Et bilag fra forbundsledelsen Nr 2/2015 Forskernettverk 4 Valg i NSF 5 Menn i sykepleien 8 Gravide diskrimineres Både kvinner og menn forteller at de har opplevd forskjellsbehandling i arbeidslivet knyttet til graviditet eller foreldrepermisjon. Side 2-3 02/2015 1 DISKRIMINERING Gravide diskrimineres i arbeidslivet Halvparten av norske mødre rapporterer om forskjellsbehandling når de får barn. Hver femte gravide lar være å søke jobb fordi hun regner med å være uaktuell eller til bry for arbeidsgiver. TEKST OG FOTO: KRISTIN HENRIKSEN Likestillingsloven forbyr diskriminering på grunn av graviditet og permisjon i forbindelse med fødsel. I en nylig presentert undersøkelse fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) sier 55 prosent av kvinnelige og 22 prosent av mannlige arbeidstakere at de har opplevd forskjellsbehandling knyttet til graviditet eller foreldrepermisjon. Dette er den første store norske omfangsundersøkelsen om diskri- minering av kvinner om menn som venter barn eller er i foreldrepermisjon. – Graviditetsdiskriminering er alvorlig for den som rammes, og det er alvorlig for samfunnet. Altfor Gjør ikke jobben sin Undersøkelsen viser at mange opp-lever situasjoner som likestillingsloven har klare forbud mot. 12 prosent av kvinnene og 9 prosent av mennene sier at de på jobbintervju «For mange kvinner og menn betyr det å få barn dårlig behandling og dårligere muligheter på jobben.» mange arbeidsgivere bryter loven. Kommende mødre og fedre betaler prisen, sier likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik. har fått spørsmål om de venter barn. 14 prosent kvinner oppgir at de ikke fikk en jobb fordi de var i foreldrepermisjon, mens om lag 20 prosent Likestilling i revers Undersøkelsen fra Likestillings- og diskrimineringsombudet ble presentert for Unio i forbindelse med markeringen av den internasjonale kvinnedagen 8. mars. Nestleder i Unio, Solveig Kopperstad Bratseth, innledet om likestillingens kår i Norge i dag. Kopperstad Bratseth er også nestleder i Norsk Sykepleierforbund. – I 1915 ble kvinnedagen markert for første gang i Norge. 100 år senere hadde det vært fint å kunne si at vi var i mål. Men det kan vi jo ikke! Det er en utfordring at altfor mange tror vi har oppnådd full likestilling. Gamle likestillingsutfordringer lever videre, og vi får nye. Det store spørsmålet i likestillingslandet Norge er: har vi i det hele tatt en offentlig likestillingspolitikk, spurte Bratseth. Regjeringen har tatt noen grep som påvirker kvinners og menns valgmuligheter: 2 02/2015 ■■ Redusert fedrekvoten med fire uker, til tross for kraftige advarsler fra arbeidslivets parter og forskere. ■■ Foreslått utvidet adgang til å overføre deler av foreldrepermisjonen mellom foreldrene. – Vi vet at dette i praksis vil handle om at far overfører sin del til mor og ikke omvendt, sa Bratseth. Endringer i arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser og adgang til midlertidig ansettelse. – Vårt budskap er at likestilling er bra for familiene. Likestilling er bra for samfunnet, og helt nødvendig for å løse arbeidskraftutfordringene og bevare velferdssamfunnet, sa Bratseth. sier de er blitt utestengt fra, eller ikke blitt vurdert i, lønnsforhandlinger. Mange arbeidsgivere gjør ikke jobben sin. Resultatet er at kommende foreldre møter stengte dører og store barrierer i arbeidslivet. Omfanget av selvopplevd diskriminering på grunn av graviditet og foreldrepermisjon er spesielt høy i offentlig sektor, og da spesielt innen helse- og sosialtjenester. 7 prosent av målgruppen oppgir å ha opplevd diskriminering i denne sektoren. Skremmende LDO mener resultatene i undersøkelsen er skremmende, men er ikke overrasket. Diskriminering på grunn av graviditet og foreldrepermisjon har lenge vært det temaet ombudet får flest henvendelser om. – Vi får daglig henvendelser om denne typen diskriminering. For mange kvinner og menn betyr det å få barn dårlig behandling og dårligere muligheter på jobben. Slik kan vi ikke ha det, sier Ørstavik. Tør ikke søke jobb Undersøkelsen kartlegger også andre Solveig Kopperstad Bratseth, nestleder i Unio og NSF, hadde ønsket at likestillingen hadde stått sterkere i Norge i dag. ubehagelige opplevelser respondentene har hatt i arbeidslivet når de får barn. 20 prosent av kvinnene sier at de har latt være å søke jobb når de var gravide, i frykt for å bli diskriminert eller å være en belastning for arbeidsgiver. Både kvinner og menn forteller at de har fått negative reaksjoner fra ledere på at de venter barn. At slike holdninger er utbredt, ble også dokumentert av en undersøkelse i november, der en av tre ledere sa de var skeptiske til å ansette gravide. Vil samarbeide med fagforbundene Likestillings- og diskrimineringsombudet ønsker et tettere samarbeid med fagforbundene på likestillingsområdet. – Alle fagforbund bør få inn likestillingsloven i de tillitsvalgtes grunnutdanning, sa seniorrådgiver Claus Jervell på et møte med Unio og flere av medlemsorganisasjonene. Til stede var også Norsk Sykepleierforbund, som vier likestilling plass i sine kurs for tillitsvalgte. – Vi søker stadig å bedre tillitsvalgtopplæringen, og undersøkelsen fra LDO viser at vi kanskje bør vie dette temaet en større plass i opplæringen, sier forbundsleder Eli Gunhild By. LDO er særlig opptatt av at arbeidsgiver må bli flinkere til å holde kontakten med arberidstakere som er ute i foreldrepermisjon. – Det er viktig å holde dem som er i permisjon informert. De blir lett glemt. Det er fullt mulig å lage personalpolitiske rutiner på dette området, og å legge inn i planene at det å ha permisjon er helt normalt, opplyste Jervell. De hyppigste formene for diskriminering, rangert etter utbredelse: Utilstrekkelig informasjon om viktige saker på arbeidsplassen under permisjon, manglende lønnsforhandlinger og lønnsjusteringer i permisjonen. Å bli fratatt arbeidsoppgaver rapporteres også som et problem. – Dersom noe slikt skjer, ser vi at de som rammes ofte blir tilbudt en dårligere stilling enn det vedkommende hadde, sier Jervell. OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra LDO, og er Norges første store omfangsundersøkelse om diskriminering av foreldre som venter barn eller er i foreldrepermisjon. Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 2.-10. oktober 2014, med totalt 2 014 respondenter. Målgruppen er avgrenset til kvinner og menn som har blitt foreldre i perioden 2008-2014. I undersøkelsen beskrives en rekke situasjoner som typisk vil være i strid med likestillingsloven. Respondentene svarer på om de har opplevd slike situasjoner, om de har mistanke om, eller er sikre på at det skyldes graviditet eller foreldrepermisjon. 02/2015 3 FORSKNING Regjeringen må våkne! Dersom regjeringens mål om pasientenes helsetjeneste skal nås, må sykepleiekunnskap tas i bruk. TEKST: MERETE LYNGSTAD OG KRISTIN HENRIKSEN Norge har om lag hundre professorer i sykepleie i dag. Forskning i sykepleie er som all annen helseforskning; viktig for at pasienter, brukere og pårørende skal får best mulig tjenester. Norsk Sykepleierforbund (NSF) arrangerte nylig et arbeidsmøte der rundt 60 professorer i sykepleie var til stede. Hensikten var å skape en møteplass for å diskutere dagens realiteter og forutsetninger for forskning innen sykepleie og helsefag i Norge. Resultatet ble to flotte dager med gode diskusjoner og innspill til NSF. Professorenes initiativer til nye forskningsprosjekter, utvikling av forskningsstrategier og ledelse av forskergrupper har avgjørende betydning for utviklingen av ny kunnskap i sykepleie i mange år framover. Professorene har også en viktig rolle i gjennomføringen og utviklingen av forskerutdanningen, mastergradsutdanningen og grunnutdanningen i sykepleie. Trange rammer Vitenskaplige ansatte skal både forske og undervise. Under møtet var professorene tydelige på at det er for trange rammer for forskningsaktivitet i sykepleie i høyskoler og universiteter. Avsatt tid til forskning kommer i konkurranse med undervisningstid. Resultatet blir at både forskning og utdanning lider. Det er for få stipendiatstillinger, enda færre postdoktorstillinger, og det er krevende å skaffe midler til forskningsprogrammer i sykepleie. Det er behov for å styrke forskningsmiljøene for sykepleie, og gjennom dette understøtte sykepleiernes bidrag i forskning. Det må blant annet utvikles planer for hvordan spesialist- og kommunehelse- tjenesten kan utdanne og rekruttere sykepleiere med forskningskompetanse. Til dette er det behov for langt flere rekrutteringsstillinger enn det regjeringens helsetjeneste lykkes er vi avhengige av at samfunnet og politikere forstår hvilken viktig rolle sykepleierne har og at helsehjelp av høyt kompetente sykepleiere gir bedre resultater for pasienter og brukere. For NSF er det derfor viktig å ha en god dialog med dem som utvikler og formidler sykepleiekunnskapen gjennom forskning og utdanning, sier forbundsleder Eli Gunhild By. Det er behov for bedre rammebetingelser for sykepleieforskningen, både i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Dette innebærer blant annet økt finansiering til de regionale sentrene for omsorgsforskning, mer midler til forskning knyttet til helsefremmende «Høyt kompetente sykepleiere gir bedre resultater for pasienter og brukere.» langtidsplan for forskning og høyere utdanning legger opp til. Det må legges til rette for flere postdoktorstillinger, slik at nye doktorer kan kvalifisere seg videre til å ta et større ansvar for kunnskapsutviklingen i fremtiden. Må samarbeide – Sykepleierforbundet har som mål å heve sykepleieryrkets status, posisjon og lønn. Skal visjonen om pasientens og forebyggende helsehjelp, likestilte tildelingsprosesser av forskningsmidler mellom kunnskapsområder i RHF-ene, og mer tildeling av midler til forskning både på og i helse- og omsorgstjenestene i kommunene. – Helseministeren og kunnskapsministeren må ta dette på alvor gjennom en tydeliggjøring både i oppdragsdokumentet til RHF-ene og til Forskningsrådet, sier By. 60 forskere deltok på NSFs arbeidsmøte om norske professores rolle i utforming av framtidens forskning innen sykepleie og helsefag. På fremste rad er NSFs 2. nestleder Karin Bjøro (i rød jakke) og fagsjef Kari Bugge ved siden av. 4 02/2015 ELI GUNHILD MØTER FYLKESMØTET Fylkesmøtet er det øverste organet for NSFs fylkesorganisasjoner. Innen 1. april det året Norsk Sykepleierforbund (NSF) avholder landsmøte, skal alle fylkene ha hatt sine valg: fylkesstyret bestående av leder, nestleder, fem medlemmer og fem varamedlemmer. I tillegg skal det velges delegater til landsmøtet i NSF. Bente Irene Aaland ble gjenvalgt som leder i Hedmark, med Oddmund Myhr som nestleder. Eli Gunhild By (t.v.) innledet om framtidens kommunehelsetjeneste da hun gjestet fylkesmøtet i Hedmark og fylkesleder Bente I. Aaland. Tillitsvalgte i Hedmark 2015 er det store valgåret for Norsk Sykepleierforbund. Mange verv skal bekles, noe som også gjelder fylkesleder og styrene i fylkene. Eli Gunhild By dro til Hedmark da tillitsvalgte der startet arbeidet med å stake ut politikken for neste valgperiode for forbundet. TEKST OG FOTO: KRISTIN HENRIKSEN – Det er alltid spennende og veldig hyggelig å møte medlemmene, sier forbundsleder Eli Gunhild By i det hun entrer fylkesmøtet i Hedmark en vinterdag i slutten av mars. By og de to andre i forbundsledelsen har fordelt fylkesmøtene mellom seg, og turen til Hedmark ble tildelt forbundslederen. Det er ikke bare hun som føler seg beæret, også deltakerne på møtet, med fylkesleder Bente Irene Aaland i spissen, setter pris på By sin visitt. Det hilses og det klemmes – og det tas selfies. Bys budskap til de tillitsvalgte i Hedmark handlet om sykepleierrollen i framtidens kommunehelsetjeneste. Det er ikke tvil om at kommunehelsetjenesten har utfordringer framover. Flere sykepleiere med rett kompetanse er svaret på mange av disse utfordringene. Kompetente sykepleiere – Dersom vi klarer å synliggjøre kompetansen vår, og hva vi gjør med den, er vi på god vei til en bedre helsetjeneste. Det er nettopp sykepleierkompetanse som gjør at vi kan løse utfordringene i kommunehelsetjenesten, og det er sykepleierkompetanse som kan løse mor- gendagens velferdsoppgaver, sa By til forsamlingen. Helsetjenesten er i endring. Samhandlingsreformen medførte at 70.000 liggedøgn ble flyttet fra sykehus til helse- og omsorgstjenesten i kommunene på ett år. – Tenk hvilket ansvar vi tok, fra et år til et annet! Og regjeringen har mer på trappene, sa hun. Regjeringens politikk kommer til å påvirke sykepleierhverdagen. NSF er tett på med mange innspill i møter og diskusjoner med politikere og andre viktige aktører. Allerede i dag mangler det sykepleiere. Og det vil ikke bli mindre behov for sykepleierkunnskapen framover. Om 20 år vil helsevesenet mangle hele 30 000 sykepleiere, helsesøstre og jordmødre. Kunnskapsarbeidere – Når politikken og samfunnet endres, og når det er knapphet på sykepleiere, står vi overfor en endring av oppgavene våre, og rollen vi har som kunnskapsarbeidere. Vi lever i kunnskapssamfunnet der kunnskapsarbeideren er en selvstendig og kompetent ansatt med høy verdi. Sykepleiere er kunnskapsarbeidere med solid faglig kunnskap som hele tiden foretar avgjørende, faglige vurderinger, og besitter noe av den viktigste kunnskapen i verden – nemlig hvordan man pleier, bevarer og redder liv. Sykepleiere jobber kunnskapsbasert og kompetansen vår gir færre innleggelser i sykehus, mindre sykdom og mindre feilmedisinering. Nok sykepleiere med riktig kompetanse er samfunnsøkonomisk lønnsomt, sa forbundslederen. Skal sykepleierne ta det ansvaret vi har i framtidens helse- og omsorgstjeneste må det etableres nye roller, noe som kan bety endring av formelle rammer for sykepleiervirksomheten. For sykepleiere betyr ofte dette en utvidelse av dagens oppgaver med mer selvstendig ansvar. NSF har allerede fått gjennomslag for utvidet rekvisisjonsrett for helsesøstre og jordmødre for hormonell prevensjon. Et annet eksempel er at sårsykepleiere og stomiterapeuter bør kunne forordne sykepleieartikler på blå resept. – Det er viktig at sykepleiere deltar aktivt i debatten om ansvar- og oppgavefordeling. Hvis vi ikke gjør det kan resultatet bli noe som verken tjener pasientene eller oss sykepleiere, sa By. 02/2015 5 FORSIKRING Kjøp livsforsikring mens du kan En livsforsikring må kjøpes før du blir syk eller utsatt for en ulykke. TEKST: KRISTIN SIMONSEN – Det er lett å tro at sykdom eller ulykker ikke vil ramme deg. Spesielt hvis du er ung og frisk. Dessverre er det ikke alltid slik, og de økonomiske konsekvensene kan bli store hvis du ikke har livsforsikringer som dekker ditt behov, sier saksbehandler Synnøve Berget Strøm på Forsikringskontoret NSF. Strøm er daglig i dialog med mange medlemmer og er ofte den første saksbehandleren medlemmene kommer i kontakt med etter at de er blitt syk, ufør eller har vært utsatt for en ulykke. Spørsmålene de stiller er ofte de samme: – Hvilke forsikringer har jeg? Hva kan jeg regne med å få utbetalt? Når får jeg pengene? Dessverre skjer det at medlemmer blir skuffet over lav forsikringssum. De fleste medlemmene har bare Livsforsikringspakken, og noen ganger har de heller ikke den forsikringen, fortsetter hun. Alle medlemmer i Norsk Sykepleierforbund (NSF) er med i Livsforsikringspakken på innmeldingstidspunktet, men det er mulig å reservere seg fra den. Strøm mener at noen medlemmer litt for raskt melder seg ut av forsikringsordningene. – De tror gjerne at de er godt nok dekket av andre forsikringer, uten å ha satt seg inn i hva disse forsikringene dekker. Hvis de angrer seg og ønsker å melde seg inn igjen på et senere tidspunkt, må de være friske for å kunne gjøre det, sier hun. Ulike livsforsikringer dekker ulike behov, og det er viktig å vite hva de forskjellige forsikringene gir av utbetaling. En ulykkesforsikring koster langt mindre enn en uførekapitalforsikring, og utbetales bare hvis det har skjedd en ulykke. Det vil si at det må ha skjedd en plutselig uforutsett ytre hendelse, for eksempel en trafikkulykke. En uførekapitalforsikring utbetales uansett hva som er årsaken til arbeidsuførheten. – Livsforsikringspakken omfatter både uførekapital-, ulykkes- og dødsfallforsikring, men forsikringssummene er ikke så høye. Det er derfor smart å kjøpe tilleggsforsikringer, fastslår hun. Bredt utvalg – Alle livsforsikringer du har blir utbetalt hvis det skjer et forsikringstilfelle. Vi anbefaler derfor medlemmene å tenke forsikringssum og ikke an- Synnøve B. Strøm ved Forsikringskontoret NSF veileder daglig kunder gjennom forsikringsjungelen. Foto: Kristin Henriksen. 6 02/2015 tall forsikringer. Lav forsikringssum gir lav utbetaling, så enkelt er det, påpeker Strøm. NSF har et bredt utvalg av ulike livsforsikringer til lave medlemspriser: uførekapitalforsikring, dødsfallforsikring, ulykkesforsikring og uførerente. Forsikringene kan settes sammen etter individuelle behov. Fra høsten 2014 ble tidsbegrenset uførerente med utbetaling i fire år et nytt medlemstilbud. I motsetning til en uførekapitalforsikring som utbetales som en engangssum, utbetales uførerenten årlig. Strøm mener at det beste alternativet er å kombinere disse to forsikringene. Ikke vent Det er mange fordeler med å kjøpe livsforsikringer mens du ennå er i etableringsfasen. Sjansen for at du er frisk er stor, prisene er lave og det er gjerne i denne perioden av livet at konsekvensene er alvorligst hvis du skulle bli rammet av en ulykke eller sykdom. – Skaff deg oversikt over hva du har i gjeld, faste utgifter og hvilke forsikringer du allerede har i dag. Hva blir resultatet hvis lønnen din blir kraftig redusert eller ektefellen din dør? Kan du opprettholde levestandarden, eller må du i verste fall flytte fra hjemmet ditt? Vet du svarene på dette er du langt på vei, sier Strøm. Til slutt ønsker hun å komme med en liten oppfordring til de som synes det er vanskelig å orientere seg i forsikringsjungelen. – Du må ikke finne ut av alt dette alene, det er mange dyktige rådgivere på Forsikringskontoret i NSF som gjerne hjelper deg. Du finner mer utfyllende informasjon på www.nsf.no/forsikring FAG Sykepleiere utførte nærmere 169 000 polikliniske konsultasjoner i somatiske poliklinikker 1. tertial 2014, en økning på 16 prosent. Flere polikliniske konsultasjoner TEKST: TRUDE HAGEN Stadig flere av de diagnoserelaterte gruppene har blitt åpnet for refusjon for andre helsepersonellgrupper enn leger. Fra 2014 er det kun to polikliniske DRGer som ikke gir refusjon for sykepleiere; behandling av nyfødte og perinatale tilstander uten signifikant prosedyre, og poliklinisk konsultasjon vedrørende faktorer som har betydning for helsetilstand/kontakt med helsetjenesten. Sykepleiere utførte nærmere 169 000 polikliniske konsultasjoner i somatiske poliklinikker 1. tertial 2014. Dette tilsvarer 11 prosent av konsultasjonene, en økning på 16 prosent sammenlignet med 1. tertial 2013. Jordmødre utførte i overkant av 39 000 polikliniske konsultasjoner 1. tertial 2014. Dette tilsvarer 2 prosent av konsultasjonene, en økning på 13 prosent. Dette kommer fram i en rapport Analysesenteret A/S har utført på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund (NSF). Rapporten viser en betydelig variasjon i andelen konsultasjoner utført av sykepleiere og jordmødre. Diakon- Jordmødre utførte i overkant av 39 000 polikliniske konsultasjoner 1. tertial 2014. Illustrasjonsfoto: John Nordahl. hjemmet, Helse Førde og Helse Stavanger hadde den høyeste rapporterte andelen sykepleiekonsultasjoner med andeler på mellom 20 og 15 prosent. Helse Fonna og Nordlandssykehuset ligger lavest med andeler på cirka 5 prosent. Sykepleiere utfører konsultasjoner innenfor en rekke hoveddiagnosegrupper. Sykdommer i hud og underhud (HDG 9), indresekretoriske, ernærings- og stoffskiftesykdommer (HDG 10) og faktorer som påvirker helsetilstanden (HDG 23), utgjorde de tre største diagnosegruppene. Høring: vold mot barn I mars holdt Karen Bjøro, 2. nestleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), et innlegg under en høring i justiskomiteen på Stortinget om vold mot barn. Bakgrunnen var et forslag fra Kristelig Folkeparti (KrF) om å styrke innsatsen av vold mot barn. TEKST: ASTRID GRYDELAND ERSVIK Forslagene fra KrF innebærer en konkretisering og økt forpliktelse i forhold til regjeringens tiltaksplan på området. En opptrappingsplan som vektlegger tverrfaglig innsats vil bidra til å forplikte de ulike aktørene i større grad enn dagens tiltaksplan. En slik plan må omhandle både primær- og spesialisthelsetjenestens rolle i å forebygge, avdekke og behandle. – Helsestasjonen er den eneste offentlige instansen som regelmessig og systematisk observerer barnets helse og utvikling det første leveåret, og har dermed unik mulighet til å avdekke vold og omsorgssvikt mot de aller yngste barna. Det er viktig med tidlig innsats, gjennom hjemmebesøk og foreldreveiledning, stillingsnormering og øremerking av midler. Familiens Hus er en god organisatorisk modell i kommunene som bør bygges ut, sa Bjøro blant annet i sitt innlegg til komiteen. Det var bred enighet blant høringsinstansene, deriblant NSF, at det bør utredes om det skal innføres obligatoriske dødsstedsundersøkelser når barn dør uventet. Kompetansen om vold mot barn må styrkes og gode fagprosedyrer og retningslinjer gjøres bedre kjent blant helsepersonell som jobber med barn, ikke minst de som jobber mest direkte med barnefamilier; jordmødre, helsesøstre og barnesykepleiere. 02/2015 7 NSF STUDENT Med menn på dagsordenen Utgiver: Norsk Sykepleierforbund Ansvarlig redaktør: Eli Gunhild By Redaktør: Kristin Henriksen Redaksjonen: Lise Færevaag, Kari Tangen og Kristin Simonsen Layout: Hilde Rebård Evensen og Monica Hilsen, Sykepleien Trykk: Color Print A/S Har du tips, ros, spørsmål eller kritikk? Send en e-post til krihen@nsf.no FORETAKSTILLITSVALGT For å rekruttere flere menn til sykepleierstudiet, deltok NSF Student på den store utdanningsmessa på Lillestrøm. På standen møtte vi fire menn og to kvinner. TEKST OG FOTO: KRISTIN HENRIKSEN – Vi ønsker å treffe mennene som kommer på messea. Og hva er vel bedre enn at det er flust med mannlige sykepleierstudenter på standen, spør nestleder i NSF Student, Silje Linnerud. For å lokke menn til sykepleierstanden, har hun et stunt med tre mannlige medstudenter i papp, og en i levende livet. – Det er fint å få prate med en av samme kjønn som allerede tar studiet. Flere av mennene sier at de kunne tenke seg til å søke studiet etter å ha vært innom standen vår, sier Linnerud. NSF Student har rekruttering av menn i sin politikk og som et av innsatsområdene for 2014-2015. Kjønnspoeng – Vi vet at flere menn ønsker å bli sykepleiere, men på grunn av mange kvinnelige søkere, blir mennene utkonkurrert, sier Linnerud. NSF Student ønsker derfor at menn skal få to ekstrapoeng når de søker til sykepleierstudiet, på lik linje med andre studier som tildeler kjønnspoeng. Studentene understreker at de som får tildelt kjønnspoeng må være kvalifisert til de allerede satte kravene til opptak til profesjonen, dette for å sikre kvaliteten på utdanningen. – Kjønnspoeng kan være et fint sted å starte for å øke rekrutteringen, sier Linnerud. Hun påpeker at det i dag gis kjønnspoeng til jenter på rundt hundre studier, mens bare to studier gir menn kjønnspoeng: veterinær og dyrepleier. Ikke kvinneyrke Det er mangel på sykepleiere, og om 20 år antar man at landet vil mangle rundt 30 000 sykepleiere. – Derfor er det viktig at vi rekrutterer fra alle deler av befolkningen, slik at samfunnets behov imøtekommes, sier Linnerud. NSF Student testet ut mennene som kom forbi standen og spurte om de kunne tenke seg å bli sykepleier. – Veldig mange sa nei: «Er ikke det et dameyrke». Da kunne jeg og de andre på standen fortelle om alle de spennende mulighetene som yrket gir. Det virket, og mange ble mer nysgjerrige på sykepleieryrket. Spesielt interessant på standen var at vår mannlige sykepleierstudent ofte ble spurt om sine erfaringer fra utdanningen, sier Linnerud. NAVN: Mai-Britt Martinsen ALDER: 58 år POSISJON I NSF: Foretakstillitsvalgt, Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) TID SOM FORETAKSTILLITSVALGT: Siden januar 2002 AKKURAT NÅ BRENNER JEG En stor del av min jobb er å være et bindeledd mellom våre fire HTV-områder i UNN: Longyearbyen, Harstad, Narvik og Tromsø. Foretaket er Norges største, rent geografisk, og vi er blitt gode på å møtes via telematikk. Mine nærmeste samarbeidspartnere utenfor NSF er andre fagforeninger, vernetjenesten og arbeidsgiver. Mye av det vi får til av positive endringer skjer i nært samarbeid med arbeidsgiver. Blant annet har vi i mange år hatt lønn som sykepleier under utdanning av spesialsykepleiere, faktisk bedre avtaler enn det som ble forhandlet sentralt i 2014. Medlemmenes lønn og arbeidstid er noe jeg alltid er opptatt av. På UNN må mange sykepleiere jobbe hinkehelger – hver tredje helg med cirka to ekstra helger per år. Heldigvis har vi lite uønsket deltid, men desto mer uønskete helger. Min drøm er at sykepleiere får skikkelig betalt for sin kompetanse, og at helgene blir så godt avlønnet at man ikke lenger må ty til tvang. Til slutt hadde jeg ønsket meg mye sterkere sykepleierfaglig fokus i UNN. Gjennom flere år som styremedlem, ser jeg hvordan stramme budsjetter fører til utallige omorganiseringer og press på de sykepleierne og sykepleierlederne som jobber nærmest pasienten. Vi har for få senger til våre gamle og skrøpelige pasienter. Det er ineffektivt og uverdig for både pasienter og ansatte å ha overbelegg og korridorpasienter. Dessuten skal psykiatri og rus prioriteres nasjonalt, dessverre oppleves det ikke sånn i vårt foretak. Det bevilges for lite penger til vårt offentlige helsevesen. Sykepleiefaget lider av dette. KONTAKTINFO: NSF Students kreative stand på utdanningsmessa på Lillestrøm vakte oppsikt. F.v: Elias Feragen, Marit Bergum, Håkon Endal, Silje Linnerud, Fredrik Larsen og Rudi Walker. 8 02/2015 TELEFON: 777 55890 E-POST: mai-britt.martinsen@unn.no