1. No category

Puls
Hypokonder
+ Dr. Google
= dårlig idé ...
Hodepine, utslitt, nyoppdaget føflekk eller et vondt kne?
Er du redd for en alvorlig sykdom og lurer på hva symptomene
kan være? Vi spør Dr. Google – og gjett om vi får svar!
Tekst: Kine Hoel Nymo Illustrasjon: Hanne Løvdal, Lovedales.no
Dr. Jørgen
Skavlan (57) er all­
mennlege, foredrags­
holder, forfatter og
debattant. Skavlan
ble i 2010 kåret til
årets allmennlege
av Allmennlege­
foreningen. Han er
far til Jenny Skavlan
og bror til Fredrik
Skavlan.
176
Kamille
D
årlig luktesans forutsier
tidlig død mer nøyaktig
enn både, kreft, hjertefeil
og lungesykdom... Hjelp!
Det var da luktesansen min
sviktet etter en forkjølelse i høst at denne
meldingen fikk meg til å akuttbestille
legetime. Og da en seig hodepine vekket
min bekymring, var Dr. Google heller
ikke nådig: «Du har hjernesvulst» – og
med litt innlevelse kunne jeg krysse av
på tre, fire andre tegn på ondartet tumor
– det var bare å planlegge sine siste dager.
Dette er ikke den eneste kreften Dr.
Google har diagnostisert. Da en skjønnhetsflekk tok til å vokse, bestilte jeg time
hos en hudspesialist. Etter noen raske
spørsmål om solingsvaner og krefthistorien til slekta, kastet hun et flyktig blikk
på min potensielle livstruende utvekst,
før hun gjorde mine bekymringer til
latter ved å si:
– Helt ufarlig, men du kan gjerne få
den fjernet mot betaling om den plager
deg, og da vil vi selvfølgelig få den
testet. «Hva betyr det?» tenkte jeg. «Det
er mest sannsynlig ikke kreft, men om
du betaler mer kan vi bli helt sikre..?»
Jeg var ikke beroliget.
Ifølge Norges mest populære fastlege
er jeg verken hypokonder eller alene om
dette, men en del av det Jørgen Skavlan
definerer som en kollektiv helseangst –
frykten for å bli alvorlig syk. Og da er
Google det siste stedet man bør søke råd.
Sengeliggende nordmenn
De fleste av oss har gjort det; følt oss uvel
og plottet inn symptomene i en søkemotor, skrollet raskt gjennom resultatene,
for deretter å sette sammen en passende
diagnose. Skavlan har mange eksempler
på pasienter som er blitt både skremt og
lurt etter å ha satt sin lit til Dr. Google.
– Google er gnistrende god til nesten
alt vi bruker det til, men til helse bør du
være varsom. Den er nemlig ekstremt lite
selektiv, og livsfarlig for Ola Nordmann
som «våkner opp sengeliggende», og
kjenner veldig godt etter.
Han referer til sitt suksessforedrag,
hvor han frekt og sjarmerende lekser opp
nordmenn og våre sykmeldingsvaner.
Altfor mange ressurser kastes bort på
undersøkelser av friske nordmenn.
– De aller fleste sykdommer og plager
går over av seg selv – eller så dør vi av
det, ikke sant? Samtidig går vi til legen
hver fjerde måned. Tenk på det!
Så jeg tenker, og jeg skammer meg litt.
– Mange av disse kunne blitt hjemme
om de ble selektert gjennom et fornuftig
system. Men Google er et kommersielt
system, slik at den som betaler høyest
kommer øverst på lista, ikke sant?
– I framtida må vi bruke tid og krefter
på dem som virkelig trenger det, istedenfor – vel, jeg skal ikke kalle det vås, men
alt det rare vi leger bruker tida vår på.
«Dette dør du av!»
Sammen med flått, sex og slanking er
sykdom forsidefavoritten til landets
største aviser. Gjerne i den rekkefølgen.
Skavlan mener medias ensidige fokus
ikke kan ta hele skylda for vår helseangst.
«Slutt å klag, dere får de avisene dere
fortjener», sa en smarting. Avisene speiler vårt samfunn, samtidig har media den
effekten at de kan forsterke samfunnstrender. Vi er interessert i flått … men vi
er ikke så interessert i flått som avisene
vil ha det til.
Men hypokondere er vi altså ikke?
– Nja, det er nok å ta i ... I motsetning
til en hypokonder som er overbevist om
at han er syk, er vi redde for å bli syke.
Helseangsten er en reaksjon på at alt er så
jævla bra rundt oss … så polert, sier han
og gir et eksempel.
Hvilke sykdommer
frykter hypokonderen?
Personer med helseangst er først og fremst
redd for kreft, men også hjertesykdom,
alvorlig nevrologisk lidelse, for eksempel
MS, eller en smittsom sykdom, oftest aids.
De tror ofte at de er døende, og lidelsen
og ensomheten er ekstra stor fordi de ikke
engang vet hva de er i ferd med å dø av.
Kilde: professor og overlege Ingvard Wilhelmsen
Kamille
177
– Ting som tidligere var greit, som at
eldre mennesker hadde litt vondt i kneet
… i dag skal vi ha nytt kne, ikke sant?
Selv alderdommen skal behandles. Den
skal tross alt fylles med reiser, opplevelser og moro, og da passer det ikke med
stokk.
Lommedoktor
Nå kan du også bruke mobilen til å kartlegge sykdom.
– Se her, sier han og viser stolt fram en
ny app som han er med på å utvikle for
det norske markedet. «Your MD» er en
lommelege-app som du kan konsultere på
samme vis som din fastlege.
– Den fungerer som en motvekt til
Dr. Google og er basert på etterrettelig
helseinformasjon, altså helseinformasjon
som ikke er selektert ut fra en stor sekk
som alle kan hive noe nedi. Da tenker jeg
spesielt på produsenter av obskure kostpreparater, unødige vitamintilskudd og
antioksidanter som går rett ut i urinen din.
Skavlan er velkjent for sin «nyktre»
holdning til alternativ behandling.
– Nordmenn er fascinerende naive og
godtroende – det er jo helt søtt, sier han
med et smil og blir alvorlig: – Samtidig
som det er en katastrofe.
Slitenhet er et symptom mange tar
med til legen etter at diagnosen utbrenthet og ME ble «populære» nettdiagnoser.
Skavlan møter disse med sin variant av
«tøff kjærlighet».
– Hvis du kommer til meg og sier at
du er trøtt og sliten … 99 % av disse er
det ikke noe galt med, så jeg ber dem fortelle om uka si og følger opp med: « ... og
du syns det er rart du er trøtt? Jeg blir trøtt
bare av å høre på deg. Du må gjøre noe
med livet ditt, ikke med trøttheten din!»
Dette blir riktignok noen provosert av
og skifter fastlege. Det plager derimot
ikke Skavlan, som Norges mest populære
fastlege kan han kanskje tillate seg å være
litt arrogant ...
Suzanne
Aabel (33) har et
barn (5) og er forlovet
med Tomas Pettersen.
Hun er fast spaltist i
Dagbladet, aktuell
med sesong 2 av reali­
tyserien «Bloggerne»,
frilansskribent og
foredragsholder.
En «hypokonder»
med selvinnsikt
Suzanne Aabel har hatt både hjerneslag, kreft
og hiv, men hypokonder, det er hun ikke ...
Tekst: Kine Hoel Nymo Foto: Kristin Svorte
S
ykdommer, ja … Åhh, det
er jo så mange av dem. Det
er livsfarlig der ute, for ikke
å snakke om her inne, sier
Aabel med et skjevt smil
mens hun tegner opp en firkant rundt
brystet sitt.
Journalist og blogger Suzanne Aabel
(33), kjent fra realityserien ­Bloggerne,
er innom legekontoret annenhver
­måned. Heldigvis har Aabel en lege med
sans for humor.
– Jeg har fått litt selvinnsikt på
området, så jeg vet at sjansen for å ha
brystkreft, livmorhalskreft og hiv er
veldig liten, men mentalt sett har jeg
hatt alle sykdommene samtidig.
Det er ikke nødvendigvis de store,
5 tegn på hypokondri eller helseangst
✱ Du går svært hyppig til lege, enten selv eller med barna. Det fins også en
undergruppe som ikke tør å gå til lege; de vil ikke ha «dommen».
✱ Du grubler og bekymrer deg mye over symptomer du oppdager.
✱ Du sjekker kroppen ofte for å lete etter tegn på noe alvorlig.
✱ Du tør ikke lese eller høre om andre som har blitt syke av frykt for å få det
samme selv.
✱ Til tross for forsikringer fra lege, tror du fortsatt at du er syk.
grusomme sykdommene hun frykter, det
kan være mindre ting også.
– Jeg er bare en sånn som kjenner
etter … Se her, nå har jeg to kutt i fingeren, går rundt og bare: «Auuu», jamrer
hun og ler av sin lave smerteterskel.
– Vondt overalt!
Jeg kan skylde litt på mamma, for
hun har alltid sagt sånn: «Herregud, det
såret der er betent, putt det i grønnsåpe
før du må amputere hele fingeren!»
Men roten til Aabels helseangst
­stikker dypere enn som så. Da hun var
15 år, fikk moren et hjerteinfarkt, og
etter å ha fått «nesten-døden i fleisen»,
som hun selv kaller det, oppsto frykten
for selv å bli rammet. Hypokonder er
hun derimot ikke, det har Norges fremste ekspert på feltet, professor Ingvard
Wilhelmsen, oppklart i beste sendetid på
Ettermiddagen.
– Han forsøkte å hjelpe meg ved å si
at det var meningsløst å bekymre seg på
den måten. Som om det skulle hjelpe? Å
være redd for å bli sjuk, har jo ingenting
med logikk å gjøre, sier hun oppgitt.
Sykdom ER FOR ALLE
Det er mange grunner til vår helseangst.
Ofte hører vi kun om helsevesenet når
det går virkelig galt, og særlig kvinner
opplever at de blir mer engstelige etter
at de selv har fått barn.
– Når jeg leser om sånne 38 år gamle
mødre som ... Hun avbryter seg selv
med en nylig hørt skrekkhistorie: – Ja,
nå var det nettopp ei venninne av ei
venninne som var gravid, men i toppform – hun fikk blodpropp i lungene og
bare døde over natta, sier hun med store
øyne, knipser og fortsetter på innpust: –
Herregud, det er så mange skrekkhistorier om sykdom som slår ned som lyn fra
klar himmel. Aabel snakker fortere nå:
– Og det er så «random» når det skjer,
og plutselig har selv Gunnhild Stordalen, Ms. Perfect sjæl, fått en mystisk,
dødelig sykdom. Hun? En kjerne­sunn
lege som står på for å redde jorda?
Fru Stordalen føyer seg inn i rekken av profilerte mennesker, som Per
Fuggeli og Anbjørg Sætre Håtun, som
modig har delt sin sykdomskamp med
offentligheten.
– Jeg lar meg imponere av dem som
finner styrken til å håndtere sykdom
med verdighet. Det hadde ikke jeg, sier
hun uten snev av tvil, på grensen til stolt
– jeg hadde blitt lagt inn på Dikemark,
stroppet fast, livredd for å dø, ler hun og
reflekterer:
– Jeg ler av det, men jeg ser for meg
at psyken min er så skjør allerede, sier
hun med tilgjort skjelvende stemme,
og ler. Igjen. Før hun undrer, nesten litt
trist:
– Så kanskje det er derfor jeg er så
mye redd …? Alvoret er der et øyeblikk,
før hun skyter inn: – Ofte hvis jeg er
sliten, så blir jeg redd for det og …
«Kan du ikke sjekke om jeg har ME?»
spør jeg legen.
Tør ikke ta kreftprøve
– For meg handler helsenoiaen om
angst. Det er en logisk sammenheng
mellom eksistensiell angst og frykten
for sykdommer. Jeg er ikke redd for
smerter, jeg er redd for å dø … og mest
av alt at jeg skal få vite at jeg skal dø,
sier hun.
Det er ikke bare sykdommer som
skremmer; å bli overkjørt, snuble, sitte
på i bil ... I hodet hennes spilles det
kontinuerlige katastrofefilmer, men når
det virkelig kan være noe, da går ikke
Aabel til legen.
– Jeg er jo rar, da. Livredd for å bli
sjuk, men tør heller ikke ta de obligatoriske testene. Så nå har jeg avlyst de
siste tre avtalene med legen fordi jeg
veit at han kommer til å ta celleprøve av
meg – og det tør jeg ikke.
Helseapper:
Hjelp 113-GPS:
Med denne appen får 113-sentralen
en nøyaktig kartreferanse på deg,
samtidig som den ringer for deg om
du befinner deg i en nødssituasjon.
DiabetesID:
For deg med diabetes type 1 eller 2.
Viser bla. hva som skal gjøres hvis
du får føling eller insulinsjokk.
Helserespons:
Med denne appen kan du trygt
bestille legetime, resepter eller gjøre
andre henvendelser til ditt legekontor.
Hodepinedagboka:
Utviklet for dem som plages av
migrene og gir god oversikt over
egen sykdom.
Bones, Joints & Muscles:
Lærer deg alt du trenger å vite om
muskel-, ledd- og skjelettplager.
Your. MD:
Tast inn dine symptomer og få
kvalitetssikret helseinformasjon.
Snart også på norsk.
Legevakthåndboken:
En praktisk helsehåndbok utviklet
for helsepersonell, men er nyttig
for alle.
Pet First Aid:
Når dine firbeinte familiemedlemmer
har behov for helsehjelp.
Slutta:
Utviklet av Helsedirektoratet som
støttespiller for deg som vil kutte
røyk eller snus.
e-post: kamille@egmont.com
Kamille
179
Lei av Omega 3
med fiskesmak?
VELG
UDO’S CHOICE
”En Økologisk,
ferskpresset frøolje som
kan brukes i maten!
Bruk den i:
• Smoothies
• Salatdressing
• Pesto
• Guacamole
• Supper
• Sauser
Din favoritt smoothie
+ 2 ss olje = økt helse!
Hudoljen
Helseoljen
Treningsoljen
Inspirasjon og gratis oppskriftshefter får du på www.soma.no
Hypokondertest:
Er du hypokonder? Test deg selv! Sett et kryss for tallet
som beskriver best hvordan du har det.
Kilde: Overgang.no
1
Spørsmål:
2
1 = Ikke i det hele tatt
2 = Litt
3 = Moderat
4 = Ganske mye
5 = Svært mye
3
4
5
1) Bekymrer du deg mye
for helsen din?
2) Tror du at det er noe alvorlig galt med kroppen din?
3) Er det vanskelig å glemme deg selv og heller tenke på andre ting?
4) Hvis du føler deg syk, og noen forteller deg at du ser bedre ut, blir du da irritert?
5) Blir du ofte oppmerksom på forskjellige ting som skjer i kroppen din?
6) Er du plaget med mye verk og smerte?
7) Er du redd for sykdom?
8) Bekymrer du deg mer over helsa enn folk flest?
9) Får du følelsen av at folk ikke tar sykdommene dine alvorlig nok?
10) Er det vanskelig for deg å tro på legen når hun/han forteller deg
at det er ingenting å bekymre seg over?
11) Bekymrer du deg ofte over muligheten for at du har en alvorlig sykdom?
12) Hvis du blir oppmerksom på en sykdom (via radio, TV, aviser eller noen du
kjenner), blir du da redd for at du selv skal få den?
13) Synes du at du er plaget med mange forskjellige symptomer?
14) Har du ofte symptomer på en svært alvorlig sykdom?
En score på 32 til 55 kan tyde på hypokondri. I så fall bør du ta en prat med legen din.
Slik blir du kvitt plagsom helseangst
Ingvard Wilhelmsen er lege
og professor med helseangst
(hypokondri) som spesialfelt.
Han sier: – Litt helseangst
er normalt. Lytt til kroppens
alarmsignaler, men om det
hemmer livet ditt, fins det råd:
✱ Det som skiller de med
plagsom helseangst og de som
holder angsten på et sunt nivå,
er hvordan de forholder seg til
tankene. Så vær oppmerksom
på hvilke tanker du mater.
✱ Tenk igjennom hva du
forsøker å oppnå med ditt sterke
fokus på helse, død og sykdom.
Er det et forsøk på å utsette
døden? Du må akseptere døden.
Du trenger ikke synes at døden
er ok, men i stedet for å bruke
tiden din på ikke å dø, kan du
heller fokusere på hvordan du
lever livet ditt. Kanskje har du
talenter og lidenskaper som
lengter etter å frigjøres?
✱ Når du oppdager en plage
i kroppen, skal du ta stilling til
om dette er noe som en helt
normal, norsk kvinne må løpe til
legen med? Ville du råde en god
venninne til å gå med én gang,
eller kan hun tillate seg å se det
hele litt an?
✱ La bekymringene passere
uten å dvele for lenge ved dem.
✱ Som hypokonder er
du helt sikkert dyktig på
katastrofetenkning. Det betyr du
både er kreativ og fantasirik.
✱ Katastrofetankene bør gis
minst mulig oppmerksomhet.
Ikke gruble på hvor fælt det ville
være hvis de var sanne. Etter
hvert vil de avta i hyppighet og
intensitet.
✱ Velg å tro det beste inntil det
motsatte er bevist.
✱ Let etter andre holdninger
som ødelegger for deg. Kanskje
tror du at det er farlig å være
trygg og glad, for da kan det
skje noe negativt, eller at du
bare vet at du vil dø ung av kreft,
«det ville være så typisk». Slike
holdninger er bare teorier, man
lett kan kvitte seg med.
✱ Fortell legen om helseangsten,
slik at vedkommende kan
vise forståelse, eventuelt tilby
alternativ behandling.
Kamille
181