Last ned pdf - Det norske Skogfrøverk
Årsmelding 2010 skogfrøverket | årsmelding 2010 Innhold Innhold Innhold........................................................................3 Styret – ansatte – kontrollutvalget................................4 Styrets beretning..........................................................5 Resultatregnskap..........................................................8 Balanse.........................................................................9 Noter til regnskapet...................................................10 Revisjonsberetning..................................................... 13 Frøverksdrift............................................................... 15 Forskning og utvikling...............................................20 Forvaltningsoppgaver................................................21 Skogplanteforedling...................................................23 Foredlingsprosjektet ved skog og landskap................27 Frøplantasjedrift.........................................................30 Informasjonsvirksomhet.............................................33 Miljø-, kompetanse- og kvalitetssikring......................35 Artikkel: Frøforsyning av fjelledelgran, Abies lasiocarpa – nødvendig med kunnskap og gode relasjoner.....................................................37 Jan Ulitzsch overtar etter Tore Wetlesen som har arbeidet ved Skogfrøverket siden 1978. Tore har vært en god medarbeider for Skogfrøverket i 32 år! Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket For- og baksidebilde: Grassie Mountain på Vancouver Island er en av de absolutt viktigste proveniensene for juletrebransjen. Foto: Don Pigott/ Øyvind Meland Edvardsen Bilde side 2: «Bushwacking» med Don Pigott på Grassie Mountain på Vancouver Island. Foto: Øyvind Meland Edvardsen 3 skogfrøverket | årsmelding 2010 Styret – ansatte – kontollutvalget Styret – ansatte – kontrollutvalget Styrets sammensetning Styremedlemmer: Fra institusjon/virksomhet: Oppnevnt av: Olav Kaveldiget, leder Det norske Skogselskap Det norske Skogselskap Kjersti Kinderås, nestleder Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Det norske Skogselskap Tore Frisli Hov Alstahaug planteskole Fylkesskogselskapene Knut Ivar Løken Fylkesmannen i Vestfold Landbruks- og matdepartementet Benthe L. Kveseth Norskog Det norske Skogselskap Bjørn Hageberg Det norske Skogfrøverk Skogfrøverkets ansatte Jon Olav Brunvatne Landbruks- og matdepartementet Fylkesskogselskapene Johannes Bergum Mjøsen Skog BA Det norske Skogselskap Magne Gullord Graminor AS Det norske Skogselskap Merete Larsmon Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fylkesskogselskapene Terje Dahl Fylkesmannen i Troms Landbruks- og matdepartementet Vararepresentanter: Ansatte Øyvind Meland Edvardsen, daglig leder Astrid Johannessen Tore Wetlesen (ansatt til 30.06.10) Jan Ulitzsch (ansatt fra 01.05.10) Frode Murud Ragnar Johnskås Heidi Røsok Bye Bjørn Hageberg Arne Steffenrem Ola Alme (ansatt fra 01.08.10) Torstein Myhre, engasjert i 50% stilling Terese Heppner, engasjert i 16% stilling Utvalget for kontroll av frøforsyningen i skogbruket (Oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet) 4 Tore Skrøppa, leder Norsk Genressurssenter / Skog og landskap Carl Olav Holen Landbrukskontoret i Lillehammer regionen Ellen A. Finne Fylkesmannen i Vestfold skogfrøverket | årsmelding 2010 Styrets beretning Styrets beretning Stiftelsen Det norske Skogfrøverk, i dagligtale Skogfrøverket, ligger i Hamar. Skogfrøverkets drift er nedfelt i stiftelsens formålsparagraf som lyder: «Stiftelsens formål er å sørge for landsdekkende skogfrøforsyning av god kvalitet. Stiftelsen skal også drive rådgivning vedrørende frø- og planteforedling». Skogfrøverket har dessuten ansvaret for forvaltning, oppbygging og drift av skogfrøplantasjer i hele landet. Styret har i meldingsåret avholdt 6 styremøter, og behandlet 35 saker. I tillegg har arbeidsutvalget hatt ett telefonmøte og behandlet en sak. Økonomi Resultatregnskapet for 2010 viser et underskudd på kr 333 927 etter finansinntekter. Til tross for en nedgang i frøsalget innebærer dette en resultatforbedring i forhold til et budsjettert underskudd på kr 679 000. Underskuddet på drift var kr 556 453. Årsaken til underskuddet skyldes en betydelig subsidiering til planteforedlingsarbeidet (konf. note 10 og 11) og svikt i frøsalget. Årets underskudd dekkes av tidligere opparbeidet kapital. Frøsalget har vært vesentlig lavere enn i 2009. Noe av salgsreduksjonen skyldes at det ikke har vært salg av betydning til utlandet. I tillegg er det en betydelig svikt i det innenlandske salget i forhold til tidligere år. Dette avspeiler at avvirkningen har vært lavere enn forventet og at etterspørselen etter skogplanter antas å bli lavere enn myndighetenes ønsker. Salget av frøplantasjefrø er stadig økende. For gran utgjør salget av frøplantasjefrø 76 % hele landet sett under ett, mens for Østlandet er andelen solgt frøplantasjefrø av gran oppe i ca. 95 %. Frøprisene avspeiler verdien av å bruke godt frø fra skogfrøplantasjer. Etter styrets mening gir det framlagte resultatregnskapet med balanse og tilhørende noter, god informasjon om stiftelsens drift og stilling pr. 31.12.10. Styret legger til grunn at driften ved Skogfrøverket skal fortsette. Frøår I budsjettoppsettet for 2010 ble det innarbeidet en viss kongleplukking på gran nordafjells. Frømodningen ble slik at kongleplukking i det omfang som var planlagt ikke ble aktuelt. Det betyr at det blir viktig å utnytte en hver framtidig mulighet for å etterfylle lageret med nytt frø. Det har ikke vært grunnlag for å utføre plukking i noen av frøplantasjeanleggene. Derfor blir det viktig å utnytte senere frøår på best mulig måte for å supplere lagret. Planteforedling For best mulig å utnytte den samlede kompetanse på planteforedlingssektoren ble det tidlig i 2007 inngått en generell samarbeidsavtale mellom Skog og landskap og Skogfrøverket samt at det også ble etablert en avtale om bruk av en felles medarbeider i planteforedlingarbeidet nordafjells. Denne ordningen har fungert på en meget god måte for begge parter. Arbeidet med å få på plass en ny strategi for skogplanteforedlingen ble fullført i løpet av året. Strategidokumentet ble på sensommer/høst sendt på høring til aktuelle parter. Tilbakemeldingene på dokumentet var i hovedtrekk meget positive. Styret har behandlet strategidokumentet med innkomne høringsuttalelser, og er i hovedtrekk meget tilfreds med dokumentet. Styret har likevel bedt om at arbeidsgruppen gjør en gjennomgang av dokumentet og innarbeider noen av de kommentarer som har framkommet i høringen. Det er ikke etablert nye frøplantasjeanlegg, men eldre frøplantasjer avvirkes eller tynnes genetisk i takt med frøår og fornyes med avlsmateriale godt testet for viktige egenskaper som klimatilpasning, vekst og kvalitet. Styret registrerer med tilfredshet at skogplanteforedlingens verdi har fått positiv omtale både i Stortingsmelding 39 «Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen» og i Klimakur 2020. Kontrolloppgaver Laboratoriet ved Skogfrøverket gjennomfører spireanalyser av alle frøpartier som selges eller legges inn på lager. Det nyinnkjøpte røntgenutstyret er en meget verdifull tilvekst for å kunne gjennomføre en rask og sikker analyse av frø som et ledd i kvalitetssikringen av konglesankingen. Det er tidligere gjennomført oppgradering av spirebordene med ny termostatstyring. Alt testarbeid skjer etter det regelverk som er trukket opp av International Seed Testing Association (ISTA). 5 skogfrøverket | årsmelding 2010 Styrets beretning Alle kontrolloppgaver skjer på vegne av Landbruks- og matdepartementet. Informasjon Med den betydning frøforsyningen har for det langsiktige skogbruket, har det vært et mål å formidle slik kunnskap til hele bransjen. Underveis i arbeidet med strategisk plan for planteforedlingen, er det gjennom fagartikler, foredrag og på hjemmeside gitt løpende informasjon om den faglige betydning av å drive dette arbeidet. I forbindelse med Landbruks- og matdepartementets arbeid med ny landbruksmelding, er det fra Skogfrøverkets side gitt verdifulle innspill om bl.a. skogplanteforedlingens verdi både i verdiskapings- og klimasammenheng. Arbeidet med den strategiske planen for skogplanteforedlingen har gjort at informasjon av mer generell karakter har hatt redusert omfang. Som et resultat av arbeidet i strategigruppen, er det i samarbeid med Skog og landskap utviklet en ny nettside. Denne finnes under www.skogplanteforedling.no. På denne nettsiden vil det fortløpende bli lagt ut aktuell informasjon om nyheter innen skogplanteforedlingen. Informasjonen til skogplanteskolene er imidlertid ivaretatt gjennom foredrag og deltakelse på en samling for denne målgruppen. Høsten 2010 ble det avviklet informasjonsmøter med stortingspolitikere om Skogfrøverkets virksomhet generelt og om skogplanteforedlingsarbeidet spesielt. Ett møte var som besøk til Skogfrøverkets lokaler på Hamar og ett møte forgikk i Oslo. I begge møtene ble det gitt verdifull bakgrunnsinformasjon om hva skogplanteforedling og sikker skogfrøforsyning betyr for den langsiktige ressursforvaltningen i skogbruket. Utredningsarbeid om vedlikehold/nybygg og lokalisering. 6 Høsten 2008 kom en henvendelse fra Det norske Skogselskap om at Skogfrøverket burde vurdere alternative lokaliseringer for sin virksomhet. I løpet av 2009 og 2010 har styret og administrasjonen drøftet spørsmålet i flere møter. Det er utarbeidet kostnadskalkyler for å føre opp et nybygg samtidig som det er innhentet kostnadskalkyler for nødvendige vedlikeholds- og oppgraderingsarbeider i det eksisterende bygget. Det er også gjort vurderinger av faglig samarbeid med nye miljøer opp mot det samarbeidet som i dag er etablert i forhold til Skog og landskap. Styret har vurdert fordeler og ulemper ut fra både faglige og økonomiske betraktninger. I et brev av 7. april 2010 til Landbruksog matdepartementet ble det oversendt en fyldig rapport sammen med styrets vedtak i saken. Saken er senere fulgt opp gjennom møter med Landbruks- og matdepartementet og aktuelle samarbeidsparter. Av sikkerhetsmessige grunner ble det i løpet av året nødvendig å starte arbeidet med å installere ny heis. Heisprosjektet ble lagt ut på anbud, og tidlig på høsten startet arbeidene med å installere heisen. Til å bistå administrasjonen i faglige og tekniske spørsmål knyttet til heisprosjektet ble det engasjert en rådgivende ingeniør. Heisprosjektet er på det nærmeste avsluttet ved utgangen av året. Behovet for å installere ny heis var ikke innarbeidet i budsjettet for 2010. Styret vedtok å gjennomføre prosjektet ved å ta alle heiskostnader av egenkapitalen. Øvrig arbeid Skogfrøverket vektlegger å ha godt faglig samarbeid til fagmiljøer både nasjonalt og internasjonalt. På det nasjonale plan er kontakten til forskningsmiljøet ved Skog og landskap i Ås av svært stor betydning. Det er også god kontakt til plantehelsemiljøet ved Bioforsk. For øvrig er det godt samarbeid med planteskolemiljøet blant annet gjennom deltakelse på samlinger for denne bransjen, og foredrag på regionale temasamlinger i regi av Fagrådet for skogplanteskolene. Den internasjonale kontakten skjer gjennom deltakelse i ulike arbeidsgrupper i frø-, plante og foredlingssektoren, blant annet NordGen og SNS, i International Seed Testing Association (ISTA) og International Seed Federation (ISF). Styret er tilfreds med og ser verdien av den gode kontaktflaten administrasjonen har både nasjonalt og internasjonalt. Ansatte I løpet av året har det skjedd endringer i staben ved Skogfrøverket. Tore Wetlesen valgte å gå av med AFP, og i hans stilling ble Jan Ulitzsch ansatt fra 1. mai. skogfrøverket | årsmelding 2010 Styrets beretning Han har høyere skogbruksutdanning fra Tyskland, og har jobbet en tid i Sverige. I tillegg er staben utvidet med en fast medarbeider på planteforedlingssektoren. Forstkandidat Ola Alme gikk inn i denne stillingen fra 1. august. Torstein Myhre har et 3 års engasjement i 50 % stilling i foredlingen nordafjells fra 01.04.10. Han har kontorsted på Steinkjer sammen med Arne Steffenrem. Skogfrøverket har nå 9 fast ansatte hvorav en i 70 % stilling og en i 50 % stilling, hvorav sistnevnte har delt stilling med Skog og landskap. De øvrige er i heltidsstillinger. I tillegg til den faste staben engasjeres medarbeidere til kortere eller lengre oppdrag både i planteforedlingen og på laboratoriet. Helse og miljø Arbeidsmiljøet ved Skogfrøverket er tilfredsstillende. Sykefraværet i 2010 er på 64 dager. Dette utgjør 3,2 % av den totale arbeidstiden. Skogfrøverket gjennomfører nødvendige tiltak innen helse, miljø og sikkerhet. Arbeidstilsynet har imidlertid påpekt at bedriften mangler en systematisk kartlegging av risikoforhold ved psykososiale og organisatoriske arbeidsforhold. Det har ikke vært arbeidsuhell verken i frøframstillingen eller i feltarbeidene. Stiftelsen arbeider etter bærekraftige prinsipper, og påvirker derfor ikke det ytre miljø i nevneverdig grad. Samarbeidet i styret er konstruktivt og godt for å nå opptrukne mål for virksomheten. Likestilling Av de 9 faste ansatte, er det 2 kvinner. Daglig leder er mann. Styret består av 7 personer, 2 kvinner og 5 menn. Hamar, 16. februar 2010 Olav Kaveldiget Kjersti Kinderås Tore Frisli Hov Knut Ivar Løken Jon Olav Brunvatne Benthe Løvenskiold Kveseth Bjørn Hageberg 7 skogfrøverket | årsmelding 2010 Resultatregnskap Resultatregnskap Note 2010 2009 Salgsinntekter 1 2 771 791 3 327 115 Forvaltningsmidler 7 7 560 500 6 435 200 Andre driftsinntekter 45 400 42 800 Sum driftsinntekter 10 377 691 9 805 115 2 Beholdningsendring egentilvirkede varer 104 705 501 175 313 921 272 597 5 274 748 4 914 990 Varekostnad Lønnskostnad 3 Avskrivning 4 Annen driftskostnad Sum driftskostnader 382 044 314 818 4 858 726 4 347 369 10 934 144 10 350 949 -556 453 -545 834 Annen renteinntekt 210 139 244 033 Annen finansinntekt 12 387 50 Annen rentekostnad 0 0 Annen finanskostnad 0 0 222 526 244 033 -333 927 -301 801 -387 204 -351 281 Driftsresultat Resultat av finansposter Årsresultat Disponering av årsresultatet Til/fra (-) Annen egenkapital 9 Til/fra (-) frøsikringsfondet 6 Sum disponering 53 277 49 530 -333 927 -301 751 Hamar, 16. februar 2011 8 Olav Kaveldiget Styreleder Kjersti Kinderås Nestleder Tore Frisli Hov Styremedlem Knut Ivar Løken Styremedlem Bjørn Hageberg Styremedlem (ansattes representant) Øyvind Meland Edvardsen Daglig leder Jon Olav Brunvatne Styremedlem Benthe Løvenskiold Kveseth Styremedlem skogfrøverket | årsmelding 2010 Balanse Balanse Eiendeler Note 31.12.10 31.12.09 2 841 537 1 701 700 2 841 537 1 701 700 2 841 537 1 701 700 6 432 110 6 652 654 Anleggsmidler Varige driftsmidler Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner o.l. Sum varige driftsmidler 4 Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer 2 Fordringer Kundefordringer 7 400 29 494 Andre fordringer 468 095 170 337 Sum fordringer 475 495 199 831 7 220 993 7 814 992 Sum omløpsmidler 14 128 598 14 667 477 Sum eiendeler 16 970 135 16 369 177 31.12.10 31.12.09 Innskutt grunnkapital 200 000 200 000 Sum innskutt egenkapital 200 000 200 000 1 849 603 1 796 326 Bankinnskudd, kontanter og lignende 8 Egenkapital og gjeld Note Egenkapital Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Frøsikringsfond 6 Annen egenkapital 12 465 373 12 852 577 Sum opptjent egenkapital 14 314 976 14 648 903 14 514 976 14 848 903 1 631 898 690 007 Sum egenkapital 5,9 Gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter 356 784 347 235 Annen kortsiktig gjeld 466 477 483 032 2 455 159 1 520 274 Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital 2 455 159 1 520 274 16 970 135 16 369 177 9 skogfrøverket | årsmelding 2010 Noter til regnskapet Noter til regnskapet Note 1 – Regnskapsprinsipper, vesentlige regnskapsposter Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger og er avlagt i samsvar med stiftelsesloven, regnskapsloven og god regnskapsskikk i Norge for små foretak gjeldende pr. 31. desember 2010. Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper og klassifiseringen av eiendeler og gjeld følger regnskapslovens definisjoner. Ved anvendelse av regnskapsprinsipper og presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges det vekt på økonomiske realiteter, ikke bare juridisk form. Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres. Inntektsførings- og kostnadsføringstidspunkt – sammenstilling Inntekt resultatføres som hovedregel når den er opptjent. Inntektsføring skjer følgelig normalt på leveringstidspunktet ved salg av frø. Driftsinntektene er fratrukket merverdiavgift, rabatter, bonuser og fakturerte fraktkostnader. Tilskudd inntektsføres for det året de er tildelt for. Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiftene kan henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper. Varige driftsmidler Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Alle leieavtaler kostnadsføres som vanlig leiekostnad, og klassifiseres som ordinær driftskostnad. Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid med utgangspunkt i historisk kostpris. Varelager og varekostnad Beholdninger av varer vurderes til det laveste av kostpris etter «først inn - først ut»-prinsippet og antatt salgspris. Kostpris for tilvirkede varer er anskaffelseskost for råvarer, direkte lønn samt andel av variable indirekte tilvirkningskostnader, mens kostpris for innkjøpte varer er anskaffelseskost. Årets varekostnad består av kostpris solgte varer med tillegg av nedskrivning i samsvar med god regnskapsskikk pr. årsslutt. Se også omtale under note 2. 10 Fordringer Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. Note 2 – varer 31.12.10 31.12.09 Endring Beholdninger: Handelsvarer, frøimport 620 122 526 745 93 377 Ferdigvarer 5 811 988 6 125 909 -313 921 Konglelager 0 0 0 6 432 110 6 652 654 -220 544 Sum varer Verdsettelsen av ferdigvarelageret vurderes til variabel tilvirkningskost. Ved verdsettelse av ferdigvarelageret inngår kun frøpartier med tilfredsstillende spireprosent. Ved nye tester i laboratoriet vil det kunne forekomme at partier oppnår bedre spireprosent enn tidligere. Hvis denne oppgangen antas å være av forbigående art, tas ikke partiet med. Minimum spireprosent for gran er 90% og for furu 85%. Dette er uforandret fra 2009. Det er ingen forhold som tilsier at grensene for kvalifisering til oppføring av varelageret skal endres i årsregnskapet for 2010. Note 3 – Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte, pensjoner m.m. Lønnskostnader mm. Lønninger 2010 2009 4 026 823 3 845 456 Arbeidsgiveravgift 643 319 603 821 Pensjonskostnader 440 803 324 551 Andre ytelser Lønnskostnader 163 803 141 162 5 274 748 4 914 990 10 10 Gjennomsnittlig antall årsverk: Selskapet er pliktig til å ha obligatorisk tjenestepensjon. Selskapet har en pensjonsordning gjennom Statens pensjonskasse som tilfredsstiller lovkravene til obligatorisk tjenestepensjon. Godtgjørelser (i kroner) Lønn Daglig leder Styret 493 956 100 000 Ytelse til pensjonsforpliktelser 59 661 - Annen godtgjørelse 15 194 - Styreleder har fungert i daglig leders fravær i en kortere periode i 2010. Motatt godtgjøelse for dette er kr 6 819. Kostnadsført honorar til revisor for 2010 utgjør totalt kr 40 801 hvorav kr 10 651 i annen bistand. Beløpene er eks mva. skogfrøverket | årsmelding 2010 Noter til regnskapet Note 4 – Varige driftsmidler Anskaffelseskost 01.01 Tilgang driftsmidler Anlegg under utførelse Transport midler Driftsløsøre m.m 31.12.10 sum 31.12.09 sum - 388 000 2 100 841 2 488 841 1 501 823 1 221 237 - 300 644 1 521 881 987 018 - - - - 388 000 2 401 485 4 010 722 2 488 841 102 800 1 066 385 1 169 185 787 141 1 221 237 285 200 1 335 100 2 841 537 1 701 700 0 38 000 344 044 382 044 189 535 10 år 3-20 år Lineær Lineær Avgang driftsmidler Anskaffelseskost 31.12 1 221 237 Akkumulerte avskrivning 31.12 Bokført verdi pr 31.12 Årets avskrivning Økonomisk levetid Avskrivningsplan Årets tilgang driftsmidler: Byggeprosjekt heis Vad/stein til vad 1 221 237 208 388 Steingaffel/svans 18 000 Webside/skogplanteforedling/IT 58 408 Klatreutstyr Sum: 15 848 1 521 881 Note 5 – Fri egenkapital Stiftelsens egenkapital pr 31.12 er hovedsakelig bundet i varelager og likviditetsreserve. Denne reserven er ansett å være nødvendig til delvis dekning av kommende konglesankinger. Note 8 – Bundne midler Note 6 – Frøsikringsfond Bokført verdi 31.12.09 1 796 326 Avsetning til frøsikringsfond iht til styrevedtak Renter frøsikringsfond 2010 Bokført verdi 31.12.10 For 2010 ble stiftelsen tildelt kr 7 150 000 til forvaltningsoppgaver. Utover dette tilskuddet er det inntektsført kr 277 500 fra fylkesmenn til prosjekter samt kr 133 000 fra Norsk Genressurssenter til prosjekt. I bankinnskudd er det bundne midler til skattetrekk med kr 184.783. 53 277 1 849 603 Note 9 – Egenkapital Egenkapital 31.12.09: Note 7 – Offentlige forvaltningsmidler Stiftelsen mottar forvaltningsstøtte fra Landbruksdepartementet til dekning av forvaltningsoppgavene. Grunnkapital Frøsikringsfond 200 000 1 796 326 12 852 577 14 848 903 53 277 -387 205 -333 927 1 849 603 12 465 373 14 514 976 Årets endring i egenkapital: Årsresultat Egenkapital 31.12.2010 200 000 Annen egenkap. Sum 11 skogfrøverket | årsmelding 2010 Noter til regnskapet Note 10 - Aktivitetsbasert resultatregnskap Frøverks drift Frøplantasje drift Foredlings oppgaver Samarbeid Skog og landskap Inntekter 2 870 471 2 000 000 2 450 000 1 050 000 1 000 000 Kostnader 1 450 916 1 734 491 3 571 327 1 165 925 1 436 789 Resultat 1 419 555 265 509 -1 121 327 -115 925 -436 789 Informasjonsoppgaver FOU aktiviteteter* Sum resultat aktivitets- basert resultatregnskap Inntekter 250 000 810 500 10 430 971 Kostnader 517 437 888 011 10 764 898 -267 437 -77 511 - 133 927 Svartor Trearkiv Trøndelag Dokumentasjon forsøk nord Resultat *FOU-aktivteter: Ny-frøet Nordafjells Foredling og resistens Ny-frøet Innlandet Inntekter/bidrag 23 000 210 000 110 000 400 000 67 500 Kostnader 25 898 225 045 136 238 427 365 73 465 Resultat -2 898 -15 045 -26 238 -27 365 -5 965 Note 11 – Skogfrøverkets bidrag til forvaltningsoppgaver Inntekter fra frøverksdriften skal etter avtale med Landbruks- og matdepartementet være med på å finansiere de av forvaltningsoppdragene som klart gir et bidrag til frøverksdriften. Dette fremkommer ved at det er lagt et pristillegg på foredlet frø på 20% av grunnprisen. I 2010 utgjorde dette tillegget 309.127 kroner. Tidligere er det fra Skogfrøverket anslått at bidraget til forvaltningsoppdragene i snitt har utgjort ca 600.000 kroner i året. For 2010 er det for første gang ført et aktivitetsbasert regnskap, samtidig som det er innført et timeregistreringssystem. Dette gir en mer presis kalkyle av bidraget til forvaltningsoppgavene. Frøplantesjedrift -265 509 Foredlingsoppgaver 1 121 327 Skog og Landskap 115 925 Kontrolloppgaver 436 789 Informasjonsoppgaver Sum bidrag til forvaltning 2010 12 Kontroll oppgaver 267 437 1 675 969 Big leaf maple, Acer macrophyllum. Foto: Øyvind Meland Edvardsen skogfrøverket | årsmelding 2010 Revisjonsberetning Revisjonsberetning 13 skogfrøverket | årsmelding Revisjonsberetning 14 2010 skogfrøverket | årsmelding 2010 Frøverksdrift Frøverksdrift Skogfrøverket mottar årlig blomstringsrapporter fra kommunene. Styrken på blomstringen/frøsettingen registreres i i en skala fra 0-3. 0 = ingen blomstring/ingen tilgang på kongler og frø, 1 = dårlig, 2 = god og 3 = meget god. Gran Det ble meldt om dårlig blomstring i det meste av Aø-området, mens det er meldt om god blomstring i høyereliggende og østlige strøk i Bø og i Bv-området i et belte rundt 61° N. I Cv-området er det rapportert om god blomstring i lavereliggende strøk nord i Buskerud og enkelte kommuner i indre Telemark, mens det i hele Cø-området (Akershus, Oslo og indre Østfold) har vært dårlig blomstring. Langs kysten av Østfold er det derimot rapportert om god blomstring, mens det langs Vestfoldkysten, kun er rapportert svak blomstring. Videre er tendensen god blomstring i indre deler av Aust-Agder og svak blomstring i Vest-Agder og langs sørlandskysten. Fra vestlandet har det kommet inn relativt få rapporter, men tendensen er dårlig blomstring, bortsett fra indre strøk av Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, hvor det fra enkelte kommuner har kommet inn rapporter om god blomstring. I Trøndelagsfylkene er tendensen god blomstring i indre og høyereliggende strøk, mens det ved kysten og i lavlandet har vært svakere blomstring. Fra Nordland er det innrapportert god blomstring fra kommunene Grane, Rana, Bindal, Brønnøy, Saltdal og Fauske, mens det i Troms fylke er meldt om meget god blomstring i flere kommuner. Konglesetting furu Når det gjelder furu, så tar vi inn rapporter både over årets blomstring og tilgangen på furukongler. Furu har som kjent en 2-årig syklus for frøsetting. Her blir det rapportert tilgang på kongler. Det er meldt om meget god konglesetting på furu i Lesja i høydelag 4-6, ellers varierende mellom dårlig og god i resten av Av-området. Det er dårligere lengre sør i Oppland, bortsett fra Gjøvik og Sør-Aurdal som melder om god konglesetting t.o.m. høydelag 6. Dårlig konglesetting i nordre deler av Hedmark (Aø) og Mjøsområdet, men bedre lenger sørøst i Hedmark. I Buskerud har det vært varierende mellom dårlig og god i lavlandet, mens det ellers er meldt om dårlig kongleset- ting. I Follo regionen i Akershus er det meldt meget god tilgang på furukongler, men ellers i Cø-området er det varierende mellom god og dårlig. Generelt svak konglesetting på østsida av Oslofjorden, bedre på vestsida hvor det i flere kommuner er meldt god konglesetting. God konglesetting på furu i hele E-området, bortsett fra i Vennesla og Kvinesdal, men svak langs sørlandskysten og i Hordaland og Rogaland. I Sogn og Fjordane har det vært god konglesetting i høyereliggende områder, mens meldingene fra Møre og Romsdal er varierende mellom svak til god konglesetting i lavlandet, dårlig i høyden. I K-området har det vært god konglesetting i kommunene lengst øst, svak i indre og midtre strøk, mens det har vært dårlig i L-området, noe bedre langs kysten. I Nordland er det bare meldt god tilgang på furukongler fra Bindal og Rana. Det har vært dårlig med furukongler i Troms fylke, men fra Sør-Varanger kommune i Finnmark er det meldt om meget god konglesetting. Frøsetting for andre treslag: Lutzgran i Nordland og Troms har blomstret meget bra i 2010, det samme kan sies om sitkagran i Møre og Romsdal, noe dårligere lenger sør på Vestlandet. Dårlig blomstring på lerk på Vestlandet. Med unntak av Vest-Agder og Rogaland har det vært god blomstring på både hengebjørk, vanlig bjørk, svartor, gråor og alm over hele utbredelsesområdet, noe mer varierende for de andre lauvtreslagene. Rogaland ser ut til å ha hatt dårlig blomstring på alle lauvtreslag unntatt kirsebær. Meget god blomstring på rogn i Troms fylke. Når det gjelder ask er meldingene svært varierende. 15 skogfrøverket | årsmelding 2010 Frøverksdrift Tabell 1 Vekstenheter Sted Kommune H.o.h Trysil vegstasjon Trysil 360 Venstenheter 2006 2007 2008 2009 2010 393 374 376 442 Flisa II Åsnes 185 575 524 467 446 Kise Ringsaker 128 522 475 435 419 407 Lillehammer Lillehammer 242 548 483 454 414 409 Venabu Ringebu 940 287 214 221 198 Haugedalshøgda Åmot 240 567 504 450 427 433 Rygge Rygge 40 580 493 507 482 456 Tryvasshøgda I Oslo 514 412 328 328 311 285 Vest-Torpa II Nordre Land 550 433 318 328 317 296 Løken i Volbu Øystre Slidre 525 334 323 316 Kongsberg V Kongsberg 168 Gvarv-Nes Sauherad 93 629 Byglandsfjord Bygland 212 579 Mjølfjell UH Voss 695 409 Selbu II Selbu 160 Værnes Stjørdal Nordli-Holand Namsskogan Varntresk 515 529 519 526 533 488 579 445 487 458 498 277 308 286 286 410 390 399 408 389 373 266 12 466 401 Lierne 433 346 285 Namskogan 140 Hattfjelldal 406 270 280 384 386 383 280 258 243 273 238 Hjartåsen Meløy 39 Saltdal Saltdal 81 457 435 409 422 398 310 Bardufoss Målselv 76 282 323 230 299 263 Alta lufthavn Alta 3 261 288 206 275 242 Gran trenger ca. 290 vekstenheter for tilstrekkelig modning av frø, furu noe mer. Konglesanking og frøfremstilling Det ble sanket et mindre parti furu i Troms våren 2010. Skogfrøverket har lagt opp til sanking av inntil 1047 sekker med grankongler i Nordland sesongen 2010/2011. Dårlig frømodning kan begrense omfanget av konglesankingen. Frøimport 16 Det ble importert 30 kg frø av fjelledelgran fra Grassie Mountain i British Columbia i Canada. Dette er en av de utvalgte proveniensene som er meget ettertraktet blant produsenter av fjelledelgran. Det ble også importert frø av nordmannsedelgran og sibirsk lerk. Alt frø av edelgran brukes til juletre- eller pyntegrøntproduksjon. Frø av sibirsk lerk er beregnet for skogbruk. Det er et pro- blem at ikke alle leverandører tørker frøet tilstrekkelig før levering. Tilgjengelig frø for salg blir derfor noe mindre enn hva som redegjøres for her. Det gjelder først og fremst for nordmannsedelgran. Frøsalg Det ble solgt til sammen drøye 274 kg med frø fra Skogfrøverket i 2010. Av dette utgjorde gran 217 kg, hvorav frøplantasjefrø utgjorde 155 kg. Når det gjelder gran er andelen frøplantasjefrø 76 % av omsetningen. For levering til østlandet er andel frøplantasjefrø 95 %. Etter gran utgjør frø av edelgranartene fjelledelgran og nordmannsedelgran det viktigste salget med drøyt 30 kg frø. Salg til juletreproduksjon forventes å øke i årene fremover. skogfrøverket | årsmelding 2010 Frøverksdrift Konglesanking og frøfremstilling Treslag Furu Sankeområde Tabell 2 Sanket kongler Høydelag X 1 Frøproduksjon Spiring (%) kg kg partier 88 1,30 1 14d, 21d 52 52 Tabell 3 Frøimport Treslag Proveniens Spiring (%) Ant.kg 14d 21d 28d Nordmannsgran Abies nordmanniana Apsheronsk Mesmai 10,00 28 33 42 Nordmannsgran Abies nordmanniana Ambrolauri Tlugi 20,00 22 26 47 Nordmannsgran Abies nordmanniana Ambrolauri Tlugi 20,00 24 46 51 54 Sibirsk lerk Larix sibirica Frøplantasje 205 4,90 47 52 Fjelledelgran Abies lasiocarpa Grassie Mountain 30,00 58 65 70 Hage tuja Thuja occidentalis Frijsenborg 0,50 30 55 58 SUM 85,40 Tabell 4 Frøsalg gran Antall kg fordelt på frøkilder og landsdeler Landsdel Midt og Nord-Norge Ordinær sanking Utvalgt bestand Frøplantasje Import Sum 25,40 8,80 4,10 0,00 38,30 Østlandet 8,08 0,06 153,02 0,00 161,16 Sørlandet 6,10 3,90 0,00 10,00 Vestlandet SUM 2,70 42,28 8,86 4,34 1,96 9,00 165,36 1,96 218,46 Tabell 5 Frøeksport Mottakerland Treslag Island Tyskland Bosnia kg totalt Antall kg Fjelledelgran Abies lasiocarpa 0,50 Gråor Alnus incana 0,05 Engelmannsgran Picea engelmannii Bergfuru Pinus mugo var. rostrata Furu Pinus sylvestris SUM 0,50 0,05 1,00 1,00 0,50 0,50 0,01 1,06 1,00 0,02 0,03 0,02 2,08 17 skogfrøverket | årsmelding 2010 Frøverksdrift Tabell 6 Frøsalg innenlands Treslag Antall kg Andel % 218,46 79,57 3,26 Gran Picea abies Furu Pinus sylvestris 8,95 Sitka og Lutz Picea sitchensis/lutzii 0,85 0,31 Japansk lerk Larix leptolepis 0,75 0,27 Sibirsk lerk Larix sibirica 4,75 1,73 Fjelledelgran Abies lasiocarpa 23,78 8,66 Nordmannsedelgran Abies nordmanniana Andre bartrær Lauvtrær SUM 5,95 2,17 9,37 3,41 1,68 0,61 274,54 100,00 Frøbank Skogfrøverket har et stort frølager. Hva som regnes som salgsvare er først og fremst avhenging av kvalitet og tilgang på frø. For gran regnes frø som salgsvare når spireevnen er bedre enn 90%, med mindre frøtilgang og spesielle forhold tilsier annet (for eksempel frø for høyereliggende områder som vanligvis har dårlige modningsforhold). For furu gjelder tilsvarende kriterier, men ved en spireevne bedre enn 85%. Frø av dårligere kvalitet enn salgsvarekriterier, men som likevel kan gi tilfredsstillende resultat ved flerfrøsåing, lagres som en beredskap for uforutsette hendelser. Gran >90% >80% >70% >60% Figur 1. Kg granfrø på lager med spire-% etter 14. dag. 18 skogfrøverket | årsmelding 2010 Frøverksdrift Furu >90% >80% >70% >60% Figur 2. Kg furufrø på lager med spire-% etter 14. dag. Frøbehandling Leieoppdrag der lagring, at innleggingen ikke starter før plantene har nådd et visst stadium i innvintringen. Testmetoden bygger på frysing av plantedeler med etterfølgende måling av ionelekkasje fra skadet vev. Metoden blir også brukt for måling av frosttoleranse før høstplanting og effekten av kortdagsbehandling. Høsten 2010 leverte 4 planteskoler salgsplanter for herdighetstesting, og det ble testet til sammen 37 plantepartier. De første partiene ble testet den 29. september og det siste partiet ble testet den 19. oktober. Planteskolene meldte om senere knoppsetting i 2010 enn tidligere år, noe som også herdighetstestene viste i form av en senere herdighetsutvikling. Herdighetstesting av planter Formålet med testen er i hovedsak å finne riktig tidspunk for innlegging av planter på fryselager. Kravet til herdighet oppnås stort sett innen midten av oktober, men dette kan variere fra slutten av september til midten av november alt etter treslag, proveniens, klimatiske forhold, såtidspunkt og gjødslingsrutiner. Det er viktig for plantenes evne til å beholde vitaliteten un- Andre leieoppdrag Skogfrøverket tilbyr leiekleng av kongler og leielagring av frø for kunder som har sanket kongler for egen regning og bruk. Det ble ikke mottatt kongler til leiekleng i 2010. Leielagring utgjorde ved utgangen av 2010 til sammen 145,62 kg frø fordelt på 20 kunder og 36 frøpartier. Det ble utført 11 laboratorieoppdrag for kunder. Vitalisering blir utført på frøpartier med lav spirehastighet for å gi en raskere spiring. Raskere spiring vil gi et bedre planteutbytte ved at frøene spirer jevnere. Vitalisert frø er en ferskvare som må håndteres varsomt. IDS-behandling av frø gjør det mulig å fjerne dødt frø fra et frøparti slik at spireevnen forbedres. Denne metoden har best effekt på furufrø. Eldre frø som i utgangspunktet er godt fysiologisk utviklet egner seg best for IDS-behandling. Det er ikke vitalisert eller IDSbehandlet frøpartier i 2010. 19 skogfrøverket | årsmelding 2010 Forskning og utvikling Forskning og utvikling Skogfrøverket deltar i en rekke forsknings og utviklingsprosjekter for å ivareta høyest mulig kvalitet på foredlingsarbeidet og for å gi god veiledning i bruk av ulike frøpartier. Prosjektene omfatter grunnleggende studier av granas fenologi og klimatilpassing som er viktig i et klima i endring, studier av resistens mot patogener - spesielt rotråte og blåvedsopp, utvikling av genetiske markører for bruk i foredlingsprogrammene og utvikling av databasesystemer og analyseverktøy, samt sikring av data og informasjon om eldre feltforsøk som vi anser viktige å bevare for ettertiden. Dette gjør Skogfrøverket til en viktig aktør og samarbeidspartner i skogforskningen. «Ny-frø prosjektene» for Midt-Norge og Østlandet ble etablert i 2009 og i 2010. Formålet var å kartlegge vekstrytme hos de nye frøpartiene som ble sanket fra gran både i skog og frøplantasjer i 2006 og å sammenligne disse med eldre frøpartier som vi kjenner fenologien (vekstrytmen) til. Planteskolene opplever at de nye frøårgangene utvikler frostherdighet senere om høsten og at plantene blir betydelig større sammenlignet med planter etter eldre frøårganger. Prosjektet finansieres i hovedsak av Fylkesmennene i Sør- og Nord-Trøndelag, Nordland, Oppland og Hedmark samt med egeninnsats fra Skogfrøverket. Skogfrøverket har prosjektledelsen og samarbeider her tett med Skogplanter Midt-Norge, Skogselskapet i Trøndelag, Alstadhaug planteskole, Granli planteskole og Skog og landskap. Prosjektet «Foredling av gran for høy virkeskvalitet og resistens mot angrep av rotråte og blåvedsopp» (WoodRes) har som formål å studere genetisk variasjonen i resistens og hvordan en gjennom foredling kan øke resistensen mot viktige patogener og samtidig øke virkeskvaliteten. Prosjektet som startet opp i 2010 er finansiert av Norges Forskningsråd og Skogfrøverket som et kompetansjeprosjekt med brukermedvirkning (KMB). Skogfrøverket bidrar også med viktige materialer fra foredlingsprogrammet som skal brukes i forskningen. Prosjektet avsluttes i 2013. 20 «Tilrettelegging av informasjon om ressurser for planteforedling i Midt- og Nord-Norge» er et prosjekt der Skogfrøverket skal samle inn nødvendig dokumentasjon om langsiktige feltforsøk med materialer som kan inngå i foredling og forskning på gran, fjelledelgran, lutzgran og flere andre treslag. De fleste forsøkene ble opprinnelig anlagt av andre aktører enn Skogfrøverket, men det har vist seg nødvendig å etablere en samlet database for å gjøre materialene mer tilgjengelige for foredling og forskning. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Fylkesmannen i Nordland og Skogselskapet i Trøndelag og er finansiert av Norsk genressurssenter og Fylkesmennene i Nordland, Nord- og Sør-Trøndelag. Prosjektet avsluttes i 2011. «Bevaring av utsatte og verdifulle svartorpopulasjoner i Nord-Trøndelag» er et prosjekt som har til formål å bevare viktig materiale fra de nordligste populasjonene med svartor i Norge. Et delmål er å produsere svartorfrø for Nord-Trøndelag og Nordland. Med bakgrunn i tidligere avkomforsøk med bl.a. avkom fra populasjoner ved Salsvatnet i Nærøy og med støtte fra Norsk Genressurssenter ble det sanket inn podekvist i februar 2010 fra to områder. Disse ble podet i mai på grunnstammer plantet i arkiv ved Skogplanter Midt-Norge sitt anlegg Kvatningen. Samarbeidsparter er Skogplanter Midt-Norge, Skog og landskap og Ketil Kohmann. Skog og landskap gjennomfører foredlingsoppgaver som finansieres av Skogfrøverket. En del av disse oppgavene har FOU-preg da de bidrar til ny utvikling av selve foredlingsmetoden. Eksempler på dette er utvikling og bruk av genetiske markører og utvikling av en database som skal være selve infrastrukturen for dataflyten i foredlingsprogrammet. skogfrøverket | årsmelding 2010 Forvaltningsoppgaver Forvaltningsoppgaver Kongleprøver Nasjonalt register Analyse av kongleprøver er et sentralt hjelpemiddel i kvalitetssikring av konglesankingen. Til sammen 32 kongleprøver ble analysert i 2010, først og fremst granprøver fra Nord-Norge. Skogfrøverket var inntil 2005 tilsynsmyndighet for de deler av Forskrift for skogfrø- og planter som regulerer import, eksport og bruk av skoglig formeringsmateriale. Skoglig formeringsmateriale er frø, planter eller plantedeler av alle treslag som skal brukes til skogbruksformål eller juletre- og pyntegrøntproduksjon. Fra og med 2006 er det kontrollutvalget for frøforsyningen som behandler søknader og gjør vedtak, mens Skogfrøverket skriver ut sertifikater. I 2010 er det skrevet ut eksport sertifikat for tre frøpartier, hvorav vintereikenøtter til Danmark utgjør de største volumene. Det er skrevet ut to godkjenningsbevis for import av frø, fjelledelgran og furu, og ett godkjenningsbevis for import av granplanter. Frøtesting Det ble gjennomført spireanalyser av salgsfrø på lager, importert frø og nytilvirket frø. Egne nytilvirkede frøpartier og importerte frøpartier gjennomgår en full analyse som inkluderer spiring, renhet, 1000–kornvekt og vanninnhold. Det ble utført få spiretester i 2010, noe som skyldtes fortsatt problemer tilknyttet nye termostater som ble tatt i bruk i 2008. Dette er nærmere beskrevet under kvalitetssikring. Frøanalyse og kongleprøver Spiring ( inkl. 24 kongleprøver) Tabell 7 266 Røntgen ( inkl. 21 kongleprøver) 52 Vanninnhold ( inkl. 30 kongleprøver) 47 Renhet 8 1000-korn 11 Tetrazolium 6 Kongleprøver furu vår 2 Kongleprøver gran høst 26 Kongleprøver lutz gran høst 4 Planteskolestatistikk Skogfrøverket innhenter hvert år oppgaver fra norske skogplanteskoler over antall planter som er levert til ulike fylker i landet. Denne statistikken viser dessverre at salget av skogplanter fra norske produsenter gikk ned med 7,4 % i 2010. For salget av granplanter var nedgangen 6,8 %. Norske produsenter leverte ca. 22 millioner granplanter og 648 000 furuplanter i 2010. Det er med andre ord langt igjen til de offisielle målsetningene i skognæring og forvaltning om ca 40 millioner planter i året. Nasjonalt register Formål Treslag Eksportsertifikat 2010 Gråor Godkjenningsbevis 2010 SUM godkjenningsbevis Tabell 8 Formerings type Antall partier kg frø Alnus incana Frø 1 0,01 Europeisk lerk Larix decidua Frø 1 0,1 Vintereik Quercus petraea Frø 4 33 985 Fjelledelgran Abies lasiocarpa Frø 1 10 Furu Pinus sylvestris Frø 3 15 Gran Picea abies Planter Antall planter 1 25 000 11 25 000 21 skogfrøverket | årsmelding 2010 Forvaltningsoppgaver 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Andre 3 929 3 418 3 298 3 000 3 001 2 725 2 651 2 449 1 818 1 121 880 931 947 885 892 997 914 Furu 4 169 4 830 4 667 4 251 4 283 3 881 3 396 3 084 2 245 951 768 700 702 717 631 832 648 Gran 40 056 45 527 41 853 38 574 40 791 37 539 35 727 33 961 28 069 21 348 21 314 19 762 22 021 22380 25117 23626 22012 Figur 3. Salg av skogplanter, inkl. planter til juletre- og pyntegrønt (x 1000) i perioden 1994–2010. 22 Frostvanning av planter ved Kvatningen skogplanteskole i Namdalen. Foto: Per Olav Grande, Skogplanter Midt-Norge AS skogfrøverket | årsmelding 2010 Skogplanteforedling Skogplanteforedling Strategi for skogplanteforedling 2010–2040 I styremøtet den 30. november 2006 vedtok Skogfrøverket å nedsette en arbeidsgruppe med mandat å utrede og foreslå en ny foredlingsstrategi for skogbruket. Utgangspunktet for vedtaket var behovet for en operativ og dynamisk strategi, hvor både forvaltning, skogeiere, skogindustri og planteprodusenter var med og definerte målene for norsk skogplanteforedling. Oppstartmøtet i strategigruppen ble holdt i Skogfrøverket på Hamar den 21. november 2007. Deretter ble det i løpet av 2008 arrangert fire møter med ulike tema. Den 9. juni i 2009 ble det holdt en workshop på Thon Hotel Gardermoen med spesielt inviterte representanter fra skognæringen. Skogfrøverkets styre behandlet strategidokumentet i møte den 26. november 2009. Strategidokumentet ble sendt ut i en bred høringsprosess med frist den 25. september 2010. Skogfrøverket mottok høringsuttalelser fra til sammen 25 organisasjoner og privatpersoner. Skogbrukets organisasjoner stilte seg i all hovedsak svært positiv til en økt satsing på skogplanteforedling slik strategien foreslår. Organisasjoner som representerer miljøinteresser var først og fremst opptatt av utenlandske treslag og skogreising. Man kan derfor si at det fra skogbruket foreligger et sterkt mandat for de prioriteringer foredlingsstrategien foreslår og fra miljøsiden foreligger det heller ingen spesielle motforestillinger mot foredling generelt. Det gjenstår dermed å finne gode og langsiktige finansieringsordninger for foredlingsprogrammet. Et arbeid som må starte i 2011. Nedenfor gis en oppsummering av arbeider med forsøksfelter i foredlingen: Nye avkomforsøk • Etablering av 4 avkomforsøksfelt (201001) for testing av fritt bestøvede avlstrær fra Møystad og Huse frøplantasjer sammen med parkrysninger fra Sanderud frøplantasje (96 sorter) • Etablering av 6 avkomforsøksfelt (201001) og 6 proveniensforsøksfelt (201003) for testing av potensielle avlstrær av fjelledelgran i Stange Prestegårdsskog og Kråkhuggu sammenlignet med de mest kjente proveniensene (mer om dette under samarbeid med Skog og landskap) Merking av planteplasser før markberedning av forsøksfelt på Hovinsholm på Helgøya. Foto: Ola Alme, Skogfrøverket 23 skogfrøverket | årsmelding 2010 Skogplanteforedling Frode Murud GPS merker forsøksfelter ved Arneberg i Ringsaker almenning og ved Høvern i Østre Toten. Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket Vedlikehold av forsøksfelter Datafangst i avkomforsøk • Lauvrydding og ugrasbekjempelse i ca. 20 forsøksfelter etablert 2006–2010 • Fjerning av lauvoppslag og naturlig gjenvekst i alle forsøksfeltene der det ble gjort registreringer i 2010 (4 stk) • Lauvrydding i forsøksfelt etablert i 2002. • Befaring og registrering av GPS-punkter i et 10-tall forsøksfelter • Høydemåling, måling av stammediameter og kvistdiameter, bedømmelse av stammerakhet og kvistsetting, registrering av skader i 4 eldre forsøksfelt: o 2 forsøksfelt i serien 199502 med Svenneby materiale (46 sorter) o 2 forsøksfelt i serien 199602 med Svenneby materiale (103 sorter) • Høydemåling, registrering av skader og høstskudd i demonstrasjonsfelt med Sanderud- og Svennebymateriale • Registrering av plantekart i forsøksfelter etablert i 2010 Dyrking av forsøksplanter 24 • Såing av frø til nytt avkomforsøk for testing av Kaupanger frøplantasje hos Skogplanter Midt-Norge skogfrøverket | årsmelding 2010 Skogplanteforedling Forsøksplanter med Kaupanger materiale under produksjon på Skjærdingstad skogplanteskole. Foto: Torstein Myhre, Skogfrøverket Planteforedling nordafjells Foredlingsarbeidet i Trøndelagsfylkene og Nord-Norge har i hovedsak vært rettet mot vedlikehold og oppfølging av: • Frøplanteplantasjer (og avkomforsøk) anlagt for Trøndelag og Nord-Norge i forbindelse med Strategisk plan (Skogfrøverket 1996) i perioden 2002–2005 • Fire avkomforsøk med materialer fra Undesløs frøplantasje som ble plantet i 2009 • Klonarkiv for gran ved Spjutneset og Kråkholten (Namdalen), Skjørholmskogen og Stiklestad (Innherred), Høgåsen i Selbu (Sør-Trøndelag) og Rognan Målsetningen med arbeidet de siste årene har vært å gjøre alle foredlingsmaterialene tilgjengelige slik at de kan brukes i mest mulig effektiv planteforedling. En viktig og prioritert oppgave nordafjells har vært å legge foredlingsmaterialer i Trøndelag og NordNorge inn i Skogfrøverkets nye foredlingsdatabase. Dette er et stort og møysommelig arbeid som tar tid og som det derfor jobbes videre med. Arbeidet går ut på å sjekke, kvalitetssikre og legge tilgjengelig informasjon inn i databasen. I tillegg til lokalisering og målte data på alle enkeltindivider, lagres feltenes lokalisering med GPS-koordinater, grunneier og alle notater fra befaringer. Forsøk med avkom fra Lyngdal frøplantasje Lyngdal frøplantasje er delvis avviklet og en del av de beste klonene fra Lyngdal frøplantasje ble i år flyttet til arkiver i Trøndelag og Nordland. Podingen ble gjort på grunnstammer i potter på Biri planteskole, for så å bli transportert til Trøndelag og Nordland for utplanting i eksisterende klonarkiver. Tidligere er det «flyttet hjem» en del kloner som nå er arkivert på Høgåsen i Selbu, Stiklestad, Kråkholten og Rognan. Tidlig på 1980-tallet ble flere avkomforsøk med materiale fra Lyngdal frøplantasje etablert i Trøndelag og på Helgeland. Mange av disse er avviklet og hogd, mens gjenværende avkomforsøk er sporet opp og gjort klar for målinger og kvalitetsbedømmelser. 25 skogfrøverket | årsmelding 2010 Skogplanteforedling Forsøk med avkom fra Undesløs frøplantasje I 1982 ble en del av klonene i Lyngdal brukt til å bygge opp Undesløs frøplantasje i Østre Toten kommune. Formålet var produksjon av granfrø for lavere høydelag i Sør- og Nord-Trøndelag. I 2009 ble det etablert et nytt avkomforsøk med avkom fra Undesløs frøplantasje. Forsøket ble plantet på to lokaliteter i hvert av trøndelagsfylkene. Det er i 2010 foretatt registreringer av overlevelse i disse feltene. I spesielt to felt, Selbu og Mosvik, ble det registrert en del avgang etter planting, hovedsakelig pga. gransnutebille angrep. Stell av klonarkiver Klonarkivene, også kalt trearkiver, er ryggraden i et foredlingsprogram. Dette er et «lager» med genotyper som er kandidater for videre bruk i foredlingsprogrammet og i frøplantasjer. De lagres slik i påvente av at avkomforsøkene blir evaluert. I Trøndelag har vi slike arkiver for gran på Stiklestad, Skjørholmsskogen, Spjutneset, Kråkholten, Selbu og Muan, mens i Nord-Norge har vi ett slikt på Rognan. Det foregår årlig vedlikehold i arkivene. Klonarkivene i Skjørholmskogen og Spjutneset ble etablert på 1980-tallet, og består av utvalgte trær fra frøavlsbestand i Trøndelag som ble registrert først på 1970-tallet. Etter en lengre periode med manglende stell i de to arkivene, har vi nå god kontroll over tilstanden og klonbeholdningen. Dette materialet er hittil ikke blitt avkomtestet. Klonarkivene ved Stiklestad og Kråkholten ble etablert i 2001 med materiale etter en innsamling av podekvister og kongler på utvalgte trær i L1 – L4-området i 1998/–99 (strategisk plan). I 2010 ble en del av klonene som står i arkivet på Stiklestad oppformert i flere rameter (kopier av samme klon) for sikrere bevaring. Klonene er ute i avkomtesting i hele Trøndelag med forsøk utlagt i 2003 (L1 og L2) og 2005 (L3 og L4). Flere av disse feltene ble besøkt i 2010 for oppdatering av kart og registrering av tilstand og GPS-koordinater. des lauv og naturlig gjenvekst av gran for å øke kvaliteten på forsøkene og som dermed gir bedre presisjonen på utvalget. Lutzgran i Vesterålen Det er en kjent sak at hybriden lutzgran (sitkagran x kvitgran) vokser godt i Nord-Norge. I år målte Gisle Skaret hos Fylkesmannen i Nordland avkomforsøket som ligger ved den nedlagte planteskolen på Råvoll i Hadsel. Avkomforsøket ble anlagt av Gisle Skaret i 1995, etter at han hadde gjennomført kontrollerte kryssinger med pollen fra kvitgran fra Canada og Alaska på sitkagran i Hadsel. I dag, 15 år senere, er de høyeste trærne over 8 m! Forsøket er i god forfatning og vil bli fulgt opp med tynninger i fortsettelsen. Ellers er også de fleste av de andre avkomforsøkene med lutzgran i Nordland og Troms besøkt og lagt inn i databasen med GPS-koordinater og alle nødvendige metadata for å bruke feltene framover. Nye frøplantasjer 26 Vi er nå i startfasen for planlegging av en eller flere frøplantasjer for gran i Trøndelag. For å vite hvilke kloner frøplantasjene skal bestå av bruker vi resultater av målinger i avkomforsøk som er anlagt fra 1970-tallet frem til i dag for å få et grunnlag til å gjøre et utvalg. Det ryd- Forsøk med lutzkrysninger på Råvoll i Hadsel. Bildet er fra 2006. Foto: Øyvind M Edvardsen, Skogfrøverket skogfrøverket | årsmelding 2010 Foredlingsprosjektet ved skog og landskap Foredlingsprosjektet ved skog og landskap Av: Mari Mette Tollefsrud, Harald Kvaalen, Jan Ole Skage og Arne Steffenrem Flere arbeidspakker har inngått i Skogfrøverkets foredlingsprosjekt ved Skog og landskap. I 2010 har vi lagt vekt på å utvikle selve grunnfjellet i foredlingsarbeidet – foredlingsdatabasen. Analyser av framtidig frøbehov innen de ulike foredlingsområdene har blitt gjort. Videre har vi etablert proveniens- og avkomforsøk av fjelledelgran hos forsøksverter og arbeidet med å kartlegge slektskap mellom fjelledelgran provenienser ved hjelp av molekylærgenetiske markører, vi har også fingerprintet grankloner på Sanderud. Skogplanteforedlingsgruppen har også gitt bidrag til sluttføringen av Strategien for skogplanteforedling i forkant av høringsrunden. Foredlingsdatabasen Planteforedlingen og forskningen benytter seg i dag av data akkumulert gjennom 40 år. Dataene beskriver 477 000 individer fra 11 000 familier med ca. 3 millioner målte verdier. I et foredlingsprogram som skal gjennomføre krysninger og videre foredling på disse materialene, kreves det god orden og struktur for at arbeidet skal gi de resultater en forventer. Oversikt over dataene og selve strukturen i foredlingen er helt grunnleggende for å oppnå genetisk gevinst og unngå innavl og utilsiktet tap av genetisk variasjon. Derfor har Skogfrøverket i samarbeid med databaseutviklere på Skog og landskap utviklet en ny foredlingsdatabase som erstatter den nåværende databasen som har vært i drift siden begynnelsen av 1990-tallet. Databasen blir infrastrukturen for all datatrafikk i foredlingen. Skog og landskap har lang erfaring med håndtering av store datamengder som samles inn gjennom for eksempel landsskogtaksering og digital markslagskartlegging. Databasene forvaltes av en egen geomatikkseksjon. Denne seksjonen har nå bygget foredlingsdatabasen og kommer sammen med IT-seksjonen til å drifte den framover, mens selve oppdateringene av dataene gjøres av planteforedlere og forskere. Databasen ligger nå i Oracle 10g på en Sun Solaris server, men den skal etter hvert over på Oracle 11g på en Linux-server. Det ble gjort en stor jobb med databasen i 2010, da ble selve grunnfjellet i foredlingsdatabasen bygget. Grunnfjellet er den delen av databasen som inneholder alle nøkkeldata om plusstrær, familier, feltforsøk, trærs posisjon i forsøk, klonarkiver og frøplantasjer, og målte verdier på hvert enkelt individ. Grunnfjellet skal inneholde alle data som trengs for å identifisere enkeltindivider og sette opp deres stamtavle, samt beregne avlsverdier for alle foreldre. I tillegg til grunnfjellet bygges det moduler for lagring av data som genereres gjennom DNA-analyser og statistiske analyser. Dataene fra Skogfrøverkets forrige versjon av databasen er nå flyttet over i det nye systemet. Nå gjenstår den store jobben med å kvalitetssikre de data vi har, legge til data som tidligere ikke ble samlet inn, og legge inn nye data og individer etter hvert som foredlingsprogrammet skrider frem videre. Oppfølging av databasen vil nå gå over fra å være prosjektbasert til å være en del av den nødvendige driften av foredlingsprogrammet. Analyser av frøbehov På slutten av 2009 og utover i 2010 ble det utarbeidet en analyse av framtidig frøbehov innen de ulike foredlingsområdene. Analysene baserer seg på areal, volum, tilvekst og avvirkningstall fra Landsskogtakseringen og ulike mål for økt avvirkning og eventuell klimaskogsatsing. Utfordringene med frøforsyningen til Vestlandet i årene framover ble tatt spesielt opp i møte med skogetatene fra fylkene der. Rapporten er en del av grunnlaget for den framtidige oppbyggingen av nye plantasjer. Etter at vi tok i bruk metoder for å justere for konkurranse og lokal variasjon i bonitet i avkomforsøkene fikk vi også mulighet til å studere hvordan for eksempel planteforbandet påvirker kvistdiameter og stammerakhet. Det er velkjent at grov kvist er negativt for skurlastkvaliteten. Fordi det er arvelig variasjon i kvistdiameter er det mulig å avle for tynn kvist, men en kan også få fin kvist gjennom å bruke noe tettere planteforband. Med data fra forsøk på Østlandet og i Trøndelag gjennomførte vi analyser som viste at det er bedre å bruke tettere planteforband, ca 2 meter, enn å redusere kvistdiameteren med bruk av avl. Å avle fram trær som har fin kvist i glisne forband vil neppe være fornuftig bruk av de genetiske ressursene vi har tilgjengelige. Skog og landskap fikk i oppdrag av Kommunenes landspensjonskasse å gjøre beregninger på CO2 bindingseffekten av bruk av foredlet plantemateriale. I 27 skogfrøverket | årsmelding 2010 Foredlingsprosjektet ved skog og landskap dette arbeidet ble det benyttet resultater og dataprogram som er utviklet i foredlingsprosjektet. Klimakur rapporten viser at CO2 bindingseffekten ved bruk av foredlet materiale er svært stor og kostnaden lav, selv om karbon i død ved og strø ikke er tatt med. Analyser av data Det er analysert data og gjort utvalg av avlsmateriale til Sanderud frøplantasje basert på 3 forskjellige forsøk med til sammen 435 sorter. I forsøksfeltene er det gjort målinger av høyde, stammediameter og kvistdiameter, bedømming av stammerakhet og kvistsetting og registrering av skader. Forsøksnr 198501 199001 199004 Antall sorter 143 50 242 Antall felt 1 1 2 Praktisk planteforedling med fjelledelgran 28 Våren 2010 ble det etablert 2 juletreforsøk (med til sammen 12 forsøksfelter) med fjelledelgran i Midt- og Sør-Norge. Forsøkene har blitt plantet ut hos erfarne juletredyrkere i kommunene Inderøy, Eidsvoll, Sandefjord, Lund, Strand, Bergen og Osterøy. Plantematerialet som er brukt er 8 halvsøskenfamilier fra Kråkhuggu i Oppland og 11 halvsøskenfamiler fra Stange prestegårdsskog på Hedmark. I tillegg har vi brukt fire provenienser fra British Columbia i Canada, en fra Washington i USA, to fra Oppland og en fra Hedmark. Alle plantepartiene med provenienser var ordinært handelsfrø fra Skogfrøverket. Forsøkene er todelt; en serie med 6 avkomforsøksfelter og en serie med 6 proveniens- og demonstrasjonsforsøksfelter. Plantene er inngjerdet mot hjortevilt og ble startgjødslet, med noen få unntak. Det er juletredyrkerne som gjennomfører vedlikehold i forsøkene, blant annet slått og sprøyting mot ugras. Kart med oversikt over plassering av provenienser, avkom og gjentak er laget for alle forsøk. Alle plantene ble undersøkt for avgang høsten 2010 og andelen døde planter var meget lav. Både avkom og provenienser etablerte seg meget godt på alle lokalitetene med liten avgang og tilfredsstillende vekst første vekstsesongen. Fjelledelgran på Kråkhuggu i Nordre Land. Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket Molekylærgenetiske analyser for å se på slektskap i gran og fjelledelgran I arbeidet med å velge ut hvilke trær som skal inngå i foredlingspopulasjonen videre, er det svært viktig at vi har kjennskap til slektskapsforholdet mellom trærne vi jobber med. Her er genetiske fingerprinting analyser et nyttig verktøy. Vi samlet våren 2010 inn et sett med grankloner fra øvre Sanderud som vi har kjørt genetiske analyser på. På slutten av 2010 hadde vi molekylærgenetiske data fra ca. 280 grankloner som nå er klare for dataanalyser og beregning av slektskap. Molekylærgenetisk verktøy er også nyttig for å identifisere feil som kan ha blitt gjort i utplantinger og krysninger, vi planlegger derfor å gjøre analyser av flere sett med materialer og slik kvalitetssikre identifikasjonen av materialer som skal inngå i videre foredlingsarbeid. skogfrøverket | årsmelding 2010 Foredlingsprosjektet ved skog og landskap For fjelledelgran har vi analysert et mindre utvalg av trær fra til sammen 21 fjelledelgran provenienser i tillegg til et større utvalg av trær samlet inn fra proveniensene Red Mountain, Chuwhels Mountain, Spring Mountain, Upper Fraser, Barkerville og Sicamous. I tillegg har vi også Etablering av proveniens- og avkomforsøk med fjelledelgran hos Fevang i Sandefjord. Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket analysert fjelledelgran samlet fra Kråkhuggu, Skjellingshovde og Stange Prestegård. I forbindelse med utvalg av markører vi har analysert, har vi til sammen testet 25 markører som er utviklet for andre edelgran arter. Åtte av disse er valgt ut og kjørt for alle prøvene. Når man inkluderer flere provenienser og markører i datasettet ser vi at forskjellene mellom proveniensene blir mindre, men vi finner også mer struktur i dataene. Foreløpig tyder det ikke på at vi vil klare å identifisere trærne som er samlet på Kråkhuggu, Skjellingshovde og Stange prestegård ned til proveniens, kun ned til et større geografisk område. Vi finner for få populasjonsspesifikke alleler i datasettet for å kunne klare å identifisere de norske bestandene ned til eksakt proveniens. Vi planlegger i 2011 å utvide datasettet til også å omfatte provenienser lengre nord, samt flere provenienser, og flere prøver fra de proveniensene vi allerede har et lite sett med prøver fra. Videre vil vi arbeide mer med dataanalyser for å undersøke slektskapet mellom fjelledelgran provenienser fra USA og relatere det til de norske proveniensene. Kart over utbredelsen til fjelledelgran i vestre deler av USA og Canada (grønn bakgrunn), lokaliseringen av hvilke provenienser vi har analysert så langt (grønne punkter) og provenienser som står i trearkiv på Jønsberg i dag (grå punkter). 29 skogfrøverket | årsmelding 2010 Frøplantasjedrift Frøplantasjedrift Vad til Svennebyøya På Svennebyøya i Glomma ligger en av våre viktigste frøplantasjer. Den produserer frø for det indre østland i høydelagene 350–550 m o.h. og er på 232 da. Frem til 2010 har alt som skulle transporteres av planter, utstyr og mannskap vært fraktet over med båt. Maskinarbeid på barmark har derfor ikke vært mulig og vinterdrifter av tømmer har vært avhengig av gode isforhold. Sommeren 2009 ble avdeling II i frøplantasjen ryddet for naturlig gjenvekst og i tillegg skulle avdeling III ryddes for hogstavfall og store mengder tømmerstokker som hogstentreprenøren hadde etterlatt uten avklaring med Skogfrøverket, og som hindret for videre fornyelse av frøplantasjen. Hvordan det skulle ryddes opp i etterlatenskapene ble etter hvert en stor hodepine, da dette ikke kunne gjøres om vinteren. Elveløpet på vestsiden av øya er stedvis svært grunt og det ga næring til ideen om å bygge et vad over elva som kunne brukes store deler av året. Det ble loddet vanndybder i 2009 og vadet ble planlagt slik at det skal ligge 5 cm under middelvannstand for juli-oktober. Det betyr at vadet kan brukes 55 % av tiden i denne perioden når det benyttes kjøretøyer som kan passere ved en vannstand på 25 cm over vadets høyde. Etter at det var innhentet tillatelser fra grunneiere, Glomma og Lågens brukseierforening, Våler kommune, NVE og Fylkesmannens miljøvernavdeling, ble det startet maskinarbeid den 8. mars 2010. Den 17. mars var vadet knyttet til øya og den 19. mars kjørte den første bilen fra Skogfrøverket over til øya. Det gikk med 1155 m3 med sprengt fjell i 30 Anleggsvirksomhet ved bygging av vad til Svennebyøya. Foto: Ola Alme, Skogfrøverket prosjektet. Maskinentreprenør Ola Berntsen fra Heradsbygda ble valgt til oppdraget etter en anbudskonkurranse. Med vadet har Skogfrøverket nå et godt utgangspunkt for en mer rasjonell drift av Svenneby frøplantasje, samtidig som nødvendig opprydding blir gjennomførbart. Skogfrøverket har møtt stor velvilje og dyktighet av alle parter som har vært berørt i dette prosjektet og alle fortjener en stor takk. Stammekvisting på Sanderud Sanderud frøplantasje består av til sammen 427 da med frøplantasje for produksjon av frø for lavereliggende strøk i det indre østland og trearkiv for foredlingspopulasjon G1. Det er ønskelig at arealet som Skogfrøverket disponerer skal se velstelt ut samtidig som populasjonen av vånd holdes i sjakk. Vånd kan gjøre store skader på frøplantasjetrærnes røtter. I en lengre periode har det Kvistaggregat og maskinfører fra T. Sparingen. Foto: Ola Alme, Skogfrøverket skogfrøverket | årsmelding 2010 Frøplantasjedrift vært samarbeidet med bl.a. Jønsberg landbruksskole om beiting med sau. Dette har hatt en god effekt for å holde våndpopulasjonen nede, men vi har hatt for mange uønskede episoder med barkgnag fra sauen. Ulike tiltak med senere slipp og tidligere hentedato og tilleggsforing har ikke bedret på dette og sauebeitet ble derfor avviklet i 2010. Når frøplantasjetrærne var mindre ble det først dyrket korn mellom radene og senere ble det slått gras. Nå må det igjen slås gras, men trærnes grener har gjort det vanskelig å komme frem med traktor og utstyr. Det ble derfor tatt kontakt med entreprenør Tommy Sparingen for demonstrasjon av en traktormontert sag. Dette så ut til å fungere godt og halve frøplantasjen ble beskåret i løpet av to dager på denne måten, uten større skader på trær og mindre podninger. Noe mer arbeid var det å kjøre sammen kvist med traktor og stensvans, et arbeid som ble utført av Skogfrøverket. På Sanderud er det til sammen 64,4 km med planterader som skal beskjæres på begge sider. Resten av arealet planlegges beskåret i 2011. Tynning av trearkivet på Sanderud I forbindelse med planene om utbygging av Sanderud sykehus må Skogfrøverket flytte en del materialer fra den arkivdelen som risikerer å bli båndlagt for utbygging. Samtidig skal mer materialer i foredlingspopulasjon G1 etableres på Sanderud som er hovedarkiv for denne populasjonen. Det ble derfor tynnet bort overskuddspodninger og podninger av kloner med dårlige avlsverdier. Tynningen ble gjennomført som en heltre- drift av entreprenør Thomas Bråten fra Stange. Både hogst og uttransport ble gjennomført på en utmerket måte uten nevneverdige skader på trær og mindre podninger. I forkant hadde Skogfrøverket blinket og kvistet opp trær i stubbehøyde for å gjøre det mulig å komme til med aggregat. Virkeskontrakten omfattet 2500 m3 og virket ble fliset på stedet av Lierhagen skogsdrift med lassbærer påmontert aggregat. På grunn av faren for angrep av den lille granbarkbillen fikk vi til en avtale med Mjøsen Skog om flising av virket allerede juli samme år. Driftskostnadene for hogst og uttransport ble i sin helhet dekket av tilskudd for produksjon av skogsflisråstoff. På grunn av vogntogenes høye vekt, 54 tonn fullastet med flis, var det nødvendig å tilrettelegge en opplessingsplass med bærelag av sprengt stein. En kulvert på sykehusområdet måtte også forsterkes med en stålplate før vogntogene kunne passere. Ordningen med tilskudd til produksjon av skogsflisråstoff passer meget bra for de virkeskvaliteter som tynning og stell av frøplantasjer gir, og flere anlegg bør skjøttes så lenge denne ordningen eksisterer. Nedenfor beskrives punktvis andre arbeider i frøplantasjene: Kaupanger frøplantasje • Innsamling av podekvist og poding av engelmannsgran for bevaring • Beskjæring av nye podninger i granfrøplantasjen Årøy frøplantasje og trearkiv • Innsamling av kongleprøver • Reparering av hjortegjerde og port Jordtveitmonen frøplantasje • Sprøyting av lauvoppslag og gjødsling Hallen og Kilen frøplantasjer • Lauvrydding Bastøy frøplantasje • Blinking av grunnstammer som skal tynnes vekk Hele trær etter tynning lagt opp for senere flising. Foto: Ola Alme, Skogfrøverket Nye Opsahl frøplantasje • Arbeid med fornyelse av kontrakt 31 skogfrøverket | årsmelding 2010 Frøplantasjedrift Nye Drogset frøplantasje • Ugrasbekjempelse (kjemisk og mekanisk) • Planlegging og utstikking av podefelt i 4x4 meter forband • Poding og utplanting av 260 grunnstammer fordelt på 22 avlstrær • Flytting/oppformering av 13 kloner som kun fantes i få eksemplarer i arkivet • Suppleringspoding av 415 grunnstammer i frøplantasjen • Beskjæring av grunnstammebar og ugrasbekjempelse • Oppdatering av klonkart i frøplantasjen Svenneby frøplantasje • Innsamling av podekvist til nye Drogset frøplantasje • Planlegging av driftsvei på Svenneby-øya og hogst av veilinje • Sprøyting av lauvoppslag Sanderud frøplantasje (svartor) • Suppleringspoding, beskjæring av grunnstammer, ugrasbekjempelse Romedal fjellskogarkiv og kuriositetsarkiv • Beskjæring av grunnstammebar Sanderud frøplantasje og trearkiv • Innsamling av podekvist fra frøplantasjen og arkivdelen 32 Jønsberg trearkiv for fjelledelgran • Tynning av ca 1/3 av feltet Braset frøplantasje (fjelledelgran) • Planting av ca 1 500 planter til grunnstammer i ny frøplantasje • Planlegging av grøfting og vei Frode Murud og Tore Wetlesen ved Skogfrøverket beskuer ferdig beskåret frøplantasje – lite kvist på denne raden. Foto: Ola Alme, Skogfrøverket skogfrøverket | årsmelding 2010 Informasjonsvirksomhet Informasjonsvirksomhet Skogfrøverket legger mye arbeid i å gi brukervennlig informasjon og veiledning til kunder, næring, studenter og allmennhet. Det skjer gjennom årsmeldinger, fagpublikasjoner, artikler i fagtidskrift, nyheter i media, omvisninger, foredrag og gjennom innholdsrike hjemmesider. I 2010 ble det publisert 5 nyheter på www.skogfroverket.no som også ble publisert på SkogsNorge portalen. Skogplanteforedling.no er en ny nett-tjeneste som ble lansert den 26. juni 2010 av Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk. Skogplanteforedling. no er en felles informasjonsportal hvor Skogfrøverket og Skog og landskap skal formidle sine samlede ressurser på skoglig genetikk og planteforedling. En økende interesse for dette fagområdet har synliggjort et behov for mer kunnskap og informasjon, både til skogbruket, til miljøforvaltning og miljøorganisasjonene. «Skogplanteforedling.no gjør det enkelt å søke kunnskap på et høyt faglig nivå som er oppdatert i forhold til nasjonal og internasjonal forskning», uttrykte landbruks- og matminister Lars Peder Brekk ved lanseringen. Skogfrøverket deltok også under høringen av Prop. 1 (2009-2010) i Stortingets næringskomité. I den anledning ble det laget enn trykksak som det er vist til nedenfor. De viktigste artiklene og publikasjonene som omhandlet Skogfrøverket, skogfrøforsyning eller skogplanteforedlingen i 2010 var: • Foredling av skogstrær: Nytt nettsted og ny strategi. Norsk Skogbruk nr 7/8 2010 • Frøegenskapene påvirkes av klimaet. Norsk Skogbruk nr 1/2010 • Goliat er død. Goliat lever. Aftenpostens nettutgave den 30. september 2010 • Økte langsiktige investeringer i skogplantefordelingen. En fornuftig nærings- og klimapolitikk uansett klimascenario. innspill til Stortingets næringskomité angående bevilgninger på statsbudsjettet 2010 (Prop. 1 S [2009–2010]). Skogplanteforedling.no • Strategi for skogplanteforedling 2010–2040 (høringsutkast). Skogplanteforedling.no • Artikkelsamling: Strategi for skogplanteforedling 2010–2040. Skogplanteforedling.no ·· Genetisk variasjon – i foryngelsesmaterialene og i foredlingspopulasjonen gjennom generasjoner (Tore Skrøppa, Norsk Genressurssenter og Tor Myking, Skog og landskap) ·· Genetisk gevinst – Det store foredlingsmålet! (Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Harald Kvaalen, Skog og landskap ·· Mulige fremtidige metoder for planteforedling – kvantitativ genetikk møter molekylær gentikk (Øystein Johnsen, Igor Yakovlev og Mari Mette Tollefsrud, Skog og landskap) ·· Bruk av foredla plantemateriale. God økonomi for skogeigaren og samfunnet (Harald Kvaalen, Skog og landskap) ·· Egen frøforsyning og foredling kan gi konkurransefortrinn i juletrebransjen (Steinar Haugse, Norsk Pyntegrønt og Jan Ole Skage, Skog og landskap) ·· Foredlingspopulasjoner og beredskap for raske klimaforandringer (Øystein Johnsen, Skog og landskap) ·· Kor stort vert det framtidige behovet for granfrø? (Harald Kvaalen, Skog og landskap) Skogfrøverket deltar ofte med foredrag på møter, kurs og samlinger. I 2010 ble det holdt følgene foredrag/kurs: • Skogplanteforedling og skogskjøtsel – viktig kombinasjon for klimavennlig verdiskapning i skogen (Øyvind M. Edvardsen). Regional samling på Honne, Fagrådet for skogplanteskolene • Klimavennlig foredling og skjøtsel (Øyvind M. Edvardsen). Regional fagsamling i Gvarv, Fagrådet for skogplanteskolene • Klimavennlig foredling og skjøtsel (Arne Steffenrem). Regional fagsamling på Kvatningen, Fagrådet for skogplanteskolene • Konglesanking i Nordland 2010 (Øyvind M. Edvardsen). Samling på Tuvneset i Vefsn for tillitsmenn i konglesanking • Hvilken informasjon trenger vi om nye frøpartier (Arne Steffenrem). Foredrag holdt på Biri under samling for skogplanteskoler • Foredlingsskogen på Braset (Arne Steffenrem). 33 skogfrøverket | årsmelding 2010 Informasjonsvirksomhet Foredrag holdt på Hamar under samling for skogplanteskoler • Foredlingsstrategien for norsk plantemateriale. Skogplanteforedling 2010–2040 (Arne Steffenrem) Skog og tre på Gardermoen • Foredlingsstrategien for norsk plantemateriale. Skogplanteforedling 2010–2040 (Arne Steffenrem) For studenter ved UMB på Hamar Skogfrøverket holder omvisning i forbindelse med møter eller når besøkende fra inn- og utland 34 kommer for å lære om norsk skogfrøforsyning. De viktigste omvisningene og besøkene i 2010 var: • Omvisning på Skogfrøverket og Braset forsøksskog for deltakere på samling for skogplanteskoler • Omvisning for skogfagstudenter ved Universitet for biovitenskap • Omvisning og møte med Arne Haugen (stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og medlem i næringskomitén) og Thor Lillehovde (vara stortingsrepresentant for Knut Storberget Arbeiderpartiet) Lossing av deler til ny vareheis, levert av Elevator AS. Foto: Skogfrøverket skogfrøverket | årsmelding 2010 Miljø-, kompetanse- og kvalitetssikring Miljø-, kompetanse- og kvalitetssikring 700 000 600 000 700 000 600 000 500 000 500 000 400 000 Bio/konglebrense Olje 400 000 Bio/konglebrensel El-‐kjele 300 000 Olje El-‐kjele 300 000 Hovedmåler Hovedmåler 200 000 200 000 100 000 100 000 0 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 4: Energiforbruket ved Skogfrøverket (kwh) Energiforbruk ved Skogfrøverket Kompetanseheving og motivasjon Det samlede forbruket av olje og strøm har vært nokså stabilt de siste 10 årene. Når det er forbrukstopper, under klenging og i kuldeperioder, hentes energien fra Skogfrøverkets automatiske fyranlegg for kongler. Vinteren 2010 var spesielt kald både på begynnelsen og slutten av året. Det gjenspeiles i økt forbruk av strøm, olje og biobrensel. Motiverte og kompetente medarbeidere er Skogfrøverkets viktigste ressurs. De ansatte blir derfor oppmuntret til å delta på relevante kurs og konferanser for å oppdatere fagkunnskapen. I 2010 ble det fra Skogfrøverket deltatt på følgende arrangementer: Vedlikehold av bygg, utbedring av utstyr og investeringer I 2009 ble det gjennomført en grundig tilstandsvurdering av bygget ved BORO-prosjekt (byggingeniør Per Kristian Løken). Det ble også gjort en kravspesifikasjon og økonomisk kalkyle for bygg av et nytt Skogfrøverk. Vurderingene og kalkylene dannet grunnlag for beslutning i Skogfrøverkets styre våren 2010 om å oppgradere bygg og anlegg i Birkebeinerveien 11. Landbruksog matdepartementet ønsket å utrede et alternativ med nybygg i tilknytning til Graminor AS på Bjørke utenfor Hamar. Nødvendig vedlikehold av bygget er dermed satt på vent med unntak av at det er installert en ny heis som er nødvendig for å opprettholde drift. Kurs • HMS kurs – arbeidsmiljøloven, AOF • Førstehjelpskurs, HMS-Innlandet • Kjelepasserkurs, Arcon Fagdager/Konferanser • Nordgen konferansen «Främmande trädslag möjlighet eller hot?». Uppsala, Sverige • Konferansen «Skog og tre» på Gardermoen • Samling for skogplanteskoler i regi av Fagrådet for skogplanteskolene. Trysil, Hamar, Biri • Skogforskseminaret «Snytbaggeskador och plantetablering». Siljanfors, Sverige Kvalitetssikring Skogfrøverket er medlem av International Seed Testing 35 skogfrøverket | årsmelding 2010 Miljø-, kompetanse- og kvalitetssikring Association (ISTA), og har også i 2009 deltatt aktivt i diskusjoner og høringer som angår testing av trefrø. Det var ingen organisert aktivitet i Nordic Forest Tree Seed Network i 2009, men det ble analysert prøver fra Skogfrøverket hos flere av deltagerne i nettverket i forbindelse med problemer med brune røtter på spirer. spiretesting slik det var før, men vannsirkulasjonen i bordene ble endret og det ble innført nye rutiner for skifte av vann i bordene. Produsent og leverandør av utstyr har så langt ikke tatt noe ansvar for feilene som er oppstått. Problemer med brune røtter Skogfrøverket har medlemskap eller verv i følgende organisasjoner: • International Seed Testing Association (medlemskap) • International Seed Federation (medlemskap) • NORDGEN Skog, daglig leder er rådsmedlem • NORDGEN Skog, daglig leder er formann i arbeidsgruppen for genetiske ressurser • Norsk Genressurssenter, daglig leder er medlem av genressursutvalget for skogtrær I 2008 gikk Skogfrøverket til innkjøp av 4 stk Lauda kjøletermostat Proline. I etterkant av installasjonen av utstyret oppsto det alvorlige avvik i spiretestene, i form av en dramatisk økning i antall abnorme spirer. Problemene skyldtes nikkelforgiftning, etter lekkasje av nikkel fra kjøletermostatene. På grunn av disse problemene ble det valgt å legge om vår testmetode til spiring i petriskåler hvor spirene dusjes med rent vann. Som følge av dette ble det også nødvendig å bygge om spirebordene. Etter dette er det ikke lenger observert abnorme spirer i spiretestene! Det viste seg imidlertid vanskelig å holde rett fuktighet i petriskålene noe som først og fremst resulterte i dårligere spirehastighet. Det ble derfor besluttet å gå tilbake til 36 Medlemskap, verv og nettverk Nettverksorganisasjoner hvor Skogfrøverket er aktiv: • Nordic Forest Tree Seed Network (SNS). • Nordic Cone Insects Network (SNS). I Catskill Mountains, New York State, under årets møte i tre- og buskfrøgruppen i International Seed Federation (ISF). Delegater fra Polen, Norge, USA og Kina på topptur! Foto: Øyvind Meland Edvardsen skogfrøverket | årsmelding 2010 Frøforsyning av fjelledelgran, Abies, lasiocarpa – nødvendig med kunnskap og gode relasjoner artikkel Frøforsyning av fjelledelgran, Abies lasiocarpa – nødvendig med kunnskap og gode relasjoner Av Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket Skogfrøverket har siden 1994 samarbeidet med Norsk Pyntegrønt og Institutt for skog og landskap om proveniensprøving av fjelledelgran fra store deler av utbredelsesområdet i USA og Canada. Etter hvert har dette prosjektet gitt oss mer kunnskap om hvilke provenienser som gir best resultat i dyrkning under forskjellige miljøforhold i Norge. En ting er å vite hvor det er ønskelig å hente frø for å få et best mulig utgangspunkt for produksjon av juletrær, et annet hvordan dette lar seg gjøre i praksis. Noen proveniensområder er små populasjoner med få trær, andre områder er vanskelig Peter Hellenius med naturlig foryngede trær av fjelledelgran i Upper Fraser Valley. Foto: Øyvind Meland Edvardsen Fjelledelgran på Red Mountain i Washington. Foto: Øyvind Meland Edvardsen. 37 skogfrøverket | årsmelding 2010 Frøforsyning av fjelledelgran, Abies, lasiocarpa – nødvendig med kunnskap og gode relasjoner 38 tilgjengelige og forvaltningsmessige forhold kan dessuten hindre frøsanking. For et treslag som vokser i fjellbandet vil også ujevn blomstring, dårlig frømodning, insekt- og soppskader være faktorer som kan forhindre tilgang på frø av god kvalitet. Disse forholdene kan være utfordrende nok her hjemme. En ekstra utfordring når anskaffelse av frø skal skje gjennom frøfirmaer på den andre siden av kloden, er spørsmålet om hva som kan aksepteres av kvalitet og til hvilken kostnad. Ved etterspørsel av store frømengder er det derfor relevant å se på om det er nødvendig med å dele risiko mellom leverandør og kjøper. Usikkerhet om avsetning med utgangspunkt i kvalitetsvariasjon, kan i seg selv virke dempende på aktiviteten. For Skogfrøverket var det ønskelig å få drøftet disse spørsmålene med våre frøleverandører og samtidig bidra til at et forretningsforhold bygd på tillit fortsatt skal legge til rette for en god frøforsyning av fjelledelgran i fremtiden. Det var viktig å få studere noen av de områdene vi ønsker frø fra og få et inntrykk av de utfordringer våre leverandører møter i dette arbeidet. Jeg drog derfor på en rundreise i Washington State i USA og British Columbia og Alberta i Canada i august 2010 for å besøke våre handelsforbindelser i denne regionen og for å se nærmere på noen av de områdene som vi ønsker å kjøpe frø fra. Jeg ble meget godt mottatt av David Gerdes, eier av Silva Seed Company som driver frøforretning og planteskole sør for Seattle i Washington State, Don Pigott, eier av Yellowpoint Propagation sør på Vancouver Island i British Columbia og Peter Hellenius, eier av Silva Enterprises i Prince George i British Columbia. Det ble også tid til et besøk på British Columbia Tree Seed Center, hvor jeg fikk en interessant og lærerik omvisning av Dave Kolotelo i deres imponerende og moderne anlegg i Langley utenfor Vancouver. Proveniensområder som ble besøkt på denne turen inkluderer Red Mountain, Grassie Mountain, Spring Mountain, George Mountain og Upper Fraser Valley. En konklusjon fra befaringene, spesielt i Washington, er behovet for å definere større frøsankeområder. Vårt arbeid i samarbeid med Skog og landskap for å etablere mer kunnskap om den genetiske strukturen i fjelledelgran vil kunne bidra til dette. Reisen ble avsluttet med det årlige møtet i trefrøgruppen i International Seed Federation som dette året ble arrangert i Ithaca i New York State. Her ble det også tid til flere befaringer og bedrifts besøk hos Sheffield Seeds. I denne årsmeldingen er det brukt mange bilder fra denne reisen hvor fritiden ble brukt til besøk i noen av de mange spektakulære nasjonal- og provinsparkene på vestkysten. Peter Hellenius samler frø i et ekornlager for testing av frøkvalitet. Frølagrene til ekornet var greie å finne da dyrene varslet på god avstand når man nærmet seg. Kongler høstes normalt med helikopter. Foto: Øyvind Meland Edvardsen Vi benyttet oss av kanadiske terrengsykler med elektrisk pedalkraftforsterker for å forsere veien til Spring Mountain som ikke lenger er kjørbar. Det er tunge sykler, men et effektivt fremkomstmiddel når bushen ikke er for tett. Foto: Øyvind Meland Edvardsen skogfrøverket | årsmelding 2010 Frøforsyning av fjelledelgran, Abies, lasiocarpa – nødvendig med kunnskap og gode relasjoner Klengene til Silva Enterprises som er av egen konstruksjon, er en interessant blanding av en kasseklenge og en trommelklenge. Foto: Øyvind Meland Edvardsen Don Pigott viser frem sitt laboratorium og prøver av alle de frøslag som han håndterer i Yellow Point Propagation. Don Pigott har et elegant og effektivt lite anlegg. Klengene er av kassetype. Foto: Øyvind Meland Edvardsen Brødrene David og Mike Gerdes ved Silva Seed Company er ikke bare frøleverandører, men eier og driver to planteskoler i tillegg. Plantene produseres som plugg eller blir ompriklet til barrot. Her er David med en Pinus ponderosa plante. Foto: Øyvind Meland Edvardsen Vi besøker Red Mountain og diskuterer utfordringene med å få kongler fra dette området. Red mountain har fått navnet på grunn av den røde vulkanske asken som kommer for dagen på toppen. Foto: Øyvind Meland Edvardsen 39 Printex Trykkeri – 62 52 14 92 Postboks 118, N-2301 Hamar Birkebeinerveien 11 Tlf.: +47 62 51 98 70 Faks.: + 47 62 53 36 89 E-post: skogfroverket@skogfroverket.no Web-adresse: www.skogfroverket.no
© Copyright 2024