1. No category

Gjødsling til frøeng
Lars T. Havstad
Bioforsk Øst Landvik
Gjødsling til frøeng
Av næringsstoffene er det nitrogen som har den største
virkningen på plantenes vekst og utvikling.
På de fleste jordarter gir frøeng liten respons for gjødsling
med fosfor og kalium.
Eldre dansk forsøk med ulik P, K og pH-nivåer :
Langtidsforsøk med ulikt P og K gjødsling, anlagt 1969 etter følgende plan:
Deretter 17 år med årlig “utpining” av P
(ledd 3) og K (ledd 2) i ulike kulturer (korn,
raps etc.) før forsøksstart med grasfrø i
1986-89.
P- og K-gjødsling til grasfrøavl:

I frøenger som inngår i et normalt vekstskifte, og hvor jordprøver viser akseptable P- og Kverdier, er det derfor aktuelt å gjødsle kun med nitrogen. PK-fattig fullgjødsel anbefales gjerne.

Spesielt lite behov for andre næringsstoffer enn N vil det være i andre- og tredjeårsenger av
engsvingel og timotei hvor halmen året før er kuttet ved tresking og næringsstoffenene
tilbakeført.

Jordprøver. Hva er akseptable P- og K-verdier?
P- og K justering til eng:

Optimal pH for de fleste grasartene : 5,3 - 5,7.
Høstgjødsling i gjenleggsåret
(etter tresking av dekkveksten)
- øke antall skudd
- øke skuddstørrelsen
Skal timoteigjenlegget gjødsles om høsten?
Sammenheng mellom skuddtetthet/m2 om høsten og prosentvis avlingsøkning
av å høstgjødsle (3 kg N/daa) sammenlignet med tilsvarende ruter uten
høstgjødsling.
45
40
% avlingsøkning
35
30
Like etter
tresking
25
R² = 0.333
20
Ca. 1 mnd.
etter tresking
15
10
R² = 0.1069
5
0
0
200
400
600
800
1000
Skuddtetthet/ m2 like etter tresking av dekkeksten
Middel for ulike vårgjødslingsstrategier i til sammen ni ulike forsøksfelt i 2003-09.
• Den positive virkningen av høstgjødslinga var størst i felt med lav
skuddtetthet om høsten. Tidlig gjødsling gav størst avlingsøkning!
• I de fleste engene var høstgjødsling lønnsomt!
Betyningen av skuddstørrelsen om høsten




Det ble telt antall blader på grasskuddene i oktober eller november
Året etter ble antall frøbærende skudd pr 100 skudd av forskjellig størrelse notert
Fortrinnsvis de kraftigste skuddene som ble frøbærene året etter.
Skudd av engsvingel og raigras med 4-5 blader satt sideskudd som også gav frø.
Anbefalinger - høstgjødsling
Timotei




Behovet for høstgjødsling i gjenleggsåret er størst når skuddtettheten ved tresking er lav
(<500 skudd/m²).
For å stimulere til økt skuddproduksjon bør det gjødsles med nitrogen (3 kg N/daa) like etter
at dekkveksten er høstet.
I enger med høyere skuddtetthet ved tresking av dekkveksten er det mindre behov for
høstgjødsling.
Erfaringene fra feltforsøk tilsier likevel at høstgjødsling kan ha en positiv virkning på
frøavlingen også i skuddrike enger, spesielt dersom det blir forsommertørke i høsteåret.
Engsvingel og raigras


Viktig å få fram nye skudd tidlig om høsten
Gjødsle med 3 kg N/daa, gjerne i form av kalksalpeter, like etter at dekkveksten er tresket
Vårgjødsling til grasfrøeng
Anbefalte N-mengder om våren:
Art
Vårgjødsling i frøhøstingsåra (kg N/daa)
Bladfaks
Engkvein
Engrapp
5–9
4 – 5 (Leikvin), 5-6 (Leirin) og 6-7 (Nor)
5–7
Engsvingel
7–9
Hundegras
9 – 11
Raigras
10 – 12
Rødsvingel
Rød- og kvitkløver
Sauesvingel
Strandrør
5–7
0
4–7
8 – 10
Timotei
6-9

Av grasartene er det raigras, etterfulgt av hundegras, som har størst behov for nitrogen om
våren. Minst behov har sauesvingel, rødsvingel og 'Leikvin' engkvein. Kløver N-gjødsles ikke

Ved vurdering av gjødselbehovet er det også nødvendig å ta hensyn til jordtypen. Største
anbefalte gjødselmengde gis på tørkesvak sandjord og stiv, moldfattig leirjord.

Relativt breit intervall i optimal N-mengde til de ulike artene (begynne med minste mengde for å
unngå legde, samle erfaring ).
Valg av
gjødseltype
Gjødselpriser, mars /april 2013 (storsekk)
Felleskjøpet Agri,
Felleskjøpet
Østlandet
Rogaland –Agder
Fullgjødsel ® 12-4-18 mikro
Fullgjødsel ® 19-4-12
Fullgjødsel 18-3-15
Fullgjødsel ® 22-3-10
Fullgjødsel 22-2-12
Fullgjødsel 25-2-6
Fullgjødsel 21-3-8 m/Se+Na
Fullgjødsel 8-5-19 mikro
NPK 27-3-5 (russisk)
OPTI-NK 23-0-10 3S
OPTI-KAS 27-0-0
OPTI-NS 27-0-0 (4)
Urea
Kalksalpeter
Ammoniumnitrat
CAN N-27
%N
Kr/kg N
11.8
18.6
17.6
21.6
21.6
24.6
21
8
27
0
23
27
27
46
15.5
27
27
39.1
22.1
22.4
17.3
18.0
14.3
19.6
60.8
12.2
17.6
10.3
10.6
10.3
16.1
-
Kr/kg N
24,0
16,9
19,0
14,8
10,3
18,1
7,3
10,6
Bruk av ulike gjødseltyper ved delt gjødsling i timoteifrøeng
 Nitrat (NO3-) i kalksalpeter  tas lett opp i planten  rask vekst
Ammonium (NH4+) i kalkamonsalpeter  opptak fremmes ved lav
jordtemp.
(Kalkamonsalpeter inneholder like store mengder NO3- og NH4+)
.
 Fullgjødsel  andre næringsstoffer enn N (P og K)
Forsøksplan
Faktor 1: Gjødseltype ved vekststart
(4,0 kg N/daa) :
Faktor 2: Gjødseltype ved begynnende
strekningsvekst (4,0 kg N/daa):
A. KalksalpeterTM
1. KalksalpeterTM
B. Kalkamonsalpeter
2. Kalkamonsalpeter
C. Fullgjødsel® 18-3-15
3. Fullgjødsel® 18-3-15
Bruk av ulike gjødseltyper ved delt gjødsling i timoteifrøeng
90
Gjødseltype ved beg.
strekningsvekst
Frøavling (kg/daa
80
70
60
Kalksalpeter
50
Kalkamonsalpeter
40
Fullgjødsel 18-3-15
30
20
10
0
Kalksalpeter
Kalk-
amonsalpeter
Fullgjødsel 18-3-15
Gjødseltype ved vekststart
I middel av 10 felt: Ingen sikre avlingsforskjeller mellom de tre gjødseltypene.
Alt i alt har gjødseltypen underordnet betydning i forhold til nitrogenmengde ved to gangers
gjødsling av timoteifrøeng.
Anbefaling:
- Bruke en fullgjødsel-type (gjerne kaliumfattig) ved vekststart.
- Bruke kalksalpeter ved beg. strekningsvekst når det er forsommertørke (ellers har
gjødseltypen ved delgjødsling mindre betydning.
Bruk av urea og andre N-gjødseltyper ved
frøavl av flerårig raigras
Urea:






Høyt N-innhold (46 %)
Står for halvparten av all nitrogengjødsla i verdenshandelen.
Lite brukt i Norge.
Urea tilført i fast form blir ikke tatt opp av plantene direkte men må først omdannes av
jordbakterier til ammonium eller nitrat.
Omdanningen av urea til ammonium krever fuktighet. Ved tørre forhold, spesielt ved
spredning på jordoverflata, kan mye av nitrogenet gå tapt til lufta som ammoniakkgass.
I den nye forsøksserien var det av den grunn spesielt ønskelig å se nærmere på
gjødselvirkningen av urea under ulike fuktighetsforhold.
Innledning:
Ammoniumnitrat:



Konsentrert nitrogengjødsel med 34 % nitrogen fordelt på like deler ammonium og nitrat (lik
fordeling som i fullgjødsel og Opti-KAS)
Gjødsla forholdsvis lite benyttet
Sprengstoff sammen med organiske forbindelser, noe som i praksis betyr at gjødsla må
lagres utendørs.
OPTI-KASTM 27-0-0:

Lik fordeling mellom ammonium- N og nitrat-N (som fullgjødsel)

Høyt N-innhold, spesielt i urea og ammoniumnitrat
- Utfordring å få spredd ut gjødsla jevnt i små mengder.
- Raigras som har størst N-behov av engvekstene
Forsøksopplegg:


Forsøksfelt på Landvik (2 felt) og Vestfold (2 felt) i Figgjo flerårig raigras (førsteårseng).
Etablert ved vekststart i april 2009 (2 felt) og april 2010 (2 felt).
Ledd
1. Ugjødsla. Ingen vanning
2. Urea. N:10. Ingen vanning
3. Urea. N:10. Vanning før gjødsling
4. Urea. N:10. Vanning etter gjødsling
5. Ammoniumnitrat. N:10. Ingen vanning
6. Opti-KAS 27-0-0. N:10. Ingen vanning
Vanning av
forsøksruter i
feltet på
Landvik, 14.
april 2010
Resultater (N-opptak):

Antall felt:
1 Ugjødsla. Ingen vanning
Yara N-tester (YNT) målinger
2009
2010
Middel
Rel
2
2
4
4
242
276
275
100
2 Urea. N:10. Ingen vanning
3 Urea. N:10. Vanning før gjødsling
4 Urea. N:10. Vanning etter gjødsling
389
382
413
400
351
403
411
387
423
149
141
154
5 Ammoniumnitrat. N:10. Ingen vanning
6 Opti-KAS 27-0-0. N:10. Ingen vanning
449
447
<0,1
19
442
431
<0.01
57
461
458
<0.01
35
168
167
N-opptaket i plantene var lavere på ruter som var gjødslet med urea sammenlignet med ruter
gjødslet med nitrat/ammoniumgjødsel når det ble gitt samme N-mengde (10 kg N/daa).
Resultater (frøavling):

2009
2
Frøavling (kg/daa)
2010 Middel
Rel
2
4
4
Antall felt:
1 Ugjødsla. Ingen vanning
50,7
85.0
67.8
100
2 Urea. N:10. Ingen vanning
3 Urea. N:10. Vanning før gjødsling
4 Urea. N:10. Vanning etter gjødsling
90,2
92,6
94,2
155.7
148.9
157.0
123.0
120.7
125.6
181
178
185
8 Ammoniumnitrat. N:10. Ingen vanning
9 Opti-KAS 27-0-0. N:10. Ingen vanning
102,2
99,5
<0,1
19
159.9
160.1
<0.01
57
131.1
129.8
<0.01
35
193
191
Frøavling var lavere på ruter som var gjødslet med urea sammenlignet med ruter gjødslet med
nitrat/ammoniumgjødsel når det ble gitt samme N-mengde (10 kg N/daa).
Tidspunkt for gjødsling:

I grasfrøavlen vil for mye nitrogen, eller nitrogen tilført til feil tid, føre til legde og økt vegetativ
vekst, mens riktig mengde til riktig tid vil stimulere den reproduktive utviklinga.

Fuktige forhold – størst fare for legde / gjennomgroing av bunngras

Generelt: Vårgjødsla bør ut til vanlig tid for våronn, så snart enga blir kjørbar.

Spesielt i tidlige grasarter som
engrapp, rødsvingel og hundegras,
men også i engsvingel og en tidlig
timoteisort som 'Grindstad', er det
viktig med tidlig gjødsling slik at
nitrogenet er tilgjengelig så snart
veksten tar til om våren.

Opptaket av nitrogen starter gjerne
når jordtemperaturen er kommet
opp i 4-5oC.

Delt gjødsling aktuelt i noen arter
Bør en gjødsle så tidlig som mulig om våren?
Gjødslingsforsøk i Grindstad timotei på Landvik i 1998 og 1999
Faktor 1: Tidspunkt for startgjødsling
1. Første gang jordtemperaturen passerer 4-5°C
2. Normal våronntid i siste halvdel av april
Faktor 2: Type N-gjødsel ved startgjødsling
A. HYDRO-KAS, 4 kg N/daa
B. Kalksalpeter, 4 kg N/daa
Tidspunkt for vårgjødsling
av timoteifrøeng
Forsøksplan, ulike N-mengder ved
delt gjødsling (Grindstad og Vega timotei)
Faktor 1: Kalkammonsalpeter ved vekststart
1. 2,5 kg N/daa
2. 5,0 kg N/daa
3. 7,5 kg N/daa
Faktor 2:
A
B.
C.
D.
Kalksalpeter ved beg. strekningsvekst (Z 31)
0 kg N/daa
2,5 kg N/daa
5,0 kg N/daa
7,5 kg N/daa
% lodging av flowering
Virkning av tidspunkt for N-gjødsling på % legde ved
samme totale gjødselmengde (7.5, 10 eller 12.5 kg N/daa)
50
7.5 kg N/daa
10.0 kg N/daa
12.5 kg N/daa
40
Main Ninput in
spring
30
20
Late
10
Early
0
Kg N ha-1 applied in early + late spring
Middel av 20 forsøk

Legda ved blomstring var mer påvirket av den totale N-mengden enn av
tidspunktet for vårgjødslinga.
Virkning av tidlig og sein vårgjødsling på frøavling (kg/daa).
i ‘Grindstad’ og ‘Vega’ timotei
Vega (9 felt)
100
100
80
80
Kg N/daa seint
om våren
60
0
40
2.5
5.0
20
7.5
0
2.5
5
7.5
Kg N/daa ved vekststart



Seed yield kg ha-1
Seed yield kg ha-1
Grindstad (11 felt)
Kg N/daa seint
om våren
60
0
40
2.5
5.0
20
7.5
0
2.5
5
7.5
Kg N/daa ved vekststart
Begge sortene gav høyest frøavling når hovedmengden av N-mengden ble gitt tidlig
Optimal fordeling var 7.5+0 kg N/daa i ‘Grindstad’ og 5.0+2.5 kg N/daa i ‘Vega’
Ingen forskjell i optimal N-strategi mellom første- og andreårseng
Behovsprøving av delgjødslinga ved begynnende
strekningsvekst (Z 31, 15. – 20 mai) avhengig av
klorofyllmålinger.

Optimal N gjødsling er avhengig av jordtype, klima, skuddtetthet etc. og
kan variere mellom ulike lokaliteter.

I mange år kan det være en fordel å dele
gjødsla I to omganger. Mindre fare for legde,
evt. mindre utvasking

Mål : Behovsprøve delgjødslinga ved Z31 ved
hjelp av klorofyllmålinger (Yara N-Tester®
(YNT)

Målingene ved Z 31 ble tatt på midten av
siste fullt utvikla blad.
Grindstad timotei: Sammenheng mellom optimal N
gjødsling ved begynnende strekningsvekst og klorfyllmålinger
14.0
Optimal N-gjødsling
12.0

10.0
8.0
I Grindstad viste forsøkene at
behovet for delgjødsling ved beg.
Strekningsvekst kunne
bestemmes etter følgende modell:
6.0
4.0
Optimal gjødsling ved Z 31 (kg
N/daa) = -0.0333 x målt YNT-verd +
14.8
YNT-verdi 350:
Opt.=3,1 kg N/daa
2.0
0.0
0
100
200
300
400
500
Hydro N-tester verdi
De gjødselanbefalinger en får fram ved bruk av YNT-modellen, vil uansett kun være et
supplement til erfaring og skjønn, og kan ikke brukes ukritisk som fasit.
Tidspunkt for vårgjødsling
av engsvingelfrøeng
Vårgjødsling - engsvingel

Vanlig praksis i Norge de siste 20 årene har vært å vårgjødsle
engsvingel-frøenga med 7-9 kg N/daa tidlig om våren (ved vekststart).
Denne praksisen bygger på erfaringer fra eldre danske
gjødslingsforsøk som ble utført uten bruk av vekstregulering.

Ny forsøksserie: Undersøke om
optimal N-gjødslingsstrategi er
den samme med eller uten
vekstregulering

Til sammen resultater fra fire
felt i Vestfold og Østfold i 200305
Forsøksplan:
Tilført N-mengde (kg/daa)

Ledd
Ved vekststart
(Kalkammonsalpeter)
Ved beg. strekningsvekst (Z 31)
(Kalksalpeter)
Ved begynnende skyting (Z 52)
(Kalksalpeter)
1
9
0
0
2
3
6
0
3
6
3
0
4
6
0
3
5
3
3
3
Ved begynnende strekningsvekst (20. mai) ble halvparten av forsøksfeltet (to gjentak)
sprøytet med 60 ml Moddus pr. daa, mens de to resterende gjentakene forble usprøytet
Hovedvirkning av vekstregulering:
Frøavling, kg/daa
(1 felt)
Rel. tall
Uten Moddus
61,9
100
Med Moddus
74,9
121
Virkning av vekstregulering og N-gjødsling på % legde ved
blomstring:
70
% legde ved blomstring
60
50
40
Uten Moddus
Med Moddus
30
20
10
0
9+0+0
3+6+0
6+3+0
6+0+3
3+3+3
N-tilførsel (kg/daa) ved vekststart + ved Z 31 + ved Z 52

Svært viktig å holde frøenga ”på beina” fram til blomstring (pollinering)

Legdepresset lot seg til en viss grad kontrollere ved å forandre N-gjødslingsstrategien.

På ruter som var vekstregulert utgjorde legda ved blomstring, uansett Ngjødslingsstrategi, mellom 3 og 8 prosent
Frøavling (kg/daa)
Samspillvirkning mellom ulike behandlinger med
vekstregulering og N-gjødsling på frøavlingen (kg/daa)
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Uten Moddus
Med Moddus
9+0+0
3+6+0
6+3+0
6+0+3
3+3+3
N-tilførsel (kg/daa) ved vekststart +ved Z 31 + ved Z 52

Avlingsnivået, uansett N-gjødslingsstrategi, var høyest på ruter behandlet med Moddus.

Når frøenga ikke var sprøytet med Moddus var det avlingsmessig positivt å dele Ngjødslinga om våren .

Ved bruk av Moddus var det ingen positiv virkning av delt vårgjødsling sammenlignet
med å tilføre all gjødsla ved vekststart (dagens praksis).
Tidspunkt for vårgjødsling
av raigrasfrøeng
Virkning av tidlig og sein N-gjødsling på frøavlingen
(kg/daa) av raigras
Legde ved
Vekt pr
Antall
Frøavling (kg/daa)
blomstring, frøtopp, mg Frøstengler/m 2003-04 Vest- Land- Middel
% (3 felt)
(1 felt)
² (3 felt)
(1 felt) fold
vik (3 felt)
N-gjødsling ved
vekststart
3 kg N/daa
6 kg N/daa
9 kg N/daa
P%
LSD5%
N-gjødsling ved Z 31
0 kg N/daa
3 kg N/daa
P%
26
30
31
>20
306
351
344
<0,1
24
1159
1245
1143
>20
-
152.3
174.9
188.4
<0.1
14.1
152.96 132.6
155.68 149.5
162.55 160.8
>20
<0.1
9.6
152.6
165.3
175.5
5
15.7
100
108
115
28
30
15
319
348
<0,1
1207
1158
>20
164.3
179.4
1
159.1
155
>20
161.7
167.2
>20
100
103
136.6
158.7
<0.1
• I raigras bør en gjødsle med 9-11 kg N/daa tidlig om våren (ved vekststart),
avhengig av jordas næringstilstand.
• Med en slik grunngjødsling vil det som oftest ikke være nødvendig med
ytterligere delgjødsling ved Z 31.
Organisk gjødsel:
Organisk gjødsel:
Mange av de organiske gjødselslaga som brukes i den
økologiske frøavlen frigir næringsstoffene sakte og er av den
grunn lite egnet til bruk i frøproduksjonen.
Pågår for tida et øko-prosjektet hvor ulike organiske
gjødselslag prøves ut, først i potteforsøk i veksthus og deretter i
praktiske feltforsøk med høst- og vårgjødsling til frøeng av
timotei og engsvingel.
Utseende til gjødsel i fast form:
Kjøttbeinmel,
pulver
J
Marihøne
Pluss 8-4-5
Kjøttbeinmel,
pellets
Marihøne 5-2-2
Bina-Grønn11-1-3
Grønn gjødsel
med KBM
Bina- Blå 6-1-12
Grønn gjødsel (øko)
Gjødseltyper som prøves ut feltforsøk med høstog vårgjødsling til engsvingel og timotei
Faktor 1: Gjødseltype
1. Kjøttbeinmel (pelletert)
2. Bindadan 9-1-4
3. Økologisk hønsegjødsel (Grønn gjødsel fra Gjerberg gård)
4. Blautgjødsel, storfe
5. Biorest, IATA Nissedal
6. Mineralgjødsel (kontroll), Opti-KAS 27-0-0
Høstgjødsling, engsvingel:
Virkning av ulike gjødseltyper og N-mengder om høsten på skuddtetthet ved
vekstavslutning i såingsåret og på antall frøstengler/m2, legde ved blomstring (%) og rensa
frøavling (kg/daa) i første engår i ett felt med engsvingel på Bioforsk Landvik i 2011-12.
Gjødseltype / mengde Antall veg. skudd ved
tilført like etter
vekstavslutning
tresking av
Per m2
Rel.
dekkveksten
Ugjødsla kontroll
1011
100
Ant.
frøstengler
/ m2
Kg/daa
Rel.
426
% legde
ved
blomstri
ng
60
Frøavling
31,8
100
1. Kjøttbeinmel
2. BinaDan 9-1-4
3. Grønn gjødsel
4. Storfegjødsel
5. Biorest
6. Fullgj. 22-2-12
Sign. P%
1039
1022
1045
1125
1131
1353
>20
103
101
103
111
112
134
446
451
497
492
535
423
>20
63
65
68
66
67
63
>20
31.0
32.3
32.5
35.0
30.9
31.9
>20
97
102
102
110
97
100
A. 2,5 kg N/daa
B. 5,0 kg N/daa
Sign. P%
1102
1180
109
117
450
499
20
69
61
10
33.2
31.4
>20
104
99
Timotei. Status ved vekstavslutning (25. oktober 2010), Landvik
Kj.beinmel,
29. sept
Biorest,
3. sept 2010
Ugjødsla
rute
Virkning av ulike gjødseltyper og N-mengder om
våren (5 og 8 kg / daa) på frøavling (kg/daa). Middel
av to felt i Grindstad timotei i 2011-12.
70
60
50
40
30
0 kg N/daa
20
5 kg N/daa
10
8 kg N/daa
0
Virkning av ulike gjødseltyper og N-mengder om våren (5 og
8 kg / daa) på frøavling (kg/daa). Middel av to felt i Fure
engsvingel i 2011-12.
60
50
40
30
20
10
0
0 kg N/daa
5 kg N/daa
8 kg N/daa