, for de øvrige er det foretatt en skjønnsmessig typifisering foreløpig. Dersom VF er i gruppen ”Risiko” eller ”Mulig risiko”, vil det være behov for senere å måle de relevante parameterne for å fastsette endelig vanntype, mens det så langt ikke har vært sett noe behov for tilsvarende der VF settes i ”Ingen risiko”. Påvirkninger For å beskrive ulike påvirkningsfaktorer, er det benyttet de samme kategoriene som ligger i Water Information System for Europe (WISE), med den norske oversettelsen. Vannområdeutvalget i Hurdalsvassdraget/Vorma er av den oppfatningen at både kategorier og betegnelser i noen tilfeller ikke faller heldig ut, og dels kan lede til dobbelttellinger og misforståelser. Det vil bli spilt inn i det videre arbeidet til overordnet myndighet at dette er uheldig og bør vurderes endret. Men inntil videre brukes likevel WISE-systemet i vår beskrivelse, fordi det skal kunne legges direkte inn i Vann-Nett. Vassdragene i vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma er påvirket av en rekke ulike faktorer. Ingen enkeltfaktor er i seg selv så kraftig at det kan betegnes som svært stor effekt (påvirkningsgrad 5). Det er en god del påvirkningsfaktorer som har stor effekt (grad 4) og mange som har middels effekt (3), det vil si som i seg selv ikke antas å gi dårligere enn god miljøtilstand, men i kombinasjon med andre påvirkningsfaktorer kan sette tilstanden til moderat eller dårligere. Videre er det mange påvirkninger som er satt som liten eller antatt uvesentlig effekt (grad 2 og grad 1). De hyppigste påvirkningsfaktorene (med grad 3 eller 4) er i minkende rekkefølge: Fremmede arter, sur nedbør, diffuse kilder/husholdning/ikke tilkoblet kloakknett, fiskevandringshindre, jordbruk, kraftverksdammer/annen regulering. Når det gjelder fremmede arter er ørekyt kategiorisert som fremmed i de høyereliggende innsjøer, men den naturlige utbredelsen er ukjent. I tillegg kan det nevnes at det er forholdsvis mange som antas å være påvirket av salting fra veger, men påvirkningsgraden er antatt å være 2. Videre er det påvirkninger av mulige miljøgifter fra nedlagte gruver, skytefelt og søppelfyllinger. En mer detaljert oversikt over de ulike påvirkningsfaktorene er gitt i figuren nedenfor. De påvirkningsfaktorene som har kraftigst påvirkning (grad 4), dvs. i seg selv antas å sette VF ned til moderat eller dårligere, er i første rekke sur nedbør (11 VF), deretter jordbruk (3 VF), 6 dammer for tømmerfløting/kraftproduksjon/vandringshindre (4 VF) samt husholdninger/spredt avløp (2 VF og søppelfyllinger (2 VF). I tillegg er følgende påvirkninger registrert i grad 4 i minst en VF; Overløp/kommunalteknisk, skytefelt, bekkelukkinger og mulig krepsepest. I forhold til forsuring, kan det nevnes at hele 35 innsjøer fortsatt kalkes, og i tillegg er kalkingen avsluttet i ca. 10 innsjøer de siste årene. pga. reduserte tilførsler av ”sur nedbør”. Når det gjelder påvirkninger fra jordbruket, inngår både erosjon, avrenning av næringsstoffer fra fulldyrket mark, grøfting, planering, punktutslipp. Krepsepest er oppført, men sannsynligvis er det ikke smitte i selve Vorma, selv om det har vært like nedstrøms. Det gjøres oppmerksom på at påvirkningstypene og -gradene er satt skjønnsmessig og dermed er beheftet med en rekke feilkilder. Der VF er satt i ”Risiko” eller ”Mulig risiko” vil dette bli fulgt opp med detaljerte undersøkelser for å kunne fastsette endelig tilstand og påvirkningsgraden bedre. Mange VF har flere typer påvirkningsfaktorer. De kan derfor ikke oppsummeres, og de gir kun et oversiktsbilde over påvirkningene på vassdragsmiljøet. Fremmede arter Sur nedbør Diffuse kilder, husholdninger Fiskevandringshindre Annet ikke tilknyttet avløpsnett Fulldyrket mark Kraftverks dam Annen regulering Påvirkningtyper Husdyrhold Landbruks tiltak Transport og infras truktur Gruver Overløp, kap. 2000 pe. Beite og eng Avrenning i byer/tettsteder Søppelfyllinger Annen påvirkning Gjødsellager Dumping/fylling av masser Vannforsyningsreservoir (oppdemming) Annen punktkilde Annen diffus kilde 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Antall VF Oversikt over antall vannforekomster (VF) med ulike typer antatte påvirkningstyper i forhold til vannkvalitet og økologi i Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma. Kun påvirkninger med middels effekt (grad 3) og stor effekt (grad 4) er tatt med. Det er ikke registrert noen påvirkninger som er satt i svært stor effekt (grad 5). Påvirkningstypene er etter WISE. Påvirkningsgrader som er benyttet i karakteriseringsarbeidet: 1: Uvesentlig effekt. Antas ikke å påvirke dagens tilstandsklasse for noen av kvalitetselementene, men kan eventuelt påvirke øvrige miljømål for VF, eller det forventes at en effekt vil komme. 2: Liten effekt. Påvirkningen alene medfører ikke at tilstandsklassen er forverret, men kan bidra til å forværre vannmiljøet i kombinasjon med andre påvirkninger. 3: Middels effekt. Påvirkningen alene medfører at tilstanden til minst ett kvalitetselement vurderes til dårligere enn svært god økologisk tilstand, eller påvirkningen kan i kombinasjon med effekten av andre påvirkninger medføre dårligere enn god vannmiljøtilstand. 4: Stor effekt. Påvirkningen alene medfører at tilstanden for minst et kvalitetselement vurderes til dårligere enn god vannmiljøtilstand. 5: Svært stor effekt. Påvirkningen alene medfører at tilstanden for minst et kvalitetselement vurderes til dårligere enn moderat vannmiljøtilstand. 7 Kartskisse over Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma. 8 Samlet risikovurdering for alle vannforekomstene Resultatene fra andre runden i fullkarakteriseringen viste at det forelå eksisterende kunnskaper nok til å fastsette miljøtilstanden i 4 elve-VF og 2 innsjø-VF. For de øvrige foreligger ikke tilstrekkelig dokumentasjon til at en tilstand iht. Vannforskriftens krav kan fastsettes. Risikovurderinger i forhold til om Vanndirektivets miljømål nås i år 2021 uten tiltak ble basert på foreliggende undersøkelser og ekspertskjønn fra Fylkesmann og kommunene. Resultatene var at kun 10 elve-VF og 6 innsjø-VF er ”gode nok”, i den forstand at det ikke ansees nødvendig med oppfølgende kartlegginger eller vurderinger i forhold til tiltak. For 2 elve-VF og 1 innsjø-VF må det innhentes mer kunnskaper for å kunne plassere dem enten i ”Risiko” eller ” Ikke risiko”, og evt. for å fastsette en miljøtilstand (klassifisering). 20 elve-VF og 8 innsjø-VF ansees for å ha ”Risiko” for ikke å nå miljømålet i 2021 uten at aktive tiltak settes i gang. Der en VF er satt i ”Risiko” eller ”Mulig risiko” vil årsaken til risikoen være knyttet til de opplistede påvirkningene. Innsjø-VF Elve-VF Risiko Mulig risiko Risiko Ikke risiko Mulig risiko Ikke risiko 10 6 8 20 2 1 Samlet oversikt over risikovurderingen i de 32 elve-vannforekomstene og de 15 innsjøvannforekomsten, slik den ble vurdert etter gjennomført fullkarakterisering høsten 2011 og påfølgende vurderinge til 1. mars 2012. Påvirkningen er knyttet til langtransportert forurensing, annen forurensing – både punktutslipp og diffuse kilder, spredt avløp, avrenning fra byer/tettsteder/industri, jordbruk, grøfting/erosjon, fysiske inngrep, miljøgifter/saltpåvirkning og biologisk påvirkning. Prosentvis oversikt over risikovurdering for alle 47 overflatevannforekomstene (VF), med antall VF i parentes bak. Type Innsjø-VF Elve-VF Alle Risiko 53 % (8) 63 % (20) 60 % (28) Mulig risiko 7 % (1) 6 % (2) 6 % (3) 9 Ingen risiko 40 % (6) 31 % (10) 34 % (16) Sum 100 % (15) 100 % (32) 100 % (47) VF: Hersjøen i Ullensaker Gjelder kun innsjøen Hersjøen (i Ullensaker), markert med mørkeblått. Type: ID/Nr. Kommune: < 200 moh Hoh: Innsjødata: Beskyttede områder: Spesielle merknader: Vanntype: Innsjøvannforekomst Kalkrik, klar, klar. Vassdragsnr. 002-4158-L 002.DAA2Z Risikovurdering: Ullensaker Mulig risiko Kalkinnhold 35 mg/l* Humus: 7 Mg Pt/l* Turbiditet: FTU 1,4* 2 Areal: 0,64km . Drenerer til Risa, videre til Andelva. Ja, vernet. Landskapsvernområde og utvalgt naturtype (kalksjø med kransalger). Rødlistearter: Svanemusling Anodonta cygnea (EN). I Norge kun kjent fra Hersjøen og Transjøen, korsandemat Lemna trisulca (NT), broddtjønnaks Potamogeton friesii (NT), Blanktjønnaks Potamogeton lucens (VU), kransalgen stivkrans Chara strigosa (NT), krepsdyret Oxyurella tenuicaudis (LC), Andemusling Anodonta anatina (LC), toppdykker, busttjernaks Stuckenia pectinata (NT) samt flere plantearter knyttet til myrer og sumper. Inngår i basisovervåkingen. Ble satt i ”Mulig risiko” av Schartau, A. K. m.fl. 2009. WISE påvirkningstype Tema Påvirkningsnavn Påvirkningsgrad SW-2.2.3 Diffuse –Farm animals SW-2.5.2 Diffuse –Households SW-2.2.1 Diffuse –Plowed land Diffuse kilder Diffuse kilder Diffuse kilder Husdyrhold Husholdninger Fulldyrket mark 2 2 2 SW-2.3 Diffuse -Transport and infrastructure SW-2.1 Diffuse -Urban run off Diffuse kilder 2 Diffuse kilder SW-8.6 OtherPressures -Introduced species Fremmede arter Transport og infrastruktur Avrenning i byer/tettsteder Vasspest Beskrivelse Spredt avløp Gode kantsoner, små utfordringer ift. erosjon Mulig saltpåvirkning fra E6. 2 3 Jfr. A. Langangen 2011. Eksisterende overvåking: Resipientovervåking, Ullensaker kommune, 1982, 1998, 2002, 2005, 2006, 2007, 2008, 2009. Inngår i forslag til den nasjonale basisovervåkingen av eutrofierte innsjøer, jfr. http://www.vannportalen.no/liste.aspx?m=31770&amid=3004660 tab. 3.B. Videre oppfølging: Tidligere overvåkingsdata viser at det er stor forskjell i vannkjemi i overflate og dyp. Overflaten er gjennomgående i klassen ”God” eller ”Svært god”, mens Tot P og tot N tidvis er ”Dårlig” eller ”Svært dårlig” på dypene. Klorofyll a-verdier ligger mellom ”God” og ”Moderat”. Følges opp gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet. Vasspest må også følges opp. Aktuelle rapporter og undersøkelser fra vannforekomsten: • Frivold, A. 1963. Hersjøen på Romerike. Hovedfagsoppgave i limnologi (upubl.), Univ. Oslo • Lindstrøm E. og Brettum P. 1985 Hersjøen og Risa i Akershus - Biologisk begrunnet vannkvalitetsvurdering 1983-84, NIVA-rapport løpenr. 1751 • * Pedersen H. B., Oppegård B. og Wilberg J. H. 1990. Aksjon 88 - forsuringssituasjonen i Akershus. Rapport fra Akershus Jeger- og Fiskerforbund og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 84 sider + vedlegg. • Miljøvernutvalget i Ullensaker kommune 1994 Grytehullsjøene på Hauersetertrinnet • Brandrud T.E. 1995 Vannvegetasjon i verneverdige grytehullsjøer på Romerike. Status, verneverdi og trusselsfaktorer, NIVA-rapport løpenr. 3182 • ANØ-rapport nr. 41/03. Vassdragsovervåking 2002; Ullensaker kommune. • Sandaas & Enerud . 2005. Svanemusling Anodonta cygnea i Akershus. Status 2004. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen. Rapport nr. 1-2005.. • Ullensaker kommune 2006. Vassdragsovervåking. Ullensaker kommune Status 2005. 26 s. • Ullensaker kommune 2007. Vassdragsovervåking. Ullensaker kommune Status 2006. 24 s. • Ullensaker kommune 2008. Vassdragsovervåking. Ullensaker kommune Status 2007. 27 s. • Ullensaker kommune 2009. Vassdragsovervåking. Ullensaker kommune Status 2008. 30 s. • Schartau, A. K. m.fl. 2009. Nettverk for basisovervåking i innsjøer og elver i Norge iht. Vannforskriften. Forslag. – NINA rapport 520. 86 s. Basisovervåking eutrofierte innsjøer, vedlegg 8, tab. 3B1, s 64. • Langangen A. 2011. Grytehullsjøene på Gardermoen – en vurdering av deres nåværende tilstand, med spesiell vekt på forekomst av kransalger. Blyttia 69:87-99. 10 VF: Risa med tilløpsbekker Gjelder kun de vassdragsstrengene som er markert ut med mørkeblått. (Kartet må ajourføres – skal inkl. nedbørsfeltet til Løykjebekken også, og gå helt ned til Andelva.) Type: ID/Nr. Kommune: < 200 moh Hoh: Elvedata: Beskyttede områder: Spesielle merknader: Elvevannsforekomst 002-2347-R Ullensaker og Eidsvoll Kalkinnhold 33 mg/l* Kalkrik, klar, klar. 002.DAA.112 Risiko Turbiditet FTU 1,8* : Lengde: 31,3 km. Omfatter flere mindre bekker og delnedbørsfelter som drenerer til elva Risa, men ikke Hersjøen (egen VF). Renner ut i Andelva. Ja, innholder naturreservater. Storkulemusling Sphaerium corneum (LC) og, Andemusling Anodonta anatina (LC). Spesiell genetisk ørretstamme. WISE påvirkningstype Tema Vanntype: Vassdragsnr. Risikovurdering: Humus: 10 Mg Pt/l* Påvirkningsnavn Påvirkningsgrad Konstruksjoner i elv. 2 Diffuse kilder Jordbruk Hytter 3 2 Diffuse kilder Diffuse kilder Diffuse kilder Diffuse kilder Husdyrhold Skogbruk Beite og eng Husholdninger 3 2 2 3 SW-2.5.3 Diffuse –Industries SW-2.2.4 Diffuse -Manure storage SW-2.5.6 Diffuse NotConnectSewageOther Diffuse kilder Diffuse kilder Diffuse kilder 1 2 3 SW-2.2.1 Diffuse –Plowed land SW-2.2.7 Diffuse – Silage effluent SW-2.3 Diffuse -Transport and infrastructure Diffuse kilder Diffuse kilder Diffuse kilder Industrier Gjødsellager Annet ikke tilknyttet avløpsnett Fulldyrket mark Silopressaft Transport og infrastruktur SW-2.1 Diffuse -Urban run off Diffuse kilder 2 SW-1.2 Point -Storm overflows Overløp SW-1.1.1 Point -UWWT_2000 Overløp Avrenning i byer/tettsteder Regnvannsoverløp Kapasitet 2000 personekvivalenter Jordbrukstiltak SW-5.2 RiverManagement Engineering activities SW-3.1 Abstraction -Agriculture SW-2.5.6 Diffuse NotConnectSewageOther SW-2.2.3 Diffuse –Farm animals SW-2.2.5 Diffuse –Forestry SW-2.2.2 Diffuse –Grassland SW-2.5.2 Diffuse –Households SW-5.3 RiverManagement Agricultural enhancement SW-4.5.3 FlowMorph –General water flow regulation 3 3 3 Kulvert til sidebekk, renovert, fisk passerer. Spredt avløp - lite avløpsanlegg med utslipp til Risa Tilknyttet ledningsnett Noen bratte områder Antatt saltpåvirkning og miljøgifter fra veger, Dovrebanen m.m. 2 3 3 Morfologi Annen regulering 3 SW-7.1 OtherMorph -Barriers Morfologi 3 SW-7.3 OtherMorph -Dumping and filling of masses Morfologi Fiskevandringshinder Dumping/fylling av masser 11 Beskrivelse 3 Bekkelukking/grøfting/ planering Gammel mølledam v krysningen med Fv 501 Demning SW-8.9 OtherPressures -Land drainage Grøfting av landområder 2 Dreneringsgrøfter oppstrøms Risebru Eksisterende overvåking: • Resipientovervåking, Ullensaker kommune. Målestasjon øverst i Risa (2002, 2005, 2007, 2008, 2009) og ved kommunegrense til Eidsvoll Risebro (2005, 2006, 2009). (Målt på Tot P, løst P, Tot. N og TKB.). • Resipientovervåking, Eidsvoll kommune, fire stasjoner. Måles på Tot N, Tot P, Ammonium, SS, Fosfat og TKB ca fire ganger per år. Videre oppfølging: Målt Tot. P og Tot. N har variert mellom tilstandsklassene ”Moderat” og ”God”. Bør klassifiseres fullt ut. Aktuelle rapporter og undersøkelser fra vannforekomsten: • Lindstrøm E. og Brettum P. 1985 Hersjøen og Risa i Akershus - Biologisk begrunnet vannkvalitetsvurdering 1983-84, NIVA-rapport løpenr. 1751 • * Pedersen H. B., Oppegård B. og Wilberg J. H. 1990. Aksjon 88 - forsuringssituasjonen i Akershus. Rapport fra Akershus Jeger- og Fiskerforbund og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 84 sider + vedlegg. • Dønnum, B.O. 2000: Kartlegging av viktige gytebekker i Eidsvoll Fiskesamvirkes område. Norges Jeger- og fiskerforbund Akershus. 38 sider. • Diseth V. 2003. Vassdragsovervåking 2002. Ullensaker kommune. ANØ-rapport nr. 41/03. • Strand M. 2005. Vassdragsovervåking i Ullensaker kommune 2004 Status. Ullensaker kommune. 26 s • Strand M. 2006. Vassdragsovervåking i Ullensaker kommune Status 2005. Ullensaker kommune. 26 s. • Strand M. 2007. Vassdragsovervåking i Ullensaker kommune Status 2008. Ullensaker kommune. 27 s. • Strand M. 2008. Vassdragsovervåking i Ullensaker kommune 2007. Ullensaker kommune. 27 s. • Strand M. 2009. Vassdragsovervåking i Ullensaker kommune 2008.. Ullensaker kommune. 30 s. • Lindholm M., Haaland S. og Skarbøvik E. 2009. Overvåking Romerike 2008. NIVA og Bioforsk. NIVA. Rapp. 5765-2009. • Lindholm M., Gjemlestad L. J. og Haaland S. 2010. Overvåking av vassdrag på Romerike 2009. NIVA. Rapp. 5933-2010. 12 VF: Elstad bekkefelt Gjelder kun de vassdragsstrengene og innsjøene som er markert ut med mørkeblått. (Inndelingen av grytehullsjøer er per dd. Ikke endelig fastsatt. ) Type: ID/Nr. Kommune: < 200 moh Hoh: Elvedata: Beskyttede områder: Spesielle merknader: Elvevannsforekomst 002-2348-R Ullensaker Kalkinnhold 52 mg/l* Svært kalkrik, klar, klar. 002.DAA.112 Risiko Turbiditet FTU 0,5* : Lengde: 10,8 km. Omfatter flere mindre bekker, grytehullsjøer, tjern og delnedbørsfelter som drenerer til Hersjøen, men ikke selve innsjøen (egen VF). Renner ut i Andelva. Ja, vernet. Landskapsvernområde og utvalgt naturtype (kalksjøer med kransalger). Denne VF omfatter mindre tjern og vann i nedbørfeltet. Gardermo-området er limnologisk sett helt unikt, og med en samling av lokaliteter som viser en usedvanlig stor variasjon innen et svært begrenset område Det er derfor stor variasjon i hydrologiske og fysisk-kjemiske forhold innen en og samme vannforekomst. Rødlistearter: Svanemusling Anodonta cygnea (EN). I Norge kun kjent fra Hersjøen og Transjøen, Blanktjønnaks Potamogeton lucens (VU), kransalgen piggkrans Chara aculeolata (NT), kransalgen stivkrans Chara strigosa (NT) og krepsdyret Oxyurella tenuicaudis (LC). Vanntype: Vassdragsnr. Risikovurdering: Humus: 6 Mg Pt/l* WISE påvirkningstype Tema Påvirkningsnavn SW-2.2.5 Diffuse –Forestry SW-2.5.2 Diffuse –Households Diffuse kilder Diffuse kilder Skogbruk Husholdninger SW-2.5.3 Diffuse –Industries Diffuse kilder Industrier 3 SW-2.6 Diffuse -Other Diffuse kilder Annen diffus kilde 3 SW-2.2.1 Diffuse –Plowed land SW-2.3 Diffuse -Transport and infrastructure SW-2.1 Diffuse -Urban run off Diffuse kilder Diffuse kilder Fulldyrket mark Transport og infrastruktur Avrenning i byer/tettsteder 2 3 Diffuse kilder Påvirkningsgrad 2 2-3 3 Beskrivelse Spredt avløp, Gode infiltrasjonsforhold. Asfaltverk, betongindustri, næringspark med masseuttak. Alunskiferdeponi på Vilberg, stor usikkerhet om mulig fremtidig forurensningsfare (utlekking startet?) Liten erosjon. Salting av E6, overvannshåndtering OSL, Forsvarets områder Gardermoen, Trandum Eksisterende overvåking: Resipientovervåking, Ullensaker kommune (Aurtjern: TP, TN, TKB og bunndyr i 2003, ), (Transjøen: TP, TN, TKB, klorofyll a og bunndyr i 2002, vannkjemi også i 1982, 1990, 2005). Pålagt konsesjonsovervåking, Oslo Lufthavn Gardermoen, generelle og PFOS spesielt. OSL legger miljørapporter på sine hjemmesider. Pålagt overvåking av alunskifterdeponiet til Feiring Bruk (avrenning til grunnvann og evt. til Dagsjøen). 13 Statens vegvesen i 2005 en kartlegging av alle vann med nærhet til riksveger innenfor 200 meter. Grytehullsjøer i Elstad landskapsvernområde ble i kartleggingen vurdert til problemområder i forhold til påvirkning fra veg. Det foreslås i utarbeidelsen av forvaltningsplan at det bør etableres et overvåkingsprogram slik at man kan fange opp eventuelle endringer i den økologiske tilstanden til vannforekomstene i de fredede områdene. Videre oppfølging: Aurtjern var i 2003 i miljøtilstand ”dårlig” mht. TP og TN, og ”meget god” mht. TKB). Etter det gamle SFTs klassifiseringssystem, og bunndyrsamfunn varierte fra ”meget god” til ”mindre god”. Transjøen hadde i 2002 og 2005 en vannkjemi som vil kunne klassifiseres (iht. klassifiseringsveileder 01:2009) som; ”Svært god i overflaten (mht. Tot P og Tot N og ammonium, og svært dårlig mht. Tot P og Tot N i dypet. Transjøbekken var svært god mht. de samme parameterne. Klorofyll a-verdiene i Transjøen i 2002 og 2005 gir klassen ”Svært god”. Bjørtomtbekken var i 2006 i klassen ”Dårlig” når det gjaldt Tot P og ”Moderat” for Tot N. Bør klassifiseres fullt ut. Bør vurdere integrert overvåking som del av verneplanen. Vurdere problemkartlegging ift. Saltpåvirkning, alunskiferdeponi og industripåvirkningen. Ikke endelig avklart om grytehullsjøene skal inn i denne VF. Aktuelle rapporter og undersøkelser fra vannforekomsten: • Lande, B.I. 1969. Dagssjøen og Vilbergtjern. En limnologisk undersøkelse av to små grytehullsjøer på Romerike. Hfagsoppg. i limnologi; Univ. Oslo. • Bremmeng, G.S. 1972. Transjøen, Vesletjern og Mjøntjern på Romerike. En limnologisk undersøkelse 1969-70. Hovedfagsoppgave i limnologi (upubl.), Univ. Oslo • Østmo, S.R. 1976. Hydrogeologisk kart over øvre Romerike; grunnvann I løsmasser mellom jessheim og Hurdalssjøen – M 1:20 000. Norges geologiske undersøkelse. • Lindstrøm E. og Brettum P. 1985 Hersjøen og Risa i Akershus - Biologisk begrunnet vannkvalitetsvurdering 1983-84, NIVA-rapport løpenr. 1751 • Løvhøiden, F. 1985. En limnologisk undersøkelse av to myrtjern på Øvre Romerike med hovedvekt på planteplanktonets kvalitative og kvantitative sammenheng. Hovedfagsoppgave i limnologi (upubl.), Univ. Oslo • Hvoslef, S. 1988. Skjøtsel av gjengroingsområder i næringsrike innsjøer. Økoforsk utredning 1988:2. Ås. • * Pedersen H. B., Oppegård B. og Wilberg J. H. 1990. Aksjon 88 - forsuringssituasjonen i Akershus. Rapport fra Akershus Jeger- og Fiskerforbund og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 84 sider + vedlegg. • Hongve, D. & Løvstad, Ø. 1991. Verneverdige innsjøer i Gardemo-området. Rapport. Oslo (upubl.).Erikstad, L. & Halvorsen, G. 1992. Områder med nasjonal og internasjonal naturverdi ved Hauerseter-trinnet, Akershus fylke. NINA Oppdragsmelding 396. • Ullensaker kommune. 1994. Grytehullsjøene på Hauersetertrinnet. Brosjyre utgitt av Miljøvernutvalget i Ullensaker kommune. • Brettum. P. 1994. Referanseundersøkelser av grytehullsjøene i Gardermoen-området 1993. NIVA-rapp. 3015. • Erikstad & Halvorsen 1992 • Halvorsen, G., Sloreid, S.-E, Sporsheim, P & Walseng B. 1994. Ferskvannsbiologiske undersøkelser av grytehullsjøene i Gardermoområdet. NINA Forskningsrapport 57: 1-42. • Erikstad, L. (red.), Brettum, P., Halvorsen, G, Sloreid, S.-E. og Walseng, B. 1996. Gardermoen - limnologiske undersøkelser 1994-95. -NINA oppdragsmelding 396: 1-46. • Diseth V. 2003. Vassdragsovervåking 2002. Ullensaker kommune. ANØ-rapport nr. 41/03. (Gjelder Transjøen og Transjøbekken). • Diseth V. 2004. Vassdragsovervåking 2003. Ullensaker kommune. ANØ-rapport nr. 37/04. (gjelder Aurtjern i denne VF). • Sandaas & Enerud . 2005. Svanemusling Anodonta cygnea i Akershus. Status 2004. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen. Rapport nr. 1-2005. • Strand M. 2006. Vassdragsovervåking i Ullensaker kommune Status 2005. Ullensaker kommune. 26 s. (Gjelder Transjøen). • Strand M. 2007. Vassdragsovervåking i Ullensaker kommune 2007 Status 2006. Ullensaker kommune 24 s. (Gjelder, Transjøbekken, Bjørtomtbekken og Aurtjern). • Lindholm M., Gjemlestad L. J. og Haaland S. 2010. Overvåking av vassdrag på Romerike 2009. NIVA. Rapp. 5933-2010. (Gjelder Aurtjern). • Brandrud.T. E. 1995 Vannvegetasjon i verneverdige grytehullsjøer på Romerike, Supplerende undersøkelser 1995, samt en vurdering av vasspestutviklingen i Nordbytjern. NIVA-rapport Lnr: 3368-95. • Lars Erikstad, Odd E. Stabbetorp, Gunnar Halvorsen (NINA). Forvaltningsplan for Elstad landskapsvernområde, Ullensaker kommune. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen. Rapport nr X. In prepp. • Langangen A. 2011. Grytehullsjøene på Gardermoen – en vurdering av deres nåværende tilstand, med spesiell vekt på forekomst av kransalger. Blyttia 69:87-99. 14 VF: Hæravassdraget Gjelder kun de vassdragsstrengene som er markert ut med mørkeblått. (Inndelingen av grytehullsjøer er per dd. Ikke endelig fastsatt. ) Type: ID/Nr. Kommune: < 200 moh Hoh: Elvedata: Beskyttede områder: Spesielle merknader: Moderat kalkrik, humøs, klar Vanntype: Elvevannsforekomst Vassdragsnr. 002-1576-R 002.DAB.20 Risikovurdering: Risiko Nannestad, Eidsvoll Kalkinnhold Moderat Humus: Antatt humøs Turbiditet: Antatt klar kalkrik Lengde: 37,4 km. Omfatter flere mindre bekker, tjern og delnedbørsfelter som drenerer til Hurdalssjøen i sør, men ikke selve innsjøen. Del av Verneplan III for vassdrag. Denne VF omfatter også noen mindre grytehullsjøer. Det kan være forskjeller i vannkjemi og fauna i disse til tross for at de tilhører samme vannforekomst. Vanntypen er usikker, kun fastsatt skjønnsmessig. Vanntype usikker, fastsatt etter ekspertskjønn. WISE påvirkningstype Tema Påvirkningsnavn Påvirkningsgrad SW-3.1 Abstraction Agriculture Jordbruk 3 SW-3.3 Abstraction Manufacturing Industri 3 2 Beskrivelse Stedvis manglende kantsoner, fulldyrka mark ned til vannkilde. Kopperudmoen industriområde (nåværende og tidligere virksomheter), samt div. mottak ved Herstua grustak. Trav/hestesportssenter, gjødselhåndtering Storfebeite helt ned til vassdrag. Elva er drikkevann for storfe SW-2.2.6 Diffuse –Agriculture other SW-2.2.3 Diffuse –Farm animals Diffuse kilder Diffuse kilder Annen jordbrukskilde Husdyrhold SW-2.2.2 Diffuse –Grassland SW-2.2.4 Diffuse -Manure storage SW-2.5.6 Diffuse NotConnectSewageOther Diffuse kilder Diffuse kilder Beite og eng Gjødsellager 2 2 Diffuse kilder 3 SW-2.2.1 Diffuse –Plowed land SW-2.5.4 Diffuse –Refuse dumps SW-2.3 Diffuse -Transport and infrastructure SW-1.5 Point -Other Diffuse kilder Diffuse kilder Annet ikke tilknyttet avløpsnett Fulldyrket mark Søppelfyllinger Mellomlagring av slam på Herstua Spredt avløp 3 2 Gammel søppelfylling Transport og infrastruktur Annen punktkilde Grøfting av landområder 2 Jordbrukstiltak 2 Sur nedbør 2 Diffuse kilder SW-8.9 OtherPressures -Land drainage SW-5.3 RiverManagement Agricultural enhancement SW-9.1 Transboundary -Acid rain Langtransport 15 3 3 3 Vegsalting fra fv. 120, 35, 176 og E6 Forurensa masser Herstua grustak Deler av vannforekomst er preget av grøfting og drenering mht jordbruk Tiltak i elva som på grunn av jordbruk/skogbruk, for eksempel senking, grøfting, utfylling etc. Nitrogentilførsler Eksisterende overvåking: Overvåking av mellomlagring av slam, med krav til drift, internkontroll og rapportering. Måling av koliforme bakterier og TKB 2 – 3 ganger per år. Drift av mellomlager for avløpslam fra Nedre Romerike Avløpsselskap IKS (NRA) i grustak på Maura, Nannestad kommune. Årsrapporter til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Videre oppfølging: FM bes avklare hvorvidt denne vannforekomst skal inneholde de små grytehullsjøene i sørøst. Aktuelle rapporter og undersøkelser fra vannforekomsten: • Halvorsen, G., Sloreid, S.-E, Sporsheim, P & Walseng B. 1994. Ferskvannsbiologiske undersøkelser av grytehullsjøene i Gardermoområdet. NINA Forskningsrapport 57: 1-42. • Egede-Nissen. 2010. Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan. Herstua grustak. Overvåking utført av Sweco på oppdrag for Herstua Grus AS. 16 VF: Tilløpsbekker til Hurdalsjøen vest Gjelder kun de vassdragsstrengene inkl. innsjøene som er markert ut med mørkeblått. Type: ID/Nr. Kommune: > 200 moh Hoh: Elvedata: Beskyttede områder: Spesielle merknader: Vanntype: Elvevannsforekomst Små, kalkfattig, humøse Vassdragsnr. 002-1574-R 002.DAB20 Risikovurdering: Risiko Nannestad, Hurdal Kalkinnhold 1,4 mg/l* Humus: 34 Mg Pt/l* Turbiditet Lengde: 67,7 km. Omfatter flere mindre bekker og delnedbørsfelter som drenerer til Hurdalssjøen i vest, men ikke selve innsjøen. Del av Verneplan III for vassdrag. WISE påvirkningstype SW-3.1 Abstraction Agriculture SW-3.7 Abstraction -Quarries SW-2.5.6 Diffuse NotConnectSewageOther SW-2.2.5 Diffuse –Forestry SW-2.5.2 Diffuse –Households SW-2.5.5 Diffuse -Mines SW-2.3 Diffuse -Transport and infrastructure SW-8.6 OtherPressures Introduced species SW-5.2 RiverManagement Engineering activities SW-5.1 RiverManagement Physical alteration of channel SW-9.1 Transboundary -Acid rain SW-7.1 OtherMorph -Barriers Tema Diffuse kilder Diffuse kilder Diffuse kilder Diffuse kilder Diffuse kilder Fremmede arter Langtransport Morfologi Påvirkningsnavn Påvirkningsgrad Beskrivelse Jordbruk 1 Steinbrudd Hytter 1 1 Skogbruk Husholdninger Gruver Transport og infrastruktur Andre introduserte arter Konstruksjoner i elv 2 2 2 2 Spredt avløp Mangangruve Salting av veger 3 Fiskelus sp. Honsjøen 2 Inngrep for tømmerfløting Sur nedbør 2 Demning i Honsjøen, mulig barriere for utløpsvandring. Ingen aktiv regulering Inngrep pga tidligere tømmerfløting Honsjøen er forsuret og kalkes Demning Honsjøen Fiskevandringshinder 4 2 Tangen pukkverk Eksisterende overvåking: Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Årlige vannanalyser (forsuringsparametere) i regi av forsuring og kalkingsovervåking, foretas sammen med kalksøkere (Bjerke JFF, Hurdal JFF, Mathiesen Eidsvoll Verk). Videre oppfølging: Oppfølging ift. forsuring/kalking av Honsjøen. Aktuelle rapporter og undersøkelser fra vannforekomsten: • * Pedersen H. B., Oppegård B. og Wilberg J. H. 1990. Aksjon 88 - forsuringssituasjonen i Akershus. Rapport fra Akershus Jeger- og Fiskerforbund og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 84 sider + vedlegg. • Ødegård F. E., Pedersen, H. B. & Oppegård B. 1994. Gytebekker i Akershus – kartlegging av naturlig reproduksjon. Akershus JFF. ISBN 82-91143-11-0. 69 sider. • Pedersen H. B., Dønnum B og Oppegård B. 1995. Effekter av korallgruskalkingen. Rapport fra Akershus Jeger- og Fiskerforbund og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 28 sider + vedlegg. • Dønnum B. O. 2001. Kartlegging av gytebekker i Nannestad kommune. NJFF-Akershus og Nannestad kommune. 112 s. • Dønnum B.O.2003.Vurdering av prøvefiskeresultater fra Honsjøen i Nannestad, 2001.NJFF-Akershus og Bjerke JFF. 10 s. • Dønnum B. O.2004.Vurdering av prøvefiskeresultater fra Honsjøen i Nannestad, 2003. NJFF-Akershus og Bjerke JFF. 9 s. • Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Upubl. Databaser forsuringslokaliteter. 17 VF: Hegga bekkefelt Gjelder kun de vassdragsstrengene inkl. innsjøene som er markert ut med mørkeblått, unntatt Heggas hovedløp. Type: ID/Nr. Kommune: > 200 moh Hoh: Elvedata: Beskyttede områder: Spesielle merknader: WISE påvirkningstype SW-3.1 Abstraction Agriculture SW-2.2.5 Diffuse – Forestry SW-2.5.2 Diffuse – Households SW-2.3 Diffuse Transport and infrastructure SW-9.1 Transboundary Acid rain SW-4.3 FlowMorph Water supply reservoir SW-7.1 OtherMorph Barriers Elvevannsforekomst Små, kalkfattig, humøse Vassdragsnr. 002-1736-R 002.DAB2A Risikovurdering: Risiko Gran, Hurdal, Nannestad Kalkinnhold 2,6 mg/l* Humus: Turbiditet 33 Mg Pt/l* Lengde: 36 km. Omfatter flere mindre bekker og innsjøer nedstrøms Øyangen, som drenerer til Hurdalssjøen i vest, men ikke selve innsjøen. Ja, omfatter to natturreservater og er del av Verneplan III for vassdrag. Tema Vanntype: Påvirknings-navn Påvirkningsgrad Beskrivelse Jordbruk 1 Diffuse kilder Skogbruk 2 Diffuse kilder Husholdninger 2 Spredt avløp Diffuse kilder Transport og infrastruktur 2 Vegsalting Langtransport Sur nedbør 4 Morfologi Vannforsyningsreservoir (oppdemming) Fiskevandringshinder 2 Langvatn og Heggtjern kalkes Heggtjern er tidligere drikkevannskilde Demning Heggtjern Morfologi 2 Eksisterende overvåking: Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Fylkesmannen i Oppland. Årlige vannanalyser (forsuringsparametere) i regi av forsuring og kalkingsovervåking, foretas sammen med kalksøkere (Bjerke JFF, Hurdal JFF). Videre oppfølging: Oppfølging ift. forsuring/kalking av Langvatn og Heggtjern. Aktuelle rapporter, undersøkelser med mer fra vannforekomsten: • * Pedersen H. B., Oppegård B. og Wilberg J. H. 1990. Aksjon 88 - forsuringssituasjonen i Akershus. Rapport fra Akershus Jeger- og Fiskerforbund og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 84 sider + vedlegg. • Pedersen H. B, Dønnum B. O. og Oppegård B. 1995 Effekter av korallgruskalkinger. Akershus JFF og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. ISBN 82-91143-15-3. (Elektrofisking og gytekartlegging i bekker til Hegga). • Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Upubl. Databaser forsuringslokaliteter. 18 VF: Hegga Gjelder kun den vassdragsstrengen som er markert ut med mørkeblått. Type: ID/Nr. Kommune: > 200 moh Hoh: Elvedata: Beskyttede områder: Spesielle merknader: WISE påvirkningstype SW-3.1 Abstraction Agriculture SW-2.2.5 Diffuse – Forestry SW-2.5.2 Diffuse – Households SW-9.1 Transboundary Acid rain SW-8.6 OtherPressures Introduced species Elvevannsforekomst Små, kalkfattig, humøse Vassdragsnr. 002-1735-R 002.DAB2A Risikovurdering: Ingen risiko Hurdal, Gran, Nannestad Kalkinnhold 2,6 mg/l* Humus: Turbiditet 33 Mg Pt/l* Lengde: 6,7 km. Kun hovedelva fra Øyangen til Hurdalssjøen i vest. Del av Verneplan III for vassdrag. Tema Vanntype: Påvirknings-navn Påvirkningsgrad Beskrivelse Jordbruk 2 Diffuse kilder Skogbruk 2 Diffuse kilder Husholdninger 2 Spredt avløp Langtransport Sur nedbør 3 Fremmede arter Ørekyt 3 Delvis kalkede innsjøer oppstrøms Usikker opprinnelse Eksisterende overvåking: Ingen. Videre oppfølging: Ingen. Aktuelle rapporter, undersøkelser med mer fra vannforekomsten: • * Pedersen H. B., Oppegård B. og Wilberg J. H. 1990. Aksjon 88 - forsuringssituasjonen i Akershus. Rapport fra Akershus Jeger- og Fiskerforbund og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 84 sider + vedlegg. • Brabrand Å. 2009. Tetthet av ungfisk i Hurdalselva, Gjødingelva og Hegga i 1997-2008. Rapport nr. 270 – 2009. LFIUniversitetet i Oslo. 19 VF: Bekkefelt til Øyangen Gjelder kun de vassdragsstrengene, tjern og innsjøene som er markert ut med mørkeblått. Type: Elvevannsforekomst Vanntype: ID/Nr. Kommune: > 200 moh Hoh: 002-1734-R Gran, Hurdal Kalkinnhold Vassdragsnr. Risikovurdering: 34-73 Mg Humus: Elvedata: Lengde: 74 km. Vann og vassdrag til Øyangen, bortsett fra Langen. Omfatter ikke Øyangen. Drenerer til Hurdalssjøen i vest. Omfatter naturreservat og er del av Verneplan III for vassdrag. Beskyttede områder: Spesielle merknader: WISE påvirkningstype SW-3.1 Abstraction Agriculture SW-2.2.5 Diffuse – Forestry SW-2.5.2 Diffuse – Households SW-9.1 Transboundary Acid rain SW-8.6 OtherPressures Introduced species Tema 1,08-1,6 mg/l* Pt/l* Påvirknings-navn Påvirkningsgrad Jordbruk 1 Diffuse kilder Skogbruk 2 Diffuse kilder Husholdninger 1 Langtransport Sur nedbør 3 Fremmede arter Ørekyt 3 Små, kalkfattig, humøse 002.DAB2A Risiko Turbiditet - Beskrivelse Tidligere ble følgende innsjøer kalket: Ø. og V. Sandbotntjerna, Hekkentjern, Hankleputten og Merratjern. Recovery ansees tilfredsstillende, selv om Huldertjern fortsatt må kalkes. Usikker opprinnelse Eksisterende overvåking: Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Fylkesmannen i Oppland. Årlige vannanalyser (forsuringsparametere) i regi av forsuring og kalkingsovervåking, foretas sammen med kalksøker (Mathiesen Eidsvoll Verk). Videre oppfølging: Overvåking ift. mulig reforsuring. Aktuelle rapporter, undersøkelser med mer fra vannforekomsten: • * Pedersen H. B., Oppegård B. og Wilberg J. H. 1990. Aksjon 88 - forsuringssituasjonen i Akershus. Rapport fra Akershus Jeger- og Fiskerforbund og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 84 sider + vedlegg. • Heibo, E. og Østby, K. 1994. Prøvefiske i Østre Sandbotnvatn og Avalsjøen, Gran og Lunner kommuner, Oppland fylke 1994. Rapport Gran jeger og fiskerforening. • Rustadbakken A. og Westly T. 2000. Undersøkelse av fiskebestandene i 17 kalkede lokaliteter i Oppland i 1999. Fylkesmannen i Oppland. Rapp. nr. 2/00. 73 sider. (Inkluderer: Østre Sandbotntjern). • Lund E. 2005. Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005. Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune. Naturkompetanse AS. 5 sider. • Torgersen P. 2007. Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Fylkesmannen i Oppland. Rapp. nr. 6/07. 52 sider + vedlegg. (Inkluderer: Østre Sandbotntjern, Lomtjern, Handkleputten). • Fylkesmannen i Oppland og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Upubl. Databaser forsuringslokaliteter. 20 VF: Langen Gjelder kun innsjøen Langen. Type: ID/Nr. Kommune: > 200 moh Hoh: Innsjødata: Beskyttede områder: Spesielle merknader: WISE påvirkningstype SW-8.6 OtherPressures Introduced species Innsjøvannsforekomst Liten-middels, kalkfattig, humøs, klar, dyp Vassdragsnr. 002-4789-L 002.DAB2C Risikovurdering: Ingen risiko Gran Kalkinnhold Humus: Turbiditet 2 Areal: 0,59 km . Omfatter kun Langen. (Drenerer til Øyangen og videre til Vestsiden av Hurdalssjøen).. Del av Verneplan III for vassdrag. Vanntype: Tema Påvirkningsnavn Fremmede arter Ørekyt Påvirkningsgrad 3 Beskrivelse Usikker opprinnelse Eksisterende overvåking: Ingen. Videre oppfølging: Ingen. Aktuelle rapporter, undersøkelser med mer fra vannforekomsten: Rustadbakken A. og Westly T. 2000. Undersøkelse av fiskebestandene i 17 kalkede lokaliteter i Oppland i 1999. Fylkesmannen i Oppland. Rapp. nr. 2/00. 73 sider. (Inkluderer Langen). 21 VF: Huldertjernet Gjelder kun innsjøen Huldertjernet, markert med sort linje rundt tjernet. Type: ID/Nr. Kommune: > 200 moh Hoh: Innsjødata: Beskyttede områder: Spesielle merknader: WISE påvirkningstype SW-9.1 Transboundary Acid rain SW-8.6 OtherPressures Introduced species Innsjøvannsforekomst Små, kalkfattig, humøse Vassdragsnr. 002-4736-L 002.DAB2B Risikovurdering: Risiko Gran Kalkinnhold: Humus: Turbiditet 2 Areal: 0,14 km . Omfatter kun Huldertjernet. (Drenerer til Øyangen og videre til Vestsiden av Hurdalssjøen). Del av Verneplan III for vassdrag. Vanntype: Tema Påvirknings-navn Påvirkningsgrad Beskrivelse Langtransport Sur nedbør 4 Huldertjernet kalkes. Fremmede arter Ørekyt 3 Usikker opprinnelse Eksisterende overvåking: Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Fylkesmannen i Oppland. Årlige vannanalyser (forsuringsparametere) i regi av forsuring og kalkingsovervåking, foretas sammen med kalksøker (Gran JFF). Videre oppfølging: Oppfølging ift. forsuring/kalking av tjernet. Aktuelle rapporter, undersøkelser med mer fra vannforekomsten: • Fylkesmannen i Oppland. Upubl. Databaser forsuringslokaliteter. • Rustadbakken A. og T. Westly. 2000. • Torgersen P. 2007. Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Fylkesmannen i Oppland. Rapp. nr. 6/07. 52 sider + vedlegg. (Inkluderer Huldretjern).. 22 VF: Øyangen Gjelder kun innsjøen Øyangen. Type: ID/Nr. Kommune: Hoh: > 200 moh Innsjødata: Beskyttede områder: Spesielle merknader: WISE påvirkningstype SW-3.1 Abstraction Agriculture SW-2.2.6 Diffuse – Agriculture other SW-2.2.3 Diffuse –Farm animals SW-2.2.5 Diffuse – Forestry SW-2.2.2 Diffuse – Grassland SW-2.5.2 Diffuse – Households SW-2.1 Diffuse -Urban run off SW-8.4 OtherPressures Recreation SW-9.1 Transboundary Acid rain SW-4.5.3 FlowMorph – General water flow regulation SW-7.1 OtherMorph Barriers Innsjøvannforekomst Liten-middels, kalkfattig, humøs, klar, dyp Vassdragsnr. 002-251-L 002.DAB2B Risikovurdering: Risiko Gran, Hurdal 2,6 mg/l* 47 mg Pt/l* Kalkinnhold Humus: Turbiditet 2 Areal: 4,03 km . Omfatter kun Øyangen. (Vest for Hurdalssjøen). Del av Verneplan III for vassdrag. Tema Vanntype: Påvirkningsnavn Påvirkningsgrad Beskrivelse Jordbruk 2 2 Grøfting Diffuse kilder Annen jordbrukskilde Husdyrhold 2 Hovedsakelig hester Diffuse kilder Skogbruk 2 Diffuse kilder Beite og eng 2 Diffuse kilder Husholdninger 2 Avrenning/erosjon i forbindelse med skogsdrift Husdyrbeite på utmark/innmark Spredt avløp Diffuse kilder Avrenning i byer/tettsteder Fritidsaktivitet 2 Langtransportert Sur nedbør 3 Morfologi Tømmerfløtingsdam 4 Morfologi Fiskevandringshinder 4 Diffuse kilder 1 Kalking avsluttet, antatt recovery. Gammel dam i utløpet som reguleres pt. I fiskekultiveringssammenheng og vannkraftproduksjonen i Hurdalssjøen. 3,7 m reguleringshøyde. Gammel dam i utløpet, se over. Eksisterende overvåking: Fylkesmannen i Oppland. Årlige vannanalyser (forsuringsparametere) i regi av forsuring og kalkingsovervåking, foretas sammen med tidligere kalksøker (Mathiesen Eidsvoll Verk). Videre oppfølging: Oppfølging ift. forsuring/tidligere kalking og vurdering av fiskevandringshinder/reguleringspåvirkning. Biologiske og kjemiske undersøkelser pågår i regi av Fylkesmannen i Oppland. Aktuelle rapporter, undersøkelser med mer fra vannforekomsten: • Wilberg, J.H. 1998. Fiskeribiologiske undersøkelser i Øyangen høsten 1998. Rapport fra Akershus Jeger - og Fiskerforbund. • * Pedersen H. B., Oppegård B. og Wilberg J. H. 1990. Aksjon 88 - forsuringssituasjonen i Akershus. Rapport fra Akershus Jeger- og Fiskerforbund og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 84 sider + vedlegg. • Fylkesmannen i Oppland og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Upubl. Databaser forsuringslokaliteter. 23 VF: Skrukkelisjøen Gjelder kun innsjøen Skrukkelisjøen. Type: ID/Nr. Kommune: > 200 moh Hoh: Innsjødata: Beskyttede områder: Spesielle merknader: Innsjøvannforekomst Små-middels, kalkfattig, humøs Vassdragsnr. 002-188-L 002.DABB Risikovurdering: Risiko Hurdal Kalkinnhold 2,5 mg/l* Humus: 51 Mg Pt/l* Turbiditet 2 Areal: 1,7 km . Omfatter kun selve innsjøen. Til Hurdalssjøens vestside, via Gjødingelva. Del av Verneplan III for vassdrag. WISE påvirkningstype Tema SW-3.1 Abstraction -Agriculture SW-2.2.6 Diffuse –Agriculture other Diffuse kilder SW-2.2.5 Diffuse –Forestry Vanntype: Påvirkningsnavn Påvirkningsgrad 2 2 Diffuse kilder Jordbruk Annen jordbrukskilde Skogbruk SW-2.2.2 Diffuse –Grassland Diffuse kilder Beite og eng 2 SW-2.5.2 Diffuse –Households SW-2.1 Diffuse -Urban run off Diffuse kilder Diffuse kilder 2 2 SW-8.6 OtherPressures -Introduced species SW-9.1 Transboundary -Acid rain Fremmede arter Langtransportert Morfologi Husholdninger Avrenning i byer/tettsteder Ørekyt Sur nedbør 2 Vannkraftsdam 4 Fiskevandringshinder 4 SW-4.2 FlowMorph -Hydroelectric dam SW-7.1 OtherMorph -Barriers Morfologi 2 3 Beskrivelse Grøfting Avrenning/erosjon i forbindelse med skogsdrift Husdyrbeite på utmark/innmark Spredt avløp Opprinnelse ukjent. Gammel dam i utløpet som reguleres i forbindelse med vannkraftproduksjon i Hurdalssjøen. Høy vannstand med oversvømming. Reguleringshøye ukjent. Dam i utløpet av Skrukkelisjøen gir fiskevandringshinder Eksisterende overvåking: Ingen. Videre oppfølging: Vurdering av fiskehinder/reguleringen. Aktuelle rapporter og undersøkelser fra vannforekomsten: • * Pedersen H. B., Oppegård B. og Wilberg J. H. 1990. Aksjon 88 - forsuringssituasjonen i Akershus. Rapport fra Akershus Jeger- og Fiskerforbund og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 84 sider + vedlegg. 24 VF: Fjellsjøen Gjelder kun innsjøen Fjellsjøen. Type: ID/Nr. Kommune: > 200 moh Hoh: Innsjødata: Beskyttede områder: Spesielle merknader: Innsjøvannforekomst Små-middels, kalkfattig, humøs Vassdragsnr. 002-4711-L 002.DABA Risikovurdering: Risiko Hurdal Kalkinnhold 1,6 mg/l* Humus: 36 Mg Pt/l* Turbiditet 2 Areal: 0,72 km . Omfatter kun selve innsjøen. Til Hurdalssjøens vestside, via Gjødingelva. Del av Verneplan III for vassdrag. WISE påvirkningstype Tema SW-3.1 Abstraction -Agriculture SW-2.2.6 Diffuse –Agriculture other Diffuse kilder SW-2.2.5 Diffuse –Forestry Diffuse kilder SW-2.2.2 Diffuse –Grassland SW-2.5.2 Diffuse –Households SW-2.2.1 Diffuse –Plowed land SW-8.6 OtherPressures -Introduced species SW-9.1 Transboundary -Acid rain Diffuse kilder Diffuse kilder Diffuse kilder Fremmede arter Langtransportert Vanntype: Påvirkningsnavn Påvirkningsgrad Jordbruk Annen jordbrukskilde Skogbruk 2 Beite og eng Husholdninger Fulldyrket mark Ørekyt 2 2 2 2 Sur nedbør 4 Beskrivelse 2 2 Grøfting Avrenning/erosjon i forbindelse med skogsdrift Dyr på utmarksbeite Spredt avløp Ukjent opprinnelse Innsjøen kalkes Eksisterende overvåking: Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Årlige vannanalyser (forsuringsparametere) i regi av forsuring og kalkingsovervåking, foretas sammen med kalksøker (Hurdal JFF). Videre oppfølging: Oppfølging ift. forsuring/kalking av innsjøen og gytebekkene. Aktuelle rapporter og undersøkelser fra vannforekomsten: • * Pedersen H. B., Oppegård B. og Wilberg J. H. 1990. Aksjon 88 - forsuringssituasjonen i Akershus. Rapport fra Akershus Jeger- og Fiskerforbund og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 84 sider + vedlegg. • Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Upubl. Databaser forsuringslokaliteter. 25 VF: Store Svartungen Gjelder kun innsjøen Store Svartungen. Type: ID/Nr. Kommune: > 200 moh Hoh: Innsjødata: Beskyttede områder: Spesielle merknader: Innsjøvannforekomst Små-middels, kalkfattig, humøs Vassdragsnr. 002-4678-L 002.DABC Risikovurdering: Risiko Hurdal, Østre Toten Kalkinnhold 2,0 mg/l* Humus: 25 Mg Pt/l* Turbiditet 2 Areal: 0,92 km . Omfatter kun selve innsjøen. Til Hurdalssjøens vestside, via Gjødingelva. Del av Verneplan III for vassdrag. Rødlistearter: Edelkreps Astacus astacus (EN). WISE påvirkningstype SW-3.1 Abstraction -Agriculture SW-2.5.6 Diffuse NotConnectSewageOther SW-2.2.5 Diffuse –Forestry SW-2.2.2 Diffuse –Grassland SW-8.6 OtherPressures -Introduced species SW-9.1 Transboundary -Acid rain SW-4.2 FlowMorph -Hydroelectric dam SW-7.1 OtherMorph -Barriers Tema Vanntype: Påvirkningsnavn Påvirkningsgrad Diffuse kilder Jordbruk Hytter 2 2 Diffuse kilder Skogbruk 2 Diffuse kilder Fremmede arter Langtransport ert Morfologi Beite og eng Ørekyt 2 3 Sur nedbør 2 Vannkraftsdam 3 Morfologi Fiskevandringshinder 4 Beskrivelse Avrenning/erosjon i forbindelse med skogsdrift Dyr på utmarksbeite Ukjent opprinnelse Dam ved utløpet, i forbindelse med vannkraftproduksjon i Hurdalssjøen. Regulert 1,8 m. Damanlegg i sørenden er fiskevandringshinder Eksisterende overvåking: Ingen. Videre oppfølging: Vurdering av fiskehinder/reguleringen. Aktuelle rapporter og undersøkelser fra vannforekomsten: • * Pedersen H. B., Oppegård B. og Wilberg J. H. 1990. Aksjon 88 - forsuringssituasjonen i Akershus. Rapport fra Akershus Jeger- og Fiskerforbund og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 84 sider + vedlegg. • Larsen, B.H., Olsen K.M. Gaarder, G. & Blindheim, T. 2004. Biologisk mangfold i Hurdal kommune. Miljøfaglig utredning Rapport 2004 - 69: 1-39 + vedlegg. 26 VF: Svartungselva Gjelder kun hovedelva som drenerer fra Store Svartungen og til Skrukkelisjøen, markert ut med mørkeblått. Type: ID/Nr. Kommune: > 200 moh Hoh: Elvedata: Beskyttede områder: Spesielle merknader: Vanntype: Elvevannsforekomst Kalkfattig, humøs Vassdragsnr. 002-1569-R 002.DABB Risikovurdering: Hurdal Ingen risiko Kalkinnhold Humus: Turbiditet Antatt Antatt Lengde: 4,8 km. Gjelder kun hovedelva (Svartungselva) som drenerer fra Store Svartungen og til Skrukkelisjøen, og videre til Hurdalssjøen i nord-vest. Del av Verneplan III for vassdrag. Usikker typifisering. Ekspertskjønn, basert på ovenforliggende innsjø. WISE påvirkningstype SW-3.1 Abstraction -Agriculture SW-2.5.6 Diffuse NotConnectSewageOther SW-2.2.5 Diffuse –Forestry SW-2.2.2 Diffuse –Grassland SW-8.6 OtherPressures -Introduced species SW-9.1 Transboundary - Acid rain Tema Påvirkningsnavn Påvirkningsgrad Diffuse kilder Jordbruk Hytter 2 1 Diffuse kilder Skogbruk 2 Diffuse kilder Fremmede arter Langtransport Beite og eng Ørekyt 2 3 Sur nedbør 3 Beskrivelse Avrenning/erosjon i forbindelse med skogsdrift Husdyr på utmarksbeite Ukjent opprinnelse Eksisterende overvåking: Ingen. Videre oppfølging: Ingen. Aktuelle rapporter og undersøkelser fra vannforekomsten: • Ødegård F. E., Pedersen, H. B. & Oppegård B. 1994. Gytebekker i Akershus – kartlegging av naturlig reproduksjon. Akershus JFF. ISBN 82-91143-11-0. 69 sider. 27 VF: Gjødingelva Gjelder kun hovedvassdragsstrengen som er markert ut med mørkeblått, fra utløpet av Skrukkelisjøen og til Hurdalssjøen (i nordvest). Type: ID/Nr. Kommune: > 200 moh Hoh: Elvedata: Beskyttede områder: Spesielle merknader: Vanntype: Elvevannsforekomst Kalkfattig, humøs Vassdragsnr. 002-317-R 002.DABA Risikovurdering: Risiko Hurdal, Eidsvoll Kalkinnhold Humus: Turbiditet Antatt Antatt Lengde: 7,5 km. Omfatter kun hovedløpet av Gjødingelva (uten delnedbørsfelter) fra utløpet av Skrukkelisjøen og til Hurdalssjøen (i nordvest). Del av Verneplan III for vassdrag. Rødlistearter: Elvemusling Margaritifera margaritifera (VU), sensitiv og prioritert art. Usikker typifisering. Ekspertskjønn, basert på ovenforliggende innsjø. WISE påvirkningstype Tema Påvirkningsnavn Påvirkningsgrad SW-3.1 Abstraction -Agriculture SW-2.2.5 Diffuse –Forestry Diffuse kilder Jordbruk Skogbruk 2 2 SW-2.2.2 Diffuse –Grassland SW-2.5.2 Diffuse –Households SW-2.5.3 Diffuse –Industries Diffuse kilder Diffuse kilder Diffuse kilder Beite og eng Husholdninger Industrier 2 3 2 SW-2.2.1 Diffuse –Plowed land SW-2.5.4 Diffuse –Refuse dumps Diffuse kilder Diffuse kilder Fulldyrket mark Søppelfyllinger 2 2 SW-2.1 Diffuse -Urban run off Diffuse kilder 2 SW-9.1 Transboundary -Acid rain Langtransport Avrenning i byer/tettsteder Sur nedbør Beskrivelse Avrenning/erosjon i forbindelse med skogsdrift Husdyr på utmarksbeite Spredt avløp Massetak ved Lundbymoen Nedlagt søppelfylling ved Klokkermoen 2 Eksisterende overvåking: Ingen. Videre oppfølging: Problemkartlegging, særlig mht. elvemusling og vannkvalitet. Følge opp minstevannføring fra Skrukkelisjøen samt evt. sjekk av eldre fylling og spredt avløp/eutrofiering. Aktuelle rapporter og undersøkelser fra vannforekomsten: • Søk etter elvemusling (Margaritifera margaritifera) i 2 vassdrag i Hurdal kommune Akershus. Rapport 2009, Kistefos Skogtjenester AS. • Larsen, B.H., Olsen K.M. Gaarder, G. & Blindheim, T. 2004. Biologisk mangfold i Hurdal kommune. Miljøfaglig utredning Rapport 2004 - 69: 1-39 + vedlegg. • Brabrand Å. 2009. Tetthet av ungfisk i Hurdalselva, Gjødingelva og Hegga i 1997-2008. Rapport nr. 270 – 2009. LFIUniversitetet i Oslo. 28 VF: Tilløpsbekker Gjødingelva Gjelder innsjøer, tjern og bekker som drenerer til Gjødingelva , og som er markert ut med mørkeblått. Type: ID/Nr. Kommune: > 200 moh Hoh: Elvedata: Beskyttede områder: Spesielle merknader: Elvevannsforekomst Små, kalkfattig, humøs Vassdragsnr. 002-1572-R 002.DAB20 Risikovurdering: Risiko Hurdal Kalkinnhold 1,6 – 3,6 mg/l* Humus: 36 - 106 Mg Pt/l* Turbiditet Lengde: 56,5 km. Gjelder innsjøer, tjern, bekker og delnedbørsfelter som drenerer til Gjødingelva, fra utløpet av Skrukkelisjøen og til Hurdalssjøen (i nordvest), men ikke Fjellsjøen og ikke hovedstrengen i Gjødingelva. Ja, omfatter et naturreservat og er del av Verneplan III for vassdrag.. Drenerer til Gjødingelva med elvemusling (rødlistet, sensitiv og prioritert art). WISE påvirkningstype Tema SW-3.1 Abstraction -Agriculture SW-2.2.5 Diffuse –Forestry Diffuse kilder SW-2.2.2 Diffuse –Grassland SW-2.5.2 Diffuse –Households SW-8.6 OtherPressures -Introduced species SW-9.1 Transboundary -Acid rain SW-4.3 FlowMorph -Water supply reservoir Vanntype: Påvirkningsnavn Påvirkningsgrad Jordbruk Skogbruk 2 2 Diffuse kilder Diffuse kilder Fremmede arter Langtransport Beite og eng Husholdninger Ørekyt 2 3 2 Sur nedbør 4 Morfologi Vannforsyningsreservoir (oppdemming) 2 Beskrivelse Avrenning/erosjon i forbindelse med skogsdrift Dyr på utmarksbeite Spredt avløp Ukjent opprinnelse Bjørtomttjern, Fåtjern, Abbortjern, Bjørnåstjern, Midttjern samt gytebekker kalkes Gammel vannforsyning (m/oppdemming) til Klokkermoen i bekken ved Svartdalen, nedenfor Kabberud. Vannkilden er ikke lenger i bruk, men anlegget ligger intakt. Eksisterende overvåking: Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Årlige vannanalyser (forsuringsparametere) i regi av forsuring og kalkingsovervåking, foretas sammen med kalksøkere (Hurdal JFF). Videre oppfølging: Oppfølging ift. forsuring/kalking av Bjørtomttjern, Fåtjern, Abbortjern, Bjørnåstjern, Midttjern samt gytebekkene.. Aktuelle rapporter og undersøkelser fra vannforekomsten: • * Pedersen H. B., Oppegård B. og Wilberg J. H. 1990. Aksjon 88 - forsuringssituasjonen i Akershus. Rapport fra Akershus Jeger- og Fiskerforbund og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 84 sider + vedlegg (elektrofiske i Fjellhamarbekken). • Pedersen H. B., Dønnum B og Oppegård B. 1995. Effekter av korallgruskalkingen. Rapport fra Akershus Jeger- og Fiskerforbund og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 28 sider + vedlegg. • Ødegård F. E., Pedersen, H. B. & Oppegård B. 1994. Gytebekker i Akershus – kartlegging av naturlig reproduksjon. Akershus JFF. ISBN 82-91143-11-0. 69 sider. • Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Upubl. Databaser forsuringslokaliteter 29 VF: Skrukkelivassdraget Gjelder innsjøer, tjern og bekker som drenerer til Skrukkelisjøen, som er markert ut med mørkeblått. Type: ID/Nr. Kommune: > 200 moh Hoh: Elvedata: Beskyttede områder: Spesielle merknader: Elvevannsforekomst Små, kalkfattig, humøs Vassdragsnr. 002-1571-R 002.DABB Risikovurdering: Risiko Hurdal, Østre Toten, Gran Kalkinnhold 0,5 - 2,2 mg/l* Humus: 40 - 129 Mg Pt/l* Turbiditet Lengde: 135,7 km. Gjelder innsjøer, tjern, bekker og delnedbørsfelter som drenerer til Skrukkelisjøen og videre til Hurdalssjøen i Nordvest, unntatt Store Svartungen og Skrukkelisjøen (egne VF). Del av Verneplan III for vassdrag.. WISE påvirkningstype Tema SW-3.1 Abstraction -Agriculture SW-2.2.5 Diffuse –Forestry Diffuse kilder SW-2.2.2 Diffuse –Grassland SW-2.5.2 Diffuse –Households SW-2.2.1 Diffuse –Plowed land SW-8.6 OtherPressures Introduced species SW-9.1 Transboundary - Acid rain Diffuse kilder Diffuse kilder Diffuse kilder Fremmede arter Langtransport Vanntype: Påvirkningsnavn Påvirkningsgrad Jordbruk Skogbruk 2 2 Beite og eng Husholdninger Fulldyrket mark Ørekyt 2 2 2 3 Sur nedbør 4 Beskrivelse Avrenning/erosjon i forbindelse med skogsdrift Husdyr på utmarksbeite Spredt avløp Ukjent opprinnelse Osttjern, Damtjern, Rødsteintjern, Vesle Svartungen, samt gytebekker kalkes Eksisterende overvåking: Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Årlige vannanalyser (forsuringsparametere) i regi av forsuring og kalkingsovervåking, foretas sammen med kalksøkere (Hurdal JFF). Videre oppfølging: Oppfølging ift. forsuring/kalking av Osttjern, Damtjern, Rødsteintjern, Vesle Svartungen, samt gytebekker. Aktuelle rapporter og undersøkelser fra vannforekomsten: • * Pedersen H. B., Oppegård B. og Wilberg J. H. 1990. Aksjon 88 - forsuringssituasjonen i Akershus. Rapport fra Akershus Jeger- og Fiskerforbund og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 84 sider + vedlegg. • Ødegård F. E., Pedersen, H. B. & Oppegård B. 1994. Gytebekker i Akershus – kartlegging av naturlig reproduksjon. Akershus JFF. ISBN 82-91143-11-0. 69 sider. • Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Upubl. Databaser forsuringslokaliteter 30 VF: Høverelva - Hurdalselva Gjelder kun hovedelva som er markert ut med mørke blå linje, mellom Høversjøen og til Hurdalssjøen. Type: ID/Nr. Kommune: > 200 moh Hoh: Elvedata: Beskyttede områder: Spesielle merknader: Vanntype: Elvevannsforekomst Små, kalkfattig, humøs Vassdragsnr. 002-1568-R 002.DAC10 Risikovurdering: Risiko Hurdal, Østre Toten Kalkinnhold 2,0 mg/l* Humus: 37 Mg Pt/l* Turbiditet Lengde: 14,25 km. Omfatter kun hovedelva mellom Høversjøen og Hurdalssjøen. Drenerer til Hurdalssjøen i nordenden. Del av Verneplan III for vassdrag.. Rødlistearter: Edelkreps Astacus astacus (EN) og elvemusling (rødlistet, sensitiv og prioritert art). WISE påvirkningstype Tema SW-3.1 Abstraction -Agriculture SW-2.4 Diffuse -Abandoned industrial sites Diffuse kilder Jordbruk Nedlagt industriområde 3 3 SW-2.2.3 Diffuse –Farm animals SW-2.2.5 Diffuse –Forestry Diffuse kilder Diffuse kilder Husdyrhold Skogbruk 2 2 SW-2.2.2 Diffuse –Grassland Diffuse kilder Beite og eng 2 SW-2.5.2 Diffuse –Households SW-2.5.3 Diffuse –Industries SW-2.2.4 Diffuse -Manure storage SW-2.2.1 Diffuse –Plowed land SW-1.2 Point -Storm overflows Diffuse kilder Diffuse kilder Diffuse kilder Diffuse kilder Overløp 3 2 2 2 2 v/Hurdal sentrum SW-1.1.1 Point -UWWT_2000 Overløp 3 Kommunalt renseanlegg SW-8.6 OtherPressures -Introduced species SW-5.6 RiverManagement – Dredging Fremmede arter Husholdninger Industrier Gjødsellager Fulldyrket mark Regnvannsoverløp Kapasitet 2000 personekvivalenter Ørekyt 2 Ukjent opprinnelse Renskning/ mudring 2 Fisketiltak 1 Morfologisk endring av elva fra Hurdal Verk til Hurdalssjøen Fisketrapp ved "Verkensdammen" (Hurdal Verk) og ved SW-5.4 RiverManagement Fisheries enhancement Påvirkningsnavn 31 Påvirkningsgrad Beskrivelse Rustad planteskole lagt ned, men det har vært høye DDT-verdier, slamdeponi og noe diffuse kilder. Avrenning/erosjon i forbindelse med skogsdrift Husdyr på utmarksbeite/innmarksb eite Spredt avløp Industri i sentrum Mølla (Mølledammen) like sør for Erikstellet. SW-9.1 Transboundary -Acid rain SW-4.4 FlowMorph -Flood defence dams Langtransport Morfologi Sur nedbør Flomverk og forbygninger 2 2 SW-4.2 FlowMorph -Hydroelectric dam Morfologi Kraftverksdam 2 SW-4.5.3 FlowMorph – General water flow regulation SW-7.2 OtherMorph -Land sealing Morfologi Annen regulering 2 Morfologi Permanent tørrlegging/avskj erming av areal 2 Tiltak for sikring mot flom og erosjon ved grustak vest for Dalheim med hensikt på tørrlegge/sikre areal for jordbruksdrift Elvekraftverksdammer hvor vannkroppen oppstrøms dammen fortsatt defineres som elv. Mølledammen er i bruk som kraftverksdam for minikraftverk. Dam ved Hurdal Verk, fiskesperre/fisketrapp. Deponering av masser langs og ved Hurdalselva ved grustak vest for Dalheim med hensikt på tørrlegge/sikre areal for jordbruksdrift Eksisterende overvåking: Resipientovervåking Hurdal kommune. Videre oppfølging: Problemkartlegging ift. jordbruk og kommunalteknikk, miljøgifter, hydromorfologi, fisketrapp. Problemkarttlegging/vurdering i forhold til miljøgifter (bl.a. DDT) fra tidligere virksomhet (planteskole). Vurderinger i forhold til elvemusling. Aktuelle rapporter og undersøkelser fra vannforekomsten: • * Pedersen H. B., Oppegård B. og Wilberg J. H. 1990. Aksjon 88 - forsuringssituasjonen i Akershus. Rapport fra Akershus Jeger- og Fiskerforbund og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 84 sider + vedlegg. • Søk etter elvemusling (Margaritifera margaritifera) i 2 vassdrag i Hurdal kommune. Akershus. Rapport 2009, Kistefos Skogtjenester AS • Larsen, B.H., Olsen K.M. Gaarder, G. & Blindheim, T. 2004. Biologisk mangfold i Hurdal kommune. Miljøfaglig utredning Rapport 2004 - 69: 1-39 + vedlegg. • ANØ - rapport 52/02, Tilstandsundersøkelse og tiltaksplan for avløpssituasjonen i grendene Rustad og Erikstellet. • Sæland S. 2011. Hurdal kommune, ny skole Brustad. Miljøgeologiske undersøkelser. Tilstandsvurdering grunnforurensning og tiltaksplan. Multikconsult. Rapport nr. 812677/1. • Brabrand Å. 2009. Tetthet av ungfisk i Hurdalselva, Gjødingelva og Hegga i 1997-2008. Rapport nr. 270 – 2009. LFIUniversitetet i Oslo. 32 VF: Høversjøen bekkefelt Gjelder kun bekker som er markert ut med mørkeblå linje. Type: ID/Nr. Kommune: > 200 moh Hoh: Elvedata: Beskyttede områder: Spesielle merknader: Vanntype: Elvevannsforekomst Små, kalkfattig, humøse Vassdragsnr. 002-2731-R 002.DAC3 Risikovurdering: Ingen risiko Østre Toten Kalkinnhold Humus: Turbiditet: Lengde: 80 km. Omfatter bekker og delnedbørsfelter til Høversjøen, og drenerer videre til Høverelva ned til samløpet med Steinsjøelva, og så til Hurdalssjøen i nord. Ja, omfatter et naturreservat og er del av Verneplan III for vassdrag. WISE påvirkningstype Tema Påvirkningsnavn SW-2.5.2 Diffuse –Households SW-2.2.2 Diffuse –Grassland SW-8.6 OtherPressures Introduced species SW-9.1 Transboundary - Acid rain Diffuse kilder Diffuse kilder Fremmede arter Langtransport Husholdninger Beite og eng Ørekyt 2 2 3 Sur nedbør 3 Eksisterende overvåking: Ingen. Videre oppfølging: Ingen. Aktuelle rapporter og undersøkelser fra vannforekomsten: Ingen. 33 Påvirkningsgrad Beskrivelse Spredt avløp. Husdyr på utmarksbeite VF: Høverelva bekkefelt Gjelder kun bekker som er markert ut med mørkeblå linje. Type: ID/Nr. Kommune: > 200 moh Hoh: Elvedata: Beskyttede områder: Spesielle merknader: Vanntype: Elvevannsforekomst Små, kalkfattig, humøse Vassdragsnr. 002-2735-R 002.DAC3 Risikovurdering: Østre Toten, Hurdal Ingen risiko Kalkinnhold Humus: Turbiditet: Lengde: 25 km. Omfatter bekker og delnedbørsfelter til Høversjøen, og drenerer videre til Høverelva ned til samløpet med Steinsjøelva, og så til Hurdalssjøen i nord. Ja, omfatter et naturreservat og er del av Verneplan III for vassdrag. WISE påvirkningstype Tema Påvirkningsnavn SW-2.5.2 Diffuse –Households SW-8.6 OtherPressures Introduced species Diffuse kilder Fremmede arter Husholdninger Ørekyt Eksisterende overvåking: Ingen. Videre oppfølging: Ingen. Aktuelle rapporter og undersøkelser fra vannforekomsten: Ingen. 34 Påvirkningsgrad 2 3 Beskrivelse Spredt avløp. VF: Brennsæterelva Gjelder kun bekke og delnedbørsfelter som er markert ut med mørkeblå linje. Type: ID/Nr. Kommune: > 200 moh Hoh: Elvedata: Beskyttede områder: Spesielle merknader: Vanntype: Elvevannsforekomst Små, kalkfattig, humøse Vassdragsnr. 002-2734-R 002.DAC3 Risikovurdering: Ingen risiko Østre Toten, Hurdal Kalkinnhold Humus: Turbiditet: Lengde: 50 km. Omfatter tjern, bekker og delnedbørsfelter til Høversjøen og Høverelva ned til samløpet med Steinsjøelva, og videre til Hurdalssjøen i nord. Men ikke innsjøene Garsjøen og Brennsætersjøen som er egne VF. Ja, omfatter et naturreservat og er del av Verneplan III for vassdrag. WISE påvirkningstype Tema Påvirkningsnavn SW-2.5.2 Diffuse –Households SW-2.2.2 Diffuse –Grassland SW-8.6 OtherPressures Introduced species SW-9.1 Transboundary - Acid rain Diffuse kilder Diffuse kilder Fremmede arter Langtransport Husholdninger Beite og eng Ørekyt 2 2 3 Sur nedbør 3 Eksisterende overvåking: Ingen. Videre oppfølging: Ingen. Aktuelle rapporter og undersøkelser fra vannforekomsten: Ingen. 35 Påvirkningsgrad Beskrivelse Spredt avløp. Husdyr på utmarksbeite VF: Høversjøen Gjelder kun innsjøen Høversjøen. Type: ID/Nr. Kommune: > 200 moh Hoh: Innsjødata: Beskyttede områder: Spesielle merknader: Innsjøvannsforekomst Små-middels, kalkfattig, humøse Vassdragsnr. 002-142-L 002.DAD Risikovurdering: Østre Toten Ingen risiko Kalkinnhold Humus: Turbiditet: 2 Areal: 1,19 km . Omfatter kun selve innsjøen. Drenerer via Høverelva til nordenden av Hurdalssjøen. Del av Verneplan III for vassdrag. Vanntype: WISE påvirkningstype Tema Påvirkningsnavn SW-2.5.2 Diffuse –Households SW-8.6 OtherPressures Introduced species Diffuse kilder Fremmede arter Husholdninger Ørekyt Eksisterende overvåking: Ingen. Videre oppfølging: Ingen. Aktuelle rapporter og undersøkelser fra vannforekomsten: Ingen. 36 Påvirkningsgrad 2 3 Beskrivelse Spredt avløp. VF: Garsjøen Gjelder kun innsjøen Garsjøen (merket med sort ring rundt innsjøen). Type: ID/Nr. Kommune: > 200 moh Hoh: Innsjødata: Beskyttede områder: Spesielle merknader: Innsjøvannsforekomst Små-middels, kalkfattig, humøse Vassdragsnr. 002-4627-L 002.DAC3 Risikovurdering: Ingen risiko Østre Toten Kalkinnhold Humus: Turbiditet: 2 Areal: 0,25 km . Omfatter kun selve innsjøen. Drenerer til Høverelva, og videre til nordenden av Hurdalssjøen. Del av Verneplan III for vassdrag. Innsjøen kalkes for å beskytte edelkreps i Brennsætersjøen nedstrøms. Vanntype: Påvirkningsgrad Beskrivelse WISE påvirkningstype Tema Påvirkningsnavn SW-2.5.2 Diffuse –Households SW-2.2.2 Diffuse –Grassland SW-8.6 OtherPressures Introduced species SW-9.1 Transboundary - Acid rain Diffuse kilder Diffuse kilder Fremmede arter Langtransport Husholdninger Beite og eng Ørekyt 2 2 3 Spredt avløp. Husdyr på utmarksbeite Sur nedbør 2 Innsjøkalkes for å avsyre nedenforliggende innsjø med edelkreps. Eksisterende overvåking: Fylkesmannen i Oppland. Årlige vannanalyser (forsuringsparametere) i regi av forsuring og kalkingsovervåking, foretas sammen med kalksøker (Toten Jeger- og Fiskeforening lodd nr. 3). Videre oppfølging: Følge opp vassdragskalkingen, som gjøres for krepsen i VF Brennsætersjøen. Aktuelle rapporter og undersøkelser fra vannforekomsten: Fylkesmannen i Oppland. Upubl. Databaser forsuringslokaliteter. 37 VF: Brennsætersjøen Gjelder kun innsjøen Brennsætersjøen (merket med sort ring rundt innsjøen). Type: ID/Nr. Kommune: > 200 moh Hoh: Innsjødata: Beskyttede områder: Spesielle merknader: Innsjøvannsforekomst Små-middels, kalkfattig, humøse Vassdragsnr. 002-4651-L 002.DAC3 Risikovurdering Risiko Østre Toten Kalkinnhold 1,8 – 2,5 mg/l* Humus: Turbiditet: 2 Areal: 0,53 km . Omfatter kun selve innsjøen. Drenerer til Høverelva, og videre til nordenden av Hurdalssjøen. Del av Verneplan III for vassdrag. Rødlistearter: Edelkreps Astacus astacus (EN). Vanntype: Påvirkningsgrad Beskrivelse WISE påvirkningstype Tema Påvirkningsnavn SW-2.5.2 Diffuse –Households SW-2.2.2 Diffuse –Grassland SW-8.6 OtherPressures Introduced species SW-9.1 Transboundary - Acid rain Diffuse kilder Diffuse kilder Fremmede arter Langtransport Husholdninger Beite og eng Ørekyt 2 2 3 Spredt avløp. Husdyr på utmarksbeite Sur nedbør 4 Innsjøkalkes. Eksisterende overvåking: Fylkesmannen i Oppland. Årlige vannanalyser (forsuringsparametere) i regi av forsuring og kalkingsovervåking, foretas sammen med kalksøker (Toten Jeger- og Fiskeforening lodd nr. 3). Videre oppfølging: Følge opp vassdragskalkingen, primært for krepsen. Aktuelle rapporter og undersøkelser fra vannforekomsten: * Rustadbakken A. 2003. Krepsen i Brennsætersjøen, Østre Toten kommune 2003. Naturkompetanse AS. 19 sider. Fylkesmannen i Oppland. Upubl. Databaser forsuringslokaliteter. 38 VF: Hersjøen, Østre Toten Gjelder kun innsjøen Hersjøen (merket med sort ring rundt innsjøen). Type: Innsjøvannsforekomst ID/Nr. Kommune: > 200 moh Hoh: Innsjødata: Beskyttede områder: Spesielle merknader: Vassdragsnr. 002-252-L Risikovurdering: Østre Toten Kalkinnhold Humus 1-4 mg/l* > 30 mg Pt/l* 2 Areal: 2,26 km . Omfatter kun selve innsjøen. Del av Verneplan III for vassdrag. Inngår i den nasjonale basisoveråkingen som ”Referansenettverk innsjøer”. WISE påvirkningstype SW-3.1 Abstraction -Agriculture SW-2.5.2 Diffuse –Households SW-2.2.2 Diffuse –Grassland SW-5.1 RiverManagement Physical alteration of channel SW-8.6 OtherPressures Introduced species SW-8.6 OtherPressures Introduced species Tema Diffuse kilder Diffuse kilder Fremmede arter Fremmede arter Små-middels, kalkfattig, humøse. LN6* 002.DAC1B Ingen risiko Turbiditet Vanntype: Påvirkningsnavn Påvirkningsgrad Jordbruk Husholdninger Beite og eng Inngrep for tømmerfløting Ørekyt 1 2 1 3 3 Gjedde 3 Beskrivelse Spredt avløp. Husdyr på utmarksbeite Tømmerfløtingsdam. Eksisterende overvåking: *Inngår i forslaget til den nasjonale basisovervåkingen av innsjøer, jfr. http://www.vannportalen.no/liste.aspx?m=31770&amid=3004660 tab. 1B. Videre oppfølging: Ingen, utenom basisovervåkingen. Aktuelle rapporter og undersøkelser fra vannforekomsten: Schartau, A. K. m.fl. 2009. Nettverk for basisovervåking i innsjøer og elver i Norge ihht. Vannforskriften. Forslag. NINA rapport 520. 86 s. Referansenettverk innsjøer, Vedlegg 8, tabell 1B, s 52. 39 VF: Bekkefelt til Hersjøen Gjelder kun de vassdragsstrengene inkl. innsjøene som er markert ut med mørke blå linje. Type: ID/Nr. Kommune: > 200 moh Hoh: Elvedata: Beskyttede områder: Spesielle merknader: Elvevannsforekomst Små-middels, kalkfattig, humøs Vassdragsnr. 002-1691-R 002.DAC1B Risikovurdering: Østre Toten Ingen risiko Kalkinnhold Humus: Turbiditet Lengde: 43 km. Omfatter mindre innsjøer, tjern, bekker og delnedbørsfelter til Hersjøen i Østre Toten. Drenerer via Høverelva til nordenden av Hurdalssjøen. Ja, omfatter et naturreservat og er del av Verneplan III for vassdrag. WISE påvirkningstype SW-3.1 Abstraction -Agriculture SW-2.5.6 Diffuse NotConnectSewageOther SW-2.2.2 Diffuse –Grassland SW-8.6 OtherPressures -Introduced species Tema Diffuse kilder Diffuse kilder Fremmede arter Vanntype: Påvirkningsnavn Påvirkningsgrad Jordbruk Hytter 1 2 Beite og eng Ørekyt 1 3 Eksisterende overvåking: Ingen. Videre oppfølging: Ingen. Aktuelle rapporter og undersøkelser fra vannforekomsten: Ingen. 40 Beskrivelse Dyr på utmarksbeite VF: Mørka Gjelder kun de vassdragsstrengene inkl. innsjøene som er markert ut med mørke blå linje. Type: ID/Nr. Kommune: > 200 moh Hoh: Elvedata: Beskyttede områder: Spesielle merknader: Vanntype: Elvevannsforekomst Liten, kalkrik, humøs Vassdragsnr. 002-2547-R 002.DAC10 Risikovurdering: Østre Toten Ingen risiko Kalkinnhold Humus: Turbiditet Lengde: 38 km. Omfatter mindre innsjøer, tjern, bekker og delnedbørsfelter vest for Steinsjøen og som drenerer til Høverelva og videre til Hurdalssjøen i nord. Ja, omfatter et naturreservat og er del av Verneplan III for vassdrag. WISE påvirkningstype Tema Påvirkningsnavn SW-2.5.6 Diffuse NotConnectSewageOther SW-8.6 OtherPressures -Introduced species Diffuse kilder Hytter 2 Fremmede arter Ørekyt 3 Eksisterende overvåking: Ingen. Videre oppfølging: Ingen. Aktuelle rapporter og undersøkelser fra vannforekomsten: Ingen. 41 Påvirkningsgrad Beskrivelse VF: Steinsjøvassdraget, øvre del Gjelder kun de vassdragsstrengene inkl. innsjøene som er markert ut med mørke blå linje. Type: ID/Nr. Kommune: > 200 moh Hoh: Elvedata: Beskyttede områder: Spesielle merknader: Vanntype: Elvevannsforekomst Liten, kalkrik, humøs Vassdragsnr. 002-947-R 002.DAC10 Risikovurdering: Østre Toten, Eidsvoll Risiko Kalkinnhold Humus: Turbiditet Lengde: 17 km. Omfatter mindre innsjøer, tjern, bekker og delnedbørsfelter nordøst for Steinsjøen, som løper sammen med utløpselva fra Steinsjøen. Drenerer til Høverelva og videre til Hurdalssjøen i nord. Ja, omfatter et naturreservat og er del av Verneplan III for vassdrag. WISE påvirkningstype Tema SW-8.10 OtherPressures -Other SW-8.6 OtherPressures -Introduced species Fremmede arter Påvirkningsnavn Påvirkningsgrad Annen påvirkning Ørekyt 4 3 Beskrivelse Forsvarets øvingsfelt Eksisterende overvåking: Det pågår en overvåking av metaller mm fra øvingsfeltet i regi av Forsvaret. Påvist høye verdier av kobber og bly. Videre oppfølging: Følges opp med videre kartlegging, tiltak og overvåking på utlekking av miljøgifter. Samordnes med Forsvaret. Aktuelle rapporter og undersøkelser fra vannforekomsten: Breyholtz B., Lambertsen E., Størseth L.,Været L., Mørch T. og Pedersen R. 2010. Avrenning fra Forsvarets skyte- og øvingsfelt. Overvåking av vannforurensing. Program Tungmetallovervåkning. 1991-2009. MO Oslofjord. Utgitt av Sweco på oppdrag for Forsvarsbygg. 93 sider. 42 VF: Steinsjøvassdraget, nedre del Gjelder kun de vassdragsstrengene inkl. innsjøene som er markert ut med mørke blå linje. Type: ID/Nr. Kommune: > 200 moh Hoh: Elvedata: Beskyttede områder: Spesielle merknader: Elvevannsforekomst Liten, moderat kalkrik, klar Vassdragsnr. 002-2548-R 002.DAC10 Risikovurdering: Østre Toten, Hurdal, Eidsvoll Ingen risiko Kalkinnhold 2,6 – 5,2 mg/l* Humus: Turbiditet 13 – 20 mg Pt/l* Lengde: 33 km. Omfatter mindre innsjøer, tjern, bekker og delnedbørsfelter nedstrøms Steinsjøen. Drenerer til Høverelva og videre til Hurdalssjøen i nord. Ja, omfatter et naturreservat og er del av Verneplan III for vassdrag. Vanntype: WISE påvirkningstype Tema Påvirkningsnavn SW-2.5.2 Diffuse –Households SW-8.6 OtherPressures -Introduced species SW-8.10 OtherPressures -Other SW-9.1 Transboundary -Acid rain Diffuse kilder Fremmede arter Husholdninger Ørekyt 3 3 Spredt avløp Annen påvirkning Sur nedbør 3 3 Forsvarets øvingsfelt . Langtransport Påvirkningsgrad Beskrivelse Eksisterende overvåking: Ingen. Videre oppfølging: Bør likevel følges opp med videre vurdering ift. vurderinger av miljøgift fra VF 002-947-R. Påvirkningene fra Forsvarets øvingsfelt så langt ned er svært usikker. Må sees sammen med videre undersøkelser i VF 002-947-R. Aktuelle rapporter og undersøkelser fra vannforekomsten: • * Pedersen H. B., Oppegård B. og Wilberg J. H. 1990. Aksjon 88 - forsuringssituasjonen i Akershus. Rapport fra Akershus Jeger- og Fiskerforbund og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 84 sider + vedlegg. 43 VF: Røtjern Gjelder kun innsjøen Røtjern. Liten, moderat kalkrik, klar. Type: Innsjøvannsforekomst ID/Nr. Kommune: > 200 moh Hoh: Innsjødata: Vassdragsnr. 002-4679-L 002.DAC1A Risikovurdering: Eidsvoll, Hurdal Ingen risiko Kalkinnhold 3,7 - 4,9 mg/l* Humus: 19 - 25 Mg Pt/l* Turbiditet 2 Areal: 0,92 km . Omfatter kun selve innsjøen. Drenerer til Høverelva og Hurdalssjøen i nord. Ja, drikkevannskilde Hurdal kommune, samt del av Verneplan III for vassdrag. Beskyttede områder: Spesielle merknader: Vanntype: WISE påvirkningstype Tema Påvirkningsnavn SW-2.5.6 Diffuse NotConnectSewageOther SW-2.2.3 Diffuse –Farm animals SW-2.2.5 Diffuse –Forestry SW-8.6 OtherPressures -Introduced species SW-8.4 OtherPressures -Recreation SW-9.1 Transboundary -Acid rain Diffuse kilder Hytter 1 Diffuse kilder Diffuse kilder Fremmede arter Husdyrhold Skogbruk Ørekyt 2 1 1 Fritidsaktivitet Sur nedbør 1 2 Langtransport Påvirkningsgrad Beskrivelse Beitedyr Finnes trolig, ukjent opprinnelse. Bading Sur nedbør Eksisterende overvåking: Overvåkes iht. Mattilsynets krav til drikkevannskilde. Videre oppfølging: Ingen. Aktuelle rapporter og undersøkelser fra vannforekomsten: • * Pedersen H. B., Oppegård B. og Wilberg J. H. 1990. Aksjon 88 - forsuringssituasjonen i Akershus. Rapport fra Akershus Jeger- og Fiskerforbund og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 84 sider + vedlegg. 44 VF: Tisjøen Gjelder kun innsjøen Tisjøen. Små-middels, kalkfattig, klar Type: Innsjøvannsforekomst ID/Nr. Kommune: > 200 moh Hoh: Innsjødata: Vassdragsnr. 002-189-L 002.DB2B Risikovurdering: Eidsvoll, Hurdal Ingen risiko Kalkinnhold 3,7 mg/l* Humus: 11 Mg Pt/l* Turbiditet 2 Areal: 1,56 km . Omfatter kun selve innsjøen. NØ for Hurdalssjøen. Drenerer til Vorma, via Stensbyelva. Ja, drikkevannskilde. Hoveddrikkevannskilde for Eidsvoll kommune. Beskyttede områder: Spesielle merknader: WISE påvirkningstype SW-3.2 Abstraction -Public water supply SW-2.5.6 Diffuse NotConnectSewageOther SW-2.2.3 Diffuse –Farm animals SW-2.2.5 Diffuse –Forestry SW-9.1 Transboundary -Acid rain SW-4.3 FlowMorph -Water supply reservoir SW-7.1 OtherMorph -Barriers Tema Diffuse kilder Diffuse kilder Diffuse kilder Langtransport ert Morfologi Morfologi Vanntype: Påvirkningsnavn Påvirkningsgrad Beskrivelse Drikkevannsfors yning Hytter 1 klausulert drikkevannskilde Husdyrhold Skogbruk Sur nedbør 1 1 1 Beiting Vannforsyningsreservoir Fiskevandringshinder 2 Reservoir for drikkevannsforsyning Demning 1 3 Eksisterende overvåking: Overvåkes iht. Mattilsynets krav til drikkevannskilde. Kilde: Eidsvoll kommune. Videre oppfølging: Ingen. Aktuelle rapporter og undersøkelser fra vannforekomsten: • * Pedersen H. B., Oppegård B. og Wilberg J. H. 1990. Aksjon 88 - forsuringssituasjonen i Akershus. Rapport fra Akershus Jeger- og Fiskerforbund og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 84 sider + vedlegg. 45 VF: Tilløpsbekker Tisjøen Gjelder bekker og innsjøer til Tisjøen, som er markert ut med mørke blå linje. Type: ID/Nr. Kommune: > 200 moh Hoh: Elvedata: Beskyttede områder: Spesielle merknader: Små, kalkfattig, klar Vanntype: Elvevannsforekomst Vassdragsnr. 002-1538-R 002.DB2A Risikovurdering: Risiko Eidsvoll, Hurdal Kalkinnhold 1,8 - 4,9 mg/l* Humus: 9 - 32 Mg Pt/l* Turbiditet Lengde: 14, km. Omfatter mindre innsjøer, tjern, bekker og delnedbørsfelter til Tisjøen, men ikke Tisjøen (egen VF). Drenerer til Vorma, via Stensbyelva. Nei. (Men drenerer til Tisjøen som er drikkevannskilde). Rødlistearter: Edelkreps Astacus astacus (EN) i S. Agavatnet og Tasketjennet. WISE påvirkningstype Tema Påvirkningsnavn SW-2.5.6 Diffuse NotConnectSewageOther SW-2.2.3 Diffuse –Farm animals SW-2.2.5 Diffuse –Forestry SW-8.4 OtherPressures -Recreation SW-9.1 Transboundary -Acid rain Diffuse kilder Hytter 2 Diffuse kilder Diffuse kilder Husdyrhold Skogbruk Fritidsaktivitet Sur nedbør 2 1 2 4 Langtransport Påvirkningsgrad Beskrivelse Beiting Bading Nordre- og Søndre Morttjern og Agavatnet kalkes Eksisterende overvåking: Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Årlige vannanalyser (forsuringsparametere) i regi av forsuring og kalkingsovervåking, foretas sammen med kalksøkere (Feiring JFF). Videre oppfølging: Oppfølging ift. forsuring/kalking av Nordre- og Søndre Morttjern og Agavatnet. Aktuelle rapporter og undersøkelser fra vannforekomsten: • * Pedersen H. B., Oppegård B. og Wilberg J. H. 1990. Aksjon 88 - forsuringssituasjonen i Akershus. Rapport fra Akershus Jeger- og Fiskerforbund og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 84 sider + vedlegg. • Enerud, J. 2000. Prøvefiske i kalkingslokaliteter i Oslo og Akershus 1996-1999. Rapport nr 3/2000 fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. ISBN-nr 82-7473-054-2. 48 sider + vedlegg. • Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Upubl. Databaser forsuringslokaliteter. 46 VF: Tilløpsbekker til Hurdalssjøen øst Gjelder kun de vassdragsstrengene inkl. innsjøene som er markert ut med mørkeblå linje. Små, kalkfattig, humøs Type: Vanntype: Elvevannsforekomst ID/Nr. Vassdragsnr. 002-1566-R 002.DAB1 Kommune: Risikovurdering: Hurdal, Eidsvoll Risiko > 200 moh Hoh: Turbiditet Kalkinnhold 1,5 - 2,1 mg/l* Humus: 12 - 56 Mg Pt/l* Elvedata: Lengde: 48,85 km. Omfatter mindre innsjøer, tjern, bekker og delnedbørsfelter til Hurdalssjøen på østsiden. Beskyttede områder: Del av Verneplan III for vassdrag. Spesielle merknader: WISE påvirkningstype Tema Påvirkningsnavn Påvirkningsgrad SW-3.1 Abstraction -Agriculture SW-2.2.6 Diffuse –Agriculture other Diffuse kilder Jordbruk Annen jordbrukskilde 2 2 SW-2.2.3 Diffuse –Farm animals SW-2.2.5 Diffuse –Forestry Diffuse kilder Diffuse kilder Husdyrhold Skogbruk 2 2 SW-2.2.2 Diffuse –Grassland Diffuse kilder Beite og eng 2 SW-2.5.2 Diffuse –Households SW-2.5.5 Diffuse -Mines SW-2.2.1 Diffuse –Plowed land SW-2.3 Diffuse -Transport and infrastructure SW-2.1 Diffuse -Urban run off Diffuse kilder Diffuse kilder Diffuse kilder Diffuse kilder 2 2 2 2 Diffuse kilder SW-7.1 OtherMorph -Barriers Morfologi Husholdninger Gruver Fulldyrket mark Transport og infrastruktur Avrenning i byer/tettsteder Fiskevandringshinder SW-8.6 OtherPressures -Introduced species SW-9.1 Transboundary -Acid rain Fremmede arter Langtransport Beskrivelse Grøfting, bl.a. større intakte grøftesystemer i skog på østsiden av sjøen (Eidsvoll prestegårdsskog) Avrenning/erosjon i forbindelse med skogsdrift Husdyr på utmarksbeite/innmarksbeite Spredt avløp Nedlagt mangangruve Saltpåvirkning med mer fra FV 180 2 3 Ørekyt 3 Sur nedbør 4 Mulig fiskebarrierer pga. Fv. 180 (Snøplogbkn. og makrellbkn.) Byfella, Kinna, Krafttjern, Lomtjernet, Rakkertjern og Svartputten kalkes. Eksisterende overvåking: Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Årlige vannanalyser (forsuringsparametere) i regi av forsuring og kalkingsovervåking, foretas sammen med kalksøkere (Eidsvoll Fiskesamvirke). Videre oppfølging: Oppfølging ift. forsuring/kalking av Byfella, Kinna, Krafttjern, Lomtjernet, Rakkertjern og Svartputten med gytebekker. Sjekk av fiskevandringshinder. Aktuelle rapporter og undersøkelser fra vannforekomsten: • • • • • • • • • • * Pedersen H. B., Oppegård B. og Wilberg J. H. 1990. Aksjon 88 - forsuringssituasjonen i Akershus. Rapport fra Akershus Jeger- og Fiskerforbund og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 84 sider + vedlegg. Pedersen, H. B., Wilberg J. H. & Oppegård B. 1990, Prøvefiske i Eidsvoll 1989. Akershus JFF og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 32 s. •Ødegård F. E., Pedersen, H. B. & Oppegård B. 1994. Gytebekker i Akershus – kartlegging av naturlig reproduksjon. Akershus JFF. 69 s. Dønnum B. O. 1996. Resultater fra prøvefiske i Krafttjern og Nordre Hoelsjø, 1995. Akershus JFF og Eidsvoll Fiskesamvirke. 12 sider. Dønnum B. O.1996.Notat fra befaring og el-fiske i innløpsbekk til Krafttjernet og i bekken mellom Svartputten og Kinna. Notat fra Eidsvoll FS. Dønnum B. O. 1997. Elfiske i gytebekker i Eidsvoll 1997. Notat fra NJFF-Akershus. 16 sider. Dønnum B. O. 1998. Prøvefiskerapport fra Kinna, Svartputten og Grønnsjøen. Notat fra Akershus JFF og Eidsvoll Fiskesamvirke. 17 sider. Dønnum B. O. 2000. Kartlegging av viktige gytebekker i Eidsvoll Fiskesamvirkes område. Notat fra NJFF-Akershus og Eidsvoll FS. 38 s. Dønnum B. O. 2002. Analyse av prøvefiskeresultater fra Byfella. NJFF-Akershus, Eidsvoll Fiskesamvirke og ESJFF. 11 sider. Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Upubl. Databaser forsuringslokaliteter. 47 VF: Hurdalssjøen Gjelder kun innsjøen Hurdalssjøen. Type: ID/Nr. Kommune: < 200 moh Hoh: Innsjødata: Beskyttede områder: Spesielle merknader: Innsjøvannforekomst 002-141-L Vanntype: Stor, kalkfattig, humøs. Vassdragsnr. 002.DAB1 Eidsvoll, Hurdal, Nannestad Risikovurdering: Risiko Kalkinnhold 2,6 mg/l* Humus: 36-39 Mg Pt/l* Turbiditet FTU 1,8* 2 Areal: 32,81 km . Omfatter kun selve innsjøen. Drenerer til Vorma, via Andelva. Ja, reservedrikkevannskilde (mulig fremtidig drikkevannskilde), naturreservat (Hurdalselvdeltaet) og flere sikrede friluftsområder. Er ført opp med Risiko i Schartau, A. K. m.fl. 2009, men ligger pt. i Vann-nett med ”god”. Rødlistearter: Edelkreps Astacus astacus (EN), krepsdyrene Mysis relicta (LC) og firetornet istidskreps Pallasea quadrispinosa) (LC), fireøyet flatigle Hemiclepsis marginata (DD), samt andemusling Anodonta anatina (LC). WISE påvirkningstype SW-3.1 Abstraction -Agriculture SW-3.3 Abstraction -Manufacturing SW-3.2 Abstraction -Public water supply SW-2.2.6 Diffuse –Agriculture other Tema Påvirkningsnavn Påvirkningsgrad 3 2 1 SW-2.5.6 Diffuse NotConnectSewageOther SW-2.2.3 Diffuse –Farm animals SW-2.2.5 Diffuse –Forestry Diffuse kilder Jordbruk Industri Drikkevannsfors yning Annen jordbrukskilde Hytter Diffuse kilder Diffuse kilder Husdyrhold Skogbruk 2 2 SW-2.2.2 Diffuse –Grassland Diffuse kilder Beite og eng 2 SW-2.5.2 Diffuse –Households SW-2.5.3 Diffuse –Industries Diffuse kilder Diffuse kilder Husholdninger Industrier 2 2 SW-2.2.4 Diffuse -Manure storage Diffuse kilder Gjødsellager 1 SW-2.6 Diffuse -Other Diffuse kilder 3 SW-2.2.1 Diffuse –Plowed land SW-2.3 Diffuse -Transport and infrastructure SW-8.9 OtherPressures -Land Diffuse kilder Diffuse kilder Annen diffus kilde Fulldyrket mark Transport og infrastruktur Grøfting av Diffuse kilder 48 1 Beskrivelse Overflateavrenning, jorderosjon 1 2 2 2 Avrenning/erosjon i forbindelse med skogsdrift Husdyrbeite på utmark/innmark Spredt avløp Esso ved Prestegårdshagen og Næringsområdet på Ruud (tidligere Hurdal treindustri) Ett gjødsellager ved Ruud PCB og Dioksin drainage SW-8.1 OtherPressures -Litter/fly tipping landområde Ulovlig søppeldumping SW-8.10 OtherPressures -Other Annen påvirkning 3 Fritidsaktivitet Sur nedbør 3 2 Tungmetaller 3 Vannkraftsdam 4 SW-8.4 OtherPressures -Recreation SW-9.1 Transboundary -Acid rain SW-9.2 Transboundary -Heavy metals SW-4.2 FlowMorph -Hydroelectric dam Langtransportert Langtransportert Morfologi 2 Årlige tilfeller med dumping av avfall ved parkeringsplasser ved Hurdalssjøen. Saltpåvirkning fra FV 180 & 120 samt ukjent effekt vedrørende forurensning fra fly Båttrafikk Dam i sørenden, stor sedimenttransport grunnet regulering. Reguleres 3,6 m. Eksisterende overvåking: • Badevannskvaliteten mht. bakterienivåer overvåkes av Hurdal kommune (2-3 ganger i sesongen på badestrendene Åssanden, Meieriodden og Haraldvangen), Nannestad kommune (2 - 3 ganger i sesongen på badestranda Lima) og av Eidsvoll kommune (4- 5 ganger i sesongen på badestrendene Pressand og Langton). • Overvåkingsdata ved utløpet (100 m nedenfor brua), i regi av Eidsvoll kommune. • Inngår i forslaget til den nasjonale basisovervåkingen av store innsjøer, jfr. http://www.vannportalen.no/liste.aspx?m=31770&amid=3004660 tab. 2.B. Videre oppfølging: Vurdering av reguleringen/hydromorfologien, muligens kandidat til SMVF. Men med foreliggende opplysninger, er kommunene, fylkesmannen og NVE av den oppfatning at det ikke er en SMVF. Aktuelle rapporter og undersøkelser fra vannforekomsten: • Holtan H. 1970. Hurdalssjøen. En limnologisk undersøkelse 1965-1966. Norsk institutt for vannforskning. 28 sider. • Kildal, T. og Skurdal, J. 1982. Fiskeribiologiske undersøkelser i Hurdalssjøen 1977-79.Fiskerikonsulenten i Øst -Norge; rapport nr 17/82. • Brabrand, Å., Saltveit, S. J. og Aas, P. 1990. En vurdering av storørretstammene i Hurdalssjøen og Vorma/Glomma i Akershus. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk museum, Universitetet i Oslo. Rapport nr. 119. • * Pedersen H. B., Oppegård B. og Wilberg J. H. 1990. Aksjon 88 - forsuringssituasjonen i Akershus. Rapport fra Akershus Jeger- og Fiskerforbund og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 84 sider + vedlegg. • Wilberg, J.H. 1995. Fiskeribiologiske undersøkelser i Hurdalssjøen i 1990 - 1992. Rapport fra Akershus Jeger - og fiskerforbund. • Hurdalssjøen, Andelva og sidevassdragene. Slik kan vi bevare et unikt naturområde. 1996. Vannbruksplanutvalget/Akershus fylkeskommune i samarbeid med kommunene Hurdal, Eidsvoll, Nannestad og Ullensaker. 12 s. • ANØ-rapporter nr. 35/97, 54/99 ,25/99, 42/00, 59/01, 46/02, 47/03, Vassdragsovervåkning. • NIVA -rapport 827/01. 2001. Halogenerte organiske miljøgifter og kvikksølv i norsk ferskvannsfisk, 1995 – 1999. • ANØ - rapport 52/02. Tilstandsundersøkelse og tiltaksplan for avløpssituasjonen i grendene Rustad og Erikstellet • Hurdalssjøen, en limnologisk undersøkelse, Norsk Institutt for vannforskning, 1965 - 1966 • Larsen, B. H., Olsen K. M. Gaarder, G. & Blindheim, T. 2004. Biologisk mangfold i Hurdal kommune. Miljøfaglig utredning Rapport 2004 - 69: 1-39 + vedlegg. • Schartau, A. K. m.fl. 2009. Nettverk for basisovervåking i innsjøer og elver i Norge ihht. Vannforskriften. Forslag. – NINA rapport 520. 86 s. Jfr. Basisovervåking store vannforekomster – innsjøer. Tabell 2B, s 59. • Jensen C. T. 1998. Truete akvatiske invertebrater i Akershus og Oslo. Rapport fra NJFF – Akershus. 44 s. • Brabrand Å. 2009. Tetthet av ungfisk i Hurdalselva, Gjødingelva og Hegga i 1997-2008. Rapport nr. 270 – 2009. LFIUniversitetet i Oslo. 49 VF: Stensbyelva Gjelder selve Stensbyelva, markert ut med mørkeblå linje. Moderat kalkrik, klar, klar. ID/Nr. Vassdragsnr. 002-1540-R 002.DB2A Kommune: Risikovurdering: Mulig risiko Eidsvoll Hoh: Kalkinnhold Humus: Turbiditet < 200 moh Antatt Antatt Antatt Elvedata: Lengde: 10,1 km. Omfatter kun Stensbyelva (hovedelva). Drenerer til Vorma vest ved Minnesund. Beskyttede områder: Nei. Spesielle merknader: Hoveddelen er under 200 moh. Vanntype usikker, fastsatt etter ekspertskjønn. WISE påvirkningstype Tema Påvirknings-navn PåvirkningsBeskrivelse grad SW-3.1 Abstraction -Agriculture Jordbruk 2 SW-2.2.3 Diffuse –Farm animals Diffuse kilder Husdyrhold 2 SW-2.2.5 Diffuse –Forestry Diffuse kilder Skogbruk 2 SW-2.2.2 Diffuse –Grassland Diffuse kilder Beite og eng 2 SW-2.5.2 Diffuse –Households Diffuse kilder Husholdninger 2 SW-2.2.4 Diffuse -Manure storage Diffuse kilder Gjødsellager 2 SW-2.5.6 Diffuse Diffuse kilder Annet ikke tilknyttet 2 Spredt avløp NotConnectSewageOther avløpsnett SW-2.2.1 Diffuse –Plowed land Diffuse kilder Fulldyrket mark 2 SW-2.3 Diffuse -Transport and Diffuse kilder Transport og 3 Avrenning/erosjon fra infrastructure infrastruktur E6 SW-1.5 Point -Other Annen punktkilde 3 Bilverksted SW-8.1 OtherPressures -Litter/fly Ulovlig 2 tipping søppeldumping SW-8.4 OtherPressures -Recreation Fritidsaktivitet 2 Bading SW-5.3 RiverManagement Jordbrukstiltak 2 . Agricultural enhancement SW-5.1 RiverManagement -Physical Fysisk endring av 2 alteration of channel elveløp SW-5.6 RiverManagement – Renskning/mudring 2 Dredging SW-9.1 Transboundary -Acid rain Langtransport Sur nedbør 2 SW-4.5.3 FlowMorph –General Morfologi Annen regulering 3 Rekreasjon/bading. water flow regulation Stensbydammen. er ute av drift for tiden, skal repareres SW-4.3 FlowMorph -Water supply Morfologi Vannforsynings3 Jordbruksvatning reservoir reservoir (oppdemming) SW-7.1 OtherMorph -Barriers Morfologi Fiskevandrings3 Flere hindre hinder (demninger) SW-7.3 OtherMorph -Dumping and Morfologi Dumping/fylling av 3 Utfylling nedstrøms filling of masses masser Fv 501 Type: Elvevannsforekomst Vanntype: Eksisterende overvåking: Resipientovervåking, Eidsvoll kommune, to stasjoner. Måles på Tot N, Tot P, Ammonium, SS, Fosfat og TKB ca fire ganger per år. Badevannsovervåking mht. bakterienivåer 4 – 5 ganger per år ved Stensbydammen, i regi av Eidsvoll kommune. Videre oppfølging: Følge opp med problemkartlegging/klassifisering mht. eutrofiering, morfologi og vandringshindre/demninger. Klassifisering igangsatt i regi av Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma. Aktuelle rapporter og undersøkelser fra vannforekomsten: Ingen. 50 VF: Sidebekker til Stensbyelva Gjelder bekker og innsjøer til Stensbyelva, men ikke hovedelva, er markert ut med mørkeblå linje. Type: ID/Nr. Kommune: > 200 moh Hoh: Elvedata: Beskyttede områder: Spesielle merknader: Små, kalkfattig, humøse Vanntype: Elvevannsforekomst Vassdragsnr. 002-1541-R 002.DB2A Risikovurdering: Eidsvoll Ingen risiko *Antatt Kalkinnhold Antatt Humus: Turbiditet Lengde: 15,6 km. Omfatter bekker og delnedbørsfelter til Stensbyelva, men ikke hovedelva (egen VF). Drenerer til Vorma vest ved Minnesund Nei. Vanntype usikker, fastsatt etter ekspertskjønn. WISE påvirkningstype SW-3.1 Abstraction -Agriculture SW-3.2 Abstraction -Public water supply SW-2.2.5 Diffuse –Forestry SW-2.2.2 Diffuse –Grassland SW-2.5.2 Diffuse –Households SW-2.5.5 Diffuse -Mines SW-2.5.6 Diffuse NotConnectSewageOther SW-2.2.1 Diffuse –Plowed land SW-2.3 Diffuse -Transport and infrastructure SW-5.3 RiverManagement Agricultural enhancement SW-9.1 Transboundary -Acid rain Tema Diffuse kilder Diffuse kilder Diffuse kilder Diffuse kilder Diffuse kilder Diffuse kilder Diffuse kilder Langtransport Påvirkningsnavn Påvirkningsgrad Jordbruk Drikkevannsforsyning Skogbruk Beite og eng Husholdninger Gruver Annet ikke tilknyttet avløpsnett Fulldyrket mark Transport og infrastruktur Jordbrukstiltak 3 Sur nedbør 2 Beskrivelse 2 2 2 2 2 1 2 2 1 Planering/grøfting Eksisterende overvåking: Ingen. Videre oppfølging: Ingen. Aktuelle rapporter og undersøkelser fra vannforekomsten: • Gravem, F. R. og Gregersen, H. 2007. E6 Dal-Minnesund. Naturfaglig utredning - naturtyper, amfibier og ferskvannsorganismer. Sweco Grøner - Rapport nr 246400-6. 67 sider • Dønnum, B.O. 2009. Kartlegging av gytebekker langs Vorma og mJøsa i Eidsvoll og Stange kommuner. Sweco Norge AS. Dokumentnr. UEH-00-A-30302. 44 sider + vedlegg. 51 VF: Nord-Fløyta/Holtåa Gjelder innsjøer, tjern og bekker til Holtåa, markert ut med mørkeblå linje. Type: ID/Nr. Kommune: Hoh: Elvedata: > 200 moh Beskyttede områder: Spesielle merknader: WISE påvirkningstype Vanntype: Elvevannsforekomst Små, kalkfattig, humøse Vassdragsnr. 002-1543-R 002.DB3B Risikovurdering: Risiko Eidsvoll, Stange Kalkinnhold Turbiditet 2,6 – 3,7 mg/l* Humus: 94-176 Mg Pt/l* Lengde: 70,7 km. Omfatter innsjøer, tjern, bekker og delnedbørsfelter til innsjøen Nord-Fløyta og går videre som elva Holtåa, før det drenerer ut i Vorma på østsiden. Småbekkene fra samløpet med Vorma og opp til Mjøsas utløp er også inkludert. Nei. SW-3.1 Abstraction -Agriculture SW-3.6 Abstraction -Hydro-energy not cooling SW-2.5.6 Diffuse NotConnectSewageOther SW-2.2.5 Diffuse –Forestry SW-2.5.2 Diffuse –Households SW-2.5.5 Diffuse -Mines SW-2.5.6 Diffuse NotConnectSewageOther SW-2.2.1 Diffuse –Plowed land SW-8.1 OtherPressures -Litter/fly tipping SW-8.4 OtherPressures -Recreation SW-5.3 RiverManagement Agricultural enhancement SW-5.1 RiverManagement -Physical alteration of channel SW-9.1 Transboundary -Acid rain SW-4.2 FlowMorph -Hydroelectric dam Tema Påvirkningsnavn Jordbruk Vannkraftverk Påvirkningsgrad 2 2 Diffuse kilder Hytter 2 Diffuse kilder Diffuse kilder Diffuse kilder Skogbruk Husholdninger Gruver 2 3 3 Diffuse kilder Annet ikke tilknyttet avløpsnett Fulldyrket mark Ulovlig søppeldumping Fritidsaktivitet Jordbrukstiltak 3 Diffuse kilder Beskrivelse Minikraftverk Gamle gruver (Gullverket) 3 3 2 2 3 Langtransport Morfologi Inngrep for tømmerfløting Sur nedbør Kraftverksdam SW-4.5.3 FlowMorph –General water flow regulation Morfologi Annen regulering 3 SW-7.1 OtherMorph -Barriers Morfologi Fiskevandringshinder 3 2 3 Bading Planering/grøfting Eldre kraftverksdemninger. Ingen regulering i dag. Planer om senking av vannstanden i NordFløyta (NVE). Ikke endelig avgjort. Eksisterende overvåking: Resipientovervåking, Eidsvoll kommune, to stasjoner. Måles på Tot N, Tot P, Ammonium, SS, Fosfat og TKB ca fire ganger per år. Badevannsovervåking mht. bakterienivåer 4 – 5 ganger per år ved Nordfløyta, i regi av Eidsvoll kommune. Videre oppfølging: Følge opp med problemkartlegging/klassifisering. spredt avløp og Jordbruk, miljøgifter, fiskevandringer. Klassifisering igangsatt i regi av Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma. Aktuelle rapporter og undersøkelser fra vannforekomsten: • • • • • • * Pedersen H. B., Oppegård B. og Wilberg J. H. 1990. Aksjon 88 - forsuringssituasjonen i Akershus. Rapport fra Akershus Jeger- og Fiskerforbund og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 84 sider + vedlegg. Pedersen, H. B., Wilberg J. H. & Oppegård B. 1990, Prøvefiske i Eidsvoll 1989. Akershus JFF og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 32 s. Ødegård F. E., Pedersen, H. B. & Oppegård B. 1994. Gytebekker i Akershus – kartlegging av naturlig reproduksjon. Akershus JFF. 69 s. Arnesen R. T. og Iversen E. R. 1997. Brøstadgruva, Gullverket ved Eidsvoll. Undersøkelse av forurensingssituasjonen 1996-97. NIVA-rapp. 3711-97. Dønnum B. O. 1998. Prøvefiskerapport fra Kinna, Svartputten og Grønnsjøen. Notat fra Akershus JFF og Eidsvoll Fiskesamvirke. 17 sider. Dønnum B. O. 2000. Kartlegging av viktige gytebekker i Eidsvoll Fiskesamvirkes område. Notat fra NJFF-Akershus og Eidsvoll FS. 38 s. 52 VF: Holsjøvassdraget med tilløpsbekker Gjelder innsjøer, tjern, bekker og delnedbørsfelter til Holsjøvassdraget/Jøndalsåa som er markert ut med mørkeblå linje. Ikke Søndre Holsjø (egen VF). Vanntype: Elvevannsforekomst Kalkfattig, humøs Vassdragsnr. 002-307-R 002.DA5Z Risikovurdering: Risiko Eidsvoll, Nord-Odal. Kalkinnhold Turbiditet > 200 moh 1,9 – 2,2 mg/l* Humus: 79-90 Mg Pt/l* Lengde: 79,6 km. Omfatter innsjøer, tjern og bekker til Holsjøvassdraget/Jøndalsåa (unntatt Søndre Holsjø som er egen VF). Drenerer videre til Vormas østside. Beskyttede områder: Ja. Dyrelivsfredning, tema fuglelivsfredning. Spesielle merknader: Rødlistearter: Bekkebuksvømmer Sigara hellensii (EN) (Jøndalsåa) og edelkreps Astacus astacus (EN) i Jønsjøen og Jøndalsåa. WISE påvirkningstype Tema Påvirkningsnavn Påvirkning Beskrivelse s-grad SW-3.1 Abstraction -Agriculture Jordbruk 2 SW-2.5.6 Diffuse Diffuse kilder Hytter 2 NotConnectSewageOther SW-2.2.3 Diffuse –Farm animals Diffuse kilder Husdyrhold 1 SW-2.2.5 Diffuse –Forestry Diffuse kilder Skogbruk 2 SW-2.2.2 Diffuse –Grassland Diffuse kilder Beite og eng 1 SW-2.5.2 Diffuse –Households Diffuse kilder Husholdninger 3 SW-2.5.5 Diffuse -Mines Diffuse kilder Gruver 3 Tidligere gullverk. SW-2.5.6 Diffuse Diffuse kilder Annet ikke tilknyttet 3 Spredt avløp NotConnectSewageOther avløpsnett SW-2.2.1 Diffuse –Plowed land Diffuse kilder Fulldyrket mark 2 SW-2.3 Diffuse -Transport and Diffuse kilder Transport og 2 infrastructure infrastruktur SW-8.9 OtherPressures -Land Grøfting av landområder 2 drainage SW-8.1 OtherPressures -Litter/fly Ulovlig søppeldumping 2 tipping SW-8.4 OtherPressures -Recreation Fritidsaktivitet 2 Bading SW-5.3 RiverManagement Jordbrukstiltak 2 Grøfting Agricultural enhancement SW-5.5 RiverManagement -Land Infrastruktur på land 3 Veg (steinfylling, ikke infrastructure barriere) SW-9.1 Transboundary -Acid rain Langtransport Sur nedbør 4 Nordre Holsjø kalkes. SW-4.2 FlowMorph -Hydroelectric Morfologi Kraftverksdam 3 Gamle kraftverksdam demninger (5). Ingen regulering i dag. SW-7.1 OtherMorph -Barriers Morfologi Fiskevandringshinder 3 Type: ID/Nr. Kommune: Hoh: Elvedata: Eksisterende overvåking: • Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Årlige vannanalyser (forsuringsparametere) i regi av forsuring og kalkingsovervåking, foretas sammen med kalksøkere (Eidsvoll Fiskesamvirke). • Resipientovervåking, Eidsvoll kommune, fire stasjoner. Måles på Tot N, Tot P, Ammonium, SS, Fosfat og TKB ca fire ganger per år. • Badevannsovervåking mht. bakterienivåer 4 – 5 ganger per år ved Fløyta, i regi av Eidsvoll kommune. Videre oppfølging: Følge opp ift. vassdragskalkingen av N. Holsjø, spredt avløp, miljøgifter og fiskevandringshindre. Klassifisering igangsatt i regi av Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma. Aktuelle rapporter og undersøkelser fra vannforekomsten: • • • • • • • * Pedersen H. B., Oppegård B. og Wilberg J. H. 1990. Aksjon 88 - forsuringssituasjonen i Akershus. Rapport fra Akershus Jeger- og Fiskerforbund og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 84 sider + vedlegg. Pedersen, H. B., Wilberg J. H. & Oppegård B. 1990, Prøvefiske i Eidsvoll 1989. Akershus JFF og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 32 s. Dønnum B. O. 1996. Resultater fra prøvefiske i Krafttjern og Nordre Hoelsjø, 1995. Akershus JFF og Eidsvoll Fiskesamvirke. 12 sider. Arnesen R. T. og Iversen E. R. 1997. Brøstadgruva, Gullverket ved Eidsvoll. Undersøkelse av forurensingssituasjonen 1996-97. NIVA-rapp. 3711-97. Dønnum B. O. 2000. Kartlegging av viktige gytebekker i Eidsvoll Fiskesamvirkes område. Notat fra NJFF-Akershus og Eidsvoll FS. 38 s. Løvik J.E og Rognerud S. 2002.Undersøkelser av graden av kvikksølvforurensing fra tidligere drift ved Eidsvoll Gullverk. NIVA-rapp.4513-02 Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Upubl. Databaser forsuringslokaliteter. 53 VF: Søndre Holsjøen Gjelder kun innsjøen Søndre Holsjø (markert med sort ramme rundt sjøen). Type: ID/Nr. Kommune: > 200 moh Hoh: Innsjødata: Beskyttede områder: Spesielle merknader: Små, kalkfattig, humøs Vanntype: Innsjøvannsforekomst Vassdragsnr. 002-4016-L 002.DA5Z Risikovurdering: Risiko Eidsvoll Kalkinnhold 1,9 mg/l* Humus: 90 Mg Pt/l* Turbiditet 2 Areal: 0,67 km . Omfatter kun selve innsjøen (Søndre Holsjø). Drenerer til Vorma, via Jøndalsåa. Ja. Dyrelivsfredning, tema fuglelivsfredning WISE påvirkningstype SW-3.1 Abstraction -Agriculture SW-2.5.6 Diffuse NotConnectSewageOther SW-2.2.3 Diffuse –Farm animals SW-2.2.5 Diffuse –Forestry SW-2.2.2 Diffuse –Grassland SW-2.5.2 Diffuse –Households SW-2.5.5 Diffuse -Mines Tema Påvirkningsnavn Påvirkningsgrad Diffuse kilder Jordbruk Hytter 1 3 Diffuse kilder Diffuse kilder Diffuse kilder Diffuse kilder Diffuse kilder Husdyrhold Skogbruk Beite og eng Husholdninger Gruver 1 2 1 3 3 SW-2.5.6 Diffuse NotConnectSewageOther Diffuse kilder 3 SW-2.2.1 Diffuse –Plowed land SW-8.4 OtherPressures -Recreation SW-9.1 Transboundary -Acid rain Diffuse kilder Annet ikke tilknyttet avløpsnett Fulldyrket mark Fritidsaktivitet Sur nedbør Vannkraftsdam 3 SW-4.2 FlowMorph -Hydroelectric dam Langtransportert Morfologi 1 2 4 Beskrivelse Gamle gruver (Gullverket) Bading Innsjøen kalkes. Gammel kraftverksdam. Ingen regulering i dag. Eksisterende overvåking: Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Årlige vannanalyser (forsuringsparametere) i regi av forsuring og kalkingsovervåking, foretas sammen med kalksøkere (Eidsvoll Fiskesamvirke). Badevannsovervåking mht. bakterienivåer 4 – 5 ganger per år, i regi av Eidsvoll kommune. Videre oppfølging: Følge opp ift. vassdragskalkingen, spredt avløp, miljøgifter og fiskevandringshindre. Aktuelle rapporter og undersøkelser fra vannforekomsten: • * Pedersen H. B., Oppegård B. og Wilberg J. H. 1990. Aksjon 88 - forsuringssituasjonen i Akershus. Rapport fra Akershus Jeger- og Fiskerforbund og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 84 sider + vedlegg. • Løvik J. E og Rogrerud S. 2002. Undersøkelser av grade\n av kvikksølvforurensing fra tidligere drift ved Eidsvoll Gullverk. NIVA-rapp. 4513-2002. • Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Upubl. Databaser forsuringslokaliteter. 54 VF: Tilløpsbekker Vorma nord for Sundet Gjelder mindre delnedbørsfelter som drenerer til Vorma, markert ut med mørkeblå linje. Moderat kalkrik, klar, klar Type: Elvevannsforekomst ID/Nr. Kommune: < 200 moh Hoh: Elvedata: Vassdragsnr. 002-1545-R 002.DB1 Risikovurdering: Risiko Eidsvoll Kalkinnhold Humus: Turbiditet Lengde: 26,2 km. Omfatter bekker og delnedbørsfelter til Vorma mellom Sundet og Minnesund, unntatt Holtåa og Stensbyelva (egne VF). Nei. Vanntype usikker, fastsatt etter ekspertskjønn. Beskyttede områder: Spesielle merknader: WISE påvirkningstype SW-3.1 Abstraction -Agriculture SW-2.5.6 Diffuse NotConnectSewageOther SW-2.2.3 Diffuse –Farm animals SW-2.2.5 Diffuse –Forestry SW-2.2.2 Diffuse –Grassland SW-2.5.2 Diffuse –Households SW-2.2.4 Diffuse -Manure storage SW-2.5.6 Diffuse NotConnectSewageOther Tema Diffuse kilder Diffuse kilder Diffuse kilder Diffuse kilder Diffuse kilder Diffuse kilder Diffuse kilder SW-2.2.1 Diffuse –Plowed land SW-2.3 Diffuse -Transport and infrastructure Diffuse kilder Diffuse kilder SW-2.5.4 Diffuse –Refuse dumps SW-5.3 RiverManagement Agricultural enhancement Diffuse kilder Vanntype: Påvirkningsnavn Påvirkningsgrad Jordbruk Hytter 4 1 Husdyrhold Skogbruk Beite og eng Husholdninger Gjødsellager Annet ikke tilknyttet avløpsnett Fulldyrket mark Transport og infrastruktur 3 2 2 3 2 3 Søppelfyllinger Jordbrukstiltak 4 3 Eksisterende overvåking: Ingen. Videre oppfølging: Følge opp ift. spredt avløp og Jordbruk og miljøgifter. Aktuelle rapporter og undersøkelser fra vannforekomsten: Ingen. Er klassifisert med økologisk tilstand: Dårlig. 55 4 3 Beskrivelse Antatt saltpåvirkning med mer fra tunnelvask E6. Bilkirkegård Bekkelukking/grøfting VF: Sentrumsbekkene Eidsvoll Gjelder mindre delnedbørsfelter i Eidsvoll sentrum som drenerer til Vorma, markert ut med mørkeblå linje. Moderat kalkrik, klar, klar Type: Elvevannsforekomst ID/Nr. Kommune: < 200 moh Hoh: Elvedata: Vassdragsnr. 002-1582-R 002.DB1 Risikovurdering: Risiko Eidsvoll Kalkinnhold Humus: Turbiditet Lengde: 11,4 km. Omfatter bekker og delnedbørsfelter til Vorma i Eidsvoll sentrum, øst- og vestsiden. Nei. Vanntype usikker, fastsatt etter ekspertskjønn. Beskyttede områder: Spesielle merknader: WISE påvirkningstype Tema SW-3.1 Abstraction -Agriculture SW-2.2.3 Diffuse –Farm animals SW-2.2.5 Diffuse –Forestry SW-2.2.2 Diffuse –Grassland SW-2.5.2 Diffuse –Households SW-2.5.3 Diffuse –Industries SW-2.2.4 Diffuse -Manure storage SW-2.5.6 Diffuse NotConnectSewageOther Diffuse kilder Diffuse kilder Diffuse kilder Diffuse kilder Diffuse kilder Diffuse kilder Diffuse kilder SW-2.2.1 Diffuse –Plowed land SW-2.5.4 Diffuse –Refuse dumps Diffuse kilder Diffuse kilder SW-2.3 Diffuse -Transport and infrastructure SW-2.1 Diffuse -Urban run off Diffuse kilder Diffuse kilder SW-1.2 Point -Storm overflows Overløp SW-5.3 RiverManagement Agricultural enhancement Vanntype: Påvirkningsnavn Påvirkningsgrad Jordbruk Husdyrhold Skogbruk Beite og eng Husholdninger Industrier Gjødsellager Annet ikke tilknyttet avløpsnett Fulldyrket mark Søppelfyllinger 4 4 1 3 3 2 2 2 Transport og infrastruktur Avrenning i byer/tettsteder Regnvannsoverløp Jordbrukstiltak 3 3 4 Beskrivelse Erosjon/husdyr Vinterbeite av hest Tallelagring Myhrer 1 og 2 (gamle kommunale fyllinger) Antatt saltpåvirkning med mer fra veger. 3 3 4 Bekkelukking/grøfting/ planering Eksisterende overvåking: Vannprøver tas 3 x per år fra sigevann fra nedlagt søppelfylling/avfallsdeponi (lite miljøgifter men høye spormetaller – jern og bor). Nedlagt på 70-tallet. Overvåkes av Eidsvoll kommune, inkl. bakterienivåer, 4 – 5 ganger per år. Videre oppfølging: Følge opp ift. kommunalteknikk, spredt avløp, jordbruk og miljøgifter. Evt. også bekkelukking. Aktuelle rapporter og undersøkelser fra vannforekomsten: Ingen. Er klassifisert i Vann-nett med økologisk tilstand: Dårlig. 56 VF: Nettsjøen med tilløpsbekker Gjelder mindre delnedbørsfelter til Nettsjøen og Nessa fra nord, markert ut med mørkeblå linje. Type: ID/Nr. Kommune: > 200 moh Hoh: Elvedata: Beskyttede områder: Spesielle merknader: Små, kalkfattig, humøse Vanntype: Elvevannsforekomst Vassdragsnr. 002-1549-R 002.DAA112 Risikovurdering: Eidsvoll Ingen risiko Kalkinnhold 2,3 mg/l* Humus: 19 Mg Pt/l* Turbiditet Lengde: 22,0 km. Omfatter bekker og delnedbørsfelter til Nettsjøen samt innsjø, bekker og delnedbørsfelter nord for elva Nessa (som er egen VF). Disse drenerer videre til Nessa så i Andelva og ut i Vorma på vestsiden. Ja, reservedrikkevannskilde. WISE påvirkningstype Tema SW-3.2 Abstraction -Public water supply SW-2.5.6 Diffuse NotConnectSewageOther SW-2.2.3 Diffuse –Farm animals SW-2.2.5 Diffuse –Forestry SW-4.3 FlowMorph -Water supply reservoir SW-7.1 OtherMorph -Barriers Påvirkningsnavn Påvirkningsgrad Drikkevannsforsyning 3 Diffuse kilder Hytter 1 Diffuse kilder Diffuse kilder Morfologi Husdyrhold Skogbruk Vannforsyningsreservoir (oppdemming) 2 2 3 Morfologi Fiskevandringshinder 3 Beskrivelse Reservevannkilde for Eidsvoll kommune. Klausulert. Utmarksbeite. Oppdemming av elv for vannforsyning vannkroppen oppstrøms dammen fortsatt defineres som elv Alle hindre i elv som stopper fiskevandring Eksisterende overvåking: Ingen. Videre oppfølging: Fiskevandringshindringer, evt. også miljøgifter tunnelvask. Aktuelle rapporter og undersøkelser fra vannforekomsten: • * Pedersen H. B., Oppegård B. og Wilberg J. H. 1990. Aksjon 88 - forsuringssituasjonen i Akershus. Rapport fra Akershus Jeger- og Fiskerforbund og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 84 sider + vedlegg. 57 VF: Nessa med tilløpsbekker Gjelder bekker/mindre delnedbørsfelter til Nessa som er markert ut med mørkeblå linje. Moderat kalkrik, klar, klar. Type: Elvevannsforekomst ID/Nr. Kommune: < 200 moh Hoh: Elvedata: Vassdragsnr. 002-1551-R 002.DAA112 Risikovurdering: Risiko Eidsvoll Antatt Antatt Kalkinnhold Humus: Turbiditet Antatt Lengde: 24,1 km. Omfatter bekker og delnedbørsfelter til Nessa (unntatt Nettsjøen og delnedbørsfeltet nord for Nessa som er egen VF). Drenerer videre til Andelva og ut i Vorma på vestsiden. Ja, dyrelivsfredning , tema fuglelivsfredning. Vanntype usikker, fastsatt etter ekspertskjønn. Rødlistearter: Sørlig slamdøgnflue (NT). og edelkreps Astacus astacus (EN). Beskyttede områder: Spesielle merknader: WISE påvirkningstype Tema SW-3.1 Abstraction -Agriculture SW-2.2.3 Diffuse –Farm animals SW-2.2.5 Diffuse –Forestry SW-2.2.2 Diffuse –Grassland SW-2.5.2 Diffuse –Households SW-2.2.4 Diffuse -Manure storage SW-2.5.6 Diffuse NotConnectSewageOther Diffuse kilder Diffuse kilder Diffuse kilder Diffuse kilder Diffuse kilder Diffuse kilder SW-2.2.1 Diffuse –Plowed land SW-2.3 Diffuse -Transport and infrastructure Diffuse kilder Diffuse kilder SW-1.1.1 Point -UWWT_2000 Overløp SW-5.3 RiverManagement Agricultural enhancement Vanntype: Påvirkningsnavn Påvirkningsgrad Jordbruk Husdyrhold Skogbruk Beite og eng Husholdninger Gjødsellager Annet ikke tilknyttet avløpsnett Fulldyrket mark Transport og infrastruktur 4 3 2 4 4 4 4 Kapasitet 2000 personekvivalent er Jordbrukstiltak 4 3 3 4 Beskrivelse Spredt avløp Flere Antatt saltpåvirkning med mer fra veger, samt tunnelvask E6. Problemer med innlekk på avløpsnettet. Bekkelukking/grøfting/ planering Eksisterende overvåking: Resipientovervåking, Eidsvoll kommune, to stasjoner. Måles på Tot N, Tot P, Ammonium, SS, Fosfat og TKB ca fire ganger per år. Videre oppfølging: Følge opp ift. Kommunalteknikk, spredt avløp, jordbruk og miljøgifter. Evt. også bekkelukking. Klassifisering igangsatt i regi av Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma. Aktuelle rapporter og undersøkelser fra vannforekomsten: • Gravem, F. R. og Gregersen, H. 2007. E6 Dal-Minnesund. Naturfaglig utredning - naturtyper, amfibier og ferskvannsorganismer. Sweco Grøner - Rapport nr 246400-6. 67 sider • Er klassifisert med økologisk tilstand: Dårlig. 58 VF: Andelva med tilløpsbekker Gjelder bekker/mindre delnedbørsfelter til Andelva som er markert ut med mørkeblå linje. (Kartet må ajourføres. Løykjebekkens nedbørsfelt (alt i sørøst) er flyttet til Risa.) Vanntype: Elvevannsforekomst Moderat kalkrik, klar, klar. Vassdragsnr. 002-1553-R 002.DAA112 Risikovurdering: Risiko Eidsvoll Kalkinnhold Humus: Turbiditet: < 200 moh 5,2 mg/l* 18 Mg Pt/l* FTU 2,3* Lengde: 51,5 km. Omfatter bekker og delnedbørsfelter til Andelva (unntatt Nessa og Risa som er egne VF). Drenerer videre i Vorma på vestsiden. Beskyttede områder: Ja, dyrelivsfredning , tema fuglelivsfredning. Spesielle merknader: Rødlistearter: Sørlig slamdøgnflue Caenis lactea (NT). og edelkreps Astacus astacus (EN). Inneholder et naturreservat. WISE påvirkningstype Tema PåvirkningsPåvirkningsBeskrivelse navn grad SW-3.1 Abstraction -Agriculture Jordbruk 3 SW-3.6 Abstraction -Hydro-energy Vannkraftverk 3 not cooling SW-3.3 Abstraction -Manufacturing Industri 2 SW-2.4 Diffuse -Abandoned Diffuse kilder Nedlagt 3 Bønsdalen industrial sites industriområde SW-2.2.3 Diffuse –Farm animals Diffuse kilder Husdyrhold 3 SW-2.2.5 Diffuse –Forestry Diffuse kilder Skogbruk 2 SW-2.2.2 Diffuse –Grassland Diffuse kilder Beite og eng 3 SW-2.5.2 Diffuse –Households Diffuse kilder Husholdninger 4 Spredt avløp SW-2.5.3 Diffuse –Industries Diffuse kilder Industrier 2 SW-2.2.4 Diffuse -Manure storage Diffuse kilder Gjødsellager 3 SW-2.5.6 Diffuse – Diffuse kilder Annet ikke 4 NotConnectSewageOther tilknyttet avløpsnett SW-2.2.1 Diffuse –Plowed land Diffuse kilder Fulldyrket mark 3 SW-2.5.4 Diffuse –Refuse dumps Diffuse kilder Søppelfyllinger 3 Nedlagt priv. fylling, Hjera SW-2.3 Diffuse -Transport and Diffuse kilder Transport og 3 Antatt saltpåvirkning infrastructure infrastruktur med mer fra veger SW-2.1 Diffuse -Urban run off Diffuse kilder Avrenning i 3 byer/tettsteder SW-1.2 Point -Storm overflows Overløp Regnvanns2 overløp SW-1.1.3 Point -UWWT_15000 Overløp Kapasitet 15000 3 personekv. SW-5.3 RiverManagement Jordbrukstiltak 4 Bekkelukking/grøfting/ Agricultural enhancement planering SW-4.2 FlowMorph -Hydroelectric Morfologi Kraftverksdam 3 5 demninger. dam Kraftproduksjon. SW-7.1 OtherMorph -Barriers Morfologi Fiskevandrings3 hinder Type: ID/Nr. Kommune: Hoh: Elvedata: Eksisterende overvåking: Resipientovervåking, Eidsvoll kommune, tre stasjoner. Måles på Tot N, Tot P, Ammonium, SS, Fosfat og TKB ca fire ganger per år. Videre oppfølging: Følge opp ift. kommunalteknikk, spredt avløp, jordbruk, fiskesperrer og miljøgifter. Evt. også bekkelukking. Aktuelle rapporter og undersøkelser fra vannforekomsten: • * Pedersen H. B., Oppegård B. og Wilberg J. H. 1990. Aksjon 88 - forsuringssituasjonen i Akershus. Rapport fra Akershus Jeger- og Fiskerforbund og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 84 sider + vedlegg. • Hurdalssjøen, Andelva og sidevassdragene. Slik kan vi bevare et unikt naturområde. 1996. Vannbruksplanutvalget/Akershus fylkeskommune i samarbeid med kommunene Hurdal, Eidsvoll, Nannestad og Ullensaker. 12 s. • Gravem, F. R. og Gregersen, H. 2007. E6 Dal-Minnesund. Naturfaglig utredning - naturtyper, amfibier og ferskvannsorganismer. Sweco Grøner - Rapport nr 246400-6. 67 sider 59 VF: Tilløpsbekker til Vorma sør for Sundet Gjelder bekker og mindre delnedbørsfelt som drenerer direkte ut i Vorma mellom Eidsvoll (Sundet) og samløpet Vorma/Glomma. Aktuelle bekker er markert met mørkeblå linje. Type: ID/Nr. Kommune: < 200 moh Hoh: Elvedata: Beskyttede områder: Spesielle merknader: Moderat kalkrik, klar, klar. Vanntype: Elvevannsforekomst Vassdragsnr. 002-1581-R 002.DB1. Risikovurdering: Risiko Eidsvoll, Nes Antatt Humus: Antatt Turbiditet: Kalkinnhold Antatt Lengde: 147,7 km. Omfatter bekker og delnedbørsfelter til Vorma på begge sider på strekningen fra Sundet til samløpet Vorma/Glomma. Risa utgjør 2 egne VF. Nei. Vanntype usikker, fastsatt etter ekspertskjønn. WISE påvirkningstype Tema SW-3.1 Abstraction -Agriculture SW-2.2.3 Diffuse –Farm animals SW-2.2.1 Diffuse –Plowed land SW-2.2.2 Diffuse –Grassland SW-2.5.2 Diffuse –Households SW-2.6 Diffuse –Other Diffuse kilder Diffuse kilder Diffuse kilder Diffuse kilder Diffuse kilder SW-1.1.1 Point –UWWT_2000 Overløp Påvirkningsnavn Påvirkningsgrad Jordbruk Husdyrhold Fulldyrket mark Beite og eng Husholdninger Annen diffus kilde 3 1 3 1 3 2 Kapasitet 2000 personekvivalenter 2 Eksisterende overvåking: Ingen. Videre oppfølging: Følge opp ift. Spredt avløp og jordbruk. Evt. Også bekkelukking. Aktuelle rapporter og undersøkelser fra vannforekomsten: Ingen. Foreslått av VOU lagt inn som del av VF Vorma, nr. 002-1547-R. 60 Beskrivelse Golfbane, Esvaldeponi/søppelfylling med sigevannsbasseng og godkjent bunntetting Renseanlegg, overløp. VF: Vorma Gjelder hele Vorma (hovedløpet) fra Minnesund til samløpet med Glomma, markert med mørkeblå linje. Vanntype: Elvevannsforekomst Moderat kalkrik, klar, klar. Vassdragsnr. 002-2648-R 002.DA1. Risikovurdering: Eidsvoll, Nes Mulig risiko Kalkinnhold Humus: Turbiditet: < 200 moh 5,2 mg/l* 12 Mg Pt/l* FTU 0,7 * Lengde: 33,8 km. Gjelder hele Vorma (hovedløpet) fra Minnesund til samløpet med Glomma. Delnedbørsfelter er egne VF. Beskyttede områder: Ja, omfatter naturreservatet Frilset, samt dyrelivsfredning, tema fuglelivsfredning. Spesielle merknader: Er oppført som Risiko i Schartau, A. K. m.fl. 2009. Rødlistearter: Edelkreps Astacus astacus (EN) i Vorma og Vardrumstjernnet og storertemusling Psidium amnicum (DD). WISE påvirkningstype Tema PåvirkningsPåvirkningsBeskrivelse navn grad SW-3.1 Abstraction –Agriculture Jordbruk 2 SW-2.2.1 Diffuse –Plowed land Diffuse kilder Fulldyrket mark 2 SW-2.2.3 Diffuse –Farm animals Diffuse kilder Husdyrhold 1 SW-2.2.2 Diffuse –Grassland Diffuse kilder Beite og eng 1 SW-2.5.2 Diffuse –Households Diffuse kilder Husholdninger 2 SW-2.5.4 Diffuse –Refuse dumps Diffuse kilder Søppelfyllinger 1 SW-2.3 Diffuse -Transport and Diffuse kilder Transport og 1 infrastructure infrastruktur SW-2.6 Diffuse -Other Diffuse kilder Annen diffus 2 Golfbane, Esvalkilde deponi/søppelfylling med sigevannsbasseng og godkjent bunntetting. Miljøgifter via Mjøsa (Bromerte flammehemmere (PBDE og HBCD, PCB og kvikksølv) SW-8.7 OtherPressures -Introduced Sykdommer Krepsepest (4) Krepsepest i Glomma, men diseases ikke påvist opp i Vorma. SW-4.7 FlowMorph -Locks Morfologi Sluser 3 SW-7.1 OtherMorph -Barriers Morfologi Fiskevandrings3 hinder Type: ID/Nr. Kommune: Hoh: Elvedata: Eksisterende overvåking: Inngår i forslaget til den nasjonale basisovervåkingen av store elver, jfr. http://www.vannportalen.no/liste.aspx?m=31770&amid=3004660 tab. 2. A. Badevannsovervåking mht. bakterienivåer 4 – 5 ganger per år, i regi av Eidsvoll kommune. Videre oppfølging: Risko uavklart. Pt. Ingen risiko mht. eutrofiering målt på bunndyr og begroingsalger. Fisk som kvalitetselement og vurdering av fiskevandring/gyteforhold er uavklart. Bør overvåkes/følges også opp/informeres ift. krepsepest, for å unngå spredning av smitte dersom pesten igjen bryter ut. Det er betydelig erosjonsrisiko/rasfare langs Vorma. Bør følges opp i evt. reguleringsplaner med mer. Aktuelle rapporter og undersøkelser fra vannforekomsten: • * Pedersen H. B., Oppegård B. og Wilberg J. H. 1990. Aksjon 88 - forsuringssituasjonen i Akershus. Rapport fra Akershus Jeger- og Fiskerforbund og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 84 sider + vedlegg. • Brabrand, Å., Saltveit, S. J. og Aas P. 1990. En vurdering av storørretstammene i Hurdalssjøen og Vorma/Glomma i Akershus. Rapp. Lab. Ferskvan.Økol.Innlandsfiske. Oslo, 119. 19 s R • Johnsen S. 2004.Registrering av gyte- og oppvekstområder for ørret i Vorma. Fylkesmannen i Oppland. Rapp.nr.5/04.20 s. • Aas, M. Borgstrøm R. & Brabrand, Å. 2006. Harren i Vorma og Glomma i Akershus - biologi og forvaltning. Rapport nr. 242. 15 s. • Gregersen F. og Johnsen S. 2007. En vurdering av aurebestanden i Vorma på bakgrunn av fangstregistreringer og kartlegging av gyte- og oppvekstområder. Fylkesmannen i Oppland. Rapp. nr. 5/07. 14 sider. • Ørreten i Vorma. Fylkesmannen i Oppland. Rapp. 4/1996. • Schartau, A. K. m.fl. 2009. Nettverk for basisovervåking i innsjøer og elver i Norge ihht. Vannforskriften. Forslag. – NINA rapport 520. 86 s. Jfr. Basisovervåking store vannforekomster – elver. Tabell 2A, s 58. 61 • • Johnsen S. I., Andersen O, & Kraabøl M. 2011. Heving av overvannet ved Rånåsfoss kraftverk i Glomma i perioden 20082010. Miljøoppfølging av gyteområder ved Svanfoss og Ertesekken. NINA-rapp. 679. 19 s. Bækken T., Røst Kile M., Skjelbred B. og Eriksen T. E. Overvåkning av Glomma, Vorma og Øyeren 2010. NIVA på oppdrag for Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Hedmark og Østfold. NIVA-rapp. 6142-2011. 32 sider. Foreslått av VOU lagt inn som del av VF Tilløpsbekker til Vorma sør for Sundet, nr. 002-1581-R. Relevante dokumenter I tillegg til den litteraturoversikten som er gitt for hver av de aktuelle vannforekomstene, finnes en del andre rapporter, brosjyrer, undersøkelser og planer som kan være relevante for det videre arbeidet i Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma. De som så langt er kjent, er listet opp nedenfor: Natur/miljø • Wærvågen S. B. & Nilssen J. P. 2002. Effekter av kalking og naturlig restaurering av forsurede innsjøer i Oppland 2001. Fylkesmannen i Oppland. Rapport nr. 3/02. 55 sider + vedlegg. Inkluderer innsjøene: Langen, Nedre Lomtjern og V. Sandbotntjern. • Nilssen J. P. og Wærvågen S. B. 2003. Analyse av kalkede innsjøer i Oslo og Akershus. En sammenligning med referanselokaliteter 2002. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen rapp. 1/2003. • Hansen H. 2000. Status for ørretgyting i kalkede bekker – Akershus. NJFF-Akershus. ISBN 8291143-24-2. 17 sider. • Olsen K. M. og Reiso. 2005. Viktige naturtyper og artsmangfold i ferskvann i Akershus. Siste Sjanse-rapport 2005-5. På oppdrag for Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 30 sider + vedlegg. Inkluderer vassdragene: Jøndalsåa, Vorma, Risa. • Pedersen, H. B. & Oppegård B. 1992, Praktiske erfaringer med korallgruskalking. Akershus JFF og Akershus fylkeskommune. 32 sider. • Ødegård F. E., Pedersen, H. B. & Oppegård B. 1994. Gytebekker i Akershus – kartlegging av naturlig reproduksjon. Akershus JFF. ISBN 82-91143-11-0. 69 sider. • Kartlegging av biologisk mangfold (naturtypekartlegging) i ferskvann. Innsjøer. Fylkesoversikt i Oslo og Akershus. Brandrud, T.E. 2002. NINA Oppdragsmelding 764: 1-97. • Fylkesmannen i Oslo og Akershus. In. Prepp. Kalkingsplan for Oslo og Akershus 2011 – 2015. Kommunale planer Østre Toten: Revisjon av kommunedelplan for vassdragsforvaltning for Østre Toten kommune. Under utarbeiding i 2011. Ventes ferdig i mai 2012. Eidsvoll kommune: Hovedplan avløp ventes å bli rullert i løpet av et par år. Hurdal kommune: Planprosess for ny hovedplan avløp tenkes igangsatt siste kvartal 2012. Ullensaker kommune: Hovedplan avløp og vannmiljø for Ullensaker kommune 2010-2014. Vedtatt i Herredstyret 14.06.10. Nannestad kommune: "Handlingsplan 2011-2015. Opprydding i avløp fra spredt bebyggelse". "Hovedplan avløp 2011-2015". Vedtatt av kommunestyret 14.02.12. Nes kommune: Hovedplan avløp og hovedplan vann skal samordnes, forventes ferdigstilt 01.01.2013. 62 Register over beskyttede områder Oversikt over beskyttede områder i Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma. Oversikt per 13.03.12. Navn Kommune Lokaliteter Vannforekomst Type Hele Vannområdet Alle Alle Alle Innsjø og Områder følsomme for Elveforekomst næringsstoffer. 002/1 Hurdalsvassdragene Nannestad, Eidsvoll, Hurdal, Gran, Østre Toten Alle tilløpselvene som renner ned til Hurdalssjøen på 33 km2, men ikke selve Hurdalssjøen. Mange Innsjø og Verneplan III for vassdrag. Elveforekomst St.prp. nr. 89 (1984-85). Vernet i 1986. Marifjell Nannestad, Gran Lomtjern, Langvatn, Kroktjern, Sjuputtane og småbekker Hegga bekkefelt 002-1736-R Elveforekomst Naturreservat Gullenhaugen Gran Sandbotntjern Vestre. Bekkefelt til Øyangen 002-1734-R Elveforekomst Naturreservat Elstad* Ullensaker Hersjøen- 002-4158-L Innsjø og Landskapsvernområde og Elstad – Hovinfjellet: elveforekomst 002-1579-R) Verneformål: Kvartærgeologi, limnologi. Landskap, deriblant grytehullsjøene Elstad* Ullensaker Hersjøen, Transjøen, Vesletjern, Mjøntjern, Vesle Bakketjern, Stormosan, Dagsjøen, Vilbertjern. Hersjøen, Danielsetertjern, Transjøen Hersjøen- 002-4158-L Innsjø og Utvalgt naturtype. og Elstad – Hovinfjellet: elveforekomst 002-1579-R Aurmoen* Ullensaker, Nannestad, Eidsvoll Kalksjøer med kransalger. Kalksjøer som omfattes av forskrift om utvalgte naturtyper (av 12.mai 2011). Kartleggingen viser at alle 3 har svært viktig verdi (A). Kalksjøer er vurdert som en truet naturtype i Norge. Verneformål: Kvartærgeologi, limnologi. Landskap, deriblant grytehullsjøene Aurtjern, Hæravassdraget: Vollsnesputten, 002-1576-R Fugletjern, Sørmotjern, Flatnertjern Grunnlag for beskyttelsen Kommentar Elveforekomst Landskapsvernområde Tilhører områder utpekt som sårbare soner i henhold til Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav og områder utpekt som følsomme områder i henhold til Forskrift om begrensning av forurensning (rensing av avløpsvatn). Vernegrunnlag: Anbefalt typeobjekt for barskogsområder på Østlandet. Elver og vann er viktige deler av et variert og attraktivt landskap. Stort naturmangfold knyttet til elveløpsformer, geomorfologi, botanikk, landfauna og vannfauna. Store kulturminneverdier. Friluftsliv er viktig bruk. Verneformål: Område med gammelskog Verneformål: Urskogspreget skogområde m/sjeldne og truede arter Jøndalsåen med Eidsvoll flere tjern og vann Øvre Hoelsjøen Nedre Holsjøen, Fløyta, Jønnsjøen, Morttjernet, Ørekytetjernet og Fiskeløysa. Vorma Søndre Holsjøen002-4016-L og Holsjøvassdraget med tilløpsbekker 002-307-R. Vorma- 002-1547-R Sandtjern og Nordkulpen Risa med tilløpsbekker- Elveforekomst Naturreservat 002-1577-R Formålet med fredningen er å bevare et område med verdifulle limnologiske forekomster, samt botaniske og zoologiske elementer. Tilløpsbekker Gjødingalva: 002-1572-R Elveforekomst Naturreservat Verneformål: Et område med naturskog, plante- og dyreliv. Bekkefelt til Hersjøen002-1691-R og Mørka - 002-1738-R Elveforekomst Naturreservat Verneformål: Gammelskog med gran, fuktig fjellgranskog Steinsjøvassdraget Nord - 002-947-R Elveforekomst Naturreservat Verneformål: Typeområde for høyereliggende granskog Frilset Eidsvoll Sandtjern* Ullensaker Fjellsjøkampen Hurdal, Bjørnåstjern, Midttjern, Østre Toten Blankputten, Abbortjern og småbekker. Østre Toten Svartdalstjerna, Ormtjernet Vestre, Gyridalselva, Fløyta Vesle og div. vassdragsavsnitt Østre Toten Fugletjernet, vassdragsavsnitt Svartdalstjerna Totenåsen Innsjø og Dyrelivsfredning, tema Elveforekomst fuglelivsfredning. Elveforekomst Naturreservat Fredningen gjelder fuglelivet i vannføringen i Jøndalsåen f.o.m. Øvre Hoelsjøen t.o.m. utløpet i Vorma samt Morttjernet (Motjernet), Ørekyttjernet og Fiskeløysa med 10 meter strandlinje. Verneformål: Ravinelandskap og ravineskog, men går helt langs elve- og vassdragskantene. Torsæterkampen Østre Toten Vassdragsavsnitt Jensseterelva/Krokelva- Elveforekomst Naturreservat 002-904-R Verneformål: Bevare et lite påvirket barskogområde Hurdalselvdeltaet* Hurdal Del av Hurdalssjøen Hurdalssjøen002-141-L Innsjø Naturreservat Verneformål: En del av et større og spesielt våtmarksområde. Andelva, Nessa og Risa Eidsvoll Andelva, Risa, Nessa og Vorma Andelva med tilløpsbekker002-1553-R og Vorma002-1547-R Elveforekomster Dyrelivsfredning, tema fuglelivsfredning. Fredningen gjelder i et område med evjer og strandkanter på strekningen fra Minnesund til Svanefossen i Vorma, samt sideelvene Andelva, Risa og Nessa. Verneformål: Fugleliv Eidsvoll prestegård Eidsvoll Andelvas kantsoner i nordenden ved utløpet Andelva med tilløpsbekker002-1553-R Elveforekomster Naturreservat Verneformål: Bevare et område som inneholder et særegent ravinelandskap, ravineskog og kulturmark på nordsiden av Andelva med dets biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer og arter. 1 Åsanden Hurdal Del av Hurdalssjøen Hurdalssjøen002-141-L Innsjø Statlig sikret friluftsområde og i Formål: bading og strandbaserte tillegg sikret i kommunal aktiviteter Ble regulert til formålet i 1987. planlegging iht. PBL. Rødvika Eidsvoll Del av Hurdalssjøen Innsjø Lima Nannestad Del av Hurdalssjøen Hurdalssjøen002-141-L Hurdalssjøen002-141-L Kommunal avtale med grunneier. Kommunal avtale med grunneier. Formål: bading og strandbaserte aktiviteter Formål: bading og strandbaserte aktiviteter Vormsund Nes Vorma Vorma- 002-1547-R Elveforekomster Statlig sikret friluftsområde Formål: bading og strandbaserte aktiviteter Tisjøen Eidsvoll Tisjøen Tisjøen- 002-189-L Innsjø Drikkevannskilde Drikkevannskilde for Eidsvoll kommunale Vannverk. Nettsjøen Eidsvoll Nettsjøen 002-1549-R Nettsjøen med tilløpsbekker Innsjø Drikkevannskilde Reservedrikkevannskilde for Eidsvoll kommunale Vannverk. Røtjern Hurdalssjøen Hurdal Hurdal, Eidsvoll, Nannestad Røtjern Hurdalssjøen Røtjern 002-4679-L Hurdalssjøen002-141-L Innsjø Innsjø Drikkevannskilde Reserverdrikkevannskilde og Fremtidig drikkevannskilde Vannkilde for Hurdal kommunale vannverk Reservedrikkevannskilde for Hurdal og Mulig framtidig drikkevannskilde for Øvre Romerike. Utredning pågår. Innsjø * Vern som går direkte på det akvatiske miljøet og vannkvaliteten. Kilder: www.naturbase.no per 8. juni 2011 og Folkehelseinstituttets Vannverksregister samt de enkelte kommuner. Statlig sikrede områder innebærer: områder som er sikra for allmenne friluftslivsformål ved statlig hjelp. Staten, v/ Direktoratet for naturforvaltning, har da skaffet seg råderett over arealet. Råderetten kan ha form av at området er kjøpt av staten, ved at området omfattes av en langsiktig avtale om bruksrett (servituttavtale) eller ved at staten sitter med en tinglyst erklæring om bruk til friluftslivsformål. Vern innebærer: områder vernet etter naturmangfoldloven av 2009, områder vernet etter naturvernloven av 1970, enkeltobjekter og områder vernet etter lov om naturvern av 1954 (ny lov i 1970), enkeltobjekter og områder fredet etter lov om naturfredning av 1910 (ny lov i 1954) eller biotopvern etter viltloven av 1981. Drikkevann omfatter kun kilder (overflatevann) som forsyner minst 50 personer eller minst 20 husstander/hytter (Jfr. Vannverksregisteret hos Folkehelseinstituttet). Utvalgte naturtyper og prioriterte arter med økologisk funksjonsområde. Forskrift av 12. mai 2011 om utvalgte naturtyper, etter naturmangfoldloven. Ingen av de prioriterte artene etter naturmangfoldloven finnes per 2011 i Vannområdet. Vi har ikke lagt inn prioriterte naturtyper gjennom kommunal kartlegging, etter DN-håndbok 13 - 1999. I den kategorien har vi flere aktuelle forekomster i flere vannforekomster. Dersom de også skal kartlegges og inngå i registeret over beskyttede områder, ber vi om å få beskjed om det. Generell merknad: En lang rekke innsjøer og elvestrekninger benyttes til bading. De aller fleste vassdragene brukes til fiske, kano/båt og annen rekreasjon. De er ikke tatt med her. 2 3
© Copyright 2024