1. No category

ENØKRAPPORT
FOR
SAMEIET BJERREGAARDS GATE 29
SAKSNR. B51880
KONSULENT – ANNE KRISTINE AMBLE
22. Februar, 2011
Revidert 22.april og 9.mai 2011
________________________
Dato, KS-ansvarlig
________________________
Dato, Rådgiver
INNHOLDSFORTEGNELSE
0.
SAMMENDRAG OG KONKLUSJON ........................................................................ 3
1.
INNLEDNING ................................................................................................................ 6
1.1
1.2
BAKGRUNN........................................................................................................................ 6
RAPPORTENS FORMÅL OG OMFANG.................................................................................... 6
2.
BESKRIVELSE AV BYGNINGER, TEKNISKE ANLEGG OG DRIFT................ 7
2.1
2.2
2.3
2.4
2.5
2.6
2.7
2.8
2.9
GENERELL BESKRIVELSE AV BYGGET ................................................................................ 7
BYGNING ........................................................................................................................... 7
VVS .................................................................................................................................. 8
ELKRAFT ......................................................................................................................... 10
AUTOMATISERING ........................................................................................................... 10
ANDRE INSTALLASJONER ................................................................................................. 10
UTENDØRS....................................................................................................................... 10
DIVERSE .......................................................................................................................... 10
DRIFT OG OPPFØLGING AV ENERGIFORBRUK .................................................................... 10
3.
BESKRIVELSE AV TILTAKENE ............................................................................ 12
3.1
3.2
ENØK-, INNNEKLIMA- OG VEDLIKEHOLDSTILTAK ............................................................. 12
ØKONOMISKE FORUTSETNINGER ...................................................................................... 14
4.
ENERGIFORBRUK OG EFFEKTUTTAK .............................................................. 15
4.1
4.2
4.3
4.4
4.5
4.6
ENERGIFORBRUK FØR ENØK (FELLESFORBRUK) ............................................................... 15
EFFEKTUTTAK -STRØM..................................................................................................... 15
ENERGIFORBRUK SAMMENLIGNET MED NORMTALL ......................................................... 16
GRAFISK FREMSTILLING AV ENERGIFORBRUK .................................................................. 17
ENERGIKOSTNAD SISTE ÅR............................................................................................... 18
VURDERING AV ALTERNATIVE ENERGIKILDER ................................................................. 19
VEDLEGG A - ORGANISASJON
VEDLEGG B - ENERGIKOSTNADER
VEDLEGG C - ENERGIFORBRUK
VEDLEGG D - FORBRUKSREGNSKAP
VEDLEGG E - BEREGNINGER AV TILSKUDD
VEDLEGG F - BESKRIVELSE AV TILTAK
Side 2
0. SAMMENDRAG OG KONKLUSJON
Bjerregaards gt 29 er et sameie med 98 leiligheter og 4 næringsseksjoner. Bygget har
oljefyring og elektrisk oppvarming av varmt tappevann. Det er lagt innstikk fra
fjernvarmenettet i bygget. Sameiet har et ønske om å sette miljø på dagsordenen og vil gjerne
se på mulighetene for konvertering til fjernvarme og andre energiøkonomiseringstiltak.
Oversikt over foreslåtte enøktiltak
Nr Tiltaksbeskrivelse
EnergiRedusert
besparelse/ KostnadsCO2Brutto
Enøkkonvertering besparelse utslipp* investering tilskudd Nåverdi1
[kWh/år]
[kr/år]
[kg/år]
[kr]
[kr]
[kr]
Inntj.
tid1
[år]
Enøktiltak-lønnsomme
1 Energioppfølgingssystem (EOS)
26 530
22 285
9 230
25 400
400
131 522
1,2
2 Fjernvarme - overgang fra olje
850 000
76 500
177 650
462 500
231 250
465 505
3,5
0
0
0
30 000
30 000
0
0,0
21 917
16 438
7 630
82 300
16 460
83 874
4,9
7,0
3 Fjerne oljefyr og/el. tank
4 Isolere ventiler
5 Innreg. varmeanlegg
3 680
2 760
1 280
15 000
110
10 248
52 127
117 983
195 790
615 200
278 220
691 149
73 170
54 878
25 460
547 455
3 850
2 888
1 340
30 000
3 850
8 Isolere rør (skifte gammel isolasjon)
12 902
9 677
4 490
165 380
12 902
9 Termostat. rad. ventiler
32 730
24 548
11 390
470 000
36 800 -260 789 uendelig
10 Automatisk styring av lys
2 532
2 026
880
40 000
1 013
177 311
211 998
239 350
1 868 035
369 370
SUM
Inneklima- og vedlikeholdstiltak
6 Individuell varmemåling
7 Drift- og vedlikeholdsinstr.(DV)
SUM Tiltak 1-10
1
36 585 -125 433
-5 869
15,6
14,9
-64 345 uendelig
-24 760 uendelig
209 952
Det er tatt hensyn til beregnet tilskudd fra Oslo kommunes enøkfond.
Enøkanalysen viser at det er 5 lønnsomme tiltak for Bjerregaards gt 29. Disse utgjør en årlig
besparelse på 117 533kr/år med inntjeningstid innenfor økonomisk levetid.
1. Energioppfølging er obligatorisk i minimum 6 uker for å få utbetalt støtte, men er et viktig
verktøy for å sikre energiriktig drift.
2./3. Med støtte fra Enøketaten er overgang til fjernvarme et svært lønnsomt tiltak da
fjernvarmeprisen er regulert til å ligge under olje- og strømprisen. Det diskuteres i disse dager
hvorvidt det skal innføres en avgift på fyringsolje1 for å fremskynde utfasingen av oljefyring.
Dette vil i så tilfelle øke lønnsomheten på tiltaket. Hafslund dekker alle kostnader for bygging,
drift og vedlikehold frem til utstikk fra varmeveksler. I den forbindelse dekker Enøketaten alle
kostnader for å få fjernet oljefyr og -tank. På sikt skal radiatoranlegget fornyes, men dette er
ikke et krav før tilknytning til fjernvarmenettet.
1
http://www.nrk.no/nyheter/1.7550809
Side 3
4. Både varmerør og varmtvannsrør har uisolerte ventilhus i kald kjeller hvor det enkelt kan
monteres på avtakbar isolasjon. Rørnettet i varmeanlegget er modent for
utskifting/rehabilitering og tiltaket må ses i sammenheng med omfang av dette.
5. Det er usikkert hvorvidt radiatoranlegget er innregulert. Det gir ikke store
energibesparelser, men dersom vaktmester vurderer at det er behov for det er det et
støtteberettiget tiltak. Det kan evt. bli aktuelt etter arbeider på anlegget.
Inneklima- og vedlikeholdstiltak:
Følgende tiltak er ikke lønnsomme innenfor økonomisk levetid, men vil bidra til bedre drift,
komfort og standardheving av .
6. Individuell varmemåling gir en mer rettferdig avregning av varmeforbruket. Erfaringstall
fra Enøketaten for borettslag hvor dette er implementert tilsier opptil 20% reduksjon i
energibruk til oppvarming. Imidlertid er det kun medregnet 10% i denne analysen.
7. Drifts- og vedlikeholdsinstruks, sammen med merking og instrumentering for overvåking
av driften, medfører ikke store besparelser, men vil bidra til å sikre riktig drift og vil være et
nyttig verktøy før evt. renovering/ombygging av varmeanlegget.
8. Isolasjonen på varmerør i kjeller er gammel. Dersom røropplegget skal skiftes kan dette
være et aktuelt tiltak. Isolasjonen må da behandles som farlig avfall og det kreves en
miljøkartlegging i forkant.
9. Gamle radiatorkraner bør erstattes med termostatiske radiatorventiler. Energibesparelsene
kan ikke alene forsvare utgiftene, men det bør gjøres en interessekartlegging da felles
gjennomføring vil koste betydelig mindre ved at man får kvantumsrabatt og enøkstøtte. Det
forutsettes da at mer lønnsomme tiltak også gjennomføres.
10. Det er lite belysning i oppganger og vaktmester bruker nå sparepærer på 11W.
Energibruken er dermed så lav at automatisk styring av lys ikke vil lønne seg. Tiltaket
anbefales derfor ikke.
I søknadsskjemaet (som Enøketaten v/ Reinertsen utarbeider) er tiltakene klassifisert som A-,
B- eller C-tiltak, hvor A- og B-tiltak er lønnsomme basert på en samfunnsøkonomisk
energikostnad på 36 øre/kWh og en kalkulasjonsrente på 7 % p.a.. Det utbetales ikke støtte til
C-tiltak før alle A- og B-tiltak er gjennomført.
Annet:
Utskifting av vinduer vil gi en kostnadsbesparelse i størrelsesorden 647 kWh/år per vindu
hvilket tilsvarer ca 540 kr/år. Kostnadene for utstyr og montasje varierer veldig med antall,
men dersom en interessekartlegging viser at det er svært mange som ønsker dette gjennomført
samtidig kan dette koste i størrelsesorden 5000 kr/m2 eller ca. 13 600 kr/vindu. Dette gir en
uendelig tilbakebetalingstid. Tiltaket er ikke støtteberettiget.
Følgende tiltak har påvirkning på energibruken, men er ikke inkludert i listen over tiltak fordi
det ikke er støtteberettiget eller praktisk gjennomførbart, eller er for omfattende:
Side 4
-
-
Etterisolering mot kald kjeller og loftsboder, eliminering av kuldebroer.
Vannbesparende armatur
Renovering av varmtvanns- og varmeanlegg: Evt. ombygging til mengderegulert
anlegg med ny innregulering, utskifting av pumper og isolering av varme- og
varmtvannsrør gjennom dekker.
Installering av balansert ventilasjon med varmegjenvinning.
Videre framdrift
Enøketatens operatør Reinertsen setter opp et søknadsskjema basert på enøkrapporten. Det
arrangeres deretter et informasjonsmøte hvor representanter fra Bjerregaards gt 29, Reinertsen
og COWI er tilstede og søknadsskjema underskrives. Deretter vil styret motta tilsagnsbrev
hvoretter innkjøp og avtaler kan inngås for gjennomføring av tiltak. Deretter skal det
utarbeides en ferdigrapport med en beskrivelse av gjennomførte tiltak hvor kvitteringer er
med. Ferdigrapporten bekostes av byggeier. Byggeier står fritt til å velge ett av de godkjente
enøkkonsulentfirmaene til utarbeidelse av ferdigrapport. Når ferdigrapporten er innsendt og
godkjent utbetales enøkstøtten iht. til omfanget.
Side 5
1. INNLEDNING
1.1 Bakgrunn
Styret i eierseksjonssameiet Bjerregardsgt 29 har besluttet å gjennomføre en Enøkanalyse av
bygget. Bakgrunnen for dette er et ønske om å sette miljø på dagsorden, fase ut oljefyring
samt få kontroll over strømforbruket som har økt betydelig i senere år. Dette kan ha flere
årsaker men hovedsakelig på grunn av en oppjustering av temperaturen i varmtvannsberederne
i 2009. Sameiet består hovedsaklig av leiligheter, med 4 næringsseksjoner på grunnplan.
Rapporten er utarbeidet av COWI som er ansvarlig for innholdet. COWI er godkjent av Oslo
kommunes Enøketat til å utføre enøkanalyser.
Reinertsen AS er operatør for Enøketaten og har ansvar for å godkjenne rapporten og sette opp
søknadsskjema.
1.2 Rapportens formål og omfang
Formålet med rapporten er å avdekke lønnsomme enøktiltak for slik å gi et
beslutningsgrunnlag for byggeiere. Det ble i 2009 lagt fjernvarme til bygget og det vil ved
eventuell tilknytning bli aktuelt med moderniseringer av radiatoranlegget.
Rapporten gir grunnlag for å søke om støtte fra Enøketaten i Oslo kommune som Reinertsen
AS er operatør for.
Rapporten bygger på opplysninger fra Marianne Alfsen på vegne av styret og på befaring den
14. januar med Øyvind Telum (vaktmestertjeneste).
Rapporten omfatter i hovedsak felles energiforbruk til oppvarming og varmtvann.
Side 6
2. BESKRIVELSE AV BYGNINGER, TEKNISKE ANLEGG OG DRIFT
2.1 Generell beskrivelse av bygget
Bygården ble påbegynt 1929 og ferdigstilt 1930 og har ti oppganger. Bygget ligger i skrånende
terreng og har fem og seks etasjer. Det er fire næringsseksjoner på grunnplan, og 98 2-3- og 4roms leiligheter. Alle oppganger har bodareal i kjeller samt noe bodareal på loft. Fyrrom
befinner seg også i kjeller. Av større rehabiliteringer kan det nevnes fasaderehabilitering
(1996) og ombygging av kaldt loft til leiligheter(1980-tallet).
Type bolig/virksomhet: Sameie
Antall leiligheter: 98
Antall næringsseksjoner: 4
Antall etasjer: 5 og 6
Areal m/ sentralfyring, leiligheter
Areal m/ sentralfyring, forretninger
Sum arealer m/ sentralfyring
Antall m2 u/ sentalfyring, (loftsleiligheter)
Sum oppvarmet areal
9 479,70 m2
390,30 m2
9 870,00m2
1 031,00 m2
10 901,00 m2
Under gis en oversikt og beskrivelse med hovedkonklusjon om tilstanden på bygningen,
tekniske anlegg og driften som omfattes av analysen. Koding etter bygningsdelstabellen er satt
i klammeparantes.
2.2 Bygning
Yttervegger [23]
Pusset Mur/Betongkonstruksjon. Utvendig etterisolert i 1996, uaktuelt med andre tiltak.
Vinduer [24]
Det er store overlyskupler i trappeoppgangene. Varierende grad av alder og tilstand. Utskifting
på hver enkelt leilighets eiers initiativ. Tiltak beskrives etter ønske, men er ikke
støtteberettighet.
Dekker [25]
Betongdekker. Noe uoppvarmet bodareal i hver oppgang på loft, trolig uisolert gulv. Dekker
mellom bebodd etasje og kjelleretasje er av betong med oppbygging over gulv, flytsparkel og
treplank/parkett. Lav takhøyde i kjelleretasje gjør trolig etterisolering av underkant dekke
uaktuelt.
Yttertak [26]
Tilnærmet flatt yttertak. Trolig leca/sandwichelementer og isolering mellom bærebjelker. Hele
taket ble tekket om i 2010, uten å etterisolere. Takterrassene på loftsetasjen er av ukjent
oppbygning.
Side 7
Dører [27]
Inngangsdører til hver oppgang skiftet i 1993 har 2-lags glassfelt, og er i god stand.
2.3 VVS
Sanitær [31] - Oppvarming av varmt tappevann
Det er seks Oso elektriske varmtvannsberedere, to i hvert fyrrom. Maxi17 RE 600: 550 liter
15kW fra 1998.
Varmtvannstankene holder 90°C med ukjent returtemperatur. Anbefalt temperatur i
varmtvannsberedere for å redusere varmetapet er 65°C, men aldri lavere på grunn av risiko for
Legionellavekst. Varmtvannet sirkuleres ved hjelp av en pumpe (Sirkulasjonspumpe: Wilo 3trinn: 89W/66W/45W). Det er ikke termostatisk blandeventil i fyrrommet, kun blandeventiler
i leilighetene. Temperaturen er ifølge vaktmester stilt såpass høyt for å oppnå tilstrekkelig høy
temperatur og rimelig ventetid hos beboere øverst i bygget. Dette kan tyde på at det er
uforholdsmessig stort varmetap i rørnettet samt at kapasiteten på pumpa er for lav slik at det
går for lang tid før beboere får varmtvann. Oppjusteringen av temperaturen i
varmtvannsberederen ble gjort i 2009 hvilket ga et stort utslag på strømforbruket.
Enkelte rørstrekk og ventiler er skiftet der det har vært lekkasjer, oppussing av bad i
leiligheter, men det meste av røropplegget er gammelt. Store deler av rørstrekk i kjelleretasje
er isolert med ca 9 mm cellegummi, (Insultube, 1999), men en del stengeventiler er uisolerte.
Imidlertid er mange rørstrekk utilgjengelige der de går gjennom dekker og leiligheter, og det
er uisolert her. Røropplegget for tappevann er merket med oppgang/leiligheter de forsyner.
Flere Pentex elektroniske vannrensere ble installert pga av mye urenheter i vanntilførsel hvor
beboere hyppig måtte skifte filter på blandebatteri og opplevde lavt trykk. Vannet fra det
kommunale nettet er normalt av god nok kvalitet, men vannrenserne kan ha hatt en gunstig
effekt på å løse opp gammelt smuss.
Varme [ 32]
Bygget varmes hovedsakelig opp av oljekjeler med unntak av loftsleiligheter og enkelte
leiligheter som har elektrisk oppvarming. De fleste leilighetene har også peis.
Radiatoranlegg
Røropplegget er fra byggeår, med stedvis rustproblemer og fastirrede stengeventiler.
Reparasjonsarbeider og utskifting er foretatt ved lekkasjer. Vaktmester har anbefalt
installering av nytt røropplegg for radiatorkurs, noe som er i ferd med å utredes. Synlige
rørstrekk i kjeller er isolert med glassull/ukjent isolasjonsmateriale, mye av det er trolig fra
1930. Rørisolasjon i eldre bygg kan inneholde asbest, særlig i rørbend. Rør gjennom dekker
og sjakter i leiligheter uisolert. Enkelte leiligheter har termostatstyrte, nye radiatorventiler,
andre daterer tilbake til 1930 hvor de manuelle radiatorkranene ofte er irret fast. Varmen står
da konstant på. Det er ca. 5 radiatorer i hver leilighet og 92 seksjoner tilkoblet sentralvarmen.
Det er viktig å foreta en utlufting av radiatorene når varmeanlegget stanses for sommeren,
særlig i de øverste etasjene. Dette er for å fjerne luftlommer som svekker sirkulasjonen og
som kan føre til dårlig varmeeffekt og sus i radiatorene.
Side 8
Fyrrom
Det er to sirkulasjonspumper i parallell i hvert fyrrom: To par eldre (Flygt) på ca. 370 W og
560W samt et par nyere (Grundfos) frekvensregulerte 25-450W. Hvert av fyrrommene har
trykkekspansjonskar og vannrenseanlegg. Oljetank: 2 stk 12 000 liter 1 stk 10 000 liter
nedgravd. Rør og utstyr i selve fyrrommet er i god stand med moderne isolasjon.
Det er tre oljekjeler fordelt på tre fyrrom som dekker hver sine varmekurser. Det er ingen
spisslast/dellastkilde og kjelene får kort/intermittent drift ved mildvær hvilket gir dårligere
virkningsgrad. Fyringssesongen er fra ca. 1. oktober til 1. mai. En ny Siemens RVL40
regulator sørger for at turtemperatur på varmekurs er utetemperaturkompensert med maks 90
ºC ved dimensjonerende utetemperatur (-35 ºC). Dette reguleres med en shuntventil. Ved
befaring (-5 ºC ute) var tur- returtemperaturene for de tre oljekjelene hhv. 72/55 ºC, 85/45 ºC
og 90/40 ºC hvilket er stor temperaturdifferanse. Dette kan tyde på store varmetap i rørnettet
og sannsynligvis er det store variasjoner i avgitt varme på radiatorene først og sist i hver kurs.
Det er installert Pentex vannbehandlere i 2004 med utfellingstank som regulerer PH og
filtrerer vannet. Dette forhindrer smuss og avleiringer samt korrosjon av komponenter og
radiatorer. Filter bør skiftes hver måned eller ved behov og PH-verdien skal da kontrolleres.
Pentex ønsker å supplere vannrensere med forbruksmateriell og drift og vedlikeholdsinstruks
(Tor Johnsen, Tlf 982 60 904)
Det er lagt innstikk fra fjernvarmenettet vegg i vegg med fyrrommet ved oppgang D.
Installert effekt oppvarming: ca. 140 W/m2. Størrelsen på radiatorene er trolig
overdimensjonerte da bygget er etterisolert og mange har skiftet vinduer.
Plassering
Type
Fyrrom v/oppg K
Vitoplex 100
Viessmann Type
SX1
2004
225 kW
244kW
151kW
225-250kW
399liter
Elco
94-237kW
94%
Fyrrom v/oppg F
Vitoplex 100
Viessmann Type
SX1
2004
Ca. 300kW
-
Fyrrom v/oppgang D
Vitorond 200
Alder (år)
2004
Pn
380kW
Qn
Partial load
Otput range oil:
Boiler capacity
275liter
Brenner:
Elco
Elco
Qf Qm
118-355kW
380-430kW
Nominell
94%
94%
virkningsgrad
Årsvirkningsgrad*
85%
85%
85%
Dekningsgrad
100%
100%
100%
oppvarming
Leverandør og
Jarotech
Jarotech
Jarotech
service
*Årsvirkningsgraden er gjennomsnittlig virkningsgrad over året. Denne trekkes ned av bl.a
mye start og stopp.
Side 9
Kulde [35]
Bygget har ikke kjøleanlegg. Evt frysedisk og lignende i kiosk eies og driftes av selveier.
Luftbehandling [36]
Naturlig ventilasjon, kun kjøkkenavtrekk og avtrekksvifter i enkelte bad.
2.4 Elkraft
Fordeling [43]
Sikringsskap utenfor leilighet eller i kjeller. Hver leilighet avregnes separat for strømforbruk.
En måler for varmtvannsbereder og en øvrig gårdsstrøm. Strøm til varmtvannsbereder har
timesmåling med effektavregning da forbruket overstiger 100 000 kWh/år.
Lys [44]
Lysrør av nyere dato i kjeller, ellers lyspærer. I hver oppgang ca. 2 ved inngang deretter 1 per
etasje. Sparepærer observert i kjeller 11W, noen glødelamper. Beboere stort sett flinke til å
slukke i kjeller. Lys i oppganger står på kontinuerlig. Det er ingen mistanke om PCB-holdige
lysrørsarmaturer.
Elektrisk varme [45]
Varmekabler i baderomsgulv i mange leiligheter. Loftsleligheter og
enkeltleiligheter(toppleiligheter) ikke tilknyttet sentralvarmeanlegget har panelovner.
2.5 Automatisering
Automatisering [56]
Det er ikke noe sentralt driftsanlegg for de tekniske installasjonene i bygget. Se for øvrig kap
2.3 Varme.
2.6 Andre installasjoner
Nedløpsrør fra takrenne har varmekabler for å hindre frostsprengning. Denne styres
automatisk og det er bestilt temperaturføler. Ukjent energi og effektforbruk, typisk 30-50 W/m
kabel.
2.7 Utendørs
Utendørs belysning (inkl. juletrelys) styres av fotocelle.
2.8 Diverse
2.9 Drift og oppfølging av energiforbruk
Det er per i dag ingen systematisk energioppfølging. Strømforbruket administreres av OBOS
og man har derfor ingen oversikt over avvik i forbruket. Blant annet ble det nylig avdekket en
markant økning i strømforbruket. Ved registrering av energiforbruk og ukemiddeltemperatur
vil man raskt oppdage avvik i energiforbruket, samt sørge for at enøktiltakene virker.
Side 10
Energioppfølgingssystem (EOS) og drifts- og vedlikeholds (DV-)instruks skal alltid vurderes
som enøktiltak og vil ofte være en forutsetning for å få utbetalt støtte. Energioppfølging gir
ofte betydelige energibesparelser da man lettere oppdager feil og kan se resultater av endringer
man gjør.
Bjerregaardsgate 29 har i dag en serviceavtale for vaktmestertjenester ved Øyvind Telum som
har god kjennskap til bygget. Jarotech har jevnlig tilsyn med oljekjeler. Det vil i dette tilfelle
trolig være liten energigevinst i å opprette en DV-instruks. Rør i varmeanlegget er imidlertid
uoversiktlig og utarbeidelse av DV-instruks (f.eks avstengningsplan) og merking kan bli en
del av kartleggingsarbeidet i forbindelse med fremtidig rehabilitering og oppgradering
radiatoranlegget.
Side 11
3. Beskrivelse av tiltakene
3.1 Enøk-, innneklima- og vedlikeholdstiltak
Det er vurdert 10 tiltak hvorav 5 er lønnsomme innen økonomisk levetid. Et sammendrag er
gjengitt i tabellen under og en fullstendig analyse er gjengitt i vedlegg. Ved gjensidig
avhengige tiltak er det tatt hensyn til energibesparelsene fra mer lønnsomme enøktiltak.
Oversikt over foreslåtte enøktiltak
Nr Tiltaksbeskrivelse
EnergiRedusert
besparelse/ KostnadsCO2Brutto
Enøkkonvertering besparelse utslipp* investering tilskudd Nåverdi1
[kWh/år]
[kr/år]
[kg/år]
[kr]
[kr]
[kr]
Inntj.
tid1
[år]
Enøktiltak-lønnsomme
1 Energioppfølgingssystem (EOS)
26 530
22 285
9 230
25 400
400
131 522
1,2
2 Fjernvarme - overgang fra olje
850 000
76 500
177 650
462 500
231 250
465 505
3,5
0
0
0
30 000
30 000
0
0,0
21 917
16 438
7 630
82 300
16 460
83 874
4,9
3 680
2 760
1 280
15 000
110
10 248
7,0
52 127
117 983
195 790
615 200
278 220
691 149
73 170
54 878
25 460
547 455
3 850
2 888
1 340
30 000
3 850
8 Isolere rør (skifte gammel isolasjon)
12 902
9 677
4 490
165 380
12 902
9 Termostat. rad. ventiler
32 730
24 548
11 390
470 000
36 800 -260 789 uendelig
10 Automatisk styring av lys
2 532
2 026
880
40 000
1 013
177 311
211 998
239 350
1 868 035
369 370
3 Fjerne oljefyr og/el. tank
4 Isolere ventiler
5 Innreg. varmeanlegg
SUM
Inneklima- og vedlikeholdstiltak
6 Individuell varmemåling
7 Drift- og vedlikeholdsinstr.(DV)
SUM Tiltak 1-10
1
36 585 -125 433
-5 869
15,6
14,9
-64 345 uendelig
-24 760 uendelig
209 952
Det er tatt hensyn til beregnet tilskudd fra Oslo kommunes enøkfond.
*) Reduksjon i klimagassutslipp pga. energieffektivisering er regnet som reduksjon i globale
klimagassutslipp, målt som CO2-ekvivalent utslipp. Det er lagt til grunn en
marginalbetraktning for forholdet mellom klimagassutslipp og energibruk, som er forutsatt lik
klimagassutslippet målt i kg CO2 knyttet til markedets sist produserte kWh.
Totalt
[kWh/år]
Normtall (Ref: Enova normtall)
Forbruk før enøk
Beregnet forbruk etter enøktiltak
Beregnet besparelse
884 348
832 631
51 717
Spesifikt
[kWh/m2 år]
55-97
90
84
5,2
Side 12
Fra tabellen ser vi at de foreslåtte enøktiltakene vil redusere energiforbruket med 52 000 kWh
pr. år, som med overgang til fjernvarme og de energiprisene som er lagt til grunn for
beregningene tilsvarer besparelser ca. 120 000kroner.
Enøketaten opererer med de følgende støttesatsene.
Enøk-tiltak
Tilskuddssats
EOS
1,00 kr/kWh årlig energibesparelse
DV-instruks
Individuell varmemåling
Utskifting av vinduer
Isolering av varmtvannsrør
Automatisk styring av lys
Termostat. rad.ventiler
Isolere rør, ventiler etc.
1,00 kr/kWh årlig energibesparelse
0,50 kr/kWh årlig energibesparelse
ikke støtteberettiget
1,00 kr/kWh årlig energibesparelse
0,40 kr/kWh årlig energibesparelse
80 kr/stk
1,00kr/kWh årlig energibesparelse
Overgang til fjernvarme fra oljefyr
eller kombinert olje/el
1,00kr/kWh årlig netto
energileveranse fra
fjernvarmeanlegget etter enøk
Fjerning av oljefyr og/eller oljetank
samtidig med
overgang til fornybar energi
kr 30 000,- per sak
Maksimalt
20 % av kostnader til nødv.
instrumentering
20 % av virkelig kostnad
20 % av virkelig kostnad
ikke støtteberettiget
20 % av virkelig kostnad
20 % av virkelig kostnad
30 % av virkelig kostnad
20 % av virkelig kostnad
50 % av virkelig kostnad.
* Støtte på minimum
50 000 kr, uansett kostnad og
energileveranse
100 % av virkelig kostnad
Støtte gis per fyrrom. Alle oljekjeler
og/eller oljetanker fjernes.
Følgende tiltak har påvirkning på energibruken, men er ikke beskrevet i rapporten fordi det
ikke er støtteberettiget eller praktisk gjennomførbart, eller er for omfattende å beskrive
kostnadene:
- Etterisolering mot kald kjeller og loftsboder, eliminering av kuldebroer.
- Vannbesparende armatur
- Renovering av varmtvanns- og varmeanlegg: Evt. ombygging til mengderegulert
anlegg med ny innregulering, utskifting av pumper og isolering av skjulte varme- og
varmtvannsrør.
- Installering av balansert ventilasjon med varmegjenvinning.
I tillegg må det understrekes at hver enkelt kan gjøre mye for å spare strøm- og fyringsutgifter.
Se hjemmesidene til Grønn hverdag (www.gronnhverdag.no), Enova (www.enova.no) og
Enøketaten (http://www.enoketaten.oslo.kommune.no/article80850-5667.html)
Side 13
3.2 Økonomiske forutsetninger
Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn ved beregning av lønnsomhet for
enøktiltakene:
El-pris
Oljepris
Resulterende energipris
Fjernvarme
Effektpris, apr-okt
Effektpris, nov-mars
Kalkulasjonsrente
0,8
0,85
0,84
0,75
19
67
7
kr/kWh
kr/kWh
kr/kWh
kr/kWh
kr/kW,mnd
kr/kW,mnd
%
Prisene over inkluderer alle avgifter, nettleie og 25 % merverdiavgift. Prisen på olje tar
hensyn til kostnader til drift og vedlikehold og en årsvirkningsgrad på 85 %. Fjernvarmeprisen
reguleres etter prisen på olje og strøm og har de siste årene ligget i snitt ca. 10 øre/kWh under
olje. De samme prisene brukes ved beregning av lønnsomhet.
Hvis ikke annet er oppgitt, skal energiberegningene og kostnadsoverslag ligge innenfor + 15
% nøyaktighet. Alle kostnadsoverslag inkluderer 25 % merverdiavgift.
Side 14
4. ENERGIFORBRUK OG EFFEKTUTTAK
4.1 Energiforbruk før enøk (fellesforbruk)
Tabellen under gir en oversikt over byggets netto energiforbruk (energibehov) siste tre år.
Forbruk hver enkelt leilighet bruker til lys og utstyr er ikke medregnet her.
temperatur
2007
avhengig
Totalt tilført
prosent
[kWh]
elektrisitet fastkraft
0%
ca. 7 800
elektrisitet effektbasert
0%
84 503
100%
642 039
Olje (η = 85% )
Annet: (η = )
Total energiforbruk
734 351
Graddager for perioden
3648
Temperatur-korrigert forbruk:
825 804
Representativt forbruk (gjennomsnitt av korrigert forbruk)
Energibærer
Periode
2008
Totalt tilført
[kWh]
ca. 7 800
97 092
732 275
2009
Totalt tilført
[kWh]
7 809
143 882
656 115
837 176
3569
960 054
807 806
3815
867 186
884 348
Temperatur-korrigert forbruk viser energiforbruket etter at det totale forbruket er justert i
henhold til utetemperaturen. Denne korrigeringen tar hensyn til gjennomsnittsklimaet for hver
av de aktuelle periodene, og “normaliserer” dermed det faktiske energiforbruket.
4.2 Effektuttak -strøm
De fleste større bygg har en effektbasert el.tariff. Dette innebærer at kunden avregnes både for
den elektriske energien (kWh) som forbrukes og den elektriske effekten (kW) som tas ut av
kraftnettet. Avregnet effekt beregnes fra den timen i måneden med det høyeste energiforbruket
(kWh/h), eller sagt på en annen måte, den timen i måneden med høyest gjennomsnittlig
effektuttak (kW).
Det er i hovedsak varmtvannsberederne (3 stk á 15 kW) som er effektkrevende. Maks
effektuttak for bygget varierer lite fra måned til måned (mellom 20-30 kW eller ca. 3,3W/m²),
men noe høyere i fyringssesongen trolig grunnet høyere varmetap fra bereder og rørnett. Til
sammenligning er Enovas normtall for effektbehov for oppvarming av varmt tappevann 8
W/m2.
Brukstid for maksimal elektrisk effekt for dette bygget er på ca. 108 00 0kWh/3,3 kW = 3300
timer.
I 2009 var byggets maksimale avregnede effekt som vist i tabellen under:
Side 15
Maks.effekt
[kW]
28,2
30,8
25,2
23,2
24,4
21,4
20,4
30
30,6
32,6 (maks)
31,8
29,6
Tidspunkt
Pris kr/kW/mnd
Januar
Februar
Mars
April
Mai
Juni
Juli
August
September
Oktober
November
Desember
67
67
67
19
19
19
19
19
19
19
67
67
4.3 Energiforbruk sammenlignet med normtall
I tabellen under fremgår byggets energiforbruk i sammenligning med normtallet for bygget.
Bygget har et lavere energiforbruk enn normtallet for eldre boligblokker. Dette kan skyldes at
bygget er etterisolert.
Normtall Enova:
http://www.enova.no/file.axd?fileID=813
Oppvarming
Ventilasjon
Varmtvann
Vifter & pumper
Belysning
Diverse**
Kjøling
SUM
Eldre
boligblokk
Oslo
Bjerregaards
gt 29
kWh/m2
55
42
30
7
24
27
0
185
kWh/m2
78
0
11
81*
0
170
*Spesifikk energibruk er fellesforbruket fordelt på arealet til leiligheter med sentralfyring, 9870m2.
**Diverse: Estimert basert på strømforbruk til leilighet med sentralfyring (lys og utstyr) + felles strømforbruk til
utendørs belysning.
Side 16
4.4 Grafisk fremstilling av energiforbruk
Byggets netto energiforbruk (kun fellesforbruk) er fremstilt grafisk i søylediagrammet under.
Energiforbruk
190
185
185
kWh/m2 år
180
175
170
170
165
160
160
155
150
145
Før enøk
Etter enøk
Normtall
Diagrammet viser historisk (graddagskorrigert) energiforbruk, forventet energiforbruk etter at
evt. alle enøktiltakene er gjennomført, samt byggets normtall.
Nedenfor vises netto energiforbruk før og etter enøk fordelt på budsjettposter. Se også
forbruksregnskap i vedlegg.
Side 17
Spesifikt energiforbruk fordelt på budsjettposter
80
69
70
58
50
2
kWh/m år
60
før enøk
40
etter enøk
30
20
11 10
10
0
0
0
0
1
1
0
0
0
0
lin
g
K
jø
iv
er
se
D
B
el
ys
ni
ng
pe
r
um
Vi
fte
r/p
Va
rm
tv
an
n
Ve
nt
ila
sj
on
O
pp
va
rm
in
g
0
4.5 Energikostnad siste år
Kostnader fyringsolje 2009:
Kostnader elektrisk varmtvannsbereder 2009:
Kostnader øvrig gårdsstrøm 2009:
SUM
460 450 kr
121 984 kr
7 302 kr
589 737 kr
Husholdning med 2 voksne, 2. etasje, 113 m2, med sentralvarme:
Oversikten viser forbruk med varmekabel i bad:
2008: 4.692 kWh
2009: 4.334 kWh
Ca. 80 kWh/m2 + ca. 90 kWh/m2 for felles oppvarming og varmtvann
Dette utgjør a. 3600 kr +1000 kr fastbeløp nettleie i året
I tillegg kommer fellesutgifter for oppvarming og varmtvann: 1049 kr/måned.
SUM ca. 17 000 kr/år i fyringsutgifter til strøm, varme og varmtvann.
Husholdning med 2 voksne, loftsleilighet, 94 m2, uten sentralvarme:
2007: 11 721 kWh
2008: 11 993 kWh
2009: 10 752 KWh
2010: Stipulert10 973 kWh
Ca. 122 kWh/m2
Dette utgjør ca. 9200 kr +1000 kr fastbeløp nettleie i året
SUM ca. 10 200 kr/år i fyringsutgifter til strøm, varme og varmtvann.
Det kan se ut til at loftsleiligheter med separat løsning for oppvarming og varmtvann har et
mye lavere energiforbruk. Dette kan ha flere forklaringer:
- Store individuelle forskjeller, antall beboere etc.
Side 18
- Loftsleiligheter relativt nye med høyere byggeteknisk standard og bedre isolering.
- Ineffektivt sentralvarme- og tappevannsanlegg.
- Loftsleiligheter får noe gratisvarme fra leiligheter under.
4.6 Vurdering av alternative energikilder
Da fjernvarmerør allerede er trukket frem til bygget anses dette som det beste og rimeligste
alternativet. Tiltaket er beskrevet i kapittel 3 og i vedlegg. Energikilder som varmepumpe,
pelletskjel eller solvarme er derfor ikke utredet videre.
Side 19
VEDLEGG A - ORGANISASJON
Eier:
Repr. for eier og
kontaktperson på
bygget:
Sameiet Bjerregaards Gate 29
c/o OBOS Eiendomsforvaltning
Postboks 6668 St. olavs plass
0129 OSLO
Marianne Alfsen
Bjerregaards gt 29 B
0172 OSLO
Tlf: 92 02 56 73
E-post: marianne@felixfeatures.com
Ansvarlig
Enøk-firma:
COWI AS
Grenseveien 88
Postboks
0605 OSLO
Tlf: 02694
Hjemmeside: www.cowi.no
Saksbehandler:
Operatør for
Enøketaten:
Anne Kristine Amble
E-post: akam@cowi.no
Dir.tlf: 46540296
Reinertsen AS
Postboks 18 Lilleaker
0216 OSLO
Tlf: 22 92 14 00
Fax: 24 11 14 01
Kontaktperson:
Oppgi saksnummer (se forsiden) og byggets adresse.
Side 20
VEDLEGG D - ENERGIKOSTNADER
Kommentar til energiprisene:
Oljeprisen kan variere mye fra år til år: Basert på oppgitt fakturasum for påfylling av
fyringsolje i Bjerregaards gt 29 var snittprisen per liter olje 5,97 kr/liter i 2009, høyeste
literpris var i September 2008 på 8,48 kr/liter. Konsumprisindeksen for fyringsolje antyder en
gjennomsnittlig prisøkning på 10 % siden 1998. Og det antas derfor at prisen i 2011 vil ligge
på 7,25 kr/liter.
Olje har et energiinnhold på ca. 10 kWh/liter og det antas en årsvirkningsgrad på 85%, det vil
si at for hver liter olje får man 8,5 kWh nyttiggjort varme. Oljeprisen beregnes dermed som
følger:
7,25 kr/liter / (10 kWh/liter x 85% ) = 0,81 kr/kWh. Med et påslag for drift og
vedlikeholdskostnader utgjør dette ca. 0,85 kr/kWh.
Det er to ulike tariffer på strømprisen for bygget. OBOS administrer valg av strømleverandør
for lavest mulig spotpris mot et lite administrasjonsgebyr. Basert på faktura for strøm til
varmtvannsberedere er forbruksavhengig del av strømprisen bestående av følgende ledd:
Varmtvannsbereder
Målernummer
Målepunktid
9057015103
707057500052204000
OBOS kraftforvaltning
Kraft OBOS
Forbruksavgift, staten
Netteleie energiledd (snitt)
SUM
Kr/kWh inkl mva
0,09
0,39
0,14
0,08
0,69
Faste utgifter på 415kr/måned i tillegg.
Effektavregning
November - mars
April - oktober
Effektpris
67kr/kW/mnd
19kr/kW/mnd
Maks effektuttak i
perioden
31,8 kW
26,1 kW
Øvrig gårdsstrøm:
Målernummer:
MålepunktID:
OBOS kraftforvaltning
Kraft OBOS
Forbruksavgift, staten
Nettleie energiledd
SUM
000765830
707057500052204037
0,09
0,39
0,14
0,19
0,81
Fastbeløp 1000 kr/år i tillegg.
Side 21
Fjernvarme:
Tariffen gjenspeiler kundens alternative energikostnad for eget fyrhus med el- og oljekjeler.
Den er todelt og de to delene representerer henholdsvis faste og bevegelige kostnader
forbundet med dette alternativet.
Det faste energileddet gjenspeiler kundens alternative kapital, drifts- og vedlikeholdskostnader
for eget fyrhus, samt effektleddet i nettleien for uprioritert overføring til elkjelen. Det
bevegelige energileddet gjenspeiler kundens alternative energikjøpskostnad, som fastsettes
som det laveste av kjelkraft til elkjel og olje til oljekjel. Prisen beregnes etterskuddsvis og er
tilgjengelig etter hver månedsslutt.
Tariffen blir regulert i samsvar med den til enhver tid gjeldende nettleie for uprioritert
overføring (Hafslund Nett AS) samt gjeldende offentlige avgifter, og kundens fjernvarmepris
vil være summen av de to leddene.
http://www.hafslund.no/privat/produkter/vis_produkt.asp?produktid=248
Side 22
Vedlegg C
Saksnummer:
Energioversikt
B51880
Temperaturforhold for Oslo i de siste årene
Adresse:
Bjerregaardsgt 29
Graddagstall for et normalår (Oslo, Blindern)
4 177
Type bygning:
Konsulentfirma:
Oppvarmet areal:
Bolig/næring
COWI AS
9 870
Graddagstall for 1. år
Graddagstall for 2. år
Graddagstall for 3. år
2007
2008
2009
3 648
3 569
3 815
2007
7 809
84 503
2008
7 809
97 092
2009
7 809
143 882
755 340
861 500
771 900
847 652
966 401
923 591
BRUTTO energibruk
Ikke effektbasert elforbruk
Effektbasert elforbruk
Tilfeldig kraft (el.kjel)
Fjernvarme
Energiforbruk energikilde 1
Energiforbruk energikilde 2
Energiforbruk energikilde 3
Energiforbruk energikilde 4
Energiforbruk energikilde 5
Totalt brutto forbruk
[m²]
Oljeforbruk(10kWh/l)
NETTO energibruk
Ikke effektbasert elforbruk
Effektbasert elforbruk
Tilfeldig kraft (el.kjel)
Fjernvarme
Energiforbruk energikilde 1
Energiforbruk energikilde 2
Energiforbruk energikilde 3
Energiforbruk energikilde 4
Energiforbruk energikilde 5
Totalt netto energiforbruk
Virkningsgrad
100 %
98 %
Oljeforbruk(10kWh/l)85 %
2007
Totalt tilført
7 809
82 813
2008
Totalt tilført
7 809
95 150
2009
Totalt tilført
7 809
141 004
642 039
732 275
656 115
732 661
835 234
804 928
2007
2008
2009
7 809
82 813
7 809
95 150
7 809
141 004
TEMPERATURKORRIGERT netto forbruk:
% temp-avhengighet
Ikke effektbasert elforbruk
0%
Effektbasert elforbruk
0%
Tilfeldig kraft (el.kjel)
Fjernvarme
Energiforbruk energikilde 1
Oljeforbruk(10kWh/l)
100 %
Energiforbruk energikilde 2
Energiforbruk energikilde 3
Energiforbruk energikilde 4
Energiforbruk energikilde 5
Totalt temperaturkorrigert netto energiforbruk
Spesifikt forbruk:
[kWh/m²]
735 182
857 094
718 373
825 804
84
960 054
97
867 186
88
Gjennomsnitt for siste tre årene
Gjennomsnitt for siste to årene
884 348
913 620
90
93
[kWh/m²]
[kWh/m²]
[kWh/år]
[kWh/år]
Kommentarer:
Bj_g_Energioversikt_og_forbruksregnskap
22.02.2011
FORBRUKSREGNSKAP - VEDLEGG TIL ENØKRAPPORT
Bygg - saksnummer
Kode Beskrivelse
Brutto før enøk (inkl. oppgraderte luftmengder etc.)
Årsvikningsgrad for energibærere
Netto energiforbruk før enøk
Generelle tiltak (EOS og DV)
09BRK1.1 EOS
09INF 1.2 DV-instruks
Oppvarming Ventilasjon Varmtvann Vifter/pumper Belysning Diverse
906 137
108 492
7 809
0,85
0,98
1,00
0,00
770216
0
106322
0
7809
0
23 106
3 190
234
3 846
Kjøling
Sum
1 022 438
3
0 884 348
26 530
3 846
Redusert netto energiforbruk:
Bygningsmessige tiltak
743 264
0
103 133
0
7 575
0
0
853 972
Redusert netto energiforbruk:
Tiltak på sanitæranleg
743 264
0
103 133
0
7 575
0
0
853 972
32ISU Isolering av ventiler
10 136
10 136
Redusert netto energiforbruk:
Tiltak på luftbehandlingsanlegget
743 264
0
92 997
0
7 575
0
0
843 836
Redusert netto energiforbruk:
Tiltak på el.anlegg
743 264
0
92 997
0
7 575
0
0
843 836
44REGAutomatisk styring av lys
Redusert netto energiforbruk:
Tiltak på automatikkanlegget
2 532
2 532
743 264
0
92 997
0
5 043
0
0
841 304
743 264
11 781
3 677
73 165
12 902
32 732
0
92 997
0
5 043
0
0
841 304
11 781
3 677
73 165
12 902
32 732
Redusert netto energiforbruk:
Øvrige tiltak
609 007
0
92 997
0
5 043
0
0
707 047
Netto energiforbruk etter enøk
Årsvikningsgrad for energibærere etter enøk
Brutto energiforbruk etter enøk
609 007
0
92 997
0
5 043
0
0
707 047
78
62
0
0
11
9
0
0
1
1
0
0
0
0
90
72
Redusert netto energiforbruk:
Tiltak på varmeanlegget
Oppvarmet areal:
32ISU Isolering av ventiler
32REGInnregulering av varmeanlegg
09MÅLIndividuell varmemåling
32ISU Isolering av rør
32REGTermostatiske radiatorventiler
9 870 m²
Spesifikt energiforbruk før enøk:
Spesifikt energiforbruk etter enøk:
Kommentarer: Medregnet her er felles energiforbruk til oppvarming(oljeforbruk), oppvarming av varmt tappevann(strøm til varmtvannsbereder) og strømforbruk til belysning i oppganger og
utendørs samt porttelefon og div.
Bj_g_Energioversikt_og_forbruksregnskap
12.04.2011
Saksnummer:
Adresse:
Type bygning:
Konsulent:
B51880
Bjerregaardsgt 29
Boligblokk
Enøk AS
Versjon 1.56
Beregning av energibesparelser
BYGNINGSTILTAK
TiltaksNr.
Tiltaksbeskrivelse
Gjennom- Grad-
kode
føres?
[J/N]
1 Energioppfølgingssystem (EOS)
09BRK
J
2 Fjernvarme - overgang fra olje
32OLF
J
dager
U-før
U-etter
Areal/
løpemeter
[W/m²K] [W/m²K]
[m², lm]
VENTILASJONSTILTAK
Luftmengde
før
[m³/h]
Driftstid/uke
etter
før
etter
[m³/h] [timer] [timer]
ØVRIGE TILTAK
Virkn.grad
før
[%]
etter
[%]
Energibruk
før enøk
[kWh/år]
884 348
Besparelse
Energi
[%]
3,0
Effekt
[kW]
Energibesparelse /
konvertering
[kWh/år]
Redusert
CO2-utslipp
[kg/år]
26 530
850 000
3 Fjerne oljefyr og/el. tank
32FJO
J
0
4 Isolere ventiler
32ISU
J
21 917
Kommentar
9 230 Obligatorisk i 6 uker
177 650
0
7 630 varme og sanitær
5 Innreg. varmeanlegg
32REG
J
735 329
0,5
3 680
6 Individuell varmemåling
09MÅL
J
731 652
10,0
73 170
25 460
7 Drift- og vedlikeholdsinstr.(DV)
09INF
J
769 195
0,5
3 850
1 340
8 Isolere rør (skifte gammel isolasjon)
32ISU
J
9 Termostat. rad. ventiler
32REG
J
10 Automatisk styring av lys
44REG
J
12.04.2011
12 902
654 641
Side 1 av 4
5,0
1 280 Dersom behov
4 490 varme og sanitær
32 730
11 390
2 532
880
Tiltak_versjon_1-56(1)-rev1
Saksnummer:
Adresse:
Type bygning:
Konsulent:
B51880
Bjerregaardsgt 29
Boligblokk
Enøk AS
Versjon 1.56
Lønnsomhetsberegning
Netto
energipris
Olje (O):
0,85 kr/kWh
Fj.varme (F)
0,75 kr/kWh
P.diff. v.konv.(D)
0,09 kr/kWh
El. (E):
0,80 kr/kWh
Bio (B)
0,50 kr/kWh
Snitt/annet(S)
0,84 kr/kWh
Effekt:
LeveNr.
Tiltaksbeskrivelse
Besparelse / konvertering
Kostnads-
Energi
[kWh/år]
besparelse
kilde
[kr/år]
[O/E/F/S]
Effekt
[kW]
Energi-
7%
Rente:
Antatt virkelig
Enøk
bruttokostnad
[kr]
tilskudd
[kr]
Lønnsomhetsberegning
Nåverdi
[kr]
Nåverdikvot
[kr/kr]
Inntj.tid
[år]
1 Energioppfølgingssystem (EOS)
10
26 530
0
22 285
S
25 400
400
131 522
5,3
1,2
2 Fjernvarme - overgang fra olje
15
850 000
0
76 500
D
462 500
231 250
465 505
2,0
3,5
3 Fjerne oljefyr og/el. tank
4 Isolere ventiler
12.04.2011
tid
[År]
400 kr/kW
15
0
0
0
S
30 000
30 000
0
21 917
0
16 438
F
82 300
16 460
83 874
#DIV/0!
0,0
1,3
4,9
5 Innreg. varmeanlegg
15
3 680
0
2 760
F
15 000
110
10 248
0,7
7,0
6 Individuell varmemåling
10
73 170
0
54 878
F
547 455
36 585
-125 433
-0,2
15,6
7 Drift- og vedlikeholdsinstr.(DV)
10
3 850
0
2 888
F
30 000
3 850
-5 869
-0,2
14,9
8 Isolere rør (skifte gammel isolasjon)
15
12 902
0
9 677
F
165 380
12 902
-64 345
-0,4
uendelig
9 Termostat. rad. ventiler
10
32 730
0
24 548
F
470 000
36 800
-260 789
-0,6
uendelig
10 Automatisk styring av lys
10
2 532
0
2 026
E
40 000
1 013
-24 760
-0,6
uendelig
Side 2 av 4
Tiltak_versjon_1-56(1)-rev1
ENØKANALYSE - Alle vurderte tiltak
Bygn.
Tiltak
nr.
Bjerregaardsgt 29
Tiltaksbeskrivelse
1.1
Energioppfølgingssystem (EOS)
1.2
DV-instruks, merking og instrumentering.
1.3
Individuell varmemåling
2.11 Utskifting av vindu (pr stk)
3.4
Isolering av ventiler på varmtvannsrør
5.1
Automatikk for styring av lys
7.1
Innregulering av varmeanlegg
7.4
Utskifting av pumper
7.5
Montere termostatstyrte radiatorventiler
7.6
Isolere ventiler på varmerør
7.6(2) Utskifting av gammel rørisolasjon
7.11 Overgang til fjernvarme
*Inntjeningstid er her beregnet uten enøkstøtte
09.05.2011,15:53
Krav til inntjeningstid [år]:
5,0
Brutto
Årlig
Årlig
investering Inntj. tid
besparelse besparelse
eksl. mva
[år]*
[kWh/år]
[kr/år]
[kr]
26 530
3 795
73 165
647
10 136
2 532
3 677
1 365
32 735
11 781
12 902
22 192
2 846
54 874
485
7 602
1 899
2 757
1 024
24 551
8 836
9 677
73 531
25 400
30 000
547 455
13 600
15 000
40 000
15 000
44 000
470 000
67 320
165 380
462 500
1,2
19,8
17,7
#NUM!
2,2
#NUM!
7,1
#NUM!
#NUM!
11,3
#NUM!
8,6
Redusert
CO2-
utslipp*
[kg/år]
9 233
1 321
25 461
225
3 527
881
1 279
11 392
4 100
4 490
118 184
Bjg-Enøkanalyse_tilak
Bjerregaardsgt 29
INPUT-DATA FOR TILTAKSBEREGNINGER
Følgende forutsetninger er lagt til grunn ved beregning av lønnsomhet for tiltakene:
Teknisk input
Luftens varmekapasitet :
Antall graddager Oslo:
Maksimalt effektbehov oppvarming
Prisinformasjon eksl. mva
Energipris el.
Effektpris el.
Energipris olje
Resulterende energipris
Energipris fjernvarme
Forbruksdata 2007-2009, graddagskorrigert
Netto energibruk før enøk, Elektrisk
Netto energibruk før enøk, diverse el.
Netto energibruk før enøk, Olje
Netto energibruk før enøk, Totalt
Hvorav:
Netto energibruk før enøk, Oppvarming
Netto energibruk før enøk, Varmtvann
Netto energibruk før enøk, kjøling
C=
G=
P=
0,33 Wh/m3K
4177 gradddager
420 kW
0,8
67
0,85
0,84
0,75
kr/kWh
kr/kW
kr/kWh
kr/kWh
kr/kWh
106 322
7 809
770 216
884 348
kWh/år
kWh/år
kWh/år
kWh/år
770 216 kWh/år
106 322 kWh/år
0 kWh/år
Miljø og klima
CO2 -faktor olje
CO2 -faktor elektrisitet
CO2 -faktor fjernvarme
0,348 kg CO2/kWh
0,348 kg CO2/kWh
0,209 kg CO2/kWh
Økonomiske data
Kalkulasjonsrente:
7,0 %
Areal
Totalt oppvarmet areal
Spesifikt
11
1
78
90
kWh/m 2år
kWh/m 2år
kWh/m 2år
2
kWh/m år
2
78,0 kWh/m år
2
10,8 kWh/m år
2
0,0 kWh/m år
9870 m2
Prisene over inkluderer eventuelle transportkostnader, nettleie og alle avgifter. Disse prisene er benyttet i
regnearket for beregning av lønnsomhet.
Energiberegningene og kostnadsoverslagene ligger innenfor ±15% nøyaktighet per 2011. Det tas forbehold
om prissvingninger grunnet varierende etterspørsel. Byggeier har selv ansvar for å hente inn tilbud.
Kostnadene for tiltakene er antatte kostnader som delvis bygger på erfaringstall fra tilsvarende prosjekter og
delvis er innhentet fra entreprenører og utstyrsleverandører. Tallene er inklusive montasje, prosjektering og
byggeledelse.
Bygning:
Tiltak nr:
Bjerregaardsgt 29
Energioppfølgingssystem (EOS)
1.1
Dagens tilstand:
Det er ingen energioppfølging i bygget. Enøketaten krever at energioppfølging skal gjennomføres før støttebeløp utbetales.
Etablert EOS dokumenteres ved at kopi av registreringsskjema for energibruk, utetemperatur og tilhørende ET-diagram
med registreringer for minimum 6 uker legges ved ferdigmeldingen for enøksaken.
Beskrivelse av tiltak:
Det anbefales å etablere et energioppfølgingssystem (EOS). Det finnes flere løsninger for dette, og
nødvendig målerutstyr, program etc varierer. EOS kan gjøres manuelt ved at driftspersonellet én gang
per uke gjør registreringer av energiforbruket og utetemperaturen, og at resultatene plottes i et energitemperatur-diagram.
EOS kan også gjøres automatisk med integrering i et SD-anlegg, eller etableres på web med automatisk innhenting av
energidata fra nettleverandør eller via senderutstyr.
Med EOS får byggeier en god kontroll på om energibruken uke for uke ligger innenfor normalen, og
vil raskt kunne oppdage eventuelle avvik og gjøre nødvendige korrigeringer før feilbruken gir utslag i
for høye energikostnader og forverret inneklima. EOS vil også dokumentere gevinstene ved andre
enøktiltak, og sikre at disse ikke går tapt igjen over tid. EOS motiverer driftspersonellet til bedre
innsats gjennom at de raskt kan se resultater av sitt arbeid.
Temperaturloggere kan kjøpes fra Instrumentcompagniet eller Aapas og koster rundt 2000 kr inkl mva. I tillegg går det
med noe egentid fra vaktmester, her er det medregnet ca. 1 time ukentlig i 52 uker (6 uker er minstekravet for støttebeløp)
Forutsetninger og beregning av energibesparelser:
Energibesparelsen ved energioppfølging er erfaringsmessig på 2-10 % av netto energiforbruk før enøk, avhengig av
førtilstand.
Tekniske data:
Netto energibruk før enøk:
Prosent besparelse:
E=
a=
884 348 [kWh/år]
3,0 %
Energibesparelse:
∆E = E · a%
26 530 [kWh/år]
Besparelse CO2-utslipp
∆C = E · c
Besparelser:
Energi:
Effekt
Annet
Totalt:
9 233 [kg CO2/kWh]
26 530 kWh/år
kW
22 192
22 192
ØKONOMI:
Utstyr
Utførelse
Prosjektering
Byggeledelse
Diverse
Sum kostnad
inkl MVA (25%)
som tilsvarer
som tilsvarer
som tilsvarer
LØNNSOMHET UTEN ENØKSTØTTE:
2 000
23 400
25 400
kroner
kroner
kroner
kroner
kroner
kroner
Kostnader fremkommer fra erfaringstall
Kommentarer og forutsetninger :
Økonomisk levetid
Tilbakebetalingstid
Inntjeningstid
10 år
1,1 år
1,2 år
kr/år
kr/år
kr/år
kr/år
eks mva
eks mva
eks mva
eks mva
Bygning:
Tiltak nr:
Bjerregaardsgt 29
DV-instruks, merking og instrumentering.
1.2
Dagens tilstand:
Fyrrom fremstår noe uoversiktlige. Vaktmester kjenner bygget og tekniske installasjoner godt, men ved sykefravær og
arbeider på anlegget kan dette være til hinder. Tur-returrør for varmt tappevann har ikke montert termometer slik at man
kan overvåke temperaturen. Varmtvannsbereder holder idag uforholdsmessig høy temperatur.
Beskrivelse av tiltak:
Det utarbeides en drifts- og vedlikeholdsinstruks som er tilpasset anlegget. Normalt inneholder instrukser anleggs- og
systeminformasjon, driftstabeller, avstengningsplaner, vedlikeholdsskjemaer, forbruksmateriell, automatikkskjemaer,
tegninger, reparasjons- og kvitteringskort mm. Dette bør komprimeres til et minimum, og det bør i stedet prioriteres en
utarbeidelse av oversiktlige flytskjemaer med beskrivelse i A3- A1 format som lamineres og henges opp i teknisk rom. I
tillegg bør det gjøres en kartlegging og merking av varmekurser. Dette vil gjøre det raskere å sette seg inn i anlegget ved
servicearbeid og fremtidig renovering. Det monteres termometer på rør inn og ut av varmtvannsberedere.
Forutsetninger og beregning av energibesparelser:
Energibesparelsen ved DV-instruks er erfaringsmessig på 3-10 % av netto energiforbruk til oppvarming og oppvarming av
varmtvann før enøk. Det antas at lønnsomme enøktiltak allerede er gjennomført og besparelsene trukket fra. Det benyttes
energipris for fjernvarme.
Tekniske data:
Netto energibruk før enøk:*
Prosent besparelse:
E=
759 059 [kWh/år]
0,5 % [%]
* Kun for de installasjoner som omfattes av instruksen
Energibesparelse:
∆E = E · %
=
3 795 [kWh/år]
Besparelse CO 2-utslipp
∆C = E · c
Besparelser:
Energi:
Effekt
Annet
Totalt:
1 321 [kg CO2/kWh]
3 795 kWh/år
kW
2 846
2 846
ØKONOMI:
Utstyr &
Montasje
Prosjektering
Byggeledelse
Diverse
Sum kostnad
inkl MVA (25%)
som tilsvarer
som tilsvarer
som tilsvarer
kr/år
kr/år
kr/år
kr/år
LØNNSOMHET UTEN ENØKSTØTTE:
30 000
kroner
30 000
kroner
kroner
kroner
kroner
Økonomisk levetid
Tilbakebetalingstid
Inntjeningstid
10 år
10,5 år
19,8 år
Kostnader fremkommer fra erfaringstall
Kommentarer og forutsetninger :
Kostnader inkluderer medgått tid for vaktmester/fagperson for kartlegging av røropplegg,
utarbeidelse av systemskjema, avstengningsplaner og komplettering av FDV-materiell, bestilling av
forbruksmateriell for vannbehandler og nødvendig instrumentering for å overvåke driften.
eks mva
eks mva
eks mva
eks mva
Bygning:
Tiltak nr:
Bjerregaardsgt 29
7.11
Overgang til fjernvarme
Dagens tilstand:
Bjerregaardsgt 29 har i dag oljefyrt oppvarming. Hafslund fjernvarme har lagt innstikk fra fjernvarmenettet i nordre hjørnet av
bygget, vegg i vegg med et av fyrrommene. Bygget har et eldre temperaturregulert radiatoranlegg dimensjonert for ca 80/60°C turretur og varmtvannsbereder som holder 90°C.
Beskrivelse av tiltak:
Eksisterende oljefyr fjernes og det installeres separate fjernvarmevekslere for oppvarming og varmt tappevann. Hafslund påkoster
alt arbeid og utstyr frem til stusser ut av varmevekslere (primærsiden) og vil trolig dekke kostnader for rørføringer til øvrige fyrrom.
Kontaktperson hos Hafslund fjernvarme er Espen Rønning (98 68 58 68, espen.ronning@hafslund.no)
Oppvarming
Røropplegget er modent for utskifting, og varmeanlegg tilknyttet fjernvarme er normalt mengderegulerte. Dette er imidlertid ikke et
krav fra Hafslund i eksisterende bygg og utbedringer/ombygginger kan gjøres på et senere tidspunkt. Veksleren dekker hele
varmebehovet og det vil ikke være behov for en spisslastkilde.
Oppvarming av varmtvann
Tappevannsvekslere leveres normalt for å levere 65°C hvilket ikke vil være tilstrekkelig alene slikt tappevannssystemet er i dag.
Røropplegget bør på sikt utbedres og etterisoleres, men i mellomtiden kan eksisterende beredere beholdes for ettervarming etter
veksler.
Kostnader for tiltaket innebærer rørarbeider for tilknytning på sekundærsiden.
Forutsetninger og beregning av energibesparelser:
Besparelsen ligger i at man konverterer fra oppvarming og evt. tappevannsberedning med olje/el til
utnyttelsen av fjernvarmeanlegget, med normalt en gunstigere energipris når også utgiftene for drift og
vedlikehold tas med i regnestykket. Det er her forutsatt at EOS er gjennomførte enøktiltak og energibesparelsen er trukket fra.
Tekniske data:
Netto energileveranse for varmeanlegg iht. forbruksskjema:
Q=
Aktuell energipris eksisterende kjelanlegg:
Aktuell energipris fjernvarme: Y,YY [kr/kWh] (inkl. alle avgifter)
x,xx
y,yy
Energikostnadsbesparelse:
ΔKr = Q · (x,xx – y,yy kr/kWh) [kr/år]
ΔKr =
850 243 [kWh]
0,84 [kr/kWh] (inkl. mva)
0,75 [kr/kWh] (inkl. mva)
73 531 [kr/år]
Besparelse CO 2-utslipp
∆C = E · c
Besparelser:
Energi:
Effekt
Annet
Totalt:
118 184 [kg CO2/kWh]
0 kWh/år
kW
73 531
0
73 531
ØKONOMI:
Utstyr &
Montasje
Prosjektering
Byggeledelse
Diverse
Sum kostnad
inkl MVA (25%)
som tilsvarer
som tilsvarer
som tilsvarer
LØNNSOMHET UTEN ENØKSTØTTE:
462 500
462 500
Kostnader fremkommer fra erfaringstall
kroner
kroner
kroner
kroner
kroner
kroner
Økonomisk levetid
Tilbakebetalingstid
Inntjeningstid
15 år
6,3 år
8,6 år
kr/år
kr/år
kr/år
kr/år
eks mva
eks mva
eks mva
eks mva
Kommentarer og forutsetninger :
Erfaringstall fra Rørleggersentralen for rørarbeider på sekundærsiden i forbindelse med overgang fra oljefyring til fjernvarme:
200 000,- til 300 000,- eks mva.
Kostnader for fjerning av oljefyr og tank dekkes i sin helhet av Enøketaten ved overgang til fjernvarme.
Bilde: Innstikk Fjernvarme
Bygning:
Tiltak nr:
Bjerregaardsgt 29
7.11
Fjerning av oljefyr og -tank
Dagens tilstand:
Oljefyring skal erstattes med fjernvarme.
Beskrivelse av tiltak:
Enøketaten har som målsetning å bidra til fullstendig utfasing av fossil oljefyring til oppvarming i Oslo.
I forbindelse med overgang fra fossil oljefyring til fornybar energi, som varmepumpe, solvarme, fast
biobrensel og fjernvarme, kan det også søkes om tilskudd for fjerning av oljekjel og/eller oljetank. Kostnaden for fjerning dekkes i sin
helhet. Det er en betingelse at tiltaket gjennomføres i forbindelse med overgang til fornybar energi. Tilskudd gis per varmeanlegg,
og det stilles krav om avskjæring av mulighet for fremtidig fossil
oljefyring i anlegget. Dette betyr at enten alle oljekjeler i samme anlegg fjernes og/eller at alle oljetanker
for anlegget fjernes.
Det beregnes ingen energibesparelse for tiltaket, og det skal ikke oppgis levetid.
Bygning:
Tiltak nr:
Bjerregaardsgt 29
Individuell varmemåling
1.3
Dagens tilstand:
Av norske borettslag og sameier med vannbåren varme, er det bare et lite mindretall som gjør bruk av
individuell varmemåling for å fordele kostnadene til oppvarming mellom beboerne. I de fleste tilfellene blir
varmekostnadene fordelt etter boenhetenes areal, slik at beboerne i de største leilighetene betaler en større andel enn
beboerne i de mindre leilighetene. De viktigste argumentene for å gå bort fra en slik fordelingsnøkkel, er for det første at
det i utgangspunktet gir en urettferdig fordeling av varmekostnader, men enda viktigere er det at modellen ikke gir
beboerne noen motivasjon for å redusere sitt eget varmeforbruk. Om en beboer lar radiatorene stå på maks effekt og med
vinduene åpne hele året, blir vedkommendes varmeutgifter de samme som for en mer energibevisst nabo. Uten at den
enkelte beboer blir belastet for sitt eget forbruk, vil det samlede varmeforbruket i et borettslag eller sameie bli høyere enn
om det innføres individuell varmemåling. Ved etablering av individuell varmemåling i et borettslag eller sameie, kan hver
enkelt beboer selv påvirke sine egne energiutgifter, noe som vil motivere til større energibevissthet. Økt energibevissthet
fører til reduserte energikostnader, som til slutt kommer alle beboerne i borettslaget til gode i form av lavere bokostnader.
Beskrivelse av tiltak:
Individuell varmemåling kan etableres med flere alternative teknologier. Bruk av energimålere kan være aktuelt i bygg
hvor hver leilighet kan være skilt ut med en egen kurs. Langt vanligere er det å bruke fordelingsmålere, vanligvis
elektroniske målere med radiosender, som festes på hver enkelt radiator. Uansett hva slags måleprinsipp som brukes, skal
felles varmekostnader fordeles på beboerne basert på avlesninger fra alle målerne. Det må vanligvis inngås en avtale med
et firma som har ansvar for avlesning av målere, og beregner hvor mye varme som er brukt i hver enkelt boenhet. Dette
innebærer en årlig kostnad for borettslaget, som må dekkes inn av reduserte oppvarmingskostnader, og som ikke er
støtteberettiget. Støtte til tiltaket beregnes med utgangspunkt i redusert netto energiforbruk og engangskostnader til kjøp
av målere og annet utstyr som er nødvendig for etablering av systemet.
Forutsetninger og beregning av energibesparelser:
Erfaringstall viser at energiforbruk til oppvarming kan ligge 20-30 % lavere i boliger med individuell
varmemåling enn i tilsvarende bygg uten individuell varmemåling. Siden det statistiske grunnlaget for
disse erfaringstallene foreløpig er lite, anbefales det at den anslåtte besparelsen i en enøkrapport settes til omtrent 10 % for
dette tiltaket. Det antas at lønnsomme enøktiltak allerede er gjennomført og besparelsene trukket fra. Det benyttes
energipris for fjernvarme.
Tekniske data:
Netto energibruk til oppvarming før enøk:
Prosent besparelse:
Netto energibruk til varmtvann før enøk:
Prosent besparelse:
Eoppv. =
%oppv. =
Evv. =
%vv. =
∆E = Eoppv. · %oppv. + Evv. · %vv.
=
731 652 [kWh/år]
10,0 % [%]
106 322 [kWh/år]
[%]
Energibesparelse:
73 165 [kWh/år]
Besparelse CO2-utslipp
∆C = E · c
Besparelser:
Energi:
Effekt
Annet
Totalt:
25 461 [kg CO2/kWh]
73 165 kWh/år
kW
54 874
54 874
ØKONOMI:
Utstyr
Montasje
Prosjektering
Byggeledelse
Diverse
Sum kostnad
inkl MVA (25%)
som tilsvarer
som tilsvarer
som tilsvarer
LØNNSOMHET UTEN ENØKSTØTTE:
547 455
547 455
Kostnader fremkommer fra erfaringstall
kroner
kroner
kroner
kroner
kroner
kroner
Økonomisk levetid
Tilbakebetalingstid
Inntjeningstid
10 år
10,0 år
17,7 år
kr/år
kr/år
kr/år
kr/år
eks mva
eks mva
eks mva
eks mva
Kommentarer og forutsetninger :
Ca. 5 radiatorer i hver leilighet
Ca 92 leiligheter tilkoblet sentralvarme
Totalt ca. 460 radiatorer
2 310 kr/leilighet
25 360 kr
Pris varmemåler inkl levering og montering
Årlig kostnad avlesning og regnskap 92 leil.
NB: Kostnader basert på erfaringstall fra mindre borettslag, og noe det kan medregnes noe besparelser i forhold til kostnader oppgitt
her. Tilbakebetalingstiden reduseres med ca 2 år ved 15%kvantumsrabatt.
Investering år 0
Varmemåler inkl levering og montering, 92 leiligheter
Nåverdi 10 år med avlesninger
SUM kostnader
År
null
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
212 534 kr
334 921 kr
547 455 kr
Nåverdi
Årlig
årlig
kostnad kostnad
[kr]
[kr]
212 534 212 534
25 360
26 628
25 360
27 959
25 360
29 357
25 360
30 825
25 360
32 366
25 360
33 985
25 360
35 684
25 360
37 468
25 360
39 341
25 360
41 308
Bilde: Eksempel på varmemåler på radiator
Bygning:
Tiltak nr:
Bjerregaardsgt 29
Utskifting av vindu (pr stk)
2.11
Dagens tilstand:
Eldre vinduer representerer et stort varmetap, både på grunn av dårlig isolasjonsevne og luftlekkasjer. Det er svært
varierende grad av utskifting i bygget og det gjøres her en eksempelberegning på et typisk vindu i f.eks stue i Bjerregaardsgt.
29.
Beskrivelse av tiltak:
Gamle og dårlige isolerte vinduer skiftes ut med nye som er bedre isolerte. For nye vinduer og dører anbefales U-verdi < 1,4
W/m²K medregnet ramme og karm. Tiltaket er ikke støtteberettiget og ofte ikke lønnsomt annet enn ved rehabiliteringer. Det
må imidlertid understrekes at dette vil gi bedre komfort og er en standardheving som øker verdien på boligen.
Forutsetninger og beregning av energibesparelser:
Antagelig vil det ikke kunne installeres tykkere vinduer enn to-lags glass pga tyngden. Moderne to-lags vinduer med
argongassfylling og lavemisjonsbelegg vil kunne oppnå U-verdi ned mot 1,2 W/m2K. Bygninger med utette vinduer og
dører kan erfaringsmessig redusere lekkasjetall (N50) med ca. 1 luftskifte per time med tette vinduer/dører. Dette tilsvarer en
redusert infiltrasjon på 0,07 luftskifter per time for et moderat skjermet bygg. Det antas at lønnsomme enøktiltak allerede er
gjennomført og besparelsene trukket fra. Det benyttes energipris for fjernvarme.
Tekniske data:
Areal av vinduer / dører / porter:
U-verdi før enøk:
U-verdi etter enøk:
2,7
2,6
1,2
4 177
[m2]
[W/m²K]
[W/m²K]
[Graddager]
Antall graddager:
A=
Ufør =
Uetter =
G=
Antall omsetninger redusert infiltrasjon:
Dni =
Rommets volum:
Antall graddager:
V=
G=
108 [m3]
4 177 [Graddager]
∆E=
382 [kWh/år]
∆E=
265 [kWh/år]
-1
0,07 [h ]
Energibesparelse:
DE = (Ufør - Uetter) · G · 24 · A · 10 -3
∆E = 0,35 · ∆n i · V · G · 24 · 10
Besparelse CO2-utslipp
-3
∆C = E · c
Besparelser:
Energi:
Effekt
Annet
Totalt:
225 [kg CO2/kWh]
647 kWh/år
kW
485
485
ØKONOMI:
Utstyr &
Montasje
Prosjektering
Byggeledelse
Diverse
Sum kostnad
inkl MVA (25%)
som tilsvarer
som tilsvarer
som tilsvarer
kr/år
kr/år
kr/år
kr/år
eks mva
eks mva
eks mva
eks mva
LØNNSOMHET UTEN ENØKSTØTTE:
13 600
13 600
Kostnader fremkommer fra erfaringstall
kroner
kroner
kroner
kroner
kroner
kroner
Økonomisk levetid
Tilbakebetalingstid
Inntjeningstid
vindu/dør
port
30
15
28,0 år
år
#NUM!
år
Kommentarer og forutsetninger :
Typisk vindu
Lengde
1,7
Kostnader utskifting vindu:
Bredde
1,6
Areal m2
2,72
2
5000 kr/m
ved bestilling av store kvantum
Bygning:
Tiltak nr:
Bjerregaardsgt 29
Isolering av ventiler på varmtvannsrør
3.4
Dagens tilstand:
Ventiler i rørnettet for distrubusjon av varmt forbruksvann i kjeller er uisolerte. Dette representerer et unødvendig
varmetap.
Beskrivelse av tiltak:
Ventiler isoleres med avtagbare puter slik at varmetapet reduseres. Dette vil bidra til at vannet holder ønsket temperatur
frem til tappested.
Forutsetninger og beregning av energibesparelser:
Energibesparelsen beregnes ut fra antall løpemeter uisolerte rør. Varmetap pr.løpemeter før og etter isolering avhenger av
dimensjon, jfr. PRENØK-håndboken. I tillegg må gjenomsnittlig temperaturdifferanse mellom rør og omgivelsestemperatur
velges. Det skal også tas hensyn til at noe av varmen evt. kommer bygget til gode, avhengig av hvor i bygget rørene er
plassert. Det antas at lønnsomme enøktiltak allerede er gjennomført og besparelsene trukket fra. Det benyttes energipris for
fjernvarme.
Tekniske data:
Antall løpemeter uisolerte rør
Varmetap pr. løpemeter for
uisolerte rør, avhengig av dimensjon:
Varmetap pr. løpemeter for
isolerte rør, avhengig av dimensjon:
Lrør =
75 [ lm ]
ffør
0,553 [W/lmK]
fetter
Df=
0,179 [W/lmK]
0,37 ffør-fetter
Gjennomsnittlig temperaturdifferanse
mellom uisolerte rør og omgivelsestemperatur:
DT=
55 [K]
Andel av varmetapet som ikke
kommer bygget til gode:
F=
75 [%]
Eksempel på F:
Uoppvarmet rom eller utendørs:
o
100 %
o
Tempererte soner: 5 C < T < 15 C
75 %
Opvarmede soner: T > 15oC
50 %
Energibesparelse:
∆E = Sum(∆f · L · ∆T · 8760 · 10 -3) · F/100
=
10 136 [kWh/år]
Besparelse CO2-utslipp
∆C = E · c
Besparelser:
Energi:
Effekt
Annet
Totalt:
3 527 [kg CO2/kWh]
10 136 kWh/år
kW
7 602
0
7 602
ØKONOMI:
Utstyr &
Montasje
Prosjektering
Byggeledelse
Diverse
Sum kostnad
inkl MVA (25%)
som tilsvarer
som tilsvarer
som tilsvarer
LØNNSOMHET UTEN ENØKSTØTTE:
15 000
0
15 000
Kostnader fremkommer fra erfaringstall
kroner
kroner
kroner
kroner
kroner
kroner
Økonomisk levetid
Tilbakebetalingstid
Inntjeningstid
15 år
2,0 år
2,2 år
kr/år
kr/år
kr/år
kr/år
eks mva
eks mva
eks mva
eks mva
Kommentarer og forutsetninger :
Arbeidet kan utføres av vaktmester
Adkomst varmtvannsør oppover i leilighetene er ukjent, men det bør utredes hvorvidt det skal etterisoleres her også.
Diameter varmtvannsrør
ca. antall kule-/stengevintiler uisolerte
Ekvivalent løpemeter ventil
Ny isolasjonstykkelse 30mm
DN20
ca.
5
50
300
1,5
i kjeller i hver oppgang
stk
kr/ isolasjonspute
m
Bygning:
Tiltak nr:
Bjerregaardsgt 29
Automatikk for styring av lys
5.1
Dagens tilstand:
Det er ingen lysstyring i trappeoppganger og lysene er derfor tent uforholdsmessig lenge i forhold til virkelig behov. Det
er imidlertid svært lite belysning i oppgangen, og vaktmester har gått over til å benytte 11 W sparepærer. Installert effekt
er derfor meget lav.
Beskrivelse av tiltak:
Det kan vurderes å installere tilstedeværelsessensorer for styring av lys. Dette kan f.eks være en akustisk sensor som
tenner lyset ved lydaktivering og slukker etter en viss tid. Fordelen med en slik sensor i en trappeoppgang er at den ikke
behøver å "se" bevegelsen, og i og med at den reagerer på lyd vil den tennes så snart noe åpner en dør. Det er viktig at
montør kommer tilbake for en finjustering av tidsforsinkelse og sensorfølsomhet.
Forutsetninger og beregning av energibesparelser:
Energibesparelsen regnes utfra installert effekt , forskjellen i driftstid og andel av varmetapet som kommer bygget til
gode. Dersom det er et normalt oppvarmingsbehov gjennom vinterhalvåret settes andelen av varmetapet som ikke kommer
bygget til gode til 50 %. Det antas at lønnsomme enøktiltak allerede er gjennomført og besparelsene trukket fra. Det
benyttes energipris for fjernvarme.
Tekniske data:
P=
Installert effekt
Brukstid før enøk
0,77 [ kW ]
tfør =
tetter =
Brukstid etter enøk:
Andel av varmetapet som ikke kommer
bygget til gode
Dt=
8 760 [ h/å r]
2 184 [ h/år ]
6 576 tfør - tetter
F=
50 %
Energibesparelse:
∆E = P · ∆t · F%
∆E =
2 532 [kWh/år]
Besparelse CO2-utslipp
∆C = E · c
Besparelser:
Energi:
Effekt
Annet
Totalt:
881 [kg CO2/kWh]
2 532 kWh/år
kW
1 899
1 899
ØKONOMI:
Utstyr &
Montasje
Prosjektering
Byggeledelse
Diverse
Sum kostnad
inkl MVA (25%)
som tilsvarer
som tilsvarer
som tilsvarer
LØNNSOMHET UTEN ENØKSTØTTE:
40 000
40 000
Kostnader fremkommer fra erfaringstall
kroner
kroner
kroner
kroner
kroner
kroner
Økonomisk levetid
Tilbakebetalingstid
Inntjeningstid
10 år
21,1 år
år
#NUM!
kr/år
kr/år
kr/år
kr/år
eks mva
eks mva
eks mva
eks mva
Kommentarer og forutsetninger :
Driftstid belysning før enøk: 24t/dag, 7dager i uka, 52uker i året
Driftstid belysning etter enøk: 6t/dag, 7dager i uka, 52uker i året
Antall lys per oppgang
Antall oppganger
Sum installert effekt
Akustisk sensor
ca 7stk á 11W
10
W
770
4000 kr/detektor inkl montasje
Felles energibruk belysning og div.
Beregnet energibruk belysning i oppganger
Antatt energibruk portåpner, utendørs belysning
7800 kWh/år
6745 kWh/år
1055 kWh/år
i 2009
Bygning:
Tiltak nr:
Bjerregaardsgt 29
Innregulering av varmeanlegg
7.1
Dagens tilstand:
Varmeanlegget er sannsynligvis ikke innregulert på en stund og bør kontrolleres. Eldre varmeanlegg kan være i hydraulisk
ubalanse som følge av ombygginger og utvidelser i senere år. For å holde tilfredsstillende temperatur i enkelte rom blir det
overtemperatur i andre, og det fører til dårligere inneklima og høyt energibruk.
Beskrivelse av tiltak:
Autorisert fagmann ser på anlegget og regulerer riktig vannmengde til de ulike kursene. Om bygget ikke har vært
innregulert tidligere må det evt. innmonteres nødvendige strupeventiler dersom dette mangler. Og dersom det ikke finnes
skikkelig tegningsunderlag med rørdimensjoner og effekter til radiatorer, må det også utarbeides et oppleggs- og
systemskjema for varmeanlegget med denne informasjonen, og i den forbindelse må det da gjøres en
varmebehovsberegning for bygget. Dette vil gi korrekt vannmengde til de enkelte radiatorene, som dermed vil gi den
riktige varmemengden ved varierende utetemperatur ved at turtemperaturen reguleres av automatikken. Et riktig
innregulert varmeanlegg kan bidra til å redusere varmebehovet.
Forutsetninger og beregning av energibesparelser:
Det er usikkert hvorvidt anlegget er i ubalanse og om det i det hele utgjør noen energibesparelse, eller kun er et
komforttiltak. Det antasat mer lønnsomme tiltak på varmeanlegget er gjennomført og det benyttes en energipris for
fjernvarme.
Tekniske data:
Netto oppvarmingsbehov:
E=
735 329 [kWh]
Energibesparelse:
DE = E · 0,5%
DE =
3 677 [kWh/år]
Besparelse CO2-utslipp
∆C = E · c
Besparelser:
Energi:
Effekt
Annet
Totalt:
1 279 [kg CO2/kWh]
3 677 kWh/år
kW
2 757
2 757
ØKONOMI:
Utstyr
Montasje
Prosjektering
Byggeledelse
Diverse
Sum kostnad
inkl MVA (25%)
som tilsvarer
som tilsvarer
som tilsvarer
kr/år
kr/år
kr/år
kr/år
eks mva
eks mva
eks mva
eks mva
LØNNSOMHET:
15 000
15 000
kroner
kroner
kroner
kroner
kroner
kroner
Økonomisk levetid
Tilbakebetalingstid
Inntjeningstid
15 år
5,4 år
7,1 år
Kostnader fremkommer fra erfaringstall
Kommentarer og forutsetninger :
Tiltaket kan være aktuelt å gjennomføre etter installering av nye radiatorventiler og evt overgang til fjernvarme
utskifting av stengekraner o.a. Ved rehabilitering av hele radiatoranlegget vil det uansett måtte gjennomføres.
Bygning:
Tiltak nr:
Bjerregaardsgt 29
Utskifting av pumper
7.4
Dagens tilstand:
Energibruk til drift av sirkulasjonspumper i varmeanlegget er meget stort. Pumpene er gamle, og de kan også være kraftig
overdimensjonerte. De har ingen mulighet for mengderegulering som er ønskelig fra fjernvarmeleverandør for å sikre lavest mulig
returtemperatur.
Beskrivelse av tiltak:
Gamle pumper skiftes ut med nye pumper som er mer energieffektive. Fortrinnsvis energiklasse A med energieffektivitetsindeks
(EEI)< 0,4. Mulighetene for regulering av nye pumper er dessuten blitt bedre.
Forutsetninger og beregning av energibesparelser:
Besparelsen beregnes ut fra forskjellen i installert effekt på pumpene, med aktuell driftstid, og hvor det tas hensyn til at deler av
pumpeenergien går over til varme fra varmeanlegget. (Dette må vurderes av en energirådgiver i hvert enkelt tilfelle). Eldre pumper
har ofte dobbelt så høy EEI som nyere. Det antas at lønnsomme enøktiltak allerede er gjennomført og besparelsene trukket fra. Det
benyttes energipris for fjernvarme.
Tekniske data:
Effekt eksisterende pumper:
Effekt nye pumper:
Brukstid:
Andel av pumpeenergien som ikke går over
til varme i varmeanlegget:
Pfør =
Petter =
0,91 [kW]
0,5 [kW]
DP =
tfør =
4 000 [h/år]
0,5 Pfør - Petter
F=
75 % (anslagsvis 75 %)
Energibesparelse:
DE = DP · t · F%
DE =
1 365 [kWh/år]
Besparelse CO2-utslipp
∆C = E · c
Besparelser:
Energi:
Effekt
Annet
Totalt:
475 [kg CO2/kWh]
1 365 kWh/år
kW
1 024
1 024
ØKONOMI:
Utstyr
Montasje
Prosjektering
Byggeledelse
Diverse
Sum kostnad
inkl MVA (25%)
som tilsvarer
som tilsvarer
som tilsvarer
LØNNSOMHET UTEN ENØKSTØTTE:
40 000
4 000
44 000
kroner
kroner
kroner
kroner
kroner
kroner
Økonomisk levetid
Tilbakebetalingstid
Inntjeningstid
15 år
43,0 år
år
#NUM!
Kostnader fremkommer fra erfaringstall
Kommentarer og forutsetninger :
Fortrinnsvis et vedlikeholdstiltak, men vil også gi energibesparelser.
Det er to sirkulasjonspumper i parallell i hvert fyrrom: To par eldre(Flyot) på ca. 370 Wog 560 W .
Ikke støtteberettiget.
kr/år
kr/år
kr/år
kr/år
eks mva
eks mva
eks mva
eks mva
Bygning:
Tiltak nr:
Bjerregaardsgt 29
Montere termostatstyrte radiatorventiler
7.5
Dagens tilstand:
Ved manuelle radiatorventiler blir resultatet ofte at ventilene blir stående konstant åpne, mens lokal
overtemperatur kompenseres ved vinduslufting. I mange leiligheter har eiere på eget initiativ skiftet radiatorventiler. Imidlertid gjenstår et
ukjent antall radiatorer med til dels fastirrete radiatorkraner som er umulig å regulere.
Beskrivelse av tiltak:
Manuelle radiatorventiler skiftes ut med nye termostatstyrte ventiler som muliggjør bedre kontroll med innetemperaturen. Ved at flere går
sammen om utskifting av radiatorventiler kan en få kvantumsrabatt samt spare utgifter for arbeid med nedtapping og oppfyling av
anlegget. I rom med høye internlaster og/eller solinnstråling kan overtemperatur og unødvendig utlufting reduseres. Husk å skru ned
termostaten ved vinduslufting.
Forutsetninger og beregning av energibesparelser:
Erfaringsmessig er det realistisk å oppnå en besparelse på ca. 5 % av netto oppvarmingsbehov i de arealer hvor det monteres
termostatventiler. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig temperatursenkning i lokalene på ca ˚1C. Det antas at energioppfølging gjennomføres
og energibesparelsen er trukket fra. Det antas at lønnsomme enøktiltak allerede er gjennomført og besparelsene trukket fra. Det benyttes
energipris for fjernvarme.
Tekniske data:
Netto oppvarmingsbehov for de aktuelle arealer
og forholdet aktuelt areal/totalt areal:
Aktuelt areal
A= 9870
E = A/Atot · Etot
E=
DE = E · 0,05
DE =
654 692 [kWh]
Energibesparelse:
32 735 [kWh/år]
Besparelse CO2-utslipp
∆C = E · c
Besparelser:
Energi:
Effekt
Annet
Totalt:
11 392 [kg CO2/kWh]
32 735 kWh/år
kW
24 551
24 551
ØKONOMI:
Utstyr&
Montasje
Prosjektering
Byggeledelse
Diverse
Sum kostnad
inkl MVA (25%)
som tilsvarer
som tilsvarer
som tilsvarer
LØNNSOMHET UTEN ENØKSTØTTE:
460 000
10 000
470 000
Kostnader fremkommer fra erfaringstall
kroner
kroner
kroner
kroner
kroner
kroner
Økonomisk levetid
Tilbakebetalingstid
Inntjeningstid
10 år
19,1 år
år
#NUM!
kr/år
kr/år
kr/år
kr/år
eks mva
eks mva
eks mva
eks mva
Kommentarer og forutsetninger :
Ca. 5 radiatorer i hver leilighet
Ca 92 leiligheter tilkoblet sentralvarme
Areal leiligheter tilknyttet sentralfyr
Totalt ca. 460 radiatorer
2
9870 m
Pris pr. radiatorventil avhenger av hvor mange som bestilles, ca. 1000 kr til 1300 kr pr radiator inklusive moms, bytte og montering av ventil.
Antar her at flere enn 100 bestilles
Bilde: Eksempel på termostatisk radiatorventil
Bygning:
Tiltak nr:
Bjerregaardsgt 29
Isolere ventiler på varmerør
7.6
Dagens tilstand:
Rørnett har svært gammel isolasjon, trolig like gammelt som bygget, og stenge-/sluseventiler(formet som blomst) er fullstendig uisolerte.
Hele røropplegget er svært foreldet og det vurderes hvorvidt det skal skiftes i sin helhet eller om det skal utbedres ved en innvendig
"strømpe"-løsning. Det er imidlertid uklart når en eventuelt rehabilitering skal finne sted og som et strakstilak bør de gamle ventilene
(formet som blomster) isoleres i rørstrekk i kald kjeller. Dette vil bidra til å hindre unødig varmetap, samt holde riktig temperatur på
sirkulasjonsvannet helt frem til radiatorene.
Beskrivelse av tiltak:
Det monteres avtagbare isolasjonsputer på ventilene. Arbeidet kan utføres av vaktmester.
Forutsetninger og beregning av energibesparelser:
Energibesparelsen beregnes ut fra antall ekvivalent løpemeter uisolerte rør, ventiler og komponenter. Varmetap pr. løpemeter før og etter
isolering avhenger av dimensjoner og isoalsjonstykkelse, kfr. PRENØK-håndboken 5.14. I tillegg må gjennomsnittlig
temperaturdifferanse mellom rør og omgivelsestemperatur velges. Det skal også tas hensyn til at noe av varmen evt. kommer bygget til
gode, avhengig av hvor i bygget rørene er plassert. Det antas at lønnsomme enøktiltak allerede er gjennomført og besparelsene trukket
fra. Det benyttes energipris for fjernvarme.
Tekniske data:
Antall løpemeter uisolerte rør ved ulike dimensjoner:
Lrør =
[lm]
Anatll uisolerte ventiler og komponenter ved
ulike dim.:
Varmetap pr. løpemeter for uisolerte rør og ventiler,
avhengig av dimensjon:
Varmetap pr. løpemeter for isolerte rør og ventiler,
avhengig av dimensjon:
Gjennomsnittlig temperaturdifferanse mellom uisolerte
rør/komponenter og omgivelsestemperatur:
Fyringssesongens lengde:
Andel av varmetapet som ikke kommer bygget til gode:
Andel av varmetapet som ikke kommer bygget til gode: F
Uoppvarmet rom eller utendørs
Tempererte soner: 5˚C<T<15˚C
Oppvarmede soner: T>15˚C
Lventiler =
150 [lm]
før =
0,679 [W/lmK]
etter =
0,203 [W/lmK]
DT =
τ =
F =
55 [K]
4 000 [timer]
75,0 %
100 %
75 %
50 %
Energibesparelse:
DE = S(D· L · DT · τ · 10-3) ·F/100
DE =
11 781 [kWh/år]
Besparelse CO 2-utslipp
∆C = E · c
Besparelser:
Energi:
Effekt
Annet
Totalt:
4 100 [kg CO2/kWh]
11 781 kWh/år
kW
Kostnader fremkommer fra erfaringstall
8 836
8 836
ØKONOMI:
Utstyr
Montasje
Prosjektering
Byggeledelse
Diverse
Sum kostnad
inkl MVA (25%)
som tilsvarer
som tilsvarer
som tilsvarer
LØNNSOMHET UTEN ENØKSTØTTE:
61 200
6 120
67 320
kroner
kroner
kroner
kroner
kroner
kroner
Økonomisk levetid
Tilbakebetalingstid
Inntjeningstid
15 år
7,6 år
11,3 år
kr/år
kr/år
kr/år
kr/år
eks mva
eks mva
eks mva
eks mva
Kommentarer og forutsetninger :
Steng-/Sluseventiler (kran formet som blomst)
Disse ventilene er foreldet, i mange tilfelle fastirrede og bør skiftes. Som et strakstiltak bør de imidlertid isoleres.
DN 20-32
kr
612 kr/ stk avtagbar isolasjon
Antall uisolerte ca
10 i kjeller i hver oppgang
Totalt
100 i kjelller
Ekvivalent løpemeter ventilhus
1,5 m
Gjennomsnittlig temperatur på tur-returledning
70 °C
Gjennomsnittlig temperatur kjeller
15 °C
Bygning:
Tiltak nr:
Bjerregaardsgt 29
Utskifting av gammel rørisolasjon
7.6(2)
Dagens tilstand:
Rørnett har svært gammel isolasjon, trolig like gammelt som bygget. Medberegnet her er synlige rørføringer i kjeller. Det kan også være
aktuelt å etterisolere skjulte rør oppover i etasjene, men tilstand og grad av isolasjon på rør frem til leiligheter er ukjent. For å komme til
her kreves muligens riving og til dels store inngripen i leilighetene og vil kun være aktuelt ved rehabilitering av hele radiatoranlegget. I
fyrrom er isolasjonen enkelte steder manglende/avrevet og bør erstattes.
Beskrivelse av tiltak:
Eldre isolasjon på synlige rørføringer i kjeller erstattes av ny moderne 30mm. Dette vil hindre unødig varmetap til kald kjeller og bidra til å
holde ønsket temperatur frem til radiatorer. Montering av avtagbare isolasjon på ventiler kan utføres av vaktmester. Utskifting av all
rørisolasjon må utføres av eget firma da eldre isolasjon må saneres som potensielt farlig avfall.
Forutsetninger og beregning av energibesparelser:
Energibesparelsen beregnes ut fra antall ekvivalent løpemeter uisolerte rør, ventiler og komponenter. Varmetap pr. løpemeter før og etter
isolering avhenger av dimensjoner og isoalsjonstykkelse, kfr. PRENØK-håndboken 5.14. I tillegg må gjennomsnittlig temperaturdifferanse
mellom rør og omgivelsestemperatur velges. Det skal også tas hensyn til at noe av varmen evt. kommer bygget til gode, avhengig av hvor i
bygget rørene er plassert. Det antas at lønnsomme enøktiltak allerede er gjennomført og besparelsene trukket fra. Det benyttes energipris
for fjernvarme.
Tekniske data:
480 [lm]
Antall løpemeter uisolerte rør ved ulike dimensjoner:
Lrør =
Anatll uisolerte ventiler og komponenter ved
ulike dim.:
Varmetap pr. løpemeter for uisolerte rør og ventiler,
avhengig av dimensjon:
Varmetap pr. løpemeter for isolerte rør og ventiler,
avhengig av dimensjon:
Gjennomsnittlig temperaturdifferanse mellom uisolerte
rør/komponenter og omgivelsestemperatur:
Fyringssesongens lengde:
Andel av varmetapet som ikke kommer bygget til gode:
Andel av varmetapet som ikke kommer bygget til gode: F
Uoppvarmet rom eller utendørs
Tempererte soner: 5˚C<T<15˚C
Oppvarmede soner: T>15˚C
Lventiler =
[lm]
før =
0,460 [W/lmK]
etter =
0,236 [W/lmK]
DT =
τ =
F =
40 [K]
4 000 [timer]
75,0 %
100 %
75 %
50 %
Energibesparelse:
DE = S(D· L · DT · τ · 10-3) ·F/100
DE =
12 902 [kWh/år]
Besparelse CO2-utslipp
∆C = E · c
Besparelser:
Energi:
Effekt
Annet
Totalt:
4 490 [kg CO2/kWh]
12 902 kWh/år
kW
9 677
9 677
ØKONOMI:
Utstyr
Riving
Montasje
Miljøkartlegging
Diverse
Sum kostnad
inkl MVA (25%)
som tilsvarer
som tilsvarer
som tilsvarer
LØNNSOMHET UTEN ENØKSTØTTE:
52 800
15 000
15 000
20 000
5 280
165 380
Kostnader fremkommer fra erfaringstall
kroner
kroner
kroner
kroner
kroner
kroner
Økonomisk levetid
Tilbakebetalingstid
Inntjeningstid
15 år
17,1 år
år
#NUM!
kr/år
kr/år
kr/år
kr/år
eks mva
eks mva
eks mva
eks mva
Kommentarer og forutsetninger :
Røropplegget skal på sikt utbedres. Det er ikke bestemt om det skal skiftes i sin helhet eller om det skal gjennomføres en
innvendig "strømpe"-løsning. Dersom røropplegget beholdes kan det vurderes om isolasjonen skiftes. Asbest ble tatt i bruk
på 1920-tallet, men hadde sin storheststid på 70-tallet og forekommer ofte i rørisolasjon, særlig i bend. Det er trolig ikke
asbest her, men det bør for sikkerhets skyld tas en prøve og behandles som farlig avfall. Plan- og bygningsloven sier at
dersom rørene befinner seg i et berørt areal som er større enn 100 kvm må man ha en miljøsaneringsbeskrivelse. Norsas
AS utfører slike miljøkartlegginger og det koster i størrelsesorden 20 000,-.
Adkomst røropplegg oppover i leilighetene er ukjent, men det bør utredes hvorvidt det skal etterisoleres her også.
Ekvivalent løpemeter ventilhus: ca. 1,5m
Ekvivalent rørdiameter ventilhus: DN20-30
Antar eldre isolasjon tilsvarer 10mm moderne isolasjon.
Det antas at eldre rørisolasjon har samme isoleringsevne som 10mm moderne isolasjon.
Ny isolasjonstykkelse 30mm
Ca. rørlengde kjeller
480 m
Pris
110 kr/meter
Bilde: Eldre rørisolasjon i kjeller.