Fara aSa
Fara ASA årsrapport 2011 Fara ASA Årsrapport 2011 1 2 Fara ASA årsrapport 2011 NØKKELTALL (MNOK) 2011 2010 Driftsinntekter 162,5 124,6 11,3 1,0 EBITDA FARA er den ledende leverandøren av teknologiløsninger til kollektivtransport i Norden Innhold CEO´s corner…………………………3 Ledergruppen………………………4 Markedene…………………………6 Teknologi……………………………8 Styrets beretning……………………10 Resultatregnskap…………………16 Balanse……………………………17 Kontantstrømanalyse……………18 Egenkapitaloppstilling……………19 Noter………………………………20 Revisjonsberetning…………………37 3 Fara ASA årsrapport 2011 CEO´s corner 2011: Fara kombinerer vekst og lønnsomhet 2011 ble et solid år for FARA med sterk vekst og lønnsomhet, spesielt i 2. halvår. For første gang leverte FARA et positivt årsresultat etter skatt med MNOK 2,3 - mens omsetningen økte med over 30 prosent til MNOK 162,5 noe som viser at FARA evner å kombinere sterk vekst og lønnsomhet. Samtidig er både prosjekt- og leveranseeffektiveten økt vesentlig, noe som gjør at FARA leder an også på dette området. I starten av 2012 ble FARA, som partner i et konsortium ledet av Tieto Oy, valgt for signering av kontrakt med Helsinki og omegn for ny ITS-plattform innen kollektivtransporten. Dette beviser attraktiviteten tilknyttet FARAs løsninger og markedsmulighetene i segmentet for mellomstore europeiske byer. I skrivende stund har to andre konsortium klaget inn tildelingen, og det forventes en avklaring i løpet av nokså kort tid. Allerede fra tidligere har FARA en svært sterk CV, som nå er ytterligere forsterket, noe som vil utgjøre en forskjell når FARA skal vokse utenfor det nordiske hjemmemarkedet. Flere år med tunge investeringer i et felles nordisk billetteringssystem, med integrering av billetterings- og sanntidsinformasjonsløsninger, har resultert i et lønnsomt 2011 for FARA. Selskapet har holdt et høyt aktivitetsnivå gjennom hele året - med rekordsterk innspurt – etter mange og raske prosjektleveranser i 4. kvartal 2011. I kombinasjon med dedikert markeds- og salgsfokus har det gitt god uttelling. 2011 var preget av en rekke store migrasjonsprosesser i Sverige, der kundene flyttes over på den nye integrerte plattformen. Satsningen på en ny og enhetlig ITS-løsning har bidratt til å åpne dette markedspotensialet etter FARAs svenske oppkjøp for noen år siden. Samtidig har FARA hatt stort fokus på leveranser av sanntidssystemer til eksisterende kunder. Fremover økes fokuset tilknyttet videreutvikling av ny funksjonalitet på eksisterende plattform. I en rekke år har FARA utviklet stabile og gode systemer for det nordiske markedet. I 2011 har FARA også tatt steget inn i nye markeder, med flere OEM-leveranser til Ungarn, som sørger for et godt fotfeste og et godt utgangspunkt for å være med på utviklingen i Ungarn. I starten av 2012 etablerte vi eget kontor i Polen, og fokuset flyttes dermed sydover og østover i Europa, hvor mulighetene er gode i årene fremover. FARA er i dag Nordens desidert sterkeste kompetansemiljø og vi fremstår som den fremste tilbyderen av ITS-Iøsninger til kollektivsektoren. Posisjonen er spesielt sterk innen billetterings- og sanntidsinformasjonsløsninger, hvor FARA er den største leverandøren i Norden. Dette er en posisjon vi er stolte over å ha oppnådd på de relativt få årene selskapet har eksistert. Det danner et interessant grunnlag for videre vekst de kommende årene - en vekst som forventes å komme både på det nordiske hjemmemarkedet og i Europa. Trendutviklingen er tydelig med fokus på dagens tre store makroendringer tilknyttet urbanisering, miljø og privatisering. Dette bidrar til å skape et stort vekstpotensial innen markedet for ITS-systemer til kollektivtransportsektoren. På kundesiden har konsolideringen av bransjen foregått noen år og det er etablert noen store enheter på operatørsiden. Relasjon og samhandling med operatørene vil være viktig for FARA i årene som kommer, selv om det forventes at myndighetene vil ta en ledende rolle i utviklingen av kollektivsektoren. På leverandørsiden har man ikke kommet like langt i restruktureringen. Vi forventer at denne prosessen vil skyte fart de neste 5 årene og det er en utvikling vi ønsker at FARA aktivt skal være en del av. Med god fart inn i 2012, og med en sterk ordrereserve, skal vi forfølge nye muligheter hvor fokus og realisme er viktige byggesteiner. Takk for et godt år! Ørjan Kirkefjord CEO 4 Fara ASA årsrapport 2011 FARAs ledergruppe Ørjan Kirkefjord Jorun Dieserud Gaute Andersen Tosterud Arne Bjørgo Chief Executive Officer Ørjan Kirkefjord er konsernsjef i FARA. I tillegg har han hatt et ansvar for produkt, marked og salg, samt finans og IR. Han har tidligere innehatt ledende stillinger i børsnoterte Norske Skog ASA, samt vært finansdirektør i børsnoterte Voice ASA og konsernsjef for konsernet Neste Stopp AS. Han er utdannet revisor og har en Mastergrad innen finans og management. Vice President Business Development Gaute er ansvarlig for forretningsutvikling i FARA. Han har et spesielt ansvar for utvikling av nye løsninger og oppfølging av markeder utenfor Norden. Gaute kom til FARA i slutten av 2011 fra A.P. Moller Maersk Group og han har tidligere innehatt roller som forretningsutvikler og eksportleder. Han har solid internasjonal erfaring etter flere år med arbeid i utlandet (Europa, Asia, Afrika og Sør-Amerika). Gaute har Bachelor i internasjonal markedsføring fra BI og Master i internasjonale relasjoner fra Institut Barcelona d’Estudis Internacionals. Finance Manager Jorun er ansvarlig for økonomi og finans i FARA. Hun har jobbet i FARA siden 2010, da hun kom fra Telecomputing. Jorun har lang ledererfaring innen økonomi, hovedsakelig fra den norske kleskjeden POPIN, hvor hun ble økonomisjef allerede i 1994. Hun har også innehatt andre lederroller i POPIN, i tillegg til å være sentral på eiersiden inntil 2004, da kjeden ble overtatt av et private equity-selskap. Jorun har utdannelse fra Handelshøyskolen BI. Vice President Product & Sales Arne er salgs- og produktansvarlig i FARA. Han har jobbet med salgsog produktoppfølging i FARA siden 2006, da han kom fra stillingen som salgs- og markedssjef i Arrive, et datterselskap av NSB. Arne har mer enn 25 års erfaring fra arbeid med teknologiløsninger til kollektivsektoren, deriblant 4 års med lederansvar for Q-frees Oslo-kontor fra 1999-2003 samt tidligere med lederroller i ABB/NERA. Det innebærer at Arne har vært sentral i utviklingen og markedsføringen av fire generasjoner med billetteringsløsninger i Norden. 5 Fara ASA årsrapport 2011 Frode M. Thulien Stig Rønning Johan Petter Winsnes Beate Storhaug Vice President Operations Frode M. Thulien er ansvarlig for levering og drift av selskapets produkter og tjenester. Frode har erfaring fra internasjonal produkt- og virksomhetsutvikling innen IS/IT-løsninger, senest som produktansvarlig og Business Manager i Recall Inc. Han er utdannet siviløkonom ved Handelshøyskolen BI. Vice President HR & QA (fra januar 2012) Johan Petter Winsnes overtok ansvaret for HR & QA i FARA fra Beate Storhaug (tidlig 2012). Johan Petter kom til FARA fra Accenture, hvor han har vært konsulent i Accentures avdeling for Talent & Organization Performance siden 2008. Han er utdannet Siviløkonom fra Handelshøyskolen BI med spesialisering innen organisasjonspsykologi og ledeIse, i tillegg til sosiologistudier ved NTNU. Han har også vært fotballspiller i Tippeligaen i 10 sesonger. Vice President Development Stig er utviklingsdirektør i FARA. Han har mer enn 15 års erfaring fra utvikling av IT-løsninger til kollektivsektoren, deriblant for elektronisk billettering og sanntidsinformasjon. Stig har Bachelor og Master of Science innen informatikk fra NTNU og var med fra starten i FARA i 2006, da selskapet ble skilt ut fra Q-free. Før det jobbet han 8 år med utvikling i Q-free, noe som innebærer at han har vært sentral i utviklingen av FARAs billetteringsløsning. HR & QA Manager (til februar 2012) Beate Storhaug har vært ansvarlig for konsernets HR- og kvalitetssikringsfunksjoner inntil Johan Petter Winsnes overtok tidlig 2012. Hun er utdannet Master of Science i økonomi og administrasjon og har studieopphold fra Russland. Hun har erfaring fra operativ ledelse i SAS og har jobbet som administrasjonsassistent i Google. 6 Av ta l sy e fo st r l em ev M e NO til Ø ring ek K 1 stfo av sis 1, ld et te 9 f fy ny re or lke tt nd u s bi e tsk ko llet FA bi ift m te lle in m rin RA tte g un g M sig rin av e sid ne gs de på t-N re løs re ca FA o r nin s RA rg ord g. ve øk e At re dl e B for ike si p s n å u ho e p ld fas ca M ple et te r te in NO ing ra n K a t le tek 1, v u ve ter 4. tst O rd ra fra I ti yr lle ti re ns Fo fo en ser gg l vic vi rm r l e r ut e o l sa åle eve fø g sje t e rin rt. b e re n r å g a ho e øk v w H ve tilkn e t eb ed t f il s m o yt gj h EM ar r k tet eng op o b k n V- fy t ille elig til A lø lk an tt h tB sn e te kj et in ut r i øp en AS O g. vid b . o f rd To et us g or p re t a l e s e re d a ko fo l o ve n. u snfi r le rd r a V i s e re n s d e re Fo gur veri e v e e re n rm re g rd n a h s a å EU le m v i c v ar t a FA R er ed nye M R 36 å ek in N A ø s 5. sis p O s k 00 e e t K e k 0 ko re tø FA 2, m nt nd rte 1. RA ed ro e r llm so mi ut sig k n u st u f a nd lig tw le y ne eo he are r s ca r til rer ps ten ti om M Op ord jon . l H NO pl re O a n so rd elsi f K or d m rev nk 3, F s 1. ylk up ka er i. e. ple n di øk ca O rin rd e re g a om ve v fa rd ng i et . Fara ASA årsrapport 2011 27/1 3/3 7/6 8/7 13/7 12/4 8/7 O Ve rdre st fo vik r l ad en eve m Ko rin fo ini lle g r f st kt av y l k re i v t w r To ene er o rafi ebs t a V ff e k k h o l o es n A rd t f o t l i g S , p t i re l d t s o l ve o ra m O rd g n s r Lä d i c Te po n s o re a le rt tra g n for M m N ar fik oe le O k. en s ve K r u i 1, To i N pp ng 3. ta or ler av l o rb in w rd o t t g e re e n a v b s ve u h rd A B t s t o p Vä De i y s ca i Sv r ti av ter sve er l or et no nsk M dr o rrla e SE ige ev pp n lä K . er gr d, ne 1, di a ve ne 9. ca de lg V M rt b er F äst til FA SE ille A er et R K tte RA bo ny A 37 rin fo tte m pr tt s ed ,5 gs r l n os an , i sy ev og p till st er jek nt ar eg em in t f ids tne g g i o n op r rv til . To f o er 24 rm elg op ta a 5 e a s t Un ø b s s jon l ga ren uss jon so er. rn S er s- m . L za o og le ev bo g b b ver er lcs ill ille an an V ett tt d se ol ko erin ør ve án nt g rd i N ore sic y r a íre ho EU gy s R há 62 za 5. , 00 0. FA fo RA r å si ef gn nin fekt erer g ivi o FA til A sere rdre RA tB p fo øk AS ass r su a ve e si på sje pple dl ne ca ren rin ike fa M e g ho ste N s o av O m u ld et innt K 2 bo tst te ek ,1 rd yr r a te . s t le r f I til tigve ra s leg ra er g v ns vi il en ce er og ut fø rt. 18/3 2011 En reise med mange milepæler: STERK VEKST OG GOD LØNNSOMHET 2011 ble et år med betydelig vekst og videre lønnsomhetsforbedring for FARA etter sterk ordreinngang og rekordmange kontrakter i løpet av året. Det bidro til at omsetningen økte med over 30 prosent til MNOK 162,5. Samtidig leverte FARA for første gang i selskapets historie et positivt driftsresultat etter skatt for hele året på MNOK 2,3. Det gjør 2011 til et år med en rekke milepæler for FARA. De mange kontraktsinngåelsene kommer etter at FARA de siste årene har deltatt i en rekke anbuds- og salgsprosesser. Som i 2010 ble det blant annet fokusert særskilt på avtaler innen webshop og RTI (Real Time Information) samt ikke minst oppgradering av en rekke svenske kunders løsninger også innen billettering. FARAs prioriterte fokus på utvikling av morgendagens modulbaserte IT-løsninger for kollektivtrafikken har gitt uttelling. På denne måten bidrar FARA til å understøtte sentrale trender i markedet, deriblant bedret tilgjengelighet og effektivitet for billettkjøp blant kollektivpassasjerer og redusert behov for oppbevaring av kontanter ombord i kollektivkjøretøyene. Satsningen på RTI-løsninger har medført at FARAs sanntidssystem for passasjerinformasjon er installert om bord i nye busser. I løpet av 2011 rundet FARA over 750 leverte RTI-enheter til Ungarn alene, der selskapet har hatt en prioritert satsning på RTI-løsninger de siste årene. I 2011 har FARA gjennomført en styrt tilpasning og prioritering av selskapets innsats innen salgs- og markedsarbeidet, noe som har gitt en mer aktiv, tydelig og proaktiv tilnærming i de 1/8 konkrete markedene. Med et prioritert fokus har FARA deltatt i en rekke anbuds- og salgsprosesser basert på en vurdering av egnethet for produktporteføljen, ressurser og kompleksitet. Norden er, og vil fortsatt være, FARAs hjemmemarked. Likevel har selskapet en strategi i Vestog Sentral-Europa om å vokse gjennom etablering og mulige oppkjøp med fokus på å vinne markedsandeler. I 2011 har fokuset ligget på Polen og Ungarn som nye og attraktive markeder. Det medførte at FARA tidlig i 2012 etablerte egen virksomhet i Polen etter tidligere å ha hatt et tett samarbeid med selskapets polske partner. Polen vil være et prioritert satsningsområde for FARA fremover, da det med landets nærmere 40 millioner innbyggere er et av de største enkeltmarkedene i øst-Europa. Dette representerer et interessant potensial for FARA, med mange mellomstore byer i europeisk målestokk. En del av FARAs betydelige vekst er basert på selskapets oppkjøps- og konsolideringsstrategi, som siden 2005 har medført tre virksomhetsoppkjøp og sammenslåinger. Det har gjort FARA til Nordens desidert største og ledende leverandør av intelligente IT-systemer til kollektivtrafikken. Produktporteføljen består av: • Elektronisk billettering • RTI (Real Time Information) • Infotainment (ikke innhold) • Flåtestyring (inkl. sikkerhet) • Trafikkstyring • Passasjerinformasjon De modulbaserte løsningene som utgjør FARAs produktportefølje, gir selskapets kunder en teknologifordel ved at de er enkle å integrere og oppdatere, samt at de er mer fleksible i forhold til utnyttelse og tilgang på ny funksjonalitet. Det innebærer at FARA er i stand til å tilby ny funksjonalitet innenfor eksisterende rammer, slik at nye behov kan dekkes raskt og dynamisk, i takt med markedsutviklingen. Utgangspunktet for utviklingen av ny funksjonalitet og nye produkter, er en felles plattform med fokus på at nye løsninger og ny funksjonalitet skal kunne utnyttes av stadig flere kunder og kundegrupper over tid. Effektive selvbetjente løsninger FARAs modulbaserte teknologi kan enkelt tilpasses på tvers av landegrenser og enkeltmarkeder. Blant funksjonaliteten FARA utvikler for bruk i flere land, er løsninger som tilrettelegger for å få kontantene ut av kjøretøyene. Dette står sentralt i en rekke land, etter økende antall bussran i land som Norge og Sverige. FARA er langt fremme på dette området, og har i flere år utviklet en rekke moduler og funksjonalitet som er blitt tatt svært godt i mot blant flere aktuelle kunder. Bare i 2011 signerte FARA fiere avtaler om leveranse og oppgradering av denne funksjonaliteten, både til nye og eksisterende kunder. Samtidig har den svenske Riksdagen innført en lov som har til hensikt å redusere og fjerne oppbevaring av kontanter ombord i bussene. Dette i et forsøk på å påskynde utviklingen, til fordel for sikkerheten til kollektivansatte og passasjerer. Tilsvarende debatter pågår i en rekke andre 7 O rd re op fo er r s u ny eres pp l e va av erin fle lid Tro g re at m av o To dør rer s Fy utst ta er sli lk yr l o på k es til a rd t T re bus t pa rafik rom ve s s k FA rd en sa . In s fy RA i c v sje k lk a ed re lud e s sa me M o r nn d NO m ka ere om t p i d op s ar K bor n b r 5, ds ru er inf tne 7. tig ke o a r eg tør rm ve nin en en as lge g. jon s u J bi tv ás s s lle ikl z - om ttk ed ku og on e n V b lev to pla ol ille era re ttf án tte n O r. rd Le orm i S ring dør re ve s zo sp til To fo ra ka lno ro et ta r s ns l le k sj ny l o up ev ve , U ek tt rd p er re ng t fo re ler di s ve in en til arn r rd g a ic v ca 19 . FA a ut EU 0 b RA FA M st RA NO yr R uss s 48 er K til M sa m 0 2 e nn d 00 og ,7 øre t . p i 0. d op s ar & Ro er inf tne o a r m eg tør rm ve sd en en as lg al e j fyl bu utv Pa ons s s ke ss ikle nno - o om . e De r. F de n V g b lev fi i o l n AR ns lâ let er a ny A ke n te n d e r av har pla i Pè ing ør ta le ttf cs sp til O lev ve or , U ro et rd s n re er rt m di ca sk nga jekt ytt He fo en 7 a rn fo dm r le l 5 . er 0 lev F r an ar vera ca en er AR aly k o ns EU he es As g s e i fy er O a R ter til 3 80 til 25 lke sk pp v w a l 0 Un ne l ø an eb 00 g . T ke d sh 0. arn f ot o y . al kun lke p o or n . D g dr sk a d ev ap ta at er en va av FA a di r RA ca om ehu reh se us all AS M t ian A NO rafi t m til se åp K kks ed m ne 2. tru ed r k kt ur AS on en t SE or CO i P o FA SA len RA og . he lev inn le er gå e å et ret r o rs po 20 ve tra r sit 11 3 te 0 gis ivt ( dr MN pro k ifts O se K nt re su 16 o lta 2, ms t e 5) et tte og nin r s fo gs ka r f ve tt ørs ks (M te t f NO g or K ang 2, 3) . Fara ASA årsrapport 2011 8/9 18/8 12/10 14/12 29/2 30/9 8/9 16/1 16/12 14/2 24/1 23/12 O rd re til for EM su til V pp Ve (E le st uro rin vik c g e a a a fyl dm n K rd M v ut ke in ol s ne is lek ast tyr Te trer tivt erc rela le er ra ar te To ma off fikk d V rt ta rk en A isa l o og tlig S, ) O rd rd re Ves tra som re ve tf ns til rd old po Ve for ic st sa a i N rt i vik nn M or en tid NO ge s K K . og olle pa 2, s k 2. Ve tiv sa st tra sje O f r o fi inf rd k l d re . T k A or fo ot S ma r al i f s Sv su or ylk jon pp dr en s e inf rig le ev e løs or e, rin er Te ni di 8, ma fo g a n r 5 M lem g re sjon op v u NO ar lat s pg ts K k er sy ra tyr 6, s t d t 2. ef enh til E tem erin il Vä fe et M e g s kt e V t. ivi r m , h O av terb se å rd b o re ed nd rev ille tte r b ny ho e tte n ille te ld rdi rin Lä tte kn te på gs n, rin olo en ca - o h g g om gi (C ete MS bo hip r og EK rd & E m G MV ed o) kr , so ed m FA itt RA ko rt. i n tiu vit ny me ere tt t, s m int til eg å ed t re sig T ko ran rt IT ner ieto nt sp -s e e O o y r y inn akt rt i stem n ko , so by for Hel n m gg FA sin for trak led er RA ki hå t f er e) m nd or ko e o til le n t FA g d mid d om erin ver so RA et de e g a ing rb s I ev ls s gn v o av T- is to . D ffe sy er re e st at b t e ntlig ek em tra ye r f O sis rd er kti r (1 ørs te re fo vite -1 te re f r o te ,5 Tr nd or R ffe n m he afik e b TInt tilk ill te k F illet lev lig ny n K t tra tte fo F. erin era ns t r s Lø g ns po an sn slø e, rt. nt in sn int id ge in eg sin n g r , e fo v r t i b rm il øk il He t m us as e dm ed t j se on ilg ne b jen ark og åd ge på e om ligst b as or jon d en e. 2012 europeiske land, deriblant Norge, etter flere bussran og manglende sikkerhet spesielt for kollektivansatte og bussjåfører. På dette grunnlaget satser FARA på utvikling av selvbetjeningsløsninger for billettkjøp og oppfylling av reisekort på nett og mobil. For de kollektivreisende forenkler dette hverdagen, samtidig som det effektiviserer selve kollektivdriften. I tillegg øker det sikkerheten ombord, ved at kontantene flyttes ut av bussen. Som helhet står bransjen overfor en restrukturering der antall tilbydere forventes å bli færre og større. Restruktureringen har kommet lenger på kundesiden der større aktører leverer anbud på tvers av landegrensene. FARA tar aktivt del i restruktureringen på tilbydersiden, og vil med sin kompetanse og ledende teknologiske løsninger spille en viktig rolle i årene fremover. Effektiv drift og overvåkning Effektive leveranser Kun i særtilfeller utvikler FARA funksjonalitet for enkeltstående kunder, da dette er lite effektivt, og det erfaringsmessig viser seg at kunden i de fleste tilfeller ikke ønsker å dekke utviklingskostnaden alene. I 2011 styrket FARA markedsapparatet og fokuserte på nye markeder. Med denne strategien står FARA selv for direktesalg av medium til store prosjekter, samtidig som selskapet søker partnere på de største prosjektene, og i tillegg etablerer langsiktige partnerskap i de nye markedene. Selskapet opplever etter kort tid en god uttelling tilknyttet satsningen på salg og marked. FARA organiserer Produkt og Marked i samme avdeling slik at selskapet sikrer sterkt samhandling og effektiv kommunikasjon mellom produktutviklingen og markedsapparatet. Stadig høyere markedsaktivitet i kombinasjon med et svært erfarent og kompetent team, skal bidra til at FARA opprettholder den sterke posisjonen innen kvalitet fremover, med gode løsninger som møter morgendagens behov for og krav til kostnadseffektive og intelligente IT-løsninger. medført konkrete investeringer i kvalitetsfremmende tiltak, deriblant med fokus på forbedring og kompetanseoverføring rundt bransjens operative mål. Det er viktig med en praktisk tilnærming til god anvendelse av FARAs løsninger med fokus på resultatforbedring for operatørene og økt kvalitetsopplevelse for de reisende. I 2009 besluttet FARA å gjennomføre et investeringsprogram for å integrere produktporteføljen på én plattform, samtidig som antallet billetteringsløsninger skulle reduseres fra fire til én. Utviklingen i 2010 og 2011 bekrefter at det var riktig strategi. FARA er én av få aktører som leverer elektronisk billettering (Ticketing) og sanntidsinformasjon (RTI) på en omforent plattform gjennom én integrert løsning. For kundene er denne løsningen svært drifts- og kostnadseffektivt, da det tilrettelegger for å bygge ut og oppgradere eksisterende løsninger for billettering. FARA er leverandøruavhengig, men stiller høye krav til ytelse og kvalitet. Med et integrert rammeverk og modulbaserte løsninger oppnås effektive prosjektleveranser og reduserte kostnader ved oppgradering av ny funksjonalitet. Det gjør det mulig for FARAs kunder å implementere løsninger for billettering (Ticketing) og sanntidsinformasjon (RTI) mer effektivt enn hos andre aktører på markedet. I 2011 har FARA gjort en rekke raske prosjektleveranser. Samtidig har FARA hatt fokus på økt kompetanseheving hos kundene, noe som har Driften av FARAs løsninger er basert på en moderne virtualisert driftsarkitektur fra FARAs driftssenter i Trondheim. Gjennom bruk av moderne og avanserte verktøy for overvåkning, i tillegg til fil- og datalagring, kan FARA enkelt oppgradere eller bytte defekte komponenter og gjøre forbedringer uten driftsforstyrrelser. FARA tilbyr også et nytt testmiljø med oppdaterte produksjonsdata for test ved produktimplementering. Effektiv kundestøtte FARA har de siste årene gjennomført en rekke organisatoriske endringer tilknyttet support, service og drift som setter kunden ytterligere i fokus. Supportsenteret er sentralisert i Trondheim, med organisasjonsenheten Customer Care som dekker alle støtteprosesser. Dette er et viktig grep for å sikre et kvalitativt og effektivt grensesnitt mellom kundens operative drift og FARAs støttefunksjoner. Samlokalisering av 1. og 2. linje i tilknytning til kjernekompetanse for produkt og utvikling er ett av flere viktige tiltak som øker kvaliteten og reduserer respons- og løsningstiden på saker. 8 Fara ASA årsrapport 2011 FARA Ticketing FARA Real Time Information På farten Kjøp billetter på nett eller fyll på reisekortet mens du er på vei til buss, trikk, ferge eller båt Få ruteinformasjon i sanntid på mobiltelefonen eller laptopen Nye selvbetjeningsløsninger på mobil og nett får kontantene ut av bussen FARA Ticketing FARA Real Time Information Ombord på transportmiddel Billettsalg Billettvalidering Ruteinformasjon i sanntid underveis og infotainment med nyheter og reklame FARA Ticketing FARA Real Time Information Hjemme eller på jobb Kjøp billetter på nett fra jobb eller hjemme i din egen sofa med PC eller mobiltelefon VALID Få ruteinformasjon i sanntid enhetlig TEKNOLOGIplattform De siste årene har FARA konsolidert produktporteføljen med videreutvikling og nyutvikling av en rekke løsninger, som historisk delvis har hatt sitt opphav i oppkjøpte virksomheter fra Danmark, Finland og Sverige. Det gjør at FARA går inn i 2012 med en helhetlig og tydelig produktportefølje basert på en konsolidert teknologiplattform - med en rekke ny funksjoner samlet i én helhetlig løsning – som allerede er levert svenske kunder. FARA har i dag vel 30 høyt kvalifiserte medarbeidere for utvikling og vedlikehold av våre løsninger. Dette arbeidet har foregått ved kontorene i Oulu (Finland), Århus (Danmark) og Trondheim, som en konsekvens av de oppkjøp FARA har gjort siden 2006. Det siste året har FARA etablert en avdeling i Warszawa (Polen) for å sikre tilgang på ressurser, i tillegg til å sikre fotfeste i et nytt og spennende marked. Ressurspoolen i Polen består nå av nærmere 15 utviklere, som er involvert i flere sentrale utviklingsprosjekter innen både billettering og informasjonssystemer. ØKT KOSTNADSEFFEKTIVITET Kostnadseffektiv teknologiutvikling er en del av FARAs strategi for lønnsom vekst. Basert på dette er arbeidet med å sentralisere utviklingsarbeidet på færre, men større enheter, videreført. På sikt vil dette gi reduserte kostnader og økt effektivitet innen teknologiutvikling. I kombinasjon med FARAs målrettede salgs- og markedsfokus ble det tidlig i 2012 etablert et eget kontor i Polen, med kompetanseoverføring fra FARAs tidligere samarbeidspartner. FARA har også investert i utviklingsmiljøet på flere områder, noe som har gitt forbedrede testmiljøer og dedikerte testressurser, samt forbedrede prosedyrer, metoder og verktøy. Testautomatisering har stått sentralt, noe som allerede har gitt positive resultater, og som forventes å gi ytterligere forbedringer etterhvert som flere systemmoduler tilrettelegges for dette i løpet av året. Et annet sentralt element i FARAs teknologi- og produktstrategi omfatter redusering av antallet systemvarianter som vedlikeholdes, da det er lite hensiktsmessig å ha 3 til 4 ulike billetteringsløsninger med overlappende funksjonalitet. Migrering til én ny billetteringsløsning vil frigjøre ressurser som i dag er knyttet til vedlikehold, og samtidig øke fleksibiliteten ved at det blir færre løsninger å vedlikeholde kompetanse på fremover. Utvikling på færre plattformer vil redusere ”time-to-market” for nye produkter. Målet er at det innen det kommende året skal være etablert ett felles billetteringssystem 9 Fara ASA årsrapport 2011 FARA Ticketing FARA Real Time Information På holdeplassen Billettsalg på automat FARA Ticketing FARA Real Time Information FARA Traffic Management FARA Fleet Management Ruteinformasjon i sanntid for reisende og infotainment med nyheter og reklame Administrasjon Funksjonaliteten inkluderer oppsett og administrasjon av billettyper, priser, rute- og soneinformasjon samt status og overvåkning med rapportering, transaksjonsavregning og kundeadministrasjon, i tillegg til flåtestyring og trafikkovervåkning. FARA Ticketing På billettkontroll Effektiv kontroll med mobile enheter ombord eller på stasjon FARA Fleet Management Flåtestyring av kjøretøy Økt effektivitet og utnyttelse med eksakt oversikt over daglige ruter FARA Ticketing FARA Real Time Information På billettkontoret Salg og refusjon av reisekort og billetter Ruteinformasjon i sanntid FARA Traffic Management I trafikken Optimalisert trafikkflyt med styring av trafikklys for alle kunder, da FARA Ticketing allerede i hovedsak dekker behovene for alle nordiske kunder. I 2011 avviklet FARA utviklingsavdelingen i Nässjö, som primært har stått for vedlikehold av den svenske billetteringsløsningen. Platform, som er et rammeverk og en utviklingsarkitektur, vil implementeres og lanseres i nye versjoner. Samtidig øker fokuset på leveranse av modulbaserte løsninger, noe som forenkler prosjektleveransene og reduserer kostnadene ved oppgradering av ny funksjonalitet. FREMTIDSRETTET TEKNOLOGI Sentralt i teknologistrategien er å ha “åpne løsninger” som lett kan integreres og samtidig benyttes på ulike teknologiplattformer. Våre kunder skal oppleve at løsningene for billettering (FTS) og sanntidsinformasjon (RTI) er integrert både på applikasjons- og maskinvaresiden. Kundene skal kun måtte registrere data én gang, ettersom alle FARAs løsninger skal benytte det samme datagrunnlaget med felles brukergrensesnitt og én innlogging (single sign-on), slik at informasjonsutvekslingen foregår enkelt og effektivt. FARA Application FARAs billetteringsløsning er i motsetning til konkurrerende løsninger bygget på internasjonale standarder. Det gjør løsningen meget fleksibel og rik på muligheter for å understøtte kundenes forretningsmessige behov ved setting av parametre. Det gjør at FARA kan gjennomføre leveranseprosjekter uten skreddersøm på om lag 6-12 måneder. Funksjonalitetsutvikling står sentralt i FARAs løsninger. Fokus tillegges forbedring av den teknologiske arkitekturen, noe som gir økt støtte for markedets behov for flere og nye nettbaserte tjenester, samt økt ytelse og stabilitet. FARA er også involvert i utvikling av nye løsninger basert på NFC (Near Field Communication) og trådløs teknologi. På dette området deltar FARA i to forskningsprosjekter, “NFC City”, som er finansiert via Norsk Forskningsråd og, “Smart Urban Cities”, som er finansiert av TEKES (Finland). Hovedmålsettingen med deltagelsen i disse prosjektene er at FARA skal ligge i front av utviklingen ved å identifisere de teknologiene og ferdighetene som er nødvendige for å stå klar med løsninger så snart infrastrukturen er på plass. 10 Fara ASA årsrapport 2011 Styrets beretning 2011 Hovedpunktene fra driften i 2011 var: ++ Omsetningen vokste med over 30% til 163 MNOK ++ Selskapet hadde sitt første år med overskudd ++ Kontantstrømmen fra driften var positiv og selskapet hadde ikke trukket på ekstern finansiering ved årskiftet ++ Fokusering av ressurser og organisatorisk tilpasning gir løpende resultatforbedring for selskapet ++ Organisasjonen leverer seks nye billettsystemer med hovedtyngden i siste kvartal ++ Salg av ytterligere sanntidsinformasjonssystemer integrert med billetteringsløsningen ++ God økning i ordrereserven Fokus i 2011 FARA er den største leverandøren av intelligente IT-systemer til transportbransjen i Norden. Dette er oppnådd gjennom en kombinasjon av organisk vekst og oppkjøp av nordiske konkurrenter. Selskapet har en produkt- og teknologiplattform som gir grunnlaget for videre vekst, både i og utenfor Norden. I løpet av 2011 var integrasjonen av Buscom, som var den ledende leverandøren av elektroniske billettløsninger i Finland, det svenske billettselskapet CPT Nordic og det danske selskapet TNC Connect, som opererte innen sanntidsinformasjonssystemer, ferdig. Fra og med 2012 tilbyr selskapet nå en integrert IT-løsning for billettering og sanntidsinformasjon, samt en serie moduler knyttet til dette. Styrets ønske har hele veien vært å integrere de oppkjøpte selskapene og deres teknologi, slik at drift- og vedlikeholdskostnadene for både selskapet og kundene kunne reduseres, og slik at all utvikling skulle komme alle kunder til gode. Gjennom 2011 har selskapet ferdigstilt dette arbeidet. Integrasjonsarbeidet har vært et tungt økonomisk løft for selskapet, spesielt gjennom 2009 og 2010. I 2011 så vi de positive resultatene av arbeidet gjennom økt effektivitet, kvalitet og en bedre driftssituasjon for både selskapet og våre kunder. Systemleveranser Siste år leverte selskapet systemer både i Norge, Sverige, Færøyene, Danmark og Ungarn. Dette viser at selskapet nå kan levere en løsning som dekker behovene på tvers i Norden, og at selskapet også kan levere sin teknologi i nye markeder. Organisasjonsutvikling Organisatorisk har selskapet vært gjennom en prosess hvor ledelsen er endret av ny daglig leder fra juni 2011, med en gradvis styrking av lederteamet gjennom de påfølgende månedene. Styret besluttet i 2010 at selskapet på sikt skal konsentrere sin softwareutvikling til Trondheim og Warszawa i Polen, ved siden av noe arbeid i Oulu i Finland. Arbeidet med å bygge opp et utviklingsmiljø i Warszawa fortsatte i 2011 og det ble gjort forberedelser til opprettelsen av et eget datterselskap i landet. Selskapets aktivitet i Finland vil i tiden fremover fokusere på hardware og støtte til finske kunder på prosjektbasis. Kontoret i Oulu vil trolig også få en nøkkelrolle i oppfølgingen av det store Helsinki-prosjektet som ble vunnet sammen med Tieto OY tidlig i 2012. Markedsarbeid Salgsavdelingen har nå et geografisk fokus hvor målet er at en del utvalgte markeder skal betjenes av salgsteam som selger hele den nye løsningen. I tillegg er det opprettet en avdeling for forretningsutvikling som aktivt arbeider med å videreutvikle selskapet både på markedssiden og produktsiden. Redegjørelse for årsregnskapet 2011 Totalt ble FARAs salgsinntekter for 2011 MNOK 162,5 (124,6), hvilket innebærer en økning på 30,4%. Tilsvarende tall for morselskapet FARA ASA er MNOK 125,7 (79,6), som innebærer en økning på 57,9 %. FARA viser gjennom sin produksjon og leveranse i kvartal 4, skalerbarhet på både produkt og organisasjon. Plan og mål for utvikling av selskapet gjennom 2011 ble fulgt og oppnådd. Driftsresultatet før avskrivinger ble for 2011 positivt med MNOK 11,3 (0,9). FARA ASA: MNOK 14,6 (-0,6). Kostnadssiden er i all hovedsak knyttet til leveranse av hardware og ressurser. Det er aktivert MNOK 3,5 i selskapets balanse etter kriterier angitt i note. Resultat per aksje etter finans var NOK 0,07 (NOK -0,27 ). Netto finansposter ble MNOK -1,9 (-1,2). FARA ASA: MNOK -1,7 (-17,2). Årets skattekostnad ble i 2011 MNOK 0,0 (0,0). Konsernets årsresultat ble for første gang i historien positivt, med MNOK 2,3 (-8,7). FARA ASA: MNOK 1,6 (-30,2). Fortsatt drift I samsvar med regnskapsloven § 3-3a bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er til stede. Til grunn for dette ligger resultatprognoser for år 2012 og konsernets prognoser 11 Fara ASA årsrapport 2011 Jan Pihl Grimnes Styreleder Jan Pihl Grimnes (født 1961) har vært styremedlem siden september 2006 og styreleder siden mai 2007. Jan er sivilingeniør petroleumsteknologi fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (NHH). Han har over 25 års erfaring fra petroleums- og IT-industrien. Jan har tidligere arbeidet i Norsk Hydro ASA og Saga Petroleum ASA. Han har også vært administrerende direktør i Geomatic AS, i tillegg til at han var grunnlegger, styreleder og konsernsjef i Technoguide AS - som ble kjøpt opp av Schlumberger. Jan er styreleder i FARA ASA samt styremedlem i Q-Free ASA, SPT Group AS samt en rekke unoterte selskap. Jan er norsk statsborger og bor i Oslo. for årene fremover. Disse er basert på backlog og pipeline vurderinger gjort av ledelsen og markedsutsiktene i årene fremover. Det vil naturlig nok være usikkerhet knyttet til dette, men styrets vurdering er at dette er innenfor akseptabel ramme. tall for FARA ASA er MNOK 31 (30), som gir en egenkapitalandel på 36% (42 %). Kortsiktig finansiering av aktiva gjennom leverandørkreditter og annen ikke rentebærende kortsiktig gjeld utgjorde 62,6% (46,2%). For FARA ASA er tilsvarende tall 41,5% (34,3%). med 1,8 % i 2010. Dette samsvarer med tilsvarende tall for FARA ASA. Det er etablert trekkrammer på MNOK 20 og en garantifasilitet på MNOK 20 med selskapet sin bankforbindelse. Ikke benyttet garantifasilitet kan etter avtale konverteres til kassekreditt. FARA konsern har pr. 31.12.2011 innestående kapital på konto. Det er knyttet en covenant til finansieringen hvor egenkapital målt mot den totale bokførte balanseverdi skal utgjøre 25%. Konsernets egenkapital i fohold til den totale bokførte balanseverdi var pr 31.12.2011 37 % (41%). FARA hadde en netto kontantstrøm i 2011 fra drift på MNOK 17,4 (4,5) For FARA ASA var tilsvarende tall MNOK 6,3 (14,6). Likviditeten vurderes som tilfredsstillende. Utover en periode på 12 måneder må usikkerhet knyttet til nevnte estimater for markedsutviklingen vurderes. Styret retter en stor takk til alle medarbeidere som spesielt i andre halvår, har vist evne til omstilling og stå på vilje i en svært utfordrende periode for selskapet. FARA har fokus på oppfølgning av kapitalbruk og kapitalbinding. Totale aktiva ble økt basert på høy aktivitet i fjerde kvartal 2011 med MNOK 12,2 fra 31.12.2010 til 31.12.2011. For FARA ASA er tilsvarende tall MNOK 17,6. Siden kundeporteføljen i hovedsak er offentlig eid og/eller styrt, er det liten risiko knyttet til tap på krav. Gjenstående aktivert egenutvikling og goodwill i balansen som følge av produktutvikling og oppkjøp utgjør MNOK 19,5 (22,2). FARA ASA: MNOK 20,1 (27,2). Av dette ble det aktivert utviklingskostnad for MNOK 3,5 i 2011 (2,0). Egenkapitalen ble MNOK 27,8 (25,6) som gir en egenkapitalandel på 37% (41 %). Tilsvarende ytrE Miljø Styret er ikke kjent med at FARA direkte forurenser det ytre miljø. FARA har ingen egenproduksjon og FARA sine produkter, samt emballasje er i hovedsak basert på resirkulerbart materiale. FARA har ingen produkter som under normal bruk er helsefarlig for forbruker. FARA innretter seg etter de miljøkrav selskapet blir stilt overfor. MEdarbEidErE FARA sysselsatte i 2011 i gjennomsnitt totalt 67 personer (80). For FARA ASA var tilsvarende tall 47 (45). Lønns- og personalkostnader i 2011 utgjorde for FARA MNOK 49,9 (52,2), og i FARA ASA MNOK 38,3 (33,5). FARA har ikke registrert ulykker eller skader som direkte følge av medarbeidernes virke i bedriften. I 2011 hadde FARA en fraværsprosent pr. timeverk på 2,03 % sammenlignet Det er viktig for FARA som kompetansebedrift å videreutvikle medarbeidere og tilpasse organisasjonen til FARAs behov. likEstilling og diskriMinEring Pr. 31.12.2011 var det ansatt 8 (10) kvinner i selskapet. 6 av dem jobbet i FARA ASA. To av seks personer i FARAs ledergruppe er kvinner. I styret er 3 av fem medlemmer kvinner. Arbeidsmiljøet betraktes som godt, og det iverksettes løpende tiltak for forbedringer. Ingen ansatte forskjellsbehandles mht. lønn, utviklingsmuligheter, opplæring/skolering eller fordeling av arbeidsoppgaver. Det forskjellsbehandles ikke ved rekruttering, da medarbeiderne ansettes etter interesse for fagområde, faglig dyktighet og tidligere erfaring. Det er dessverre få kvinnelige søkere til våre ulike stillinger FARA jobber kontinuerlig for å fremme et likestilt arbeidsmiljø hvor diskriminering ikke forekommer. Det gjelder uansett kjønn og etnisitet. Qa og intErnkontroll FARA er ISO sertifisert og det betyr at selskapet må arbeide i forhold til de retningslinjer 12 Fara ASA årsrapport 2011 Svein Ramsay Goli Styremedlem Svein Ramsay Goli (født 1940) har vært styremedlem siden mai 2008. Svein er siviløkonom fra Handelshøjskolen i København og har omfattende erfaring fra IT-industrien. I mer enn 20 år hadde han ulike stillinger i IBM, deriblant fem år som direktør med ansvar for salg i IBM Norge. Deretter var han 10 år i Oracle, som leder av Oracle Norge, i tillegg til å inneha rollen som visepresident med ansvar for Oracle i Norden i 4 år. Svein har tidligere vært styreleder i Visma ASA, Tandberg Data ASA, DataRespons ASA og Norman ASA. For tiden har han styreverv i flere ikke-børsnoterte selskaper. Svein er norsk statsborger og bor i Sandefjord. som gis der, ISO 9001:2008. Selskapet jobber derfor hele tiden med kontinuerlig forbedring av interne prosedyrer og prosesser. FARA har i løpet av det siste året hatt et stort fokus på kvalitetsarbeidet og har jobbet mye med å få nye prosesser og prosedyrer på plass. Denne jobben føres videre i 2012. Det gjennomføres internrevisjoner 2-3 ganger i året. Ved internrevisjon blir deler av en avdeling, et prosjekt, en spesifikk arbeidsposisjon gjennomgått, og resultatet gir en pekepinn på hvordan arbeidet med kvalitet er gjennomført og om fokuset er bra nok. EiErstruktur Styremedlemmer og selskaper tilknyttet disse eier 56 % pr. 07.02.2012 av FARAs aksjekapital. Pr. samme dato var det 1.063 aksjonærer i FARA med til sammen 31.561.515 aksjer. EiErstyring og lEdElsE av fara (CorporatE govErnanCE) Styret ser utvikling og implementering av rutiner og kontrollorganer som bygger opp under god eierstyring og selskapsledelse, som en av bærebjelkene for å skape et fremtidsrettet, konkurransedyktig og tillitsvekkende selskap. Alle beslutninger tatt av FARA skal kunne offentliggjøres uten at FARA rammes av kritikk som følge av brudd på lover og regler, eller brudd på prinsipper om god forretningsdrift. FARA har innledet et arbeid med å utarbeide etiske retningslinjer tilpasset selskapets drift og internasjonale konsernstruktur. Styret legger flere kilder til grunn for å etablere en god og fremtidsrettet foretaksstyring av selskapet. Basis er vedtatte lover og regler for et almennaksjeselskap, samt regulativ som anbefaling for eierstyring og selskapsledelse fra 2010 med endringer. Selskapet er sertifisert etter ISO 9001:2008 og i tillegg til eksterne revisjoner er det i den sammenheng etablert en fast rutine for intern revisjoner for å påse at selskapet holder kvalitetsmål overfor kundene. Styret har etablert et internt regulativ for styring av fullmakter og risiko knyttet til driften, samt etablert et eget etikkdokument som gjelder for hele konsernet. Styring og ledelse av FARA er delt og skjer gjennom flere organ og på ulike nivå. FARA har tro på at en hensiktsmessig rollefordeling vil være en av faktorene som bidrar til langsiktig verdiskapning. Eksempelvis har alle aksjonærer på generalforsamling lik rett til å bruke sin stemme for blant annet å velge styre, bruk og tilgang på kapital, og de velger FARAs revisor som uavhengig institusjon. Generalforsamlingen godkjente i 2011 retningslinjer for avlønning av administrerende direktør og ledende ansatte. Utdrag av retningslinjene for avlønning er inkludert i FARAs årsrapport, og vil i sin helhet bli lagt frem på generalforsamlingen i 2012. FARA skal ledes av et kompetent og effektivt styre som har et kollektivt ansvar for FARAs suksess. Som en av oppgavene skal styret arbeide med og beslutte den strategiske retningen og målene for FARA. Disse skal kunne måles og følges opp. Styret skal videre legge opp rutiner som sikrer en effektiv oppfølgning og vurdering av FARAs øverste ledelse, samt sørge for en finansiell posisjon som sikrer fremtidig utvikling av FARA. Kommunikasjon mot aksjonærer, myndigheter og Oslo Børs skal være rettidig, gyldig og i tråd med de til enhver tids gjeldende lover og regler. FARA vil årlig publisere finansiell kalender slik at aksjonærer og investormarkedet kan planlegge sin oppfølgning av viktige hendelser så som regnskapsrapportering, generalforsamling og åpne presentasjoner. Likeledes vil FARA bruke sin hjemmeside www.FARA.no aktivt for å distribuere informasjon som ytterligere kan bidra til likebehandling av FARAs aksjonærer. FARA skal til enhver tid være godt organisert og driften skal være i henhold til lov og forskrift. Administrerende direktør leder den løpende drift gjennom sin ledergruppe og sin deltagelse på ulike interne fora knyttet til sentrale områder i FARAs drift. Ledergruppen består av de personer som rapporterer direkte til ham. Administrerende direktør skal sørge for en etterlevelse av policy som legger opp til frihet under ansvar for den enkelte leder, med korresponderende konsekvens for de ulike beslutninger som taes. For å redusere risiko og koordinere driften er det etablert rutiner for rapportering og beslutningsveier for alle nivå i FARA. 13 Fara ASA årsrapport 2011 Anne Cecilie U. Marstein Styremedlem Anne Cecilie Underthun Marstein (født 1952), har vært styremedlem siden mai 2007. Hun er Plan- og utviklingsdirektør for region øst i Jernbaneverket. Anne har over 20 års erfaring fra Statens vegvesen og nesten 10 år fra private konsulentfirmaer, sist som strategisjef for samferdsel i Rambøll Norge AS. Hun har også erfaring fra Miljøverndepartementet og fra prosjekter sammen med OECD, EU og WHO. For tiden er hun styremedlem i FARA og styremedlem i kontrollutvalget i Oslo kommune. Anne er norsk statsborger og bor i Oslo. Ledermøtene avholdes med fast frekvens og styres av administrerende direktør. Som fast agenda er en gjennomgang av de ulike områder og status i henhold til korte og langsiktige mål. Styret har gjennomført 12 styremøter gjennom 2011. Styremøtene ble avholdt i Oslo eller pr. telefon hvis dette var forsvarlig sett opp mot agenda. Ved frafall av styrets leder vil styret komme sammen og konstituere seg på nytt. Det er etablert en egen styreinstruks. I styret sitter minimum 2 medlemmer som er uavhengig av selskapets daglige ledelse, vesentlige forretningsforbindelser og selskapets større aksjeiere. Selskapet har etablert et revisjonsutvalg bestående av aksjonærvalgte styremedlemmer. Styret er klar over at dette er et brudd på anbefalingen, men ønsker denne sammensettingen i utvalgets 2 første driftsår for å få etablert kvalitet i revisjonen. Styret vil søke å øke uavhengigheten til styret etter denne perioden. Før et nytt år starter legges plan og innhold for gjennomføring av de enkelte ordinære styremøtene. Styret har utarbeidet retningslinjer for rapportering av finansiell informasjon og en egen instruks for administrerende direktør. Styret har videre beskrevet fullmakter til administrerende direktør som skal bidra til at styret blir orientert og eventuelt fatter beslutning på vesentlige saker for FARA. Styret mottar minimum hver måned gjennom selskapets månedlige statusrapportering en evaluering av selskapets drift. Styret har vedtatt retningslinjer for risikostyring og anvisningsreglement. FARA er sertifisert etter ISO 9001:2008. Videre er det etablert godkjenningsrutiner for og –hierarki for utgifter som reduserer risikoen for at utgifter er relatert til driften. Som ett ledd i selskapets rutiner for avleggelse av kvartalsregnskap utøver revisor avtalte kontrollhandlinger. Gjennom 2011 bestod styret av 5 personer. Styremedlemmene blir valgt for 2 år av gangen og sammensettingen skal gi tillit til at alle aksjonærers interesser blir ivaretatt og vurdert, samt dekke FARAs behov for kompetanse og mangfold. Sammensettingen er i henhold til pkt 8 i anbefalingen til god eierstyring og selskapsledelse. Det oppfordres til at styret og ledende ansatte har aksjer i FARA. Styret skal gjennom god planlegging, informasjon, tilstedeværelse av revisor/øvrig nødvendig kompetanse, fullmaktsordninger og rettidig utsendelse av gyldig dokumentasjon sørge for at alle aksjeeiere kan utøve sine rettigheter ved å delta på FARAs generalforsamling. Generalforsamlingen skal være en effektiv møteplass for aksjeeiere, styret og administrasjon i FARA. Styret skal i henhold til vedtektene bestå av 3 til 8 personer og skal konstituere seg selv. Vedtektene er utformet slik ut ifra en vurdering om at styret selv, etter egen gjennomgang, vil være best kompetent til å velge styrets leder. Møteledelse av generalforsamlingen skal gjennomføres på en slik måte som sikrer en uavhengig behandling av saker på agendaen. Det er i vedtektene besluttet hvilke saker som minimum skal opp til behandling på hver generalforsamling. Styret har videre etablert rutiner som sørger innkalling til generalforsamling for saker som etter lov og forskrift skal behandles av dette organ. Honorar til styret besluttes av generalforsamlingen for inneværende år og skal bygge på ansvar, tidsforbruk, FARAs art og medlemmenes kompetanse. Styret har av generalforsamlingen fått tildelt fullmakt til forhøyelse av aksjekapitalen ved utstedelse av aksjer til ledende ansatte og nøkkelpersoner, samt aksjonærvalgte styremedlemmer. Det er ved utgangen av 2011 ikke etablert et opsjonsprogram for aksjonærvalgte styremedlemmer. Styret foretar årlig en gjennomgang av sitt arbeid, sammensetning og kompetanse, samt hvert enkelt styremedlems bidrag og mulighet til å fremme FARAs suksess. FARAs vedtekter skal gi en klar definisjon av virksomheten. Vedtektene er videre grunnlaget for mål og strategier som etableres for FARA. FARAs formålsparagraf 3 er definert slik; ”Selskapets virksomhet er å utvikle, produsere og selge IT løsninger for transportbransjen, med tilhørende tjenester.” 14 Fara ASA årsrapport 2011 Ingrid Marika Svärdström Styremedlem Marika Svärdström (født 1965) ble valgt som styremedlem i mai 2011. Hun er Investment Manager i Sabaro Investments Ltd. Marika har over 20 års internasjonal ledererfaring fra bl.a. GE Capital, Skandia Bank, og Vattenfall, med leder- og styreerfaring innen bank og finans, IT/internett samt energi. Marika er sivilingeniør fra Lunds Tekniska Högskola med MBA fra IMD i Sveits. Hun har bodd og jobbet i Hong Kong, Frankrike, Sveits, Sverige, og England. Marika er svensk statsborger og bor nå i Sveits og London. Styret anser egenkapitalandelen som forsvarlig. Styrets mål for hva som gjelder investorenes totale avkastning er at denne over sykluser, som minimum, skal ligge på samme nivå som tilsvarende selskap i samme bransje. FARA skal vise en forsvarlig og varig inntjening før aksjonærene får avkastning på sin investering gjennom utbytte. FARA har kun en aksjeklasse og aksjene er fritt omsettelige. Fullmakten som ble gitt til styret fra generalforsamlingen vedrørende emisjon inneholder en klausul som gir styret rett til å fravike aksjeeiernes fortrinnsrett ved kapitalforhøyelser. Hvis dette skjer så vil styret begrunne beslutningen om fravikelse. FARA har ingen fullmakt i dag til å gjennomføre transaksjoner i egne aksjer. Gjennom 2011 har ikke selskapet handlet i egne aksjer. Hvis det skjer transaksjoner mellom FARA og aksjeeier, styremedlem, ledende ansatt eller nærstående av disse vil det bli oppnevnt en uavhengig instans for å gi en objektiv verdivurdering av transaksjonen. Det påligger den enkelte å meddele styret hvis ovennevnte personer har en vesentlig interesse, direkte eller indirekte, i en avtale og/eller transaksjon som inngås/ gjennomføres av FARA. Av hensyn til aksjonærfellesskapets interesser og som generalforsamlingens forlengede arm skal det av generalforsamlingen velges en valgkomité som skal foreslå medlemmer til styret og styrets honorar. Forslagene skal være begrunnet. Valgkomitéen skal gjenspeile aksjo- nærsammensettingen og være uavhengig av FARAs styre og administrasjon. Generalforsamlingen skal velge komitéens leder som har hovedansvaret for komitéens arbeid. Ut ifra styrets evalueringsrapport vurderer komitéen behov for endringer i styrets og valgkomitéens sammensetning. Styret har utarbeidet prinsipper for sitt arbeide ved mottak av eventuelle overtagelsestilbud. Generalforsamlingen velger en uavhengig revisor. Styret og ledelse skal sørge for at det legges til rette for en effektiv, gyldig og fullstendig revisjon av FARA. Revisor skal som minimum delta på styremøter som omhandler årsregnskapet. Videre skal styret sammen med revisor, FARAs administrerende direktør og finansdirektør vurdere behovet for en gjennomgang av FARAs interne kontroll. Revisor fremlegger for styret hvert år en plan for revisjon for inneværende år. Styret skal ha et møte i året med revisor hvor ikke representanter fra administrasjonen er til stede. Marked og utsiktene fremover Markedet for selskapets produkter har utviklet seg positivt i 2011. Mange byer, fylker og operatører er i markedet for å se hvilke muligheter som finnes. Så langt har vår integrerte plattform fått mye oppmerksomhet internasjonalt. Tidlig i 2012 ble FARA valgt som delleverandør til Helsingfors sitt nye IT-system for styring av kollektivtrafikken. Styret mener at både makrotrender i markedet og selskapets evne til å vinne frem i en by på Helsingfors sin størrelse, vil få stor betydning for selskapets videre vekst. FARA forventer en god utvikling i årene som kommer. Omsetning og resultat vil fortsatt variere gjennom året fordi prosjektene vil være på ulike stadier i leveransen. Styret forventer således en fortsatt god ordreinngang i 2012. Aktiviteten i sentral- og øst-Europa er økende, og det forventes at FARAs satsning i regionen også vil lede til en økt ordreinngang på sikt. Selskapet ser også for seg at det vil skje en migrasjon av kundene i Finland i årene som kommer. Her er det positivt for FARA at selskapet er leverandør til de 2 største byene, samt er med i konsortiet som vant Helsingfors sitt tilbud for neste generasjons sanntidsog billetteringssystem. Kundene i Norge og Sverige vil i den nærmeste tiden etterspørre og få levert utvidelser av den eksisterende løsningen. Kravene til kompetanse og geografisk lokalisering vil fortsatt endres. Selskapet har i løpet av andre halvår 2011 etablert en ny grunnstruktur i organisasjonen med fokus på effektiv produktutvikling og leveranse. Strategien er fortsatt å etablere lokale salg og supportsentra i de nye markedene vi etablerer oss i. Organisasjonen vil fortsette å vokse i 2012, men fokus blir på lønnsom fremfor rask vekst. Det vil bli noen flere ansatte i basisorganisasjonen og i tillegg vil det bli rekruttert et team for å forestå leveransen til Helsingfors. 15 Fara ASA årsrapport 2011 Tone Manum Styremedlem Tone Manum (født 1962) ble valgt som styremedlem i mai 2011. Hun er seniorrådgiver i Railconsult og daglig leder av Albinova AS. Hun har omfattende erfaring innen samferdselssektoren bl.a. som plan- og utviklingssjef for Oslotrikken AS, divisjonssjef for Terminaldrift i Baneservice og som administrerende direktør for Baneservice Scandinavia AB. Tone er sivilingeniør fra NTNU og har en Bachelor og Mangement fra BI. Hun har også lang erfaring innen ledelse av infrastrukturprosjekter. Tone er norsk statsborger og bosatt i Oslo. Bransjen som helhet står foran en restrukturering hva gjelder både produkt, teknologi og antall leverandører. FARA som er en totalleverandør av IT-systemer til kollektivbransjen vil fortsatt være en aktiv aktør i denne endringsprosessen. Selskapet ser hele tiden etter nye produkter som kan komplettere den eksisterende løsningen eller partnere som kan hjelpe med markedsadgang. FARA vil forfølge denne strategien også i tiden som kommer. I 2011 ble alle forberedelser til oppstart av FARAs datterselskap i Polen gjennomført og nå er FARA klart til å ta neste skritt i sin internasjonaliseringsprosess. FARAs børsverdi var pr 31.12.2011 MNOK 85,2 (71,6) noe som tilsvarer en endring på 18,9 % sammenlignet mot børsverdi pr. 31.12.2010. FARAs børsverdi utgjorde per 31.12.2011 305 % (261 %) av bokført verdi av egenkapitalen. Trondheim, 1. mars 2012 Jan Pihl Grimnes Styreleder Svein Ramsay Goli Ingrid Marika Svärdström Tone Manum disponEring av rEsultat Styret foreslår at overskuddet for FARA ASA på MNOK 2,3 overføres til annen egenkapital. FARAs frie egenkapital utgjør ved årsskiftet MNOK 0. Anne Cecilie U. Marstein Ørjan Kirkefjord Adm. dir. 16 Fara ASA årsrapport 2011 Resultatregnskap (NOK 1000) FARA - Gruppen FARA ASA 2011 2010 162 510 124 641 Driftsinntekter 6, 7, 8 125 673 79 602 -54 510 -30 406 Varekostnad 10 -45 365 -17 060 108 000 94 236 80 308 62 542 -49 919 -52 159 -7 046 -8 423 -46 783 -41 124 4 252 -7 470 0 0 415 2 475 -1 485 Note Bruttofortjeneste 2011 2010 Lønn og andre personalkostnader 12, 13, 14 -38 339 -33 524 Avskrivninger 15 -11 204 -12 403 Andre driftskostnader 11 -27 369 -29 672 3 395 -13 057 513 Driftsresultat Renteinntekter 16 225 Annen finansinntekt 16 363 948 -1 191 Rentekostnader 16 -1 714 -1 310 16 -864 -2 474 Finanskostnader -622 -17 323 -1 934 -1 190 Sum finansposter -1 748 -17 172 2 318 -8 659 Resultat før skatt 1 647 -30 229 0 0 0 0 2 318 -8 659 Skattekostnad Resultat etter skatt 21 1 647 -30 229 2 318 -8 659 Årets resultat 1 647 -30 229 -2 318 8 659 -1 647 30 229 0,073 -0,274 Ordinært resultat pr aksje (NOK) 0,075 -0,283 Utvannet resultat pr aksje (NOK) 1 647 -30 229 1 647 -30 229 Disponering av årsresultat Overført fra Annen EK Fortjeneste per aksje: Totalresultat (NOK 1000) 2 318 -8 659 -68 -376 2 250 -9 035 Årets resultat Omregningsdifferanse Totalresultat 17 Fara ASA årsrapport 2011 balansE (NOK 1000) FARA - Gruppen 31.12.2011 FARA ASA 31.12.2010 Note 31.12.2011 31.12.2010 27 167 EIENDELEr Anleggsmidler 8 789 11 510 Immaterielle eiendeler 15 20 100 10 711 10 711 Goodwill 15 0 0 1 409 1 906 Inventar og kontormaskiner 15 1 395 1 703 Investering i datterselskaper 1, 3 0 0 20 908 24 127 5 777 0 5 122 5 633 39 090 24 716 324 3 742 3 148 3 932 Andre kortsiktige fordringer Sum anleggsmidler 5 242 5 242 26 737 34 112 Omløpsmidler Bankinnskudd 5 777 0 10, 19 3 782 3 433 Kundefordringer 9, 19 38 958 24 615 Opptjent, ikke fakturert inntekt 8, 19 553 428 2 219 2 899 Varelager 0 0 Konsernfordringer 9 498 4 475 53 460 38 023 Sum omløpsmidler 60 786 35 850 74 368 62 150 Sum eiendeler 87 523 69 963 GJELD OG EGENKaPITaL Egenkapital Innskutt egenkapital 3 156 3 156 63 720 63 720 Aksjekapital 1, 22 Overkursfond 22 Annen innskutt egenkapital 22 5 222 5 222 72 098 72 098 -44 271 -46 520 Annen egenkapital -44 271 -46 520 Sum opptjent egenkapital 27 828 25 578 Sum innskutt egenkapital 3 156 3 156 63 720 63 720 5 222 5 222 72 098 72 098 -40 835 -42 482 -40 835 -42 482 31 263 29 616 Opptjent egenkapital 1, 4 Sum egenkapital Avsetning for forpliktelser 8 8 Pensjonsforpliktelser 0 0 8 8 Sum avsetning for forpliktelser 0 0 0 0 Langsiktig konserngjeld 11 155 -0 0 0 Rentebærende langsiktig gjeld 0 0 Sum langsiktig gjeld 0 7 834 17 604 11 666 4 861 4 757 Langsiktig gjeld 0 0 11 155 -0 Kortsiktig gjeld 22 168 10 407 1 900 1 900 46 533 36 565 46 541 74 368 Kassakreditt 0 7 892 11 335 10 872 Skyldige offentlige avgifter 3 964 3 835 Kortsiktig konserngjeld 8 762 8 430 7 418 Leverandørgjeld Annen kortsiktig gjeld 25 19 143 Avsetninger 20 1 900 1 900 Sum kortsiktig gjeld 45 104 40 346 36 573 Sum gjeld 56 259 40 346 62 150 Sum gjeld og egenkapital 87 523 69 963 Trondheim, 1.mars 2012 Jan Pihl Grimnes Styreleder Svein Ramsay Goli Ingrid Marika Svärdström Tone Manum Anne Cecilie U. Marstein Ørjan Kirkefjord Adm. dir. 18 Fara ASA årsrapport 2011 Kontantstrømanalyse FARA - Gruppen 01.01 31.12.2011 Kontantstrømanalyse Note 01.01 31.12.2010 FARA ASA 01.01 31.12.2011 01.01 31.12.2010 12 851 -16 392 -19 382 7 971 Likvider tilført / brukt på virksomheten 9 364 1 197 +/- Tilført fra årets virksomhet -14 374 6 033 +/- Endring i kunder *) 511 2 445 +/- Endring i lager -350 278 3 418 10 519 +/- Endring i opptjent ikke fakturert -124 13 457 795 9 471 5 938 -43 12 583 -15 659 +/- Endring i leverandørgjeld +/- Endring i andre tidsavgrensningsposter 12 551 -227 17 440 4 492 = Netto likviditetsendring fra virksomheten 6 342 14 556 -2 306 Likvider tilført / brukt på investeringer -3 829 -2 306 - Investering i varige driftsmidler -3 828 0 0 +/- Endring i andre investeringer 0 0 -3 829 -2 306 -3 828 -2 306 = Netto likviditetsendring fra investeringer Likvider tilført / brukt på finansiering 0 0 0 -424 0 0 0 -424 13 611 1 762 11 155 -8 223 + Nedbetaling av gjeld (kortsiktig og langsiktig) Opptak av ny gjeld 0 0 + Innbetaling / tilbakebetaling av egenkapital 0 0 = Netto likviditetsendring fra finansiering 11 155 -8 223 Netto endring likvider gjennom året 13 669 4 027 -7 892 -11 919 5 777 -7 892 1 647 -30 229 -7 834 -9 596 + Likviditetsbeholdning pr 01.01. 5 777 -7 834 = Likviditetsbeholdning pr 31.12 18 *) Dette tallet fremkommer slik; 2 318 -8 659 0 1 434 Resultat før skattekostnad + Opsjonskostnad 7 046 8 423 9 364 1 197 0 1 434 + Ordinære avskrivinger og nedskrivninger 11 204 12 403 = Tilført fra årets virksomhet 12 851 -16 392 19 Fara ASA årsrapport 2011 Egenkapitaloppstilling Egenkapitaloppstilling FARA - Gruppen ( NOK 1000) Egenkapital pr. 01.01.2010: Aksjekapital Overkursfond Annen innskutt egenkapital 3 156 63 720 3 788 Årets totalresultat Kapitalutvidelse av 2 aksjer i forbindelse med aksjespleis 0 33 179 -376 -9 035 0 63 720 5 222 Årets totalresultat Opsjonskostnader Egenkapital pr. 31.12.2011: -1 383 -8 659 1 434 3 156 Sum egenkapital -36 102 0 Opsjonskostnader Egenkapital pr. 31.12.2010: Annen Omregningsegenkapital differanser 1 434 -44 761 -1 759 25 578 2 318 -68 2 250 -42 443 -1 827 27 828 Annen Omregningsegenkapital differanser Sum egenkapital 0 3 156 63 720 5 222 Aksjekapital Overkursfond Annen innskutt egenkapital 3 156 63 720 3 788 0 Egenkapitaloppstilling FARA ASA ( NOK 1000) Egenkapital pr. 01.01.2010: Årets totalresultat Kapitalutvidelse av 2 aksjer i forbindelse med aksjespleis 0 0 1 434 3 156 63 720 5 222 1 434 -42 482 0 1 647 Opsjonskostnader 63 720 5 222 29 616 1 647 0 3 156 58 411 -30 229 0 Årets totalresultat Egenkapital pr. 31.12.2011: 0 -30 229 Opsjonskostnader Egenkapital pr. 31.12.2010: -12 253 0 -40 835 0 31 263 20 Fara ASA årsrapport 2011 Note 1. Generelt Konsernet FARAs konsoliderte regnskap for 2011 ble behandlet av morselskapets styre 1.mars 2012. Morselskapet, FARA ASA, er et allmennaksjeselskap notert på Oslo Børs. Selskapets hovedkontor er lokalisert på Sentralstasjonen, Fosenkaia 3 i Trondheim, Norge - og med kontorer i Høvik/Norge, Sverige, Danmark, Finland og Polen, er FARA tilstede på flere markeder. FARA er en ledende leverandør av innovativ teknologi og kommunikasjonsløsninger for den nordiske kollektivsektoren og leverer løsninger for elektronisk billettering, passasjerinformas- jon, infotainment, samt trafikk- og flåtestyringssystemer. Dette omfatter alt fra leveranser av enkeltprodukter til å kunne opptre som kundens hovedleverandør og systemintegrator. De produkter som tilbys inkluderer programvare og maskiner for kjøretøy, i tillegg til øvrige tilknyttede produkter og tjenester. Konsolidering Konsernregnskapet inkluderer FARA ASA og selskaper som FARA ASA har bestemmende innflytelse over. Bestemmende innflytelse oppnås normalt når konsernet eier mer enn 50 % av aksjene i selskapet, og konsernet er i stand til å utøve faktisk kontroll over selskapet. Datterselskapene er konsolidert etter oppkjøpsmetoden. Alle interne transaksjoner og konsernmellomværende, inkludert internfortjeneste og urealisert gevinst og tap er eliminert i konsernregnskapet. Det vises for øvrig til note 4 vedr. effekter av valutakursendringer, og note 5 for redegjørelse av transaksjoner innen konsernet. Note 2. Sammendrag av vesentlige regnskapsprinsipper Grunnlag for utarbeidelse Konsernregnskapet til FARA Gruppen og selskapsregnskapet til FARA ASA er avlagt i samsvar med internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) som er vedtatt av EU. Konsernregnskapet inkluderer FARA ASA og selskaper som FARA ASA har bestemmende innflytelse over. Bestemmende innflytelse oppnås normalt når konsernet eier mer enn 50 % av aksjene i selskapet, og konsernet er i stand til å utøve faktisk kontroll over selskapet. Oppkjøpsmetoden benyttes ved regnskapsføring av virksomhetssammenslutninger. Selskaper som er kjøpt eller solgt i løpet av året inkluderes i konsernregnskapet fra det tidspunktet kontroll oppnås og inntil kontroll opphører. Konserninterne transaksjoner og konsernmellomværende, inkludert internfortjeneste og urealisert gevinst og tap er eliminert. Alle tall er presentert i NOK 1.000 hvis ikke annet er opplyst. Implementering av nye og reviderte standarder og fortolkninger De anvendte regnskapsprinsippene er i overensstemmelse med de som er anvendt i tidligere år. I tillegg har selskapet anvendt følgende nye og reviderte standarder og fortolkninger utgitt av IASB og godkjent av EU som er relevant for virksomheten og trådt i kraft for regnskapsår som begynte 1.januar 2011: IAS 24 Opplysninger om nærstående parter - revidert (i kraft fra 1 Januar 2011) IAS 32 Finansielle instrumenter: Presentasjon -klassifisering av tegningsretter (i kraft fra regnskapsår som begynner på eller etter 1 Februar 2010 ) IFRIC 14 Forskuddsbetalinger av minstekrav til finansiering -endring (i kraft fra regn- skapsår som begynner på eller etter 1 Januar 2011 ) Forbedringer til IFRS (Utgitt Mai 2010) Implementering av disse standarder og fortolkninger har ikke påvirket regnskapet til FARA i vesentlig grad. Konsernet har ikke valgt tidlig anvendelse av noen standarder eller fortolkninger i 2011. Bruk av estimat i utarbeidelsen av årsregnskapet Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har på virket eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og opplysning om potensielle forpliktelser. Dette gjelder særlig inntektsføring av langsiktige tilvirkningsprosjekter og balanseføring av egenutviklet immaterielle eiendeler. Fremtidige hendelser kan medføre at estimatene endrer seg. Estimater og de underliggende forutsetningene vurderes løpende. Endringer i regnskapsmessige estimater regnskapsføres i den perioden endringene oppstår. 1) Prinsipper for inntektsføring. Selskapet benytter løpende avregning med fortjeneste for langsiktige leveranseprosjekter i arbeid. Bruk av metoden for løpende avregning krever at ledelsen estimerer fullføringsgraden av kontrakten på balansetidspunktet og også utfallet av kontraktene. De underliggende estimatene som ligger til grunn for inntektsføring avhenger av forskjellige variabler som lønnsnivå, kost av komponenter, evnen til å fullføre i følge tidsplanen og avtalte fullførelses garantier. Begivenheter og endringer i forutsetninger og ledelsens vurderinger vil påvirke innregningen av inntekter i den gjeldende perioden. 2) Nedskrivning immaterielle eiendeler. Immatrielle eiendeler med udefinert økomisk levetid avskrives ikke, men vurderes årlig for verdifall. Immatrielle eiendeler som avskrives vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at disse kan ha en redusert verdi. Estimering av gjenvinnbart beløp av eiendeler baseres delvis på vurderinger foretatt av ledelsen, som inkluderer estimater for eiendelenes evne til å generere inntekter og en vurdering av fremtidige markedsforhold. Endringer i ledelsens vurderinger og forutsetninger kan resultere i nedskrivningsbehov i de aktuelle periodene. Balanseført verdi av immaterielle eiendeler for konsernet var pr. 31. desember 2011 og 2010 henholdsvis TNOK 19.500 og 22.221. Av dette utgjorde goodwill pr. 31.12 2011 og 2010 TNOK 10.711. Balanseføring vurderes på bakgrunn av fremtidig inntjening. Dersom fremtidig inntjening ikke kan forsvare balanseføring, nedskrives de immaterielle eiendelene til virkelig verdi. Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Morselskapets funksjonelle valuta er norske kroner (NOK). Konsernets presentasjonssvaluta er norske kroner (NOK). Datterselskapene har hhv. euro (EUR), svenske kroner (SEK) og danske kroner (DKK) som funksjonell valuta. Annen funksjonell valuta enn presentasjonsvaluta som brukes i datterselskapene omregnes i resultatregnskapet ved en gjennomsnitt av valutakurs slik den offentliggjøres av Norges Bank, som en tilnærming til transaksjonskurs, mens balansen omregnes til balansedagens valutakurs. Se for øvrig note 4. Inntektsføringsprinsipper Driftsinntekter fra salg av varer resultatføres i resultatregnskapet når det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap har gått over til kjøper. FARAs virksomhet består i prosjektrettet utførelse av systemleveranser innenfor selskapets basisområder med varighet fra 0 – 1 år. Systemleveransene regnskapsføres etter løpende avregnings metode. Fullføringsgraden beregnes som påløpte kostnader i prosent av forventede totale prosjektkostnader. Når transaksjonens utfall ikke kan estimeres pålitelig, vil kun inntekter tilsvarende påløpte prosjektkostnader 21 Fara ASA årsrapport 2011 inntektsføres. I den perioden det blir identifisert at et prosjekt vil gi et negativt resultat, vil det estimerte tapet på kontrakten bli resultatført i sin helhet. virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden. Fakturering i prosjektene skjer hovedsakelig ved passering av kontraktsfestede milepæler. Forskjellen i tidspunkt mellom fakturering og inntektsperiodiseringen kommer til uttrykk som opptjent ikke fakturert inntekt i selskapets balanse. Forskudd fra kunder er presentert i balansen under kortsiktig gjeld. Prosjektinntekter er klassifisert som driftsinntekter i resultatregnskapet. Virksomhet i utlandet Inntektsføring av lisenser knyttet til sentralsystem skjer når kunden har tatt i bruk lisensen. Disse lisensene er en påkoblingsavgift, og vil ikke bli refundert dersom kunde ikke lenger ønsker å benytte systemet. Vedlikeholdslisenser faktureres og inntektsføres årlig. Disse går over et kalenderår, og vil således bli inntektsført i samme år som de blir fakturert. Eiendeler og forpliktelser i utenlandske virksomheter, inkludert goodwill og virkelig verdi justeringer, som fremkommer ved konsolideringen, omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Inntekter og kostnader fra utenlandske virksomheter omregnes til norske kroner ved å benytte gjennomsnittskurs. Valutakursdifferanser innregnes i andre inntekter og kostnader. Omregningsdifferanse som følge av omregning av nettoinvestering i utenlandsk virksomhet, og fra relaterte sikringsobjekter, spesifiseres som omregningsdifferanse i egenkapitalen. Omregningsdifferanser i egenkapitalen resultatføres ved avhendelse av utenlandsk virksomhet. Immaterielle eiendeler Renteinntekter inntektsføres basert på effektiv rente-metode etter hvert som de opptjenes. Vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler som inngår i varekretsløpet eller har forfall innen 12 måneder klassifiseres som omløpsmidler. Øvrige eiendeler er klassifisert som anleggsmidler. Gjeld som inngår i varekretsløpet eller har forfall innen 12 måneder, klassifiseres som kortsiktig gjeld. Øvrig gjeld er klassifsiert som langsiktig. Langsiktig gjeld regnskapsføres til amortisert kost. Varige driftsmidler Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost fratrukket avskrivninger, eller til virkelig verdi dersom denne er lavere. Behovet for nedskriving av balanseført verdi av anlegg og utstyr blir tatt opp til vurdering når situasjonen eller omstendighetene indikerer at verdien ikke kan gjenvinnes. Dersom gjenvinnbart beløp av anleggsmidlene er lavere enn bokført verdi og verdifallet forventes å ikke være forbigående, er det foretatt nedskriving til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen vil generere. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives lineært. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader Avskrivningsperiode og metode vurderes som et minimum i forbindelse med årsavslutningen. Transaksjoner i utenlandsk valuta Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Ikkepengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til Immaterielle eiendeler ervervet separat balanseføres til kost. Kostnaden ved immaterielle eiendeler ervervet ved oppkjøp balanseføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Balanseførte immaterielle eiendeler regnskapsføres til kost redusert for eventuell av – og nedskrivning. Internt genererte immaterielle eiendeler, balanseføres dersom kriteriene for balanseføring er oppfylt. FARA har følgende kriterier for balanseføring av utviklingskostnader: a) Det er påvist grunnlag for lønnsom drift ved ny virksomhet eller mer lønnsom drift ved eksisterende virksomhet. b) FARA har til hensikt, og er i stand til å fullføre de investeringer som skal til for å utnytte disse nye muligheter, eller har til hensikt og kan selge resultatene av arbeidet. c) Utnyttelse av de nye muligheter vil tilføre virksomheten vesentlige og varige verdier. Anskaffelseskost omfatter alle utgifter som direkte eller indirekte kan henføres til utviklingen av den immaterielle eiendelen. Dersom kriteriene for balanseføring er tilfredsstilt, skal følgende kostnadselementer inkluderes i vurderingen: a) Lønn og andre personalkostnader til ansatte og kostnader for konsulenter direkte engasjert i utviklingsarbeidet. b) Materialer og tjenester som er forbrukt under utviklingsarbeidet. c) Den forholdsmessige andel av indirekte kostnader som kan relateres til utviklingsarbeidet. Disse kostnadene avgrenses og fordeles tilsvarende som andre prosjekter Ved lang tilvirkningstid, dvs over ett år, skal låneutgifter i tilvirkningsperioden medtas i målingen av anskaffelseskost. Eiendeler, eksempelvis varer, maskiner og bygninger, som benyttes i forsknings- og utviklingsaktiviteter vil som regel ha alternativ anvendelse. Anskaffelseskost for slike eiendeler medtas i måling av utgifter til egen forskning og utvikling etter hvert som de forbrukes. Maskiner må være identifiserbare og direkte henførbare. Den enkeltes PC er ikke innbefattet i en slik vurdering. Utgifter skal videre kun medregnes fra det tidspunkt kriteriene for balanseføring er tilfredsstilt. Utgifter som er kostnadsført i et regnskapsår kan ikke tilbakeføres og balanseføres i senere regnskapsår. Utgifter til vedlikehold, kundesupport, samt forbedringer på produktet for å forlenge levetid eller effektivisere driften utgiftsføres løpende. Immaterielle eiendeler med begrenset levetid avskrives over eiendelens antatt økonomiske levetid og blir vurdert med hensyn til mulige nedskrivninger hvis det foreligger indikasjoner på verdifall. Avskrivningsperiode og metode for en immateriell eiendel med begrenset levetid vurderes som et minimum i forbindelse med hver årsavslutning. Endringer i forventet økonomisk levetid regnskapsføres ved å endre avskrivningsperiode eller metode og behandles som endring av et regnskapsestimat Goodwill avskrives ikke, men testes årlig for verdifall, jfr. note 15. Forskning og utvikling Selskapet har ingen vesentlige aktiviteter knyttet til forskning, selskapets aktivitet innen forskning skal være helt minimal og bare gjennomføres dersom det har stor kommersiell verdi i et kundeforhold. Således vil selskapets inntekter og utgifter til forskning være helt minimale. Eventuelle slike kostnader vil bli kostnadsført i samsvar med IAS 38.126-127. Utgifter knyttet til utviklingsaktiviteter blir balanseført i den grad produktet eller prosessen er teknisk og kommersielt gjennomførbar og selskapet har tilstrekkelig ressurser til å ferdigstille utviklingen. Kostpris for en internt generert immateriell eiendel omfatter alle nødvendige kostnader som er direkte knyttet til å skape, produsere og kunne benytte eiendelen i henhold til ledelsens intensjoner. Offentlige tilskudd Offentlige tilskudd regnskapsføres når det foreligger rimelig sikkerhet for at selskapet vil oppfylle vilkårene knyttet til tilskuddene, og tilskuddene vil bli mottatt. Tilskudd er regnskapsført som andre inntekter. Investeringstilskudd balanseføres og innregnes på en systematisk måte over eiendelens brukstid. Investeringstilskudd innregnes enten ved at tilskuddet føres som utsatt inntekt, eller ved at tilskuddet trekkes fra ved fastsettelse av eiendelens balanseførte verdi. Varelager Varelager regnskapsføres til det laveste av anskaffelseskost og netto salgspris. Netto salgspris 22 Fara ASA årsrapport 2011 er estimert salgspris ved ordinær drift fratrukket estimerte utgifter til ferdigstillelse, markedsføring og distribusjon. Anskaffelseskost tilordnes ved bruk av FIFO metoden og inkluderer utgifter påløpt ved anskaffelse av varene og kostnader for å bringe varene til nåværende tilstand og plassering. Egenproduserte varer inkluderer variable og faste kostnader som kan allokeres basert på normal kapasitetsutnyttelse. Kundefordringer og andre fordringer Kundefordringer og andre fordringer regnskapsføres til anskaffelseskost fratrukket tap ved verdifall. Vurdering av verdifall gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. Tap på kundefordringer vurderes individuelt, dog avhengig av alderssammensetting. Kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter inkluderer kassebeholdninger, bankinnskudd, andre kortsiktige og meget likvide investeringer som skal innløses innen 3 måneder. Kontanter og kontantekvivalenter bokføres til nominelle verdier i balansen. Bundne midler er inkludert i kontanter og kontantekvivalenter. Kontantstrømanalyse Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. Likviditetsbeholdningen består av kontante midler. Som kontante midler regnes folioinnskudd i bank eller tilsvarende finansieringsinstitusjon. Innvilget, ikke opptrukket kassekreditt regnes ikke som likvider. Avsetninger En avsetning regnskapsføres når selskapet har en forpliktelse (rettslig eller selvpålagt) som en følge av en tidligere hendelse, det er sannsynlig (mer sannsynlig enn ikke) at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av denne forpliktelsen og beløpets størrelse kan måles pålitelig. En avsetning for garantiforpliktelser innregnes når de underliggende produkter eller tjenester selges. Avsetningen er basert på historisk informasjon om garantier og en vekting av mulige utfall mot deres sannsynlighet for å inntreffe. Avsetning for tapsbringende kontrakter innregnes når konsernets forventede inntekter fra en kontrakt er lavere enn uunngåelige kostnader som påløpte for å innfri forpliktelsene etter kontrakten. Ansatteytelser 1) Innskuddsbaserte pensjonsordninger Selskapene tilbyr sine ansatte innskuddsbaserte pensjonsordninger. En innskuddsbasert ordning er en pensjonsavtale der selskapet yter bidrag til den ansattes pensjonssparing. Selskapet har ingen forpliktelser til å betale ytterligere bidrag selv om fondet ikke har tilstrekkelige eiendeler til å betale de ansatte fulle pensjonsbeløp i den aktuelle eller tidligere perioder. Selskapet betaler tilskudd til et forsikringsselskap som administrerer pensjonsordningen. Innbetalingene resultatføres som pensjonskostnader når de forfaller. Forskuddsbetalinger bokføres som en eiendel hvis beløpet vil bli tilbakebetalt eller kan benyttes til dekning av fremtidige pensjonsbetalinger. som kan ha betydning for konsernet utgitt men ikke trådt i kraft: 2) Aksjebasert avlønning Nøkkelmedarbeidere og medlemmer av styret i selskapet har av generalforsamlingen fått mulighet til å inngå i selskapets opsjonsordning for å kunne kjøpe aksjer i selskapet. Styret foretar tildeling og virkelig verdi av tildelte opsjoner blir målt på tildelingstidspunktet og kostnadsført over opptjeningsperioden som en lønnskostnad med tilsvarende økning i annen innskutt egenkapital. IFRS 10 Consolidated Financial Statements / Konsernregnskap(uoffisiell oversettelse) IFRS 10 erstatter de delene av IAS 27 Konsernregnskap og separate finansregnskap som omhandler konsoliderte regnskaper, og SIC-12 Konsolidering – foretak med særskilt formål. IFRS 10 bygger på én enkelt kontrollmodell som skal anvendes for alle enheter. Innholdet i kontrollbegrepet er noe endret fra IAS 27. Avgjørende for om selskaper skal konsolideres etter IFRS 10 er om det foreligger kontroll. Kontroll foreligger når investoren har makt over investeringsobjektet; er utsatt for, eller har rettigheter til variabel avkastning fra investeringsobjektet; og evne til å bruke makt til å styre de aktiviteter hos investeringsobjektet som i vesentlig grad påvirker avkastningen. IFRS 10 gjelder med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2013 eller senere, men EU har ikke godkjent standarden. Tidligere anvendelse er tillatt dersom EU godkjenner standarden. Konsernet forventer å anvende IFRS 10 fra og med 1. januar 2013. Leasing Konsernet som leietaker - Operasjonelle leieavtaler Leieavtaler hvor det vesentligste av risiko og avkastning som er forbundet med eierskap av eiendelen ikke er overført klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetalinger klassifiseres som driftskostnad og resultatføres lineært over kontraktsperioden. Skatt Utsatt skatt eller utsatt skattefordel oppstår som følge av midlertidige forskjeller mellom den skattemessige verdien av en eiendel eller en forpliktelse og dens balanseførte verdi på balansedagen. Eiendeler og forpliktelser ved utsatt skatt skal vurderes til de skattesatser som forventes å gjelde for perioden da eiendelen realiseres eller forpliktelsen innfris, basert på skattesatser og skatteregler som er vedtatt eller i hovedsak vedtatt på balansedagen. Utsatt skattefordel sannsynliggjort gjennom fremtidig inntjening, og som kan motregnes mot skatteøkende midlertidige forskjeller regnskapsføres som immaterielle eiendeler. Ved vurdering av sannsynlighet vil historisk inntjening og størrelsen på kontraktsreserver bli lagt til grunn. Utsatt skatt og utsatt skattefordel føres opp til nominell verdi og klassifiseres som finansielt anleggsmiddel (langsiktig forpliktelse) i balansen. Aksjer i datterselskaper Datterselskaper vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringen er vurdert til anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det er foretatt nedskrivning til virkelig verdi når verdifall skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående. Nedskrivninger er reversert når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede. Hendelser etter balansedagen Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen er hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig. Nye regnskapsstandarder På tidspunkt for fastsettelse av dette årsregnskapet var følgende standarder og fortolkninger Endringen har liten eller ingen innvirkning på konsernregnskapet. Endringer til IAS 1 Presentasjon av finansregnskap Endringen til IAS 1 var et krav om å gruppere inntekter og kostnader i oppstillingen over andre inntekter og kostnader på grunnlag av om de potensielt kan bli reklassifisert til resultatet eller ikke. Endringene gjelder med virkning for regnskapsår som starter 1. juli 2012 eller senere, men EU har ikke godkjent endringene. Tidligere anvendelse er tillatt dersom EU godkjenner endringene. Konsernet forventer å anvende den endrede standarden fra og med 1. januar 2013. Endringen har liten eller ingen innvirkning på konsernregnskapet. Endringer til IAS 27 (Revidert) Separate Financial Statements / Separat finansregnskap (uoffisiell oversettelse) Som resultat av introduksjonen av IFRS 10, IFRS 11 og IFRS 12 ble det gjort endringer i IAS 27 som samordner standarden med de nye regnskapsstandardene. IFRS 10 Consolidated Financial Statements erstattet de delene av IAS 27 som omhandler konsernregnskap. IAS 27 omhandler nå bare selskapsregnskap, og vil derfor ikke være aktuell for konsernregnskap etter ikrafttredelse. Endringene gjelder med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2013 eller senere, men EU har ikke godkjent endringene. Tidligere anvendelse er tillatt, dersom EU godkjenner endringene. Konsernet forventer å anvende den endrede standarden fra og med 1. januar 2013. Endringen har liten eller ingen innvirkning på konsernregnskapet. 23 Fara ASA årsrapport 2011 Note 3: Datterselskaper Eierandel Stemmerettsandel Kostpris Bokført verdi 01.01.11 Bokført verdi 31.12.11 Finland 100% 100% 11 939 5 242 5 242 Danmark 100% 100% 17 908 0 0 Sverige 100% 100% 88 0 0 Selskap Lokasjon Land FARA Finland OY Oulu FARA Danmark AS Sønderborg FARA Sweden AB Nässjö Selskapene er konsolidert i konsernregnskapet. FARA har investert i og arbeidet mot å integrere produktporteføljen og konsolidering av fire billetteringssystem til ett billetteringssystem. Dette arbeidet går nå mot slutten og FARA iverksetter tiltak for å hente ut synergier og effektivisere verdikjeden. Dette har medført at FARA er i ferd med å å legge ned virksomheten i FARA Sverige AB. FARA ASA eier alle IPR rettigheter knyttet til produktporteføljen. Note 4: Virkning av valutakursendringer Valutakurser 01.01.2011 Gjennomsnittlige valutakurser 01.01.2011 - 31.12.2011 Valutakurser 31.12.2011 Selskap Funksjonell valuta FARA Finland Oy Euro 7,81 7,79 7,75 FARA Danmark AS Danske kroner 104,80 104,60 104,30 FARA Sverige AB Svenske Kroner 87,07 86,34 87,01 Ved konsernkonsolidering gjennom året, er det for resultatregnskapet lagt til grunn gjennomsnittlige månedskurser. Balansen er utarbeidet med utgangspunkt i den aktuelle månedens sluttkurs. Note 5: Transaksjoner med nærstående parter Alle transaksjoner mellom selskaper i konsernet, og konsernselskapene og øvrige definert som nærstående parter, skjer til markedspris basert på “armlengs avstand-prinsippet”. FARA har utarbeidet prinsipper for konsernintern handel basert på skattelovgivning og OECDs retningslinjer for internprising. Trans- aksjonene mellom selskapene defineres som kjøp av administrative tjenester samt relatert til utvikling av produkter og leveranse av prosjekter. FARA ASA inngikk en avtale med FARA Danmark AS i juni 2009 om kjøp av IPR rettigheter, samt en lisensavtale hvor FARA Danmark AS har rettigheter for salg av produkter i Danmark. Kjøpet av IPR rettighetene ble etter en vurdering mot markedsverdi hensyntatt neddiskonterte fremtidige kontantstrømmer, satt til MNOK 30. Disse avskrives over 5 år. Rest bokført verdi per 31.12.2011 er MNOK 15. 24 Fara ASA årsrapport 2011 Note 6: Inntekter Konsernet har hovedsakelig inntekter fra prosjekter, nysalg til eksisterende kunder og service- og vedlikeholdskontrakter. FARA - Gruppen 2011 2010 58 958 51 404 59 855 41 935 1 761 3 146 162 510 124 641 FARA ASA 2011 2010 Prosjekter 56 417 38 422 31 630 Nysalg til eksterende kunder 38 464 15 540 38 461 Service og vedlikehold 29 815 23 790 Øvrige inntekter* Sum inntekter 977 1 850 125 673 79 602 *Øvrige inntekter består hovedsakelig av framleieinntekter for utleie av kontorlokaler i Sandvika og Høvik, samt offentlige tilskudd i Finland. Prosjektet Smart Urban Spaces er finansiert av TEKES, og FARA Oy er partner i prosjektet. FARA har levert billetteringsløsning, og mottatt 50% kostnadsrefusjon. FARA har mottatt EUR 150.000 for 2010 og EUR 119.000 for 2011. I 2011 har FARA også mottatt NOK 145.000 i kostnadsrefusjon vedr prosjektet NFC City, som finansieres av Norges Forskningsråd og ledes av Telenor. Av inntektene fra prosjekter og nysalg til eksisterende kunder, kan følgende henføres til henholdsvis timer, varer og lisenser: FARA - Gruppen FARA ASA 2011 2010 2011 14 694 15 675 2010 Timer 11 385 12 830 83 838 52 571 18 782 7 452 Varer 68 912 30 648 Lisenser 13 709 1 499 7 335 Annet 4 632 118 813 83 034 Sum inntekter 874 5 852 94 881 53 962 Note 7: Segmentinformasjon Konsern FARA har i 2011 endret sin segmentinndeling fra 2010 etter at man har foretatt en ny vurdering av rapporterbare segment ift selskapets interne rapportering. Konsernet har etter denne vurderingen et segment som genererer billetterings- og RTI-inntekter fra prosjekter, nysalg til eksisterende kunder og service- og vedlikeholdskontrakter. Ingen operasjonelle segmenter har blitt aggregert for å danne dette operasjonelle segmentet det rapporteres på. Geografisk informasjon Fordelingen pr selskap i FARA konsernet fordeler seg som følger FARA ASA FARA Danmark AS FARA Finland Oy FARA Sverige AB (NOK 1000) Inntekt fra eksterne kunder Anleggsmidler 2011 2010 2011 2010 2011 2010 2011 2010 125 068 78 205 6 056 18 504 19 415 13 887 11 971 14 046 21 495 28 870 0 0 5 167 5 221 0 174 Inkludert i anleggsmidler under geografisk segment er eiendom, anlegg og utstyr, immaterielle eiendeler og investeringseiendom (eksl. finansielle instrumenter, eiendel ved utsatt skatt, pensjonsmidler og rettigheter som følger av forsikringsavtaler). Fordelingen av inntektene er basert på selskapets lokalisering. Inntekter fra de vesentligste produkter og tjenester (NOK 1000) Billettering RTI Total 2011 2010 156 454 106 420 6 056 18 221 162 510 124 641 Informasjon om de største kundene Det er ingen kunder som overstiger 10% av omsetningen. 25 Fara ASA årsrapport 2011 Note 8: Opptjent, ikke fakturert inntekt FARA - Gruppen FARA ASA 2011 2010 324 3 742 324 3 742 2011 2010 Opptjent, ikke fakturert inntekt 553 428 Sum opptjent, ikke fakturert inntekt 553 428 Prosjekter inntektsføres i henhold til ferdigstillelsesgrad. Prosjektene har betaling etter oppnådde milepæler. Størrelsen på denne posten vil være avhengig av i hvilken fase prosjektet er inne i. FARA ASA hadde pr 31.12.2011 flere prosjekter som var inne i siste fase av prosjektet. 2011 2010 58 958 51 404 0 0 Prosjektomsetning i perioden Estimert gjenværende produksjon på tapsprosjekter 2011 2010 56 417 38 422 0 0 Note 9: Kundefordringer FARA - Gruppen FARA ASA 2011 2010 2011 42 153 26 989 Kundefordringer 2010 42 021 26 889 -3 064 -2 273 Avsetning for tap -3 064 -2 273 39 090 24 716 Sum kundefordringer 38 958 24 615 Avsetning for tap på krav er klassifisert under andre driftskostnader i resultatoppstillingen. Av kundefordringene for konsernet pr. 31.12.2011 var MNOK 32,4 (75,2 %) ikke forfalt til betaling, MNOK 7,4 (17,2 %) forfalt med mindre enn 30 dager, mens MNOK 3,3 (7,7 %) var forfalt med mer enn 60 dager. Avsetning for tap på krav på MNOK 3,1 er direkte knyttet til fordringene som er eldre enn 60 dager, fratrukket mva. Datterselskapenes fordringer overdras til FARA ASA fortløpende. Selskapets bankforbindelse har som et ledd i avtale om finansiering etablert pant i kundefordringene, se for øvrig note 19. Spesifikasjon av avsetning for usikre fordringer: FARA - Gruppen FARA ASA 2011 2010 2011 -2 273 -3 060 2010 Beløp pr 01.01. -2 273 -3 060 -1 494 744 703 43 Konstaterte tap Årets endring i avsetning -1 494 703 744 43 -3 064 -2 273 Beløp pr 31.12. -3 064 -2 273 Note 10: Varelager og varekost FARA - Gruppen FARA ASA 2011 2010 1 398 2 761 Råmaterialer og halvfabrikata, til kost 4 554 3 182 Ferdigvarer, til kost 5 953 5 943 Sum Ferdigvarer, til kost 4 482 3 665 -831 -310 -700 -232 5 122 5 633 3 782 3 433 Avsetning ukurans Sum varelager 2011 2010 660 1 284 3 822 2 381 26 Fara ASA årsrapport 2011 Varekostnad består av følgende: FARA - Gruppen FARA ASA 2011 2010 53 999 27 960 511 2 445 Endring i varelager 54 510 30 406 Sum varekostnad Kjøp av råvarer, halvfabrikata 2011 2010 45 714 16 782 -350 277 45 365 17 060 Selskapets bankforbindelse har som et ledd i avtale om finansiering etablert pant i varelageret, se for øvrig note 19. Note 11: Andre driftskostnader FARA - Gruppen FARA ASA 2011 2010 2011 2010 22 160 22 784 6 245 5 508 Husleie 17 533 20 974 4 430 3 191 4 718 3 303 Reisekostnader 2 415 3 111 3 448 2 015 Driftsmateriell/kontorutgifter 2 956 1 724 1 897 1 595 Leie av maskiner og programmer 1 290 1 070 1 283 1 234 Markedsføring 1 240 1 148 834 351 8 062 2 918 46 783 41 124 2011 2010 430 731 - 16 400 327 34 39 864 1 113 Eksterne tjenester Frakt Andre driftskostnader 802 315 3 043 -10 650 Nedskrivning/reversering nedskrivning av konserninterne fordringer -6 340 8 340 Andre driftskostnader 27 369 29 673 2011 2010 250 448 Spesifikasjon revisjonshonorar: Lovpålagt revisjon Andre attestasjonstjenester Andre tjenester utenfor revisjon Skatterådgivning Totalt - 16 400 327 34 39 684 830 Merverdiavgift er ikke inkludert i honoraret. Note 12: Kostnader ved ytelser til ansatte og ytelser til ledende ansatte FARA - Gruppen 2011 2010 39 105 39 655 0 1 434 721 713 5 720 6 268 3 155 3 285 1 217 804 49 919 52 159 FARA ASA Lønn Verdien av opptjente opsjoner Bonus/overskuddsdeling 2011 2010 29 773 25 575 0 1 434 721 751 Arbeidsgiveravgift 4 869 4 443 Pensjonskostnad tilskuddsplaner / forsikring 1 999 1 690 Andre sosiale kostnader Totale lønnskostnader 977 -369 38 339 33 524 2011 2010 45,6 44,8 Antall årsverk som har vært sysselsatt i regnskapsåret: 2011 2010 65,4 78,7 Totalt 27 Fara ASA årsrapport 2011 Ytelser til ledende ansatte Tall i hele NOK Styrehonorar 2010 Lønn Bonus Naturalytelser Innbetalt pensjonspremie Virkelig verdi av tildelte opsjoner Samlet godtgjørelse Ledende ansatte Øivind Kirksæther CEO 2 003 584 - 9 279 59 810 1 372 892 3 445 565 Ørjan Kirkefjord Chief Products&Sales and CFO 1 194 810 - 11 857 59 970 823 735 2 090 372 1 373 774 Torgeir Hofsli CTO 999 500 - 11 857 57 330 305 087 Elisabeth Rønning Director Economy 743 333 - 11 857 52 433 - 807 623 Frode Thulien COO 738 532 - 11 857 50 004 305 087 1 105 480 Beate Storhaug HR/QA 490 692 - 5 843 24 127 - 520 662 Styret Jan Pihl Grimnes Styrets leder 150 000 - 150 000 Kristine Eiken Styremedlem 100 000 - 100 000 Anne Cecilie Underthun Marstein Styremedlem 100 000 - Svein Ramsay Goli 100 000 - 450 000 6 170 451 Styremedlem Samlet godtgjørelse Styrehonorar 2011 100 000 - - 100 000 62 550 303 674 2 806 802 9 793 477 Naturalytelser Innbetalt pensjonspremie Virkelig verdi av tildelte opsjoner Samlet godtgjørelse Lønn Bonus 1 480 000 104 568 12 513 62 990 656 954 12 000 12 513 46 837 728 304 2 052 852 - 9 680 62 807 2 125 339 830 350 72 666 12 513 53 806 969 335 Ledende ansatte Ørjan Kirkefjord CEO f.o.m juni 2011 Jorun Dieserud Finance Manager f.o.m juli 2011 Øivind Kirksæther CEO t.o.m mai 2011 Elisabeth Rønning Dir. Economy t.o.m juni 2011 1 660 071 Styret Jan Pihl Grimnes Styrets leder 150 000 150 000 Kristine Eiken Styremedlem t.o.m mai 2011 100 000 100 000 Anne Cecilie Underthun Marstein Styremedlem 100 000 100 000 Svein Ramsay Goli Styremedlem 100 000 100 000 Ingrid Marika Svärdström Styremedlem f.o.m mai 2011 0 0 Tone Manum Styremedlem f.o.m mai 2011 0 0 Samlet godtgjørelse 450 000 5 020 156 189 234 47 219 226 440 - 5 483 049 Styret er av generalforsamlingen gitt fullmakt til å kunne forhøye aksjekapitalen ved nytegning av aksjer og opsjonsprogram mot ledende ansatte og medlemmer av styret. Denne fullmakten er ikke utøvd. CEO har en avtale om 6 mnd. etterlønn ut over normert oppsigelsestid på 6 mnd. Beholdn. opsjoner IB Spleis av opsjoner Tildelte opsjoner Bortfalte opsjoner Utøvde opsjoner Gj.sn. utøvelsespris Beholdn. opsjoner UB Ledende ansatte Øivind Kirksæther 450 000 Ørjan Kirkefjord 270 000 Sum 720 000 (450 000) 270 000 - (450 000) - 270 000 28 Fara ASA årsrapport 2011 RETNINGSLINJER FOR FASTSETTELSE AV LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE 1. INNLEDNING I samsvar med allmennaksjeloven (asal) § 6-16a avgir styret følgende erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte til FARA ASAs ordinære generalforsamling i 2012. Erklæringen skal inneholde retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse, herunder hovedprinsippene for selskapets lederlønnspolitikk det kommende regnskapsåret. Videre skal erklæringen inneholde en redegjørelse for den lederlønnspolitikken som har vært ført i det foregående regnskapsåret, herunder hvordan retningslinjene for lederlønnsfastsettelsen er gjennomført. 2. RETNINGSLINJER FOR SELSKAPETS LEDERLØNNSPOLITIKK FARA er en innovativ og ambisiøs kunnskapsbedrift som er avhengig av å rekruttere og beholde medarbeidere med høy kompetanse. FARA er videre lokalisert i et geografisk område med stor etterspørsel etter medarbeidere og ledere med høy kompetanse særlig innenfor teknologiske fag. Dette er forhold som generelt må hensyntas ved fastsettelse av selskapets lønnspolitikk, herunder ved fastsettelse av lønnspolitikk for selskapets ledere. FARA har videre som målsetting å styrke sin posisjon som en ledende nasjonal og internasjonal aktør innenfor utvikling og levering av løsninger innen elektronisk billettering, informasjon/infotainment, samt styringssystemer innenfor transportbransjen. Selskapet er derfor avhengig av å tilby lønninger som kan rekruttere de mest kompetente lederne. Styret for FARA finner derfor at selskapet, for å sikre seg det best mulige lederskap, må tilby lønninger innenfor de ulike ledende stillinger som den enkelte leder er fornøyd med, og som vil være konkurransedyktige i et nasjonalt marked. 3. LØNN OG ANDRE GODTGJØRELSER 3.1. Prinsipper for ordinær lønn Styret for FARA har som utgangspunkt for sel- skapets politikk at lederlønningene i all hovedsak skal komme til uttrykk i en fast månedslønn som reflekterer det nivå vedkommendes stilling, kompetanse, ansvar og praksis innebærer. Dette innebærer også at selskapet skal søke å begrense individuelle avtaler om tilleggsytelser til den faste månedslønnen, med unntak for det som følger av de generelle incentivordninger. 3.2. Prinsipper for pensjoner Pensjonsordningen for ledere skal i utgangspunktet være den samme som for selskapets øvrige ansatte; ledere er omfattet av selskapets pensjonsordning, hvor sparingen pr ansatt tilsvarer en andel av vedkommendes lønn, avhengig av lønnsnivå. En avtale om førtidspensjon kan eventuelt inngås med ledende ansatte, i så fall med gjensidig rett til å kreve fratreden som utløser førtidspensjon ved fylte 62 år. Slik pensjonsordning vil i så fall bli finansiert over selskapets løpende drift. 3.3. Prinsipper for incentivordninger Bonusordninger for ledere skal i utgangspunktet også baseres på de samme prinsipper som for selskapets øvrige ansatte; bonusordninger skal gi et effektivt incentiv til å nå/øke den enkeltes og selskapets definerte resultatmål. Styret vil som ledd i dette også vurdere behovet for et visst element av diskresjonær, individuell tildeling av bonus. Som ledd i selskapets incentivordning inngår også - med de samme formålsbetraktninger - den opsjonsordning som ble vedtatt av generalforsamlingen i 2008, men iverksatt i 2009. Programmet løper over en periode på tre år for ledende ansatte og nøkkelmedarbeidere, og utløper 01.07.2012. 3.4. Prinsipper for etterlønn Styret legger til grunn at det ordinært ikke inngås avtaler med selskapets ledere som inkluderer etterlønn, og viser til at kun selskapets adm. direktør i dag har en avtale som inkluderer etterlønn. I den grad det oppstår behov for å avtale en ordning som inkluderer etterlønn, typisk ved avtale om fratreden for en ledende medarbeider, vil dette bli vurdert i sammenheng med evt konfidensialitets- og konkurranseklausul for vedkommende leder, slik at ordningen i hovedsak gis for å kompensere for slike begrensninger. Det skal i så vidt mulig avtales at det skal gjøres fradrag for andre arbeidsinntekter som vedkommende fratrådte leder måtte oppebære i etterlønnsperioden. 3.5. Lønnsfastsettelse for adm. direktør Lønn og annen godtgjørelse for adm. direktør fastsettes generelt av styret, i forbindelse med styrets ansettelse av adm. direktør. Lønnsjustering for adm. direktør skal i utgangspunktet følge de prinsipper som kommer til uttrykk i denne erklæringen. 4. LEDERLØNNSPOLITIKKEN 2011 Lønnspolitikken i 2011 har vært utøvet i samsvar med de prinsipper som styret har besluttet skal være gjeldende også for 2012, jf pkt 2 og 3. I forbindelse med at selskapet i 2011 reorganiserte ledelsen, er ledergruppen redefinert til å omfatte kun CEO og Finance Manager. 5. OPPFØLGING Det følger av asal § 5-6 tredje ledd at generalforsamlingen skal holde en rådgivende avstemming over styrets retningslinjer for lederlønnsfastsettelsen. Generalforsamlingen kan da godkjenne retningslinjene, eventuelt forkaste disse. Det følger også av asal § 5-6 tredje ledd at styrets retningslinjer for aksje- og aksjeverdibaserte godtgjørelser (aksje- og opsjonsprogrammer mv, jf asal § 6-16a første ledd tredje punktum nr 3), skal godkjennes av generalforsamlingen. Denne ordningen ble godkjent av generalforsamlingen i 2008, men etablert i 2009, og utløper 01.07.2012. Note 13: Pensjoner og andre langsiktige ansatteytelser Morselskapet FARA ASA har en innskuddsbasert pensjonsordning gjennom Danica Pensjon. Ordningen tilsvarer maksimalt innskudd innenfor skattelovens grenser, dvs. 5 % innskudd mellom 1 og 6G, og 8 % mellom 6 og 12G. Arbeidsgiver betaler hele beløpet. Datterselskapene har innskuddsordninger normale for sine respektive land. Det er ingen ansatte som har avtaler om førtidspensjon Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov. Årets pensjonskostnad fremgår av note 12. 29 Fara ASA årsrapport 2011 Note 14: Opsjoner til ansatte Oversikt over utestående opsjoner: Utestående opsjoner 01.01 2011 2010 880 000 5 000 000 Tildelte opsjoner 200 000 Utøvde opsjoner Utgåtte opsjoner 550 000 Spleis av opsjoner 6/12-2010 900 000 -3 420 000 Utestående opsjoner 31.12 330 000 880 000 Årets resultatførte opsjonskostnad er TNOK 0, etter en korreksjon av for mye kostnadsført tidligere år. Den beregnede kostnaden for 2011 er TNOK 666. Virkelig verdi på opsjonene er estimert ved hjelp av Black-Scholes opsjonsprisingsmodell. Opsjonene ble tildelt i styremøte 16. februar 2009, og består av en rett til å kjøpe aksjer. Opsjonene har totalt 36 måneder løpetid for nøkkelmedarbeider og opptjenes over løpetiden. Opsjonene kan utøves med 1/3 hver år. Det vil si 1/3 del hvert år fra 01.07.2009 til 01.07.2012. Man kan utsette utøvelse av alle opsjonene til slutten av perioden. Opsjonene kan utøves to ganger i året. En forutsetning for å eie opsjoner i selskapet er at ansettelsesforholdet ikke brytes. Konsernet har ingen lovpålagt eller konstruktiv forpliktelse til å kjøpe tilbake eller innløse opsjonene i kontanter Aksjekurs på tildelingstidspunkt Aksjeprisen er satt lik børskursen på Oslo Børs på tildelingstidspunktet Innløsningskurs pr. opsjon Innløsingsprisen er satt til 2 kroner pr aksje ved tildelingstidspunktet. Etter emisjoner og spleis av aksjen er innløsningskursen matematisk endret til 6,4 kroner Volitalitet Volitaliteten ble satt til 50% utifra andre selskaper i samme bransje. Forventet volatilitet reflekterer antakelsen om at historisk volatilitet er indikativ for framtidige trender, som ikke trenger å bli det virkelige utfallet. Opsjonens levetid Opsjonene løper til og med 01.07.2012. Utbytte Forventet utbytte per aksje er NOK 0 per år. Risikofri rente Risikofri rente som er lagt til grunn for beregningene av opsjoner er tilsvarende rente på statsveksler over opsjonens levetid. Note 15: Varige driftsmidler/immaterielle eiendeler FARA ASA Avskrivninger og klassifisering i resultatregnskap 2010 Egenutviklet immaterielle eiendeler Inventar Kontormaskiner og datautstyr Sum 59 574 1 125 1 674 62 373 Tilgang 2 000 104 202 2 307 Avgang 0 0 0 0 61 574 1 229 1 876 64 680 Anskaffelseskost 01.01 Historisk anskaffelseskost 31.12 Akkumulerte avskrivninger 01.01 -22 556 -294 -557 -23 407 Avskrivninger gjennom året -11 851 -115 -437 -12 403 Nedskrivninger gjennom året 0 0 0 0 Netto bokført verdi pr 31.12. 27 167 820 883 28 870 Økonomisk levetid Avskrivning 5 år 10 år 3-10 år Lineært Lineært Lineært 30 Fara ASA årsrapport 2011 Avskrivninger og klassifisering i resultatregnskap 2011 Egenutviklet immaterielle eiendeler Inventar Kontormaskiner og datautstyr Sum 61 574 1 229 1 876 64 680 3 829 Anskaffelseskost 01.01 Tilgang 3 500 0 329 Avgang 0 0 0 0 65 074 1 229 2 205 68 509 Historisk anskaffelseskost 31.12 Akkumulerte avskrivninger 01.01 -34 407 -409 -994 -35 810 Avskrivninger gjennom året -10 567 -123 -514 -11 204 Nedskrivninger gjennom året 0 0 0 0 Netto bokført verdi pr 31.12. 20 100 697 697 21 495 Økonomisk levetid Avskrivning 5 år 10 år 3-10 år Lineært Lineært Lineært Morselskapet leaser driftsmidler til en verdi av MNOK 2,25 Morselskapet balansefører kostnader knyttet til utvikling forutsatt at definisjonen og kriterier for balanseføring er tilfredsstilt. Selskapet forventer å få fremtidige inntekter som dekker balanseført beløp. Det er ingen kostnadsførte utgifter til FOU i 2011 eller 2010. Selskapet har ingen finansielle leieavtaler FARA - Gruppen Avskrivninger og klassifisering i resultatregnskap 2010 Goodwill Sum immaterielle eiendeler Inventar og kontor maskiner Sum immaterielle eiendeler og inventar 10 711 53 221 3 826 57 047 0 2 000 307 2 307 0 0 0 0 0 32 822 11 689 10 711 55 221 4 132 59 354 -20 562 -4 690 0 -25 252 -1 552 -26 804 -6 092 -1 656 0 -7 748 -675 -8 423 0 0 0 0 0 0 -26 654 -6 346 0 -33 000 -2 226 -35 227 6 167 5 343 10 711 22 221 1 906 24 127 5 år 5-10 år Avskrives 3-10 år Lineært Lineært ikke Lineært Egenutviklete immaterielle eiendeler Øvrige immaterielle eiendeler 30 822 11 689 Tilgang 2 000 0 Avgang 0 Historisk anskaffelseskost 31.12 Akkumulerte avskrivninger 01.01 Anskaffelseskost 01.01 0 Avskrivninger gjennom året Nedskrivninger gjennom året Akkumulerte avskrivninger pr 31.12 Netto bokført verdi pr 31.12. Økonomisk levetid Avskrivning Avskrivninger og klassifisering i resultatregnskap 2011 Goodwill Sum immaterielle eiendeler Inventar og kontor maskiner Sum immaterielle eiendeler og inventar 10 711 55 222 4 131 59 353 0 3 500 329 3 829 0 0 0 0 0 36 322 11 689 10 711 58 722 4 460 63 182 -26 654 -6 346 0 -33 000 -2 227 -35 227 -4 567 -1 655 0 -6 222 -738 -6 960 Egenutviklete immaterielle eiendeler Øvrige immaterielle eiendeler 32 822 11 689 Tilgang 3 500 0 Avgang 0 Historisk anskaffelseskost 31.12 Akkumulerte avskrivninger 01.01 Anskaffelseskost 01.01 Avskrivninger gjennom året Nedskrivninger gjennom året Akkumulerte avskrivninger pr 31.12 -86 -86 -31 221 -8 001 0 -39 222 -3 052 -42 274 5 099 3 689 10 711 19 500 1 409 20 908 5 år 5-10 år Avskrives 3-10 år Lineært Lineært ikke Lineært Akkumulerte nedskrivninger pr 31.12 Netto bokført verdi pr 31.12. Økonomisk levetid Avskrivning 31 Fara ASA årsrapport 2011 Konsernet har ingen finansielle leieavtaler I forbindelse med årsregnskapet for 2011 ble det foretatt en nedskrivningstest av den goodwill og de immaterielle eiendeler som relaterer seg til oppkjøpet av aksjene i TNC Connect AS (FARA Danmark AS) . Det ble lagt til grunn samme metodikk som ved oprinnelig merverdiallokering: Estimering av kontantstrømmer for virkelig verdi justert for kostnader, som ble neddiskontert til nåverdi. Det ble benyttet en diskonteringsrente på 11,7% og en vekst på 2,5% i terminalleddet. Tidshorisonten er 5 år med beregning av terminalverdi. Tallene tar utgangspunkt i budsjett for 2012-2016, med tilhørende forventet ordrereserve. Beregningene viser at forventet inntjening relatert til de merverdier som stammer fra oppkjøpene av TNC Connect AS forsvarer den bokførte merverdi. Kostnadssiden er tilpasset de forventede inntekter. Diskonteringsrenten må være på 39,6% dersom bokført verdi i konsernregnskapet skal være likt gjennvinbart beløp.Tabell under viser en oversikt over bokførte verdier på de immaterielle eiendeler som ble testet i konsernregnskapet. FARA Danmark Egen utviklet immaterielle eiendeler 0 Øvrige immaterielle eiendeler 162 Goodwill 10 711 Sum Immaterielle eiendeler som er testet 10 873 Sensitivitet i verdien av EK ved endring i forutsetninger for avkastningskrav FARA Danmark 11,7 % 12,7 % 13,7 % 57 427 52 001 47 290 Note 16: Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter og finanskostnader består i hovedsak av rentekostnader knyttet til konsernets totale finansiering. I tillegg vil usikrede valutaeffekter av konsernets fordringer og gjeld i utenlandsk valuta rapporteres som agio/disagio. Finansinntekter FARA - Gruppen FARA ASA 2011 2010 0 0 415 2 475 0 -0 415 2 475 2011 2010 Renteinntekter 225 513 Sum agio 363 948 Andre finansinntekter Total 0 0 588 1 461 Finanskostnader FARA - Gruppen FARA ASA 2011 2010 1 485 1 191 852 2 471 12 2 2 349 3 664 Rentekostnader Sum disagio Andre finanskostnader Total 2011 2010 1 714 1 310 622 1 116 0 16 208 2 336 18 633 32 Fara ASA årsrapport 2011 Note 17: Finansielle instrumenter FARA har etablert retningslinjer for risikostyring som omfatter både finansiell og operasjonell risiko. Retningslinjene angir ansvar, virkemidler, rapportering, oppfølging og rammer for de ulike risiki. FARA skal som prinsipp være finansiert over ordinær drift. FARAs finansielle instrumenter består utelukkende av de fordringer og den gjeld som skapes av konsernets drift, og pr. 31.12.2011 er dette utelukkende kundefordringer og leverandørgjeld. Instrumentene er verdsatt til amortisert kost, som er lik bokført verdi. Som en del av gjeldende låneavtale pr. 31.12.2011, foreligger det eksterne krav til kapitalen (“covenants”). Denne angir minstekrav til egenkapital, samt maksimal trekk på kassekreditt og andre etablerte garantier målt i prosent av nærmere spesifiserte poster i balansen. De risiki som oppstår som en følge av FARAs drift, er likviditetsrisiko, markedsrisiko, (renterisiko, valutarisiko, og operasjonell risiko) og kredittrisiko, . De ulike risiki omtales i det følgende. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er FARAs evne til å håndtere avvik mellom inn- og utbetalinger til en akseptabel pris. Dette er FARAs sentrale risikokilde all den tid konsernet har vært gjennom en etableringsfase hvor det er investert betydelig i immaterielle eiendeler. FARAs produkter er også av en slik karakter at det kan være en lang periode fra påbegynt markedsarbeid til ferdigstilt leveranse og sluttoppgjør. FARAs mål er til enhver tid å ha tilgjengelig minimum to måneders forventede utbetalinger i form av kontanter og kontantekvivalenter. Likviditetssituasjonen rapporteres på ukentlig basis til adm. dir. Selskapet remitterer 2 ganger i uken og har standard betalingsbetingelser på 30 dager netto. For noen leverandører avviker betalingsbetingelsene fra standard. FARA betaler sine forpliktelser knyttet til personal, leverandører og offentlige myndigheter ved forfall, hvilket medfører at forpliktelsene har en gjennomsnittlig forfallstruktur på tilnærmet 30 dager. Ettersom selskapet har en ubenyttet kassekredittramme og garantifasilitet med sin bankforbindelse er det ledelsens oppfatning at likviditetsrisikoen er håndterbar. Tabellen nedenfor oppsummerer profilen til konsernets finansielle gjeld pr 31. desember basert på kontraktuelle betalinger: 1-3 mnd 3-6 mnd 6-12mnd SUM 31-Dec-11 Kassakreditt Leverandørgjeld 0 17 604 Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld 17 604 4 861 13 315 4 861 6 560 Avsetninger 2 293 22 168 1 900 1 900 31-Dec-10 Kassakreditt Leverandørgjeld 7 834 11 666 Skyldige offentlige avgifter 4 757 Annen kortsiktig gjeld 6 251 4 757 3 079 Avsetninger FARAs kassekreditt følger utviklingen i NIBOR, og oppfølgingen følger av konsernets likviditetsstyring. internkontroll. FARA er sertifisert etter ISO 9001:2008, og gjennomgår periodisk, ekstern revisjon av interne rutiner. 1% endring i rentebetingelser ved fullt opptrukket ramme for kassekreditt utgjør TNOK 200 i endret kostnad. Selskapet har et konsernkonto system, hvor all likviditet styres fra morselskap i Norge, og fordeles til døtre ved behov. Renterisikoen for konsernet blir således lik renterisikoen for morselskapet. Kredittrisiko Valutarisiko Valutarisiko er risikoen for endringer i valutakurser. FARA har pr. 31.12.2011 en balansert valuta eksponering. De fleste av kontrakter med kunder og leverandører er inngått på nasjonalt plan, med nasjonale aktører i lokal valuta. Feks har FARA ASA (Mor) hovedsaklig kjøp og salg med norske kunder og leverandører. Man vil på konsernnivå være eksponert for valuta i og med at man har utenlandske døtre. Operasjonell risiko Operasjonell risiko er faren for teknisk eller menneskelig svikt i selskapet. Dette håndteres ved FARAs system for kvalitetssikring og 7 834 11 666 Kredittrisiko er risikoen for at motparten i en kommersiell avtale ikke er i stand til å overholde sine forpliktelser. FARAs kunder er offentlige instanser, eller selskaper som har driftsavtaler med offentlige myndigheter. Risikoen for at disse ikke skal kunne overholde sine forpliktelser, er svært begrenset. I de tilfeller hvor kunden ikke er offentlig myndighet eller finansiert av det offentlige, skal kredittvurdering finne sted, og det skal vurderes innhentet bankgaranti fra kunden på minimum 10 % av kontraktssummen. For de tilfeller hvor kontraktssummen overstiger 5 MNOK, skal det som regel kreves bankgaranti. FARA har pr. 31.12.2011 ingen kundeforhold hvor dette er aktuelt. Maksimal risikoeksponering er pr. 31.12.2011 lik de bokførte verdier av kundefordringene. Andre kortsiktige fordringer er i stor grad konsernintern for morselskapet. Konsernet vil også være eksponert for kredittrisiko ift andre kortsiktige fordringer mot eksterne parter lik det bokførte beløpet for andre fordringer. Se note 9 om kundefordringer. 1 077 10 407 1 900 1 900 Styring av kapitalstruktur FARA er et selskap i vekst hvor det har vært naturlig med en kapitalstruktur som har en relativ balanse mellom egenkapital og trekkfasilitet fra finansinstitusjon. Etterhvert som selskapet vokser og får en mer industriell basis vil langsiktig fremmedkapital være en naturlig del av FARA sin kapitalbase. Hovedmålet med konsernets kapitalstyring er å sikre god kredittvurdering og gode kapitalmessige forholdstall med det formål å støtte driften og maksimere aksjeverdi. Konsernet forvalter kapitalstrukturen etter endringer i økonomiske forhold. For å påvirke kapitalstrukturen har konsernet muligheter til å endre utbytte til aksjonærene, kapitalavkastning til aksjonærene, utstedelse av nye aksjer eller selge eiendeler for å redusere gjeld. Konsernet ser på utviklingen i egenkapitalprosenten. Dette forholdstallet beregnes på grunnlag av bokført egenkapital i forhold til totalkapital. Målet for konsernet er å holde denne på et nivå med god margin ift bankens covenantskrav om EK på minst 25% 33 Fara ASA årsrapport 2011 Note 18: Kontanter og kontantekvivalenter FARA - Gruppen FARA ASA 2011 2010 5 777 0 Kontanter i bank og kasse 0 0 Avsatt på skattetrekkskonto 5 777 0 Kontanter og kontantekvivalenter i balansen 0 -7 834 Kassekreditt 5 777 -7 834 Kontanter og kontantekvivalenter i kontantstrømsanalysen 2011 2010 5 777 0 0 0 5 777 0 0 -7 892 5 777 -7 892 Konsernet hadde pr 31.12.11 TNOK 5.777 innestående i bank. Selskapet har for skattetrekk etablert en bankgaranti for å dekke forpliktelser til skattetrekk. Note 19: Pantstillelser Morselskapet har pantsatt varelager, kundefordringer, driftstilbehør og opptjent, ikke fakturert inntekt, som sikkerhet for en trekkrettighet. Ved utløpet av 2011 var trekkrettigheten ikke benyttet. Se for øvrig også note 24. Bokført verdi pantsatte driftsmidler; 31.12.2011 Varelager Kundefordringer Opptjent, ikke fakturert inntekt Andre kortsiktige fordringer Varige driftsmidler 31.12.2010 3 782 3 433 38 958 24 615 553 428 2 219 2 899 1 395 1 703 Immaterielle eiendeler 20 100 27 167 Total 67 006 60 246 Note 20: Avsetninger Morselskapet har avsatt TNOK 1.900 til eventuelle fremtidige garantiforpliktelser knyttet til levering av hardware og software. TNOK 1.500 av dette er avsatt i 2011. Avsetningene er innregnet under andre driftskostander i resulatatregnskapet, og som kortsiktig gjeld i balansen. Estimatet på fremtidige garantiforpliktelser er basert på gjenværende garantitid på FARAs leveranser. Note 21: Skatt FARA - Gruppen 2011 FARA ASA 2010 2011 2010 Avstemming av effektiv nominell til faktisk skattekostnad 2 318 -8 659 Resultat før skatt 1 647 -30 229 649 -2 424 Skatt beregnet til skattesats 461 -8 464 0 0 Skattekostnad i regnskapet 0 0 649 -2 424 461 -8 464 23 6 897 -672 -4 472 0 0 Forskjell mellom forventet skattekostnad og skattekostnad i regnskapet Forskjellen består av 2011 2010 2 318 -8 659 Permanente forskjeller Endring i ikke balanseført utsatt skattefordel Differanse Resultat før skatt 23 6 897 -484 1 567 0 0 2011 2010 1 647 -30 229 80 24 631 80 24 631 Permanente forskjeller -6 196 -4 808 Endring i midlertidig forskjeller -6 196 -895 -3 797 11 164 Grunnlag for betalbar skatt -4 468 -6 493 0 0 0 0 Betalbar skatt på årets resultat 34 Fara ASA årsrapport 2011 Balanse 2011 Utsatt skatt og utsatt skattefordeler: Balanse 2010 2011 2010 52 329 51 678 Utsatt skattefordel 72 573 56 470 2 2 Ubenyttet godtgjørelse utbytte 2 2 0 0 Pensjonsforpliktelser 0 0 636 858 636 196 52 666 112 Underskudd til fremføring Fordringer 858 Varebeholdning 196 52 Avsetninger 666 112 0 1 754 74 295 59 025 Annet 7 108 3 193 Anleggskontrakter 7 108 3 193 12 1 781 Varige driftsmidler 12 1 872 7 120 4 974 Utsatt skatt forpliktelse – brutto 7 120 5 065 Utsatt skattefordel – brutto 0 0 54 051 52 480 Utsatt skatt forpliktelse 67 175 54 051 Utsatt skattefordel - netto 46 931 47 415 67 175 54 051 Ikke balanseført utsatt skattefordel 46 931 47 415 0 0 0 0 Netto balanseført utsatt skattefordel Morselskapet har totalt MNOK 186,9 i underskudd til fremføring per 31.12.2011 (2010: 184,6). Utsatt skattefordel på totalt MNOK 46,9 er ikke balanseført per 31.12.2011 (2010: 47,4) da kriterier for balanseføring ikke er oppfylt. Gruppen har totalt MNOK 239,9 i underskudd til fremføring per 31.12.2011 (2010:201,7 ). Utsatt skattefordel på totalt MNOK 67,2 er ikke balanseført per 31.12.2011 (2010: 54,1) da kriterier for balanseføring ikke er oppfylt. De skattemessig fremførbare underskuddene knytter seg til Norge, Sverige og Danmark. Underskuddene kan fremføres ubegrenset. Note 22: Aksjekapital, overkurs og annen innskutt egenkapital 2011 2010 Ordinære aksjer, pålydende NOK 0,1 31 562 31 562 Sum antall aksjer 31 562 31 562 Endringer i aksjekapital og overkurs: Antall aksjer Aksje-kapital Overkurs Annen innskutt (1000) (NOK 1000) (NOK 1000) (NOK 1000) 157 807 3 156 63 719 3 787 0,000 0,001 egenkapital Pr. 01.01.10 Opsjonsavtaler 1 434 Emisjon 30.november 2010 (2 aksjer) Spleis 1 aksje til 5 -126 245 Pr. 31.12.10 31 562 3 156 63 720 5 222 Pr. 31.12.11 31 562 3 156 63 720 5 222 0 0 0 0 Egne aksjer til pålydende For 2011 er det ikke foreslått utbytte. Stemmerett reguleres av den til enhver tid gjeldende aksjelovgivning. Aksjer eid av styremedlemmer eller selskaper kontrollert av disse; Antall aksjer Jan Pihl Grimnes, Redback AS Styrets leder 9 520 199 Svein Ramsay Goli, Rams AS Styremedlem 4 990 400 Anne Underthun Marstein Styremedlem 5 000 CEO 160 837 VP Product & Sales 100 Aksjer eid av ledende ansatte Ørjan Kirkefjord, K2 Invest AS Arne Bjørgo 35 Fara ASA årsrapport 2011 Selskapets 20 største aksjonærer pr 07.02.2012 Andel av total REDBACK AS 9 520 199 30,16 RAMS AS 4 990 400 15,81 SABARO INVESTMENTS L 3 188 426 10,10 UBS (LUXEMBOURG) S.A 2 800 000 8,87 MP PENSJON PK 848 000 2,69 VPF NORDEA SMB 634 472 2,01 POLAR ELECTRO OT-PAL 602 000 1,91 DANSKE INVEST NORGE 600 000 1,90 OLE JOHAN OLSEN INVE 477 500 1,51 KIKUT AS 465 000 1,47 HANDELSBANKEN MARKET 400 000 1,27 LOGIKA AS 350 000 1,11 HARBURG AS 280 000 0,89 ENGEBRETSEN TROND 212 455 0,67 O. HOVDE AS 202 100 0,64 JARLSBERG MENY A/S 161 010 0,51 K2 INVEST AS 160 837 0,51 ANDERSEN DAG TERJE B 150 000 0,48 OLSEN OLE JOHAN 130 285 0,41 TANNLEGE NILS B. SKA 130 000 0,41 26 302 684 83,34 Note 23: Resultat per aksje Ordinært resultat per aksje er beregnet som forholdet mellom årets resultat på MNOK 1,1 og vektet gjennomsnittlig utestående ordinære aksjer gjennom regnskapsåret på 31.561.515 stk. I beregningen av utvannet resultat per aksje er resultatet som tilfaller aksjeeierne og antall vektet gjennomsnittlig utestående aksjer justert for alle utvanningseffekter knyttet til aksjeopsjoner. Utvanningseffekten er beregnet som forskjellen mellom gjennomsnittlig markedsverdi av aksjene og summen av utøvelseskursen og den delen av opsjonene som enda ikke er kostnadsført. 2011 2010 Årets resultat 2 318 -8 659 Resultat per aksje, ordinært (NOK) 0,073 -0,274 Resultat per aksje, utvannet (NOK) 0,075 -0,283 2011 2010 Årets resultat 2 318 -8 659 Årets resultat til ordinære aksjonærer 2 318 -8 659 Vektet gjennomsnittlig antall ordinære aksjer for beregning av regnskapsmessig resultat per aksje Effekt av utvanning / innvanning Vektet gjennomsnittlig antall ordinære aksjer korrigert for innvanningseffekten 2011 2010 31 562 31 562 -511 -1 016 31 050 30 546 Avstemming vektet snitt Aksjer IB 31 562 Spleis 6/12-2010 157 807 (126 245) Sum aksjer UB 31 562 31 562 Vektet snitt 31 562 31 562 Utvannet resultat pr aksje Gjennomsnittlig kurs på en ordinær aksje i perioden Antall opsjoner Utøvelseskurs Innbetalt til foretaket ved utøvelse av opsjonen 2,51 3,06 330 000 930 000 6,40 6,40 2 112 000 5 952 000 Antall ordinære aksjer antatt å være utstedt til markedsverdi 841 434 1 945 728 Økning i antall ordinære aksjer for å representere utvanning (511 434) (1 015 728) 31 050 081 30 545 787 0,075 (0,283) Antall ordinære aksjer brukt ved beregning av utvannet res pr aksje Utvannet resultat pr aksje 36 Fara ASA årsrapport 2011 note 24: Fortsatt drift Til grunn for fortsatt drift forutsetningen ligger resultat- og likviditetsprognoser for år 2012 og konsernets langsiktige strategiske prognoser for årene fremover. Det er etablert trekkrammer på 20 millioner og en garantifasilitet på 20 millioner med selskapets bankforbindelse. Ikke benyttet garantifasilitet kan etter avtale konverteres til kassekreditt. FARA konsern har per 31.12.2011 ikke benyttet kassekreditten. Ut i fra prognoser avgitt er regnskapet avlagt etter prinsippet for fortsatt drift. note 25: annen Kortsiktig gjeld FARA - Gruppen FARA ASA 2011 2010 0 97 5 457 4 709 8 610 8 101 22 168 10 407 2011 Avsetning omstillingskostnader 2010 0 0 Avsetning lønn 3 912 3 290 3 907 Forskuddsfakturerte inntekter 8 111 3 870 1 693 Annen kortsiktig gjeld 7 120 258 19 143 7 418 Sum kortsiktig gjeld note 26: betingede forpliktelser Fara ASA har mottatt erstatningskrav fra en tidligere partner i Midt-Østen som krever erstatning for påståtte tap knyttet til man- glende underleveranser på USD 1,1 millioner. Ledelsen mener kravet er ubegrunnet og at det ikke er sannsynlig at motparten vil få medhold i kravet i en eventuell rettsak. Erklæring fra styret og konsernsjef Vi erklærer etter beste overbevisning at; • konsernregnskapet for 2011 er utarbeidet i samsvar med IFRS som fastsatt av EU, med krav til tilleggsopplysninger som følger av regnskapsloven, samt at • årsregnskapet for morselskapet for 2011 er avlagt i samsvar med IFRS som fastsatt av EU, med krav til tilleggsopplysninger som følger av regnskapsloven, og at • regnskapsopplysningene gir et rettvisende bilde av selskapets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet, samt at • årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til selskapet og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer virksomhetene står overfor. Trondheim, 1.mars 2012 Jan Pihl Grimnes Styreleder Svein Ramsay Goli Ingrid Marika Svärdström Tone Manum Anne Cecilie U. Marstein Ørjan Kirkefjord Adm. dir. Fara ASA årsrapport 2011 37 38 Fara ASA årsrapport 2011 39 Fara ASA årsrapport 2011 Finland Færøyene Norge Sverige Danmark Polen INStallasjoner FARAs kontorer Faras PArtner Ungarn 40 Fara ASA årsrapport 2011 Idé, foto, tekst, design og illustrasjon // Coxit Public Relations (coxit.no) Enjoy your journey! FARA FARA FARA FARA Norge, FARA ASA, Sentralstasjonen Fosenkaia 3, NO-7010 Trondheim, Norge, Tlf: +47 40 00 33 66, Fax: +47 73 52 44 88, E-mail: info.fara@fara.no, Web: wwww.fara.no Oslo, FARA ASA, O. H. Bangs vei 70, NO – 1363 Høvik, Norge, Tlf: +47 815 52 830 Fax: +47 73 52 44 88 E-mail: info.fara@fara.no, Web: wwww.fara.no Finland, FARA Oy, Elektroniikkatie 4, FIN-90570 Oulu, Finland, Tlf: +358 8 551 3800, Fax: +358 8 551 3870, E-mail: info@fara.fi, Web: wwww.fara.fi Danmark, FARA Danmark A/S, Augustenborg Landevej 19, DK-6400 Sønderborg, Danmark, Tlf: +45 8224 8000, Fax: +45 8224 8080, E-mail: info@fara.dk, Web: wwww.fara.dk
© Copyright 2024