Informasjonsforvaltning og –utveksling, samt målbilder innen offentlig forvaltning GeoNorge, 2015-10-26, david.norheim@brreg.no Innhold 1. Skate og Veikart for felleskomponenter 2. Foranalyse informasjonsforvaltning og –utveksling 3. Felles datakatalog 4. Prosjekt Målbilde og strategier Direktoratet for forvaltning og IKT 1. SKATE OG VEIKART FOR FELLESKOMPONENTER Skate Skate er et strategisk samarbeidsråd sammensatt av toppledere på virksomhetsnivå. Skate skal behandle aktuelle saker relatert til digitalisering av offentlig sektor. Skate skal blant annet gi råd om tiltak og investeringer på IKT-området sikre tjenesteeiermedvirkning knyttet til digitalisering og utvikling av nasjonale IT-løsninger utarbeide anbefalinger Aktuelle tema finansiering, styring og organisering av fellesløsninger felleskomponenter IKT-standarder og arkitektur Mars 2013 Veikartarbeidet September 2014 – November 2015 «Skate tar et strategisk styrende ansvar … for … lykkes med [den digitale] infrastrukturen … felleskomponentene fungerer i sammenheng … helhetlige rammer for forvaltning og videreutvikling … et felles veikart for å synliggjøre sammenhenger og skape forutsigbarhet» Felles planer og felles arbeid Følge opp prioriterte behov Av felleskomponentforvalterne, eventuelt felles foranalyser Forvalte og følge opp utviklingsplaner mot behov, og felles prioritering av nye behov og tiltak Skates styringssystem Konkretisere hvor vi skal og hvordan vi skal komme dit Strategi og handlingsplan for fellesløsninger i offentlig sektor Felles oppfølging og prioritering av nye behov Tre foranalyser første halvår 2015 Gjelder de tre høyest prioriterte og mest komplekse behovsområdene Flere leveranser fra foranalysene Omforent kunnskapsgrunnlag Nåsituasjonsbeskrivelse Ønsket situasjon – Målbilder Gap Grunnlag for iverksetting av utviklingstiltak og –prosjekter Forslag til handlingsplan innenfor behovsområdet Direktoratet for forvaltning og IKT ... og deretter konkrete utviklingstiltak Felles målbilder og strategier For at Skate skal kunne ta et strategisk styrende ansvar for felles infrastruktur og –løsninger … må man få omforente målbilder og strategier for denne videreutviklingen Skatearbeidet 2015 illustrert SKATE direktørene SKATEs Arbeidsutvalg («Veikart for felleskomponenter») - Behov og tiltak Foranalyse Informasjonsforvaltning og – utveksling (feb. 2015-sept.. 2015) Forprosjekt felles datakatalog (sept. 2015-april 2016) Foranalyse Fullmakter for innbyggere Foranalyse Kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter Prosjekt Målbilde og strategier 2. FORANALYSE INFORMASJONSFORVALTNING OG -UTVIKLING Bakgrunn • I novembermøtet 2014 vedtok Skate arbeidsutvalgets (Veikarts) prosess for foranalyser som skal gi Skate • Detaljert kunnskapsgrunnlag • Beslutningsgrunnlag for å iverksette utviklingstiltak og -prosjekter • Av 22 behov ble informasjonsforvaltning og -utveksling prioritert • Mandat skrevet til februarmøtet og vedtatt av Skate, resultatet av foranalysen levert til Skate i juni og første tiltak til prioritering til septembermøtet Foranalysen ble tatt til etterretning av Skate i 24. juni Første tiltak, felles datakatalog, ble vedtatt i Skate 23. september. • • INFORMASJONSFORVALTNING? Forståelse Refererbarhet Kvalitet Modellering Effektivitet Sporbarhet FORVALTNING AV INFORMASJON «Tilrettelegge for best mulig kvalitet, utnyttelse og sikring av informasjon i offentlig sektor» Et eksempel – bruker vi riktig informasjon? Spørsmål: Folkeregisteret inneholder autoritative data om personer og bosted. Det vist seg at NAV har i sitt personregister ca 15.000 personer som er registrert døde i NAV med i live i Folkeregisteret. Hva er riktig? Svar: Subpopulasjonen «utvandrede som ikke lenger har skatteforhold til Norge» (SKD) har rettigheter i Norge (NAV) og NAV har derfor behov for å følge opp disse bedre enn hva folkeregisteret har. Informasjonsforvaltning og -utveksling Informasjonsforvaltning: «Heilskapleg syn på aktivitetar, verktøy og andre tiltak for å sikre best mogleg kvalitet, utnytting og sikring av informasjon i ei verksemd. Organiseringa av informasjonen skal vere systematisk og henge saman med verksemda sine arbeidsprosessar.» (Difi, 2013) Informasjonsutveksling: «Informasjonsutveksling er en sentral del av samhandling, og informasjonsforvaltning er en forutsetning for å sikre effektiv, pålitelig og transparent informasjonsutveksling.» Hvordan vi samhandler? + Politisk kontekst: Samarbeidende parter med sammenfattende visjoner, mål og prioriteringer Kilde: NAV Foranalysen <Navn> <. Begivenhet - Foredragstittel> KONKLUSJON: HOVEDUTFORDRING «Det mangler helhetlig styring med informasjonen det offentlige forvalter. Det mangler en oversikt over hvilken informasjon som finnes i offentlig sektor, hvor den blir behandlet, hva den betyr, hvem den kan deles med, og hvordan den kan deles.» KONKLUSJON: MÅL «Data skal skapes kun én gang, forvaltes i én kilde for så å kunne gjenbrukes. Gjenbruk er hovedregel ved utvikling av nye digitale offentlige tjenester. Dette gjelder gjenbruk av tjenester, data og beskrivelser. Alle grunndata, ikke bare grunndata fra felleskomponentene, bør underlegges et felles rammeverk for informasjonsforvaltning». GRUNNDATA Grunnopplysninger, “faste” opplysninger, særlig vedrørende personer og virksomheter, og som derfor kan brukes på tvers av etater og sektorer. At de er “faste” betyr at de er “fortolkningsfrie”, dvs. at opplysningene fortolkes likt uavhengig av rettslig kontekst mv. Kilde: Dag Wiese Schartum, UiO Alternativ: «data som antas å være av felles interesse for de ulike registerførerne (f.eks. navn, adresse, bransje- og eieropplysninger)» Kilde: NoU 1988 AUTORITATIVE DATA En anerkjent eller offisiell datakilde med et klart ansvar for å være kilde med robusthet, tilgjengelighet, sikkerhet og kvalitet for bruk for andre brukere [ikke gjennomgått definisjon] AUTORITATIVE DATA «Et slikt prinsipp er "the once only principle" som handler om at myndigheter ikke skal be borgere og bedrifter om data de allerede har.» Tjenesteutviklingsprosessen 1. Oppdage informasjon Oversikt over data 2. Evaluere om informasjonen kan benyttes 3. Bruke informasjonen i tjenesteutviklingen Oversikt over data Oversikt over data Oversikt over begreper Oversikt over begreper Oversikt over hjemler Oversikt over hjemler Oversikt over bruk Oversikt over bruk Oversikt over tjenester Oversikt over informasjons-modeller Oversikt over tjenestegrensesnitt 1. Oppdage informasjon 2. Evaluere om informasjonen kan benyttes Begrepet «samboer» Har eller venter felles barn […] med mindre de bor i hver sin boenhet i et hus med mer enn fire selvstendige og klart atskilte boenheter. Bodd sammen i minst to år Har eller har hatt felles barn Har vært gift tidligere To personer som vanligvis bor sammen, selv om de er midlertidig adskilt eller To personer som bor i samme hus, selv om Ugifte personer de bor i hver som lever sammen sin del av huset Ugifte personer som lever sammen Bodd sammen 12 av de siste 18 månedene Bodd sammen i minst 12 måneder Har planer om å fortsette samlivet Lover NAV forvalter Lover brukerne våre må forholde seg til To personer over 18 år som ikke er gift, registrert partner eller samboer med andre Forholdet har aldri vært avbrutt i løpet de siste fem år før dødsfallet eller Felles husholdning Ville hatt lov til å gifte seg eller inngå partnerskap Felles bopæl Folketrygdloven § 1-5 Barnetrygdloven Forskotteringsloven §9 § Utlendingsloven § 41 Skattebetalingsloven § 10-32 5 Folketrygdloven §§ 19-6 og 20-9 Folketrygdloven § 3-2 Innskuddspensjonsloven § 1-2 bokstav p Adopsjonsloven § 5a Folketrygdloven § 25-4 Folketrygdloven § 9-6 Barnetrygdloven § 7 Arvelova § 28 c Bidragsinnkrevingsloven § 11 Folketrygdloven § 17-2 Samordningsloven § 22 Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-13 Statsborgerloven § 11 Foretakspensjonsloven § 1-2 (2) bokstav f 2. Evaluere om informasjonen kan benyttes 3. Bruke informasjonen i tjenesteutviklingen MODELLREGLER ”Når store mængder grunddata fra mange forskelligartede kilder skal udstilles i er det væsentligt at skabe et overblik over, hvilke data der er tilgængelige, og hvordan de hænger sammen.” ... 3. Bruke informasjonen i tjenesteutviklingen OBJEKTKATALOGER EU core vocabulareies BIM NVDB SOSI modellregister SKD SERES Helse (HL7, arketyper) Ambisjonsnivåer Felles dataoversikt finnes Data er tilgjengeliggjort + felles tjenesteoversikt Gjenbruk av data og tjenester er hovedregel Felles rammeverk og styringsmodell for informasjonsforvaltning Direktoratet for forvaltning og IKT «Orden i eget hus» • Hvilke grunndata har vi? • Hvem bruker våre grunndata? • Hvilke offentlige (digitale) tjenester tilbyr vi? • Hvilke tekniske IKT-tjenester tilbyr vi? • Er data og tjenester entydig definert med begreper? • Bruker vi en felles representasjoner av sentrale opplysningstyper (f.eks. Person, Adresse, Organisasjon, Lokasjon…) • Hvilke kodeverk har vi og bruker vi? • Er våre grunndata autoritative, eller er det andre som har bedre datakvalitet enn oss? Anerkjenne at vi er på forskjellige nivåer • Behov for modenhetsmodell • Måling av modenhet • Innenfor ulike områder • Veileder for «orden i eget hus» • Standardisering 3. FELLES DATAKATALOG FELLES DATAKATALOG - Kunnskap om hvilke data offentlige sektor har, hva betyr og hvem som bruker dem Prioriterte tiltak Gjenbruk av data og tjenester er hovedregel Data er tilgjengeliggjort + Felles tjenesteoversikt Felles dataoversikt finnes Δ – «Orden i eget hus» Felles rammeverk og styringsmodell for informasjonsforvaltning Leveranser av forprosjektet Administrative leveranser (i henhold til Prosjektveiviseren) Faglige leveranser • Planer for felles datakatalog • Veileder for «Orden i eget hus» • Planer for Rammeverk og styringsmodell (“grunnmur”) med pilotering av felles informasjonsmodeller • Forslag til videre organisering og styring av informasjonsforvaltning Arbeidsgruppe 1 – spesifikasjon felles datakatalog • Ledet av BR • Avholdt 4 arbeidsmøter • Deltakelse fra: BR, Difi, Lånekassen, Helsedir, SSB, SKD, SPK, Kartverket, KS, (Arkivverket), SPK, (Vegvesenet) • Demonstrasjon av eksisterende datakataloger (uke 42, 43) • SSB DataDok, Kartverket Geonorge.no, Difi data.norge.no, BR Oppgaveregisteret, Arkivverket Asta, Vegvesenet DataUt • Brukerhistorier (uke 41) • «Som offentlig virksomhet som deltar i et e-forvaltningsprosjekt ønsker jeg å få oversikt over informasjon om data det offentlige forvalter slik at jeg kan identifisere hvilke data jeg kan bruke og hvem som forvalter dem.» • Tre grupper: • Bruker (tjenesteeier) • Datakatalogeiere • Datasett eiere Arbeidsgruppe 2 - veileder «orden i eget hus» • Ledet av Difi • Avholdt 2 møter (uke 41, 42) • Deltakelse fra BR, Difi, Lånekassen, Helsedir, SSB, SPK, Kartverket, SKD, NAV • Modenhetsmodell • • Dimensjoner Måleverdier • Veileder • Innholdsfortegnelse Arbeidsgruppe 3 - plan rammeverk («grunnmur») • Ledet av Difi • Startes opp i november • Hvilke standarder og veiledere må etableres • Legge dem ut i tid Arbeidsgruppe 4 - felles informasjonsmodeller • Ledet av SKD • Avholdt 1. møte (uke 40) • Designprinsipper • Faktiske modeller Take aways Skate prioriterer! Hvorfor gjør vi dette? • Politikerne spør seg hvorfor digitaliseringsprosjekter ikke gjennomføres i tide. Selv om Riksrevisjonen og andre ved gjentatte anledninger har påpekt en del strukturelle mangler, fortsetter bevilgende myndigheter å svare med mer penger og akseptere utsettelser med et sukk. Hva om prosjektene kunne gjennomføres raskere? Vil vi da ikke ha kunnet gjennomføre mer digitalisering til nytte for næringsliv og innbyggere? TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! david.norheim@brreg.no