Espeland - NTP og Nasjonal sykkelstrategi.pptx

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner
NTP Nasjonal sykkelstrategi
Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet
Sykkelen – det mest miljøvennlige
kjøretøyet
Og det eneste transportmiddelet som gir
en merverdi i form av bedre helse!
NTP 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi
Nasjonale mål:
•  8% andel sykling av alle reiser innen 2019
•  80% av barn og unge skal gå eller
sykle til og fra skolen
•  500 km GS-anlegg langs riksveg (230 km i HP 2010-13)
•  Planer for sammenhengende nett i byer/
tettsteder > 5000 innb.
Miljø, framkommelighet og helse
Sykkelveginspeksjoner
●  40% av statlig sykkelveger skal
være inspisert og utbedret
innen 2014
●  100% av statlig sykkelveger
skal være inspisert og utbedret
inne 2019
Foto: Marit Espeland
Foto: Knut Opeide
Kurs sykkelveginspeksjoner 4.-5. juni 2013, Marit Espeland, Vegdirektoratet
Nasjonal transportplan 2014-2023
Hovedtrekk i NTP
●  Historisk opptrapping
●  Nye grep for byene
- forpliktende avtaler
- kollektivtransport
- gåing og sykling
●  Ferjefri E39
●  InterCity-utbygging
●  Stad skipstunnel
●  Prioriterte prosjekter
Kurs sykkelveginspeksjoner 4.-5. juni 2013, Marit Espeland, Vegdirektoratet
Nye reiser i 2023 som følge av beregnet befolkningsvekst
25% økning
23% økning
21% økning
30% økning
Kilde: SSB og TØI-rapport 1162/2011
Kurs sykkelveginspeksjoner 4.-5. juni 2013, Marit Espeland, Vegdirektoratet
Framtidens transportsystem
Det store bildet
●  Byer
- Veksten i persontransporten skal tas
med kollektivtrafikk, sykling og
gåing
- Bymiljøavtaler
●  Regioner
- Bidra til regionforstørring
- InterCity jernbane
- Vegutbygging
- Videre utredning om lufthavner noen steder
●  Mellom byer og regioner - Redusere avstandskostnader og styrke godstransporten
- Store vegprosjekter
Kurs sykkelveginspeksjoner 4.-5. juni 2013, Marit Espeland, Vegdirektoratet
Arealbruk skal bygge opp under et effektivt og
miljøvennlig transportsystem
●  Arealplanlegging må innlemmes i de
helhetlige bymiljøavtalene.
●  Forpliktes i de helhetlige bymiljø­
avtalene gjennom regionale eller
lokale arealplaner.
–  Grenland godt eksempel: 80 % av
nyetableringer av bolig og næring
skal skje innenfor tettstedsarealet.
Kurs sykkelveginspeksjoner 4.-5. juni 2013, Marit Espeland, Vegdirektoratet
Fra bypakker til helhetlige bymiljøavtaler
●  Reforhandling av eksisterende
bypakker (frivillig).
●  Fleksibelt avtaleregime som tilpasses
behovene i det enkelte byområde likevel noen klart definerte felles
rammer og felles krav.
●  Også for de byene innenfor
Framtidens byer som ikke har
bypakker i dag. ●  KVU/KS1 skal være gjennomført.
Kurs sykkelveginspeksjoner 4.-5. juni 2013, Marit Espeland, Vegdirektoratet
Framtidens transportsystem
Bymiljøavtaler
●  16,9 mrd. til bymiljøavtaler:
–  nytt rammeverk
–  flere skal kjøre kollektivt, sykle og gå
–  tiltak for å redusere bilbruken
–  arealbruk som bygger opp under dette
●  Midlene kan brukes til:
–  riksvegtiltak i byene
–  investeringsstøtte til fylkeskommunal kollektivinfrastruktur
●  Avtalene skal rettes inn mot Framtidens byer
●  Fylkeskommunal kollektivinfrastruktur av stor nasjonal interesse
●  Belønningsordningen i tillegg: 9,2 mrd. kroner
Kurs sykkelveginspeksjoner 4.-5. juni 2013, Marit Espeland, Vegdirektoratet
Statens vegvesen vil framover ha en sentral rolle
i byområdene
●  Part i de helhetlige
bymiljøavtalene
●  Utvikling av indikatorsett og
sammenlignbart datagrunnlag
●  Trafikantbetaling
●  Kartlegging og
kompetanseoppbygging
Kurs sykkelveginspeksjoner 4.-5. juni 2013, Marit Espeland, Vegdirektoratet
Flere skal sykle!
●  Mål om doblet sykkelandel, fra 4 til 8
prosent
●  Virkemidler:
–  8,3 mrd. kr
–  Etablere sykkel- og ganganlegg i
tilknytning til større veganlegg
–  Bedre drift og vedlikehold
–  Bedre trafikksikkerheten og
framkommeligheten for syklister
–  Ved inngåelse av helhetlige
bymiljøavtaler med byene vektlegges
godt tilbud for syklende.
–  Styrke arbeidet med sykkeltellinger og
kunnskapsformidling.
●  Flere gode eksempler på sykkelprosjekt i
region sør, f eks sykkelbysatsningen.
Kurs sykkelveginspeksjoner 4.-5. juni 2013, Marit Espeland, Vegdirektoratet
Nasjonal transportplan 2014-23
Regjeringen har som mål å øke sykkelandelen fra 4 % til 8 % ved å:
●  Sette av 8,2 mrd. kr til tiltak for syklister og fotgjengere
–  Bygge om lag 750 km gang- og sykkelanlegg
●  Etablere sammenhengende sykkelvegnett i byområder med
statlige bidrag gjennom bymiljøavtaler, bypakker og
belønningsordningen.
●  Etablere gang- og sykkelanlegg i tilknytning til større
veganlegg.
–  Ulykkesutsatte kryss og kryssingspunkter
–  Skoleveger
●  Bedre drift og vedlikehold, også vinterdrift
●  Sykkelveginspeksjoner med påfølgende strakstiltak
●  Bedre trafikksikkerhet og framkommelighet for syklister
●  Styrke arbeidet med sykkeltellinger og kunnskapsformidling
●  Planlegge sykkelekspressveger på strekninger med stort
potensial for sykling, pendlerruter.
●  Vurdere tiltak som kan bidra til at flere barn sykler.
●  Fortsette samordnet sykkelsatsing
Kurs sykkelveginspeksjoner 4.-5. juni 2013, Marit Espeland, Vegdirektoratet
Forslag Nasjonal
sykkelstrategi 2014-23
Hovedmål: 8% sykkelandel
Delmål:
Fremme sykkel som transportform
Sykkeltrafikken i byer og tettsteder er
minst doblet
Bedre framkommelighet og
trafikksikkerhet for syklister
80 % av barn og unge går eller sykler til
skolen
Det skisseres effektive virkemidler
innenfor tre områder: Samarbeid og
organisering, kommunikasjon og
mobilitetspåvirkning, fysisk
tilrettelegging
Kurs sykkelveginspeksjoner 4.-5. juni 2013, Marit Espeland, Vegdirektoratet
Fysisk tilrettelegging - tiltak
●  Tilrettelegging for gående og syklende i byer og tettsteder
Videre utbygging av sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk
Tilrettelegging for gående og syklende på eksisterende trafikkarealer
Utbedring og oppgradering av eksisterende anlegg for gående og syklende
Tiltak i kryss og kryssing av riksveg for å bedre framkommelighet og
sikkerhet for gående og syklende
–  På strekninger med høyt potensial for sykling vurdere behov for anlegg av
sykkelekspressveger (sykkelveger med høy standard)
– 
– 
– 
– 
●  Tilrettelegging for gående og syklende utenfor byer og
tettsteder
–  Utenfor byer og tettsteder prioriteres skoleveger innenfor en radius av 2 km
rundt skolene høyest
–  Utbygging av øvrige anlegg for gående og syklende
–  Arbeidet med å realisere de nasjonale sykkelrutene videreføres i samarbeid
med fylkeskommuner og kommuner
Kurs sykkelveginspeksjoner 4.-5. juni 2013, Marit Espeland, Vegdirektoratet
Tiltak forts.
● 
● 
● 
● 
● 
Sykkelveginspeksjoner
Sykkelparkering
Skilt og oppmerking
Samarbeid om Sykkelbyer
Drift og vedlikehold – hele året
●  NB! Tiltak for gående og syklende ses i sammenheng
med andre tiltak som utbedring av adkomst til
knutepunkter og holdeplasser og tiltak for å oppnå
universell utforming av hele reisekjeder samt mindre
utbedringer av eksisterende vegnett.
Kurs sykkelveginspeksjoner 4.-5. juni 2013, Marit Espeland, Vegdirektoratet
GS-veg Chr.Fredriksgt. Trondheim
Sykkelveg med fortau, Fleslandv. Bergen
Foto: Tore Kvaal
Blandet trafikk, Håkon
Jarlsgt. Trondheim
Foto: Reidun M. Instanes
Delt areal på fortau, Bakke bru Trondheim
Foto: Tore Kvaal
Fortau Risøy bru, Haugesund
Ulike anlegg for GS-trafikk
Foto: Tore Kvaal
Foto: Marit Espeland
Sykkelfelt og GS-veg, Ensjøvn. Oslo
Kurs sykkelveginspeksjoner 4.-5. juni 2013, Marit Espeland, Vegdirektoratet
Foto: Marit Espeland
Eksempel: Torggata i Oslo
Kurs sykkelveginspeksjoner 4.-5. juni 2013, Marit Espeland, Vegdirektoratet
Eksempel: Carl Berners plass - Oslo
Foto: Henriette Erken Busterud
Kurs sykkelveginspeksjoner 4.-5. juni 2013, Marit Espeland, Vegdirektoratet
Foto: Randi Katharina Øverland
tydelige
systemskifter
Foto: Knut Opeide
separering
Sykkelekspressveger
- ny måte å tenke sykkelplanlegging på
●  Sykkelveg med høy
standard
●  Færre konfliktpunkter
●  Økt trafikksikkerhet
●  Attraktivt alternativ til
bil på arbeidsreiser
●  Samfunnsøkonomisk
lønnsomt
Kurs sykkelveginspeksjoner 4.-5. juni 2013, Marit Espeland, Vegdirektoratet
Kurs sykkelveginspeksjoner 4.-5. juni 2013, Marit Espeland, Vegdirektoratet
Kongsberg
●  Sykkelandelen er 10 %( RVU 2009)
●  Samarbeid mellom kommunen og det private næringslivet om
sykkeltiltak
●  Andelen som sykler og går til jobb i Teknologiparken og Kongsberg
kommune har økt fra 34 til 37 % fra 2008-2011
●  Egen helårs drift og vedlikeholdsrode for sykkelveier
●  Sykkelparkering på skoler og knutepunkter
Kurs sykkelveginspeksjoner 4.-5. juni 2013, Marit Espeland, Vegdirektoratet
Samarbeid mellom ulike aktører
Kurs sykkelveginspeksjoner 4.-5. juni 2013, Marit Espeland, Vegdirektoratet
Samarbeid og organisering
●  Sektoransvar
●  Sykkelbyer
●  Regionale og lokale strategier og
handlingsplaner
●  Sykkelbynettverket
●  Kompetanse og undervisning
●  Mobilitetsplanlegging
●  Mobilitetspåvirkning
●  Bypakker
●  Hensyn til syklister i planlegging
og utforming
Kurs sykkelveginspeksjoner 4.-5. juni 2013, Marit Espeland, Vegdirektoratet
Sykkelbynettverket
78 kommuner, 15
fylkeskommuner og
5 regioner i Statens
vegvesen
Kurs sykkelveginspeksjoner 4.-5. juni 2013, Marit Espeland, Vegdirektoratet
Motivere til økt sykling
Kommunikasjon og mobilitetspåvirkning
●  Informasjon
●  Kunnskapsformidling
●  Motivasjon
●  Påvirkning
●  Kampanjer
●  …
Kurs sykkelveginspeksjoner 4.-5. juni 2013, Marit Espeland, Vegdirektoratet
Oppfølging og utvikling
- økt kunnskap gir bedre beslutningsgrunnlag
●  Sykkelregnskap
●  Sykkeltrafikkregistreringer
●  Før- og etterundersøkelser
av sykkelanlegg
●  Reisevaneundersøkelser
under 13 år
●  Bedre drift og vedlikehold
●  Mobilitetspåvirkning – hva
skal til for at flere velger
sykkel?
●  …
Kurs sykkelveginspeksjoner 4.-5. juni 2013, Marit Espeland, Vegdirektoratet
Takk for oppmerksomheten!
Foto: Henriette E. Busterud
Marit.espeland@vegvesen.no
Kurs sykkelveginspeksjoner 4.-5. juni 2013, Marit Espeland, Vegdirektoratet