Var Energi_høst_2011.pdf
Slik sikres strømmen Premiekryss 14 15 Kinoopplevelse i baksetet 16 NR 2. OKTOBER 2011 ● 29. årgang Skaper årlig verdier for nær 900 millioner kroner Alltid i beredskap for nettet Fokus på kunden 10 08 06 Optimisme og framtidstro Se side 12–13 Varmere, våtere og dyrere klima 4-5 Smarte målere 14 ENERGI FORLAG AS Postboks 1182 Sentrum NO-0107 OSLO Tlf: 22 00 11 50 Faks: 22 00 10 83 ISSN 1502–7848 Ansvarlig redaktør Tor Gjendem tor. gjendem@energi-nett.no Tlf: 22 00 11 50 Abonnement Bård Knutsen bard.knutsen@energi-nett.no Tlf: 24 10 16 55 Produksjon Artko Grafisk Produksjon Hvor trygge kan vi bli? post@artko.no Tlf: 22 09 89 00 Design Therese B. Hansen Hege Blix Bernhardsen Kan du tenke deg et liv uten elektrisk strøm? Nei, det er utenkelig for de aller fleste mennesker i vår tid. Likevel, noen ganger svikter strømforsyningen, samfunnet lammes, og vi roper på mer sikkerhet – men hvor trygge kan vi bli? design@energi-nett.no Utgiver Energi Forlag AS www.energi-nett.no Den absolutte sikkerhet mot strømavbrudd kan ikke oppnås, det må vel de fleste innse. På samme måte som samfunnet ikke kan sikre seg 100 prosent mot ulykker i trafikken eller i fly. En garantert uavbrutt strømforsyning ville blitt svært dyrt for samfunnet, det ville ført til store miljøinngrep – og rent teknisk er det neppe mulig å oppnå. Vær forberedt! Norge har en stabil leveringspålitelighet for elektrisk strøm. Likevel må alle være forberedtpå at strømbrudd kan skje, og ta høyde for det. Deler av samfunnet er mer avhengig av stabil strømlevering enn andre. Sykehus, institusjoner og næringsliv kan være kritisk avhengig av strøm, disse må sørge for alternative strømkilder. Sikker vei. På de neste sidene skal vi se nærmere på hvordan strømveien fram til huset vårt gjøres så sikker som mulig, hvilke utfordringerbransjen står overfor, og hvor viktig strømmens livslinje er. tekst: bjarne langseth foto: per ståle bugjerde/dn Energi Forlag AS eies av Europower AS, som igjen eies av NHST Media Group AS Forsidefoto Fredrik Kveen Til glede og besvær Aldri så galt at det ikke er godt for noe, sier et gammelt ordtak. Sommeren har for mange rundt omkring i landet bydd på dårlig vær. Samtidig har de store nødbørsmengdene i det meste av landet ført til fulle kraftmagasiner. For oss som forbrukere betyr dette lavere kraftpriser til vinteren enn det vi har hatt de par siste vintrene. Allikevel er det spenning knyttet til prisutviklingen. For eksempel vil eventuell bortfall av kjernekraft i Sverige fort være nok til at prisene kan stige betydelig. I denne utgaven av Vår Energi kan du lese mer om hvordan klimaendringene, med stadig våtere og villere vær, setter nye krav til distribusjonsnettet som skal sikre samfunnet en stabil og sikker strømforsyning. Store deler av strømnettet er bygget på 1960-, 1970- og 1980-tallet og dimensjonert for andre værforhold enn det som forskerne nå mener vil komme. Dette byr på store utfordringer både i lokal- og regionalnettet, men også i sentralnettet som Statnett har ansvar for. Alle nettnivå vil kreve store investeringer de neste årene. Vinteren vil snart komme med kulde og påkjenning på ditt elektriske anlegg. Inne i bladet vil du finne råd og tips om brannsikring og strømsparing. Vi i Vår Energi håper du opplever innholdet som nyttig og tar gjerne imot ris og ros. Send gjerne en epost til: varenergi@varenergi.no God lesing! Tor Gjendem Ansvarlig redaktør Vår Energi har som formål å gi deg informasjon om kraftmarkedet og hva du kan gjøre for å påvirke strømregningen. Magasinet inneholder blant annet råd og tips om strømsparing og brannsikkerhet, og vi håper at magasinet kan bidra til økt forståelse for hvordan kraftmarkedet fungerer. 2 Slik sikres strømveien Nettselskapene har gode rutiner for vedlikeholdog annet forebyggende arbeid i nettet. Strømmen kommer ikke fram til huset ditt av seg selv. Nettselskapene må bygge og vedlikeholde nettet, drive forebyggendearbeid, sørge for høy kriseberedskap – og alt blir nøye kontrollert. Strømnettet som slynger seg gjennom vårt langstrakte land og dels ulendte terreng, gir netteierne store utfordringer. Godt vedlikehold er en forutsetning, men de nærmeste årene vil nettselskapene møte store utfordringer med fornyelser og forbedringer. Det norske strømnettet er gammelt og i tillegg utsatt for en stadig økende belastning på grunn av økt strømforbruk og ny produksjon. og andre komponentersom transport av strøm er avhengig av, må være gjenstand for systematisk kontroll. Det er viktig å ha god oversikt over kvaliteten i nettet slik at utskiftinger kan skje når det er behov for det. For tidlig er dårlig økonomi, for seint er en katastrofe. Nettselskapenes inntekter er avhengig av leveringspålitelighet i egen elektrisitetsforsyning, så dette tas på alvor. Forbyggende. For at eksisterende nett skal kunne fungere så godt som mulig og sikre at strømmen kommer fram under alle forhold, har nettselskapene utarbeidet gode rutiner for vedlikehold og annet forebyg gende arbeid. Linjene, transformatorene Beredskap. Uansett hvor godt man er forberedt, så vil uforutsette hendelser skje og strømmen blir borte for kortere eller lengre tid. Derfor har nettselskapene gode beredskaps planer, vaktordninger og reparasjons beredskap for å være forberedt når uhellet er ute. Kraftforsyningens beredskaps organisasjon, KBO, er en landsomfattende organisasjon som skal lede landets kraft forsyning under beredskap og krig. KBO skal også kunne løse oppgaver i fred ved skade på kraftanlegg som følge av naturgitte forhold, teknisk svikt, terror- eller sabotasjeaksjoner, samt i forbindelse med rasjonering etter energiloven. Tilsyn. Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, har ansvaret for å kontrollere at nett selskapene overholder et omfattende regel verk med krav til at anlegg i strømnettet holdes i forsvarlig, driftsikker tilstand. NVE gjennomfører planmessige revisjoner og inspeksjoner, ofte i samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB. tekst: bjarne langseth foto: monica bjermeland 3 Varmere, våtere, villere – vanskelig Framtida kan by på et varmere klima, mer regn, flere stormer – og store vanskeligheter med å opprettholde kritisk infrastruktur som strømnettet. En klimaendring vil øke kravet til vedlikehold, og det kan forventes vesentlig flere skader på nettet. Om lag halvparten av alle feil og avbrudd i distribusjonsnettet skyldes påkjenninger på grunn av værforhold. Lyn er hovedårsaken til avbruddene, men også vegetasjonsvekst, trefall, vind, snø og is kan medføre strømbrudd. Store deler av nettet er bygd på 1960-, 1970- og 1980-tallet, og dimensjonert for andre værforhold enn det som kan forventes med de endringene mange forskere nå mener vil komme. Økt vedlikehold. En økende v eksling mellom fryse- og tineperioder kan gi større 4 problemer med frostsprengning. Forvitring i betong og stein, og råte i treverk, oppstår med større grad av fuktighet. En lengre vekst s esong vil øke vegetasjonen ved linjene. Også kabler i jord må tåle mer når vekslendeperioder med fukt og tørke skaper bevegelseri grunnen. Dette illustrerer en utvikling som vil kreve økt vedlikeholdsarbeid fra nettselskapenes side. Økte skader. Men det kan også forventes en større grad av naturgitte ulykker og skader på nettet. En økende frekvens av lyn og torden vil skape enda flere avbrudd. Ising og snø kan oppstå i områder hvor dette ikke har vært vanlig. Linjesig er et problem som kan øke med høyere temperaturer. Varmen får metall til å utvide seg, lina strekker seg og kan komme i berøring med vegetasjon – en vegetasjon som kanskje også vil vokse raskere enn før. Flommer og skred på tidligere trygge steder kan ta med seg stolper og linjer, og mindre tele i bakken kan svekke stabiliteten til master og trær i stormfulle perioder. Mer kraft. Mer regn kan jo også gi positive konsekvenser for kraftbransjen i form av økt potensial for vannkraftproduksjon og kraftsalg. Men samtidig vil det øke belastningen på et allerede sterkt utsatt strømnett. Mer kraft vil også kreve bedre og flere strømnett, og kabler til utlandet. På grunn av veldig store nedbørmengder ettermiddagen 15. august og natt til tirsdag 16. august steg vannstanden i alle vassdrag i Sør-Trøndelag raskt. Elvene gikk flomstore over det meste av fylket. Dette var noe også Statkraft fikk merke langs Nea/Nidelv-vassdraget. , igere Hva gjør myndighetene? I desember 2008 nedsatte r egjeringen et utvalg for å utrede samfunnets sårbarhet og behov for tilpasning til konsekvensene av klimaendringene. NOU-en «Tilpasning til et klima i endring» ble overrakt miljøstatsråd Erik Solheim to år senere. Dette er anbefalingene utvalget kom med for å styrke tilpasningen til klimaendringene i kraftforsyningen: •Styrke forskningen på alle klimaeffekter som kan ramme kraftforsyningen. •Vurdere behovet for større investeringer i ulike deler av kraftanleggene ptimalisere potensialet i økt tilsig. Behovet for nettutbygging og for å o nettforsterkning må også vurderes i denne sammenheng. •Styrke kompetansen om klimatilpasning i kraftbransjen, og NVE har et særlig ansvar som beredskapsansvarlig. •NVE og DSB må, som tilsynsmyndigheter innenfor sine respektive områder, se til at bransjen setter seg inn i og etterlever regelverket også relatert til konsekvenser av klimaendringer. De må også vurdere behovet for å innarbeide klimaendringsrelaterte tema i retningslinjer. Det er allerede iverksatt denne typen tiltak for bransjen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, har skjerpa kravene til å dimensjonerelinjer for å tåle naturgitte påkjenninger. Hva gjør du når strømmen går? Dette bør du undersøke når strømmen er borte: •Sjekk om jordfeilbryter har koblet ut. •Sjekk om sikringen har gått. •Er jordfeilbryter og sikringer inntakt, sjekk om naboer også er uten strøm. Er det tilfelle, kontakt nettselskapet på hjemmesida eller på telefon. Dine rettigheter ved strømbrudd En egen forskrift inneholder detaljerte krav til leveringskvalitet på den elektrisiteten som leveres fra nettselskapene og til norske forbrukere. Slik er dine rettigheter ved mangelfull levering: •Dersom strømavbrudd eller annen mangelfull levering av strøm (for eksempel med for høy eller lav spenning) gjør at en kunde blir påført et direkte økonomisk tap, kan dette kreves erstattet av nettselskapet. Selskapet er ikke erstatningsansvarlig dersom det kan dokumenteres at hendelsen skyldtes forhold som lå utenfor selskapets kontroll. •Dersom kunden opplever strømavbrudd eller annen mangelfull levering uten at dette medfører noe direkte økonomisk tap for kunden, kan kunden kreve prisavslag dersom nettselskapet ikke retter opp forholdet innen rimelig tid etter at de har fått beskjed fra kunden. NVE har også innført en ordning med direkte utbetaling til slutt brukere ved svært langvarige avbrudd (over 12 timer). Ved misnøye med leveringskvaliteten skal forholdet først tas opp med nettselskapet og søkes løst i dialog med dem. Dersom dette ikke fører fram, kan saken bringes inn til NVE for avgjørelse. kilde: nve tekst: bjarne langseth foto: per morten aunemo/statkraft 5 N Y H E T E R T I Fokus på kunden De ansatte ved Troms Krafts Kundeservice ønsker å styrke sitt fokus på bedre kundeservice. Avdelingen har derfor blitt sertifisert etter ISO 9001:2008-standarden. Troms Krafts kundeservice stiller store krav til seg selv. Derfor har de valgt å bli ISO-sertifisert. Revisjonen ble utført i sommer av Dag Julian Eilertsen fra Det Norske Veritas. Etter å ha gjennomgått dokumenter, kjørt tester og intervjuer med mer enn halvparten av alle medarbeiderne ved Kundeservice, kunne han 6 konstatere at avdelingen har beskrevet et styringssystem som er godt implementert, og som gjenspeiler hvordan bedriften jobber og styrer sin virksomhet. – Avdelingen har meget kompetente og positive medarbeidere, som har fokus på kvalitet og forbedringer. Ledelsens engasjement og fokus gjør at Kundeservice jobber med kontinuerlig forbedring av systemet. Dette gjør at Kundeservice har god styring med service og kvalitet, sier Dag Julian Eilertsen. ISO-sertifisert. Nå er Kundeservice sertifisert etter den såkalte ISO 9001:2008-standarden, og Troms Kraft er et av de første energiselskapene i Norge som har ISO-sertifisert kundeservice-tjenestene. Gunn Tove Bjerkan, leder for Kundeservice, sier at sertifiseringsprosessen har vært en lang prosess. – Den har involvert alle våre medarbeidere og fagområder, og den har foreløpig resultert L V L V Å R E K U N D E R Motta SMS-varsel Gå inn på www.tromskraft.no, logg deg inn med kunde- og målenummer og oppdater din profil med ditt mobilnummer. Som bruker av tjenesten vil du bli varslet på forhånd når vi planlegger strømstans i et område der du er registrert som eier eller bruker av et nettanlegg. Kontakt oss Åpningstider Kundeservice Hverdager 0800–1530 Telefon 04925 Telefon ved strømstans/feilmelding 04925 Besøksadresse Evjenvegen 34 9024 Tomasjord Resultat fra sertifiseringen i nesten 200 større og mindre prosedyrer, forteller hun. Mål: Yte enda bedre. For Bjerkan er hensikten og målet med sertifiseringsprosessen at Kundeservice styrker sitt fokus på god service til kundene: – For å lykkes med kundetilfredshet, kvalitet og effektivitet i en krevende og hektisk hverdag, må vi ha et miljø der hver medarbeider har fokus på kontinuerlig forbedring, sier hun. – Kundeservice har tunge fagområder og virksomhetskritiske prosesser; derfor gir det ekstra trygghet for våre kunder og samarbeidspartnere å ha et eksternt «godkjenningsstempel» som understreker at vi systematisk har fokus på forbedring for å oppnå enda mer effektiv drift og enda bedre service, legger Bjerkan til. foto: troms kraft Hovedinntrykk fra revisjonen • Veldig godt beskrevet system som gjenspeiler virksomheten • Gode kjøreplaner for driften er etablert. Disse er godt beskrevet og benyttes av medarbeiderne. • Meget kvalifiserte og positive medarbeidere med fokus på kvalitet og forbedringer, og som er godt kjent med politikk og Kundeservicemål. I tillegg jobber de på en måte som fremmer kvalitet i alle prosesser. • Det er utarbeidet fine rapporter og kontrollrutiner som er med på å heve kvaliteten. • For 1. linje er det laget gode fremstillinger av prosesser med bilder av hvordan skjermen ser ut. Dette er veldig bra, spesielt for opplæring. 7 N Y H E T E R T I L V Vokter samfunnets p Dette er «hjertet» til Troms Kraft: driftsentralen. Her overvåkes og styres samfunnets pulsårer – kraftnettet – døgnet rundt. På samme måte som blodet frakter energi ut til cellene, frakter strømnettet energi ut til husstandene. En stans får fort konsekvenser. Derfor er vi i konstant beredskap. Vi ønsker å bli tatt for gitt. Vi ønsker å levere elektrisitet til tusenvis av husstander, kontorlokaler og industrianlegg uten at brukeren skal ofre oss en tanke. Fordi det er strøm i kontaktene. Alltid. Det er hele tiden vårt mål. 8 Strømleveransene har ikke alltid vært stabile. For 30 år siden var det ikke uvanlig at tallene på klokkeradioen blinket når man kom hjem fra jobb. Som et lite vitne om strømbrudd. Strømmen går. Selv om strømforsyningen i dag er stabil, hender det at strømmen går. Enhver vinter innebærer tøft klima med mye vær og storm og ising på linjene. Det betyr at enkelte vil oppleve at strømmen går. Forrige vinter oppsto en uvanlig situasjon i nord, og ble en påminnelse om hvor viktig strømforsyningen kan være: – Det oppsto to feil i sentralnettet, nettet som forsyner hele Nord-Norge med Antall strømbrudd Ny sentrallinje Troms Krafts kunder har de siste tre år hatt i gjennomsnitt 2,99 strømbrudd årlig, totalt fem timer og 34 minutt. Landsgjennomsnittet ligger på tre avbrudd i året, og avbruddstiden er på litt under fire timer. Det betyr at vi har like mange strømbrudd som gjennomsnittet, men de har vart litt lengre. – Dette kan forklares med at vi har høye fjell, dype fjorder og lange linjestrekk, noe som gjør reparasjonstiden lengre enn mange andre steder i landet, sier adm. direktør Arvid Åsmo i Troms Kraft. For å forbedre strømforsyningen til Nord-Norge, planlegger Statnett å bygge en ny linje fra Ofoten via Balsfjord til Hammerfest. – Dette vil bidra til at strømforsyningen til Nord-Norge blir enda mer stabil enn den er i dag, og den vil også legge til rette for næringsutvikling og vekst i landsdelen, sier Arvid Åsmo. L V Å R E K U N D E R s pulsårer strøm, og strømsituasjonen ble kritisk i Troms og Finnmark, forteller Arvid Åsmo, administrerende direktør i Troms Kraft Nett. Beredskap. Med feil på to av tre linjer på sentralnettet var kapasiteten nær brukt opp, og belastningen på den siste «friske» strømlinja til Nord-Norge ble stor. – Situasjonen var prekær; dersom det oppsto feil på denne siste linjen, ville hele landsdelen ha vært uten strøm i løpet av et blaff, forteller Åsmo. – Beredskapsapparatet for kraftforsyningen i fylket ble involvert. Fylkesmannen ble varslet, og beredskapsteamene til kommunene ble varslet og involvert, slik at de kunne ha en beredskap ved eventuelle strømbrudd, legger han til. Døgnovervåking. Troms Kraft har imidlertid god forsyningssikkerhet. Det betyr at innbyggerne i Troms Krafts område har få strømbrudd sett i forhold til både vær, topografisk utfordrende forhold og lengde på linjenettet. – Og vi er beredt på vinteren. Strømnettet overvåkes og styres døgnet rundt fra vår driftsentral, og vi har kompetente montørvakter i hele området som til enhver tid er klar for utrykning, sier Åsmo. Visste du at… Nettleien til Troms Krafts nettkunder er blant landets rimeligste? Sentralnettet er «hovedpulsåren» til kraftlinjene. Sentralnettet binder sammen hele landets strømnett. Din husholdning betaler 26,9 øre per kilowattime i nettleie. Landsgjennomsnittet er 31,9 øre per kWh. Forbruksavgift og moms er holdt utenfor. Regionalnettet forsyner større geografiske områder. Strømmen kommer fra sentralnettet inn til regionalnettet. Linjenettet til Troms Kraft er på 10 000 kilometer, noe som tilsvarer lengden Tromsø–Thailand. Distribusjonsnettet består av de små linjene, som går fra regionalnettet og distribuerer strøm til hver enkelt husstand. 9 N Y H E T E R T I L V Å R E K U N D E R Troms Kraft – litt ditt Hva betyr det egentlig at Troms Kraft skaper verdier for samfunnet for nær 900 millioner kroner årlig? Troms Krafts totale verdiskaping i 2010 var på nærmere 900 millioner kroner. Beløpet er stort og vanskelig å forholde seg til, men en ting er sikkert: Troms Krafts bidrag er viktig for samfunnet, og har betydning for næringsutvikling og regional utvikling. Verdiskapingen – de 900 millioner kronene – fordeles på skatter og avgifter, utbytte og konsesjonskraft, lønn til ansatte, egenkapital til eierne og långiverne (se kakediagram). Av totalsummen gikk 206 millioner kroner i fjor tilbake til deg og meg – til Troms fylkeskommune og konsesjonskommunene. Dette utgjør et betydelig bidrag til den offentlige velferden i vår region. NORUT Tromsø har på oppdrag fra Troms Kraft utarbeidet konsernets samfunnsregnskap. Der har de sammenlignet hva de 206 millioner 10 kronene kunne ha finansiert av offentlige tjenester i Troms, ut fra hva tjenestene kostet i 2010. Her er noen eksempler: • Pleie og omsorg: Lønn til over 500 årsverk i pleie og omsorg, som tilsvarer mer enn 10 prosent av alle årsverkene i denne sektoren i fylket. • Pleie- og omsorgstjenester til 660 brukere. • Skole: 6 prosent av de totale kostnadene for alle videregående skoler og grunnskoler. • 425 elevplasser i ordinær videre gående skole, og 1300 elevplasser i grunnskolen. • Barnehager: Inntektene fra Troms Kraft kunne ha dekket 30 prosent av konsesjonskommunenes barnehageutgifter • Kommunehelsetjenesten: 53 prosent av kommunenes totale kostnader. • Næringsutvikling: Bidraget fra Troms Kraft ville ha dekket 17 prosent av fylkeskommunens utgifter på næringsutvikling. Kommunene ville i snitt hatt en million kroner til overs dersom alle midlene fra Troms Kraft hadde blitt brukt til å dekke utgiftene innen denne sektoren. I tillegg til de 206 millioner kronene som i fjor gikk direkte til det offentlige i Troms, kjøpte Troms Kraft varer og tjenester for 133 millioner kroner fra nordnorske leverandører i 2010. Troms Kraft bidrar således til utviklingsprosesser som kan ha vel så stor betydning for regional næringsutvikling og sysselsetting som de direkte økonomiske virkningene. Utbyggingen av Fakken vindpark er et eksempel på et prosjekt som kan gi ytterligere en effekt for regional utvikling: økt aktivitet, som bidrar til optimisme, framtidstro, nytenkning og kreativitet. Les mer om Fakken på neste side. Skatter og avgifter til konsesjonskommuner (1000 kr) 5 SKOLER 36 BARNEHAGER 4 SYKEHJEM 900 millioner kroner er omtrent hva det koster å bygge 5 videregående skoler. Eller omkring 36 kommunale barnehager. Eller 4 sykehjem. N Y H E T E R T I Utbyggingen av Fakken vindpark skaper håp og muligheter for Karlsøy kommune, mener prosjektleder Per Tesdal (t.v.) og rådmann Jan-Hugo Sørensen. 12 L V L V Å R E K U N D E R – Kommunen er opptatt av at man sammen med Troms Kraft skaper varige virkninger av utbyggingen ved Fakken Gryende optimisme Utbyggingen på Fakken, og aktiviteten den fører med seg, gjør noe med innbyggerne. I Karlsøy kommune kan man se det gjennom gryende optimisme og framtidstro. turisme og opplevelsestilbud med utgangspunkt i alle som besøker selve vindparken. – Noe av det samme kan skje i Karlsøy, sier Per Tesdal. Lokale bedrifter og arbeidere har fått oppdrag, og når utbyggingen er ferdig, får kommunen faste årlige inntekter på omlag 4–5 millioner kroner i form av eiendomsskatt fra Troms Kraft. Disse inntektene tilsvarer, ifølge rådmann Jan-Hugo Sørensen i Karlsøy kommune, kostnaden for drift av én barne- og ungdomsskole, drift av to barnehager eller vedlikehold av samtlige kommunale bygg og anlegg i ett år. Kommunen har også fått utbetalt et engangsbeløp fra Troms Kraft på rundt 5 millioner kroner, da byggingen av vindkraftparken startet. Endre framtidsbildet. Erfaringer fra andre store utbygginger, som for eksempel Snøhvit, viser at slike prosjekter kan bidra til å endre framtidsbildet hos lokalbefolkningen. Selv om det er forskjellig skala på Snøhvit og Fakken, så er de grunnleggende mekanismene de samme. Utbyggingen forandrer hva man tror man kan få til, hvordan man ser på seg selv og sine muligheter – og ikke minst hvordan folk utenfra ser på folk i Karlsøy kommune. Selv om han ikke legger skjul på at det lokalt også finnes kritiske røster til utbyggingen, sier rådmann Jan-Hugo Sørensen at Fakken gir muligheter. – Det å se at man faktisk realiserer noe gjør noe med folk. Det åpner også for andre prosjekter, man tør å gjøre noe senere. Dette skaper håp og muligheter, sier rådmannen. Stor symbolverdi. I tillegg til vindparkprosjektet skal byggingen av Fylkesveg 863 Langsundforbindelsen starte i regi av Statens vegvesen i 2012. De to prosjektene har en total kostnad på om lag 1,2 milliarder kroner, og har stor symbolverdi ved å signalisere at storsamfunnet og næringslivet satser i Karlsøy. Karlsøy kommune har iverksatt et eget omstillingsprosjekt med 3–4 års varighet. – Kommunen er opptatt av at man sammen med Troms Kraft skaper varige virkninger av utbyggingen ved Fakken, sier lederen for omstillingsprosjektet Per Tesdal. Skaper attraktivitet. Fakken representerer en mulighet for strategisk næringsutvikling basert på kompetansearbeidsplasser og turisme. Det kan gjøre kommunen mer attraktiv som bosted og endre framtidsbildet av kommunen. I Karlsøy henter man inspirasjon fra lignende utbyggingsprosjekter, som vindparken på Smøla. Der utvikles det også Fakken vindpark • Nord-Norges hittil største vindpark, Troms Krafts første • 18 vindturbiner vil produsere om lag 138 millioner kilowattimer fornybar energi per år • Produksjonen tilsvarer energiforbruket til nærmere 6 900 husstander • Hver vindturbin måler 80 meter i høyde, har tre rotorblader på 45 meter og veier omkring 300 tonn • Vindparken vil utgjøre et areal på 3 kvadratkilometer • Settes i drift 2012 Denne gårdsvindmølla stod, for nær hundre år siden, på Vannøya og ga lys i lamper og lyd i radioen. Ofte var det væreiere, skipsekspeditører og handelsmenn som anskaffet slike vindmøller. Fakken vindpark skal nå fange vindkraften med moderne metoder, og innleder dermed et nytt kapittel i en lang historie fra kysten vår. 13 Smarte målere på vei I sommer ble det endelig besluttet at alle strømkunder i Norge skal ha smarte målere i sikringsskapet fra 1. januar 2017. Innføring av avanserte måle- og styringssystemer, AMS, innbærer at alle husstander får en såkalt «smart måler» som registrerer strømforbruket på timebasis og sender automatisk informasjon om forbruket til nettselskapet. Dette gir raskere og riktigere innhenting av måleverdier og et bedre grunnlag for fakturaen – og det betyr slutten for egen avlesning av strømmåleren med sending til nettselskapet. Konkurranse Test dine kunnskaper etter å ha lest Vår Energi: Svar: 2 Hvilke tre sjekkpunkter bør du foreta når strømmen går, før du eventuelt ringer nettselskapet? Svar: 3 Hva er den største enkeltårsak til brann i norske boliger? Svar: 4 Hva er en samsvarserklæring? Svar: 5 Hvor stort kan varmetapet fra eldre vinduer være i prosent av boligens varmetap gjennom ytre flater? Svar: 6 Hvorfor er 60 watt glødelamper nå blitt forbudt å produsere? Svar: Send inn løsning på konkurransen innen 13. januar 2012 til: Vår Energi Postboks 1182 Sentrum, 0107 OSLO Merk konvolutten «konkurranse 2-11» Navn: Adresse: Postnr/-sted: 14 tekst: bjarne langseth foto: aidon klipp her 1 Hvem har ansvaret for å kontrollere at nettselskapene holder strømnettet i forsvarlig stand? Det trekkes én vinner som får en iPad! Styring. AMS gjør at strøm kunder får bedre informasjon om kraftforbruket sitt, mer nøyaktig avregning og mulighet for automatisk styring av forbruket. AMS gir strømkundene mulighet til å ta styring over strømforbruket, og vil kunne bidra til en bedre fordelingav strømforbruket og et mer fleksibelt kraftmarked. Energi-kryss Send inn løsning på premiekryssordet innen 13. januar 2012 til: Vår Energi Postboks 1182 Sentrum, 0107 OSLO Merk konvolutten «kryssord 2-11» Det trekkes én vinner som får en elektronisk kjøkkenvekt i rustfritt stål Riktig løsning fra nr 1-11: NÅR DU HAR ANLEGG FOR DET ER DU TRYGG Vi gratulerer vinneren av en elektronisk kjøkkenvekt i Vår Energi nr 1 i 2011: Navn: Gerd Lygre, Åmot Adresse: Postnr/-sted: 15 Returadresse: Energi Forlag AS Christian Krohgs gate 16 Postboks 1182 Sentrum NO-0107 OSLO Kino i baksetet Kranglingen i baksetet kan bli en saga blott når arvingene får hver sin 3D-hjelm. Årets IFA-messe i Berlin er nettopp over. IFA er verdens største messe for forbruker elektronikk og besøkes av en kvart million mennesker hvert år. 140 mål med utstillinger dekker det aller meste som rører seg innen brune- og hvitevarer. Normalt handler mye på IFA om de største og lekreste tv-apparatene. Men i år fikk man også se en gammel science fiction-favoritt komme opp til overflaten igjen. Flere produsenter, med Sony som den mest kjente, lanserte såkalte personlige 16 3D-opplevelser. På 1980- og 1990tallet kalte vi det virtual reality. rommet ute. Og vips har man sin egen lille underholdningsboble. Sonys 3D-hjelm kan kobles til hva som helst som støtter hdmi- kabel. Det vil si dvd-spillere, spillkonsoller og enkelte smart På 1980- og 1990-tallet kalla vi det virtual reality Konseptet er enkelt. Man lager en stor brille med to skjermer, én foran hvert øye. Så bygger man inn skjermene så lys og inntrykk utenfra stenges ute. På ørebøylene monterer man hode telefoner som stenger lyden fra telefoner og pc-er. De to små skjermene vil gi samme opplevelse som et 750-tommers kino lerret og de innebygde hodetelefonene emulerer full surroundlyd. Man kan velge om man vil se i 2D eller 3D. De som bruker briller, vil sette pris på at man kan justere fokus på skjermene individuelt så opplevelsen blir skarp for de fleste. Jeg har prøvd flere 3D-hjelmer på IFA og konkluderer med at teknologien foreløpig er mer interessant enn bra. Man får ikke det skarpeste bildet og man får ikke en totalt omsluttende opplevelse. Jeg var hele tiden oppmerksom på at jeg tittet på to små skjermer nær øynene mine. Men dette vil bli bedre til neste år, og om ikke lenge kan man se fram til total stillhet fra baksetet. Og for de som sitter bak: Total fred fra «gæmlisene». tekst: magnus eidem foto: sony
© Copyright 2025