1. No category

SKOLEBIBLIOTEKHISTORIE FRA KVINESDAL
Utviklingen av skoleboksamlinger i Kvinesdal kommune 1900 - 1950.
FORDYPNINGSOPPGAVE i
SKOLEBIBLIOTEKKUNNSKAP 1
Høgskolen i Agder – Våren 2000
ANNE ERFJORD NYGAARD
FORORD
Me hadde ikkje skuleboksamling på Dyrstad før 1937. Men det stod 3-4 bøker med brunt
band i skapet, minnest eg. Desse kom med i den nye boksamlinga. Truleg har krinsen hatt ei slags
boksamling i 1920-åra eller tidlegare. Men skulen blei nedlagd i 1926 og dei få attverande elevane
sende til samla skule på Åse. Boksamlinga kan då saman med andre læremiddel ha fylgt elevane til
Åse-krinsen.
Eg hugsar som i dag då boksamlinga opna i skulehuset ut på hausten 1937. Det tok til som
ein vanleg triviell skuledag. Men me merka oss at Anders Moi om morgonen hadde bore med seg ein
stor pakke. Då han i ei roleg stund midt i reknetimen (alltid andre timen) opna denne pakken, såg me
at innhaldet var bøker : nokre tolleg tjukke, andre helst tynne, og alle innbundne i fargerike band,
raude, grøne og blå. Han skreiv litt framme i kvar bok med penn og blekk samstundes som han førte
inn nokre liner med sirleg skrift i ein liten protokoll. Til sist la han alle bøkene, eg trur det var 12 –
15 stk., på loket av den kassen som Dybdahls zoologiske plansjar stod i. Der låg dei heile neste
timen, og ingen våga spørja kva det var for bøker. Men etter at middagsstunda var slutt, kremta
han og opplyste at me kunne få låna ei bok kvar med heim i 14 dagar. Me måtte fara fint med boka
og ikkje la småungane få tak i henne. Me strøymde fram til kassen alle saman, og eg tok til å
handfara den eine etter hi og bladde litt her og der, uviss på kva for bok eg burde ta. Dei andre
borna treiv derimot berre ei bok kvar og sette seg att. Eg blei ståande der åleine attmed kassen,
og nå låg det berre igjen 2-3 tynne bøker på loket. Læraren sa då at eg måtte ta meg ei bok og gå
på plass, og eg hadde inkje anna å gjera enn å lyda. Så måtte me seia kva boknr. me hadde, og han
skreiv desse omstendeleg inn i protokollen. Så fekk me påbod om å stikka bøkene i rubesekkjen
(dvs. skulesekken av vasstett stoff), brun på let.
Straks eg var heime tok eg føre meg den tynne boka. Ho heitte ”Kva vart det av joli”, og
forfattaren var Rasmus Løland. Han kjende eg frå omtale i Norsk Barneblad. Eg var elles lite nøgd
med denne hastige lånemåten, for eg ville helst ha ei bok som tjukkare, og ikkje minst fått tid til å
finna ut kva ho handla om før eg tok avgjerda. Framføre neste lånedag avtala eg med ein annan elev
om å overta den tjukke boka han hadde hatt, for den heitte ”Ei ferieferd”. Ho var fælt spanande,
sa han. Forfattar var Jules Verne. Då visste eg at her var ei spanande bok – eg kjende
forfattarnamnet frå ei framhaldsforteljing i Norsk Barneblad. Denne gongen var eg velnøgd med
bokvalet.
(Anstein Dyrli Lohndal, 2000)
Dyrstad er en av kretsene i Kvinesdal som jeg tar for meg i denne oppgaven; trolig har
ikke skoleboksamlingen gjort så stort inntrykk på alle kvindøler! Men under arbeidet med dette
prosjektet har jeg møtt på ulike positive "overraskelser", noe som har vært med på å holde
interessen og engasjementet oppe. Det har vært et ønske med denne oppgaven å prøve og tegne
et historisk bilde av hvordan skoleboksamlingene i Kvinesdal fikk sin form i første halvdel av
1900-tallet. Selv om det har vært tidkrevende, særlig under innsamling av stoff, har det hele
tiden vært både interessant og moro å arbeide med denne oppgaven.
Takk til alle hyggelige informanter jeg har hatt kontakt med underveis; personlig
kontakt, i telefon og pr. e-post. En spesiell takk til Anstein Dyrli Lohndal.
Takk til Kjersti, Rolf og Elen fordi de har vært tålmodige med mor som "alltid" sitter ved
PC'en med "den derre oppgaven…" Takk også til Olav, for at han har skaffet så grei datamaskin
heime, noe som gjorde det mye lettere og gøyere å skrive denne oppgaven.
Takk til Elisabeth T. Rafste for nyttig veiledning.
INNHOLD
DEL 1.
1.1.
1.2.
DEL 2.
2.1.
2.2.
2.3.
2.4.
DEL 3.
3.1.
3.2.
3.3.
3.4.
INNLEDNING ................................................................................................................................ 2
BAKGRUNN. ............................................................................................................................................. 2
PROBLEMFORMULERING.......................................................................................................................... 3
NORSK SKOLEBIBLIOTEKPOLITIKK 1900-1950. .............................................................. 5
SKOLEBIBLIOTEKENE BLIR GRUNNLAGT. ............................................................................................... 5
30-ÅRA: NÅ SKAL "ALLE" SKOLER HA EN BOKSAMLING! ...................................................................... 7
40-ÅRA: STAGNASJON - OG VIDERE UTBYGGING AV BOKSAMLINGENE. ............................................ 8
SKOLEBOKSAMLING ELLER SKOLEBIBLIOTEK? ...................................................................................... 9
SKOLEN OG BOKSAMLINGENE I KVINESDAL. ................................................................ 10
SKOLEN I KVINESDAL, KORT HISTORIKK. ........................................................................................... 10
LIKNES FOLKEBOGSAMLING. ............................................................................................................... 11
FANTES DET ANDRE BOKSAMLINGER I KVINESDAL?.......................................................................... 12
SKOLEBOKSAMLINGENE I KVINESDAL VOKSER FRAM......................................................................... 13
DEL 4.
DE ENKELTE KRETSENE .......................................................................................................... 14
4.1.
4.2.
4.3.
4.4.
4.5.
4.6.
4.7.
4.8.
4.9.
4.10.
4.11.
DYRSTAD KRETS. .................................................................................................................................. 14
AASE KRETS. ......................................................................................................................................... 16
FØRLAND KRETS. .................................................................................................................................. 17
HIDRESKOG KRETS. .............................................................................................................................. 18
ØIE KRETS. ........................................................................................................................................... 19
LIKNES KRETS. ...................................................................................................................................... 20
RAFOSS KRETS...................................................................................................................................... 22
RØINESTAD KRETS. .............................................................................................................................. 23
SENLAND KRETS. .................................................................................................................................. 24
HAUGLAND KRETS................................................................................................................................. 24
GJEMLESTAD /MOI KRETSER .............................................................................................................. 26
DEL 5.
DRØFTING OG KONKLUSJON ................................................................................................. 28
DEL 6.
LITTERATURLISTE..................................................................................................................... 35
DEL 7.
VEDLEGG.............................................................................................................................................
TABELL 7.1.: Antall bind og statsbidrag i skoleboksamlingene 1923-1932. ...................................
TABELL 7.2.: Statsbidrag til skoleboksamlingene 1937 - 1954. ........................................................
TABELL 7.3.: Krinsar og barnetal i 1890 og i 1967. ..............................................................................
7.4. Fordeling av midler til innkjøp av undervisningsmidler. ................................................................
7.5. Noen eksempler fra skolestyrets budsjetter. ...............................................................................
7.6. Kart over gamle Kvinesdal kommune, med skolekretsene. ...........................................................
7.7. Tilvekstliste for Haugland skoleboksamling 1922-50. ..................................................................
7.8. Bøker i Dyrstad skoleboksamling i 1937-1940. ..............................................................................
7.9. Skolehusene i Kvinesdal. ......................................................................................................................
7.10. Samstyrerepr., lærerboksamling, lærebøker og læremidler. ...................................................
DEL 1.INNLEDNING
1.1.
Bakgrunn.
Jeg er kvindøl, og opptatt av bygda og lokalhistorie. Jeg har lest og hørt mye om
bygda mi, og er alltid interessert i nye innfallsvinkler. Jeg har i denne oppgaven lyst til å gå
dypere ned i historien om skolene i bygda, sett med en skolebibliotekars øyne. Kanskje kan et
dykk ned i fortiden si oss noe om nåtiden - eller om framtiden?
Så vidt jeg vet, og etter det jeg har kunnet finne i kildene, har ikke skolebiblioteksaken
tidligere vært satt "på dagsorden" i historiske artikler og andre framstillinger om skolelivet i
Kvinesdal. Flere artikler i årsskriftene til Kvinesdal Historielag og Agder Historielag,
omhandler skolelivet i Kvinesdal, jeg vil trekke fram Lars Aase og Anstein Dyrli Lohndal
som kanskje de fremste bidragsytere i så måte. Men ingen av disse har med noe vesentlig om
skoleboksamlingene. Heller ikke Ånen Årli (1972) nevner noe om denne saken i sin ellers
rikholdige og interessante skolehistorie. (Årli 1972: 240 - 269).
Under gjennomgangen av Forhandlingsprotokoll 1908-1941 virker det heller ikke som
om skolebiblioteksaken har opptatt skolestyret i Kvinesdal i særlig stor grad utover "det
nødvendige". Også bygdefolket har nok i større grad vært opptatt av læremidler forstått som
leseboka, dessuten har både bygdefolket og skolestyret til tider vært opptatt av saker som bl.a.
bygging av skolehus og diskusjoner omkring de enkelte lærerne. Under forarbeidet til denne
oppgaven, da jeg var i Kvinesdal, fikk jeg også følelsen av at skolebiblioteksaken i Kvinesdal
ikke er noe som opptar "menigmann". For mange av mine informanter har det vært uvant å
tenke i disse baner når de skal tenke tilbake til sin egen skolehverdag. På bakgrunn av dette
synes jeg det har vært både spennende og givende å arbeide med denne oppgaven.
Å finne egnet og nok materiale virket i begynnelsen både vanskelig og tidkrevende.
Når det gjelder tidsrommet jeg har valgt å konsentrere meg om, 1900-1950, så har denne
avgrensingen blitt formet underveis. Jeg fant svært lite egnet stoff om tiden før 1900, derfor
var det naturlig å sette et skille der. Selv om f.eks. Brochmanns Indberetning til
Kirkedepartementet om Kvinesdals Skolevæsen fra 1854, er et veldig interessant dokument, så
har det ikke så mye med skolebibliotek å gjøre. Jeg kunne i grunnen ikke finne noe stoff som
angikk eventuelle skoleboksamlinger i Kvinesdal i tiden før 1900.
Når det gjelder avgrensingen utover i tid, så syntes jeg at 1950 ble et naturlig sted å
sette "punktum". Grunnene til dette er flere, men jeg ønsket naturlig nok å gå så langt fram i
tid at jeg fikk med det som skjedde i skolebibliotekene i 1930-åra. Siden vi like etter dette
fikk krigen, og kanskje dermed en stagnasjon i det som var under utvikling, ville jeg strekke
tidslinjen ytterligere ut. Enkelte steder har jeg også overskredet grensen som er satt til 1950,
der det har vært naturlig. Dette gjelder f.eks. tall i noen av tabellene. Dette er gjort fordi vi da
får en anelse om hva som skjedde videre. Det som preget 50- og 60-åra i skolen i Kvinesdal
var sentraliseringen. Dessuten fikk vi i 1963 kommunesammenslåingen; Feda og Fjotland ble
slått sammen med Kvinesdal. Dette førte til endringer i skolestrukturen, og derfor syntes jeg
det var naturlig å sette et skille før dette fant sted. Hovedgrunnen til at jeg ikke har vært helt
"bastant" i avgrensingen i tid, verken før 1900 eller etter 1950, er at jeg er opptatt av at det jeg
skriver om ikke skal være løsrevet fra sin sammenheng.
Jeg har i forarbeidet til oppgaven lest bøker om skolehistorie, og også lest i ulike
lokalhistoriske skrifter om Kvinesdal. Jeg har tilbrakt mange timer på Statsarkivet, og på
fjernarkivet i Kvinesdal Kommune. Jeg har dessverre ikke klart å finne de enkelte
skoleboksamlingenes protokoller: utlånsprotokoller, tilvekstlister og regnskaper. (Bortsett fra
ett unntak; protokollen for Haugland skoleboksamling). Jeg har heller ikke klart å oppspore
protokollen for Samstyret for skoleboksamlingene i Kvinesdal. Trolig har disse protokollene
forsvunnet, og kanskje har ikke alle boksamlingene hatt noen protokoll?
Jeg har i tillegg spurt en god del tidligere elever (>50 personer) om deres opplevelse
av skoleboksamlinga på skolen sin, og har da valgt personer som gikk på skole i Kvinesdal i
åra 1915-50. Jeg har funnet representanter for alle skolekretsene, men utvalget er ikke like
godt for alle kretsene. Dette har ført til at jeg for noen kretser føler jeg har et godt inntrykk av
hvordan skoleboksamlinga ble brukt, mens jeg for andre kretser egentlig har et ganske lite
grunnlag for å beskrive bruken. Tidsfaktoren har her vært avgjørende.
1.2. Problemformulering.
Jeg vil starte denne oppgaven med å peke på ulike trekk i skolebibliotekutviklingen i
Norge generelt. Jeg vil først ta et tilbakeblikk til tiden før 1900, siden det som da skjedde også
hadde betydning utover på 1900-tallet. Sentrale punkter i fortsettelsen vil være Lov av 16.mai
1935 om folke- og skolebibliotek og Normalplan for landsfolkeskolen (1939). Jeg tror det er
viktig å ha et nasjonalt overblikk før man dukker ned i det lokale, slik vi skal gjøre her.
Deretter vil jeg se på hva som skjedde i skolelivet i Kvinesdal i første halvdel av 1900tallet, som kan ha vært med på å legge grunnlaget for eller utvikle skoleboksamlingene. Også
her vil det nok være naturlig å se litt på hva som skjedde i siste halvdel av 1800-tallet, slik at
dette kommer inn i en sammenheng. Jeg mener at litt historikk om Folkeboksamlinga også
hører med her, siden denne utviklingen kan ha hatt betydning for det som skjedde på skolene.
Det har vært pekt på at folkeboksamlinger enkelte steder i landet kan sees på som en forløper
til skoleboksamlingene. Derfor vil en undersøkelse av folkebibliotekhistorien i Kvinesdal
være nødvendig for å kunne avgjøre om det var en slik sammenheng i Kvinesdal. På bakgrunn
av innholdet i "det utvidede skolebibliotekbegrepet", vil jeg også kort si litt om lærebøker og
undervisningsmidler (kart, plansjer, o.l.). Spørsmål som kan være naturlig å stille seg, og
interessant å prøve å finne svar på, er: Var det samarbeid mellom skolene i bygda, jfr.
samstyret for skolebibliotekene? Var det noen form for samarbeid med Folkeboksamlinga
og/eller Fylkesbiblioteket (bokbilen)?
Det som blir denne oppgavens "kjerne" vil være å ta for seg de enkelte kretsene i
Kvinesdal, og se på hvordan skoleboksamlingene har vokst fram i disse. Hovedvekten blir
lagt på å studere utviklinga, økonomi, hvordan boksamlingene ble brukt og litt om hvor
mange bøker de hadde. Kretsinndelingene har variert en del, både tidligere og siden, men det
valget jeg har gjort ved å se på de 11 kretsene (jfr. del 4), er gjort ut fra at det i perioden 19001950 "stort sett så slik ut".
Noen kretser har jeg funnet og innhentet mer stoff om, andre mindre. Derfor er disse
gjennomgangene noe ulike både mht. lengde, og også innholdsmessig. Vi kan ellers merke
oss at det i dag er igjen bare 4 av de 11 kretsene jeg opererer med i denne framstillingen,
nemlig Liknes skole, Øye skole, Røynestad (Vesterdalen skole) og Gjemlestad/Moi
(Austerdalen skole). I tillegg fikk vi på 1980-tallet en ny skole, Åmotsmarka skole.
Jeg vil for hver krets fortelle kort om skolen, og vil allerede nå henvise til kartet i
vedlegg 7.6, for dem som ikke er "lokalkjente". Som nevnt innledningsvis i oppgaven,
mangler det tilvekstprotokoller for de fleste skolene, og også protokoll for samstyret for
skoleboksamlingene. Derfor har Forhandlingsprotokoll 1908-1941 vært min hovedkilde på
dette nivået. Jeg har for hver krets tatt med noen sitater fra denne kilden, men forsøkt å "holde
meg til saken" og bare tatt med opplysninger jeg mener har relevans i forhold til
skolebibliotekbegrepet. Dessuten har mange samtaler med mange ulike informanter hjulpet
meg til å danne meg et bilde av hvordan de enkelte boksamlingene var, og hvordan de
fungerte. Dette vil stort sett bare være mulig å belyse fra elevenes synsvinkel, siden alle de
"store" lærerne fra denne tiden nå er døde. Det jeg skriver om hvordan boksamlingene
fungerte og ble brukt, er hovedsakelig bygget på samtaler med informantene. I noen få
tilfeller er direkte sitater tatt med, der dette har vært naturlig eller nødvendig.
Jeg vil også for hver krets ta med en enkel tabell som viser statsbidrag i perioden
1937-1954. En samlet tabell som viser alle kretsene finnes i vedlegg (tabell 7.2.).
I drøftingsdelen vil jeg forsøke å belyse og reflektere over de funn jeg har gjort i
empiridelen. En del drøfting gjøres også i del 4, under beskrivelsen av de enkelte kretsene. I
del 5 ser jeg på ulike faktorer som kan ha hatt betydning for utviklingen av skolebibliotekene;
enkeltpersoners betydning, samfunnsforholdene generelt, og også andre faktorer. Spørsmål
man også kan stille seg er: I hvilken grad har disse faktorene enten fremmet eller hemmet
skolebiblioteksaken? Hvilke skoler var først ute, og hvilke skoler ser ut til i størst grad å ha
"satset" på skolebiblioteket? Hvilken betydning hadde størrelsen på kretsene, sammenslåing
av kretser og nedleggelse av kretser - sett fra skolebibliotekenes ståsted. Hvilken betydning
hadde den satsingen på skolebibliotek vi fikk i Norge fra siste halvdel av 1930-tallet? Kan
man i Kvinesdal kommune se resultater av dette mht. tilskudd til, og bruk av våre
skolebibliotek?
Problemstilling:

Kartlegging av skolebibliotekutviklingen i Kvinesdal i første halvdel av 1900-tallet.

Hvordan ble boksamlingene i Kvinesdal brukt, og var det forskjeller i bruken
mellom de ulike kretsene?

Hvilken rolle spilte statens satsing på skolebibliotekene i 30-åra? Fikk
skoleboksamlingene i Kvinesdal "et nytt liv"?
DEL 2. NORSK SKOLEBIBLIOTEKPOLITIKK 1900-1950.
2.1. Skolebibliotekene blir grunnlagt.
Vi skal nå se litt på hva som skjedde på skolebibliotekfronten i Norge i perioden 19001950, siden dette er tidsrammen for denne oppgaven. Vi skal bl.a. se på lover og læreplaner
som har hatt betydning for utviklingen av skolebibliotekene. Jeg finner det også naturlig å se
litt tilbake, til tiden før århundreskiftet, fordi det da skjedde noen ting som hadde betydning
for skolebiblioteksaken utover på 1900-tallet. Jeg vil innledningsvis bemerke at oversikter av
denne typen er skrevet av flere andre, jeg vil nevne Elisabeth T. Rafste (1998) og Reidar
Myhre (1998). Dessuten skrev Arne Kildal (1950) en god del interessant stoff. Noe av dette
kommer jeg tilbake til under.
Først etter 1850 ble det merkbar framgang i arbeidet for opprettelse av almuebibliotek og
"Selskabet for Folkeopplysningens Fremme" (stiftet i 1851) begynte under Ole Vigs dyktige
ledelse å utgi billige og folkelige skrifter forfattet i et lettfattelig språk, derved fikk de
offentlige bibliotek høvelig lesestoff, - et vilkår for at slike tiltak skulle ha levedyktighet.
(Halkild Nilsen, 1953)
Det var folkeopplysningstanken som var bakgrunnen for arbeidet med å opprette
folkebibliotek i Norge. De første boksamlingene ble gjerne opprettet privat, av bygdas
"ildsjeler", og hadde gjerne startet som et leseselskap eller en slags lesesirkel. Offentlige
tilskudd var varierende, og i perioden 1863-1878 ble det ikke gitt tilskudd i det hele tatt.
Opprettelsen av folkebibliotek og utviklingen av disse, fungerte mange steder som forløpere
for et eget barnebibliotek og/eller skolebibliotek.
Dersom man ser bort fra enkelttilfeller; som Feragens barnebibliotek på Holt i 1850åra, mener jeg man kan si at den spede begynnelse til skolebibliotekene i Norge kan tidfestes
til 1892. Stortingsmann og amtskolelærer Nikolai Lima hadde i 1891 satt fram forslag i
Stortinget om å bevilge 4000 kr. til skoleboksamlinger. Dette førte til at 172 skolekretser i 57
kommuner, etter søknad, fikk et tilskudd på fra 10 til 50 kr i 1892, og dette var første gang
staten ga tilskudd til skoleboksamlinger.
I 1889 hadde vi fått ny folkeskolelov, og selv om denne la større vekt på orienteringsfagene, noe som medførte et større behov for tilleggslitteratur, så sa den ikke klart fra om at vi
trengte skolebibliotek. Men Nordahl Rolfsen var en ivrig talsmann for barnelesningens sak,
og i 1896 ble Landsforening for folkeskolens barnelesning opprettet. Det var årsmøtet til
Norsk Lærerforening som opprettet den etter initiativ fra Nordahl Rolfsen. Denne foreningen
fikk et centralstyre på 7 medlemmer, og hadde som oppgave å opprette skolebibliotek i alle
kommuner i landet, samt skaffe bøker til disse. Arbeidet ble støttet økonomisk av staten
gjennom tilskudd til bokinnkjøp. Foreningen ga i 1897 ut en katalog med 170 titler "god"
barnelitteratur, som skulle være et hjelpemiddel ved innkjøp til skolebibliotekene.
Centralstyrets grunnstamme (1903) inneholdt disse 16 norske bøkene:
AANRUD, HANS:
ANGELL:
ASBJØRSEN og MOE:
BERGH, HALLVARD:
BERNHOFT, HERMINE:
BULL, J.B.:
FALCH-YTTER:
FLOOD, CONSTANTIUS:
Storkarer
HOLST, ELLING
Bareminder
Et sterkt folk
JANSON, KR.:
Fra Dansketiden
Eventyr. Andet bind
KONOW, I.v.d. LIPPE:
Barnedage
Reise til verdens ende
LIE, BERNT:
Sorte Ørn
Stua fuld
LØLAND, RASMUS:
Det store nashorne
Ungdomsfortællinger
ROLFSEN, NORDAHL:
I arbeidets eventyrland
Sjørøveren og hans hule
SIVLE, PER:
Gut
Sterke Jansen
ZWILGMEYER, DIKKEN: Vi børn
(Oversikten er hentet fra Birkeland, Risa og Vold 1997: 70)
Statens grunnstamme fra samme år inneholdt 29 bøker, og dette var et utvalg som
hovedsakelig bestod av utenlandske bøker i norsk oversettelse.
Deichmanske bibliotek i Oslo fikk sin første
barneavdeling i 1900, Trondheim fikk barneavdeling
to år senere og Bergen i 1917. Bildet over er fra
barnelesesalen på Deichmanske bibliotek ca. 1925.
Norsk barnelitteraturhistorie 1997:141
Fram til ca.1910 kom det flere ulike
varianter av slike grunnstammer, som de kalte
disse boklistene; noen la f.eks. større vekt på
enten riksmål eller landsmål i utvalget av
bøker. Bøkene på disse listene fikk man til
redusert pris, og ulike rabattordninger forekom
også. Dette førte til at det egentlig ble liten
"frihet" til å velge bøker til skolebiblioteket
sitt, fordi man ofte ønsket flest mulig bøker for
de få midlene man hadde til rådighet. Men
dette bidro likevel til at det i 1907 var 2200
større eller mindre skoleboksamlinger i Norge.
Arne Kildal(1950):70 beskriver denne hjelpen
fra staten med tre ord: "sentralisering,
samarbeid og sakkyndig faglig veiledning."
I 1914 gikk administrasjonen av skoleboksamlingene over til Kirkedepartementet.
Centralstyret ble nedlagt, og erstattet av Kyrkjedepartementets rådgivande komité for
skoleboksamlingane. I 1929 fikk vi den første hovedkatalogen fra den nye komitéen.
Utvalgskriteriene var stort sett de samme som for listene som Centralstyret hadde kommet
med, men denne katalogen hadde en innledning om "Opprettelse og drift av
skoleboksamlinger". Sammen med Håndbok i norsk barnebibliotekarbeide (1927), redigert av
bibliotekaren Rikka Deinboll, som var et av medlemmene i den nye komitéen, fungerte dette
som rettledning for arbeidet ved de fleste skolebibliotekene.
Framveksten av skoleboksamlinger gikk jevnt til omkring 1920. I 1917-18 var statsbidraget til skoleboksamlinger 14 900 kroner. Det høyeste statsbidrag som kunne gis en
kommunes boksamling, eller dens samtlige boksamlinger, var 500 kroner. (Kildal 1950:48)
Skolene fikk dessuten også bedre læremidler: bilder, plansjer, kart og annet
demonstrasjonsutstyr. Det ble utarbeidet gode lærebøker i de enkelte fag. Størst betydning
fikk kanskje Nordahl Rolfsens lesebok, som førte til en dyptgripende fornyelse av
morsmålsundervisningen. Vi fikk også en utvidelse av lesetiden i skolen, slik at elevene
framover fikk mer tid på skolen. Arne Kildal sa i 1918 følgende om barneboksamlingenes
betydning:
… Til en viss grad kan man si at et energisk arbeid for barneboksamlingene eller
barneavdelingenes utvikling nesten er vel så viktig, da de jo er det grunnlaget
folkebibliotekene skal arbeide videre på. Det er gledelig å merke hvordan sansen for
barneboksamlingenes betydning er vokst i den senere tid og hvordan disse boksamlingene
kaller på stadig større oppmerksomhet. (Kildal 1950:53)
Men på grunn av økonomiske vansker, stanset utviklingen på mange måter opp. Det
som nå foregikk på skolebibliotekfronten i Norge, var i stor grad avhengig av den enkelte
skoles og lærers pågangsmot og entusiasme. Mange av de små boksamlingene som vi da
hadde, stod nok sikkert og samlet støv, mens det enkelte steder fantes gledelige unntak. "Vi
må få en lov som påbyr, at der ved hver skole eller i tilknytning til hver lærerpost skal finnes
en boksamling av en viss størrelse i forhold til antallet av barn."(Fisher 1918:143). Det skulle
likevel ta en del år før en slik lov kom, og kanskje enda lenger før loven ble fulgt opp. I 1919
kom den sentralt oppnevnte bibliotekkomité - ledet av bibliotekkonsulent Karl Fisher med en
utredning der to mandatområder angikk skoleverket:
1. Lovfestede skoleboksamlinger og nye regler for tilståelse av statsbidrag.
2. Lærerboksamlingens ordning og kontrollen av den.
Disse sakene fikk betydning for statlige vedtak i åra som fulgte. Skolebiblioteksaken
var i utvikling. Anna Sethnes lesestuer i Oslo i 20-åra var nok til inspirasjon for andre som
arbeidet i skolen, og vi skal senere i denne oppgaven se på et eksempel fra Kvinesdal, der det
allerede i begynnelsen av 20-åra var en etter forholdene stor skoleboksamling. (se del 4.10)
2.2. 30-åra: Nå skal "alle" skoler ha en boksamling!
Vår første biblioteklov hadde et eget kapittel om skoleboksamlinger, og ble vedtatt i
1935 (Lov av 16.mai 1935 om folke- og skolebibliotek). På mange måter bar den preg av at det
var dårlig økonomi i norsk skole. Den var forsiktig med å komme med nye, dyre pålegg som
likevel ville være vanskelige å gjennomføre. Loven var en rammelov som gav bestemmelser
om statstilskudd til folke- og skoleboksamlinger som fylte visse betingelser:


På folkeskoler på landet med minst 12 elever skulle det være en skoleboksamling til
bruk for barna.
Det skulle også være et samstyre på 3 personer for folkeboksamlingene i hver
kommune.
Selv om loven absolutt la opp til et styrket bibliotektilbud til barn, hadde kommunen
mulighet for fritak fra plikten til å ha skoleboksamling hvis den hadde en vanskelig økonomi.
Loven ble iverksatt i 1936, og førte til en stor økning i antall skoleboksamlinger. Hvor mange
skoleboksamlinger som fikk statsbidrag det første året (Kvinesdal var ikke blant dem), og
hvor stort bidrag de fikk, kan vi få en pekepinn om i brev fra det kongelige Kirke- og
undervisningsdepartement, Oslo 4/12 1936:
…Som det vil sees av den samlede oversikt får 2.306 kretser i 571 kommuner til sammen
kr.60.127.00 i statsbidrag. Alle kretser som søker om bidrag til oprettelse er oppført med
bidrag, høieste bidrag til disse er satt til kr. 40,00 mot tilsvarende stedlig bidrag. (Efter loven
har hver boksamling rett til å søke om inntil kr. 100.00). Eldre boksamlinger har som regel fått
kr. 20.00, undtagelsesvis kr. 25.00, når det er flere år siden de sist fikk statsbidrag….
(Agder Skoledirektør (1932-1948), J.no. F1936)
Arne Kildal sier i 1936 at: "...obligatoriske skoleboksamlinger er i ferd med å bli
gjennomført i Norge. Vi har hittil bare hatt ca. 2 300 skoleboksamlinger, mens tallet nå etter
lovens gjennomførelse vil bli omkring 5000." (Kildal 1950:79). Allerede i 1939 hadde vi fått
boksamling i 5000 av landets 6000 skolekretser. 900 av skolekretsene hadde dessuten ikke
krav på boksamling etter forskriftene (fordi de hadde < 12 elever). På mange måter hadde
loven vært en suksess, selv om vi bør huske på at disse tallene ikke sier noe om disse
boksamlingene var tilstrekkelige av omfang. Vi kan heller ikke se av tallene hvordan disse
boksamlingene ble brukt, eller om de ble brukt. Kildal sier videre:
Målet må selvsagt være å få lovens bestemmelse om obligatoriske skoleboksamlinger
gjennomført i videst mulig utstrekning og så hurtig som på noen måte mulig. Det betyr et
ganske betraktelig merarbeid fra statens bibliotekadministrasjons side, men det er tydelig at
det vil ha en gjennomgripende betydning for hele bibliotekvesenet i Norge at loven blir
omhyggelig realisert for dette punkts vedkommende. Nåtidens skolebarn er jo fremtidens
voksne borgere, og også for folkebibliotekvesenets utvikling har det derfor meget å si at
trangen til å lese og behovet for gode bøker utvikles allerede i skolealderen.
Bibliotekloven av 1935 ble revidert i 1947 og siden i 1955. I disse revisjonene kom det
til bestemmelser om økonomi. Kommunene måtte bevilge et beløp til skoleboksamlingene
hvert år, og fikk da et tilsvarende beløp fra staten. Det tok likevel tid før bibliotektjenesten
kunne settes ut i livet. På hver skole skulle en av lærerne styre boksamlinga og gjøre
bokinnkjøp, og denne lærerens interesse for saken hadde nok en del å si for den enkelte
skoleboksamlingas utvikling.
Omtrent samtidig med den nye bibliotekloven, fikk vi også nye lover for skolene i
Norge (Folkeskolelovene av 1936), som utdypet kravet om obligatoriske skoleboksamlinger,
men det som først og fremst hadde betydning for skolebiblioteksaken var Normalplan for
landsfolkeskolen (1939). Her blir virkelig skolebiblioteksaken satt på dagsorden:
Samlingar og lesestover.
Omfram dei hjelperåder som kvar elev skal ha, må skulen ha gode samlingar av læremiddel
av ymse slag: naturting, preparat, modellar, apparat for opplæring i naturfag og andre fag, kart, bilete
o.m. (sjå dei einskilde planane).
Kvar større skule bør ha ei lesestove med naudsynlege bøker og andre hjelpemiddel som det er
bruk for. I lesestova lærer elevane etter kvart sjølve å finna fram dei hjelpemiddel dei treng, og dei
lærer å setja tinga på plass att etter dei har bruka dei. Nettopp ei slik lesestove er det høve til å gjeva
elevane øving i sjølve å finna fram til det stoffet dei har bruk for. Dette er det lagt stor vekt på i denne
planen.
Utfyllande lesing.
Av di litteraturutvalet i leseboka er altfor snautt til å stetta lesetrongen hjå
barnet, må kvar skule ha eit godt utval av klassisk barnelitteratur.
Når ein vel litteratur, må ein koma i hug at smaken og lesetrongen til borna gjennomgår steg
som er nokonlunde dei same for flest alle born, og ein må passa på å la borna få såvori lesestoff som
dei likar og som høver for utviklingssteget.
Ein viser her til Kyrkje- og Undervisningsdepartementet sin katalog for barneboksamlingar og
til publikasjonar frå barneavdelinga ved dei større biblioteka, både med omsyn til å skipa lesestover og
skulebibliotek, og til å bruka den klassiske barnebokheimen for dei ymse alders-stega.
Utdrag av Normalplan for landsfolkeskolen 1939: X. Læremiddel.
2.3. 40-åra: Stagnasjon - og videre utbygging av boksamlingene.
Gjennomføringen av idéene som Normalplanen kom med, var nok noe ulik på de
enkelte skolene. (Mange skoler sliter nok kanskje fremdeles med å gjennomføre intensjonene
i denne planen når det gjelder skolebiblioteket!) Staten hadde dessuten visse problemer med å
følge opp det store antallet søknader om bidrag til skoleboksamlinger som nå kom, og
dessuten kom krigen, som førte til at mange skoleboksamlinger ble rasert. Dårlig økonomi og
vanskeligheter med å få tak i bøker, førte til at mange skoleboksamlinger trengte en fornyelse
når krigen var slutt. Arne Kildal sier: "Det er en kjent sak at norske folke- og skolebiblioteker
ble sterkt skadet under krigen, og nazistenes administrasjon av dem betydde ikke bare
stillstand, men avgjort tilbakegang." 180 skoleboksamlinger ble "utslettet", men de aller fleste
andre fikk også "skader" som det tok lang tid å reparere. Nazistene beslagla bøker de mente
folk ikke ville ha godt av å lese, dessuten fikk vi i okkupasjonstiden en voldsom
oppblomstring i utlånet av bøker, noe som førte til at bokmassen ble svært nedslitt. (Mer om
dette i Kildal 1950:156 ff.)
Gjennom Kirkedepartementets rådgivende komité for skoleboksamlingene hadde staten også
engasjert seg i kvalitetsvurdering av barnelitteratur, selv om merkelappene "skikket" eller
"egnet" for skoleboksamlinger gjennom alle år var diffuse og omstridte pedagogiske
kvalitetsbegrep. Fra 1948 fikk komitéen en ny oppgave: Kirke- og undervisningsdepartementet
institusjonaliserte årlig premiering av norsk barnelitteratur.
(Norsk barnelitteraturhistorie, 1997: 52)
Det rådgivende utvalg ble lagt under Statens bibliotektilsyn i 1949, og hadde fortsatt
en dominerende innflytelse på innkjøpene som skolebibliotekene foretok. På mange måter var
det Statens bibliotektilsyn som "bestemte" hva som var "Den gode barneboka" i Norge. "Av
skoleboksamlinger var det 45 nye boksamlinger som fikk statstilskott. Tilskott-summen ble
økt med ca. 20 000 kroner. Nye skolekretser fikk 65 kroner i statstilskott og eldre kretser 45
kroner. En vellykket konkurranse om de beste bøker for barn, ble holdt siste virkeår." (Kildal
1950:190, om skoleboksamlingenes stilling i året 1948-49).
2.4. Skoleboksamling eller skolebibliotek?
Det viktigste nye i revisjonen i 1947 var at alle folkeskoler på landet skulle ha
skoleboksamling, det var dermed ikke lenger noen åpning for fritak for kommuner med dårlig
råd, eller for skoler med mindre enn 12 barn. Det kommunale tilskudd skulle være minimum
kr.25,- . (jfr. §7) Dette ble for øvrig hevet til kr. 75,- (pr.skole) ved loven av 1955. Skolestyret
skulle velge et samstyre for alle skoleboksamlingene i kommunen (jfr. §9), mange steder var
et slikt styre allerede blitt opprettet; i Kvinesdal kommune skjedde det i 1929/32 (se pkt. 3.4).
Det kunne dessuten også gis tilskudd til boksamlinger ved andre skoleslag. (jfr. §11)
Det som kanskje kan være interessant å merke seg ved denne loven, er at det ikke blir
sagt noe direkte om det vi i dag legger i ordet skolebibliotek. Jeg tenker da på det som gjerne
kalles "det utvidede skolebibliotekbegrepet", og som foruten bøker inkluderer alle andre
læremidler skolen har. Her handler det tilsynelatende bare om bøker, jfr. lovens §8:
Til skuleboksamlingar som har til føremål:
å skaffe høvelege bøker til lesnad for elevane i fritida,
å syta for høveleg litteratur til hjelp for undervisninga, i samsvar med normalplanen
for folkeskulen,
gjev staten tilskot etter dei reglane som er sette i §§ 9 og 10.
a)
b)
Men når vi legger merke til at det her står "…i samsvar med normalplanen..", og så går
til Normalplanen og ser hva den sier, så ser vi at man også på denne tiden hadde et slags
utvidet skolebibliotekbegrep, det skrives om samlinger i Normalplanen, og nevnes en rekke
eksempler på innhold i slike samlinger.
Jeg har valgt å ikke bruke bare ett av ordene (og begrepene): skolebibliotek og
skoleboksamling. Jeg har prøvd å holde meg til ordet skoleboksamling i del 3 og del 4. Dette
er gjort fordi boksamling er brukt i kildene, og også de fleste informantene bruker dette ordet.
Også innholdsmessig er dette et dekkende begrep. Når jeg bruker ordet skolebibliotek, er det
helst når jeg snakker om "det utvidede skolebibliotekbegrepet". Dette er særlig gjort i
teoridelen (del 2) og drøftingsdelen (del 5). For øvrig har jeg nok ikke vært helt konsekvent,
men brukt det ordet som har vært naturlig å bruke i de enkelte tilfeller.
DEL 3. SKOLEN OG BOKSAMLINGENE I KVINESDAL.
Kommunelokalet i Liknes.
Dette bygget hadde mange ulike
funksjoner på 1900-tallet , bl.a.
folkeskole, amtskole (fylkesskole),
banklokale, lærerbolig, tinglokale og
folkeboksamling. Det var også ei lita
leilighet for Henrikke, som var pedell
på skolen. Det var flere kommunale
kontorer, bl.a. forsyningsnemnd under
og etter krigen, senere ordførerkontor
og Trygdekasse m.m. De siste åra før
bygget ble revet, rommet bygget
foruten folkebiblioteket også reisebyrå
og busstasjon.
3.1. Skolen i Kvinesdal, kort historikk.
Et kort tilbakeblikk på den generelle utviklingen av skolen i Kvinesdal kan gi en
bakgrunn for å se på når og hvordan skoleboksamlingene tok form. Jeg føler også behov for å
sette skolebibliotekhistorien inn i denne sammenhengen.
Historien om skolen i Kvinesdal på 1800-tallet var i perioder preget av forskjellige
diskusjoner om når og hvor skolehus skulle bygges. Kvinesdals første skolehus stod ferdig i
Liknes i 1843, og den siste kretsen som fikk skolehus var Hidreskog, så sent som i 1952.
Hvilken prest som "stod ved roret" hadde også betydning for skoleutviklingen. Jeg vil
trekke fram Diderik Hegermann Brockmann (1841-1856), og Jens Stub Irgens (1876-1883)
om de fremste "skoleprester" i Kvinesdal på 1800-tallet. Fra 1870-åra ble det en viss
økonomisk framgang i kommunen, og det kom også mer liv til skolen. Irgens opprettet
kveldsskoler i de største kretsene, og i 1876-77 fikk Kvinesdal amtskolen for første gang.
Framover mot århundreskiftet ble det bygget flere skolehus i bygda. I tillegg til økt velstand,
var grunnen til denne framgangen en stor innsats fra soknepresten, bedre lærere og ikke minst
den nye skoleloven av 1889. Denne medførte en sterk demokratisering av skolen.
Skolekommisjonen ble avløst av et skolestyre, noe som medførte at presten måtte dele makta
si med mange andre. Kvinesdal hadde 21 mann i skolestyret, og makta var lagt i hendene på
folk i bygda.
Jensens Lesebok, som i Kvinesdal ble omtalt "Lugarboka", var det lenge strid om i
bygda. Man mente den ville avkristne bygda, og ble ansett " for indgive Børnene en dygtig
Posion Suurdei til at opsvolme dets medfødte fordervede Natuur der er saa tilbøielig til at
Lære Alt hvad som intet Duer" (Salve O. Aamodts uttalelse i 1866, jfr. Årli 1972:260)
Lesebokstriden og flere andre interessante skolesaker kan man lese om i Årli 1972: 240 - 269.
Så lenge man ennå hadde omgangsskoler, er det kanskje ikke relevant å prate om
skolebibliotekbegrepet. Grunnlaget for en boksamling/materiellsamling av en viss størrelse,
må være at man har et fast sted å ha samlingen. En kort oversikt over når og hvor det ble
bygget skolehus i Kvinesdal er gitt i vedlegg 7.9. For øvrig nevner jeg kort litt om når de
enkelte kretsene fikk sine skolehus under del 4.
3.2. Liknes Folkebogsamling.
Hadde vi boksamling i Kvinesdal rundt århundreskiftet? Av papirene til Agder
Skoledirektør (1875-1890) fremgår det at Kvinesdal Formandskab valgte å si nei til følgende
tilbud fra Overintendant Kammerherre Holst (datert 20/4 1875):
Forsaavidt det kan antages, at en understøttelse vilde kunne bidrage til Oprettelsen af et
Almue. Bibliothek i Deres Præstegjæld, henstiller jeg til Dem hos Formandskabet at søge
bevirket det fornødne Tilsagn om aarligt Bidrag til et saadant Bibliothek samt en ansvarlig
Bestyrelse,- da jeg isaafald, paa nærmere Meddelelse fra Dem, skal sende en større Samling
Bøger som Gave fra Hs Majt Kongen.
Prost J. Stub Irgens skrev den 28. Juli 1883: "..af de til Almuebibliotheker for Budgetterminen 1882-83 bevilgede Midler tilstaaet Fjotland 30 kr og Kvinesdal 60 kr,..". Det
framgår at de 60 kr ble fordelt med 40 kr til Kvinesdal og 20 kr til Feda. (For hele landet ble
det i terminen 1883-84 bevilget Kr. 8000,00 som Bidrag til Almuebibliotheker fra
Kirkedepartementet.). I Provstevisitasen i 1887, pkt.5 kan vi lese litt om skolevesenet i
Kvinesdal, dessuten finner vi her opplysninger som tyder på at Folkebiblioteket har vært lite
brukt de første par år, og ikke har hatt noen forøgelse. Vi finner dessuten også følgende
opplysning om lærerbiblioteket: "Lærerbibliotheket er overgaaet til en mellom Lærerne
oprettet Læseforening."
I Forhandlingsprotokol og Dagbok for Liknes Folkeboksamling (1903-1919), kan vi
på de innledende sider lese om folkeboksamlingens historie, og her står det bl.a.: "Provst
Irgens sees at have faaet i gang et Folkebibliothek for Liknes Sogn ved Aar 18… " Man visste
altså ikke med sikkerhet hvilket år biblioteket startet. Men siden Jens Stub Irgens var prest i
Kvinesdal i perioden 1876-83, kan vi nok si at vi hadde "et slags" folkebibliotek i Kvinesdal
ca. 1880. Man kan i fortsettelsen av folkeboksamlingens historie lese:
Det har da anskaffet ikke faa Bøger og været i ganske god Virksomhed. Men siden hans dage
synes Bibliotheksagen under en lang Aarrække at have ført en hensygnende Tilværelse; ingen nye
Bøger er bleven anskaffet og liden Laanevirksomhed udfoldet. Ifølge "Folkebogsamlinger i Norge
af 1901", Indstilling til Kirkedepartementet, side 23, skulde Liknes Folkebogsamling ved
Begyndelsen af dette Aarhundrede have 270 Bøger og faaet Statsbidrag i 1893 Kr.20.00 og i 1895
Kr.20.00, - svarende til et Herredsbidrag af Kr. 20.00 s. A. Herfor er indkjøbt ifølge Kj. Hansens
Regning af 18/11 1896 Bøger for 40 Kroner. Der blev da intet større foretaget før i Aaret 1900, da
Grbr. B.H. Gullestad ifølge Bogh. C. Monsens Regninger av 14/7 og 1/8 sees som Bogsamlingens
Formand at have gjort et Bogindkjøb for tils. Kr. 46.35.
Alvilde Aase skriver:
Det biblioteket som var i bruk fyrr oss, hadde sitt bokskap og utlån i mjølbua frå Handelslaget.
Folk stelte mest som dei sjølv ville, og bøkene vart ikkje ettersett og lite nye kom til, so vart det
heilt stille ei tid. Har hørt av lærar Torkel Verås, og kanskje det var kyrkjetenar Hans Høyer og,
som hadde kr.5 - pr. år for å sjå etter og låna ut bøker kvar kyrkjesundag, etter præknen
(Møtebok-styret, 1946–1983)
Det kan virke som om Folkeboksamlinga i Kvinesdal levde sitt eget liv, uten noe som
helst slags samarbeid med skoleboksamlingene. Møteboka for styret i folkeboksamlinga
(1946–1983) gir oss ganske fyldige og interessante opplysninger om folkebiblioteket vårt i
tiden etter 1946. Den 5. Juni 1950 ble det slått fast at: ”Bøker skal berre lånast ut til dei
som har gått ut or folkeskulen.” Den 22/1 – 1954 er bibliotekinspektøren på besøk; Liknes
folkeboksamling har da 1119 bøker og et utlån siste året på 3055 bind. Alvilde Aase skriver
31/12 1962 en interessant beretning om arbeidet sitt som bibliotekar fra 1936–1963, men
siden dette ligger utenfor emnet for denne oppgaven, går jeg ikke videre inn på
folkebibliotekets historie her.
Kvinesdal Folkeboksamling kan neppe sies å ha hatt noen vesentlig betydning, eller å
ha vært noen forløper for utviklingen av skoleboksamlingene i hele kommunen. Derimot kan
folkebiblioteket i den tiden da Alvilde Aase var bibliotekar, kanskje ha vært en "konkurrent"
til skoleboksamlinga i Liknes krets? Disse to boksamlingene var naboer i sentrum, og selv om
det i 1950 ble vedtatt at skolebarn ikke skulle låne bøker på folkeboksamlinga før de hadde
gått ut av folkeskolen, virker det som om mange av barna i Liknes likevel hadde tilgang til
disse bøkene. Flere av mine informanter har antydet at dette var tilfelle før 1950, og kanskje
var det derfor styret mente det var nødvendig med dette vedtaket?
3.3. Fantes det andre boksamlinger i Kvinesdal?
Øye Folkeboksamling:
I en periode før bokbilen kom, fantes det på Øye en liten boksamling som var startet
opp av noen private ildsjeler, bla. lærer Bjerland. Han var da lærer på Øye skole, og hadde
ansvaret for skoleboksamlinga der. Man måtte være konfirmert for å få låne bøker på Øye
Folkeboksamling, som drev utlån i det lokale postkontoret; poståpneren var en av disse
ildsjelene. Trolig hadde det hele startet som en slags privat lesering, der man måtte tegne
medlemsskap. Mange mennesker på Øye minnes med glede denne boksamlinga!
Amtskolens boksamling.
I 1900 var det på ny Amtskole på Liknes, og så igjen i 1910. Skolen hadde vært på
flyttefot siden 1875. Styrer nå var Johan Ryen, far til skolestyrer Gabriel Ryen ved Liknes
skole. (Gabriel Ryen var lærer i Kvinesdal i en "mannsalder", fra (1930 - 1969), og er blant de
lærerne som har betydd mye for skolelivet i Kvinesdal.) I Amtskolerne Indberetning: Fra
Amtskolen I Liknes 1900-1901 sies det at "Bogsamlingen blev flittig benyttet". Hvilken
boksamling det her tales om var jeg i begynnelsen litt usikker på; om det var en boksamling
amtskolen hadde med seg, eller om det var Liknes skoles, eller om det var
Folkeboksamlingas. Men jeg har under samtaler med en person som gikk på Liknes skole
1923-29, fått informasjon om at de i hans skoletid fikk lov å låne bøker fra Amtskolens
boksamling. Dette kom i tillegg til skoleboksamlinga på skolen, det var altså to boksamlinger
på kommunelokalet (jfr. pkt. 4.6.), folkeskolen og amtskolen holdt til i samme bygg. Han
forteller også at når de trengte tilleggsbøker i rekning, fikk de låne Amtskolens reknebøker.
I 1918 fikk Kvinesdal fast fylkesskole (tidl. kalt "Amtskole") i kommunelokalet på
Liknes. I 1939 fikk fylkesskolen eget hus, som under krigen ble tatt av tyskerne og brukt som
"base". Dette er den gamle bygningen på Kvinesdal Ungdomsskole. Framhaldsskulen ble
opprettet i 1951 etter at fylkesskolen blei nedlagt. Trolig overtok framhaldsskolen
fylkesskolens boksamling, og noen få rester av denne finnes enda på ungdomsskolens
bibliotek.
Høyere skoler i Kvinesdal:
Den første private realskole i Kvinesdal ble holdt av Olav Fintland på Åmodt i 1934 36. I krigsåra holdt Ragnar Kvam realskole i leide lokaler, han ble senere kjent som forfatter.
Sørlandets gymnas og realskule (1946-1958), var en stor "studentfabrikk", og hadde eget
skolehus i Faret. Dette brant ned i 1958, og da ble det også slutten for denne skolen. I 1954
overtok Kvinesdal kommune realskolen, og denne ble nedlagt i 1974.
Realskolen og Framhaldsskolen holdt til sammen, og realskolen hadde ikke noen egen
boksamling. Det eneste som fantes her, som kunne "minne om" en boksamling, var en "kasse"
med bøker som var felles for realskolen og framhaldsskolen. Denne beskjedne boksamlinga
var knapt i bruk, dette var heller ikke noe det ble satset på eller lagt vekt på ved disse skolene.
3.4. Skoleboksamlingene i Kvinesdal vokser fram.
Dersom ikke annet er angitt, er Forhandlingsprotokoll (1908-1941) kilden som er
brukt i det følgende, og jeg vil for enkelhets skyld kalle denne Forhandlingsprotokollen i
resten av oppgaven. Jeg har prøvd å "spore opp" samstyret for skoleboksamlingene i
Kvinesdal, men møtebok/protokoll for dette samstyret er som tidligere nevnt ikke kommet for
dagen, selv etter mange forsøk på å finne den. Opplysninger som dreier seg om de enkelte
skoleboksamlingene er tatt med under del 4.
Allerede i 1915 opplyses det om at det er 6 skoleboksamlinger i Kvinesdal (og at det
manglet 7 kredser). Men det står ikke mer enn denne korte opplysningen, så vi vet ikke
sikkert hvilke kretser som da hadde boksamling. Videre har vi en opplysning fra 1917 om
hvilke skoleboksamlinger for terminen 17-18 er tilstaat statsbidrag. Heller ikke her vet vi
hvilke kretser dette var, men vi vet likevel såpass at noen skoleboksamlinger i Kvinesdal
mottok statsbidrag allerede i 1917-18. I 1921 ble det tatt følgende beslutning om bruken av
det frie skolemateriell: "Hvis boken kastes bort eller mishandles den av barnet, så den blir
ubrukelig, har foreldrene for egen regning å anskaffe ny bok."
I 1929 velges det første fellesstyret for barneboksamlinger i Kvinesdal, og i 1932
velges samstyre for skoleboksamlingen. I 1936 får man to nye representanter til styret for
barneboksamlingene. (Hvem som satt i disse styrene kan man se i vedlegg 7.10.)
På bakgrunn av innsendte årsmeldinger til Bibliotekkontoret (K.U.D.), vet vi at det i
1932-35 fantes skoleboksamlinger i kretsene: Røynestad, Senland, Haugland, Liknes,
Førland og Øie. (Agder Skoledirektør (1932-1948))
I Agder Skoledirektør (1934-1941), kan vi lese om tilstanden for skoleboksamlingene i
1935 i Vest-Agder, herunder Kvinesdal. Vest-Agder hadde på dette tidspunktet 38 kommuner,
318 skolekretser og 126 boksamlinger. Det er videre en oversikt over skoleboksamlinger og
samstyrer. Disse opplysningene er udaterte, men utfra sammenhengen er trolig 10/10 1935
den rette datoen. Vi kan lage følgende sammenlikningstabell, der tre av Kvinesdals nabokommuner er tatt med (Fjotland og Feda er i dag en del av Kvinesdal kommune):
Antall skolekretser
Antall boksamlinger
Når valgt
Formann i samstyret
KVINESDAL
11
6
1932
lærer Sverre Rise
FJOTLAND
10
1
FEDA
6
1
1934
lærer Erik Olsen
LYNGDAL
17
12
1935
Sigurd Gundersen
TABELL 3.4.
Den første opplysningen om at dette samstyret "gjør" noe, får vi i 1936, da de av
skolestyret blir gitt i oppgave "å ordne med fordelingen av de 200 kr. som er bevilget til
barneboksamlingane." I Forhandlingsprotokollen kom jeg dessuten over en litt artig
opplysning; i et kanskje "kjedelig" skolestyremøte i 1939, hadde de "pause med foredrag av
fru Collin om fagliteratur i folkeskolen"(!) Det var kanskje ikke alltid lett å holde postene
adskilt i skolestyret; vi kan i 1941 lese følgende:
Då det ved feil tilvising på skuleboksamlinga eit år gjekk ut 200 kr tilskot av kommunen, fører
skulestyret over 200 kr av vanleg vedlikehald til boksamlinga, eller om denne posten ikkje held, tek ein
pengane fra post IV.B.1.e. som etter regelen skal gå til ting utover det ein kan krevja etter loven.
Hva så med statsbidrag til skoleboksamlingene i Kvinesdal? Det ser ut som om
Kvinesdal ikke har søkt, iallfall har de ikke fått statstilskudd - i åra: 1934/35, 1935/36,
1936/37, 1941/42. For øvrig viser jeg til tabell 7.2. (statsbidrag for åra 1937-1954).
Fra Agder Skoledirektør (1934-1941) har vi opplysning om at det 5/2 41 ble valgt to
nye representanter til samstyret for boksamlingene. Jeg har vært i kontakt med den ene av
disse, som sier at dette styret trolig bare hadde ett eneste møte under krigen, og lite skjedde
også i skoleboksamlingene i krigsåra, både fordi bidragene ikke var regelmessige, og fordi
andre oppgaver var viktigere.
I Forhandlingsprotokollen, har jeg også funnet en del opplysninger når det gjelder
lærerboksamlinga i Kvinesdal, lærebøker som ble brukt i Kvinesdal, og litt om andre
læremidler, jfr. "det utvidede skolebibliotekbegrepet". Disse sitatene er samlet i vedlegg 7.10,
og jeg har valgt å bare presentere dette på den måten, og ikke kommentere dette noe videre,
men heller konsentrere meg om det som angår den enkelte krets.
I nyere tid (iallfall etter 1970) har det vært lite samarbeid mellom skolebibliotekene i
Kvinesdal, og først i 1989 (!) fikk de "kontaktutvalget", og da fikk skolene i Kvinesdal mer
samarbeid på dette feltet. "Det var ganske stor utskifting i hvem som hadde bibliotekansvaret
på de ulike skolene. Det kunne ofte være vanskelig å få lærerne til å ta denne jobben, og noen
ganger ble vedkommende nærmest pålagt av rektor å ta det!", sier en lærer.
DEL 4. DE ENKELTE KRETSENE
4.1.
Dyrstad krets.
Dyrstad ligger på Austheia, og fikk sitt skolehus i 1906. Dette skolehuset står her
fremdeles. Heiegardene Dyrstad, Dyrli, Guse, Båstøl, Staddeland, Londal og Busund hørte til
denne kretsen. Alle disse gardene var uten vei til helt ut i 1950-åra, så barna som gikk her,
gikk til skolen på heiestier. Barnetallet varierte, men fra høsten 1936 var barnetallet i kretsen
kommet over 12, slik at skolen da ble 2-delt. Dyrstad skole ble nedlagt i 1951, fordi det da
ikke var barn igjen på heia.
Dyrstad skole fikk i 1918 "1 meterkart", og vi kan videre i Forhandlingsprotokollen
for 1923 lese: "Til Dyrstad skole innkjøpes: 1 veggtavle, Østlige og vestlige halvkule.
Plansjer over mennesker og dyr og fugler (Dybdals)." I tabell 7.1. ser vi at Åse og Dyrstad i
1931/32 hadde 41 bind i skoleboksamlinga. Det er nok sannsynlig at disse har stått på Dyrstad
i begynnelsen av 20-åra, slik Lohndal (2000) antyder, og når så Dyrstad skole ble midlertidig
nedlagt fra 1926, så har kanskje disse blitt overflyttet til Åse (jfr. 4.2.). Jeg fått tilsendt en
svært interessant artikkel; Leseopplevingar og skuleboksamlinga i mine barneår av Anstein
Dyrli Lohndal (2000). Her beskriver han hvordan skoleboksamlinga på Dyrstad
"gjenoppstod" i 1937:
Eg hugsar som i dag då boksamlinga opna i skulehuset ut på hausten 1937. Det tok til som ein
vanleg triviell skuledag. Men me merka oss at Anders Moi om morgonen hadde bore med seg ein
stor pakke. Då han i ei roleg stund midt i reknetimen (alltid andre timen) opna denne pakken, såg
me at innhaldet var bøker : nokre tolleg tjukke, andre helst tynne, og alle innbundne i fargerike
band, raude, grøne og blå. Han skreiv litt framme i kvar bok med penn og blekk samstundes som
han førte inn nokre liner med sirleg skrift i ein liten protokoll. Til sist la han alle bøkene, eg trur det
var 12 – 15 stk., på loket av den kassen som Dybdahls zoologiske plansjar stod i. Der låg dei heile
neste timen, og ingen våga spørja kva det var for bøker. Men etter at middagsstunda var slutt,
kremta han og opplyste at me kunne få låna ei bok kvar med heim i 14 dagar…
Slik åpnet Dyrstad skoleboksamling! (Det er i forordet til denne oppgaven tatt med litt
mer av dette sitatet). Anstein Dyrli Lohndal skriver varmt og kjært om sin opplevelse av
skoleboksamlinga på Dyrstad, og skriver bl.a. om skoleboksamlinga at "ho blei eit viktig ledd
i mi åndelege utvikling."
Litt om bruken og innholdet i denne boksamlinga.
Etter som veker og månader gjekk, arbeidde eg meg gjennom den vesle boksamlinga, lånte alle
bøkene, ei etter ei. Eg drista meg endåtil å be om å få låna to bøker i slengen sidan lånetida var så
lang, men svaret var kontant nei. Læraren rasjonerte såleis dei litterære skattane for meg – kan henda
var han redd for at lekselesinga kunne bli nedprioritet ! Men det står fast at skuleboksamlinga var
lysglimt i ein grå kvardag, berre så altfor få etter mitt syn.
….
Det var ei storhending, i alle høve for meg, då Dyrstad-skulen fekk denne skuleboksamlinga, og eg
hugsar framleis dei fleste bøkene der. Neste året kom det ein liten slump nye bøker, og då eg slutta
skulen våren 1940, var det minst 40 bøker i skuleboksamlinga. Med få unntak var dei alle på
nynorsk, eller landsmål som folk sa den tid.
Eg visste sjølvsagt ikkje den gongen noko om korleis innkjøpsordninga var ordna eller kva prinsipp
bøkene blei valde ut etter, og gjorde meg heller ingen tankar om dette. Fyrst i godt vaksen alder og
som styrar av skuleboksamlingar sjølv såg eg at utvalet langt frå var tilfeldig. Som nemnt var
Anders Moi overtydd målmann, og han dreiv utan tvil ein medviten innkjøpspolitikk : Gjennom
skuleboksamlinga skulle landsmålet og landsmålkulturen nå ut til barn og unge. Det har eg seinare
vore han mykje takksam for. Ikkje berre fekk me born god kjennskap til den klassiske nynorske
barnelitteraturen, men like viktig var den språklege stimulans som lesaren blei tilført gjennom
forteljingane til Løland, Halvor Floden, Hans Seland, Kristen Stalleland, Ragnvald Vaage m. fl., og
like mykje dei meisterlege omsetjingane av utanlandske barnebøker som redaksjonen av Norsk
Barneblad stod føre. Mellom omsetjarane nemner eg særleg Severin Eskeland, Andreas Haavoll og
Johannes Horvei . Både målkjensle mi og sansen for klår og presis nynorsk målføring kviler på
denne grunnvollen.
(Anstein Dyrli Lohndal 2000)
La oss se til slutt se på hva Dyrstad fikk i statsbidrag til skoleboksamlinga. Av tabell
7.2 ser vi at Dyrstad i perioden 1937 – 1954 fikk følgende statsbidrag til skoleboksamlinga:
1937-38
25kr
1938-39
20kr
1939-40
20kr
1942-43
25kr
1944-45
25kr
1945-46
20kr
1946-47
40kr
1950-51
30kr
Gjennom Lohndals artikkel får vi også kjennskap til en del av bøkene som fantes i
skoleboksamlinga på Dyrstad, og disse gjengir jeg i vedlegg 7.8.
4.2.
Aase krets.
Åse ligger på Austheia i Kvinesdal 4 km sør for Liknes. Dette er den tidligere Motland
krets (1890). Gardene Åse, Motland, Braudeland, Skjerli og Liland hørte til denne kretsen.
Åse fikk sitt skolehus i 1896, og dette står fremdeles, like ved fylkesveien til Farsund.
I Forhandlingsprotokollen kan vi for 1918 lese: "Det sæt anatomiske plangsjer som
berór hos lærer Veraas, Liknes tilhører Aase skole. Besørges dit av Osmund Aase. De 4
plangsjer på Aase oversendes Gaukstad kreds." Dette var kanskje noe av det aller første de
hadde av ”andre læremidler” på Åse. Vi kan videre lese at det i 1919 ble innkjøpt et
meterkart. Det var i en årrekke juletrefest på Åse skolehus, og personer jeg har vært i kontakt
med mener at det var et skap der ”med noen få bøker i”.
I tabell 7.1. ser vi at "Åse og Dyrstad" i 1931/32 hadde 41 bind i skoleboksamlinga. På
hvilken av disse to skolene disse befant seg vet jeg ikke, men det er mulig at det vekslet litt,
(jfr. pkt. 4.1). I 30-åra, når flere av de andre skolene i bygda i større eller mindre grad
videreutviklet sine skoleboksamlinger, var Åse i den stilling at barnetallet stadig sank og var
nede i 4 barn i 1933. I flere år framover var barnetallet lavt, Åse skole var midlertidig nedlagt,
og de få barna som bodde i kretsen gikk på skole i Liknes.
Åse skole ”gjenoppstår” (1943-1958):
Vi får i Forhandlingsprotokollen greie på at undervisningsmateriellet på Åse er blitt
flyttet til Dyrstad. Dette skjedde i 1933. Dette omfattet nok også en eventuell
skoleboksamling, og er nok grunnen til at tidligere elever fra Åse skole ikke har noen
spesielle minner om nettopp dette. Jeg kan ikke finne at Åse skole har søkt om noen midler til
skoleboksamling i perioden 1937 – 1954 (jfr.tabell 7.2), så dette har nok ikke blitt prioritert
ved denne skolen, trolig fordi man så at den ville bli nedlagt igjen etter en kortere periode.
Åse skole startet opp igjen i 1943, det var da 7 elever, og alle gikk i samme klasse. De hadde
et skap med bøker og diverse skrivebøker o.l., men de fleste av mine informanter som gikk på
Åse, kan ikke huske at det var noen lånebøker; noen mener det var "en beskjeden
boksamling", en annen antyder at det var "ca. 1 meter med bøker". Det var nok helst
skolebøkene de brukte. De måtte lære utenat, og de "kappest om å lese opp ordrett".
En av informantene sier derimot at, jo - de lånte bøker, men tror at læreren, Ånen Årli,
hadde de med seg på sykkelen! Årli var også lærer på Hidreskog på denne tiden, og var to
uker på hver plass. Kanskje tok han med seg noen bøker fra boksamlinga der?
Jeg har også snakket med 4-5 andre personer som gikk på Åse skole i 40- og 50-åra,
og ingen av disse kan huske at det var noen boksamling av betydning. Det kan synes som om
det var noen få bøker i et skap og det blir antydet at det var ca. 10 bøker. Disse ble av og til
brukt til høytlesning. Åse skole ble nedlagt i 1958. På skolehuset ligger det fremdeles noen
dyreplansjer og noe inventar.
4.3.
Førland krets.
Førland skole ligger også på Austheia (Kvinesheia) like ved den nåværende E-39, ca.
15 km. fra Liknes. Førland fikk sitt skolehus i 1897. Av ”andre læremidler”, fikk Førland i
1916: 10 dyrebilleder, et Parmanns Norges Kart (kr 32,-) og Vestlige halvkule (kr.12,50). Vi
kan videre i Forhandlingsprotokollen, for 1924 lese: "Der innkjøpes til Førland: Kart over
metrisk mål og vekt, 1 metermål, 1 kart over den vestlige halvkule (Den geografiske
oppmålingen)"
Vi ser av tabell 7.1. at skoleboksamlinga på Førland i perioden 1926 – 1932 var på om
lag 50 bøker. I 20-åra var det om lag 15 barn på Førland skole. Av tabell 7.2 ser vi at Førland
skoleboksamling fikk disse statsbidragene i perioden 1938-54:
1938-39
39-40
42-43
43-44
44-45
45-46
46-47
48-49
49-50
50-51
51-52
52-53
53-54
25 (ny)
20kr
25kr
25kr
25kr
40kr
40kr
30kr
30kr
30kr
35kr
35kr
40kr
Merknad: Det er angitt i Skoledirektørens materiale at denne skoleboksamlinga var ny
i 1938, dette samsvarer ikke med de opplysningene vi ser i tabell 7.1. Dessuten var Førland en
av de 6 skoleboksamlingene Kvinesdal hadde i 1932 (jfr. pkt. 3.4.). Muligens kan årsaken
være at den ”gamle” skoleboksamlinga på Førland var så ”forfalt”, at de måtte begynne forfra
igjen? Eller kan de ha gitt den til en annen krets?
Hvordan ble denne boksamlinga brukt?
Jeg har snakket med to lærere som var på Førland i slutten av 50-åra, og den ene av
disse sier at boksamlinga var i et skap med "noen få bøker". Elevene kunne låne når de ville,
og utlånet ble registrert i ei kladdebok/protokoll. Det var ganske populært, det var jo ikke så
mange bøker rundt omkring i heimene. Den andre læreren husker ingenting om noen
boksamling, "men det må jo ha vært noe, men ikke nok til at det gjorde inntrykk på meg". Det
var på denne tida 15-20 elever på Førland. Elever som gikk på Førland skole i 40- og 50-åra
forteller at boksamlinga var ubetydelig eller at de hadde en
redusert boksamling; noen få bøker i et skap. Disse var ikke
til utlån, bare til skolebruk; ekstra lesebøker o.l. Men to av
disse informantene kom med en interessant opplysning:
Bokbilen stoppet her jevnlig i flere år. De fikk da
melding om dette ei stund på forhånd, og når bokbilen kom,
stoppet den utenfor skolen. Den undervisning som da
foregikk ble avbrutt, og elevene gikk for å låne. Det var flere
hundre bøker på bokbussen, og de kunne spørre om spesielle
ting, f.eks. bøker om modellbygging. Og hadde de ikke det
Førland skole ca. 1960
de spurte etter, kunne de ta det med neste gang.
Førland skole ble nedlagt i 1960.
4.4.
Hidreskog krets.
Hidreskog krets bestod av de tidligere: Gaukstad, Gjedebo og Sandvand kretser. Før
de bygde skolehus var det fastskole i en stue på Hidreskog, denne kalte de ”lærarstova”. I
1952 fikk Hidreskog sitt skolehus (dette var det gamle Haugland skolehus, jfr. pkt. 4.10), men
det ble bare brukt i 7 år. Det var da bare 4 barn igjen i kretsen, og skolen ble nedlagt. Vi hører
om Gaukstad krets og Sandvand krets flere steder i Forhandlingsprotokollen, gir oss disse
opplysningene:
1918:
1921:
1934:
..De 4 plangsjer på Aase oversendes Gaukstad kreds.
Besluttedes indkjøbt de nødvendige undervisningsmidler til Sandvand kreds.
..Likeledes besluttedes å anskaffe 2 benker og en plansjekasse til Sandvann skole.
Hidreskog/Sandvann/Gaukstad er ikke nevnt i tabell 7.1, og vi kan anta at de ikke
hadde noen boksamling av betydning fram til 1932. Dessuten omtales boksamlinga som ny i
1941, noe som også kan ses av bidragets størrelse (jfr. tabell 7.2.).
Statstilskudd i åra 1940 – 1954 for Sandvann krets:
1940-41
25 (NY)
41-42 42-43 43-44 44-45 45-46 46-47 47-48 48-49 49-50 50-51 51-52 52-53 53-54
25
25
40
40
30
30
30
30
30
40
Sandvann har alltid vært en liten krets (få barn). Vi ser av tabell 7.3 at de i 1890 hadde
16 barn, og dette tallet har trolig avtatt jevnlig utover på 1900-tallet. Den boksamlinga som
etter hvert ble oppbygd har derfor kanskje ikke vært så ubetydelig, tatt i betraktning det lave
elevtallet. På 40- og 50-tallet lå elevtallet på 4-6 elever, med en ”topp” i 52/53, da de var 7.
Om bruken av Hidreskog skoleboksamling:
På Hidreskog hadde de skole annenhver uke, og de lånte gjerne bøker med seg heim til
friuka. Bøkene var i et skap, og de trengte ingen utlånsprotokoll siden de var så få elever. De
var stort sett bare 4-5 elever, og læreren holdt oversikten over hvem som hadde lånt hva.
Elevene gikk i hylla og lånte med seg heim det de hadde lyst til, og tok de siden med tilbake
til skolen. De hadde mange gode bøker; bøker med naturskildringer og bygdeskildringer, mye
var på nynorsk, (dette var også målføret på skolen). Det blir nevnt bøker av Halvor Floden,
Mark Twain, Morten Hare av Jens Haukdal, Blåmann, Robin Hood, Robinson Crusoe og
indianerbøker (som hadde pil og bue på det ”tøffeste”).
Bøkene ble dessuten brukt til høytlesning på skolen. Et spesielt minne er knyttet til
Münchhausen. I den boka stod det at dersom de ikke trodde på denne "røverhistoria" kunne de
få magesår! Læraren, Ånen Årli lo svært av dette.
Etter samtaler med tidligere elever på Hidreskog skole, kan det virke som om boksamlingen på 40-tallet var ganske ubetydelig, de hadde jo da heller ikke enda fått eget
skolehus, det var krig og kanskje ble de bidragene vi ser at er blitt gitt (i tabellen over) blitt
brukt til andre ting? Men da de fikk det faste skolehuset i 50-åra, sier en av mine informanter
at han syntes de hadde mange bøker og at alle lånte!!
1958/59 var siste vinteren de hadde skole i Hidreskog. Siden gikk barna fra denne
kretsen til Førland, før også denne skolen ble nedlagt (i 1960),og barna fra Kvinesheia gikk til
Liknes skole. Når disse to skolene ble nedlagt, havnet alle bøkene på Liknes skole, og barna
har senere lånt med seg hjem fra Liknes skole de samme bøkene som foreldrene lånte da de
selv gikk på Hidreskog.
4.5.
Øie krets.
Garden Øie (= Øye) er en av de eldste gardene i Kvinesdal, og denne kretsen fikk også
to av de første skolehusene i bygda. Øye skole eksisterer ennå, men under sentraliseringsbølgen på 60-tallet ble den en 1-3 skole. Øye skole har i dag 28 elever.
Øye fikk sitt første skolehus i 1873, og kretsen ble så stor etterhvert at man besluttet å
bygge skolehus på Slimestad også, dette skolehuset kom opp i 1889. Vi ser av tabell 7.3 at
elevtallet i 1890 er hhv. 61 og 34. Elevtallet i denne delen av bygda holdt seg nokså jevnt, i
1930-åra var det ca. 80 elever på Øye skole. Ei tid etter århundreskiftet var det slik at de som
hørte til Slimestad krets gikk på småskolen der, og gikk så til Øye da de begynte i storskolen.
I allfall var det slik da min mormor, Alice Kloster (f.1902) gikk på skolen. I 1928 ble Øye
skole for liten, og det ble bygget ny nærmere Slimestad. Dette er Øye skole også i dag.
Forhandlingsprotokollen gir oss en del opplysninger av interesse; her er en kort gjennomgang
som kan være relevant å ta med her:
1914 : Til Øie skole skaffes 28 Rolfsen, 2 det hefte, riksmaal.
1916: Ref. andragende fra lærer Sam. Egeland om anskaffelse av et skabe stort nok til at opbevare bøker og
karter i ved Øie skole. - i likhet med i Liknes kreds. Enst. besluttet: Læreren bemyndiges til at anskaffe
et slikt skab paa bedste maate.
1916: 10 dyrebilleder til Slimestad.
1918: Lærer Sam. Egeland ber om at faa Parmann's kart over Norge og Norden. Enst. indvilget.
Bibelske billeder over nye testamente anskaffes til Øie skole
1918: Til Øie skole indkjøbes: 1 Parmanns skolekart over bibelens lande, 1 meterkart Tinget 4/1 19
1923: Til Øie skole innkjøpes: 1 Palastinakart C. Monsen, Skolekarter over fremmede verdensdele: Refsdals
Klosser til underv. I flate og rumbegrep:Håversholm, samt tegneklosser.
1924 : Der innkjøpes til Øie småskole: Nelsons bibelske billeder.
1924: Til Øie storskole innkjøpes:
Dybdals plansjer over krypdyr, fisker, padder, insekter og planter samt en notestol.
1939: 1 symaskin nr. 201 , kr. 186,- til Øie skole.
Statsbidrag til Øie skoleboksamling i åra 1938 – 1954 (oppgitt i kr.):
1938-39
25
39-40 40-41
25
20
42-43 43-44 44-45
25
25
25
45-46
46-47
48-49
49-50
50-51
51-52
40
40
45
50
45
50
52-53 53-54
50
60
Øye skoleboksamling sett med barnas øyne:
Jeg har snakket med noen som gikk på Øye skole i 30-åra. De sier med begeistring:
"alle lånte bøker!", "det var veldig populært! og "vi husker veldig godt boksamlinga!". Denne
boksamlinga er blitt husket, kanskje er en av grunnene til dette at denne skolen framdeles er i
bruk, og bøkene dermed har "gått i arv" og man hatt mulighet for gjenkjennelse og
gjenopplevelse av minner knyttet til dette i voksen alder.
Boksamlinga var i et siderom; kammerset, og bøkene stod i noen hyller der. De gikk
først tre år for "lærerinna", og fra fjerde gikk de for Bjerland. De tror at det var da de kom for
Bjerland at de begynte å låne bøker. Bjerland var lærer på Øye fra 1922-1962, og hadde nok
en vesentlig rolle når det gjaldt denne boksamlinga, se dessuten pkt. 3.3.
Når det gjelder skoleboksamlinga på Øye i 1920- og 30-åra, kan vi lese av tabell 7.1.
at de hadde om lag 25 bøker ved flyttingen, og at de fikk statstilskudd på kr. 30 i 1930/31, og
deretter rapporterer om en samling på 45 bøker i 1931/32. Det kan se ut som om Øye skole
har hatt en skoleboksamling i allfall siden 1915 (jfr. pkt.3.4.), opplysningen (over) om
anskaffelse av bokskap i 1916 støtter denne antakelsen. Selv om antallet bøker i 1928 "bare"
var på om lag 25 bøker, så kan jo denne samlingen ha vært større på et tidligere tidspunkt.
Kanskje var det naturlig å kassere en del utslitte bøker i forbindelse med flyttingen?
4.6.
Liknes krets.
Liknes er sentrum i Kvinesdal kommune, og har alltid vært en av de største
skolekretsene når det gjelder elevtall og bevilgninger. På begynnelsen av 1900-tallet var det
om lag 125 elever ved Liknes skole. Liknes fikk sitt første skolehus allerede i 1843, etter litt
om og men (Årli 1970:240-242). Folketallet i Liknes krets økte, og det gamle skolehuset ble
for lite. Tinglokalet på Liknes ble også for lite,
og i 1905 ble grunnmuren til det nye
kommunelokalet (bildet) lagt. Både skolehuset
og tinghuset ble revet, og materialene ble
brukt til å sette opp det nye. Dette var et stort
bygg midt i sentrum, og her var plass både til
folkeskole, lærerbolig, tinglokale, amtskole,
bank og i en tid også folkebibliotek. Dette
bygget har siden hatt mange ulike funksjoner,
før det ble revet en gang på 80-tallet. Kretsen
holdt til i kommunelokalet fram til i 1952. Da
ble det for trangt, og i en overgangsperiode på
Kommunelokalet i Liknes, 1930
3-4 år, var skolen sammen med Fylkesskolen
(på Eljestraum), før de flyttet inn i det nye skolebygget i 1955. Boksamlinga og annet
materiell fulgte med, og det kan nok fremdeles ligge saker på dagens ungdomsskole, som
tilhørte den gamle Liknes skole.
I Forhandlingsprotokollen, hører vi om Liknes skole allerede i 1911: "Aar 1911 den
30te december: Til Liknæs skole anskaffes 1 Parmans Norgeskart og 1 Refsdals kart over
halvkulerne." Videre kan vi om læremidler lese:
1916:
1923:
1925:
1938::
Jordglobus (25cm) anskaffes til Liknes Kreds (kr. 10.00)
Til Liknes skole innkjøpes 1 tørelement til skolebruk.
Deptm. meddeler i skr. av oktober 1924 at Liknes barneboksamling er tilstått et statsbidr. stort kr. 30.00
En Huskverna symaskin innkjøpes til Liknes skole.
Vi ser av tabell 7.3 at Liknes er den største kretsen i Kvinesdal, likevel hadde
Haugland en større boksamling i 20-åra (jfr. del 5). Senere ble Liknes skoleboksamling den
største, ikke minst fordi det kan se ut som om denne kretsen ”overtok” boksamlingene til de
kretsene som etter hvert ble nedlagt. I tabell 7.1 ser vi at Liknes krets oppgir at de har 108
bind i skoleboksamlinga i 1928/29, og at dette er sunket til 89 bind i 1931/32, altså er det
trolig ikke gjort nye innkjøp i disse åra.
Liknes fikk følgende statsbidrag til skoleboksamlinga (1937-54) (oppgitt i kr.):
1937-38
20
38-39 39-40 40-41
20
25
20
43-44 44-45 45-46
25
40
40
46-47
48-49
49-50
50-51
51-52
40
65
70
70
75
52-53 53-54
100
100
Dersom vi sammenlikner med det som er blitt gitt til de andre kretsene i samme
periode (jfr. tabell 7.2.), så er det først fra ca. 1950, at Liknes skole skiller seg ut som den
største kretsen når det gjelder bidrag til skoleboksamlinga.
Hvordan var bruken av Liknes skoleboksamling?
Den eldste informanten jeg har for denne kretsen, begynte på Liknes skole i 1923. Han
minnes godt at de hadde boksamling på skolen, og at det ble sagt at denne var "bygdas
største". Det var da de kom i storskolen at de fikk begynne å låne bøker i boksamlinga, det var
kanskje siden det var i Tollak Eiesland (læreren) sitt klasserom bokskapet var. Dette var et
slags skap, en kasse som var ca. 1,5 meter lang og med bøker i 3 høyder. Det fantes lokk, og
den kunne låses når den ikke var i bruk. Alle hadde rett til å låne, men det var ikke så mange
som lånte, de fleste hadde mer enn nok med leksene. Av titler minnes han spesielt: Robinson
Crusoe, Den hemmelighetsfulde ø (i to bind), og Håkon Håkonsen.
De som gikk her i 30-åra har ikke så klare minner om boksamlinga. Her er utsagn
som: "noen få bøker som Ryen administrerte", "vi lånte kanskje bøker". Noen sier de lånte
sjelden, andre husker at de lånte mye. Og det er kanskje ikke så merkelig at utlånsvanene også
før i tiden varierte, slik som nå. Noen låner mye, andre låner mindre, og noen låner aldri.
Når det gjelder 40-åra er oppfatningen at de ikke fikk lov å låne bøker før "de kom for
Ryen", dvs. i 6-7.klasse. Noen mener dette var fordi mange foreldre var så redde for at det
skulle være "noe stygt" i bøkene. (usømmelighet, vold, o.l.). En person sier at han leste "alt"
de hadde der, han kom fra en heim der de leste mye. Men han hadde ikke følelsen av at det
var særlig stor pågang av lånere. En annen, som også var en "bokorm", har få minner om
skoleboksamlingen. Han husker klart bare en gang at bokskapet var åpent, og at han stod og
bladde i de gamle bøkene. Han synes å huske at de var "slitte og fillete". Det var også en del
prat om at man kunne bli smittet av ulike sykdommer ved å låne bøker på denne tiden.
Noen sier meget klart at lærer Ryen "bestemte over" boksamlinga og at den stod i
Ryens klasserom, mens andre mener at det ikke var spesielt han som hadde med dette å gjøre.
Gabriel Ryen ble sendt til Finnmark under krigen, som så mange andre norske lærere, og dette
har nok trolig hatt innvirkning på bruken og administrasjonen av Liknes skoleboksamling
under krigen.
Men alle jeg har pratet med fra denne kretsen (ca.15
personer) har gode og klare minner om at Ryen (lærer i Liknes
krets 1930-1969) og senere Kvinlaug (1940 - ca. 1975) brukte
boksamlinga flittig til høytlesning i klassen, og nevner da titler
som: En glad gutt, Synnøve Solbakken, en biografi om Thomas
Edison og Alfred Hauge: ”Stor kar, son hans far”.
Når det gjelder bøkene i denne boksamlinga, er inntrykket:
"Det var bare spennende og gode bøker!" Det blir nevnt titler som:
Skatten på Sjørøverøya, Den løyndomsfulle hagen, Halvor Floden:
Fagerlia, Bygdebarn, Sidsel Sidserk og Frendeløs. Videre blir det
nevnt: bøker om oppfinnelser, bøker om oppdagelser, Robinson
Robinson Crusoe var en Crusoe og "finere" indianerbøker - som Ivanhoe. (Med "finere"
populær "gjest" i
menes at det ikke var revolvere og mye vold i de..)
skoleboksamlingene.
Boksamlinga var tradisjonelt bare til fritidslesning, men Harald Aamodt (f.1933)
husker at han like etter krigen en gang skulle skrive en stil om Roald Amundsen. Da lånte han
ei bok fra skoleboksamlinga med heim, som han brukte som bakgrunnsstoff for å skrive
stilen. Han fikk ros av lærer Ryen for å ha gjort dette! Egentlig hadde søsteren, som da gikk
på gymnas, satt han på denne glimrende idéen! Trolig var dette et enkelttilfelle, en annen
informant sier: "Vi hadde ingen bibliotekbrukende undervisning, det var en temmelig
uniformert undervisning. Skolen motiverte ikke særlig mye".
4.7.
Rafoss krets.
Rafoss ligger i Vesterdalen, mellom Liknes og Storekvina, og fikk sitt første skolehus
allerede i 1863. Dette ble ombygd i 1895 fordi det blei for lite. Den nye fabrikken på Træland
førte med seg mange tilflyttere og dermed fikk de større elevtall. Dette førte til at det i 1926
ble bygd nytt skolehus på Rafoss. I 1890 var 54 elever og 1967 var det 51 elever på Rafoss
skole (jfr. tabell 7.3.). Rafoss skole ble nedlagt i 1983, og ble brukt til barnehage i noen år,
men brant ned kort tid etter, så alle gamle protokoller og bøker gikk nok med der. Elevene fra
Rafoss ble overflyttet til den nye Vesterdalen skole.
I Forhandlingsprotokollen finner vi disse læremidlene til Rafoss skole:
1916:
1924 :
1938:
Parmanns Norges Kart anskaffes til Rafos Kreds (kr. 16.00)
Der innkjøpes til Rafos skole:
24 st. bibelske billeder (Nelsons), 1 globus, metermål,
samt figurer til undervisning i romlære
En Singer no. 201 til Rafoss skole.
Rafoss hadde trolig ikke noen boksamling fram til 1932 (jfr. tabell 7.1). Av tabell 7.2
ser vi at Rafoss skoleboksamling benevnes som ny i 1937, og fikk da et statsbidrag på kr. 40
(De kretsene som ikke hadde ny boksamling, fikk 20-25 kr. dette året).
Statstilskudd i åra 1937 – 1954 for Rafoss krets (oppgitt i kr.):
1937-38
40(NY)
38-39 39-40 40-41
20
25
20
42-43 43-44 44-45 45-46 46-47
25
25
25
40
40
48-49 49-50 50-51 51-52 52-53 53-54
45
50
45
50
50
60
Om bruken av Rafoss skoleboksamling.
Etter samtaler jeg har hatt med personer som har gått på Rafoss skole, kan det tyde på
at denne boksamlinga ganske fort fikk sin form etter at det første statsbidraget kom i skoleåret
1937/38. Bøkene var i begynnelsen i ei hylle i "kammerset" ved siden av klasserommet, og de
fikk låne bøker med seg heim når de hadde begynt på "storskolen" (4.klasse) for lærer
Sundvoll. De var 12 elever i storskolen på denne tida, så selv om kanskje boksamlinga enda
ikke inneholdt så mange bind, så var jo heller ikke lånemassen så stor, og det var trolig nok
bøker å velge blant for de som var interessert i å låne. De hadde også høytlesning med
læreren, sånn omtrent en gang i uka, noe de alltid gledet seg til!
Senere fikk de et eget bokskap, og Tor Steinar Rafoss beskriver det slik:
Vi fikk låne bøker fra et firehyllers beiset og lakkert skap av heilved og med finerfyllinger i
dørene. Skapet var kanskje 150 cm bredt. Jeg husker at vi lå på kne ved skapet og fant bøker
og fikk veiledning av lærer. Skapet sto nede i hjørnet ved nordveggen i klasserommet.
Bokskapet var låsbart, og nøkkelen hang i et annet skap.
Også i 40- og 50-åra var denne boksamlinga ganske populær, noen sier at "alle lånte!".
En dame sier at ikke alle fikk låne disse bøkene, og mener at kanskje læreren satset mer på
guttene? Det var en liten samling av de mest populære gutte og jentebøkene i den tida, og det
nevnes titler som: Robinson Crusoe og Med Nansen på 86,14.
Honningkamferdrops og Kong Salomons Miner
Selv om jeg nå går utenfor tidsrammen, vil jeg ta med litt om denne boksamlinga i 50åra. Siden Rafoss var en av de kretsene som sist fikk boksamling, synes jeg det er interessant
å høre hvordan denne utviklet seg utover i 50-åra. Informasjonen har jeg fått fra Tor Steinar
Rafoss, som begynte på Rafoss skole i 1950. Han husker at de hadde bøker som hadde
innbinding og registrering fra Biblioteksentralen, og at det var limt inn et spesielt merke (ex
libris) med Rafoss skole skrevet på. Noen av bøkene bar preg av lang tids bruk. Rafoss sier
videre:
Det var populært å låne bøker. Jeg husker mange av titlene. Da jeg hadde meslinger, fikk jeg
en pose honningkamferdrops til trøst, men det som tok meg bort fra plagene var boka "Kong
Salomons miner". (En dag må jeg finne den boka igjen.) Ei bok hadde navnet "Den norske
robinson" og fortalte om to unge skibbrudne menn som levde isolert på ei øy i Stillehavet ved Australia /Indonesia... Og selvsagt var klassikerne der - som bondefortellingene, Nansen,
Amundsen, - og ei fantastisk bok fra Nederland "Sylvskeisone" - og ei bok fra England som
het noen slikt som "Borna i Nyskogen" - og Jules Vernes mange perler. Og indianerbøker. Og
Halvor Flodens "Fagerlia". Daniel Defoe ble lest i filler. Lærer oppmuntret oss til å låne og
lese. Lånene ble registrert i ei skrivebok. Skolebiblioteket var en vei ut i den store verden - og
til den uendelige kunnskapen.
4.8.
Røinestad krets.
Skjekkeland og Røynestad kretser fikk sitt første skolehus i 1895. Det gamle
skolehuset stod like ved der den lille tunnellen nå er på Storekvina (mot Gyland). Skjekkeland
var egen krets fram til 1926, deler av denne ble slått sammen med Rafoss, men de fleste
gardene ble innlemmet i Røynestad krets. Fra kildene vet at det må ha eksistert en boksamling
her temmelig tidlig, allerede i 1917 nevnes "Röinestad skoleboksamling" (se under). I 1935
fikk Røynestad krets nytt skolehus på Breimoen, som var i bruk fram til 1983. Da ble
Røynestad og Rafoss slått sammen, og vi fikk Vesterdalen skule.
Forhandlingsprotokollen forteller:
1911
1916
Til Skjekkelands kreds indkjöpes et Europakart.
Ref. andragende fra lærer Sam. Egeland om anskaffelse av et skabe stort nok til at opbevare bøker og
karter…. - i likhet med i Liknes kreds. Andragende fra Simon Röinestad om et slikt skab ved Röinestad
skole indvilges likeledes enstemmig.
1916: Sandbergs bibelske billeder anskaffes til Röinestad Kreds
(kr.16.00)
1917: Til sammen med lærerne at ordne med at indkjöpe böker til Röinestad skoleboksamling valgtes Simon
Röinestad for 1918, i stedet for G. Röinestad som er avgaat ved döden. Varamed.: T. Oksefjelld.
1924 : Der innkjøpes til Røinestad skole: Kart over metrisk mål og vekt, metermål og litermål med kubus
Et Palastinakart (Monsens) nr. 1271 (kr. 30)
Vi ser av tabell 7.2 at Røynestad skoleboksamling i 1925 fikk et statsbidrag på kr. 25,og at de i 20-åra hadde i overkant av 60 bøker i samlingen sin.
Statstilskudd til Røynestad skoleboksamling i åra 1937 – 1954 var slik (oppgitt i kr.):
1937-38
38-39
40-41
20
20
20
42-43 43-44 44-45 45-46
25
25
25
40
46-47
48-49
49-50
50-51
51-52
40
45
50
45
50
52-53 53-54
50
60
Hvordan var bruken av Røynestad skoleboksamling?
De som gikk på skolen før det nye skolehuset ble bygd i 1935 har få minner om noen
skoleboksamling på Røynestad. Bøkene var i et stort skap som læreren også hadde annet
materiell i, blyanter o.l. Skapet gikk nesten til taket (og det var høyt under taket). Det var ikke
så mange som lånte bøker, de fleste hadde mer enn nok med leksene sine. Det virker som om
at boksamlinga var ganske brukbar, og dessuten flittigere i bruk etter at de fikk det nye
skolehuset i 1935 og jevnlige tilskudd til boksamlinga ble gitt. (Jeg har hatt for få informanter
fra denne kretsen til å danne meg et klart bilde av bruken av boksamlinga.)
4.9.
Senland krets.
Skolehuset på Sindland (dagens skrivemåte) kom opp i år 1900. Tobias Sinland gav fri
tomt til skulehuset paa Betingelse af at han erholder Gjødselen fra Skolebørnene.(!) (Årli
1972:259). Skolehuset ble ombygd i 1957, men bare brukt noen få år, før kretsen ble
sentralisert til Røynestad skole.
Trolig hadde Sindland en av de 6 skoleboksamlingene som ble nevnt i 1915 (pkt. 3.4.),
men som vi ser (under) ble disse bøkene oppbrent pga. difteriepidemi, og boksamlinga måtte
dermed gjenoppbygges. Dette er kanskje årsaken til at de i 1923 får innvilget 50 kr. i statsbidrag, vi ser dessuten av tabell 7.1. at Sindland skole i 1923/24 har 55 bøker i samlingen sin.
Fra Forhandlingsprotokollen har vi følgende opplysninger om Sindland:
1916:
1916:
1916:
1917:
1920:
1923:
1931:
Senland krets innfører Nordal Rolfsens læsebok landsmaalsutgaven og "Barnets første bok paa
landsmaalet"
10 dyrebilleder til Senland.
Parmanns Norges Kart Senland kr.32,Et eksp. av "Det nye testamente med forklaring", til Senland skole.
Lærer O. Byklum anvises kr. 8,25 for utlagt til bøker under difteriepidimien i Senland kreds for en tid
tilbake. Alle bøker blev da opbrendt og nye innkjøpt
Ref. skr. Fra skoledirektøren, hvori meddeles at Haugland krets er innvilget kr. 200 i statsbidrag til
barneboksamlingen - likeså til Senland krets med kr. 50,En planchekasse anskaffes til Senland skole.
Statstilskudd til Sindland skoleboksamling i åra 1937 – 1954 var slik (oppgitt i kr.):
Skolekrets:
1937-38
38-39
39-40
Senland
20
20
20
* Fikk tildeling etter tilleggsbevilling 1940-41
Skolekrets:
Senland
1945-46
40
46-47
40
47-48
40-41
20 *
48-49
30
41-42
49-50
30
42-43
25
50-51
30
43-44
25
51-52
30
44-45
25
52-53
30
53-54
40
Hvordan var bruken av denne boksamlinga?
Det var vanskelig å finne informanter i denne kretsen, men to jeg har pratet med som
gikk her i 30-åra, sier at bøkene stod i "et skåp i krona". "Eg lånte någen, men ikkje stort,
hadde ikkje tid til det". Men de mener at de som var interesserte sikkert lånte noe. Det blir
også nevnt at de som var raske i regning, og som hadde regna ut alle bøkene, fikk lov å låne
lærer Georg Moi's lærerskolebok! De fikk "skrive av" fra denne, og regna oppgavene der!
Hvordan Sindland skoleboksamling ble brukt i 40-åra, har jeg ingen informasjon om.
4.10.
Haugland krets.
Haugland er i Austerdalen, og fikk sitt første skolehus i 1896. Det ble bygd nytt i
1947, på den andre siden av veien, og det gamle ble siden flyttet til Hidreskog (4.4.).
Haugland krets ble nedlagt i 1960.
I Forhandlingsprotokollen, hører vi for første gang om Haugland skole i 1911, da det
blir anskaffet et Skandinavens kart . I 1917 leser vi at Der indkjøpes et sæt plancher av
Dybdahls over pattedyrene til Haugland skole. I møtet 15/12 1919, post 3: Kredsform. i
Hauland kreds bemyndiges til at anskaffe nyt skap samt reparere pultene i Haulands
skolehus. ”Far arbeidde eit skap til å ha bøker i”, forteller Gustav Haugland (f.1913), og
mener dette må være det samme skapet som er nevnt her. I skoleboksamlingas regnskap ser vi
at det i 1923 betalt et bokskap på kr. 36.00 (+ kjøring av skapet: kr. 4,29). Og bokskap trengte
de på Haugland, for i 1923 skjedde det oppsiktsvekkende at det kom brev fra skoledirektøren;
hvori meddeles at Haugland krets er innvilget kr. 200 i statsbidrag til barneboksamlingen.
Dette kan vi også finne igjen i Agder Skoledirektørs mapper (jfr. tabell 7.1.). I følge
protokollen for Haugland skoleboksamling fikk de faktisk 200 kroner i statsbidrag to år på
rad!
Anton Haugland og skoleboksamlinga på Haugland skole i 1920-åra.
I Årli(1972) leser vi at Anton Haugland (1892 – 1963) var lærer på Haugland 19191922, i Uleberg (1990) står det han var lærer her i 1922-23, hva som er riktig vil være
vanskelig å finne ut eksakt, men av protokollen for Haugland skoleboksamling (dersom man
ser på håndskriften), ser det ut som om det er sannsynlig at Anton Haugland var her to vintre,
1921/22 og 1922/23. Anton flyttet så til Evje, der han var lærer på Åneland i en årrekke.
(Anton Haugland var sønn til Karl Arnesen, som var en av de første lærere i Kvinesdal med
lærerutdanning.) Anton Haugland tok eksamen ved Elverum lærarskule i 1914. ”Anton var
umotelig godt likt!”, sier Gustav, og minnes at Anton en gang sykla med tre(!) unger på
sykkelen sin! Han kom veldig godt overrens med barna. Også fra tiden som lærer i Evje
huskes folk han fordi han lekte så mye sammen med barna - i friminuttene, det var ikke vanlig
på den tida.
Skoleboksamlinga på Haugland var den største i bygda i 1920-åra (jfr. tabell 7.1). Det
må ha vært pådriveren Anton Hauglands fortjeneste at Haugland krets i 1922 og 1923 fikk
hele 200 kr i statsbidrag til barneboksamlinga. Gustav Haugland (f.1913) sier at kretsen
dessuten, i Antons tid, holdt basar(!), der folk stilte opp og lagde ting. Kvinnene strikka
sokker, ”far arbeidde eit økseskaft”, og inntekten av basaren gikk til bøker til skoleboksamlinga. I Haugland skoleboksamlings regnskap finner vi disse interessante tallene:
Inntekter i 1921-22: Ved Basaren:
Inntekter i 1922-23: Ved basar 28/12 -22:
290,60
162,19
Mottatt av staten:
Mottatt av staten:
200,00
200,00
Anton Haugland fikk altså inn veldig mye penger til Haugland boksamling. Alle disse
pengene ble hovedsakelig brukt til bokinnkjøp, men også innbinding av bøkene medførte en
betydelig utgift.
Låning på Haugland skoleboksamling:
Ifølge tabell 7.1. hadde Haugland skole i 1920-åra en beholdning på 130-150 bøker.
Gustav Haugland husker at bokskapet, som var temmelig stort, var helt fullt! Bokskapet stod i
klasserommet, på veggen mot aust, i nærheten av kateteret. Det kunne være 7-8 hyller i det.
Og her var det bare bøker! Læreren hadde et annet skap til skolemateriell. Når elevene skulle
låne bøker gikk de til læreren, som så låste opp skapet, og trolig skrev læreren utlånet i en
utlånsprotokoll. De kunne låne bøkene to-tre uker, eller sånn som det passet. Læreren åpnet
gjerne bokskapet hver dag, de kunne låne når de ville, men det var vel helst i friminuttene.
Det var veldig viktig å få bøkene inn (i skapet) før de gikk heim, de kunne ikke ligge i pulten,
for da tok mysnan de! Haugland skole var den eneste skolen i bygda som hadde et eget fag:
Musejakt! På grunn av at dørsvilla ble brukt til hoggestabbe, så kom mysnan inn, og av og til
måtte de avbryte undervisninga og ha musejakt, da drepte de mus med någen stokka!
Bøker i samlinga:
Gustav Haugland husker at de i boksamlinga hadde bøker av Bjørnstjerne Bjørnson,
Arne Garborg og Sigrid Undset. Det var ikke vanlig å ha de to sistnevnte i ei skoleboksamling, men Anton Haugland hadde kjøpt inn disse til boksamlinga - han mente nok at det
var viktige litterære skatter. Disse forfatterne ble regnet for å være ”fritenkere”, noe ikke alle
satte pris på, men Gustav kan ikke huske at det var noen som reagerte på at disse bøkene var
her. En dag fortalte Gustav til Ånen Lauen, som var lærer etter Anton Haugland, at Garborg
var død. Lauen ville ikke tro han, men Gustav hadde lest det i avisa (Ukens nytt). Dette var i
1924.
Jeg har funnet tilvekstlista for Haugland skoleboksamling, og gjengir i vedlegg 7.7
denne for åra 1922 - 1950. Det ble de to første åra kjøpt hele 103 bøker til bok-samlinga! Og
allerede i 1925 ble det kjøpt ytterlige 73 bøker; av regnskapet ser det ut som om dette er gjort
for penger som boksamlinga da allerede hadde i beholdningen sin.
Haugland Skoleboksamling 1930 – 1950:
Etter innkjøpene i 1925, kan det se ut som om det ikke er skrevet bøker inn i tilvekstlista før i 1939. Men vi ser av regnskapet for skoleboksamlinga at det kom inn kr.22,- ved en
juletrefest i 1927, og at de har fått et statsbidrag på kr. 25,- i 1929/30. Videre ser vi at disse
midlene i skoleåret 1929/30 er delvis blitt brukt til innkjøp av nye bøker, og delvis til
innbinding og reparasjoner. Det er rimelig å anta at man har glemt å føre inn nytt årstall i
tilvekstlista, og det kan passe med beløpet at 9 bøker (153b - 160) er innkjøpt i 1930.
Deretter ser vi av regnskapet at ingen tilskudd er gitt før i 1938. Statsbidrag er vist i
tabellen under. (Vi ser av regnskapet at tilsvarende beløp som statsbidraget i tillegg er gitt av
kommunen, slik loven av 1935 hadde lagt opp til.) Vi ser av tabell 7.2 at Haugland i perioden
1937 – 1954 fikk følgende statsbidrag:
1937-38
0
38-39 39-40 40-41
20
20
20
43-44 44-45 45-46
25
25
40
46-47
48-49
49-50
50-51
51-52
40
40
70*
30
30
52-53 53-54
30
40
* Bare Liknes skole fikk like mye dette året, men de hadde mange flere elever.
Av regnskapet ser vi at det er blitt avholdt enda en basar, som innbrakte kr.383,15. Det
mangler årstall på denne sida, men det er samtidig ført inn 25 kr i kommunebidrag, og ser vi i
tabellen over, har dette trolig vært et av de to siste krigsåra. Også av tilvekstlista ser vi at det
på denne tida er innkjøpt flere bøker enn det stats- og kommunebidragene skulle tilsi.
Personer som gikk på Haugland skole på denne tida, forteller at de hadde en flott
boksamling her. Av og til las de hver sin bok i timen, og på slutten av timen gjenfortalte de
for resten av klassen. Titler som nevnes av informantene finner vi igjen i tilvekstlista (vedlegg
7.7.); Fagerlia, Englehatten, Sidsel Sidserk, Marte Svenerud og bøker av Halvor Floden.
4.11.
Gjemlestad /Moi kretser
Gjemlestad og Moi er garder i Austerdalen, dette er lenger sør enn Haugland (4.10).
Det ble bygget skolehus på Jerdalsmonen (ved Nova) i 1890, som ble flyttet i 1899 til Moisnesan. Samtidig fikk Li og Gjemlestad sitt skolehus i Voran. Etter mange diskusjoner om hvor
et felles skolehus skulle ligge, ble Moi og Gjemlestad skolekretser omsider slått sammen i
1937 med nytt skolehus på Jerstadmoen, der Austerdalen skule ligger i dag. (Forslag om
sammenslåing kom allerede i 1920.) Når det gjelder barnetallet i disse kretsene, vet vi at det i
1890 var 22 i Moi krets, 36 i Gjemlestad krets og 17 i Li krets. I 1967 var det 17 i den samla
kretsen (jfr. tabell 7.3). Fra Forhandlingsprotokollen har vi følgende opplysninger om
læremidler i disse kretsene:
1916:
1916:
10 dyrebilleder til Moi.
Parmanns Norges Kart anskaffes til Voran Kreds
Palæstine Kart
------"-------
16,9,50
1917:
1918 :
1918 :
1924:
1939:
Der indkjøpes
1 kart over den nordlige og vestlige halvkule til lærer Mois kredser. (som da var lærer her)
Til Voran og Moi skaffes det nødvendige antal læsebøker av 2det og 3te hefte.
Til Moi
1 meterkart Tinget 4/1 19
Efter ansøkn. Fra lærer Ro innkjøpes til Moi og Gjemlestad skoler:
1.
Nelsons bibelske billeder (nye testamente)
2.
Palestinakart C. Monsens (landsmålsutgåva)
3.
2 kulerammer
1 symaskin nr. 201 , kr. 186,- til Moi-Gjemlestad.
Boksamling i skolehuset på Moisnesan?
"Og eg lånte bøker i skuleboksamlingi", nevner Ludv. Jerdal (f. 1908) i Måle æ noge a
dæ mætnaste me heve (2000). Han begynte på Moi folkeskule på Moisnesan i 1915 og mener
å huske at han allerede fra 2. klasse begynte å låne bøker på skoleboksamlinga. Han lånte da
bøker av bl.a.. Sven Moren, Bj. Bjørnson og Henrik Ibsen. Han sier at bøkene troleg var i et
skap, som stod i skolestua - skolen var jo ikke så stor. De kunne låne bøker med seg heim og
det var læreren som ordna med utlån.
Sannsynligvis har den boksamlinga de hadde her rundt 1920 blitt utslitt og ikke
fornyet. Yngre personer fra denne kretsen, som gikk på skolen her i 30-åra, husker ikke at de
hadde boksamling på Moisnesan. Moi-Gjemlestad er heller ikke nevnt med tall i tabell 7.1, og
hadde da trolig ikke noen boksamling å prate om fram til 1932. Kanskje ville man vente til
den nye skolen ble åpnet (1937) og jevnlige tilskudd ble gitt, før man satset på boksamling?
Boksamling i Voran skolehus?
Jeg har pratet med flere personer som gikk på Voran skole, men ingen av disse har noe
minne om boksamling, det var bare noen få høytlesningsbøker som lærer Ro brukte. Det var
ingen bøker de kunne låne med seg heim. Under anleggstida ca. 1934 - 1945, ble skolen
"sprengt" og de måtte leie Saron, og heller ikke i dette lokalet hadde de boksamling.
Den nye Gjemlestad skole, fra 1937:
Av tabell 7.2 ser vi at Moi-Gjemlestad skoleboksamling blir betegnet som ny i 1937,
og fikk da et statsbidrag på kr. 40 (De kretsene som ikke hadde ny boksamling, fikk 20-25 kr.
dette året). Statstilskudd til Moi-Gjemlestad skoleboksamling i åra 1937 – 1954 er identiske
med de som ble gitt for til Rafoss, og var slik (oppgitt i kr.):
1937-38
40(NY)
38-39 39-40 40-41
20
25
20
42-43 43-44 44-45 45-46 46-47
25
25
25
40
40
48-49 49-50 50-51 51-52 52-53 53-54
45
50
45
50
50
60
Denne skolen, som ble åpnet i 1937, var den mest moderne i bygda på den tiden, og
den eneste som hadde gymnastikksal! Boksamlinga ble regnet for å være ganske god, og ble
flittig brukt av mange av elevene. Til å begynne med var det bare de som gikk i storskolen,
hos lærer Ro, som fikk lov å låne bøker, det var i dette klasserommet bøkene var*. Bøkene
var i etpar hyller i bokskapet, der det dessuten ble oppbevart kladdebøker, skrivesaker, etc.
Utlånet ble ført i en protokoll, og lånetiden var vanligvis 14 dager. Ikke alle var så interessert
i å låne bøker, det var mange "gjengangere", i den forstand at de som lånte, lånte MYE!
Guttene var minst interessert (allerede da). Det fortelles at læreren, Alfred Ro, var veldig
opptatt av at de fikk lese, og hadde dessuten mye høytlesning, han las bl.a. Onkel Toms hytte.
Noen av bøkene blir allerede få år etter oppstarten beskrevet som veldig slitne. (bl.a.
Robinson Crusoe, Den løyndomsfulle hagen og Inger Johanne-bøkene). Dette kan tyde på at
det fantes bøker i samlingen som ikke var nye i 1937, kanskje var de fra en "glemt" samling
på "Nesane"? Også plansjer o.l. virket veldig gamle og slitte, sier informantene.
* i 40-åra hadde de i tillegg også noen bøker i småskolens klasserom.
DEL 5.
DRØFTING OG KONKLUSJON
Jeg vil innledningsvis si at jeg også underveis i empirien har gjort ulike refleksjoner og
drøftelser, og kommet med kommentarer, særlig i del 4 om de enkelte kretsene. Dette er gjort
fordi det var naturlig å gjøre dette "med en gang". Jeg vil derfor anstrenge meg for ikke å
gjenta meg selv i denne delen, men prøve å sammenfatte og reflektere over de funn jeg har
gjort, og kanskje prøve å se noen sammenhenger.
Var Kvinesdal "tidlig ute" med skolebibliotekene sine?
I slutten av 1800-tallet og utover på 1900tallet, var det ulike talsmenn for det vi i dag kaller
skolebibliotek. Men det man oftest tenkte på i skolen
og
i
samfunnet
ellers
når
det
gjaldt
skolebiblioteksaken, var først å fremst at vi måtte få
flere og bedre boksamlinger. Det var nok ganske få
som da hadde tanker om det utvidede
skolebibliotekbegrepet vi ofte tenker i dag. Men deler
av innholdet i dette begrepet hadde allerede i mange år
vært en realitet i norsk skole. Jeg tenker da særlig på
bruken av ulike kart og plansjer, samt annet
Bibelsk veggplansje.
undervisningsmateriell og demonstrasjonsmateriell i
bl.a. naturfag og rekning. Og tenker man på denne måten, så vil jeg tro at skolene i Kvinesdal
var omtrent på linje med skoler ellers på landsbygda i Norge. Vi hører i
Forhandlingsprotokollen om ulike innkjøp av denne typen. (jfr. vedlegg.7.10, samt
gjennomgangen for de enkelte kretsene i del 4)
Vi vet at det i 1907 fantes 2200 boksamlinger i norske skoler (se del 2). Kildal
1950:79 sier i 1936 at vi da har ca. 2300 skoleboksamlinger, og nevner at det er ca. 6000
skolekretser i landet. Hvis vi antar at antall skolekretser var ca. 6000 også før 1920 (trolig var
det flere), så kan vi vel si at ikke mer enn ca. hver tredje krets i Norge hadde boksamling før
1936, og at antallet boksamlinger ikke hadde forandret seg så veldig mye siden 1907.
Etter det jeg peker på i del 3 i denne oppgaven, mener jeg vi kan anta at det eksisterte
6 skoleboksamlinger i Kvinesdal allerede i 1915. Trolig var dette: Røynestad, Senland,
Haugland, Liknes, Førland og Øie. Det var på denne tida, så vidt jeg kan se, 12-13 større og
mindre skolekretser i Kvinesdal. At om lag halvparten av kretsene i Kvinesdal såpass tidlig
hadde skoleboksamling må kunne sies å være over gjennomsnittet, sett i forhold til landet for
øvrig.
La oss så gjøre et lite "hopp" i tid, og se på status for skoleboksamlingene i Kvinesdal
i 1934/35. Kvinesdal hadde da 11 kretser i kommunen med til sammen fire udelte skoler (37
barn), tre todelte skoler (105 barn), to firedelte skoler (180 barn), en 5-delt skole (80 barn)og
en 6-delt skole(131 barn). Det var 9 lærere i storskolen, og 4 i småskolen (+ en hjelpelærer)
Bare en av disse manglet lærereksamen (jfr. Agder Skoledirektør (1934-1941)). Etter det jeg
kan se, hadde vi nå trolig 7 skoleboksamlinger, de samme som er nevnt foran, kanskje med et
spørsmålstegn når det gjelder Førland (jfr. 4.3). I tillegg ser vi av tabell 7.1 at Åse/Dyrstad har
hatt boksamling (jfr. 4.1 og 4.2). Det ser ut som om loven av 1935, med unntak av to skoler,
allerede var oppfylt! Jeg tenker da på kravet om at det skulle være en boksamling på skoler
med mer enn 12 elever. Unntakene jeg tenker på er Rafoss skole og Gjemlestad skole, som
begge startet opp sin boksamling i skoleåret 1937/38 (jfr. tabell 7.2. og pkt. 4.7 og 4.11)
Var det Liknes som hadde den største boksamlinga?
Den gjengse oppfatningen hos nesten alle informantene til denne oppgaven ( over 50),
var at "Liknes hadde den største boksamlinga". Dette har det liksom aldri vært noen tvil
om hos de fleste kvindøler. Jeg mener å ha gjort "oppdagelser" som tyder på noe annet:
Som vi kan se av pkt.4.10, så hadde Haugland en flott boksamling. I 20-åra gikk
elevene på Haugland på skolen annenhver uke; småskolen og storskolen vekslet. (Lauen var
lærer for begge gruppene.) Det var omkring 20-25 elever til sammen. Elevtallet avtok gradvis,
og i 1940 var det ca. 10-12 elever på denne skolen. I perioden 1922-1925 ble det innkjøpt 176
bøker til denne boksamlinga! I 1950 var det ca. 300 bøker i samlinga. Sammenlikner man
elevtallet med boksamlingas størrelse, så må man kunne si at dette var en stor boksamling, i
alle fall sammenliknet med de andre i Kvinesdal (jfr. tabell 7.1). En annen ting, som vi kan se
i tilvekstlista, er at denne boksamlinga kanskje ikke var helt "tradisjonell" i valg av bøker. Vi
finner der forfattere som A.Garborg, S.Undset og J.London, dessuten var det en del fagbøker
representert. (jfr. vedlegg 7.7).
Boksamlinga på Haugland ble flyttet til Liknes skole etter nedleggelsen i 1960. Det
virket kanskje litt "galt", for folk følte at det var kretsen sin. Folk i kretsen hadde gitt mye til
denne boksamlinga, som i 1960 bestod av hele 471 bøker! Til sammenlikning hadde
Kvinesdal Folkeboksamling 1119 bøker i 1954, men de skulle jo "betjene" så mange flere.
Senere har Liknes riktignok blitt den største skoleboksamlinga i kommunen, dette
skyldes både at gitte bidrag (tabell 7.2) har vært større, særlig fra 1949 og utover. Det synes
også som om alle skoleboksamlingene fra de nedlagte kretsene etter hvert ble samlet på
Liknes skole, kanskje kan vi si at "de fulgte elevene". Liknes hadde etter hvert et mye høyere
elevtall enn de andre skolene, og hadde derfor behov for et større antall bøker. I den senere tid
har mye av disse "gamle samlingene" på Liknes skole blitt kassert og solgt ut på loppemarked.
Har samfunnsforholdene vært med på å påvirke utviklingen?
Mange viktige saker opptok kommunestyret og ellers folk i bygda i denne perioden.
Kvinesdal var ei bygd i forandring. Fram til 1900 hadde bygda vært et rent bondesamfunn, det
var bare to partier i kommunestyret (Høgre og Vinstre). Men veiarbeidet, særlig i forbindelse
med byggingen av veistrekningen Liknes-Lyngdal like før århundreskiftet, og senere
"anleggstida" i forbindelse med jernbanebygging, gjorde at vi også fikk arbeiderklassen.
Kvinesdal socialdemokratiske forening ble stiftet i begynnelsen av århundret. Under en
husbrann i 1916, brant herredstyreprotokollene (fra perioden 1868-1916) opp. Vi har derfor
begrenset kunnskap om det politiske livet i denne perioden.
Det som særlig kjennetegner det politiske og sosiale livet i Kvinesdal i perioden 19001950 er: striden om det elektriske lyset/elektrisitetsverket (1900-1920), arbeidsledighet
("jobbetida"), mange omfattende og vanskelige veiprosjekter og bygging av ulike offentlige
bygg (nye skolehus, Kvinesdalsheimen, m.m.). Ånen Årli (1972) skriver: "Det blei dårlege
tider med mykje arbeidsløyse. I 1923 skreiv dei: "150 av bygdens mest arbeidsdyktige menn
er utvandret dette år." Det blei sett i gang nødsarbeide. Timeløna for nødsarbeid var 80 øre pr.
time i forskot."
Informantene oppgir disse årsakene til at de ikke lånte bøker på skoleboksamlinga:
1. De var ikke så interessert i å lese.
2. De hadde ikke tid til å lese. De dagene de ikke var på skolen jobbet de heime på garden.
3. De hadde mer enn nok med å lese lærebøkene, og gjøre leksene (lære utenat).
Bygdefolket var opptatt med mange "livsviktige" ting, og skolebiblioteksaken var
sikkert ikke det man tenkte mest på, man hadde heller ikke så lang tradisjon i Norge når det
gjaldt skolebibliotek. At undervisningen mange steder fremdeles ble gjort "på den gamle
måten", med utenatpugging og "uniformert" undervisning, bidro heller ikke til at
skolebiblioteksaken ble oppfattet som noe nødvendig og viktig tema. Ettersom
skoleboksamlingene på denne tida (i Kvinesdal) trolig bare ble brukt til "fritidslesning", følte
nok mange at de ikke kunne bruke tida si på dette, når det var så mange andre ting som
(forståelig nok) ble vurdert som viktigere. Noen få unntak fantes nok, såkalte "lesehester"
hadde vi ganske sikkert en del av i Kvinesdal også på denne tida, men kanskje måtte denne
trangen (dessverre) i en del tilfeller undertrykkes.
Deltakelse i gårdsarbeid, og gode karakterer i skolefagene ble nok regnet som
viktigere. De skulle lære mye på skolen og hadde nok en "stri" skoledag, de fleste steder
hadde de 7 timer - 6 dager i uken. (Men ikke så mange skoleuker årlig som det vi har nå). La
oss se litt på en timeplan for storskolen, slik den trolig så ut de fleste steder i Kvinesdal i 20åra. Denne er henta fra Eiesland Skule 100 år (1989). Eiesland er en krets i Austerdalen, i
Fjotland som da var nabokommune til Kvinesdal, men det er rimelig å anta at forskjellene
ikke var så store når det gjaldt skolehverdagen.
Mandag
Bibelsoge
Rekning
Lesing
Matpause
Landkunne
Diktat
Tekning
Tirsdag
Forklaring
Rekning
Lesing
Matpause
Soge
Attforteljing
Song
Onsdag
Bibelsoge
Rekning
Lesing
Matpause
Naturkunne
Avskrift
Skriving
Torsdag
Forklaring
Rekning
Lesing
Matpause
Landkunne
Diktat
Hovudrekning
Fredag
Bibelsoge
Rekning
Lesing
Matpause
Naturkunne
Skulestil
Skulestil
Lørdag
Forklaring
Rekning
Lesing
Matpause
Soge
Gramatikk
Bibellesing
Når man ser på denne timeplanen, kan man kanskje tenke seg at det for mange elever
ikke ble overskudd igjen til å låne bøker til fritidslesning! Dette var skolehverdagen de ukene
det var skole, og når mange hadde arbeid på gården i "friukene", så er det ganske naturlig at
mange både følte at de ikke hadde tid til å låne bøker, og at de rett og slett ikke hadde tid.
Anleggstida.
I 30-40 åra hadde vi i Kvinesdal det som blir kalt anleggstida. Arbeidet med
Kvinesheitunnelen (9064m) pågikk fra 1934-42. Dette medførte at Austerdalen og Vesterdalen fikk mange nye tilflyttere, mange av disse arbeiderne hadde også med seg familiene
sine, og barnetallet i de aktuelle kretsene økte følgelig. Mange av disse familiene ble boende i
Kvinesdal også etter anleggstida. Når det gjelder skolelivet, fikk dette særlig betydning for
Gjemlestad/Moi kretser og for Røynestad krets. Disse skolene fikk dermed mange nye
utfordringer og stort elevtall. I 1934 kom det planer om å få bygd nytt skolehus i Vesterdalen,
på Breimoen. Det opplyses at Røynestad krets nå har ca. 90 skolebarn (jfr. Forhandlingsprotokollen). Også i Austerdalen ble det bygd nytt skolehus på denne tida.
Anleggstida medførte nok mange utfordringer for lærerne også, de var ikke vant til å
ha så mange elever på en gang, og boksamlinga ble kanskje "glemt"? Det kan tyde på at dette
kanskje var tilfelle på Røynestad, her var dessuten en del ustabilitet når det gjaldt lærerkrefter
på denne tida. I Austerdalen var saken litt annerledes. Som vi har sett (pkt. 4.11) hadde de i
grunnen ikke boksamling her før 1937, og på bakgrunn av mine samtaler med informanter, så
var denne skoleboksamlinga temmelig populær. Barna her følte at de hadde tid til å lese og
kanskje ble de mer motivert til det. De hadde en lærer som oppfordret til lesning, noe som
bringer oss videre til neste punkt i drøftingen; enkeltlærerens betydning.
Enkeltpersoners betydning for skolebibliotekutviklingen.
Når det gjelder Haugland krets og Anton Haugland, vil jeg henvise til det jeg skriver i
pkt.4.10. Anton Haugland var nok den enkeltpersonen som utrettet mest når det gjaldt
skolebiblioteksaken i Kvinesdal, selv om dette trolig bare hadde betydning for en enkelt krets
(Haugland krets). Om han kan ha vært et forbilde for senere lærere har jeg ikke grunnlag for å
uttale meg om, men det er kanskje ikke usannsynlig?
Mange andre lærere hadde også viktige roller i skolebibliotekutviklingen, kanskje ikke
minst som forbilder ved at de leste mye for elevene. På Liknes skole hadde vi Gabriel Ryen
(lærer i Kvinesdal 1924-1969) og Thorvald Kvinlaug (lærer i Kvinesdal 1940-ca.1975).
Begge to brukte mye høytlesning i sin undervisning, og presenterte mange "klassikere" for
barna i Liknes. (se også 4.6.)
Thorvald Kvinlaug var dessuten mangeårig medlem i styret for Folkeboksamlinga og
levende interessert i litteratur og ikke minst levende interessert i barna. Disse to lærerne vil
nok kunne sies å ha hatt betydning både for leseinteresse og skolebibliotekutviklingen
generelt, og dessuten skoleutviklingen for øvrig. Mange generasjoner kvindøler har gått i
skole hos disse to lærerne, noe som gir oss felles referanse når man tenker tilbake på
skolegangen. Og dette gjelder ikke bare Liknes krets, for både Gabriel Ryen og Thorvald
Kvinlaug var lærere "på heia" før de kom til Liknes; Ryen på Førland og Kvinlaug på
Sindland. Disse to lærerne ville ganske sikkert kunne ha kastet et klarere lys over
skolebibliotekhistorien i Kvinesdal, men dessverre døde begge for få år tilbake.
Det var også lærere på de andre skolene, som sikkert også betydde mye for de skolene
de var på, tilsvarende den rolle Ryen og Kvinlaug hadde på Liknes skole. Noen navn jeg da
kan nevne er: Ånen Årli, Georg Moi, Ånen Lauen, Alfred Ro, Andreas Sundvoll og Erling
Bjerland. Disse lærerne kjenner jeg ikke så godt til, siden jeg selv er oppvokst i Liknes krets,
og dessuten vil det bli for omfattende til at jeg vil gå nærmere inn på disse lærernes rolle her.
Ellers tror jeg nok at bibliotekaren på Liknes Folkeboksamling fra 1936-1963, Alvilde
Aase har betydd mye for Kvinesdals befolknings leselyst og bokinteresse. Dette fikk trolig
ringvirkninger i skoleboksamlingene, kanskje på den måten at når de voksne lånte bøker på
folkeboksamlinga gav dette barna inspirasjon til å låne og lese bøker fra skoleboksamlinga. At
noen barn i Liknes, til tross for "forbudet", fikk låne bøker "hos Alvilde", har jeg nevnt litt om
tidligere i oppgaven. (pkt. 3.2). Alvilde Aase var ellers en sentral person i bygdelivet, hun
hadde bl.a. telefonsentralen i mange år.
Andre ting som kan ha hatt betydning for skolebibliotekutviklingen.
Det kan se ut som om at selv om Førland skoleboksamling, som trolig har eksistert
helt fra 1915 (jfr. pkt.3.4.), fikk jevnlig statsbidrag i perioden 1938 – 54, så syntes denne
samlingen ”ubetydelig” i 50-åra. Dette mener jeg vi kan forklare med at de på denne skolen
hadde et godt samarbeid med bokbilen (jfr. pkt.4.3). Bokbilen ble nok på mange måter en
erstatning for skoleboksamlingen her. Jeg tror Førland skoleboksamling muligens kan ha blitt
"gitt bort" til en annen krets, som kanskje trengte det mer? En aktuell kandidat kan kanskje
være Hidreskog skole ("naboskolen"), som fikk sitt skolehus så sent som i 1952.
Noen av "heieskolene", jeg tenker da særlig på Hidreskog og Dyrstad, var lenge uten
vei og strøm. Man kan lure på om dette hadde noen betydning for skolelivet. Men utfra det
informantene forteller, ser dette ikke ut til å hatt noen hemmende effekt, kanskje tvert imot.
Dette var små kretser m.h.t. elevtall, og barna hadde ikke så veldig mange "fritidsaktiviteter",
så for dem som var interessert, var skoleboksamlinga svært kjærkommen.
Hadde lovene av 1936 og 1947, og normalplanen av 1939 noen innvirkning?
Kan vi i Kvinesdal på noen måte "se igjen" de strømninger som var tilstede ellers i
landet? Vi ser av tabell 7.2, og av det jeg ellers har skrevet under del 4, at det blant de 11
kretsene Kvinesdal hadde i slutten av 30-åra var 9 kretser som hadde egen skolebok-samling i
1938. De to kretsene som trolig ikke hadde skoleboksamling da, var Åse og Hidreskog.
Begge disse hadde ligget godt under "12-eleversgrensen" i flere år, og nedleggelse
hadde ofte (dette skrives det om flere steder i Forhandlingsprotokollen) vært aktuelt. Det er
derfor ikke til å undres over at det i disse kretsene ikke ble satset på boksamling. Riktignok
begynte Hidreskog (som da het Sandvann krets) allerede i 1940 å få sine første statsbidrag til
skoleboksamlinga, men siden de da enda ikke hadde fått skolehus, var det kanskje vanskelig å
få "ordnet" den samlingen de hadde. Men etter at kretsen fikk skolehus i 1952, fikk de bedre
orden på sin lille boksamling.
I 1947 ble kravet om boksamling skjerpet til også gjelde små skoler (<12 elever).
Dette ble trolig ikke fulgt tilstrekkelig opp på Aase. Når det gjelder Aase, har jeg i pkt. 4.1 og
4.2 nevnt litt om en mulig tidligere boksamling der, og dessuten sier jeg litt om hvorfor jeg
tror at boksamlinga ikke "gjenoppstod" når skolen "gjenoppstod". Men de hadde trolig en
form for boksamling også på Aase, dessuten var Aase og Hidreskog på den tida "vekselbruk" i
den forstand at det var samme lærer som vekslet på å holde skole på disse to stedene. At det
kan ha vært en form for samkjøring når det gjaldt boksamling, har jeg nevnt litt om i pkt. 4.2.
Når det gjelder Normalplanen av 1939, som taler varmt om begrepene samlingar,
lesestover og skolebibliotek kan jeg ikke se at den fikk noen direkte innvirkning på skolehverdagen i Kvinesdal. Samlingar i form av plansjer, kart og annet materiell, har vi sett at
skolene i Kvinesdal hadde iallfall fra tidlig i århundret. Hvorvidt de hadde mer eller mindre av
slike ting, og hvordan bruken var i forhold til andre kommuner i landet, har jeg ikke
undersøkt. Jeg antar at denne delen av skolebiblioteket var som andre steder i landet. Når det
gjelder lesestover, og man da tenker på dette som et rom, har jeg ikke funnet noen
opplysninger som tyder på at noe slikt eksisterte i Kvinesdal. Den enkelte skole oppbevarte
sin boksamling i et dertil egnet bokskap, eller plassert i hyller i et kammers ved siden av
skolestua. Det kan se ut som om skolebibliotekenes innhold og funksjon i Kvinesdal, var
uforandret av denne læreplanen, iallfall ser jeg ingen klare virkninger den kan ha hatt.
Dersom vi går til vedlegg 7.5, og ser på hva kommunestyret har gitt av bidrag til
skoleboksamlingene, ser vi at skoleboksamlinger ikke blir egen post på budsjettet før i
budsjettåret 1936/37. Det gis da 200 kr til boksamlingene i 6 år på rad. Siste halvdel av 40-åra
ser vi at det gis tilskudd annethvert år til skoleboksamling og til lærerboksamling. Og i 50-åra
ser vi at tilskuddene blir større og at de blir gitt hvert år.
At skoleboksamlingene blir egen fast post i kommunens budsjett akkurat på denne
tida, vil jeg nok si at har klar sammenheng med den nye bibliotekloven av 1935.
Hvordan var fordelingen av statsbidragene sett i forhold til kretsenes størrelser?
Etter revisjonen i 1947, skulle kommunale tilskudd være minimum 25 kroner. Det kan
være interessant å sammenlikne skolenes størrelse med de tildelte statsbidrag; om det her er
gjort fordelinger som samsvarer med skolens størrelse, eller om det er gitt like mye til alle
skolene, kanskje bare lovens minimum? Det har vært litt vanskelig å finne egnede tall; antall
elever og antall klasser i de ulike kretsene, men jeg har funnet en klasseskipnad for 1937 i
Forhandlingsprotokollen, og dessuten har jeg tall fra 1957 fra Møtebok 1941 - 1960. (Også
tabellen i vedlegg 7.4 sier oss noe om størrelsen på skolene m.h.t. antall elever.) Dersom vi
kombinerer opplysningene vi har i tabell 7.2 og de opplysningene jeg har om skolenes
størrelse, kan vi lage følgende tabell:
Statsbidrag til skoleboksamlingene 1948-54 sett i forhold til kretsenes størrelse:
Antall
1948-49
klasser
(1937)
Liknes
6
65
Moi-Gjemlestad
4
45
Rafoss
4
45
Røinestad
4
45
Øie
4
45
Haugland
2
40
Dyrstad
2
Senland
1
30
Førland
1
30
Sandvann
*
30
Åse
midl. nedlagt
* det var svært få elever i denne kretsen.
Skolekrets:
1949-50
1950-51
1951-52
1952-53
1953-54
70
50
50
50
50
70
70
45
45
45
45
30
30
30
30
30
75
50
50
50
50
30
100
50
50
50
50
30
100
60
60
60
60
40
30
35
30
30
35
30
40
40
40
30
30
30
Antall
klasser
(1957)
7
4
4
4
4
2
nedlagt
2
2
udelt
udelt
Antall
elever
(1957)
153
50
62
68
60
13
14
14
4
6
Kommentar: Vi ser at Liknes, som er den største kretsen, har fått mest. De fire kretsene med
4 klasser har fått helt likt i denne perioden. Vi ser at en såpass liten krets som Haugland har
fått ganske mye. Dette er kanskje ikke så overraskende når vi tenker på hva som skjedde der i
20-åra (jfr. pkt. 4.10). Kanskje har denne skolen i hele tiden etter Anton Hauglands tid hatt
tradisjon og iver for skolebiblioteksaken? I 1949-50 ser vi at tallet er like høyt som for Liknes
krets. Også de andre "små" kretsene har fått mer pr. elev enn de "store" kretsene. Når det
gjelder Dyrstad, så viser denne tabellen tiden da Dyrstad skole var i ferd med å nedlegges, og
derfor var bidragene til skolebiblioteket sporadiske.
Totalt sett ser det ut som om fordelingene av statsbidrag stort sett står i forhold til
kretsenes størrelse. Det ser ut som om noenlunde samme "fordelingsnøkkel" er brukt her, som
det vi ser i vedlegg 7.4. Det er gledelig å se at skoleboksamlingene i Kvinesdal i denne
perioden har fått mer i bidrag enn det som var lovens minimum.
KONKLUSJON:
Jeg har i denne fordypningsoppgaven om skoleboksamlingene i Kvinesdal kommune i
perioden 1900-1950 forsøkt å kartlegge hva som skjedde og hvordan det skjedde. Jeg har
videre forsøkt å se på disse dataene i lys av hvordan boksamlingene fungerte, opplysninger
om boksamlingenes bruk har jeg fått gjennom samtaler med informanter. Videre har jeg prøvd
å sette disse tingene i sammenheng med det som skjedde i skolebiblioteksaken i resten av
landet, og da først og fremst gjennom den "oppblomstringen" som fant sted i slutten av 30åra. Å finne historien bak og om de 11 kretsenes boksamlinger har vært en interessant og
spennende oppgave!
Det ser ut som om bruken av boksamlingene og satsingen på skolebiblioteksaken har
vært litt forskjellig i de ulike kretsene. Grunner til dette peker jeg på i drøftingsdelen (del 5).
Det som kanskje spesielt skiller seg ut er Haugland skoleboksamlings "flying start" i
begynnelsen av 20-åra. Litt spesiell er også Førland skoleboksamling, der det ser ut som om
bokbilen etter hvert overtok skoleboksamlingas rolle. Ellers har i grunnen utviklingen av
skoleboksamlingene nokså store likhetstrekk i hele kommunen, men som vi har sett har
utviklingen startet på ulike tidspunkt.
Bruken av disse boksamlingene var noe ulik; dette kan ha hatt med lærersituasjon å
gjøre, skolens eller kretsens tradisjoner, dessuten kan sosiale forhold i de enkelte grendene
kan ha spilt ulike roller. Naturlig nok har bruken også vært avhengig av den enkelte elevs
interesse, og det inntrykket man får av "skoleboksamlingenes liv" i Kvinesdal, er stort sett
bygget den informasjon jeg har fått fra mine ca. 50 informanter. Hadde andre informanter
blitt valgt, ville kanskje bildet blitt et litt annet. I tillegg ville nok "de forsvunne protokollene"
(samstyreprotokoll og protokoller for de enkelte skoleboksamlinger) gitt oss et klarere bilde
av situasjonen.
Også boksamlingas omfang (antall bøker) var ulik i de 11 kretsene, men bortsett fra
visse unntak (bl.a. Haugland), var nok omfanget stort sett "riktig" sett i forhold til kretsens
størrelse.
I 30-åra fikk vi økt satsing på skolebibliotekene, særlig gjennom bibliotekloven av
1935, og Normalplanen av 1939. For Kvinesdals del viste det seg at alle kretsene i kommunen
med mer enn 12 elever enten allerede hadde, eller fikk skoleboksamlinger i 1937/38. Også den
minste kretsen på denne tida, Sandvann krets, fikk skoleboksamling allerede i 1940 (jfr. tabell
7.2), altså i god tid før loven ble skjerpet i 1947 til å gjelde alle skoler. Trolig var interessen
for å få boksamling var til stede i alle kretsene i Kvinesdal, både blant lærerne og blant
elevmassen. Vi har også sett at Kvinesdal fikk mer i statsbidrag enn lovens minimum.
Skolebibliotekenes spede begynnelse i Kvinesdal har vært preget av en naturlig og
noenlunde jevn utvikling fra tidlig på 1900-tallet og fram til 50-åra. Om denne utviklingen
fortsatte i andre halvdel av 1900-tallet, og om dagens skolebibliotek i Kvinesdal er slik man
ønsker å ha dem, har jeg ikke vurdert, siden det ligger utenfor rammen som er satt for denne
oppgaven. Men det ville vært en spennende oppgave å undersøke, kanskje en annen gang?
DEL 6.
LITTERATURLISTE
Alvilde Aase: "Biblioteket før 1963" I: Skolestyret: Møtebok 1941-1960
Birkeland, Risa,Vold: Norsk Barnelitteraturhistorie. Oslo: Samlaget, 1997
Brochmann (1854): "Af Sognepræst Brochmanns Indberetning til Kirkedepartementet om
Kvinesdals Skolevæsen" I: dr. Ludvig Daae: En Krønike om Kvinesdal.
Christiania: Cammermeyers Boghandel 1894
Fisher,K.: Tvungne skoleboksamlinger I For folkeopplysning 1918
Høigård, Einar og Ruge, Herman: Den norske skoles historie. Oslo: Cappelen 1971
Jerdal, Ludv.: "Måle æ noge a dæ mætnaste me heve".
I: Kvinesdal Historielag: Årsskrift 2000. Fekkkefjord 2000
Kildal, Arne: Bibliotek og folkeopplysning: artikler og foredrag gjennom 40 år. Oslo:
Aschehoug 1950
Lister og Mandals Amtsthings Forhandlinger 1902: Kristiansand: Søndenfjeldske
Aktietrykkeri 1902:80: Sag No. 6. Amtskolerne: Indberetning Fra Amtskolen I Liknes
1900-1901
Lohndal, Anstein Dyrli: Leseopplevingar og skuleboksamlinga i mine barneår.
(Privat artikkel) 2000
Lov av 16.mai 1935 om folke- og skolebibliotek ( revidert i 1947 og 1955)
Mygland, Olav m.fl.: Eiesland Skule 100 år 1989. Historikk og miljøskildring.
[Kvinesdal] 1989
Myhre, Reidar: Den norske skoles utvikling. Oslo: Gyldendal 1998
Nilsen, Halkild: Skolestell og folkeopplysningsarbeid i bygdene i Bergens stift 1800 - 1850.
Oslo: Gyldendal 1953: s. 128-139 Almuebiblioteker og leseselskaper
Normalplan for landsfolkeskolen. Oslo: Aschehoug 1939
Rafste, Elisabeth T.: "Før-nå-siden. Skolebibliotekutviklingen i grunnskolen i Norge fra
1858 til 1998." I Skolebibliotekarforeningens jubileumshefte 1998
Uleberg, Olav O.: Kultursoge for Evje og Hornnes Band 1 .
Evje og Hornnes Bygdeboknemnd 1990
Årli, Ånen: Kvinesdal Ei bygdebok [tredje del: kultursoga]. Flekkefjord: 1972: 240-269
Dokumenter på Statsarkivet i Kristiansand:
Kvinesdal Prestearkiv: Liknes skolestyre, Forhandlingsprotokoll. 1908 - 1941(III.2.A.1)
Agder Skoledirektør: IV.4.1. Almuebibliotek/folkebibliotek. 1875 – 1890 (Boks)
Agder Skoledirektør: Skolestyresaker 1934-1941
Agder Skoledirektør: Skoleboksamlinger i Agder bispedømme.1924
Agder Skoledirektør: Statstilskott til Skoleboksamlinger I 1932-1948 (boks)
Agder Skoledirektør: Statstilskott til Skoleboksamlinger II 1939-1947(boks)
Dokumenter på Kvinesdal kommunes fjernarkiv:
Forhandlingsprotokol og Dagbog for Liknes Folkebogsamling 1903-1919
Møtebok for Liknes Folkeboksamling 1946-1983
Skolestyret: Møtebok 1941-1960
Haugland Skoleboksamling. Protokoll med tilvekstliste og regnskap 1922 - 1960
Navngitte informanter:
Ludv. Jerdal (f.1908)
Moi krets
Gustav Haugland (f.1913)
Haugland krets
Anstein Dyrli Lohndal (f.1926)
Dyrstad krets
Harald Aamodt (f.1933)
Liknes krets
Tor Steinar Rafoss (f. 1943)
Rafoss krets
Illustrasjonene er hentet fra:
Robinson Crusoe (s.14) :
Lancelot, Toril Bang og Ørjasæter, Tordis:
Barn og bøker. Oslo: Cappelen 1993: 255
Bibelsk Veggplansje (s.27): Helgheim, Johannes J.:
Allmugeskolen paa bygdene. Oslo: Aschehoug 1980: 260
Deichmanske bibliotek (s.6): Birkeland, Risa,Vold:
Norsk Barnelitteraturhistorie. Oslo: Samlaget, 1997: 141
Kommunelokalet i Liknes (s.10), Førland skolehus (s.16) og Fylkesskulen i Kvinesdal (s.19):
Alsvik, Marit Karin og Alsvik, Jan: Kvinesdal-bilder. Hafrsfjord Forlag 1993: 149,322,331