1. No category

Tjenestereglement
for Forsvaret kl
4
Utdanning av
befal (TfFkl4)
Utgave 1 juli 2005
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
A V
B E F A L
–
I N N H O L D S F O R T E G N E L S E
Innholdsfortegnelse
1
GENERELT...........................................................................................................................................................................9
1.1 HENSIKT ..............................................................................................................................................................................9
1.2 VIRKEOMRÅDE....................................................................................................................................................................9
1.3 MÅLSETTING .......................................................................................................................................................................9
1.4 ANSVAR...............................................................................................................................................................................9
1.4.1
Overordnet styring...................................................................................................................................................9
1.4.2
Fagansvar ............................................................................................................................................................. 10
1.4.3
Fellesfag ................................................................................................................................................................ 10
1.5 DEFINISJONER .................................................................................................................................................................. 10
1.6 FORHOLDET TIL ANDRE REGLER ...................................................................................................................................... 11
2
DEN MILITÆRE UTDANNINGSORDNING ............................................................................................................ 12
2.1 HELHETLIG MILITÆR LEDELSE OG MILITÆR FAGUTDANNING ........................................................................................ 12
2.1.1
Helhetlig militær ledelse....................................................................................................................................... 12
2.1.2
Militær fagutdanning............................................................................................................................................ 12
2.2 HANDLINGSKOMPETANSE ............................................................................................................................................... 12
2.3 PRINSIPPER VED UTDANNINGSORDNINGEN ..................................................................................................................... 14
2.4 NIVÅER I DEN MILITÆRE UTDANNINGSORDNING ............................................................................................................ 14
3
KVALITETSSIKRING .................................................................................................................................................... 15
4
GRUNNLEGGENDE BEFALSUTDANNING – GBU............................................................................................... 16
4.1 GENERELT ........................................................................................................................................................................ 16
4.1.1
Rekruttering til GBU ............................................................................................................................................ 16
4.2 ANDRE UTDANNINGSLØP SOM GIR GBU......................................................................................................................... 16
4.2.1
Utskrevet befalsutdanning (UB) .......................................................................................................................... 17
4.2.2
Forsvarets ingeniørutdanning - Hærens ingeniørhøgskole (HIS)..................................................................... 17
4.2.3
Teknisk befalsutdanning....................................................................................................................................... 17
4.2.4
Flygerutdanning ................................................................................................................................................... 17
4.2.5
A-kurs i russisk...................................................................................................................................................... 18
4.2.6
Lærling befal......................................................................................................................................................... 18
4.3 BESTEMMELSER OM OPPTAK TIL GBU............................................................................................................................ 18
4.3.1
Generelt................................................................................................................................................................. 18
4.3.2
Opptakskriterier.................................................................................................................................................... 18
4.3.3
Direkte opptak fra videregående skole................................................................................................................ 19
4.3.4
Kunngjøring .......................................................................................................................................................... 19
4.3.5
Behandling av søknader....................................................................................................................................... 19
3
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
A V
B E F A L
–
I N N H O L D S F O R T E G N E L S E
4.3.6
Klassifisering......................................................................................................................................................... 19
4.3.7
Innkalling av søkere.............................................................................................................................................. 19
4.4 BESTEMMELSER FOR SELEKSJONSPERIODEN .................................................................................................................. 20
4.4.1
Generelt................................................................................................................................................................. 20
4.4.2
Orientering i seleksjonsperioden ......................................................................................................................... 20
4.4.3
Opptaksprøver i seleksjonsperioden.................................................................................................................... 20
4.4.4
Utdanning i seleksjonsperioden........................................................................................................................... 21
4.4.5
Elevopptak............................................................................................................................................................. 21
4.4.6
Opptak av kvinnelige søkere ................................................................................................................................ 21
4.4.7
Islandske statsborgere.......................................................................................................................................... 21
4.4.8
Uttak til GBU via førstegangstjenesten ............................................................................................................... 21
4.4.9
Uttak til GBU via grenaderkontrakt/vervingskontrakt....................................................................................... 21
4.4.10 Sikkerhetsklarering............................................................................................................................................... 22
4.5 BESTEMMELSER FOR SKOLEPERIODEN ............................................................................................................................ 22
4.5.1
Vilkår for elever i skoleperioden........................................................................................................................ 22
4.5.2
Tillitsmannsordningen (TMO) ............................................................................................................................. 22
4.5.3
Organisering i tjenestemannsorganisasjoner ..................................................................................................... 22
4.6 BESTEMMELSER FOR PRAKSISPERIODEN ......................................................................................................................... 22
4.6.1
Generelt................................................................................................................................................................. 22
4.6.2
Disponering........................................................................................................................................................... 23
4.6.3
Orientering om videreutdanning ......................................................................................................................... 24
4.6.4
Oppfølging og ansvar........................................................................................................................................... 24
4.7 VITNEMÅL ........................................................................................................................................................................ 25
4.7.1
Vitnemål for GBU................................................................................................................................................. 25
4.7.2
Vitnemål for UB.................................................................................................................................................... 26
4.7.3
Klage på tjenesteuttalelse under praksisperiode GBU....................................................................................... 26
4.8 FRABEORDRING FRA GBU............................................................................................................................................... 26
4.9 KVALITETSSIKRING AV GBU .......................................................................................................................................... 26
4.9.1
Evaluering............................................................................................................................................................. 27
5
4.9.2
Kontakt mellom skolene og avdelingene ............................................................................................................. 27
4.9.3
Kontakt mellom skolene og det enkelte befal ...................................................................................................... 28
GRUNNLEGGENDE OFFISERSUTDANNING (GOU) – KRIGSSKOLE- BACHELORUTDANNING... 29
5.1 GENERELT ........................................................................................................................................................................ 29
5.2 TREÅRIG KRIGSSKOLEUTDANNING/BACHELOR I MILITÆRE STUDIER............................................................................. 29
5.3 MILITÆR UTDANNING PÅ BACHELOR-NIVÅ..................................................................................................................... 29
5.4 SIVIL UTDANNING PÅ BACHELOR-NIVÅ ........................................................................................................................... 29
5.5 KVALIFISERINGSKURS - KVK ......................................................................................................................................... 29
5.6 BESTEMMELSER OM OPPTAK ........................................................................................................................................... 29
5.6.1
Opptakskrav .......................................................................................................................................................... 29
5.6.2
Gjennomføring av opptak til GOU...................................................................................................................... 30
5.7 KADETTENES VILKÅR ...................................................................................................................................................... 30
4
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
A V
B E F A L
–
I N N H O L D S F O R T E G N E L S E
5.7.1
Generelt................................................................................................................................................................. 30
5.7.2
Tjeneste ut over normal arbeidstid ...................................................................................................................... 30
5.7.3
Elever ved sivile skoler ......................................................................................................................................... 30
5.7.4
Permisjoner........................................................................................................................................................... 31
5.7.5
Ferie ...................................................................................................................................................................... 31
5.7.6
Bestemmelser for frabeordring av kadetter på GOU ......................................................................................... 31
5.8 KVALITETSSIKRING AV GOU.......................................................................................................................................... 32
6
VIDEREGÅENDE (VOU) - OG HØYERE OFFISERSUTDANNING .................................................................. 33
6.1 VIDEREGÅENDE OFFISERSUTDANNING (VOU) OG HØYERE OFFISERSUTDANNING ....................................................... 33
6.2 VIDEREGÅENDE OFFISERSUTDANNING (VOU)............................................................................................................... 33
6.2.1
Generelt................................................................................................................................................................. 33
6.2.2
Målsetting ett-årig stabsutdanning...................................................................................................................... 33
6.2.3
Krav til opptak på stabsstudiet og enkeltemner .................................................................................................. 33
6.2.4
Målsetting mastergradsutdanning....................................................................................................................... 33
6.2.5
Krav til opptak på mastersgradsutdanning......................................................................................................... 34
6.2.6
Rangeringsregler for søkere til stabs- og mastergradsutdanning ..................................................................... 34
6.2.7
Studiets oppbygning, undervisnings- og evalueringsformer.............................................................................. 34
6.2.8
Vitnemål og vitemålstillegg.................................................................................................................................. 34
6.2.9
Godkjenning av grad eller utdanning fra utenlandsk eller norsk institusjon.................................................... 35
6.2.10
Stabsutdanning i utlandet..................................................................................................................................... 35
6.2.11 Bestemmelser om opptak...................................................................................................................................... 35
6.3 HØYERE OFFISERSUTDANNING ........................................................................................................................................ 35
6.3.1
Forsvarets Høgskole - FHS.................................................................................................................................. 35
6.3.2
Bestemmelser om opptak til FHS......................................................................................................................... 35
6.3.3
Utdanning tilsvarende FHS i utlandet................................................................................................................. 36
6.3.4
Bestemmelser om opptak til utdanning tilsvarende FHS i utlandet................................................................... 36
6.3.5
Videregående høyere sivil utdanning .................................................................................................................. 36
6.3.6
Bestemmelser om opptak og uttak til sivil utdanning ......................................................................................... 36
6.3.7
PhD-utdanning ..................................................................................................................................................... 36
6.4 STUDENTENES VILKÅR..................................................................................................................................................... 36
6.4.1
Kommandoforhold................................................................................................................................................ 36
6.4.2
Tjeneste ut over normal arbeidstid ...................................................................................................................... 36
6.4.3
Permisjoner........................................................................................................................................................... 36
6.4.4
Ferie ...................................................................................................................................................................... 37
6.4.5
Utdanning i utlandet............................................................................................................................................. 37
6.4.6
Plikttjeneste ........................................................................................................................................................... 37
6.4.7
Offentliggjøring av studentenes hovedoppgaver ................................................................................................ 37
6.5 KVALITETSSIKRING AV VOU.......................................................................................................................................... 37
5
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
A V
B E F A L
–
I N N H O L D S F O R T E G N E L S E
7
FUNKSJONSRETTET UTDANNING I FORSVARET............................................................................................ 38
7.1
7.2
7.3
7.4
8
FUNKSJONSRETTET UTDANNING – ETTER- OG VIDEREUTDANNING................................................................................ 38
STIPENDIATORDNINGEN................................................................................................................................................... 38
TILDELING AV STIPEND TIL UTDANNING ......................................................................................................................... 38
UTDANNING AV AVDELINGSBEFAL ................................................................................................................................. 39
UTDANNING FOR INTERNASJONALE OPERASJONER .................................................................................. 40
8.1 GENERELT ........................................................................................................................................................................ 40
8.2 HENSIKT ........................................................................................................................................................................... 40
8.2.1
Mål......................................................................................................................................................................... 40
8.2.2
Krav ....................................................................................................................................................................... 41
8.3 ANSVAR............................................................................................................................................................................ 41
8.4 FAGOMRÅDER OG EMNER ................................................................................................................................................ 42
9
FELLESBESTEMMELSER VEDRØRENDE PLANER, PERSONELL, RÅD OG UTVALG,
INNSYNSRETT OG KLAGEMULIGHETER...................................................................................................................... 44
9.1 RAMME- OG FAGPLANER ................................................................................................................................................. 44
9.1.1
Generelt................................................................................................................................................................. 44
9.1.2
Rammeplan ........................................................................................................................................................... 44
9.1.3
Fagplaner.............................................................................................................................................................. 45
9.2 RÅD OG UTVALG VED SKOLENE....................................................................................................................................... 45
9.2.1
Generelt................................................................................................................................................................. 45
9.2.2
Skoleråd................................................................................................................................................................. 45
9.2.3
Opptaksråd............................................................................................................................................................ 45
9.2.4
Skoleprotokoll ....................................................................................................................................................... 46
9.3 INNSYNSRETT I DOKUMENTER ......................................................................................................................................... 46
9.4 BESTEMMELSER OM FRABEORDRING .............................................................................................................................. 47
9.4.1
Generelt................................................................................................................................................................. 47
9.4.2
Gjennomføring...................................................................................................................................................... 47
9.4.3
Frabeordring med grunnlag i militært forhold................................................................................................... 47
9.4.4
Rettigheter ved frabeordringssak......................................................................................................................... 48
9.4.5
Annet regelverk ..................................................................................................................................................... 48
9.4.6
Forhåndsløfte om fast skoleplass......................................................................................................................... 48
9.4.7
Avbrutt utdanning ................................................................................................................................................. 48
9.4.8
Personell på beredskapskontrakter ..................................................................................................................... 49
9.5 KLAGEMULIGHETER VED OPPTAK OG FRABEORDRING................................................................................................... 49
9.5.1
Generelt................................................................................................................................................................. 49
10
9.5.2
Klagemuligheter ved opptak ................................................................................................................................ 49
9.5.3
Klage på frabeordring eller dimisjon.................................................................................................................. 49
FELLESBESTEMMELSER OM EKSAMENSREGLEMENT............................................................................... 51
10.1
GENERELT ................................................................................................................................................................... 51
10.1.1 Hensikt................................................................................................................................................................... 51
10.1.2
Eksamen ................................................................................................................................................................ 51
6
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
A V
B E F A L
–
I N N H O L D S F O R T E G N E L S E
10.2
GJENNOMFØRING AV PRØVER OG EKSAMENER ......................................................................................................... 51
10.2.1 Generelt................................................................................................................................................................. 51
10.2.2
Eksamensansvarlig............................................................................................................................................... 52
10.2.3
Kandidatnummer .................................................................................................................................................. 52
10.2.4
Prøvemåter............................................................................................................................................................ 52
10.2.5
Eksamensoppgaven .............................................................................................................................................. 52
10.2.6
Skriftlige prøver .................................................................................................................................................... 52
10.2.7
Muntlig prøve........................................................................................................................................................ 55
10.2.8
Ferdighetsprøver .................................................................................................................................................. 55
10.2.9
Ekstraordinær prøve............................................................................................................................................. 55
10.2.10
Ny prøve (kontinuasjon).................................................................................................................................. 55
10.2.11
Hjelpemidler .................................................................................................................................................... 56
10.2.12
Særordninger................................................................................................................................................... 56
10.2.13
Sensur............................................................................................................................................................... 56
10.2.14
Fusk .................................................................................................................................................................. 57
10.2.15
Krav til bestått eksamen og godkjent utdanning............................................................................................ 57
10.2.16
Kunngjøring av eksamensresultater............................................................................................................... 57
10.2.17
Fravær.............................................................................................................................................................. 57
10.3
BEGRUNNELSE OG KLAGE OVER KARAKTERER FOR PRØVER OG EKSAMENER ......................................................... 57
10.3.1 Generelle bestemmelser ....................................................................................................................................... 58
10.3.2
Klage over formelle feil ved eksamen.................................................................................................................. 58
10.3.3
Begrunnelse for karakterfastsetting..................................................................................................................... 59
10.3.4
Klage over karakterfastsetting ............................................................................................................................. 59
10.3.5
Klagebehandling ved skriftlig prøve.................................................................................................................... 60
10.3.6
Klagebehandling ved eksamen i fag som korresponderer med sivil fagprøve e l............................................. 60
10.3.7 Rangering.............................................................................................................................................................. 60
10.4
VITNEMÅL OG UTTALELSER ....................................................................................................................................... 60
10.4.1 Generelt................................................................................................................................................................. 60
10.5
KARAKTERER.............................................................................................................................................................. 61
10.5.1 Karaktersystem ..................................................................................................................................................... 61
10.5.2
Eksempel på omregning fra prosentscore til bokstavkarakter........................................................................... 61
10.5.3
Bruk av begrepet vektfaktor ................................................................................................................................. 62
10.5.4
Utregning av karakter (i fag med flere deleksamener)....................................................................................... 62
10.5.5
Utregning av hovedkarakter ................................................................................................................................ 63
10.5.6 Føring av karakter på vitnemål ........................................................................................................................... 64
10.6
BESTEMMELSER FOR FASTSETTELSE AV KARAKTEREN I MILITÆRT FORHOLD......................................................... 64
10.6.1 Hensikt................................................................................................................................................................... 64
10.6.2
Veiledning ............................................................................................................................................................. 64
7
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
A V
B E F A L
–
I N N H O L D S F O R T E G N E L S E
10.6.3
11
Krav til bestått karakter i militært forhold .......................................................................................................... 64
RÅDSTRUKTUR FOR FORSVARETS UTDANNINGSVIRKSOMHET............................................................ 65
11.1
FORSVARETS BEFALSSKOLERÅD ................................................................................................................................ 65
11.1.1 Hensikt................................................................................................................................................................... 65
11.1.2
Mål......................................................................................................................................................................... 65
11.1.3
Rådets sammensetning ......................................................................................................................................... 65
11.1.3.1
Oppgaver ......................................................................................................................................................... 65
11.2
FORSVARETS KRIGSSKOLERÅD .................................................................................................................................. 66
11.2.1 Hensikt................................................................................................................................................................... 66
11.2.2
Mål......................................................................................................................................................................... 66
11.2.3
Rådets sammensetning ......................................................................................................................................... 66
11.2.4 Oppgaver............................................................................................................................................................... 66
11.3
FORSVARETS RÅD FOR UTDANNING ........................................................................................................................... 67
11.3.1 Hensikt................................................................................................................................................................... 67
11.3.2
Rådets sammensetning ......................................................................................................................................... 67
11.3.3
Rådet skal ha følgende oppgaver......................................................................................................................... 67
11.3.4 Sammenheng med øvrige råd............................................................................................................................... 67
11.4
FORSVARETS KOMPETANSERÅD................................................................................................................................. 68
11.4.1 Hensikt................................................................................................................................................................... 68
11.4.2
Rådets sammensetning ......................................................................................................................................... 68
11.4.2.1
12
Oppgaver ......................................................................................................................................................... 68
IKRAFTTREDELSE ........................................................................................................................................................ 69
VEDLEGG A:
RETNINGSLINJER FOR ISLANDSKE STATSBORGERE SOM SØKER OM OPPTAK
VED BEFALSSKOLER I NORGE .......................................................................................................................................... 70
VEDLEGG B:
REFERANSEDOKUMENTER ................................................................................................................. 76
VEDLEGG C: MAL FOR RAMMEPLANER.................................................................................................................... 77
VEDLEGG D: RAMMEPLAN FOR KRIGSSKOLEUTDANNINGEN ....................................................................... 79
VEDLEGG E:
FELLESFAG FORSVARETS BEHOV - GBU....................................................................................... 87
8
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
A V
B E F A L
–
1
Kapittel
G E N E R E L T
1 GENERELT
1.1
Hensikt
Hensikten med dette reglementet er å samle bestemmelser for utdanning i Forsvaret og fastsette mål og
retningslinjer for Forsvarets utdanningsordning. Reglementet fastsetter hovedlinjene i Forsvarets
utdanningsordning, ansvarsfordeling og organisering av utdanningen. I tillegg fastsettes bestemmelser
knyttet til opptak, undervisning og uteksaminering ved Forsvarets skoler.
1.2
Virkeområde
Reglementet gjelder nivådannende utdanning ved Forsvarets skoler, og skole- og kursutdanning for
alt personell i Forsvaret.
1.3
Målsetting
Ifølge St.prp. 42 (2003-2004) skal målet med Forsvarets utdanningsordning være å tilføre Forsvaret og
personellet kompetanse som er relatert til Forsvarets primærvirksomhet. Primærvirksomheten knyttes
til planlegging, ledelse og understøttelse av militære operasjoner, samt drift og utvikling av den
militære organisasjon.
Mer spesifikt er målene for utdanning av befal å:
•
•
•
•
•
utvikle dyktige ledere på alle nivå etter prinsippet for livslang læring
oppnå en høy faglig standard slik at Forsvaret kan løse pålagte oppgaver
skape den best mulige motivasjon for tjeneste i Forsvaret
skape forståelse for Forsvarets virksomhet, betydning, oppgaver og muligheter
utvikle den enkeltes handlingskompetanse, evne og vilje til å løse oppgaver og nå mål, for å
kunne ivareta Forsvarets oppgaver på en best mulig måte.
1.4
1.4.1
Ansvar
Overordnet styring
Sjef Forsvarets skolesenter (Sj FSS) er Forsvarssjefens (FSJs) rådgiver for kompetanseproduksjon av
personell i Forsvaret. Sj FSS er ansvarlig for all akademisk virksomhet og fellesutdanning i Forsvaret,
og har koordinerende myndighet overfor øvrige styrkeproduserende sjefer eller enheter. Med
begrensinger i de føringer Sj FSS gir, har generalinspektørene (GIene) ansvar for utdanning i sine
respektive forsvarsgrener. I de deler av TfF kl 4 hvor det refereres til GI, kan den enkelte GI delegere
fullmakt dersom dette er hensiktsmessig. Hver instans med delegert fullmakt må sørge for at dette er
kjent for den/de det måtte angå.
9
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
A V
B E F A L
–
G E N E R E L T
1.4.2
Fagansvar
Fagmyndighet: myndighet tildelt en sjef eller en person som er ansvarlig for å koordinere spesielle
funksjoner eller aktiviteter på tvers av kommandolinjene slik det er definert i ”Stabshåndbok for
Forsvaret” (TJ 13-1).
Fagmyndighet for all utdanning ved Forsvarets skoler er Sj FSS. Sj FSS er ansvarlig for
kompetanseutvikling av personellet i Forsvaret, og skal:
•
godkjenne rammeplaner for utdanningen for å unngå duplisering, sikre rett progresjon på
gjennomgående fag og koordinere utdanningsmål
•
kvalitetssikre og utvikle direktiver for fellesfag
•
revidere og utvikle TfF kl 4.
1.4.3
Fellesfag
Sj FSS har koordinerende myndighet for fellesfag i Forsvaret. Det betyr at all utdanning som har et
felles minimumskrav på grunnleggende befalsutdanning (GBU), grunnleggende offisersutdanning
(GOU) og videregående offisersutdanning (VOU) skal koordineres via Sj FSS.
Med ”Fellesfag Forsvarets behov” menes fag eller emner som overordnet militære og politiske
myndigheter mener alle elever ved GBU, GOU og VOU skal gjennomgå, uavhengig av den enkelte
forsvarsgrens særegne behov.
De utvalgte fagområder som inngår under betegnelsen ”Fellesfag Forsvarets behov” skal sikre en
målrettet, samordnet og koordinert utdanninger og omfatter:
•
Militærmakt
•
Helhetlig militær ledelse
•
(Felles)operasjoner
•
Forvaltning- og orienterende fag.
For fellesfag på GBU-nivå vises det til ”Fellesfag Forsvarets behov – GBU”, vedlegg E.
For fellesfag på GOU-nivå vises det til ”Rammeplan for krigsskoleutdanningen”, vedlegg D.
For fellesfag på VOU-nivå vises det til ”Studiehåndbok for stabs- og mastergradsstudiet”.
1.5
Definisjoner
Befal er inndelt i følgende kategorier:
Kontraktsbefal:
Tidsbegrenset behov for kompetanse/ behov ift bestemte oppdrag (etter
særskilte behov)
Avdelingsbefal:
Tilsetting i Forsvaret frem til fylte 35 år (basert på Forsvarets behov og
etter søknad kan tilsettingsforholdet forlenges til og med fylte 38 år)
Yrkesbefal:
Fast tilsatte i Forsvaret, tidligst tilsetting etter endt plikttjeneste etter krigsskole
eller tilsvarende, etter søknad (etter Forsvarets behov og søknad)
10
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
A V
B E F A L
–
G E N E R E L T
1.6
Forholdet til andre regler
TfF kl 4 – Utdanning av befal, gir utfyllende bestemmelser til overordnet regelverk og i tilfelle motstrid
viker dette direktiv. I vedlegg B – Referansedokumenter, er det gitt en referanseliste til noen av de
grunnlag som er styrende for dette reglementet.
Direktiv om implementering av lov om personell og justert befalsordning
Tjenestereglement for Forsvaret klasse 4 – Utdanning av befal (TfF kl 4)
Rammeplaner
Fagplaner
11
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
A V
B E F A L
2
KAPITTEL
–
G E N E R E L T
2 DEN MILITÆRE UTDANNINGSORDNING
2.1
Helhetlig militær ledelse og militær fagutdanning
Forsvaret søker å dekke behovet for kompetanse gjennom utdanning, trening og øving ved å vektlegge
to forhold; helhetlig militær ledelse og militær fagutdanning.
2.1.1
Helhetlig militær ledelse
Helhetlig militær ledelse omfatter både det rasjonelle, konkrete, logiske og saksorienterte aspektet i en
lederrolle - styring, samt de kreative, mellommenneskelige og prosessorienterte delene - lederskap.
Forsvaret gir gjennom hele sitt utdanningssystem en bred og målrettet utdanning innenfor lederskap
basert på både teoriundervisning og praksis med veiledning.
2.1.2
Militær fagutdanning
Militær fagutdanning omfatter utdanning fra grunnleggende mannskapsopplæring til utdanning på
mastergradsnivå. Høyeste militære fagutdanning er Forsvarets høgskole. Militær fagutdanning skal
tilføre forsvarsgrenene nødvendig militærfaglig kompetanse, bransjerelatert kompetanse og
spesialkompetanse.
Det sivile utdanningssystemet dekker enkelte fagområder som kan falle inn under faget ledelse og
militær fagutdanning, men favner ikke helheten til de krav som stilles til en militær leder. Denne
helheten må ivaretas av den militære utdanningsordningen.
2.2
Handlingskompetanse
Handlingskompetanse er et uttrykk for individets og organisasjonens evne og vilje til å løse oppgaver
og å nå mål. Handlingskompetanse med tilhørende modell har erstattet realkompetansebegrepet som
grunnbegrep for kompetanseutvikling i Forsvaret. Modell og beskrivelse av handlingskompetanse skal
nyttes som grunnlag for vurdering av alle elever, kadetter og studenter.
12
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
A V
B E F A L
–
G E N E R E L T
13
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
G R U N N L E G G E N D E
2.3
A V
B E F A L
–
B E F A L S U T D A N N I N G
Prinsipper ved utdanningsordningen
Forsvarsdepartementet (FD) har ifølge St.prp. 42 (2003-2004) lagt følgende prinsipper til grunn
for utdanning av befal i Forsvaret:
• Forsvarets behov skal være styrende for den utdanning som gis
• Forsvaret skal i større grad basere seg på å kjøpe utdanningspakker fra det sivile universitets- og
høyskolesystemet
• Forsvaret skal i økt grad benytte ”on the job training” for å ivareta behovet for praktisk,
funksjonsrettet kompetanse
• Forsvarets utdanningsordning endres i retning av et system som i større grad er kompatibelt med
og fleksibelt i forhold til det sivile utdanningssystem
• rett type utdanning skal gis på rett tidspunkt i karrieren og tilpasses de krav tjenesten stiller.
2.4
Nivåer i den militære utdanningsordning
Utdanningsordningen i Forsvaret består av følgende elementer/nivåer:
• Grunnleggende befalsutdanning (GBU) - et fleksibelt og modulbasert utdanningsløp bestående av
befalsutdanning, fagutdanning og praksis, primært ved operative avdelinger og kompetansesentre,
med en normal varighet på minimum to år.
• Grunnleggende offisersutdanning (GOU) – krigsskole/bachelorutdanning: - normalt en 3-årig
krigsskoleutdanning som kvalifiserer til Bachelor i militære studier, eller ekvivalerende sivil
bachelorutdanning med påfølgende kvalifiseringskurs, som etter endt plikttjeneste gjør
søknadsberettiget for yrkestilsetting i Forsvaret.
• Videregående offisersutdanning (VOU) – stabs- og/eller mastergradsutdanning: - 1-årig stabsstudie
eller 2-årig mastergradsutdanning som kvalifiserer til Master i militære studier.
• Høyere utdanning i Forsvaret - Forsvarets høgskole eller tilsvarende i utlandet. I tillegg vil Forsvaret
tilby doktorgradsutdanning (PhD) mot Forsvarets behov.
I tillegg til den formelle utdanningsordningen vil det være behov for felles- og grenvise kurs, av kortere
varighet, som skal ivareta behovet for funksjonsrettet kompetanse til alle kategorier befal i Forsvaret.
14
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
G R U N N L E G G E N D E
A V
B E F A L
3
KAPITTEL
–
B E F A L S U T D A N N I N G
3 KVALITETSSIKRING
For å sikre kvalitet på utdanningen i Forsvaret skal utdanningsinstitusjoner i Forsvaret som utdanner på
GBU-, bachelor- og masternivå ha et kvalitetssikringssystem, jf Forskrift om akkreditering, evaluering
og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler (Forskrift om
02.01.2003 nr 04).
For utfyllende bestemmelser for GBU-nivået vises det til pkt 4.8, for bachelor-nivået pkt 5.7 og for
master-nivået pkt 6.6, samt Kvalitetshåndbok FSS og Kvalitetshåndbok stabs- og mastergradsstudiet.
15
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
G R U N N L E G G E N D E
A V
B E F A L
4
KAPITTEL
–
B E F A L S U T D A N N I N G
4 GRUNNLEGGENDE BEFALSUTDANNING – GBU
4.1
Generelt
Den grunnleggende befalsutdanningen (GBU) er basis utdanningsnivå for befalskorpset. Utdanningen
skal gi kompetanse og erfaring til å besette lederfunksjoner eller spesialistfunksjoner på lavere nivå i
Forsvaret. Den kvalifiserer for tjeneste som avdelingsbefal og skal være grunnlag for rekruttering til
grunnleggende offisersutdanning (GOU).
GBU er et fleksibelt, modulbasert og praktisk rettet utdanningsløp over minimum to år. Annen
utdanning som er definert som GBU kan være av lengre varighet der fagutdanningen krever det.
GBU skal fokusere på lederutvikling, grunnleggende militære og spesialiserte ferdigheter basert på
forsvarsgrenenes- og fellesinstitusjonenes behov. Fagutdanningen består av funksjonsrettet utdanning
og veiledning gjennom tjeneste ved operativ avdeling og ved felles og/eller grenvise
kompetansemiljøer.
4.1.1
Rekruttering til GBU
Rekruttering til GBU foregår på følgende måter:
•
sivile med videregående skole
•
rekruttering av personell fra avdelinger under førstegangstjenesten
•
vervede, grenaderer og matroser.
I Forsvarets rekrutteringspolitikk er det et mål at ordningen sikrer en god rekruttering av kvinner,
noe som betinger mulighet for direkte opptak til befalsutdanning fra videregående skole, siden
kvinner har frivillig verneplikt. For å sikre at kvinneandelen økes og at kvinners kompetanse
vektlegges, skal moderat kjønnskvotering brukes.
I tillegg er det et mål å rekruttere bredest mulig til hele Forsvarets personellkorps, dette innebærer
rekruttering fra ulike minoritetsgrupper.
Interne befalskurs i HV gir ikke status som godkjent befalsutdanning. Disse kursene regnes som
funksjonsrettet utdanning for HV - befal.
4.2
Andre utdanningsløp som gir GBU
•
Utskrevet befalskurs (UB-kurs)
•
Forsvarets ingeniørutdanning - Hærens ingeniørhøgskole (HIS)
•
Teknisk befalsutdanning
•
Flygerutdanning
•
Russisk A-kurs
16
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
G R U N N L E G G E N D E
•
A V
B E F A L
–
B E F A L S U T D A N N I N G
Lærling befal
4.2.1
Utskrevet befalsutdanning (UB)
UB-utdanningen gjennomføres i løpet av førstegangstjenesten i form av en tre til ni måneder
skoleperiode, med teoretisk og praktisk opplæring, etterfulgt av en tre til ni måneder praktisk
nytteperiode som UB-korporal/kvartermesteraspirant ved avdeling.
Utskrevet befal som har gjennomført skoleperioden, skal gis oppfølging og veiledning i nytteperioden.
Det påbegynnes ett til to kurs pr år, avhengig av det enkelte tjenestefelts behov.
UB-utdannet befal som gis engasjement, skal det første året følges opp på samme måte som
praksisperioden i GBU. Gjennomført og bestått ”praksisperiode” vil gi status som fullverdig GBU.
4.2.2
Forsvarets ingeniørutdanning - Hærens ingeniørhøgskole (HIS)
Forsvarets ingeniørutdanning - Hærens ingeniørhøgskole (HIS), er en kombinasjon av GBU og
høgskoleingeniørutdanning (bachelor i ingeniørfag). Elevperioden av GBU er normert til ett år,
og ingeniørutdanningen er normert til tre studieår. Utdanningen er komprimert til en samlet
varighet på tre og et halvt år. Tre års praksisperiode omfatter både praksis som befal etter GBU
og praksis-/plikttjeneste etter ingeniørutdanningen.
HIS gir ingeniørutdanning i studieretning telematikk. Studentene tar fordypningsfag på ett av flere
mulige fagområder det siste året.
Ingeniørutdanningen følger den samme rammeplanen som andre statlige høgskoler med
ingeniørutdanning. HIS gir dermed samme formelle kompetanse som andre statlige høgskoler gir på
dette nivået, men faglig rettet mot Forsvarets behov. I tillegg kommer befalsutdanningen (GBU).
Studentene får teoretisk forankring sammen med stor grad av praktisk øving både når det gjelder
befalsutdanningen og ingeniørutdanningen.
Utover gitte minimumskrav til GBU følger HIS opptakskrav som ved sivile høgskoler som gir
ingeniørutdanning.
4.2.3
Teknisk befalsutdanning
Teknisk befalsutdanning innenfor rammen av GBU er normalt av to års varighet. Elever til teknisk
utdanning rekrutteres med ulik bakgrunn og gis ulik påbygning avhengig av Forsvarets behov.
4.2.4
Flygerutdanning
Søkere/kandidater til Forsvarets flygerutdanning (flygere og navigatører) søker opptak til
Luftforsvarets flygeskole (LFS). Seleksjon gjennomføres etter egne seleksjonskriterier utover de gitte
minimumskrav for GBU. Utdanning omfatter GBU, uttaksflyging, GOU og flytypeutdanning i et
gjennomgående løp:
•
1. år:
GBU ved LBSK og uttaksflygning ved LFS
•
2.– 4. år:
3-årig bachelorutdanning ved Luftkrigsskolen
•
5. år:
Utdanning på flytype.
17
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
G R U N N L E G G E N D E
4.2.5
A V
B E F A L
–
B E F A L S U T D A N N I N G
A-kurs i russisk
Elever på A-kurs i russisk ved Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste (FSES) avlegger
deler av en bachelor-grad i russisk . Elevene gjennomfører GBU i løpet av atten måneder og seks
måneders praksis i form av plikttjeneste. Kurset utdanner E-befal og avhørs-/tolkebefal.
4.2.6
Lærling befal
Forsvaret som lærebedrift kan tilby ”lærling befal” (LB) flere valgmuligheter for å oppnå fagbrev.
Fagretningene fastsettes av forsvarsgrenene i samarbeid med Opplæringskontoret for Forsvaret (OfF)
på bakgrunn av Forsvarets behov.
Militære lærlinger som tas inn i Forsvaret før de fyller 18 år, skal ikke gjennomgå stridsrelatert
opplæring før de har nådd denne alderen. Forsvaret må tilpasse aktiviteten for lærlinger under 18 år slik
at de ikke deltar i stridsrelatert virksomhet. Dersom krig truer, eller at Forsvaret blir satt på krigsfot,
skal lærlinger under 18 år dimitteres.
Når utdanningen starter, og det er klart hvor lærlingen skal tjenestegjøre i praksisperioden, inngås det
en lærekontrakt. Kontrakten inngås mellom lærlingen og det fylket han/hun tjenestegjør i. Etter endt
læretid avlegges fagprøven på det utstyret han/hun er utdannet på og har arbeidet med i læretiden.
Det vises forøvrig til ”Bestemmelser om utskriving og verneplikt” (BUV) del III kap 4.3.
4.3
4.3.1
Bestemmelser om opptak til GBU
Generelt
Opptakskrav og rekrutteringsstrategier må utformes med henblikk på at GBU både skal være
grunnutdanning for avdelingsbefal og for de som søker GOU. Opptakskravene skal sikre at Forsvaret
rekrutterer tilfredsstillende til begge karriereløp.
GIene, i samråd med Forsvarsstaben (FST), fastsetter årlig elevkvote.
UB-utdanningen kan også søkes av stadig tjenestegjørende mannskaper, samt av dimittert personell.
Søkere som allerede har gjennomført deler av førstegangstjenesten, må underskrive en kontrakt der de
godtar en forlengelse av den ordinære førstegangstjenesten. Erklæringens forpliktelser er avhengig av
at befalsutdanningen fullføres.
Søkere som ikke når opp i konkurransen om opptak ved vedkommende skole, men som antas å kunne
konkurrere om opptak ved annen skole, skal søkes overført til skoler som ønsker å ta opp
vedkommende som elev.
Søkere som opptas benevnes befalselever i elevperioden.
4.3.2
Opptakskriterier
Kriterier for opptak til GBU skal som hovedregel være generell studiekompetanse. Der hvor
hovedregel ikke følges, skal tilbud gis og forholdene legges til rette for at personell kan få generell
studiekompetanse i løpet av utdanningsperioden. Dette kravet gjelder ikke opptak til UB. Som elever
tas opp norske statsborgere som:
• har fylt 18 år ved opptak
• tilfredsstiller kravene til utdanning/praksis
• tilfredsstiller kravene til helsetilstand (krav iht internasjonale operasjoner)
18
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
G R U N N L E G G E N D E
A V
B E F A L
–
B E F A L S U T D A N N I N G
• tilfredsstiller fysiske opptakskrav
• har god vandel
• har fullført seleksjonsperioden på en tilfredsstillende måte.
Det kan være andre krav utover de nevnte minimumskrav til spesiell utdanning, og disse vil være
beskrevet i de spesifikke beskrivelsene av den aktuelle utdanningen.
Søkere skal gis like konkurransevilkår så langt det er mulig innenfor de vilkår og krav som gjelder
for opptaket. Opptaket skal skje etter en helhetsvurdering av søkeren. Godkjente søkere skal fylle
minimumskravene.
I særskilte tilfeller kan (GI) ved skolesjef dispensere fra opptakskravene. Søkere som har fullført UB
er ikke søknadsberettiget til befalsskolene, men kan hospitere på fagutdanningen.
4.3.3
Direkte opptak fra videregående skole
GI og den enkelte forsvarsgren skal tilby muligheter for direkte opptak fra videregående skole.
Personell som ønsker GBU direkte fra det sivile kan søke spesifikt om dette, og ut i fra opptakspoeng
bli kalt inn til opptaksuke og seleksjonsperiode (primært i juli måned). Etter endt seleksjonsperiode vil
personell som blir tatt opp til GBU, gjennomføre utdanning ved forsvarsgrenenes
utdanningsinstitusjoner.
Direkte opptak gjennomføres som felles opptak og seleksjon (FOS) ved utpekt avdeling.
4.3.4
Kunngjøring
Forsvarets mediesenter (FMS) i samarbeid med forsvarsgrenene og Heimevernet (HV) kunngjør
utdanningstilbudene i Forsvaret gjennom mediene.
4.3.5
Behandling av søknader
Vernepliktsverket (VPV) sørger for mottak og registrering av søkere til GBU. Søknadsbehandlingen
gjennomføres av befalsskolene i samarbeid med VPV.
Søkere som ønsker mulighet for lederutdanning gjennom førstegangstjenesten signaliserer dette på
sesjon eller tar kontakt med VPV for å bli fordelt til ønsket avdeling.
4.3.6
Klassifisering
VPV kontrollerer ved mottak av søknadene søkernes vernepliktsstatus. Skolene gis tilbakemelding om
hvem som ikke vil bli kalt inn med bakgrunn i vernepliktsstatus. VPV iverksetter klassifisering av
aktuelle søkere som ikke tidligere er klassifisert..
4.3.7
Innkalling av søkere
VPV sender innkalling til søkere i god tid før opptaket. I tillegg til innkallingstid, fremmøtested og
administrative bestemmelser skal det informeres om de forskjellige prøvene som er aktuelle,
treningstips, hvilke muligheter utdanningen gir for videre karriere og utdanning, samt navn/tlf/e-post
og postadresse på skolens kontaktperson. Til seleksjonsperioden kan det tas opp et rimelig antall
kvalifiserte søkere. Antallet skal stå i forhold til den årlige fastsatte elevkvote. Uttaket til
seleksjonsperioden gjennomføres på bakgrunn av innkallingspoeng og resultater fra sesjon.
19
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
G R U N N L E G G E N D E
4.4
4.4.1
A V
B E F A L
–
B E F A L S U T D A N N I N G
Bestemmelser for seleksjonsperioden
Generelt
Seleksjonsperioden skal danne grunnlag for opptak som befalselev. Personell som tidligere har avtjent
førstegangstjenesten, herunder også vervede som har sluttet i Forsvaret, skal gjennomføre
seleksjonsperioden.
Prinsippet om handlingskompetanse er styrende i Forsvaret, i seleksjonsperioden vektlegges følgende
kriterier:
• evne til å ta initiativ
• evne til å håndtere usikkerhet
• evne til å skape tillit
• omsorgsevne
• evne til å ta selvstendige og gode beslutninger
• fysiske ferdigheter
• evne til å tilegne seg grunnleggende militære ferdigheter
• evne til å tilegne seg praktiske ferdigheter.
4.4.2
Orientering i seleksjonsperioden
I starten av seleksjonsperioden skal søkerne få orientering om:
• administrative bestemmelser
• opptaksprøvene
• tjeneste og vilkår i seleksjonsperioden
• tjeneste og vilkår i skoleperioden og praksisperioden
• andre utdanningstilbud i Forsvaret.
4.4.3
Opptaksprøver i seleksjonsperioden
I forbindelse med opptaksprøver i seleksjonsperioden skal de innkalte gjennomgå og
bestå:
• legeundersøkelse med klassifisering (krav iht internasjonale operasjoner)
• offisersintervju
• psykologiske prøver
• fysiske prøver.
I tillegg kan følgende gjennomføres i seleksjonsperioden:
• intervju med psykolog
• andre relevante prøver.
De innkalte søkerne skal under tilsyn utarbeide en kort selvbiografi. Det er hver skole/avdelings
ansvar, i samråd med egen forsvarsgren, å legge forholdene til rette for at søkere med skrive- og/eller
lesevansker kan tas opp som elever.
20
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
G R U N N L E G G E N D E
A V
B E F A L
–
B E F A L S U T D A N N I N G
Felles utarbeidede skjema/prosedyrer skal nyttes for å dokumentere vurderingen av den enkelte søker.
Denne dokumentasjonen er med på å danne grunnlag for skoleråd/opptaksråd.
Søkere som ikke tilfredsstiller kravene til opptak skal, etter behandling i skoleråd/opptaksråd,
dimitteres eller overføres til avdeling for avtjening av førstegangstjeneste. Dette må gjennomføres iht
“Bestemmelser om utskriving og verneplikt” (BUV) del III kap 4.
Søkere skal informeres om sin adgang til å påklage opptaksrådets avgjørelse.
4.4.4
Utdanning i seleksjonsperioden
Hensikten med utdanningen i seleksjonsperioden er å sikre kunnskaper, ferdigheter og holdninger til å
gjennomføre de planlagte aktiviteter som inngår i seleksjonsprosessen. I tilegg vil dette skape en felles
plattform som gjør at den enkelte søker kan tilbys plass ved annen utdanningsinstitusjon.
Rammen for perioden skal være militære aktiviteter. Leksjonene i de aktuelle fagene skal ha en
målsetting som ivaretar grunnleggende kvaliteter, ferdigheter og sikkerhet.
Den viktigste militære aktiviteten i perioden vil være seleksjonsøvelsen. Utdanningen må ha denne for
øye.
4.4.5
Elevopptak
Elevopptak gjennomføres i opptaksråd. Opptaksrådet skal med grunnlag i de prøver, observasjoner og
vurderinger som er foretatt i seleksjonsperioden, ta ut elever til vedkommende skole. I tillegg kan det
tas hensyn til resultatet fra opptaksprøvene, samt søkerens innkallingspoeng. Opptaksrådets avgjørelser
skal føres i skolerådsprotokollen. Kvalifiserte søkere som ikke når opp i konkurranse, skal søkes
overført til annen skoleplass i Forsvaret.
4.4.6
Opptak av kvinnelige søkere
Viser til bestemmelsene om militærtjeneste for kvinner i ”Reglement om utskriving og verneplikt”
(RUV) kap 1 pkt 17, og ”Bestemmelser og utskriving og verneplikt” (BUV) del III, kap 1 vedlegg C.
4.4.7
Islandske statsborgere
Islandske statsborgere kan søke opptak til GBU i Norge. Bestemmelser om dette er beskrevet i
vedlegg A.
4.4.8
Uttak til GBU via førstegangstjenesten
En viss andel av de vernepliktige som kommer inn til førstegangstjeneste skal rekrutteres til GBU.
Disse vil selekteres til befalsutdanningen i løpet av de seks første månedene av førstegangstjenesten
etter søknad om opptak til GBU. Formelle minimumskrav som stilles til uttak til GBU må være oppfylt
iht pkt 4.3.2 i dette reglementet. Seleksjonen skal i denne sammenheng også være basert på en
vurdering iht pkt 4.4.1 i dette reglementet. Befalskolene kan bistå som rådgivende innstans ved
seleksjonen.
4.4.9
Uttak til GBU via grenaderkontrakt/vervingskontrakt
Personell som er på grenaderkontrakt/vervede og som ønsker befalsutdanning vil selekteres ut i fra en
vurdering av skikkethet av avdelingens befal. (normalt en minimums vurderingstid på seks måneder).
Vurderingen skal bygge på kriteriene i pkt 4.4.1 i dette reglementet. Formelle minimumskrav, iht pkt
4.3.2 i dette reglementet, som stilles til uttak til GBU må være oppfylt for at vedkommende skal kunne
starte på utdanningen. Tjeneste som grenader, matros vektlegges ved opptak til GBU.
21
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
G R U N N L E G G E N D E
A V
B E F A L
–
B E F A L S U T D A N N I N G
4.4.10 Sikkerhetsklarering
Elever som tas opp til GBU skal sikkerhetsklareres. Skolene/avdelingene sender kopi av
Personopplysningsblankett X - 0136/1 i utfylt stand for hver søker til klareringsmyndigheten (FSA)
snarest etter opptaksuken/seleksjonsperioden. Klareringen bør være avgjort før elevopptak.
Originalblankettene oppbevares iht gjeldene regelverk ved tjenestegjørende enhet.
Skolene/avdelingene skal opplyse søkeren om konsekvensene ved å holde tilbake opplysninger om
egen vandel.
Hvis resultatet av sikkerhetsklareringen ikke foreligger ved elevopptak, skal eleven informeres om at
han/hun er tatt opp med forbehold om godkjent sikkerhetsklarering.
Personell som ikke blir sikkerhetsklarert blir frabeordret fra befalsutdanningen.
4.5
Bestemmelser for skoleperioden
Lederutviklingsprosessen er en grunnleggende faktor i skoleperioden med vekt på holdninger og
menneskesyn. Skolene skal fokusere arbeidet ifm lederutviklingen mot handlingskompetanse og de
fem utviklingsområdene:
•
lederrollen
•
lederegenskapene
•
selvforståelsen
•
mestringstro
•
holdninger.
4.5.1
Vilkår for elever i skoleperioden
Elever ved befalsskolene og UB har de samme rettigheter som førstegangstjenestegjørende.
Elever gis permisjon iht "Direktiv om permisjon for militært personell". Elever som tjenestegjør i
Forsvaret, skal ha avviklet all ferie, avspasering eller permisjonsdager før fremmøte til opptak.
For korporaler og menige i seleksjonsperioden og skoleperioden vises til Fredsregulativet hva gjelder
økonomiske og andre vilkår under utdanning/seleksjon. For befal og vervede som er elever, vises det til
gjeldende tariffavtaler og særavtaler.
4.5.2
Tillitsmannsordningen (TMO)
Elever er å betrakte som vernepliktige og omfattes av tillitsmannsordningen (TMO) for Forsvaret.
Tillitsvalgte og vararepresentanter velges ved skolene etter gjeldende regler for TMO.
4.5.3
Organisering i tjenestemannsorganisasjoner
Elever under GBU har anledning til å organisere seg i tjenestemannsorganisasjoner.
4.6
4.6.1
Bestemmelser for praksisperioden
Generelt
Praksisperioden inngår i GBU, og er en fortsettelse av skoleperioden og skal gi nødvendig praktisk
tjenesteerfaring. Den skal befeste befalets teoretiske kunnskaper samt gi befalet praktisk
lederskapserfaring. Mottakende avdeling har ansvar for oppfølging, veiledning og evaluering av
sersjantene/kvartermestrene i hele praksisperioden i samarbeid med skolen de er uteksaminert fra.
22
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
G R U N N L E G G E N D E
A V
B E F A L
–
B E F A L S U T D A N N I N G
Målet med praksisperioden er å:
• gi sersjantene/kvartermestrene praksis i lederskap og videreutvikle dette under kontinuerlig
veiledning, sett opp mot de fem utviklingsområdene; lederrollen, lederegenskapene,
selvforståelsen, mestringstro og holdninger
• videreutvikle positive holdninger og innstilling til tjenesten
• oppøve evnen til å utvikle og opprettholde grunnleggende tjenesterutiner i primær- og
sekundærfunksjonene
• videreutvikle sersjantenes/kvartermestrenes fagkunnskaper ved praktisk tjeneste for å øke den
faglige dyktighet og evne til selvstendig å utføre tjenestestillingens fulle arbeidsområde
• motivere sersjantene/kvartermestrene for fortsatt utdanning og tjeneste i Forsvaret.
4.6.2
Disponering
Opprykk til sersjant/kvartermester gis ved gjennomført og bestått skoleperiode (minimum 1 år) i
GBU. GI /avdelingssjef beordrer sersjanter/kvartermestere til tjenestene iht behov og hjemler.
Følgende prosedyre gjelder som norm:
• befalsskoleelevene gis informasjon om aktuelle tjenestestillinger med fordeling på avdelinger
• etter innhentede ønsker/prioritering fra hver elev, fremmer befalsskolen forslag til fordeling
• GI/avdelingssjef foretar endelig fordeling og beordring som kunngjøres senest to måneder før
uteksaminering
• sersjanter/kvartermestrene skal normalt ikke avtjene praksisperioden som instruktør ved
befalsskole
• sersjanter/kvartermestere skal normalt ikke beordres inn i stilling tillagt høyere grad, da disse
fortsatt er i en praksis/utdanningssituasjon.
Disponering av sersjantene/kvartermestrene ved avdeling skal være i samsvar med den utdanning
som er gitt. Sersjanter/kvartermestere skal i praksisperioden inngå i befalsstilling iht OPL/F.
Avvik pga befalssituasjonen ved avdelingen bør vurderes nøye. For best mulig å kunne mestre sin
tjenestestilling bør sersjanter/kvartermestere være ved samme tjenestested i ett år. Minimum
halvparten av praksisperioden skal være i stilling som samsvarer med spesialutdanning. Disse
bestemmelser gjelder også for befal uteksaminert fra flerårige tekniske befalsskoler i
plikttjenesteperioden.
Som en hovedregel gjelder at sersjanter/kvartermestere uteksaminert fra befalsskole bør
tjenestegjøre ved felt-/operativ avdeling. Ombeordring til ny avdeling etter halve praksisperioden
skjer etter Giene sine bestemmelser.
For sersjanter/kvartermestere fra de flerårige tekniske befalsskoler tilstrebes også at så mange som
mulig får tjeneste ved felt-/operativ avdeling under praksisperioden. For de som får tjeneste ved
ikke operativ-/ feltavdeling, bør slik tjeneste legges inn i etterfølgende plikttjenesteperiode.
Sersjanter/kvartermestere ombeordres normalt ikke under praksisperioden. Ombeordring under
plikttjenesteperioden skjer normalt i takt med de ordinære beordringsomganger i Forsvaret.
23
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
G R U N N L E G G E N D E
A V
B E F A L
–
B E F A L S U T D A N N I N G
Ved nedleggelse eller omorganisering vil sersjanter/kvartermestere bli ombeordret iht Forsvarets
behov.
4.6.3
Orientering om videreutdanning
Minimum 3 måneder før valg av tjenestested skal det orienteres om:
• aktuelle tjenestesteder
• praksisperioden med hensyn til oppfølging, innhold, tjenestevilkår m v
• muligheter for tjeneste ut over praksisperioden, herunder videre utdanning i Forsvaret
• avdelingsbefalsordningen
• økonomiske vilkår
• avansementsordningen.
Mottakende avdelinger skal ta skriftlig kontakt med det nye befalet og ved behov besøke skolen
for å gi utfyllende informasjon om avdelingen.
4.6.4
Oppfølging og ansvar
Det er viktig at sersjantene/kvartermestrene blir mottatt og fulgt opp slik at de opplever overgangen fra
skole til praktisk tjeneste så positivt som mulig.
Befal med UB-utdanning skal ved tilsetting som kontraktsbefal/avdelingsbefal følges opp i
praksisperioden på lik linje som sersjanter/kvartermestere med BS-utdanning.
Det er et sjefsansvar å sørge for at praksisperioden tjener sin hensikt. Dette gjelder spesielt riktig
disponering og videreutvikling av sersjantene/kvartermestrene. Sjefer på alle nivåer som har befalet
under sin kommando, må derfor personlig engasjere seg i denne prosessen. Sjefen skal vektlegge
veiledning, støtte og sikkerhet.
Sjef befalsskolen/utdannende avdeling har et ansvar for å beskrive hvordan elever/
sersjanter/kvartermestere/UB-korporaler skal følges opp i skole- og praksis-/nytteperioden.
Sjef for mottakende avdeling skal sørge for å:
• veilede og bedømme sersjanter/kvartermestere
• gjennomføre medarbeidersamtaler, en oppstartsamtale, en samtale halvveis i praksisperioden og
en samtale på slutten av denne
• utpeke kontaktoffiserer
• utferdige tjenesteuttalelse GBU og fremsende den etter gjeldende regler
• vurdere tjenesteplanenes hensiktsmessighet og eventuelt fremme forslag til forbedring.
Kontaktoffiseren skal:
• være sersjantens/kvartermesterens veileder og koordinator når det gjelder gjennomføring av
innføringsprogrammet
• gjøre vedkommende kjent med tjenestestedet
• delta i vurdering av sersjantens/kvartermesterens prestasjoner
• søke jevnlig kontakt med sersjanten/kvartermesteren for å diskutere vedkommendes utvikling,
samt legge vekt på aktivt å gi veiledning, råd og støtte
24
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
G R U N N L E G G E N D E
A V
B E F A L
–
B E F A L S U T D A N N I N G
• oppmuntre vedkommende til aktivt å dra nytte av den mulighet til selvutvikling som pliktåret
gir.
Veiledning/oppfølging i praksisperioden skal særlig konsentreres om:
• at sersjanten/kvartermesteren viser initiativ og ansvar, utfører sine plikter, leder undergitt
personell iht Forsvarets retningslinjer og identifiserer seg med avdelingens øvrige befal
• progresjon i oppgaver og ansvar utover i praksisperioden. Personlig utvikling og evne til å takle
nye utfordringer skal evalueres
• gjennomføring av beordret vakttjeneste
• at sersjanten/kvartermesteren er bevisst i måten å utøve lederskap på
• oppmuntring til å delta i fysisk trening, herunder konkurranser og sosiale tilstelninger som
arrangeres ved avdelingen.
Avdelingssjefer har i sine tjenesteområder ansvaret for opplæringen i praksisperioden. De kontrollerer
at de fastsatte mål nås.
Sersjanten/kvartermesterens eget ansvar:
Den enkelte har selv hovedansvaret for å nytte de muligheter tjenesten gir til å lære. Vedkommende
bør jevnlig vurdere sin egen utvikling som befal og søke kontaktoffiserene for å få råd og
tilbakemelding.
4.7
Vitnemål
4.7.1
Vitnemål for GBU
Befal som har gjennomført GBU, skal få utstedt dokumentasjon for gjennomført utdanning og praksis.
Vitnemål og tjenesteuttalelse eller tilsvarende (skoleuttalelse) for skoleperioden utstedes i to
eksemplarer. Ett eksemplar overrekkes befalet og ett legges i befalets personellmappe.
•
Vitnemål er et dokument med resultater fra den teoretiske delen av befalsutdanningen samt
praktiske øvelser. Dersom det er hensiktsmessig, kan vitnemål også gjengi resultater fra påfølgende
tjeneste.
•
Skoleuttalelse er en skriftlig vurdering av eleven etter gjennomført skoleperiode Normalt gis
skoleuttalelsen i form av tjenesteuttalelse som inneholder en karakter i militært forhold eller
tilsvarende.
For befal som beordres til nytt tjenestested i løpet av praksisperioden, skal avdelingssjefen gi foreløpig
tjenesteuttalelse som oversendes ny avdeling.
Vurderingsområdene for praksisperioden skal baseres på handlingskompetansemodellen nevnt i pkt 2.2
i dette reglementet. Karakter for fysisk yteevne gis etter de samme regler som årlig fysisk test for befal,
med unntak av at testen skal avlegges siste kvartal av praksisperioden. Karakteren påføres
tjenesteuttalelsen for praksisperioden.
For befal som søker GOU gis foreløpig tjenesteuttalelse som vedlegges søknaden. Foreløpig
tjenesteuttalelse legges ikke i befalets personellmappe.
25
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
G R U N N L E G G E N D E
A V
B E F A L
–
B E F A L S U T D A N N I N G
Dokumentasjon for gjennomført GBU består av 3 deler:
Del 1.
Vitnemål for skoleperioden, utstedes av befalsskolen.
Del 2.
Tjenesteuttalelse for praksisperioden utstedes av tjenestestedet.
Del 3.
Det utstedes et avsluttende vitnemål for GBU som inneholder karakterutskrift fra
befalsskolen og tjenesteuttalelse for praksisperioden.
4.7.2
Vitnemål for UB
Vitnemål og skoleuttalelse utstedes av skolen etter skoleperioden. Etter praksisperioden utstedes
tjenesteuttalelse av avdelingen. Hvis det etter endt UB-utdanning gjennomføres en praksisperiode på
ett år som sersjant/kvartermester, skal det utstedes et avsluttende vitnemål for GBU. Vitnemålet skal
inneholde; vitnemål fra skolen, skoleuttalelse, og tjenesteuttalelse fra nytteperioden og tjenesteuttalelse
fra praksisperioden.
4.7.3
Klage på tjenesteuttalelse under praksisperiode GBU
Klage på tjenesteuttalelse gitt sersjant/kvartermester under praksisperiode fremmes iht FPH del B.
4.8
Frabeordring fra GBU
Skolesjefen skal vektlegge å avdekke forhold som kan medføre frabeordring så tidlig som mulig.
Skolesjefen er tillagt myndighet til å avgjøre saker om frabeordring av elever på befalsskoler med
GIene som klageinstans. Klagen har normalt oppsettende virkning.
Etter å ha innhentet skolerådets uttalelse, kan skolesjefen frabeordre en befalselev ut fra en eller flere
av følgende grunner:
•
når minstekravet til militært forhold ikke tilfredsstilles
•
når minstekravet til skolemessige prestasjoner ikke tilfredsstilles
•
når minstekravet til helsetilstand over lengre tid ikke tilfredsstilles
•
når elevens vandel ikke lenger er tilfredsstillende
•
når det foreligger konkrete uverdige forhold av alvorlig disiplinær karakter eller av
sikkerhetsmessige årsaker.
For elever som ikke går opp til eller ikke består eksamen, men fullfører utdanningen, godskrives den
samlede tjenestetid som utført førstegangstjeneste.
Ved frabeordring kan eleven få en utskrift av protokollen for de fag som er avsluttet.
Hvis sersjanten/kvartermesteren ikke tilfredsstiller egen forsvarsgrens minstekrav som befal i
praksisperioden, skal sjefen for tjenestestedet skriftlig innberette dette til GI med anbefaling om
frabeordring. Kravene fastsettes av de respektive GIer.
4.9
Kvalitetssikring av GBU
Utdanningsinstitusjoner på GBU-nivå skal utarbeide kvalitetssikringssystem etter prinsippene skissert i
Nasjonalt Organ for Kvalitet i Utdanning (NOKUT). Prinsippene omfatter 10 kriterier for evaluering
av kvalitetssikringssystemet. Kvalitetssikringssystemet skal være et enkelt og oversiktelig dynamisk
26
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
G R U N N L E G G E N D E
A V
B E F A L
–
B E F A L S U T D A N N I N G
verktøy som videreutvikles gjennom aktiv involvering både av utdanningsinstitusjonens ansatte og
elever. Viktige elementer i institusjonenes kvalitetssikringssystem skal være å dokumentere
kvalitetsarbeid, dokumentere avviksbehandling (både positive og negative avvik) og synliggjøre
ansvar.
Institusjonene skal årlig utarbeide og levere Årsrapport for perioden 1 juli til 30 juni. Årsrapporten
sendes til Forsvarets befalsskoleråd (FBSR) for høring, og videresendes til FSS Stab. Se
Kvalitetshåndbok FSS.
Årsrapport skal minimum inneholde:
Årsrapport kvalitetsarbeidet
Plan evaluering
Resultat evaluering
Tiltak gjennomført/
anbefaling av tiltak for å
endre kvalitet.
Hva har vi lært.
Tiltak for å videreføre positiv aktivitet
Tiltak ved behov for å endre kvalitet
4.9.1
Behandling av evaluering
Evaluering
Utdanning skal jevnlig evalueres med hensyn til innhold, effektivitet og skolens mål. Evalueringen skal
være en del av utdanningsinstitusjonens kvalitetssikringssystem. Når vurderingen avdekker svakheter
ved elevenes kunnskaper, ferdigheter, holdninger eller sosiale adferd, bør revisjon av utdanningen eller
gjennomføringen av den vurderes. Avdelinger skal etter praksisperioden sende tjenesteuttalelse med
beskrivelse av befalets kvalifikasjoner til den skole som har uteksaminert befalet. Rapporten skal ta
utgangspunkt i den tjeneste vedkommende ble pålagt og skal vurdere i hvilken grad kunnskaper,
ferdigheter og holdninger som befalet sitter inne med, er tilfredsstillende.
GBU vurderes ved prøver, observasjoner, intervjuer og spørreskjemaer. De krav som stilles til
vurdering er, gyldighet, pålitelighet og anvendelighet. Resultatet av denne analyse gir grunnlag for
revisjon av rammeplaner og fagplaner.
4.9.2
Kontakt mellom skolene og avdelingene
For at GBU skal bli best mulig kreves en stadig oppfølging/ajourføring av utdanningsmål mv. Det
er derfor av den største betydning at det er nær kontakt mellom den skole som utdanner befalet,
og den avdeling hvor praksisperioden avtjenes.
GI gir nødvendige retningslinjer for denne kontakten ved koordinerende tiltak eller delegering til
befalsskolesjef. Kontakten kan skje ved muntlige eller skriftlige henvendelser eller ved at skolene
sender en representant (skolesjef, NK, kullsjef) til avdelingene.
27
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
G R U N N L E G G E N D E
4.9.3
A V
B E F A L
–
B E F A L S U T D A N N I N G
Kontakt mellom skolene og det enkelte befal
Tilbakemelding fra befalet til skolene gjennomføres på slutten av praksisperioden. Dette kan skje
ved direkte kontakt i forbindelse med skolebesøk ved avdelingene og/eller ved å nytte et
spørreskjema. Nødvendige tiltak på dette felt koordineres av GI.
28
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
G R U N N L E G G E N D E
A V
B E F A L
O F F I S E R S U T D A N N I N G
5 GRUNNLEGGENDE OFFISERSUTDANNING (GOU) –
KRIGSSKOLE- BACHELORUTDANNING
5.1
5
KAPITTEL
–
Generelt
Krigsskoleutdanningen utgjør kjernen i GOU. Hovedstammen av yrkesbefal i Forsvaret skal ha sin
utdanning på GOU-nivå. GOU er i hovedsak en gjennomgående treårig krigsskoleutdanning som
kvalifiserer til Bachelor i militære studier. Bachelorutdanningen ved krigsskolene skal gi en
profesjonsutdanning primært tilpasset grenvise behov.
5.2
Treårig krigsskoleutdanning/bachelor i militære studier
GOU ved krigsskolene skal baseres på en felles modell, hvor det første året i hovedsak skal fokusere på
fellesfag men med grenvis tilpasning. Andre og tredjeåret i utdanningen skal fokusere på grenvise
behov og spesialisering.
GOU skal gi den enkelte kadett personlig utvikling, lederferdigheter og yrkeskodeks som er i tråd med
Forsvarets verdigrunnlag.
5.3
Militær utdanning på bachelor-nivå
Ingeniørutdanning som ivaretar fellesfag i rammeplan for krigsskolene.
5.4
Sivil utdanning på bachelor-nivå
For å sikre Forsvaret den nødvendige kompetanse og profesjonsutdanning innen ønskede fagfelt skal
det benyttes sivile utdanningstilbud, fortrinnsvis på bachelor-nivå. Ved opptak på sivile bachelorstudier må søkeren ha konkurrert seg inn på den søkte skole og i tillegg tilfredsstille opptakskriteriene
til utdanning på GOU-nivå.
5.5
Kvalifiseringskurs - KVK
Hensikten med KVK på krigsskolene er at personell med sivil utdanning skal skaffe seg grunnlag for
videre tjeneste og karriere i Forsvaret slik at de kan fungere i den militære profesjon. Innholdet i KVK
skal sørge for at kravene til fellesfag fra første året på GOU, og militære ferdigheter blir ivaretatt.
Kursets lengde skal ha en varighet på inntil ett år.
Avdelingsbefal som tiltrer stilling som yrkesoffiser etter Forsvarets behov, skal normalt gjennomføre
kvalifiseringskurs før vedkommende tiltrer stilling som yrkesoffiser.
5.6
5.6.1
Bestemmelser om opptak
Opptakskrav
GOU har følgende opptakskrav:
• generell studiekompetanse
• GBU
29
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
G R U N N L E G G E N D E
A V
B E F A L
–
O F F I S E R S U T D A N N I N G
• tilfredsstillende helse, (krav iht internasjonale operasjoner)
• tilfredsstillende fysisk kapasitet
• tilfredsstillende vandel.
Med tilfredsstillende menes de krav som GI har fastsatt i samråd med respektive fagmyndigheter.
Spesielle krav som går utover gitte opptakskrav for de ulike bransjer og linjer, gis av GI, som i
særskilte tilfeller kan gi dispensasjon fra opptakskravene.
5.6.2
Gjennomføring av opptak til GOU
Opptak til GOU deles i to faser:
• Fase 1:
Søkerne kalles inn til regionale opptaksprøver for å gjennomgå prøver i engelsk og samfunnsfag,
samt psykologiske tester. Prøvene er like for opptak til alle krigsskolene.
• Fase 2:
På bakgrunn av resultatene fra de regionale opptaksprøver gjennomføres opptaket i den enkelte
forsvarsgrens regi.
Direkte opptak gjennomføres som felles opptak og seleksjon (FOS) ved utpekt avdeling.
Opptak til gjennomgående utdanning skjer etter forsvarsgrenenes spesielle bestemmelser
Opptaksrådet for opptak til krigsskolene skal være sammensatt av representanter fra
forsvarsgrenstabene, skolene og befalsorganisasjonene. Opptaksrådet skal ut fra de fremlagte
dokumenter anbefale/beslutte hvem som skal tas opp som kadett. Dersom rådet ikke oppnår enighet,
skal dette bemerkes og protokollføres. Rådets anbefaling/innstilling skal avgis skriftlig i form av
protokoll, som signeres av medlemmene. På forespørsel må rådet kunne begrunne sin innstilling.
5.7
5.7.1
Kadettenes vilkår
Generelt
Elever ved Forsvarets krigsskoler betegnes ”kadetter” uansett grad. Kadetter beholder sin faste grad
ved opptak til krigsskolen. Opprykk i grad i kadettperioden skjer etter gjeldende bestemmelser iht FPH.
Kadettene skal bære distinksjoner som bestemt i den enkelte forsvarsgrens uniformsreglement.
Kadetten plikter å rette seg etter de endringer i fagplanen som måtte bli bestemt innenfor rammeplanen
som gjaldt ved opptak.
Kadetter er underlagt den militære straffelov, de instrukser som er gitt i forsvarsgrenenes
skolereglementer og bestemmelser som fastsettes for tjenesten.
5.7.2
Tjeneste ut over normal arbeidstid
Kadetter kan pålegges tjeneste ut over normal tjenestetid. Slike pålegg skal planlegges i god tid, som
hovedregel i timeplan 14 dager i forkant. Kadettene er under studiet unntatt fra
arbeidstidsbestemmelsene, jfr ATM, kap II, §4, pkt 4.1. Tjeneste som ikke inngår i den enkelte skoles
fagplan, skal kompenseres iht inngåtte avtaler i Forsvaret.
5.7.3
Elever ved sivile skoler
Befal som vil søke på utlyst sivil utdanning på Forsvarets bekostning, må selv søke og konkurrere seg
inn på den aktuelle sivile skole parallelt med aktuell krigsskole.
30
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
G R U N N L E G G E N D E
A V
B E F A L
–
O F F I S E R S U T D A N N I N G
Befal i Forsvaret som etter søknad er beordret til å gjennomgå videreutdanning tilsvarende
GOU/bachelorutdanning på Forsvarets bekostning, er i studietiden ”kadetter”. De er
kommandomessig, disiplinært og administrativt underlagt sjefen for forsvarsgrenens krigsskole.
Krigsskolene er i studieperioden kadettenes personellforvaltende enhet. Tjenestevilkår og økonomiske
vilkår fremgår av tariffavtale og særavtaler.
Respektive krigsskoler plikter i studieperioden å holde kadettene oppdatert på utvikling innen egen
forsvarsgren, herunder endringer i tariff- og særavtaler.
Krigsskolene skal sørge for at det utnevnes kontaktoffiser/studieveileder for kadettene på sivil
utdanning.
5.7.4
Permisjoner
Kadettene kan gis permisjon i henhold til Statens bestemmelser og Forsvarets særavtaler.
5.7.5
Ferie
Kadetter opptjener rett til ferie og feriepenger iht ferieloven som andre arbeidstakere.
Kadettene skal som hovedregel ha avviklet all ferie før de møter ved skolen. Skolene har ikke ansvar
for at kadetter i skoletiden får avviklet opptjent ferie, omfordelt arbeidstid og opparbeidet overtid som
skulle vært avspasert før skolestart.
Det ferieåret skolen avsluttes skal minst 1 uke (5 feriedager) anses som avviklet. Feriedagene skal være
innarbeidet i skoleplanen for siste skoleperiode som en del av den fritid som gis ved skolen, enten som
egen skolefri eller som en del av jule- og/eller påskepermisjon. Resterende feriedag er avvikles
innenfor de rammer ferieloven setter.
Dersom det av tjenestelige grunner ikke er mulig å avvikle ferien før opptak ved skolen, skal
bestemmelsene om overføring av ferie til neste ferieår følges, jf. ferieloven § 7. For elever som starter
på flerårige skoler kan det tilstås feriegodtgjøring iht ferieloven.
5.7.6
Bestemmelser for frabeordring av kadetter på GOU
Skolesjefen skal vektlegge å avdekke forhold som kan medføre frabeordring så tidlig som mulig.
Skolesjefen er tillagt myndighet til å avgjøre saker om frabeordring av kadetter på GOU med GI som
klageinstans. Klagen har normalt oppsettende virkning.
Skolesjefen kan, etter å ha innhentet skolerådets uttalelse, frabeordre en kadett ut fra følgende grunner:
• når minstekravet til militært forhold ikke tilfredsstilles
• når minstekravet til skolemessige prestasjoner ikke tilfredsstilles
• når minstekravet til helsetilstand over lengre tid ikke tilfredsstilles, eller legenemnd har fastslått
varig nedsettelse av helseprofil under gjeldende krav for utdanningen, og det ikke har vært
mulig å overføre kadetten til annen utdanning
• når kadettens vandel ikke lenger er tilfredsstillende
• når det foreligger konkrete uverdige forhold av alvorlig disiplinær karakter eller av
sikkerhetsmessige årsaker.
Plikttjeneste etter frabeordring og søknad om frabeordring avtjenes i henhold til bestemmelsene i FPH
del B.
31
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
G R U N N L E G G E N D E
A V
B E F A L
–
O F F I S E R S U T D A N N I N G
Ved frabeordring skal kadetten gis en utskrift av eksamensprotokollen for de fag/emner som er fullført
og bestått.
5.8
Kvalitetssikring av GOU
Utdanningsinstitusjoner på bachelor-nivå skal utarbeide kvalitetssikringssystem etter retningslinjer gitt
i Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler, og lov
om private høyskoler.
Institusjonene skal årlig utarbeide Årsrapport for kvalitetsarbeidet som sendes til FSS Stab. Se
Kvalitetshåndbok stabs- og mastergradsstudiet FSS.
32
6
KAPITTEL
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
S T I P E N D I A T O R D N I N G E N
A V
I
B E F A L
–
F O R S V A R E T
6 VIDEREGÅENDE (VOU) - OG HØYERE
OFFISERSUTDANNING
6.1
Videregående offisersutdanning (VOU) og høyere offisersutdanning
Videregående offisersutdanning (VOU):
• Stabs- og mastergradsutdanning i Norge
• Stabsutdanning i utlandet.
Høyere offisersutdanning:
• Forsvarets høgskole - FHS
• tilsvarende FHS i utlandet
• PhD-utdanning.
6.2
6.2.1
Videregående offisersutdanning (VOU)
Generelt
VOU skal sikre Forsvaret offiserer med helhetlig forståelse og dybdeforståelse primært innen
områdene militærmakt, helhetlig militær ledelse og fellesoperasjoner. Den skal danne grunnlag for
tjeneste som ledere på midlere og høyere nivå innenfor Forsvarssektoren, nasjonalt og internasjonalt.
6.2.2
Målsetting ett-årig stabsutdanning
Målet med ett-årig stabsutdanning er å gi studentene de nødvendige kunnskaper og ferdigheter for å
bekle sentrale posisjoner innenfor Forsvarssektoren, både nasjonalt og internasjonalt. Ett-årig
stabsutdanning kvalifiserer ikke til en mastergrad, men studenten er søknadsberettiget til det andre
studieåret som kvalifiserer til Master i militære studier.
6.2.3
Krav til opptak på stabsstudiet og enkeltemner
Opptakskravene for ett-årig studieprogram for stabsstudiet og for studenter som tar enkeltemner,
er de samme som for opptak til mastergradsstudiet. For opptak til stabsstudiet må studentene
minimum ha to års relevant yrkespraksis.
6.2.4
Målsetting mastergradsutdanning
Master i militære studier skal være et akademisk, militært profesjonsstudium, som normalt skal
gjennomføres på to år og som kvalifiserer til Master i militære studier. I likhet med ett-årig
stabsutdanning skal studentene kvalifiseres for nasjonale og internasjonale sentrale posisjoner innenfor
Forsvarssektoren.
Todelingen av stabs- og mastergradsutdanningen har betydning for det faglige innholdet og hvordan
emnene organiseres. Studiet skal bidra til at studentene utvikler innsikt i og forståelse av dynamikken i
de sosiale og politiske rammene for militærmakt i en nasjonal og internasjonal kontekst, samt hva som
er etisk og moralsk riktig ut fra samfunnets verdier.
33
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
S T I P E N D I A T O R D N I N G E N
6.2.5
A V
I
B E F A L
–
F O R S V A R E T
Krav til opptak på mastersgradsutdanning
Graden master i militære studier blir gitt ved FSS på grunnlag av eksamen i fag eller
emner/emnegrupper på til sammen 120 studiepoengs omfang, inkludert selvstendig arbeid
(masteroppgaven) på til sammen 30 studiepoeng, og et av følgende fullførte utdanningsløp:
•
militær bachelor-grad eller relevant sivil bachelor-grad
•
relevant cand.mag-grad
•
annen relevant grad eller annet utdanningsløp av minimum 3 års omfang
•
militær eller relevant sivil utdanning som i henhold til §48 i lov om
universiteter og høgskoler er godkjent som jevngod med overnevnte grader
eller utdanningsløp
•
utdanningen nevnt ovenfor skal omfatte dokumentert utdanning i stabsmetodikk til et
nivå/omfang på minst 3 studiepoeng, og i samfunnsvitenskapelig metode til et nivå/omfang på
minst 12 studiepoeng. Dersom utdanningen ikke tilfredstiller dette, må denne kompetansen
være
dokumentert ved annen utdanning før opptak. Avgjøres av FSS Kompetansenemd etter
søknad.
For opptak til mastergradsutdanning må studenten ha minimum to års relevant
yrkespraksis.
6.2.6
Rangeringsregler for søkere til stabs- og mastergradsutdanning
Søkerne rangeres forsvarsgrenvis etter felles uttakskriterier. Rangeringen baseres på hovedkriteriene
tjenesteerfaring, utdanning, dyktighet og potensial.
Tjenesteerfaring vurderes på bakgrunn av kvalifiserende tjeneste (sjefstjeneste – tjenesteplaner –
tjeneste fra operativ avdeling) og belastende tjeneste (tjeneste fra ulike geografiske områder og
profilerte stillinger). Videre vektlegges internasjonal tjeneste.
Det gis uttelling for gjennomført sivil og militær utdanning. Vurdering av oppnådd resultat blir vektlagt
i vurderingen av potensial.
6.2.7
Studiets oppbygning, undervisnings- og evalueringsformer
Master i militære studier er hovedsakelig et militært profesjonsstudium. Det første året er det i liten
grad valgfrihet med hensyn til emne- og fagvalg. Emnene det første året er selvstendige og skal gi
grunnlag for spesialisering det andre året.
I det andre året legges det opp til større valgfrihet. I tillegg til obligatoriske emner kan studentene velge
mellom flere spesialiseringsemner. De ulike emnene er nærmere beskrevet i Studiehåndbok for stabsog mastergradsstudiet.
6.2.8
Vitnemål og vitemålstillegg
Ved tildeling av mastergrad utstedes vitnemål på norsk. Vitnemålet angir gradens faglige innhold. Et
eget vitnemålstillegg (Diploma Supplement) vil gi en nærmere beskrivelse på engelsk av studentenes
utdanning og av det høyere utdanningssystemet i Norge. Etter gjennomført og bestått stabsutdanning
utstedes vitnemål på norsk med eget vitnemålstillegg på engelsk med tilsvarende opplysninger som for
mastergrad.
34
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
A V
S T I P E N D I A T O R D N I N G E N
6.2.9
I
B E F A L
–
F O R S V A R E T
Godkjenning av grad eller utdanning fra utenlandsk eller norsk institusjon
Innføringen av mastergradsutdanning i Forsvaret muliggjør sterkere vekselvirkninger mellom det sivile
og militære utdanningssystem. Etter søknad skal hele eller deler av sivil utdanning kunne godkjennes
og gi uttelling i det militære utdanningssystem.
Det tilligger FSS å avgjøre søknader om å få godkjent utdanning som faglig jevngod med grad, del av
grad eller studier som gis ved FSS. Godkjenning etter denne bestemmelsen gir rett til å bruke tittel som
er fastsatt for den grad eller yrkesutdanning som det er jevnført med.
Søknader om å få godkjent utdanning som faglig jevngod med mastegrad i militære studier, del av slik
mastergrad eller studier som gis ved FSS, skal behandles i FSS Kompetansenemnd. Retningslinjer for
vurderingen vil bli utgitt av Sj FSS på vegne av FSJ.
6.2.10 Stabsutdanning i utlandet
Hensikten med stabsutdanning i utlandet er å få kunnskap om samfunn, særegenheter, prioriteringer og
gjennomføring av militære operasjoner i land vi har et nært samarbeid med, i og utenfor
alliansesammenheng. Dernest er utvikling av offiserer på dette nivå også viktig for å bidra til
troverdighet omkring det norske forsvar hos våre samarbeidsnasjoner. Utdanningen skal også være
med på å kvalitetssikre den norske utdannelsen mot tilsvarende nivå i andre land.
Offiserer som tas ut til stabsutdanning i utlandet skal ikke bare kunne tilegne seg kunnskaper, men
det er en klar forutsetning at deres kvalifikasjoner også skal sette dem i stand til å kunne bidra
aktivt under studiet.
Sj FSS godkjenner det som er ekvivalent med stabsutdanning.
FSS er faglig og administrativt ansvarlig for alle studenter på stabsutdanning i utlandet.
6.2.11 Bestemmelser om opptak
Bestemmelser om opptak for utenlandsk stabsutdanning er de samme som for norsk stabsutdanning,
men rangering vil i sterkere grad fokusere på språkkunnskaper, dyktighet og potensial.
6.3
6.3.1
Høyere offisersutdanning
Forsvarets Høgskole - FHS
FHS har som mål å gi sivile og militære ledere kunnskap om og innsikt i det norske totalforsvaret og de
faktorene som virker inn på dette.
Sentrale tema på studiet er sikkerhetspolitikk, anvendelse av Forsvaret og militærmakt, samt andre
former for sivilt-militært samarbeid. Kursdeltakerne skal etter endt kurs bedre forstå totalforsvarets
plass i samfunnet, samt kunne løse beredskapsoppgaver innen egen etat og i samarbeid med øvrige
ledd i totalforsvaret. FHS gjennomfører hovedkurs, totalforsvarskurs, sjefskurs og informasjonskurs.
6.3.2
Bestemmelser om opptak til FHS
Statsansatte må ha eller være kandidater til ledende stillinger innenfor totalforsvaret. Stipendiater må
ha ledende posisjoner i en landsomfattende organisasjon eller i opiniondannende sektor, eller ved sitt
engasjement innenfor denne sektor ha vist stor interesse for totalforsvarsspørsmål. Militære studenter
velges normalt ut på nivå oberstløytnant/kommandørkaptein eller høyere.
Opptaksrådet for opptak til FHS består av representanter for statlige og sivile organisasjoner og
vurderer skoleadministrasjonens fremlagte forslag, og gir sin anbefaling til direktøren for FHS som
foretar det endelige uttak.
35
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
S T I P E N D I A T O R D N I N G E N
6.3.3
A V
I
B E F A L
–
F O R S V A R E T
Utdanning tilsvarende FHS i utlandet
Sj FSS godkjenner det som er ekvivalent med FHS.
6.3.4
Bestemmelser om opptak til utdanning tilsvarende FHS i utlandet
Uttak til stabs-, master-, forvaltnings-, og høgskoleutdanning i utlandet skal skje etter utlysning og
søknad som for stabs-, master-, forvaltnings-, og høgskoleutdanning innenlands. Søknadsberettiget er
de som tilfredsstiller kravene til de nevnte utdanninger på samme nivå innenlands. Ved uttak skal
relevante språkkunnskaper tillegges vekt.
6.3.5
Videregående høyere sivil utdanning
For å sikre Forsvaret den nødvendige spisskompetanse og profesjonsutdanning som det ikke er mulig å
gi ved krigsskolene og ved FSTS, benyttes det sivile utdanningstilbudet. Ved opptak på sivile
universiteter/høgskoler må søkeren på selvstendig grunnlag konkurrere seg inn på den søkte utdanning
.
6.3.6
Bestemmelser om opptak og uttak til sivil utdanning
Det er Forsvarets behov for særskilt kompetanse og profesjonsutdanning som vil være styrende for
opptak og uttak til sivil utdanning.
6.3.7
PhD-utdanning
Forsvaret har behov for å bygge opp dybdekompetanse innen fagområder der denne kompetansen
vanskelig kan hentes ved andre forsknings- og utdanningsinstitusjoner i Norge. Innføring av bachelor og mastergrader i det militære utdanningssystem stiller også krav om dybdekompetanse innenfor
fagområder det undervises i ved Forsvarets undervisningsinstitusjoner. Forsvaret skal derfor tilby
doktorgradsutdanning (PhD) til et mindre antall offiserer, basert på Forsvarets behov og den enkeltes
kvalifikasjoner og motivasjon.
Denne utdanningen må gjennomføres ved sivile læresteder godkjent for dette, men forskningen skal
dekke fagområder som er relevante for Forsvarets virksomhet. Se Direktiv for Forsvarets stipendiater
6.4
6.4.1
Studentenes vilkår
Kommandoforhold
Offiserer som er beordret til VOU, betegnes studenter. Under utdanningen skal studentene normalt
være kommandomessig underlagt skolesjefen.
Studenter ved militære skoler i utlandet og ved sivile utdanningsinstitusjoner er kommandomessig
underlagt Sj FSS.
6.4.2
Tjeneste ut over normal arbeidstid
Studenten er under studiet ved FSTS unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene, jfr ATM, kap II, §4, pkt
4.1. Studentene kan pålegges tjeneste ut over normal tjenestetid. Slike pålegg skal planlegges i god tid
som hovedregel i timeplan 14 dager i forkant. Tjeneste som ikke inngår i den enkelte skoles fagplan
skal kompenseres iht gjeldende avtaler i staten og inngåtte særavtaler for Forsvaret.
6.4.3
Permisjoner
Studentene kan gis permisjon i henhold til gjeldende regelverk i staten og særavtaler for Forsvaret.
36
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
S T I P E N D I A T O R D N I N G E N
6.4.4
A V
I
B E F A L
–
F O R S V A R E T
Ferie
Militære embets- og tjenestemenn som er studenter ved skoler, opptjener rett til ferie og feriepenger
som andre arbeidstakere iht ferieloven.
Militære embets- og tjenestemenn som blir tatt opp på skole som avsluttes i et annet ferieår, skal
normalt ha avviklet all ferie før de møter ved skolen.
Det ferieåret skolen avsluttes skal minst 1 uke anses som avviklet. Ferien skal være innarbeidet i
skoleplanen for siste skoleperiode som en del av den fritid som gis ved skolen, enten som egen skolefri
eller som en del av jule- og/eller påskepermisjon. Resterende feriedager avvikles innenfor de rammer
ferieloven setter.
Dersom det av tjenestelige grunner ikke er mulig å avvikle ferien før opptak ved skolen, skal
bestemmelsene i ferieloven følges.
Ved stabs- og mastergradsutdanningen vil avvikling av individuell ferie ikke være mulig ila
studieperioden.
6.4.5
Utdanning i utlandet
Plikter under utdanning i utlandet følger de bestemmelsene som vertslandet gir. Etter utdanning i
utlandet plikter studenten å søke stillinger eller angi villighet som angitt i utlysningen for den
utdanningen som studenten har gjennomgått.
6.4.6
Plikttjeneste
Bestemmelser om plikttjeneste etter utdanning på Forsvarets bekostning er gitt i FPH del B.
6.4.7
Offentliggjøring av studentenes hovedoppgaver
Studenter ved Forsvarets skoler må samtykke i at vedkommende skole og/eller oppdragsgiver
forbeholder seg retten til å nyttiggjøre seg av, og offentliggjøre studentenes hovedoppgaver til internt
og eksternt bruk.
Oppgaver som inneholder spørreundersøkelser og oppgaver som medfører innsamling av opplysninger
i og om Forsvaret, er underlagt Forsvarets sikkerhetsbestemmelser del 2 kap 9 . Oppgaver som
inneholder spørreundersøkelser og personopplysninger er underlagt personopplysningsloven av 14.
april 2000 nr. 31.
6.5
Kvalitetssikring av VOU
Utdanningsinstitusjoner på stabs- og mastergradsnivå skal utarbeide kvalitetssikringssystem etter
retningslinjer gitt Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og
høgskoler og lov om private høyskoler.
Institusjonene skal årlig utarbeide Årsrapport for kvalitetsarbeidet som sendes til FSS Stab. Se
Kvalitetshåndbok stabs- og mastergradsstudiet.
37
7
KAPITTEL
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
F U N K S J O N S R E T T E T
A V
B E F A L
U T D A N N I N G
I
–
F O R S V A R E T
7 FUNKSJONSRETTET UTDANNING I FORSVARET
7.1
Funksjonsrettet utdanning – etter- og videreutdanning
Funksjonsrettet utdanning er etter- og videreutdanning av personell som kan foregå ved
utdanningsinstitusjoner og avdelinger i Forsvaret, samt ved sivile utdanningsinstitusjoner.
Etterutdanning er en oppdatering av kunnskapsnivået slik at arbeidstakeren får tilstrekkelig
kompetanse til å ivareta nåværende og fremtidig tjenestestillinger.
Videreutdanning er en utdanning som tar sikte på å kvalifisere arbeidstakeren ut over det som trengs i
den stilling den enkelte nå har.
7.2
Stipendiatordningen
Ordningen omfatter kompetansetiltak av ett til tre års varighet og tar sikte på å dekke Forsvarets behov
for kompetanse der hvor Forsvarets utdanningsinstitusjoner ikke dekker dette. Se Direktiv for
Forsvarets stipendiater Plikttjeneste påløper etter gjeldende regler i FPB, del B.
7.3
Tildeling av stipend til utdanning
Tildeling av stipend til utdanning må ikke forveksles med Stipendiatordningen (Direktiv for Forsvarets
stipendiater).
Stipend kan gis til militært personell som ønsker å ta sivil utdanning i privat regi for å kvalifisere seg
ytterligere for sin tjeneste i Forsvaret. Utdanningen bør være av betydning for vedkommendes videre
tjeneste i Forsvaret. Det gis ikke stipend til studier av fag som dekkes ved militære skoler og kurs, eller
til sivil utdanning som det ordinært bevilges midler til under de respektive utdanningskapitler.
Stipend gis normalt til studier som gjennomføres innenlands, men kan også gis til utdanning i utlandet
når spesiell grunn taler for det.
Stipend gis til befal som ledd i kvalifisering for videre tjeneste i Forsvaret.
Stipend gis vanligvis som stønad til dekning av kursavgifter, skolepenger, porto, utgifter til bøker og
undervisningsmateriell samt eksamensavgift.
Når andre utgifter som eksempelvis reise- og oppholdsutgifter utgjør en vesentlig del av de samlede
utdanningsutgifter, kan det også gis stønad til dekning av slike utgifter.
Stipend tildeles på grunnlag av legitimerte utgifter og/eller kostnadsoverslag i henhold til påmelding til
skoler/kurs (tilsv). Utbetaling skal først finne sted når utgifter kan legitimeres. Stønad kan gis med
inntil 100 % av søkerens samlede dokumenterte utgifter til utdanningen.
Alt personell som tildeles stipend, kan pålegges plikttjeneste i henhold til Statens personalhåndbok.
Plikttjenesten påbegynnes straks utdanningen er avsluttet og kommer i tillegg til annen plikttjeneste
eller oppsigelsestid. Dersom utdanningen ikke kan gjennomføres etter forutsetningen, kan
stipendbeløpet, helt eller delvis, kreves tilbakebetalt.
38
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
F U N K S J O N S R E T T E T
A V
B E F A L
U T D A N N I N G
I
–
F O R S V A R E T
Tildeling på stipend godkjennes av de respektive overordnede militære myndigheter.
Befalet vil normalt pålegges å sende inn rapport om utdanningen.
Etter fullført studium skal bekreftet kopi av eksamensvitnemål sendes oppdragsgiver og
personellforvaltende enhet.
7.4
Utdanning av avdelingsbefal
Personell som har fullført og bestått GBU kan tilsettes som avdelingsbefal.
Avdelingsbefalet skal omfatte et bredt spekter av stillinger og kompetanseområder innenfor alle
forsvarsgrener, samt Forsvarets fellesinstitusjoner. Fellesnevneren for krav til avdelingsbefalsstillinger
vil være krav om kontinuitet, høyt erfaringsnivå, og stor grad av spesialisering. Utdanningen skal
tilpasses den funksjonen den enkelte skal fylle, ved målrettede kurs og ”on the job training”.
Avdelingsbefalets utdanningsnivå og utdanningstype vil dermed variere.
Forsvarsgrenene skal utarbeide egne kompetanseplaner innenfor ulike typer stillinger og
kompetanseområder. Avdelingsbefalet skal, som yrkesbefalet, gis en utdanning som gjør dem i stand til
å utøve militært lederskap i tråd med samfunnets og Forsvarets forventninger og verdier. I tillegg til
grunnleggende militære ferdigheter og målrettet fagspesifikk utdanning, skal følgende felles
fagområder prioriteres:
•
•
•
•
•
•
praktisk rettet lederskap
sikkerhet
krigens folkerett
etikk
krisehåndtering og kulturforståelse
grunnleggende og praktisk rettet forvaltning
Disse generelle fagområdene tilpasses forsvarsgrenvise behov. Forsvarsgrenene skal utarbeide
utdanningsplaner for avdelingsbefalet tilpasset forsvarsgrenens behov. Forsvaret kan pålegge
avdelingsbefalet en plikt til å sitte i stilling etter slike kortvarige kurs, spesielt i de tilfeller der
avdelingene er avhengig av kompetansen slike kurs gir for å gjennomføre virksomheten.
Avdelingsbefal er søknadsberettiget til krigsskoleutdannelse, basert på de til enhver tid gjeldende
opptakskrav. Erfaring som avdelingsbefal skal gi uttelling ved opptak til krigsskole. Dette innebærer
dog ikke noe generelt krav om at avdelingsbefal skal tilfredsstille de krav som settes til opptak til
krigsskoleutdannelse. Avdelingsbefal som ønsker å ta krigsskoleutdannelse gis mulighet for å søke
tilsetting som yrkesoffiser etter endt plikttjeneste. Rett til bonus bortfaller ved tilsetting som yrkesbefal.
Det skal også legges til rette for at avdelingsbefal i løpet av tjenestetiden frem til fylte 35 år skal kunne
ta sivil tilleggsutdanning på sin egen fritid. I dette ligger muligheter for støtte fra voksenopplæringen,
lesedager og eksamensfri. En viss økonomisk støtte til pensumlitteratur og studieavgifter kan tilstås.
Det skal søkes å gi sivile sertifikater, mesterbrev etc for tjeneste i stillinger og på kompetanseområder
der dette er hensiktsmessig og mulig. Militær utdanning skal dokumenteres med varighet, pensum og
læreplaner.
39
8
KAPITTEL
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
F U N K S J O N S R E T T E T
A V
B E F A L
U T D A N N I N G
I
–
F O R S V A R E T
8 UTDANNING FOR INTERNASJONALE OPERASJONER
8.1
Generelt
Den uttrykte forsvarspolitikken innebærer at Forsvaret tildeles ulike roller, både hjemme og ute. For å
ivareta disse rollene må Forsvaret løse sine oppgaver på en effektiv måte. Dette har medført økt fokus
på utdanning for internasjonale operasjoner.
Sj FSS er gjennom sitt ansvar for fellesfag i Forsvaret, gitt ansvar for å utvikle retningslinjer for
utdanning til internasjonale operasjoner1 .
8.2
Hensikt
Hensikten med utdanning for internasjonale operasjoner er å få en målrettet og koordinert utdanning
for å kunne utføre pålagte oppdrag.
Påvirkninger i internasjonale operasjonsområder har vist at det er et behov for utdanning av felles
karakter for alle personellkategorier. Disse påvirkningene vil variere i grad og innhold, men vil alltid
være til stede. En basiskompetanse innenfor disse områdene vil kunne bedre utførelsen av oppgaver i
ethvert miljø man opererer under.
Utdanning for internasjonale operasjoner innarbeides derfor som et fellesfag i all nivådannende
utdanning i Forsvaret.
Så langt det er hensiktsmessig så gjelder disse bestemmelsene også for personell som skal ut i andre
typer internasjonal tjeneste.
8.2.1
Mål
Målet for utdanningen er å sikre at alt norsk personell tilfredsstiller de minimumskrav som er satt
nasjonalt og av FN (Standardised Training Modules systemet - STM), NATO (Training and Education
for PSO - TEPSO) ol for tjeneste i en internasjonal operasjon. Utdanningen skal også sikre at norsk
personell er i stand til å ivareta egen sikkerhet og helse ifm utenlandsoppdrag.
Utdanningen skal sikre at personellet har:
•
et faglig kompetansegrunnlag som gjør dem skikket til å bekle stillinger og funksjoner i
multinasjonale operasjoner, avdelinger og staber
•
evne til å forstå den organisatoriske og operative kontekst de er en del av
•
nødvendig kunnskap, holdninger og forståelse for de lover og regler som gjelder i krig, væpnet
konflikt og fredsstøtteoperasjoner. (ev om internasjonale operasjoner er dekkende)
•
nødvendig kunnskap om de humanitære - og folkerettslige prinsipper
•
evne til å forstå de intensjoner og de oppdrag som mottas
1 2004/09/169-001/FSS/FOKIV/UTDANNINSKONTORET/311 Utdanning for internasjonale operasjoner
FSJ beslutningsnotat nr 8/2004
40
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
F U N K S J O N S R E T T E T
A V
B E F A L
U T D A N N I N G
I
–
F O R S V A R E T
•
evne til å utvikle tillitsfulle relasjoner til foresatte, undergitte og andre i et flerkulturelt miljø
•
evne til å kommunisere, og ha gode språkferdigheter
•
evne til å forstå den historiske, kulturelle og politiske kontekst de handler i
•
evne til å forstå betydningen av spesielle klimatiske, terrengmessige og infrastrukturmessige
forhold i operasjonsområdet
•
evne til å ivareta egen sikkerhet gjennom grunnleggende militære enkeltmannsferdigheter i både
eksisterende og tidligere kampsoner (ABC-vern, miner, uxoer, minefeller, miljøtrusler, sanitet etc).
•
evne til å forstå viktigheten av riktig hygiene og relevante epidemilogiske spørsmål
•
evne til å forstå og følge de krav til adferdsregler (Code of Conduct) som stilles.
8.2.2
Krav
Utdanning for internasjonale operasjoner er beskrevet i Retningslinjer for utdanning til internasjonale
operasjoner 2 hvor minimumskrav beskrives for de enkelte utdanningsnivå. Kravene skal synliggjøres
i ramme og fagplaner ved Forsvarets skoler.
Minimumskravene skal også legges til grunn og nyttes som kvalitetssikring ved opptrening av
avdelinger og personell forut for deployering.
Ytterligere behov for gren- og operasjonsspesifikk tilleggsutdanning innenfor de enkelte emnene
utvikles av den enkelte styrkeprodusent i samarbeid med fagmyndighet.
8.3
Ansvar
Følgende ansvarsforhold gjelder innenfor utdanning for internasjonale operasjoner:
•
Sj FSS har ansvar for revisjon og utvikling av Retningslinjer for utdanning til internasjonale
operasjoner.
Retningslinjene beskriver faglige mål og innhold for emnene, tilpasset de enkelte utdanningsnivå.
Retningslinjene skal bidra til kvalitetssikring av at alt personell som skal ut i internasjonal
operasjoner har de nødvendige kvalifikasjoner som operasjonen krever.
Retningslinjene innarbeides som en del av dette reglement.
•
Fagmyndigheten har ansvar for utvikling av minimumsstandarder for de respektive emner innen
fellesfag for utdanning for internasjonale operasjoner.
•
Den enkelte styrkeprodusent er ansvarlig for gjennomføring av utdanning til internasjonale
operasjoner. Retningslinjene skal fremkomme i ramme- og fagplaner både for den nivådannende
utdanningen og for avdelinger og personell som skal deployere.
•
Sj FSS skal gjennom godkjenning av rammeplaner påse at utdanningen er målrettet, samordnet og
koordinert.
2
Retningslinjer for utdanning til internasjonale operasjoner er under revisjon.
41
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
F U N K S J O N S R E T T E T
A V
B E F A L
U T D A N N I N G
I
–
F O R S V A R E T
•
Sj FSS er ansvarlig for koordinering av spesial-/fellesutdanning3 til internasjonale operasjoner med
aktuelle samarbeidspartnere i utlandet.
•
FST er ansvarlig for uttak og beordring av elever til spesial-/fellesutdanning4 til internasjonale
operasjoner hos aktuelle samarbeidspartnere i utlandet som eksempel observatører, stabsoffiser,
militærpoliti og lignende.
8.4
Fagområder og emner
Følgende fag- og emneområder inngår som fellesfag for utdanning til internasjonale operasjoner:
Tema
Overordnet styring Fagmyndighet
Kulturforståelse
Sj FSS
FSS
Religionsforståelse
FPK
FPK
Klima/Terreng/Infrastruktur
Sj FSS
FO/E
Historie
Sj FSS
FSS
Internasjonal rett
Sj FSS
FSS
Krigens folkerett
Sj FSS
FSS
Engasjementsregler
Sj FSS
FOHK
Minekunnskap
GIH
GIH
ABC tjeneste
GIH
GIH/GIS/GIL
Vakthold og sikring
GIH
GIH/GIS/GIL
Personlig våpen
GIH
GIH/GIS/GIL
Førstehjelp
Sj FSAN
FSAN
Epidemiologiske spørsmål
Sj FSAN
FSAN
Hygiene
Sj FSAN
FSAN
Stressmestring
Sj FSAN
FSAN
Adferdsregler
Sj FSS
FSS
Kjønns- likestillingsspørsmål
Sj FSS
FSS
Gisselsituasjon
Sj FSS
FSS
Forhandlings- og meklingsteknikk
Sj FSS
FSS
Medieforståelse
Sj FSS
FST/P&I
3
Utdanning innen NORDCAPS regi, ved NS Oberammergau og andre utdanningsinstitusjoner og samarbeidspartnere
4
Utdanning innen NORDCAPS regi, ved NS Oberammergau og andre utdanningsinstitusjoner og samarbeidspartnere
42
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
F U N K S J O N S R E T T E T
A V
B E F A L
U T D A N N I N G
I
–
F O R S V A R E T
Informasjon om lønn og vilkår
Sj FSS
FST/POD/AGA
Operasjonssikkerhet
Sj FSS
NSM
Basiskunnskap innenfor disse områdene vil bedre utførelsen av andre spesialiserte oppgaver i ethvert
miljø man opererer under. Fellesfagene for utdanning for internasjonale operasjoner er gyldig for alle
kategorier personell.
Ferdige utdanningsprogrammer og standarder utarbeidet av FN (STM) og NATO danner grunnlag for
minimumskravsom må settes til kompetanse forut for depolyering. Disse minimumskravene skal
oppfylles, enten gjennom bruk av ferdige opplegg5 eller gjennom egenutviklede
utdanningsprogrammer.
FNs SGTM 1 enkeltsmannsdisipliner, STM 2 for stabsoffiserer innen spesielle fagområder og STM 3 ledere på bataljonsjef (tilsv.) og høyere.
NATO gjennom TEPSO standarder.
5
43
9
KAPITTEL
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
A V
B E F A L
–
F E L L E S B E S T E M M E L S E R
9 FELLESBESTEMMELSER VEDRØRENDE PLANER,
PERSONELL, RÅD OG UTVALG, INNSYNSRETT OG
KLAGEMULIGHETER
9.1
9.1.1
Ramme- og fagplaner
Generelt
En stor del av utdanningen i Forsvaret skal spesifiseres i form av ramme- og fagplaner. Dette skal bidra
til en effektiv kvalitetsangivelse av oppdrag relatert til utdanning. Rammeplanene utgjør en del av
grunnlaget for oppdragsdialogen for de enkelte skoler.
9.1.2
Rammeplan
Rammeplaner er overordnede planer for en utdanningstype, for eksempel GBU og GOU. De
rammer som er overordnede og grunnleggende for en utdanningstype, inngår i rammeplanen.
Detaljer spesifiseres videre gjennom fagplaner og eventuelt detaljplaner.
En rammeplan skal beskrive hva utdanningen skal kvalifisere for. Den skal stille opp målene for studiet
med henvisning til kunnskaper, ferdigheter og holdninger som studiet tar sikte på å skape.
Rammeplanen skal angi studiets omfang og beskrive obligatoriske fag og faggrupper sammen med
krav, betingelser og henvisninger som stilles til utdanningen. Rammeplanen kan gi retningslinjer for
eller krav til arbeidsformer, metoder, læremidler og lignende.
Følgende hensyn må ligge til grunn for utformingen av rammeplanene:
• det forutsettes at rammeplanen regulerer de forhold som skal fastsettes sentralt.
Utdanningsinstitusjonene har faglig kompetanse til å utarbeide fagplaner. Fagplanene skal
utformes ut fra fagmyndighetenes krav og bestemmelser for utdanningen.
• når praksis inngår i utdanningen, forutsettes det at det fremgår klart hvilken sammenheng det er
mellom teori og praksis
• en rammeplan for utdanning som gir spesiell yrkeskvalifikasjon, skal synliggjøre de spesielle
kravene som stilles i yrket, eventuelt som grunnlag for yrkesautorisasjon
• rammeplanen kan angi relevante vurderingsformer
• utdanningsinstitusjoner som har akkreditering som høgskole, utarbeider egne eksamensregler.
Følgende retningslinjer for utarbeidelse, fremsending og godkjenning av rammeplaner gjelder:
• Sj FSS godkjenner rammeplaner på grunnlag av behandling i Forsvarets råd for utdanning
• forslag til rammeplaner bør følge den mal som er beskrevet i vedlegg C - Mal for rammeplaner
44
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
A V
B E F A L
–
F E L L E S B E S T E M M E L S E R
9.1.3
Fagplaner
Fagplan brukes som betegnelse på beskrivelse av et studieprogram. Fagplanen skal, med utgangspunkt
i en godkjent rammeplan, gi en nærmere konkretisering av faglig innhold.
Fagplanen skal beskrive faglig innhold ut fra fag og emner i rammeplanen (oppdraget), og skal gi et
utfyllende bilde av studiet. Arbeids- og undervisningsformer skal beskrives i detalj, likeledes
vurderingsformer og krav til eksamen. Fagplanen skal gi utfyllende opplysninger om hvordan studiet er
organisert. Fagplanen skal beskrive eventuelle praksisformer og forhold mellom teori og praksis.
Pensumlitteratur skal angis. Fagplanen skal også angi omfanget av fag og emner som inngår.
Fagplanen skal normalt danne grunnlaget for skolenes egne detaljplaner. Det sentrale kravet er at
fagplanen skal være iht Forsvarets og Utdannings- og forskningsdepartementets retningslinjer.
Fagplanen skal være forankret direkte i de gitte oppdragenes kvalitative krav. De kvalitative kravene
skal fremstå som hovedmål ved utarbeidelse av fagplanen.
9.2
9.2.1
Råd og utvalg ved skolene
Generelt
Lovbestemt kvinnerepresentasjon skal tilstrebes. Leder innkaller rådet og beordrer sekretær.
9.2.2
Skoleråd
Det skal etableres et skoleråd som skal fungere som et rådgivende organ for skolesjef i saker som angår
skolemessige forhold vedrørende aspiranter/elever/kadetter/studenter. Dette kan være spørsmål
angående dimisjon, frabeordringer, disiplinære forhold, karakterer, eksamen, og andre saker
skolesjefen forelegger rådet. Rådet bør innhente skriftlige eller muntlige redegjørelser for å belyse en
sak best mulig. I saker som angår den enkelte elev/kadett/student har denne møterett for å kunne uttale
seg, og har rett til å la seg bistå.
Skolerådet skal minimum bestå av 4 personer fra skolens eller den utdannende avdelingens
organisasjon, i tillegg skal befalets tjenestemannsorganisasjon være representert. Skolerådet skal bestå
av leder, sekretær, en representant eller nærmeste foresatte for eleven/kadetten/studenten og
representant fra undervisningspersonalet. Normalt skal nestkommanderende eller stabssjef ved
avdelingen være skolerådets leder. Som tiltredende medlemmer kan lederen oppnevne befal og sivile
lærere etter behov. Undervisningspersonalet velger selv representant og vararepresentant. Øvrige
kategorier har også fast vararepresentant.
Skolerådets anbefalinger skal protokollføres og forelegges skolesjefen skriftlig. Avvikende vurderinger
skal fremgå.
Alle som deltar i skolerådets møter, har taushetsplikt om de saker som behandles jf. forvaltningsloven
§ 13.
9.2.3
Opptaksråd
Det skal etableres et opptaksråd som skal anbefale hvilke elever som gis studieplass på utdanning på
GBU-, GOU- og VOU-nivå. For GBU fungerer skolerådet, eventuelt med utvidelser, som opptaksråd.
Skolesjefen er leder i opptaksrådet. Opptaksrådet skal avgi innstilling til GI, og trer sammen ifm
opptak/seleksjon.
Opptaksrådet ved krigsskolene består av skolesjef (formann), en representant fra FST/ grenstaben, og
en representant fra hver av hovedsammenslutningene hvor befalsorganisasjonene er tilsluttet. Det skal
oppnevnes varamenn for hver av rådets medlemmer. Skolens nestkommanderende er varamann for
45
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
A V
B E F A L
–
F E L L E S B E S T E M M E L S E R
skolesjefen. Forsvarssjefen oppnevner et opptaksråd for opptak til Forsvarets stabs- og
mastergradsstudium.
Alle som deltar i opptaksrådets møter har taushetsplikt om de saker som behandles jf.
forvaltningsloven § 13.
9.2.4
Skoleprotokoll
Det skal føres protokoll fra både skoleråd og opptaksråd. Protokollen skal være så fyllestgjørende som
mulig med tanke på en eventuell senere klage over saksbehandlingen eller den avgjørelse som er blitt
truffet. Skolene skal arkivere grunnlagsmaterialet for skoleprotokollen. Dersom meningsforskjeller
ikke er protokollert, er rådets uttalelse enstemmig. Protokollen underskrives av alle medlemmene.
Skolerådet vurderer i hvert enkelt tilfelle om den tilråding som er gjort, kommer inn under
Beskyttelsesinstruksens bestemmelser. Protokollen er fortrolig.
9.3
Innsynsrett i dokumenter
Det er i dag to typer av innsynsrett:
• innsynsrett etter forvaltningsloven § 18 og 19
• innsynsrett etter offentlighetsloven.
Søker/aspirant/elev/kadett/student er etter forvaltningsloven § 2 part i saken og har innsynsrett i:
• egen søknad og utfylt egenerklæring om helse
• andre elevers/kadetters/studenters søknad, med unntak av opplysninger om personlige forhold
(tidligere adresse, tidligere militær legekjennelse, tidligere arbeid, konflikter med sivilt politi,
fritidssysler, personalia foreldre m.m.), hvis søkeren har fått avslag på søknad eller innkalling til
opptaksprøve
• samlet resultatblankett for vedkommende aspirant
• eget rulleblad
• egen tjenesteuttalelse/tjenestebevis fra militær avdeling til skoler
• alle dokumenter vedrørende egen helse, uttalelser fra lege/tannlege, resultat fra psykologiske
tester
• uttalelse fra befalsskolen til klagenemnd
• egne besvarelser til opptaksprøver/eksamen når bedømmelse er avsluttet (forvaltningsloven §
20, 1 ledd, siste pkt)
• eventuelle skriftlige retningslinjer til sensorer ved skriftlige prøver
• uttalelse fra politi/lensmannskontor/sosialkontor om vedkommende, dog ikke hvis disse
dokumentene tjener som grunnlag for sikkerhetsklarering.
Dokumenter parten ikke har innsynsrett i:
• andre søknader om opptak med unntak nevnt i punktet over
• andre helsedokumenter (se dog unntaket i forvaltningsloven § 19, 2 ledd)
• dokumenter som angår andre
46
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
A V
B E F A L
–
F E L L E S B E S T E M M E L S E R
• dokumenter som er innhentet fra andre enn parten i forbindelse med vedkommendes
sikkerhetsklarering.
En part skal ha innsynsrett i interne uttalelser fra faglærere eller befal ved skolen i forbindelse med et
enkeltvedtak hvis den interne uttalelsen har betydning for vedtaket.
Offentlighetsloven gir ikke videre innsynsrett enn forvaltningsloven.
9.4
9.4.1
Bestemmelser om frabeordring
Generelt
Frabeordring betyr i dette reglementet at eleven/kadetten/studenten mister sin skoleplass og at den
aktuelle GI tar stilling til vedkommendes videre tjeneste i Forsvaret.
Bestemmelsene er utarbeidet i henhold til tjenestemannslovens § 8 nr. 3, jf. § 23.
9.4.2
Gjennomføring
Forsvarets skoler skal ha en skoleinstruks som er utarbeidet etter direktiver gitt av respektive GI og Sj
FSS. Denne skal beskrive bl a fagkrets, kriterier for karakterfastsettelse, konsekvensene av at
eleven/kadetten/studenten ikke når opp til minstekravet i ett eller flere fag, og i hvilke tilfeller
elevene/kadettene/studentenes skal gis mulighet til å forbedre resultatet. Kandidater som har problemer
med å følge undervisningen i henhold til gjeldende krav, enten i skolemessige eller militære forhold,
skal så tidlig som mulig ha oppfølging. Samtale (muntlig advarsel) med den det gjelder, gjennomføres,
plan for forbedring utarbeides og dokumenteres. Dersom eleven/kadetten/studenten etter oppfølging
ikke forbedrer seg, skal det snarest gis en skriftlig advarsel. Hvis eleven/kadetten/studenten etter en
prøvetid fortsatt ikke gjør fremskritt, skal saken behandles i skoleråd. Når det er på det rene at en
elev/kadett/student ikke har muligheter for å fullføre skolen, kan hun/han frabeordres etter behandling i
skoleråd.
9.4.3
Frabeordring med grunnlag i militært forhold
Skolen skal til enhver tid vurdere om eleven/kadetten/studenten etter en total bedømmelse lever opp til
det minstekrav til militært forhold eller faget ledelse som Forsvaret krever. Elever/kadetter/studenter
skal gjøres oppmerksom på eventuell nedsatt vurdering i militært forhold eller anlegg som befal.
Eleven/kadetten/studenten kan frabeordres dersom hun/han bedømmes lavere enn minstekravet.
Dersom mulighetene for en forbedring er tilstede, skal eleven/kadetten/studenten gis oppfølging og en
tidsfrist for ny vurdering. Se forøvrig eksamensreglementets bestemmelser om militært forhold.
Kriterier for militært forhold skal fremkomme i fagplanen.
Elever/kadetter/studenter som ligger an til ikke å kunne tilfredsstille minimumskravet til MF, skal
kalles inn til skolesjefen. Skolesjefen skal gi tilbakemelding i form av skriftlig advarsel og rettledende
samtale og prøvetid. Dersom eleven/kadetten/studenten ikke klarer å bringe sin MF-karakter opp på et
tilfredsstillende nivå iht skolens krav, skal eleven/kadetten/studenten frabeordres eller dimitteres fra
skolen. Saken behandles i skolerådet, og skolesjefen tar avgjørelse. Vedtak med begrunnelse skal
straks meddeles vedkommende elev/kadett7Student skriftlig. Vedtak kan ankes (jf bestemmelser om
frabeordring).
Elever/kadetter/studenter ved Forsvarets skoler skal frabeordres eller dimitteres hvis
elevens/kadettens/studentens MF-karakter er ikke bestått. Elever/kadetter/studenter skal frabeordres
eller dimitteres med umiddelbar virkning på bakgrunn av konkrete disiplinære eller andre uverdige
forhold. I disse tilfellene gjelder forvaltningsloven uavkortet.
47
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
A V
B E F A L
–
F E L L E S B E S T E M M E L S E R
9.4.4
Rettigheter ved frabeordringssak
Bestemmelser som gjelder frabeordring:
• den som saken gjelder for, skal ha forhåndsvarsel og få anledning til å uttale seg, jf
forvaltningslovens § 16
• den som saken gjelder for, har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, jf
forvaltningslovens § 18 og 19
• den som saken gjelder for, har rett til å la seg bistå av fullmektig, jf forvaltningslovens § 12
• ved behandling i skoleråd har vedkommende anledning til å forklare seg muntlig, jf
tjenestemannsloven § 18
• før det treffes vedtak i saken, skal vedkommende gis anledning til å forklare seg muntlig til den
som avgjør saken, jf tjenestemannsloven § 18
• den som saken gjelder for, skal underrettes om vedtaket så snart som mulig, jf forvaltningsloven
§ 29
• vedtak om frabeordring skal være skriftlig, jf forvaltningsloven § 23
• vedtak om frabeordring skal begrunnes, jf forvaltningsloven § 25
• vedtak om frabeordring skal inneholde en redegjørelse om klageadgang og klagefrist, jf
forvaltningsloven § 28 og 29
• klage på frabeordring har oppsettende virkning, dvs at eleven/kadetten/studenten følger
undervisningen til endelig avgjørelse er falt i saken.
9.4.5
Annet regelverk
Bestemmelsene i dette reglementet begrenser ikke adgangen til å anvende andre administrative
forføyninger etter tjenestemannsloven, herunder bla oppsigelse på annet grunnlag, samt avskjed og
suspensjon.
9.4.6
Forhåndsløfte om fast skoleplass
Kvinner som har konkurrert seg inn på militære skoler, men som har blitt gravide før skolestart, og
beordring til internasjonale operasjoner, skal få forhåndsløfte om opptak neste år. I tillegg kan
tjenestelige og andre tungtveiende årsaker være grunnlag om forhåndsløfte. Forhåndsløfte om opptak
til skole er begrenset til opptak som foregår innen to år. Det tas forbehold om igangsetting av
utdanningen.
9.4.7
Avbrutt utdanning
Elever/kadetter/studenter som må avbryte utdanningen ved Forsvarets skoler pga langvarig sykdom
eller vektige sosiale grunner, skal gis tilbud om å fortsette utdanningen senere dersom minstekrav til
helse fortsatt er tilfredsstillende.
Kvinnelige elever/kadetter/studenter som må avbryte utdanningen ved Forsvarets skoler pga
svangerskap og fødsel, skal få tilbud om å fortsette utdanningen senere. Dersom kvinnelige
elever/kadetter/studenter, etter 9 ukers permisjon selv ønsker å fortsette utdanningen ved samme kull,
kan de få mulighet til dette såfremt kandidaten tilfredsstiller kravene til bestått utdanning iht fag- eller
studieplanen. Slik permisjon skal ikke regnes som avbrudd i utdanningen.
48
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
A V
B E F A L
–
F E L L E S B E S T E M M E L S E R
Dersom skolen tar opp elever/kadetter/studenter bare en gang i året, gis tilbud om opptak i
etterfølgende kull. Utdanningen tas opp igjen på et tidspunkt hvor eleven/kadetten/studenten har
rimelig mulighet til å følge med i undervisningen. Det forutsettes at eleven/kadetten/studenten
tilfredsstiller de militære helsekrav for å kunne bli tatt opp.
Muligheten for å kunne fortsette utdanningen ved samme kull må vurderes i hvert enkelt tilfelle,
avhengig av skolens egenart og lengde, den videre utdanning og eksamen.
9.4.8
Personell på beredskapskontrakter
Elever/kadetter/studenter ved GBU, GOU og VOU, skal normalt ikke være på beredskapskontrakt.
Den enkelte elev/kadett/student plikter å informere utdanningsinstitusjonen om slike forhold i
søknaden. Ved opptak som elev/kadett/student skal oppsigelse av kontrakten vurderes. Vurderingen
skal ta utgangspunkt i en helhet, der personellets og utdanningsinstitusjonenes interesser skal sees opp i
mot Forsvarets totale behov for personell på kontrakt. Avgjørende myndighet er FST.
9.5
9.5.1
Klagemuligheter ved opptak og frabeordring
Generelt
Når det treffes avgjørelser som kan være gjenstand for klage, skal den/de berørte informeres om
klageadgangen. Det skal også informeres om adgangen til å fremme saken for ombudsmannen for
Forsvaret.
9.5.2
Klagemuligheter ved opptak
Det følger av forvaltningslovens § 28 at enkeltvedtak kan påklages til overordnet forvaltningsorgan.
Opptak på skoler som rekrutterer tjenestemenn, i Forsvaret vil dette si befalsskoler og krigsskoler, er å
regne som enkeltvedtak (iht skriv FD 23 nov 90, ref 90/04827-2-5/410.7). Klage på opptak ved disse
skoler skal rettes til skolen. Skolens avgjørelse kan klages inn for GI. Klagemyndighet avhenger av
hvem som har ansvar for vedkommende utdanning (GI) og avgjørelsen kan ikke påklages.
Opptak på stabs- og mastergradsstudiet er ikke å regne som enkeltvedtak iht skriv FD 23 nov 90, (ref
90/04827-2-5/410.7). Fordi opptak på stabsskole er av svært stor betydning når det gjelder offiserers
karrieremuligheter, har Forsvarsdepartementet likevel bestemt at opptak på disse skolene skal
behandles som beordringer i sin alminnelighet.
Opptak på skoler og kurs som ikke er omfattet av ovennevnte, er ikke å regne som enkeltvedtak. For
øvrig henvises til FPH.
9.5.3
Klage på frabeordring eller dimisjon
For klage på vedtak om frabeordring (relegering) eller dimisjon fra Forsvarets skoler, gjelder samme
regler som for opptak.Klages det over vedtak om dimisjon eller frabeordring, er klagefristen 3 uker fra
klageren blir gjort kjent med avgjørelsen. Klage gir oppsettende virkning inntil endelig avgjørelse
foreligger. Med oppsettende virkning menes at eleven/kadetten/studenten ikke kan frabeordres før
klagen er avgjort. Inntil formell klage foreligger, vil skriftlig intensjon fra eleven/kadetten/studenten
om å klage gi oppsettende virkning. Unntatt fra dette er klage over avgjørelse om aspirantopptak.
Klage eller krav om begrunnelse rettes til skolesjef som sammen med skolerådet behandlerklagen.
Kravet om begrunnelse eller klage skal være begrunnet. Skolesjefens avgjørelse kan påklages til
generalinspektøren. GIs avgjørelse kan ikke påklages.
Skolen skal i sin påtegning belyse saken og vedlegge best mulig dokumentasjon, som avskrift av
protokoller, kopier av saksdokumenter m m Klage fremmes tjenestevei.
49
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
A V
B E F A L
–
F E L L E S B E S T E M M E L S E R
Elever/kadetter/studenter kan frabeordres med grunnlag i at kravet til bestått i militært forhold (MF)
ikke tilfredsstilles. Karakteren i MF kan bare påklages dersom det kan påvises formelle feil, for
eksempel at skolen ikke følger skoleinstruks og bestemmelser for fastsettelse av MF-karakteren.
50
10
Kapittel
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
A V
B E F A L
–
E K S A M E N S R E G L E M E N T
10 FELLESBESTEMMELSER OM EKSAMENSREGLEMENT
10.1 Generelt
Innholdet i dette kapittelet gir utfyllende regler til overordnet regelverk, herunder universitets- og
høgskoleloven av 1995, med dens forskrifter, og retter seg i første rekke mot utdanningen på GBUnivå. For akkreditert utdanning gjelder universitets- og høgskoleloven av 1995, med dens forskrifter.
Akkrediterte utdanningsinstitusjoner kan støtte seg på fellesbestemmelsene i TfF kl 4.
I dette kapitlet benyttes betegnelsen ”kandidat” både om elev, kadett, stipendiat og student.
10.1.1 Hensikt
Hensikten med eksamensreglementet er å oppnå en ensartet vurdering som skal ivareta:
• forsvarsgrenenes behov for å måle kandidatenes kunnskaper og ferdigheter
• jevnlig tilbakemelding til kandidatene om status i forhold til de fagkravene som gjelder
• skolenes behov for evaluering av undervisningen
• en rettferdig vurdering og rangering av kandidatenes prestasjoner under utdanningen.
Gjennom eksamen/prøver skal kandidatene også få anledning til å vise at de har forstått og kan
anvende lærdomen de har tilegnet seg i de respektive fag og fagområder.
10.1.2 Eksamen
Eksamen betyr alle vurderingsordninger som har innflytelse på fastsettelse av eksamenskarakteren i
fag, emner eller delemner. Ved skoler og kurs hvor det ikke avholdes eksamen, gjelder bare
bestemmelser om bevis for gjennomgått skole/kurs og/eller sluttuttalelse.
Eksamensreglementet skal være tilgjengelig for kandidatene.
Standpunktprøver og andre vurderingsordninger/prøver kan benyttes som formativ vurdering på
forskjellige tidspunkter under utdanningen. Dersom disse prøvene unntaksvis får innflytelse på
fastsettelse av karakterene på vitnemålet, skal kandidatene orienteres om dette på forhånd. Kandidatene
skal også orienteres dersom resultatet fra vurderingen i studieperioden kan bli tellende, f eks ved
avbrutt/avlyst eksamen.
Skolene skal tilrettelegge for avsatt tid som forberedelse til eksamen.
10.2 Gjennomføring av prøver og eksamener
10.2.1 Generelt
Vurderingene kan være både summativ (sluttproduktet) og formativ (faglig tilbakemelding,
veiledning). Kvalitetsreformen oppfordrer til å styrke det formative aspektet ved vurderingen, hvilket
innebærer at det ikke bør være bare én avsluttende eksamen i de ulike fag eller fagområder som ligger
til grunn for karakterfastsettelsen. Vurdering av kandidatenes prestasjoner bør fordeles på flere
vurderingspunkter, og dette skal det tas hensyn til ved utarbeidelse av fagplaner. Orientering til
51
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
A V
B E F A L
–
E K S A M E N S R E G L E M E N T
kandidatene skjer via fagplaner som kandidatene plikter å sette seg inn i, og som skolene skal
distribuere ved oppstart.
Utdanningsinstitusjonene kan utarbeide egne ordensregler for gjennomføring av eksamener.
Utdanningsinstitusjonene kan også utarbeide rutinebeskrivelser for utarbeidelse av
eksamensoppgaver og sensur.
10.2.2 Eksamensansvarlig
Skolesjefen oppnevner en person som er ansvarlig for gjennomføringen av eksamen. Vedkommende
har ansvar for at eksamen gjennomføres i henhold til dette reglementet og eventuelle tilleggsreglement
ved skolen.
10.2.3 Kandidatnummer
Kandidaten skal ikke skrive navn på besvarelsen ved skriftlige eksamener, men nytte tildelt
kandidatnummer. Hensikten med kandidatnummer er å anonymisere den enkelte kandidat. Der hvor
eksamenskandidatene ikke har utlevert sitt kandidatnummer på forhånd, innledes eksamen med å dele
ut kandidatnummer.
10.2.4 Prøvemåter
Følgende prøvemåter kan nyttes:
• skriftlig prøve
• muntlig prøve
• ferdighetsprøve
• løpende vurdering
• en kombinasjon av de nevnte.
10.2.5
Eksamensoppgaven
Ved alle prøver som gir karakterer på vitnemålet (inkluderer også semesteroppgaver som teller til
eksamen og muntlige prøver), skal det lages en standard oppgavebeskrivelse. Denne skal minimum
inneholde informasjon om eksamensdato, fagets/emnets/delemnets navn, oppgavens omfang i
studiepoeng, starttidspunkt, varighet og tillatte hjelpemidler.
10.2.6 Skriftlige prøver
Fagansvarlig skal lage to ulike sett med eksamensoppgaver. Hensikten med dette er at det skal være et
allerede klargjort alternativ til de kandidatene som er fraværende fra eksamen, eksempelvis pga
sykdom o.l.
Det er flere typer skriftlige prøver som kan gjennomføres/velges:
•
skriftlig individuell skoleeksamen
•
skriftlig individuell hjemmeeksamen
•
skriftlig gruppevis skoleeksamen
•
skriftlig gruppevis hjemmeeksamen
•
skriftlig oppgave
52
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
A V
B E F A L
–
E K S A M E N S R E G L E M E N T
Skriftlig individuell skoleeksamen er den eksamensformen som er mest benyttet. Ved denne
eksamensformen har ikke kandidatene anledning til å samarbeide eller kommunisere med hverandre.
Dersom hjelpemidler er tillatt under denne eksamensformen, må det gjøres kjent for kandidatene på
forhånd hvilke hjelpemidler som er tillatt. Dette skal også opplyses på eksamensoppgaven.
Ordensregler for skriftlig individuell skoleeksamen:
Kandidatene skal møte i god tid før kunngjort starttidspunkt, slik at eksamen kan igangsettes presis.
Kandidater som møter for sent, gis anledning til å avlegge eksamen med sluttidspunkt som bestemt for
de øvrige, forutsatt at oppmøte skjer innen en time etter starttidspunkt. Dette medfører at ingen får
avslutte sin eksamen og forlate eksamenslokalet uten ledsager, før tidligst en time etter starttidspunktet.
Oppmøte senere enn en time etter kunngjort starttid regnes som «ikke møtt», (dvs ikke bestått
eksamen). Kandidaten(e)s nærmeste militære foresatt skal i tilfelle fravær/for sent oppmøte informeres
om forholdet.
•
Når kandidatene er på plass i eksamenslokalet, skal ansvarshavende inspektør sammen med
inspektørene kontrollere tillatte hjelpemidler, kandidatenes bord, matpakker og lignende. De skal
påse at alt som ikke er tillatt å ha på, ved eller under bordene blir innlevert/plassert foran eller bak i
eksamenslokalet. Dette gjelder også skolevesker og poser. Kandidatene skal selv undersøke og
fjerne fra sine lommer alt som kan betraktes som ulovlige hjelpemidler.
•
Før eksamen tar til, deler inspektørene ut kladdeark og innføringsark. Samtlige kladdeark skal være
stemplet med skolens stempel. Alle utleverte papirer, inklusive kladdeark og oppgavetekst, skal
leveres inn.
•
Når alt er klart skal ansvarshavende inspektør bryte konvolutten(e) med oppgaver. Med
inspektørenes hjelp deles disse ut til kandidatene, som fra nå av ikke skal snakke sammen. Når
samtlige oppgaver er utlevert (og evt. gjennomgått), skal eksamen erklæres å være begynt og
klokkeslett noteres som utleveringstid. Tid for eksamens begynnelse og seneste innleveringstid
føres på tavlen i eksamenslokalet.
•
Når en kandidat trenger skrivemateriell, skal ut, eller lignende, påkaller vedkommende
inspektørens oppmerksomhet ved å rekke opp en hånd. Kandidaten må ikke reise seg eller forlate
plassen sin før inspektøren har gitt tillatelse til det. Dette gjelder også ved innlevering av
besvarelsen. Lån av hjelpemidler mellom kandidatene skal unngås, men kan unntaksvis kun foregå
via inspektør, og kun hvis et utilstrekkelig antall hjelpemidler skyldes omstendigheter som den
enkelte kandidat ikke kan lastes for.
•
Det er ikke tillatt for en inspektør å gå ut med mer enn en kandidat om gangen, uansett om
kandidater i samme rom har forskjellige eksamensfag. Inspektørene må sørge for at kandidatene
holdes absolutt isolert. Lufteturene gjøres kortest mulig, ikke over 10 minutter.
•
En av inspektørene skal informere kandidatene om tiden, første gang når det er en time igjen og
andre gang når det er 15 minutter igjen av eksamenstiden.
Særegent for skriftlige individuelle skoleeksamener der besvarelsen skrives for hånd:
Før besvarelsen leveres, skal kandidaten påse at:
•
rubrikken øverst på hvert enkelt ark er korrekt utfylt
•
ordet SLUTT er tilføyd etter siste linje i besvarelsen
53
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
A V
B E F A L
–
E K S A M E N S R E G L E M E N T
•
kandidatens navn ikke finnes på noen av de innleverte papirer
•
innføringsarkene skal være i tre farger f eks hvit, gul og rød, og være heftet sammen i riktig
rekkefølge (en hvit, en gul og en rød besvarelse)
•
alt utlevert eksamensmateriell blir innlevert. Kandidaten skal ikke overskride den tid som er
fastsatt for eksamen.
•
En av inspektørene tar imot besvarelsene og de øvrige papirer, og kontrollerer at det som er
nevnt ovenfor er utført. Når dette er funnet i orden, kan kandidaten gis tillatelse til å forlate
eksamenslokalet.
Særegent for skriftlige individuelle skoleeksamener der besvarelsen skrives på PC:
Det opprettes nye brukerprofiler og et helt nytt brukerområde til eksamensdagen. Kandidatene får
utlevert hvert sitt nye brukernavn og passord samtidig med eksamensoppgaven. Dette for å unngå at
kandidatene kan benytte seg av sine opprinnelige brukerområder eller benytte internett (dersom dette
skal være utilgjengelig). Denne prosedyren skal også forhindre at kandidatene kan sende elektronisk
post til hverandre under eksamenstiden. Andre former for elektronisk gjennomføring kan også brukes,
så lenge det sikrer at kandidatene ikke får tilgang på hjelpemidler de ikke skal ha. Dette må reguleres i
det enkelte tilfelle. Besvarelser som leveres i papirversjon, skal skrives ut i tre eksemplarer. Dersom
kandidatene ikke har anledning til å samarbeide under eksamenen, skal en inspektør følge kandidatene
under henting av utskriften.
Skriftlig individuell hjemmeeksamen kan være av kort eller lang varighet, avhengig av fagets og
pensumets omfang, men bør ikke være kortere enn 1 døgn (24 timer). Alle hjelpemidler er tillatt under
hjemmeeksamen.
Skriftlig gruppevis skoleeksamen er gruppeeksamener av kortere varighet, hvor antall hjelpemidler
som benyttes er begrenset, og/eller hvor det benyttes utstyr/kilder/hjelpemidler som finnes i begrenset
antall eller som kandidatene ikke kan ta med seg hjem. Ved praktiske gruppeeksamener av slik
karakter kan gruppas evne til samarbeid være ett av vurderingskriteriene.
Skriftlig gruppevis hjemmeeksamen har ikke begrensinger i tilgang på hjelpemidler. En slik
gruppeeksamen kan være hensiktsmessig å bruke i fag som er sammensatt av komplekse emner med
mange problemstillinger.
Skriftlig oppgave, bachelor- og masteroppgave, er en oppgave som skrives på slutten av bachelor- eller
masterutdanningen. Den skal være en øvelse i et selvstendig forskningsarbeid. Hensikten med
oppgaven er å utvikle kandidatens fremstillingsevne, analytiske tenkning og vurdering. Metodisk sett
skal derfor oppgaven gi en forskers holdning til stoffet snarere enn en lesers holdning til stoffet. Den
enkelte skole skal utgi egne rammer for bachelor- og masteroppgaven.
For sen innlevering av hjemmeeksamener uten gyldig forfall medfører stryk.
Felles for alle skriftlige eksamener der besvarelsen skrives på PC:
Det må komme klart frem på eksamensoppgaven om kandidatene skal levere inn sin besvarelse på
papir, og/eller om den skal leveres elektronisk. Elektronisk levering kan skje ved at kandidaten sender
besvarelsen til en på forhånd oppgitt e-postadresse, eller den kan lagres på et gitt brukerområde for
eksamensdagen.
Det må tilstrebes at det er datakyndige personer lett tilgjengelig under skoleeksamener med bruk av
PC. Dette for å unngå at eventuelle datatekniske problemer skaper unødige vansker for kandidatene.
54
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
A V
B E F A L
–
E K S A M E N S R E G L E M E N T
10.2.7 Muntlig prøve
Muntlige prøver bedømmes av både faglærer og sensor. Bestemmelser om tidspunkt for prøver,
utarbeidelse av prøver, oppbevaring av prøver, fusk, fravær og kunngjøring av resultatet er som for
skriftlige prøver.
Til muntlig eksamen utarbeider faglæreren en liste over sine spørsmål, og forelegger den for sensor
sammen med en pensumoversikt. Umiddelbart etter eksamen offentliggjør faglæreren en karaktersliste
hvor det kun brukes eksamenskandidatnummer. Listen signeres av både faglærer og sensor, og leveres
til studieadministrasjonen etter gjennomført eksamen.
Eksaminasjonen bør ikke vare over 30 minutter for hver kandidat, men i ekstraordinære tilfeller kan
kandidaten kalles inn igjen for ny eksaminasjon eller for å svare på tilleggsspørsmål. Faglærer og
sensor tar notater under eksaminasjonen til bruk ved evt begrunnelse på karakterfastsettelsen. Dersom
ikke faglærer og sensor blir enige om karakterfastsettelsen, har sensor det avgjørende ord. I
ekstraordinære situasjoner kan skolesjef beordre ny eksaminasjon.
Muntlige prøver kan ha form som individuell eksaminasjon eller gruppevis eksaminasjon.
10.2.8 Ferdighetsprøver
Ferdighetsprøver kan være:
• praktiske oppgaver utarbeidet av faglærer (godkjent av skolesjef/fagmyndighet)
• førings- og instruksjonsoppgaver som gis under skoleperioden og som karaktersettes som
deleksamen
• standpunktprøver utgitt av de enkelte forsvarsgrener og Heimevernet.
Hvilken prøvetype som skal benyttes, skal fremgå av fagplanen. Forøvrig kan prøvetype fastsettes av
skolesjef, som avgjør valg av oppgave/oppgavesett som skal benyttes under prøven.
Ferdighetsprøver kan anvendes for å eksaminere praktiske oppgaver utarbeidet av faglærer.
Prøveform kan være individuell eller gruppevis eksaminasjon.
10.2.9 Ekstraordinær prøve
Skolesjefen kan bestemme at det skal avholdes ekstraordinær prøve når det anses hensiktsmessig.
10.2.10 Ny prøve (kontinuasjon)
Det er ikke tillatt å gå opp til ny prøve i fag som allerede er bestått. Ved stryk i et fag er det mulig å gå
opp til ny prøve en gang.
Ved stryk i følgende fag er det ikke adgang til ny prøve og kandidaten frabeordres skolen:
• militært forhold
• ny prøve
eller
• flere enn to eksamener.
Ved stryk kan skolesjefen i særlige tilfeller dispensere fra regelen om frabeordring.
Kandidater ved sivile studiesteder følger de reglene som gjelder ved angjeldende utdanningsinstitusjon.
Det er i tillegg et krav at kandidaten skal følge vanlig progresjon i utdanningen og fullføre studiet innen
55
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
A V
B E F A L
–
E K S A M E N S R E G L E M E N T
normert studietid. I motsatt fall skal kandidaten frabeordres skolen. Ved stryk i fag i siste semester gis
normalt frist til utgangen av påfølgende semester på å avlegge bestått eksamen. Det gis ikke tjenestefri
med lønn for forberedelse til slik eksamen ut over hva som følger av Statens personalhåndbok.
10.2.11 Hjelpemidler
Tillatte hjelpemidler til eksamen skal kunngjøres til kandidatene senest tre uker før eksamensdagen.
Det skal også fremgå av eksamensoppgaven hvilke hjelpemidler som er tillatt. Dersom ikke annet er
opplyst, har kandidaten selv ansvar for å bringe med tillatte hjelpemidler.
I de tilfeller hvor det ikke er tillatt med hjelpemidler eller begrensinger på hvilke hjelpemidler som er
tillatt, må eksamensvaktene kontrollere dette før eksamensoppgaven deles ut.
Ved skoleeksamen er det ikke tillatt med hjelpemidler som tillater kommunikasjon med andre
(mobiltelefon og lignende), eller avgir støy (walkman, diskman, radio etc.) i eksamenslokaler.
Skolesjefen kan fastsette begrensninger angående tillatte kalkulatortyper.
Når trykte hjelpemidler er tillatt, skal disse være fri for egne notater, med mindre annet er opplyst.
Skolen kan kreve at slike hjelpemidler blir innlevert for kontroll minst to dager før eksamen, med
utlevering sammen med eksamensoppgaven. Dette gjelder også hjelpemidler som er tillatt etter
særordning. Besittelse av ulovlige hjelpemidler etter at eksamen er igangsatt betraktes som fusk, selv
om det ikke er påvist at hjelpemidlet har vært i bruk..
10.2.12 Særordninger
Kandidater som på grunn av sykdom, skade, medisinbruk eller andre årsaker har nedsatt arbeidsevne,
og som har behov for tillegg i tid, hvile/bevegelse, amming eller lignende, kan søke om særordninger
ved eksamen. Søknaden må fremmes ved semesterets begynnelse. Hvis behovet har oppstått senere,
må søknaden fremmes raskest mulig. Behovet skal dokumenteres ved attest fra lege eller annen
relevant sakkyndig. Attesten bør om mulig spesifisere behovets varighet. Særordninger kan innvilges
for en enkelt eksamen, for en gitt eksamensperiode, eller for hele studietiden dersom det fremgår av
dokumentasjonen at behovet er varig. Det kan dispenseres fra søknadsfristen når det fremgår av attest
at behovet har oppstått etter fristens utløp.
Skolen kan gi inntil 25 % tillegg i tid, maksimum 1 time, ved skriftlig eksamen på skolen. På slike
eksamener bør dyslektikere gis anledning til å benytte PC evt med retteprogram og fremmedspråklige
ordbøker. Muntlige prøver kan benyttes. Det skal understrekes for kandidaten at det er frivillig å bruke
PC, og at vedkommende bør ha hatt mulighet til å gjøre seg kjent med denne i god tid før eksamen slik
at ikke dette hemmer vedkommende under eksamen.
10.2.13 Sensur
Utdanningsinstitusjonen oppnevner sensor ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller
annen vurdering når resultatet inngår på vitnemålet eller innregnes i karakter for vedkommende
studium.
Det skal ikke gjøres noen anmerkninger på kandidatenes besvarelse, verken av faglærer eller av sensor,
ved bedømming av besvarelsen. Når sensor benyttes må ikke vedkommende gjøres kjent med
faglærers vurdering før etter ens egen karakterliste er utarbeidet. Så snart begge karakterlistene
foreligger, skal det utarbeides endelig karakterliste. Alle listene leveres til studieadministrasjonen.
Der hvor det er vesentlig forskjell (mer enn én karakter) mellom faglærers og sensors bedømmelse,
fastsettes karakteren av en oppnevnt tredjeperson. Sensor tilsettes med plikt til - innen 14 dager etter at
besvarelsen er mottatt å gi skriftlig uttalelse til skolen. Ved større oppgaver kan skolen bestemme at
56
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
A V
B E F A L
–
E K S A M E N S R E G L E M E N T
fristen for å gi skriftlig uttalelse kan settes til 21 dager etter at besvarelsen er mottatt. Den skriftlige
uttalelsen skal inneholde karakterliste og eventuelle andre forhold som anses å være av betydning for
undervisningen, sett i relasjon til skolens/fagets målsetning. Finner skolen det formålstjenlig, kan
han/hun gi nærmere bestemmelser om forhold som ønskes behandlet i den skriftlige uttalelsen.
10.2.14 Fusk
Hva som er fusk må bestemmes ut fra en helhetsvurdering. Skolerådet vurderer saken og avgjør
hvorvidt fusk har forekommet. Det kan gis en generell beskrivelse og eksemplifisering av fusk i den
enkeltes skoles eksamensreglement.
Dersom mistanke om fusk konstateres, skal vedkommende eksamensvakt som avdekker dette snarest
kontakte skolens stab/studieadministrasjon. Den/de dette gjelder skal gis anledning til å fullføre
eksamenen/prøven, slik at ikke kandidaten blir skadelidende dersom fusk tilbakevises.
Hvis skolerådet konkluderer med at fusk har forekommet, fører dette automatisk til stryk i
vedkommende fag. Kandidaten kan også refses hvis situasjonen tilsier det. Dersom det blir påvist fusk,
skal vedkommende kandidat likevel få fullføre de øvrige eksamenene. Fusk kan, etter behandling i
skolerådet og avgjørelse av skolesjef, medføre at kandidaten relegeres fra studiet.
10.2.15 Krav til bestått eksamen og godkjent utdanning
Følgende krav stilles til bestått eksamen for å få godkjent utdanningen:
For å bestå i enkeltfag eller deler av fag, må karakteren være E eller bedre. Det regnes ut en
hovedkarakter som er et vektet gjennomsnitt av alle karakterene. Hovedkarakter regnes ut med 2
desimaler. I tillegg til fullført og bestått eksamen i alle emner og godkjent resultat i militært forhold,
skal fysiske tester skal være bestått for å få godkjent befals- og krigsskoleutdanning. Ved kurs hvor det
ikke er behov for bokstavkarakterer nyttes betegnelsen bestått ikke bestått.
10.2.16 Kunngjøring av eksamensresultater
Karakterene skal alltid kunngjøres ved oppslag, og karakterlistene som kunngjøres skal vise
kandidatnummer istedenfor kandidatenes navn.
10.2.17 Fravær
Ved gyldig fravær ved sykdom eller lignende, gis adgang til å avlegge utsatt prøve. Fravær må
dokumenteres ved legeerklæring eller annen relevant dokumentasjon. Karakter oppnådd ved utsatt
prøve teller likt med karakterer oppnådd ved ordinære prøver.
10.3 Begrunnelse og klage over karakterer for prøver og eksamener
Forsvarssjefen har fastsatt disse retningslinjer om begrunnelse og klage over karakterer fra prøver og
eksamener ved Forsvarets skoler og kurs, med virkning fra 1 juli 2003.
Følgende regler og dokumenter må også hensyntas:
• lov av 10 februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) med
endringer sist ved lov av 27 mai 1977,
• kgl res av 5 desember 1969, gjenværende bestemmelser om delegasjon mv i forbindelse med
forvaltningslovens ikraftsettelse i del I nr 7, del II, III og VI,
• kgl res av 16 desember 1977 del VIII og IX med tilhørende forskrifter
57
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
A V
B E F A L
–
E K S A M E N S R E G L E M E N T
• Ot.prp. nr 79, 2003-2004 Om lov om universiteter og høgskoler
Forvaltningsloven gjelder uavkortet for følgende tilfeller:
• for prøver i forbindelse med opptak ved Forsvarets skoler
• for vedtak om frabeordring eller dimisjon fra Forsvarets skoler basert på konkrete disiplinære
eller andre uverdige forhold.
For alle andre forhold i forbindelse med bedømmelse av eksamener og prøver eller andre prestasjoner
er begrunnelses- og klageretten som angitt i disse bestemmelsene.
Krav om begrunnelse innebærer ønske om innsyn i de problemstillinger/vurderinger som ligger til
grunn for en karakterfastsettelse eller beslektet avgjørelse. Klage innebærer krav om
endring/omgjøring av karakterer eller beslektet avgjørelse.
10.3.1 Generelle bestemmelser
Eksamener/karakterer/prøveresultater som omfattes av bestemmelsene:
• skriftlige eksamener/karakterer
• muntlige eksamener/karakterer
• standpunktkarakterer (omfatter foruten skriftlige prøver også muntlige og praktiske prøver)
Disse eksamener/karakterer kan bare hvis de påføres eksamensvitnemål, eller går inn som
deleksamen i en slik karakter, kreves begrunnet eller påklaget av kandidaten (eller dennes
fullmektig). Det samme gjelder for karakterer ved eksamener hvor kandidatene på grunn av
strykkarakter innstilles til dimisjon eller nedflytting.
Skolen skal gjøre kandidatene kjent med klageadgangen og de bestemmelsene og rutinene som
gjelder i forbindelse med klagen. Disse bestemmelsene skal foreligge ved begynnelsen av
studieåret.
Frist for fremsetting av klage eller krav om begrunnelse er tre uker. Fristen løper fra det tidspunkt
kandidaten er gjort kjent med karakteren eller burde ha gjort seg kjent med den. Skolerådet kan
dispensere fra fristen. Klage eller krav om begrunnelse må fremsettes skriftlig.
For at klagen eller kravet skal være fremsatt i tide, er det tilstrekkelig at den er
innlevert/poststemplet før fristens utløp. Klager som har oversittet fristen, skal likevel kunne få
prøvet sin klage dersom kandidaten gjør det sannsynlig at forsømmelsen ikke kan legges
vedkommende til last. Krav om klagebehandling med begrunnelse for hvorfor tidsfristen er
overskredet må i så fall fremsettes omgående til skolen, som avgjør om den forsinkede klagen skal
behandles. Beslutning om å nekte klagebehandling kan påklages etter forvaltningslovens
bestemmelser.
Fører klagebehandlingen til endret karakter, skal et eventuelt utferdiget vitnemål leveres tilbake
og nytt utstedes.
10.3.2 Klage over formelle feil ved eksamen
Kandidatene kan klage over formelle feil ved eksamen eller eksamenssensur innen tre uker etter at
vedkommende er eller burde være kjent med det forhold som begrunner klagen. Gjelder klagen
formelle feil, skal skolerådet behandle klagen. Finner man formelle feil av betydning for utfallet,
58
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
A V
B E F A L
–
E K S A M E N S R E G L E M E N T
oppheves sensorvedtaket. Samtidig tas stilling til om det skal foretas ny sensur eller om ny eksamen
må gjennomføres.
Hvis det er begått feil som kan ha hatt betydning for kandidatens prestasjon eller bedømmelsen av
denne, skal sensorvedtaket oppheves. Hvis feilen kan rettes opp ved ny sensur av innleverte
arbeider, foretas ny sensurering. I motsatt fall holdes ny eksamen eller prøve med nye sensorer.
Karakterfastsetting ved ny sensurering kan påklages.
Dersom en kandidats klagebehandling i en gitt situasjon (forholdene prøven ble avlagt under)
medfører at karakteren endres, skal skolen vurdere øvrige kandidater som har avlagt prøven under
samme forhold –og vurdere å justere alle karakterene. Resultat av klagebehandlingen kan bety
endring både til gunst og ugunst for kandidatene.
10.3.3 Begrunnelse for karakterfastsetting
Eksamenskandidaten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen. Ved muntlig eksamen
eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om slik begrunnelse framsettes umiddelbart etter at
karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse framsettes innen tre uker fra
kandidaten fikk kjennskap til karakteren.
Begrunnelsen skal normalt være gitt innen to uker etter at kandidaten har bedt om dette. I begrunnelsen
skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for
bedømmelsen av kandidatens prestasjon. Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig hvis kandidaten krever
det.
Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal disse være tilgjengelige for studentene
etter at karakter er fastsatt.
10.3.4 Klage over karakterfastsetting
En kandidat kan klage skriftlig over karakteren innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort.
Ny sensur skal foretas.
Er krav om begrunnelse for karakterfastsetting eller klage over formelle feil ved oppgavegivning,
eksamensavvikling eller gjennomføring av vurderingen framsatt, løper klagefristen fra kandidaten har
fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger.
Ved klage over eksamenskarakterer for muntlig prøve og ferdighetsprøve kan det bare klages over
formelle feil av betydning for resultatet. Anser skolerådet klagen berettiget, skal karakteren
annulleres og kandidaten gis adgang til å prøve seg på ny. I motsatt fall er den opprinnelige
karakter endelig.
Karakteren i faget militært forhold/faget ledelse/anlegg som offiser kan bare påklages dersom det
kan påvises formelle feil, herunder mangelfull gjennomføring fra skolens side av skoleinstruks og
bestemmelser for fastsettelse av karakteren.
Ved klage over standpunktkarakterer skal det innhentes uttalelse fra vedkommende faglærer.
Klagen sendes sammen med faglærerens uttalelse til skolerådet. I uttalelsene skal det gjøres rede
for det grunnlag karakteren bygger på. Finner skolerådet at gjeldende regler eller prinsipper for
karakterfastsetting ikke er fulgt, sendes saken tilbake for ny vurdering av karakteren. Skolesjefen
kan eventuelt bestemme avholdelse av ekstraordinær standpunktprøve hvis en sådan har vært
avgjørende for resultatet. Den nye avgjørelse er endelig.
59
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
A V
B E F A L
–
E K S A M E N S R E G L E M E N T
10.3.5 Klagebehandling ved skriftlig prøve
Klagen stiles til skolesjefen. Det oppnevnes to nye sensorer, hvorav minst en ekstern (ved GBU
benyttes minimum én sensor). Den nye sensuren er endelig, og kan ikke påklages.
10.3.6 Klagebehandling ved eksamen i fag som korresponderer med sivil fagprøve e l
Klage over eksamen fra verkstedskole, i de tilfelle denne er likestilt med fagprøve i medhold av
lærlingelovens § 21m behandles i samsvar med klagereglene ved fagprøver,
jf lærlingelovens § 16 a. Ved andre eksamener som korresponderer med eksamener ved sivile
skole (f eks radioskoler, tekniske fagskoler, ingeniørhøgskoler) gjelder tilsvarende regler som for
vedkommende sivile skoleslag, hva angår de fag som inngår i disse eksamener.
For militære fag gjelder forskriftene for Forsvarets øvrige skoler som anført i det foregående.
10.3.7 Rangering
Dersom en skole ønsker å rangere kandidatene på et kull, skal rangering avgjøres på grunnlag av
hovedkarakter. Er hovedkarakteren lik, rangeres den først som har den beste hovedkarakter når denne
regnes ut med tre desimaler. Er det likhet, avgjøres rangeringen av karakteren i faget med høyeste
vektfaktor eller antall studiepoeng.
10.4 Vitnemål og uttalelser
10.4.1 Generelt
Vitnemål, tjenesteuttalelse og tilsvarende utferdiges til kandidater som har bestått avgangseksamen ved
nivådannende utdanning. Kandidater som har gjennomgått utdanning/kurs som ikke er nivådannende
utdanning tildeles et kursbevis.
Kandidater som frabeordres i utdanningstiden på grunn av stryk, eller dimitteres før uteksaminering
pga disiplinære forhold, mottar ikke vitnemål, men får utskrift fra eksamensprotokoll i fag/emner som
er fullført og bestått. Det skal fremgå tydelig av utskriften at utdanningen ikke er bestått eller fullført.
Foruten kandidatenes personalia skal vitnemålet angi fagkrets med vektfaktor, timefordeling eller
antall studiepoeng samt karakterer. Hvis utdanningsinstitusjonen benytter hovedkarakterer, skal den
føres på vitnemålet. Hvis kandidatens rangering beregnes, kan skolen bestemme om den skal fremgå
av vitnemålet. Kandidater som har bestått eksamen etter kontinuering, får på sitt vitnemål den nye
karakteren angitt i fotnote eller i margen.
På vitnemål eller kursbevis skal det fremgå hvilken utdanningskode utdanningen eller kurset har.
I de tilfeller hvor utdanningen gir både sivil og militær kompetanse, utstedes et vitnemål for sivile
eksamener og et for militære eksamener. På det militære vitnemålet skal det angis hvilken sivil
kompetanse utdanningen gir, og at eget vitnemål for denne er utstedt.
60
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
A V
B E F A L
–
E K S A M E N S R E G L E M E N T
10.5 Karakterer
10.5.1 Karaktersystem
Det er anledning til å bruke bestått/ikke bestått i stedet for gradert skala.
Symbol
Betegnelse
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
A
Fremragende
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser
svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
B
Meget god
Meget god prestasjon. Kandidaten
vurderingsevne og selvstendighet.
C
God
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.
Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de
viktigste områdene.
D
Nokså god
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler.
Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og
selvstendighet.
E
Tilstrekkelig
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke
mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
F
Ikke bestått
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.
Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og
selvstendighet.
viser
meget
god
Karakterene gis i utgangspunktet relatert til målet med faget. Den enkelte skole kan i sitt
skolereglement presisere den kvalitative beskrivelse av vurderingskriterier nærmere, og gi videre
retningslinjer for bruk av skalaen.
10.5.2 Eksempel på omregning fra prosentscore til bokstavkarakter
Skalaen nedenfor er et eksempel på hvordan det kan stilles opp dersom det i enkelte prøver skal
utarbeides karakterer på en test eller prøve som har vært gjennomført og hvor det på testen har vært
benyttet prosentscore for å regne ut testens resultat. Slike tester/prøver kan for eksempel være utsjekker
og ferdighetstester hvor det finnes et standard opplegg og hvor testen fra utgangspunktet gis som
prosentscore.
61
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
A V
B E F A L
–
E K S A M E N S R E G L E M E N T
Dersom tester/prøver med prosentscore benyttes og skal gjøres om til bokstavkarakterer, må det i hvert
enkelt tilfelle tas hensyn til testens vanskelighetsgrad og minimumsgrense for bestått/ikke bestått før
det defineres hvilken prosentskår som gir hvilken karakter. Skalaen nedenfor er med andre ord ingen
fasit, men kun et eksempel.
Karakter
Prosentscore
Betegnelse
A
100 – 91 %
Fremragende
B
90,9 – 81 %
Meget god
C
80,9 – 66 %
God
D
65,9 – 51 %
Nokså god
E
50,9 – 38 %
Tilstrekkelig
F
37,9 – 0 %
Ikke bestått
10.5.3 Bruk av begrepet vektfaktor
I vitnemål fra Forsvarets skoler som ikke benytter begrepet studiepoeng, skal betegnelsen vektfaktor
nyttes for å unngå forveksling med studiepoeng som nyttes i den sivile universitets- og
høgskolesektoren. Vektfaktor skal brukes for å beskrive viktigheten og omfanget av faget i forhold til
andre fag.
10.5.4 Utregning av karakter (i fag med flere deleksamener)
I karaktersystemet skal bokstavene konverteres til tall for utregning av samlet karakter/hovedkarakter.
I fag hvor det er flere (del)eksamener, skal karakterer fra disse deleksamenene benyttes som
selvstendige karakterer i utregning av samlet karakter/hovedkarakter. En sammenslåing av karakterer
fra deleksamener til én stor felles karakter i faget/modulen, vil medføre en «vasking» av de ulike
mindre eksamenskarakterene. Følgende eksempel illustrerer hvorledes dette kan slå uheldig ut:
Kandidat Pettersen har fått karakterene B (tallverdi 4), B og A (tallverdi 5) på sine 3 deleksamener i
samme fag. Utregnet i tall blir dette 4,43 i tallverdi og karakter B. Legg merke til at kandidaten får
relativt dårlig uttelling selv når vedkommende oppnår karakteren A på «tyngste prøve»:
tallverdi 4 x 6 studiepoeng
+ tallverdi 4 x 6 studiepoeng
+ tallverdi 5 x 9 studiepoeng
= tallverdi 93/21 studiepoeng
≈ 4,43 = karakter B
62
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
A V
B E F A L
–
E K S A M E N S R E G L E M E N T
Kandidat Johansen har fått karakterene B, C (tallverdi 3) og B på de samme eksamenene. Utregnet i
tall blir dette 3,7 i tallverdi og også karakter B, fordi 3,71 avrundes opp til 4 som er tallverdien for B:
tallverdi 4 x 6 studiepoeng
+ tallverdi 3 x 6 studiepoeng
+ tallverdi 4 x 9 studiepoeng
= tallverdi 78/21 studiepoeng
≈ 3,71 = karakter B
Dette eksempelet illustrerer at vedkommende med dårligere prestasjon får like godt «utbytte» som
kandidaten med en langt bedre prestasjon. Årsaken til dette er avrundingsreglene, som gjør
karaktersystemet sårbart ved «vasking» av karakterene. Løsningen på problemet er å IKKE regne ut én
samlet karakter fra de tre eksamenene.
10.5.5 Utregning av hovedkarakter
Det skal gis en hovedkarakter som er et vektet gjennomsnitt av oppnådde resultater i de enkelte
elementer i utdanningen. Hovedkarakter angis både med bokstavkarakter og med et tall med to
desimaler .
Dersom kandidaten stryker til eksamen, men ved ny prøve oppnår bestått, vil strykkarakteren inngå i
hovedkarakteren. Det gis ikke anledning til å avlegge ny prøve i enkeltfag for å forbedre en karakter for
bestått.
Grunnlag for beregning:
Karakter
A
B
C
D
E
F
Poengverdi
5
4
3
2
1
0
Ved utregning av vektet gjennomsnitt gjelder:
ƒ
for teorifag: antall studiepoeng eller fagets vektfaktor
ƒ
for militært forhold: som bestemt av overordnet myndighet og angitt i skolereglementet
ƒ
for fysisk fostring: som bestemt av overordnet myndighet (TfF kl 43) og angitt i
skolereglementet.
EKSEMPEL:
Hovedkarakter:
B
4,32
Skolene avgjør selv hva som skal inngå i hovedkarakteren.
Når hovedkarakterene skal regnes ut på basis av undervisning og prøver fra to forskjellige
undervisningsplaner (f eks befalsopplæring og fagopplæring eller sivil og militær utdanning), regnes
63
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
A V
B E F A L
–
E K S A M E N S R E G L E M E N T
det ut en karakter for hver gruppe etter samme regler som for hovedkarakterene. Fagplanene kan gi
regler for gruppekarakterenes innbyrdes vektfaktor. Er ikke noe angitt, vektes de likt.
10.5.6 Føring av karakter på vitnemål
Enkeltkarakterene føres med bokstaver, A til F. Hovedkarakterene (eventuelt gruppekarakterene) føres
både med bokstav og tall og tilsvarende betegnelse. Orienteringsfag føres inn på vitnemålet som
gjennomgått eller fag uten eksamen. Hovedkarakteren er middeltallet av enkeltkarakterene utregnet på
basis av den vektfaktor som gjelder for vedkommende fag. Vanlige forhøyningsregler gjelder.
10.6 Bestemmelser for fastsettelse av karakteren i militært forhold
10.6.1 Hensikt
Hensikten med karakter i militært forhold/faget ledelse (MF) er å ha et uttrykk for militære kandidaters
skikkethet som befal. MF-karakteren skal også, sammen med veiledningen, være et viktig ledd i
kandidatenes utvikling som befal. Karakteren skal fremkomme som et resultat av systematiske
observasjoner av forhold i kandidatenes holdning og adferd, både i og utenfor skoletid, som har
betydning for vedkommendes egnethet som militær leder.
Vurderinger av og veiledning til kandidatene skal være rettet mot handlingskompetansemodellen
omtalt pkt 2.2 i dette reglementet.
Kriteriene for bedømmelse av MF-karakteren skal fremgå av skolenes regelverk og være tilgjengelig
for kandidatene.
10.6.2 Veiledning
Regler for veiledning og vurdering av kandidater skal fremgå av den enkelte skoles regelverk.
Veiledning skal gjennomføres gjennom hele skoletiden for å utvikle kandidatenes potensiale og bidra
til personlig vekst. Systematisk tilbakemelding om hvordan kandidaten ligger an i sin utvikling er
derfor svært viktig. To ganger i løpet av skoleperioden skal MF-karakteren gis skriftlig. For å sikre best
mulig tilbakemelding skal karakteren første gang meddeles i forbindelse med at kandidaten får
personlig veiledning i form av en veiledningssamtale.
Gjennom veiledningssamtalen skal kandidaten få vite om sitt potensiale og på hvilke områder
kandidaten må eller bør utvikle seg. Veiledningssamtalen avholdes i første halvår. Deretter fastsettes
karakteren for andre gang ved skoleperiodens slutt.
Etter gjennomført utdanning gis en sluttkarakter i MF på vitnemålet.
"Tjenesteuttalelse for elever ved Forsvarets skoler" bl 0533B, kan brukes som et hjelpemiddel til å
systematisere inntrykk og observasjoner av kandidaten, og er derfor en viktig del av grunnlaget for
fastsettelse av MF-karakteren. Grunnlaget for vurderingen skal gjennomgås med kandidaten under den
veiledende samtalen.
10.6.3 Krav til bestått karakter i militært forhold
MF-karakteren gis etter vanlig skala fra A til F, med A som beste karakter og E som laveste
ståkarakter. Befalsskolenes og krigsskolenes vektlegging av MF-karakteren skal fastsettes av de
enkelte generalinspektører, og inngå i den enkelte skoles regelverk. Krigsskolene kan bruke karakteren
bestått/ikke bestått i sin vurdering av MF.
64
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
R Å D S T R U K T U R
F O R
A V
B E F A L
F O R S V A R E T S
11
Kapittel
–
U T D A N N I N G S V I R K S O M H E T
11 RÅDSTRUKTUR FOR FORSVARETS
UTDANNINGSVIRKSOMHET
11.1 Forsvarets befalsskoleråd
11.1.1 Hensikt
Forsvarets befalsskoleråd (FBSR) er et faglig råd for Sjef Forsvarets skolesenter i spørsmål som gjelder
utdanning og kompetanseutvikling ved grunnleggende befalsutdanning (GBU).
11.1.2 Mål
Målet er økt samordning og effektivisering av den grunnleggende befalsutdanning i Forsvaret, sett i
sammenheng med den helhetlige utdannings- og kompetanseproduksjonen.
11.1.3 Rådets sammensetning
Rådet er sammensatt av:
•
sjefene for Forsvarets befalsskoler/tilsvarende
•
representanter fra avdelinger som GI bestemmer
•
representanter for Forsvarets skolesenter (FSS)
•
representant for Krigsskolerådet.
Leder av rådet er sjef Kompetanseutviklingskontoret ved Stab FSS.
FSS utfører saksforberedelser for rådet, og stiller sekretær til rådets møter. Rådet kan innkalle personell
i og utenfor Forsvaret til sine møter for å få belyst og behandlet enkeltsaker.
Rådet møtes normalt to ganger i året. Ekstra møte kan berammes ved behov. Møtene alternerer mellom
FSS og befalsskolene. Leder er ansvarlig for gjennomføring av møtet (sted, forlegning, innkalling,
saksliste, referat mm.) Rådet nedsetter etter behov/pålegg arbeidsgrupper til å utrede enkeltsaker.
11.1.3.1 Oppgaver
Rådet har følgende oppgaver:
•
behandle spørsmål av undervisningsmessig og skoleteknisk art
•
gjensidig hjelp med hensyn til instruktører, materiell og instrukser
•
foreslå endringer i TfF kl 4 bestemmelser om GBU og forslag til revisjon av andre instrukser,
direktiver og reglementer som er felles for befalsskolene.
•
rådet gir anbefalinger og utarbeider forslag i saker som fremmes sjef FSS for avgjørelse.
65
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
R Å D S T R U K T U R
F O R
A V
B E F A L
F O R S V A R E T S
–
U T D A N N I N G S V I R K S O M H E T
11.2 Forsvarets krigsskoleråd
11.2.1 Hensikt
Forsvarets krigsskoleråd (FKSR) er et faglig råd for Sjef Forsvarets skolesenter i spørsmål som gjelder
utdanning og kompetanseutvikling ved krigsskolene.
11.2.2 Mål
Målet er økt samordning, koordinering og effektivisering av krigsskoleutdanningen i Forsvaret, sett i
sammenheng med den helhetlige utdannings- og kompetanseproduksjon.
11.2.3 Rådets sammensetning
FKSR er sammensatt av:
•
krigsskolesjefene
•
representanter fra grenstaber / Heimevernstab
•
representanter for Forsvarets skolesenter.
Leder i rådet er stabssjef FSS.
FSS utfører saksforberedelser for rådet, og stiller sekretær til rådets møter. Rådet kan innkalle
personell i og utenfor Forsvaret til sine møter for å få belyst og behandlet enkeltsaker. Spesielt må dette
vurderes når rådet behandler saker som berører annen utdannings- og kompetansevirksomhet i og
utenfor Forsvaret.
Rådet avholder normalt to møter i året, men kan kalle inn til ekstra møter etter behov/pålegg. Møtene
alternerer mellom FSS og krigsskolene. Leder er ansvarlig for gjennomføring av møtet (sted,
forlegning, innkalling, saksliste, referat, med mer).
Rådet nedsetter etter behov/pålegg arbeidsgrupper til å utrede enkeltsaker og utføre forskjellige
prosjektarbeider.
11.2.4 Oppgaver
FKSR har følgende oppgaver:
•
fremme samordning av kompetanseutviklingen krigsskolene imellom
•
bidra til å samordne krigsskoleutdanningen med annen kompetanseutvikling i Forsvaret.
•
innspill til ajourhold av TfF kl 4 bestemmelser om GOU og forslag til revisjon av andre
instrukser, direktiver og reglementer som er felles for krigsskolene
•
rådet gir anbefalinger og utarbeider forslag som fremmes Sj FSS for avgjørelse
•
koordinering av saker relatert til studiepoengsgodkjenning og lov om universitet og høgskoler.
66
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
R Å D S T R U K T U R
F O R
A V
B E F A L
F O R S V A R E T S
–
U T D A N N I N G S V I R K S O M H E T
11.3 Forsvarets råd for utdanning
11.3.1 Hensikt
Forsvarets råd for utdanning (FRFU) er et faglig råd for Sj FSS i spørsmål som gjelder utdanning og
kompetanseutvikling. Rådet skal arbeide for og fremme forslag til tiltak for effektivisering av
kompetanseutviklingen i Forsvaret.
11.3.2 Rådets sammensetning
Rådet består av:
•
representant for Forsvarsstaben
•
representant for Hærstaben, Sjøforsvarsstaben, Luftforsvarsstaben og Heimevernsstaben
•
representant for Fellesoperativt hovedkvarter
•
representant for Forsvarets logistikkorganisasjon
•
representanter for Forsvarets skolesenter
•
representant for POD
Sj FSS leder rådet. FSS er sekretariat for rådet, og stiller sekretær til rådets møter. Rådet kan innkalle
personell i og utenfor Forsvaret til sine møter for å få belyst og behandlet enkeltsaker. Dette gjelder
spesielt når rådet behandler saker som berører utdanningsvirksomhet utenfor Forsvaret.
Rådet avholder normalt to møter i året, men kan kalle inn til ekstra møter etter behov. Møtene avholdes
ved FSS om ikke annet er bestemt. Rådet nedsetter etter behov/pålegg arbeidsgrupper til å utrede
enkeltsaker og utføre forskjellige prosjektarbeider.
11.3.3 Rådet skal ha følgende oppgaver
•
påse at fremtidige utdanningsmodeller og kompetanseutvikling er forankret i kosteffektive
løsninger
•
bidra til å øke effekten av de ulike kompetanseutviklingstiltak gjennom koordinering av Forsvarets
totale kompetanseutvikling
•
bistå Sj FSS i koordineringen av Forsvarets utdanningssystem
•
bistå Sj FSS i avklaringen av grensesnittet mellom de ulike militære utdanningsinstitusjoner, og
grensesnitt mot sivile utdanningsinstitusjoner
•
høringsinstans i saker relatert til godkjenning av studiepoeng og lov om universitet og høgskoler
•
godkjennelse av ”Årsrapport kvalitetsarbeidet” for utdanningsinstitusjoner i Forsvaret som
utdanner på GBU nivå.
11.3.4 Sammenheng med øvrige råd
Befalskole- og Krigsskolerådet skal gi innspill til Forsvaret råd for utdanning. Det er derfor viktig at
disse gjennomfører sine møter til oppsatt tid, slik at nødvendige bidrag kan gis til Forsvarets råd for
utdanning.
Rådet gir anbefalinger til Forsvarets kompetanseråd.
67
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
R Å D S T R U K T U R
F O R
A V
B E F A L
F O R S V A R E T S
–
U T D A N N I N G S V I R K S O M H E T
11.4 Forsvarets kompetanseråd
11.4.1 Hensikt
Forsvarets kompetanseråd (FKR) er Forsvarets øverste organ for utdanning og kompetanseutvikling.
Rådet er et sjefsforum som skal gi Forsvarssjefen råd vedrørende kompetanseutviklingen i Forsvaret.
11.4.2 Rådets sammensetning
FKR består av :
•
Sjef Forsvarsstaben
•
Generalinspektøren for Hæren
•
Generalinspektøren for Luftforsvaret
•
Generalinspektøren for Sjøforsvaret
•
Generalinspektøren for Heimevernet
•
Sjef Forsvarets skolesenter
•
Sjef Forsvarets logistikkorganisasjon
•
Sjef Fellesoperativt hovedkvarter
•
Sjef Forsvarets sanitet
•
Sjef POD
Leder av rådet er Sjef Forsvarsstaben.
Rådet kan innkalle personell i og utenfor Forsvaret til sine møter for å få belyst og behandlet
enkeltsaker.
Rådet avholder normalt to møter i året . Rådet kan kalle inn til ekstra møter etter behov. Møtene
avholdes ved Forsvarsstaben dersom ikke annet er bestemt.
11.4.2.1 Oppgaver
Rådet skal blant annet behandle saker som angår:
•
strategisk kompetanseledelse
•
retningslinjer og prinsipper for ressursbruken innen kompetanseutviklingsområdet
•
samordning og koordinering av utdanningsinstitusjoner og studietilbud i Forsvaret
•
internasjonalt samarbeid og FoU relatert til kompetanseutvikling
•
utvikling av Forsvarets utdanningsordning.
68
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
R Å D S T R U K T U R
F O R
A V
B E F A L
F O R S V A R E T S
12
Kapittel
–
U T D A N N I N G S V I R K S O M H E T
12 IKRAFTTREDELSE
Dette tjenestereglementet trer i kraft den 1 juli 2005.
69
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
A V
B E F A L
–
V E D L E G G
A
R E T N I N G S L I N J E R F O R I S L A N D S K E S T A T S B O R G E R E
S O M S Ø K E R O M O P P T A K V E D B E F A L S S K O L E R I
F O R S V A R E T
Vedlegg A:
RETNINGSLINJER FOR ISLANDSKE STATSBORGERE SOM SØKER OM OPPTAK VED BEFALSSKOLER I
NORGE
Innledning
Disse retningslinjene gir en oversikt over hvordan islandske statsborgere kan søke om opptak ved en
befalsskole i Norge. Det Kongelige Forsvarsdepartement har gitt dispensasjon fra bestemmelsene i
Reglement for utskriving og verneplikt (RUV) som inntil januar 1995 utelukker utlendinger fra å søke
utdanning som fører fram til befalsstatus.
Bakgrunn
Med bakgrunn i Islands særstilling som alliansepartner i NATO uten egne styrker, vil norske
myndigheter gi islandske statsborgere anledning til å søke om opptak til en av Forsvarets befalsskoler,
dersom særlige grunner foreligger, og islandske myndigheter har gitt sin anbefaling.
Framgangsmåte ved søknad
Islandske statsborgere sender sin søknad gjennom Utenriksministeriet/Forsvarskontoret i Reykjavik
som vurderer søknaden og sender eventuelt søknaden videre til Det Kongelige Norske
Utenriksdepartementet via den Norske ambassaden i Reykjavik.
Utenriksdepartementet vil sende søknaden via Forsvarsdepartementet til Forsvarsstaben for
videresendelse til den aktuelle skole. Søknad må være Forsvarsstaben i hende senest en måned før
ordinær søknadsfrist til de norske befalsskolene går ut. Søknadsskjema og informasjon om de ulike
befalsskoler i Norge kan skaffes ved henvendelse til Forsvarets mediesenter (FMS).
Krav til søkere
Islandske søkere må oppfylle de krav som stilles til norske elever og skal konkurrere seg til elevplass
ved den aktuelle befalsskole på ordinær måte, jfr retningslinjer for opptak til to-årig etatsutdanning i
Forsvaret. Med forbehold om godkjent opptak ved den aktuelle befalsskole, herunder at
vedkommende tilfredsstiller opptaksprøvenes fysiske og psykiske krav, skal den islandske
statsborgeren tjenestegjøre i Forsvaret på de vilkår som regnes i en utdannings- og tjenestekontrakt.
Klareringsbevis for NATO SECRET - i samsvar med NATO`s sikkerhetskriterier - må være avgitt av
de islandske myndigheter på forhånd.
Søkere må beherske norsk eller dansk, skriftlig og muntlig, på en slik måte at han/hun kan følge
undervisningen på en tilfredsstillende måte.
Etatsutdanningen ved en befalsskole i Norge består av 1 år ved en skoleavdeling og 1 praksisperiode
ved avdeling. Forsvarsdepartementet kan ikke garantere å gi søkerne praksisplass/pliktår ved avdeling
70
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
A V
B E F A L
–
V E D L E G G
A
R E T N I N G S L I N J E R F O R I S L A N D S K E S T A T S B O R G E R E
S O M S Ø K E R O M O P P T A K V E D B E F A L S S K O L E R I
F O R S V A R E T
det andre året av etatsutdanningen. Dette er begrunnet i at det kun er et begrenset antall praksisplasser
til rådighet.
I tiden ved det 1. året ved befalsskolen vil den islandske statsborgeren få status som befalselev og vil
være underlagt skolesjefen ved skolen, den militære straffelov og gjeldende disiplinærbestemmelser.
Den islandske statsborgeren vil under skolegang og tjeneste i Norge bli trygdet etter folketrygdloven
fra 28.februar1997 nr 19. Etter folketrygdloven § 2-1 er personer bosatt i Norge pliktige medlemmer i
trygden. Utenlandske borgere som oppholder seg i Norge er medlemmer i trygden etter § 2-1 når
oppholdet er ment å vare eller har vart i minst 12 måneder. Etter lovens § 13-10 er medlemmer som er
elever ved skoler mv yrkesskadedekket etter lovens bestemmelser.
Generelt
Ovennevnte retningslinjer med vedlagte utdannings- og tjenestekontrakt, med fri utdanning mot
plikttjeneste, er et tilbud fra norsk side. En utdannings- og tjenestekontrakt skal underskrives av
søkeren før befalsutdanningen påbegynnes. Det forutsettes at den islandske statsborgeren i elevtiden
og plikttjenesten har bostedsadresse i Norge.
Forsvarsdepartementet
Oslo, mai 2005
71
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
U T D A N N I N G S -
O G
A V
B E F A L
-
U N D E R V E D L E G G
T J E N E S T E K O N T R A K T
F O R
I S L A N D S K E
S T A T S B O R G E R E
UTDANNINGS- OG TJENESTEKONTRAKT
FOR
ISLANDSKE STATSBORGERE
SOM
SØKER OM OPPTAK
VED
BEFALSSKOLE I NORGE
72
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
U T D A N N I N G S -
O G
A V
B E F A L
-
U N D E R V E D L E G G
T J E N E S T E K O N T R A K T
F O R
I S L A N D S K E
S T A T S B O R G E R E
Utdannings- og tjenestekontrakt
1.
Med forbehold om godkjent opptak ved en befalsskole, herunder at søkeren tilfredsstiller
opptaksprøvenes fysiske og psykiske krav, kan _________________________ utdannes og
tjenestegjøre i den respektive forsvarsgren med hjemmel i Reglement for utskriving og verneplikt
/RUV), og på de vilkår som er angitt i den etterfølgende tekst.
2.
Klareringsbevis for NATO SECRET i samsvar med NATO`s sikkerhetskriterier – må være avgitt
av de islandske myndigheter på forhånd.
3.
Søkeren må beherske norsk eller dansk, skriftlig og muntlig, på en slik måte at vedkommende kan
følge undervisningen på en tilfredsstillende måte.
4.
Etatsutdanningen ved befalsskolen består av 1 år ved skoleinstitusjon og 1 praksisperiode/pliktår
ved avdeling. Forsvaret kan på det nåværende tidspunkt ikke garantere å gi søkeren det andre året
av etatsutdanningen. Dette begrunnes i at det kun er et meget begrenset antall praksisplasser til
rådighet.
Søkeren gjennomgår 1. året av etatsutdanningen ved befalsskolen på den norske stats bekostning.
Dersom det fremskaffes ledig BS-praksisplass, binder søkeren seg til påfølgende 1 år plikttjeneste
som en del av etatsutdanningen.
Dersom søkeren konkurrerer seg til opptak ved krigsskolen etter gjennomført 2-årig
etatsutdanning, får vedkommende gjennomgå denne utdanningen på den norske stats bekostning.
For dette binder vedkommende seg til 2 nye års plikttjeneste i Forsvaret i samsvar med gjeldende
bestemmelser.
5.
I tiden ved befalsskolen (1. året) vil eleven få status som befalselev og være underlagt sjefen for
befalsskolen, den militære straffelov og gjeldende disiplinærbestemmelser.
Med forbehold om gjennomført og bestått befalsskole 1. året, vil den islandske statsborgeren etter
villighet bli beskikket til vernepliktig kvartermester på lik linje med de øvrige BS-elever, for
frivillig tjeneste ved mobilisering og krig.
Ved eventuelt opptak på krigsskolen vil eleven under skoletiden oppnå vanlig kadettstatus og
være underlagt sjefen for den respektive krigsskole, den militære straffelov og gjeldende
disiplinærbestemmelser.
6.
Dersom den islandske statsborgeren under skoletiden velger eller blir nødt til å slutte, skal
han/hun utføre plikttjenesten etter gjeldende regler.
7.
Etter endt utdanning ved en krigsskole kan den islandske statsborgeren ikke få status som fast
tilsatt yrkesbefal i Forsvaret med mindre vedkommende søker og oppnår norsk statsborgerskap og
bosetter seg i Norge. Vedkommende vil derfor under plikttjenesten avansere i henhold til reglene
for utskrevet og vernepliktig personell.
8.
Under utdanningen ved befalsskolen 1. året oppebærer eleven tjenestetillegg og rettigheter som
ledende menig iht gjeldende regler i Fredsregulativet.
I etatsutdanningens 2. år, etter beskikkelse til vernepliktig sersjant/kvartermester, og senere ved et
eventuelt opptak som elev ved krigsskole, oppebærer vedkommende lønn og tillegg iht
Fredsregulativet for befal. Det forutsettes imidlertid at den islandske stats-borgeren i elevtiden og
73
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
U T D A N N I N G S -
O G
A V
B E F A L
-
U N D E R V E D L E G G
T J E N E S T E K O N T R A K T
F O R
I S L A N D S K E
S T A T S B O R G E R E
plikttjenesten har bostedsadresse i Norge. Vedkommende vil i samme tidsrom være medlem av
Statens Pensjonskasse.
9.
Den islandske statsborgeren vil under skolegang og tjeneste i Norge bli trygdet etter
folketrygdloven § 2-1 er personer bosatt i Norge pliktige medlemmer etter trygden. Utenlandske
borgere som oppholder seg i Norge er medlemmer i trygden etter § 2-1 når oppholdet er ment å
vare eller har vart i minst 12 måneder. Etter lovens § 13-10 er medlemmer som er elever ved
skoler mv yrkesskadedekket etter lovens bestemmelser.
10. Vedkommende kan under plikttjenesten som følger av eventuelt opptak på krigsskole, disponeres
til tjeneste på lik linje med yrkesbefal underlagt disponeringsplikt.
11. Vedkommende vil gjennom sin plikttjeneste beholde den ansiennitet/rangering som er oppnådd
på lik linje med de norske elevene innen det respektive års-kull.
Dersom den islandske statsborgeren ved utløpet av skole- og tjenestetiden ikke har søkt - og
følgelig heller ikke har oppnådd - norsk statsborgerskap, skal vedkommende slettes av
ansiennitetslisten.
12. Utover de begrensninger som fremgår av ovenforstående skal ______________________ som
elev ved befalsskolen og eventuelt senere ved krigsskolen, samt som befal under plikttjenesten, ha
de samme plikter og rettigheter som øvrige norske befalselever/kadetter og befalingsmenn.
13. Den islandske statsborgeren vil dog ikke, så lenge vedkommende ikke er norsk statsborger, kunne
mobiliseringsdisponeres i Forsvaret. Således kan vedkommende ikke pålegges å delta ved
repetisjonsøvelser eller ved en eventuell mobilisering i Forsvaret. Deltagelse ved
repetisjonsøvelser vil imidlertid kunne skje etter innhentet villighet.
14. Ovennevnte ordning med fri utdanning mot plikttjeneste, er et tilbud fra norsk side. Søkeren kan
om ønskelig bli fritatt for plikttjenesten mot at vedkommende tilbakebetaler mottatt lønn og
godtgjørelser under utdannelsen.
15. Denne kontrakt skal underskrives av søkeren før befalsutdanningen påbegynnes.
______________________
Dato/Sted
__________________________
Dato/Sted
______________________
__________________________
(for Forsvaret)
(søker)
Denne kontrakt er undertegnet i _____________ nummererte eksemplarer,
og fordelt slik:
Ekspl nr
1 av
____
Vedkommende Islandske statsborger
"
2"
____
Personellmappe befalsskolen
74
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
U T D A N N I N G S -
O G
A V
B E F A L
-
U N D E R V E D L E G G
T J E N E S T E K O N T R A K T
F O R
I S L A N D S K E
S T A T S B O R G E R E
"
3"
____
Personellmappe personellforvaltende enhet
"
4"
____
Utenriksdepartementet
"
5"
____
Forsvarsdepartementet
75
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
A V
B E F A L
-
V E D L E G G
REFERANSEDOKUMENT
Vedlegg B:
REFERANSEDOKUMENTER
•
Lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler (universitets og høgskoleloven)
•
Forskrift om delvis innlemming av Forsvarets høyskoler under lov 12. mai 1995 nr. 22 om
universiteter og høgskoler (Forskrift av 06.06.2003 nr 673)
•
Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om univeristeter og
høgskoler og lov om private høyskoler (Forskrift om 02.01.2003 nr 04)
•
Forskrift om krav til bachelorgrad ved Krigskolen (Forskrift av 07.11.2003 nr 1325).
•
Forskrift om krav til bachelorgrad ved Hærens ingeniørskole (Forskrift av 10.11.2003 nr
1340).
•
Forskrift om krav til til bachelorgrad ved Sjøkrigsskolen (Forskrift av 10.11.2003 nr 1344)
•
Forskrift om krav til bachelorgrad ved Luftkrigsskolen (Forskrift av 20.11.2003 nr 1389)
•
St.prp. nr. 42 (2003-2004) Om den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 20052008 og Innst. S. nr. 234 (2003-2004)
•
Ot.prp. nr. 60 (2003-2004) Om lov om personell i Forsvaret og Innst. O. nr. 94 (20032004)
•
Ot.prp. nr. 79 (2003-2004) Om lov om universiteter og høgskoler
•
St.prp. nr. 38 (1995-96) Om den nye befalsordningen og Innst. S. nr. 198 (1995-96)
•
St.meld. nr. 22 (1992-93) Om utdanning i Forsvaret og Innst. S. nr. 167 (1992-93)
•
Iverksettingsbrev for Forsvarssektoren ”Den videre moderniseringen av Forsvaret i
perioden 2005-2008”
•
Forsvarets personellhåndbok - FPH
76
B
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
A V
B E F A L
-
V E D L E G G
C
MAL FOR RAMMEPLANER
Vedlegg C:
MAL FOR RAMMEPLANER
Denne malen er godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i brev av 9 juli 2001.
1.1
Innledning
Ifølge lov om universiteter og høgskoler kan departementet fastsette nasjonale rammeplaner for enkelte
yrkesutdanninger og enkeltfag som inngår i en yrkesutdanning. Begrepet ”rammeplan” betegner den
sentralt fastsatte felles rammen for det faglige innholdet i utdanningene. Departementet fastsetter også
forskrift for de rammeplanstyrte utdanningene. Forskriftene gir studentene rettigheter i forhold til
enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven. Utdanningsinstitusjonen utarbeider fagplaner på basis av
rammeplanene. Rammeplanen skal sikre at utdanningen oppfyller de krav som stilles av ulike
autorisasjonsmyndigheter. Utdanningen skal oppfylle krav som stilles i aktuelle lover for
yrkesutøvelse, spesielle direktiver fra EU og i internasjonale konvensjoner.
1.2
Formål med utdanningen
Hensikten med utdanningen. Forslag:
Formålet med utdanningen eller studiet er å utdanne (navn på yrkesgruppen) som er kvalifisert for (den
type arbeid som utdanningen sikter mot).
Tittel og eventuell tilpassing i grad bør fremgå her.
1.3
Mål
Kompetansen ved endt studium skal beskrives ved hjelp av disse målene (ikke for mange). Studentenes
kompetanse skal være:
1.4
Innhold
Innholdet beskrives i :
hovedemner
delemner
vekttallsfordeling
Det skal brukes faglige betegnelser på disiplinene slik at fagdisiplinen kan identifiseres, også
internasjonalt. Innholdet i praksisopplæringen bør omhandles her.
1.5
Organisering og praksis
Denne delen skal omhandle de ulike studievalgene og eventuelt de sammensetninger som er mulige.
Eventuelle felles generelle emner og spesifikke krav, for eksempel for å få en tittel bør omtales.
•
•
Studieorganisering
-
studiets lengde og omfang
-
studiets oppbygning og eventuelle valgmuligheter
-
eventuelle linjer, aktuelle felles fagområder med andre studier.
Organisering av praksisopplæring
77
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
A V
B E F A L
-
V E D L E G G
C
MAL FOR RAMMEPLANER
Hvis praksisopplæringen er obligatorisk, må dette fremgå. Bestemmelser om omfang og eventuell
intern/ekstern praksis må fremgå.
•
områder (for eksempel labøvelser)
•
omfang
•
veiledningsbestemmelser
•
kontrakter mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt
1.6
Eksamen/vurdering
Denne delen bør i størst mulig grad begrenses til en henvisning til gjeldende lover og forskrifter. I
de studier der det er aktuelt, skal skikkethetsvurdering omtales. Spesielle krav for å gå videre i
studiet eller få rett til å fremstille seg til eksamen, bør omtales, likedan prøver som kreves for
autorisasjon til yrket.
1.7
Forskrift
Forskriften skal inneholde bestemmelser om:
•
faglig innhold
•
fastsetting av fagplan
•
praksisopplæring
•
eksamen og fritak fra eksamener eller prøver
•
ikrafttredelsestidspunkt.
78
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
A V
B E F A L
-
V E D L E G G
D
RAMMEPLANER FOR KRIGSSKOLEUTDANNINGEN
Vedlegg D: RAMMEPLAN FOR KRIGSSKOLEUTDANNINGEN
BACHELOR I MILITÆRE STUDIER
79
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
A V
B E F A L
-
V E D L E G G
D
RAMMEPLANER FOR KRIGSSKOLEUTDANNINGEN
1
Innledning
Krigsskolene ble delvis underlagt lov om universiteter og høgskoler gjennom kongelig resolusjon
av 6. juni 2003. Krigsskolene fikk dermed faglige fullmakter på linje med andre høgskoler. Denne
akkrediteringen innebærer blant annet rett til å tildele graden bachelor.
Krigsskolene er også, som resten av høgskolesystemet, underlagt tilsyn av akkrediteringsorganet
NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).
Skolene er ikke underlagt lovens regler om styringsorganer ved institusjonene.
Utdanningens innhold bestemmes av Forsvaret og styres av Forsvarets behov. FSS skal
koordinere innholdet i utdanningen for å sikre sammenheng og progresjon mellom den
grunnleggende befalsutdanningen, den grunnleggende offisersutdanningen og den videregående
offisersutdanningen, og sikre at bachelorutdanningen gir det nødvendige fundament for opptak til
Forsvarets masterstudium.
2
Hensikt
Krigsskolene skal utdanne offiserer for dagens og fremtidens norske forsvar. Gjennom en
grunnleggende profesjonsutdanning skal kadettene tilbys en akademisk utdanning av høy kvalitet
i kombinasjon med en praktisk rettet lederutdanning som tilfredsstiller Forsvarets krav og
samfunnets verdioppfatninger. Krigsskolene skal gi en utdanning som setter offiserene i stand til å
handle etisk bevisst og effektivt.
Krigsskolene skal dekke de grenvise behovene for profesjonskompetanse, og skal legge et solid
grunnlag for tjeneste i Forsvaret i leder- og avdelingsstillinger.
Utdanningen skal gi kadettene personlig intellektuell og ferdighetsmessig utvikling over en lengre
sammenhengende periode hvor de gis innsikt i – og forståelse for – Forsvarets og
forsvarsgrenenes funksjon og anvendelsesmuligheter nasjonalt og internasjonalt. Utdanningen
skal kvalifisere for yrkestilsetting i Forsvaret, samt være en solid basis for videre utdanning og
karriere.
Krigsskolene skal utgjøre relevante fagmiljøer for Forsvaret og bidra til intern og ekstern
utvikling og debatt.
3
Varighet og nivå
Krigsskoleutdanningen skal utgjøre et grunnstudium med et omfang på 180 studiepoeng som
gjennomføres som fulltidsstudier over tre år. Etter fullført studium tildeles graden ”bachelor i
militære studier”.
4
Målgruppe og opptakskrav
Målgruppe for bachelorstudiet i ”militære studier” er søkere som ønsker yrkeskarriere i Forsvaret.
Det skal ved opptak til studiet søkes å oppnå et differensiert offiserkorps som representerer det
norske samfunn.
Krav til opptak er
•
gjennomført grunnleggende befalsutdanning (GBU)
80
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
A V
B E F A L
-
V E D L E G G
D
RAMMEPLANER FOR KRIGSSKOLEUTDANNINGEN
•
generell studiekompetanse etter regler gitt av Utdannings- og forskningsdepartementet
•
spesielle krav til alder, fysisk og psykisk skikkethet og egnethet for yrket fastsatt av Forsvaret og
nedfelt i regelverk (TfF kl 4)
•
særkrav kommer i tillegg hvis programmet har fordypning som gir rett til graden bachelor i
ingeniørfag
5
Mål
Krigsskolene skal tilby en akademisk lederutdanning av høy kvalitet og relevans der en
kombinerer praksis og teori for å skape reflekterte offiserer som er kompetente til å løse sine
oppgaver og lede sitt personell i militære operasjoner i fred, krise og krig. Gjennom oppbygging
av et bredt faglig fundament kombinert med omfattende lederutvikling skal kadettene få den
nødvendige kompetanse til å møte sine fremtidige utfordringer. I tillegg til yrkets krav og
Forsvarets behov skal rammen rundt utvikling av kadettenes ferdigheter, holdninger og
kunnskaper være Forsvarets verdigrunnlag og samfunnets verdioppfatninger. Utdanningen skal
bygge på de krav til etikk og moral som samfunnet og Forsvaret stiller og de krav krigens
folkerett setter. Kadettene skal utvikle evne og vilje til samarbeid, kommunikasjon og praktisk
problemløsning som gjør at de kan løse oppdrag nasjonalt og internasjonalt.
Krigsskolenes bachelorprogrammer skal være profesjonsutdanning for yrkesoffiserer som skal
kunne tjenestegjøre innenfor alle forsvarsgrener.
Etter endt utdanning skal offiserene ha
6
•
et faglig kompetansegrunnlag som gjør dem skikket til å bekle stillinger og funksjoner i
Forsvaret
•
evne til å fatte beslutninger også i kritiske situasjoner på en slik måte at etiske vurderinger alltid
vektlegges
•
evne til å vise selvstendighet, initiativ og handlekraft
•
evne til å utvikle tillitsfulle relasjoner til egne foresatte og undergitte
•
evne til å forstå de intensjoner og de oppdrag som mottas
•
evne til å kommunisere, og ha gode språkferdigheter
•
evne til å forstå den historiske, kulturelle og politiske kontekst de handler i
•
evne til å forstå den organisatoriske og operative kontekst de er en del av
•
evne til å forstå sterke og svake sider hos seg selv og hos andre
•
•
evne til å utvikle samhold og felles forståelse hos egne styrker
evne til å mestre arbeidsoppgaver under press, usikkerhet og store belastninger
Innhold
Innholdet i krigsskoleutdanningen skal reflektere krav til integrasjon mellom fagene og mellom
teoretiske studier, øvelser og operativ praksis. Utdanningen skal integrere personlig utvikling,
fagkunnskap og den kontekst offisersrollen skal utøves i.
81
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
A V
B E F A L
-
V E D L E G G
D
RAMMEPLANER FOR KRIGSSKOLEUTDANNINGEN
6.1
Kjerneområder i bachelorgraden
Utdanningen skal konsentreres om kjerneområdene:
•
militærmakt (land-, sjø- og luftmakt)
•
militær ledelse
•
operasjoner
Med begrepet militærmakt menes her militære operasjoner, erfaringer, analyser, doktriner,
konsepter, organisasjoner og strukturer sett i en bred politisk og sosial kontekst. Det betyr at norsk
og internasjonal politikk, militærhistorie, militær tenkning (militærteoretiske grunnlagsproblemer)
og teknologi inngår i militærmaktsbegrepet. I begrepet inngår også bransjevis utdanning.
Med begrepet militær ledelse menes her 1) å utvikle og disponere militært personell i fred, krise
og væpnede konflikter, samt 2) å omgjøre tilgjengelige ressurser til et militært styrkepotensial.
Det betyr at både lederskap i mellommenneskelig forstand og Forsvarets virksomhetsstyring og
forvaltning inngår i begrepet.
Operasjoner forstås her som planlegging og ledelse av militære operasjoner, enten grenvis, eller
der flere forsvarsgrener samvirker. Dette inkluderer aktuelle militærteoretiske perspektiver,
militære doktriner, operasjonskonsepter og stabsmetodikk. Innenfor dette området inngår også
den bransjevise operative og praktiske utdanningen.
I løpet av 3 studieår (Bachelorutdanning) skal Krigsskolene gjennomføre metodeopplæring
tilsvarende 15 studiepoeng.
Metodefaget skal inneholde ulike verktøy og tilnærminger innen vitenskapelig metode, herunder
bl.a. samfunnsvitenskaplig metode og stabsmetodikk inkludert operativ planlegging.
Første studieår skal primært inneholde grunnleggende vitenskapelig kompetanse med vekt på
vitenskapsteori og kritisk tenking. De som skal videre på annen utdanning etter første studieår, må
sikres kompetanse i stabsmetodikk tilsvarende 3 studiepoeng.
Sentrale emner innenfor disse kjerneområdene skal sikre et felles grunnlag for alle offiserer
innenfor rammen av den enkelte forsvarsgrens egenart. Første år av studiet skal derfor inneholde
følgende emner med et angitt minimum av studiepoeng:
Metodefag. Grunnleggende emner innefor stabsmetodikk og vitenskapelig metodelære
5 stp
Språk/Engelsk
8 stp
Militær ledelse. Ledelsesteorier, lederutvikling, etikk og rettsregler
15 stp
Militærmakt. Sikkerhetspolitikk, internasjonal politikk og folkerett,
militærteori, krigshistorie og militærteknologi med vekt på hhv land, sjø og luftmakt.
15 stp
I tillegg skal kadettene ha idrettsfag/fysisk fostring som gjennomgående fag i utdanningen.
82
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
A V
B E F A L
-
V E D L E G G
D
RAMMEPLANER FOR KRIGSSKOLEUTDANNINGEN
6.2
Det totale bachelorprogram
Emner som angitt ovenfor kan videreføres i de øvrige deler av programmene.
Lederutvikling skal følge hele utdanningsløpet.
Vektingen av øvrige emner i bachelorprogrammet og praktisk gjennomføring fastsettes av den
enkelte forsvarsgren, i samsvar med forsvarsgrenens behov. Dette skal gjenspeiles i den enkelte
krigsskoles planer for bachelorprogrammer.
7
Organisering
7.1
Studiets organisering
•
Lederutviklingen skal være et bærende element i krigsskoleutdanningen og være et
sammenhengende og prioritert område gjennom hele utdanningen. Lederutviklingen skal
integreres i / bygge på alle emner og øvelser/seminarer ved den enkelte krigsskole.
•
Hver krigsskole fastsetter selv fagplaner for sine studieprogrammer innenfor rammeplanens
mål og krav til innhold.
•
Studiet skal gi kadettene mulighet for en valgfri fordypning.
8
Pedagogiske prinsipper – arbeids- og undervisningsformer
8.1
Generelt
Offisersutdanningen skal baseres på synergien mellom praktisk militærkunnskap og
forskningsbasert viten og kunnskap.
Utdanningen skal utformes og organiseres etter en modell som vektlegger faglig fordypning.
Læringsmiljøet skal bestå av teoretiske og praktiske arenaer som til sammen danner en helhet.
Kravet om en akademisk utdanning av høy kvalitet i kombinasjon med en mer praktisk rettet
ferdighets- og kunnskapsutdanning forutsetter en utdanningsmodell der den teoretiske
undervisningen søkes integrert i de praktiske læringsarenaene og hvor det faglige personalet
holder høy kvalitet gjennom formell kompetanse og kontinuerlig FoU-virksomhet.
Tverrfaglige problemstillinger er egnet til å demonstrere helheten i utdanningen og fagenes
forhold til hverandre. Tverrfaglige problemstillinger forbereder kadettene til offisersyrket. Slike
problemstillinger inngår i studiet.
Institusjonen skal legge til rette for arbeids- og undervisningsformer der kadettene kan øve opp og
utvikle evnen til å se Forsvaret og militærmakten i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.
For å knytte den teoretiske utdanningen opp mot det yrket kadettene utdannes til bør det legges
inn perioder med programmert praksis/trening.
Fagplanen gir utfyllende opplysninger, også om praksisformer.
9
Vurdering
Fagplanene angir vurderingsformene i hvert emne.
83
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
A V
B E F A L
-
V E D L E G G
D
RAMMEPLANER FOR KRIGSSKOLEUTDANNINGEN
9.1
Karaktersystem
Vurderingsordningene følger av lov om universiteter og høgskoler og av Forsvarets regelverk,
TfF kl 4.
9.2
Kontinuerlig oppfølging
Vurderingsformene skal ivareta både det summative (sluttproduktet) og det formative
(tilbakemelding, veiledning) aspektet. Ved vurderingen må det tas hensyn til fagenes egenart og
formelle eksamenskrav for å tildele bachelorgrad.
Studiet på krigsskolene er en helhetlig lederutdanning som både vektlegger kadettenes faglige og
personlige læring og utvikling. Derfor skal hver kadett følges opp kontinuerlig og få
tilbakemeldinger som gjelder personlig utvikling, lederutvikling og faglige forhold.
Tilbakemeldingene kan bl.a. omfatte individuelle råd til kadettene om arbeidsformer.
Det forutsettes også at en fortsatt i stor utstrekning benytter slutteksamen som vurderingsform.
9.3
Forskrift om vurdering
Hver krigsskole skal ha egen forskrift om vurdering. Forskriftens bestemmelser skal følge av lov
om universiteter og høgskoler og TfF kl 4 og presisere de forholdene som skal være enhetlige ved
den enkelte krigsskole.
9.4
Vitnemål
Ved gjennomført og bestått studium mottar kadetten vitnemål for graden ”bachelor i militære
studier”. Vitnemålet skal inneholde karakterutskrift. I tillegg skal det utstedes et vitnemålsvedlegg
(”Diploma Supplement”) på engelsk.
Hvis hovedkarakter føres på vitnemålet, kan det tas hensyn til andre forhold enn bare
eksamensresultater. Fysisk fostring og militært forhold kan regnes inn etter regler gitt i fagplanen
for studieprogrammet.
10
Kvalifiseringskurs for offiserer tiltenkt sivil utdanning
10.1
Utdanning ved sivile høgskoler i kombinasjon med krigsskoleutdanning
Forsvaret har behov for militært personell med høyere utdanning på områder som bare gis ved
sivile høgskoler, for eksempel innenfor sanitet og forpleining.
For at personell med sivil utdanning skal kunne fungere i den militære profesjon, skal de
gjennomgå en kvalifiserende utdanning ved krigsskolen. Personell som er tatt ut til slik sivil
utdanning, gis normalt den militære kvalifiserende utdanningen før sivil utdanning, men det er
også aktuelt etter den sivile utdanningen.
10.2
Innhold og omfang
Den militærfaglige utdanningen, som gis i kombinasjon med sivil høgskoleutdanning, har et
omfang på inntil ett år. Avhengig av den enkelte kadetts sivile utdanningsbakgrunn består kurset
av et utvalg av emner med utgangspunkt i rammeplanens pkt 6.1, inkludert tilhørende
lederutviklingsprogram. De som skal videre på annen utdanning etter første studieår, eller har
sivil utdanning som bakgrunn, må sikres kompetanse i stabsmetodikk tilsvarende 3 studiepoeng.
84
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
A V
B E F A L
-
V E D L E G G
D
RAMMEPLANER FOR KRIGSSKOLEUTDANNINGEN
10.3
Bestemmelser for kvalifiseringskurset
Personell som gjennomfører den militærfaglige kvalifiseringen, behandles som kadetter.
Alle krav og beskrivelser i denne rammeplanen gjelder også for kvalifiseringskurset så lang de
passer.
Personell med sivil utdanning har normalt en treårig høgskoleutdanning og bachelorgrad. Den
aktuelle krigsskole utsteder vitnemål med karakterutskrift for gjennomført og bestått militærfaglig
kvalifiseringsstudium. En slik kombinasjon gir ikke ny (militær) bachelorgrad, men kvalifiserer
for yrkestilsetting, kompetanseheving og militær videreutdanning.
11
Tillegg
11.1
Pedagogiske prinsipper
Etablering og videreutvikling av en pedagogisk hensiktsmessig gjennomføring kan sammenfattes
i fem hovedprinsipper.
11.1.1 Kadettaktivitet
Kadettaktivitet bør være en vesentlig del av arbeidsmetodene. Dette betyr at studieopplegget
inneholder tilstrekkelig tid til bl.a. selvstudier, oppgaveløsninger og diskusjoner og til innlevering
av arbeider med tilbakemelding fra faglærerne.
11.1.2 Ansvarlige kadetter
Kadettene har forskjellig erfaringsbakgrunn og faglig grunnlag og forskjellige forutsetninger
innenfor de ulike emner. Derfor bør krigsskolene legge kadettens arbeidssituasjon til rette for at
de selv skal ha ansvaret for å prioritere sin arbeidstid. Dette kan gjøres ved at deler av
undervisningen er frivillig. Kadettene bør også få mulighet til individuell veiledning.
Den enkelte krigsskole må legge forholdene til rette for at kadettene tar ansvar for egen læring.
Utdanningen krever at kadettene individuelt eller i grupper i betydelig grad arbeider med fagene i
tillegg til planfestet undervisning. Like viktig er det imidlertid å understreke at ansvaret for egen
læring også er kollektivt, dvs. at kadettene ved engasjement, diskusjon og samarbeid, bl.a. i
kollokviegrupper, bidrar til læring også for sine medkadetter.
11.1.3 Integrering og relevans
Det skal legges vekt på å integrere emner og øke motivasjonen ved å påvise sammenhenger og
bruke eksempler fra andre fag og fra tjenesten. Det kan oppnås høyere læringsutbytte ved å
arbeide med samme emner i ulike fag, slik at kadettene ser sammenhenger og utvikler
helhetsforståelse. Når teoriemner relateres til helheten og yrket i Forsvaret kombinert med
påvirkning av holdninger og øvelse av ferdigheter under studietiden, utdyper det innholdet av fag
og aktiviteter. Dette må det tas hensyn til ved utarbeidelse av fagplaner.
85
T F F
K L
4
–
U T D A N N I N G
A V
B E F A L
-
V E D L E G G
D
RAMMEPLANER FOR KRIGSSKOLEUTDANNINGEN
11.1.4 Fordypning og modularisering
Et viktig prinsipp ved sammensetning av programmet er å unngå å splitte fagene i småemner. Med
større enheter får kadettene færre emner samtidig, og kan lettere konsentrere seg om emnene. Ved
å ha større enheter oppnås også bedre integrering og færre kadettevalueringer/eksamener.
11.1.5 Pedagogiske prinsipper og hjelpemidler
Den enkelte krigsskole har ansvar for utvikling av pedagogikk og undervisningsmetoder. Dette
betyr at det vurderes, ved hver krigsskole eller i samarbeid mellom krigsskolene, å prøve ut
prinsipper som for eksempel prosjektbasert læring, problembasert læring, bruk av IKT,
simulatorbruk, fjernundervisning, virtuelt klasserom osv. Krigsskolene bør etablere pedagogiske
fora der undervisningspersonell utveksler erfaringer og informerer om nyvinninger bl.a. ved å
invitere gjesteforelesere eller arrangere seminarer.
Bergen, 28 januar 2005
Rune Jakobsen
Oberst
Sjef Krigsskolen
Tor Vestlie
Kommandør
Sjef Sjøkrigsskolen
86
Geir O Kjøsnes
Oberst
Sjef Luftkrigsskolen
T F F
K L
4
–
F E L L E S F A G
U T D A N N I N G
A V
F O R S V A R E T S
Vedlegg E:
B E F A L
B E H O V
-
V E D L E G G
G B U
FELLESFAG FORSVARETS BEHOV - GBU
FELLESFAG
FORSVARETS BEHOV - GBU
87
E
T F F
K L
4
–
F E L L E S F A G
U T D A N N I N G
A V
F O R S V A R E T S
B E F A L
B E H O V
-
V E D L E G G
E
G B U
1 Generelt
1.1
Bakgrunn
Gjennom St.prp.nr 42 (2003-2004) besluttet Stortinget å innføre ny utdanningsordning i
Forsvaret. Føringer for den nye utdanningsordningen er beskrevet i Direktiv om implementering
av lov om personell og justert befalsordning og revidert TfF kl 4 Utdanning av befal.
1.2 Ansvar og myndighet
Sj FSS har overordnet ansvar for kompetanseutvikling i Forsvaret, og er videre gitt ansvar for
fellesfag i Forsvaret. Sj FSS utøver koordinerende myndighet innen sitt ansvarsområde overfor
øvrige nivå 2 sjefer. Det betyr i denne sammenheng at all utdanning som har et felles
minimumskrav på Grunnleggende befalsutdanning (GBU) skal koordineres via Sj FSS og
implementeres gjennom TfF kl 4 og dette vedlegget.
Styrkeprodusentene er ansvarlig for å innarbeide gitte bestemmelser ved sine utdanninger.
1.3 Definisjon
Med Fellesfag Forsvarets behov menes fag eller emner som overordnet politiske og militære
myndigheter mener alle eleverer ved grunnleggende befalsutdanning skal gjennomgå, uavhengig
av den enkelte forsvarsgrens særegne behov.
1.4 Hensikt
Dette vedlegget beskriver de fag og emner som inngår i Fellesfag Forsvarets behov og som er
obligatorisk pensum ved all Grunnleggende befalsutdanning. Innholdet i dette vedlegget skal
innarbeides i de enkelte Forsvarsgreners ramme- og fagplaner for GBU.
Hensikten er å sikre en målrettet, samordnet og koordinert utdanning i utvalgte fagområder/emner
iht pkt 2.1 i dette vedlegget.
2 Fellesfag Forsvarets behov
2.1
Fagområder
Vedlegget beskriver mål og hensikt for de respektive fagområder/emner innen Fellesfag
Forsvarets behov på GBU-nivå. Det gis også henvisning til styrende direktiver og litteratur som
støtte for undervisningen. Følgende fagområder/emner inngår i Fellesfag Forsvarets behov på
GBU:
•
Militær ledelse
•
Militær pedagogikk/Instruksjonslære
•
Militærmakt
o Sikkerhets- og Forsvarspolitikk
o Utdanning for internasjonale operasjoner
88
T F F
K L
4
–
F E L L E S F A G
U T D A N N I N G
A V
F O R S V A R E T S
B E F A L
B E H O V
-
V E D L E G G
E
G B U
o Etterretning
o Sikkerhet
o Etikk
o Fysisk fostring
•
Forvaltningstjeneste og Orienterende fag
o Forvaltningstjeneste i Forsvaret
o Helse, miljø og sikkerhet (HMS)
o Miljøvern og miljøledelse
o Voksenopplæring (VO)
o Tillitsmannsordningen (TMO)
3 Utdanningsmål
3.1
Militær ledelse
Mål og hensikt:
Utdanningen skal sette fokus på intensjonsbasert ledelse, som er en ledelsesfilosofi som fremmer
desentralisert ledelse og kontroll, handlefrihet, tempo og initiativ. Kjernen i intensjonsbasert
ledelse er et lederskap som setter relasjoner og gruppeprosesser i sentrum for å skape tillit og
samhold som grunnlag for operativ fleksibilitet og ytelse. Faget skal videre vektlegge en
forståelse av sammenhengen mellom på den ene side å vite hva som kreves av en leder og på den
annen side hva som kreves for å få denne innsikten omsatt i handling på en tillitvekkende måte.
Dette oppnås bl a ved å legge vekt på å forstå – og å praktisere - ledelse etter den utviklende
lederskaps modellen.
Faget skal formidle tidsmessig kunnskap om utøvelse av direkte lederskap på lags-/troppsnivå
innenfor perspektivene selvledelse (eks; styring av egen tid, prioritere, systematisere, faglig
læring og personlig utvikling, sette egne mål for eget arbeid) og gruppe/team ledelse (eks;
motivere og inspirere, teamutvikling, tilbakemelding og belønning, konfliktbehandling).
Befalselevene skal også forstå hensikten med gjennomføring av Balansert Målstyring som
redskap for strategisk styring av Forsvaret og hva dette betyr for den enkeltes selvledelse og
jobbutførelse.
Personlig vekst og utvikling (hvem er jeg, hva står jeg for, hvordan påvirker jeg andre, hvordan
påvirker andre meg, hvordan reagerer jeg under stress, hvordan få/gi hjelp under stress) skal
utgjøre ryggraden i utdanningen og treningen. Aktiv oppfølging og veiledning er sentralt for å gi
det nødvendige grunnlaget.
Gjeldende direktiver:
Forsvarets fellesoperative doktrine (FFOD).
HFL 400-1 Håndbok i lederskap for Luftforsvaret
UD 3-1 Håndbok i lederskap
89
T F F
K L
4
–
F E L L E S F A G
U T D A N N I N G
A V
F O R S V A R E T S
B E F A L
B E H O V
-
V E D L E G G
E
G B U
Støttelitteratur:
Operativ Psykologi (ISBN 82-450-0169-4), Jarle Eid, & Bjørn Helge Johnsen(red).
Fagbokforlaget, Bergen 2005 (Utgis i mai 2005)
Direkt ledarskap, Försvarshøgskolan, 2003, Gerry Larsson og Kjell Kallenberg (red).
(Fortrinnsvis kap 2, ”Utvecklande ledarskap och andra ledarskapsteorier”.)
3.2
Militær pedagogikk/instruksjonslære
Mål og hensikt
Etter endt utdanning skal elevene bekle viktige instruktør- og veiledningsroller. Dette faget skal
derfor bygge opp elevenes kompetanse innen tilretteleggelse av læring. Med det menes
planlegging, gjennomføring og evaluering av læringsaktiviteter. Elevene skal mestre et bredt
utvalg av ulike pedagogiske tilnærminger. Det skal derfor i utdanningen legges vekt på
•
konkrete pedagogiske planleggings- og evalueringsmodeller
•
instruksjonsbaserte teknikker
•
veiledningssystemer
•
arbeidsmåter som stimulerer til egenstyrt læring, blant annet samarbeidslæring og
selvstudier
•
mestring av ulike pedagogiske hjelpemidler, blant annet IKT (Informasjons- og
Kommunikasjonsteknologi).
Moderne soldatopplæring vil blant annet innebære ferdighetstrening i bruk av avanserte våpen- og
kommunikasjonssystemer. Elevene skal derfor trenes til å formidle aktuelle kunnskaper,
ferdigheter og holdninger på en konkret, presis og dekkende måte. Ikke minst vil
holdningsdannelse og helhetlig læring stå sentralt. For å få dette til kreves varierte læringsmåter
som stimulerer til refleksjon, kreativitet og aktivt læringsengasjement. Elevene skal derfor lære
ulike opplærings- og treningsmodeller for dette i både teori og praksis.
Både målgruppen og de soldatene de skal utdanne, tilhører en generasjon som er vokst opp med
lyd- og bildemedier, både privat og gjennom skolegang (L97 og R-94). Et pedagogisk trekk vil
være å møte disse med kjente læringsmåter som tangerer disse elevenes forventninger og
læringsstiler. Samtidig vil det være nødvendig å bruke muntlige og instruksjonsbaserte
formidlingsmåter. Det kan bryte noe med den pedagogikk som denne elevgruppen er vante med
fra sin skolegang. I Forsvaret er en slik formidlingsform helt nødvendig, og befalselevene må
kjenne til metoder som trinnvis bygger opp egenskaper for slik læring. Dermed kan
kulturkonflikter forebygges, og et godt læringsmiljø kan etableres. Dette vil være et viktig
rekrutteringstiltak.
Gjeldende direktiver:
90
T F F
K L
4
–
F E L L E S F A G
U T D A N N I N G
A V
F O R S V A R E T S
B E F A L
B E H O V
-
V E D L E G G
E
G B U
Grunnsyn pedagogikk i Forsvaret. Er under utvikling og forventes ferdigstilt desember 2005.
Støttelitteratur:
Torgersen, G.E. 2005. Presentasjonsteknikk for ledere og briefere. Stjørdal: Læringsforlaget.
Voksenpedagogikk. Modul 1-4.VOX. Oslo: NKI-forlaget.
3.3
Militærmakt
3.3.1
Sikkerhets- og Forsvarspolitikk
Mål og hensikt:
Etter endt utdanning skal elevene ha kjennskap til:
•
Forsvarets organisasjon, doktriner og oppgaver
•
hovedtrekkene i totalforsvaret
•
globale utviklingstrekk og internasjonalt samarbeid
•
Forsvarets etiske forankring og hvordan dette legger føringer for Forsvarets virksomhet
•
hovedtrekkene i NATOs organisasjon og hvorfor NATO ble opprettet
•
hovedtrekkene i FN, EU og OSSE
•
beredskapssystemer nasjonalt og i NATO
Gjeldende direktiver:
Forsvarets fellesoperative doktrine(FFOD)
Støttelitteratur
3.3.2 Utdanning for internasjonale operasjoner
Utdanning for internasjonale operasjoner er i utgangspunktet all utdanning som ivaretas gjennom
fellesfag i den generelle utdanningen som gis ved Forsvarets skoler, da denne danner basisen for
kunnskap og ferdigheter som soldat/offiser på alle nivåer skal ha for å kunne delta i internasjonale
operasjoner. I tillegg er det spesifikk utdanning rettet mot spesielle forhold i det å tjenestegjøre i
utlandet i nasjonale og internasjonale avdelinger. Det siste er operasjonsrettet utdanning som gis
ifm forberedelser for internasjonale operasjoner. Emner gitt i dette vedlegg er en del av Forsvarets
helhetlige utdanningsstruktur for utdanning innen område internasjonale operasjoner og som skal
dekkes gjennom GBU.
Mål og hensikt
Utdanningen skal gi elevene kunnskaper om og forståelse for:
•
Forsvarets oppgaver og organisering av internasjonale operasjoner
•
internasjonalt samarbeid ifm internasjonale operasjoner
•
viktigheten av, kulturforståelse og religionskunnskap ifm internasjonale operasjoner
91
T F F
K L
4
–
F E L L E S F A G
U T D A N N I N G
A V
F O R S V A R E T S
B E F A L
B E H O V
-
V E D L E G G
E
G B U
Emner
•
Forsvarets organisering av internasjonale operasjoner:
Elevene skal gis orientering om Forsvarets internasjonale operasjoner, dets rasjonale og
hvordan denne tjenesten er organisert nasjonalt.
•
Internasjonalt samarbeid:
Utdanningen skal gi elevene en forståelse for militærets rolle i et internasjonalt samarbeide i et
operasjonsområde for fredsoperasjoner. Elevene skal forstå ansvar og myndighet til FN, OSSE
og NATO i internasjonale operasjoner samt ha kjennskap til hva ikke statlige organisasjoner
(Non Government Organisations (NGO)) som ICRC.
•
Operasjonell rett:
I tillegg til den informasjon som tilflyter mannskaper, skal elever ved grunnleggende
befalsutdanning få en grundigere innføring i operasjonstypene, og rammer for maktanvendelse
knyttet til konkrete misjonstyper. Elevene må forstå i hvilke tilfeller retten gjeldende væpnede
konflikter får anvendelse, og hvilke rettsgrunnlag som gjelder når denne rett ikke er direkte
anvendbar (f eks menneskerettigheter).
På dette nivå må en ha en mer inngående gjennomgang av engasjementsregler (ROE) og deres
forhold til folkeretten gjeldende væpnede konflikter og alternative rettsgrunnlag. Dette av hensyn
til deres ansvar for å drive opplæring av sitt personell. For at dette skal være mulig må det
forventes at en på dette nivå kjenner det rettslige innhold og rekkevidde av prinsippene om
proporsjonalitet, minste bruk av makt, absolutt militær nødvendighet, diskriminasjon, og
minstestandarder i menneskerettighetene. En må også forstå innholdet av selvforsvar og forholdet
mellom dette regelsett og engasjementsregler (ROE).
Elevene skal ha kjennskap til de overordnede legale rammer som gjelder ved militære operasjoner,
herunder fredsoperasjoner. Det skal vektlegges kunnskap og forståelse for den folkerettslige rett til
maktbruk og den myndighet som innrømmes. Elevene skal forstå viktigheten av Rules of
engagement (ROE).
•
Krigens folkerett
Elevene skal ha kunnskap om Genevekonvesjones anvendelsesområder og dets innvirkning på
militære operasjoner, herunder fredsoperasjoner.
•
Etikk
Elevene skal kunne hanskes med militære forhold av moralsk karakter på en reflektert, begrunnet
og ansvarlig måte. Undervisningen skal utfordre elevene til etisk refleksjon over militært relevante
dilemma og å arbeide med holdningene sine. Udanningen skal gi befalet en klar bevissthet om
viktigheten av å fremstå som rollemodell og forbilde i møte med moralske utfordringer og
dilemma. Dette vil være særskilt viktig i forhold til internasjonal tjeneste.
•
Kulturkunnskap
Elevene skal gis en forståelse av hva kultur er, hvilke særtrekk som kjennetegner vår egen
kultur og utvikle kulturell bevissthet. Elevene skal gis en forståelse av viktigheten av
92
T F F
K L
4
–
F E L L E S F A G
U T D A N N I N G
A V
F O R S V A R E T S
B E F A L
B E H O V
-
V E D L E G G
E
G B U
kulturbevissthet og dets innvikning på løsning av militære oppdrag på taktisk nivå i
internasjonale operasjoner.
•
Religionskunnskap
Kunnskap om religion skal sees i sammenheng med kulturkunnskap og skal gi elevene en
grunnholdning til egen og andres religiøsitet preget av respekt, trygghet, åpenhet og toleranse.
Gjeldende direktiver:
Forsvarets verdigrunnlag
Forsvarets fellesoperative doktrine (FFOD)
Code of Conduct (Under utvikling, antatt ferdig medio 2005
Støttelitteratur:
Krigens Folkerett: Kurs 01.03 og 01.04 (FFU)
(Nytt fjernundervisningskurs under utvikling, antatt ferdig ultimo 2005)
FN SGTM 1
NATO TEPSO
Syse, H. 2003. Rettferdig krig? Oslo: Aschehoug. ( ISBN 82-03-22925-5)
Mæland, B. 2004. Skadeskutt idealisme: Norsk offisersmoral i Kosovo. Bergen: Eide forlag.
(ISBN 82-514-0674-9).
3.3.3
Etterretning
Mål og hensikt:
Hensikten med utdanningen er å bevisstgjøre elevene på etterretning som en nødvendig og naturlig del
av den militære virksomheten.
Elevene skal, etter endt utdanning:
•
kjenne til de mest grunnleggende prinsipper for hvordan etterretning kan brukes til støtte for
planlegging og gjennomføring av militære operasjoner
•
kjenne til hvilke etterretningskapasiteter og metoder som kan benyttes til produksjon av ebildet
Gjeldende føringer:
Etterretningsutdanning på GBU- nivå i Forsvaret. Utgitt av Etterretningstjenesten 7 april 2005.
Støttelitteratur:
AJP 2.0
AJP 2.1
93
T F F
K L
4
–
F E L L E S F A G
3.3.4
U T D A N N I N G
A V
F O R S V A R E T S
B E F A L
B E H O V
-
V E D L E G G
E
G B U
Sikkerhet
Mål og hensikt:
Hensikten med utdanningen er at elevene skal forstå betydningen av sikkerhet som et nødvendig
virkemiddel for beskyttelse av den operative evne og grunnlaget for denne, samt hensynet til
rikets sikkerhet forøvrig.
Elevene skal etter endt utdanning kjenne de grunnleggende prinsipper for forebyggende sikkerhet,
herunder de mest sentrale lover og forskrifter, sikkerhetstrusler og sårbarhet, samt prinsipp for
utøvelse av risikohåndtering i forbindelse med planlegging og gjennomføring av militære
operasjoner.
Gjeldende føringer:
Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste § 5:
Virksomheten skal sørge for at virksomhetens ansatte og engasjerte får tilstrekkelig opplæring i
sikkerhetsspørsmål.
Forskrift om sikkerhetsadministrasjon § 3-2 og kapittel 4.
§3-2: Virksomheten skal sørge for at eget personell har gjennomført grunnleggende opplæring i
sikkerhet.
Direktiv for Sikkerhetstjenesten Forsvarets militære organisasjon (Grunnlagsdokumentet)
Støttelitteratur:
Forskrifter til sikkerhetsloven
Lov om forsvarshemmeligheter med nødvendige forskrifter
Håndbok i sikring og beskyttelse av Forsvarets eiendom, bygg og anlegg mot terrorhandlinger,
spionasje, sabotasje og annen kriminalitet (Sikringshåndboka)
AJP 2.2
3.3.5
Etikk
Mål og hensikt:
Elevene skal kunne hanskes med militære forhold av moralsk karakter på en reflektert, begrunnet
og ansvarlig måte. Undervisningen skal utfordre elevene til etisk refleksjon over militært
relevante dilemma og å arbeide med holdningene sine.
Gjeldende direktiver:
Forsvarets verdigrunnlag
Forsvarets fellesoperative doktrine (FFOD)
94
T F F
K L
4
–
F E L L E S F A G
U T D A N N I N G
A V
F O R S V A R E T S
B E F A L
B E H O V
-
V E D L E G G
G B U
Støttelitteratur:
Hærens offiserskodeks
Luftforsvarets lederkrav
Syse, H. 2003. Rettferdig krig? Oslo: Aschehoug. ( ISBN 82-03-22925-5)
Mæland, B. 2004. Skadeskutt idealisme: Norsk offisersmoral i Kosovo. Bergen: Eide forlag.
(ISBN 82-514-0674-9).
3.3.6
Fysisk fostring
Mål og hensikt:
Faget fysisk fostring, knyttet til den grunnleggende befalsutdanningen, skal starte en personlig
utvikling og læringsprosess med sikte på å tilegne gode treningsvaner og en varig aktiv livsstil,
for derigjennom å skape en robust befalingsmann.
Utdanningen skal gjennom kjennskap til menneskets muligheter og begrensninger gi befalet
evnen til å lede seg selv og andre.
Gjeldende direktiver:
TfFgr 43, Fysisk fostring i Forsvaret
Støttelitteratur:
95
E
T F F
K L
4
–
F E L L E S F A G
U T D A N N I N G
A V
F O R S V A R E T S
B E F A L
B E H O V
-
V E D L E G G
G B U
3.4 Forvaltningstjeneste og orienterende fag
3.4.1
Forvaltningstjeneste i Forsvaret
Mål og hensikt:
Hensikten med utdanningen i forvaltningstjeneste er å gi elevene grunnleggende kunnskap for å
kunne ivareta sin rolle som befalingsmann i og utenfor tjenesten.
Etter endt utdanning skal elevene kjenne til den enkeltes ansvar i forhold til forvaltning av
materiell, personell og økonomi som tjenestemannen har i sin tjeneste.
Elevene skal kunne:
•
benytte Forsvarets felles forvaltningssystem (FIF), herunder innhente informasjon, ivareta
kommunikasjon og korrespondanse i tjenestesammenheng, samt egenregistrering av
arbeidstid og reiseregninger
•
kunne redegjøre for tjenestemannens personlige ansvar for økonomi, materiell, personell og
sikkerhet i tjenesten
•
kjenne til direktiver, bestemmelser, reglement og avtaler som regulerer plikter og rettigheter til
den enkelte og hvordan de skal finne denne informasjonen
Gjeldende direktiver:
Utdanningsplan – Grunnleggende befalsutdanning forvaltningstjeneste i Forsvaret.
Utgitt av Forsvarets Forvaltningsskole 18 april 2005.
3.4.2
Helse, miljø og sikkerhet (HMS)
Mål og hensikt:
Hensikten med utdanningen er å sikre at elevene får nødvendige kunnskaper om HMS
i henhold til AML’s krav.
Etter endt utdanning skal elevene:
•
ha kunnskap om de viktigste sivile lover og forskrifter som gir føringer i det systematiske HMS
arbeidet, herunder kjenne til de unntak som gjelder for Forsvaret
•
kunne bruke militære bestemmelser/avtaler som gir føringer i det systematiske HMS arbeidet
•
(også UD 2-1).
•
ha kunnskap om HMS-krav og utfordringer ift å bekle fremtidig jobbfunksjon i Forsvaret
•
være motivert og stimulere til godt samarbeid for å utvikle et arbeidsmiljø som skaper
resultater og stridsevne
•
ha kunnskap om HMS arbeid ved omstilling og omorganisering
•
kunne bruke HMS kunnskapene i egen jobbfunksjon
96
E
T F F
K L
4
–
F E L L E S F A G
U T D A N N I N G
A V
F O R S V A R E T S
B E F A L
B E H O V
-
V E D L E G G
G B U
•
ha kunnskap om spesielle HMS-krav og utfordringer ifm internasjonaltjeneste (FPH)
•
ha kjennskap til rusmiddelforebyggende og selvmordforebyggende arbeid
•
kunne praktisere, instruere og kontrollere praktiske HMS tiltak i egen jobbfunksjon
•
kunne gjennomføre systematisk HMS kartlegging (ref kravene i IK –foreskriften § 5.2)
Gjeldende direktiver:
Forsvarssjefens direktiv for HMS-utdanning i FMO
Ramme- og utdanningsplan for gjennomgående HMS utdanning i FMO (utgis sommer 2005).
Forsvarssjefens rusmiddeldirektiv
Direktiv for utdanning i selvmordsforebyggende arbeid i Forsvaret
UD 2-1
Støttelitteratur:
Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø med kommentarer. ISBN 82-10-04337-4
3.4.3
Miljøvern og miljøledelse
Mål og hensikt:
Hensikten med utdanningen er å sikre at elevene får den nødvendige kunnskap om Norsk
miljøvernlovgiving og den miljømessige betydningen militær aktivitet og ferdsel har i alle
forsvarsgrener. Sikre at elevene får nødvendig kompetanse om egen forsvarsgrens miljøaspekter
og miljøpåvirkninger.
Utdanningen skal gjennomføres i henhold til de mål og krav som Forsvarssjefens direktiv for
miljøvernutdanning i Forsvaret gir.
Etter endt miljøvernutdanning skal elevene:
•
ha kunnskap om miljøvernproblematikk og -utfordringer ved egen skole-/øvingsavdeling, ved
feltmessige øvelser og internasjonal tjeneste
•
kjenne til de styrende dokumenter og viktigste lover og forskrifter innen miljøvern
•
kjenne til Forsvarets miljøstyringssystem
•
ha forståelse for miljøvernproblematikk og -utfordringer i egen forsvarsgren generelt, og i egen
våpengren/bransje spesielt kunne praktisere, instruere og kontrollere praktiske miljøverntiltak i
egen jobbfunksjon
•
være motivert til å ta hensyn til miljøvern både i tjenesten og ellers.
Gjeldende direktiv:
Forsvarsdepartementets handlingsplan (2003), Miljøvern i Forsvaret
Forsvarssjefens Direktiv for miljøvernutdanning i Forsvaret
97
E
T F F
K L
4
–
F E L L E S F A G
U T D A N N I N G
A V
F O R S V A R E T S
B E F A L
B E H O V
-
V E D L E G G
G B U
Lovverk: Forurensingslov, Naturvernloven, Plan og bygningsloven, Friluftsloven,
Kulturminneloven, Avfall- spesialavfall- kjemikalie- og produktforskriften.
Støttelitteratur:
Eget lesehefte kompendium (FSS) Diverse artikler (2005)
Energikilden - (Sintef 2000)
3.4.4 Voksenopplæring (VO)
Mål og hensikt:
Det skal gjennomføres informasjonen om VUPIKT ifm opptak som elev/innrykk.
Gjeldende direktiver:
TfF Undergruppe 414, Voksenopplæring i Forsvaret
Støttelitteratur:
Øvrig informasjon om VUPIKT utvikles ved den enkelte avdeling.
3.4.5
Tillitsmannsordningen (TMO)
Mål og hensikt:
Eleven skal etter endt undervisning kunne:
•
selvstendig utføre valg av tillitsvalgte
•
vite hvordan tillitsmannsordningen virker ved avdelingen
•
vite hvordan tillitsmannsordningen virker i Forsvaret
•
kunne dekke vervet som befalsrepresentant i lokalt utvalg
Gjeldende direktiver:
Direktiv for utdanning i tillitsmannsordningen i Forsvaret (1998)
Støttelitteratur:
Reglement for Tillitsmannsordningen i Forsvaret (Mai 1994), Se pkt 7 ”Orientering og
Utdanning”.
98
E
INNHOLDSFORTEGNELSE
ANDRE VEDLEGG
Tittel:
Side:
Vedlegg 1, Godkjenning av rammeplan for grunnleggende befalsutdanning (GBU) i
Hæren ……………………………………………………………………………………….
99
Vedlegg 2, Rammeplan for grunnleggende befalsutdanning (GBU) i Hæren ……………...
100
Vedlegg 3, Godkjenning av rammeplan for grunnleggende befalsutdanning (GBU) i
Luftforsvaret ………………………………………………………………………………... 117
Vedlegg 4, Rammeplan for grunnleggende befalsutdanning (GBU) i Luftforsvaret ………. 118
Vedlegg 5, Rammeplaner GBU for Sjøforsvaret …………………………………………...
129
Vedlegg 6, Rammeplan for grunnleggende befalsutdanning i Sjøforsvaret ………………..
130
Vedlegg 7, Rammeplan for grunnleggende befalsutdanning i Sjøforsvaret. Modul
rekruttskole …………………………………………………………………………………. 141
Vedlegg 8, Rammeplan for grunnleggende befalsutdanning i Sjøforsvaret. Modul
befalskurs …………………………………………………………………………………...
151
Vedlegg 9, Rammeplan for grunnleggende befalsutdanning i Sjøforsvaret. Modul
bransjeutdanning ……………………………………………………………………………
161
FORSVARETS SKOLESENTER (FSS)
1 av 1
Vår dato
2005-05-30
Vår referanse
2005/
/FSS/ LEDELSE/ SKOLESTAB/
KOMPETANSEUTVIKLING/510
Vår saksbehandler
ANDREASSEN BIRGITH, biandreassen@mil.no
+4723 09 39 03, 0510 3903
Tidligere dato
Tidligere referanse
Til
Kopi til
Hærens befalsskole
JOSEFSEN ARVID
Internt
Intern kopi til
Godkjenning av rammeplan for grunnleggende befalsutdanning (GBU)
i Hæren
1 Bakgrunn
Hærens befalsskole har utarbeidet og fremsendt rammeplan for ny utdanningsordning for
grunnleggende befalsutdanning (GBU) i Hæren for godkjenning.
2 Drøfting
Rammeplanen anses å ivareta de overordnede føringer og intensjoner for ny utdanningsordning i
Forsvaret som er konkretisert i revidert TfF kl 4, Utdanning av befal 1 .
3 Konklusjon
Sjef Forsvarets skolesenter godkjenner fremsendt rammeplan for toårige grunnleggende
befalsutdanning i Hæren. Ny rammeplan skal tas i bruk fra og med opptak av nye elever 25 juli
2005.
Rolf Thomsen
Generalmajor
Sjef Forsvarets skolesenter
1
Revidert TfF kl 4 - Utdanning av befal. Tentativ iverksettingsdato 1 juli 2005.
Postadresse
OSLO MIL/AKERSHUS
0015 OSLO
Vareadresse
Oslo mil/Akershus
0015 OSLO
Fakturaadresse
Forsvarets
Regnskapsavdeling,
Haakonsvern
5886 BERGEN
Sivil telefon/telefaks
/
Besøksadresse
E-post
PostmottakFSS@mil.no
Internett
Organisasjonsnr
Militær telefon/telefaks (FDN)
Dokumentets filbane
Vedlegg
0
1
RAMMEPLAN
FOR
GRUNNLEGGENDE
BEFALSUTDANNING (GBU)
I HÆREN
Mai 2005
2
1 Innledning............................................................................................................................................ 3
2 Hensikt................................................................................................................................................. 3
2.1 GRUNNLAGSDOKUMENTER............................................................................................................... 3
3 Mål for grunnleggende befalsutdanning.......................................................................................... 4
3.1 MÅLET FOR GRUNNLEGGENDE BEFALSUTDANNING I HÆREN .............................................................. 4
3.2 DELMÅL FOR SELEKSJONSPERIODEN ................................................................................................ 4
3.3 DELMÅL FOR UTDANNINGSPERIODEN ................................................................................................ 4
3.4 DELMÅL FOR PRAKSISPERIODEN ...................................................................................................... 4
4 Innhold................................................................................................................................................. 4
4.1 UTDANNINGENS FAGDELING ............................................................................................................. 4
4.1.1 Bransjefag ........................................................................................................................... 4
4.1.2 Fellesfag.............................................................................................................................. 5
4.2 INNHOLD I PRAKSISPERIODEN ........................................................................................................... 5
4.3 PEDAGOGISK MODELL...................................................................................................................... 5
5 Organisering av GBU ......................................................................................................................... 6
5.1 STUDIEORGANISERING OG GJENNOMFØRINGSMODELL ....................................................................... 6
5.1.1 Regulær befalsutdanning .................................................................................................... 6
5.1.2 Befalsutdanning for grenaderer/vervede............................................................................. 7
5.2 PRAKSISPERIODE ............................................................................................................................ 7
5.3 ANSVAR OG LEDELSE ...................................................................................................................... 7
6 Evaluering ........................................................................................................................................... 7
6.1 HENSIKT ......................................................................................................................................... 7
6.2 RAPPORTERING .............................................................................................................................. 8
7 Faglige mål for bransjefag................................................................................................................. 8
8 Faglige mål for fellesfag .................................................................................................................... 8
8.1 MÅL FOR FELLESFAG ....................................................................................................................... 8
8.2 OVERORDNEDE FØRINGER FOR FELLESFAG – IMPLEMENTERING AV TFF KL 4, VEDLEGG E .................. 8
8.3 ORGANISERING AV FELLESFAG ......................................................................................................... 8
8.4 FAGOMRÅDER MED MÅLFORMULERINGER ......................................................................................... 9
8.4.1 Militær ledelse, pedagogikk og instruksjonslære ................................................................ 9
8.4.1.1 Ledelse........................................................................................................................................ 9
8.4.1.2 Pedagogikk/instruksjonslære....................................................................................................... 9
8.4.2 Idrett og treningslære .......................................................................................................... 9
8.4.2.1 Fysisk fostring ............................................................................................................................. 9
8.4.2.2 Orientering................................................................................................................................... 9
8.4.2.3 Treningslederkurs........................................................................................................................ 9
8.4.3 Militære fellesfag ............................................................................................................... 10
8.4.3.1 Orienterende fag ....................................................................................................................... 10
8.4.3.2 Sikkerhetsfag............................................................................................................................. 10
8.4.3.3 Ferdighetsfag ............................................................................................................................ 10
Vedlegg A – Veiledende planleggingsgrunnlag for utdanning i fellesfag ..................................... 12
1. BEGREPSAVKLARING ....................................................................................................................... 12
2. TENTATIVT TIDSFORBRUK ................................................................................................................ 12
Mai 2005
3
1 Innledning
Grunnleggende befalsutdanning (GBU) i Hæren skal bygge på det sivile utdanningssystem, og gi
personellet grunnleggende opplæring innenfor militære disipliner og ledelse.
Formålet med utdanningen er å utdanne sersjanter som er kvalifisert for å:
• Bekle stillinger og utføre relevante oppdrag på laveste funksjonsnivå i Hæren
• Utdanningen skal også gi et grunnlag for videre utdanning i Forsvaret (VOU)
• Utdanning for internasjonale operasjoner der det er aktuelt
• Rekruttere til avdelingsbefal
Om GBU:
Den grunnleggende befalsutdanningen (GBU) er basis utdanningsnivå for befalskorpset.
Utdanningen skal gi kompetanse og erfaring til å besette lederfunksjoner eller
spesialistfunksjoner på lavere nivå i Forsvaret. Den kvalifiserer for tjeneste som
avdelingsbefal og skal være grunnlag for rekruttering til grunnleggende offisersutdanning
(GOU). GBU er et fleksibelt, modulbasert og praktisk rettet utdanningsløp over minimum to
år. Annen utdanning som er definert som GBU kan være av lengre varighet der
fagutdanningen krever det. GBU skal fokusere på lederutvikling, grunnleggende militære
og spesialiserte ferdigheter basert på forsvarsgrenenes- og fellesinstitusjonenes behov.
Fagutdanningen består av funksjonsrettet utdanning og veiledning gjennom tjeneste ved
operativ avdeling og ved felles og/eller grenvise kompetansemiljøer. 1
Utdanningen er målstyrt. Vedlegg A gir en oversikt over tentativ tidsbruk som anses som nødvendig/
tilstrekkelig for å nå de fastsatte utdanningsmålene innen fellesfagene i GBU.
2 Hensikt
Hensikten med rammeplanen er å:
•
•
•
•
Formalisere planverket for GBU i Hæren
Beskrive hva utdanningen skal kvalifisere for
Angi utdannelsens omfang, felles emner, hovedemner og delemner, sammen med kravene som stilles
til utdanningen
Danne grunnlaget for utarbeidelsen av fagplanene.
2.1 Grunnlagsdokumenter
De viktigste grunnlagsdokumentene er:
• Forsvarets fellesoperative doktrine (FFOD)
• Forsvarets verdigrunnlag
• Forsvarets Personellhåndbok, del B
• TfF kl 4, Utdanning av befal
• UD–01 Direktiv for utdanning i Hæren
• Mål og retningslinjer for lederutviklingen ved Hærens befalsskoler
• Mål og retningslinjer for Hærens lederutvikling av sersjanter og UB-korporaler i praksisperioden
• Utdanningsprogram for Infanteriet
1
Tjenestereglement for Forsvaret klasse 4, pkt 4.1, Oslo 2005.
Mai 2005
4
•
•
GIHs produksjonsplan, utgis årlig
Hærens offiserskodeks
3 Mål for grunnleggende befalsutdanning
3.1 Målet for grunnleggende befalsutdanning i Hæren
Overordnet mål for utdanningen ved Hærens befalsskole (HBS) er å gi elevene kompetanse til å utdanne
og lede mindre militære enheter i fred, krise og krig i samsvar med Forsvarets og Hærens krav.
Elevene skal etter endt utdanning beherske lederstillinger på lag og tropp i eget våpen slik at oppdrag
løses på en effektiv og tilfredsstillende måte. Det innebærer blant annet:
•
•
•
•
•
•
lede, kontrollere og føre kommando over sin enhet
utdanne, trene og øve sitt personell
vise ansvar og omsorg for undergitt personell
bruke, vedlikeholde og vise ansvar for materiell
føle ansvar og vise initiativ for å nå organisasjonens mål, og lede i pakt med Forsvarets
verdigrunnlag og Hærens offiserskodeks
vise den faglige dyktighet - kunnskaper, ferdigheter og holdninger - som er nødvendig for å
tjenestegjøre som leder for mindre enheter ved Hærens avdelinger.
3.2 Delmål for seleksjonsperioden
Hensikten med seleksjonsperioden er å identifisere elever som har potensial til å gjennomføre
befalsutdanning i Hæren, samt fordele elevene til Hærens avdelinger for utdanning.
3.3 Delmål for utdanningsperioden
Hensikten med utdanningsperioden er å utdanne befalselever innen felles- og spesialfag som gjør dem i
stand til å løse oppdrag under praksisperioden. Det innebærer samtidig en grunnleggende
lederskapsutdanning som basis for en videreutvikling som leder. Grunnleggende lederskapsutdanning vil
si å gi elevene et teoretisk grunnlag for ledelse før de påbegynner praksisperioden.
3.4 Delmål for praksisperioden
Hensikten med praksisperioden er å videreutvikle befalets grunnleggende kunnskaper, ferdigheter og
holdninger gjennom praktisk erfaring og utøvelse av fagområder innenfor sin bransje slik at de blir i stand
til å bekle stillinger i avdelinger i Hærens struktur, og som kan inngå som bidrag til internasjonale
operasjoner. Det skal også gi befalet erfaring i ledelse og utdanning av mindre enheter slik at hans/hennes
lederskap utvikles. Praksisperioden skal også danne grunnlaget for rekruttering og søknad til
avdelingsbefal og/eller krigsskole (VOU).
4 Innhold
Innholdet i befalskoleutdanningen skal reflektere integrasjon mellom fagene og mellom teori, øvelser og
praksis. Utdanningen skal også omfatte personlig utvikling, fagkunnskap og den kontekst befalsrollen
skal utøves i.
4.1 Utdanningens fagdeling
•
Bransjefag
•
Fellesfag
4.1.1 Bransjefag
Bransjefag er de fagvise utdanningene som gjennomføres ved den enkelte avdeling og vil være
sersjantens fagprofesjon. Bransjefag kan også omtales som spesialfag eller våpenfag.
Mai 2005
5
4.1.2 Fellesfag
Fellesfag er de fag som er felles for alle som tar befalsutdanning i Hæren. Fellesfagene har som hensikt å
gi alle en felles faglig plattform. Fellesfag i Hærens GBU deles i tre:
ƒ
Militær ledelse, pedagogikk og instruksjonslære
ƒ
Idrett og treningslære
ƒ
Militære fellesfag
For nærmere omtale av det enkelte fag samt mål og hensikt, se punkt 8.
4.2 Innhold i praksisperioden
Innholdet i praksisperioden består i hovedsak av å praktisere som lagfører i sitt bransjefagområde, samt å
være hjelpeinstruktør ved aktiviteter som skytebanetjeneste og undervisning. Sersjanten vil også bli satt
til å undervise selvstendig i enkle leksjoner. Praksisperioden vil inneholde elementer av teoretisk
utdanning for å komplettere utdanningsgrunnlaget fra første utdanningsår.
4.3 Pedagogisk modell
En læringsfilosofi skal si noe om de verdier, grunnsyn, forutsetninger og metoder som legges til grunn for
valg av ulike lærings- og undervisningsaktiviteter. To sentrale dokumenter i denne sammenheng er
Forsvarets fellesoperative doktrine og Forsvarets verdigrunnlag. Gjennom å ha et bevisst forhold til hva
vi gjør – hvorfor vi gjør det – og hvordan vi gjør det, vil befalsskolene fremstå som ansvarlige,
profesjonelle, fremtidsrettede og gode læringsinstitusjoner. Ved en slik tilnærming vil også
dannelsesdimensjonen i utdanningen ivaretas ved at det gjennom utdanningen legges til rette for at
elevene tilegner seg kunnskaper og ferdigheter som forenes med Forsvarets og Hærens kultur, standarder,
forventninger og krav.
Lederutviklingen er målstyrt. Den er inndelt i fem utviklingsområder som i sum dekker Hærens behov.
Disse utviklingsområdene er:
•
Utvikle egen lederrolle
•
Utvikle lederegenskaper
•
Utvikle selvforståelse
•
Utvikle mestringstro
•
Utvikle holdninger
De pedagogiske virkemidler som nyttes for å gjøre elevene i stand til å lede og utdanne mindre enheter i
fred, krise og krig, skal ta utgangspunkt i de krav som stilles til militære sjefer. For ledere på lavere nivå
er faglig dyktighet en vesentlig del av lederskapet. Dette må tas hensyn til ved gjennomføringen av
utdanning på GBU-nivå. En rekke ulike virkemidler kan nyttes. Den enkelte avdeling bør i samarbeid
med HBS velge hvilke virkemidler som er mest kosteffektive og hensiktsmessige for å utdanne
tilstrekkelig dyktige elever.
Elevene skal utfordres til å ta ansvar for egen utvikling. De skal bidra aktivt til utvikling av eget
læringsmiljø. Elevene må derfor stimuleres til å ta initiativ i gruppeoppgaver, samtaler og gjensidig
veilede hverandre i avdelings- og skolesituasjon. Det forutsettes at elevene på egenhånd tilegner seg deler
av lære- og arbeidsstoffet som hører med til utdanningen. Dette innebærer også bruk av distribuert
undervisning. Avdelingene må legge forholdene til rette slik at elevene gis muligheter til å oppfylle
ovennevnte forutsetning.
Mai 2005
6
5 Organisering av GBU
5.1 Studieorganisering og gjennomføringsmodell
Det er i prinsippet to forskjellige varianter av den grunnleggende befalsutdanningen:
•
Regulær befalsutdanning
•
Befalsutdanning for grenaderer/vervede
De to variantene kan fremstilles slik:
Regulær befalsutdanning over to år:
år
Rekruttering
Distribuert fagutd og tj ved avd
Tj ved avd og fellesmoduler
Opptak gjennom FOS
eller rekr gjennom vpl
MESTRING
Utdanning i bransjefag vil være
en del av vanlig soldatutd
Etter at hele kullet har elevstatus vil
enkelte fellesfag bli holdt i regi av HBS
12 MNDR
FOS
MESTRING
Regulær befalsutdanning
S
VPL
PRAKSISPERIODE
S
Befalsutdanning for grenaderer/vervede:
Rekruttering
Modul
Opptak fra avdeling
Modul
I stadig tjeneste
Modul
Befalsutd for vervede
FULLFØRT VPL
PRAKSISPERIODE
12 MNDR
Kursmoduler
tilføres
5.1.1 Regulær befalsutdanning
Gjennomføres ved at kandidater gjennomgår en utvelgelsesperiode på før de beskikkes til befalselever og
overføres en av Hærens avdelinger, såkalt direkte seleksjon og opptak. 40 – 60% av befalselevene Hæren
trenger skal tas opp gjennom denne ordningen.
I tillegg vil personell som møter til førstegangstjeneste, og som er skikket og motivert, kunne bli tatt opp
til befalsutdanning etter 4-6 måneders tjeneste. Disse vil da bli beskikket som befalselever. Krav til
opptak er de samme som ved direkte seleksjon og opptak. Når personellet som rekrutteres fra avdeling er
beskikket som befalselev vil årets kull være komplett og den GBU-spesifikke utdanningen kan ta til.
Grunnleggende utdanning for enkeltmann og fag vil gjennomføres sammen med personell inne til
førstegangstjeneste ved den respektive avdeling i løpet av første halvår av tjenesten.
Den GBU-spesifikke utdanningen som ikke dekkes av enkeltmanns- og fagutdanning i den respektive
avdeling vil bli gjennomført andre halvår. For noen fag vil utdanningen i være modulbasert. Fagspesifikk
GBU vil gjennomføres i rammen av avdelingen.
Personell som tidligere har gjennomført førstegangstjeneste må konkurrere seg til befalsutdanning
gjennom direkte seleksjon og opptak på sommeren.
Mai 2005
7
Rekruttering, seleksjon og opptak av elever fra vinterinnrykk vil normalt kun gjøres ved internseleksjon
etter 4-6 måneders tjeneste.
Normalen vil være beskikkelse til sersjant etter ett års tjeneste/utdanning. Krav til personell er spesifisert
i TFF klasse 4.
5.1.2 Befalsutdanning for grenaderer/vervede
Personell fra denne kategorien har normalt flere års erfaring, og gjerne innefor flere fagområder, og vil
normalt også ha erfaring fra operasjoner. Denne personellgruppen har gjennom flere år fått anledning til å
vise sin skikkethet og faglige dyktighet, og vil derfor primært ha behov for å tilføres enkelte GBUspesifikke fag.
Tilførsel av en slik utdanning vil normalt gjøres konsentrert over et antall uker, der det teoretiske
fundamentet formidles, eventuelt i kombinasjon med noe praksis. Etter denne utdanningsperioden skal
elevene følges opp gjennom en praksisperiode på 12 måneder ved avdeling for å få godkjent GBU.
Kandidater som søker opptak til denne ordningen må tilfredsstille de samme krav som for annen GBU i
Hæren. For opptak til utdanningen påligger det fagsjefene et særlig ansvar for å godkjenne personellets
faglige plattform, da studiet ikke omfatter fagutdanning og begrenset med utdanning innen fellesfag.
5.2 Praksisperiode
Praksisperioden for GBU er 12 måneder. Perioden vil i stor grad medføre tjeneste på lagsnivå/fagområdet
hvor sersjanten har sin fagprofesjon. I denne perioden vil sersjanten ha en særskilt oppfølging av en
utvalgt kontaktoffiser. For nærmere beskrivelse se TFF klasse 4.
5.3 Ansvar og ledelse
Generalinspektøren for Hæren (GIH) utarbeider og vedlikeholder rammeplan for GBU.
GIH er ansvarlig for å fastlegge de årlige kvoter ved skolen i samarbeid med fagsjefer og Hærens
avdelinger.
Fagsjefene er på GIHs vegne faglig ansvarlig for:
•
å utvikle, utarbeide, vedlikeholde og distribuere fagplaner innenfor sitt funksjonsområde
•
utdanning innenfor egen våpengren eller bransje, dette utføres av fagbataljonene.
I den utstrekning det er mulig, skal fagsjefene støtte andre våpengrener eller bataljoner innenfor
undervisning av fag hvor respektive fagsjef har sitt funksjonsområde.
Sjef HSTY skal beordre sersjanten til tjeneste i praksisperioden.
Krigsskolen er på GIHs vegne faglig ansvarlig for:
•
utvikle, utarbeide og vedlikeholde opplegg for seleksjon inn til GBU
•
utvikle, utarbeide og vedlikeholde fagplaner innenfor militær ledelse, pedagogikk og
instruksjonslære
•
utvikle, utarbeide og vedlikeholde fagplaner innenfor fysisk fostring
Feltprestkorpset er ansvarlig for:
•
utvikling, vedlikehold og distribusjon av opplegg for etikkundervisningen, og Krigsskolen skal påse
at utviklingsområdet holdninger i faget ledelse i tilstrekkelig grad ivaretar gitte føringer mht etikk.
6 Evaluering
6.1 Hensikt
Evalueringen av grunnleggende befalsutdanning har i hovedsak tre formål:
Mai 2005
8
•
•
•
evaluering av elevens læring
utvikling og forbedring av undervisningsopplegg og studiemiljø
evaluering av skolens faglige nivå
Det er en forutsetning at studiekvaliteten ved skolen og elevenes læring blir løpende evaluert og
dokumentert. Når det gjelder bestemmelser for praksisperioden, er ansvaret beskrevet i UD 0-1 og i ”Mål
og retningslinjer for lederutviklingen ved Hærens befalsskoler”. For at dette skal kunne lykkes, må den
enkelte fagsjef i samarbeid med HBS etablere gode ordninger som ivaretar intensjonene og målet for
GBU.
6.2 Rapportering
Den enkelte avdeling (bataljon) er ansvarlig for fortløpende å rapportere utdanningsresultater for GBUelevene til HBS.
Fagsjefene er ansvarlig for å bekrefte elevenes spesialfaglige kompetanse etter gjennomført
utdanningsperiode og praksisperiode som en del av elevenes vitnemål.
HBS skal sammenfatte all evaluering i en skolerapport som fremsendes til GIH innen 1 uke etter
uteksaminering av elevene etter første studieår og etter fullført 2-årig utdanning. Kvalitetssikring av GBU
for øvrig ihht TfF Kl 4, pkt 4.8.
HBS utarbeider i samarbeid med avdelingene grunnlag for hva som skal rapporteres til hvilken tid i
forhold til oppfølging og godkjenning av elevene.
7 Faglige mål for bransjefag
Det er den enkelte fagsjef som utvikler, fastsetter og vedlikeholder mål og fagplaner for de bransjefagene
som hører inn under respektive fagsjefs funksjonsområde. Normalt er halve utdanningsperioden avsatt til
bransjefag. Praksisperioden vil i hovedsak muliggjøre praktisering og videreutvikling innenfor
bransjefagene.
8 Faglige mål for fellesfag
8.1 Mål for fellesfag
Fellesfagene skal gi befal i Hæren den samme grunnleggende opplæring innenfor militære disipliner og
ledelse. Disse tilkjennegir derved minstekravet til befalsutdanning i Hæren. Fellesperioden ved GBU
omfatter normalt inntil halve utdanningsperioden, men en stor del av fagplanene for fellesfag
sammenfaller med utdanning som tilføres alle inne førstegangtjeneste. Den øvrige halvdelen av
utdanningsperioden skal nyttes bransjeutdanning.
8.2 Overordnede føringer for fellesfag – implementering av TfF Kl 4, vedlegg E
Forsvaret har identifisert en rekke fellesfag som skal implementeres i all GBU-utdanning uavhengig av
forsvarsgren eller bransje. Mål og hensikt for disse fagene gis i TfF Kl 4, vedlegg E og revideres av
Forsvarets skolesenter (FSS). Hærens GBU implementerer disse fellesfagene gjennom denne
rammeplanen og fagplanene for Militær ledelse, pedagogikk og instruksjonslære, Idrett og treningslære
og Militære fellesfag. De angitte mål i TfF Kl 4, vedlegg E representerer minimumsinnhold i hvert fag, og
forsvarsgrenene står fritt til å videreføre fagene utover minstekravene.
8.3 Organisering av fellesfag
Fellesfag i Hærens GBU organiseres slik:
•
Militær ledelse, pedagogikk og instruksjonslære:
- Ledelse
- Pedagogikk og instruksjonslære
Mai 2005
9
•
Idrett og treningslære:
- Fysisk fostring
- Orienteringsteknikk
- Treningslederkurs
•
Militære fellesfag:
- Orienterende fag
- Sikkerhetsfag
- Ferdighetsfag
8.4 Fagområder med målformuleringer
8.4.1 Militær ledelse, pedagogikk og instruksjonslære
Mål og hensikt for det enkelte emne eller fag er utdypet i Fagplan for Militær ledelse, pedagogikk og
instruksjonslære for GBU i Hæren.
8.4.1.1 Ledelse
Faget Ledelse skal sette elevene i stand til å løse instruktør- og lederoppgaver i eget våpen, og utvikle den
enkelte som leder og offiser. Faget skal samtidig danne grunnlag for en vurdering av elevens skikkethet
som befal. Utdanningen skal sette fokus på intensjonsbasert ledelse som filosofi – med formål å fremme
desentralisert ledelse og kontroll, handlefrihet, tempo og initiativ. Kjernen i en slik filosofi er å skape
grunnlag for ledelse som setter tillitskapende prosesser i sentrum.
Målet for ledelsesfaget skal være å skape forståelse for sammenhengen mellom krav til en leder og hva
lederen bør gjøre for å omsette kravene til praktisk og tillitvekkende handling.
8.4.1.2 Pedagogikk/instruksjonslære
Målet og hensikten med faget militær pedagogikk og instruksjonslære er å gjøre eleven i stand til å bekle
rollen som instruktør og veileder i grunnleggende undervisning. Eleven skal selvstendig kunne være
instruktør og delta som hjelpeinstruktør ved mer kompleks undervisning. Eleven skal også bevisstgjøres
sitt ansvar som instruktør, og forstå sammenhengen mellom planlegging, gjennomføring og evaluering av
læringsaktiviteter.
Faget skal hjelpe eleven til å mestre et bredt utvalg av pedagogiske tilnærminger i utdanning av
mannskaper.
8.4.2 Idrett og treningslære
Mål og hensikt for det enkelte emne eller fag er utdypet i Fagplan for Idrett og treningslære for GBU i
Hæren.
8.4.2.1 Fysisk fostring
Målet med faget fysisk fostring er å gi eleven nødvendig grunnlag for å løse sine oppgaver i fred, krise og
krig, samt motiveres for å vedlikeholde en tilfredsstillende standard gjennom og etter utdanningen.
Eleven skal selvstendig utføre grunnleggende nærkampteknikker med og uten våpen og bruke og
vedlikeholde undervisningsmateriell for nærkamp.
8.4.2.2 Orientering
Målet med faget orientering er å gi eleven ferdigheter i orienteringsteknikk for å kunne ta seg frem i
lendet og orientere seg ved bruk av kart og kompass og GPS under alle forhold, herunder beherske
marsjtjeneste som enkeltmann og avdeling.
8.4.2.3 Treningslederkurs
Målet med faget treningsledelse er at eleven skal bestå Treningsleder A-kurs for å kunne bistå sin
avdeling som instruktør.
Mai 2005
10
8.4.3 Militære fellesfag
Militære fellesfag i Hærens GBU tar utgangspunkt i fellesfag fastsatt for å dekke Forsvarets behov slik de
er beskrevet i TfF KL 4, i tillegg til Hærens spesifikke behov. For GBU i Hæren er fagene kategorisert litt
annerledes enn i TfF KL 4, men dekker likevel målsettingen. Mål og hensikt for det enkelte emne eller
fag er utdypet i Fagplan for Militære fellesfag for GBU i Hæren.
8.4.3.1 Orienterende fag
Målet med Orienterende fag er å dekke behovet for informasjon til eleven om Forsvarets virksomhet
hjemme og ute, og danne grunnlaget for elevens virke som befal og leder på lavere nivå. Deler av fagene
vil gjennomføres under utdanningsperioden, mens andre emner vil tilføres under praksisperioden.
Orienterende fag omfatter følgende emner:
•
Krigens folkerett
•
Sikkerhets- og forsvarspolitikk
•
Interkulturell kunnskap
•
Helse, miljø og sikkerhet (HMS)
•
Tillitsmannsordningen (TMO)
•
Voksenopplæring (VO)
•
Disiplinærtjeneste
•
Forvaltningstjeneste i Forsvaret
•
Miljø og miljøledelse
8.4.3.2 Sikkerhetsfag
Målet med Sikkerhetsfag er å gi eleven kunnskaper, holdninger og ferdigheter innenfor emner som
omhandler sikkerhet i praksis. Med disse fagene vil eleven forstå sin rolle som sikkerhetskontrollør og
motivator, herunder få økt og relevant bevissthet om eget ansvar under planlegging, gjennomføring og
evaluering av utdannings-, trenings- og øvingsvirksomhet. Sikkerhetsfag omfatter følgende emner:
•
Sikkerhet
•
Etterretning
•
Trafikksikkerhet
8.4.3.3 Ferdighetsfag
Målet med Ferdighetsfag er å gi eleven grunnleggende praktiske ferdigheter i bruk og behandling av
Forsvarets materiell. Eleven skal gis ferdigheter for selvstendig å fungere som enkeltmann i lagsforband
under operasjoner i lyse og mørke, og under varierende klimatiske forhold. Eleven skal bevise evne til å
bruke personlig utrustning, herunder håndtere og effektivt bruke sitt personlige våpen, slik at egen
stridsevne opprettholdes.
Ferdighetsfagene skal hjelpe eleven til å fungere som lagfører for sin enhet, herunder gå foran som
eksempel og lede sine undergitte etter Hærens og Forsvarets normer, regler og verdier.
Ferdighetsfag omfattes av følgende emner:
•
Våpentjeneste (våpenkjennskap, praktisk skyting)
•
Felttjeneste og stridsutvikling (stridsteknikk, situasjonsvurdering, ordregang)
•
Ingeniørdisipliner (feltarbeider, minetjeneste, ABC-vern)
•
Sanitet (nivå II)
Mai 2005
11
•
Vintertjeneste (frost- og kuldeskader, skredlære, ferdsel i fjellet under vinterforhold)
•
Samband (MRR-kurs, ekspedisjonsforskrifter, praktisk RTX)
•
Vedlikehold (klargjøre, kontrollere og vedlikeholde utlevert materiell)
•
Mestring (mestringsøvelse sommer/vinter, vinterkurs/-øvelse)
•
Eksersis (grunnleggende sluttet orden i avdelingsforband, korrekt uniforms- og kleskodeks,
opptreden)
Mai 2005
12
Vedlegg A – Veiledende planleggingsgrunnlag for utdanning i fellesfag
1. Begrepsavklaring
Med fellesfag menes det eleven må kunne/vite uavhengig av linjevalg og fremtidig tjenestested i Hæren.
For å visualisere dette, kan man si at det er dette som kreves for at en lagfører, uavhengig av
våpentilhørighet, skal kunne gjennomføre forberedt stillingsbesettelse og drive vakt/sikring evt strid fra
en slik stilling. Det optimale er at eleven skal beherske alle ferdighetsmålene og kunne anvende alle
kunnskapsmålene. For å nivellere kravene innen kunnskaper og ferdigheter, brukes handlingsverb.
NIVÅ
INNEBÆRER
EKS PÅ HANDLINGSVERB
Høyeste nivå
Anvende
Løse problemer, foreta logiske vurderinger
Vurdere, diskutere, avgjøre,
beslutte, overveie, bedømme,
relatere, produsere, skape, endre,
utforme, modifisere, utvikle,
organisere, formulere
Mellomnivå
Forstå
Skjønne innhold og mening slik at kunnskapene
kan brukes i enkle og konkrete situasjoner.
Skille mellom, identifisere,
klassifisere, gjenkjenne,
generalisere, sette i sammenheng,
velge, omstrukturere
Laveste nivå
Handlingsverb som beskriver kunnskapsmål:
Vite
Dele opp kunnskapene i elementer og se
sammenhengene
Gjengi kunnskapene/fakta, innebærer det første
steg av forståelse. Kalles ofte faktakunnskap
Oversette, gjengi med egne ord,
illustrere, presentere, gjenta,
skille mellom, forklare,
demonstrere, kjenne igjen,
beskrive
INNEBÆRER
Beherske
Utføre selvstendig under realistiske betingelser hvor bare en liten del av den
mentale kapasiteten tas i bruk. Dette innebærer en viss automatikk, dvs at
eleven er drillet til et visst nivå.
Mellomnivå
Selvstendig utføre
På kommando, tegn, signal eller eget initiativ. Uten veiledning. Det kan stilles
krav til utførelsen
Under ledelse
På kommando, tegn, signal eller på eget initiativ, med instruksjon/tilgang til
hjelp
Høyeste nivå
NIVÅ
Laveste nivå
Handlingsverb som beskriver ferdighetsmål:
2. Tentativt tidsforbruk
Tabellen over veiledende tidsforbruk er satt opp med bakgrunn i erfaringer fra Infanteriets befalsskoler, ”Utdanningsprogram
for Infanteriet” utgitt januar 2001 og ”Mål og retningslinjer for lederutviklingen ved Hærens befalsskoler”. De angitte tider må
Mai 2005
13
betraktes som det som isolert sett ventes å kreve av tid for å nå et ”godt nok” nivå innen de angitte fag og delområder. Dersom
en summerer de veiledende tidsangivelser, vil en finne et totalt tidsbehov på 470 timer + 8 t pr uke (fyfo og vedlikehold) og 13
øvingsdøgn når en isolerer de ulike fag og fagområder. Med bakgrunn i det oppførte behovet for øvingsdøgn, valg av
undervisningsmetode, instruktørenes dyktighet, effektiv utdanningsplanlegging og elevenes læringsevne må dette
timebehovet samlet sett for fellesfagene, ventes å være lavere.
Veiledende tidsforbruk for å nå de ulike utdanningsmål innen fellesfag:
MILITÆR LEDELSE, PEDAGOGIKK OG
INSTRUKSJONSLÆRE
FAG
FAGOMRÅDE
EMNE
ØNSKET NIVÅ
Militær ledelse
Eleven skal etter gjennomført GBU være i
stand til å løse instruktør- og
lederoppgaver i eget våpen, samt å utvikle
seg som militær leder.
VEIL. TID
(Ikke
fastsatt pr
dato)
Henvisning: TfF Kl 4, vedlegg E, pkt 3.1
Ledelse
Etikk
Eleven skal kunne hanskes med militære
forhold av moralsk karakter på en
reflektert, begrunnet og ansvarlig måte.
(Ikke
fastsatt pr
dato)
Henvisning: TfF Kl 4, vedlegg E, pkt 3.3.2
Pedagogikk og
instruksjonslære
Pedagogikk og
instruksjonslære
Eleven skal mestre et bredt utvalg av
pedagogiske tilnærminger i rollen som
instruktør og veileder.
(Ikke
fastsatt pr
dato)
Henvisning: TfF Kl 4, vedlegg E, pkt 3.2
IDRETT OG TRENINGSLÆRE
Fysisk fostring
4 t pr uke
Henvisning: TfF Kl 4, vedlegg E, pkt 3.3.6
Fysisk fostring
Nærkamp
Eleven skal selvstendig utføre
grunnleggende nærkampteknikker med og
uten våpen og bruke og vedlikeholde
undervisningsmateriell for nærkamp.
20
Orientering
Eleven skal kunne ta seg frem i lendet og
orientere seg ved bruk av kart og kompass
og GPS under alle forhold, herunder
beherske marsjtjeneste som enkeltmann og
avdeling.
10
A-kurs
Eleven skal bestå A-kurs
30
Orientering
Treningslederkurs
Eleven skal gis nødvendig fysiologisk
grunnlag for å løse sine oppgaver i fred,
krise og krig, samt motiveres for å
vedlikeholde en tilfredsstillende standard
gjennom og etter utdanningen.
Mai 2005
14
Krigens folkerett
Eleven skal forstå hensikten med krigens
folkerett og operasjonell rett og kunne
opptre i samsvar med denne.
10
Henvisning: TfF Kl 4, vedlegg E, pkt 3.3.2
Sikkerhets- og
forsvarspolitikk
Eleven skal forstå bakgrunnen for og
intensjonen med de internasjonale
operasjoner Norge deltar i. Eleven skal
forstå hva slike operasjoner innebærer og
motiveres for deltagelse.
20
Henvisning: TfF Kl 4, vedlegg E, pkt 3.3.1
MILITÆRE FELLESFAG
Eleven skal forstå hvordan kunnskap om
andre kulturer, herunder etikk og
religionskunnskap, bidrar til egen
Interkulturell kunnskap styrkebeskyttelse og mulighet for
måloppnåelse i oppdragsløsing.
(Ikke
fastsatt pr
dato)
Henvisning: TfF Kl 4, vedlegg E, pkt 3.3.2
Helse, miljø og
sikkerhet (HMS)
Orienterende
fag
Elevene skal ha nødvendige kunnskaper
om HMS ihht AML’s krav.
Henvisning: TfF Kl 4, vedlegg E, pkt 3.4.2
Tillitsmannsordningen
(TMO)
Elevene skal ha kjennskap til hvordan
TMO kan brukes under tjenesten.
Henvisning: TfF Kl 4, vedlegg E, pkt 3.4.5
Voksenopplæring (VO) Elevene skal ha fått informasjon om
VUPIKT.
Henvisning: TfF Kl 4, vedlegg E, pkt 3.4.4
Disiplinærtjeneste
Forvaltningstjeneste i
Forsvaret
(Ikke
fastsatt pr
dato)
(Ikke
fastsatt pr
dato)
(Ikke
fastsatt pr
dato)
Elevene skal kjenne til disiplinærreglementet og refselsesmediet, og hvordan
disse sanksjonsmulighetene kan benyttes
for å opprettholde avdelingsdisiplin.
(Ikke
fastsatt pr
dato)
Elevene skal gis grunnleggende kunnskap
for å ivareta sin rolle som befalingsmann
både i og utenfor tjenesten.
(Ikke
fastsatt pr
dato)
Henvisning: TfF Kl 4, vedlegg E, pkt 3.4.1
Miljø og miljøledelse
Elevene skal gis nødvendig kunnskap om
norsk miljølovgivning og forstå hvordan
militær aktivitet og ferdsel påvirker
miljøet.
Henvisning: TfF Kl 4, vedlegg E, pkt 3.4.3
Mai 2005
(Ikke
fastsatt pr
dato)
15
Sikkerhet
Eleven skal forstå betydningen av
sikkerhet som et nødvendig virkemiddel
for beskyttelse av den operative evne, samt
rikets sikkerhet.
(Ikke
fastsatt pr
dato)
Henvisning: TfF Kl 4, vedlegg E, pkt 3.3.4
Etterretning
Eleven skal bevisstgjøres på etterretning
som en nødvendig og naturlig del av
militær virksomhet.
Sikkerhetsfag
(Ikke
fastsatt pr
dato)
Henvisning: TfF Kl 4, vedlegg E, pkt 3.3.3
MILITÆRE FELLESFAG
Trafikksikkerhet
Eleven skal gis forståelse av viktigheten av
en god holdning til trafikksikkerhet og
ferdsel i trafikken.
7
Personlig
våpen
Eleven skal beherske og under alle forhold
kunne vedlikeholde og behandle sitt våpen
slik at det alltid er funksjonelt. Han skal
kunne bruke det med tilfredsstillende
skyteferdighet.
50
Håndgranater
Eleven skal beherske bruk av de aktuelle
typer håndgranater.
5
M-72
Eleven skal beherske M-72 og bruke det
med tilfredsstillende skyteferdighet.
16
Taktikk
Eleven skal gis en forståelse for faget
taktikk, herunder hensikten med taktikk i
militære forband
(Ikke
fastsatt pr
dato)
Stridsteknikk
Felttjeneste og enkeltmann
stridsutvikling
Eleven skal beherske å fungere under
feltforhold i et stridsmiljø og bevare
stridsevnen.
Eleven skal beherske bruk og vedlikehold
av aktuelle optiske kikkerter.
40 + 7 natt
Stridsteknikk
lag
Eleven skal som lagfører kunne foreta en
hurtig og forberedt stillingsbesettelse med
sitt lag, herunder beherske kringvern.
45
Våpentjeneste
Ferdighetsfag
Mai 2005
16
Ferdighetsfag
Stridsteknikk
overlevelse
(mestring)
Eleven skal kunne beherske de mest
grunnleggende teknikker for overlevelse i
situasjoner hvor normale rutiner fungerer
og hvor eleven medbringer et minimum av
utstyr.
16 + 2 natt
Ordreutvikling
Eleven skal som lagfører kunne motta et
oppdrag og selvstendig gjennomføre sin
stridsutvikling, herunder
situasjonsvurdering, ordreproduksjon og
formidling av ordren til egen enhet.
(Ikke
fastsatt pr
dato)
Eleven skal kunne utføre enkle vakt/
sikringsoppdrag med laget og kunne
anholde mistenkelig personell.
(Ikke
fastsatt pr
dato)
MILITÆRE FELLESFAG
Felttjeneste og
Interstridsutvikling nasjonale
operasjoner
Vintertjeneste
Ingeniørdisipliner
Sanitet
Eleven skal kunne lede sitt lag under
patrulje i terreng og urbant miljø.
Nattobservasjonsutstyr
Eleven skal beherske bruk og vedlikehold
av aktuelt nattobservasjonsutstyr.
7
Frost- og
kuldeskader
Eleven skal forstå prinsippene for
kuldebehandling, og selvstendig forebygge
kuldeskader både på seg selv og sin enhet.
(Ikke
fastsatt pr
dato)
Skredlære Eleven skal selvstendig kunne
gjennomføre kameratredning og som del
av hjelpeapparat kunne redde personell
som er tatt i skred.
(Ikke
fastsatt pr
dato)
Vinterøvelse
Eleven skal som enkeltmann og del av
avdeling beherske vintertjeneste slik at
oppdraget kan løses iht UD-01, vedlegg J,
Direktiv for vintertjenesten i Hæren.
45 + 3 natt
Feltarbeider
Eleven skal beherske å kamuflere
avdelingens spor og materiell
ABC-vern Eleven skal selvstendig kunne medvirke til
avdelingens overlevelsesevne, samt utføre
sin primæroppgave i et A-, B- og Cforurenset miljø.
5
14 + 1 natt
Minetjeneste
Eleven skal kjenne til prinsippene for
hvordan en mine fungerer, hvordan miner
benyttes på teknisk nivå og den trussel
miner og ueksplodert ammunisjon er på
stridsfeltet.
16
Nivå II
Eleven skal beherske å utføre kvalifisert
førstehjelp/selvhjelp, herunder behandling
av skadde soldater. Utdanningen skal
tilsvare nivå 2 i sanitet.
48
Mai 2005
17
MRRkurs
MILITÆRE FELLESFAG
Samband
Vedlikehold
Eleven skal kunne oppmontere, klargjøre
og bruke aktuelt avdelingssamband,
herunder vedlikeholde nøkkelkoder og
programmere/ skifte frekvens
Ekspedi- Eleven skal selvstendig kunne utføre
sjonsfor- kommunikasjon med andre brukere på
skrifter og eget/egne samband (RTX/SOI).
praktisk
RTX
Brukers
vedlikehold,
1.linje
Eleven skal beherske vedlikehold på
utlevert materiell.
Øvelse
10
inntil 4 t pr
uke
(Ikke
fastsatt pr
dato)
Mestring
Eksersis
(Ikke
fastsatt pr
dato)
Sluttet
Eleven skal kunne opptre korrekt i
orden,
uniform, samt utføre eksersis som del av
opptreden en avdeling.
og
uniform
Ferdighet
Mai 2005
20
FORSVARETS SKOLESENTER (FSS)
1 av 1
Vår saksbehandler
ANDREASSEN BIRGITH, biandreassen@mil.no
+4723 09 39 03, 0510 3903
Vår dato
2005-05-27
Vår referanse
2005//FSS/ LEDELSE/ SKOLESTAB/
KOMPETANSEUTVIKLING/510
Tidligere dato
Tidligere referanse
Til
Kopi til
Luftforsvarets befalsskole Kjevik
JOSEFSEN ARVID
Internt
Intern kopi til
Godkjenning av rammeplan for grunnleggende befalsutdanning (GBU)
i Luftforsvaret
1 Bakgrunn
Luftforsvarets befalsskole Kjevik (LBSK) har utarbeidet og fremsendt rammeplan for ny
utdanningsordning for grunnleggende befalsutdanning (GBU) i Luftforsvaret for godkjenning.
2 Drøfting
Rammeplanen anses å ivareta de overordnede føringer og intensjoner for ny utdanningsordning i
Forsvaret som er konkretisert i revidert TfF kl 4, Utdanning av befal 1 .
3 Konklusjon
Sjef Forsvarets skolesenter godkjenner fremsendt rammeplan for toårige grunnleggende
befalsutdanning i Luftforsvaret. Ny rammeplan skal tas i bruk fra og med opptak av nye elever
25 juli 2005.
Rolf Thomsen
Generalmajor
Sjef Forsvarets skolesenter
1
Revidert TfF kl 4 - Utdanning av befal. Tentativ iverksettingsdato 1 juli 2005.
Postadresse
OSLO MIL/AKERSHUS
0015 OSLO
Vareadresse
Oslo mil/Akershus
0015 OSLO
Fakturaadresse
Forsvarets
Regnskapsavdeling,
Haakonsvern
5886 BERGEN
Sivil telefon/telefaks
/
Besøksadresse
E-post
PostmottakFSS@mil.no
Internett
Organisasjonsnr
Militær telefon/telefaks (FDN)
Dokumentets filbane
Vedlegg
1
RAMMEPLAN FOR GRUNNLEGGENDE
BEFALSUTDANNING I LUFTFORSVARET
f/c:\diverse silje\thomas fosse\rørvik\4-rammeplan gbu luft pr30_05.doc
2
RAMMEPLAN FOR GRUNNLEGGENDE BEFALSUTDANNING I LUFTFORSVARET ...................... 3
1
Innledning ................................................................................................................................... 3
2
Hensikt......................................................................................................................................... 3
3
Grunnlagsdokumenter ............................................................................................................... 3
4
Viktige begreper ......................................................................................................................... 3
4.1
4.2
4.3
4.4
4.5
4.6
5
GRUNNLEGGENDE BEFALSUTDANNING (GBU) .............................................................................. 3
SERTIFISERING OG AUTORISASJON .............................................................................................. 4
BRANSJE .................................................................................................................................... 4
LINJE ......................................................................................................................................... 4
FELLESFAG ................................................................................................................................ 4
GRUNNLEGGENDE ENKELTMANNSFERDIGHETER ........................................................................... 4
Utdanningen kvalifiserer til ....................................................................................................... 4
6
Fagområder GBU........................................................................................................................ 4
6.1
7
GENERELT ................................................................................................................................. 4
6.1.1
Luftoperativ tjeneste ...................................................................................................... 5
6.1.2
Force protection (FP)..................................................................................................... 5
6.1.3
Teknisk tjeneste............................................................................................................. 5
Opptakskrav................................................................................................................................ 5
7.1
GENERELT ................................................................................................................................. 5
7.1.1
Opptakskriterier ............................................................................................................. 5
7.2 ELEVER TIL TEKNISK TJENESTE .................................................................................................... 6
8
Utdanningsmål............................................................................................................................ 6
8.1
8.2
8.3
OVERORDNET UTDANNINGSMÅL ................................................................................................... 6
UTDANNINGSMÅL FOR SELEKSJONSPERIODE ................................................................................ 6
UTDANNINGSMÅL FOR REKRUTTSKOLE ......................................................................................... 6
8.3.1
Fagområder rekruttskole................................................................................................ 7
8.4 UTDANNINGSMÅL FOR FBU ......................................................................................................... 7
8.4.1
Fagområder Felles befalsutdanning .............................................................................. 7
8.5 UTDANNINGSMÅL FOR FAGUTDANNING ......................................................................................... 8
8.6 UTDANNINGSMÅL FOR PRAKSISPERIODEN..................................................................................... 8
9
Organisering av utdanningen ................................................................................................... 8
9.1
9.2
10
GENERELT ................................................................................................................................. 8
GJENNOMFØRING ....................................................................................................................... 8
9.2.1
Organisering av praksisopplæring................................................................................. 9
Kvalitetssikring........................................................................................................................... 9
10.1
HENSIKT .......................................................................................................................... 9
10.2
ÅRSRAPPORT................................................................................................................. 10
10.3
ANSVAR......................................................................................................................... 10
11
Vurdering................................................................................................................................... 10
11.1
11.2
11.3
11.3.1
11.4
HVA SKAL VURDERES? ................................................................................................... 11
HVORDAN SKAL VURDERINGEN SKJE? ............................................................................. 11
KRAV TIL BESTÅTT UTDANNING ........................................................................................ 11
Øvelser......................................................................................................................... 11
VITNEMÅL ...................................................................................................................... 11
3
RAMMEPLAN FOR GRUNNLEGGENDE BEFALSUTDANNING I LUFTFORSVARET
1 Innledning
Den grunnleggende befalsutdanningen er basis utdanningsnivå for befalskorpset. Utdanningen
skal gi kompetanse og erfaring til å besette lederfunksjoner eller spesialistfunksjoner på lavere
nivå i Luftforsvaret. Det legges opp til å gjennomføre et fleksibelt og praktisk rettet
utdanningsløp som gir rom for å ivareta Luftforsvaret bransjespesifikke behov med hensyn på
utdanningens innhold og fremdrift. Den grunnleggende befalsutdanningen (GBU) skal vektlegge
lederutvikling, grunnleggende militære fagkunnskaper og spesialiserte ferdigheter som anses
nødvendige for at befal på lavere tjenestenivå kan utføre tjeneste på en ansvarsfull måte.
2 Hensikt
Hensikten med denne rammeplanen er å fastsette de overordnete krav til den grunnleggende
befalsutdanningen i Luftforsvaret, samt beskrive utdanningens omfang og nivå. Dette innebærer
blant annet å:
• beskrive hva utdanningen skal kvalifisere for
• gi en oversikt over hvilke fagkategorier Luftforsvaret utdanner befal til
• angi utdannelsens omfang, felles emner og hovedemner sammen med kravene som stilles til
utdanningen
• beskrive spesielle krav som stilles til tjenesten, krav til sertifikater og sikkerhetsklarering
• danne grunnlag for de ulike fag- og emneplaner som skal utarbeides for de ulike
utdanningskategorier
3 Grunnlagsdokumenter
Følgende dokumenter er lagt til grunn for utarbeidelse av rammeplanen:
• TfF kl 4 Utdanning av befal
• Forsvarets Fellesoperative Doktrine (FLOD)
• Stortingsproposisjon nr 42 (2003-2004) ”Den videre modernisering av Forsvaret i perioden
2005-2008”.
• Iverksettings brev for forsvarssektoren (14 september 2004)
•
Forsvarets verdigrunnlag
• Forsvarets Doktrine for Luftoperasjoner
•
Forsvarets Personellhåndbok
• HFL 195-1 Skolereglement for Luftforsvaret
4
4.1
Viktige begreper
Grunnleggende befalsutdanning (GBU)
Grunnleggende befalsutdanning er:
• Et fleksibelt og modulbasert utdanningsløp bestående av befalsutdanning, fagutdanning og
praksis. Elevene beskikkes til sersjant etter 12 måneder. Plikttjenesten avtjenes underveis.
4
•
•
4.2
Normalt vil varigheten totalt være 2 år, men nødvendige tilpasninger kan gjøres ut fra
Forsvarets behov.
Kurs for utskrevet befal i kombinasjon med fullført førstegangstjeneste og minst ett år
påfølgende praksis/opplæring som sersjant/kvartermester. Det forutsettes at dette befalet gis
fagopplæring og oppfølging på linje med praksisperiodene ifm det 2-årige utdanningsløpet.
Grunnleggende befalsutdanning omfatter normalt modulene opptak/seleksjon, rekruttskole,
FBU og fagutdanning med påfølgende tjenestepraksis.
Sertifisering og autorisasjon
Luftoperasjoner, stridsledelse, drift og vedlikehold av høyteknologisk materiell er typiske
arbeidsoppgaver for befal i Luftforsvaret. For å ivareta et høyt sikkerhetsnivå er det av vesentlig
betydning å sette krav til befalets kvalifikasjoner for å bekle ulike funksjoner. De forskjellige
fagområdene har derfor fastsatt egne sertifiserings- eller autorisasjonskrav i forhold til
jobbspesifikke oppgaver. Disse fremgår av fagområdenes fag- og emneplaner.
4.3
Bransje
Hovedarbeidsfelt innen en forsvarsgren. Luftforsvaret er delt inn i en operativ-, en teknisk- og en
forvaltningsbransje. Bransjeinndeling er uavhengig av felles befalsutdanning. Bransje følger
profesjonsutdanningen (linjen).
4.4
Linje
Utdanningsretning innenfor en bransje.
4.5
Fellesfag
Med Fellesfag Forsvarets behov menes fag eller emner som overordnet politiske og militære
myndigheter mener alle elever ved grunnleggende befalsutdanning skal gjennomgå, uavhengig
av den enkelte forsvarsgrens særegne behov.
4.6
Grunnleggende enkeltmannsferdigheter
Dette er krav til ferdigheter som stilles til enhver NATO-soldat for å kunne utføre tjeneste i og
utenfor landets grenser. Herunder de ferdigheter som kreves for å kunne etablere og opprettholde
forsvarsevnen under alle gitte forhold.
5 Utdanningen kvalifiserer til
Grunnleggende befalsutdanningen (GBU) er basis utdanningsnivå for befalskorpset.
Utdanningen skal gi kompetanse og erfaring til å besette lederfunksjoner eller
spesialistfunksjoner på lavere nivå i Forsvaret. Den kvalifiserer for tjeneste som avdelingsbefal
og skal være grunnlag for rekruttering til grunnleggende offisersutdanning (GOU).
GBU i Luftforsvaret skal fokusere på lederutvikling, grunnleggende militære og spesialiserte
ferdigheter basert på forsvarsgrenens- og fellesinstitusjonenes behov. Fagutdanningen består av
funksjonsrettet utdanning og veiledning gjennom tjeneste ved operativ avdeling og ved felles
og/eller grenvise kompetansemiljøer.
6
6.1
Fagområder GBU
Generelt
Rammeplanen fastsetter de grunnleggende utdanningsmål for tjeneste som befal på lavere nivå
innen alle fagområder i Luftforsvaret. For alle fagområder og fagfelt er det utarbeidet fag- og
emneplaner som angir detaljerte krav til fagkunnskap og ferdigheter i henhold til fagområdenes
kompetansekrav. Fagområdene er spesifisert som følger:
5
6.1.1
Luftoperativ tjeneste
Fagområdet luftoperativ tjeneste omfatter fagfeltene lufttjeneste (LT) og luftovervåkning og
stridsledelse(LOS).
6.1.2
Force protection (FP)
Fagområdet bakkeoperativ tjeneste omfatter fagfeltene luftvern og baseforsvar.
6.1.3
Teknisk tjeneste
Fagområdet teknisk tjeneste omfatter flere fagfelt som grovt kan inndeles i flytekniske - og
bakkeelektroniske fagfelt. Hver av fagfeltene inndeles videre i en rekke fagdisipliner som er
relatert mot Luftforsvarets materiell- og våpensystemer.
7
Opptakskrav
7.1
Generelt
Opptakskrav og rekrutteringsstrategier utformes med henblikk på at GBU både skal være
grunnutdanning for avdelingsbefal og for de som søker Grunnleggende offisersutdanning(GOU).
Opptakskravene skal sikre at Forsvaret rekrutterer tilfredsstillende til begge karriereløp.
Generalinspektørene, i samråd med Forsvarsstaben, fastsetter årlig elevkvote.
UB-utdanningen kan også søkes av stadig tjenestegjørende mannskaper, samt av dimittert
personell. Søkere som allerede har gjennomført deler av førstegangstjenesten, må underskrive en
kontrakt der de godtar en forlengelse av den ordinære førstegangstjenesten. Erklæringens
forpliktelser er avhengig av at befalsutdanningen fullføres.
Søkere som ikke når opp i konkurransen om opptak ved vedkommende skole, men som antas å
kunne konkurrere om opptak ved annen skole, skal søkes overført til skoler som ønsker å ta opp
vedkommende som elev.
7.1.1
Opptakskriterier
Kriterier for opptak til GBU er som hovedregel generell studiekompetanse. Der hvor hovedregel
ikke følges, skal tilbud gis og forholdene legges til rette for at personell kan få generell
studiekompetanse i løpet av utdanningsperioden. Dette kravet gjelder ikke opptak til (UB). Som
elever tas opp norske statsborgere som:
•
•
•
•
•
•
•
har fylt 18 år ved opptak
tilfredsstiller kravene til utdanning/praksis
tilfredsstiller kravene til helsetilstand (krav iht internasjonale operasjoner)
tilfredsstiller fysiske opptakskrav
har god vandel
har fullført seleksjonsperioden på en tilfredsstillende måte
det er krav til sikkerhetsklarering HEMMELIG for elever til GBU.
Det kan være andre krav utover de nevnte minimumskrav til spesiell utdanning, disse vil være
beskrevet i de spesifikke beskrivelsene av den aktuelle utdanningen.
Søkere skal gis like konkurransevilkår så langt det er mulig innenfor de vilkår og krav som
gjelder for opptaket. Opptaket skal skje etter en helhetsvurdering av søkeren. Godkjente søkere
skal fylle minimumskravene.
I særskilte tilfeller kan (GI) ved skolesjef dispensere fra opptakskravene. Søkere som har fullført
UB er ikke søknadsberettiget til befalsskolene, men kan hospitere på fagutdanningen.
6
7.2
Elever til teknisk tjeneste
Elever med yrkesfaglig utdanning som søker opptak til grunnleggende befalsutdanning innen
teknisk tjeneste tilbys innen visse fagkategorier (serviceelektronikk, automatikk og flytekniske
fag) lærlingekontrakt og føres fram til fagprøve i løpet av utdanningsperioden. For disse
fagkategoriene kreves relevant yrkesfaglig studieretning fra videregående skole.
8
8.1
Utdanningsmål
Overordnet utdanningsmål
Utdanningen skal utvikle befal til Luftforsvaret med gode militære holdninger. Befalet skal
gjennom sin faglige kunnskap, ferdighet, kreativitet, initiativ og ansvarsbevissthet utvikle seg til
gode ledere og fagpersonell på et lavere gradsnivå i Luftforsvaret.
Hovedmålet med den grunnleggende befalsutdannelsen er å tilføre elevene:
• kunnskaper, ferdigheter og holdninger i grunnleggende militære disipliner
• kunnskaper, ferdigheter og holdninger innen ledelse av underlagt personell, samt evne til
effektiv kommunikasjon og samarbeide med annet personell i Forsvaret
• fysisk og psykisk styrke slik at pålagte oppgaver kan løses i fred, krise, væpnet konflikter og
krig
• forståelse for og innsikt i Luftforsvarets kultur og tradisjoner.
8.2
Utdanningsmål for seleksjonsperiode
Utdanningen i seleksjonsperioden skal tilføre kandidatene kunnskaper og ferdigheter slik at de er
i stand til å gjennomføre de planlagte aktiviteter som inngår i seleksjonsprosessen. Rammen for
perioden skal være militære aktiviteter. Seleksjonen i de aktuelle fagene skal ha den
målsettingen at de skal ivareta grunnleggende kvaliteter og ferdigheter, skikkethet og
helhetsforståelse.
Kandidatene skal gis anledning til å vise:
•
•
personlige egenskaper og modenhet
lederegenskaper, herunder:
– evne til å ta selvstendige og gode beslutninger
– evne til å skape tillit
– omsorgsevne
– evne til å ta initiativ
– evne til å håndtere usikkerhet
• evne til å tilegne seg militære ferdigheter
• evne til å forbedre fysiske ferdigheter.
8.3
Utdanningsmål for rekruttskole
Etter utdanningen være i stand til å løse pålagte oppdrag i et stridsmiljø gjennom å ha tilegnet
seg:
•
•
Ferdigheter i grunnleggende enkeltmannsdisipliner som gjør soldaten i stand til å anvende
personlig våpen og opprettholde overlevelsesevnen.
Ferdigheter i militær framferd som gjør soldaten i stand til å fungere i et militært fellesskap
og ta hensyn overfor det sivile samfunn.
7
•
•
•
Kunnskaper om den lokale militære organisasjon som gjør soldaten i stand til å anvende
aktuelle tjenestebestemmelser.
Informasjon om Forsvarets rolle i samfunnet og samfunnsmessige utfordringer som berører
Forsvaret som organisasjon.
Holdninger iht Forsvarets verdigrunnlag.
8.3.1
Fagområder rekruttskole
Sentrale fagområder i rekruttskolen er:
•
•
•
•
•
Aktivt Forsvar
Med emnene Stridsteknikk enkeltmann/Vakthold og sikring, Våpentjeneste AG-3 og
samband.
Passivt Forsvar
Med emnet ABC.
Skadereparasjon
Med emnene Sanitet, Brannvern og PAR.
Almennmilitære fag
Med emnene Vakttjeneste, Trafikksikkerhet, HMS, Eksersis, Tjenestebestemmelser,
Forsvarskunnskap, KKO, Etikk og Krigens folkerett.
Fysisk fostring
8.4
Utdanningsmål for FBU
Fellesfagene ivaretar undervisningsmål i fag og emner fastsatt av overordnede politiske og
militære myndigheter i TfF kl IV vedlegg E og skal gi alt befal i Luftforsvaret den samme
grunnleggende opplæring innenfor lederskap, militære disipliner herunder nødvendige
enkeltmannsferdigheter ICCS.
Utdanningen i fellesfagene skal lære elevene å:
•
•
•
•
•
•
lede i pakt med gjeldende grunnsyn for godt lederskap
vise ansvar og omsorg for underlagt personell
bruke, vedlikeholde og vise ansvar for materiell
føle ansvar og vise initiativ for å nå organisasjonens mål
forstå hensikten med utøvelse av en oppdragbasert ledelse i krise, væpnet konflikter og krig
ta hensyn til miljøet og naturen, og fremtre som gode eksempler for undergitt personell.
Videre skal utdanningen i fellesfagene, kombinert med fagutdanningen, lære elevene å:
•
•
lede, kontrollere og føre kommando over enheter på lavere nivå
utdanne, instruere og trene underlagt personell.
8.4.1
Fagområder Felles befalsutdanning
Sentrale fagområder i Felles befalsutdanning er:
•
•
•
•
•
•
Helhetlig ledelse
Militærmakt
Etterretning og sikkerhet
Forvaltning
Orienterende fag
Fysisk fostring
8
•
•
•
8.5
Aktivt Forsvaret
Passivt forsvar
Skadereparasjon
Utdanningsmål for fagutdanning
Fagutdanningen skal lære elevene:
•
•
Det grunnleggende innen luftoperasjoner for å kunne inngå som befal på lavere
funksjonsnivå i Luftforsvaret.
Bruke,vedlikeholde og vise ansvar for materiellet.
Videre skal elevene oppnå faglig dyktighet, kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er
nødvendig for å tjenestegjøre innen sitt fagfelt.
8.6
Utdanningsmål for praksisperioden
Den praktiske tjenesteperioden skal både befeste befalets teoretiske kunnskaper og gi praktisk
ledererfaring. LSK har ende-til-ende ansvar for elevene i hele GBU-perioden, og skal i
samarbeid med mottakende avdeling utarbeide underlag for oppfølging, veiledning og evaluering
av sersjantene i praksisperioden.
Praksisperioden har som mål å:
•
•
•
•
•
gi sersjantene praksis i lederskap og videreutvikle dette under veiledning
videreutvikle sersjantenes fagkunnskaper og ferdigheter ved praktisk tjeneste for å øke den
faglige dyktighet og evne til selvstendig å utføre tjenestestillingens fulle arbeidsområde
videreutvikle positiv holdning og innstilling til tjenesten
oppøve evnen til å utvikle og opprettholde grunnleggende tjenesterutiner i primær- og
sekundærfunksjonene
motivere sersjantene for fortsatt utdanning og tjeneste i Luftforsvaret.
Etter praksisperioden skal sersjantene ha holdninger, kunnskaper og ferdigheter som kvalifiserer
for videre tjeneste som befal i Luftforsvaret.
9
9.1
Organisering av utdanningen
Generelt
Den grunnleggende befalsutdanningen skal tilrettelegges på en slik måte at den gir en
hensiktsmessig og fleksibel tilpasning for alle fagområdenes behov og tjenestemønster.
Utdanningen er bygget opp av selvstendige moduler som til en viss grad kan gjennomføres i
forskjellig rekkefølge avhenging av tjenestemessige forhold og den enkelte elevs
opplæringsbehov. Utdanningen vil derfor ha ulik organisering og varighet for de forskjellige
bransjene. Samlet utdanningstid varierer fra to til tre år, men skal minimum være to år(med
unntak for flyelever).
9.2
Gjennomføring
Som et minimum skal utdanningen inneholde modulene opptak/seleksjon, rekruttskole, felles
befalsutdanning (FBU), fagutdanning og praksis. Se modell:
9
Figur 1: GBU helhetlig modell
Opptak/seleksjon, rekruttskole og Felles befalsutdanning vil være felles for alle bransjer og er
obligatoriske moduler i GBU. Fagutdanning og påfølgende praksis gjennomføres i henhold til de
ulike fagfeltenes fagplaner. Praksisperioden gjennomføres som avsluttende modul og skal være
av minimum 1 års varighet.
Utdanningen ivaretar rekruttering både direkte fra videregående skole og fra vernepliktige i
tjeneste. For elever rekruttert fra førstegangstjenesten og grenaderer/vervede som dokumenterer
tidligere tjeneste og utdanning ved søknad kan modulene rekruttskole og fagutdanning
godkjennes som deler av GBU. Formelle minimumskrav som stilles til uttak til GBU må være
oppfylt og kvalitetssikres gjennom modulen Opptak/seleksjon.
9.2.1
Organisering av praksisopplæring
Praksisperioden er den avsluttende del av GBU og skal gi nødvendig praktisk tjenesteerfaring.
Den skal befeste befalets teoretiske kunnskaper samt gi praktisk lederskapserfaring. Mottagende
avdeling har ansvaret for oppfølging, veiledning og evaluering av befalet i hele praksisperioden i
samarbeid med befalsskolen.
Disponering av befalet ved avdeling skal være i samsvar med den utdanning som er gitt. For best
mulig å kunne mestre sin tjenestestilling bør befalet være ved samme tjenestested i ett år.
Minimum halvparten av praksisperioden skal være i stilling som samsvarer med
spesialutdanning. Disse bestemmelser gjelder også for befal uteksaminert fra flerårige tekniske
befalsskoler i plikttjenesteperioden.
10 Kvalitetssikring
10.1 Hensikt
Kvalitetssikring er et sentralt styringsverktøy for å oppnå utdanningsmålene. Kvalitetssikringen
av GBU fremgår av :
•
Tjenestereglementet for Forsvaret; klasse 4
•
Lover og forskrifter om sertifisering og autorisasjon
•
Rammeplan
•
Fagplaner
Utdanningsinstitusjoner på GBU-nivå skal utarbeide kvalitetssikringssystem etter prinsippene
skissert i Nasjonalt Organ for Kvalitet i Utdanning (NOKUT). Prinsippene omfatter 10 kriterier
10
for evaluering av kvalitetssikringssystemet. Kvalitetssikringssystemet skal være et enkelt og
oversiktelig dynamisk verktøy som videreutvikles gjennom aktiv involvering både av
utdanningsinstitusjonens ansatte og elever. Viktige elementer i institusjonenes
kvalitetssikringssystem skal være å dokumentere kvalitetsarbeid, dokumentere avviksbehandling
(både positive og negative avvik) og synliggjøre ansvar.
10.2 Årsrapport
Institusjonene skal årlig utarbeide og levere Årsrapport for perioden 1 juli til 30 juni.
Årsrapporten sendes til Forsvarets befalsskoleråd (FBSR) for høring, og godkjennes deretter av
Forsvarets råd for utdanning (FRFU).
Årsrapport skal minimum inneholde:
Årsrapport kvalitetsarbeidet
Plan
Resultat
Behandling av
Tiltak for å videreføre positiv
Tiltak ved behov for å endre
ƒ Tiltak gjennomført
ƒ anbefaling av tiltak
for å endre kvalitet.
ƒ Hva har vi lært.
Figur 2: Innhold Årsrapport kvalitetsarbeidet
10.3 Ansvar
Sjef Luftforsvarets Utdannings og Kompetansesenter (LUKS) har ansvaret for all utdanning i
Luftforsvaret. Sjef LUKS har delegert følgende ansvarsområder for kvalitetssikring av GBU i
Luftforsvaret
Ansvarsområde
Ansvarlig
Opptak og seleksjon
Luftforsvarets befalsskole
Rekruttskole
Avd/Luftforsvarets befalsskole
Felles befalsutdanning (FBU)
Luftforsvarets befalsskole
Fagutdanning
Den enkelte fagskole
Helhetlig utdanning 1. år
Luftforsvarets befalsskole
Helhetlig gjennomføring av GBU
Luftforsvarets befalsskole
11 Vurdering
Gjennom en kontinuerlig vurderingen av elevene sikres en ensartet opplæring, og en felles
standard på elever som uteksamineres. Vurdering innebærer at resultatet av opplæringen
vurderes i lys av de mål som er formulert i rammeplanen.
Vurderingen har ulike formål, blant annet:
•
å evaluere hvor langt eleven er kommet i utvikling mot en kompetanse
11
•
•
•
å veilede, motivere og utvikle eleven
å motivere instruktør til kontinuerlig forbedring
å informere samfunnet, arbeidslivet og høyere utdanningsinstitusjoner om hvilken
kompetanse eleven har oppnådd
11.1 Hva skal vurderes?
Målene for opplæringen slik de er fastsatt i rammeplanen og de enkelte fagplaner danner
utgangspunkt for vurderingen. Det er elevens helhetlige kompetanse som skal vurderes, slik den
er beskrevet i opplæringens mål. Vurderingen av elevene skal vise i hvilken grad de har nådd
målene i rammeplanen og den enkelte fagplan.
11.2 Hvordan skal vurderingen skje?
Det skilles mellom to hovedtyper av vurdering:
Vurdering underveis.
Avsluttende vurdering.
a) Vurdering underveis har til hensikt å informere og motivere elever og instruktører i
arbeidet med å nå opplæringsmålene. Slik vurdering omfatter både elevens teoretiske
fagkunnskap og praktisk ferdighetsnivå, og kan være formell eller uformell. Elevenes
foresatte skal dokumentere observasjoner som kommer til anvendelse i elevenes
tjenesteuttalelser.
b) Avsluttende vurdering kommer til uttrykk gjennom eksamenskarakterer og i eventuelle
standpunktkarakterer.
11.3 Krav til bestått utdanning
For fastsetting av minimumskrav til bestått utdanning og bruk av karaktersystem skal TfF kl 4
Utdanning av befal legges til grunn. Kravene til bestått eksamen for fag som er felles for alle
fagfelt er like og fastsatt til karakter E. Kravene i fagutdanningen fastsettes av de enkelte
faginspektør i henhold til egne fagspesifikke bestemmelser, og skal fremgå i fagplan for
fagutdanningen.
11.3.1 Øvelser
Undervisning, øvelse og veiledning i så realistiske omgivelser som mulig står sentralt i det
karakter- og holdningsdannende arbeidet i lederopplæringen. Deltagelse på minimum 2 øvelser
er obligatorisk.
Elevene vil vurderes gjennom samtlige øvelser som gjennomføres i befalsskoleåret. Følgende
øvelser gjennomføres:
•
•
•
Lederskapsøvelse
Kombinertøvelse sommer
Kombinertøvelse vinter
11.4 Vitnemål
Vitnemål og uttalelser utstedes etter bestemmelsene i TfF kl IV.
Når alle fem moduler er fullført og bestått utstedes vitnemål for GBU av befalsskolen.
SSK
Sjøforsvarets Skoler
Stab
1 av 1
Vår saksbehandler
SANDVIK SIGVARD, ssandvik@mil.no
+4755 54 62 11, 0540 6211
Vår dato
2005-05-25
Vår referanse
2005/028077-002/SSK/SJEF SSK/STAB/510
Tidligere dato
Tidligere referanse
Til
Kopi til
FORSVARETS SKOLESENTER (FSS)
ANDREASSEN BIRGITH
Internt
Intern kopi til
Rammeplaner GBU for Sjøforsvaret
Sjøforsvarets skoler (SSK) har utarbeidet ny utdanningsordning for Grunnleggende
befalsutdanning (GBU) i henhold til Stortingsproposisjon nr 42 og iverksettingsbrev.
Utdanningen er modulbasert og utnyttelse av eksisterende kapasiteter (materiell, instruktører og
EBA) er vektlagt for å spare ressurser. Utdanningen har følgende moduler:
•
Rekruttskole ved KNM Harald Hårfagre
•
Befalskurs om bord på Christian Radich
•
Bransjeutdanning ved Sjøkrigsskolen og KNM Tordenskjold
Vedlagt er rammeplaner for GBU og SSK anmoder Forsvarets skolesenter om å godkjenne disse
til bruk i Sjøforsvaret.
Atle Karlsvik
Flaggkommandør
Sjef Sjøforsvarets skoler
Postadresse
Haakonsvern
5886 BERGEN
Fakturaadresse
P.B. 1 HAAKONSVERN
5886 BERGEN
Sivil telefon/telefaks
/
Militær telefon/telefaks (FDN)
Organisasjonsnr
Vareadresse
Bergenhus
Besøksadresse
Bergenhus
E-post
Dokumentets filbane
Internett
Vedlegg
1
Innledning
Befalsutdanning i Sjøforsvaret
Rammeplan for grunnleggende
befalsutdanning i Sjøforsvaret
}
2
Innledning
Innhold
1
Innledning ......................................................................................................................... 3
1.1
1.2
BAKGRUNN ....................................................................................................................... 3
HENSIKT MED RAMMEPLAN ................................................................................................ 3
1.2.1
Generelt ..................................................................................................... 3
1.2.2
Grunnlagsdokumenter ............................................................................... 3
1.3 AVKLARING AV VIKTIGE BEGREPER ..................................................................................... 4
1.3.1
Grunnleggende befalsutdanning ............................................................... 4
1.3.2
Rekruttskole ............................................................................................... 4
1.3.3
Befalskurs .................................................................................................. 4
1.3.4
Befalsskole................................................................................................. 4
1.3.5
Vektfaktorer................................................................................................ 4
1.3.6
Profesjonsutdanning .................................................................................. 5
1.3.7
Bransje ....................................................................................................... 5
1.3.8
Linje ........................................................................................................... 5
1.3.9
Fellesfag .................................................................................................... 5
1.3.10
Funksjonsrettet utdanning ......................................................................... 5
1.3.11
STCW -95 .................................................................................................. 5
1.4 OPPTAK OG KRAV ............................................................................................................. 5
1.4.1
Opptak ....................................................................................................... 5
1.4.2
Sertifikatkrav .............................................................................................. 5
1.4.3
Krav til sikkerhetsklarering ......................................................................... 6
2
Formål med utdanningen ................................................................................................ 6
3
Mål ...................................................................................................................................... 6
4
Innhold ............................................................................................................................... 6
4.1
4.2
4.3
4.4
UTDANNINGSMÅL FOR REKRUTTSKOLE ............................................................................... 6
UTDANNINGSMÅL FOR BEFALSKURS ................................................................................... 6
UTDANNING FOR BRANSJEUTDANNING ................................................................................ 6
UTDANNINGSMÅL FOR PRAKSISÅRET .................................................................................. 6
Organisering og praksis .................................................................................................. 7
5.1
GENERELT........................................................................................................................ 7
Eksamen/evaluering ......................................................................................................... 7
6.1
EVALUERING AV BEFALSELEVENE....................................................................................... 7
Forskrift ............................................................................................................................. 8
7.1
7.2
7.3
OVERORDNET REGLEMENT ................................................................................................ 8
EVALUERING AV BEFALSUTDANNINGEN ............................................................................... 9
REVISJON OG UTARBEIDELSE AV NYE FAGPLANER ............................................................... 9
5
6
7
Innledning
3
Rammeplan for grunnleggende
befalsutdanning i Sjøforsvaret
1 Innledning
1.1 Bakgrunn
10 juni 2004 vedtok Stortinget Stortingsproposisjon nr 42. I denne ble det besluttet at den toårige
befalsutdanning ved Forsvarets Befalsskoler skulle endres til en toårig grunnleggende
befalsutdanning med et grunnleggende befalskurs. Følgende er i sin helhet hentet fra
stortingsproposisjonen:
”Den grunnleggende befalsutdanningen er basis utdanningsnivå for befalskorpset.
Denne utdanningen skal gi kompetanse og erfaring til å besette lederfunksjoner eller
spesialistfunksjoner på lavere nivå i organisasjonen. De eksisterende ettårige
befalsskolene med påfølgende plikttjeneste skal moderniseres, og det skal innføres et mer
fleksibelt og praktisk rettet utdanningsløp over to år. Utdanningen skal i større grad
oppnås gjennom tjeneste ved avdeling og et eget befalskurs. De moderniserte
befalsskolene skal fokusere på lederutvikling og grunnleggende militære og
spesialiserte ferdigheter basert på forsvarsgrenenes behov. 1 ”
Med bakgrunn i dette er denne rammeplan for grunnleggende befalsutdanning (GBU) ved
Befalsskolen for Sjøforsvaret (BSS) utarbeidet.
1.2 Hensikt med rammeplan
1.2.1 Generelt
Hensikten med rammeplanen er å:
• få den helhetlige grunnleggende befalsutdanningen inn i formaliserte planverk.
• beskrive hva utdanningen skal kvalifisere for
• angi utdannelsens omfang, felles emner, hovedemner og delemner, sammen med kravene som
stilles til utdanningen
• beskrive spesielle krav som stilles til tjenesten, krav til sertifikater og sikkerhetsklarering
• danne grunnlaget for utarbeidelse av rammeplaner for de utdanningspakkene som til sammen
utgjør grunnleggende befalsutdanning.
1.2.2 Grunnlagsdokumenter
Følgende dokumenter legger grunnlag for utarbeidelse av rammeplanen:
• Generalinspektørens produksjonsplan- GIS oppdrag til underlagte sjefer - årlig rullerende
plan
• Forsvarets Fellesoperative Doktrine (FFOD)
• Forsvarets Doktrine for Maritime Operasjoner (FDMO)
1
St.prp. nr 42 (2003-2004) Den videre omstilling i Forsvaret, Forsvarsdepartementet
4
Innledning
• TfF kl 4 Utdanning av befal
• Sjøforsvarets kompetanseplan
• Forsvarssjefens Militærfaglige Utredning, (MFU 03).
• Stortingsproposisjon nr 42 (2003-2004) ”Den videre modernisering av Forsvaret i perioden
2005-2008”.
1.3 Avklaring av viktige begreper
1.3.1 Grunnleggende befalsutdanning
• Toårig grunnleggende befalsutdanning som består av rekruttskole, befalskurs,
bransjeutdanning og ett praksisår som kvartermester.
• Toårig grunnleggende befalsutdanning som består av førstegangstjeneste og gjennomført
befalskurs, fagutdanning og ett praksisår som kvartermester.
• I de tilfeller det er hensiktsmessig for å dekke Sjøforsvarets kompetansebehov vil
grunnleggende befalsutdanning kunne gjennomføres:
a. som et år, men da med et direkte løp videre til en treårig utdanning med Sjøkrigsskolen
(SKSK) hvor praksis gjennomføres i løpet av utdanningen
b. direkte fra befalsskolen til en utdanning bekostet av Sjøforsvaret, hvor praksis
gjennomføres etter utdanningen.
1.3.2 Rekruttskole
Rekruttskolen er en modul av den grunnleggende befalsutdanning. Programmet ved
rekruttskolen er målstyrt, det vil si at det fokuseres på at den enkelte rekrutt skal tilfredsstille
fastsatte krav til holdninger, ferdigheter og kunnskaper.
1.3.3 Befalskurs
En grunnleggende utdanning som er av ca 12 ukers varighet. Kurset vil gi basis for
grunnleggende ferdigheter innenfor sjømannskap, sanitet, undervisningslære, lederskap og etikk.
I Sjøforsvaret vil utdanningen gjennomføres om bord på seilskute.
Lederutviklingen vil være basert på holdningspåvirkning, øvelser og oppgaver som gjennom den
daglige tjenesten vil bevisstgjøre elevene på de utfordringene som tjeneste i Sjøforsvaret
medfører.
1.3.4 Befalsskole
Begrepet befalsskole videreføres i den nye ordningen, men omfatter i dette dokument både det
grunnleggende befalskurs og den helhetlige grunnleggende befalsutdanning.
1.3.5 Vektfaktorer
Vektfaktorer er et mål for omfanget av et kurs i forhold til normert utdanningstid. 60
vektfaktorer tilsvarer ett års normert arbeidsinnsats for en heltidselev, i tillegg gis 10% for
militært forhold.
Innledning
5
Rekruttutdanningen vil gi 10 vektfaktorer og grunnleggende befalskurs vil gi 20 vektfaktorer for
den halvårlige utdanningen. I tillegg gis militært forhold vektfaktor 3 på grunnleggende
befalskurs. Fagutdanningen på inntil 6 måneder gis 30 vektfaktorer.
Ved eventuell fremtidig omdannelse til sivile studiepoeng vil en vektfaktor være lik ett
studiepoeng, men det vil ikke gis studiepoeng for militært forhold.
1.3.6 Profesjonsutdanning
Grunnleggende befalsutdanning utgjør den innledende delen av profesjonsutdanningen som befal
i Sjøforsvaret. Den sjømilitære yrkesprofesjon består av to elementer, militær ledelse som er
nødvendig for at befalet skal fungere som ledere i fred, krise og krig, og fagkompetanse rettet
mot den enkelte bransje. Profesjonsutdanningen kjennetegnes ved at den teoretiske og praktiske
utdannelsen utvikles parallelt med holdninger og verdier.
1.3.7 Bransje
Bransje er hovedarbeidsfelt innen en forsvarsgren. Sjøforsvaret er delt inn i en operativ-, en
teknisk- og en forvaltningsbransje.
1.3.8 Linje
Utdanningsretning innenfor en bransje.
1.3.9 Fellesfag
Militærfaglig utdanning som er felles for all grunnleggende befalsutdanning i Sjøforsvaret..
1.3.10 Funksjonsrettet utdanning
Funksjonsrettet utdanning er bransjefag, som utdanner befal til å bekle en bestemt stilling,
funksjon eller tjenestefelt. Funksjonsrettet utdanning foregår ved befalsskoler, våpenskoler,
fagskoler og forvaltningsskoler.
1.3.11 STCW -95
(Standards of Training, Certification and Watchkeeping for Seafarers) Den internasjonale
konvensjonen for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk, 1978 med endringer og kode av
juli 1995.
1.4 Opptak og krav
1.4.1 Opptak
Opptak reguleres i henhold til bestemmelser gitt i TfF kl 4 og de til enhver tid gjeldende
opptakskrav for den enkelte skole, bransje og linje regulert av SST.
1.4.2 Sertifikatkrav
Det er ingens spesielle krav til sivile sertifikater for opptak til grunnleggende befalsutdanning.
6
Formål med utdanningen
1.4.3 Krav til sikkerhetsklarering
Det er krav om sikkerhetsklarering til HEMMELIG.
2 Formål med utdanningen
Utdanningen er tredelt:
• Rekruttskolen skal gi alle som tjenestegjør i Sjøforsvaret en felles plattform innenfor
grunnleggende militære ferdigheter.
• Befalskurs på seilskute skal gi alt befal i Sjøforsvaret en felles plattform innenfor sentrale fag
for å utøve befalsyrket
• bransjeutdanningen kombinert med praksis skal gi befalet den nødvendige fagkompetanse for
tjeneste innen sin bransje
• Fullført og bestått grunnleggende befalsutdanning skal, sammen med nødvendig sivil
studiekompetanse, gi mulighet til å søke krigsskoleutdanning.
Utdanningen utdanner til tjeneste som befal på de lavere funksjonsnivå i Marinen.
3 Mål
Grunnleggende befalsutdanning skal dekke Sjøforsvarets behov for befal som skal bekle
stillinger, og utføre relevante oppdrag på laveste funksjonsnivå. Utdanningen skal gi grunnlag
for videre utdanning i Sjøforsvaret.
4 Innhold
4.1 Utdanningsmål for rekruttskole
I henhold til egen rammeplan
4.2 Utdanningsmål for befalskurs
I henhold til egen rammeplan
4.3 Utdanning for bransjeutdanning
I henhold til egen rammeplan
4.4 Utdanningsmål for praksisåret
Praksisåret skal befeste befalets teoretiske kunnskaper samt gi befalet praktisk
lederskapserfaring. Mottagende avdeling har ansvaret for oppfølging, veiledning og evaluering
av kvartermesterne i hele praksisåret i samarbeid med skolene de er uteksaminert fra. Flotiljene
er i samarbeid med befalsskolene ansvarlig for å utarbeide program for praksisåret.
Praksisåret har som mål å:
• gi kvartermesterne praksis i lederskap og videreutvikle dette under veiledning
• videreutvikle positiv holdning og innstilling til tjenesten
• oppøve evnen til å utvikle og opprettholde grunnleggende tjenesterutiner i primær- og
sekundærfunksjonene
Organisering og praksis
7
• videreutvikle kvartermestrenes fagkunnskaper ved praktisk tjeneste for å øke den faglige
dyktighet og evne til selvstendig å utføre tjenestestillingens fulle arbeidsområde
• motivere kvartermestrene for fortsatt utdanning og tjeneste i Sjøforsvaret.
Etter praksisåret skal kvartermesterne ha holdninger, kunnskaper og ferdigheter som kvalifiserer
for tjeneste som befal i Sjøforsvaret.
5 Organisering og praksis
5.1 Generelt
Grunnleggende befalsutdanning er en profesjonsutdanning som skal utdanne befal til
Sjøforsvaret innenfor operativ- forvaltning- og teknisk bransje. Samlet utdanningstid er to år.
Befalskurs vil sammen med rekruttskole være felles for alle bransjer. Fagutdanningen vil være i
regi av Sjøkrigsskolen og skolesenteret KNM Tordenskjold.
Lederutviklingen er ett av de bærende elementer i Sjøforsvarets utdanningssystem og skal være
et sammenhengende og prioritert område gjennom hele utdanningen. Lederskap skal integreres
og utvikles i alle fag, øvelser og seminarer.
Utdanningen er basert på en sammensetning av flere moduler med utdanning innenfor et toårig
perspektiv. Dette er en organisering som er vel tilpasset Marinens behov for fleksibilitet i
forholdet mellom utdanning og tjenestemønster.
Det er primært to utdanningsløp innenfor grunnleggende befalsutdanning
Utdanningsløp 1
Utdanningsløp 2
Seleksjon og rekruttskole
Rekruttskole
Befalskurs
Tjeneste som menig eller vervet herunder
fagutdanning
Fagutdanning ved KNM Tordenskjold eller
Befalskurs
Sjøkrigsskolen
Praksisår
Praksisår
Utdanningen ivaretar at man rekruttere både fra videregående skoler og fra tjenestegjørende
personell. Videre er det lagt opp til at enkelte personellgrupper får en gjennomgående utdanning
fra grunnleggende befalsutdanning og direkte overgang til Sjøkrigsskolen. Disse vil få sin
tjenestepraksis som befal etter fullført Sjøkrigsskole.
6 Eksamen/evaluering
6.1 Evaluering av befalselevene
Evalueringsformen som velges i det enkelte hovedemne eller delemne avhenger av
utdanningsmålene og undervisningsmålene. Evalueringsformen skal framgå av fagplanene.
Evalueringen skal vise i hvilken grad elevene har tilegnet seg de sentrale utdanningsmålene i
faget. Evalueringen skal legge vekt på å teste helhetsforståelse og sammenhenger.
Evalueringen og avskjed skal gjennomføres etter bestemmelsene i eksamensreglementet som er
beskrevet i TfF kl 4.
8
Forskrift
Evaluering av kvartermestrene og kvartermesteraspiranter gjennomføres i praksisperioden og
rapporteres på blankett 0533 B til befalsskolene.
7 Forskrift
Sjøforsvarets Skoler (SSK) har det overordnede ansvaret for all utdanning i Sjøforsvaret. Sjef
Sjøforsvarets Skoler har delegert følgende ansvarsområder for kvalitetssikring av
befalsutdanning i Sjøforsvaret:
Ansvarsområde
Ansvarlig
Rekruttering til befalsutdanning
Sjøforsvarets Skoler
Seleksjon
Sjøkrigsskolen
Opptak
Befalsskolen for Sjøforsvaret
Rekruttskole
KNM Harald Haarfagre
Befalskurs
Befalsskolen for Sjøforsvaret
Fagutdanning
Sjøkrigsskolen og KNM Tordenskjold
Helhetlig gjennomføring av Grunnleggende
Befalsutdanning
Befalsskolen for Sjøforsvaret
Sjøforsvaret har egne faggrupper for de enkelte bransjer og for fellesfag. Faggruppene har
sammen med skolene ansvaret for å utvikle fagplanene. De skal bidra til at helheten og
sammenhengen i utdanningen blir ivaretatt. Gruppene skal videre ha en løpende kontakt med
Kysteskadren, bransjefagmiljøene og Sjøforsvarets øvrige skoler slik at en sikrer at utdanningen
ved skolene imøtekommer Forsvarets behov og krav. Sjef Sjøforsvarets skole (SjSSK)
godkjenner fagplaner.
Sjef BSS er ansvarlig for å utarbeide Års rapport iht TfF KL IV.
7.1 Overordnet reglement
Kvalitetssikring er et sentralt styringsverktøy for å oppnå utdanningsmålene som er beskrevet i
skolenes planer og overordnede styringsdokumenter.
Kvalitetssikringssystemet for skolene består av:
• styringsdokumentene
• lover og forskrifter om sertifisering
• Tjenestereglementet for Forsvaret; klasse 4
• rammeplaner
• fagplaner
• VUTO for drift av skoleskip 2
• vurderinger gjennom utdanningen
• evaluering og eksamen
• intern revisjon
2
Utarbeides for seilskute av Befalsskolen for Sjøforsvaret
Forskrift
9
• videreutvikling av fag- og undervisningstilbudet.
7.2 Evaluering av befalsutdanningen
Sjøforsvarets skoler skal jevnlig evaluere det utdanningsprogrammet som skolene gjennomfører.
Evalueringen skal sikre at de utdanningsmålene og delutdanningsmålene som er angitt i
rammeplanen følges opp. Planleggingen og gjennomføringen av undervisningen, øvelser,
seminarer og lederutvikling skal foregår på en pedagogisk riktig måte. Dette evalueringssystemet
inneholder følgende elementer:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
fagenes tradisjon og organisatoriske ramme
formelle og uformelle krav
Sjøforsvarets og Forsvarets behov og rekruttering
karakternivå
pensum (omfang, innhold og relevans)
personellsituasjonen (struktur og kompetanse)
gjennomføring av undervisningen
skoleadministrasjonen
lederutviklingsprogrammet
lokaler og utstyr
undervisningsaktiviteten versus Forsvarets regler.
7.3 Revisjon og utarbeidelse av nye fagplaner
Skolene har ansvaret for kontinuerlig å gjennomgå og oppdatere sine fagplaner. Skolene skal
hvert år utarbeide en studiehåndbok som viser utdanningstilbudet, herunder beskrivelse av
utdanningsmål og pensumkrav.
10
Forskrift
Vedlegg skolerute GBU
OMA
UBSHV
SM
EV
KV
18.jul
Opptak/ Seleksjon
25.jul
Opptak/ Seleksjon
01.aug
Opptak/ Seleksjon/Rekruttskole
08.aug
Rekruttskole
15.aug
Rekruttskole
22.aug
Rekruttskole
29.aug
Rekruttskole
05.sep
Rekruttskole
Idrett
Sanitet
12.sep
Befalskurs
Underv D5 Befalskurs Befalskurs
Befalskurs
Befalskurs
Befalskurs
19.sep
Befalskurs
Underv D5 Befalskurs Befalskurs
Befalskurs
Befalskurs
Befalskurs
26.sep
Befalskurs
Underv D5 Befalskurs Befalskurs
Befalskurs
Befalskurs
Befalskurs
03.okt
Befalskurs
Underv D5 Befalskurs Befalskurs
Befalskurs
Befalskurs
Befalskurs
10.okt
Befalskurs
Underv D5 Befalskurs Befalskurs
Befalskurs
Befalskurs
Befalskurs
17.okt
Befalskurs
Underv D5 Befalskurs Befalskurs
Befalskurs
Befalskurs
Befalskurs
24.okt
Befalskurs
Befalskurs Befalskurs
Befalskurs
Befalskurs
Befalskurs
31.okt
Befalskurs
Underv D5 Befalskurs Befalskurs
Befalskurs
Befalskurs
Befalskurs
07.nov
Befalskurs
Underv D5 Befalskurs Befalskurs
Befalskurs
Befalskurs
Befalskurs
14.nov
Befalskurs
Underv D5 Befalskurs Befalskurs
Befalskurs
Befalskurs
Befalskurs
21.nov
Befalskurs
Underv D5 Befalskurs Befalskurs
Befalskurs
Befalskurs
Befalskurs
28.nov
Befalskurs
Befalskurs
Befalskurs
Befalskurs
Lederutv
Eksamen
Befalskurs Befalskurs
05.des
Langperm/Innrykk
12.des
Forvaltningstjeneste
19.des
IMO 60 + Våpentjeneste
26.des
Juleferie
02.jan
Underv D5
KOPPO
Bachelor/bransj KNM T Bransj SMOPS
Bransj SFF Bransj MUKS
11
Forskrift
09.jan
Underv D5
KOPPO
Bachelor/bransj KNM T Bransj SMOPS
Bransj SFF Bransj MUKS
16.jan
Underv D5
KOPPO
Bachelor/bransj KNM T Bransj SMOPS
Bransj SFF Bransj MUKS
23.jan
Underv D5
ROC
Bachelor/bransj KNM T Bransj SMOPS
Bransj SFF Bransj MUKS
30.jan
Underv D5
ROC
Bachelor/bransj KNM T Bransj SMOPS
Bransj SFF Bransj MUKS
06.feb
Lederutv
Radar
13.feb
Lederutv
Lederutv Bransj SMOPS
Bransj SFF Bransj MUKS
Underv D5
Befalskurs Bachelor/bransj KNM T Bransj SMOPS
Bransj SFF Bransj MUKS
20.feb
Underv D5
Befalskurs Bachelor/bransj KNM T Bransj SMOPS
Bransj SFF Bransj MUKS
27.feb
Underv D5
Befalskurs Bachelor/bransj KNM T Bransj SMOPS
Bransj SFF Bransj MUKS
06.mar
Underv D5
Befalskurs Bachelor/bransj KNM T Bransj SMOPS
Bransj SFF Bransj MUKS
13.mar
Radar 1.07
Befalskurs Bachelor/bransj KNM T Bransj SMOPS
Bransj SFF Bransj MUKS
20.mar
Påske
27.mar
Befalskurs Bachelor/bransj KNM T
Fartøytj.KV
Bransj SFF Bransj MUKS
03.apr
NAV/ ARPA
Befalskurs Bachelor/bransj KNM T
Fartøytj.KV
Bransj SFF Bransj MUKS
10.apr
Underv D5
Befalskurs Bachelor/bransj KNM T
Fartøytj.KV
Bransj SFF Bransj MUKS
17.apr
Underv D5
Befalskurs Bachelor/bransj KNM T
Fartøytj.KV
Bransj SFF Bransj MUKS
24.apr
Underv D5
Befalskurs Bachelor/bransj KNM T
Fartøytj.KV
Bransj SFF Bransj MUKS
01.mai
Underv D5
Befalskurs Bachelor/bransj KNM T
Fartøytj.KV
Bransj SFF Bransj MUKS
08.mai
Eksamen
Befalskurs Bachelor/bransj KNM T
Fartøytj.KV
Bransj SFF Bransj MUKS
15.mai
NAV / Sim
12,7mm
Bachelor/bransj KNM T
Fartøytj.KV
Bransj SFF Bransj MUKS
22.mai
NAV / Sim
STCW 80
Bachelor/bransj KNM T
Fartøytj.KV
Bransj SFF Bransj MUKS
STCW 80
Bachelor/bransj KNM T
Fartøytj.KV
Bransj SFF Bransj MUKS
29.mai SB90 Maskin
05.jun
12,7mm
NAV TOKT Bachelor/bransj KNM T
Fartøytj.KV
Bransj SFF Bransj MUKS
12.jun
Lederutv
NAV TOKT
Fartøytj.KV
Bransj SFF Bransj MUKS
19.jun
KOPPO
Sjef/Nk kurs Bachelor/bransj KNM T
Fartøytj.KV
Bransj SFF Bransj MUKS
26.jun
ROC
Sjef/Nk kurs Bachelor/bransj KNM T
Fartøytj.KV
Bransj SFF Bransj MUKS
Lederutv
Lederutv
1
Innledning
Befalsutdanning i Sjøforsvaret
Rammeplan for grunnleggende
befalsutdanning i Sjøforsvaret
Modul rekruttskole
}
2
Innledning
Innhold
1
Innledning ......................................................................................................................... 3
1.1
1.2
2
BAKGRUNN ....................................................................................................................... 3
OPPTAK OG KRAV ............................................................................................................. 3
1.2.1
Opptak ....................................................................................................... 3
1.2.2
Sertifikatkrav .............................................................................................. 3
1.2.3
Krav til sikkerhetsklarering......................................................................... 3
Hensikt med utdanningen ............................................................................................... 3
3
Mål...................................................................................................................................... 3
3.1
UTDANNINGSMÅL FOR REKRUTTENE ................................................................................... 3
3.1.1
Beherske, kunne og kjenne til ................................................................... 4
Innhold............................................................................................................................... 5
4.1
FAGOMRÅDER SENTRALE FAG ............................................................................................ 5
4.1.1
Utdanningsmål for sluttet orden................................................................. 5
4.1.2
Utdanningsmål for vakttjeneste ................................................................. 6
4.1.3
Utdanningsmål for våpentjeneste .............................................................. 6
4.1.4
Utdanningsmål for tjenesteforhold............................................................. 6
4.1.5
Utdanningsmål for brann -/ og ABC verntjeneste...................................... 6
4.1.6
Utdanningsmål for sanitet .......................................................................... 6
4.1.7
Utdanningsmål for fysisk fostring............................................................... 6
4.1.8
Utdanningsmål for redningstjeneste .......................................................... 6
4.1.9
Utdanningsmål for forsvarsinformasjon ..................................................... 7
4.1.10
Utdanningsmål for stridsteknikk................................................................. 7
4.1.11
Utdanningsmål for foredrag/orienteringer.................................................. 7
4.1.12
Utdanningsmål for indretjeneste................................................................ 7
4.1.13
Utdanningsmål for medisinske prøver ....................................................... 7
4.1.14
Utdanningsmål for voksenopplæring ......................................................... 7
4.1.15
Utdanningsmål for sjømannskap ............................................................... 7
4.1.16
Utdanningsmål for krigens folkerett ........................................................... 7
4.1.17
Utdanningsmål for etikk ............................................................................. 7
Organisering og struktur for rekruttskolen ................................................................... 8
5.1
5.2
5.3
6
PROGRESJON ................................................................................................................... 8
UNDERVISNING ................................................................................................................. 8
PLANLEGGING .................................................................................................................. 8
Eksamen og evaluering ................................................................................................... 9
7
Forskrift ............................................................................................................................. 9
4
5
7.1
7.2
7.3
OVERORDNET REGLEMENT ................................................................................................ 9
EVALUERING AV BEFALSUTDANNINGEN ............................................................................... 9
REVISJON OG UTARBEIDELSE AV NYE FAGPLANER ............................................................. 10
Innledning
3
Rammeplan for rekruttskole i Sjøforsvaret
1 Innledning
1.1 Bakgrunn
10 juni 2004 vedtok Stortinget Stortingsproposisjon nr 42. I denne ble det besluttet at den toårige
befalsutdanning ved Forsvarets Befalsskoler skulle endres til en toårig grunnleggende
befalsutdanning med et grunnleggende befalskurs. Følgende er i sin helhet hentet fra
stortingsproposisjonen:
”Den grunnleggende befalsutdanningen er basis utdanningsnivå for befalskorpset.
Denne utdanningen skal gi kompetanse og erfaring til å besette lederfunksjoner eller
spesialistfunksjoner på lavere nivå i organisasjonen. De eksisterende ettårige
befalsskolene med påfølgende plikttjeneste skal moderniseres, og det skal innføres et mer
fleksibelt og praktisk rettet utdanningsløp over to år. Utdanningen skal i større grad
oppnås gjennom tjeneste ved avdeling og et eget befalskurs. De moderniserte
befalsskolene skal fokusere på lederutvikling og grunnleggende militære og
spesialiserte ferdigheter basert på forsvarsgrenenes behov. 1 ”
Med bakgrunn i dette er denne rammeplan for rekruttskolen for Sjøforsvaret utarbeidet.
1.2 Opptak og krav
1.2.1 Opptak
Opptak reguleres i henhold til bestemmelser gitt i TfF kl 4 og de til enhver tid gjeldende
opptakskrav for den enkelte skole, bransje og linje regulert av SST.
1.2.2 Sertifikatkrav
Det er ingens spesielle krav til sivile sertifikater for opptak til rekruttskolen.
1.2.3 Krav til sikkerhetsklarering
Det er krav om sikkerhetsklarering til HEMMELIG.
2 Hensikt med utdanningen
Etter endt rekruttskole skal mannskapene ha oppnådd et tilfredsstillende nivå innen
grunnleggende soldatopplæring.
3 Mål
3.1 Utdanningsmål for rekruttene
Det overordnede målet med rekruttskolen er å utdanne kvalifiserte soldater for videre utdannelse
ved Sjøforsvarets fartøy og avdelinger
1
St.prp. nr 42 (2003-2004) Den videre omstilling i Forsvaret, Forsvarsdepartementet
4
a.
Mål
Utdanningsmål
• Skal kunne opptre korrekt og vise proper og høflig holdning i tjenesten.
• Skal kunne behandle sitt våpen sikkerhetsmessig korrekt, samt bestå kravene til godkjent
rekruttskoleskytter.
•
•
•
•
Skal kunne opptre ved brann, samt bruke sin personlige vernemaske korrekt.
Skal bestå de fysiske kravene som stilles gjennom fysisk fostring.
Skal kjenne til Forsvarets organisasjon.
Skal ha tilegnet seg grunnleggende kjennskap enkeltmanns stridsteknikk og opptreden i felt
• Skal ha gjennomført grunnleggende medisinske tester.
• Skal ha kjennskap til grunnleggende sjømannskap.
• Skal ha kjennskap til de tilbud voksenopplæringen tilbyr.
3.1.1 Beherske, kunne og kjenne til
Utdanningsmålene er delt inn i kravene beherske, kunne og kjenne til. Med dette menes:
• Beherske: Rekrutten skal etter endt utdanning være i stand til å utføre innholdet i målsettingen
som er beskrevet selvstendig korrekt og uten støtte fra befal. Innen disse målene skal det
vektlegges overlæring.
• Kunne: Rekrutten skal etter endt utdanning kunne innholdet i målsettingen som er beskrevet
godt nok til at hovedmål innen fagemnet oppnås.
• Kjenne til: Rekrutten skal etter endt utdanning kjenne til innholdet målsettingen som er
beskrevet, men det forventes ikke at soldaten har detaljkunnskap om emnet
5
Innhold
4 Innhold
4.1 Fagområder sentrale fag 2
Fagområde
Merknader
SJØ
A. Stridsteknikk
26t
+ 3 døgnøvelser
B. Objektsikring/vakthold
14t
+ 1 døgnøvelse
C. Våpentjeneste
47t
D. Samband
5t
E. ABC
19t
F. Sanitet
19t
G. Brannvern
5t
H. . PAR
0t
I. Vakttjeneste
18t
J. Sluttet orden
12t
K. Forsvarskunnsk/info/etikk
27t
L. Indretjeneste
15t
M. Fysisk fostring
30t
N. KP sjef/Troppssjef time
10t
O. Voksenopplæring
20t
+ 20 timer på kveldstid
P. Redningstjeneste
6t
Gjennomføres kun av Sjø
Q Tjenesteforhold/militær opptreden
6t
R. Sjømannskap
5t
S. Innrykk/avgang
12t
T. Standpunktprøver
10t
U. Reserve
SUM
9t
315t
Gjennomføres kun av Luft
Gjennomføres kun av Sjø
4.1.1 Utdanningsmål for sluttet orden
Rekrutten skal lære de ferdigheter som kreves for å kunne foreta raske og velordnede
oppstillinger og forflytninger, kunne opptre i uniform og som militær vakt. Eksersis i sluttet
2
Vekting av fag og hva som skal være karaktergivende fag er under vurdering ved Befalsskolen for Sjøforsvaret
6
Innhold
orden skal bidra til å utvikle årvåkenhet, reaksjonsevne, avdelingsfølelse og en stram og god
fysisk holdning og presisjon og nøyaktig utførelse.
4.1.2 Utdanningsmål for vakttjeneste
Rekrutten skal gjennomføre vakttjeneste og på den måten være avdelingens ansikt utad. Derfor
er det av stor betydning at han forstår og etterlever kravene til korrekt adferd og gjennomføring
av vaktinstruksens innhold og at han forstår hvorfor det er viktig å følge instruksen.
Flaggseremoni er på lik linje med vakttjeneste visuelt og det er derfor viktig at rekrutten
motiveres for og gjør seg innforstått med en proper gjennomføring av flaggseremoniene.
4.1.3 Utdanningsmål for våpentjeneste
Rekrutten skal i løpet av rekruttskolen tilegne seg våpenkjennskap, beherske de 6
sikkerhetsreglene for bruk av våpen og behandle sitt våpen i samsvar med disse. Han/hun skal
kunne atskille, sette sammen sitt våpen, samt utføre Øyeblikkelig handling ved ildavbrudd.
Rekrutten skal kunne betjene sitt våpen sikkert og raskt samt gjennomføre og bestå kravene til
godkjent skyting i de fastsatte tabeller. Han/hun skal kunne vedlikeholde sitt våpen.
4.1.4 Utdanningsmål for tjenesteforhold
Rekrutten skal kjenne til og tilegne seg en forståelse for gjeldende bestemmelser for de ulike
antrekk som brukes i sin våpengren. Han/hun skal gis god og utfyllende informasjon om hvilke
regler som gjelder rundt permisjoner. Rekrutten skal også opplyses om disiplinærreglementet og
om taushetsplikten som gjelder i Forsvaret.
4.1.5 Utdanningsmål for brann -/ og ABC verntjeneste
Rekrutten skal gjennom teoretisk undervisning og praktisk trening tilegne seg grunnleggende
kunnskaper og ferdigheter innenfor brannvern. Han/hun skal også drilles i ABC-vernetiltak
gjennom trening med vernemaske, tetthetskontroll og øvrig verneutstyr mot ABC-stridsmidler.
4.1.6 Utdanningsmål for sanitet
Soldaten skal kunne foreta førstehjelp i form av hjerte-lungeredning samt transport av
syke/sårede. Han/hun skal kjenne til symptomer og behandlig innen blødninger,
sirkulasjonssvikt, bevisstløshet, brannskader og forfrysninger.
4.1.7 Utdanningsmål for fysisk fostring
Rekruttene skal gjennom fysisk fostring kunne tilegne seg de rette kunnskapene og motivasjon
for å drive fysisk fostring gjennom hele førstegangstjenesten, herunder oppvarming,
gjennomføring av en fornuftig treningsøkt og uttøyning. Den enkelte rekrutt skal tilfredsstille
kravet til karakter 2 eller bedre på styrke og 3000 meter test, samt at rekruttskolen skal ha
minimum 70% tilfredsstillende resultat på de fysiske testene.
4.1.8 Utdanningsmål for redningstjeneste
Skal kjenne til hvilket redningsutstyr som finnes og bruken av dette, samt kjenne til farene ved
forlis og nedkjøling.
Innhold
7
4.1.9 Utdanningsmål for forsvarsinformasjon
Rekrutten skal kjenne til Sjøforsvarets organisasjon og oppgaver samt rolle i fm beredskap og
mobilisering. Rekrutten skal også få kjennskap til sin plass i Forsvarets organisasjon (i
forbindelse med fordeling). Rekrutten skal videre kjenne til Norges forpliktelser ifm
internasjonale oppdrag.
4.1.10 Utdanningsmål for stridsteknikk
Gjennom å gi grunnleggende opplæring i feltdisipliner og stridsteknikk, skal den enkelte rekrutt
gis enkeltmannsferdigheter som skal være fundamentet for videre tjeneste i felt. Den enkelte
rekrutt skal lære å ta vare på seg selv og sine lagsmedlemmer under feltforhold og kjenne til
hvordan man etablerer og drifter en bivuakk med vakthold og sikring.
4.1.11 Utdanningsmål for foredrag/orienteringer
Rekrutten skal kjenne til tillitsmannsordningen samt egne tjenestemuligheter, plikter og
rettigheter. Orienteringene skal være forebyggende i forhold til alkohol, aids, narkotika og
trafikkulykker
4.1.12 Utdanningsmål for indretjeneste
Rekrutten skal tilegne seg de holdninger og ferdigheter som setter ham i stand til å holde god
hygienisk standard og orden. Han/hun skal forstå viktigheten av orden og hygiene i tjenesten.
4.1.13 Utdanningsmål for medisinske prøver
Rekrutten skal gjennomføre helsesjekk for å fastsette helseprofil og eventuelt grunnlag for
MUD/DIM. Han /hun skal være beskyttet mot tuberkulose. Blodtype skal klassifiseres og
rekruttens hørsel skal kartlegges i måltall
4.1.14 Utdanningsmål for voksenopplæring
Rekrutten skal ha kjennskap til voksenopplæringens tilbud og mulighet til å delta på de ulike
tilbudene.
4.1.15 Utdanningsmål for sjømannskap
Rekrutten skal kunne de grunnleggende knoper og stikker samt grunnleggende ord og utrykk om
bord i et fartøy.
4.1.16 Utdanningsmål for krigens folkerett
Rekrutten skal kjenne til folkerettens grunnleggende prinsipper og regler.
4.1.17 Utdanningsmål for etikk
Rekrutten skal ha kjennskap til Forsvarets etiske retningslinjer i krig og fred. Han/hun skal
kjenne til prestens funksjon ved avdelingen.
8
Organisering og struktur for rekruttskolen
5 Organisering og struktur for rekruttskolen
5.1
Progresjon
a.
Generelt
Det skal legges opp til at rekruttene får en jevn progresjon slik at flest mulig når
utdanningsmålene. Det må legges vekt på at det ikke startes på ny emner før de
grunnleggende målsetningen er nådd innen faggruppene. For å sikre at flest mulig rekrutter
når utdanningsmålene, må foresatte bruke kontrollverktøyene som er vedlagt denne SUTP.
b. Praktiske øvelser og standpunktprøver
Det bør legges opp til at rekrutten får gjennomført leksjoner under feltforhold hvor
elementene innen stridsteknikk og våpentjeneste vektlegges. Ved å bruke standpunktprøver
vil man kunne danne seg et bilde over hvilket nivå den enkelte rekrutt, tropp og kompani har
nådd innen de enkelte faggrupper og som helhet.
c. Materiellansvar
Det skal tilstrebes at alle rekrutten får opplæring i og viser ansvar for personlig utstyr og
felles materiell.
5.2 Undervisning
Følgende forhold må være kjent for bruker av utdanningsprogrammet:
a. I dette utdanningsprogrammet er det formulert utdanningsmål (hovedmål) for Sjøforsvarets
rekruttskole som helhet og innen hver av faggruppene.
b. Utdanningsmålene er videre splittet i undervisningsmål (delmål). Disse
undervisningsmålene skal bruker av SUTPen sette sammen til hensiktsmessige leksjoner.
c. Utdannelsen av rekruttene skal være målstyrt.
Antall leksjoner som gjennomføres er av underordnet betydning. Det som er avgjørende er
hva soldaten kan - utdanningsmålet skal være nådd! Når målet nås skal overlæring
prioriteres, deretter kan man gå videre i utdannelsen. Dette betyr at først må det bygges en
«plattform» hvor målene er styrende og deretter setter man disse inn i sammenhengen.
d. Viktige utdannings- og undervisningsmål må repeteres med jevne mellomrom
e. Befal på alle nivå må gjennomføre en kontinuerlig evaluering av resultatene mens
utdanningen pågår. Denne vurderingen av enkeltmannens ferdigheter skal blant annet
gjennomføres ved hjelp av formaliserte standpunktprøver og ved hjelp av instruktørens
personlige skjønn.
5.3 Planlegging
Siden undervisningen er målstyrt vil det ikke alltid være mulig og heller ikke hensiktsmessig å
sette opp en detaljert dagseddel med innhold time for time. Istedenfor setter man opp alle de
leksjonsmomentene evt delmålene som skal gjennomføres innenfor det angitte tidsrom. Det er av
avgjørende betydning at den enkelte foresatt har fleksibilitet til å gjennomføre programmet.
Eksamen og evaluering
9
6 Eksamen og evaluering
Standpunktprøvene må følge progresjonen i undervisningen. For å evaluere standpunktet til
rekrutten må det innen enkelte faggrupper brukes skjønn.
Evalueringen og avskjed skal gjennomføres etter bestemmelsene i eksamensreglementet som er
beskrevet i TfF kl 4.
Kontrollskjema for hver enkelt rekrutt skal føres. Det skal fremgå om rekrutten har gjennomført
faggruppene eller ikke. Kontrollskjemaet skal følge rekruttens rulleblad.
7 Forskrift
7.1 Overordnet reglement
Kvalitetssikring er et sentralt styringsverktøy for å oppnå utdanningsmålene som er beskrevet i
Rekruttskolens planer og overordnede styringsdokumenter.
Kvalitetssikringssystemet for Rekruttskolen består av:
• styringsdokumentene
• lover og forskrifter om sertifisering
• Tjenestereglementet for Forsvaret; klasse 4
• rammeplaner
• fagplaner
•
•
•
•
vurderinger gjennom utdanningen
evaluering og eksamen
intern revisjon
videreutvikling av fag- og undervisningstilbudet.
7.2 Evaluering av befalsutdanningen
Rekruttskolen skal jevnlig evaluere det utdanningsprogrammet som skolen gjennomfører.
Evalueringen skal sikre at de utdanningsmålene og delutdanningsmålene som er angitt i
rammeplanen følges opp. Planleggingen og gjennomføringen av undervisningen, øvelser,
seminarer og lederutvikling skal foregår på en pedagogisk riktig måte. Dette evalueringssystemet
inneholder følgende elementer:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
fagenes tradisjon og organisatoriske ramme
formelle og uformelle krav
Sjøforsvarets og Forsvarets behov og rekruttering
karakternivå
pensum (omfang, innhold og relevans)
personellsituasjonen (struktur og kompetanse)
gjennomføring av undervisningen
skoleadministrasjonen
lederutviklingsprogrammet
lokaler og utstyr
10
Forskrift
• undervisningsaktiviteten versus Forsvarets regler
7.3 Revisjon og utarbeidelse av nye fagplaner
Rekruttskolen har ansvaret for kontinuerlig å gjennomgå og oppdatere sine fagplaner. Skolen
skal hvert år utarbeide en studiehåndbok som viser utdanningstilbudet, herunder beskrivelse av
utdanningsmål og pensumkrav.
1
Innledning
Befalsutdanning i Sjøforsvaret
Rammeplan for grunnleggende
befalsutdanning i Sjøforsvaret
Modul befalskurs
}
2
Innledning
Innhold
1
Innledning ......................................................................................................................... 3
1.1
1.2
2
BAKGRUNN ....................................................................................................................... 3
KRAV ............................................................................................................................... 3
1.2.1
Sertifikatkrav .............................................................................................. 3
1.2.2
Krav til sikkerhetsklarering ......................................................................... 3
Hensikt med utdanningen ............................................................................................... 3
3
Mål ...................................................................................................................................... 4
4
Innhold ............................................................................................................................... 4
4.1
UTDANNINGSMÅL FOR LEDERUTVIKLING ............................................................................. 4
4.1.1
Overordnet målsetning – ”den djerve krigsmann” ..................................... 4
4.1.2
Kunnskaper, ferdigheter og holdninger ..................................................... 4
4.1.3
Personlig utvikling ...................................................................................... 5
4.1.4
Utdanningsmål for sentrale fag i Befalskurset ........................................... 6
4.1.4.1
4.1.5
4.1.5.1
5
Fagområder sentrale fag ....................................................................................... 6
Utdanningsmål for tilleggsfag i Befalskurset.............................................. 7
Fagområder tilleggsfag .......................................................................................... 7
Organisering og struktur for befalskurset ..................................................................... 7
5.1
5.2
5.3
5.4
5.5
6
ORGANISERING AV KURSET ............................................................................................... 7
UTDANNING I LYS AV MARINENS TRADISJONER OG KULTUR .................................................. 8
UNDERVISNINGSSTRUKTUR ............................................................................................... 8
TODELT FAGPLAN.............................................................................................................. 8
VITNEMÅL OG AVSLUTNING ................................................................................................ 8
Eksamen og evaluering ................................................................................................... 9
7
Forskrift ............................................................................................................................. 9
7.1
7.2
7.3
OVERORDNET REGLEMENT ................................................................................................ 9
EVALUERING AV BEFALSUTDANNINGEN ............................................................................... 9
REVISJON OG UTARBEIDELSE AV NYE FAGPLANER ............................................................. 10
Innledning
3
Rammeplan for grunnleggende befalskurs i
Sjøforsvaret
1 Innledning
1.1 Bakgrunn
10 juni 2004 vedtok Stortinget Stortingsproposisjon nr 42. I denne ble det besluttet at den toårige
befalsutdanning ved Forsvarets Befalsskoler skulle endres til en toårig grunnleggende
befalsutdanning med et grunnleggende befalskurs. Følgende er i sin helhet hentet fra
stortingsproposisjonen:
”Den grunnleggende befalsutdanningen er basis utdanningsnivå for befalskorpset.
Denne utdanningen skal gi kompetanse og erfaring til å besette lederfunksjoner eller
spesialistfunksjoner på lavere nivå i organisasjonen. De eksisterende ettårige
befalsskolene med påfølgende plikttjeneste skal moderniseres, og det skal innføres et mer
fleksibelt og praktisk rettet utdanningsløp over to år. Utdanningen skal i større grad
oppnås gjennom tjeneste ved avdeling og et eget befalskurs. De moderniserte
befalsskolene skal fokusere på lederutvikling og grunnleggende militære og
spesialiserte ferdigheter basert på forsvarsgrenenes behov. 1 ”
Med bakgrunn i dette er denne rammeplan for grunnleggende befalskurs (GBK) ved
Befalsskolen for Sjøforsvaret (BSS) utarbeidet.
1.2 Krav
1.2.1 Sertifikatkrav
Det er ingens spesielle krav til sivile sertifikater for opptak til grunnleggende befalskurs.
1.2.2 Krav til sikkerhetsklarering
Det er krav om sikkerhetsklarering til HEMMELIG.
2 Hensikt med utdanningen
Utdanningen ved befalskurset skal gi en grunnleggende utdanning med hovedfokus på fire
sentrale fag. Disse er:
•
Lederskap og etikk
•
Sanitet
•
Undervisningslære
•
Fysisk Fostring
Kurset er plassert i et skoletokt om bord på en seilskute for en periode på 12 uker. Sentralt i
utdanningen er lederutvikling opp mot det nivå som elevene senere forventes å bekle etter endt
1
St.prp. nr 42 (2003-2004) Den videre omstilling i Forsvaret, Forsvarsdepartementet
4
Mål
grunnleggende befalsutdanning. Dette nivået vil normalt være på de laveste lederfunksjonene i
Sjøforsvaret.
3 Mål
Hovedmålet med det grunnleggende befalskurset er å gi elevene:
• kunnskaper, ferdigheter og holdninger innenfor sjømannskap, fysisk fostring, sanitet,
undervisningslære, lederskap og etikk.
• fysisk og psykisk styrke slik at pålagte oppgaver kan løses i krig, krise og fred
• forståelse for Sjøforsvarets kultur og tradisjoner.
Elevene skal i størst mulig grad oppleve kurset som en helhetlig arena som kontinuerlig
inspirerer til personlig utvikling. Det er derfor en målsetning at et minimum av læringen foregår
som regulær klasseromsundervisning.
4 Innhold
4.1 Utdanningsmål for lederutvikling
4.1.1 Overordnet målsetning – ”den djerve krigsmann”
Befalskurset skal utdanne djerve krigsmenn i den hensikt å utvikle samfunnsbevisste,
selvstendige og handlekraftige befal som gjennom personlig trygghet og evne til å skape tillit,
har gode forutsetninger for å løse oppdrag i freds-, konflikts- og stridssituasjoner. Sentralt i å nå
dette målet er individuell oppfølging og fokus på den enkelte.
Den djerve krigsmann kjennetegnes ved:
•
Har høyt utviklede evner til å skape tillit
•
Jobber for fellesskapet – ikke kun for seg selv
•
Er meget god til å ivareta personell og materiell
•
Søker utfordringer og ansvar
•
Våger å utfordre egne usikkerhetsområder
•
Viser initiativ og handler, selv når i tvil
•
Er løsningsorientert
•
Tar kalkulerte risiki
4.1.2 Kunnskaper, ferdigheter og holdninger
Den militære leder skal utdannes og utvikles hva angår kunnskaper, ferdigheter og holdninger.
Denne utviklingen skjer gjennom den systematiske utdannelse som begynner med den
grunnleggende befalsutdanningen, og modnes gjennom den videre befalsutdanningen, praksis og
erfaring. Dette skal være en plattform for videre utdanning som fortsetter gjennom den høyere
utdanningen i Forsvaret.
5
Innhold
4.1.3 Personlig utvikling
Befalskurset er en ramme og en arena. Skolens ledelse og veiledere har som oppdrag å stimulere
elevene til utvikling, men den enkelte har et selvstendig ansvar for selv å utvikle seg. Kurset
ønsker spesielt å legge fokus på følgende områder i den enkeltes personlige utvikling.
Lederegenskaper
Sentralt i lederutviklingen er stimulering av lederegenskapene gjennom øvelser og ansvar. Disse
er også sentrale i seleksjonen til befalsutdanning og omfatter:
Evne til å håndtere
usikkerhet
Evne til å ta selvstendige
og gode beslutninger
Evne til å ta initiativ
Evne til å skape tillit
Evne til å vise omsorg
•
Å handle selv om man ikke kjenner alle konsekvenser og
likevel stå til ansvar for handlingen
•
Ta et valg basert på intuisjon
•
Å akseptere usikkerhet i beslutningsmiljøet
•
Å ha mot til å handle på egne reaksjoner
•
Å kunne ta beslutninger selvstendig, dvs ikke spørre om råd i
alle slag saker
•
At vurderingsevnen er bra
•
Å stole på seg selv – å kommunisere selvtillit
•
Å ta og stå til rette for både populære og upopulære
avgjørelser
•
Å handle som man vet er riktig i en situasjon
•
Å være en pådriver for å få ting til å skje
•
Å gripe inn der man fra erfaring vet at man bør gripe inn
•
Å utvise kreativitet for å oppnå gode løsninger
•
At andre stoler på en, dvs utstråle at man er til å stole på
•
Faglig dyktighet – å kunne sitt håndtverk
•
Integritet som befalingsmann, redelig og forutsigbar
•
Lojalitet til undergitte, overordnede og kollegaer
•
Å ta vare på dine menn, herunder å stille krav
•
Å oppriktig bry seg om dine nærmeste
•
Å ta ansvar for andre enn deg selv, selv i krevende
situasjoner
•
Å ha en velutviklet sosial kompetanse
Innsikt og forståelse
Det er viktig at befalet har innsikt og forståelse for hvordan mennesker fungerer i lære- og
arbeidssituasjoner, og hvordan de selv kan innvirke på disse. Utdanningsmålet er å utvide den
enkeltes handlekraft som militær leder og styrke befalets evne til effektiv kommunikasjon og
6
Innhold
omgang med andre. Sjøforsvaret skal motivere befalet til å se seg selv i en større sammenheng,
forstå, respektere og samarbeide med andre.
Mellommenneskelige relasjoner
Seilskute som en læringsarena gir også unike muligheter til å gi elevene et godt grunnlag i
forhold til mellommenneskelige relasjoner. Det er et faktum at dagens operasjonsmønster for
Marinen krever lange perioder hvor besetningene tilbringer så godt som all tid sammen på små
arealer. Det er derfor ønskelig at de belastninger som dette medfører også blir reflektert i kurset
ved at elevene i en lang toktsperiode bor trangt, etter dagens sivile standard. Likeledes er det
ønskelig at elevene i kursperioden i minst mulig grad gis anledning til å være fraværende fra
fartøyet.
Ansvarsfølelse og sikkerhet
Marinens befal får tidlig i karrieren et stort ansvar i forhold til personell- og materiellsikkerhet.
De fleste vil senere i karrieren gjennomføre ulike kurspakker relatert til de stillinger de skal
bekle, men det er en målsetning innenfor lederutviklingen at den enkelte utvikler gode
holdninger relatert til ansvaret som påligger det enkelte befal. Sikkerhet skal gjennomsyre all
aktivitet under toktet og elevene skal tildeles ansvar for konkrete aktiviteter for å synliggjøre
gjennom veiledning positive holdninger.
Mestringstro
Å mestre egne og andres reaksjoner i krevende situasjoner er avgjørende for militære ledere.
Frykt, angst, søvn- og matmangel, kulde og varme, samt psykiske reaksjoner er kjente elementer
i det som kalles stridsmiljø. Det er i dette miljøet lederskapet i sin ytterste konsekvens skal
utøves. Det er derfor en målsetning i lederutviklingen at elevene skal utvikle en forståelse for
hva som innvirker på egen og undergittes mestringstro under løsning av militære oppdrag, samt
kunne påvirke denne positivt.
4.1.4 Utdanningsmål for sentrale fag i Befalskurset
De sentrale fagene skal gjennomføres under skoletoktet og skal gi alt befal i Sjøforsvaret den
samme grunnleggende opplæring innenfor militær ledelse, sanitet, militær
pedagogikk/instruksjonslære, sjømannskap og fysisk fostring.
Utdanningen i de sentrale fagene skal lære elevene å:
• lede i pakt med gjeldende grunnsyn for godt lederskap
• vise ansvar og omsorg for underlagt personell
• bruke, vedlikeholde og vise ansvar for materiell
• føle ansvar og vise initiativ for å nå organisasjonens mål.
• utdanne, instruere og trene underlagt personell.
4.1.4.1 Fagområder sentrale fag 2
Fagområder
Karaktergivende:
2
Evaluering
Vektfaktor
Orienterende/praktiske:
Militær ledelse og etikk
Skriftlig, praktisk
6
Sanitet
Skriftlig, Praktisk
4
Vekting av fag og hva som skal være karaktergivende fag er under vurdering ved Befalsskolen for Sjøforsvaret
7
Organisering og struktur for befalskurset
Militær
pedagogikk/instruksjonslære
praktisk
4
Fysisk fostring
Skriftlig, praktisk
3
Sjømannskap
Praktisk
3
Praktisk
3
Sum vektfaktor:
23
Militært forhold
4.1.5 Utdanningsmål for tilleggsfag i Befalskurset
Ved å gjennomføre et befalskurs på en seilskute vil det ikke være mulig å stille de samme krav
til gjennomføring av en fagplan som på en landbasert skole. Det er med dette som bakgrunn en
intensjon om å gjennomføre alle tilleggsfagene. Tilleggsfagene merket med * er en del av de
fagene alle befalselever skal gjennomføre iht TfF kl 4 og må gjennomføres for å bestå
grunnleggende befalskurs. Målsetting for disse fagene er beskrevet i TfF kl 4. De andre fagene
er det ikke et krav til gjennomføring for å få bestått GBU.
Utdanningen i tilleggsfagene skal gi elevene en repetisjon av grunnleggende militære ferdigheter
og en innføring i orienterende fag.
4.1.5.1 Fagområder tilleggsfag 3
Fagområder
Karaktergivende:
Evaluering
Vektfaktor
Orienterende/praktiske:
Våpentjeneste & Stridsteknikk
Bestått/ikke bestått
Ingen
Forvaltningstjeneste og orienterende Bestått/ikke bestått
fag *
Ingen
Kommandoføring/Sluttet orden
Bestått/ikke bestått
Ingen
Militær makt *
Bestått/ikke bestått
Ingen
Inspeksjonsoffiserens time
Ingen
Ingen
Informasjon
Ingen
Ingen
Sum vektfaktor:
Ingen
5 Organisering og struktur for befalskurset
5.1 Organisering av kurset
Befalsskolen for Sjøforsvaret på Karljohansvern i Horten gjennomfører befalskurset.
Bemanningen av Befalsskolen skal holdes på et minimum og det vil legges stor vekt på
personlige egenskaper under utvelgelsen av veiledere for skoletjenesten. Skolerte veiledere med
militær bakgrunn vil jobbe om bord sammen med seilskutens sivile besetning.
Undervisningen ved befalskurset er basert på et ca 12 ukers tokt om bord på seilskute. Elevene
vil tidlig bli gitt krevende oppgaver i forhold til å selv administrere og ta ansvar for driften av
3
Evalueringsform av tilleggsfag er under evaluering ved Befalsskolen for Sjøforsvaret
8
Organisering og struktur for befalskurset
fartøyet. Det primære fokus vil være en helhetlig lederutvikling med basis i sjømannskapet som
utføres om bord.
Kurset vil søke å knytte en sammenheng til operativ tjeneste i Marinen ved å benytte seg av
sikkerhetsmønstringer, generalmønstringer og delmønstringer som milepæler i toktet.
Kurset vil ha som målsetning å seile mest mulig. Hjemmebase vil være på festningen Norske
Løve på Karljohansvern i Horten.
5.2 Utdanning i lys av Marinens tradisjoner og kultur
Det er en målsetning om at bruken av seilskute som plattform for befalskurset også vil være en
verdifull metode for å belyse Marinens stolte tradisjoner og kulturelle arv. Dette omfatter også
tradisjonelle sjømannskapstradisjoner som alltid har vært en ramme for livet om bord på
seilskuter i form av konkurranser og fritidsbeskjeftigelser.
Det er sterkt ønskelig at Marinen blir profilert på beste måte ved at man på toktet aktivt oppsøker
havner hvor det er mulig å vise flagget. Dette omfatter både den generelle tilstedeværelsen, men
også markering av minnesmerker, kirkeparader, sportsstevner og annen aktivitet under landligge
som kan bidra til et positivt bilde av Marinen.
Befalsutdanningen i Sjøforsvaret har stolte tradisjoner når det gjelder representasjon og det skal
derfor legges vekt properhet og gode holdninger på at når man opptrer i uniform. Det er et mål at
elevene skal holde en høy standard på ferdigheter i sluttet orden og aktivt vise dette for
omverdenen.
5.3 Undervisningsstruktur
Kurset vil i liten grad være basert på timeplan, men vil ta utgangspunkt i at man i størst mulig
grad seiler fra havn til havn hvor elevene bekler sjøvakter iht Marinens reglementer.
Undervisningen vil veksle mellom regulære undervisningstimer og belysning av aktuelle temaer
basert på innspill fra veiledere på det enkelte vaktskvarter.
Det vil på grunn av den spesielle rammen ikke være mulig å forutsi et spesielt antall timer avsatt
til strukturert undervisning i klasserom. Utdanningen vil som følge av dette være dynamisk og
styrt av skolerte veilederes evne til å trekke frem momenter i fagplanen når situasjoner som
belyser disse dukker opp i den daglige tjenesten.
5.4 Todelt fagplan
Fagplanen vil være todelt med fag som er definert som sentrale og som kurset skal gjennomføre,
samt tilleggsfag som man vil gjennomføre hvis toktet tillater dette.
5.5 Vitnemål og avslutning
Det utstedes et vitnemål for gjennomført befalskurs. Kurset bør avsluttes med en markering hvor
familie har anledning til å delta.
Etter endt og bestått utdanning ved grunnleggende rekruttskole, grunnleggende befalskurs og
fagutdanning, samt ett praksisår, utstedes et vitnemål for grunnleggende befalsutdanning. Denne
vil inkludere en tjenesteuttalelse fra tjenestestedet (tjenesteuttalelse for elever ved Forsvarets
skoler - bl 0533B).
Eksamen og evaluering
9
6 Eksamen og evaluering
Evalueringsformen som velges i det enkelte hovedemne eller delemne avhenger av
utdanningsmålene og undervisningsmålene. Evalueringsformen skal framgå av fagplanene.
Evalueringen skal vise i hvilken grad elevene har tilegnet seg de sentrale utdanningsmålene i
faget. Evalueringen skal legge vekt på å teste helhetsforståelse og sammenhenger.
Evalueringen og avskjed skal gjennomføres etter bestemmelsene i eksamensreglementet som er
beskrevet i TfF kl 4.
Evaluering av kvartermestrene gjennomføres i praksisperioden og rapporteres på blankett 0533
B til befalsskolene.
7 Forskrift
7.1 Overordnet reglement
Kvalitetssikring er et sentralt styringsverktøy for å oppnå utdanningsmålene som er beskrevet i
skolenes planer og overordnede styringsdokumenter.
Kvalitetssikringssystemet for skolene består av:
• styringsdokumentene
• lover og forskrifter om sertifisering
• Tjenestereglementet for Forsvaret; klasse 4
• rammeplaner
• fagplaner
• VUTO for drift av skoleskip 4
•
•
•
•
vurderinger gjennom utdanningen
evaluering og eksamen
intern revisjon
videreutvikling av fag- og undervisningstilbudet.
7.2 Evaluering av befalsutdanningen
Befalsskolen skal jevnlig evaluere det utdanningsprogrammet som skolen gjennomfører.
Evalueringen skal sikre at de utdanningsmålene og delutdanningsmålene som er angitt i
rammeplanen følges opp. Planleggingen og gjennomføringen av undervisningen, øvelser,
seminarer og lederutvikling skal foregår på en pedagogisk riktig måte. Dette evalueringssystemet
inneholder følgende elementer:
•
•
•
•
•
4
fagenes tradisjon og organisatoriske ramme
formelle og uformelle krav
Sjøforsvarets og Forsvarets behov og rekruttering
karakternivå
pensum (omfang, innhold og relevans)
En ny VUTO for seilskute utarbeides av Befalsskolen for Sjøforsvaret
10
•
•
•
•
•
•
Forskrift
personellsituasjonen (struktur og kompetanse)
gjennomføring av undervisningen
skoleadministrasjonen
lederutviklingsprogrammet
lokaler og utstyr
undervisningsaktiviteten versus Forsvarets regler.
7.3 Revisjon og utarbeidelse av nye fagplaner
Befalsskolen har ansvaret for kontinuerlig å gjennomgå og oppdatere sine fagplaner. Skolen skal
hvert år utarbeide en studiehåndbok som viser utdanningstilbudet, herunder beskrivelse av
utdanningsmål og pensumkrav.
1
Innledning
Befalsutdanning i Sjøforsvaret
Rammeplan for grunnleggende
befalsutdanning i Sjøforsvaret
Modul bransjeutdanning
}
2
Vedlegg Skolerute
Innhold
1
Innledning ......................................................................................................................... 3
2
1.1
BAKGRUNN ....................................................................................................................... 3
Hensikt ............................................................................................................................... 3
3
Mål ...................................................................................................................................... 3
4
Innhold ............................................................................................................................... 3
4.1
SKOLERUTE FOR GJENNOMFØRING AV BRANSJEUTDANNING ................................................ 3
4.1.1
Utdanningsmål for idrettslinjen .................................................................. 4
4.1.2
Utdanningsmål for operativ marine ............................................................ 5
4.1.3
Utdanningsmål for utskrevet befalskurs Sjøheimevernet .......................... 5
4.1.4
Utdanningsmål for Elektronikk/våpenlinjen................................................ 6
4.1.5
Utdanningsmål for skipsteknisk linje.......................................................... 6
4.1.6
Utdanningsmål for fagutdanning basert på førstegangstjeneste ............... 7
Organisering ..................................................................................................................... 7
5.1
5.2
5.3
6
ORGANISERING AV BRANSJEUTDANNING............................................................................. 7
INNLÆRING ....................................................................................................................... 7
VITNEMÅL OG AVSLUTNING ................................................................................................ 7
Eksamen og evaluering ................................................................................................... 7
7
Forskrift ............................................................................................................................. 8
5
7.1
7.2
7.3
OVERORDNET REGLEMENT ................................................................................................ 8
EVALUERING AV BEFALSUTDANNINGEN ............................................................................... 8
REVISJON OG UTARBEIDELSE AV NYE FAGPLANER ............................................................... 9
3
Rammeplan for bransjeutdanning i
grunnleggende befalsutdanning
Sjøforsvaret
1 Innledning
1.1 Bakgrunn
10 juni 2004 vedtok Stortinget Stortingsproposisjon nr 42. I denne ble det besluttet at den toårige
befalsutdanning ved Forsvarets Befalsskoler skulle endres til en toårig grunnleggende
befalsutdanning med et grunnleggende befalskurs. Følgende er i sin helhet hentet fra
stortingsproposisjonen:
”Den grunnleggende befalsutdanningen er basis utdanningsnivå for befalskorpset.
Denne utdanningen skal gi kompetanse og erfaring til å besette lederfunksjoner eller
spesialistfunksjoner på lavere nivå i organisasjonen. De eksisterende ettårige
befalsskolene med påfølgende plikttjeneste skal moderniseres, og det skal innføres et mer
fleksibelt og praktisk rettet utdanningsløp over to år. Utdanningen skal i større grad
oppnås gjennom tjeneste ved avdeling og et eget befalskurs. De moderniserte
befalsskolene skal fokusere på lederutvikling og grunnleggende militære og
spesialiserte ferdigheter basert på forsvarsgrenenes behov. 1 ”
Med bakgrunn i dette er denne rammeplan for grunnleggende befalskurs (GBK) ved
Befalsskolen for Sjøforsvaret (BSS) utarbeidet.
2 Hensikt
Grunnleggende befalsutdanning, herunder bransjeutdanningen, skal dekke Sjøforsvarets behov
for befal som skal bekle stillinger, og utføre relevante oppdrag på laveste funksjonsnivå.
Utdanningen skal gi grunnlag for videre utdanning i Sjøforsvaret.
3 Mål
Bransje-/linjeutdanningen skal lære elevene å:
• Lære elevene det grunnleggende innen maritim krigføring og navigasjon for å kunne inngå
som befal på levere funksjonsnivå i Sjøforsvaret
• Lære elevene å bruke, vedlikeholde og vise ansvar for materiellet
• Elevene skal oppnå faglig dyktighet, kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nødvendig
for å tjenestegjøre innen sitt fagfelt.
4 Innhold
4.1 Skolerute for gjennomføring av bransjeutdanning
Se vedlegg
1
St.prp. nr 42 (2003-2004) Den videre omstilling i Forsvaret, Forsvarsdepartementet
4
Vedlegg Skolerute
4.1.1 Utdanningsmål for idrettslinjen
• Skal være en profesjonsutdanning som kvalifiserer befalselevene til stillinger som idrettsbefal
i Sjø- og luftforsvaret.
• Skal gi grunnlag for videreutdanning og karriere i Sjøforsvaret.
Fagområder for idrettslinjen
Periode
Bransjefag
Del 1:
Fysisk fostring i
Forsvaret
Del 2:
Idrett grunnfag (60
studiepoeng)
a) Teoretiske fag
Uker
Innhold
27
Vekt- Merknader
faktor
30
Fysisk fostring
teori/ praksis
4
Nærkamp
3
Skyting og
Nærstrid
3
Arrangementslære
G/IG
Vinterferdigheter
G/IG
Øv. Start
G/IG
Utplassering tj. sted
G/IG
M5K
G/IG
Treningslære/
Fysiologi
5
Bevegelseslære/
Anatomi
5
Idrettskader
2
Pedagogikk og
psykologi
3
Integrert
undervisning
Gjesteforelesning
b) Praktiske fag
Fagmetodikk og
egeninstruksjon
5
Ridderuken
G/IG
Svømming og
livredning
G/IG
Klatring
G/IG
Kart og kompass
G/IG
Skiidrett
G/IG
Ballspill
G/IG
Friidrett
G/IG
Basistrening/ Turn
G/IG
Integrert i flere fag
5
G/IG
Skøyter
Militært forhold
4
I tillegg vil det i løpet av utdanningen bli gjennomført kurser praksis, øvelser og seminarer som
spesifisert i fagplanene.
4.1.2 Utdanningsmål for operativ marine
• skal være en profesjonsutdanning som kvalifiserer befalselevene til å kunne tjenestegjøre som
avdelingsbefal i Sjøforsvaret.
• dekke de teoretiske kravene til dekksoffiser klasse 5 ihht Sjøfartsdirektoratets krav.
• gi et godt grunnlag for videreutdanning og karriere i Sjøforsvaret.
Fagområder operativ marine
Periode
Bransjefag:
Uker
Innhold
27
Merknader
30
13
Dekksoffiser
klasse 5
4
NAVSIM/radar
/ARPA
1
HMS (IMO 60)
3
Våpentjeneste
1
S90 maskin
2
ROC/KOPPO
2
Lederutv
1
Eksamen
MF
Helligdager/Perm
Vektfaktor
4
7
I tillegg vil det i løpet av utdanningen bli gjennomført kurser praksis, øvelser og seminarer som
spesifisert i fagplanene.
4.1.3 Utdanningsmål for utskrevet befalskurs Sjøheimevernet
• Skal være en profesjonsutdanning som kvalifiserer befalselevene til å tjenestegjøre som
skipssjef/nestkommanderende/skipsbefal ombord på SHV-fartøy
• dekke de teoretiske kravene til dekksoffiser klasse 5 ihht Sjøfartsdirektoratets krav
Fagområder for utskrevet befalskurs sjøheimevernet
Periode
Bransjefag:
Uker
27
Innhold
Vektfaktor
30
Merknader
6
Vedlegg Skolerute
10
Dekksoffiser
klasse 5
2
NAV TOKT
3
HMS (IMO
60/80)
2
Våpentjeneste
2
Sjef/NK kurs
5
ROC/KOPPO
2
Lederutv
1
Eksamen
MF
Helligdager/Perm
4
7
I tillegg vil det i løpet av utdanningen bli gjennomført kurser praksis, øvelser og seminarer som
spesifisert i fagplanene.
4.1.4 Utdanningsmål for Elektronikk/våpenlinjen
• Skal være en profesjonsutdanning som kvalifiserer befalselevene til å kunne tjenestegjøre som
teknisk befal i Sjøforsvaret. Utdanningen skal gi grunnlag for å kunne bekle stillinger på
lavere nivå i Sjøforsvaret
• gi grunnlag for videreutdanning og karriere i Sjøforsvaret
Fagområder elektronikk/våpen linjen
Periode
Bransjefag
Uker
Innhold
25
2
Merknader
30
Systemkurs
B/IB
KNM T/SSS
Fysisk Fostring
B/IB
KNM T/SSS
Gr. Sikkerhetskurs
B/IB
KNM T/SSS
Lederutvikling
B/IB
SKSK
MF
Helligdager/Perm
Vektfaktor
4
7
I tillegg vil det i løpet av utdanningen bli gjennomført kurser praksis, øvelser og seminarer som
spesifisert i fagplanene.
4.1.5 Utdanningsmål for skipsteknisk linje
• skal være et profesjonsutdanning som utdanner befalselevene til å kunne tjenestegjøre som
skipstekniskbefal i Sjøforsvaret. Utdanningen skal gi grunnlag for å kunne bekle stillinger på
lavere nivå i Sjøforsvaret
• skal gi grunnlag for videreutdanning og karriere i Sjøforsvaret.
7
Fagområder skipsteknisk linje
Periode
Bransjefag
Uker
Innhold
25
2
Merknader
30
Systemkurs
B/IB
KNM T/SSS
Fysisk Fostring
B/IB
KNM T/SSS
Gr. Sikkerhetskurs
B/IB
KNM T/SSS
Lederutvikling
B/IB
SKSK
MF
Helligdager/Perm
Vektfaktor
4
7
I tillegg vil det i løpet av utdanningen bli gjennomført kurser praksis, øvelser og seminarer som
spesifisert i fagplanene.
4.1.6 Utdanningsmål for fagutdanning basert på førstegangstjeneste
Fagutdanningen for dette personellet blir styrt av utdanningsprogrammene for vernepliktige i
Sjøforsvaret.
5 Organisering
5.1 Organisering av bransjeutdanning
Bransjeutdanningen er organisert som et samarbeid mellom SKSK og KNM T. I hovedtrekk vil
SKSK ha ansvaret for utdanning i navigasjon, lederutvikling og gjennomføre administrativ støtte
til elevene. KNM T vil ha ansvaret for den funksjonsrettede utdanningen som omhandler
militære fag. SKSK er koordinerende myndighet i dette arbeidet og skal ha en egen stilling med
hovedoppgave å organisere og følge opp elevene.
5.2 Innlæring
Den pedagogiske oppbygningen består av forelesninger, klasseromsundervisning,
ferdighetsøving, laboratoriums/simulatorøvinger og praktiske oppgaver. For å knytte den
teoretiske utdanningen opp mot det yrket elevene utdannes til, er det lagt inn perioder med
programmert praksis/trening. Dette vil foregå ved Sjøforsvarets fartøyer og avdelinger.
5.3 Vitnemål og avslutning
Etter endt og bestått utdanning ved grunnleggende rekruttskole, grunnleggende befalskurs og
bransjeutdanning, samt ett praksisår, utstedes et vitnemål for grunnleggende befalsutdanning.
Denne vil inkludere en tjenesteuttalelse fra tjenestestedet (tjenesteuttalelse for elever ved
Forsvarets skoler - bl 0533B).
6 Eksamen og evaluering
Evalueringsformen som velges i det enkelte hovedemne eller delemne avhenger av
utdanningsmålene og undervisningsmålene. Evalueringsformen skal framgå av fagplanene.
8
Vedlegg Skolerute
Evalueringen skal vise i hvilken grad elevene har tilegnet seg de sentrale utdanningsmålene i
faget. Evalueringen skal legge vekt på å teste helhetsforståelse og sammenhenger.
Evalueringen og avskjed skal gjennomføres etter bestemmelsene i eksamensreglementet som er
beskrevet i TfF kl 4.
Evaluering av kvartermestrene gjennomføres i praksisperioden og rapporteres på blankett 0533
B til befalsskolen.
7 Forskrift
7.1 Overordnet reglement
Kvalitetssikring er et sentralt styringsverktøy for å oppnå utdanningsmålene som er beskrevet i
skolenes planer og overordnede styringsdokumenter.
Kvalitetssikringssystemet for skolene består av:
• styringsdokumentene
• lover og forskrifter om sertifisering
• Tjenestereglementet for Forsvaret; klasse 4
• rammeplaner
• fagplaner
• VUTO for drift av skoleskip 2
•
•
•
•
vurderinger gjennom utdanningen
evaluering og eksamen
intern revisjon
videreutvikling av fag- og undervisningstilbudet.
7.2 Evaluering av befalsutdanningen
SKSK og KNM T skal jevnlig evaluere det utdanningsprogrammet som skolene gjennomfører.
Evalueringen skal sikre at de utdanningsmålene og delutdanningsmålene som er angitt i
rammeplanen følges opp. Planleggingen og gjennomføringen av undervisningen, øvelser,
seminarer og lederutvikling skal foregår på en pedagogisk riktig måte. Dette evalueringssystemet
inneholder følgende elementer:
•
•
•
•
•
•
•
•
2
fagenes tradisjon og organisatoriske ramme
formelle og uformelle krav
Sjøforsvarets og Forsvarets behov og rekruttering
karakternivå
pensum (omfang, innhold og relevans)
personellsituasjonen (struktur og kompetanse)
gjennomføring av undervisningen
skoleadministrasjonen
En ny VUTO for seilskute utarbeides av Befalsskolen for Sjøforsvaret
9
• lederutviklingsprogrammet
• lokaler og utstyr
• undervisningsaktiviteten versus Forsvarets regler
7.3 Revisjon og utarbeidelse av nye fagplaner
SKSK og KNM T har ansvaret for kontinuerlig å gjennomgå og oppdatere sine fagplaner.
Skolene skal hvert år utarbeide en studiehåndbok som viser utdanningstilbudet, herunder
beskrivelse av utdanningsmål og pensumkrav.
10
Vedlegg Skolerute
Vedlegg skolerute
OMA
UBSHV
SM
EV
KV
18.jul
Opptak/ Seleksjon
25.jul
Opptak/ Seleksjon
01.aug
Opptak/ Seleksjon/Rekruttskole
08.aug
Rekruttskole
15.aug
Rekruttskole
22.aug
Rekruttskole
29.aug
Rekruttskole
05.sep
Rekruttskole
Idrett
Sanitet
12.sep
Befalskurs
Underv D5 Befalskurs Befalskurs
Befalskurs
Befalskurs
Befalskurs
19.sep
Befalskurs
Underv D5 Befalskurs Befalskurs
Befalskurs
Befalskurs
Befalskurs
26.sep
Befalskurs
Underv D5 Befalskurs Befalskurs
Befalskurs
Befalskurs
Befalskurs
03.okt
Befalskurs
Underv D5 Befalskurs Befalskurs
Befalskurs
Befalskurs
Befalskurs
10.okt
Befalskurs
Underv D5 Befalskurs Befalskurs
Befalskurs
Befalskurs
Befalskurs
17.okt
Befalskurs
Underv D5 Befalskurs Befalskurs
Befalskurs
Befalskurs
Befalskurs
24.okt
Befalskurs
Befalskurs Befalskurs
Befalskurs
Befalskurs
Befalskurs
31.okt
Befalskurs
Underv D5 Befalskurs Befalskurs
Befalskurs
Befalskurs
Befalskurs
07.nov
Befalskurs
Underv D5 Befalskurs Befalskurs
Befalskurs
Befalskurs
Befalskurs
14.nov
Befalskurs
Underv D5 Befalskurs Befalskurs
Befalskurs
Befalskurs
Befalskurs
21.nov
Befalskurs
Underv D5 Befalskurs Befalskurs
Befalskurs
Befalskurs
Befalskurs
28.nov
Befalskurs
Befalskurs
Befalskurs
Befalskurs
Lederutv
Eksamen
Befalskurs Befalskurs
05.des
Langperm/Innrykk
12.des
Forvaltningstjeneste
19.des
IMO 60 + Våpentjeneste
26.des
Juleferie
02.jan
Underv D5
KOPPO
Bachelor/bransj KNM T Bransj SMOPS
Bransj SFF Bransj MUKS
11
09.jan
Underv D5
KOPPO
Bachelor/bransj KNM T Bransj SMOPS
Bransj SFF Bransj MUKS
16.jan
Underv D5
KOPPO
Bachelor/bransj KNM T Bransj SMOPS
Bransj SFF Bransj MUKS
23.jan
Underv D5
ROC
Bachelor/bransj KNM T Bransj SMOPS
Bransj SFF Bransj MUKS
30.jan
Underv D5
ROC
Bachelor/bransj KNM T Bransj SMOPS
Bransj SFF Bransj MUKS
06.feb
Lederutv
Radar
13.feb
Lederutv
Lederutv Bransj SMOPS
Bransj SFF Bransj MUKS
Underv D5
Befalskurs Bachelor/bransj KNM T Bransj SMOPS
Bransj SFF Bransj MUKS
20.feb
Underv D5
Befalskurs Bachelor/bransj KNM T Bransj SMOPS
Bransj SFF Bransj MUKS
27.feb
Underv D5
Befalskurs Bachelor/bransj KNM T Bransj SMOPS
Bransj SFF Bransj MUKS
06.mar
Underv D5
Befalskurs Bachelor/bransj KNM T Bransj SMOPS
Bransj SFF Bransj MUKS
13.mar
Radar 1.07
Befalskurs Bachelor/bransj KNM T Bransj SMOPS
Bransj SFF Bransj MUKS
20.mar
Påske
27.mar
Befalskurs Bachelor/bransj KNM T
Fartøytj.KV
Bransj SFF Bransj MUKS
03.apr
NAV/ ARPA
Befalskurs Bachelor/bransj KNM T
Fartøytj.KV
Bransj SFF Bransj MUKS
10.apr
Underv D5
Befalskurs Bachelor/bransj KNM T
Fartøytj.KV
Bransj SFF Bransj MUKS
17.apr
Underv D5
Befalskurs Bachelor/bransj KNM T
Fartøytj.KV
Bransj SFF Bransj MUKS
24.apr
Underv D5
Befalskurs Bachelor/bransj KNM T
Fartøytj.KV
Bransj SFF Bransj MUKS
01.mai
Underv D5
Befalskurs Bachelor/bransj KNM T
Fartøytj.KV
Bransj SFF Bransj MUKS
08.mai
Eksamen
Befalskurs Bachelor/bransj KNM T
Fartøytj.KV
Bransj SFF Bransj MUKS
15.mai
NAV / Sim
12,7mm
Bachelor/bransj KNM T
Fartøytj.KV
Bransj SFF Bransj MUKS
22.mai
NAV / Sim
STCW 80
Bachelor/bransj KNM T
Fartøytj.KV
Bransj SFF Bransj MUKS
STCW 80
Bachelor/bransj KNM T
Fartøytj.KV
Bransj SFF Bransj MUKS
29.mai SB90 Maskin
05.jun
12,7mm
NAV TOKT Bachelor/bransj KNM T
Fartøytj.KV
Bransj SFF Bransj MUKS
12.jun
Lederutv
NAV TOKT
Fartøytj.KV
Bransj SFF Bransj MUKS
19.jun
KOPPO
Sjef/Nk kurs Bachelor/bransj KNM T
Fartøytj.KV
Bransj SFF Bransj MUKS
26.jun
ROC
Sjef/Nk kurs Bachelor/bransj KNM T
Fartøytj.KV
Bransj SFF Bransj MUKS
Lederutv
Lederutv