212
21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 212 MOLEKYLÆRE SUBTYPER, HISTOPATOLOGISK GRAD OG OVERLEVELSE VED BRYSTKREFT. M. J. Engstrøm, S. Opdahl, A. I. Hagen, P. R. Romundstad, L. A. Akslen, O. A. Haugen, L. J. Vatten, A. M. Bofin Institutt for Laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU og Avdeling for brystog endokrinkirurgi, St Olavs Hospital, Trondheim Innledning: Klassifisering i molekylære subtyper kan gi prognostisk informasjon ved brystkreft, men klinisk betydning er ikke avklart. Hovedmålene med denne studien var å studere brystkreftspesifikk overlevelse for de ulike molekylære subtypene i en historisk kohort kvinner med brystkreft. Videre mål var å finne ut om reklassifisering av brystkreft i molekylære subtyper gir mer presis informasjon om utfallet enn tradisjonell histopathological gradering. Metoder: Studiepopulasjonen var fra en historisk kohort av brystkreftpasienter født i perioden 1886 til 1928. Arkivert, formalinfiksert vev ble brukt. Ved hjelp av immunhistokjemiske og in situ hybridiseringsteknikker ble 909 tilfeller reklassifisert i molekylære subtyper. Kaplan-Meier overlevelseskurver og Cox modeller ble brukt i analysene. Resultater/konklusjoner: Studien viste signifikante forskjeller i brystkreftspesifikk overlevelse for de ulike molekylære subtypene de første fem årene etter at diagnosen var stilt. For de som overlevde de første fem årene, var det ikke signifikante forskjeller i overlevelse. Forskjellene i prognose i forhold til molekylære subtyper ble funnet for svulster av histopatologisk grad 2. Det var ikke signifikante forskjeller i prognose mellom de ulike molekylære subtypene for grad 3 svulster. 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 213 TOP2A og HER2 gen amplifikasjon ved brystkreft M. J. Engstrøm, B. Ytterhus, L.A. Dyrnes, L. J. Vatten, A. M. Bofin Institutt for Laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU og Avdeling for brystog endokrinkirurgi, St Olavs Hospital, Trondheim Innledning: Topoisomeraser er enzymer som regulerer cellulære prosesser som replikasjon og transkripsjon. TOP2A-genet er lokalisert på kromosom 17 like ved HER2-genet, og koder for enzymet topoisomerase 2α. Bakgrunnen for studien er at klinisk konsekvens av amplifikasjon av TOP2A ikke er avklart selv om topoisomerase-hemmeren antracyklin brukes som en del av den adjuvante behandlingen ved tidlige stadier av brystkreft. Hensikten med denne studien var å undersøke forekomst av amplifikasjon av TOP2A og HER2 i en historisk kohort kvinner med brystkreft. Videre mål var å korrelere TOP2A-status med molekylære subtyper, grad og brystkreftspesifikk overlevelse. Metoder: Studiepopulasjonen var fra en historisk kohort av brystkreftpasienter født i perioden 1886 til 1928. Arkivert, formalinfiksert vev ble brukt. 813 svulster ble undersøkt. Alle tilfellene er klassifisert i molekylære subtyper ved hjelp av surrogatmarkører. HER2 og TOP2Agenkopiantall ble undersøkt med in situ hybridiseringsteknikker. Kaplan-Meier overlevelseskurver og Cox modeller ble brukt i analysene. Resultater/konklusjoner: 40 (5 %) av brystsvulstene var amplifisert for TOP2A mot 124 (15 %) for HER2. Hos 78 % av de TOP2A-amplifiserte, var det koamplifikasjon med HER2. Langt de fleste TOP2Apositive tilhører luminale subtyper, og det vil si at de er hormonrespetor positive. 60 % av de TOP2A-amplifiserte svulstene var histopatologisk grad 3. Kun ett tilfelle var grad 1. Det er vanskelig å gjøre overlevelsesanalyser med så få tilfeller, og resultatene må tolkes med forsiktighet. Ut fra Kaplan-Meier-kurvene kan det se ut til at det går bedre med de som er amplifisert for både TOP2A og HER2 enn for de som er amplifisert for bare den ene. 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 214 MOLEKYLÆRE FORSKJELLER MELLOM SCREENINGOPPDAGET CANCER OG INTERVALLCANCER Riis M1, Hofvind S2, Schlichting E1, Kåresen R1 1 Seksjon for Bryst- og endokrinkirurgi, Oslo universitetssykehus, Ullevål, 2 Kreftregisteret Flere sykehus i Norge deltar i Oslo 2 studien. I forbindelse med fjerning av primærtumor hos brystkreftpasienter samles vev fra primærtumor, sentinelle lymfeknuter, blod og benmarg. Materialet brukes til tumorbiologiske, genetiske, radiologiske og kliniske undersøkelser for å øke kunnskapen om tumorbiologi og for å utvikle prognostiske og prediktive markører. Mammografi med dens fordeler og ulemper er et viktig diskusjonsemne både i Norge og resten av Europa. Internasjonale grupper og uavhengige individer er satt sammen til å vurdere bruken av mammografi(1, 2). Konklusjonen er per i dag at den gjør mer nytte enn skade og skal derfor inkluderes i retningslinjene. Intervallcancer er de tilfellene av brystkreft som inntreffer mellom to screeningperioder(3). Disse regnes for å være mer aggressive og med dårligere prognose(4). Dette er også vist på molekylær nivå(5, 6). Vårt mål er å se på genekspresjon i intervallcancer sammenlignet med screeningoppdaget cancer. Materiale og Metode Materialet er samlet inn i Oslo2 prosjektet. Det er preservert slik at det er mulig å gjøre analyse på RNA nivå og dermed også genekspresjon. Kliniske data finnes i Norsk Bryst Cancer Register. Vi har en genprofil på de fleste tumørene, og resten vil bli analysert utover høsten. I Kreftregisteret er det godt dokumentert hvilke cancere som er intervallcancere og hvilke som er oppdaget ved screeningen. Vi ønsker å koble deres database til våre pasienter slik at vi kan se om det er mulig å finne en molekylær profil som skiller intervallcancere fra screeningoppdaget cancer. Det kan gi oss molekylære markører som kan ha betydning for individuell behandling ved brystkreft. Når de resterende analysene er gjort slik at vi har fullstendig genekspresjon på de aktuelle pasientene, vil vi ved hjelp av SAM (Statistical Analysis of Microarray) utvikle genprofiler. Ved hjelp av databasen DAVID (Functional Annotation Bioinformatics Microarray Analysis) vil man kunne jobbe med genlisten og vurdere evt signalveier som er involvert. Resultater Vi har fått godkjenning av REK og de aktuelle pasientene er plukket ut fra Kreftregisteret. . Konklusjon Vi vil med å fortelle om denne studien vise hvilke muligheter det ligger i å koble forskjellige databaser for å inspirere andre til å komme opp med andre problemstillinger. Litteraturlisten kan man få ved å henvende seg til margit.riis@medisin.uio.no 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 215 PHYLLODESTUMOR I MAMMA 1981-2012. DATA FRA SARKOMGRUPPEN VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS Hølmebakk T1, Stoldt S1, Bjerkehagen B2, Sundby Hall K3, Bruland Ø3 1 Avdeling for gastro- og barnekirurgi, 2Avdeling for patologi, 3Kreftavdelingen Oslo universitetssykehus Bakgrunn: Phyllodestumor er svært sjeldne fibroepiteliale neoplastiske lesjoner i mamma. De graderes i benigne, maligne og en intermediær (bordeline) gruppe. Etablerte histologiske kriterier finnes ikke, men antall mitoser, vekstmønster, cellerikdom, stromal atypi og stromal overvekst samt eventuell forekomst av heterologe stromale elementer vektlegges i en skjønnsmessig vurdering. Mens malign phyllodestumor er alene om å kunne metastasere, ses lokalt residiv ved alle grader og er rapportert i 17 %, 25 % og 27 % ved henholdsvis benign, borderline og malign histologi. Kirurgisk reseksjonsmargin (R-status) er en svært viktig prognostisk faktor. I Helse Sør-Øst er maligne og borderline phyllodes sentralisert til Sarkomgruppen-OUS. Vi ønsket å kartlegge vårt materiale og våre resultater. Pasienter og metode: Pasienter henvist Radiumhospitalet/Sarkomgruppen for behandling eller kontroll fra 1981 til og med 2012 inngår. Prospektive data fra Sarkomgruppens database er supplert med retrospektivt innhentede journalopplysninger. Resultater: Databasen inneholder opplysninger om 84 pasienter, én mann og 83 kvinner, median alder 43 (12-84) år. Én pasient ble ikke operert, og oppfølgingsdata mangler angående to pasienter, som alle er utelatt fra residivberegninger. Observasjonstid 63 (6-207) måneder. Median tumorstørrelse 4,5 (1,0-40,0) cm. Histologi var malign hos 55 pasienter, benign hos 21 pasienter, borderline hos 7 pasienter og av ukjent grad hos én pasient. Det ble utført reeksisjon hos 37 pasienter, 28 ved malign histologi, 7 ved benign histologi og 2 ved borderline. R0-status ble oppnådd hos 55 pasienter, hvorav 31 etter reeksisjon. R1-status ble oppnådd hos 14 pasienter, hvorav 5 med malign histologi. R-status lot seg ikke bringe på det rene hos 15 pasienter, hvorav 14 med malign histologi. Tilbakefall ble registrert hos 12 pasienter (15 %), alle med malign histologi eller ukjent grad: lokalt residiv hos 12, organmetastaser hos 8, hvorav 2 etter tidligere lokalt residiv. Ingen med R0-status fikk lokalt residiv, men 3 fikk metastaser. Tid til første tilbakefall var 23 (2-192) måneder. Sju pasienter (9 %) døde av sin sykdom. Blant tilgjengelige histologibeskrivelser var antall mitoser presist angitt hos 17 pasienter, vekstmønster hos 18 pasienter, grad av atypi hos 19 pasienter og om det forelå stromal overvekst hos 5 pasienter. Konklusjon: Vårt materiale skiller seg ut ved en høy andel maligne tumores, hvilket sannsynligvis gjenspeiler henvisningspraksis. Det ble ikke registrert tilbakefall i gruppen av benigne eller borderline tumores, hvilket er et særsyn. Det ble ikke registrert lokalt residiv etter oppnådd R0-status. Histologibeskrivelsene bør kunne objektiviseres, og bruk av diagnostiske maler anbefales. I enkelte tilfeller kan adjuvant behandling etter sarkomprotokoller være aktuelt, og pasientene bør diskuteres tverrfaglig. 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 216 IDEOPATISK GRANULOMATØS MASTITTT - BEHANDLING OG FORLØP. ERFARING FRA 5 PASIENTER VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS OG ÅLESUND SJUKEHUS. Opsahl EM1, Olafsson S2, Bøhler PJ3, Schlichting E1, 1 Seksjon for Bryst-og endokrinkirurgi, Oslo Universitetssykehus, 2 Bryst og endokrinkirurgisk seksjon Ålesund sjukehus, 3Avd. for patologi, Oslo Universitetssykehus. Bakgrunn: Ideopatisk granulomatøs mastitt (IGM) er veldig sjelden og materialene i litteraturen er små (1). Sykdommen er benign, men ligner cancer både klinisk og cytologisk. Det dannes fistuleringer og abscesser som kan feiltolkes som ordinære abscesser i bryst eller periductal mastitt/abscess. Det er sjelden oppvekst av bakterier. Reumatoide symptomer foreligger ofte samtidig. Sykdommen er langvarig, 6-12 mnd, men brenner vanligvis ut etter gjentatte fistuleringer / små abscesser. Per i dag er det ingen konsensus i litteraturen omkring hvilken behandlingsform som er å foretrekke (1,2). Det er forsøkt ulike behandlingsmåter som Corticosteroider, Metothrexat, kirurgi eller ingen behandling, med tilnærmet likt forløp og varighet av sykdommen. Materiale: Vi presenterer anonymiserte data for fem pasienter behandlet for IGM ved Oslo Universitetssykehus (tre) og Ålesund sjukehus (to) som har gjennomgått ulik behandling. Vi har sett på symptomer og funn ved sykdomsdebut, hvilken behandling som er gitt, samt sykdomsforløp. Alle pasientene er forespurt og har gitt samtykke til å delta i denne kvalitetsstudien. Data er hentet retrospektivt fra pasientenes journal. Resultat: Materialet omfatter fem kvinner i fertil alder med barn, og histologisk verifisert granulomatøs betennelse. Alle hadde smerter i brystet i forløpet og debuterte med varierende grad av tumor, rubor og fistuleringer (se tabell). Det var varierende grad av utmattelse. Fire hadde reumatologiske symptomer i tillegg, men negativ reumatologisk utredning. Ingen med tuberkuløs genese. Tre hadde korte antibiotikakurer for sekundære infeksjoner. Behandling i tillegg til AB for sek. inf. Pas Symptomer og funn Diagnose 3 6 12 Diagnose 3 mnd 6 mnd 12 Klin,MX,UL mnd mnd mnd mnd T T, R T, F Cortison Cortison Cortison Ingen 1 R, F T, R, T, T,F Ingen Cortison Methotrexat Methotrexat Ingen 2 R, F 2 uker T, R, F R, F F Ingen Ingen Ingen Ingen Ingen 3 T R, F F Ingen Cortison Reseksjon Sårskift Ingen 4 T T, F T T* Ingen Ingen Ingen Ingen* 5 T: tumor, R: rubor, F: fistulering, MX: mammografi, AB: antibiotika, * 7 mnd etter diagnose I oppfølgingen er pasient nr 1, 2 og 4 friske uten recidiv hvorav nr 4 har deformert bryst og venter på rekonstruksjon. Pasient nr 3 har hatt små fistuleringer 2-3 ganger per år, lite plaget. Pasient nr 5 er bedre, kun palpabel rest-tumor, men foreløpig ikke frisk 7 mnd etter diagnose. Konklusjon: Uansett behandlingsvalg er sykdomsforløpet langvarig før pasientene blir friske. Da ingen behandlingsform er å foretrekke framfor andre, bør mest skånsom eller ingen behandling velges og pasienten følges regelmessig og støttende i forløpet. Referanser: 1. Whitacre EB, ASBS Annual Meeting 2012 2. Pereira FP et al, Idiopatic granulomatous lobular mastitis, Int. J of Dermatologi 2012, 51,142-151, Review. 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 217 SEKTORRESEKSJON MED ”RAQUET”-INSISJON; EN ENKEL METODE SOM ER ANVENDELIG I FLERE KVADRANTER Østhus P, Hagen AI Bryst- og Endokrinkirurgisk avdeling, St. Olavs Hospital, 7006 Trondheim De siste 2-3 år er denne metoden prøvd ved vår avdeling, og det dreier seg etter hvert om et 30 talls pasienter. Det kan gjøres relativt store reseksjoner og oppnås et rimelig bra kosmetisk resultat på en enkel måte. Metoden vil bli presentert med hovedvekt på tekniske detaljer, kosmetiske resultater, radikalitet, reoperasjoner og komplikasjoner. 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 218 RISIKOREDUSERENDE MASTEKTOMI, BRYST REKONSTRUKSJON OG PASIENTFORNØYDHET HOS NORSKE BRCA1/2 MUTASJONSBÆRERE Hagen AI1, Mæhle L2, Vedå N2, Vetti HH3, Stormorken A2, Ludvigsen T4, Guntvedt B5, Isern AE6, Schlichting E7, Kleppe G8, Bofin AM9, Gullestad HP10, Møller P2 1 Avdeling for Bryst og endokrinkirurgi, St. Olavs Hospital, Trondheim og Institutt for Laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, DMF, NTNU, Trondheim 2 Avdeling for Medisinsk Genetikk, Oslo Universitetssykehus, Oslo 3 Regionalt kompetansesenter for arvelig kreft, Senter for Medisinsk Genetikk og Molekylærmedisin, Haukeland Universitetssjukehus, Bergen, 4 Avdeling for Patologi og Medisinsk Genetikk, St. Olavs Hospital, Trondheim 5 Avdeling for Medisinsk Genetikk, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø 6 Institutt for Kreftforskning og Molekylærmedisin, DMF, NTNU, Trondheim and Teres Stokkan, Teres Medical Group, Trondheim 7 Avdeling for Bryst og endokrinkirurgi, Oslo Universitetssykehus, Oslo 8 Avdeling for Bryst og endokrinkirurgi, Haukeland Universitetssykehus, Bergen 9 Institutt for Laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, DMF, NTNU, Trondheim 10 Avdeling for Plastisk og Rekonstruktiv kirurgi, Oslo Universitetssykehus, Oslo Abstrakt Denne studien av risiko-reduserende mastektomi hos norske BRCA1/2 mutasjonsbærere er et samarbeid mellom de fem genetiske avdelingene i Norge. Alle mutasjonsbærere som hadde fått gjort risikoreduserende mastektomi (RRM), enten uni- eller bilateralt, ble identifisert. Antall prosedyrer, operasjonsmetoder, rekonstruksjonsmåter, komplikasjoner, pasientfornøydhet og histopatologiske funn i de fjernede brystene ble registrert. Residiv av primær brystkreft etter RRM ble også registrert. Data fra 267 affiserte og uaffiserte BRCA1/2 mutasjonsbærere ble analysert, inkludert et studie-spesifikt spørreskjema om pasientfornøydhet. Spørreskjemaet ble returnert av 178 mutasjonsbærere. Det var en jevn økning i antall inngrep som ble utført i løpet av studieperioden fra 1985 til 14. juni 2010. Komplikasjoner ble observert hos 106/266 (39.7 %) kvinner. Kun et tilfelle av primær brystkreft etter RRM ble observert. Pasientfornøydheten var stor. Majoriteten av kvinner uttrykte stor lettelse etter at RRM var utført og ville ha valgt det samme om igjen. 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 219 PRIMÆRE REKONSTRUKSJONER MED PROTESE VED BRYSTKREFTOPERASJONER. Erfaringer fra Oslo Universitetssykehus, 1/1-2010 – 30/6-2013. Moberg IO, *Schneider M, Kraglund KH, Løfwander M, Schlichting E. Seksjon for Bryst- og endokrinkirurgi, Avdeling for Kreftbehandling, *Plastikkirurgisk Avdeling. Oslo Universitetssykehus. Bakgrunn: De siste årene har det vært mye fokus på primær rekonstruksjon (PR) ved ablatio, både blant pasientene og i fagmiljøet. Ved vår seksjon har et økende antall pasienter fått tilbud om PR i denne perioden, og vi ønsker å evaluere de foreløpige resultatene. Metode: - Retrospektiv journalgjennomgang av pasienter operert med ablatio eller subcutan mastektomi ved Dagkirurgisk enhet, OUS, Ullevål. Materiale: - 550 pasienter operert med ablatio eller subcutan mastektomi pga infiltrerende cancer eller in situ forandringer i det aktuelle tidsrommet, hvorav 112 med PR. Resultater: - Andelen PR har økt fra 8% i 2010 til 45% i 2013. Andelen brystbevarende inngrep har i samme tidsrom økt fra 44% i 2010 til 55% i 2012 (1/1-30/6 2013 51%). - Vi vil presentere data vedrørende ulike forhold som aldersfordeling, BMI, tidsbruk på operasjonsstuen, ekspander/permanent protese, liggetid, histopatologiske data, andel med neoadjuvant behandling, strålebehandling, komplikasjoner med mer. Diskusjon: - Vi har etablert samarbeid med plastikkirurgene og behandler disse pasientene i fellesskap. - Internasjonalt er det omdiskutert å legge inn protese når man på forhånd vet at pasienten skal ha strålebehandling, for eksempel pasienter med lokalavansert cancer som har fått neoadjuvant behandling. - Det stilles spørsmål om hvorvidt PR fører til utsettelse av adjuvant behandling og om det onkologiske resultatet blir dårligere. Konklusjon: I vår seksjon har vi etablert et tilbud med PR med protese i godt samarbeid med plastikkirurgene. Sykepleierne i seksjonen vår har vært sentrale i utformingen av en logistikk der målet vårt har vært snarlig felleskonsultasjon med plastikkirurg og kort ventetid på operasjon, slik at ventetid ikke skal være avgjørende for pasientens valg av behandlingsmetode. Vi tilbyr nå PR til de pasientene som ønsker det og hvor forholdene ligger til rette for det. Det er for tidlig å evaluere langtidsresultatene, men foreløpig er det få komplikasjoner og få pasienter som har fått utsatt videre behandling på grunn av dette. 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 220 HUDBESPARENDE MASTECTOMI OG PRIMÆR REKONSTRUKSJON MED IMPLANTAT VED DRAMMEN SYKEHUS Lindfors C, Skjerven HK, Stubberud K Kirurgisk Avd, Mamma Endokrin Kirurgisk Seksjon, Drammen Sykehus, 3004 Drammen BAKGRUNN: Bryst og Endokrinkirurgisk Seksjon gjorde hudbesparende mastectomi med primær rekonstruksjon i en serie på 20 pasienter med DCIS medio 2010. Resultater og komplikasjoner ble registrert og resultatene vurdert tilfredsstillende. Fra april 2012 har det vært et mål å tilby alle pasienter der det er indikasjon for ablatio et tilbud om primær rekonstruksjon gitt at det ikke foreligger kontraindikasjoner. Vi ønsket å evaluere om denne målsetningen er oppnådd. MATERIALE OG METODE: I perioden 010812-010813 ble 319 pasienter operert for malignitet i bryst (inkl DCIS). 32( 9%) pasienter med lokalavansert sykdom er henvist regionssykehus for neoadjuvant behandling med påfølgende kirurgi samme sted. Gjeldende veiledende retningslinjer fra NBCG er fulgt når det gjelder indikasjon for ablatio og kontraindikasjon for primær rekonstruksjon. Det er også gjort en klinisk vurdering mht brystets størrelse og tumor lokalisasjon mht operasjonsmetode. Pasientene er utredet ved BDS Drammen Sykehus i et tverrfaglig samarbeid. Alle pasientene er primær rekonstruert med implantat. RESULTAT: 319 pasienter er operert, 187 med brystbevarende kirurgi (58 %), 132 med ablatio mamma (42 %). 45 pasienter (34 %) hadde multifokal sykdom. 87 pasienter (66 %) hadde unifokal sykdom hvorav 66 pasienter (75 %) hadde tumorstørrelse >2cm (T2 og DCIS). 42 pasienter hadde DCIS (32 %), 79 pasienter IDC (60 %) og 11 pasienter ILC (8 %). 52 pasienter er primær rekonstruert (15 %). Vårt fokus for undersøkelsen har vært pasienter <70 år da man erfaringsmessig har sett at det er denne gruppen som er aktuell for prosedyren. 92 pasienter tilhører denne gruppen hvorav 52(56 %) er primært rekonstruert og 40(44 %) er operert med ablatio mamma. I gruppen < 70 år som er operert med ablatio mamma (40 pasienter) har 18 pasienter kontraindikasjoner eller utrykt at de ikke ønsker å rekonstruere brystet(45 %). Median alder 67 år (spredning 50-69). 6 har spesifikt ytret ønske om sekundær rekonstruksjon (4,5 %) Median alder 63 år (spredning 42 -65). For de resterende 16 pasientene foreligger ikke journal informasjon om tilbud og evt ønske. Median alder 52 år (spredning 43-69). I gruppen > 70 år (40 pasienter) er 20(50 %) > 80 år. I gruppen av primær rekonstruerte pasienter er median alder 52 år (spredning 37-69). 13 (25 %) skal ha strålebehandling lokoregionalt grunnet axillemetastaser. Median alder 47år (spredning 37-66). Komplikasjonsrate 7,7 % (2 hematomer, 1 partielle hudnekrose, 1 infeksjon).1 forsinket til adjuvant behandling (1 uke). Komplikasjonsrate ved ablatio 2,5% (2 hematomer). KONKLUSJON: Hudbesparende mastectomi og primær rekonstruksjon med implantat er ressurskrevende. Med nøye seleksjon er det lite komplikasjoner. Undersøkelsen av seksjonens virksomhet viser at målsetningen er oppnådd. Andelen primære rekonstruksjoner kunne mest sannsynlig være redusert noe med økt bruk av brystmodulerende teknikker. Det er viktig at autolog rekonstruksjon forbeholdes utvalgte pasienter. Noen av pasientene operert ved vår seksjon kan på sikt være kandidat for dette men spares for belastningen ved tap av bryst i forbindelse med primærbehandling. 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 221 HUDBESPARENDE MASTECTOMI OG PRIMÆR REKONSTRUKSJON MED IMPLANTAT VED DRAMMEN SYKEHUS –LIVSKVALITET OG PASIENTTILFREDSHET (BREAST-Q) Skjerven HK, L’Orange IC, Stubberud K Kirurgisk Avd, Mamma Endokrin Kirurgisk Seksjon, Drammen Sykehus, 3004 Drammen BAKGRUNN: Hudbesparende mastectomi og primær rekonstruksjon med implantat er en internasjonalt anvendt og trygg metode ved kirurgisk behandling av malignitet i bryst. Bryst og Endokrinkirurgisk Seksjon Drammen Sykehus etablerte et tilbud om primær rekonstruksjon ved premaligne tilstander i bryst 2010. Tilbudet er etter hvert utvidet til også å gjelde pasienter der malignitet er påvist. Vår subjektive erfaring har vært gode kosmetiske resultater med høy pasienttilfredshet. Vi ønsket å undersøke om dette var riktig. MATERIALE OG METODE: 40 pas operert ved Drammen Sykehus med hudbesparende mastectomi og primær rekonstruksjon i perioden 2010- 2012 fikk tilsendt spørreskjemaet ” Breast-Q Postoperativt skjema for rekonstruksjon 1.0” Dette er et validert spørreskjema for pasienttilfredshet etter brystkirurgi.Breast-Q finnes i både pre og postoperative moduler for augmentasjon, reduksjon/mastopexi, mastectomi og rekonstruksjon. Det tilfredstiller FDAs retningslinjer for Pasient Reported Outcome-skjemaer (PRO). Rettighetene til Breast-Q tilhører non-profit organisasjonen MAPI. Det foreligger en norsk validert utgave av rekonstruksjonsmodulen. Det postoperative skjemaet består av to hovedmoduler hvor en måler fysisk og psykososialt funksjonsnivå samt pasienttilfredshet mht brystestetikk og funksjonalitet ift rekonstruksjonen og behandlingsforløp. Modulene scores fra 0-100. Høy score betyr høy tilfredshet eller livskvalitet/funksjonsnivå. Skjemaene var anonymisert. 33 av pasientene svarte på skjemaet (80%). Median alder 54 år,(spredning 33-70 år). Median oppfølgingstid 18mnd (spredning 6-44). Histologisk hadde 27 pasienter DCIS, 13 Infiltrerende carcinom. 31 pasienter mottok ingen adjuvant behandling, 6 antihormonell medikasjon og 3 kjemoterapi. 38 er operert i to seanser, dvs. det er først gjort hudbesparende mastektomi, SN diagnostikk og innleggelse av ekspander. Skifte til permanent protese og evt symmetriserende inngrep er så gjort i seanse to. 2 av pasientene er operert i en seanse. Vekt mamma ablasat median 405g (spredning 100g-1000g). Kontrallateral mastopexi/reduksjon hos 25 pasienter (67%), hos 2 er det gjort augmentasjon (5%). Tid fra primæroperasjon til 2. seanse er median 4 mnd (spredning 2-13). Følgende komplikasjoner ble registrert: 1 p.o. hematom, 1 partiell hudnekrose og 1 overfladisk infeksjon. Total komplikasjonsrate 7.5%. Alle er ferdig rekonstruerte. RESULTAT: Median estetisk og funksjonell tilfredshet med bryst: 73 (spredning 40-100). Median tilfredshet med neomamille 68 (spredning 26-100) Median tilfredshet med rekonstruksjonen i sin helhet: 86 (spredning 35-100) .Psykososialt funksjonsnivå: median 79 (spredning 41-100) Fysisk funksjonsnivå: 68 (spredning 36-100)Tilfredshet med informasjon fra kirurg om forventet resultat og behandlingsforløp median 77(spredning 46-100), tilfredshet med behandlende kirurg median 100 (spredning 58-100), tilfredshet med pleiepersonalet median 100 (spredning 42-100). KONKLUSJON: Vår subjektive erfaring har vært høy pasienttilfredshet og gode kosmetiske resultater. Dette bekreftes ved denne undersøkelsen. Resultatene er på høyde med tilsvarende behandlingsinstitusjoner. Det finnes ytterligere en modul for preoperativ vurdering ved rekonstruksjon. Denne kunne gitt verdifull supplerende informasjon. Seksjonen har et ønske om å bruke Breast-Q rutinemessig som resultatmål ved fremtidig kirurgi. 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 222 PRIMER BRYSTREKONSTRUKSJON VED SYKEHUSET TELEMARK 2013 Gunnarsson GL, Reitsma LC, Fjære HT, Westvik TS, Guldvog I Plastikkirurgisk og Mammaendokrinkirurgisk avdeling/ Kirurgisk Klinikk Sykehuset Telemark Av næsten 3000 kvinner som får bestillt brystkreft diagnose i Norge hvert år blir halvdelen behandlet med mastektomi. Av disse oppfyller omtrent 30% indikasjon for primær rekonstruksjon. Likevel ligger Norge langt bak andre Skandinaviske land i tilbudet for primær rekonstruksjon. I brystkreft debatt på scandinavisk plastikkirurgisk møte i Helsinki, Juni 2012 kom det tideligt frem å Norge har mest å innhente når det gjelder brystrekonstruksjon etter brystkreft og primær rekonstruksjoner iser som ligger i langt i underkant av 10% per i dag. Sykehuset Telemark har siden 2011 satt fokus på utvikling av primer bryst rekonstruksjon og takket vere gott samarbejd mellom brystkirurger og plastikkirurger tilbyder vi nu i økt grad hudbevarende og til og med bystvorte bevarende mastektomi og primer rekonstruksjon med protese og acellulert dermal matriks, ADM. Teknikken ble for første gang i Norge anvendt i Porsgrunn oktober 2011 og siden har vi vært i forfront ved anvendelse av denne nye teknikken som forenkler rekonstruksjonsprosessen betraktelig med primer innleggelse av silikon eller saltvanns protese samtidig som mastektomien foretas. Vi setter stor pris på gott samarbejd med nærliggende brystkirurgiske avdelinger, Sykehuset i Tønsberg og Sørlandet Sykehus, Kristiansand og Arendal. Men til og med takket være deres innsats har antall primere brystrekonstruksjoner blitt fordobblet fra år til år og vi håber på fortsettelse derav. Herved presenteres 2 års erfaring med over 40 primere brystrekonstruksjoner med samtidig innleggelse av brystprotese eller ekspander assistert av ADM. 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 223 8 ÅRS ERFARING MED BRYSTKREFTOPERASJONER UTFØRT SOM DAGKIRURGISK BEHANDLING. Mevik K, Olsen I, Skirbekk R, Funder V Kirurgisk avdeling, Seksjon for bryst og endokrin kirurgi, Nordlandssykehuset Bodø Bakgrunn: Med etableringen av ett diagnostisk brystkreftsenter ved vårt sykehus i 2005 var formålet å gi en rask, enhetlig og trygg behandlingskjede for diagnostikk og behandling av brystkreft. Den kirurgiske brystkreftbehandlingen ble heretter i hovedsak utført som dagkirurgiske inngrep. Materiale og metode: Studien ble gjort ved retrospektiv gjennomgang av alle brystkreftoperasjoner ved vår avdeling som ble utført fra 1. januar 2005 til 31. desember 2012. Det primære endepunktet var andelen operasjoner utført som dagkirurgiske inngrep. Sekundære endepunkter inkluderte andelen dagkirurgiske inngrep som ble etterfulgt av reoperasjoner og akutte innleggelser. I tillegg ble også pasienttilfredshet kartlagt på bakgrunn av tidligere spørreundersøkelser. Ekskluderingskriterier for dagkirurgi inkluderte fedme og alvorlig komorbiditet. Pasienter som bodde lenger enn 30 minutter unna sykehuset ble innlagt ved pasienthotellet første postoperative natt. Pasienter som bodde i nærheten av sykehuset reiste hjem noen timer etter operasjonen. Hvis pasienten ikke hadde en voksen pårørende som kunne være sammen med dem den første natten etter operasjonen, enten hjemme eller på pasienthotellet, ble pasienten innlagt på sykehus. Alle pasienter ble tilsett poliklinisk dagen etter operasjonen for fjerning av dren og for sårinspeksjon. Pasientene besvarte spørsmål vedrørende preoperativ informasjon, smerte, oppvåkning og postoperativ pleie på et ikke-validert spørreskjema som inkluderte 6 spørsmål. Pasienttilfredshet ble evaluert av 100 tilfeldig utplukkede spørreskjemaer fra perioden 20052011. Resultater: Fra 2005 til 2012 ble 1195 operasjoner utført på 1057 brystkreftpasienter. 80 % (n = 956) av dem ble utført som dagkirurgiske inngrep. Årsak til operasjon i sentral operasjonen under innleggelse var; dagkirurgisk avdeling lukket/ikke kapasitet (49 %), spesielle medisinske årsaker (39%), BMI større enn 35 (5%) og diverse andre grunner (8%). Av de 956 operasjonene ble 5 % (n = 48) av disse etterfulgt av akutt innleggelse i sykehus. 1,4 % (n = 13) av de dagkirurgiske operasjonene ble etterfulgt av en reoperasjon på grunn av blødning. Det ble ikke registrert dødsfall relatert til dagkirurgiske inngrep. Over 80 % av pasientene rapporterte høy grad av tilfredshet med behandlingen. Konklusjon: Størstedelen av våre brystkreftoperasjoner uføres som dagkirurgiske inngrep. Kun ett fåtall av pasientene hadde behov for akutt innleggelse i sykehuset etter operasjonen. Det ble også utført få reoperasjoner etter de dagkirurgiske inngrepene. Pasientene rapporterte dessuten om høy grad av tilfredshet med denne behandlingen. 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 224 SN-PROSEDYREN UTEN FRYSESNITT I HENHOLD TIL Z0011-STUDIEN – ERFARINGER FRA DET FØRSTE ÅRET Podhorny N, Skjerven HK, Lindfors C Kirurgisk avdeling, Bryst- og endokrinkirurgisk seksjon, Drammen Sykehus, 3004 Drammen Bakgrunn: På NBCGs møte 15.juni 2012 ble det åpnet for å gjennomføre Sentinel Node (SN)-prosedyren i henhold til ACSOG studie Z0011 hos postmenopausale kvinner. I henhold til retningslinjer må tumor være ER+ og HER2- og axillen klinisk negativ. Det må være planlagt adjuvant systemisk behandling. Man kan så akseptere intranodal metastase i 1-2 lymfeknuter uten å gjøre supplerende axilledisseksjon (ALD). Vi har valgt å unnlate å sende SN til frysesnitt under nevnte kriterier. Vi ønsket å undersøke hvor mange pasienter vi har spart for ALD. Hvilke pasienter kunne ikke opereres etter den nye protokollen og hvorfor? Har det fått konsekvenser for vår drift? Metode, materiale: 21.06.12 – 01.08.13 er det gjort 252 SN-prosedyrer i forbindelse med kirurgi for cancer mammae. 152 er operert med BCT. Pasientene er utredet i et tverrfaglig samarbeid ved BDS Drammen Sykehus. Det er gjort grovnål på 143 av pasientene (94 %). 76 SN-prosedyrer ble gjennomført etter Z0011-protokollen. Hos de resterende ble det planlagt peroperativt frysesnitt. Vi har retrospektivt sett på disse to gruppene. Resultater: Z0011-gruppen: 75 pasienter (76 prosedyrer) var i alderen 46–92 år (median 63). Tre hadde multifokal sykdom. Histologisk tumor størrelse var 2-33 mm (median 13). 10 pasienter hadde 1-2 lymfeknuter med metastaser som tidligere ville ha utløst ALD. Ingen hadde perinodal infiltrasjon. 2 pasienter hadde 3 maligne lymfeknuter og fikk utført forsinket ALD. I ett tilfelle ble ikke SN detektert. Det forelå klinisk patologiske lymfeknuter. ALD ble utført. Frysesnitt-gruppen: 76 pasienter var i alder 37-77 år (median 50). 39 var pre- eller perimenopausale eller hadde hormonspiral. ER var negativ eller ukjent hos 24 pasienter. HER-2 var positiv eller usikker hos 33. Frysesnitt var negativ hos 59 pasienter, positiv 9, mikrometastase 3. Det ble ikke utført hos 5 grunnet operasjonstidspunkt og makroskopisk patologisk axille. Histologisk hadde 11 pasienter 1-4 lymfeknute metastaser, det var mikrometastaser hos 3. Det ble utført 10 axilletoalett, alle i samme seanse. Diskusjon: Har vi spart tid? De operasjoner som er direkte sammenlignbare er BCT med merking+SN og BCT+SN uten brystmodulering og uten ALD i samme seanse. For Z0011prosedyrene ble 31 BCT med merking + SN utført på median 50 min, 24 BCT+SN ble utført på 49 min. For frysesnitt-prosedyrene ble 23 BCT med merking+SN utført på median 65min. 28 BCT+SN tok i gjennomsnitt 64 min. Kirurgisk har vi spart 15 minutter ved ikke å vente på frysesnitt. Den største besparelsen får portører, laboranter og patologer. Endrede rutiner: Grovnål utføres nå på nesten alle av våre pasienter grunnet behov for reseptor svar. Z0011-pasientene blir oftere operert dagkirurgisk (38/75, mot 28/76 pasienter i frysesnitt-gruppen) fordi vi ikke trenger å planlegge tid for mulig axilletoalett. Konklusjon: Z0011-prosedyren har endret de diagnostiske rutinene og pasientlogistikken. Kirurgene sparer median 15 min per inngrep, andre grupper sparer betydelig mer. Av de 75 pas som ble operert med Z0011-prosedyren, ble kun 3 operert med ALD, to av pasientene i senere seanse. 10 ville ha fått ALD etter tidligere regler. Om den nye prosedyren er trygg, krever et langt større materiale og lang oppfølgingstid. 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 225 FOREKOMST AV AXILLEMETASTASER VED ULIK RESEPTORSTATUS – KONSEKVENSER FOR KIRURGISK BEHANDLING? Brandt B, Guleng R J, Fritzman B, Fluge E Kirurgisk avdeling, Sykehuset Østfold HF, 1603 Fredrikstad Bakgrunn: Fra november 2003 er det ført en database over alle pasienter operert for brystkreft ved Sykehuset Østfold. Vi presenterer her tall for forekomst av axillemetastaser ved ulik reseptorstatus i tumor, med hovedfokus på postmenopausale pasienter med ER positiv/HER2 negativ, primært operabel tumor som ble operert brystbevarende. Vi ønsket spesielt å undersøke om nye retningslinjer for behandling av axillen hos denne pasientgruppen kan gi grunnlag for å utelate frysesnittdiagnostikk ved sentinel node biopsi, med de praktiske konsekvenser dette vil ha for planlegging av avdelingens operasjonsaktivitet. Materiale og metode: I perioden november 2003 til desember 2010 ble 1082 pasienter operert ved vår avdeling. 144 pasienter ble ekskludert fra materialet, enten fordi de ikke hadde gjennomgått axillekirurgi (22 pasienter), var operert for DCIS (105 pasienter) eller hadde gjennomgått neoadjuvant behandling for lokalavansert tumor (17 pasienter). 938 pasienter i materialet hadde primært operabel tumor og kjent axillestatus. 742 av disse hadde ER positiv/HER2 negativ tumor. Resultater: Hos disse 742 pasientene hadde 229 axillemetastaser. 52 av disse var diagnostisert preoperativt, og i 177 av tilfellene ble metastasene påvist ved sentinel node biopsi. 104 pasienter av de 177 med metastase til sentinel node var 55 år eller eldre. 62 av disse ble operert brystbevarende. 15 av disse 62 pasientene hadde mikrometastatisk sykdom, og ville etter dagens retningslinjer unngå axilledisseksjon ved mikrometastaser til maksimalt to lymfeknuter. Frysesnittdiagnosen var falsk negativ hos 13 pasienter. Av disse hadde 6 makrometastaser, som også ville krevet axilledisseksjon. Av til sammen 47 pasienter som etter dagens retningslinjer trengte axilledisseksjon, selekterte frysesnittdiagnostikken 41 til axilledisseksjon i samme seanse. Konklusjon: Utelatelse av frysesnittdiagnostikk hos postmenopausale ER positive/HER2 negative pasienter som opereres brystbevarende ville ført til en økning i behov for kompletterende axilledisseksjon fra 6 til 47, dvs. nesten en åttedobling. Vi fastholder derfor inntil videre praksis med peroperativ frysesnittdiagnostikk for denne pasientgruppen. Litteratur: 1. Giuliano AE et al. Axillary dissection vs. no axillary dissection in women with invasive breast cancer and sentinel node metastasis: A randomized clinical trial. JAMA 2011;6:569-75. 2. Gatzemeier W et al. Which SLN positive breast cancer patients need an axillary lymph node dissection, ACOSOG Z0011 results and beyond. The Breast 2013 Jun;22(3):211-6. 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 226 VURDERING AV RESEKSJONSFLATER VED BRYSTBEVARENDE KIRURGI – BASERT PÅ MR SPEKTROSKOPI (MRS). MULIG HJELPEMIDDEL? Fjøsne HE1, Bathen TF2, Geurts B4, Sitter B2, Lundgren S3, Buydens LMC4, Gribbestad IS2, , Postma G4, Giskeødegård GF2. 1 Avd. for bryst- og endokrin kirurgi og 3Kreftavdelingen, St Olavs Hospital. 1,3Institutt for Kreftforskning og Molekylær Medisin og 2Institutt for Sirkulasjon og Bildediagnostikk, NTNU Trondheim. 4Institute for Molecules and Materials, Radboud University Nijmegen, Nederland. Bakgrunn Bruk av MRS (HR MAS MRS) for å vurdere tumor grad, lymfeknutespredning og hormon reseptor, og for å predikere prognose for brystkreftpasienter har vært presentert tidligere. Metoden er ennå ikke i klinisk bruk. Siste prosjekt fra MR gruppen i Trondheim for å utnytte potensialet til MR spektroskopi er analyse av tumorvev og nærliggende normalvev med tanke på å vurdere reseksjonsflater ved brystbevarende kirurgi. Ufrie reseksjonskanter ved brystkreftkirurgi er en velkjent problemstilling, med reoperasjonsrater opp til 25 %. Frysesnitt er uegnet til peroperativ vurdering. Hastigheten på spektroskopisk analyse er nå så stor at det har vært forsøkt peroperativt ved colonkirurgi. På basis av dette har vi analysert vev fra brystkreftpasienter. Materiale og metode Pas. populasjonen utgjør 328 vevsprøver fra 228 primæropererte pasienter (hovedsakelig IDC) operert fra 1999 til 2006. Vevsprøver ble tatt peroperativt, lagret på flytende nitrogen, og senere analysert med High Resolution Magic Angle Spinning (HR MAS MRS). Etter analyse ble vevet formalinfiksert og vurdert på HES- snitt. Spektra ble analysert med prinsipalkomponent analyse (PCA). For å undersøke videre forskjeller i de metabolske profilene, ble PLS-DA (partial least squares discriminant analysis) brukt for klassifisering av cancervev og normalvev. Kassifikasjonsresultatene ble signifikansvurdert (p< 0,05) med permutasjonstesting. Resultater Spektra er analysert ved forskjellige matematiske metoder, og sensitivitet og spesifisitet ligger for alle rundt 90 %. Tumorvev har mye laktat (forenlig med Warburg effekt) og cholinmetabolitter, men kun vurdering av cholinmetabolitter var og tilstekkelig til vurdering av cancer vs. normalvev. PLS-DA classification results for separating tumor and adjacent non-involved tissue. Correct classification Sensitivity Specificity Tumor (>5%TC) vs non-involved (<5% TC) 90% 83% 92% Tumor (>0% TC) vs non-involved (0% TC) 89% 87% 89% Tumor (>0% TC )vs non-involved (0% TC)* 92% 91% 93% Tumor (>0% TC) vs non-involved (0% TC)** 92% 90% 94% *Samples with 0%<tumor content <5% not used for model training, but included in testing only (5 samples, see Table 2). **Samples with 0%<tumor content<5% not used for model training, but included in testing only (5+32 = 37 samples, see Table 2). TC = tumor content. Diskusjon/ konklusjon Den metabolske tilstanden til vev gir informasjon om det er cancer eller benignt vev. Cholinmetabolitter er mulige biomarkører for å skille mellom disse. MR ”metabolomics” kan bli et tilleggsverktøy for å vurdere reseksjonskanter. Referanser Fjøsne et al. Vitenskapelige forhandlinger 2006, abstr. 366. Fjøsne et al. Vitenskapelige forhandlinger 2012, abstr. 186. Tone F. Bathen et al. 2013, PLoS ONE 8 (4): e61578. doi:10.1371/journal.pone.0061578 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 227 BRYSTKREFT HOS ELDRE Gjennomgang av pasientmateriale fra Haukeland Universitetssykehus 2011-12 Turid Aas, Michael Brauckhoff, Bernt Lindtjørn , Ragnhild E Jøranson, Signe M Mjelde Aasen, Lars A Akslen, Hans Petter Eikesdal. Avdeling for Bryst og endokrinkirugi, Universitetet i Bergen, Avdeling for kreft og medisinsk fysikk, Avdeling for patologi, Gades institutt, Haukeland Universitetssykehus, Bergen. Innledning Andelen eldre brystkreftpasienter er økende, og behandlingen av disse kan være utfordrende pga komorbiditet. Norske retningslinjer tilsier i prinsippet at behandlingen skal være uavhengig av alder, men nødvendigvis tilpasset generell helsetilstand. For kjemoterapi og strålebehandling var det tidligere øvre aldersgrense på 75 år. Mange hevder at eldre pasienter underbehandles, og dette ønsket vi å undersøke, samt finne evt årsak ved å gjennomgå et pasientmateriale fra Haukeland Universitetssykehus. Materiale og metode Studien er gjort som en retrospektiv studie hvor vi gjennomgikk journalene for pasienter > 70 år med ny diagnostisert brystkreft i tidsrommet 2011-2012. Vi så på pasientenes komorbiditet, tumor karakteristika og behandling. Komorbiditet ble klassifisert som alvorlig hvis den influerte på behandlingsvalg. Diagnostisert demens ble registrert som egen komorbiditet. Resultatene ble registrert i EXCEL og overført til SPSS hvor de statistiske analysene ble gjort. Resultater Studien omfattet 132 pasienter, hvorav to menn. Tre pasienter ble behandlet for bilateral synkron sykdom. Median alder var 79 år (70-97). 42 % av pasientene hadde alvorlig komorbiditet som influerte på valg av behandling, 9 % hadde diagnostisert demens. Alle pasientene fikk behandling, 74 % ble operert i bryst, 43 % også i axille. Av de som ble operert, måtte 13 % opereres i lokalanestesi. Av totalantallet fikk 13 % kjemoterapi adjuvant, 66 % fikk endokrin terapi , (adjuvant eller som eneste behandling). 32 % fikk strålebehandling. Median tumor størrelse var 25 mm (1-95 mm), 21 % var grad 1 (NBCG klassifikasjon), 43 % grad 2 og 25 % grad 3. 11 % hadde kun DCIS. De fleste (85 %) hadde hormonreseptor positiv sykdom, 5 % hadde HER2 positiv sykdom. Ved å se på ulike aldersgrupper, fant vi at pas< 80 år var behandlet tilnærmet som anbefalt i norske retningslinjer, mens for pas > 80 år var det en utpreget komorbiditet som bidro til at behandlingen ble forenklet eller avkortet. Konklusjon Alle pasientene i vårt materiale fikk behandling. Alvorlig komorbiditet, spesielt i gruppen over 80 år, influerte imidlertid på valg av behandling og førte i mange tilfeller til at den måtte avvike og forenkles i forhold til generelle retningslinjer. Spesielt så vi at mange pasienter ikke hadde gjennomgått aksillekirurgi. Om dette har negative konsekvenser i form av dårligere lokoregional kontroll og overlevelse, planlegger vi å undersøke i en oppfølgingsstudie. 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 228 RETROSPEKTIV STUDIE AV PASIENTER MED BRYSTKREFT UNDER 40 ÅR BEHANDLET VED OUS, ULLEVÅL, I PERIODEN 2002-2009 Brynildsbakken Huse I, Schlichting E. Seksjon for Bryst- og endokrinkirurgi, OUS, Ullevål Bakgrunn: Vi har gjort en kvalitetssikringsstudie for å kartlegge pasientgruppen under 40 år som er behandlet for cancer mamma ved vår seksjon over en tiårsperiode. Dette er en pasientgruppe som kan være vanskelig å diagnostisere og som har en antatt dårligere prognose enn postmenopausale kvinner med cancer mamma. Materiale og metode: Det er gjort en retrospektiv journalgjennomgang av ca 183 pasienter under 40 år som ble operert for cancer mamma f.o.m. 01.07.02 t.o.m 31.12.09. Vi har registrert alder på operasjonstidspunkt, familierisiko, parietet, alder ved første svangerskap, tid siden siste fødsel, bruk av hormoner, symptomer før diagnose, diagnosetidspunkt, utredning, lokalisasjon, operasjonsmetode, histopatologiske data, eventuelle reoperasjoner, neoadjuvant og adjuvant terapi, recidiv, langvarige postoperative smerter, fødsler etter canceroperasjonen, recidiv og dødsfall. Noe mangelfulle journalopplysninger var begrensende faktor for å få fullstendige data på alle disse punktene. Resultater/konklusjon: Resultatene fra registreringene er foreløpig ikke helt ferdig, men vil bli presentert på høstmøtet. 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 229 BRYSTKREFT HOS UNGE PASIENTER Et 10 års materiale fra Haukeland universitetssykehus. Turid Aas, Kristin Kampevold Larsen, Yngve Nordbø, Michael Brauckhoff, Bernt Lindtjørn, Hans Petter Eikesdal, Stine Sveingård, Margrethe Aasen, Lars Andreas Akslen Avdeling for Bryst og endokrinkirurgi, Avdeling for Patologi, Gades Institutt, Avdeling for Kreft og Medisinsk Fysikk, Universitetet i Bergen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen. Innledning: Brystkreft hos unge oppfattes som en alvorlig sykdom både med hensyn til stadium ved diagnosetidspunkt og bedømt ut fra tumor karakteristika. Data viser også at pasientene har en dårligere prognose enn andre både hva gjelder lokal kontroll og residiv/ brystkreftdød. Det er også fra mange hevdet at det ofte er forsinkelser i utredningen, både fra pasient og lege. Vi ønsket å se på et tiårsmateriale med unge brystkreftpasienter fra vårt sykehus, og definerte unge som < 40 år ved diagnosetidspunkt. Materiale og metode: Vi har gjort en journalgjennomgang for pasienter behandlet ved Haukeland Universitetssykehus 2000-2010. Oppfølgingsdata er basert på journalopplysninger, evt kontakt med fastlege eller pasient for pasienter som har avsluttet kontrollopplegg ved sykehuset. Histologiske snitt er gjennomgått og revurdert av patolog, og det er supplert med immunhistokjemiske undersøkelser hvor dette manglet. Resultater: 126 pasienter < 40 år ble behandlet i perioden. Median alder var 37 år (27-40). 6 av pasientene var gravide og 14 ammet på diagnosetidspunktet. 15 % anga egen og 5 % legebetinget forsinkelse i utredning. 30 % kjente til brystkreft i nær familie, hos 9 % er det initialt eller senere påvist BRCA mutasjon. Median tumor størrelse var 20 mm (1-75), hos 30 % er det påvist tumor multifokalitet og 17 % hadde lokalavansert sykdom. 85 % hadde invasivt ductalt carsinom, og andelen NBCG grad 3 var hele 43 %. 49 % hadde påvist lymfeknutemetastaser i axille (p N+). 34 % hadde tumor som var ER negativ, 42 % PgR negativ og 29 % hadde HER 2 positiv sykdom. Hos 90 % av pasientene ble det gjort mastektomi, 10 % av disse etter forsøk på brystbevarende behandling. 85 % av pasientene fikk kjemoterapi, hvorav 18 % preoperativ/neoadjuvant. Oppdaterte overlevelsesdata legges fram under presentasjonen. Konklusjon: Vårt materiale underbygger at brystkreft hos unge er en alvorlig sykdom med høy andel lymfeknute positiv og lokalavansert sykdom. Hos en høy andel av pasientene fant vi hormonreseptor negativ, grad 3 og HER 2 positiv brystkreft. Vi kunne i våre data ikke finne at disse pasientene får forsinket utredning. 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 230 ENDOKRIN HALSKIRURGI SOM DAGKIRURGI Et 10-års materiale fra Haukeland Universitetssykehus Turid Aas, Michael Brauckhoff, Katrin Brauckhoff, Anette Heie, Renate K Vik, Yngve Nordbø, Bernt Lindtjørn, Fred A Andersen, Kari Britt Hagen, Trond K Haugstvedt Avdeling for Bryst og endokrinkirurgi, Kirurgisk Klinikk, Kirurgisk Serviceklinikk, Haukeland Universitetssykehus. Innledning Det er diskutert om thyreoidea- og parathyreoidea-inngrep er trygt å gjøre som dagkirurgi pga blødningsfare de første 24 timer postoperativt. Fra 2003 har vi ved Haukeland Universitetssykehus utført selektert endokrin halskirurgi i dagkirurgisk seksjon. Erfaringene med dette presenteres. Materiale og metode Pasientene følger avdelingens rutine i utredning. De selekteres til operasjon ved dagkirurgisk seksjon ut fra komorbiditet , inngrep og forventet varighet, og de følger et standardisert preog postoperativ opplegg hvor bruk av pasienthotell med krav om pårørende som ledsager inngår. Anestesi er tilpasset dagkirurgi. Pasientene vurderes postoperativt ut fra Aldrete score om de kan utskrives til pasienthotellet. Resultater Av de 664 inngrepene var 490 hemithyreoidectomier , 38 istmusreseksjoner, 48 totale/ subtotale thyreoidectomier. 70 parathyreoideainngrep og 8 lymfeknuteinngrep. 15 % av pasientene ble innlagt i sengeavdeling postoperativt, vesentlig pga at de ikke hadde ledsager på sykehotell. Seks av pasientene (< 1 %) ble reoperert pga postoperativ blødning, fem direkte fra postoperativ overvåkning (< 2 t postoperativt), en neste dag grunnet et hematom. Ingen pasienter kom tilbake fra pasienthotell pga blødning tiltrengende øyeblikkelig intervensjon. Ingen pasienter fikk sekveler etter reoperasjon. 3 pasienter har hatt postoperative sårinfeksjoner, 1 av disse alvorlig. Konklusjon God pasientutvelgelse, standardiserte pre- og post-operative rutiner og anestesiservice tilpasset dagkirurgi er forutsetninger for at endokrin halskirurgi trygt kan gjennomføres dagkirurgisk. Dette har i vårt materiale gitt lav komplikasjonsfrekvens og ingen tilfeller av postoperativ blødning hvor det har vært risiko for forsinket intervensjon eller ført til sekveler for pasientene. 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 231 KIRURGISK BEHANDLING AV GRAVES SYKDOM – ET 6-ÅRS MATERIALE VED OUS AKER Karsrud I, Paulsen TH Bryst- og Endokrinkirurgisk seksjon, Klinikk for Kreft og Kirurgi, OUS Kirurgisk behandling av Graves sykdom er assosiert med høyere risiko for blant annet postoperativ hypocalsemi sammenlignet med kirurgisk behandling av benign atoxisk kolloid struma. Årsaken til dette er uavklart. Vi har gjennomgått et større materiale av alle pasienter som ble operert for Graves sykdom ved OUS Aker i perioden fra 2006-2012 for å evaluere våre resultater. Vi har ønsket å vurdere om ulike faktorer ved pasienten, sykdommen og det perioperative forløpet har betydning for graden av postoperative komplikasjoner. Arbeidet er ikke fullført, men vil bli presentert i sin helhet på kirurgisk høstmøte Pasientmateriale 325 pasienter ble operert for Graves sykdom i perioden 2006-2012. Av disse pasientene var 281 kvinner. Median alder på op.tidspunktet var 44 år (14-74år). Røykeanamnese var kjent hos 85 % av pasientene, og av disse var 45 % aktive røykere. 12 pasienter var tidligere operert for Graves, delvis subtotale og totale thyreoidectomier. 36 av pasientene hadde tidligere fått behandling med radioaktivt jod. 237 av 325 pasienter hadde øyesymptomer i varierende grad, 142 av disse ulike grader av eksoftalmus. 82 % av pas. sto på kombinasjonsbehandling (thyrostatica og Levaxin) preoperativt. Median TRASverdi var 3,8 (216-0,1). 65 % av pasientene hadde forhøyet Anti-TPO. Informasjon om preoperativ 25-OH-vit D verdier forelå hos 243 av pasientene, av disse hadde 82 pasienter optimal verdi. Det ble utført 311 totale thyreoidectomier og 5 subtotale thyreoidectomier i perioden. 3 av pas som ble operert med total thyreoidectomi var tidligere operert med subtotal thyreoidectomi med aktuelt stort påvisbart residiv. 4 pasienter som tidligere var operert for Graves sykdom med hemithyreoidectomi, ble operert med hemithyreoidectomi pga residiv, de øvrige ble operert med ekstirpasjon av residiv paratrachealt eller i lobus pyramidalis. 52 av pas. fikk transplantert 1 parathyroidea i sternocleidomastoideus peroperativt. 6 pasienter fikk fjernet samtidig parathyroideaadenom. Median operasjonstid var 116 min. Median preparatvekt 28 gram. Postoperative data, komplikasjoner og konklusjon vil bli presentert i sin helhet på kirurgisk høstmøte. 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 232 INTRAOPERATIV NEVROMONITORERING VED THYROIDEAKIRURGI (INST studien) Vik R1, Brauckhoff K1, Aas T1, Heie A1, Nordbø Y1, Lindtjørn B1, Sandvik L2, Hilland M2, Heimdal JH2, Vevle S1, Brauckhoff M1 1 Avdeling for Bryst-og Endokrinkirurgi, Haukeland Universitetssykehus 2 Klinikk for Hode-Hals; ØNH avd, Haukeland Universitetssykehus Bakgrunn: Skade av nervus laryngeus inferior recurrens (NLR) ved thyreoideakirurgi forekommer hos ca. 1-4 % av pasientene. Delvis eller full lammelse av stemmebåndsfunksjon er en alvorlig komplikasjon med en betydelig belastning for pasienten. Ved skade på NRL kan det medføre tydelige stemmeforandringer, men også nedsatt ventilasjonskapasitet. Vi har siden 2012 inkludert pasienter i en prospektiv studie (INST studien) . Hovedmålene i denne prospektive studien er blant annet å korrelere intraoperative forhold og EMG parametre med postoperative stemmeforandringer (avansert stemmeanalyse). Materiale og metode: Pasienter som ble operert (primæroperasjon) for thyroidea sykdom med hemithyreoidectomi eller total thyreoidectomi er inkludert i studien. Pasientene deles i 3 grupper; hemityreoidectomi, total thyreoidectomi ved benign sykdom og total thyreoidectomi ved cancer. Pasientene undersøkes med en utvidet stemmebåndsanalyse pre- og postoperativt, og det gjøres intraoperativ EMG analyse. Det brukes NIM 3.0® Medtronic nevromonitor. Resultater og konklusjon: De foreløpige resultater for de hittil (august 2013) 74 inkluderte pasienter presenteres ved høstmøtet. Konklusjon: (1) Endringer i stemmekvalitet finnes vanligvis kun umiddelbart etter operasjonen med sjelden senere (uansett operasjonstype). (2) Det er en viss variabilitet i EMG parametere uten at dette har betydning for rekurrensfuksjonen. Dette kan være grunnet tekniske aspekter (forendring av kontakt mellom elektroder/muskel under operasjonen versus forandringer som umiddelbart har noe å gjøre med nerven. 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 233 KONTINUERLIG INTRAOPERATIV NERVEMONITORERING VED HØY RISIKO THYREOIDEA KIRURGI Brauckhoff M1,2, Brauckhoff K1, Vik R1, Sandvik L3, Heimdal JH3,4, Aas T1 1 Kirurgisk Klinikk, Haukeland Universitetssykehus Bergen Klinisk Institutt 2, Universitetet i Bergen 3 Øre-Nese-Hals-Avdelingen, Haukeland Universitetssykehus Bergen 4 Klinisk Institutt 2, Universitetet i Bergen 2 Bakgrunn Denne prospektive studien ble gjennomført for å evaluere effekten av kontinuerlig intraoperativ nervemonitorering (CION) med hensyn på postoperativ nervus recurrens funksjon og intraoperative tiltak ved høyrisiko thyreoideakirurgi. Metode Førti pasienter (75 “nerves at risk”) inkludert i studien. Samtlige pasienter ble operert for residiv, intrathorakalt struma, eller cancer med lymfeknutemetastaser. Ved operasjonene brukte man et kommersielt CION system (NIM 3.0® (Medtronic)) med endotracheal tube og APS vagus-elektrode. CION «hendelser» ble definert som enten fullstendig signaltap («loss of signal» (LOS)) eller signalreduksjon («reduction of signal» (ROS)). Alle pasienter ble laryngoskopert en gang pre- og postoperativt, pasientene ble fulgt videre med laryngoskopier dersom man ved postoperativ kontroll fant tegn til skade av nervus recurrens. Resultater Man observerte ved postoperativ laryngoskopi 1/75 (1,3%) permanent og 2/75 forbigående (2,7%) nerveskader. I alle disse tilfellene hadde man observert LOS uten funksjonsrestitusjon under operasjonen og ingen hendelser før LOS. Ved 43 nerver (57,3%) ble det observer minst en LOS (n=3) eller ROS (n=40) uten at det ble funnet skade på nervus recurrens ved postoperativ undersøkelse (totalt 143 hendelser). Ved 135 av disse hendelsene kunne basis parameterne gjenopprettes i løpet av gjennomsnittlig 73±72 sekunder. I 8 tilfeller var det imidlertid ikke mulig å gjenopprette utgangsparameterne og kirurgi ble utført under permanent alarm. Konklusjon ROS er hyppig hendelse (>50%) ved komplisert thyreoideakirurgi. Til tross for bruk av CION kan LOS hendelser ikke alltid forhindres. Falske positiv CION alarm er vanlig (både LOS og ROS) derfor må nytten av CION med tanke på postoperativ nervus recurrens funksjon ytterligere evalueres. 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 234 PARATHYROMATOSE ETTER TIDLIGERE PARATHYROIDEAKIRURGI – EN KASUISTIKK Paulsen TH, Karsrud I Bryst- og Endokrinkirurgisk seksjon, Klinikk for Kreft og Kirurgi, OUS Bakgrunn Parathyromatose er en meget sjelden og problematisk årsak til hypercalsemi og defineres som multiple foci av benignt hyperfungerende parathyroideavev på hals og i mediastinum. Tilstanden ble første gang beskrevet av Palmer et al i 1975. Tilstanden ses hyppigst hos pasienter som har gjennomgått parathyroideakirurgi, men enkelte tilfeller med de novo parathyromatose er beskrevet i litteraturen. Vi ønsker å presentere en kasuistikk som belyser problemstillingen. Kausistikk 79 år gammel kvinne som fra 2005 utviklet slapphet, svelgvansker og vekttap, i tillegg følelse av hevelse på ve side av hals. Utredning konkluderte med hypercalsemi med betydelig forhøyet PTH og det ble ved UL og scintigrafi påvist et sannsynlig stort parathyroideaadenom ved venstre thyroidealapp. Pas. ble operert ved ØNH-avdelingen Rikshospitalet i februar -06 med ekstirpasjon av parathyroideaadenom ve. side. Peroperativt beskrevet perforasjon av adenomet i forbindelse med utdisseksjon. Normalisering av PTH og calsiumverdier postoperativt. Pasienten opplevde betydelig bedring etter operasjonen, men fikk fra 2009 økende calsiumverdier, stigende PTH og økende symptomer. Hun ble innlagt ved lokalsykehus mars 2013 med s-calsium på 3,07 og PTH 24,8, behandlet med Zometa og rehydrering. Hun ble deretter henvist endokrinolog og videre til kirurgisk behandling. Parathyroideascintigrafi viste opptak lateralt for nedre pol av ve. thyroidealapp. UL hals viste mulig adenom nedad ve. side, med noe uklare funn både lateralt for og bak venstre thyroidealapp. Pas. ble operert 11.06.13, peroperativt finner man tilsvarende øvre parathyroidea lobulert parathyroideavev og i tillegg det som ble oppfattet som spredt parathyroideavev paratrachealt. Normal nedre ve. parathyroidea. Etter ekstirpasjon av dette vevet imidlertid intet fall i PTH, ytterligere eksplorasjon langs carotisskjeden venstre side avslørte større masser av parathyroideavev som ble ekstirpert. Høyre side ble ikke eksplorert. PTH første postoperative dag var 5,9, calsiumverdiene ble normalisert før utskrivelse. Histologi bekreftet parathyromatose. Konklusjon Parathyromatose er en sjelden årsak til residiv av hypercalsemi etter tidligere parathyroideakirurgi, men må has i mente særlig dersom det foreligger opplysninger om perforasjon av kapsel ved tidligere kirurgi. Reoperasjon er primærbehandling av tilstanden, alternativet er medikamentell behandling. Parathyroideakirurgi er delikat kirurgi og man må bestrebe forsiktig fjernelse av adenom uten kapselskade ved primæroperasjon. 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 235 CONN SYNDROM – OPERASJONSMATERIALE 1990 – 2012 ST. OLAV Steffensen L1,3, Helset K1, Hagen AI1, Engstrøm M1, Børset H1, Sæther HG1, Bjørgaas MRR2, Fjøsne HE1,4 1 Avd. for bryst- og endokrin kirurgi og 2Avd. for medisinsk endokrinologi, St. Olavs Hospital. 4Institutt for Kreftforskning og Molekylær Medisin, NTNU. 3Kir. avd., Nordlandssykehuset, Bodø. Bakgrunn Hypertensjonspasienter med hypokalemi blir rutinemessig utredet med aldosteronmåling. Hvis dette er forhøyet blir det gjort CT for å påvise ev. adenom. Adenom ansees å være operasjonsindikasjon. Ikke-relevant incidentalom er et problem, mest aktuelt hos litt ”eldre” pasienter. Disse utredes med venesampling fra begge binyrer. Denne gjennomgangen fokuserer på effekten av adrenalektomi på hypertensjon og medikamentbruk pre- og postoperativt. Materiale og metode Pas. populasjonen utgjør 36 pasienter operert fra 1990 til og med 2012. Lik kjønnsfordeling, aldersspenn fra 27 til 79 år, gjennomsnittsalder 52 år. Fram til 2000 ble inngrepene gjort åpent, og etter det er alle inngrep utført laparoskopisk. 12 operert med åpen tilgang, og 24 laparoskopisk. Resultater Det har ikke vært mortalitet eller alvorlige komplikasjoner. Ingen pasienter er konvertert. En pasient er sannsynlig ”feiloperert”, dvs. fjernet ikke-aktivt adenom hos hyperplasipasient. Antall hypertensiva gikk ned postoperativt, medianverdi fra 2,7 til 1,1 preparater postop. 90 % av pasientene har postoperativt systolisk BT på 140 eller lavere. Histologisk var det 75 % adenom, 20 % hyperplasi og en pas. med cancer. Diskusjon/ konklusjon Etter innføring av laparoskopisk teknikk er inngrepet lite belastende for pasienten, og det har vært lite komplikasjoner. BT har gått ned både bedømt ut fra måling og medikamentbruk. Ikke-aktiv binyretumor/ incidentalom må has in-mente, spes. hos pas. over 40 år. Binyrevene kateterisering bør brukes ved tvil om etiologi hos Conn pasienter. 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 236 EN MANN MED INFLAMMERT TUMOR PÅ HALSEN, EN KASUSTIKK Vik R1, Aas T1, Braathen A2, Biermann M,2,3, Akslen L4, Lutro O5 Brauckhoff M1 1 Avd. for Bryst- og Endokrinkirurgi, Kir. Klinikk, Haukeland Universitetssykehus, Bergen Radiologisk Avd., Haukeland Universitetssykehus, Bergen3Senter for Nukleærmedisin og PET, Haukeland Universitetssykehus, Bergen 4 Avd. for Patologi, Haukeland Universitetssykehus, Bergen 5 Avd. for Indremedisin, Infeksjonsseksjonen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen 2 Mann, 74 år henvises til Bryst- og Endokrinkirurgisk poliklinikk, via ØNH lege, til utredning av stor tumor thyreoidea. Rubor og indurert hud over venstre thyreoidea, svært sterke smerter, hardt område ved palpasjon. Han hadde over noen måneder kjent en resistens på venstre side av halsen, og hadde vondt når han svelget eller hostet. Klinisk mistanke om anaplastisk cancer. Pasienten anga at han tidligere hadde hatt en «uvanlig halsinfeksjon» da han var i Gaza i 1963. I 1991 innlagt HUS med diagnosen subakutt thyreoiditt, FNAC fra thyreoidea viste da lymfocyttær thyreoiditt. Pasienten har diabetes mellitus type 2. Aktuelle funn: UL hals viste normalt stor høyre thyreoidealapp, på venstre side utbredte ekkoforandringer, blandet ekkogenesitet, uoversiktlige forhold. Enkelte markerte lymfeknuter. FNAC viste cystevæske, sparsom forekomst av irregulære celler. Sylinderbiopsi viste fragmenter av muskulatur med fibrose, kronisk betennelse. Spørsmål om representativitet. Det ble tatt gjentatte biopsier, og det ble ikke påvist malignitet, særlig ikke anaplastisk cancer. Prøver til baktus. Direkte mikroskopi, dyrkning på mycobakterier , ingen vekst. CT hals/thorax viste stor tumor som mulig utgikk fra venstre thyroidealapp. Ingen innvekst i larynx eller pharynx/esophagus. Blodprøver viste anti TPO >1000; TSH 2,18; fT4 14,7; fT3 5,1; TRAS <1,5; CRP 120-140; LPK 14-16; nøytrofili 10; lav pCT 0,5. Etter biopsitagning forverring av inflammasjon med hudfistel. Innlagt Infeksjonsmedisinsk Avdeling. Nye baktusprøver (Differensialdiagnoser, bl.a. tuberkulose, acinetobacterinfeksjon). Pasientkasuset vil bli gjennomgått med utredning, diagnostikk og behandling, og muligheten for god biopsitakning vil bli diskutert. 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 237 ANALYSE AV NPE SKADESAKER I ENDOKRINKIRURGI Brauckhoff M1,2, Willumstad Thomsen M3, Aas T1, Brauckhoff K1, Varhaug JE1,2 1 Kirurgisk klinikk, Haukeland Universitetssykehus Bergen Klinisk Institutt 2, Universitetet i Bergen 3 Norsk Pasientskadeerstatning (NPE), Oslo 2 Bakgrunn Ved skade som skyldes svikt i behandlingen og som har ført til et økonomisk tap kan det søkes om kompensasjon ved Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Studien skal fokusere på NPE saker innen endokrinkirurgi. Metode Alle skadesakene ved NPE innen endokrinkirurgi (thyreoidea, parathyreoidea, og binyrekirurgi) med vedtaksdato siden 2000 ble analysert (n=233 (thyreoidea/parathyreoidea/ binyre n=188/15/30)). Resultater 176 (75,5%) skadesaker gjaldt intraoperative komplikasjoner, 57 svikt ved utredning eller oppfølging. Kompensasjon ble bevilget i 67 tilfeller (28,8%). Medhold ble oftere gitt ved svikt i utredning eller oppfølging enn ved mistenkt intraoperativ svikt (38,6% vs. 25,6%, p=0,06). Når det gjelder thyreoideakirurgi var rekurrenspareser (n=95) og hypocalcemi (n=41) de dominerende komplikasjoner. Kompensasjon ble oftere utbetalt ved skader i forbindelse med parathyreoidea enn ved skader av rekurrensnerven (31,7% vs. 16,8%, p=0.05). Konklusjon Svikt ved utredning eller oppfølging fører oftere til medhold enn mistenkt svikt ved gjennomført kirurgi. Ved thyreoideakirurgi ble hypocalcemi tilsynelatende oftere vurdert som følge av behandlingssvikt (enten i forbindelse med svikt under behandling eller inntektstap) enn skader ved rekurrensnerven.
© Copyright 2024