Psykiske lidelser hos fosterbarn:

U N I V E R S I T E T E T
I
B E R G E N
Psykologisk fakultet
Psykiske lidelser hos fosterbarn:
-forekomst, belastninger og screening
Stine Lehmann
Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi, PhD stipendiat
23.03.2015
Odd Havik
Toril Havik
Einar Heiervang
uib.no
Institutt for Klinisk Psykologi
Forskningsprosjektet «Fosterbarns psykiske
helse»
– Rekruttering og metode
– Hvem er barna i
undersøkelsen
•
Funn:
– Forekomst av psykiske
lidelser
– Omsorgserfaringer og
plasserings historikk
– Finner vi en
sammenheng?
uib.no
Institutt for Klinisk Psykologi
Forskningsprosjektet «Fosterbarns psykiske
helse»
• Funn forts:
– Barnets situasjon i
fosterfamilien
– Hvordan kartlegge
psykisk helse hos
fosterbarn?
uib.no
Institutt for Klinisk Psykologi
Kriterier for inklusjon av deltakere
•
Barn mellom 6-12 år
•
Bvl § 4-12: omsorgsovertakelse
etter dom i fylkesnemd
•
Statlige og kommunale hjem
•
Bodd i fosterhjemmet minst 5
måneder
•
5 Sørøstlige fylker
396 barn fylte disse kriteriene
uib.no
Institutt for Klinisk Psykologi
Diagnostisk vurdering av barnets psykiske
helse
• DAWBA: Developmental And Well-Being Assessment
– Et strukturert diagnostisk intervju, besvart via Internett
– Kombinerer faste svaralternativer, og åpne tekstbokser
– Ble besvart av fosterforeldre og lærer i studiet
– Erfarne klinikere ser på besvarelsene fra både fosterforeldre og
lærer i sin diagnostiske vurdering av barnet.
Goodman 2000
uib.no
Institutt for Klinisk Psykologi
Omsorgserfaringer og plasseringshistorikk
• Barneverntjenesten besvarte eget spørreskjema
– Barnets omsorgserfaringer i biologisk hjem
– Plasseringshistorikk
uib.no
Institutt for Klinisk Psykologi
Barna
279 barn deltar (71% respons)
47% jenter
I gjennomsnitt:
-
9 år (6-12 år)
-
En tidligere plassering
16% mellom 2-5 plasseringer
-
Var 4 år ved første plassering
-
42% plassert før fylte 2 år
uib.no
Institutt for Klinisk Psykologi
Psykiske lidelser hos fosterbarn
60
50
40
% 30
20
10
Fosterbarn
Barn i Norge*
0
*Heiervang et al. 2007
uib.no
Figure 2 Diagnostic overlap among the children with disorder in either of the main diagnostic
Institutt for Klinisk Psykologi
categories ADHD, Emotional- and Behavioral disorder (n = 115).
Komorbiditet mellom kategorier av lidelser
ADHD
15%
6%
13%
12%
27%
12%
Emosjonelle
lidelser
15%
Atferdsforstyrrelse
r
uib.no
Institutt for Klinisk Psykologi
Omsorgsbetingelser før plassering
100
90
80
70
60
% 50
40
30
20
10
0
uib.no
Institutt for Klinisk Psykologi
Voldseksponering = antall ulike former for vold
Utsatt for fysisk vold
Vitne til fysisk vold
Utsatt for psykisk vold
Vitne til psykisk vold
«Voldseksponering 0-4»
eigenvalue 2.18,
explaining 43.7% of the total variance
uib.no
Institutt for Klinisk Psykologi
Risikofaktorer for psykiske lidelser
• Alder ved første
plassering
• Antall plasseringer
Psykiske lidelser:
•
•
•
•
• Atferdslidelser
Alvorlig omsorgssvikt
Voldseksponering
Rusmisbruk
Psykiske lidelser
• Emosjonelle lidelser
• ADHD
• Tilknytningsforstyrrelser
• Alder
• Kjønn
uib.no
Institutt for Klinisk Psykologi
Antall plasseringer og risiko for Tilknytningsforstyrrelse
For hver nye plassering barnet har, øker risiko for at barnet
også har en Reaktiv tilknytningsforstyrrelse med 50%
(Adjusted OR 1.56, 95% CI 1.06-2.29, p<.05)
uib.no
Institutt for Klinisk Psykologi
Antall plasseringer og risiko for Tilknytningsforstyrrelse
100
90
80
70
60
% 50
Antall plasseringer
40
(Adjusted OR 1.56, 95% CI 1.06-2.29, p<.05)
30
20
10
0
0
1
2
3
4
uib.no
Institutt for Klinisk Psykologi
Alvorlig omsorgssvikt og risiko for Atferdslidelser
Alvorlig omsorgssvikt 5 –dobler risiko for atferdslidelser,
sammenliknet med barn i utvalget hvor barnevernet
markerte andre omsorgserfaringer.
(Adjusted OR 5.33, CI 1.18-24.20, p < .001)
uib.no
Institutt for Klinisk Psykologi
Voldseksponering og risiko for psykiske lidelser
100
90
80
ADHD
70
60
50
Atferdslidelse
40
30
20
Reaktiv
tilknytningsforstyrrelse
10
0
0
1
2
3
Antall typer vold
4
uib.no
Omsorg for barn med relasjonsskader: Barnevernets
utfordring
Økt satsning på fosterhjem
Barn skal vokse opp i familier
Fosterforeldre sentrale i
reparasjonsarbeid og utvikling
23.03.2015
uib.no
Institutt for Klinisk Psykologi
Sammenheng mellom barnets vansker og
fosterforeldres oppdragerstil
Bekreftelse og støtte
Regler
Forstyrret
tilknytningsatferd
Emosjonelle vansker
Atferdsvansker
Hyperaktivitet
Prososial
** = p < .01; * = p <.05
uib.no
Institutt for Klinisk Psykologi
Sammenheng mellom barnets vansker og
fosterforeldres oppdragerstil
I tråd med internasjonale funn:
Barn med samspillsvansker tenderer til å vekke
negative reaksjoner hos sine omsorgspersoner,
som igjen gir økt risiko for utilsiktet brudd i plasseringene
Gibbs, Sinclair & Wilson 2004
uib.no
Institutt for Klinisk Psykologi
Veiledning som nøkkelstrategi for å bedre fosterbarns
utviklingsutfall
Sentrale felleskomponenter:
• Fokus på å styrke barns
tilknytning til fosterforeldre
• Redusere barnas emosjonelle
vansker og atferdsvansker
• Fokusere på barnas resurser
Leve et al., 2012
uib.no
Raundalen-utvalgets
anbefaling
«Tiltak som bør vurderes er…..
kartlegging og behandling av
psykiske problemer, med
spesiell vekt på tidlige traumer»
23.03.2015
Raundalen 2012
uib.no
Institutt for Klinisk Psykologi
Kartlegging som grunnlag for beslutninger i
barnevernet
• Generell screening av psykisk helse og omsorgserfaringer
• Kommunikasjon med andre tjenester
• Kunnskapsbase for dimensjonering av tjenester
• Baseline for generelle tiltak: «hva er bra for de fleste?»
• Vurdering av behov for:
• Utredning
• Spisset problemstilling, etter screening
• Basis for selekterte tiltak
uib.no
Institutt for Klinisk Psykologi
Skreening av fosterbarns psykiske helse
-Vi trenger screeningverktøy som:
•
Kan brukes av ansatte i barnevern
•
Fanger opp et bredt spekter av hyppig forekommende
vansker
•
Har høy Sensitivitet: Barn med psykisk lidelse fanges opp Vi vil ha få “Falske Negative”
•
Har høy Spesifisitet: Barn uten en psykisk lidelse scorer lavt
-Vi vil ha få “Falske positive”
uib.no
Institutt for Klinisk Psykologi
Strengths & Difficulties Questionnare -SDQ
• Fire problemskalaer
–
–
–
–
Emosjonell
Atferd
Hyperaktivitet
Venneproblemer
Total problemskåre
• En prososial skala
• En Impact skala: Funksjonsnedsettelse i dagligliv
uib.no
Institutt for Klinisk Psykologi
Skreening av fosterbarns psykiske helse
Egenskaper ved
Strengths and Difficulties Questionnaire
(SDQ)
“SDQ måler et relativt smalt spekter av
problemer, og dette begrenser
anvenligheten for grupper med et bredt
spekter av psykopatologi og høy
komorbiditet”.
Goodman and Scott (1999)
uib.no
Institutt for Klinisk Psykologi
SDQ hadde gode skreeningegenskaper for fosterbarn
•
Både Total problemskala og Impact skala bør brukes i tolkningen
•
En Total problemskåre på13+, ELLER Impact skåre på 2+, bør utløse
videre utredning og oppfølging.
uib.no
Institutt for Klinisk Psykologi
Barn med en psykisk lidelse
Falske negative: 1/10
Barn uten en psykisk lidelse
Sensitivitet: .89
Spesifisitet .62
Falske positive: 4/10
uib.no
Institutt for Klinisk Psykologi
Barn uten en psykisk lidelse
?
SDQ Høyskårere: 50-80%
uib.no
Institutt for Klinisk Psykologi
Screening i en bredere kontekst
• SDQ gir ikke informasjon om barnets nåværende kontekst, eller
hvilke belastninger og beskyttende faktorer barnet har erfart før
plassering
• Fosterbarn er spesielt utsatt for å utvikle alvorlige
relasjonsforstyrrelser (Kay & Green, 2013; Lehmann et al., 2013; Minnis, Rabe-Hesketh, & Wolkind,
2002; Zeanah et al., 2004)
• Screening av psykisk helse bør skje innenfor en bredere ramme der
omsorgshistorikk og relasjonell fungering /tilknytning også blir
kartlagt.
• Kortfattet screening eller detaljert utredning?
uib.no
Institutt for Klinisk Psykologi
Oppsummert
•
Ett av to fosterbarn fyller kriteriene for
en eller flere psykiske lidelser
•
Særskilt for denne gruppen: høy
komorbiditet og alvorlige
relasjonsforstyrrelser
•
Nær sammenheng mellom skadelige
omsorgsbetingelser og psykiske lidelser
•
Barn som plasseres utenfor hjemmet
bør rutinemessig screenes, og følges
opp
•
Fosterforeldre er nøkkelpersoner for
videre vekst og utvikling –Veiledning fra
begynnelsen
uib.no
Institutt for Klinisk Psykologi
Avslutningsvis
• Fagutvikling
•
Barnevern har relativt få henvisninger til
psykisk helsevern. Videreutvikling av
modeller for samarbeid mellom tjenester
er nødvendig (Helsetilsynet 2012 )
•
Øket kompetanse i tjenestene på
sammensatte vansker og vanlige uttrykk
for relasjonsskader, er forutsetninger for
riktig hjelp.
•
Tiltaksutvikling bør organiseres i
samarbeid med forskning som gir øket
kunnskap om hvilke intervensjoner som
er egnet for ulike grupper fosterbarn.
uib.no
Takk for oppmerksomheten
stine.lehmann@uni.no
Psykologisk Fakultet
uib.no