1. No category

TELEMARK DISTRI KTSH0GSKOLE
BI BLiOTEKET
3800 BØ I TELEMARK
LIMNOLOGISKE UNDERSØKELSER
I
BØRSJESJØ NATURRESERVAT
AV
ARNE LANDE
Telemark distriktshØgskole
ISBN 82-7206-034-5
BØ 1979
Forord
Utgangspunktet for denne limnologiske undersøkelsen av
Børsesjø var at innsjøen blei foreslått som naturreservat. Det var ønsket både fra naturvernkonsulenten i Telemark og fra Miljøverndepartementet å få samlet en del
data, bl.a. om de limnologiske forhold i Børsesjø. Disse
forhold var tidligere lite undersøkt. Etter at Børsesjø
naturreservat blei oppretta ved kgl.res. av 17.12.76 har
det vært meininga å utarbeide en skjøtselsplan for området. Det var å håpe at denne rapporten kunne bidra med
opplysninger som kunne komme til nytte i en slik plan.
Bø 15.11.78
Arne Lande
-2-
IIDi1IOLD.
1. INNLEDNING
side
3
2. GENERELL BESKRIVELSB, N::::DB0RFEIJTETS GEOLOGI
4
3. NORFONETRISlill OG HYDROLOGISKE DATA
4
4. FYSISK/KJEr'USICS FORHOLD I VANN1:L\SSENF.
6
4.1. Temperatur
4.2. Oksygenforholda
4.3. pH og alkalinitet
4.4. Kalsium og magnesium
4.5. Elelctrolyttisk ledningsevne
4.6. Jern og mangan
4 .7. Siktedyp og farge
4.8. Planten~ringsstoffer
4.8.1. Fosfor
4 . 8 . 2. Nitrogen
6
8
11
13
14
15
15
16
17
18
5. BIOLOGISKE FORHOLD I IJlumI-i.4.SSENE
19
19
22
5 . 1 . Fytoplankton og klorofyll a
5.2. Bunndyr
6 . SPJ 'TIlTENDRAG OG KONKLUS.TON
25
7. LITTERATURLISTE
?9
-3-
1. INNLEDNING.
Dette prosjektet er komrret i gang etter ønske fra naturvernmyndighetene om limnologiske data fra Børsesjø. Det har vært
vanskelig å skaffe penger til undersøkelsen , men miljøverndepartementet har vært villige til å betale reiseutgiftene
i forbindelse med feI tarbej.det. Rapporten bygger derfor delvis på data fra to studentoppgaver som forfatteren var veileder for skoleåret 1976/77 (Aksnes, Lorentsen og Odland 1977,
og Kjesbu og Solsvik 1977).
Det har ikke vært mulig for oss {. 'mdersøke A.ll€' limnolo gisl';:e
aspekter i Børsesjø. Vi har derfor gj ort et utvalg av fysisk/
kj emiske og biologiske parametre som vil gi e't inntrykk av
vannmassenes limnologi, samt belyse innsjøens økoloeiske tilstand. For de fleste parametrene er det tatt prøver ca en gang
pr. måned.
Feltarbeidet og analysearbeidet 1 vintersesongen er i det
vesentlige gjort av de to studentgruppene. Arbeidet i sommersesongen er utført av forfatteren, som også står ansvarlig
for bearbeiding av materialet og utarbeiding av rapporten.
-4-
2. GENERELL BESKRIVELSE , NEDBØRFELTETS GEOLOGI.
3ørsesjø ligger i nordre del av Gjerpendalen, ca. 2km nordøst for Skien by, i Skien kommune. Innsjøen ligger ca. 17 m.
OV8r havet. Nedslagsfeltet er geologisk karakterisert av sedimentære kambrosilurbergarter, dekket av marin leire. I den
østlige delen av feltet er det en del downtonsk sandstein.
Geologien indikerer dermed elektrolyttrike vannmasser, særlig rike på kalk .
Børsesjø har tilrenning fra tre mindre bekker: Limibekken
og Sembekken i nord, og kjerrabekken i øst. Utløpet går gjennom
Leirkupp i den sørlige delen av innsjøen.
Innsjøen har tidligere vært et yndet rekreasjonsområde, men
den økede forurensningsbelastningen har gjort Børsesjø mindre
atraktiv . Børsesjø fungerer i dag som resipient for den omliggende bebyggelse: Tettbebyggelsen på vestsida av innsjøen,
jordbruksaktiviteten på øst- og nordsida, og et halmlutingsanlegg har hatt utslipp til innsjøen i lengre tid.
Etter
opplysninger fra Skien kommulLe kan en regne med utslipp av
kloakk til Børsesjø på ca 2500 p.e., samt ca 600 p.e. fra
halmlutingsanlegget. Den øvrige forurensningen fra jordbruket
er vanskelig å kvantifisere.
Innsjøen har et rikt fugleliv, og over 200 arter er blitt
obse::'vert her.
3. NORFOMETRISKE OG HYDROLOGISKE DATA.
Tabell 1 viser de morfometriske verdiene for Børsesjø , og
fig.1 viser dybdekart over sjøen. Dybdekartet er laget på
grunnlag av ekkoloddoppmåling den 6.9.78. Det blei kjørt 7
profiler på tvers av sjøen og ett profil på langs. F.g.a.
den kraftige strandvegetasjonen i Børsesjø viste det seg å
være vanskelig å tolke ekkogrammet i Th--erheten av stranda,
samt i nordenden og sørenden av vatnet. Her var vegetasjonen
så tett at det var umulig å få skikkelig dybdemål med ekko-
-5loddet. Dybdekurvene er derfor i disse områdene tegnet etter
spredte manuelle opploddinger.
Vannstanden kan variere en del i Børsesjø, og var nok på det
aktuelle tidspunkt 2-3 dm høgere enn det en kan kalle normal
vannstand. P.g.a. trangt utløp kan vannstanden i flomperioder
bli tildels betydelig høgere enn dette.
Tabell 1. Morfometrieke og hydrologiske data fra Børsesjø.
Høgde over havet
Største lengde
Største bredde
Innsjøene areal
Nedbørfeltets areal
Innsjøareal i % av nedbørfelt
Største målte dyp
Middeldyp
Volum
Teoretisk fornyelsestid
Fig. 1. Dybdekart over Børsesjø.
17 m
1.7 km
0.6 km
0.75 km2
2
40 km
1.9
%
4.8
m
2.1 m
1.65 x 10 6m3
19 dg
-6Data som er angitt i tabell 1 er beregnet ut fra dette dybdekartet og økonomisk kartverk (målestokk 1:5000). Teoretisk
fornyelsestid er beregnet på grunnlag av avrenningsdata fra
NVE (1958).
Nedbørfeltet er relativt sto~t, og den korte teoretiske oppholdstida, samt det faktum at innsjøen store deler av året
ikke er termisk skiktet, gjør at vannmassene fornyes relativt
ofte. Dette kan ha stor betydning for de limnologiske forhold
i innsjøen.
4. FYSISK/KJEMISKE FORHOLD I VANNMASSENE
4.1. Temperatur
Temperaturvariasjonen i en innsjø danner grunnlaget for heile
stoffomsetningen i innsjøen. Det er to forhold som her er viktige. For det første virker temperaturen direkte på hastigheten
av de kjemiske og biologiske prosessene. For det andre er temperaturen avgjørende for tettheten på vatnet, og dermed skiktningen i vannmassene. Dette danner grunnlag for fordeling av
organismer og stoffer i vatnet, og bestemmer også hvilke kjemiske og biologiske prosesser som skal foregå i de ulike skikt
av vannmassene og sedimentene. Det er innsjøens morfometri
og vindeksponering som avgjør varmefordelingen i vannmassene.
Tabell 2. Temperaturobservasjoner fra Børsesjø 1976-77,
Dyp
2.11 29.11 19.1 16.2 16.3 28.4 16.6 17.7 18.8 5.10
-
ID
0.5
1
2
2.5
3
3.5
4
3.0
-
--
3.0
-
2.1
2.9
3.6
1.1
2.6
4.0
4.0
4.2
4.1
-
-
- -
0.7
1.8 0.2
2.0 0.8
3.2 1.3
3.3 2.9
3.9 4.2
-
-
5.6
5.2
5.0
5.0
4.9
4.9
4.8
. - 21.6 19.8 18.5 8.8
-
20.5 19.5 18.0
16.6
14.2 19.3 17.7 8.7
- - -
-
-
-
-
12.0 19.5 17.5 8.6
o
C.
-7Temperaturfordelingen i vannmassene i Børsesjø er gitt på
fig. 2, som er laget på grunnlag av målingsresultatene (tab.a).
Temperaturen er målt ved hjelp av et termometer som er montert
på innsida aven gjennomsiktig Ruttner-vannhenter.
F
J
N
M
dyp
m~
/I !Il'
I
l\
2
I I
\
I
I '
\
\
\
\
\
\
2
I
I
\
J
J
s
A
I
\ \
\ \ l
I
I\
I
)
I
I
I
I I
,I
I
I1
I
\,
I!
I
II
f
\
I
\
18 ,
\
'
I
!
II
I
II
I
'I
I
I
I
I
!
I
3
()
I
I
I
I
II
I '
I
16 1
i
,I
I
I
,
I
I
I
! I l! i \
l
i
14\ I
! 6;
I; l I
Fig.2. Temperaturvari asjo nen i Børsesjø 1976-77.
Børsesjø er en grunn ' og relativt godt vind eksponert innsjø.
Dermed vil det en stor del av den isfrie perioden være fullsirkulasjon i vannmassene. Men prøvene som blei tatt den 16.
juni viser en markert skiktning i vannmassene, med en termoklin som ligger på 2-3.5 meters dyp. Seinere på sommeren brytes denne termoklinen ned, og den 14. juli er det praktisk
0
talt isotermi i vannmassen ved en temperatur på ca 19.5 •
Om vinteren er det stabil skiktning i vannmassene, med avkjøling nær isflata og en viss oppvarming nær bunnen p.g.a.
varmeavgivelse fra sedimentene. Det er rimelig å tro at dette
-8-
er den generelle temperaturgangen i Børsesjø, og at samme
mønster gjentar seg i grove trekk fra år til år. Avvik fra
dette vil kunne være dannelse aven termoklin på ettersommeren
i spesielt stille og varme perioder, men en slik termoklin
vil lett kunne brytes ned igjen.
Forholda i Børsesjø ligger godt til rette for en rask
energiomsetning og en rask omsetning av næringssalter i
sommersesongen. Den korte stagnasjonsperioden på forsommeren kan nok gi spesielle miljøforhold for en del organismer, men det vil særlig være den lange vinterstagnasjonsperioden som kan bli kritisk for en del organismer.
4.2. Oksygenforholda
Oksygeninnholdet er målt med den umodifiserte Winklermetoden
og regnet om til mg O2/1 og %02-metning (se tab. 3 og 4,
og fig. 3 og 4).
Tabell 3. Oksygenmålinger fra Børsesjø 1976-77.
Konsentrasjonene angitt i mg/l
Dyp
2.11 29.11 19.1 16.2 16.3 28.4 16.6 14.7 18.8 5.10
m
0.5 7.0 10.6 10.6 5.4
8.2
- I
1
9.7
5.7 2.8 7.9 8.6 13.0 6.1 , 8.7 9.9
2 7.4
7.5
2.5 0.9 2.6 8.2 12.7
2.5 1.3 1.1 7.9 10.6
3
0.3 1.1 8.1 9.0 5.1
3.5 7.2
4.6
0.4 0.6 0.0 8.4
~4~_-__-L__ _- L_ -_ __ L _ _
- - J __
0_
.0~_8_._
3_~4_._
7~6
_·_ 9~ _6.7
Tabell 4. Oksygenmetning
2.11 29.11 19.1 16.2
0.5 51.4 76.4 74.4 37.6
1
71.4 41.2 19.8
2 54.3 56.5 19.3 6.5
9.4
2. ~
2.4
3
3.4 4.8
3.5 52.7 34.8
4
-
- -
- - -
-
-
i Børsesjø 1976-77 (i % metn.)
16.3 28.4 -1 6.6 14.7 J8.8 5.10
64.8
54.1 67.1 143 65.3 90.5 83.8
18.2 63.4 131 64.4
- - 7.9 61.6 106
8.4 62.7 85.9 54.2 '62.9 177.5
0.0 64.6
- I ~~ 64.0 43.0 163.4 68 .~_ !.4.9j
-
- - - i11.9 1 -
-9A
M
M
j
A
j
s
o
8
2
6
______________________________
fig.3. Oksygenvariasjonen i Børsesjø (mg/l) 1976-77.
N
o
j
F
M
A
M
80
j
J
A
s
80
fig .4. Oksygenvariasjonen i Børsesjø (~~ metning ) 1976-77.
o
~
~
______________
~
____
~
__
~
~
-
,
4
3
-10Oksygen er et sentralt element for alle organismer, og svært
viktig i all stoffomsetning i en innsjø. Det er flere faktorer
som virker inn på oksygenkonsentrasjonen og fordelingen av
oksygen i vannmassene. Vi kan skille mellom tre typer av faktorer: 1) Fysiske faktorer. Temperatur, skiktning og vind er
her viktige. 2) Biologiske faktorer. Fotosyntesen produserer
oksygen og vil foregå der det er grønne planter og nok lys.
Respirasjon og nedbryting av organisk materiale forbruker
oksygen fra vannet, og vil foregå i heile vannmassen. Nedbrytingen av organisk stoff vil samtidig frigjøre næringssalter som igjen vil stimulere fotosyntesen. 3) Morfometriske faktorer. Morfometrien er viktig for skiktningen i vannmassene, og forholdet mellom hypolimnion og epilimnion er av
betydning.
Vi skal se litt på hvordan dette virker i Børsesjø. I vinterstagnasjonsperioden avtar oksygeninnholdet kraftig i heile
vannmassen. Det foregår ingen fotosyntese, og tilførsel av
oksygen fra lufta er også minimal, på grunn av fsdekket. Mot
slutten av stagnasjonspeioden er de oksygenfritt på 3.5 m
dyp, og like under isen er det målt et oksygeninnhold heilt
nede i 5.4 mg/l, som tilsvarer en metningsprosent på 37.6
Årsaken til dette lave oksygeninnholdet om vinteren er først
og fremst nedbryting av organisk materiale som er produsert
av makrofyttene gjennom sommersesongen, samt den direkte tilførsel av organisk materiale i fo~ av kloakk og andre typer
utslipp og tilsig. Etter at isen går om våren tilføres oksygen fra atmosfæren, samtidig som primærp~oduksjonen tilfører
oksygen til vannmassene. 02-innholdet vil så øke i heile vannmassen inntil det dannes en termoklin på våren/forsommeren.
Dette fører til at oksygentilførselen til de dypere vannlag
opphører, mens primærproduksjonen tilfører oksygen i store
mengder til de øverste vannlag. Fotosynteseaktiviteten er
her tydligvis ganske høg, og det blei 16.6. målt en oksygenmetning på 143 %. Men denne sommerstagnasjonsperioden i
Børsesjø er kortvarig, og fører ikke til noen drastisk nedgang
i oksygen i hypolimnion. Fra juli blir det så fullsirkulasjon
i vannmassen, men oksygenforbruket er gjennom heile denne perioden så stort at metningsprosenten i heile sirkulasjonsperioden ligger godt under 100.
-114.3. pH og Alkalinitet
pH-verdiene i BørseRjø er målt med et Radiometer pH-meter 29,
og resultatene er gitt i tabell 5. Oversikt over variasjonen
gjennom året er illustrert på fig.5.
Tabell 5. pH-verdier fra Børsesjø 1976-77
2.11 29.11 19.1 16.2 !16.3 28.4116 .6 114.7118.815.1°1
,
Dyp
!
I
I
l
Ii
m
I
I
i
I
,
0.5
7.0
6.8 \ 6.5 1
, - !I
II 7.2 \I
l
1
1
7.0
6.9 1 6.3 1 7.1 i 7.3 \I 9.1 I 7.4 , 7.6 7.5 1
I
2
6.8
6.8 \ 6.0 I 7. O ~ 7.2 1 9.9 1, 7.4 i 7. 5 ~
I
1
l
l
i
II
7.8
2.5 I 7.0 l 7.1
I
I
I
6.7
- I 6.8 6.8 I 7.2 7.5 ; 7.3 7.3 i 7.5 :
3
I
!
I
6.9
3.5 7.1
6.8 , 6.9 1 7. 2 \ 7. 2 1 - ! - I - I - ;
l
7.1 I 7 •.2 1~~ L~~
4
- l 1 7• 1
-
-
-
-
-I I
-
-
-
I
-
I
l
I
I
I
I
I
-
-
-
I
I
-
l-
I et kalkrikt vann som Børsesjø er det forholdet mellom
bikarbonatkonsentrasjonen og karbondioksydkonsentrasjonen
som er avgjørende for pH-verdien ( [HOO~I [002J ). Bikarbonat
blir tilført vatnet i form av kalk, som det er mye av i berggrunn og løsmasser i nedslagsfeltet. 00 2 er et viktig stoff
i den biologiske stoffomsetningen, og blir bundet i plantene
ved fotosyntesen, mens det blir frigitt vatnet ved nedbryting
og ånding. Under spesielle forhold kan 002 gå over til HC0 3
og 0° --, eller reaksjonen kan gå den andre vegen, fra 003-3
til H00 - og 002. Det er likevektsreaksjonene i dette såkalte
3
bikarbonatsystemet som bestemmer pH-variasjonene i vatnet, og
siden det først og fremst er de biologiske prosessene som
bestemmer forholdet mellom de ulike komponentene, blir pHvariasjonen i Børsesjø i stor grad et uttrykk for den biologiske aktiviteten i vatnet. Om vinteren er det ånding og
nedbrytingsprosessene som dominerer i vatnet, og pH vil derfor synke. Men p.g.a. den relativt store kalkmengden i vatnet
vil ikke verdiene komme noe særlig under ~øytralpunktet.
Når primærproduksjonf:l: kommer i gang om våren bindes CO 2 i
stor grad, og pH stiger. Stigningen er spesielt stor 1 de
øverste vannlag i den perioden på forsommerel .. når innsjøen
er skiktet. PH-verdien i denne perioden blei målt til.maksimalt 9.1. Ved fullsirkulasjonsperioden seinerepå sommeren
-1?-
N
o
J
M
F
A
M
J
J
A
s
o
~o
2
3
Fig.5. pH-variasjonen i Børsesjø 1976-77.
synker pH igjen ned mot nøytralpunktet, og vi får stort sett
samme v3rdi gjennom heile vannmassen.
Alkaliniteten (tabell 6) er et mål på HC0 - og C0 - --innholdet
3
3
i vann. Høg alkalinitet vil dermed være med på å dempe svingningene i pH. Alkaliniteten i Børsesjø er ikke ekstremt høg,
men bortsett fra perioden på forsommeren holdes pH-verdiene
relativt konstante, og ligger i området 6.5 - 7.5. De pHverdiene som blei observert i Børsesjø 1916-77 ligger stort
sett på samme nivå som vi finner i andre tilsvarende eutrofe
vannlokaliteter på Østlandet (se NIVA 1975).
Tabell 6. Alkalinltetsverdler 1 Børsesjø 1977
12.3
23.2
22.1
Dyp
m
0.74
0.51
0.5
0 .85
0.86
0.66
1
1.05
1.09
1.00
2
1.70
3
1.07
3.5
-
-
-
-
(meq/l)
-134.4. Kalsium og mae;nesium.
Nålingene er gjort ved hjelp av titrering med EDTA , og resultatene er gjengitt i tabell 7 og 8 .
~rabell
[Dyp
I
m
I
7. Kalsiumkonsentrasjon
flO.12 =~~~; J ;3~2
:0.5 : 10.7
1 i 16.0
2 II 20.0
3 I 22.0
4
I
I
I
I
I
:-
-
-_.---,
----, -
: 16.6
12.3
23 . 8
25.9
27.6
18.9 · 20.0
24.0
22 .3
30 . 0
27 .0
.: ----- j -- - --
Børsesjø 1976-77
i
I
16.0
16.0
15.4
1 14 • 4
___
1 _ _- _-
---
(mg Ca/l)
- - - - r-- - - - - -
14.7
17.4
17.4
17.4
17.4
,
18.8
-1-I
I
t -
17.8
18.0
18.0
18.0
;.1~l-4
18.0
18·° 1
I ___
- l
-
Tabell 8. I1agne si umkonsen tra s j onen i Børsesjø 1976-77 (mg
fDY-p· '
: m 1 10 • 'LL ~ 22.1
1 .6
; 0.5 i 3.0
I
1 I, 3.0 iI 2.9
2.
4.3
3.5
3.6
3
4
-
I
l
. L -__
--- L
12.3
5.4
5.5
3.1
23 .2
6. 0
4.8
5.8
-
,
- I
l
I
i
iI
lVlg/
l)
-- -1
5.1 Q__
I
16.6
14.7
18.8
1.6
1.4
1.5
1.4
1.8
1.8
1.8
1.8
1.5
1 .7
1.6
1. 8
2.0
I
2.0
_----1
Det er i al:t vesentlig de geologiske forhold i nedslagsfeltet
som bestemmer innholdet av kalsium og magnesium i vannmassene.
Verdiene er relativt høge, o~ ~vspeiler kalkrike bergarter i
nedslagsfeltet. En merker seg ellers at verdiene om sommeren
stort sett er lavere enn om vinteren. Dette kan ha sammenheng
med den biologiske aktiviteten i vannmassene. Om vinteren
blir det som nevnt produsert mye CO 2 , og dette kan føre til
oppløsning av kalsiunlicarbonat som Ca(HC0 )2. Om sommeren for3
brukes CO ved fotosyntesen, og dette kan føre til at noe
2
bikarbonat overføres til karbonat slik at kalk utfelles som
CaC0 • Kalsiumkonsentrasjonen vil derfor avta om sommeren.
3
De samme forhold kan gjelde for magnesium. Det er også mulig
at kalkfattig vann fra snøsmeltingsperiodeh om våren fyller
bassenget med vann med lavt innhold av Ca og Hg .
-144.5. Elektrolyttisk ledningsevne
r( 18
Tabell 9.
i Børsesjø 1976-77
<f Slem)
Dyp
m 2.11 29.11 19.1 16.2 16.3 28.4 16.6 14.7 18.8 5.10
I
147
152 140 165
0.5 153
1
2
3 ,
3.5 I 151
4
-
-
N
o
-
1
159
155
174
199
161
193
-
-
J
-
230
F
196
207
264
321
144
184
216
287
- -
M
A
-
143
150
152
141
137
-
138
139
134
-
165
152
164
I
-
-
127
1;41161
148 1
150 1 154
I
152 1 154
J
J
140
-
155
-
-
A
5
o
160
2
3
4~~
____
~~~
____________
~~
________
~
__________
~
____
~
Fig.6. Variasjon i elektrolyttisk ledningsevne, Børsesjø 76-77.
Normalt er det følgende ioner som utgjør de viktigste komponenter som bestemmer ledningsevnen: Ca ++ , Mg ++ , Na + , K+ og
++anionene HC0 .. ' S04 -- og Cl.
I Børsesjø er det Ca og HC0
3
3
som er de dominerende ioner, og svingningene i kalsium og
bi karbonat vil derfor påvirke ledningsevnen ste~kt.
-15Det er derfor her på samme måte som for kalsium rimelig å
vente en økning utover vinteren, og et avtak etter vårsirkulasjonen. Dette ser en også at er tilfelle( fig6. tab.9).
4.6. Jern og mangan.
Jern og mangan er analysert kolorimetrisk ( Bøyum 1971), men
de t er ikke foretatt regelmessige analyser i pr3veperioden.
I eutrofe innsjøer kan det under spesielle forhold løses jern
og mangan fra sedimentene. Det gjelder perioder med reduserende forhold i dypvannet (lite oksygeninnhold). I Børsesjø er
d.et en slik periode på slutten av vinterstagnasjonen. Det
blei derfor tatt en analyseserie av jern og mangan på vinteren,
og resultatene er ført opp i tabell 10. De viser en viss økning av jern og mangan mot dypet, men mengdene er små. Det
er mulig at eventuelt oppløst toverdig jern i denne perioden
kan felles ut av vannmass ene som jernsulfid (FeS), og at dette
er årsaken til de relativt små mengdene som er funnet. I en
del eutrofe innsjøer vil store mengder oppløst to-verdig jern
ved oksydasjon kunne felle ut fosfat fra vannmassene, og dermed senke næringssaltinnholdet i vannmassene. Denne prosessen
ser ikke ut til å bety noe særlig i Børsesjø.
Tabell 10.
Total jern og total mangan i Børsesjø 16.3.77 .
,----- - - r- - - - - - - r Dyp
I Fe mg/l
~m
I
I
__
--
---'-,
: Nn mg/l
I
._1
1
2
3
13 • 5
1
l
0.28
0 .25
0.56
1.22
~- ----- ---- -
,__ lI
0 .20
0 . 66
0 .59
1. 09
- ---- -- - ----+
4.7. Siktedyp og farge.
Siktedypet er malt med Secchi - skiv e , diameter 25 cm. Vanne ts
f arge er målt med Hell i r~e comparator, og sarunenlignet [,led
platina-cobolt standarden. Prøvene var u fil tre~t.
Sikted.ypet er vesentlig betinget av vannets egenfarge, suspendert materiale og plankton. Siktedypet som er målt i Børsesjø
finner en i tabell 11, og vannets farge målt på ulike dyp
vinter og sommer i t abell 12. Vannets far ge ser ut til å
være noenlunde konstant, og en kan nnta at v 3riasjonene i
siktedypet stort sett kan tilskrives suspendert ma teriale
og plankton.
-16Tabell 11. Siktedyp i Børsesjø 1976-77.
- - .--- 1
! D;~;--- -lsiktedY~---lr-~a
l
t~- :
- - '- '-- '
_._._. - - - :
: 2.11.
3.0 m Il 28.4.
I
I
, 29.11.
19.1.
16.2.
i 16.3.
4-
3.0
3.0
3.0
3.0
Tabell 12.
\ Dyp.
! m
1
2
3
4
I
s~~t_ed~~
I
:
"
"
"
"
:!
-,
li
I
'I
\\
Il
16.6.
14.7.
18.8.
5.10.
-J
1.8 m
1 .7 m
,
L .._
1.3 "
1. 6
"
2.4
_
"
-I
Vannets farge i mg Ptll, Børsesjø •
17.2.75
I,
----
16.6.77
14.7.77;1,
- - - - - - - - - -----f- - - ._--
40
40
40
100
I
40
40
40
40
1 ---.
~
50
50
50
60
Siktedypet er ikke ekstremt lite på noen av de datoene det
blei målt. I andre eutrofe innsjøer på østlandet er det målt
mye lavere siktedyp: 0stensjøvann 0.5 m, Årungen 0.1 m,
Kolbotnvann 1.2 m, Langevatn 1.05 m (NIVA 1975).
Innsjøens farge mot secehiskiva er i vinterhalvåret karaktersert som gullig brun. Dette gjelder t.o.m. 16.6. Seinere blei
fargen brunlig gul (14.7.), gul (18.8.) og gulgrønn (5.10.).
Den brune komponenten som særlig er dominerende om vinteren
tyder på en viss humuspåvirkning på vannmassene, noe også
vannets farge tyder på (tab. 12). Ellers er de fargene som
er observert karakteristiske for eutrofe innsjøer.
4.8.
Plantenæringsstoffer~
Av næringssaltene tillegges oftest fosfor og nitrogensaltene
størst vekt, og det er derfor gjort en del a~alyser på noen
slike komponenter i Børsesjø.
-174.8.1. Posfor
Fosfor er må lt kolorimetrisk (Golt erman 196 q )
}'osfor er ansett ei være p.t nøkkelelement vell e1.1 trofieri ne: av
innsjøer (Vollenveider 1971). Det er som regel dette element
som begrenser :prim:r.rprodlJksjonen, men ved s ~) esiel t stor for urensningsbelastning behøver ikke dette a v~ re tilfelle . Det
er vanlig å skille fosforet i tre frakejoner: 1) Sestonisk
fosfor (fosfor bundet i partikler), 2) løst organisk fosfor ,
og 3) løst ortofosfat (T0 - P). Bare ortofosfa t (muligens
4
også noe løst organisk fosfor) er direkte til €:jengeliB for
algene , og fo s for i andre fraksjoner m ~ dermed overføres til
dette før de t kan tas opp av al gene .
I Børsesjø er det må lt rlirekte på løst ortofosfat (tab . 13)
og på total - fosfor (fr?.ksjon 1+2+3) (tab . 14) .
'rabell 13 . Ortofosf2. t ( ro -p) i Børsesjø 1976-77 .
4
lC onsentra~' jollene er r,itt i L,g/l .
Glyp
ro
0. 5
I
l
11
2
9
5
7
1
2
2. 5
3
3. 5
-l .
l
' 2 . 11 29 . 11 19 . 1 16 . ? 16 . 3 28 . 4 16 . 6 14.7 13 . 8 5 . 10
32
71
41
50
125
26e
BL~
8
9
44
13
35
32
58
80
34
39
50
39
35
34
63 87
')5 193
4
11
11
c~
9
10
4
11
10
11
11
12
11
13
6
,-
o
6
_ I
Tabell 14 . Total - r i Rørsesjø (ug/l) 1976 - 77)
I
r --, ])yp
m 1 2.11 .. 19 .1
68
0. 5
37
1
4')
2
56
49
2. 5
3
68
3. 5
75
4
I-- .
.,
l
16 . 2 ; 16 . 3 2B . 4 16 . 6 14.7 18 . B 5.1 0
34
62
126
102
142
11 2
101
101
104
128
94
225
98
36
68
111 .
156
60
79
88
77
80
62
123
94
114
163
114
63
145
106
113
145
J
-18Sjøl om det bare er ortofosfat som brukes i fotosynteseB, må
en gå ut fra at mesteparten av resterende fosfor i Børsesjø
er bundet til organiske stoffer (plankton osv.) og vil kunne
benyttes av plantene igjen ved nedbryting av disse stoffene.
Variasjonen i tot.p 1 Børsesjø er relativt liten både vertikalt og gjennom året. Om vinteren blir konsentrasjonene mot
bunnen noe større enn ellers. Dette er heilt naturlig i
stagnasjonsperioden med sedimentering og nedbryting av organisk materiale.
For ortofosfat viser variasjonen også et normalt mønster
med svært lave verdier i produksjonssesongen, og høgere verdier om vinteren da det ikke foregår foto syntese. Fosforverdiene i Børsesjø er ellers ikke spesielt høge sammenlignet med andre eutrofe innsjøer på Østlandet (NIVA 1975).
4.8.2. Nitrogen
Det er analysert på (N0 +N0 2 )-N og NH -N kolorimetrisk etter
4
3
Goltermann (1969). Det er ikke tatt målinger av (N0 +N0 2 )-N
3
i sommersesongen fordi apparaturen blei ødelagt. Resultatene
er gitt i tabell 15 og tabell 16.
Tabell 15. (N0 +N0 2 )-N, Børsesjø 16.2.77
3
•
Dyp (m)
0.5
1
1.5
2
2.5
3
3.5
.MfJ
Nil
735
620
767
~~
500
370
Tabell 16. NH -H, Børsesjø 1977 (jUg Nil)
4
Dyp (m)
1
2
3
4
28.4.
271
248
212
146
I
I
16.6. fo--14.7.
-23
34
<10
15
25
45
.( 10
155
18.8.
-< 10
20
12
13
5.10.
38
t-- -
-
38
43 ·
-19Det er nitrat (N0 -) og ammonium (NH +) som er de viktigste
4
3
nitrogenforbindelsene for planteplanktonet . N0 2- forekommer
som regel i svært små mengder i en innsjø, bortsett fra evt.
overgangsskikt mellom reduserende og oksyderende forhold.
Variasjonene fra vinter til sommer er store i Børsesjø (for
NH
og skyldes i det vesentlige fotosynteseaktivitet om sommeren og nedbryting av organisk materiale om vinteren. En kan
også gå ut fra at variasjonene i nitratinnhold (N0 3 -) o gs~
er store, sjøl om det her ikke foreligger analysedata. Nitrogenkonsentrasjonene i Børsesjø ligger omtrent på nivå med
de andre eutrofe innsjøene på Østlandet som det tidligere
er s~mmenlignet med (NIVA 1975).
4)
5. BIOLOGISKE FORHOLD I VANNMASSENE.
Det er gjort en enkel undersøkelse av planteplankton og bunndyrsamfunn i Børsesjø,En har ikke lagt vekt på å få fram fullstendige artslister, men prøvd å få fram kvantitative resultater og mengdefordeling mellom de ulike plante- og dyregruppene. For planteplankton er klorofyll a brukt som et mål for
biomassen, en metode som ser ut til å være ganske god (NIVA
1975, Tolstoy 1977). NIVA-undersøkelsen viser også god korrelasjon mellom klorofyllmengde og primærproduksjon.
Ved bestemmelse aven innsjøs biologiske tilstand og trofigrad vil også kunnskap om bunnfaunaBns mengde og sammensetning
være av stor verdi. Dyra lever på overgangen mellom vann og
sediment, som raskt vil reagere på endrinGer i ir~sjøens allmenne tilstand, f.eks. på effekter av forurensning.
Det er gjort forsøk på kvantitative undersøkelser ved hjelp
av Ekman-grabb. Denne har det vært noe problematisk å bruke
i de vegetasjonsrike sonene, slik at resultatene der er noe
usikre.
5.1. Klorofyll a
oe
fytoplankton .
Klorofyll a mengden blei bestemt ved å filtrere ca 1/2 liter
vann gjennom et GF/C filter. Filteret blei tilsatt 90, % aceton
og homogenisert. Etter ny filtrering blei prøvene avlest på
spektrofotometer, oe klorofyllkonsentrasjonen bestemt etter
-20Striekland & Parsons (1968 ). Resulta t ene er f itt i t a bell 17.
Tabell 17. Klorofyll a. Børsesjø 1977 SUg/l).
.- r 14 • 7. ! 18 • 8. l 5 • 1-o~- l
_.- -. -- ._.-t-- -.---- ,. --- -. .. ' --l---- - -~
r;;;.~( m
-) - r -16-~6
i 26.2
1
t
- 2
2.5
; 3
.L........
4.
___
_
25.2
39.3
22.1
11.9
I
32.7
32.7
20.4
26 .2
14.3
30 .5
34.9
35.1
38.9
13.0
10.5
Fytoplanktonbestemmelsene er gj ort etter Holmgren et. al.
(1971). Se tabell 18.
r'
Den store klorofyll-a mengden som finnes i vannmassene om
sommeren viser kl art innsjøens eutrofe karakter. Til sammenlikning kan en nevne konsentrasjonene i Norsjø og Heddalsvatn. I Norsjø ligger konsentrasjonen mellom 1 og 2jJg/l,
og i Heddalsvatn mellom 2 og 3 lA gil (Rognerud et. al. 1977).
Likevel er ikke verdiene i Børsesjø ekstremt høge. I de tidligere nevnte eutrofe innsjøene på 0stlandet er det målt
betraktelig høgere verdier: 0stensjøvann opptil 340 ,ug/l,
Årungen opptil 190 ;1-tg/l, Kolbotnvann opptil 85 / ,fg/l ' og
Langevann opptil 65jUg/l. Nå er det bare tatt prøver 4
ganger i vekstsesongen i Børsesjø, men sjøl med såpass sparsomt antall prøvedager går det fram at phytoplanktonbiomassen ikke er ekstremt stor.
Ser vi på vertikalvariasjonen
av klorofyll a -konsentrasjonen, er det faktisk bare på
prøvedatoen 16.6. at denne er noe interessant. Da er det
som før nevnt skiktning i vannmassene, og planktonbiomassen
har et markert maksimum i termoklinen. Dette skyldes etter
alt å dømme at plankton som sedimenterer fra epilirnnion vil
konsentreres i dette skiktet.
Nen det er ikke bare mengden alger som varierer med tid og
dyp. Artssammensetningen varierer også. I Børsesjø dominerer
Asterionella formosa og Fragilaria crotonensis (diRtomeer)
totalt planktonext i juni. I juli overtas dominansen aven
kolonidannende chrysophyceae som heiter Uroglena valvox, samtidig kommer også blågrønalgene med flere Anabaena - arter
-21-
Tabell 18. Fytoplankton i Børsesjø 1977. Mengdeforholda er
angitt subjektivt. Ett kryss betyr sparsom forekomst, økende
til fire kryss som betyr dominerende forekomst.
CYANOPHYTA
Gomphosphaeria naegeliana
Anabaena spiroiåes
Anabaena circinalis
Anabaena flos-aquae
Aphanocapsa delicatissima
I
I
I
I
I
I
I
I
CHLOROPHYTA
Closterium aciculare
Cosmarium sp.
Staurastrum sp.
Mougeot1a sp.
Tetraedron minimum
Gloeococcus schroeteri
Gonatozygon kinahani
Ped1astrum boryanum
Coelastrum microporum
Dictyosphaerum pulchellum
Kirchneriella subsolitaria
16.6.
18.8. 5.10.
xxx
xxxx
I
xxx
x
,
I
x I
i
14.7.
I
I
I
I
xxx
x
I
I
i
,
I
I
l
iI
xxx
x
!
x
I
x I
x
CHRYSOPHYCEAE
Uroglena volvox
Dinobryon sp.
t
I
I
II
I
X
I
I
I
It
I
!
I
I
I
I
X
I
I
I
x I
x I
x I!
I
x
I
I
I
I
,!
x !
Ii
l
I
I
xx I
x i
!I
I
i
I
I
I
I
I
I
I
I
I
I
i
I
II
I
X
,;
I
xx
x
I
I
I
I
I
l
I
I
I
IJ
I
I
I
-,
1""=
I
xl
I
DIATOMEAE
Asterionella formosa
Fragilaria crotonensis
Melosira sp.
I
xx.xx
xxx
I
I
x
x
I
X
II
PYRROPHYTA
'--_P_e_r_i_d_i_n_i_UIn
__i_n_c_o_n_s_p_i_c_u_um
___
I
-!...--_ __
xxx
L __ - - L _ . _
___
x
x
x
L ___
I
~_
for ·fult. Men også andre alger som Closterium aciculare og
Peridinium inconspicuum utgjør en vesentlig del av phytoplanktonet. I august overtar så blågrønalgen Gomphosphaeria
naegeliana og den dominerer planktonet fullstendig i oktober.
-22En slik suksesjon er vanlig i eutrofe innsjøer (Holmgren 1972).
Særlig ser diatomemaksimumet på v~ren/forsommeren ut til å
være svært vanlig. Det samme gjelder et maksimum av blågrønne alger på seinsommeren. r'~en det dreier seg ofte om andre
arter innen disse gruppene, enn det som er observert i Børsesjø.
Holmgren(.1972) nevner at det kan se ut til at det er
en suksesjon i blågrønne alger mellom Anabaena - Hicrocystis
- Aphanizomenon og Oscillatoria, ettersom forurensningsbelastningen øker. I Børsesjø er det Anabaena og Gomphospgaeria
som er de dominerende slektene.
5 • 2 • Bunndyr
Bunndyrundersøkelsen er gjort på høsten/vinteren 76/77.
Bunndyra er i de fleste tilfelle ikke artsbestemt, m8n
inndelt i de vanlige systematiske gruppene, og en har prøvd
å få så gode kvantitative målinger som mulig. Det har vært
naturlig å inndele innsjøen i 3 områder, eller soner . Innerst
ved land er det et ganske bredt bel te med takrøyr O-hragmi tes),
som er ca 20-100 m, med et vanndyp på ca 0- 2n. Utenfor dette
er det så et belte med flytebladsplanter som er omtrent like
bredt som takrøyrbeltet. Her ligger dypet på 2-2.5m. Utenfor
dette igjen er det åpent vann med dyp ned til ca 4.5m.
En har forsøkt å ta prøver i alle disse 3 somene med Ekmangrabb. Dette har fungert bra der det er mudderbu~~ , men
særlig i takrøyrsonen, og til dels også i flytebladssonen
har det vært v2nskelig å få gode prøver . Resultatene er derfor
noe usikkert i disse sonene .
Klippene er tatt i søndre del av sjøen fra 5 stasjoner: I takrøyr- og flytebladssonen både på øst- oG vestsida, oG i opent
vann midt utpå sjøen. Resultatene er vist i tabell 19 og 20 .
Som en ser er bunndyrmengdene i Børsesjø ganske store, sjøl
om de på langt nær kommer opp mot det som er funnet i 0stensjøvann (Sæther 1965) med gjennomsnitt på 30-40 000 ind./m 2 •
Økland (1975) nevner a t i 13 norske næringsfattige vann var
mengden gjennomsnittlig 5g/m2 i 0-5m samen, 3 . 5 g/m 2 i 5-10
m sonen og 2. 2 g/m 2 i sonen under 10 m. I Borrevann som er
mer eutrof utgjør bunpdyrmengden gjennomsnittlig 11.1 g/m 2
dersom en ser bort fra Darnmuslingne(Anodonta)(248 . 2 g/m 2 ) .
-23Tabell 19.
Dyregr.
Bunndyr i Børsesjø. Individtetthet og biomasse
(våtvekt). Prøvene er tatt 9.10. ohg 11.10.76.
fAnta~l
Asellus
Øyenstikkerlarve
pr.m
2.997
Biomas~e l Anta~l
g pr.m
26,143
2,121
51
Åpent vann
3.5m
Flytebladsone
2.0-2.3 m
Takrøyrsone
1.3-1.7 m
pr.m
! 1.751
I1
Il
Anta~l
Biom~sse
pr.m
pr.m
_~Q_,
505
II
22
0,911
____
l'
0,184
l'·1
4,972
I
25
7,436
Musling
25
3,226
I
I
l
I
I
,i
!
71
0,186
li
1\,
!
,
58
1,640
il
49
16,412
200
19,700
l
Snegl
i
I
I
0'94~ 42 r-~,831
10,2;6
i 92~- 16,725
li
Sum
Antall
klipp
6
0,032
O
O
O
O
4
0,324
3225
79,234
4050
55,290
7
I
10
O
O
28~11
467 I 6,822
178
l
I
I
I
I
,i
I
!
,
l
0,544
J422
II
J11 ,421
li
O
lo
II
I
i
33
l
.J
Midd
Sommerfugllarve
I
I
6-1. 344
\
'l
Igler
184
f---=--"
Vårflue616
larve
- - " --Svevemygg
70
larve
Fjørmygg76
larve
~~9
Biomas~e
g pr.m
I
I
I
1,1~
O
O
O
O
I
2278
29,931
4
Dammuslingen er også funnet i Børsesjø, men er her relativt
sjelden, og blei ikke registrert i denne undersøkelsen.
Esrom sø, en eutrof innsjø i Danmark, har et individ tall på
fra ca 5000 (littoralsonen) til ca 20 000 ind./m 2 på 20 m
dyp (Jonasson 1977).
I Børsesjø er det altså funnet fra 340 ind./m 2 til over
4000 "ind./m2 og en variasjon i biomassen på fra 5.5 g/m 2
til ca 80 g/m2 • Faunaen domineres av krepsdyret Asellus
aguaticus, og av insektlarver. Snegl og muslinger f.eks.
utgjør en svært liten del av bunnfaunaen. Som tidligere
l
-24Tabell 20. Bunndyr i Børsesjø. Individtetthet og biomasse
(våtvekt). Prøvene er tatt 13.3. og 15.3. 77.
Dyregr.
Sum
17,034
539
n 340
II
il
I
"
I
Il
Antall
klipp
6
I,
I
6
5.497
II
22,985
I 741
I
~:
l!
It
3
u-
nevnt er det bare om vinteren at forholda på dypvannet i
Børsesjø er ugunstige p.g.a. oksygenmangel, og i denne perioden dominerer fjørmygglarvene (Chironomidene) totalt på
dypt vann, mens åsellus mangler.
I
-256. S/lJi[I>ffiNDRAG OG KONKLUSJON.
Børsesjø naturreservat blei oppretta ved kgl.res. av 17.12.76.
Denne limnmlogiske undersøkelsen av innsjøen er gjennomført i
tidsro~~et okt.76-okt.77, og omfatter fysisk/kjemiske forhold
i de åpne vannmasser, samt biologiske undersøkelser av phytoplankton og bunndyr.
Børsesjø har et areal på 0.75 km 2 , et middeldyp på 2.1 m, og
et maksimaldyp på 4.8 m. Teoretisk fornyelsestid er 19 dg. Innsj øen må kunne kalles naturlig eutrof, og breie belter av høgere vegetasjon omgir heile innsjøen. Nermest land er det en
takrørsone (Phragmites), og utenfor denne en flytebladssone
(vannliljer).
Temperaturmålingene i de fri vannmassene viser at vinterstagnasjonen varer fra november til april. Etter en kort vårfullsirkulasjon var det en termoklin som eksisterte fram mot
månedskiftet juni/juli. Seinere på sommerenvar det stort sett
isotermi i vannmassene. Vintersesongen med is og snø på innsjøen fører til at oksygenkonsentrasjonen kan bli låg i heile
vannmassen. Lågeste verdiene er målt i mars da det var 54%
metning på 1m dyp, 18% på 2m dyp og oksygenfritt ved bunnen.
Sommerstagnasjonen er heller kort, og det bl it ingen kritiske
oksygenkonsentrasjoner i denne perioden. Men p.g.a. høg primærproduksjon blei det målt opptil 143% metning i denne perioden.
Kambrosiluriske bergarter dominerer nedslagsfeltet, og innsjøen er derfor relativt kalkrik, og har pH-verdier omkring
nøytralpunktet. Men p.g.a. den høge biologiske aktiviteten
i vatnet er det målt pH-verdier på over 9 om sommeren, 'og
ned mot 6 om vinteren.
Konsentrasjonen av næringssalter i innsjøen va:r relativt høg,
og total-P-konsentrasjonen ligger stort sett omkring 100MgP/I.
I
De høgeste verdiene finnes om vinteren i de dypeste vannlag
(målt opp til 225 jlg/I), og de lågeste i de øvre vannlag, også
om vinteren (målt ned til 34~g/1).Nitrogenkonsentrasjonen lå på
ca 500-800)'gN0 -N/l, og 200-300,."ug NH -N/l om vinteren. Kons4
3
entrasjonen av frie næringssalter om sommeren var låg .
Phytoplanktonet var dominert av diatoP1eer (Aster ionella formosa)
(Fragilaria crotonensis) på forsommeren. I juli dominerer
Uroglena volvox, mens flere blågrønnaleer, og særlig Gomphosphaeria naegeliana domin (~ rer på seinsor.uneren oe; høsten-.
- 26Biom2,ss en er målt ved å be st eIT'Jne klorofyll-a mengden. Eonsentr a s jonen ligger i sommersesongen på 20-40jÆg/I i det trofogene lag.
Bunndyrmengden blei målt i takrøyrbeltet, flytebladsbelt et og i de fri vannmasser. Om høsten er det i de fri vannDa gOer funnet 2278 ind./m 2 , tilsvarende ca. 30 g/m 2 v~tvekt.
Verdiene V3.r noe høgere i vegetasj onssonene. Om vinteren er det
målt 741 ind./m 2 , tilsvarende ca . 23 g/m 2 i de fri vannmassene.
Hengdene i vegetasjonssonene var da noe lågere. Chironomidene
dominerte på dypet om vinteren, mens det om høsten også var et
markert innslag av Asellus aquaticus på dypt vann. Oligochaeter.
muslinger og snegl utgjorde en bemerkelsesverdi g liten del av
bunndyra.
På tross av den foruren sning som Børsesjø er utsatt for, ser
det ut til at innsjøen forts att fung erer som en noenlunde
"normal" eutrof sjø. Det mest kritiske ser ut til å v-=ere 02konsentrasjonen om vinteren, og makrovegetasjon/algevekst om
sommeren. Under forutsetning av at alle forurensnin gsutslipp
til Børsesjø opphører, vil innsjøen troli g fo r tsatt kunne
fungere bra. En rr..etode til ~ hold e den uønskede produksjon
av organisk materiale nede, vil kunne være c'i ta bort en del av
strandvegetasjonen hvert år, f or derved å begr ense gjengroingseffekten, og mengden organisl:: materi ale som tilføres vannmassene.
- 27 -
SUMMARY AND CONCLUSION
BØrsesjø Nature Reserve was established by the Norwegian Govern ment 17.12 . 76 .
This limnological investigation was made during
the period October 76 - October 77, and comprehends physical/
chemical relations in the open water masses , together with
biological investigations of the phytoplankton and the bottom
fauna .
The lake BØrsesjø is situated in Skien , South Norway . The lake
2
covers an area of 0 . 75 km , with a middle depth of 2.1 m and a
maximum depth of 4 . 8 m.
19 days .
The teoretical
r~newal
time is about
The lake may be classified as "naturally" eutrophic,
and broad zones of higher vegetation encircle the lake .
Near
the shore there is a zone of Phragmites communis , and outside
this a zone of Nympheides .
The lake is influenced by some
pollution from the built-up area and the farms situated in the
drainage area .
The temperature measurements in the open water show that the
winter stagnation lasts from November to April .
After a short
spring turnover period , the thermocline 1asts during the two
months May and June , dividing the lake into an eoilimnion and
a hypolimnion .
lake .
Later in the summer there is isothermy in the
In the winter season with ice and snow cover on the lake ,
the oxygen consentration may be very low throughout the lake .
The lowest va1ues were measured in February .
The oxygen satur -
ation was then 37% at 0 . 5 m depth , 6 . 5% at 2 m, and 0% at the
bottum .
The summer stagnation period is rather short , and
there are no critical oxygen consentrations in this period .
As a consequence of the high primary production , saturation
va1ues up to 143% were measured .
The cambro - si1urian sedimentary rocks dominate the drainage area .
The lake is therefore re1ative1y rich in lime , and the pH-values
lie around 7 .
However , due to the high bioloqical activi y in
the lake , pH-values about 9 are measured in summer , and jus
above 6 in
~he
winter.
The c onsentration of nutrients in th e lake is
rela ~ ivel y
and the total P-consentration lies at about 100 uj g/ l.
high,
'rhe
highest values are measured in tne deep layer in the winter
period (225 pg/l) , and the lowest values are found near the
surfac e , also in the winter stagnation period (34 ug / l).
I
- Nil, and
3
Consentrations of
The nitrogen consentration amounts to 500-800 ug N0
-Nil in the win ter time.
4
- P in the summer sea son are low.
200 P0
4
300 pg NH
The phytoplankton is dominated by diatomes (Asterionella formosa,
Fragilaria crotonensis)
in the summer stagnation period.
Later
the Chrysophyceae alga Uroglena volvox dominates, and from
August to October the Cyanophyceae speeies dominate in the
phytoplankton.
The speeies Gomphosphareria naegeliana is especi-
ally numerous.
The phytoplankton biomass is measured by the
chlorophyll-a method.
The concentration in the summer season
lies at about 20-40 rg/l.
The amount of bottom animals is measured in the Phragmites zone,
in the Nymphaeide zone, and in the open water zone.
There were
some methodical difficulties in using the Ekman-grab in the
vegitation zones, and the values from these zones are therefore
somewhat uncertain.
The autumn values are, in the open water
2
2
zone, 2278 ind./m , corresponding to about 30 g/m wetweight.
The values are somewhat higher in the vegetation zones.
The
2
winter values are measured at 741 ind./m , corresponding to
2
23 g/m in the open water zone. The amounts in the vegetat ion
zones are then somewhat lower.
The Chironomidae larva
dominate
the bottom fauna at the deepest zone in the winter, but the
samples also show a marked amount of the Chrustaceae spesies
Asellus aquatieus.
The Oligochactae, mollusca and gastropoda
amount to a remarkably small part of the bottom fauna.
In spite of the pollution of Lake BØrsesjø it seems that the
lake continues to behave like a fairly "normal" eutrophic lake.
The most critical occurences seem to be the high primary production of algae and makrophytes in the summer.
Provided that all
POllution of BØrsesjø is termiated, the lake probably would
Continue to behave like a normal lake.
One method to prevent
the great supply of organic materials to the lake, could be
annually to remove some of the great amount of macrophytes.
LITTERATURLISTE
-29-
Aksnes,R.,Lorentsen,R.
og Odland,S. 1977:
En fysisk/kjemisk analyse av Børsesjø
med spesiell vekt på næringssaltsituasjonen. - Fordjupn.oppgave TDR.
Bøyum, A. 1971:
Limnologisk metodikk.- Limnol.inst. Oslo.
Golterman,H.L. 1969:
Methods for chemical analysis of fresh
waters. - IBP Handbook no 8.
Rolmgren,S. 1972:
Kompendium f8r undervisningen i limnologi, Fytoplankton. - Limnol.inst.Uppsala.
J6nasson,P.M. 1977:
Lake Esrom Research 1867-1977. - Fol.
limnol.Scand. vol. 17, Copenhagen.
Kjesbu,R. og Solsvik, E. 1977:
Ein analyse av botnfaunaen i Børsesjø,
og ein del fysisk/kjemiske parametrar.
- Fordjupningsoppgåve TDH.
NIVA 1975:
Rapport A2-05, Små eutrofe innsjøer i
tettbygde strøk. - Oslo.
NVE 1958:
Hydrologiske undersøkelser i Norge.-Oslo.
Rognerud,S.,Andersen,T. og Berge,D.
1977:
Situasjonsbeskrivelse og program for
videre undersøkelser av Telenarksvassdraget. - TUR, skrifter nr.18.
Strickland,J.D.H. and
Farsons,T.R. 1968:
A practical handbook of seawater analysis.
- Ottava.
Sæther,O.A. 1965:
østensjøvannet . Lirnnologi.- Østlandske
naturvernforening, Småskrift nr.7, Oslo.
TOlstoy,A. 1977:
Chlorophyll a as a measure of phytoplankton biomasse - Uppsala.
VOllenweider, R.A.
1971:
Scientific Fundamentals of the Eutrophication of Lakes and flowing Waters, \lith
particular reference to Nitrogen and
Phosphorus as Factors in Butrophication.
- OECD-rapport.
Ferskvannsøkologi .- Universitetsforla~et.
Økland, J. 1975:
Tidlegare utkome i denF!e serie:
1. Harald Bårtvelt: "Politikk og Ritualer - en undersøkelse.. om noen akler
ved den stalinlatlske praksis.» Økonomisk I adm inlsttatlv fagHkajon.
Arbeidsrapport.
Frode Lieungh: .Oistriktshøgskole og distrikt - Ertar.fJiQlr fra et samarbeidsprosjekt om småbedriftsproblemer». Økonomlaki_Jfn~l$trattY fagsektijOA. Arbeidsrapport.