Download Report

TELEMARK
FYLKESKOMMUNE
KULTURHISTORISK
REGISTRERING
Nettforsterkning Grenland
Kragerø, Bamble og Skien kommuner
Figur 1. Undersøkelsesområde ved Våsjø i Kragerø. Foto tatt mot vest.
R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K
B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G
Kommune:
Kragerø, Bamble og Skien
Gardsnavn:
Gardsnummer:
Bruksnummer
:
Tiltakshaver:
Statnett SF
Adresse:
Husebybakken 28B. 0379 Oslo
Navn på sak:
Nettforsterkning Grenland
Saksnummer:
10/1672
Registrering
utført:
27.4.1130.9.2011
Ved: Unn Yilmaz (saksbehandler), Cathrine
Brattekværne (prosjektleder), Sead Pilav, Stian
Finmark, Katrine Dahl, Petter Snekkestad,
Frank Halvar N Røberg (feltledere), Hanne
Bryn, Linda Åsheim, Tim Schrøder, Åsne
Dolve Meyer, Ulrike Töpfer og Inger Marie
Møistad (feltassistenter)
Rapport utført:
11.4.1111.11.2011
Ved: Cathrine Brattekværne (tekst) og Stian
Finmark (kart)
Undersøkelsestype
Maskinell sjakting
x
Overflateregistrering x
Prøvestikking
x
Metallsøk
Fornminnetype
-1-
Askeladden id.
Autom. fredete kulturminner i
området:
Se vedlegg 2
Nyere tids kulturminner i området:
Se vedlegg 3
Naturvitenskaplige prøver (14C)
Faglige konklusjoner:
Planen er ikke i konflikt med kulturminner
Automatisk fredete kulturminner
Nyere tids kulturminner
x Planen er i konflikt
Antall dagsverk:
Planen er i konflikt
755. Av dette ble det brukt 138 dagsverk til opplæring, for-, etterarbeid
og administrasjon. 623 dagsverk gikk med i felt
Merknader:
-2-
BAKGRUNN OG SAMMENDRAG ............................................................................. 4
BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR
REGISTRERING ........................................................................................................ 4
Datering ................................................................................................................................................................. 5
OMRÅDET ................................................................................................................. 8
Terrenget ............................................................................................................................................................. 10
Tidligere registrerte kulturminner .................................................................................................................... 10
Beskrivelse av tidligere registrerte kulturminner ............................................................................................ 10
STRATEGI OG METODE......................................................................................... 19
UNDERSØKELSEN ................................................................................................. 20
Deltagere og tidsrom ........................................................................................................................................... 20
AUTOMATISK FREDA KULTURMINNER .................................................................................................. 21
Kragerø ................................................................................................................................................................ 21
Bamble ................................................................................................................................................................. 35
Skien ..................................................................................................................................................................... 67
Nyere tids kulturminner ................................................................................................................................... 134
KONKLUSJON ...................................................................................................... 135
Litteraturliste .................................................................................................................................................... 136
Lokalitetsliste automatisk freda kulturminner .............................................................................................. 136
Lokalitetsliste nyere tid .................................................................................................................................... 141
Prøvestikk ........................................................................................................................................................ 143
Dateringer .......................................................................................................................................................... 163
-3-
Bakgrunn og sammendrag
I forbindelse med Statnett sin konsesjonssøknad om nettforsterkning i Grenland ble det i tidsrommet
april til september 2011 utført en arkeologisk registrering av de berørte områdene. Statnett søker om
konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for bygging av ny 420 kV-ledning fra
Bamble/Kragerø transformatorstasjon i Bamble/Kragerø kommuner til Rød transformatorstasjon i
Skien kommune. Søknaden omfatter også tilhørende installasjoner i Rød transformatorstasjon, ny
transformatorstasjon i Voll, ny transformatorstasjon Kragerø/Bamble samt nødvendige omlegginger av
eksisterende ledninger.
Bakgrunnen for ønsket om å bygge en 420 kV-ledning mellom Kristiansand og Rød er å sikre en
fortsatt stabil strømforsyning, tilrettelegge for økt forbruk og næringsutvikling i Grenlandsregionen,
for kraftutveksling med kontinentet og for utbygging av grønn kraft. Den nye ledningen med
tilhørende transformatorstasjoner vil også kunne tilrettelegge for riving av mellom ca 50 og 86
kilometer av eksisterende ledninger i området.
Det var tidligere registrert flere automatisk freda kulturminner i traseen og i nærområdet rundt. På
grunnlag av dette, i tillegg til områdenes topografi ble traseen vurdert til å ha et stort potensial for funn
av nye automatisk freda kulturminner.
Registreringen ute i felt foregikk i tidsrommet 27. april til 30. september 2011. Det ble påvist
tilsammen 58 lokaliteter. Av dette var 47 bosetnings-aktivitetsområder fra steinalder, 3
hulveilokaliteter, 2 kullgroplokaliteter, 1 åkerrein, 1 dyrkingslag og 4 gravminner. I tillegg ble det
påvist 47 kulturminner fra nyere tid.
Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering
Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som
det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der
kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i
kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid.
Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner
som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. § 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn
av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og
middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også
bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike
kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske
kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark.
De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning.
Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra
tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk
dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter
jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene.
En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det
gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner.
En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med
at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på
markoverflaten, eller bare ikke registrert.
-4-
En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på
Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-R. Også i andre kartverk og kartdata er
kulturminner
representert.
I
Riksantikvarens
kulturminnedatabase,
Askeladden
(http://askeladden.ra.no/sok/), er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er
enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang.
Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i
offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om
kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i
de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av
reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner
innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om
dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter
lovens § 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger.
Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter 1536. Disse kulturminnene kan ha mer eller
mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter §§
15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er
kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre
kulturminner.
DATERING
Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å
sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter
over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av
C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet.
Steinalderboplasser dateres ofte ved hjelp av såkalte ”strandlinjekurver”. Etter siste istid har det
foregått en betydelig heving av landmassene i Norge, slik at kystlinjen rett etter istiden lå betydelig
høyere enn i dag. Isen som dekket det som i dag er Norge tynget landmassene ned. Da isen som dekket
store deler av landmassene smeltet, hevet landet seg etter hvert høyere og høyere og kystlinjen ble
dermed gradvis lavere. Denne landhevingen foregikk imidlertid ganske ulik på forskjellige steder ved
kysten. For hver enkelt region blir det utarbeidet såkalte ”strandlinjekurver” som viser hvor høyt over
dagens havnivå sjøen stod i hvilken periode av forhistorien. Ettersom forskningen har vist at de aller
fleste boplasser i steinalderen lå ved kysten, gi dermed høyde over havet en viss pekepinn på hvor
gammel denne typen kulturminne mest sannsynlig er (Demuth 2010). Det er ikke utarbeidet like gode
strandlinjekurver over hele undersøkelsesområdet for dette prosjektet. Endel av dateringene av
steinalderboplassene vil derfor være ufullstendige før en nærmere undersøkelse. Diagnostisk materiale
vil i slike tilfeller være til stor hjelp, men det har ikke vært påvist på de fleste bosetningsområdene.
Figur 2 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Se også figur 3 og
4for en mer detaljert inndeling.
-5-
Eldre steinalder 10 000 - 3 800 fvt
Yngre steinalder 3 800 - 1 800 fvt
Bronsealder 1 800 - 500 fvt
Eldre jernalder 500 fvt - år 570
Yngre jernalder år 570 - 1050
Middelalder år 1050 - 1536
Nyere tid år 1536 - 2007
Figur 2 Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tidsregning)
Steinalder
Eldre steinalder
Fosna / Tidlig-mesolitikum
Ca 10 000 – 8250 fvt
Tørkop / Mellom-mesolitikum
Ca 8250 – 6350 fvt
Nøstvet / Seinmesolitikum
Ca 6350 – 4650 fvt
Kjeøy /
Fase 4
Yngre steinalder
Bronsealder
Jernalder
Seinmesolitikum
/
Ca 4650 – 3800 fvt
Tidligneolitikum
Ca 3800 – 3300 fvt
Mellomneolitikum
Ca 3300 – 2350 fvt
Seinneolitikum
Ca 2350 – 1800 fvt
Eldre bronsealder
Ca 1800 – 1000 fvt
Yngre bronsealder
Ca 1000 – 500 fvt
Eldre jernalder
Førromersk
keltertid
jernalder
/
Ca 500 fvt - 1
Romertid
Ca 1 – 400
Folkevandringstid
Ca 400 – 570
-6-
Yngre jernalder
Merovingertid
Ca 570 – 750
Vikingtid
Ca 750 – 1050
Middelalder
Ca 1050 – 1536
Nyere tid
1536 –
Figur 3. Tidstabell som viser arkeologisk periodeinndeling.
Figur 4. Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til nyere tid.
Figur 5. Strandlinjekurve. Strandlinjekurvene for undersøkelsesområdet er usikre, ettersom de baserer seg på svært
på undersøkelser
-7-
Figur 6. Strandlinjekurve etter Henningsmoen 1979
Området
Planområdet strekker seg fra Våsjø i Kragerø kommune i sørvest, til Rød i Skien kommune i nordøst.
De tre kommunene som ble berørt av undersøkelsen ligger sør i Telemark fylke. Den arkeologiske
registeringen tok for seg både den omsøkte nybyggtraseen, og den delen av det gamle ledningsnettet
som skal saneres. Nybyggtraseen ble undersøkt med en buffer på 125 meter, og saneringstraseen med
en buffer på 75 meter. I tillegg ble nye veier til traseene og riggplasser også undersøkt. For å gjøre
rapporten lettere tilgjengelig vil traseen bli presentert kommunevis.
-8-
Figur 7. Oversiktskart over traseene.
-9-
TERRENGET
Undersøkelsesområdet gikk gjennom 3 kommuner, og gjennom svært varierende terreng. Traseene går
hovedsakelig i utmark, som er dekket av skog. Gran og furu er de vanligste treslaga, gran dominerer i
dalganger og i områder med bra jordsmonn. Furu dominerer i områder med mer skrint jordsmonn.
Løvskog finner man hovedsakelig i lavereliggende områder, helst i tilknytning til bebyggelse og
hogstflater. Mindre arealer krysser også dyrka mark, innmarksbeiter og boligområder. De mest aktive
jordbruksmiljøene befinner seg rundt Skien og Porsgrunn.
TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER
I Kragerø og Bamble kommuner var det ikke registrert automatisk freda kulturminner i eller rett
utenfor noen av traseene.
I saneringstraseen i Skien kommune var det registrert 6 automatisk freda kulturminner før
registreringen startet. Videre var det registrert en gravhaug, ID 71229, 5 meter sørvest for riggplassene
på Solum. Gravhaugen viste seg ved nærmere undersøkelse å være ei kullmile, og ikke en gravhaug.
Dette ble da endret fra automatisk freda kulturminne til annet kulturminne i Askeladden.
ID
Gård
Gnr/bnr
Kulturminne
Status
43014
Omdal (Rugla)
283/10
Gravminne
AUT
71295
Omdal
283/1, 114 og Gravfelt
333
AUT
71241
Elset
(Steinvikåsen)
213/10, 12 og Bygdeborg
14
AUT
42980
Aannerød
226/1
Gravminne
AUT
3491
Rugtvedt
225/1, 34 og Bygdeborg
(Rugtvedtkollen) 226/8, 10, 46,
47
AUT
42978
Knardal
(Steingardåsen)
AUT
224/1
Bygdeborg
Merknad
BESKRIVELSE AV TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER
ID 71295 Gravfelt
Antagelig: UO top ark: Redaktør E Sørensen: Innb 1903.
Beskrivelse:
Gravfeltet består av 9 steinblandede rundhauger. Haugene, som ligger etter hverandre langs kanten av
en bratt SV-helling, er alle klart markerte, og de fleste sees lett i terrenget. De fleste haugene er jevnt
- 10 -
runde, og har bare små skader. Alle haugene har imidlertid forsenkninger eller kratere i toppen, d 0,73m, dybde inntil 0,8m, i noen tilfeller med stein synlig i dagen. Alle haugene er bevokst med gress,
lyng, lave busker og enkelte trær. Den nest største haugen i feltet (nr 6, se skissen), med d 9m, h inntil
1m, har et krater med d 2m, dybde inntil 0,8m, der en flat rektangulær helle, 1,3x1m, er synlig. Den
ligger skrått ned i haugsåpningen, og dekker delvis en del mindre stein. Feltets største haug, lengst i
SV (nr 1), har d 11m, h inntil 1,5m. Den har i midten en grøft, NØ-SV 4m, NV-SØ 1m, dybde 0,6m,
hvor et par større steinblokker er synlige i dagen. Haugenes d 5-11m, h 0,5-1,5m. Feltet ligger på
3 eiendommer: Den ØSØ-lige del tilhører 283/8, den midtre del 283/333 og den NV-lige del 283/114.
Terrengbeskrivelse:
På SV-kanten av en NV-SØ-gående bergrygg, med blandingsskog. I SV faller det tildels bratt av mot
dyrket mark, mens det i NV-delen av feltet stiger noe mot NØ. Utsikt sperret av skog.
Orientering:
Den NV-ligste haugen (nr 9) ligger 200m N for driftsbygningen på Omdal, 283/1.
ID 43014 Gravrøys
Beskrivelse:
Rundrøys. Klart markert, bygget av grov bruddstein. I midten et krater, d 3m, dybde 1m. En del
bevokst med mose. D 7m, h 1m. Røysen kan være noe usikker som fornminne, da den har en
usedvanlig beliggenhet ved et myrsøkk nede i en trang dal.
Terrengbeskrivelse:
Bunnen av Ø-V-gående dal med hengebratt åsside i N, og lavere Ø-Vgående kolle i S. Ingen utsikt pga
skog.
Orientering:
300m NØ-NNØ for våningshuset på gården.
ID 71241 Bygdeborg
Kilder (litteratur m.m.):
UO top ark: J S Munch: Reg 1947.
Beskrivelse:
Åsen faller stupbratt av mot S og SØ. Også mot N og NV er det svært bratt, så godt som utilgjengelig.
Mot V og NØ er sidene slakere, men her er adkomsten sperret av flere murer. Se skisse. På
kollens V-del: Mur 1. Den starter ved et 5m høyt stup i S, går 11m mot NØ, 15m NNØ, 13m N-NNV,
10m N, 18m NNØ og til slutt 4m Ø, der den ender ved et lite stup. Bygget av grov bruddstein. Totale l
70m, hovedretning N-S. Gj sn br 2,5m, gj sn h 0,5m. På åsens Ø-side ligger 3 korte murer: Mur
2. Den S-ligste av disse, 65m ØSØ for åsens høyeste punkt, går N-S i en l av 6m, br 3-4m, h 0,5m og
sperrer en kløft. 16m NV for denne, på NØ-brinken av en bergrabbe, en NV-SØ-gående fortsettelse av
muren, l 11m, br 2,m h 0,4m. 15m lenger NNV og 7m lavere fortsetter muren. Terrenget er her
temmelig slakt. L NV-SØ 17m, br 2-4m, h 0,5-1m. 55m ØNØ for denne siste murens V-ende, og
lavere nede i lia:Mur 3. Denne er sterkt utrast og ligner en veldig steinrøys i hellinga. Muren må ha
vært høy, og den dekker et lett tilgjengelig parti av åsen mellom en berghammer i S og et stup i N. L
N-S 30m, br 10m, h 0,5m. I S-delen av mur 3, en Ø-V-gående, nesten steinfri renne, l 7m, br
1,5m, h 0,5m. Dette kan ha vært inngangen til borgen. Det indre borgområdet er sterkt kupert,
men med lune kløfter og små sletter mellom bergkollene, særlig i SV, S og SØ. Bergryggene er stort
- 11 -
sett N-S-gående. Høyeste punkt ligger ca midt i området. 10-20m N-NØ for åsens høyeste punkt er det
et par små myrsøkk der det står vanndammer. 150m V for høyeste punkt ligger en liten slette på NVbrinken av åsen. Denne ble brukt som forsamlingsplass i gamle dager. IN-kant av denne sletta finnes
noe som kan ligne en murrest, orientert NNØ-SSV, l 10m, br 0,7m, h 0,7m. I S-enden svinger den mot
SØ, l 1,5m. Dette kan være rester av en hustuft som J S Munch så på stedet i 1947. Gravhaugen som
nevnes kunne ikke gjenfinnes i 1970. Den kan være fjernet ved reising av lysmaster nær toppen av
åsen for kraftlinjen Rjukan - Porsgrunn.
Terrengbeskrivelse:
ØNØ-VSV-gående, steil, frittliggende, bergfylt åsrygg med vid utsikt til Fjærekilen i V og Vardefjell
ved Valen i VNV.
Orientering:
750m NV for husene på gården.
Merknad:
---02.10.2011: I forbindelse med registreringsprosjektet Nettforsterking Grenland 2011, ble lokaliteten
med tilhørende murer målt inn på nytt. Stian Finmark/Cathrine Brattekværne
- 12 -
Figur 8. Kart over bygdeborgden ID 71241.
- 13 -
ID 42980 Gravrøys
Beskrivelse:
I svak V-helling av høydeplatåets N-del før dette faller bratt ned mot N og V:Rundrøys. Klart markert,
bygget av bruddstein av varierende størrelse. Røysen er nå temmelig ødelagt, og en del stein er fjernet
fra den og brukt til en liten mur et par meter fra røysen i Ø. I midtener steiner fjernet helt til bunnen og
her sees et gravkammer orientert Ø-V, med indre mål 2,05m og br 0,4m. Kammerets sider er i
lengderetning gjort av 4 rektangulære blokker på 1x0,32x0,38m hver. I hver av endene to mindre
blokker. 3 store flate heller som nå ligger i røysen på S-siden av kammeret, har muligens tjent som tak.
D 7m, h 1m. Røysen er påvist av Andreas Finndal, Finndal.
Terrengbeskrivelse:
NV-SØ-gående skogkledt og småkupert åsrygg med overveiende furuskog. Bunnvegetasjon av lyng.
Utsikten sperret av trær.
Orientering:
50m VSV for høyspentmast nr 39 i NNV-SSØ-gående kraftledning der 2 kraftledninger løper
sammen. 1km NV-NNV for Plassen, 226/9.
ID 3491 Bygdeborg
UO top ark: E Skjelsvik: Innb 1956.
Beskrivelse:
Bergkollen faller mer eller mindre bratt av til alle kanter. I Ø er terrenget noe mindre bratt og her er
området befestet med 3 parallelle murer. Murene går stort sett N-S, og starter alle fra et bratt stup i
kollens SØ-del. Den øverste og den nederste murenender på kollens Ø-side ved et brattheng. Her
ligger nå en hoppbakke, tilhørende Porsgrunn sportsklubb. Den midterste muren er kortere og munner
ut i den øverste muren, omtrent midt på denne. Mur 1: Den nederste, er bygget av store
klippeblokker og middels bruddstein. Bruddsteinene er tildels meget utraste slik at bare blokkene
markerer muren. Det kan enkelte steder være vanskelig å skjelne mellom den egentlige muren og
vanlig forvitring av fjell. Muren begynner 5m N for stupet på kollens SØ-side og går NNØ-SSV i 20m
der den avbrytes av en VSV-ØNØ-gående 2m br sti. Muren fortsetter så N-S i 20m, svinger så mot
NNV i 30m. Terrenget faller nå bratt av mot Ø. Her, 50m N forstien går det en 25m l og 2-2,5m br
murarm nedover skråningen i Ø-lig retning NV-SØ. Den ender på kanten av etbrattheng. Hovedmuren
fortsetter mot NV. Den er svært utrast. Etter 55m svinger den mot V oppover skråningen i 10m og
stopper ved bergveggen. Muren er 136m lang, gj sn 4m br og inntil 1m h. Mur 2: Kort og lav.
Også den er temmelig utrast. I motsetning til mur 1 er den bygget av mindre bruddstein. Muren
begynner 50m ovenfor den S-lige ende av mur 1, ved det samme bratte stup. Den går NNØ-SSV i
35m, der den avbrytes av stien. Den går så N-S i 20m. Her er den svært lav og nedgrodd. Muren
svinger så skarpt V-over og oppover skråningen og går sammen med mur 3. Murens totale l 65m. 
Mur 3: Begynner 10m ovenfor og V for mur 2, ved det samme stup. Denne muren ligger hele veien i
temmelig bratt skråning. Muren er den største og best bevarte av murene, og består av noe større stein
enn mur 2. Muren går NØ-SV i 10m, hvor den gjennomskjæres av den 1,5m br stien. Muren er kraftig
på begge sider av stien og 1m h. Rett på N-siden av stien er det bygget et "brystvern" i muren, av
nyere dato. 30m N for stien er et nytt brystvern framfor en mindre plattformsom i S skjermes av en
mannshøy klippeblokk. Muren fortsetter så i 40m mot NNV og er her kraftig utrast. Her ligger flere
store blokker. Muren avsluttes 30m S for hoppbakken ved et brattheng. Murens totale l er 90m, br
- 14 -
inntil 5m og h inntil 1m. Det indre borgområdet er småkupert med mindre søkk og knauser. Fjell
i dagen, lyngbevoksning og spredte furutrær. Tvers over kollen går en 200m l, 15m br og 10m dyp
kløft med myret bunn som avgrenser Ø-del av platået mot V. Muligens har her vært vann.Vanskelig å
avgjøre om det egentlige borgområdet bare har omfattet den Ø-lige del av platået. Den Ø-lige del av
platået måler N-S 200m, Ø-V 160m. Fra S-enden av platået vidt utsyn i alle himmelretninger unntatt
mot N. Frierfjorden og Herøya sees i SØ, Ånnerødgrenda og Lakollen mot S.Mur 3, den øverste
muren, ligger 40m fra høydeplatået nede i skråningen mot Ø. 1997: 3 skibakker på bygdeborgen
Terrengbeskrivelse:
Kupert skogkledt bergkolle, mest furu og eik. Berg i dagen flere steder, ellers lyng og mose. Fra
toppen vidt utsyn i S, V og Ø. Frierfjorden og Ånnerudgrenda i SØ og S.
Orientering:
N-enden av mur 1 er 300m SV for driftsbygningen på gården.
Merknad:
---30.09.2011: I forbindelse med prosjektet Nettforsterking Grenland ble bygdeborgen målt inn på
nytt. 30.9.2011 Stian Finmark/Cathrine Brattekværne
- 15 -
Figur 9. Kart over bygdeborgen ID 3491.
- 16 -
ID 42978 Bygdeborg
Kilder (litteratur m.m.):
UO top ark: J S Munch: Reg 1947.
Beskrivelse:
Kollen faller stupbratt av mot Ø, S og V, mot N og NV er terrenget noe slakere og her er kollen
befestet med to murer. Over en mindre forsenkning i terrenget ligger restene etter en liten sperremur
med retning NNØ-SSV. Den er bygget av bruddstein i varierende størrelse og er nå meget utrast. L
6m, br 3m. Hovedmuren tar til 25m N for denne og følger N-kant av topplatået med hovedretning
ØNØ-VSV. Fra stedet der muren begynner i platåets NV-hjørne går den først 12m NØ, deretter Øover i 15m, så NØ 28m, deretter Ø-over 15m, og avsluttes med en liten stump på 5m ut motstupet i
kollens Ø-kant. Murens Ø-parti ligger lavere enn den Vlige. Muren er meget utrast med adskillig stein
liggende nede i N-skråningen. Den er laget av bruddstein i ulik størrelse og er mosebevokst. Total l
8m, br 2-7m.
Terrengbeskrivelse:
Høytliggende bergkolle med gress og lyngmark. Vidt utsyn i alle himmelretninger.
Orientering:
400m SSV for gården. Et trig pkt på kollen.
Merknad:
---15.02.2010: Geometri er satt ut i fra beskrivelse. ---02.10.2011: I forbindelse med
registreringsprosjektet Nettforsterking Grenland 2011, ble bygdeborgens avgrensing og murer målt
inn. Stian Finmark/Cathrine Brattekværne
Det står master som skal fjernes i alle bygdeborgene. Det er ikke mulig å komme seg opp til noen av
disse ved hjelp av vanlig kjøretøy.
- 17 -
Figur 10. Kart over bygdeborgen ID 42978.
- 18 -
Strategi og metode
Før registreringen startet var det forventet å finne flere ulike typer kulturminner. På bakgrunn av
områdenes topografi og allerede kjente kulturminner var det særlig steinalderlokaliteter som hadde
størst potensial. I tillegg til gravminner, jordbruksspor og kullgroper. Av nyere tids kulturminner var
det forventa å finne kullmiler, husmannsplasser, gruver/skjerp og veier.
Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metoder:
Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på
overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg
systematisk gjennom det aktuelle området.
Prøvestikking med spade ble benyttet for å søke etter steinalderbosetninger. Et hull på ca 30-40 x 3040 cm (størrelsen kan variere) ble åpnet og gravd ned til uberørt grunn. Eventuelt ble det i funnførende
prøvestikk gravd om lag 20 cm under det funnførende sjiktet. Massene ble såldet i svenskesåld med 4
mm maskevidde. Massene ble hovedsakelig tørrsoldet, men der det var mulig ble massene såldet i
vann.
Alle de positive prøvestikkene ble gitt navn og nummer fortløpende. PS (forkotelse for prøvestikk),
initialene til feltleder og nummer på prøvestikk (Forkortelser Stian Finmark (SF), Sead Pilav (SP),
Katrine Dahl (KD) og Frank Halvar N Røberg (FR) + nummer på prøvestikket). Det samme gjaldt
lokalitetene, de fikk navn og nummer i felt etter samme prinsipp. Eksempel, PSSF1, betyr at det er
Stian Finmarks positive prøvestikk nummer 1. SF1, betyr at det er Stian Finmarks feltlokalitet 1. De
negative prøvestikkene fikk ikke egne navn, men ble nummerert automatisk på pdaen.
Maskinell sjakting går ut på å bruke gravemaskin til å fjerne matjordlaget, og slik avdekke eventuelle
spor etter forhistorisk aktivitet i undergrunnen. Slike spor kan være stolpehull og veggriller etter
huskonstruksjoner, ulike typer nedgravinger som graver, kokegroper og ildsteder, ardspor etter tidlig
pløying, eller rester av kulturlag. Strukturene vil oftest avtegne seg som mørke pletter i den lysere
undergrunnen. For å kunne avgjøre hva slags strukturer det er snakk om blir det enkelte ganger gravd
snitt igjennom dem, slik at det er mulig å studere nedgravingens profil.
Ettersom undersøkelsen ble foretatt i tidsrommet april til september varierte været endel. Været hadde
i hovedsak stort sett ingen innvirkning på framdriften i felt. Unntakene var da det lynte og tordnet
noen dager, og feltarkeologene som befant seg høyt i terrenget var nødt til å avbryte arbeidet. Et annet
problem var regn, ved kraftig regnvær ble undergrunnen svært fuktig, og det ble vanskelig å tørrsolde
jordmassene da det ble prøvestukket.
Feltlederne skrev dagbok hver dag for på den måten å dokumentere resultatene fra undersøkelsene.
Ved overflateregistrering ble det brukt tracklogg på PDA/GPS for å kontrollere at terrenget ble
saumfart skikkelig. Dette er et nyttig hjelpemiddel ettersom det i områder med tett skog kan være
vanskelig å holde oversikt over hvor man har vært til enhver tid. Lokaliteter og funnførende prøvestikk
ble målt inn som flater og punkt med cpos, negative prøvestikk og nyere tids kulturminner ble målt inn
som punkt med holux.
- 19 -
De forskjellige funna ble målt inn som flater, linjer eller punkt med GPS (kartgrunnlag WGS84 Sone
32N, Universal Transverse Mercator). GPS-innmålinger kan imidlertid være noe unøyaktige, ettersom
de er avhengig av fri sikt til satellittene. Mye av funna er gjort i tett skog, og det var derfor ofte dårlige
innmålingsforhold. Alle de automatisk freda kulturminnene ble målt innmed CPOS GPS. Det var i
flere av områdene svært dårlig eller ingen mobildekning, noe som også påvirket signalene til CPOS.
Derfor må avvik påregnes når det gjelder kartfesting.
Den arkeologiske registreringen startet etter ønske fra Statnett i Skien kommune. Lag 1 begynte i felt
11. april og startet fra Voll i Skien og jobbet seg nordover mot Norsjø. Lag 2 startet i felt 3. mai og de
startet fra Rød transformatorstasjon i Skien, og fortsatte sørsørvest mot Norsjø. Lag 3 og 4 begynte i
felt 31. mai i Bamble, de startet begge fra Mo, sør i Bamble, og gikk henholdsvis mot nord og øst.
Deretter ble de forskjellige lagene plassert slik at traseene skulle bli registrert på den mest effektive og
hensiktsmessige måten. Undersøkelsen startet og sluttet på Voll.
Undersøkelsen
DELTAGERE OG TIDSROM
Undersøkelsen i felt startet 27.4.2011. Det ble brukt tilsammen 755 dagsverk ved registreringen. Av
disse ble det brukt 6 dagsverk til opplæring. 132 dagsverk gikk med for- og etterarbeid og 623
dagsverk ble brukt i felt. Av dagsverkene i felt, ble 4 dager brukt til maskinell sjakting. Det var i
utgangspunktet satt av 889 dagsverk til undersøkelsen. Underveis i registreringen utvidet Statnett
undersøkelsesområdet ved Mælum, Voll, Rød og i Bamble. Dette ble gjort for å se om det kunne være
mulig å unngå konflikter med kulturminnene som allerede var funnet.
Det ble brukt 134 dagsverk mindre enn opprinnelig budsjettert. Det ble brukt færre dagsverk enn
beregna ettersom traseen fra Herum til Voll ikke ble undersøkt ved årets registrering. Videre ble
sjakting av riggplassene utsatt etter ønske fra Statnett. Sjaktingen ble utsatt ettersom det ikke var
endelig bestemt nøyaktig beliggenhet av riggplassene.
Prosjektleder for undersøkelsen var Cathrine Brattekværne (11.4-21.10 2011). Stian Finmark (28.45.10.2011 og 31.10-11.11.2011), Sead Pilav (26.4-23.9 2011), Frank Halvar N. Røberg (2.5-2.9 2011)
og Katrine Dahl (30.5-9.9.2011) var feltledere. Feltassistenter var Petter Snekkestad (30.5-9.9 2011),
Hanne Bryn(30.5-26.8 2011), Linda Åsheim(30.5-12.8 2011), Tim Schrøder (2.5-2.9. 2011), Åsne
Dolve Meyer (8-9.9. 2011), Ulrike Töpfer (27.-30.9. 2011) og Inger Marie Møistad (19-23.9 2011).
Saksbehandler på prosjektet Unn Yilmaz deltok som feltassistent (27.4 og 8-9.911).
Sjaktingen ble utført av maskinentreprenør Torstein Buer, maskinfører var Kenneth Bø.
- 20 -
AUTOMATISK FREDA KULTURMINNER
KRAGERØ
- 21 -
Kragerø er både en by og den sørligste kystkommunen i Telemark fylke. Den grenser i vest til AustAgder fylke, og i øst og nord til henholdsvis Bamble og Drangedal kommuner. Kommunens samla
landareal er på 307 kvm, store deler av dette består av skog, i tillegg til kyststripa og øyene.
Nybyggtraseen i Kragerø går fra Gjerdemyra nordover mot Våsjø, og videre derfra mot nordøst og
Bamble kommune. Saneringstraseen går fra Gjerdemyra og strekker seg nordøst mot Farsjø, og videre
mot Bamble. Undersøkelsesområdet lå hovedsakelig i barskog avbrutt av berg og innsjøer.
Det var ikke tidligere registrert automatisk freda kulturminner i traseen eller i nærområdet rundt. Ved
undersøkelsen ble det påvist 4 nye automatisk freda kulturminner. 2 gravrøyser som ligger rett øst for
saneringstraseen, og 2 steinalderlokaliteter som ligger rett ved og i nybyggtraseen ved Våsjø.
Askeladden ID
Gård
Gnr/bnr
Kulturminne
Status
145000
Solheim,
Gjærde
53/2 og 21
Gravrøys
AUT
144999
Sandvoll og
Solheim
53/20 og 21
Gravrøys
AUT
146130
Vaasjø
54/1
AktivitetsAUT
bosetningsområde
Steinalderlokalitet
146131
Vaasjø
54/2
AktivitetsAUT
bosetningsområde
Steinalderlokalitet
Figur 11. Tabell over automatisk freda kulturminner funnet under den arkeologiske registreringen i Kragerø
kommune
- 22 -
Figur 12. Oversikt over traseen med kulturminnene avmerket
- 23 -
Figur 13. Oversikt over de påviste automatisk freda kulturminnene.
- 24 -
ID 145000
Lokaliteten består av en jordblanda gravrøys med plyndringsgrop. Den er sirkulær i form, 40cm i
høyde og 4 meter i diameter. Det er plantet blomster i plyndringsgropa. Gravrøysa ligger på en liten
høyde i en hage. På sørvestsida av grava er det berg, i sør skråner det bratt nedover. Gravrøysa ID
144999 ligger 25 meter nordøst for denne.
Figur 14. Gravrøysa ID 145000. Foto tatt mot vest sørvest. Foto FR
ID 144999
Lokaliteten er en jordblanda gravrøys med plyndringsgrop. Gravrøysa er 80 cm høy og 6m i diameter.
Gravhaugen ligger i en privat hage, omlag 2,3 meter øst for bolighuset. Det vokser et tre midt i
plyndringsgropa.
Begge gravrøysene befinner seg på topp av en høyde som har hatt godt utsyn mot nord og sør. Ifølge
huseier har en lokalhistoriker opplyst at det har gått en ferdselsåre rett ved ID 145000. Beliggenheten
og formen på gravrøysene indikerer at de kan dateres til jernalder.
- 25 -
Figur 15. Gravrøysa ID 144999, mot sørvest. Foto FR.
- 26 -
Figur 16. Kart over de to gravrøysene.
- 27 -
ID 146130 (FR3) Steinalderlokalitet
Steinalderlokalitet påvist gjennom 2 positive prøvestikk, PSFR4 og 5. Det ble gjort funn av flint på
mellom 10-25 cm under torva. Funna bestod av 3 avslag, der det ene avslaget kan ha retusj.
Jordsmonnet består av brunjord som i stor grad er omgjort til podsol, og funna ble gjort i
utvaskingslaget. PSFR4 ligger omlag 6 meter nordøst for PSFR5. Lokalitetsflata ble avgrensa ved
hjelp av negative prøvestikk og naturlig avgrensing i terrenget i form av bergknauser. I vest er det en
åpning ut mot et myrområde. I nord skråner det bratt ned mot et elve/bekkeleie. Vegetasjonen består
av løvtrær og gran. Lokaliteten er på 400 kvm og ligger 95 meter over havet. Den ligger rett på
sørgrensa til nybyggtraseen, og 20 meter i luftlinje vest for den eksisterende traktorveien.
Figur 17. ID 146130, foto tatt mot vest (FR)
ID 146131 (FR2) Steinalderlokalitet
Steinalderlokalitet påvist gjennom 2 positive prøvestikk PSFR2 og 3. Det ble gjort funn av flint på
mellom 9-15 cm under bakken. Funna bestod av tilsammen 5 avslag, der det ene avslaget er brent. Det
ble tatt tilsammen 5 prøvestikk på flata. De positive prøvestikka ligger på den nordligste delen av flata.
Lokaliteten ble avgrensa naturlig av myr i nordvest, og bergknauser og hellende terreng i de andre
retningene. Det er et relativt åpent terreng rundt lokaliteten. Den ligger på en flate, og nedenfor
skråner lokaliteten det mot sør og vest. Området er bevokst med hovedsaklig gran, med noen løvtrær
innimellom. Det vokser lyng i skogsbunnen, og undergrunnen består av podsol.
- 28 -
Lokaliteten ligger i nybyggtraseen, 15 meter øst for den eksisterende traktorveien.
Figur 18. Del av ID 146131, mot nord (FR)
De to steinalderlokalitetene ligger 200 meter fra hverandre i luftlinje i øst-vest retning. Begge ligger på
nordsida av Våsjø, på 95 meter over havet. I prøvestikk PSFR4 kan det ene avslaget ha retusj, noe som
tyder på en indirekte teknikk, som er en seinere metode for å slå flint på. Dersom lokalitetene er
strandbundne kan de dateres til eldre steinalder, 9500 BP, dvs tidligmesolitikum. Ser man på
strandlinjekurvene har lokalitetene ligget innerst i en lun vik. Begge har ligget i le for vær og vind.
- 29 -
Figur 19. Oversiktskart over steinalderlokalitetene.
- 30 -
Figur 20. Kart over lokaliteten ID 146130 med markerte positive og negative prøvestikk.
- 31 -
Figur 21. Lokaliteten 145131 med positive og negative prøvestikk.
- 32 -
Figur 22. Kart som viser vannstanden 95 meter over havet.
- 33 -
Figur 23. Kartet viser havet når det stod 95 meter høyere enn dagens havnivå.
- 34 -
BAMBLE
Bamble er en kystkommune og grenser i vest til Kragerø, i vest og nord til Drangedal, og i øst og nord
til Porsgrunn og Skien kommuner. Kommunen har fylkets lengste kyststripe, som strekker seg fra
Voldsfjorden ved Skien i nordøst, til Fossingfjorden ved Kragerø i sørvest. Landarealet i kommunen er
på omlag 300 kvadratkilometer. Av dette utgjør produktiv skogsmark ca. 208 kvm, og dyrka areal ca.
8 kvm. Undersøkelsesområdene gikk hovedsakelig i skog. Det var tidvis svært ulendt og krevende
terreng, noe som gjorde at registreringen tok lengre tid enn beregnet.
I Bamble går den sørligste saneringstraseen fra Kragerø over Kil og Rørholt, fram til Flåte og Skien
kommune. Traseen er på 10 km og går i store deler ulendt terreng. Det ble påvist 1 lokalitet som kan
dateres til steinalder. Den andre saneringstraseen er på 2,6 km i luftlinje, og går fra Herre og videre
nordøst mot Voldsfjorden. Over fjorden går den i luftspenn over til Skutvikåsen og Skien kommune.
Her ble det påvist 7 automatisk freda kulturminner, 5 steinalderboplasser, 1 gravrøys og 1 dyrkingslag.
Nybyggtraseen går mot øst fra kommunegrensa til Kragerø, og deler seg ved Mo. En del strekker seg
nordover mot vannet Flåte, og går et stykke parallelt med saneringstraseen. Det andre strekket går
videre østover mot Herum. Fra Herum går et strekk nordover, og løp strekker seg mot nordøst. Den
nordøstlige traseen fra Herum til Voll ble etter ønske fra Statnett ikke registrert i år. Det vestligste
løpet strekker seg fra Herum og nordover over Hofstein til Skien kommune. Fra denne traseen ble det
utført en tilleggsregistrering mot sørøst. Fra et område sør for Nenset ved Heivann. I den nordlige
traseen mot Flåte ble det på Nenset påvist hulveisystem. Det ble også påvist 2 kullframstillingsanlegg
utenfor traseen. Fra Skien kommune går nybyggtraseen mot sørøst der den møter på saneringstraseen
ved Herre.
- 35 -
Figur 24. Kartet viser traseen i Bamble kommune.
- 36 -
Askeladden
ID
Feltid
Gnr/bnr
Kulturminne
Beliggenhet
Status
144880
KD1
53/5
207/1
Veianlegg
Nybygg
AUT
144884
KD1
53/5
Veianlegg
Nybygg
AUT
144885
KD1
53/5
Veianlegg
Nybygg
AUT
144998
SF5
2/1
Bosetningsaktivitetsområde
Ny vei til trase
AUT
145000
SF6
2/1
Bosetningsaktivitetsområde
Nybygg
AUT
145092
FR1
56/1
Kullframstillingsanlegg
Utenfor
nybygg
AUT
145184
SF10
1/3
Gravrøys
Rett
utenfor
sanering
AUT
145191
SF9
3/7
Bosetningsaktivitetsområde
Sanering
AUT
145192
SF8
2/1
Bosetningsaktivitetsområde
Sanering
AUT
145193
SF7
2/1
Bosetningsaktivitetsområde
Sanering
AUT
145294
SF11
2/1
Dyrkingsspor
Sanering
AUT
145611
SP13
56/16 0g 20
Bosetningsaktivitetsområde
Sanering
AUT
146863
KD2
14/1
Kullframstillingsanlegg
Sanering
AUT
og
Figur 25. Oversikt over funn av automatisk freda kulturminner fra den arkeologiske registreringen
Hulveier
Hulveier er gamle veifar. Den samme veien kan ha vært brukt over lange tidsrom, og det er sjelden det
gjøres funn i hulveier. Hulveiene har fått sin forsenkede U-form fra erosjon og lang tids ferdsel av folk
og hester. Hulveier er vanskelige å datere. De ligger ofte i forbindelse med gravfelt. Men det er ofte
vanskelig å avgjøre om gravhaugene ble lagt på stedet fordi det gikk en vei der, eller om man valgte å
gå der på grunn av gravhaugene. I Norge antar man at de første veifarene oppsto ved etableringen av
jordbruket i yngre steinalder. I middelalderen ble vedlikehold av veier lovfestet i landskapslovene
- 37 -
(f.eks. Frostatingsloven og Magnus Lagabøtes landslov). I kraftig regnvær ble hulveiene ofte omgjort
til bekker, og man måtte ri eller gå utenom den gamle veien. Hulveier har derfor ofte flere løp som
ligger ved siden av hverandre. Mange av dagens veier følger de samme traseene som forhistoriske
veier. Det gjelder både skogs- og gårdsveier og dagens hovedveier. Karakteristisk for hulveiene er at
det ikke er foretatt oppbygninger, slik som forstøtningsmurer, langs dem. Et unntak er der veien går
over myrer. Her kan man ha lagt kavlebruer, stokker som ble lagt på myroverflaten, for å lette
ferdselen over myra.
ID 144880, 144884 og 144885(KD1)
Ved registreringen i området ved Nenset ble det påvist et hulveiløp som gikk i nord-sør retning.
Hulveiløpet ble målt inn som 3 lokaliteter ettersom det var avbrudd mellom de forskjellige løpene. ID
144880 består av 6 hulveiløp, men som ligger såpass tett at de regnes som en lokalitet. ID 144884 og
ID 144885 ligger på mellom 40-50 meter i avstand, og ble derfor målt inn som egne lokaliteter.
Det er likevel en klar sammenheng mellom hulveiløpene, og de anses derfor som del av det samme
veisystemet.
Den delen av veisystemet som ble ID 144885 ligger 20 meter nord for traseen. Det er 43 meter mellom
ID 144885 og ID 144884, og mellom ID 144884 og ID 144880. Hulveiløpene følger det samme
terrenget, og går i nord-sør retning. I den sørlige delen, som er målt inn som ID 144880 er det to
hulveiløp som går parallelt. Nord for ID 144885 går hulveiløpet først over i en sti, deretter en
traktorvei. Stien og traktorveien følger terrenget mot nord og nordvest, og passerer etter ca 250 meter
to gravhauger, ID 43086 og ID 43088.
Hulveiene er lokalisert rett øst for Nensetveien. Nensetveien går gjennom et dalføre som er prega av
gravminner. Dalføret går fra Bamblevann i sør, og strekker seg mot nordvest gjennom Nenset til
vannet Flåte. Nensetveien er en moderne vei, og følger ikke terrenget på samme naturlige måte slik
som hulveiene gjør.
Lokalitetene ligger omlag 2 kilometer sør for gården Nenset (gnr 56/1), 180 meter øst for den nedlagte
husmannsplassen Røymyra (gnr 53/13) og 300 meter i luftlinje fra gårdstunet på Stormyra (gnr 55/25).
Hulveiene vises best der terrenget heller. Der hulveiløpene forsvinner er det sti og traktorvei, og det er
rimelig å anta at skogsdrift kan ha ødelagt endel av hulveiene. Det var svært dårlige innmålingsforhold
i området, og det må beregnes avvik i forhold til kartfesting
På grunnlag av hvordan hulveiene følger terrenget, og ettersom de passerer gravhaugene ble hulveiene
målt inn som automatisk freda kulturminner.
- 38 -
Figur 26. Hulvei, foto mot nord (KD)
- 39 -
Figur 27. Kartet viser hulveienes beliggenhet i forhold til gravhauger og husmannsplass.
- 40 -
ID 144880 (KD1)
Lokaliteten ligger på mellom 80 - 105 moh. De 6 forskjellige hulveiløpene tilhørende lokaliteten har
blitt nummerert for å gjøre beskrivelsen mer oversiktlig. 1. Hulveien følger skrånende terreng mot
sørøst, og er tydelig markert. Fra hulveien skråner det bratt ned mot Nensetveien i vest. Hulveiløpet er
mellom 44-110 cm i bredde og ca. 32-90 cm i dybde. 2. Hulveiløpet er klart markert og er mellom 50125cm i bredde, og mellom 22-100 cm i dybde. Løpet følger terrenget. 3. Hulvei i skrånende terreng
som følger terrenget parallelt med hulvei nummer 4. Hulveien er 53-100 cm i dybde og ca. 80-100 cm
i bredde. 5. Hulvei i lett skrånende terreng beliggende rett ved en terrassekant. Dybde ca.45-75 cm og
bredden er på omlag 55-60 cm. 6. Hulveiløp i svakt skrånende terreng. Hulveien er mest tydelig i sør,
og svakere markert i nord. Dybde ca. 8-75 cm og bredde ca. 40-130 cm.
ID 144884 (KD1)
Tydelig hulvei på mellom 50-100cm i dybde og 54-95cm i bredde. Den ligger på mellom 100-105
moh. Hulveien følger et lett skrånende terreng i nord - sør retning. Vegetasjonen består av løvskog og
noe gran.
ID 144885 (KD1)
Tydelig hulvei i svakt skrånende terreng. Dybde ca. 20-30 cm og bredde ca. 60-100 cm. Lokaliteten
ligger på mellom 105-110 moh. Hulveien ligger i skog i lett kupert terreng, med vegetasjon av bar og
løvtrær.
- 41 -
Figur 28. Oversiktskart over hulveisystemet.
- 42 -
Kullframstillingsanlegg
Kullgroper er vanlige kulturminner i utmark. De ble brukt til å produsere trekull fra ved. De kan
variere i form, og er nedgravninger i bakken som varierer i tverrmål og i dybde. Kullgropene dannes
ved at ved ble stablet i en grop og dekket med torv før den ble tent på. Torvdekket gjorde at
forbrenningen ble ufullstendig og veden forkullet. Kullgroper ligger ofte i nærheten av
jernvinneanlegg. Men, kan også ligge i nærheten av gårdsanlegg og knyttes da til smiing. Kullgropene
dateres som oftest til yngre jernalder og middelalder.
ID 145092 (FR1)
Kullframstillingsanlegg som består av 2 kullgroper som ligger omlag 2m fra hverandre. Den nordligste
kullgropa, kullgrop 1, er på 1,8x 1,7 m og 0,8 m i dybde. Den er stort sett uskadd, og inneholder mye
kull. Den andre kullgropa, kullgrop 2, ligger sør for nr 1. Den er på 1,7x1,6m og 0,7m i dybde. Det var
også mulig å se kull i kanten på denne. Kullgropa er skadet i kanten på grunn av trær som vokser der.
På vestsida av kullgropene går det en traktorvei som ligger omlag 0,5 meter lavere enn kullgropene.
Det ble påvist endel kull i veien, noe som kan indikere at det har vært flere kullgroper i området
tidligere. Lokaliteten ligger på en liten høyde på oversida av traktorveien, og veien skjærer seg
gjennom høyden gropene ligger på. Omlag 10m nord for lokaliteten er det et berg. I øst og sør er det
helling mot skog
Kullgropene ble påvist på vei inn til registreringsområdet. De ble målt inn med CPOS med 3D forhold,
slik at noe avvik må beregnes. Lokaliteten ligger omlag 400 meter øst for nybyggtraseen.
- 43 -
Figur 29. ID 145092, kullgroper mot nordøst (FR)
- 44 -
Figur 30. Kullgroper.
- 45 -
ID 146863 (KD2)
Består av en kullgrop på 0,8x1,3 meter og 0,4 meter i dybde. På to av sidene er det tydelig voll. Det
ble ikke påvist flere kullgroper i området, men den ligger rett ved en vei inn til undersøkelsesområdet,
og søk etter flere kullgroper ble derfor ikke prioritert.
Kullgropa ligger i lett hellende terreng i skog i et område som heter Hestevelta. Den ligger 1 meter fra
den eksisterende traktorvei, og omlag 200 meter sør for nybyggtraseen. Skogen består hovedsakelig av
løvtrær. Det var svært dårlige innmålingsforhold, og noe avvik må derfor påregnes.
- 46 -
Figur 31. Kullgrop.
- 47 -
Figur 32. Oversiktskart over steinalderlokalitetene på Herre i Bamble.
- 48 -
ID 145000 (SF5) Steinalderlokalitet
Steinalderboplass påvist gjennom 5 positive prøvestikk (PSSF 9-13). Det ble funnet 10 avslag og 1
flekkelignende avslag i flint. Funndybden lå på mellom 0-40 cm under torva, der hovedtyngden av
funna lå på 15 cm. Undergrunnen består av en blanding av både podsol og brunjord. Den er omkranset
av lave knauser i nord og sør. Lokaliteten heller slakt ned mot et myrlendt område i øst. I vest ville det
ha vært gode havnemuligheter. Vegetasjonen består av furuskog, med noen løvtrær og lyng.
Lokaliteten strekker seg i øst-vest retning, og er avgrensa av natur og negative prøvestikk. Den er på
omlag 900 kvm og ligger på 65 meter over havet. Lokaliteten ligger i østgrensa av nybyggtraseen.
Dersom lokaliteten er strandbunden kan den dateres til 8800 BP/mellommesolitikum.
Figur 33. Lokalitet ID 145000. PSSF11 er markert med en pinne, PSSF12 er markert med en spade. Foto mot sørvest
(SF).
ID 144998 (SF6)
Steinalderboplass som er lokalisert 50 meter over havet, påvist gjennom 2 positive prøvestikk (PSSF
14 og 15). Lokaliteten ligger på en flate med berg i øst og vest og har på den måten en naturlig
avgrensing. Lokaliteten heller slakt mot øst, og det er svært steinete i den øvre delen. De 2 prøvestikka
er tatt på to høyder innad på boplassen. Det ble funnet tilsammen 3 avslag og 1 fragment. Funndybden
er på mellom 15-30 cm under torva. Lokaliteten er på omlag 500 kvm. I sør og nord ville det ha vært
gode havnemuligheter. I de svake hellingene i nord og sør er lokaliteten avgrensa av henholdsvis en
bekk og en sti. Lokaliteten har flere spor etter moderne aktivitet slik som søppel og bålrester. I
- 49 -
nordvestdelen av lokaliteten er det ei steinrøys som kan være fundament fra et moderne hus.
Lokaliteten ligger rett sør for den nye traktorveien som er planlagt opp til traseen. Dersom lokaliteten
er strandbunden kan den dateres til 8000BP, mellommesolitikum (Nøstvedtfasen).
Figur 34. Lokalitet ID 144998. Stian Finmark markerer PSSF15, gul jakke markerer PSSF14. Foto mot sørøst (CB)
- 50 -
Figur 35. Oversiktskart over lokalitetene ID 145000 og ID 144998 med markerte positive og negative prøvestikk.
- 51 -
Figur 36. Oversiktskart over lokaliteten ID 145000 med markerte positive og negative prøvestikk.
- 52 -
ID 145191 (SF9)
Steinalderlokalitet påvist gjennom 3 positive prøvestikk (PSSF 21-23). Lokaliteten er på 500 kvm og
ligger 55 meter over havet. Det ble funnet 12 fragment, 22 avslag, 14 del av avslag, 5 splint og 1
flekkefragment i flint. Lokaliteten heller mot sør, der den avgrenses naturlig av en bratt skrent ned mot
Bolvikelva. Videre avgrenses den av berg i nord og sør, og av negative prøvestikk i øst. Det ville vært
en naturlig havn i sør, og en vik/lagune i nordøst. Lokaliteten ligger i skog, i småkupert terreng. Den er
lokalisert rett på østgrensa av saneringstraseen. Dersom lokaliteten er strandbunden kan den dateres til
8200 BP, mellommesolitikum.
Figur 37. Lokalitet 145191. Utstyr markerer PSSF22, jordbor PSSF23. Foto mot nordøst (SF).
- 53 -
Figur 38. Oversiktskart over lokalitet 145191 med markerte positive og negative prøvestikk.
- 54 -
ID 145192 (SF8)
Steinalderlokalitet som ligger 50 meter over havet. Den ble påvist gjennom 1 positivt prøvestikk
(PSSF 19). Funna av flint som bestod av 2 avslag, 2 fragment og 1 mulig flekke. Lokaliteten ligger i
sørvendt hellende terreng ned mot en bekk og fuktig område. Den er naturlig avgrenset av berg i øst,
av ur i vest, og naturlig avgrensing og negative prøvestikk i nord og sør. Lokaliteten ligger i et smalt,
fuktig dalføre bevokst med skog. Det går en tursti gjennom dalen. Ettersom den ligger i en lang smal
dal, har både innsyn og utsyn vært dårlig. Dersom lokaliteten er strandbunden kan den dateres til 8000
BP, mellommesolitikum.
ID 145193 (SF7)
Steinalderlokalitet påvist gjennom 3 positive prøvestikk (PSSF 16-18). Funna består av flint i form av
1 mulig knakkestein, 36 avslag, 29 fragment, 31 deler av avslag, 6 splint og 1 del av flekke. Mye av
flintmaterialet er brent, noe som kan forklare det høye antallet av fragmenter. Lokaliteten er på omlag
700 kvm, og ligger 50 meter over havet. Den ligger på en liten tørr høyde som gir en naturlig
avgrensing, rett sør for en øst-vest gående sti. I øst og vest avgrenses lokaliteten naturlig av steinur og
negative prøvestikk. I sør avgrenses den naturlig av en bergvegg. Lokaliteten ligger omlag 25 meter
sørvest for boplassen ID 145192. Dersom lokaliteten er strandbunden kan den dateres til 8000 BP,
mellommesolitikum.
Både ID 145192 og ID 145193 ligger i et smalt dalføre som heter Løkkadalen. Begge lokalitetene
ligger på høyder overfor den fuktige dalbunnen. Dalen er bevokst med skog, og det går en tursti
gjennom dalen i lengderetningen. Det ville ha vært en naturlig havn i øst.
Da sjøen sto 50 meter høyere enn dagens havnivå ville 4 av lokalitetene fra mellommesolitikum ha
hatt en fin beliggenhet ved sjøen. ID 145191 vil da ha vært lokalisert på en halvøy nord for halvøya
med ID 145192, ID 145193, ID 144998 og ID 145000. Sistnevnte lokalitet ligger høyere i terrenget,
og vil ha ligget nord i en lun vik ved en vannstand på 65 meter over havet. Undersøkelsen viser at det i
området rundt Herre har vært et aktivt område i bruk i mellommesolitikum. Der ID 145000 er en
tidligere fase enn de resterende lokalitetene.
- 55 -
Figur 39. Oversiktskart over lokalitetene ID 145193 og ID 145192 i Løkkadalen, med markerte negative og positive
prøvestikk.
- 56 -
- 57 -
Figur 40. Kartillustrasjon med lokalitetene på Herre med havnivå 50 meter høyere enn dagens nivå.
- 58 -
Figur 41 Kartillustrasjon med lokalitetene på Herre med havnivå 65 meter høyere enn dagens nivå.
- 59 -
145611 (SP13) Steinalderlokalitet
Steinalderlokalitet påvist gjennom 2 positive prøvestikk (PSSP28 og 29). Lokaliteten ligger 100 meter
over havet og er på omlag 140 kvm. Funna bestod av 1 fragment og 3 avslag i flint. Flintfunna ble
påvist på mellom 10-30 cm under bakken. Undergrunnen bestod av brunjord, men på grunn av kraftig
regnvær var det ikke mulig å se eventuelle lag i jordsmonnet. Lokaliteten ligger i le, på en liten lett
skrånende flate. Det har vært mulige havneforhold i vest og øst. Lokaliteten er orientert i nord-sør
retning. Den er avgrensa av ur i nord og vest, av fjell og ur i sør, og av negative prøvestikk i hellende
terreng i øst. Området består av mye berg, ur og granskog. Dersom lokaliteten er strandbunden kan
den dateres til 9800 BP, tidligmesolitikum. Lokaliteten vil da ha ligget i le på en øy.
Figur 42. ID 145611 foto mot nordvest. Det var kraftig regnvær da lokaliteten ble registrert (SP.)
- 60 -
Figur 43. Oversiktskart over lokaliteten 145611 ved Rørholt, med markerte positive og negative prøvestikk.
- 61 -
Figur 44. Kartet viser sjøen 100 meter høyere enn dagens havnivå. ID 145611 lå da på en øy i et sund.
- 62 -
Figur 45. ID 145611, beliggende ved vannkanten
- 63 -
ID 145184 (SF10) Gravrøys
Lokaliteten er en jordblanda gravrøys som ble gravd ut på 1800-tallet. Funna skal befinne seg på
Telemark museum. (Sverd, skjoldbule og redskap). Gravrøysa er på 10m i diameter, og er omlag 0,8-1
meter i høyde. Det meste av røysa er utgravd, og den har en plyndringsgrop i midten som er på ca 3
meter i diameter og 1 meter i dybde. I vest er gravhaugen ganske godt bevart, mens den er nesten helt
borte i østdelen. Gravrøysa er bygget opp av stein i varierende størrelse, og sandholdig jord.
Det skal ifølge opplysninger i topografisk arkiv ha vært 3 rundhauger i området. Den andre
rundhaugen er nok feilaktig tolka som gravhaug, men er egentlig en kullmile. Den tredje ble ikke
gjenfunnet ved registreringen.
Gravrøysa ligger i tett skog, på en flate 75 meter over havet. Ved åpnere landskap vil det være godt
utsyn utover Frierfjorden i øst.
Det var dårlige innmålingsforhold, og gravrøysa ble derfor kun innmålt som punkt. Noe avvik må
derfor påregnes i forhold til kartfestinga.
Figur 46. Gravrøysa ID 145184. foto mot øst (SF).
- 64 -
Dyrkingsspor
ID 145294 (SF11)
Lokaliteten er en del av et dyrkingslag som ligger 70 meter over havet. Dyrkingslaget ble påvist i
profilkant ved tomtegraving. Dyrkingslaget er mørkt, fettete og kullholdig. Den delen av dyrkingslaget
som er synlig strekker seg i øst-vestretning. Lokaliteten ligger rett sør for et bolighus, og ble påvist i
forbindelse med at deler av tomta var gravd ut. Det ble tatt ut en kullprøve, men den inneholdt ikke
nok kull til at det var mulig å få til en datering. Lokaliteten ligger ca 80 meter sørøst for gravhaugen
ID 145184.
Figur 47. Dyrkingslaget ID 145294. Foto mot sør (SF).
- 65 -
Figur 48. Oversiktskart over gravhaugen ID 145184 og dyrkingslaget ID 145294.
- 66 -
SKIEN
Skien er navnet på kommunen, administrasjonssenteret og den største byen i Telemark fylke.
Kommunen grenser til Sauherad og Kongsberg i nord, Siljan i øst, Porsgrunn og Bamble i sør, og til
Drangedal og Nome i vest. Kommunens størrelse er på 778 km², der om lag 479 km² er skogareal, 46
km² jordbruksareal og 57 km² ferskvann. Resten er by-, bolig og industriområder.
Nybyggtraseen strekker seg fra sørvest fra Rød i nord mot Norsjø i vest. Ved Ulfsvann deler traseen
seg i to, der ett strekk går nordvest mot Eikodden der den ender ved saneringstraseen. Det andre løpet
strekker seg mot vest og sørvest og krysser Nordsjø ved gården Eiken. Nybygg traseen følger
eksisterende kraftledning i 4 kilometer fra Rød og sørover gjennom Glaserdalen.
Fra Norsjø går traseen over Marodden, Mælum, Aspum og Dolva til Voll/Bolvik. Fra Voll deler
traseen seg i to og krysser kommunegrensa til Bamble sørøst for Eikebrekka. Videre deler traseen seg
igjen og krysser vannet Flåte ved Svarvareidet og Sandbukta. Fra Voll mot Sandbukta følger nybyggog saneringstraseen hverandre.
Det ble påvist 36 nye automatisk freda kulturminner i nybyggtraseen. 1 på Rød og 35 på Voll ved
Bolvik.
Saneringstraseen strekker seg fra Voll og følger fjorden mot Skutvikåsen og Knardal. Fra Herre i
Bamble strekker saneringstraseen seg over fjorden til Skutvikåsen. Ved Knardal deler traseen seg i tre
og strekker seg mot nordvest, nordøst og mot nord. Strekket mot nordvest møter nybyggtraseen nord
for Eltveit. Det nordlige og nordøstlige strekkest møtes vest for Solmyrås. Derfra strekker det seg
nordover over Solum, Åfoss, Omdahl og ender ved Eikodden. Ved Norsjø deler saneringstraseen seg,
og et strekk går over Polldalen til Glaserdalen. Det går også et strekk fra Glaserdalen som går vestover
og ender ved Norsjø.
Det ble påvist 3 nye automatisk freda kulturminner i saneringstraseen ved Bolvik/Voll, Skutvikåsen og
Ånnerød.
I skogene, særlig rundt gårdene Bolvik og Fossum, bæres det preg av at det har vært drevet industri i
området i stor skala, slik som jern- og bergverk, møller og sager. I tillegg til at det i nyere tid er drevet
storstilt hogst med hogstmaskiner. Dette har ført til at undergrunnen flere steder er omrota, og flere
kullmiler bar synlige spor av å være kjørt i.
- 67 -
Figur 49. Nordlige del av traseene i Skien.
- 68 -
Figur 50. Sørlige delen av traseene i Skien kommune.
- 69 -
Figur 51. Nordlige del av trase med kulturminner markert.
- 70 -
Figur 52. Nordvestdelen av traseen.
- 71 -
Figur 53. Saneringstrase nord for Norsjø
- 72 -
Figur 54.Området ved Åfoss.
- 73 -
Figur 55. Undersøkelsesområdet ved Solum
- 74 -
Figur 56. Undersøkelsesområdet ved Meltveit.
- 75 -
Figur 57, Undersøkelsesområdet ved Solmyrås.
- 76 -
Figur 58. Undersøkelsesområdet ved Knardal og Ånnerød.
- 77 -
Figur 59.Undersøkelsesområdet ved Skutvikåsen.
- 78 -
Askeladden
ID
FeltID
Gnr/bnr
Kulturminne
Beliggenhet
Status
143991
SP2
235/1 Bolvik
Bosetningsaktivitetsområde
Nybygg
AUT
143992
SP4
235/1 Bolvik
BosetningsNybygg
aktivitetsområde
AUT
143993
SP3
235/1 Bolvik
BosetningsNybygg
aktivitetsområde
AUT
144122
SF3
235/1 Bolvik
BosetningsNybygg
aktivitetsområde
AUT
144123
SF2
235/1 Bolvik
BosetningsNybygg
aktivitetsområde
AUT
144124
SF1
235/1 Bolvik
BosetningsNybygg
aktivitetsområde
AUT
144125
SF4
11/1 Kise
Bosetningsaktivitetsområde
Nybygg
AUT
144163
SP6
235/1 Bolvik
Bosetningsaktivitetsområde
Rett utenfor
nybygg
AUT
144164
SP5
235/1 Bolvik
Bosetningsaktivitetsområde
Rett utenfor
nybygg
AUT
144165
SP7
235/1 Bolvik
Bosetningsaktivitetsområde
Rett utenfor
nybygg
AUT
144232
SP8 (SP9 og 235/1 Bolvik
10)
Bosetningsaktivitetsområde
Nybygg
AUT
144387
SP11
235/1 Bolvik Bosetningsog
aktivitetsområde
Avfallsdeponi
Nybygg
AUT
144388
SP12
235/1 Bolvik
Bosetningsaktivitetsområde
Nybygg
AUT
145366
SF14
235/1 Bolvik
Bosetningsaktivitetsområde
Sanering
AUT
145367
SF13
227/10
Skutvikåsen
Bosetningsaktivitetsområde
Sanering
AUT
- 79 -
145368
SF15
235/1 Bolvik
Bosetningsaktivitetsområde
Sanering
AUT
146837
SF18
235/1 Bolvik
Bosetningsaktivitetsområde
Nybygg
AUT
146838
SP14
235/1 Bolvik
Bosetningsaktivitetsområde
Nybygg
AUT
146839
SF19
235/1 Bolvik
Bosetningsaktivitetsområde
Nybygg
AUT
146840
KD3
235/1 Bolvik
Bosetningsaktivitetsområde
Nybygg
AUT
146848
FR4
235/1 Bolvik
Bosetningsaktivitetsområde
Nybygg
AUT
146849
FR5
235/1 Bolvik
Bosetningsaktivitetsområde
Nybygg
AUT
146867
SF16
224/1
Gravrøys
Sanering
AUT
146885
FR7
235/1 Bolvik
Bosetningsaktivitetsområde
Nybygg
AUT
146887
SP15
235/1 Bolvik
Bosetningsaktivitetsområde
Nybygg
AUT
146888
FR6
235/1 Bolvik
Bosetningsaktivitetsområde
Nybygg
AUT
146889
KD4
235/1 Bolvik
Bosetningsaktivitetsområde
Nybygg
AUT
147091
SF21
235/1 Bolvik
Bosetningsaktivitetsområde
Nybygg
AUT
147092
SF24
235/1 Bolvik
Bosetningsaktivitetsområde
Nybygg
AUT
147093
SF23
235/1 Bolvik
Bosetningsaktivitetsområde
Nybygg
AUT
147660
SF22
235/1 Bolvik
Bosetningsaktivitetsområde
Nybygg
AUT
- 80 -
147664
SF25
147665
235/1 Bolvik
Løsfunn
Nybygg
UAV
235/1 Bolvik
Løsfunn
Nybygg
UAV
147781
SF29
235/1 Bolvik
Gravrøys
Nybygg
AUT
147782
SF30
235/1 Bolvik
Usikker gravrøys
Nybygg
AUT
147784
SF28
235/1 Bolvik
Gravrøys
Nybygg
AUT
147785
SF27
235/1 Bolvik
Bosetningsaktivitetsområde
Nybygg
AUT
147991
SF31
235/1 Bolvik
Dyrkingsspor
Nybygg
AUT
235/1 Bolvik
Løsfunn
Nybygg
UAV
147992
Figur 60. Tabell over nye automatisk freda kulturminner påvist i Skien.
ID 144125 (SF4) Steinalderlokalitet
Lokaliteten ble påvist gjennom funn av flint i 3 prøvestikk (PSSF 6-8). Det var kun 2 av prøvestikka
som inneholdt sikker slått flint, PSSF6 og PSSF8. Resten av flinten var naturlig, men ble tatt inn for å
vise råstofftilgangen. Lokaliteten er på omlag 300 kvm, og ligger 100- 103 moh. Funna lå på mellom
15-45cm under bakkenivå. Jordsmonnet på lokaliteten er annerledes enn i områdene rundt,
undergrunnen her inneholder sand og grus. Områdene rundt er fuktigere. Lokaliteten ligger på en
sadelrygg med gode havnemuligheter i nord og sør. Den er delvis naturlig avgrensa av berg i vest og
øst. Videre ble lokaliteten avgrensa av prøvestikk i sør, nord og øst. Lokaliteten ligger sannsynligvis
på den delen som har vært beskyttet mot vær og vind, på det som har vært en halvøy med utsyn over
fjorden. Lokaliteten ligger på en flate som heller bratt ned mot Bøelva i vest, og litt slakkere ned mot
Rød i øst. Dersom lokaliteten er strandbunden vil den ha en datering på 9500 BP, og kan dateres til
eldre steinalder, tidligmesolitikum. Det ble ikke påvist diagnostisk materiale under registreringen.
Lokaliteten ligger ca. 60 meter sør sørøst for et av de nye mastepunkta. Det nye mastepunktet ligger i
en allerede eksisterende kraftlinje. Lokalisert omlag 400 meter sørvest for starten av traseen.
Lokaliteten ligger i en allerede eksisterende traktorvei, og er sårbar i forhold til ferdsel av kjøretøy.
Det ble registrert en alternativ vei sør for lokaliteten, og det ble ikke gjort funn av automatisk freda
kulturminner i den alternative veien.
- 81 -
Figur 61. Lokaliteten ID 144125, prøvestikket PSSF6 i forkant, Tim Schröder markerer PSSF7. Foto mot sørøst (SF).
Figur 62. Lokaliteten ID 144125, blå sekk markerer prøvestikk PSSF6, Tim Schröder markerer PSSF7. Foto mot sør
(SF).
- 82 -
Figur 63. Oversiktskart over ID 144125 med markerte prøvestikk.
- 83 -
Figur 64. Kart som viser lokalitetens beliggenhet på en halvøy ved havnivå på 100 meter over dagens havnivå.
- 84 -
Voll
På Voll ble det registrert 29 steinalderlokaliteter, 3 gravrøyser, 1 åkerrein og 3 løsfunn. Alt ble påvist i
området nord for riksveg 356, Kilebygdveien. I dette området er det, i tillegg til den nye traseen, lagt
opp nye mastepunkter, nye tilkomstveier, transformatorstasjon og riggplasser. Det går en eksisterende
kraftledning fra nord til sør som er planlagt sanert. På grunn av alle funna som ble gjort i
nybyggtraseene på Voll, valgte Statnett å utvide området for undersøkelse. Dette ble gjort for å
forsøke å finne traseer som ikke ville berøre automatisk freda kulturminner, men det ble også påvist
kulturminner innenfor områdene for utvidelse.
Området består av lett kupert terreng, med åser der det vokser gran og løvtrær. Det er flere spor etter
nyere tidskulturminner slik som kullmiler og husmannsplasser. I forbindelse med husmannsplassene
ble det påvist rydda mark og flere steder moderne rydningsrøyser. De fleste tidligere dyrka flatene er i
dag gjengrodd.
- 85 -
Figur 65. Steinalderlokalitetene i den østre delen på Voll.
- 86 -
ID 143991 (SP2) Steinalderlokalitet
Lokaliteten ble påvist gjennom 8 positive prøvestikk PSSP 1-4 og PSSF37-39. Den er på 730 kvm og
ligger mellom 47-53 meter over havet. Flintfunna ble gjort på mellom 5-25 cm under overflaten. Mye
av boplassen inneholder gammel dyrka mark, og det ble gjort funn av blant annet fajanse sammen med
flinten i prøvestikka. Funna består av 17 avslag, 6 fragment, 1 splint og 2 mikroflekker. Lokaliteten
ligger på en lett skrånende flate i skog. Den er avgrensa naturlig av både berg i nord og øst, av bratt
skråning i øst og sør, og av berg og av negative prøvestikk i øst og nord. Dersom lokaliteten er
strandbunden kan den dateres til 8000 BP, mellommesolitikum.
ID 146837 (SF18) Steinalderlokalitet
Lokaliteten ble påvist gjennom funn av flint i 2 positive prøvestikk, PSSF41 og 45. Den er på 305 kvm
og ligger mellom 50-52 meter over havet. Funndybden er på mellom 0-20 cm under overflaten, og
består av 6 avslag, 6 del av avslag, 4 fragment, 1 splint, 1 proksimaldelen av en flekke. Undergrunnen
består av gammel omrota matjord, og det moderne funn i prøvestikka. Lokaliteten avgrenses naturlig i
sør, øst og vest. I nord avgrenses den av negative prøvestikk. Lokaliteten ligger rett nordøst for ID
143991. Dersom lokaliteten er strandbunden kan den dateres til 8000 BP, mellommesolitikum.
ID 143993 (SP3) Steinalderlokalitet
Lokaliteten ble påvist gjennom funn av flint i 9 prøvestikk. PSSP5 og PSSF 40, 42, 46-51. Funna ble
mellom 0-30 cm under bakkenivå, der størstedelen av funna ble påvist mellom 0-20cm. Funna bestod
av 13 avslag, 3 deler av avslag og 6 fragment. Undergrunnen består av gammel dyrka mark, og det ble
funnet moderne fajanse og lignende i flere av prøvestikka. Lokaliteten er på 785 kvm og ligger 52-56
meter over havet. Dersom lokaliteten er strandbunden kan den dateres til 8000 BP, mellom
mesolitikum.
ID 146839 (SF19) Steinalderlokalitet
Steinalderlokalitet påvist gjennom funn i 2 prøvestikk, PSSF 43 og 44. Det ble funnet 1 avslag og 1
splint av flint på mellom 0-20 cm under bakken. Lokaliteten er på 200 kvm og ligger 51-52 meter over
havet. Dersom lokaliteten er strandbunden kan den dateres til 8000 BP, mellommesolitikum.
ID144124 (SF1) Steinalderlokalitet
Lokalitet påvist gjennom funn i 2 positive prøvestikk, PSSF 4 og 5. Funndybden lå på mellom 5-30
cm under bakken. Det ble påvist flint i form av 2 del av avslag, 2 fragment, 2 splint, 1 avslag og 1
mulig kjerne. Undergrunnen består av fin sand og grus, ispedd endel neve til hodestore steiner. Over
den gul/rødbrune sanda er det et markert grått humusholdig, sandig jordlag med endel større og mindre
stein. Lokaliteten er på 200 kvm og ligger 44- 45 meter over havet. Lokaliteten er avgrensa av natur
og prøvestikk. I vest består avgrensinga av en bergskråning, og i øst av en knaus. Mot sør er det en
slak helling. Lokaliteten ligger på en terrasse nord for Kilebygdsveien, på en liten rygg som stikker ut i
et smalt dalføre. Dersom lokaliteten er strandbunden, har den trolig ligget på et nes i et sund.
Lokaliteten er orientert i øst-vest retning, med en fin naturhavn i sør. Dersom lokaliteten er
strandbunden kan den dateres til 7500 BP, seinmesolitikum.
- 87 -
Figur 66. ID 144124 foto mot sør (SF)
ID 144123 (SF2) Steinalderlokalitet
Steinalderlokalitet påvist gjennom funn av i 2 positive prøvestikk. Funna bestod av flint som ble
funnet både i utvaskingslaget og i toppen av anriktningslaget. Funna ble påvist 10-20 cm under bakken
og består av 6 avslag og 2 mikroflekker. Undergrunnen er podsol og består av fin sand og grus, med få
stein i. Lokaliteten ble avgrensa med prøvestikk i nord og sør, i øst er den naturlig avgrensa av en lav
bergknaus og av en bergvegg vest. Lokaliteten er på 170 kvm og ligger 56-58 meter over havet.
Dersom lokaliteten er strandbunden kan den dateres til 8500 BP, mellommesolitikum.
ID 144122 (SF3) Steinalderlokalitet
Steinalderlokalitet påvist med to positive prøvestikk, PSSF3 og 35. Flintfunna ble på mellom 10-20cm
under bakken, og består av 4 avslag, 6 fragment. Funna ble gjort i utvaskingslaget og i toppen av
anriktningslaget. Undergrunnen består av podsol, fin sand i blanda grus og endel knyttnevestor stein.
Lokaliteten ligger på en flate, som heller slakt mot øst, rett sørøst for ID 144123. Lokaliteten er
avgrensa med prøvestikk i øst og nord, og av berg i sør og vest. Lokaliteten er på 85 kvm og ligger 5556 meter over havet. Området er bevokst med ung løvskog og noe gran. Dersom lokaliteten er
strandbunden kan den dateres til 8500 BP, mellom mesolitikum.
- 88 -
Figur 67. ID 144122 foto mot vest (SF)
- 89 -