BINDERS’N ORGAN FOR NORGESKLUBBEN SVEITS Grunnloven 200 år 17. mai 2014 NORGESKLUBBEN ZÜRICH 17. Mai 2014 Hurra, vi feirer 200 år! Sted Nordiska Mythenquai 79 8002 Zürich Tid Lørdag 17. mai 2014, kl. 11 - 15 Pris Gratis for alle! Det blir anledning til å gi et frivillig bidrag til dekning av utgiftene. N A S J O N A L D A G E N Program: 11.00 11.30 12.00 12.25 Arrangementet starter. Salg av mat og drikke. Velkomst. 17.mai-tog Fedrelandssalmen Festtale v. Eldrid H. Aas Kongesangen og Fedrelandssangen 13.30 Barneleker 15.00 Arrangementet avsluttes Servering: Til buffeten (kaker, vafler, pølser, kaffe og te) selges det bonger som betalingsmiddel. Gratis eggedosis. Salg av 17.mai-artikler. Evt. Is. Offentlig transport: Buss nr. 161 og 165 går hvert kvarter fra Bürkliplatz Stopp: Sukkulenten-Sammlung/Mythenquai 79 (P-plass) Vi håper å se mange av dere på Nordiska, samme hva slags vær det blir (telt). Velkommen ønsker 17. mai-komiteen Marit Studer, Kirsten Schenker, Kirsten Goberg, Jorunn Ruprecht Vi ber om en påmelding innen 12. mai; det hjelper oss i forberedelsene. Glemte du det? Da kommer du likevel! Se eget opprop om kaker, boller, hjelpere.... _________________________________________________ Påmelding Til Marit Studer Austr. 17 Mobil. +41 79 213 03 86 5430 Wettingen E-mail: maritstu@bluemail.ch Innholdsfortegnelse Hilsen fra leder Til lykke, kære bror i nord! «Ja, vi elsker dette landet» Da Norge stod i sentrum for sladderpressens interesse Norges-quiz Kulturkalender CultureCatch – en kulturtolk i internasjonalt samarbeid Aurora Borealis – Nordlyset – og fysiker Kristian Birkeland Knut Schjold 90 år Steinar Juel Svar på rebus Kjære alle nordmenn og norgesvenner! Munch-foredrag ved Gabriela Blumer Kamp Kontaktinformasjon Årsplan Norgesklubben Sveits Kirkeprogram 17. mai-festmiddag 4 5 11 13 18 19 20 24 27 28 29 31 32 33 34 35 36 Hilsen fra leder i Norgesklubben Sveits Kjære medlemmer I år er det 200 år siden Danmark mistet Norge. På initativ fra Søren Bjønness har dansken Kim Ludvigsen skrevet en artikkel om nettopp dette. Klubben har et aktivt halvår bak seg. Spesielt gledelig var det å oppleve 100 deltagere (!) på nordlysforedraget til Prof. Egil Lillestøl i Genève i januar. På neste generalforsamling i oktober kommer jeg til å gå av som leder etter å ha vært det i fire år. I denne perioden har mitt personlige nettverk øket sterkt, og jeg er blitt flinkere til å vurdere egen og andres gjennomføringsevne. Jeg kan derfor bare anbefale denne svært morsomme, men samtidig ansvarsfulle rollen. Tusen takk til alle arrangementsansvarlige, skribenter, styremedlemmer og andre viktige støttespillere for det brede aktivitetstilbudet – i hele Sveits. Med ønsker om en riktig god sommer! Hjertelig hilsen Lars-Kristian Bråten leder@norgesklubben.ch Tillykke, kære bror i nord! Forholdet Norge – Danmark siden 1814 Av Kim Ludvigsen I disse dage fejrer nordmændene 200-året for deres selvstændighed og grundlov. I 1814 fortsatte Danmark med tabet af Norge en storpolitisk deroute, der gjorde landet til en europæisk lilleputnation. Svenskerne overtog Norge ved en ydmygende fredsaftale, der dog samtidig bragte nordmændene tættere på danskerne. Mere herom senere. Mit personlige forhold til Norge har altid været præget af kærlighed. Jeg er mere på bølgelængde med nordmænd fra Oslo end danskere fra Sønderjylland eller Bornholm. Det var på vores årlige juleferie på Fefor Høifjellshotell i Gudbrandsdalen at jeg som barn lærte at blive en habil skiløber. Jeg kan svagt huske at jeg som barn mødte Kong Olav, som kom til min bedstefars begravelse i Holmens Kirke 1967. Olav – der som dansk prins var døbt Alexander - kom til Norge i 1905 da hans far blev valgt til norsk konge og skiftede navn fra Carl til Haakon. Olav blev senere sendt på Flådeakademiet i København hvor Carl selv havde gået og der indledte Olav et livsvaringt venskab til min morfar. I skolen lærte jeg at Danmark og Norge havde været i Union og i et broderligt partnerskab side om side udkæmpet drabelige krige mod arvefjenden Sverige. At danske nationalhelte som Holberg og Tordenskjold oprindeligt kom fra Norge. På ETH og i Nordiska var det derfor naturligt at søge samvær med mine norske medstuderende. Jeg blev derfor forbløffet, da jeg under et besøg på Fredriksten fæstning i Halden af guiden blev forklaret at ”broderskabet” i virkeligheden havde været en meget traumatisk oplevelse for lillebror Norge, som havde lidt forfærdeligt under «400-årsnatten» og «de mørke århundrer». Men da hun få øjeblikke senere med stor begejstring fortalte hvordan nordmændene og danskerne ved fæstningen sammen havde tævet svenskerne og slået Karl XII ihjel, så kom jeg til at tænke, at helt så skrækkeligt som hun påstod, kunne forholdet næppe have været. Danmark var som deltager på den tabende, franske side i Napoleonskrigene ved fredsaftalen i Kiel og afståelsen af Norge i 1814 et land i knæ og allerede året inden gået bankerot. Rollen som stormagt var definitivt udspillet. I det 18. århundrede havde Danmark-Norge haft verdens næststørste flåde, som var blevet røvet af englænderne ved bombardementet af København i 1807. Norge blev afskåret fra Danmark og kunne ikke få kornforsyninger fra Jylland hvilket førte til hungersnød. Aftalen i Kiel, der blev underskrevet den 14. januar 1814 og senere på året bekræftet på en ydmygende konference i Wien, var dog paradoksalt med til at skabe grundlaget for, at både danskere og nordmænd den dag i dag stadig kalder hinanden for ”broderfolket”. «Det er ikke helt urimeligt at sige, at skilsmissen mellem Danmark og Norge paradoksalt bidrog til at give nordmændene et mere positivt syn på danskerne og danskheden, når man nu ikke længere kunne klage over kongen og regeringen i København,» mener Odd Arvid Storsveen, professor i historie på Universitetet i Oslo. Den danske historiker og forfatter, Rasmus Glenthøj, der bl.a. har skrevet bogen ”Skilsmisse - Dansk og norsk identitet før og efter 1814” er enig i, at der stadig er et tæt historisk betinget bånd mellem de to nationer. «Den danske og norske historie og kultur er uløseligt forbundet, hvilket de to sprog til stadighed vidner om,» konkluderer han. En helt ny situation På kort sigt betød skilsmissen mellem Danmark og Norge, at danskere i Norge og nordmænd i Danmark måtte vælge side, hvilket var en helt ny situation og en ukendt problemstilling for indbyggerne i det gamle oldenborgske monarki. Ifølge Mette Skougaard, direktør på Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg Slot og medarrangør af udstillingen ”1814 – spillet om Danmark og Norge”, medførte adskillelsen mellem Danmark og Norge f.eks., at flere dansk-norske familier, som havde gjort mangeårig tjeneste i den norske del af landet, drog til Danmark. Det gjaldt bl.a. unge norske officerer som Olaf Rye, F.A. Schleppegrell og Hans Helgesen, der nægtede at tjene under en svensk konge og forlod Norge. Alle tre blev i øvrigt berømte danske helte under Treårskrigen fra 1848-50. I århundreder havde norske matroser, studenter, soldater i Livgarden og andre nordmænd med beskæftigelse i København sat deres præg på den fælles hovedstad, og nu forsvandt mange af dem. Også handlen mellem Danmark og Norge blev ændret, hvilket blandt andet gik ud over den traditionsrige kornhandel mellem Jylland og Sydnorge. Selvom det politiske bånd mellem Danmark og Norge blev brudt i 1814, blev det kulturelle fællesskab - herunder især tilknytningen til København - bevaret, konstaterer Mette Skougaard. Jeg har selv oplevet hvordan nordmænd rundt om i verden med største selvfølgelighed betragter sig selv som verdens førende eksperter i det københavnske restaurations- og natteliv. «Norske kunstnere inden for de fleste discipliner fortsatte med at studere i København. Den nye norske grundlov fra november 1814 fastslog, at det norske sprog eksisterede, selv om det norske skriftsprog på denne tid i praksis var dansk. Norske forfattere udgav derfor deres bøger på forlagene i København, der åbnede for en større læserkreds og et større marked. Med de skandinavistiske strømninger i 1840’erne blev der sat yderligere fokus på det nordiske fællesskab. Skandinavismen prægede i særlig grad kunstnere, studenter og videnskabsmænd i Danmark, Norge og Sverige, dog uden at det førte til nogen større politisk forening mellem landene,» forklarer Mette Skougaard. Eliten blev hårdt ramt Afståelsen af Norge ramte især hårdt inden for eliten i det danske samfund, der var forbundet med nordmændene gennem sprog, kultur, familie, uddannelse og økonomi. Med afståelsen fulgte hos dannede danskere sorg, skam og en bitterhed vendt mod kong Frederik VI og hans rådgivere, som man tillagde hele ansvaret for katastrofen. Det var dog et stort problem at få luft for de mange frustrationer, fordi censuren i det enevældige danske rige forhindrede offentligheden i frit at sige, hvad man mente, fortæller Rasmus Glenthøj, postdoc ved Institut for Historie på Syddansk Universitet. «Danskerne støttede fuldt og fast ”den norske sag” og drømte sødt om tvillingerigernes genforening. Den danske prins Christian Frederik, som Norge valgte til konge i 1814, blev set som en romantisk helt, der ledte et helt folks frihedskamp, mens danskerne på tværs af landsdele og sociale lag vendte Frederik VI ryggen,» siger Rasmus Glenthøj. Norges-krisen betød i Danmark også en øget tilslutning til kampen mod enevælden, som der allerede før freden i Kiel blev sat kraftige spørgsmålstegn ved. Med henvisning til, at riget var rystet i sin grundvold, skrev grev Holstein-Holsteinborg ved nytår 1814 faktisk en skitse til en ny dansk grundlov, og København var fyldt med løbesedler, der krævede ytringsfrihed og en fri forfatning. Også i Norge havde bruddet med Danmark store konsekvenser, bl.a. på det kulturelle område, hvor nordmændene skulle kæmpe med at finde sin egen kulturelle afhængighed af den danske kulturarv, hvilket skabte et ambivalent forhold til det danske, lyder det fra den norske professor Odd Arvid Storsveen. «Selv om mange sympatiserede med det danske, ønskede mange nordmænd samtidig at frigøre sig fra det danske i Norge, især sprog og højkultur. Nogle personer blev derfor anti-danske, f.eks. forfatteren Henrik Wergeland, der dog samtidig beundrede dansk kultur i danske sammenhænge. Den anti-danske agitation fra den senere ”norskdomsbevegelse”, der bl.a. stod bag udviklingen af det nynorske sprog, skal dog snarere ses som en indre terapi rettet mere mod norske end mod danske forhold,» siger han. Kulturkonflikten mellem norsk og dansk kulturarv i Norge fortsatte helt op i det 19. århundrede, uden at det dog for alvor berørte det positive indtryk af danskerne som folk og Danmark som nation. Heller ikke politiske uenigheder som f.eks. konflikten om Østgrønland i begyndelse af 1930’erne kunne slå skår i et positivt forhold mellem de to lande, vurderer Odd Arvid Storsveen. Han peger også på, at Danmark fik meget sympati fra Norge i forbindelse med krigene i Slesvig, hvor det nye og lille Danmark blev set som ”underdog” i forhold til tyskerne og Preussen. Hjælp fra Sverige og Norge Under Treårskrigen i 1848-1850, da Danmark kæmpede mod et forbund af tyske stater, holdt Sverige-Norge sig som udgangspunkt neutralt. Til gengæld deltog en række frivillige fra de to lande i krigen på dansk side allerede fra krigens begyndelse. Fra Norge deltog 115 mand på dansk side i Treårskrigen med baron Leopold Løvenskjold som den mest prominente og han hvervede personligt flere af de norske krigsdeltagere. Fra Sverige deltog 260 frivillige, ligesom svenskerne samlede penge ind til de sårede. Da krigen i 1864 på ny brød ud, deltog 105 nordmænd og 525 svenskere på dansk side. Trods skandinavisk støtte led Danmark til en militær overmagt endnu et smertende nederlag og mistede ved denne lejlighed hertugdømmerne Slesvig og Holsten, som dengang udgjorde en tredjedel af riget. «De personlige og kulturelle forbindelser mellem danskere og nordmænd blev bibeholdt, og det blev til en vis grad også styrket, fordi der nu var tale om to ligeværdige parter uden den politiske styring, der var fra Danmark. Man kan måske sige, at nordmændene fik et sundere forhold til danskerne efter skilsmissen, omtrent som når man ser et befriet kolonifolk ranke ryggen og ”tilgive” sine tidligere koloniherrer», mener Odd Arvid Storsveen. Sammenhold bekræftet Sammenholdet mellem Danmark og Norge blev yderligere bekræftet i forbindelse med Anden Verdenskrig. I Norge noterede man man sig, at mens den norske konge med ministre drog i eksil i London, så valgte hans danske brors regering at blive hjemme i reden hvor hans regering arrangerede sig med den tyske besættelsesmagt så godt det var muligt. «Det gjorde Danmarks status uklar. At Danmark endte på ”den rigtige side af historien” skyldtes både samarbejdspolitikkens sammenbrud i 1943, modstandsbevægelsens eksistens og dygtigt diplomati af den danske ambassadør i USA, Henrik Kauffmann, der agerede uafhængigt af regeringen i det besatte Danmark», mener Rasmus Glenthøj. Mens normændenes holdning til Sverige blev præget af en bitterhed over at svenskerne lod tyske tropper igennem deres land på vej mod Norge, så følte de at de (igen) var i samme båd som danskerne. I løbet af krigen blev Norge langt hårdere ramt end Danmark. Det åbnede for den største humanitære indsats i dansk historie, Norgeshjælpen, der blev iværksat af danskgifte norske kvinder i København. Der blev under krigen fra Danmark til Norge afsendt 22 tons mad dagligt, der især kom de norske børn til gode. Det glemte nordmændene ikke. «Som tak tog nordmændene efter krigen initiativet til oprettelsen af Fondet til Dansk-Norsk Samarbejde, der til stadighed arbejder for historisk, kulturel og sproglig forståelse mellem de to lande. Verdenskrigene skabte en nordisk forbrødring, der dog blev svækket, da Danmark modsat Norge valgte at gå ind i EF i 1972. Det har løsnet båndene mellem Danmark og Norge, og syd for Skagerrak er bevidstheden om den 400-årige forening svag, mens næsten ingen kender til den kulturelle union, der eksisterede i de 100 år efter adskillelsen», siger Rasmus Glenthøj. Danskere føler sig dog stadig tættere knyttet til Norge end til Sverige og har generelt lettere ved at forstå norsk end svensk, selvom mange danskere ikke kan høre forskel på de to sprog! Samhørigheden skyldes måske også at begge lande i efterkrigsårene led af et ”lillebrorskompleks” over for Sverige, som var kommet uskadt og rigere gennem krigen. Dette er heldigvis fortid og idag har Norge verdens højeste GNP per indbygger fulgt af Schweiz, Luxemburg og Danmark, mens Sverige må nøjes med en 6. plads. Den svenske krone var tidligere mest værd, nu er dens kurs lavest. Kim Ludvigsen er ingeniør fra ETH og i dag Corporate Finance rådgiver i Zürich med spesiale i start-ups. (www.ludvigsen.ch). Hans bidrag bygger delvis på artikkelen „Da Danmark mistede Norge“, i Jyllandsposten 12.01.2014. Kim mottar gjerne kommentarer og kritikk på kim@ludvigsen.ch «Ja, vi elsker dette landet» Det gjør vi, og jeg innbiller meg at siden vi bor i utlandet, er savnet enda større. Når man bor i utlendighet, er ikke Norge en selvfølge, og man er seg mer bevisst det norske enn mange familiemedlemer og venner «hjemme». Geitosten smaker, som allment kjent, bedre utenfor rikets grenser. Desto lenger det er siden man har vært tilbake i gamlelandet, desto større blir savnet. Desto mindre game partnere og ektefeller er for besøk til Norge, desto sterkere blir bevisstheten om at man er jo norsk, i bunn og grunn, og ikke noe annet. Eller, er det tilfelle? Har vi dratt utenlands og dermed gjort vår verden større enn vårt lille idealiserte Norge? «Dette landet Harald berget» Norge definerte seg selv gjennom dannelse av et kongerike for ca. 1’100 år siden. Denne langstrakte fjellkysten og -landet med rundt 3% dyrkbar mark ble sett på som veien mot nord. Før svartedauden opplevde Norge en storhetstid. Deretter gikk landet inn i sosial, kulturell og økonomisk dvale. Historiebøkene fram til 1814 er mest fylt med de evigvarende kampene mellom Danmark-Norge og Sverige. Riksforsamlingen i 1814 ga Norge en fremtidsrettet grunnlov som viste veien videre og som har forblitt relativt uforandret. Resten av 1800-tallet ble brukt til å definere «seg selv» (for eksempel nasjonalromantikken), d.v.s. differensiere seg fra Danmark og Sverige (for eksempel Ivar Aasen og dannelsen av Nynorsk) og til en sterk økonomisk utvikling. Allikevel var dette tiden hvor den idealiserende skandinavismen var på sitt høydepunkt, både åndelig og maktpolitisk. Mer enn én gang ble en skandinavisk union diskutert. Allerede den gang var det ikke til å overse at de tre landene hadde mer til felles enn det som skilte dem. Etter 1905 gikk de tre land til dels forskjellige veier, til dels drevet av ytre omstendigheter og tilfeldigheter (for eksempel det tyske angrepet på Danmark og Norge i andre verdenskrig eller oppdagelsen av olje på 1960-tallet). Man dyrket forskjellene, selv om de tre skandinaviske land egentlig utviklet seg veldig likt i demokratisk retning, samfunnsmessig og kulturelt. Allikevel vokste min generasjon opp på «svenske-og danskevitser», men også med svensk TV og danskebåten. Hvis man ville og var åpen for det, kunne man få svensk og dansk språk «inn med morsmelken». «...så vi vant vår rett.» Grunnloven som ble skrevet i 1814 er en viktig bragd, som må hylles og feires. Den er en av mange små steg mot frihet, rettferdighet, demokrati og rettsikkerhet. Det er det viktig å minne seg om, igjen og igjen. Den gang sto selvstendigheten i forhold til Danmark og Sverige i forgrunnen, i dag er det helt andre forhold som fremheves, som for eksempel lokalt styre, sosial rettferdighet og likestilling. For oss i de vestlige demokratiske land er dette nesten en selvfølge. Men det tok 200 år å komme hit. Frihet er et stort problem, enn si det største, hvis man ikke har den. Se bare på Syria i dag, for å ta et av flertallet av verdens land som ikke har en tilstand av mer eller mindre frihet eller rettferdighet. Men, vi i Skandinavia bør ikke bli selvtilfredse. Spørsmålet er hvor vi går videre herfra? «...nå vi står tre brødre sammen, og skal sådan stå!» De skandinaviske landene har rykket nærmere hverandre de siste 25 årene. Det virker som om det er mer drevet av mikronivået, integrasjon og handel enn av politikk. Svensker i Norge er den andre største innvandrergruppen i Norge etter polakkene. Per 1. januar 2012 var det 36’578 tilhørende den svenske innvandrergruppen i Norge. Alle de nordiske landene er øverst på nesten enhver tenkelig FN og OECD-statistikk. Selvsagt finnes det fremdeles forskjeller og fasetter, men det er likheten som er mest slående, spesielt sett med resten av verdens øyne. Selv om nordmennene er litt bajasser /cowboyene, svenskene er grå mus og danskene helst vil «ta en lille», kan man også se på de tre land som ville utfylle hverandre i en global kontekst; nordmennene er oppfinnere / innovatører, svenskene er produsenter og danskene er de fødte handelsmenn og selgere. Alle trengs og trenger hverandre. De representerer forbilder. Sett fra for eksempel Kongo er jo dette et helt utrolig velfungerende samfunn. Som fra en annen verden. Hva kan landene gjøre sammen for å bringe verden videre? Og det uten å falle inn i «Det er typisk norsk å være god», som Gro Harlem Brundtland sa i nyttårstalen 1. januar 1992. Det er noe vi bare kan gjøre med våre brødre. «Vorleben», gå fram som et godt eksempel og det sammen. Hver for oss er vi for små, om det så tar 200 år...! Jeg vil ikke undervurdere Nordisk råd og generelt samarbeid, men her er det mye mer potensiale å hente, både for Skandinavia og verden. Gratulerer, «Mitt lille land»! Men nå må vi tenke større... Kommentar av Søren Bjønness Da Norge stod i sentrum for sladderpressens interesse Av Eldrid Hågård Aas Midt inne i 200-års-feiringen har jeg funnet en sak som «bare» fyller hundre år i år. Den har et tema som ofte vekker interesse blant nordmenn: Når Norge blir nevnt i internasjonale medier. Denne gangen har det ikke noe med datidens norske kjendiser som Fridtjof Nansen eller Edvard Munch å gjøre. Derimot skal vi her følge franske og amerikanske hovedpersoner i et drama fra virkeligheten. Norge må nøye seg med rollen som kulisse. Lamotte-Beuvron (Frankrike), november 1913: En åtte år gammel gutt blir bortført av sin far og hans elskerinne. Gutten bor hos sin franske mor, som er skilt fra den amerikanske faren. Siden skilsmissen har denne for øvrig rukket å gifte seg med, sette barn på og gå fra to andre kvinner. Fransk politi kommer på sporet av gutten ved hjelp av bagasjen, ikke mindre enn 14 kofferter, som lenge står på en stasjon et sted i Belgia, men som så blir beordret videre til Norge. I Norge skal de tre ettersøkte ha reist rundt fra sted til sted. Ved nyttårstider 1913/1914 blir de pågrepet på et hotell på Toten, og gutten blir sendt hjem til sin mor. Faren og elskerinnen blir arrestert, og i rettsmøter i Kristiania og Paris utover våren blir saken rullet opp. Gutten selv skal først og fremst ha syntes det var moro med norsk vinter, kjelke og ski … Hva er spesielt med historien, bortsett fra at den endte langt ute på landsbygda i Norge? Begge foreldre omtales som internasjonale kjendiser, og saken vakte en enorm oppsikt. Rettslokalet i Frankrike ble fylt opp av hundrevis av tilskuere, og pressen godtet seg i detaljer fra de involvertes forhold til hverandre. Aviser på alle kontinenter rapporterte fra saken. Norge var – indirekte – på alles lepper for ganske nøyaktig hundre år siden … Også i Aftenposten kom en og annen artikkel på trykk om saken, skrevet av avisens korrespondent Frøis Frøisland i Paris. For eksempel kunne man lese den 7. januar 1914: «Aanei, eventyrenes tid er nok ikke forbi! Jeg kommer i dette øieblik fra Nordbanestationen her i Paris, hvor jeg har oplevet en begivenhed, som sent vil gaa mig af minde. Jeg har set, at monsieur Steeg, den netop fratraadte franske minister i Kristiania, løftede gjennem kupévinduet den lille bortkomne og gjenfundne Harold Earle og lagde gutten i sin mors arme. Et gjensyn saa rørende at det henrev alle os, som var tilstede. Jeg har aldrig set en mor saa henrykt, saa vildt omfavne og kysse sit barn.» Aftenpostens korrespondent fikk også et intervju med lille Harolds mor, «Madame Fischbacher», «en vakker, statelig dame henimod de 30», hjemme i hennes fars stuer i 33, rue de Seine i Paris. Madame Fischbachers far, Charles-Guillaume Fischbacher, var en av Paris’ mest kjente forleggere, noe som var en av grunnene til medieoppstusset rundt bortføringen. Harolds mor svarte beredvillig på journalistens spørsmål og tegnet et bilde av en tidligere ektemann som lot henne lide «overlast og mishandlinger» før hun etter fem års ulykkelig ekteskap i USA fikk innvilget skilsmisse med omsorgsrett for sønnen og flyttet hjem til Frankrike. Vi får imidlertid også et inntrykk av en tidligere ektemann som var oppriktig glad i sin sønn og som gjentatte ganger forsøkte å gå rettens vei for å få tillatelse til å få se ham «fra tid til anden» – uten å vinne frem. Hvem var så denne barnefaren som gikk til et så drastisk skritt som å bortføre sin egen sønn og skjule seg i Norge? Hans navn var Ferdinand Pinney Earle, og han omtales et sted som en egenartet type som fascinerte pressen endeløst. På den tida han var mest aktiv på bryllupsfronten, og dermed også et yndet objekt for sladderpressen – fire giftermål på litt mer enn ti år – arbeidet han som kunstmaler og ga også ut noen sonetter. Senere gikk han til filmbransjen. På 1920-tallet malte han kulisser på glass. Ved å filme gjennom glasset kunne skuespillerne «flyttes» til ethvert sted og enhver tid man måtte ønske. Datidens filmmirakel! Earle medvirket blant annet i stumfilmversjonen av «Ben Hur» (1924) med denne teknikken. Men det var likevel hans privatliv som skapte de største presseoppslagene. Et talende eksempel finner vi i «El Paso Herald» 1. desember 1911, hvor en hel side er viet temaet «Hvem kan ta opp kampen med Henrik den 8.?» Earle og to andre amerikanere, alle berømt og beryktet for sine mange ekteskap, får av avisen det ærefulle oppdrag å konkurrere med den engelske kongen som var gift seks ganger. Sladderpressen kunne være giftig nok allerede den gangen! Ferdinand P. Earle skal ha fått lov å snakke mye i rettssalen i Frankrike i 1914, og han skrudde på den sjarmen han tydeligvis var i rikelig besittelse av. For bortførelsen av sønnen fikk han en relativt mild straff og kunne forlate retten som en fri mann – til applaus fra publikum. Sønnen, Harold Earle-Fischbacher, fikk neppe noen varige mén av rundturen i Norge. Som voksen fulgte han i farens fotspor i filmbransjen og arbeidet en stund som filmklipper i USA og i Frankrike. Senere var det fotspor på morens side han fulgte: Han ledet morfarens forlag og bokhandel i Paris fram til sin død i 1993. Bokhandelen kan vi fortsatt finne i 33, rue de Seine – på samme adresse hvor Aftenpostens reporter Frøisland snakket med Harolds mor for hundre år siden. Senere på året i 1914 brøt første verdenskrig ut og pressen fikk viktigere ting å tenke på enn kjendisers privatliv. Historien kunne ha gått fullstendig i glemmeboka – hvis ikke en Binders’n-skribent hadde kommet over den i Aftenpostens arkiver på søk etter helt andre ting … Kilder: Aftenpostens arkiver vinteren/våren 1914 http://hiddencause.wordpress.com/tag/charlotte-herman-earle/ http://nzpetesmatteshot.blogspot.ch/2010/09/epics-ben-hur-matteshots-part-five-in.html http://texashistory.unt.edu/ark:/67531/metapth137127/m1/9/ http://fr.wikipedia.org/wiki/Harold_Earle-Fischbacher NORGES-QUIZ 1- Hva heter polarlyset eller nordlyset vitenskapelig? 2- Hva heter Norges største og lengste skikkelige fjord? 3- Hva betyr Norge som navn? 4- Hva heter Norges eldste by? 5- Med hvilken festning ble Norge definert og forsvart fra middelalderen helt i nord-øst? 6- Hva skjedde i Norge 1348-50? 7- Hva het den første kjente kvinnelige norske forfatteren? 8- Hvilken by blir også kalt Nordens Paris? 9- Hva er Roald Amundsen kjent for? 10- Hva dreide det seg om i filmen «Ni liv»? 11- Hva heter sangerinnnen som populariserte sangen «Mitt lille land», skrevet 1994 av Ole Paus? 12- Hva heter NATOs neste generalsekretær som tar opp jobben den 1. oktober 2014? Svarene finner du et annet sted i bladet. Quiz’en er laget av Søren Bjønness. KULTURKALENDER Leif Ove Andsnes 19. Mai 2014 The Beethoven Journey Palazzo dei congressi Lugano kl. 20:30 www.lugano-tourism.ch Vilde Frang spiller i Zürich sammen med Zürcher Kammerorchester. 3. Juni kl. 19:30 Tonhalle Zürich Hun spiller også i Thun i Kultur- und Kongresszentrum. 12. Juni 2014 20:00 Dessuten gir hun konsert med et ensamble, i Festival Zelt Gstaad 30. August 2014 19:30 Nordisk Musikkonsert i anledning 200årsjubileet for den norske grunnloven Trioen DaNoIs har Europa-turné og holder også konsert i Sveits. 10. juli 2014 18:00 im Park Hotel Vitznau Jan Garbarek & The Hilliard Ensemble i Zürich Den norske jazzmusikeren spiller 23. oktober 2014 kl. 20:00 i Münster Basel og 3. desember 2014 kl. 20:00 i Grossmünster Zürich. CultureCatch  en ”kulturtolk” i internasjonalt samarbeid Av Marit Imeland Gjesme Når vi reiser er det en selvfølge å huske adapter-utstyr, ellers er vi hurtig hjelpeløse og uten mobil eller PC der vi kommer. Dessverre tenker altfor få over at vi i internasjonalt samarbeid og konkurranse også trenger ”mentale softwareadaptere” til våre måter å kommunisere og oppføre oss på, for å kunne lykkes overfor mottakere med en annen ”programmering og bølgelengde! Oppfattet du egentlig budskapet i responsen fra inderne, araberne eller brasilianerne riktig? Hvordan håndterte du å gi feedback til den japanske delegasjonen – og hvordan får du de tyske og meksikanske medarbeiderne til å samarbeide i det nye fellesprosjektet etter fusjonen? Hvordan får du ditt multikulturelle, for øyeblikket underpresterende, prosjekt-team til å levere? Slike spørsmål er det daglige internasjonale arbeidslivet fullt av. Det praktiske liv er ofte unødvendig vanskelig. Å kjenne kodene og håndtere ulike kulturer på en klok, respektfylt og effektiv måte er essensielt for å kunne snu ulikhetene rundt til å bli en kilde til innovasjon og suksess. Kulturell kompetanse er nødvendig for enhver bedrift med internasjonale forgreninger, partnerskap eller flerkulturelle team, eller som står foran ekspansjon, fusjoner og integrasjon - og er simpelthen et konkurransefortrinn som gir direkte utslag på bunnlinjen. Det er mulig å få hjelp, praktiske råd og inspirerende treningsprogrammer. Det er mulig å unngå de kulturelle fellene, all den bortkastede tiden og feilslåtte strategiene – det er mulig å få en global, kulturell forståelse, bygge tillit og bli i stand til å navigere hurtig og riktig i det internasjonale forretningslandskapet! For noen år siden svinset jeg etter en lang kursdag begeistret nedover Nanjing Road, den kilometerlange, alltid overfylte hovedgaten i Shanghai. Nypyntet i lekker håndmalt silkekjole, et varp fra lunchpausens shopping på det gamle silkemarkedet, så jeg frem mot en lang, fantastisk kveldsmiddag med det lokale sichuan-kjøkken. Jeg ble slått av utviklingen og den positive kontrasten jeg opplevde i holdningen mot vestlige ”vikinger” som meg selv – sist jeg var i Kina var 25 år tidligere som ryggsekkreisende student, og skepsisen og blikkene var av et helt annet kaliber – nå strålte leende ansikter hjertelig mot meg fra alle kanter, og jeg følte meg båret frem på en bølge av positiv oppmerksomhet, høy latter og imøtekommenhet, fra alle aldersgrupper. Den egentlige forklaringen på min popularitet fikk jeg ikke før jeg endelig var fremme ved The Bund og traff mine kinesiske venner, som forskrekket og skyndsomt fikk meg inn i en taxi for ”en liten tur tilbake til hotellet”. Min nydelige, nye silkekjole var en nattkjole, noe hver eneste kineser langs Nanjing Road så med et halvt blikk, og det å se denne fornøyde utlendingen som intetanende smilte naivt til alle og så fullstendig tapte ansikt flere kilometer i full offentlighet, var til enorm underholdning for samtlige. Vi har nok alle private minner om feriesituasjoner eller annet med kulturelle misforståelser, hvor tabbene ikke har annen effekt en være en morsom historie i ettertid. Men uvitenhet om rett oppførsel og tolking av signaler i en viktig forretningssammenheng, som en forhandlingssituasjon eller under etablering av tillit og troverdighet i innledende møter for en større avtale eller acquisition, kan derimot ha ødeleggende konsekvenser og bli riktig kostbart. Man må simpelthen gjøre hjemmeleksene sine ordentlig! Mitt firma ”CultureCatch” bistår med å “fange essensen” av den eller de kulturer man trenger å vite noe om og som man skal utrette noe overfor – kort sagt gjøre kundene mer ”culturally and globally agile”. CultureCatch kan med veltestede metoder og verktøy trene opp kunnskapene om ulike land, og ferdighetene til å både forebygge og - når nødvendig - kunne håndtere kulturelle fallgruver eller kriser. Jeg formidler kompetanse, erfaring og inspirasjon innen tre ulike lag av kulturforståelse; 1) De nasjonale kulturene i et globalt perspektiv, med sine ulike verdier, ”stiler” og særtrekk, 2) Organisasjonskultur (som definerer “hvordan vi gjør tingene her hos oss”) - hvordan man utvikler en optimal bedriftskultur og skaper motivasjon og lojalitet til denne, og 3) Den “personlige, individuelle kultur”, som beskriver den enkelte leders eller topptalentets individuelle prestasjonsmotivlegning eller “ledelsesmotor”. Disse konseptene og ”kulturlagene” kan vi arbeide med både separat som helt ulike utviklingsprosesser, eller i et verdifullt samspill hvor de belyser hverandre. Dette er til stor hjelp for organisasjoner i omstilling og utvikling – både ekspansjon til nye markeder, ved oppkjøp, fusjoner, tilknytting av nye partnere og kundegrupper, som en vital del av ethvert leder- og utviklingsprogram, i personlig toppledercoaching eller generelt for et mer effektivt internt samarbeid. Prosessene, veiledningen og kursene kan være korte eller lange, alt skreddersys sammen med de ulike kunder for å sikre at alle får et helt riktig utbytte og hovedfokus utfra sin situasjon og sine behov. Jeg har flere nære samarbeidspartnere som bistår ved spesielle behov, oftest vil dette være kulturspesialist og forfatter Sir Richard Lewis (Richard Lewis Communications) og kommunikasjonsekspert Beatrice Müller (Authentic Communication), kjent som mangeårig vert på “Tagesschau”. Kundene jeg arbeider med kommer fra alle slags ulike industrier og forretningssektorer, og teller også flere universitet og ”business schools” verden over. Min egen reise har gått fra en barndom i Fredrikstad, via studier i Oslo til et internasjonalt arbeidsliv utfra Oslo, København og de siste årene Zurich. Jeg er utdannet i psykologi, pedagogikk og kulturer, og har 25 års erfaring fra undervisning, lederutvikling og coaching, både innen academia og global industri, de siste 13 år som grunnlegger av og leder for Nycomeds interne akademi med globalt opplæringsansvar – hvilket opprinnelig brakte meg til Zurich. Jeg har holdt lederkurs, kulturkurs og coaching i mer enn 40 land og for ledere og ulike team fra ca 100 kulturer. Denne erfaringen, og kanskje spesielt fra de periodene hvor jeg har vært ansvarlig for kultur-aspektet gjennom flere oppkjøp og integrasjoner, fra begge sider av ”oppkjøpsgjerdet”, har vist meg hva jeg virkelig vil og kan, og at jeg nå er på helt rett hylle. Jeg har en inderlig interesse, respekt og lidenskap for hva jeg gjør og menneskene jeg møter i slike krevende perioder og prosesser, og det er fantastisk å kunne få ”helle smøreolje i en del av leddene” og se hvordan det hjelper! I stedet for å være bundet opp innen én og samme organisasjon, er det utrolig spennende å kunne ha friheten til å samarbeide med mennesker i ulike bransjer og typer organisasjoner, hvor fellesnevneren alltid er at man ønsker å utvikle bedre intern og ekstern kommunikasjon og motivasjon, eller bygge gode, langsiktige relasjoner. Jeg kan få være med i kritiske faser og tilrettelegge gode forberedelser, gjennomføring og oppfølging av faser i et arbeidsliv som ofte mange opplever som vanskelige. Jeg kan fokusere på de aktivitetene og prosessene jeg virkelig brenner for og hvor jeg ser jeg kan gjøre en forskjell, i stedet for å bruke en stor del av arbeidsdagen til administrasjon, diplomati og “corporate politics”. Jeg sier ikke at det alltid er lett, men jeg har ikke angret et sekund, og jeg vil anbefale alle andre å våge å skape sin egen arbeidsplass og følge drømmen man kanskje har levd med lenge! Aurora Borealis – Nordlyset – og fysiker Kristian Birkeland Av Rigmor Blattner Norgesklubben Sveits hadde sitt første arrangement i Romandie, nærmere bestemt på universitetet i Genève, UNIGE, den 29. januar 2014 med et foredrag om den kjente norske fysikeren Kristian Birkeland (1867-1917). Han var den første til å kaste lys over det fascinerende fenomenet Aurora Borealis – Nordlyset. Hva er egentlig dette? Dette strålende fargerike lyset som jager over himmelen i mørketiden i nord har alltid interessert folk. Men det har også skremt dem og ble oppfattet som noe mystisk, ofte noe overnaturlig, for eksempel lyset fra avdøde sjeler. Og fenomenet trollbinder stadig; flere og flere reiser til polare strøk i dag for å oppleve dette spektakulære på nært hold. Professor Kristian Birkeland er fremdeles, nesten 100 år etter sin død, en av Norges mest kjente vitenskapsmenn. Som en av de ledende forskere innen fysikk og elektromagnetisme i sin tid, arbeidet han utenlands i lange perioder sammen med kjente fysikere både i Paris og i Tyskland. Samarbeidet med den berømte franske matematikeren Henri Poincaré fortsatte hele livet. Birkeland tilbrakte i 1894 en periode ved Universitetet i Genève hvor han arbeidet sammen med fysikerne Edouard Sarasin og Lucien de la Rive, også to meget kjente vitenskapsmenn fra den gang. Her publiserte han «The first general solution of Maxwell’s equations for electromagnetism». Professor Kristian Birkeland var også, sammen med Sam Eyde, grunnlegger av Norsk Hydro. Birkeland oppfant metoden for å fremstille saltpeter, og Eyde var gründeren som opprettet selskapet. Norsk Hydro har også kontor her i Romandie. Jeg var heldig som diskuterte temavalget med JensVigen, sjef for biblioteket i CERN. Han satte meg i forbindelse med Egil Lillestøl, professor emeritus i fysikk ved Universitetet i Bergen og Senior Physicist ved CERN, som var villig til å ta på seg oppdraget.. Lillestøl er en kjent og rutinert foredragsholder innen sitt fagfelt. Det viste seg at han allerede hadde holdt foredrag i Norge om Birkeland med vinkling på hans nordlys- og romforskning, både ved Universitetet i Bergen og senest ved Andøya Rakettskytefelt i Vesterålen, da Norge feiret 50-årsjubileum i rommet i august 2012. Foredraget hadde blitt godt mottatt i Norge. Universitetet i Genève var også positivt innstilt til å låne oss lokaler, under forutsetningen at de besøkende fikk gratis adgang. Temaet burde også være av interesse for Universitetets studenter og ansatte. Ambassaden i Bern stilte velvillig opp og bidro til aperitifen; dette var fremme av norsk kultur i Sveits. Et auditorium til 100 personer ble stilt til vår disposisjon, og to uker før foredraget skulle holdes var alle plassene «utsolgt». Det var overveldende. Jeg fikk også tillatelse av to fotografer til å bruke deres nordlysbilder som dekorative posters for anledningen. Og på kvelden den 29. januar kom det faktisk flere enn innskrevet, men det gikk bra, fordi vi kunne sette ut noen ekstra stoler. Jeg fikk heldigvis hjelp til å ta i mot det store antallet påmeldte av to venninner. Og folket som kom var sammensatt av flere nasjonaliteter. Det var motiverende, nettopp det jeg hadde håpet. Temaet var altså interessant både for nordmenn, skandinavere og folk fra det internasjonale miljøet i Geneve og ikke minst for sveitsere. Det kom folk fra Basel, flere fra Zürich og fra Tessin kom den norske konsulen, Dirk Meyer og hans kone Kari. En hyggelig overraskelse var også at Eivind Birkeland, som bor utenfor Zürich og er sønnesønn av Kristian Birkelands bror Tønnes Birkeland, var tilstede med sin kone Doris. Og en stor delegasjon kom fra ambassaden i Bern med ambassasdør Thomas Hauff i spissen. Foredraget ble gitt på engelsk for å rekke frem til et slikt sammensatt publikum. Lillestøl presenterte først en kronologi av den historiske konteksten til Birkelands Aurora Borealis-teori, med solen og forståelsen av dens energi som det sentrale. Her dro Birkeland veksler på kunnskapen til mange store skuldrene til mange store norske forskere som allerede hadde gjort banebrytende arbeid om naturens prosesser, både innen geologi, meterologi, astronomi. oceanografi og forsning i polare strøk. Birkeland var ikke redd for å gi seg i kast med den barske naturen i nord for å studere nordlyset nærmere og levde ute under mørketiden i lengre perioder i Finnmark. Med bevilgning fra Stortinget på kr 15000, bygde han i 1898 to små observatorier i stein på fjelltoppen Haldde og Talvik i Alta, 900 moh. Der holdt han og hans to assistenter på å omkomme i et voldsomt uvær. Han opprettet også observasjonsposter på Island, Svalbard, Novaja Semlja og på Haldde. Ekspedisjonen ble beskrevet i hans hovedverk, The Norwegian Aurora Polaris Expedition 1902-03 Vol. I. Vol. II ble dessverre aldri fullført. Matematiker og fysiker Carl Størmer var fotograf og arbeidet sammen med ham. Størmer bygde det første Nordlys-fotoapparat og tok mer enn 40000 bilder av Nordlyset, noe som gjorde arbeidet enklere for Birkeland. Observasjoner av nordlysets nitrogenmolekyler avdekket forskjellige farger i forskjellige høyder og i forskjellige typer skyer. Han laget også en modell med flere Terrella (kule som en liten jordklode) som han brukte til å gjøre eksperimenter. Videre så han for seg praktisk anvendelse av den elektromagnetiske kraften og tok ut patenter på elektriske brytere, på radio, telefon og telegraf. Hans arbeide la en grunn for dagens forståelse av solenergi og atomenergi. Jeg kan ikke gå mer inn på detaljene i selve foredraget her, men for interesserte i Zürich-området blir det anledning til å få dette med seg når foredraget holdes om på nytt den 15. mai på ETH i Zürich. Det anbefales absolutt! Til slutt viste Lillestøl en særdeles vakker film med Nordlyset i alle sine strålende varianter, de pulserende bevegelsene, de raske uforutsigbare vendingene, de vakre fargene i lilla, gult, grønt og rødt. Det trolske Nordlyset, solpartiklene som er kommet i en voldsom hastighet fra stjernen vår der ute i solsystemet, svevde på lerretet foran øynene våre til nydelig musikk, til elektromagnetismens sang. Nei, den lyden var menneskeskapt, for selv om noen mener å ha har hørt knitring og smell fra Nordlyset, er det ingen musikk i alle fall. Etter foredraget kom det mange spørsmål fra salen. Vi gikk over tiden med hht programmet og etter 20 minutter måtte jeg stanse dialogen med publikum, dessverre. Det var synd, siden folk var så interesserte. Så ble det aperitif og networking utenfor auditoriet, gitt av den Norske Ambassade i Bern. Jeg satte stor pris på de mange positive tilbakemeldinger jeg fikk etterpå. Andre referanser om fysiker Kristian Birkeland: Norsk biografisk leksikon Store norske leksikon. Birkeland er avbildet på 200-kroneseddelen. Han ble flere ganger nominert til Nobelprisen i fysikk. KNUT SCHJOLD Norgesklubbens eldste medlem og Tønsbergs Blads mest trofaste abonnent feirer Norges Grunnlovs 200 årsjubileum med å fylle 90 år samme dag! Knut kom til Zürich i 1947, fra en oppvekst i Kongsberg og Tønsberg, og utdannet seg til sivilingeniør ved ETH Zürich. Og her ble han, basert i Hettlingen siden 1964, med sin kone Nellie og etterhvert 4 døtre og 7 barnebarn. Knut har hatt – og har fortsatt – et aktivt liv, som visedirektør i 40 år for Sulzers divisjon for skipsmotorer, på fritiden engasjert i orienteringsløp, politikk, sykling og familieliv – og selvsagt Norgesklubben, hvor han ikke har unnlatt å være stemmeteller på en eneste generalforsamling siden oppstarten i 1987. Alle nordmenn i klubben sier Hurra for 17.mai – og for Knut! Steinar Juel av Lars-Kristian Bråten Da Steinar Juel for to år siden holdt foredrag for oss, var tittelen: “European debt crisis: Will the pain killers increase the pain?“ I år: “Recovery, but obstacles remain“. Mer treffende er det vel knapt mulig å beskrive den økonomiske utviklingen i Europa. Samtidig fremholdt Steinar at Norge ikke lenger er noe unntaksland. Også i Norge må man være innstilt på at nedgangstider kan komme. Arrangementet gikk denne gangen av stabelen i Bern, i den nyoppussede residensen til den norske ambassadøren, Thomas Hauff. Vi var rundt 60 deltagere fra hele Sveits, hvorav rundt halvparten nordmenn. Etter foredraget var det som vanlig en livlig Q&A-runde og apero. Steinar Juel er Nordeas sjefsøkonom i Norge og en av de mest intervjuede makroøkonomene i Norge. Hjertelig takk til Steinar Juel, Nordea og ambassaden for et svært vellykket arrangement! SVAR PÅ REBUS 1- Aurora borealis som betyr «morgenrøden i nord». 2- Sognefjorden, som er verdens tredje lengste fjord, 205 km lang og 1308 meter på det dypeste. 3- Seilingsleden fra Karmøy og nordover ble omtalt som Norðrvegr, veien mot nord, noe som kan tyde på at det har vært et geografisk navn gitt av gøter eller daner på samme måte som uttrykkene vestrvegr, austrvegr, suðrvegr. Denne betydningen lever videre i det engelske, tyske og franske navnet på Norge. På et senere tidspunkt har navnet på skipsleden også blitt navnet på fastlandet østenfor. Runeinskripsjoner på en av de danske Jellesteinene fra rundt 980 bruker akkustativformen Nuruiak som tilsvarer nominativ Norvegh. I islandske middelalderhåndskrifter omtales landet som Noreg(h)r eller Norveg(h)r. På 1300-tallet ble navnet sammentrukket til nominativformene Noreg(h)e, Norig(h)e, Norg(h)e. Senere dette hundreåret oppsto nominativformene Norie, Nories der i'en ble uttalt som j, slik det fortsatt gjøres i svensk. Fra 1450 blir Noreg(h)-navnet sjeldnere, og Norg(h)e-typen ble hyppigste form. 4- Tønsberg er regnet som Norges eldste by; ifølge Snorre var byen grunnlagt før år 871. 5- Vardøhus festning er Norges østligste og nordligste festning og ligger i Vardø i Øst-Finnmark. Den ble beordret bygget av kong Håkon V Magnusson og stod ferdig omkring 1300 som forsvar mot folkene lenger øst, spesielt siden Norge lå i konflikt med den russiske republikken Novgorod. Kong Håkon V Magnusson sto også for byggingen av Akershus og Båhus (rett nord for Gøteborg). 6- Epidemien Svartedauden herjet, noe som fikk katastrofale følger og førte til at omtrent halvparten av befolkningen døde. Mange bygder ble liggende helt øde og det tok århundrer før folketallet var tilbake på tidligere nivå. Inntektene fra skatt og jordleie falt med nesten 80% i påfølgende århundre, noe som rammet den norske staten hardere enn hva som var tilfellet i de andre skandinaviske land. Denne pesten innledet ad omveier at Norge kom inn under dansk styre. 7- Camilla Collett var norsk litteraturs første store, kvinnelige forfatter, slik sett i sin egen tid og senere. Hun levde 1813-95. 8- Siden omkring 1840 har Tromsø hatt tilnavnet «Nordens Paris». Besøkende på 1800-tallet ble ofte svært overrasket over dannelse, språkkunnskaper og kultur i Tromsø, og en gjestende tysker ga byen sitt kallenavn, mens Bjørnstjerne Bjørnson rapporterte til sin Karoline at «her er kun champagne og spetakkel». 9- Han var en norsk polfarer og oppdagelsesreisende og levde 1872-1928. Han er mest kjent for å ha ledet den første ekpedisjonen som nådde frem til det geografiske Sydpolpunktet i desember 1911 og for å ha seilt Nordvestpassasjen i 1903. 10- Norsk film fra 1957, som skildrer Jan Baalsruds dramatiske flukt fra tyskerne til Sverige under krigen etter en mislykket sabotasjeaksjon i Troms fylke. Filmen er basert på boken med samme navn. Filmen ble nominert til Oscar i klassen for beste utenlandske film i 1957, men tapte for Federico Fellinis «Cabirias netter». I 1991 ble «Ni liv» kåret til tidenes beste norske film av det norske kinopublikumet. Under Bergen Internasjonale filmfestival i 2005 kåret fagjuryen også «Ni liv» til tidenes beste norske film. 11- Mange har sunget denne sangen, som har blitt kalt den andre norske nasjonalsangen. Etter terrorangrepene i 2011 sang Maria Mena sangen under NRKs minnekonsert den 30. juli 2011 og la ut sin coverversjon på facebook. Ole Paus’ originalversjon var dagene etterpå den den mest nedlastete sangen på iTunes. 12- Jens Stoltenberg Kjære alle nordmenn og norgesvenner ! 17. mai 2014: 200 år siden grunnloven ble undertegnet: 17.mai-feiring blir det selvsagt også i år på Nordiska - fra 11.00 til 15.00. Vi trenger medhjelpere for å få til en vellykket jubileumsfeiring : Hvem har lyst til å bake vafler (i løpet av dagen), ta med kaker, boller etc.? Eller kanskje selge brus, pølser med lompe eller brød, kaffe og te (ca. 2 t. innsats pluss 5-10 min. innføring) - eller kanskje stå ved en av postene under barnelekene (ca. 1 time)? Har dere tenåringer i familien: Dette er noe mange av dem liker å gjøre! Og kanskje noen har så mye energi at de kan hjelpe til med å rydde opp i fra kl. 15:00? Er det noen av dere som spiller et musikk-korps-instrument? Meld dere! Vi vil ha musikk til 17.mai-toget! Vi ser fram til en flott festdag! Meld dere til Marit Studer Mobil: 079 213 03 86 E-mail: maritstu@bluemail.ch eller til Kirsten Goberg E-Mail: steigo@bluewin.ch Munch-foredrag ved Gabriela Blumer Kamp av Lars-Kristian Bråten Årets første arrangement sammen med Skandac fant sted på Lorange Institute i Horgen den 20. januar 2014. I sitt foredrag «Utviklingen i Edvard Munchs kunst» illustrerte kunsthistoriker Gabriela Blumer Kamp gjennom historier og bilder, deriblant mange selvportrett, de mange fasene i Edvard Munchs liv som maler. Gabriela er opprinnelig fra Danmark, så det var en stor opplevelse for de drøyt 40 deltagerne å høre henne holde foredrag på norsk om Norges mest kjente maler. Det ville være som om noen av oss holdt foredrag på sveitsertysk om Willhelm Tell. Etter foredraget var det en livlig spørrerunde, apero og mulighet til å beundre bildene av kunstneren Anne Sophie Lorange. Den 6. april 2014, på søndag ettermiddag, fikk våre medlemmer og andre interesserte i Vestsveits mulighet til å høre samme foredrag, men da på fransk. Arrangementet gikk av stabelen i JayKay Gallery i Carrouge ved Lausanne, som drives av Karen Hafsett og hennes mann. Samtidig holdt den norske billedkunstneren Britt Hennig utstilling hos JayKay Gallery. På arrangementet i Horgen var ambassadør Thomas Hauff gjest, mens ambassaderåd Gustav Solvang foruten Astrid SchranzVollebekk deltok i Carrouge. Hjertelig takk til Gabriela, Lorange Institute of Business Zurich, JayKay Gallery og arrangør Rigmor Blattner for vellykkede arrangementer! KONTAKTINFORMASJON Styre og arrangementsansvarlige Styreverv Leder Navn / Adresse Telefon / Mobil / e-mail Lars-Kristian Bråten Privat: 043 300 3403 Seehaldenstrasse 6 8802 Kilchberg Anine Arntzen Kasserer Chamerstrasse 70 H 6300 Zug Ole Jakob Skjelten Styremedlem Limmattalstrasse 229 8049 Zürich Rigmor Blattner Styremedlem Route de Chesselaz 1 1867 Ollon VD Audun Boerve Styremedlem Rue de La Fontaine 8 1094 Paudex Terje I. Wølner-Hanssen ArrangementsHauptstrasse 40 ansvarlig 5212 Hausen v/Kirsten M. Bessesen Redaksjon Glärnischstrasse 8 b Binders’n 8132 Egg Mobil: 079 409 8671 email: leder@norgesklubben.ch Mobil: 079 138 5978 email: findernine@gmail.com Mobil: 079 832 2976 email: olesk@pvv.org Mobil : 076 438 1042 email: rigmor.blattner@norgesklubben.ch Privat: 021 791 5785 Mobil: 079 210 2873 email: audun@boerve.ch Privat: 056 290 1051 Mobil: 079 753 9577 Email: terje@hispeed.ch Privat: 043 277 0460 Mobil: 076 348 1302 email: bindersen@norgesklubben.ch Årsplan for Norgesklubben Sveits Mai 2013 – desember 2013 En rekke arrangementer blir kunngjort på kortere varsel per email. Hvis du ikke står på klubbens mailingliste, gi beskjed til leder@norgesklubben.com AKTIVITET DATO FOREDRAG VED PROF. EGIL LILLESTØL: Aurora Borealis-The Northern Lights Torsdag 15. mai 2014 ETH, Hauptgebäude top floor room F1, Rämistr. 101, 8006 Zürich, kl. 17.30-20.00 Terje Wølner-Hanssen 17. MAI 2014 Lørdag 17. mai 2014 Nordiska Roddförening kl. 11.00 – 15.00 Marit Studer og hjelpere 17. MAI-FESTMIDDAG Lørdag 17. mai 2014 Haus zum Rüden kl. 18.00 Terje Wølner-Hanssen GENERALFORSAMLING Torsdag 30. oktober 2014 Neumarkt kl. 19.00 Lars-Kristian Bråten NORDISK JULEBASAR November 2014 Dato kommer November 2014 Dato kommer Nærmere info følger Lørdag 22. november 2014 Restaurant Weisser Wind Terje Wølner-Hanssen Nærmere info følger GUDSTJENESTE JULEBORD STED/ ANSVARLIG Martin Luther Kirche, Zürich. Nærmere info følger Kirkeprogram Hjertelig velkommen til sommergudstjeneste og hageparty Søndag 15. juni 2014 kl. 14.00 i Evangelisch-methodistische Kirche, Baden (Seminarstrasse 21) Gudstjenesten blir ledet av Øyvind Heggland . Christer Løvold sitter ved orgelet. Etterpå blir det fest med grilling i hagen til Marit og Heiner. Austrasse 17, Wettingen – 3 gåminutter fra kirken. For å kunne beregne innkjøp etc., ville vi være takknemlige for en påmelding innen torsdag 12. juni. Det er også mulig å komme uten påmelding, da bør en ta med seg noe til å grille selv. Om det er noen som vil bidra med salater eller noe til dessert, så er vi takknemlige for det – og det ville være en fordel om vi får vite det på forhånd. Det blir ingen ekstra skriftlig innbydelse til denne kirkesamlingen. Merk dere derfor datoen nå. Vi vil sende en påminnelse til alle med mailadresse. Dere vil også kunne se innbydelsen i Bindersen og på hjemmesiden til sjømannskirken. Påmelding til:Marit Studer Andestad Telefon 056 426 50 55/079 213 03 86 (Om været skulle bli dårlig har vi et alternativt lokale.) Kontaktadresse: Bente Köstinger, Bühlweg 2, 8810 Horgen. Telefon 043 538 67 28 eller 079 655 58 09. E-mail: bente@gmx.ch – Prestekontoret: Tlf. 022 740 04 33