132 KV LEDNING ERDAL - Sunnfjord Energi Nett
132 KV LEDNING ERDAL – FØRDE Søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse Sunnfjord Energi AS. Administrasjonsbygg og bemanning. Søknaden er utarbeidet av Sak 1469 SIDE 1 AV 1 Norges vassdrag- og energidirektorat Middeltunsgate 29, Postboks 5091,Majorstua, 0301 OSLO Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref:BKa Arkiv: Sakshandsamar:BKa Dato:29.02.2012 132 KV KRAFTLEIDNING ERDAL – FØRDE. KONSESJONSSØKNAD Sunnfjord Energi AS sender med dette søknad for 132 kV kraftleidning Erdal – Førde. Kraftlina ligg i Førde kommune i Sogn og Fjordane fylke. Søknaden omfattar: Søknad om konsesjon i medhald av lov av 29.06.1990 nr. 50, ”Energilova” Søknad om oreigningsløyve i medhald av lov av 23.10.1059 nr.3, ”Oreigningslova” Søknad om løyve til å byrja bygging av anlegget før skjøn er halde, i medhald av Oreigningslova § 25. Det har tidlegare vore søkt om konsesjon for ombygging av denne linjeseksjonen og då for ombygging til 66 kV spenning. Det vert her vist til NVE`s brev av 27.sept.2011, ref.NVE 201103777-3 kn/rmt og Anleggskonsesjon av 27.sept. 2011 ref. NVE 201103777-2. Med den planlegging som er utført dei seinare år i samband med konsesjonshandsaming av 420 kV-lina Sogndal – Ørskog, synest det vera klart at leidningen Erdal – Førde må byggjast for 132 kV spenning slik at den kan gjera full nytte i framtida. Inntil vidare vil driftsspenninga framleis vera 66 kV. Eksisterande 66 kV-line mellom Erdal og Førde skal rivast då den har for liten overføringsevne og dannar flaskehals i overføringssystemet sjølv med dagens tunglast. Ny 132 kV leidning vil verta bygd i same trase som eksisterande 66 kV leidning. Detaljane i søknaden går fram av det vedlagte materiale. Vår sakshandsamar for prosjektet er Bjarte Kapstad, telefon 57 72 23 37 eller 95 25 39 13, E-mail adresse: Bjarte.Kapstad@Sunnfjordenergi.no. Sunnfjord Energi den 29. februar 2012 Helge Robert Midtbø Nettsjef Firdavegen 5 Boks 123 6801 Førde Telefon 57 72 23 00 Telefax 57 72 23 50 firmapost@sunnfjordenergi.no Bankgiro NO 3700.07.00801 916 501 420 MVA www.sunnfjordenergi.no Sunnfjord Energi AS. 132 kV-ledning Erdal - Førde. Konsesjonssøknad. Side 1 INNHOLD:___________________________________________________________Side 1. PRESENTASJON AV TILTAKSHAVER 2 2. BAKGRUNN FOR SØKNADEN. 2 3. HVA DET SØKES OM. LOVHJEMMEL 3 4. 4.1 4.2 4.3. BESKRIVELSE AV ANLEGGET Spesifikasjon Byggekostnad Tidsplan 3 3 4 4 5. FORARBEIDER 5 6 6.1 6.2 BEGRUNNELSE Forhold til kraftsystemplanen Fordeler på kort sikt 6 6 7 7. 7.1 7.2 7.3 7.4 7.5 7.6 7.7 7.8 7.9 7.10 7.11 KONSEKVENSER Arealbruk Bebyggelse og bomiljø Infrastruktur og bianlegg Friluftsliv og rekreasjon Landskap Kulturminner Biologisk mangfold Naturvernområder og inngrepsfrie naturområder Andre naturressurser Samfunnsinteresser Luftfart og kommunikasjonssystem 7 7 8 9 9 10 10 11 12 12 12 12 8. AVBØTENDE TILTAK 12 9. 9.1 9.1.1 9.1.2 9.1.3 9.1.4 MILJØ-, TRANSPORT- OG ANLEGGSPLAN (MTA-PLAN) Miljøplan Riving av eksisterende ledning Skogrydding Bygging av ny ledning Transportplan-arealplan 14 14 14 15 15 16 10. ERVERV AV RETTIGHETER 17 11. SAKSBEHANDLING 18 12 REFERANSELISTE 19 Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Eiendomsfortegnelse Oversiktskart Trasekart med arealplan Sunnfjord Energi AS. 132 kV-ledning Erdal - Førde. Konsesjonssøknad. 1. Side 2 PRESENTASJON AV TILTAKSHAVER. Tiltakshaver for denne søknad er: Sunnfjord Energi AS, Firdavegen 5, Postboks 123, 6801 Førde, Telefon 57 72 23 00, Telefax 57 72 23 50, E-mail: <firmapost@sunnfjordenergi.no>. Sunnfjord Energi AS (SE) er et vertikalt integrert selskap som eies av: BKK 37,45 % Fjaler kommune 10,82 % Førde kommune 22,19 % Gaular kommune 7,54 % Hyllestad kommune 6,83 % Jølster kommune 7,54 % Naustdal kommune 3,31 % Solund kommune 4,33 % Sunnfjord Energi har områdekonsesjon i de 7 eierkommunene, og har et utstrakt fordelingsnett i dette området, der en årlig omsetter ca. 400 GWh til sluttbruker. Selskapet har også driftsansvaret for fordelingsnettet i Høyanger kommune. Dessuten eier og driver selskapet et regionalnett med 151 km 66 og 132 kV ledninger, 9 stk sekundærstasjoner og 7 kraftstasjoner. I tillegg er Sunnfjord Energi AS hovedaksjonær i Fossheim kraftverk og i Kjøsnesfjorden Kraftverk. Samla forventa middelproduksjon for konsernet er 517 GWh pr. år. Selskapet har satset på bredband gjennom selskapet Enivest, og har en eierandel i Vestavind Kraft AS på 14,3 %. Sogn og Fjordane Energi AS (SFE) har bl.a. konsesjon for 132 kV-ledning Moskog -Grov og for deler av Moskog transformatorstasjon. 2. BAKGRUNN FOR SØKNADEN. Førde-området har i dag forsyning frå 2 transformatorstasjoner: Tefre transformatorstasjon med 1 stk 3 viklingstransformator 132/66/22 kV, 80/50/30 MVA. Tefre har tilknytning til 132 kV-ledning Moskog-Grov via en T-avgreining i Angedal. Førde transformatorstasjon som har 2 stk. transformatorer a 25 MVA. 66/22 kV. Denne transformatorstasjonen kan forsynes enten via en 66 kV-kabel frå Tefre eller frå en 66 kV-ledning fra Stakaldefossen. 66 kV-ledningen Stakaldefossen- Erdal – Naustdal- Storebru- Grov har i dag tilknytning til 132 kV nettet ved en 132/66 kV, 50 MVA- transformator på Moskog som eies av Sunnfjord Energi AS. I søknad av 22.12.2010 har Sunnfjord Energi AS søkt om å skifte ut transformatoren til en ny transformator med ytelse 100 MVA. Ledningseksjonen Stakaldefossen – Erdal har dimensjon 3x feral nr. 150, etter en oppgradering i 1992. Ledningsseksjonen Erdal – Førde var bygget i 1971 med feral nr.70 og har en termisk grenselast 322 amp. eller ca 36 MVA. Sunnfjord Energi AS. 132 kV-ledning Erdal - Førde. Konsesjonssøknad. Side 3 Utviklingen av effektforbruket i Førdeområdet har vært følgende: 1991: ca. 27-30 MW 1998: ca 41,4 MW 2010: ca. 55,0 MW Grovt anslått tilsvarer dette en midlere økning i maksimallasten på ca. 1,3 MW pr. år, men det antas at lastøkningen vil flate noe ut. Vi kan imidlertid ikke utelukke at maksimallasten kan komme opp i 100 MW i løpet av 50 år. Naturlig fordeling av lasten i Førdeområdet er ¼ på Tefre og ¾ på Førde. Dette medfører at ledningen Erdal – Førde allerede nå er en termisk flaskehals. Det søkes derfor om anleggskonsesjon mm. for å skifte ut denne ledningsseksjonen. 3. HVA DET SØKES OM. LOVHJEMMEL. For å kunne bygge om ledningen Erdal –Førde søkes om følgende tillatelser: 3.1 3.2 3.3 Anleggskonsesjon i medhold av lov av 29.06.1990 nr. 50 ”Energilova”. Ekspropriasjonstillatelse i medhold av lov av 23.10.1959 nr. 3 ”Oreigningslova” §2. Forhandstiltredelse, dvs. tillatelse til å bygge anlegget før skjønn er avholdt, i medhold av oreigningslova §25. Det omsøkte anlegg blir liggende i Førde kommune i Sogn og fjordane fylke. 4 BESKRIVELSE AV ANLEGGET. 4.1 Spesifikasjoner. Søknaden omfatter ombygging av ledningen Erdal – Førde slik at den får følgende spesifikasjoner: Traselengde : Trase: Strømførende liner: Faseavstand: Isolasjonsnivå: Isolatortype: Driftsspenning Termisk grenselast (80 ºC ledertemp.) Mastemateriale: Mastebilde: Bredde på rettighetsbelte: Jordliner: Riving av eksisterende ledninger: 3,46 km. Som eksisterende 66 kV-ledning. mrk. med rød strek på vedlagte kart. Feral nr. 240 eller 454mm2 Al 59. 4,5 m. 145 kV herdet glass, alternativt kompositt 66 kV inntil videre. 1344 amp v/0 ºC, 1143 amp v/20ºC. Impregnert tre eller kompositt *).+ 2-3 stålmaster. *) Endelig valg senere. Se fig. 1 og fig. 3. 29 m. 2 stk toppliner i en utstrekning på ca 600 m inn til Førde transformatorstasjon. ca. 3,46 km 66 kV-ledning 3x feral nr.70 mellom Erdal og Førde rives. Sunnfjord Energi AS. 132 kV-ledning Erdal - Førde. Konsesjonssøknad. Side 4 Fig 1. 1-kurs ledning. Forsterket tremast for store linedimensjoner. På en strekning 0,3 – 0,6 km, regnet fra Førde transformatorstasjon går eksisterende 66 kVledning på en smal fjellhylle. For å få tilstrekkelig klaring til bergveggen på østsiden av ledningen må en her nytte 2 – 3 spesialmaster med trekantoppheng for eksempel som vist på fig. 3. Fig. 3. 1-kurs stålmast med asymetrisk lineoppheng. Gunstig i bratte lier. Masten sett mot Førde trafostasjon. Største bredde: ca. 6 m. Vertikal avstand mellom øvre og nedre fase: 6 m. Mastehøyde, rekna til nedre travers: Varierer mellom 10- 20 m Gjennomsnittleg ca. 17 m Stålmast kan fargesettes. Betongfundament. 4.2 Byggekostnad. Bygging av ny ledning Riving og rydding av eksisterende ledning Total kostnad 4.3. ca. 5,5 MNOK ca 0,5 ” CA. 6,0 MNOK Tidsplan. Arbeidet med ombygging av ledningen må utføres i lavlastperioden 1.april – 15. oktober 2013 slik at ny ledning er satt i drift før vinterhalvåret 2013/2014. I ombyggingsperioden er strømforsyningen til Førde sårbar da en ikke har reserve for hovedforsyningen. Sunnfjord Energi AS. 132 kV-ledning Erdal - Førde. Konsesjonssøknad. Side 5 Fig.2. Førde transformatorstasjon. Eksisterende bygningsmasse. 5. FORARBEID Arbeidet med å utvikle nettet slik at en får en fremtidsrettet og sikker strømforsyning av Førdeområdet har pågått over lang tid. Planene har til dels vært avhengig av gjennomføring av 420 kV-ledningen Sogndal – Ørskog med sentralnettstasjon på Moskog. I forbindelse med konsesjonsbehandlingen av 420kV-ledningen Sogndal – Ørskog, ble det utarbeidet en ”Saneringsrapport” av en arbeidsgruppe bestående av Statnett, Sunnfjord Energi, SFE Nett , Tussa Nett, Tafjord kraftnett og Istad Nett. I den endelige rapporten dat. 8.2.2008 påpeker arbeidsgruppen bl.a. muligheter for en sanering av 66 kV-ledningen Stakaldefossen – Grov ved en trinnvis ombygging til 132 kV av stasjonene Førde- Naustdal og Storebru. Denne utvikling er også medtatt i gjeldende kraftsystemplan for Sogn og Fjordane. Senere studier der det bl.a. er tatt hensyn til konsesjonssøkt og meldte planer for vindkraft, viser at det kan bli behov for en 420/132 kV transformering på Grov og at det blir behov for ombyggingsarbeider både på stasjoner og eksisterende ledning mellom Moskog og Åskåra. I et møte den 23.11. 2011 mellom Sunnfjord Energi AS og SFE Nett AS var det full enighet om at 1. trinn i ny hovedforsyning av Førde-området må bli å bygge om 66 kV-ledningen ErdalFørde til 132 kV. I et møte den 21.12. 2011 ble Førde kommune orientert om planer for utvikling av hovedforsyning av Førde-området, både på kort og lenger sikt. Sunnfjord Energi AS. 132 kV-ledning Erdal - Førde. Konsesjonssøknad. 6. BEGRUNNELSE. 6.1 Forhold til kraftsystemplanen Side 6 Begrunnelsen for å bygge det omsøkte anlegget er å sikre hovedforsyningen til Førde og fjerne den ugunstigste flaskehalsen i en reservesituasjon. I de første 6-8 år ser en det nødvendig at Førdeområdet har tilknytning både til 132 kV-systemet og til 66 kV-systemet. Sunnfjord energi AS er enig i arbeidsgruppens konklusjoner i ”Saneringsrapporten” som forutsetter at 66 kV-ledningen Stakaldefossen- Grov på sikt saneres. Den omsøkte ledningsseksjon er derfor omsøkt som 132 kV-ledning og med en linedimensjon som vil bli tjenlig for fremtiden. Det kan tenkes flere alternative nettmodeller for utvikling av regionalnettet i Førdeområdet, men den her omsøkte 132 kV-ledningsseksjonen Erdal – Førde vil inngå i de fleste av disse modeller og inngår også i de modeller som er den mest sannsynlige utvikling. Dette er også i samsvar med gjeldende kraftsystemutredning. Se fig 3 med utdrag av Kraftsystemutgeiing for Sogn og Fjordane. Nettløsningen i området vil, etter hvert som situasjonen blir mer avklaret, bli fulgt opp med kompletterende planer og konsesjonssøknader, herunder ombygging av Førde transformatorstasjon og forbindelse til eksisterende 132 kV-nett. Fig.3 Utdrag av kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane. SFE Nett AS, for 2010 side 129. Sunnfjord Energi AS. 132 kV-ledning Erdal - Førde. Konsesjonssøknad. 6.2 Side 7 Fordeler på kort sikt. Den største fordelen med den konsesjonssøkte ledningen er at en i en tid fremover oppnår reserve etter N-1 kriteriet ved omkobling for hele Førdeområdet. Omkoblingstiden blir kort og forventede avbruddskostnader redusert. En tilnærmet beregning gir reduksjon i forventet avbruddskostnad med minst 1,2 MNOK pr. år når NVE`s KILE-satser legges til grunn. Dessuten vil den konsesjonssøkte ledningen redusere overføringstapene med ca 220 kW i en tunglastsituasjon eller ca 500 MVh pr. år. Regnes 35 øre pr. kWh tilsvarer dette en tapsgevinst på ca Kr. 175 000 pr. år. Etter hvert som belastningen i Førdeområdet øker vil de årlige samfunnsmessige fordeler bli større. Regnes det å gå bare 5 år fra det konsesjonssøkte anlegget blir satt i drift til en får fullstendig ombygging av hovedforsyningen i Førdeområdet, blir gevinsten ca 12,00 MNOK, som er 6 MNOK større enn investeringen. Selv om det i fremtiden skulle bli valgt et system for hovedforsyningen av Førde der det konsesjonssøkte anlegg ikke inngår, ville investeringen likevel bli samfunnsmessig lønnsom. 7. KONSEKVENSER Beskrivelsen i dette kapittel tar hensyn til at den eksisterende 66 kV-ledning som går i traseen skal rives og at det dermed bare blir tilleggsvirkningene som vurderes. 7.1 Arealbruk. Ledningen trenger et rettighetsbelte med bredde 29 m der det ikke kan bygges bolighus eller andre viktige bygninger. Innenfor samme rettighetsbeltet skal ledningseieren også ha rett til å foreta skogrydding. Se fig.4. Også utenfor rettighetsbeltet vil ledningseieren ha rett til, mot særskilt erstatning, å hugge enkelte trær dersom de kan være en fare for ledningens driftssikkerhet. Fremtidig klausulert rettighetsbelte for denne ledningen: 3,46 x 29 = 100 daa Herav klausulert tidligere: 3,46 x 18 = 62 daa Netto tilvekst 38 daa Det klausulerte området består i hovedsak av skogbevokst utmark men ca.1 km oppe på fjellet er skogbart. En mindre del er beitemark, og siste spenn inn mot Førde transformatorstasjon er i nærheten av bebyggelse. Fig. 4 Prinsippielt rettighetsbelte. Sunnfjord Energi AS. 132 kV-ledning Erdal - Førde. Konsesjonssøknad. 7.2 Side 8 Bebyggelse og bomiljø. Ledningen går stort sett utenom bebygde områder og stort sett i områder som ikke egner seg for utbygging. I Erdal går den i en avstand fra nærmeste gårdstun på ca 170 m. Like ved Førde transformatorstasjon er det bolighus i horisontalavstand 100m, 75m og 45 m fra ledningen, men ledningen ligger her ca 40 m høyere enn husene. Ut fra estetiske vurderinger vil virkningen av ny ledning gi liten endring i forhold til dagens situasjon. Endringen består i at mastene får noe større dimensjoner og noe bredere skogryddingsbelte. Kraftledninger og andre strømførende installasjoner omgir seg bl.a. med lavfrekvente elektromagnetiske felt. Det er fortsatt usikkerhet omkring helsemessige virkninger av slike felt. Konklusjonene fra 2 ekspertutvalg nedsatt av Sosial- og Helsedepartementet i 1994 og 2000 konkluderer med at: ”-verken epidemiologiske eller eksperimentelle data gir grunnlag for å klassifisere lavfrekvente elektromagnetiske felt som kreftfremkallende. De er heller ikke funnet sikre vitenskapelige holdepunkter for at andre sykdommer, skader eller plager kan være forårsaket av elektromagnetiske felt av art og styrke som man kan bli eksponert for i dagliglivet eller i de fleste yrker. Epidemiologiske undersøkelser taler for at leukemi forekommer oftere blant barn som bor nær kraftledninger enn hos andre barn, men de foreliggende data er ikke tilstrekkelige til å avgjøre en årsakssammenheng. Avgjørende spørsmål om eventuelle biologiske virkningsmekanismer, dosedefinisjoner og doseeffektrelasjoner er ubesvarte.” I rapport avgitt av en arbeidsgruppe 1. juni 2005 nedsatt for å vurdere: ”Forvaltningsstrategien ved anlegg av nye høyspentledninger og ved anlegg av boligområder, skole og barnehager etc. i nærheten av høyspentledninger…” sammenfatter arbeidsgruppen følgende: ”Kunnskapssituasjonen i dag er mer avklart enn tidligere og omfattende forskning kan sammenfattes med at det er en mulig økt risiko for utvikling av leukemi hos barn der magnetfeltet i boligen er over 0,4 T, men den absolutte risikoen vurderes fortsatt som meget lav……...Arbeidsgruppen anbefaler ikke innføring av nye grenseverdier………Ved bygging av nye boliger eller nye høyspentanlegg anbefales det å gjennomføre et utredningsprogram som grunnlag for å vurdere tiltak som kan redusere magnetfelt. Det anbefales 0,4 T som utredningsnivå for mulige tiltak og beregninger som viser merkostnader og andre ulemper” Fra sommeren 2006 er offisiell forvaltningsstrategi i Norge at det ved bygging av nye ledninger eller ved anlegging av hus nær kraftledninger skal det utredes mulige tiltak og kostnader ved disse dersom gjennomsnittlig strømstyrke i ledningene gir sterkere magnetfelt enn 0,4 microTesla i bygninger beregnet for varig opphold av mennesker. Det er utført beregninger av utbredelsen av magnetfelt fra ledningen både med 66 kV drift og med 132 kV drift . Det er lagt til grunn følgende midlere strømstyrke over året: 66 kV-drift 212 amp. 132 kV drift 160 amp. Resultatet av beregninger fremgår av fig.5. Ved 10 m ledningshøyde finner vi ugunstigste utredningsgrense til å ligge ca 27,5 m fra senterlinjen. Ved 40 m ledningshøyde vil ikke utredningsgrensen bli overskredet noe sted på bakken. Nærmeste hus nær Førde transformatorstasjon får et magnetfelt på 0,2 μT. Sunnfjord Energi AS. 132 kV-ledning Erdal - Førde. Konsesjonssøknad. Side 9 Konklusjonen er at virkningen av de elektromagnetiske felt fra kraftledningen ikke vil overskride utredningsgrensen i gjeldende forvaltningsstrategi verken på eksisterende eller tenkelige fremtidige bygninger. Dette gjelder både når ledningen drives med 66 kV og 132 kV spenning. Magnetfelt v. 10 m lederhøyde Magnetfelt v. 40 m lederhøyde Grenseverdi, 0,4 µT 10m lederhøye: Utredningsgrense ca. 27,5 m. 40 m lederhøyde: Felt overstiger ikke 0,4 µT Fig5. Utbredelsen av magnetiske felt fra kraftledningen i Støy fra kraftledninger med dette spenningsnivå er et lite problem. I regn eller rimbelagte isolatorer og liner kan det likevel høres en svak knitrende lyd, forårsaket av koronautladninger. Det regnes ikke med at støynivået vil endre seg merkbart i forhold til dagens nivå. 7.3 Infrastruktur og bianlegg. Det regnes ikke med å bygge anleggsveger eller andre transportinnretninger. Eksisterende skogsveger og sleper må påregnes benyttet for transport av tømmer og ved ut fra linjetraseen, og for adkomst med mannskap med utstyr. Transport av master og annet tungt materiell vil i det alt vesentlige foregå med helikopter. 7.4 Friluftsliv og rekreasjon. Tettstedet Førde er omkranset av en rekke fjell som danner grunnlag for fjellturer og rekreasjon. I nord har vi Klumpen(585moh.) og Førdsnipa(863moh). I øst ligger Viafjellet (709 moh). I sør ligger Hafstadfjellet (796 moh.) med bilveg og TV.mast. I vest ligger Hallbrendnipa (801 moh) og Fureviknipa (750 moh.) Ledningstraseen krysser fjellområdet mellom Klumpen og Førdsnipa og går ca 300 m vest for Skeistølen som har sti opp fra Lyholten. Hornnesstølen ligg ca 500 m vest for ledningen. Selv om ledningen til en viss grad kommer inn i et aktuelt rekreasjonsområde, vil den her konsesjonssøkte ombygging bare ha marginal negativ effekt i forhold til dagens situasjon. Sunnfjord Energi AS. 132 kV-ledning Erdal - Førde. Konsesjonssøknad. 7.5 Side 10 Landskap Selv om ledningen krysser over et fjellområde og kommer opp i ca 560 moh. er den bra tilpasset terrenget og er bare i liten grad synlig fra bebodde og mest beferdede område. Fra et begrenset område i Erdalen vil skogsgaten og linjetraseen opp mot Storebotnfjellet ligge åpen for innsyn se foto nr. 6. Foto nr.6 Linjetraseen sett fra Erdal. Siste spenn inn mot Førde Transformatorstasjon ligger også åpent for innsyn. Imidlertid vil mesteparten av spennet gå så høyt at det bare i liten grad blir nødvendig med skogrydding og dette gjør at spennet ikke blir dominerende, se foto nr.7. 7.6 Kulturminner. I tilgjengelige kilder for registrering av kulturminner, finner vi ingen kjente kulturminner i nærheten av ledningstraseen. Foto nr. 7. Siste spenn inn til Førde transformatorstasjon. Sunnfjord Energi AS. 132 kV-ledning Erdal - Førde. Konsesjonssøknad. 7.7 Side 11 Biologisk mangfold. I naturbasen frå Direktoratet for naturforvaltning finn vi bare 1 registrering i området for ledningstraseen. Dette er BN 00026148, Løken, et brakkvannsdelta av svært høg verdi. Lokaliteten er resten av en stor delvis avsnørt meander til elven Jølstra. Der finnes bl. a. rødlistearten dvergsivaks og lokaliteten har også stor betydning for våtmarksfugl, både ender og vadere. Ledningen krysser relativt høyt over Løken og en har ikke erfaring med at fugl har kollidert med ledningen. I traseen over åsen mellom Erdal og Førde er det ikke registrert andre viltlokaliteter eller spesielle naturtyper. Her er likevel beiteområder for hjort og i liene er det vanlig skogsfugl. Fig. 8. BN 00026148 Løken merket med mørk grønn farge Ledningen er merket med rød strek. Foto nr. 9. Løken i området ved Førde transformatorstasjon Sunnfjord Energi AS. 132 kV-ledning Erdal - Førde. Konsesjonssøknad. 7.8 Side 12 Naturvernområder og inngrepsfrie naturområder. Bortsett fra krysningen av Løken som nevnt i kap.7.7 berører ikke det omsøkte tiltaket andre vernede eller verneverdige områder og vil heller ikke påvirke grensene til inngrepsfrie naturområder (INON-områder) 7.9 Andre naturressurser. Tiltaket påvirker ikke jordbruksinteresser. Skogbruket vil bli påvirket ved at ryddebeltet utvides med ca 11 m. og utgjør ca 23 daa. Av dette antas at under halvparten er drivverdig (ca.10 daa). En kjenner ikke til andre naturressurser som kan bli påvirket av tiltaket. 7.10 Samfunnsinteresser. Tiltaket vil ha behov for varer og tjenester både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Det kan antas følgende fordeling: Lokalt Materialleveranse (MNOK) Sysselsetting (Årsverk) Regionalt 0 1-2 0 1-2 Nasjonalt Import 1,25 2,5 1,25 0 Investeringen vil gi et lite grunnlag for øket eiendomsskatt til Førde kommune. 7.11 Luftfart og kommunikasjonssystem. Ledningen vil gå så lavt i terrenget at den ikke får betydning for lufttrafikken. Det vil ikke bli behov for flymarkører eller annen merking etter ”Forskrift om merking av luftfartshinder”. Ledningen vil heller ikke ha betydning for drift av eksisterende kommunikasjonssystemer. 8. AVBØTENDE TILTAK. Avbøtende tiltak kan vurderes på følgende områder: Estetiske forhold. Tremaster er i utgangspunktet mørk brune og faller rimelig bra inn i det aktuelle landskapet. Det må imidlertid legges til at mastene blir lysere med tiden da vær og vind vasker ren stolpenes overflate. Det samme gjelder traverser av limtre. Stålmaster, traverser og beslag av varmforsinket stål er i utgangspunktet varmforsinket og gjerne blanke. Disse kan fargesettes ved våtlakkering eller pulverlakkering med en farge som passer sammen med tremastene. Pristillegg ca 100 000 NOK. Isolatorer av glass er i utgangspunktet lysegrønne eller glassklare og gir et skinnende inntrykk, spesielt når de utsettes for sollys. Med en tilleggspris på ca. 50 % kan glassisolatorer leveres med et silikonbelegg med mørk grønn eller grå farge som gjør at de blir mindre synlige og nøytrale i naturen. Alternativt kan det nyttes komposittisolatorer som Sunnfjord Energi AS. 132 kV-ledning Erdal - Førde. Konsesjonssøknad. Side 13 er mindre og som har en farge, for eksempel mørk grå, som gjør at de faller godt inn i naturen. Ulempen er at det må regnes med doble isolatorkjeder i alle avspenninger, og at en må anta at levetiden er kortere enn for glassisolatorer. Det søkes om å nytte vanlige glassisolatorer. Linene er oppbygget av glatte aluminiumstråder og kan reflektere sollyset, for eksempel i lav kveldssol. Linene kan da under ugunstige forhold fremstå som lysende band i naturen. Det er flere metoder for å redusere denne virkningen, som innfetting, fargesetting etc. Den mest aktuelle metoden er matting av overflaten som reduserer den reflekterende virkningen betydelig. For dette anlegget betyr matting av liner en tilleggskostnad på ca. 80 000 NOK Tiltak for å unngå skade på fugl. Kraftledninger kan være farlige for store fugler på følgende måte: a) Død ved strømgjennomgang. Fuglen må da danne forbindelse mellom 2 strømførende liner eller mellom 1 strømførende line og jordet mastedel. Ved den aktuelle kraftledning er dette ikke aktuelt tema, da de strømførende linene henger i forholdsvis lange isolatorer under traversen med luftavstander på ca 1,5 m. b) Ved kollisjon av fugl i flukt mot en uheldig plassert line. Ved det aktuelle anlegget er det bare krysningsspennet over Lona som er en tenkelig kollisjonsfare. I de ca 40 år som eksisterende ledning har stått i drift har en imidlertid ikke registrert spesielle problem av denne art. Dersom dette senere skulle vise seg å bli et problem, kan linene utstyres med fugleavvisere ( bird flight diverter) . Dette er spiralformede markører som festes til linen med 5-8 m avstand og gjør at linene blir med synlige. Fugleavvisere kan fremstå som et forstyrrende visuelt element sett med det menneskelige øye og bør derfor ikke nyttes uten at det ansees nødvendig. Skogryddingsgaten. Der ledningene ved normale mastehøyder kommer så høyt over terrenget at skogen i rettighetsbeltet ikke vil vokse så høyt at tretoppene kan komme i farlig nærhet av de strømførende ledningene kan skogrydding sløyfes. For den her aktuelle ledning kan slik begrensning av skogryddingen bare påregnes under deler av siste spenn inn mot Førde transformatorstasjon og på et begrenset parti på Førde-siden mellom kote 140 og 210. Dette vil dele opp skogsgaten og dempe det visuelle inntrykket. Etter søkerens oppfatning er det bare fargesetting av stålmaster og matting av liner som kan gi en effekt som forsvarer tilleggsinvesteringen. Sunnfjord Energi AS. 132 kV-ledning Erdal - Førde. Konsesjonssøknad. 9. Side 14 MILJØ-, TRANSPORT- OG ANLEGGSPLAN. (MTA-PLAN). Det er nå et krav frå NVE om at det skal utarbeides en MTA-plan som skal godkjennes av NVE før anleggsarbeidet starter. Vanligvis vil slik plan bli å utarbeide etter at konsesjon er gitt. Da dette er et lite og oversiktlig anlegg innarbeides MTA-planen i konsesjonssøknaden. NVE har utarbeidet en veileder, nr. 06-2011, for utarbeiding av MTA-plan av desember 2011. Byggherrens målsetting er: 9.1 Norske lover, forskrifter og arbeidsvilkår skal følges. Ingen skader på personell i byggetiden. Ingen skader på 3.- manns liv eller eiendom. Skader på natur og miljø skal begrenses til et minimum. Normal strømforsyning til sluttforbruker skal opprettholdes i byggetiden. Miljøplan. Tiltaket omfatter følgende hovedarbeider som har betydning for miljøplanen: Riving og avhending av en 66 kV kraftledning som var bygget i 1971 med kreosotimpregnerte trestolper og traverser og med liner av aluminium med stålkjerne. Utviding av skogryddingsbeltet. Bygging av ny 132 kV kraftledning, der det enten nyttes mastematerialer av kreosotimpregnert tre, eller av komposittmateriale. Linene består i hovedsak av aluminium. 9.1.1 Riving av eksisterende 66 kV-ledning. Innspoling av strømførende liner vil foregå ved at linene henges i utkjøringsblokker og trekkes ut mot trommelplass. Linene spoles opp i passende bunter og leveres til omsmelting. (Gjenvinning 100 %). Isolatorer demonteres og fires ned fra mastene slik at ikke porselenet eller glass knuses. Tremaster er impregnert med kreosot og skal enten trekkes opp i sin helhet eller kappes 20 cm under terrengoverflate og hullet tildekkes med løsmasser. Stolpene transporteres ut av traseen og leveres til gjenbruk eller destruering. Gjenbruk kan bare nyttes av næringsvirksomhet og av yrkesutøvere som angitt i EØS-avtalens bestemmelser om vern av arbeidstakere. Jfr. ” FOR 2004-06-01 nr. 922: Forskrift om begrensing i bruk av helseog miljøfarlige kjemikalier og andre produkter ” § 3-7. Destruering kan utføres av spesielle bedrifter, for eksempel impregneringsverker. I eksisterende ledning inngår 90 stolper og 35 traverser. Det er anslått at dette utgjør ca. 56 m3 trevirke som opprinnelig har inneholdt ca 5000 liter kreosotolje. Restinnholdet i dag er vesentlig mindre etter at det har stått utsatt for vær og vind i 40 år. Byggherren avgjør om trematerialene kan nyttes til gjenbruk eller om de skal destrueres. Sunnfjord Energi AS. 132 kV-ledning Erdal - Førde. Konsesjonssøknad. Side 15 9.1.2 Skogrydding. Dersom ikke annet er angitt om rydding i enkelte dalsenkninger, skal det ryddes en skogsgate med 29 m bredde, regnet fra trestamme til trestamme, dvs. 14,5 m til hver side av den nye ledningens senterlinje. Enkelte trær som står slik til at de kan være en fare for ledningen kan felles utenfor det angitte beltet. Arbeidet skal utføres fagmessig. Trær og høye busker kappes nær bakken slik at stubbehøyden normalt ikke blir høyere enn 25 cm. I ur og ulendt skogbunn kan dette være vanskelig å overholde men det må utvises godt skjønn slik at ledningsgaten blir estetisk tiltalende. Lave og saktevoksende busker og kratt som ikke er høyere enn 2 m kan stå, men det må under alle omstendigheter sørges for at det er en snau gate i ledningens senterlinje med bredde 4 m der det er lett framkommelig for uttrekking av liner. Beiteplanter for storvilt, for eksempel små furu, rogn, osp og selje, kan med fordel kappes i 1,5 m høyde for dermed å fremme nye knoppsettinger og øke beitegrunnlaget. Alle ferdselsveger og stier skal til enhver tid holdes åpen for ferdsel av dyr og mennesker. Alt trevirke med diameter større enn 7 cm skal kvistes. Greiner deponeres i terrenget på en slik måte at det tilbakeføres til jord ved forråtnelse. Tømmer og vedstranger med diameter større enn 7 cm kappes i passende lengder. Dette skal i utgangspunktet transporteres til veg som er kjørbar med traktor eller bil der det kan hentes av grunneier eller byggherre. Der det er åpenbart at transporten blir dyrere enn verdien, kan veden kappes i mindre lengder og deponeres på passende steder i terrenget. Tømmer av barskog med diameter over 7 cm kan bare unntaksvis deponeres i terrenget. I så fall rapporteres dette til oppdragsgiver som vurderer om det skal gjøres tiltak mot innsektangrep. Den nevnte 4 m. brede skogsgate, traktorvegene og slepene holdes rene for deponert skogsvirke. På masteplassene skal all skog og vegetasjon ryddes og fjernes fra mastepunktet i en utstrekning på 20x20 m. 9.1.3 Bygging av ny ledning. I prinsippet foregår byggingen på følgende måte: Stolper og annet utstyr til mastene transporteres ut til masteplassene med helikopter. Stolpene vil bli reist med gravemaskin der det går an å komme fram til masteplassene med slikt utstyr. Stolpene fundamenteres ved fastkiling i oppgravde eller oppsprengte hull. Der en ikke kommer fram med stor gravemaskin vil stolpene kunne reises manuelt ved hjelp av reisespire og taljer. Traverser med isolatorer og utkjøringsblokker kan heises opp manuelt eller med winsj. De kan også monteres med helikopter kombinert med transport fra mer sentral lasteplass. Liner monteres etter slepefri metode,”fristrekk”. Linetromler plasseres ved egnet trommelplass ved veg. Linene trekkes ut i hele ledningens lengde, ved hjelp av vinsj og forliner. Under denne operasjon holdes et bremsestrekk i linene slik at de ikke berører terreng. Bremsen består av 2 store sporhjul som avbremses hydraulisk eller mekanisk. Det kreves noe plass for linetromler og brems og dette er innarbeidet i arealplanen. Etter uttrekking av linene vil disse bli oppstrammet og justert til riktig ”pilhøyde” og festet til isolatorkjedene med tilhørende armatur. Det stilles krav til utøvende entreprenør bl. a. på følgende områder: Sunnfjord Energi AS. 132 kV-ledning Erdal - Førde. Konsesjonssøknad. Side 16 Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan) skal utarbeides spesifikt for dette anlegget i samsvar med byggherreforskriften og byggherrens overordnede SHA-plan. Planen skal være i samsvar med arbeidsmiljøloven og Internkontrollforskriften. Det legges spesiell vekt på bestemmelsene i ”Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av høyspenningsanlegg”, ” Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff”, ”Forskrift om løfteinnretninger og løfteredskap” m.fl. Bruk av kjemiske stoffer skal begrenses. ”FOR2004-06-01 nr. 922: Forskrift om begrensing i bruk av helse-og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter ”skal følges. Det skal ikke brukes sementbasert mørtel som inneholder kromat og det skal heller ikke nyttes kromatbelegg på varmforsinkede fjellbolter. I stedet skal varmforsinkede fjellbolter pulverlakkeres utenpå sinklaget. Bruker entreprenøren andre kjemiske stoffer som har betydning for helse eller miljø, skal han fremlegge dokumentasjon for dette og etterleve de vernebestemmelser som gjelder. Sikker-job analyse skal utarbeides og implementeres i alle rutiner der det kan være fare for skade på personell, omgivelser og natur. Spesielt gjelder dette sprengingsarbeider, reising av master og montasje i disse, helikoptertransport, montasje av liner og bruk av maskiner i terrenget. 9.1.4 Transportplan- arealplan Det er utarbeidet en transportplan både for rivingsarbeider, bygging av ny kraftledning og for framdrift av tømmer som må ryddes i trasèen. Transportplanen er i stor grad basert på bruk av helikopter for transport av tyngre materiell, men terrengtransport vil bli nyttet for tømmer og vedtransport der forholdene ligger til rette for dette. Det regnes med bruk av gravemaskin for graving av huller og reising av master på strekningen fra endepunkt i Erdal og inn under Storebotnfjellet. Gravemaskin kan også på samme måte bli nyttet på fjellet i en utstrekning av ca1,4 km, men transport av maskinen opp på fjellet må utføres med helikopter. For å komme fram med personell, maskiner og lettere materiell vil en nytte eksisterende skogsveger og andre private veger. Vegene vil bli istandsatt etter bruk. For øvrig ser en ikke direkte behov for å anlegge nye veger. På arealplanen er det regnet med å nytte en av følgende 3 omlastningsplasser for helikopter: 1. Erdal 2. ved Førde transformatorstasjon. 3. ved Kvamme i Angedalen. Hvilken av disse omlastningsplasser som blir nyttet avklares før byggestart. 10. ERVERV AV RETTIGHETER Ledningseieren trenger følgende varige rettigheter for det framtidige ledningsanlegget. Rettighetene skal gjelde både i byggetiden og for framtidig tilsyn, vedlikehold og fornying. Et belte med bredde 29 m, dvs. 14,5 m til hver side av senterlinjen, klausuleres med byggeforbud. Innenfor dette belte kan det ikke oppføres viktige bygninger som våningshus, hytter, næringsbygg etc. Mindre viktige bygg som garasjer, naust, utløer og Sunnfjord Energi AS. 132 kV-ledning Erdal - Førde. Konsesjonssøknad. Side 17 skur kan under visse forhold oppføres innenfor det klausulerte belte, men ledningseieren må forelegges planene og kontrollere at disse ikke strider mot gjeldende forskrifter. Innenfor rettighetsbeltet med bredde 29 m skal ledningseieren ha rett til skogrydding i den grad dette er nødvendig av hensyn til drift av anlegget. Enkelte trær kan også ryddes utenfor rettighetsbeltet dersom de kan være en risiko for ledningens driftssikkerhet. Det betales ekstra erstatning for dette. Ledningseieren skal ha rett til å oppføre master og strekke ledninger mellom mastene. Han skal også ha rett til å legge ned jordelektroder og sette opp skilt og varseltavler i den grad det er nødvendig for å ivareta forskrifter og alminnelig sikkerhet. Ledningseieren skal ha rett til å utføre transport av materiell fram til de enkelte master, og for å returnere demontert materiell, herunder rett til å nytte eksisterende veier og anlegge nødvendige transportinnretninger, trommelplasser og lasteplasser for helikopter. Han skal dessuten ha rett til adkomst til, fra og i linjetraseen med personell og maskiner. Det vil bli restriksjoner i å sette opp taubaner eller løypestrenger nær kraftledningen. Det samme gjelder oppføring av antenner, elektriske gjerder etc. Det vil også bli restriksjoner i gravingsarbeider nær mastene, oppfylling av masser under ledningene og andre tiltak som kan redusere mastenes stabilitet eller redusere linenes høyde over terreng. Utførlige skjønnsforutsetninger blir utarbeidet som grunnlag for skjønnsretten eller inntatt i minnelig avtale. Det vil bli utarbeidet arealoppgaver, oppgaver over skogsvirke som må felles mv. Det vil bli innledet forhandlinger med tanke på å oppnå minnelig avtale om erstatning for inngrep, skader og ulemper. Då her er felleseier med mange eiere, er det vanskelig å oppnå minnelig avtale med alle. Det er derfor søkt om ekspropriasjonstillatelse og forhandstiltredelse, slik at byggingen kan gjennomføres før alle avtaler er undertegnet eller før skjønn er avholdt. 11. SAKSBEHANDLING Søknaden sendes til NVE, som sender den ut på høring til en rekke organisasjoner. Søknaden blir også lagt ut til offentlig gjennomsyn i berørte kommuner, og legges ut på internett under adresse: < www.nve.no, søknader og meldinger under behandling. Det kan også tenkes at NVE vil arrangere offentlige møter i høringsfasen. Før bygging av anlegget kan påbegynnes, blir saksbehandlingen som følger: Konsesjonssøknad i medhold av Energiloven sendes NVE. Søknaden omfatter også søknad om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse i medhold av Oreigningslova. Høring og sluttbehandling i regi av NVE. Grunneiere og rettighetshavere vil få skriftlig melding om dette slik at de får anledning til å uttale seg. Berørte parter får skriftlig underretning om NVE`s vedtak. NVE`s vedtak kan påklages til Olje og energidepartementet som behandler og avgjør saken med endelig virkning. Sunnfjord Energi AS. 132 kV-ledning Erdal - Førde. Konsesjonssøknad. 12. Side 18 REFERANSELISTE: 1. Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (Energiloven). 29.6.1990, nr. 50. 2. Lov om oreigning av fast eigedom. 23.10.1959, nr. 3. 3. Norges vassdrags- og energidirektorat. Veileder for utforming av søknad om anleggskonsesjon for kraftoverføringsanlegg av 24.1.2011. 4. Rettleiar for utarbeiding av miljø-,transport og anleggsplan MTA nr. 006-2011 frå NVE. 5. Veiledning i risiko-og sårbarhetsanalyser. Veileder nr 2 2012, NVE. 6. Plan- og bygningsloven. 14.6.1985, nr. 77. med endringer. 7. Norges offentlige utredninger. 1995. Elektromagnetiske felt og helse. NOU 1995:20. 8. Regional kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane utarbeidet av SFE. 9. Vurdering av Saneringsmuligheter ved å etablere ekstra transformeringspunkter på 420 kV ledningen Ørskog – Fardal. Utarbeidet av en arbeidsgruppe under ledelse av Statnett dat 8.februar 2008. UNDERLAGT TAUSHETSPLIKT. 10. Funksjonskrav i kraftsystemet FIKS. Statnett 1.mai.2008. 11. Elektromagnetiske felt og helse. Vurdering av de siste fem års forskning 1995-2000. Sosial- og helsedepartementet 12. Rapport fra en arbeidsgruppe av juni 2005 om elektromagnetiske felt og helsespørsmål . 13. Stortingspropriasjon nr. 66, 2006 side 61-65 14. Opplysning er om magnetfelt – netteiers oppgaver. Statens Strålevern og NVE 1.10. 2007 15. 420 kV kraftledning Fardal – Ørskog. Konsesjonssøknad 2007 Statnett. 16. Endelig vedtak for 420 kV kraftledning fra Ørskog til Sogndal. OED 21.12.2011. 17. Naturbase. Direktoratet for naturforvaltning. 18. Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) Direktoratet for naturforvaltning 1995 19. Riksantikvaren. Askeladden. Register for kulturminner. 20. Kommuneplan Førde kommune. 21. Årsmelding 2010, Sunnfjord Energi AS. 132 kV‐leidning Erdal Førde Eigedomsfortegnelse. G.nr Br.nr. Etternamn 20 1 Erdal 2 Eigedom 3 Hornnes 3 Hornnes 4,5 Hornnes 6 Førde Kommune 7 Hornnes 9 Nygaard 3 Bakketun 3 Bakketun 3 Bakketun 3 Bakketun 11 Berge 11 Berge 11 Bergum 11 Berkvam 11 Berkvam 9 Berqvam 11 Berqvam 11 Erdal 11 Eriksen 11 Førde 11 Førde 11 Førde 24 Grøntoft 11 Gulbrandsen 11 Hatlevoll 9 Holmestrand 11 Hukset Vedlegg 1 til konsesjonssøknad Fornamn Norleiv Ragnvald Hornes Noralv Audvin Norunn Solfrid Bjarne Nikolai Karen Oddrun A Magnus Andreas Astrid Skei Kari Skei Martin Skei Randi Skei Hege Gro Kvamme Øyvind Walle Jofrid Gunnstein Harald Odd Steinar Guttorm Torbjørn Aase Anne Svein G Haugum Astrid Olga Olav Reinhardt Nikolai Knut Unni Sissel Laila B Frank Petter Audun Olav Adresse Hornnes Flovegen 10 Hornnes Hornnes Hornnes Postboks 338 Hornnes Hornnes Stranda 8 Stranda 8 Stranda 8 Stranda 8 Klovene 16 Klovene 16 Hornnesvegen 41 Falkensten Kyrkjevegen 16 Kyrkjevegen 21 Stranda 10 Ringveien 11 B CO MS‐forbundet, Tollbugata 35 Dyrefaret 10 Øvre Ringvei 42K Løteigane 37 CO ente Holmestrand Grovene 1 Postnr. 6800 6800 6800 6800 6800 6802 6800 6800 6800 6800 6800 6800 6801 6800 6800 6858 6858 6800 6800 6800 6800 1386 157 3470 4620 Postkontor Førde Førde Førde Førde Førde Førde Førde Førde Førde Førde Førde Førde Førde Førde Førde Fardal Fardal Førde Førde Førde Førde Asker OSLO Slemmestad Kristiansand S 6879 Solvorn 6957 Hyllestad 6800 Førde Merknad fester fester 17 17 21 21 21 21 11 11 11 11 11 11 3 1 11 11 11 11 3 4 3 1 296 204 101 21 44 21 21 21 21 25 33 23 17 21 Hundvebakke Magne Einar Huus Kari Zwijneburg Hvidsten Lilly Margrete Høyvik Leif Sverre Indrebø Erik Indrebø Henny Joan Klausen Trond Skei Nyheim Anne Schei Oplysningsvesenets fond Opseth Torleif Schei Martin Schei Odd Østerås Berit Erdal Norvald Johan Horsevik Terje Anders Nyheim Anne Schei Sunnfjord Energi as Bolset Gunnar Nyheim Anne Schei Schei Odd Hvidsten Lilly Hvidsten Anne Lise Hvidsten Torill Berqam Torbjørn Hundvebakke Magne Edvardsen Ole Samuel S Schei Martin Hundvebakke 12 Angedalsvegen 55 B Klovene 11 Klakegg CO Gunnar Indrebø Geila 1 Angedalsvegen 31 Sundts veg 84 Kyrkjevegen 14 Postboks 535 Sentrum Kyrkjevegen 35 Hornesvegen 1 Bingsa 6 Steinhaugen 25 Erdal Erdal Kyrkjevegen 14 6800 6800 6800 6843 6800 6800 5221 6800 0105 6800 6800 6800 7049 6800 6800 6800 Førde FØRDE Førde Skei i Jølster FØRDE Førde Nesttun Førde Oslo FØRDE FØRDE Førde Trondheim Førde Førde Førde fester Trafostasjon Hornesvegen 5 Kyrkjevegen 14 Bingsa 6 Klovene 9 Klovene 9 Korsavegen 4 Kyrkjevegen 16 Hundvebakke 12 Vittenbergveien 22b Hornesvegen 12a 6800 6800 6800 6800 6800 6800 6800 6800 1472 6800 Førde Førde Førde Førde Førde Førde Førde Førde Fjellhamar Førde 5/6 1/6 1/3 1/3 1/3
© Copyright 2024