BOLIG OG ENERGI
MAGASIN NUMMER 1 • 2011 BOLIG OG ENERGI TERMOGRAFERING AVSLØRER VALG AV VEDOVN VM SATSER PÅ MILJØ PARKDRESSTEST Plassér pengene på loftet! Etterisolering med Glava av hus med kaldt loft fra 60, - 70-, og 80-tallet er en lønnsom og miljøbevisst investering. Utregninger fra SINTEF Byggforsk (1) viser at hus med bare 10 cm isolasjon på loftet som blir tilleggsisolert med 20 cm gir et sparepotensial på over 3.000 kwh/år. En investering som raskt er innspart på ca. 3 år. Gjennom etterisolering bidrar du positivt for miljøet gjennom redusert CO2-utslipp. Husk også at Glava Isolasjon er laget av resirkulert glass. (1) Kilde: Faktaserien fra SINTEF Byggforsk, Etterisolering 2009. tar vare på miljøet HVERDAG MAGASIN 01 2011 GRØNNH INNHOLD Les hvordan det gikk da to S. 5 enøkeksperter tok tempen på en tomannsbolig fra 70-tallet. VEDOVN-GUIDE Stål eller støpejern? Peis S. 10 eller kleberstensovn? Hva med en pelletskamin? Velg riktig ovn til ditt behov. PARKDRESS-TEST Forbrukerrådet og Grønn S. 21 Hverdag har testet 10 vinterdresser for innhold av tvilsomme kjemikalier, og for kvalitet. Eidi Ann Hansen • Annonser: Grønn Markedskontakt, tlf. 45 87 39 79 / 55 10 10 97 • Grafisk formgivning: Geir Henriksen, Blæst AS • Forsidebilde: Thomas Winje Øijord • Trykk: Grøset Opplag: 5 000 + E-blad: 7 500 • ENØKSJEKK Trykket på Cocoon offset - 100% resirkulert, svanemerket papir. Støttespillere: Klimaløftet, NHO, LO, Meny • Abonnement: 200 kr per år, bestilles på www.gronnhverdag.no/magasin • LEDER har minnet oss på betydningen av energi. Det koster å holde varmen i et trekkfullt og dårlig isolert hus når det er både 10 og 20 minusgrader utenfor. Det er nok flere enn jeg som har tenkt at noe må gjøres i heimen. Men hva? I denne utgaven har vi tatt for oss en nokså typisk norsk bolig. Trehuset fra 70-tallet er saumfart av to enøkeksperter. Tiltakslisten de kommer opp med er egentlig ikke avskrekkende - enkle tiltak betyr kanskje mer enn vi tror. Den nye midtsiden-serien gir drahjelp på veien med en detaljert beskrivelse av hvordan du setter nye tetningslister rundt vinduer og dører. For deg som vurderer å bytte ut den gamle vedovnen eller gjerne vil gå over til mer bruk av biobrensel, finnes det en jungel av tilbud. Det er ikke alltid så lett å vite hvilken ovn som passer best til ditt behov og din bolig. Derfor har vi samlet tips og råd i en grundig guide til valg av vedovn. Nytt av året er dessuten kronikkspalten Åpen post hvor mennesker med spennende tanker deler dem med oss. GRØNT VM S. 26 VM på ski i Oslo vil gjerne bli det mest miljøvennlige noensinne. Faste spalter: S. 16: Gjør det selv S. 21: Mikromiljøvern S. 22: Lesernes grønne hjørne S. 23: Tones tanker S. 24: Bærekraftig fisk S. 27: Åpen post S. 28: Nett og nyttig S. 29: Miljøagentquiz S. 31: Spør oss Grønn Hverdag Magasin – nr. 1 2011 • Utgiver: Grønn Hverdag, Grensen 9B, 0159 Oslo, tlf. 23 10 95 50, post@gronnhverdag.no • Redaktør: Brita Haneberg • I redaksjonen: Nina Bugge, Stein Leidal, Håkon Lindahl, Foto: Stian Broch/stianbroch.com Mikromiljøvern er en annen. Her fordyper vi oss i de små hverdagslige situasjonene – som denne: Hva bruker minst energi av kokeplaten, mikrobølgeovnen og vannkokeren for koking av en liter vann? Svaret finner du på side 21. God lesing! Brita Haneberg – redaktør brita@gronnhverdag.no Redesign i Kristiansand Om igjen er navnet på sørlandsbyens nye butikk for redesign, brukt og vintage. Rundt 30, for det meste lokale, produsenter selger sine varer i butikken som også byr på te og noe å bite i. I butikkens verksted arrangeres kurs og foredrag. 17. februar kan du for eksempel lære å sy om gamle bukser og skjørt til gode og personlige bukser til barn. Se www.omigjendesign.no. Tingvoll kommune og Åndalsnes Avis til topps Klimakampen i Møre og Romsdal har pågått gjennom hele 2010, og ble nylig avsluttet med kåring av fylkets beste bedrift og beste kommune. Åndalsnes Avis stakk av med seieren for beste bedrift. Redaktøren har blant annet syklet 4 mil i regn til jobben for å sanke en gulrot (poeng) i konkurransen! Lokalavisen med åtte ansatte har halvert strømforbruket og innført sortering av alt avfall på kontoret - papir, plast, glass og metall. Matavfallet tar en av journalistene med seg hjem til sauene. Avisen har også bestemt seg for å ikke ta inn reklameinnstikk, og den har gått til innkjøp av en sykkel som de ansatte kan benytte på korte turer. Nordmørskommunen Tingvoll har kalt seg økokommune siden 1990. Tiltakene som gjennom de siste tiårene har vært satt i gang, gjorde utslag til deres fordel i Klimakampens poengutdeling. Mari Melbø Rødstøl fra Grønn Hverdag deler ut klimaprisen til redaktør Lars Smisethjell for Åndalsnes Avis (midten) samt ordfører Ole Morten Sørvik i Tingvoll kommune. Foto: Eirik Heen, Romsdals Budstikke. 4 GRØNNHVERDAG NR.01.2011 Svein Nyhus var i mange år Grønn Hverdags faste illustratør. Grønn Hverdag fyller 20 år! I år er det 20 år siden Grønn Hverdag, den gang Miljøheimevernet, ble stiftet. - I løpet av årene vi har eksistert har vi blant annet bidratt til kildesortering over hele landet, kurs i hjemmekompostering, forbud mot giftstoffene krom og arsen i trykkimpregnert tre, en skikkelig opprydning i kosmetikk- og hudpleiemarkedet – og mye mer, forteller daglig leder Tone Granaas. Jubiléet skal markeres med en rekke aktiviteter, blant annet en miljøvennlig transportstafett som går fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør. Du kan lese mer om 20-årsjubileet i neste utgave av Grønn Hverdag Magasin. Den kalde vinteren fikk huset til å oppleves som den rene ”villa gjennomtrekk”. Besøk av enøk-eksperter viste at enkle tiltak kan gjøre tomannsboligen mer komfortabel og billigere i drift. Tekst: Stein Leidal • Foto: Thomas Winje Øijord Fine farger: På termobildet vises kalde områder mørkt blå, mens de varme er i forskjellige rødtoner. Noen av de varme punktene her skyldes soloppvarming. GRØNNHVERDAG NR.01.2011 5 a alltid en plan, og følg den, sier Grønn Hverdags Astrid Bjerke. Hun høster anerkjennende nikk fra sivilingeniør Espen Thorsrud fra Akershus Enøk og Inneklima AS. Før du hiver deg rundt og setter alle kluter til med ”Rull`n ut” på loftet og tettelister i hver en krok bør du ha fakta på bordet og en prioritering på plass. De to er sammen på befaring i journalistens 70-talls tomannsbolig for å vurdere hvilke tiltak som vil gi størst effekt i forhold til innsatsen. Planlegging: - Skaff deg kunnskap, lag en plan og hold deg til den! Grønn Hverdags Astrid Bjerke (t.h.) og Espen Thorsrud (i midten) fra Akershus Enøk og Inneklima as diskuterer enøktiltak med journalisten. Dersom det er liten forskjell på temperaturen ute og inne, lønner det seg å sette boligen under trykk, fortsetter Thorsrud. - Trykksetting avslører dessuten utettheter i vindsperren, det vil si det laget som skal stoppe trekk gjennom veggen. Dersom bygget er lite utsatt for vind, eller det er stor temperaturforskjell ute og inne, mener jeg at du får like god informasjon fra termografering uten trykksetting, sier han. Termografering – to metoder Thorsrud er en av Oslo kommunes godkjente enøk-konsulenter. Dette betyr at hans uttalelser kan være grunnlag for diverse støtteordninger. - Det første jeg gjør, er alltid å gå en grundig runde gjennom hele bygget sammen med eieren, forteller Thorsrud. På en slik runde finner vi nesten alltid strøm- og varmetyver, og vi diskuterer energibruken. - Neste steg er ofte en termografering. Termobildene avslører lekkasjer eller varmetap det er vanskelig å oppdage på annet vis. 6 GRØNNHVERDAG NR.01.2011 Befaring - inne - Vi begynner i første etasje og jobber oss oppover, og så tar vi en runde utendørs etterpå, sier Bjerke og leder an. Vaskerom med varmtvannsbereder er første stopp. Der inspiserer vi vindu og ventiler, og Bjerke senker termostaten på berederen til 65 grader. - De fleste berederne er stilt inn på 75 grader, og da mister man unødvendig mye varme. Men still den for all del ikke lavere enn 60 grader på grunn av fare for legionellabakterier, understreker hun. Første etasje oppleves gulvkald, og etter en stunds fundering og Øverst - Rød prikk: Den røde prikken på veggen over vinduet skjuler det seg en lekkasje. På termokameraet synes den som en blå flekk. Øverst - Plass til mer: På loftet er det lagt et lag glassvatt i tillegg til de opprinnelige ti centimeterene, konstaterer ekspertene. De anbefaler allikevel ytterligere ”utrulling” på loftet. – I dag legges det fra 30 til 50 centimeter på kalde loft, og effekten er uomtvistelig, samstemmer de. Nederst - Loftsluke, potensiell varmetyv: - Husk å legge isolasjon i selve luka, råder Thorsrud fra Akershus Enøk og Inneklima as. Midten - Utvendig befaring: Astrid Bjerke (t.v.) og Espen Thorsrud saumfarer utsiden av tomannsboligen på jakt etter varmelekkasjer. Nederst - Jobb for kvalifi serte: Ved å justere ned termostaten til 65 grader på varmtvannsberederen unngår du varmetap til omgivelsene. Astrid Bjerke er elektriker og understreker viktigheten av at man vet hva man driver med når man åpner dette dekslet. – Ta for all del ut sikringen, sier hun. GRØNNHVERDAG NR.01.2011 7 Enøk-sjekk av boligen Det har hittil ikke vært noe stort marked for enøk-analyse av privatboliger. Men stigende strømpriser sammen med den nye energimerke-ordningen kan gjøre dette mer aktuelt. Sjekk Gule sider eller kontakt Enova 800 49 003 for tips om tilbydere. Prisantydning: 2-3000 kroner for en enkel boligbefaring. 8.800 kroner for en boligananlyse, det vil si en grundig enøk-gjennomgang inkludert en skriftlig rapport. 12.400 kroner for en boliganalyse inkludert termografering. Mva kommer i tillegg. Åpent trapperom: - Her bør det opp en form for luftsperre - et forheng eller en foldedør vil gjøre nytten, konstatere Espen Thorsrud. Bedre enn det ser ut til: Selve vinduet er det ingenting i veien med, men det er på høy tid å skifte ut tettelisten, i tillegg til å spandere en malingsklatt.. Henger og slenger: Loftsluka tetter ikke skikkelig - en varmetyv blir avslørt! I tillegg til å legge mer vekt i loddkassa, og å montere tettelist rundt luka, vil selve lukeplata få et lag glassvatt. Manglende isolasjon: Her har de slurvet, utbryter Thorsrud og viser en lys stripe på termobildet. Det lyse feltet øverst på grunnmuren avslører varmetap på grunn av manglende isolasjon. Vi ser også at vinduene gir varmetap. diskusjon bestemmer ekspertisen seg for at dette skyldes manglende markisolering ved overgangen mellom yttervegg og gulv, og i tillegg at det trekker fra skillet mellom de to enhetene i tomannsboligen. - Legg et teppe på gulvet og sett fram en kurv med gjestetøfler, lyder anbefalingen til huseieren med stramt budsjett. Samtalen kommer inn på vinduer, og om det virkelig lønner seg å skifte dem ut så ofte som man kan bli ledet til å tro. - Jeg er ingen vindusselger, sier Thorsrud. Som regel er dårlig isolering RUNDT vinduene en verre varmetyv enn selve vinduet. – Helt enig, istemmer Bjerke, og i verste fall kan man jo bytte selve glasset, men beholde vindusrammen. Bjerke er dessuten en svoren tilhenger av fysiske barrierer i form av tykke gardiner, skyvedører eller draperier. - Trapperommet her er jo åpent, og siden det nå faktisk er slik 8 GRØNNHVERDAG NR.01.2011 at fysikkens lover virker, vil det meste av varmen fra underetasjen stige opp i stuen. Her ville jeg ha satt opp en foldedør eller hengt et forheng, sier hun engasjert. Ekspertpanelet anbefaler dessuten å bytte tettelister rundt vinduer og ytterdør. Se hvordan på side 16-17. Andreetasjen inneholder stue og spisekjøkken. Termograferingen avslører flere punkter med varmetap fra verandadøren, rundt vinduene og rundt loftsluka. På kaldloftet konstateres det raskt at det allerede er etterisolert der en gang slik at det ligger 20 centimeter glassvatt. I er det vanlig med 30 centimeter, av og til 40 og 50, så ekspertene anbefaler en ny runde med isolasjonsruller. Utvendig sjekk Enøk-konsulentene anbefaler, i prioritert rekkefølge: At det ikke henger istapper fra takskjegg og takrenner bemerkes som positivt. Det samme blir et helt og sammenhengende snølag på taket. Siden det er 15 kuldegrader denne dagen droppes trykksetting, og Thorsrud knipser lystig i vei med termografiapparatet. - Hei sann, se her, utbryter han og viser en tydelig, lysegul stripe under stuevinduene. Det er et lite utstikk der, slik at gulvarealet i første etasje er noe større enn i underetasjen. – Her har de slurvet med isoleringen, fortsetter han. Det viser seg at det samme er tilfellet rundt både vinduer og dører. 1: Senke termostat i varmtvannsbereder og gjennomføre Grønn Hverdag Magasin kommer til å følge opp «villa gjennomtrekk» og hvordan huset oppleves etter at tiltakene er gjennomført. Følg med! 6: Etterisolere under utstikk stue nattsenking på alle panelovner 2: Bytte ut tettelister i alle vinduer og utgangsdører 3: Isolere under lister rundt vinduer, dører og loftsluke. I tillegg isolasjon i selve loftsluka. 4: Henge opp tykke gardiner og montere luftsperre i trapperom 5: Etterisolere kaldloft 7: Markisolasjon inntil yttervegg GRØNNHVERDAG NR.01.2011 9 DEN STORE VEDOVN-GUIDEN: Foto: Stockfoto Hvilken ovn passer for deg? Å fyre med ved gir god og miljøvennlig varme, men pass på at du velger riktig ovn til ditt behov. Tekst: Brita Haneberg og Eidi Ann Hansen N år gradestokken kryper nedover vinterstid, finnes det ikke noe mer betryggende enn en god vedovn å holde varmen med. Panelovnene sender strømforbruket i været, og klarer kanskje ikke en gang å gi behagelig innetemperatur. Luft/luft varmepumpen får dårligere effekt jo kaldere det blir. Tips: Velg en ovn som er passelig stor i forhold til det volumet den skal varme opp. 10 Ved og pellets er dessuten miljøvennlig oppvarming - det øker ikke utslipp av CO2 i atmosfæren. Kapping og transport bidrar riktignok til noe, men lite totalt sett. Men skal du investere i en vedovn, bør du vite at du velger en som passer til din bolig og dine behov. Det er lett å se seg blind på et vakkert ytre… GRØNNHVERDAG NR.01.2011 Riktig størrelse: Skal ovnen være hovedoppvarmingskilde eller bare et supplement i boligen? Ikke velg større ovn enn du trenger – da blir det fort for varm. Sjekk den oppgitte effekten og anslått oppvarmingsareal. Riktig plassering: For å utnytte varmen fra ovnen må den plasseres i det rommet som trenger mest varme. Har du åpen planløsning, vil varmen lettere spres. Husk at varmen stiger, så en ovn i øverste etasje er ikke smart, mens en ovn i underetasjen kan være ideelt. Riktig type: Vedovner i jern og stål avgir mye varme raskt, og blir raskt kalde igjen. Varmelagrende ovner er tregere, men gir jevnere varme over lengre tid. En pelletsovn har termostat og kan gi deg den temperaturen du ønsker deg gjennom døgnet. VEDOVNER UTEN VARMELAGRING VEDOVNER MED NOE VARMELAGRING RASK VARME - PASSER BEST I LITT TREKKFULLE HUS ALLROUNDOVNENE Disse ovnene avgir mye varme raskt, men blir også raskt kalde. Ovner i støpejern holder noe lenger på varmen enn stålovner. I godt isolerte boliger kan det lett bli for varmt når det fyres med disse, men de er supre hvis du trenger rask oppvarming i kortere deler av dagen. De passer også godt på en trekkfull hytte. Disse vil ikke gi like rask varme som rene stål- og jernovner, men vil på den annen side avgi varme en god stund etter fyring – avhengig av mengden stein og mur som varmes opp. Kleberstein og olivinstein er mye brukt fordi disse er svært varmelagrende. Noe varmelagring er ofte en fordel – spesielt i godt isolerte hus hvor den tradisjonelle jernovnen lett blir for varm. Ovner med varmelagring koster normalt mer enn ovner uten. Ovn i stål eller støpejern Det finnes et stort utvalg nye, rentbrennende ovner i stål og støpejern. Pass på å ikke kjøpe for stor ovn. Stenger du for trekken for å dempe varmen, blir resultatet dårlig energiutnyttelse av veden og mer sot og forurensing ut av pipen. Ovnene koster gjerne et sted mellom 5.000 og 20.000 kroner. Montering koster rundt 5.000,-. Peisovner med varmelagring Utvalget av peisovner med kleberstein eller andre varmelagrende elementer utenpå eller inne i ovnen er stort, og disse kan fungere bra når du bruker ved som tilleggsoppvarming. Hvis du har et vannbårent varmesystem i Jøtul lager også moderne støpejernsovner. F 371 er svanemerket. Foto: Jøtul. Tips: Noen ovner kan tilkobles uteluft – dette kan være aktuelt for å få nok trekk i godt isolerte hus med mekanisk ventilasjon. Gamle vedovner Fyring i vedovner fra før 1998 gir stort utslipp av helsefarlig svevestøv. Ovnene har en virkningsgrad ned mot 35 prosent ved fyring med dårlig trekk og opp mot 75 prosent ved fyring med god trekk. Såfremt det ikke dreier seg om en antikk ovn, bør du vurdere å bytte til en rentbrennende ovn. Ovner produsert før 1940 er unntatt utslippskravet av hensyn til bevaring av kulturminner. Disse er det altså lov å installere. Pass på at du fyrer med tørr ved og god trekk slik at du begrenser forurensingen. Antikk vedovn. Etasjeovnen er blant de vanligste og beste antikke ovnene i Norge. Siden røyken avgir varme på sin vei gjennom etasjene (illustrert på tegningen til høyre), har ovnen god effekt og god forbrenning når du fyrer riktig. Den danske produsenten Varde var første ute med svanemerkede vedovner. Her modellen Shape med kleberstenskappe. Foto: Varde Ovne boligen, kan du velge en vedovn som varmer vann samtidig med at den varmer opp stuen. På oljefri.no finner du mer informasjon om vedovner med vannkappe. Innebygd peis Dette er en moderne ovn som er bygget inn i en peisramme, og den kan være en god varmekilde. Velg en løsning som avgir mest mulig varme til rommet, og slipper minst mulig ut pipen. Åpen peis – sett inn peisinnsats Tips: På noen ovner kan du velge mellom røykuttak bak eller oppå ovnen. Siden røyken er veldig varm, er det en fordel å la den gå gjennom et langt røykrør framfor å sende den rett ut i pipen. Du kan få opptil 1000W mer eff ekt ved å la røykrøret gå ut oppå ovnen. En åpen peis gir lite varme (virkningsgrad på maks 15 GRØNNHVERDAG NR.01.2011 11 Du får peisinnsatser både med tradisjonell og moderne design. Lotus H570 er svanemerket. Foto: Lotus Heating Systems prosent), og til overmål mer forurensing. Dessuten bidrar den til trekk og nedkjøling - peisen trekker med seg så mye varm luft ut av pipen at kald luft dras inn i boligen for å erstatte den tapte luften. Dropp peisen! Hvis du allerede har en åpen peis bør du sette inn en peisinnsats. Da vil peisen kunne gi god varmeeffekt. VARMELAGRENDE VEDOVNER Kakkelovnen gir ikke bare mye varme, den er også et vakkert møbel. Svenske Kakelugnspannan tilbyr ovner med som varmer opp vann i tillegg. Foto: Kakelugnspannan den går ut i pipa. Det betyr at varmen blir veldig godt utnyttet. Over ett tonn murstein, leire, puss og kakler varmes langsomt opp for så å avgi varme til rommet. Kakkelovner fås fra kr. 30 000,- oppover. Montering koster ca. 23.000,-. FOR VEDENTUSIASTER Pipeovn Varmelagrende vedovner gir en jevn og behagelig temperatur og kan brukes som hovedoppvarmingkilde i boligen. Ulempen er liten mulighet for temperaturregulering - for eksempel dag- og nattsenking av temperaturen. De blir langsomt varme, og må derfor fyres i jevnt og trutt – en eller to ganger daglig om vinteren. Den lave overflate-temperaturen gjør ovnene trygge og gjør at du unngår at støv svis og forurenser inneluften. En pipeovn fungerer som en kakkelovn, men tar mindre plass fordi den er integrert i pipen. Ved hjelp av røykkanaler varmes hele pipen opp og avgir så varme i lang tid etter fyring. Passer for den som bygger nytt eller planlegger en stor rehabilitering av boligen. Klebersteinsovn Tips: Sjekk med kommunen din om du kan få tilskudd til å skifte ut din gamle vedovn med en ny, rentbrennende ovn. 12 Ekte klebersteinsovner består av kleberstein tvers gjennom. De kan avgi varme i opptil 12 timer etter fyring. Prisen ligger på mellom ca 18.000 og 50.000. Montering kommer på 5.000-8.000. Kakkelovn Prinsessen av varmemagasinerende ovner er imidlertid kakkelovnen, som på grunn av de lange røykkanalene inne i ovnen, kan holde på varmen i opp til 24 timer. Røyken må passere ti-tolv meter kanal inne i ovnen, før GRØNNHVERDAG NR.01.2011 Pipeovn i to etasjer. Illustrasjon: www.varmepipa.no FAKTA: PELLETSKAMIN Rentbrennende ovn: Alle nye ovner som selges i dag oppfyller myndighetenes krav til forbrenning fra 1998. De har høy virkningsgrad og lave utslipp av svevestøv og annen forurensing. EFFEKTIV OG PRAKTISK FOR DEN TRAVLE (ELLER LATE) Hvis du vil ha en ovn som kan være hovedoppvarmingskilde i boligen, er det være verdt å vurdere en pelletsovn. Den er automatisert og trenger derfor minimalt med oppfølging (påfyll av pellets hver tredje dag), er termostatstyrt, og kan dermed stilles inn på passe temperatur, og den Svanemerket ovn: Oppfyller strengere krav til utslipp av svevestøv og virkningsgrad enn myndighetenes krav. Det finnes mer enn 190 svanemerkete vedovner og peisinnsatser på det norske markedet. Virkningsgrad: Forteller hvor mye av energien i veden som utnyttes til oppvarming. De beste ovnene har en virkningsgrad på mer enn 80 prosent. Konveksjonsovn: De fleste moderne ovner er konveksjonsovner med doble vegger. De har lav overflatetemperatur (unntatt på glasset) og konstruksjonen bidrar til at luften i rommet sirkuleres. Dette gir en mer behagelig oppvarming enn tradisjonelle ovner som først og fremst gir strålevarme. Pris for fyring med ved: Varmeprisen ved bruk av ved ligger ifølge Enova normalt på rundt 50–55 øre/kWh i en rentbrennende vedovn. Prisen vil variere med prisen på veden, ovnens virkningsgrad og om veden er tørr nok. utnytter energien effektivt. En pelletsovn koster mellom 15 000 og 40 000 kroner. Enova gir tilskudd på inntil kr. 4000,- til kjøp av pelletskamin. PELLETS- ELLER VEDKJEL SENTRALFYRING MED BIOBRENSEL Hvis du har et opplegg for vannbåren varme, kan du varme opp boligen og tappevannet med en pellets- eller vedkjel i kjelleren. Den gamle oljefyren kan erstattes av en pelletskjel - i noen trenger du bare bytte til en pelletsbrenner. Pelletskjelen har automatisk mating, mens en vedkjel må mates manuelt. Det kreves en del lagringsplass - tre ganger så mye for ved som for pellets. Enova gir tilskudd til innkjøp av pelletskjel på inntil 10.000,- kroner. Kilder: www.oljefri.no • www.ra.no • www.energimerking.no • www.klikk.no • www.enova.no • www.ssb.no Familien Yttri Snøtun i Luster valgte pelletskaminen Jostedal da de pusset opp våningshuset. Ovnen produseres av norske Bionordic. Foto: Oscar Andersen, Debra Foto/Bionordic. Pris for fyring med pellets: Varmeprisen ved bruk av pellets varierer i følge Enova mellom 35 og 75 øre/kWh avhengig av om man er stor kunde og kjøper pellets i bulk eller kjøper mindre sekker. Slik fyrer du riktig: - Bruk tørr ved og ikke brenn papir, søppel eller planker som er malt, lakkert eller impregnert. - Fyr med god trekk. Det skal brenne friskt - ikke ulme. - Reguler varmen med hvor mye ved du legger i - ikke skru ned trekken. GRØNNHVERDAG NR.01.2011 13 Mer kjemi gir ikke bedre kvalitet Alle de ti vinterdressene i testen inneholder problematiske fluorstoffer, men i svært varierende mengder. Tekst: Håkon Lindahl Konsentrasjoner av fluor i parkdressene (μg FTOH/m2) 0 500 1000 1500 2000 2500 3000 0 500 1000 1500 2000 2500 3000 Reima Kaxs (Kappahl) H&M Cordura Troll Coop Friends Polarn O. Pyret Reflex Helly Hansen Stormberg Europris F orbrukerrådet og Grønn Hverdag har testet 10 parkdresser på det norske markedet. Dressene er analysert og vurdert for innhold av helse- og miljøskadelige fluorforbindelser. I tillegg er kvaliteten vurdert. Reima best i test, Europris er kjemi-verstingen Reima Tec kommer ut som testvinner, tett fulgt av Polarn O. Pyret. Begge dressene scorer svært bra på kvalitet, og har lavt innhold av fluorforbindelser. - Denne testen viser at det er fullt mulig å lage parkdresser i god kvalitet uten å bruke store mengder tvilsomme kjemikalier, sier Tone Granaas, daglig leder i Grønn Hverdag. Dressene fra Europris og Stormberg inneholder mest fluorforbindelser. Dressen fra Europris har hele 50 ganger høyere konsentrasjon av FTOH, som er de mest vanlige fluorforbindelsene i parkdresser, enn testvinneren Reima. Når vi slår sammen kvalitets- og kjemiresultatene, er det Coop Friends og Stormberg som kommer dårligst ut. 14 GRØNNHVERDAG NR.01.2011 Etterlyser miljømerking - Selv om resultatene i denne testen stort sett viser lave nivåer av fluorforbindelser, er det unntak. Det er vanskelig for forbrukere å orientere seg i dette markedet. Vi etterlyser derfor et sterkere miljøfokus i bransjen, og bedre miljøinformasjon ut til forbrukere. Når får vi den første svanemerkede parkdressen? spør Tone Granaas. Om testen Grønn Hverdag har hatt ansvaret for kjemikaliebiten av testen, mens Forbrukerrådet har tatt seg av kvalitetsbiten. Testen er utført med assistanse fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) og Norsk institutt for luftforskning (NILU). Vi har tatt for oss både vanntetthet, slitasjemotstand, pusteevne og rivestyrke. I tillegg har vi jaktet på uønskede fluorforbindelser med negative helse- og miljøeffekter. For mer detaljer: www.gronnhverdag.no www.forbrukerportalen.no Testvinnere: Disse dressene fra Reima Tec og Polarn O. Pyret kom best ut av vinterdress-testen. - Fluorstoffene bør forbys - Samlet nivå av fluorforbindelser i naturmiljøet og i kroppene våre er allerede for høyt. Vi bør derfor helt bort fra bruk av disse stoffene i forbrukerprodukter. Tekst: Brita Haneberg • Foto: Jo Straube i Naturvernforbundet (bildet). Han understreker at det ikke innebærer noen akutt helserisiko å bruke vinterdresser og allværsklær impregnert med fluorstoffer. Men den samlede belastningen over tid innebærer en risiko for helse- og miljøskader. Derfor mener Naturvernforbundet at spredningen av disse miljøgiftene bør stanses. DET SIER FAGRÅDGIVER PER-ERIK SCHULZE Test av vinterdresser - resultater Stormberg skuffer Karakter kvalitet (maks 5) Karakter kjemi (maks 5) Samlet poengsum (maks 100) ReimaT ec 4,75 4,50 94 Polarn O. Pyret 4,75 4,10 92 Troll Bluestone Winterfun 4,45 4,10 88 Reflex 4,45 3,65 86 4,3 0,50 71 H&M Cordura 3,28 4,55 71 Helly Hansen K Explorer 3,50 3,20 69 Kappahl Kaxs Proxtec 3,10 4,55 68 Coop Friends 2,20 4,10 52 Stormberg Lykke 2,30 1,40 42 Navn Europris Boys & Girls PARKDRESSENE ER VURDERT ETTER FØLGENDE KRITERIER: Etter at parkdresstesten ble publisert på Grønn Hverdags nettsider i desember, har det kommet flere reaksjoner på at nettopp Stormberg kom så dårlig ut. Den norske turtøyprodusenten har gjennom flere år samarbeidet med nettopp Naturvernforbundet for å begrense bruken av miljøfarlige kjemikalier. - Det er svært skuffende at Stormberg, som hele resten av bransjen, fortsatt ikke har stoppet bruken av disse impregneringsstoffene, sier Schulze. Stormberg på sin side er overrasket over testresultatet. - Dette er ikke i tråd med våre målsettinger, og resultatet viser at vi ikke har vært flinke nok i forhold til oppfølging av denne parkdressprodusenten, uttaler daglig leder Steinar J. Olsen i en e-post. - Fremover kommer vi til å følge den aktuelle fabrikken tettere opp for å påse at kravene vi stiller i forhold til både kvalitet og kjemikalieinnhold overholdes, forsikrer han. Kvalitet (teller 80 prosent av total poengsum) : Teller 50 prosent av kvalitetskarakter. : Teller 30 prosent av kvalitetskarakter. Rivestyrke: Teller 10 prosent av kvalitetskarakter. Pusteevne: Teller 10 prosent av kvalitetskarakter. Vanntetthet Krever forbud Slitasjemotstand Per-Erik Schulze er frustrert over at flere av fluormiljøgiftene fortsatt er fullt lovlige å bruke. Han oppfordrer bevisste forbrukere til å ta opp saken med Klima- og forurensningsdirektoratet. - Jeg tror gjennombruddet først vil skje idet myndighetene setter ned foten, og at produsentene da raskt kommer opp med en annen løsning. Naturvernforbundets samarbeid med Stormberg om redusert kjemikaliebruk er nå avsluttet, men Schulze forsikrer om at organisasjonen vil fortsette å legge press på bransjen for å få dem til å finne alternative og bedre løsninger enn å bruke miljøgifter. Kjemi (teller 20 prosent av total poengsum) : Teller 90 prosent av FTOH-forbindelser (Fluortelomeralkoholer) kjemikarakter : Teller 10 prosent av PFCA-forbindelser (Perfluorkarboksylsyrer) kjemikarakter Dressene er også analysert for en rekke andre grupper av fluorforbindelser (blant annet PFOS), men mengdene av disse var såpass små at de ikke gjør utslag i vurderingen. GRØNNHVERDAG NR.01.2011 15 1 Sjekk om det trekker. Hold en åpen flamme ved glipen mellom karm og vindu. Beveger den seg? Aha, her trekker det! GJØR DET SELV! 2 En fuktet håndbak er også en fantastisk effektiv trekk-detektor. Slik skifter du gamle tetningslister 3 Tetningslister blir stive og tetter dårlig med alderen. Fjern derfor den gamle listen. En meter god tetningslist kan spare inn mellom 25 og 50 kilowattimer i året. Dermed nyter både lommeboka og miljøet godt av en jobb du lett gjør selv. Tekst: Stein Leidal • Foto: Thomas Øijord Winje K om i gang nå! Vinteren er en god tid for å sjekke om vinduer og dører trenger nye tetningslister. Den store temperaturforskjellen gjør det enkelt å kjenne hvor den kalde luften trekker inn. Selve monteringen kan med fordel gjøres når det er blitt varmere i været – da fester limet bedre. Du trenger: Malingsskrape og eller kniv Aceton til vask Tetningslister Stiftepistol Eventuelt litt plastilina 4 Fjern eventuelle stifter som sitter igjen i karmen. Tetningslister for dører og vinduer: De listene som passer til tetting av vinduer og dører er laget av enten silikoneller EPDM-gummi. De finnes i flere forskjellige profiler – E, P og O. I dette eksempelet bruker vi en P-list. Styr unna lister av skumgummi, de tåler lite og blir fort flate. 16 GRØNNHVERDAG NR.01.2011 E-profil (kalles også K-profil) festes med lim og passer til de smaleste sprekkene: 2-3,5 mm P-profil festes med lim og passer for litt større sprekker: 3-5 mm O-profil festes med stifter og passer for sprekker på 3-5 mm og 3-7 mm 5 Malingsrester og skitt skrapes bort med en malingsskrape eller, som her, med en kniv. 6 Vask bort limrester med litt aceton på ei fille. Dersom du er usikker på hvor tykk tetningslist du trenger, er det en god idé å legge en bit plastilina eller modelleire i sprekken. Lukk vinduet, og når du åpner igjen ser du tykkelsen du behøver. En for tynn list gir dårlig tetting, og en for tykk list gjør det vanskelig å lukke vinduer og dører. 7 Mål opp nøyaktig lengde og klipp til listen. Ikke strekk listen før du kutter den til (bortsett fra O-listen). Tetningslister skal som hovedregel monteres på den varme siden – den som er innerst. I vårt eksempel, med et eldre vippevindu, skal listen derfor festes på vindusrammen på den øvre delen og på karmen rundt nedre del av vinduet. 8 Fest den nye listen på den rene og tørre karmen. For selvklebende lister dras beskyttelsespapiret av litt etter litt etter hvert som du trykker listen fast. 9 Trekk aldri listen rundt hjørner, la dem møtes ende til ende på hjørnet. For all del – ikke mal over tetningslistene. Da mister de elastisiteten og fungerer dårligere. 10 Selv om listene er selvklebende, bør de få en stift i hver ende. Gjenta tilslutt ”flammetesten”, smil for deg selv over forskjellen og motta gratulasjoner for vel utført jobb! Kilder: Enova, Gjør det selv-tips fra Coop GRØNNHVERDAG NR.01.2011 17 - Ei lang og hard femmil Slik karakteriserer Vegard Ulvang jobben som skal til for å sikre gode skiforhold for kommende generasjoner Skiidrettens klimainitiativ Hvit vinter er opprettet for å fremme norsk skiidretts miljø- og klimaengasjement. Prosjektet eies av Norges Skiforbund, Norges Skiskytterforbund og Skiforeningen. Se hvitvinter.blogspot.com. Tekst og foto: Stein Leidal E tter å ha opplevd en rekke dårlige vintre tok den tidligere toppløperen Gudmund Skjeldal kontakt med sin gode venn Vegard Ulvang. - Gudmund hadde en idé om at vi innen idretten måtte engasjere oss – alle måtte bidra så godt de kunne, forteller en meget travel Ulvang inni mellom ymse drøftelser omkring de siste justeringene av sprintløypa til VM i Holmenkollen. Som sjef for langrennskomiteen i det internasjonale skiforbundet, FIS, står han midt oppe i innspurten før det braker løs i slutten av februar. - Vi pratet litt fram og tilbake, og etter hvert vokste prosjektet ”Hvit vinter” frem. Avhengig av snø og kulde: Ola Vigen Hattestad og resten av topputøverne er avhengige av at klimaendringene ikke blir for dramatiske for at de skal kunne fortsette med det de liker aller best. Vi var heldige, og fikk med oss støttespillere både innen idretten og det offentlige. Fokuset vårt har hele tiden vært at alle må med, alle må ta ansvar, og idretten bør og kan gå foran, fortsetter Ulvang på både utog innpust. Klimastipend Hvit vinter deler hvert år ut et stipend til klubber eller foreninger som gjennom praktiske tiltak som gjør en forskjell. De har Justerer løypa: Vegard Ulvang (t.v.) diskuterer sprintløypa med Øystein ”Pølsa” Pettersen. I tillegg til å være langrennssjef i FIS, er Ulvang opptatt av at VM i Oslo skal ha en tydelig miljøprofil. 18 GRØNNHVERDAG NR.01.2011 støttet lysløyper med led-belysning, enøktiltak i klubbhus og klubber som setter opp felles transport til trening og konkurranser. De har også utarbeidet en egen klima- og miljøguide for arrangører, og stadig flere store skiarrangementer, som NM, gjennomfører Miljøfyrtårnsertifisering. - Nå senest er det Hvit vinter som koordinerer klima- og miljøtiltakene under VM 2011. Jeg kan love at publikum her i Kollen vil merke at de er med på et arrangement som er seg sitt miljøansvar bevisst, og jeg håper virkelig at engasjementet også vil være synlig for TV-seerne, understreker Ulvang. Moderat bevissthet på landslaget Langrennssprinter Ola Vigen Hattestad er i Kollen denne dagen for å teste ut løypene. Litt overrumplet over å få spørsmål om noe annet enn form og forhold, beklager at han ikke er særlig godt kjent med den jobben arrangørene har gjort før årets VM. - Miljøbevisstheten er dessverre ikke den aller største på landslaget, sier han. - Men vi ser jo blant annet minkende breer på samlingene og da blir det litt snakk oss i mellom. Dessuten har flere av oss, deriblant jeg, vært med på aktiviteter i regi av Hvit vinter, smiler Hattestad litt unnskyldende. – Vi skal arrangere det grønneste VM noensinne, sier miljøsjef for Oslo-VM Halvor Wøien. VM på ski vil bli grønnest Kraftige avtrekk: Alle smørebodene i VM-arenaen er utstyrt med kraftige avtrekk for å begrense mengden helseskadelige avgasser i inneluften. Miljøtiltak i ski-VM 2011 w Holmenkollbanen er oppgradert til å ta nye vognsett Godt kollektivtilbud, mindre bruk av engangsservise, lastebiler på biodrivstoff og servering av norsk og økologisk mat – dette er blant tiltakene som skal gjøre årets VM på ski til det mest miljøvennlige noensinne. Tekst og foto: Stein Leidal w Nettbuss stiller med nye hybrid- og gassbusser w Shuttlebusser kjører fast mellom sentrale punkter i Oslo og arenaene w Det legges til rette for kildesortering av avfallet w Avfall fra smørebodene blir behandlet som farlig avfall w All mat er norsk og relativt kortreist - M iljøsjef Halvor Wøien i Ski-VM 2011 kan fortelle om et godt forankret engasjement i hele staben: - Hovedkomitémedlem HKH kronprins Haakon var tidlig ute i media og fortalte om miljø- og klimafokuset vårt. Hele veien fra ledelsen og til de frivillige opplever jeg at budskapet har blitt godt mottatt. 90 prosent kollektivreisende I løpet av kort tid vil ski-VM ha Miljøfyrtårnsertifisering på plass. - Sertifiseringen inneholder jo en rekke krav til alt fra avfallshåndtering til energiforbruk, men vi har i tillegg gjort en del grep som reduserer miljøbelastningen ytterligere. Vi reduserer for eksempel mengden engangsservise kraftig ved å dele ut gjenbruksartikler, og all søppel fra smørebodene vil for første gang bli behandlet som spesialavfall forklarer Wøien. - Transporten er selvsagt en stor belastning ved et arrangement som dette, men her tror jeg vi har klart å redusere skadelige utslipp så langt det er mulig. Vi regner med at 90 prosent av tilskuerne vil benytte kollektivtransport, og her har samarbeidspartnerne våre, Ruter og Nettbuss, allerede gjort en kjempejobb. I tillegg har all kunstsnøen vi har produsert blitt fraktet med biler som utelukkende bruker biodrivstoff, og vi vil prøve ut elektriske ATV-er (firehjuls motorsykler) til transportoppdrag på arenaområdene. Det vil kun bli servert norsk, kortreist mat, og mye av den vil være økologisk, understreker han videre. mye er økologisk w Funksjonærer samt medias representanter får eget krus til varm drikke – dette skal gi en innsparing på 240.000 engangskrus w Elektriske, firehjuls motorsykler, ATV-er, vil bli brukt inne på arenaene w Grønne sertifikater vil bli kjøpt tilsvarende strømforbruket under mesterskapet w Klimaregnskap for alle aktiviteter og reiser vil bli utarbeidet Synlig miljøprofil Under arrangementet vil en egen miljøstand være bemannet med folk fra Grønn Hverdag, filmer med miljøbudskap vil bli vist på storskjermer på arenaene, og 19 miljøguider vil sirkulere blant publikum for å informere og rettlede, blant annet om kildesortering. Grønn Hverdags Kjersti Larsen har vært konsulent for arbeidet og berømmer arrangementet for god innsats: - Det har vært inspirerende å jobbe med Ski-VM. Jeg synes de har vært veldig flinke, sier hun. Erfaringene skal deles - Vi legger ned mye jobb i å dokumentere det vi gjør, sier Wøien. En gruppe masterstudenter ved Idrettshøyskolen lager for eksempel et eget program for avfallshåndteringen under mesterskapet. Dette er det meningen at skal brukes ved fremtidige arrangementer, fortsetter han. – Vi lager i tillegg et eget klimaregnskap som omfatter absolutt all transport og alt forbruk, bare unntatt publikums reiser hit til Oslo som det er nærmest umulig å finne eksakte tall for. Det internasjonale skiforbundet, FIS, kommer til å få en fyldig rapport fra oss, smiler Wøien mens finpussen av Holmenkollen pågår bak ham. GRØNNHVERDAG NR.01.2011 19 MITSUBISHI i-MiEV «ENDELIG EN ELBIL FOR FOLKET!» ØIVIND SKAR / NTB-TEMA, 27. AUGUST 2010 Mitsubishi i-MiEV gjør elbilen til en fullverdig bil Full tank for 16 kroner (avhengig av strømpris) Plass til 4 voksne personer og bagasje Årsavgift kun kr. 400,Gratis bompassering Gratis parkering (off. parkeringsplasser) Adgang til kollektivfelt 50% redusert firmabilskatt «Mitsubishi i-MiEV setter ny standard Fremtidsbilen er ikke liten, det er bare du som er blitt stor.» Dagens Næringsliv D2, 20.08.2010 «Endelig en elbil som virker» Din Side Bil, 11.05.2009 «Folk i kø for å kjøpe i-MiEV» Aftenposten bil, 20.08.2010 «Bilen som vil gjøre elbil populært» Nettavisen, 24.08.2010 Mitsubishi i-MiEV er fremtidens kjøreopplevelse – for hele folket Følg Mitsubishi i-MiEV på Facebook 239.900,- * inkl. bl.a. innebygget navigasjon med informasjon om Fra kun kr. ladestasjoner, stabilitetskontroll og antispinn, 6 kollisjonsputer, aluminiumsfelger, klimaanlegg, tåkelys, elektriskevinduer, sentrallås, radio/CD/MP3, USB inngang og rekkeviddeindikator. Rekkevidde i henhold til EU-norm er 150 km. Rekkevidde avhenger av kjørestil, temperatur og veiforhold. F. eks. under kalde forhold, høye hastigheter, tung last osv. må betydelig reduksjon i kjørelengde forventes. Ta kontakt med din forhandler for mer informasjon og ikke minst hvordan batterikapasiteten kan utnyttes best mulig. FOR NÆRMESTE FORHANDLER RING 23 37 61 00 * Veil pris pr. 01.01.2011 levert Drammen bilhavn. Enkelte utstyrsdetaljer kan avvike fra standard. MIKROMILJØVERN SMÅ SPØRSMÅL MANGE LURER PÅ Foto: Thomas Winje Øij rd MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN LJ LJØ MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN N MIKROMIK M MILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN VERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØMIKROMIL RO VERN MI KROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMIL LJ ØVE LJØ MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN N MIKROMIK M MILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN VERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØMIKROMIL RO VERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMIILJØ LJ ØVE MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVER V N MIKROMILJØVERN VE N MIKROM MIK MILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN VERN MIKROMILJ JØ ØVER VE VER V ER E R N MIKROMILJØVERN M I KR MI KRO KROM K ROM RO R OM O M IL ILJØ IILJ L LJØ LJJJØ Ø VER VE V VERN ER E ERN RN R N MIKROMILJØVERN MIIIK MIK M K RO ROMI R O LJØVERN MIKROMILJØMIKROMIL RO VERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØ L JJØ LJ LJØ ØV VERN VER VE ER E ERN RN R N MIKROMILJØVERN MIK MI M IIK KR ROM ROMI RO OM OMI O MII L M LJJ ØV LJØ LJØV Ø V ERN ER E R RN N MIKROMILJØVERN M MI MIKR OMILJØV ØV ØV VE RN MIKROMILJØVE LJ LJØ MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MILJØVERN N MIKR M MI OMI MIL MI M IIL L JØVE VE ER RN N MIKROMILJØVERN M IKRO O MIL MIIL M IL LJJ Ø ØVER VER V E R N MIKROMILJØVERN ER MI K ROM ILJØVERN N MIKROMIK M MILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN VERN MIKR RO R OM MILJJ ØV ØVE Ø V VE E R N MIKROMILJØVERN M I KR MI MIK K RO KRO R O M ILJØ LJØ ØV VER VE VERN ER E R RN N MIKROMILJØVERN M IIK MI MIK KR ROMII LJØVERN MIKROMILJØMIKROMIL RO VERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJJJØ Ø VERN RN R N MIKROMILJØVERN M IK RO O MI OM MIL LJJJØ LJØ Ø VE ØV ER ERN R N MIKROMILJØVERN RN MIK MI M IIK K KR R OMII L JØVE E RN MIKROMILJØVE LJ LJØ MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MILJØVERN M MIK MIKR IIK IKR K RO OM M MIL IL JØV V E RN VE R N MIKROMILJØVERN M IK MIKR IK KRO RO OM MIL MI IIL ILJ L LJJ Ø ØV V ER N MIKROMILJØVERN MI K ROM ILJØVERN MIKROMIK MILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN J J J J J J VERN MIKROM MIL MI MILJ M IIL J ØV ILJ ØV VER ER N MIKROMILJØVERN MIK MI KR KROM KRO R ROM RO O M IILJØ OM ILJ LJ Ø V ER LJØ ERN E R RN N MIKROMILJØVERN M IK R OMI L JØV ERN MIKROMILJØMIKROMIL VERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMIL MIKROMILJØ Ø VE VER V VERN ERN ER E R RN N MIKROMILJØVERN MIKR MIK R OM OMI O M I LJ MI LJØ L JØ JJØV Ø VE ØV ER ERN RN R MIKROMILJØVERN MIK MIKR MI M IK IK KR RO OMIL MIL L LJØVE E RN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVE MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN OMILJØVERN MILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MILJØVERN MIKR M MI MIK IIKR IK K KR RO OM M MIL IL JØ JØV ØV VE V ER RN N MIKROMILJØVERN M IK IK KR KRO RO M IIL R L LJJ Ø ØV VE ER N MIKROMILJØVERN MI KR R OM ILJØVERN MIKROMIK MILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN VERN RN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKR VERN MIKRO OM MIILJ MILJ MIL IL IL LJJØ J Ø VER VE ER N MIKROMILJØVERN MII KR M KRO KROM K RO R ROM OM O M IL ILJØ LJØ LJ L JØ V JØ VE VER ER ERN E R RN N MIKROMILJØVERN M IIK MIK K ROMI OM O M L JØV ERN MIKROMILJØMIKROMIL VERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN OMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMIL MIKROMILJJØ J Ø VE VE VER ER ERN RN R N MIKROMILJØVERN MIKR MIK RO R OMI O OM M I LJØ MI LJØV LJ L JØ JØ ØV VE ER ERN RN R N MIKROMILJØVERN MIK MI M MIKR IIK IKR K KR RO OMIL OM MIL M IIL L JJØV JØVE JØ Ø ØV VE V E RN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVE MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN OMILJØVERN MILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MILJØVERN MIKR MI MIK M I K R OMIL IKR IK O MIL MILJØ JØV JJØ ØV ØVE VE V E RN R N MIKROMILJØVERN M IIKR IK IKRO KR KRO KR RO OM MILJ IILJ IL LJJ Ø ØV V VE ER E R N MIKROMILJØVERN M IIKROMILJØVERN MIKROMI MIK MILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN VERN MIKRO OM MIL MILJ MI IL IILJ L ØVE Ø VE ØVER ERN N MIKROMILJØVERN M I KRO MI KR KROM KR RO O M IILJØ OM IL L JJØ Ø VE V ER VERN ERN RN N MIKROMILJØVERN MIK MI M I ROMI IK O MI OM OMI M I LJ LJØV LJØ L JJØV JØ ØV Ø VE ER ERN R MIKROMILJØMIKROMIL VERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJJJØ ØV VER VE VERN ERN ER E R RN N MIKROMILJØVERN MIIIK MIK M KR ROMI ROM OMI OM O MI M IILJØ LJØV LJ LJØ L JØ JJØV ØV Ø V ER ERN E RN R N MIKROMILJØVERN MIK MI MIKR M IIKR KR K R O MIL JØVERN MIKROMILJØVERN M IK IK IKRO KR KRO R O MILJØVE RO MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MILJØVERN M MIKR MIK MI IIK IKR K KR R OM OMI OMIL O M JØVE J JØ RN MIKROMILJØVERN MIKRO K MIL MILJ IL ILJ LJØ LJ ØV V ER N MIKROMILJØVERN VER V VERN VE ER ERN E R RN N MIKROMIK MILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN VERN MIKRO OM MIIILJ MILJ IL L LJJ Ø ØVE ØVER ØV VE V VER ER R N MIKROMILJØVERN MI KRO M KROM K R O ILJØ Ø VE VERN VER V ERN E ER R N MIKROMILJØVERN M IK ROMILJØVERN MIKROMILJØMIKR K R OMIL KR O VERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØ Ø VERN VER MIKROMILJØVERN M ROMILJØV MIK Ø ERN E MIKRO MIKR O MIL JØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMIL LJJ Ø VE L MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MILJØVERN M MIKR MI IIKR R OM OMIL OMI O MIL MI M I L JJØ IL JØVE JØV ØVE ØV Ø VE V ER RN N MIKROMILJØVERN M IKRO IIK IKR K KRO KR RO R OM MIL MI MILJ IILJ L Ø ØVER ØV V N MIKROMILJØVERN RN N MIKROM IK MILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN VERN MIKROMILJ LJJ ØVER L Ø VER ØV VE VE ER R N MIKROMILJØVERN M MI KROM KROMILJØ IL ILJØ LJØ JØ V VER VERN VE ER E R MIKROMILJØVERN MIK M MI IIK K RO KROMI ROMI R ROM OMI O M ILJØV LJØV J ØV V ERN E RN R N MIKROMILJØMIKR MIK M MI IIK IKR KR K R OMIL VERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKR IK IIKR K RO KR OMIL OMI OM MIL MI M IL I L JJØV JØ JØVE ØV ØV ØVE VE ER RN N MIKROMILJØVERN M IIKR IK KRO KR K R MILJØVE MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØV VER VE V ER E R N MIKROMILJØVERN MIIIKR M K ROM KROM KRO KR RO R OM O M IIL ILJØ L VERN MIKROMIK MILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN VERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN N MIKROMILJØVERN MIIIK MIK M K KR ROMI R ROM OM OMI MII LJØV LJ ERN MIKROMILJØMIKROMIL VERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKR K RO KR KROMI OM OMIL OMI M MIIIL MIL L JJØ JØVE JØV ØV Ø V RN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVE MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMIK MILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN VERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØMIKROMIL VERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKROMILJØVERN MIKRO- SLIK KOKER DU VANN Hva bruker minst energi: Kokeplata, mikrobølgeovnen eller vannkokeren? Grønn Hverdag undersøker saken. Av: Håkon Lindahl og Eidi Ann Hansen - du har sikkert lurt på det en eller annen gang: Hva er mest effektivt til vannkoking? En vannkoker, mikrobølgeovnen eller kokeplata? Men så har du kanskje ikke giddet å bruke tid på å finne det ut. BARE INNRØM DET Vi gidder. Nå skal vi finne svaret en gang for alle, tenkte vi. Utstyrt med stoppeklokke og en strømmåler av merket Technoline satte Grønn Hverdags utsendte (vel, egentlig hjemmekontorarbeidende) medarbeidere i gang. Test: Hvor mye energi og tid tar det å få en liter kaldt springvann til å koke? DELT 1. PLASS: Vannkoker og induksjonstopp Vannkokeren stikker av med en knepen seier over induksjonskokeplaten, men marginene er så små at seieren deles. Begge har den fordelen at varmeelementet kommer i direkte kontakt med det som skal varmes opp. I en induksjonskomfyr blir ikke kokeplata varm – kun kjelen eller stekepanna. Det sparer energi - derfor vinner de testen. 3. plass: Elektrisk kokeplate med keramisk topp En moderne keramisk topp med høy effekt koker opp vann forholdsvis kjapt, men er ikke i Tidsbruk (mm:ss) ved koking av en liter vann nærheten av å kunne konkurrere med vannkokere eller induksjonsplater verken på tid eller strømforbruk. Jumboplass: Mikrobølgeovn Å koke opp vann i mikrobølgeovn anbefales ikke – i hvert fall ikke større mengder. Vår testmodell (som riktignok er gammel) brukte fire ganger så lang tid og drøyt 60 prosent mer strøm på å koke opp en liter vann enn en vanlig elektrisk kokeplate. Du finner en lengre versjon av denne testen på www. gronnhverdag.no/blogg. Forbruk (kWh) ved koking av en liter vann 0,40 25 0,35 20 0,30 0,25 15 0,20 10 0,15 0,10 5 03:42 Vannkoker 03:44 Induksjonsplate 06:07 24:00 Elektrisk kokeplate Mikrobølgeovn 0,111 0,156 0,244 0,398 0 Vannkoker Induksjonsplate Elektrisk kokeplate Mikrobølgeovn 0,05 0,00 GRØNNHVERDAG NR.01.2011 21 E N R L G R ES E Ø RN N N ES E H JØ John Fredriksen og Statoil topper verstingliste Framtiden i våre hender har kåret etikkverstingene blant norske selskaper. John Fredriksens selskap, Seadrill, innehar den lite flatterende førsteplassen, blant annet på grunn av deres støtte til militærregimet i Burma. Statoil blir kåret til nest verste selskap, på grunn av alvorlige sikkerhetsmangler på norsk sokkel og aktiv ignoranse av motstanden mot oljesandprosjektet i Canada. Det bergenske mobilselskapet Nera Networks får tredjeplassen for å bistå i propagandaen til det afrikanske diktaturet Ekvatorial-Guinea. Se hele listen på www.framtiden.no. Vil ikke merke bur-egg Miljøbelastning ved ulike tekstiler søkelyset på miljø- og etikkaspekter ved klær i forrige nummer, men jeg ble også litt skuffet, da det hovedsaklig var «gammelt nytt» det som sto der. Både arbeidsforhold i klesindustrien og miljøbelastningen ved bomullsproduksjon har med rette fått mediedekning også i den generelle pressen. Jeg har derimot søkt mye på nettet for å finne ut mer om miljøbelastning ved produksjon av silke og bambus, som er stoffer som har svært gode bruksegenskaper. Silke trenger for eksempel å vaskes langt sjeldnere enn bomull, men produksjonen kjenner jeg for lite til. Derfor ville jeg satt stor pris på om dere ved en senere anledning følger opp dette temaet med en bredere oversikt over de ulike typene tekstilers fordeler og ulemper i miljø-øyemed. Takker for øvrig for et interessant og leseverdig blad. Hilsen Ellen Steinsland, Kristiansand JEG SATTE STOR PRIS PÅ Takk for tilbakemelding! Det hadde helt klart vært spennende å få til en guide med miljøinformasjon for forskjellige typer tekstiler. Vi jobber med en slik oversikt i skrivende stund, og den skal etter planen være publisert på www.gronnhverdag.no når du leser dette. I Norge er det ikke obligatorisk merking av egg. I EU, derimot, skal det komme tydelig fram om eggene er produsert av høner i bur, av frittgående høner innendørs, eller av frittgående høner med utemuligheter. Hvis landbruksminister Lars Peder Brekk får viljen sin, blir det ingen endring på dette i Norge. Dette til tross for at en tydeligere merking gjør det lettere for forbrukere å velge i butikken. I Norge står over 70 prosent av alle hønene i bur. I Sverige under 40 prosent. Les mer på www.burfri.no. Flere tar avstand fra pels I 2010 stilte butikker, klesmerker, designere, stylister og dameblader seg i kø for å ta avstand fra pels. 20 butikker, 8 designere og 6 motemagasiner har bekreftet for Dyrevernalliansen at de er imot pels. Moods of Norway, Cheap Monday og The North Face er tre klesmerker som sluttet seg til, Fam Irvoll og Kjell Nordström (Baron von Bulldog) er to designere som ikke liker pels og Woman og Kamille skal ikke fronte pels i sine blader. Se de komplette listene over virksomheter som tar avstand mot pels på dyrevernalliansens nettside. www.dyrevern.no ^ƉĞŶŶĞŶĚĞŬƵƌƐƚŝůďƵĚĨŽƌůčƌĞƌĞ͕ĨƆƌƐŬŽůĞůčƌĞƌĞŽŐďƆŶĚĞƌ͗ &LJƐŝƐŬĂŬƚŝǀŝƚĞƚŽŐŵĂƚʹ ƆŬŽůŽŐŝƐŬĞƐŬŽůĞŚĂŐĞƌŽŐďčƌĞŬƌĂĨƚŝŐƵŶĚĞƌǀŝƐŶŝŶŐ ;ϭϱƐƚƵĚŝĞƉŽĞŶŐ͕^sh͕hDͿ <ƵƌƐĞƚĞƌƐŬƌĞĚĚĞƌƐLJĚĚĨŽƌĂůůĞƐŽŵƆŶƐŬĞƌ Ċ ďƌƵŬĞŬƵŶŶƐŬĂƉ͕ĨĞƌĚŝŐŚĞƚĞƌŽŐƌĞƐƐƵƌƐĞƌ ŝĨŽƌŚŽůĚƚŝůďƌƵŬĂǀŚĂŐĞŽŐŐĊƌĚŝĞŶ ƉĞĚĂŐŽŐŝƐŬƐĂŵŵĞŶŚĞŶŐ͘ ELJƉĊŵĞůĚŝŶŐƐĨƌŝƐƚ͗ϭ͘ŵĂƌƐ ǁǁǁ͘Ƶŵď͘ŶŽͬƐŬŽůĞ DĂƌŝĂŶŶĞ>ĞŝƐŶĞƌ͕'ĂŝĂdũƆŵĞ ŵĂƌŝĂŶŶĞΛŐĂŝĂĂƌŬŝƚĞŬƚĞƌ͘ŶŽ ƚůĨ͘ϰϬϬϰϱϵϰϱ - Red Naturmaling uten gift Skal du pusse opp, renovere, bygge nytt. Ta vare på natur, helse og miljø samtidig. LIVOS har giftfrie produkter til hele huset. naturmaling.no www. tlf: 64 94 60 69 Vi setter til livs 1400 dyr Har du et gjennomsnittlig forbruk av kjøtt spiser du 5 kyr, 25 griser, 1134 kyllinger og 11 ville dyr i løpet av livet, viser en beregning utført av Dyrevernalliansen. Tall fra blant annet Statistisk sentralbyrå ligger til grunn, og beregningene er de første i sitt slag i Norge. Vi spiser stadig mer kjøtt, og den store etterspørselen etter billige kjøttvarer fører til et mer industrielt jordbruk og dårligere dyrevelferd. Du kan hjelpe dyrene ved å spise litt mindre kjøtt, oppfordrer organisasjonen. Kald vinter - varm klode TONES TANKER Tips: Start med å melde deg på ”Kjøttfri mandag” og motta vegetaroppskrifter på SMS hver mandag. Send GH Kjøttfri til 1933, eller sjekk kjottfrimandag.no. DAGLIG LEDER GRØNN HVERDAG N å lengter jeg etter vår, varme og sol. Jeg lengter etter å kunne lukke øynene kjenner solen varme og kjenne lukten av grønt. ”Hvor ble det av den globale oppvarmingen?” I Norge er vi visst blitt klimatrøtte – vi orker ikke å høre mer om globaloppvarming. ”Det er jo kaldere enn på lenge.” ”Snøen forsvant ikke heller…”. Jeg har ikke hørt noen fra Grønland stille spørsmål ved dette. Heller ikke folk fra flomutsatte steder i Asia og Australia. Fordi de opplever konsekvensene! Vårt lokale vær er et resultat av kompliserte prosesser og må ikke forveksles med den overgripende globale endringen som skjer. Det blir stadig varmere! Jeg syntes absolutt at vi skal være takknemlige for at vi bor et sted på kloden der global oppvarming ikke ser ut til å få så mange store negative konsekvenser. Men av respekt for alle de millionene som faktisk opplever konsekvensene kan vi ikke stå med bena i dyp velstand, peke finger og si at det ikke er global oppvarming. Så klimatrøtte er det ikke lov til å bli! Vanskelige valg og ubehagelige sannheter Jeg inviterer deg med til undring de siste vinterdagene. Hvorfor blir vi klimatrøtte? Hvorfor er det så mye enklere for mange å si at global oppvarming ikke eksisterer, enn å si det motsatte? Hva er det verste som kan skje – at vi slipper ut mindre CO2 og får fart på forskning innen fornybare kilder? Eller at vi slipper ut mer enn vi bør og får et klima som medfører store ødeleggelser, sult og humanitære katastrofer? Visit Norway Det er vel ikke bare jeg som lengter etter sol og varme. Det er på denne årstiden vi fantaserer og drømmer om sommerens ferie. Hvor skal vi reise – hva skal vi gjøre? Besøk Visitnorway.com. De har lansert Green travel - en oversikt over aktiviteter og overnattingssteder som er miljøsertifiserte. God planlegging og kos deg med deilige forventninger til sommerens opplevelser! Ingen kan gjøre alt – men alle kan gjøre litt! Har du tips om bærekraftig mat, gjerne med en enkel og god oppskrift, BÆREKRAFTIGFISK så send det til redaksjonen i Grønn Hverdag Magasin: post@gronnhverdag.no Sei – billig og bra mat Sei er hverdagsfisken, og regnes kanskje som litt grå og kjedelig. Men fin og fersk sei kan være fantastisk godt. Oppskrift: Eksportutvalget for fisk • Foto: Alf Børjesson / Eksportutvalget for fisk Fisk er både sunnere og som oftest mindre miljøbelastende enn kjøtt. Men noen bestander er truet, og noen inneholder miljøgifter. Her får du tips til middager med sunn og bærekraftig fisk. P røv deg gjerne med klassisk seibiff med løk eller bak den i ovnen panert med egg og brødrasp. Dessuten er varme, nystekte seikarbonader kjempegodt. Og det er slett ikke vanskelig å lage dem selv. Hjemmelagde seikarbonader 600 g seifilet, uten skinn og bein 1 ts salt 1 ss potetmel 1 ss gressløk 0,5 ts pepper 1 dl melk smør 2 stk gulrot 100 g sukkererter 2 dl vann 0,5 ts salt 1 ss hvetemel 1 dl matfløte Skjær fisken i strimler og mal dem grovt med saltet, i kvern eller i food-processor. Rør inn potetmel, finhakket gressløk og pepper og spe med melken litt om gangen til en fast farse. Form 8 store karbonader og stek dem i smør, margarin eller olje. Bruk middels varme så de blir pent brune samtidig som de blir gjennomstekte. 24 GRØNNHVERDAG NR.01.2011 Rens og skjær gulrøttene i små terninger, strimle sukkerertene. Kok grønnsakene møre i lettsaltet vann. Sil kokevannet fra, men ta vare på det. Kok det opp. Visp sammen hvetemel og fløte og visp det i grønnsaksvannet. La sausen småkoke i 4-5 minutter. Tilsett grønnsakene og la dem bli ordentlig varme. Server seikarbonadene med stuede gulrøtter og sukkererter, samt kokte poteter. Tips: Det beste er å tine frossen mat i kjøleskapet. Men hvis du har det litt travelt, lønner det seg å legge frosne fiskefileter i kaldt vann (behold plasten på). Etter kort tid kan fisken skjæres i biter eller skiver. Les mer: Matportalen.no • Godfisk.no • Gronnhverdag.no Seien finnes langs hele norskekysten og er en av våre viktigste matfisker. Den er en god kilde for protein, vitamin B12 og selen. Sei er dessuten klimavennlig mat som medfører lavt energiforbruk og klimagassutslipp. Foto: Eiliv Leren/ Eksportutvalget for fi sk Norsk seifiske har fått offisielt stempel som bærekraftig. Se etter MSC-merket sei neste gang du handler fisk, anbefaler WWFs sjømatguide. Miljøboliglån * fra 3,15% Vi inansierer miljøvennlige boliger Cultura Bank ønsker å låne ut penger til prosjekter som har verdi for jere enn den som låner. Vi ønsker at utlånsprosjektene våre skal bidra til et bedre miljø. Derfor har vi laget et gunstig lånetilbud til bygging av Shelterhus fra Aktivhus AS og Svanemerket hus. Vi gir også lån til energisparende tiltak i eksisterende bolig. Les mer på www.miljobolig.culturabank.no eller ring 22 99 51 99 *effektiv rente - regneeksempler: 2 000 000,- etableringsgebyr kr. 1000,- 20 års avdragstid, termingebyr kr. 0,- ÅPEN POST Terje Bongard er forsker ved Norsk Institutt for Naturforskning og Norges første doktor i menneskets evolusjonære adferd. Det er håpløst, og vi gir oss ikke ”Hvorfor er det ingen som gjør noe med det?” Av Terje Bongard. 19-ÅRINGEN MIN SPØR MEG , etter å ha sett en dokumentar om at menneskets kreative evner og kunnskaper blir brukt til å finne ut hvordan varer og produkter kan produseres med så kort levetid som markedet kan akseptere. Vi så at Epson legger inn en chip som stopper printeren etter 18000 utskrifter. Vi fikk se lyspæra som har lyst i 100 år. Barna mine har fått kapitalismekritikk inn med frokostbordet, og vet mye om lakseoppdrett, engangsmobiler og søppelberg. De vet at jorda nærmer seg grensene for hvert år. Pappa har fortalt dem om hvordan den medfødte pengefølelsen lurer oss til å tro at vi kan lagre jordas ressurser og økosystemer som symbolske monopolpenger i oljefondet. De lever med en far som lar det gå ut over TV-skjermen når finanskomiteens Michaelsen fra AP forteller at vi kan leve av pengedata til evig tid. Det fortvilende er at hans kunnskapsmangel er i overveldende fl ertall både på Stortinget og hos folk flest. Ingen partier eller organisasjoner på venstresida har klart å ta inn over seg at penger ikke er det samme som ressurser, mat eller klær. Det finnes ikke noe parti å stemme på som har perspektiver utover de nærmeste årene. Venstresida og miljøorganisasjonene overgår hverandre i å mase på ”grønn” energi. Det finnes i dag bare en form for bærekraftig energi: Den som verken produseres eller brukes. Eivin Røskaft og jeg har skrevet en populærvitenskapelig bok, ”Det biologiske mennesket”, som setter sammen kunnskapen om hvorfor mennesket handler slik. Ikke våre synsinger og meninger, men hva som kan dokumenteres, hva vi nå vet om menneskesin- net. Makevalg er grunnfjellet som gjennom årmillionene ga individene med bestemte følelser og lyster plass i framtida. Vitenskap har grensesprengende avslørt mennesket, og den kunnskapen kan faktisk redde oss. Kampen om sannheten er dessverre også en medfødt følelse. Det er ikke om å gjøre å ha rett, men få rett: Det gjelder å vinne diskusjonen. Hersketeknikker, avsporinger og utenomsnakk preger derfor politikk og diskusjoner. Katta er imidlertid ute av sekken, for alle de som tør å åpne den. Gro fikk rett: Alt henger sammen med alt. Kapitalismen fungerer bare så lenge pengelønnsomheten ikke butter i ressursgrunnlaget. Denne økonomien bygger på de umoralske følelsene: Egoisme, grådighet og korttenkt sløsing. Men mennesket har like sterke følelser på den moralske siden: Samarbeid, ærlighet, raushet og solidaritet. Problemet er bare at disse følelsene er fra små grupper i fortidens Afrika. Samarbeidet og selvkontrollen som kjennetegner inngruppa kommer ikke fram i store samfunn. Altruisme er bare enkeltindividers skrytende unntak i millionbyer, det er Allmenningens Tragedie som rår grunnen her: Vi følger følelsene som er evolvert for å passe på oss og våre nærmeste. Vi må vite hvorfor for å kunne endre samfunnet. Svaret på spørsmålet til 19-åringen er: Folk ønsker å gjøre noe, men demokratiet er alt for dårlig, og kunnskapsløsheten er kvelende. Ikke en gang statsråd Huitfeldt visste at vegetabilsk olje er dekknavn for det miljøødeleggende og usunne griseriet palmeolje. Gjennom representativt demokrati må vi regulere forbruket så det blir bærekraftig, Sammen med Eivin Røskaft har Terje Bongard skrevet boka Det biologiske mennesket – individer og samfunn i lys av evolusjon. Tapir Akademisk Forlag, 2010. slik at de store økosystemene kan fortsette å forsyne oss med mat, vann, klær og varer i et perspektiv lenger enn neste valg. Lange perspektiver er vi heller ikke evolvert til å bry oss om, vi er etterkommere av den sløsende, rause og konsumerende som tok det som var tilgjengelig. Det nytter derfor ikke å moralisere til hver og en, vi må gjøre det i fellesskap. Jeg begynner ikke alene, det nytter ikke. Det sliter ut kreftene, og vi kommer aldri lenger enn sektstørrelsen. På 70-tallet sa vi: ”Det er håpløst, og vi gir oss ikke!”. Det er ikke riktig, det finnes absolutt håp, men det krever kunnskaper om egne følelser og hvorfor de finnes. GRØNNHVERDAG NR.01.2011 27 NETTOGNYTTIG HVA SKJER? Om å spise dyr Jonathan Safran Foer, forfatter bak verdenssuksessen «Alt blir klart og betydelig», begynte å stille spørsmål om sine matvaner da han fikk en sønn. I denne personlige boka forsøker han å finne svar gjennom litteratur, filosofi, vitenskap, egne minner og eget detektivarbeid. Hva betyr det at vi spiser dyr? Er det visse dyr det er riktig å spise? Finnes det situasjoner der det er feil å ikke spise dyr? Underholdene og humørfylt bok om et alvorlig tema. Lørdag 26. mars Earth Hour Gunnar Goes God Gunnar Hall Jensen er en vanlig småbarnsfar som kjenner en stadig voksende uro i seg, det er noe veldig galt i den trygge middelklassetilværelsen. Hvorfor opplever han en tomhet i livet når han har ”alt”? I kinodokumentaren Gunnar Goes God drar regissøren sammen med tre andre til Sahara for å besøke munkene i verdens eldste kloster. Kan nøkkelen til en dypere forståelse ligge der ute i ørkenen? Gunnar Goes God er en oppfølger til Gunnar Goes Comfortable som gikk på kino i 2003. Norgespremiere fredag 11. februar. Kl. 20.30 er det igjen tid for å slukke lyset for klimaet. Earth Hour er verdens største klimakampanje. Fjorårets Earth Hour nådde over en milliard mennesker og ble den største massemønstring i historien. I Norge deltok 1.8 millioner nordmenn over 15 år, samt hundrevis av bedrifter, kommuner, organisasjoner og praktbygg. Til sammen sørget deltakerne for at strømforbruket gikk ned med 250 millioner watt, tilsvarende seks millioner 40 watts lyspærer, melder WWFNorge. Tirsdag 29. mars Klimabiler.no Organisasjonen ZERO har, i samarbeid med Transnova, samlet de mest klimavennlige bilene på det norske markedet. Bilene som presenteres kan gå på enten biodrivstoff, hydrogen eller batterier. Du kan selv definere drivstoff, merke, type bil, antall seter, gir og pris for om mulig å finne akkurat den bilen du leter etter. Kurs i økologisk hagebruk På Geitmyra skolehage i Oslo kan du over tre kvelder få en innføring i hvordan du dyrker urter og grønnsaker på naturlig vis. Se oikos. no for mer informasjon. Mars - juni Gronnbil.no Vurderer du å investere i en elbil eller hybridbil, bør du ta en titt på denne praktiske veilederen. Her finner du informasjon om tilgjengelige biler, og en kalkulator hvor du kan regne på hva det vil koste å kjøre elbil. Grønn Bil er et prosjekt som jobber for 200.000 elbiler og ladbare hybridbiler på norske veier i 2020. Energi Norge, Transnova, Kommunenes Sentralforbund og ZERO står bak prosjektet. Mönster magasin I november ble noe så sjeldent som et nytt, norsk kvinnemagasin med miljøfokus lansert. Magasinet inneholder saker innen miljøvennlig mote, design, livsstil og velvære. Det skal komme med seks utgaver årlig. Andre utgave kom 26. januar og fås i velassorterte bladkiosker. Kompostkurs på Østlandet På dette tretimers kurset lærer du deg kunsten å forvandle matavfall til verdifull jord. Kurset holdes følgende dager: Oslo: 31. mars, 6. april, 3. mai, 23. mai og 9. juni Bærum: 28. mars, 5. april og 4. mai Asker: 5. mai og 24. mai Roaf: 4. april og 25. mai Follo: 12. april, 11. mai, 19. mai, 31. mai og 8. juni Mer informasjon og påmelding: gronnhverdag.no/ostlandet Mars 2011 – september 2012 Kurs: Fysisk aktivitet og mat Videreutdanningskurs for lærere i grunnskolen og for bønder som vil integrere hagebruk i Inn på Tunet arbeidet. (15 studiepoeng) Se www.umb.no/skole 28 GRØNNHVERDAG NR.01.2011 Quiz Quiz z Hei alle barn, Miljøagentene har laget en quiz til deg. Hvor mange spørsmål klarer du? Svarene finner du nederst på siden eller i Klimaboka, som du kan kjøpe i bokhandlere over hele Norge. MERKENYTT: GRØNN NORGESFERIE Miljøhensyn blir viktigere og viktigere – også i forhold til reise, viser undersøkelser. Derfor lanserte reiselivsportalen Visitnorway nylig navigasjonen ”Green Travel”. Her er det enkelt å finne fram til de miljøsertifiserte reiselivsbedriftene. HVOR BLE DET AV ØKO-ISEN? Vi savner den økologiske vaniljeisen fra Hennig-Olsen! Produksjonsdirektør Marianne Stordal i Hennig-Olsen Is kan fortelle at de la ned produksjonen for nesten ett år siden: - Vi solgte rett og slett ikke nok til å fortsette, sier Stordal. Hun forteller om kostbare, økologiske ingredienser og liten etterspørsel, til tross for omfattende kampanjer i regi av blant andre Norgesgruppen. På spørsmål om hvor mange medlemmer en Facebookgruppe som ”Gi oss øko-isen tilbake” må ha for at de skal gjenoppta produksjonen, svarer Stordal med en latter at – det kan jeg ikke si, men blir etterspørselen stor nok, kommer den igjen! BÆREKRAFTIG SUSHI Velger du den japanske nasjonalretten til middag, er det stort sett lite bærekraftig sjømat du koser deg med. Men sushi med god samvittighet er mulig. Restauranten Bamboo Sushi i Portland, USA, serverer bare fisk fra bærekraftig fiskerier. Restauranten har fått MSC-merket som bevis på sin innsats for levedyktige sjømatbestander. Hvem blir først ut av norske sushirestauranter? 1. Når sommerfuglen er ”baby” er den en larve. Hva kalles stadiet når den er ungdom? a. Ungdomsstadiet b. Puppestadiet c. Vingestadiet 2. Hva er en sparedusj? a. En dusj som er billig b. En dusj med bare kaldt vann c. En dusj som sparer på vannet 3. Hvorfor bør man bytte fra gammeldags lyspære til sparepære? a. Fordi det gir finere lys b. Fordi det er billigere c. Fordi de bruker mindre strøm og varer lenger 4. I hvilket av disse landene bruker menneskene mest strøm? a. Sudan b. Norge c. Burma 5. Hvor lang tid bruker en nordmann på å slippe ut like mye klimagasser som en afghaner gjør i løpet av et år? a. Én dag b. Én uke c. Én måned 6. Hvilken plass i verden ligger Norge på, når det gjelder å samle inn elektronisk avfall? a. 1. plass 12. plass b. c. 114. plass t l e m 00 i å re d mefor kr 1 i l b Miljøagentene er barnas miljøvernorganisasjon. Miljøagenter oppdager vår fantastiske natur, utforsker sammenhengen mellom mennesker og natur og utfordrer miljøsinkene. Vi arbeider for å gi barn troen på seg selv, framtiden og at det nytter å gjøre noe. Vil du lære mer om natur og miljøvern? Bli miljøagent på www.miljoagentene.no og få ditt eget medlemsblad ”Miljøagentrapporten”. Da kan du løse flere spennende oppgaver, og sender du inn dine svar, er du med i trekningen av fine premier. Fasit: 1. B. Larven spinner seg inn i et hus som kalles en puppe eller kokong, hvor den forvandles til en sommerfugl. 2. C. Sparedusjen slipper ut mindre vann, både varmt og kaldt. 3. C. Med sparepærer sparer vi strøm og slipper å lage så mange lyspærer. 4. B. Norge. 5. A. Én dag. 6. A. 1. plass. Vi er veldig flinke i forhold til andre land, men Foto: Bamboo Sushi vi kaster fortsatt så mye som to av tre elektriske dingser i søpla. GRØNNHVERDAG NR.01.2011 29 Foto: Michal Tomaszewicz www.autoretur.no En kan Minst 85 % av bilen gjenvinnes – til 100 % nytte for fremtiden! Når en bil har kjørt sin siste mil, tar våre biloppsamlingsplasser hånd om den på en miljøvennlig måte. Minst 85 % av den gjenvinnes. Det farlige avfallet går til ombruk (47 %), materialgjenvinning (28 %) eller energigjenvinning (23 %). Bare 2 % går til deponi. Det sparte energiforbruket ved gjenvinning bidrar til en reduksjon i CO2-utslipp på 95.000 tonn pr. år. Bra for miljøet, bra for kommende generasjoner og bra for alle som liker konkrete resultater! Kilde: Miljøregnskap 2009, Vista Analyse as. til mye SPØR OSS OM MILJØ OG FORBRUK Sparepærer og oppvarming – Dere anbefaler sparepærer. Men er det egentlig noen vits å bruke sparepærer i et kaldt land som Norge? Vil ikke overskuddsvarmen fra vanlige glødepærer bidra til oppvarming, slik at vinninga går opp i spinninga? – Glødepærer vil bidra til romoppvarming, men det er mer energieffektivt å varme opp boligen med apparater som er beregnet for oppvarming, for eksempel panelovner, eller enda bedre: varmepumper eller peisovner. Panelovner er ofte montert under vinduer. Grunnen til det er at de bidrar til å stanse såkalt kaldras. Vinduene har dårligere isolasjonsevne enn veggen, derfor blir lufta ved vinduet blir kjølt ned. Kald luft er tyngre enn varm, derfor ”raser” den ned langs veggen under vinduet og ned på gulvet. Dette oppleves som trekk. En panelovn under vinduet vil varme opp den kalde lufta fra vinduet. På den måten unngår vi at det blir liggende kald luft langs gulvet, og vi får ikke trekkfølelsen. Glødepærer bidrar ikke til å stanse kaldras. Dessuten er det bare deler av året vi har behov for eventuell overskuddsvarme fra lyspærene. Store deler av året er denne varmen unødvendig, og på det varmeste må overskuddsvarmen ledes vekk mange steder – noe som også krever energi. Kaffekapsler – miljøvennlig? – Ser etter kaffemaskin og forsøker å finne ut hva som er mest miljøvennlig. Det høres lettvint ut med kapsler, for eksempel Nespresso, men det må jo bli mer søppel av det? Jeg har sett at noen leverandører har økologisk nedbrytbar emballasje til kapslene, det må jo være bra. noen er svanemerket mens andre har en Ecocert-sertifisering. Hva er forskjellen og hva bør jeg gå for når det gjelder ulike typer sertifiseringer og merkinger? – Svanemerket krever at produktet ikke skal inneholde helse- eller miljøbelastende stoffer, mens Ecocert krever at ingrediensene skal være naturlige og økologiske. Den største svakheten med Ecocert er at merkeordningen tillater allergifremkallende parfymestoffer. Svanemerket stiller på sin side ingen krav om at naturlige ingredienser skal være økologisk dyrket. Det beste er produkter som er sertifisert med begge merkene, siden de utfyller hverandres kriterier godt. Du finner en oversikt over hva de forskjellige merkene betyr på www.gronnhverdag.no. – Ja, det blir helt klart mer søppel med kaffekapsler. Kapslene kan dessuten ikke gjenvinnes. At emballasjen er biologisk nedbrytbar er et tynt miljøargument, og det er ikke gitt at nedbrytbare kaffekapsler er mindre miljøbelastende enn de som er laget av plast. Det kommer helt an på produksjonsprosessen. Med en kaffemaskin for kaplser får du dessuten mindre valgfrihet i valg av kaffe. Hvis du vil ta miljø- og etikkhensyn bør du velge en kaffemaskin som det er enkelt å få tak i økologisk og rettferdig kaffe til. Utvalget er klart best for vanlig filtermalt kaffe. Det fins sertifisert espresso også, men utvalget er mye smalere. Pods er jeg usikker på om det fins økologiske eller fairtradesertifisert kaffe til i det hele tatt på det norske markedet. Brannslukkingsapparat - Jeg har et 20 år gammelt brannslukkingsapparat som brannvesenet mente jeg bare kunne kaste. Er det mulig å gjenbruke det? - Det er neppe mulig å gjenbruke det, men metallet kan gjenvinnes. Brannskum inneholder miljøfarlige stoffer, så alle brannslukningsapparater bør leveres som miljøfarlig avfall. Hudpleieprodukter og merking – Jeg prøver nå å finne et hudpleieprodukt som er det beste for kropp og miljø. Ser at Grønn Hverdag hovedkontor Grønn Hverdag Østlandet Grønn Hverdag Sørvest Grønn Hverdag Midt-Norge Grønn Hverdag Nord Grensen 9B • 0159 Oslo Grensen 9B PB.718 Storgata 50 Skippergata 11 Tlf. 23 10 95 50 0159 Oslo 4666 Kristiansand 6413 Molde 9008 Tromsø post@gronnhverdag.no Tlf. 954 39 801 Tlf: 930 34 088 Tlf: 900 70 976 Tlf: 958 43 331 www.gronnhverdag.no ostlandet@gronnhverdag.no sorvest@gronnhverdag.no midt-norge@gronnhverdag.no nord@gronnhverdag.no GRØNNHVERDAG NR.01.2011 31 Avsender: Grønn Hverdag Grensen 9B • 0159 OSLO B-POSTABONNEMENT Norges grønneste forbrukermagasin! I neste nummer: Kun 200 kr for 1 år! (5 nummer) Alt om elektriske sykler Grønnsakshage for dummies Madagaskars unike regnskog Geir Schau tester verdens raskeste elbil! GRØ ØN NN NN NH HV VERDAG G AG DA RD ER HVE NH GRØNN /6..&3 MAGASIN t /6..&3 MAGASIN te bilene ste est ne De grønne BILE R LB TEST AV ELBILER L LBIL ELBIL ER E ØPER JØ FØR DU KJØPER IL ENE BILENE P SB PS PP LAVUTSLIPPS N SOM SPISKAM REN ATUR NAT NATUREN N I LOFOTEN SIGN EDES RE REDESIGN MER t Grønt på grillen TEST AV TURGR ILLER OPPUSSING MED GJENBR UK NATURMANGF OLDÅRET Er du ikke abonnent? Bestill Grønn Hverdag Magasin ved å sende: GH MAGASIN Navn Adresse Postnummer Sted til 1933 Eller bestill på www.gronnhverdag.no/magasin Du kan også bestille gaveabonnement.
© Copyright 2024