Tangen 1.Mai 2013
Årets gjester - Presentasjoner på side 6 og 7: Solveig Torsvik Hans Christian Figenschaug, Leder Tangen Arbeiderlag Gratulerer med dagen! SIDE 2 Harriet Strand, hjelpepleier: GEIR LIPPESTAD JOAR Hoel Larsen TANGEN 1. MAI 2013 PROGRAM OG MAGASIN En arbeidsdag på Avd 4 SIDE 12 Arild Eidsvoll, Visepresident i IFSS: hundekjøring i almenninga og verden SIDE 14 Stange Lensmannskontor side 4 1. mai og barnevern side 8 1. mai prisen side 10 Tangen sett fra hamar side 12 Stange almenning side 15 spor etter folk side 16 Folkets hus Landsforbund side 18 Tlf sentralbord: 62 58 56 60 Tlf fax: 62 58 56 61 Tlf mobil: 90 82 12 90 E-post: Web: Besøksadresse: Postadresse: ola.erik@stange-elektriske.no www.stange-elektriske.no Heggedalsvegen 2, 2335 Stange Postboks 124, 2336 Stanget Visste du: Gratulerer med dagen! Hans Christian Figenschaug Leder I Tangen Arbeiderlag Som nyvalgt leder for Tangen Arbeiderlag får jeg lov å si noen ord her, og det er ikke bare lett. For Tangen er ikke som andre plasser på 1.Mai. Tangen stiller i en helt egen klasse på denne dagen. Så å si noen ord er en stor heder og et stort ansvar. Man vil jo ikke rote det til. Med det sagt, så er takhøyden stor her på Tangen. Skulle jeg rote det til er det forståelse å finne. Og aksept. Og toleranse. Som innflytter har jeg møtt disse egenskapene hos folk her på Tangen. Det er nok ikke tilfeldig at 1.Mai har en slik spesiell betydning her på Tangen. Verdiene fra arbeiderbevegelsen er nemlig sterke på Tangen, selv hos de som ikke tenker over det engang. Det er medfødt. Det ligger i folkesjela her på Tangen. Tangen har en lang historie når det gjelder arbeiderbevegelsen, tidlig industrialisering og skarpe klasseforskjeller resulterte i en av landets eldste arbeiderlag. 24 August 1884 ble Tangen Arbeiderlag stiftet og er dermed nesten på dagen tre år eldre enn Arbeiderpartiet. 1.Mai er en stor dag på Tangen. Ja stor overalt, men spesielt her. Det er ikke en selvfølge at så mange stiller opp for å gjøre dagen til noe helt spesielt. Men folk gjør det. Det er heller ikke en selvfølge at store politikere tar turen innom Tangen på den viktigste dagen for arbeiderbevegelsen. Men de gjør det. 2| 1. MAI PÅ TANGEN 2013 • PROGRAM OG MAGASIN ...at 1.mai arrangementet på Tangen har vært dekket av riksdekkende medier 8 år på rad? «Kong Salomon og Jørgen Hattemaker, begge drar lasset og begge har sin stemme å tale med» Det er imponerende. Og samtidig et signal om at Tangen har en helt spesiell plass i arbeiderbevegelsens historie. De fleste har talt her. Fra statsministre til bussjåfører. Vidden er stor. Og alle er like velkomne og like viktige. For ALLE SKAL MED. Kong Salomon og Jørgen Hattemaker, begge drar lasset og begge har sin stemme å tale med. Idag tenker nok mange at arbeiderbevegelsen har gjort de tunge løftene som fantes. At den er unødvendig idag.Det tror jeg ikke. Vi kan lese i avisen i disse dager om Ryanair som behandler sine ansatte som slaver. Parat har tatt kampen opp med flyselskapet og Ryanair er såpass rystet av motstanden at sjefen i firmaet kommer til Norge og holder en pressekonferanse satt opp i all hast. Samhold er sterkt, og jeg er ikke i den minste tvil om at Ryanair vil få vingene kraftig stekket. Ingen godtar at folk behandles dårlig. Lønn, sykelønn, ferier, stillingsvern, alt dette er ting vi tar som en selvfølge i dag. Selv når mennesker vi ikke kjenner blir utsatt for grov rovdrift, våkner rettferdighetssansen i oss. Arbeiderbevegelsen er ikke overflødig. Den er like viktig idag som for hundre år siden. Her på Tangen har vi en unik måte å feire 1.Mai på. Som barnebarn av en fagforeningsleder i Tromsø er jeg vant med at 1.Mai var større enn 17.Mai, hvertfall hos bestefar! Toget i Tromsø på 1.Mai var viktigere enn barnetoget 16 dager senere, vi vinket i regn, vind, snø og slaps. 1.Mai skulle feires, for enhver pris! Å flytte til Tangen i voksen alder og oppdage at 1.Mai stod så sterkt og levende var en veldig gledelig opplevelse.Derfor er det for meg en stor glede og ære å få lov å være med å feire 1.Mai her på Tangen, sammen med dere. Ida Ellinor Syverinsen Grafisk designer idaellinor@gmail.com idaellinor.com Telefon: 922 48 192 JARLE HOELS KRO tlf. 62571593 Storgt. 9, Stange Alle rettigheter - Åpent alle dager Bare 12 minutter fra Tangen Stasjon Gratulerer med dagen, alle sammen! 1. MAI PÅ TANGEN 2013 • www.tangen1mai.no |3 Stange Lensmannskontor Nils Rignes lensmann i Stange 1.mai general Dag Arne Syverinsen har bedt meg beskrive våre gjøremål ved Stange lensmannskontor. Jeg synes det er et kompliment at vårt gjøren og laden blir vurdert så intressant. Derfor denne lille orientering om gjøremålene ved et lensmannskontor. Gjøremålene ved lensmannskontoret har endret seg mye gjennom tiden. Ikke merkelig i og med at lensmannsetaten er Norges eldste etat. Den er beskrevet allerede på 1200 tallet. Politiet i Hamar, Løten og Stange er sammenslått til en driftsenhet. Politistyrken er i hovedsak samlet på Hamar politistasjon mens de sivile gjøremålene er samlet på Stange. Ordensstyrken er samlet på Hamar. På Stange sitter det to etterforskere som etterforsker i hovedsak straffesaker begått i Stange. I tillegg jobber disse med kriminalitetsforebyggende arbeid blant ungdom i Stange. De sivile gjøremålene som i hovedsak består av tvangsfullbyrdelse, forliksrådsbehandling og gjeldsordning saksbehandles på Stange for alle tre kommunene. Vi fører dødsfallsprotokoll for Løten og Stange. I tillegg til dette har vi en del forvaltningsoppgaver. Vi har 10 saksbehandlere for de sivile gjøremålene og forvaltningsoppgavene. Tvangsfullbyrdelse består stort sett i å innfordre/ inndrive utestående gjeld fra privatpersoner og firma med bruk av tvang. Dette består av ulike 4| Amadeusparken tvangsforretningstyper. Den mest vanlige er at vi tar pant for kravet i eiendom, lønn, kjøretøy eller andre eiendeler. I andre tilfeller tvangsselger vi biler, båter og i noen tilfeller fast eiendom eller andre eiendeler. Vi mottar også årlig ca 100 begjæringer om utkastelse fra bolig. Som oftest er dette på grunn av at man ikke har betalt sin husleie. «Noe som gjør jobben vår motiverende er at vi i mange tilfeller har mulighet til å hjelpe folk som har kommet i et uføre» Gjeldsordning består i å bistå folk som er varig ute av stand til å betjene sin gjeld. Vi lager en gjeldsordningsplan som kreditorene kan godta. I noen tilfeller må retten ta standpunkt til om søkeren vil få gjeldsordning. En gjeldsordningsperiode varer normalt i 5 år der søkerens økonomi styres etter en fastsatt plan. Når perioden er avsluttet er søkeren fri for gjeld. Lensmannen har flere hatter. Når han gjør politioppgaver er han politi. Når han jobber med tvangsfullbyrdelse eller gjeldsordning er han namsmann og kan ikke utøve sin politimyndighet. Vi har et mangfold av oppgaver som kan gjør hverdagen både spennende, artig, men også trist. Mange av oss vet aldri hva dagen vil bringe når vi kommer på jobb. Jobbene består som oftest av saker som er lite hyggelige for det publikum vi møter. Med få unntak er folk innforstått med sin situasjon og er både positive, samarbeidsvillige og hyggelige. Noen har selvironi og ser det komiske i ”elendigheten”. Noe 1. MAI PÅ TANGEN 2013 • PROGRAM OG MAGASIN som gjør jobben vår motiverende er at vi i mange tilfeller har mulighet til å hjelpe folk som har kommet i et uføre. Dette gir en god følelse og overskygger de enkelttilfellene med folk som ikke er samarbeidsvillige. Dette gjelder enten det er politigjøremål eller sivile gjøremål. Mangfoldet er stort. Vi opplever mye og hører og ser mye rart. Derfor tror jeg at vi som jobber i politi- og lensmannsetaten har utviklet en egen form for humor. Det er mye humor på jobben – noe som er svært viktig å opprettholde. Dette deriblant fordi vi også ser de mørkeste sidene i vårt velferdssamfunn – som dyp ensomhet, rusproblemer, psykiatri, omsorgssvikt, mishandling m.m. Politi-og lensmannsetaten er en serviceetat som skal forsøke å yte hjelp samt bistå publikum på en profesjonell måte uansett hva som har skjedd i forkant. Vårt mål er derfor hele tiden å tilstrebe en lav terskel til lensmannskontoret for de som har behov for å oppsøke oss eller ta kontakt på annen måte. 5 personer fra Tangen eller Espa jobber i dag på lensmannskontoret. Politibetjent Åshild Heide nyansatt som etterforsker og forholdsvis nyinnflyttet til Espa, Anita Tyseng er fagleder for gjeldsordning og leder for denne saksbehandlergruppa i Hedmark. Randi Johnsen er utdannet jurist og er juridisk rådgiver for oss alle. Børre Nordsveen jobber som pensjonist i ekspedisjonen. Jeg er lensmann og pr. i dag leder for 13 kvinner og 3 menn. Runar Næss ønsker på vegne av mennesker og dyr velkommen til nyåpnet dyrepark i 2013. Næss kan fortelle at det er gjort og pågår en betydelig ansiktsløftning av parken. Det er med forventning nye eiere ønsker fastboende og tilreisende velkommen til 2013 sesongen. De har åpnet fra pinse til midten av september. Parken har mange forskjellige dyrearter, sebra, kamel, aper, lama, hest og slanger er noen av de. De har også en lekeplass og hoppeborg for barna. En kiosk finnes også med is og drikke. Man kan ta med grillmat, her fyres griller opp hver dag. Er det dårlig vær blir det fyrt opp inne i en lavo. Gratis parkering, samt egen handikap-parkering. Ønsker man å overnatte i nærheten, finnes det en campingplass 4 km fra parken. Sagt på Tangen: «Du tæk av tell høgre, og kjøre nedover jordet der. Da får du sjå ei krokete bjørk, og da er det bære å rætte seg etter den» Pressis veiforklaring, gitt utenfor butikken. Vi trenger en bank som kjenner oss Uforutsette ting kan skje. Den økonomiske situasjonen kan endre seg. Sparebanken Hedmark er der når dere trenger det. Alltid til stede. Telefon: 02999 kundesenter@sparebanken-hedmark.no www.sparebanken-hedmark.no Bank. Forsikring. Og deg. 1. MAI PÅ TANGEN 2013 • www.tangen1mai.no |5 Siloveien 2, 2335 Stange Tel.: 62572381 Web: www.stangedekkservice.no Epost:tilbud@stangedekkservice.no Åpent hverdager 08:00-16:00 Solveig Torsvik Solveig Torsvik (født 1954 i Romedal Åsbygd) er tidligere partisekretær i Ap, og før det, generalsekretær i AUF. Hun ble valgt inn på Stortinget fra Akershus i 1993. Før dette var hun forbundssekretær i Norsk Kommuneforbund fra 1989 til 1990, og statssekretær for kommunalminister Kjell Borgen fra 1990 til 1992. Hun var i tillegg vararepresentant til Stortinget i periodene fra 1981 til 1993, og møtte som fast representant i til sammen mer enn fire år i disse stortingperiodene. I 1996 ble Solveig Torsvik valgt til første – og hittil eneste – kvinnelige partisekretær i Arbeiderpartiet. Hun stilte derfor ikke til valg til Stortinget i 1997. Etter Arbeiderpartiets historisk dårlige valgresultat i 2001, trakk 6| 1. MAI PÅ TANGEN 2013 • PROGRAM OG MAGASIN Joar hoel Larsen hun seg som partisekretær og forlot norsk politikk. I oktober 2006 gjorde Solveig Torsvik et lite omtalt comeback som politiker, som politisk rådgiver i Jens Stoltenbergs andre regjering, først for statsråd Sylvia Brustad i Helseog omsorgsdepartementet, deretter for statsråd Dag Terje Andersen i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Fra høsten 2009 er Solveig Torsvik sekretariatsnestleder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Det er altså en av våre mest erfarne politikere som holder årets hovedtale på Tangen 1.Mai. Torsvik sitter etter mange år, fortsatt midt i begivenhetenes sentrum med en sjelden oversikt over hva som rører seg i Regjering og Storting. Joar Hoel Larsen (født 1950) er journalist og forfatter. Han arbeider i utenriksredaksjonen i NRK. Han har tidligere vært korrespondent i Latin-Amerika (1992-1996, 2002-2004), USA (2004–2007) og arbeidet for NRK i New Delhi, India (2010-2011). Han har jobbet i NRK siden 1977. Vi kjenner Hoel Larsen fra utallige nyhetsrapporter, bakgrunnsstoff og ikke minst korrespondentbrevene fra det Amerikanske kontinent. Med Hoel Larsens varme, nesten satiriske samfunnskritikk, og evne til å møte og forstå mennesker kan vi vente oss et varmt og lærerikt reisebrev 1.mai. Vi kan anta at vi vil høre om opplevelser fra Washington til Buenos Aires, fra Santiago til Mitchigan. Da vi spurte Joar Hoel Larsen om å komme til Tangen, kunne han svare at det falt han svært naturlig. Som Eidsvolling med ungdomskontakter til Tangen gledet han seg til dette. Vi gleder oss til å høre. Sagt på Tangen: Geir lippestad Geir Lippestad (født 1964) er advokat i Advokatfirmaet Lippestad AS fra Oslo. Lippestad er styremedlem i Nordstrand AP, og tidligere medlem i pasientskadenemden. Geir Lippestad innehar en rekke styreverv i frivillig sektor og næringslivet. Han er forfatter av boken Det vi kan stå for som kommer ut nå i vår. Han har også tidligere vært generalsekretær i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF). Den 23. juli 2011 ble Lippestad oppnevnt som forsvarer for Anders Behring Breivik under etterforskningen og rettssaken etter terrorangrepet 22.07.11. Lippestad ble oppnevnt etter Breiviks eget ønske.Lippestad har vært tydelig på sin rolle som forsvarer, ikke som talerør for Breivik.For innsatsen som forsvarer ble Lippestad «Hænn Bjørn har så liten teknisk innsikt, at hænn er truenes til å rygge tel Hamar» kåret til «Årets prestasjon» i 2011 i Finansavisens årlige advokatkåring. Lippestads tydelige ståsted og enorme ryddighet har blitt karakterisert som en «umenneskelig prestasjon». Det er hevdet av flere at Geir Lippestads innsats er en viktig faktor i at det i dag stråler et lys av verdighet i den nattsvarte elendighet som rammet så hardt for snart to år siden. Geir Lippestad kommer til Tangen for å kåsere over temaet toleransens yttergrenser. Et tema som dukker opp i enhver etisk eller moralsk diskusjon. Ikke minst blir «toleransens yttergrenser» et viktig spørsmål når man blir stillt ovenfor så ekstreme situasjoner, at man må spørre seg om vedtatte normer og verdier er tilstrekkelig for å kunne håndtere situasjonen. Rune Alnæs mente at Bjørn Nordbakken hadde manglende kunnskaper om bil. Folkets Hus 2326 Hamar Tlf.: 03200 E-post: hedmark@lo.no Visste du: ...at du finner kulehull i Strandlykkja kapell etter trefningen i 1940? ...og at brua over Vikselva ble bygget med hjelp av Russiske krigsfanger? 1. MAI PÅ TANGEN 2013 • www.tangen1mai.no |7 Visste du: 1. mai og barnevern: en sammenheng? Erling Segelstad barnevernspedagog I fjor fikk over 50.000 barn og unge tiltak fra barnevernet i Norge. Den rød-grønne regjeringen har satt inn store ressurser for å styrke barnevernet. På tross av dette får vi store overskrifter om et barnevern som har store problemer med å løse sine oppgaver, med å gi utsatte barn og unge en kjærlighets og omsorgssituasjon som kan gi dem en framtid å tro på. For det er slik som Olof Palme sa: ”Barna er den eneste praktiske tilknyttingen vi har til framtiden”. Hvordan skal vi da kunne si noe om hva slags framtid som venter dagens barn og unge? Først og fremst hvordan vår generasjon behandler de unge generelt og spesielt de barn og unge som faller utenfor. Når økningen i bekymringssaker til barnevernet har en så sterk økning, faller mange i den grøfta og utelukkende tro at en 8| ...at det nå er over 80% mindre alger i Mjøsa enn i 1970 årene? «Mister vi evnen og holdningen til samfunnskritikk, ja da mister vi evnen til å gjøre verden bedre.» styrking av barnevernet er det som skal til. Mister vi evnen og holdningen til samfunnskritikk, ja da mister vi evnen til å gjøre verden bedre. Det er samfunnskritikk som endrer barn og ungens oppvekstvilkår for alle og barnevernsbarna spesielt. Styrkingen av barnevernet de siste årene synes mer å ha gått til jurister, økonomer og byråkrater, enn til engasjerte medarbeidere i barnevernet som møter barn og unge med engasjement, ektehet, klokskap og omsorg. Et barnevern styrt av byråkrater som 1. MAI PÅ TANGEN 2013 • PROGRAM OG MAGASIN arbeider mandag til fredag mellom 08 og 15.30 gir ikke de resultatene vi ønsker. Er det på disse tidspunktene de sosiale problemarenaene gjenspeiler seg for de barn og unge som faller utenfor? 1. mai er fellesskapets dag, solidaritetens dag. Det er dagen for rettferdig fordeling og mot undertrykkelse og fattigdom. Det er dagen vi kjemper mot markedskreftene som forvitrer hodene våre, dagen hvor vi kjemper for ei framtid å tro på. Barnevernsbarna er som andre barn; - forskjellige! All ungdom trekker sine åndedrag gjennom den samme luften som oss. De holdninger og handlinger de vil etterleve i fremtiden kan knyttes tilbake til det oppvekstklima vi en gang skapte for dem. Aldersforskjellen til tross, så er vi voksne forfedre til fremtidens barn. Derfor må vi nå tenke på hvordan ettertiden vil bedømme det arvegods vi etterlot oss i det samfunnet de unge skal bygge videre på. Det skjer en identitetsdannelse hos de unge: “Det du tror om meg, hvordan du ser på meg, hva du gjør mot meg, hvordan du lytter til meg - slik blir jeg”. Dette gjelder det synet voksne, lærere, kommunen, staten og samfunnet har. Da jeg ser på 1. mai som en dag vi skal la oss bli forbannet og kjempe for ei framtid å tro på. Forebyggende arbeid for ei framtid å tro på for dagens unge, er mange av de parolene vi bruker 1. mai: Arbeid er jobb nr 1. Dette er det fremste middelet vi har for at barn og unge skal ha det bra. Barnevernsarbeid er ofte fattigdomsarbeid. Inngangsbilletten til trygghet for barn er at foreldrene har et arbeid som gir dem økonomisk trygghet og sosial verdighet. Else Michelet sa en gang at det er bedre å være frisk og rik enn syk og fattig. Det er de syke og fattige familiene som hovedsaklig representerer økningen i barnevernet. Kun ei venstreside som gjenreiser ideologien vår om solidaritet og felleskap og ei framtid og tro på, kan gi mennesker verdighet og gjenerobre omsorg, kjærlighet og ansvar for alle - spesielt de som faller utenfor. Første mai er dagen vi ser oss tilbake… Har vi mistet den ideologiske holdningen om at kampen dreier seg om å bygge ut felleskapsarenaene? Dette lykkes vi med bare hvis vi styrer markedskreftene og tar styringen over griskhetens herrer og mestre, altså de som høyrekreftene vi gi bedre rammer! 1. MAI PÅ TANGEN 2013 • www.tangen1mai.no |9 Arne N. Olstad Ordfører i Stange kommune Nils A. Røhne overrekker Peter Kippersund 1. mai prisen i 2012. Sagt på Tangen: –Nå må vi kjøre forsikig, for nå nærmer vi oss elgovergangen. Datter: –Men det hadde jo vært godt med litt kjøtt også! Mor: 3 åring på vei til barnehagen Bakgrunn Ideen til en 1.mai pris ble født i 2005. Bakgrunnen var at når en ser etter, er det mange mennesker som gjør en stor innsats for at hverdagen skal bli litt bedre for andre, folk som bidrar med livskvalitet og dermed forutsetningen for at et lokalsamfunn skal fungere. 1.maiprisen er i utgangspunktet tiltenkt alle de som bidrar gjennom sitt arbeide, altså måten disse menneskene gjør jobben sin på. Ved å strekke seg litt lengre, ved Ikke å følge tanken om at “det er ikke mitt bord”. Fint sagt kan man si: utføre arbeidet sitt på en måte som skaper sosial og kulturell merverdi, utover det man finner i stillingsinstrukser eller alminnelige krav til servise og utøvelse av et yrke. Det ble også lagt vekt på at 1.maiprisen ikke skal være ”for lang og tro tjeneste” men at også unge mennesker skal komme i betraktning. Selv om 1.mai prisen primært er forankret i yrkesutøvelse, kan juryen velge å gi prisen med begrunnelse i tradisjonell frivillig innsats for lokalsamfunnet. 10 | 1. MAI PÅ TANGEN 2013 • PROGRAM OG MAGASIN Statutter 1. mai prisen kan deles ut til et menneske, eller grupper av mennesker som gjennom sin yrkesutøvelse på en særlig måte bidrar til andre menneskers livskvalitet og forsterket lokalsamfunn. Det er ingen absolutt forutsetning at slik innsats har pågått over lang tid, men det er ønskelig at pristildelingen synliggjør innsats som ikke tidligere er blitt tildelt vesentlig offentlig oppmerksomhet. Juryen kan velge å tildele prisen med begrunnelse i frivillig innsats når det er åpenbart at innsatsen utover det vanlige har bidratt til andre menneskers livskvalitet og forsterket lokalsamfunn. Alle kan nominere kandidater til 1. mai prisen. Invitasjon til nominering offentliggjøres i lokalpressen, med angivelse av tidsfrist og hvor nominasjonen skal sendes. Hvem som er nominert, offentliggjøres ikke. Det skal ved utdeling foreligge en begrunnelse for juryens valg. Prisen deles ut under 1. mai arrangementet på Tangen. Organisasjon For sammensetting av jury for prisen har det vært avgjørende viktig å sikre to forhold: bredde og oversikt. Man ønsker en jury som representerer brede miljøer og geografi. Samtidig er det viktig at medlemmene besitter god oversikt. I år er juryen slik sammensatt: Morten Midtlien, leder, Kultursjef Lars Kristian Seierstad, Redaktør i Stangeavisa Hans Christian Figenschaug Tangen Arbeiderlag Nina Bredsdorff Tangen Menighet Tidligere mottakere av 1. mai prisen: 2012: Peter Kippersund 2011: Marit Trosviken 2010: Stein Vidar Slæprud 2009: Anders Røyse 2008: Mona Vestli 2007: Kåre Johnsrud 2006: Arnold Nordbakken Trubadurer og brobyggere Terje M. Moen og Arne N. Olstad er kulturpersonligheter som på en måte har gått oss litt hus forbi. Vi har hørt om dem, vi har hørt om Vandrerne. Vi har har ofte sett dem som lokale, og våres. Sannheten er at disse mennene har satt spor langt utforforbi Stange og Tangen. Guttene som ikke kastet seg på rock, eller blues, eller annet; de ville lage broer! Og det har disse karene gjort! De har med sine intstrumenter vært i Vietnam, i India, Nord Amerika, og kansje mest av alt; i Irland! Arne N. Olstad fortalte: «På den tiden, for lenge siden, det var Terje som hadde «vandret» over den grønne øya, og møtt musikken, folkelynne, humoren» Her er tradisjonell folkemusikk gitt lokale tekster og det svinger på en måte vi trodde man måtte til Cork eller Galway for å oppleve. VOGALIZE Noen som har kastet seg over rock, er Vallsetguttene Håvar Knutsen Brennhagen, Magnus Prestaasen, Sivert Steen, Aleksander Melbye og Bjørn André Syverinsen. I løpet av kort tid er det blitt turneer i Norge og Sverige, Urørtfestivalen, stipend og snart plateutgivelse. 1.mai løfter de taket på samfunnshuset. 24 TIMER VAKTTELEFON 62 58 21 00 Synstest - Briller - Reperasjoner Spesialfelt: eldre og svaksynte. Meierigården 2337 Tangen www.brillekari.no Er sjeldent til stede, så ring 90641035 for å avtale time 1. MAI PÅ TANGEN 2013 • www.tangen1mai.no | 11 Mellom det gamle og det nye En arbeidsdag på Stange Helse og Omsorgsenter AVD 4 Rolv A. Amdal Harriet Strand Tangen sett fra HAmar: tidl. sjefredaktør Hamar Arbeiderblad “Hedmark og Tangen, der jeg vokste opp, var den gangen et hardt klassesamfunn”, sier Tangens egen ruvende Ap-politiker Odvar Nordli i samtaleboka “Alvorlig talt” som kom ut for fem år siden. Klassesamfunnet preget menneskene, og det preget den politiske kampen på Tangen. I dag finner du fortsatt, om enn på en noe annen måte, igjen rester av det gamle klassesamfunnet. Det er ikke minst det imponerende 1. mai-arrangementet på Tangen uttrykk for. Arrangementet og oppslutningen er et uttrykk for den markante og seiglivede arbeiderkulturen - og det sterke samholdet som sprang ut av de gamle klassemotsetningene. Men også for et arrangement som har maktet å utvikle seg ut fra nye forutsetninger. Samfunnet i dag er annerledes i dag enn da Nordli var ung. Folk flest har fått en helt annen og bedre hverdag, blant annet takket Appolitikere som Nordli som viet sitt politiske liv i kampen for sosial utjevning og velferd. Men det meste av industrien og arbeidsplassene på Tangen er borte. Hva skal man leve av i framtiden? Håpet og troen er knyttet til noe så prosaisk som en stasjon ved et jernbanespor, eller rettere sagt to spor. Det gir Tangen muligheter, men også utfordringer. Ny stasjon ved det nye dobbeltsporet er fullstendig avgjørende for Tangens framtid. Først da kan man fullt ut utnytte den gave naturen selv har gitt stedet; fantastiske bomuligheter i ren luft og naturskjønne omgivelser. Og først da kan man få realisert den storslagne ideen om Tangen som en “forstad” til Gardermoen og hovedstaden med de muligheter og vekst og utvikling det gir. Det stiller kommunen overfor store utfordringer når det gjelder planlegging og utbygging av kommunal infrastruktur. Kommunen “må legge forholdene til rette”, som det heter på politikerspråket. 12 | 1. MAI PÅ TANGEN 2013 • PROGRAM OG MAGASIN Gitt da at en lykkes; at det blir en ny stasjon og at det blir en storstilt utbygging av nye boligområder? Det er ingen tvil om at det er en forutsetning for vekst på Tangen. Men det er heller ingen tvil om at det gir et helt annet samfunn enn det gamle. En må være klar over hva det handler om. Det er slettes ikke gitt at alt blir bare fryd og gammen. Slik det gamle klassesamfunnet preget menneskene den gangen, vil også det nye gjøre det. Befolkningssammensetningen blir en annen. Sosiale strukturer vil endres, og all erfaring viser at også det politiske bildet blir et annet fordi folks holdninger endres. Økt velstand gir grobunn for økt egoisme. Det stiller arbeiderbevegelsen på Tangen, som andre steder, overfor utfordringer. Den må finne nye svar tilpasset den nye tid. Røttene og verdiene, som kommer så godt til uttrykk på en dag som 1. mai på Tangen, må en aldri glemme på framskrittets alter. Verdien av samhold og solidaritet aldri vil gå ut på dato, men må finne nye former. Kjernen i det politiske budskapet må være det samme som før fordi menneskene trenger hverandre. I arbeidet for å bygge ei bru mellom det gamle og nye må politikkens virkemidler, innpakning og design endres i samsvar med det nye samfunnet som gradvis vil vokse fram. Moderne mennesker må få moderne svar. Det er lettere sagt enn gjort. Der ligger utfordringen og mulighetene. hjelpepleier Mandag morgen, en ny dag og uke ligger foran meg. Jeg svinger ut fra Veensvangvegen 340 på vei til Stange. Dette stedet har vært min arbeidsplass i 28 år og Stange kommune har vært en trygg og god arbeidsgiver. Kommunens visjoner er jo også trygghet, åpenhet og mangfold. Avd.4 var først aldershjem, så etter x antall omorganiseringer har det i de siste årene vært korttidsavdeling med 28 pasienter. Gruppe A og B har avlastning og rulleringplasser og pasienter som venter på plass på langtidsavdeling. Gruppe C er ei rehabilitetsavdeling med 8 plasser. Den skiller seg ut fra de andre med tilsatt aktivitør, fysio-og ergoterapeut. En lys og fin avdeling med treningssal og kjøkken til egentrening. Vi er der for pasientene og jobber for at de skal ha det best mulig. For mange er de ved livet`s slutt etter et langt strevsomt liv. Og vi prøver å trøste, lindre og gi en verdig avsluttning for både pasienter og pårørende. Til de som må forlate hus og hjem på grunn av at helsa svikter og vissheten om at nå klarer jeg meg ikke alene lenger, er dette en stor sorgprosess og komme igjennom. De på rullering/avlastning får i løpet av 3 uker mulighet til å samle krefter igjen med måltider i fellesskap, litt gåtrening og sosialt samvær. Etterpå vender de hjem, noen med et ekstra glimt i øyet, mens noen ganske enkelt kunne tenke seg å bli! Og det er her vi kommer inn med vår kompetanse og erfaring, med trøst,tålmodighet og respekt for de gamle. «En ny dag venter i morgen og jeg gleder meg til den» På Gruppe C, der jeg i de siste årene har jobbet, stiller vi noe strengere krav. Her skal pasienten hjem etter 3 uker, men muligheten til forlengelse er der. Men tilbake til mandagsmorgen, der vi starter dagen med rapport fra nattevaktene, ser over dagens arbeidsoppgaver og fordeler arbeidet. Fellestrim kl 11,tverrfaglig møte kl 12.15, der pasientenes fremgang siste uke blir evaluert. Samarbeidsmøte kl 13 med pasient og pårørende, fysio-og ergoterapeut, hjemmesykepleien og en fra vår gruppe. Der blir hjemreise forberedt og hjelpemidler i hjemmet vurdert. Et hjemmebesøk sammen med pasienten i forkant av møte for å se behovet blir ofte gjennomført. Da settes morgenstellet i gang. Her er det om å gjøre at vi jober med “hendene på ryggen” for pasienten skal gjøre mest mulig selv, Dette er også egentrening, og vi veileder, oppmuntrer og roser. Og ei hofteopert dame kan nå faktisk gå til badet, en slagpasient har fått igjen sittebalansen på sengekanten og damen med bekkenbrudd kan nå reise seg uten for store smerter. Både pasientene med skulderbrudd og armbrudd har nå greid morgenstellet selv og er klare for frokost. Her blir de tatt imot og veiledet til egensmøring av maten av aktivitøren. Frokosten er ei trivelig stund,men plikten kaller og fysioterapeuten er klar for trening av hver enkelt. Etter fellestrimmen er det servering av kaffe/saft og kaker. Når det serveres ettermiddagskaffe, er muligheten for en likør og konjakk til stede og et glass vin til maten blir også satt pris på. Middagen serveres og selvfølgelig blir det en hvil etterpå. Oppe i alt dette er arbeidskollegaer og miljø en viktig bit. Det at vi trives sammen, hjelper, respekterer og tar vare på hverandre gjør at de “tunge dagene” er lettere å kommer igjennom. For selvfølgelig har vi våre skjær i sjøen, men gjennom gruppe-og personalmøter og medarbeidersamtaler løser vi konflikter som oppstår og prøver å se mulighetene istedet for problemene. Og når vår avdelingsleder overrasker med noe ekstra til ukeslutt på fredag etter en strevsom uke, vet vi at det vi gjør blir satt pris på, og det varmer. Arbeidsdagen er snart over og etter fullført dokumentasjon på data etter dagens program, skal kveldsvaktene få sin rapport. Da kan jeg reise hjem til Veensvangvegen 340. En ny dag venter i morgen og jeg gleder meg til den. Prøv et abonnement på hele Stanges næravis du også! Ring 02519 i dag, og bestill avisen i dag. Velger du helt års abonnement, får du en flott Stangeavisa-ryggsekk i velkomstgave. Vi tar hele Stange på alvor. Hver torsdag. Sagt på Tangen: «Hænn er så dårlig likt, at datamaskina går i svart om noen prøver å trykke liker på Facebookprofilen hans» Ole Arnt Fjeldberg hadde kommet litt på kant med et medmenneske. TeroTeknisk Service as Telefon +47 62 57 46 00 Sagblad • Slipeservice • Verktøy • Utstyr 1. MAI PÅ TANGEN 2013 • www.tangen1mai.no | 13 Stange Almenning Even Sveen Hundekjøring i almenninga og verden Intervju med Dag Arild Eidsvoll visepresident i det internasjonale hundekjørerforbundet (IFss) Mange har lagt merke til noen merkelige doninger, med veldig mange bikkjer på tur utpå skogen. Vi har hørt om Finnmarksløpet og Femundsløpet, men hva er dette? Vi tok en prat med Dag Arild Eidsvoll som er visepresident i det internasjonale hundekjørerforbundet, og han var ikke vanskelig å be. Det er mange hundekjøringsklubber rundt om i Norge, som alle er medlemmer av Norsk Hundekjørerforbund forklarer Eidsvoll. Norsk hundekjørerforbund er igjen medlem av det internasjonale forbundet, og er også medlem av Norges Idrettsforbund. Lokalt i området der 1.mai magasinet kommer ut, er det Østre mjøsen trekkhundklubb som opererer, en mindre men svært aktiv klubb forteller Dag Arild. Hundekjøring utøves i hovedsak innen tre disipliner, det er slede, ski og barmarkkjøring. Og det folk bør vite sier Eidsvoll, og bøyer seg over bordet: Norge er en av de virkelig store nasjoner i trekkhund sporten. Men finnes det noe «hundekjørings OL»? Spør vi Dag Arild. Nei, vi arbeider målrettet får å få det godkjent som en OL gren men så langt har vi ikke kommet. Vi har VM hvert andre år, EM og NM hvert år. Norge arrangerte VM i 2011, med over 500 deltagere fra 28 land. Når dere konkurerer, er det da slik at de ulike hunderaser har egne klasser, spør vi i vår uvitenhet. Nei de enkelte utøvere står i prinsippet fritt til å benytte de raser de vil, men i praksis så er det Husky og Vorster som benyttes, avhengig 14 | 1. MAI PÅ TANGEN 2013 • PROGRAM OG MAGASIN av om det er langdistanse, eller sprint som gjelder. Riktig nok arrangerer flere rasehundklubber hundeløp, men det er altså på siden av den organiserte idretten, om en kan si det sånn. OK, sier vi, noe klokere og forsøker et nytt spørsmål: Finnmarksløpet og Femundsløpet det har altså ikke noe med EM og VM å gjøre? Nei, nei, dette er gode arrangementer som har vokst seg store og med internasjonal deltagelse, men utenfor VM, EM, og NM strukturene. På en måte kan man si at Finnmarksog Femundsløpet, samt Iditarod i Alaska, er hundesportens Vasaloppet og Birkebeinerrenn. Men her må jeg understreke at disse store og spektakulære løpene på mange måter er sportens utstillingsvinduer, understreker Eidsvoll. Det er rundt omkring et tusentalls løp, som er langt mindre kjent, men som like fullt utgjør grunnmuren i denne sporten. Kan hvem som helst bli hundekjører? I prinsippet ja. Du må være glad i hunder, du må trives utendørs, og ikke minst: du må kjenne dine hunder og lese deres behov. Ja er det mye trening? Spør vi. Som all annen idrett er det et spørsmål om på hvilket nivå man legger ambisjonene. Det som er helt klart er at de klassiske trekkhundrasene, er hunder som ikke er skapt for å stå i ro, de trenger å bevege seg. Våre fremste utøvere trener seg selv og hundene hele året, men på grunn av varmen og beitedyr, veldig lite om sommeren. Treningsesongen begynner i september, og da trener man gjerne sent om kvelden når temperaturen er lav. Til slutt: Hva er det største prosjektet dere arbeider med nå? Vi legger nå ned et stort arbeide med å få vist fram sporten vår under ungdoms OL på Lillehammer i 2016. Dette arbeidet gjøres egentlig med en dobbelt motivasjon, forklarer Dag Arild. Vi vil påvirke «OLsystemet» samtidig som vi ønsker å vise fram denne flotte idretten til flest mulig mennesker. Vi ønsker å bli fler, vi ønsker og vokse, avslutter Dag Arild Eidsvoll. driftssjef Romedal og Stange Almenninger Opprinnelsen Stange Almenning er en av landets største bygdealmenninger med et totalareal på 126252 daa Bøndene i gamle Stange kommune kjøpte tilbake almenningen i 1822. I dag er det 460 jordbrukseiendommer som eier og har bruksrett i Stange Almenning. Bruksretten er nevnt i Gulatingsloven, Frostatingsloven og Magnus Lagabøters Landslov fra 1280-tallet, og er helt sikkert mye eldre enn det. Setring er like gammelt som husdyrholdet og det er grunn til å tro at bøndene har brukt almenningen like lenge som det har vært holdt husdyr. Kongen har eid almenningen i mange århundrer, men den har vært solgt for å finansiere krigføring på 16- og 1700-tallet. I 1822 havnet almenningen på salg igjen, og bøndene i Stange bestemte seg derfor for å kjøpe eiendommen for å sikre sine rettigheter best mulig. Antallet ansatte har gått dramatisk tilbake. På 1920-tallet var opptil 400 personer Sysselsatt. Almenningen var grunnpilaren for befolkningen både i Spitdalen, Strandlykkja, Espa og Tangen. Dagens drift I 2013 har Stange Almenning felles administrasjon med Romedal Almenning, kontorsted i Vallset. Det er i dag 4,5 ansatte i almenningen. Årlig avvirkning ligger nå på ca 30000 m3 fordelt med 20000 på sluttavvirkning og 10000 m3 på tynning. Planting og ungskogpleie er viktige kulturtiltak for å få opp ny skog så fort som mulig. Hvert år plantes det ca. 75.000 granplanter og det utføres løvrydding og avstandsregulering på ca. 1500 daa. Almenningen har 62 koier av eldre og nyere dato. 55 av disse skal leies ut på åremål som hytter. Resten er restaurert og skal stå oppe til allmen bruk. Almenningen har ca. 135 km. egne skogsveger som er åpne for ferdsel mot å løse vegavgift. Det felles hvert år ca. 60 elger og 10 hjort i almenningen. Det er i alt 12 sjøer og vann hvor det er gode fiskemuligheter. Flere av disse framstår i dag som attraktive fiskevann takket være godt fiskestell av Stange Jeger & Fiskerforening. Fiskemulighetene gjelder for alle. Av attraksjoner ellers kan disse nevnes: - Fanstgravsystem i Svartdalen med 18 graver datert til 700 år f. Kr. Den yngste er fra 1350 e. Kr. - Brannvaktstasjonen på Knukberget ble åpnet i 1903. Almenningens høyeste punkt på 613 m.o.h. - Hedmarks eldste naturreservat ved Romsetra med kjempegrov granskog som ble fredet i 1923. - Svartputten - krigsminnesmerke hvor det ble mottatt flyslipp med våpen i 1945. - Lalumsvangen Setermuseum – åpent for servering på sommeren. - Gammelsaga – restaurert sagbruk med dampmaskin og full innretning. ( Teksten fortsetter ) TANGEN SAMFUNNSHUS Lokaler til møter, fest og arrangementer. BESTILLING: 41 25 33 59 Sagt på Tangen: «Tørsammaren ‘74 var det så tørt at kara i skogbygda møle sukker og gjær hele sammarn» Overhørt på bygdefest Skiløyper blir oppkjørt med utgangspunkt fra Knuken og Midtskogen (kobles sammen med løypenettet i Eidsvoll). Det er ca. 40 km. løyper i almenningen. Espa Turstilag har ryddet og merket ca 60 km med turstier . Det er utgangspunkt fra Vensvangen, Bergsjøvangen, Gammelsaga, Litajet, Balkan, Romsetra, Prestsetra, Strandlykkja. Det er satt opp kart og avstandsbeskrivelser ved alle utganger. Det jobbes med egen hjemmeside som skal gi enklere tilgjengelighet. 1. MAI PÅ TANGEN 2013 • www.tangen1mai.no | 15 TANGEN OG ESPA TAXI Vakttelefon: 90172210 Spor etter folk Dag Arne Syverinsen magasinRedaktør Oppå Gjeldberget ligger tuftene etter bygdeborgene fra den tida Baglerne og Birkebeinerne røk uklare. Oppover Svartdalen ligger fangstgroper, datert til i god tid før mesteren vandret rundt med sine disipler. På Tronshatten står fortsatt noen varv tømmervegg tilbake, fra en av de mange setre som fantes innpå skogen. Over tunet i Korsødegården kan vi gå på den gamle kongevei til Nidaros. Det er spor etter folk! I Spania og Hellas kastes folk ut i arbeidsledighet, sosiale rettigheter bygges ned og de som har en lønn å se fram til, møtes med lønnsnedslag og økte priser. Eurosonen har i dag over 17 millioner arbeidsledige, og tallene stiger. Hver eneste dag kastes europeere ut i en virkelighet der de ikke aner hva de skal spise dagen etter. Flere land nærmer seg en ungdomsledighet på 25%. Vi ser en massiv fraflytting der unge mennesker reiser fra samfunn som ikke klarer å gi sin ungdom en framtid. Og uten ungdom, uten utdannet undom, har heller ikke disse samfunn noen framtid. Dette er ikke tilfeldigheter, dette er ikke uheldige bankdirektører 16 | som med sine armanidresser har spilt for mye på børs, dette er ikke «utviklingen» Dette er spor etter folk! Dette er spor etter folk som mener det skal være slik. Nedunder Gjeldberget, svinger jernbanen. Dette er ikke spor etter toget, det er spor etter folk! Det er spor etter de mange som med håndmakt og «1.mai dagen er spor etter kamp, spor etter samfunnsbygging, spor etter framtidstro, spor som peker dit framtida tilhører alle» trillebåre bygde jernbanen, meter for meter. Med engelske ingeniører og mange finske og svenske anleggsarbeidere ble banen bygd. Dette var på ei tid der arbeidsinnvandring ble ansett som en stein i framtidsbyggverket, ikke som en trussel eller et problem. De bar yrkestittelen rallare, ikke partysvensker. At jernbanesporet svinger i nitti graders svinger fem ganger ved Tangen, henger sammen med de tekniske muligheter som fantes for 1. MAI PÅ TANGEN 2013 • PROGRAM OG MAGASIN hundre år siden. De hadde ikke buldosere, GPS høydemålere eller fullprofil tunnelbor. Men det som fantes var vilje til å gjøre, og evne til å se framtidssamfunnet. Bak trillebåra gikk anleggsarbeideren, og bak dem stod de nasjonale strateger. Vi ser ett dobbelt spor: Spor etter sliterne som bygde, og spor etter de som hadde mål for et framtidssamfunn som måtte virke nærmest utopisk. Når det på ettervinteren er sådd en betydelig usikkerhet om det skal være noen Tangenstasjon i framtida, blir det også et spørsmål om hvem som skal sette spor. Skal det være de som tør se framtidssamfunnet, eller de som er gode til å lage bedriftsøkonomiske regnestykker med andre folks framtid. 1.mai feiringen er en tradisjon. Vi bruker dagen til å hedre alle de som slet seg ut i å bygge sammfunn og framtid. Vi bruker dagen til å minne oss selv om at bare noen hundrelapper og et par underbetalte kabinansatte unna, lever folk under så elendige forhold at vi ikke kan fatte det. 1.mai dagen er spor etter kamp, spor etter samfunnsbygging, spor etter framtidstro, spor som peker dit framtida tilhører alle. 1.mai er spor etter folk! Disse linjene er skrevet på ei datamaskin fra et stuebord. Først en rask faktasjekk på internett, så sendes det hele elektronisk til vår grafiske formgiver, som sender det videre til trykkeri. Bak oss bryter store anleggsmaskiner berg, med sattelittstyrt millimeter pressisjon. Nedpå skolen snakker elevene i fjerdeklasse engelsk på et nivå jeg har problemer med å følge. Vi utdannes stadig mer, stadig flere mennesker, vet mere. Ikke minst så lever vi som befolkning lengre og bedre liv, enn noen gang tidligere. Og hvor merkelig det enn høres, så er ikke noe av dette egentlige mål, det er verktøy. Gode helse, stadig utviklende teknologi, økt kompetanse i hele befolkningen er våre minebor, trillebårer, feisel og hakke når framtidssamfunnet skal skapes. Og med slike verktøyer er det grunn til å understreke at aldri før, har vi hatt slike muligheter. Ja visst har vi utfordringer, ja vel, mye må bli bedre. Men aldri før har vi hatt slike ressurser tilgjengelig, aldri før har vi hatt slike muligheter. Det går ingen spor dit ingen har gått før. Alle våre muligheter kan fort settes over styr dersom vi går i feil retning. Derfor skal vi slå fast at systemer der sentralmakten ser på lokalmiljøer som sin egen kjøkkenhage som kan plantes igjen, legges under asfalt eller frarøves elementære service funksjoner, er ikke samfunn. Praksis der direktørene henter ut milliarder, og pensjonister, skoleelever og syke mennesker må betale, er ikke samfunn. At eldre mennesker får sovetabletter til aftensmat, eller ligger i korridorer i egen avføring, er ikke noe tegn på et samfunn. At myndigheter ikke kan hindre at naturen utpines og ødelegges for framtidige generasjoner, er ikke samfunn. At fagprofesjoner får posisjon til å overstyre eller obstruere demokratimakten, er ikke samfunn. Ingen ting av dette kan kjennetegne et samfunn, kort og vondt fordi det er da ikke lenger et samfunn. Det det da er snakk om er særinteressenes olympiade, underlagt grisebingens dynamikk, der det største trynet får mest. Om hundre og femti år, vil fortsatt Gjeldberget stå der det står i dag. De vil se sporene etter oss, de vil se spor etter folk. Det er opp til oss at de sporene viser at vi gikk i riktig retning. Sagt på Tangen: «Det går itte an å vara så dom, at’n itte skjønne nå’å» Visdomsord fra Arne N Olstad. Visste du: ...at Willie Nelson har overnattet flere ganger i Klokkerhagan 40? 1. MAI PÅ TANGEN 2013 • www.tangen1mai.no | 17 Folk forandrer verden 1. mai aksjonen 2013 Om Folkets Hus Landsforbund (FHL) Morten Berntsen forbundssekretær Folkets Hus Landsforbund er en interesseorganisasjon for 200 Folkets Hus og Samfunnshus rundt omkring i hele landet. De Folkets Hus som er medlemmer har igjen en eller flere av arbeiderbevegelsens organisasjoner som eiere. Husene eies enten av arbeiderbevegelsen alene, eller at huset eies og drives sammen med andre organisasjoner eller kommunen. Folkets Hus Landsforbund er en interesseorganisasjon for Folkets Hus og Samfunnshus over hele Norge Arbeiderbevegelsen reiste sine første Folkets Hus for mer enn 100 år siden fordi den manglet lokaler til møter og til kulturell og sosial virksomhet, og til kontorer både for fagforeninger og for nye arbeideraviser. Mange steder var arbeiderbevegelsen utestengt fra de forsamlingshus som fantes. Slik er ikke situasjonen i dag. I dag kan arbeiderbevegelsen, tillegg til egne hus og lokaler, benytte seg av et rikt tilbud av møte- og kontorlokaler og kulturhus. Men det er store forskjeller i tilbudene, særlig mellom by og 18 | 1. MAI PÅ TANGEN 2013 • PROGRAM OG MAGASIN land. Noen steder er Folkets Hus fortsatt eneste, eller ett av få tilbud som fagbevegelsen og venstresidas partier kan benytte seg av. Blant FHLs medlemmer i dag finner vi en rik flora av forsamlingslokaler med ulike eier- og bruksforhold. I en del hus er arbeiderbevegelsen kun minoritetseier. Samarbeid med andre frivillige organisasjoner eller med kommunen er ikke uvanlig. Dette er ingen ny situasjon. Da Folkets Hus Landsforbund ble stiftet på møte i Oslo den 15. og 16. februar 1947, var det på forhånd avklart at organisasjonsrammen for Folkets Hus skulle gjøres mer elastisk ved at den ikke lenger bare skulle inkludere arbeiderbevegelsen, men åpne for en rekke kulturelle og andre organisasjoner. Samtidig slo landsmøtet fast at forutsetningen for økonomiske bidrag fra LO, var at LO fortsatt skulle ha avgjørende innflytelse over oppnevningen av FHLs styrende organer. Den elastiske organisasjonsformen ble imidlertid strammet inn i årene etter stiftelseslandsmøtet. De to begrepene Folkets Hus og Samfunnshus ble gitt hvert sitt, klart forskjellige innhold. Folkets Hus ble igjen navnet på de forsamlingslokaler som var arbeiderbevegelsens ene-eiendom, mens samarbeidsprosjektene ble kalt samfunnshus. FHL skulle først og fremst være en organisasjon for Folkets Hus-bevegelsen. Folkets Hus lokalt er organisasjoner som er juridiske og økonomiske selvstendige enheter. De ledes av et styre valgt på årsmøtet blant eierne av huset. I Stange kommune er både Framhuset i Sørbygda og Tangen Samfunnshus medlemmer i Landsforbundet. Dette er i dag levende samlingslokaler som er åpne for alle. Folkets Hus Landsforbund som har kontor i Oslo ledes av et Forbundsstyre på sju medlemmer. Fire av disse medlemmene oppnevnes av Landsorganisasjonen. Dette fordi LO er den største eieren av Folkets Hus Landsforbund. Tre av styremedlemmene velges på Landsmøtet som avholdes hvert fjerde år. Folkets Hus Landsforbund skal ha Landsmøtet høsten 2013. Fahmi Shawwa er en gammel mann, født i Gaza i 1927. For 50 år siden kjøpte han land for å dyrke sitrusfrukt. Han eksporterte frukt til Jordan og EU. I 2008 ble alle trærne ødelagt av Israelske bulldosere. Jorda hans er rehabilitert gjennom et prosjekt støttet av Norsk Folkehjelp og han har plantet 800 nye oliventrær der. – Trærne tilhører også mine sønner, forteller 9-barnsfaren som har over 30 barnebarn. I 2012 samarbeida Norsk Folkehjelp med 407 bønder som fikk støtte til å plante oliventrær og hvete. Et oliventre bruker mange år før det virkelig begynner å gi frukt. 6-7 år etter at et tre er plantet, kan man så smått begynne å høste, men det går 50 år før de gir full avkastning. Disse bøndene som plantet disse trærne var, til tross for okkupasjonen og alle problemene den fører med seg, i stand til å tenke på hvordan man skal lage et levedyktig Palestina, for sine barn og for sine barnebarn om 50 år. De planter for at barn og barnebarn skal høste. Med midler fra 1. mai-aksjonen skal vi gjøre alt vi kan for at deres barn skal slippe å plante og høste i et okkupert land. De samme bøndene jobber også for å dokumentere konsekvensene av israelske angrep. De er bønder, ikke profesjonelle journalister. At de allikevel jobber på denne måten viser styrken i det å være organisert. De er i utgangspunktet organisert rundt det å være bønder, men selve organisasjonen gjør at de har styrke til å også jobbe med andre spørsmål. Gjennom organisering og fellesskap står de sterkere til å løse alle de utfordringene de står ovenfor. Gi en mann en fisk og han er mett for en dag. Lær han å fiske og han er mett så lenge han kan fiske, men lær en mann å organisere seg og sitt lokalsamfunn og de er sammen i stand til å møte de problemene som kommer. Fakta: Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. 1. mai-aksjonen er en årlig innsamlingsaksjon i regi av Norsk Folkehjelp og arbeidsbevegelsen. Årets aksjon fokuser på demokrati og organisasjonsrett. Tangen Arbeiderlag Tangen Arbeiderlag er en del av Arbeiderpartiets organisasjon. I Stange er dette organisert slik at 8 lokale lag, slik som Tangen, til sammen danner et kommuneparti, Stange Arbeiderparti. Det er kommunepartiet som stiller liste til kommunevalget. Alle viktige avgjørelser i Stange Arbeiderparti blir fattet på medlemsmøter. Tangen Arbeiderlag er pr idag en av de mest aktive lokallagene og har gode muligheter for å møte opp med mange stemmeberettigede på Stange AP’s medlemsmøter og kan påvirke politikken således. Tangen Arbeiderlag oppfatter sin rolle som todelt, vi skal være et talerør for bygdene vi representerer - og vi skal være Arbeiderpartiets talerør til bygdene og borgerne. Styret i Tangen Arbeiderlag 2013: Hans Christian Figenschau, Leder Ellen Mohaugen, Nestleder Bjørn Nordbakken, Kasserer Alf Anders Hommerstad, Styremedlem Lill Marit Andreassen, Styremedlem Mest av alt er vi opptatt av å få deg som medlem. Flere medlemmer er viktig fordi det gir oss flere meninger og oppfatninger, ideer og erfaringer. Flere medlemmer gir oss i tillegg flere som kan stemme på medlemsmøter og med det større innflytelse over politikken i Stange. Vi ønsker deg som medlem: innmelding@tangen-arbeiderlag.no, eller ring Arbeiderlaget v/ Hans-Christian Figenschau: 4123 6662 1. MAI PÅ TANGEN 2013 • www.tangen1mai.no | 19 Program Med forbehold om endringer 11.00 GUDSTJENESTE I TANGEN KIRKE - Prest: Nina Bredsdorff - Leder Tangen Arbeiderlag Hans Christian Figenschau medvirker 12.30 TANGEN SAMFUNNSHUS - Aspirantkorpset spiller - Tangen Damekor - Arne N Olstad og Terje M Moen - Reisebrev, Joar Hoel Larsen 14.00 - 14.30 PAUSE - Vogalize - Åpen Post - Tale for dagen, Solveig Torsvik - Arne N Olstad og Terje Moen 15.25 - 15.45 PAUSE - Toleransens yttergrenser, Kåseri ved Geir Lippestad - Nils Amund Røhne - 1.mai prisen 2013 - Trekning av gevinster 17.30 AVSLUTNING Tangen damekor stiller opp også i år som underholdning på arrangementet. Rockebandet Vogalize, Arne N. Olstad og Terje M. Moen vil også synge og spille for oss (se side 11). Det blir også loddsalg med mange flotte premier, inkludert signerte utgaver av Geir Lippestads nye bok: Det vi kan stå for. Meny fra caféen Kaffe med påfyll Kake Pølse med lompe Brus/Munkholm Karbonadesmørbrød 20.15.20.25.40.- Som i alle år tidligere vil det også i år være mulig å få kjøpt seg mat og drikke under arrangementet. Som det framgår av programmet, er det flere pauser hvor man kan spise litt og kanskje prate enda mer. Grafisk utforming og illustrasjon: Ida Ellinor Syverinsen Kontakt: idaellinor@gmail.com Web: idaellinor.com
© Copyright 2024