1. No category

s
misjon tidende
n r. 7-2 014
169. å rga n g
misjonstidende 7 - 2014
1
Kjære leser
Det er høst, en ny start, og vi som jobber med innsamling i NMS lurer på om vi klarer å nå de målene som er satt for året. Det er et stort ansvar vi har sammen med dere som er givere. Mange mennesker blir påvirket av om vi lykkes eller ikke. Derfor bruker vi tid på å analysere hva som skal til for å
engasjere nye givere.
Sigurd Egeland,
kommunikasjonssjef
Her en dag traff jeg Alice i kantinen på NMS-bygget i Stavanger. Alice har passert 80 år. Hun sitter
blid og full av energi, klar til å starte oppkjøringen til årets julemesse sammen med resten av komiteen. Du leste riktig: julemesse. Dette har hun vært med på lenge, men det viser seg etter hvert at hun
er litt urolig for framtiden til en av regionens store innsamlingsbegivenheter. Nå er komiteen nede i
fire medlemmer, fra seks for et par år siden. Hun sier at det er vanskelig å få folk til å engasjere seg til
å sitte i komiteen som er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av messen. Hun setter navn på
det mange av oss mener å registrere, at det er vanskeligere enn før å få folk til binde seg til noe over
tid, enten det er komiteer, styrer eller råd. Alice er redd for at det kan bli vanskelig å gjennomføre julemessen om noen år. 300 000 kr i gaveinntekter vil da falle bort. Som hun selv sier: Det skal en del
andre innsamlingstiltak til for å erstatte dette beløpet.
I dette nummeret skriver Stina Neergård om hvordan hun har vært engasjert i NMS for å lete etter
nye måter å engasjere givere og støttespillere på. La deg inspirere til å tenke nytt. La deg engasjere til
å finne nye måter å jobbe på for å sette fokus på det vi holder på med: Å sikre at flere mennesker kan
leve et verdig liv og få et varig håp.
Kanskje du skal forplikte deg til å være med å arrangere en julemesse i noen år? Kanskje du skal stille
til valg i et regionstyre eller et områdeutvalg, eller kanskje du skal overraske oss og finne på noe helt
nytt som kan utløse giverglede og engasjement i deg selv og de som er rundt deg?
24
1
ØMERKE
T
ILJ
8
Trykksak 7
2
M
Utgitt av Det Norske Misjonsselskap (NMS)
Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger. Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger •
Telefon 51 51 61 00 • Kontonr. for gaver: 8220 02 85030 • E-post: misjonstidende@nms.no • www.nms.no
Redaksjonen: Generalsekretær: Jeffrey Huseby • Redaktør: Sigurd Egeland (seg@nms.no)
• Redaksjonssekretær: Helene Uglem (vikar, hru@nms.no), Marit Rødland (permisjon)
• Informasjonskonsulent: Siv Ane Nerhus (san@nms.no) • Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland
(ims@nms.no) forside: Kristian Konstali
Abonnement: Tlf. 51 51 61 00 • infosenter@nms.no • Årsabonnement kr 395,- • Studenter kr 195,• Utlandet utenom Skandinavia kr 460,- (med fly kr 560,-) • Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 395,Annonser: Salgs Forum AS • tlf 51 31 57 00.
trykk: Misjonstidende er trykt på svanegodkjent, miljøvennlig papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS.
Innhold
4
8
14
34
faste spalter
i dette nummer
4
Finnes det muligheter for ny vekst i misjonsarbeidet i Norge?
Utgangspunkt
16
Nistepakken
17
Bønnesiden
18
Fokus
26
Misjonærkontakten
Hva skrev Norsk Missionstidende om i året 1914?
28
Rundturen
biogass: Genialt enkelt
32
Nytt
34
NMS U-sidene
vekst: Flere vil bli evangelister i Kamerun
8
sammenligning: Kan man bli litt høy på pæra av å være
nordmann på Madagaskar?
10
hald connect: Fotokonkurranse
12
100 år siden: Norsk Missionstidende
20
Kjære leser
15
6
14
2
nye arbeidsformer: Velg din hjertesak
Biogass er en genial løsning som hjelper mennesker og miljø. Bli med på
en utviklingsstudents oppdagelsesreise på Madagaskar.
første legemisjonær: Oppsagt for meningene sine
Christian Oftebro ble oppsagt for sine kontroversielle synspunkt, men
ideene hans lever i NMS den dag i dag.
Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser
seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag. Visjon: En levende, handlende og
misjonerende kirke i alle land. Arbeidsprogrammer: Budskap: Evangelisering og menighetsbygging
• bistand: Diakoni og bistand • bygging: Lederutvikling og organisasjonsbygging. Felt: Brasil, England,
Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan,
Sør-Afrika og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca. 70, inkludert misjonærer i norgestjeneste.
Norge: NMS/NMS U består av ca. 2 000 for­eninger/grupper og arbeider i sju regioner.
Gavebudsjett 2014: 86 millioner kroner.
Gaver til NMS: Bankgiro: 8220 02 85030, NB! 28 prosent skattefradrag for gaver inntil kr 16 800 per år.
Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: 8220 02 85073
misjonstidende 7 - 2014
3
Velg din
hjertesak
Når engasjementet vårt kommer fra hjertet, er det glede som
driver oss. Glede gir krefter og utholdenhet, og er en viktig
drivkraft for misjonsarbeidet i Norge.
4
misjonstidende 7 - 2014
NYE ARBEIDSFORMER
Tekst: Stina M. Aa. Neergård
Foto: Solfrid Lien Reite
Da NMS ble til var vi forut for vår tid. En moderne organisasjon med banebrytende arbeidsformer som forandret og moderniserte samfunnet.
En bevegelse drevet av en motivert grasrot som
det var attraktivt å bli med i.
Kan det bli slik igjen?
stort tap
Norge anno 2014 kontra 1842 er to forskjellige verdener. Sekularisering og økt fokus på individet på
bekostning av fellesskapet er to forklaringer på at
foreningsbevegelsen smuldrer opp. Generasjonene
under 60 år glimrer med sitt fravær, og 75 prosent
av giverne er over 60 år. Siden NMS fremdeles får
over halvparten av sine gaveinntekter fra foreninger og enkeltpersoner, har dette utviklet seg til å bli
NMS’ største utfordring i Norge. Tapet er ikke bare
økonomisk, men også åndelig, siden disse gruppene har hatt uvurderlig verdi som forbedere.
Hvorfor misjon?
Det er avgjørende for NMS at vi finner tilbake til
drivkraften og motivasjonen som satte organisasjonen i gang. Hva er visjonen vår? Våre holdninger til misjon, evangelisering og vitnetjeneste henger sammen med vår tro på Jesus. Tror vi på ham
når han sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg»? Gjør vi det, får
det konsekvenser for hvordan vi tenker, snakker
og handler.
Jesus sa også: «Dere er mine vitner». Vi har fått en
oppgave som ikke er avsluttet. Vitnetjeneste er vår
stillingsbeskrivelse som kristne. Med dette perspektivet er det mindre viktig hvorvidt de samfunnsmessige og kulturelle endringene i Norge
gjør misjonsarbeidet vanskeligere. Oppgaven er
uansett gitt oss for at vi skal gå inn i den.
Hvorfor NMS?
NMS står for kvalitet. 170 års erfaring gjør ikke organisasjonen gammeldags, men bunnsolid og profesjonell. Arbeidet som drives i våre samarbeidsland er til å være stolt av. Først og fremst er det
barn og unge mennesker som får et nytt liv og nye
muligheter takket være NMS’ prosjekter. Organisasjonen er derfor en god kanal for den som vil ta
Jesus på ordet når han sier at de som tror på ham
skal være hans vitner til jordens ender.
Velg en hjertesak
Hva kan vi gjøre? Først og fremst er det viktig at vi
ikke trenger å gjøre noe for å «redde NMS». Vårt
engasjement bunner i visjonen som driver oss, og
den må være forankret i Jesus. Det er befriende. Da
slipper vi opplevelsen av at det går nedover med
når engasjementet vårt kommer
fra hjertet, er det glede som
driver oss.
misjonsarbeidet. For Jesus går det jo uansett oppover. Sammen med ham er vi på vinnerlaget.
Det er en god ting å velge sine hjertesaker. For når
engasjementet vårt kommer fra hjertet, er det glede som driver oss, og glede gir krefter og utholdenhet.
glede som drivkraft
Man kan selvfølgelig ordne sitt misjonsengasjement
med avtalegiro og faste trekk. Ingen ting er bedre
enn faste givere. Samtidig trenger NMS både nye
givere og nye arenaer. Dessuten trenger NMS bønnearbeid. Da organisasjonen ble til, var det ikke ansatte som rekrutterte nye givere, men engasjerte frivillige som følte at de var med på noe stort. Slik kan
det bli igjen. Da er glede en forutsetning. Det skal
være givende å arrangere og morsomt å bli med.
Nye generasjoner
Det er oppmuntrende at det ikke bare går nedover
med misjonsengasjement i Norge. Hver generasjon
har sine særtrekk. De som er født etter krigen og
fram til 70-tallet, har gjerne strittet imot det å engasjere seg fullt og helt og holde noe for absolutt sant.
Generasjonene som er født på 80- og 90-tallet, har
lettere for å la seg engasjere. Det er igjen mulig å
tro at vi alle kan forandre verden til det bedre. Viljen til langvarig forpliktelse som preget generasjonene før krigen, har derimot ikke fulgt med på lasset. Konsekvensen er at det er blitt enklere å få folk
til å engasjere seg for kortere tid og for avgrensede
oppgaver, men vanskelig å få folk til å bli med i tradisjonelle misjonsforeninger.
Drømmen
Det viktigste er ikke hva vi gjør, men at motivasjonen vår springer ut av glede over å få ta del i oppdraget Jesus har gitt oss, og at vi velger innsamlingsmetoder som vi liker selv.
Dette er drømmen: Når NMS inviterer, vet vi at det
blir så hyggelig, spennende og fornyende at vi ikke
vil gå glipp av arrangementet. Når NMS informerer om misjonsarbeidet som drives, er det en glede
å gi både penger og tid.
Forslag til aktiviteter med en ny vri:
www.nms.no/blimed
misjonstidende 7 - 2014
5
Flere vil bli
evangelister
Bibelskolen på Meng i Kamerun fikk et overraskende
stort evangelistkull i 2013.
Tekst & foto: Egil Johannes Reindal/NMS-info
Hele 23 studenter hadde sin første skoledag i september 2013, noe som er mange flere enn de små
kullene årene før. NMS har i alle år ønsket å styrke evangeliseringsarbeidet i Den evangelisk-lutherske kirke i Kamerun (EELC). Dette var derfor
gode nyheter.
Praktisk evangelisering
Egil Johannes Reindal fra NLA Høgskolen i Bergen var i høst utleid for å undervise ved bibelskolen på Meng og studentmenigheten i Ngaoundéré. Fra desember til mars praktiserte studentene
det de hadde lært, og i vår var Reindal tilbake for
å sluttføre undervisningen. I mai fortsatte studentene med sin evangeliseringstjeneste, og nå har
de funnet sine plasser i lokale menigheter. Håpet
6
misjonstidende 7 - 2014
håpet er at evangeliseringsinnsatsen vil vokse.
er at de viderefører lærdommen og at evangeliseringsinnsatsen vil vokse i de lokale menighetene.
Lite erfaring
Flere av studentene hadde lite erfaring fra evangelisering, men arbeidet ga resultater. Flere passiviserte kristne fikk nytt ønske om å ta kontakt med
kirken. De var glade for at noen fra kirken kom
hjem til dem og delte evangeliet. Studentene mer-
KAMERUN
v Evangelistkullet ble i fjor overraskende stort på
bibelskolen på Meng. Det lover godt for Den evangelisk-lutherske kirke i Kamerun (EELC), som ønsker flere
evangelister i de lokale menighetene.
Alpha-arbeidet
spres i hele Kamerun
ket også at mange muslimer var åpne for å høre
evangeliet. Flere hadde et sterkt ønske om å lære
mer om Jesus, og ble regelmessig fulgt opp. Noen
av disse fikk også kjenne på betydelig motstand
fra sitt lokalmiljø. Enkelte brøt da kontakten med
evangelisten de hadde kontakt med, men noen
fortsatte. Studentene fikk dermed et klart bilde
av utfordringene med å drive evangelisering i et
miljø der islam står sterkt.
Kristne og muslimer
De senere årene har man merket en økende spenning mellom kristne og muslimer i enkelte områder av Kamerun. Derfor arbeider kirken med å ha
en god dialog med de lokale muslimske lederne. Å
drive evangelisering i en konfliktfylt situasjon er
ikke enkelt, men man ser at det åpner opp for gode
muligheter. Bønnen er at dette kan skje gjennom
det nye evangelistkullet fra Meng.
Det startet blant studentene i studentmenigheten på Dang. Nå har Alpha-kurs blitt populært
i hele landet.
Det siste året har det vært 50 Alpha-kurs forskjellige steder i landet, der til sammen 1 516
mennesker har deltatt. Det hele begynte da
studentmenigheten på Dang startet det første
Alpha-kurset høsten 2007, der 20 kom. I 2009
var hele 250 studenter samlet til Alpha-middag.
Veksten bare fortsatte.
r
50 Alphakurs ble arrangert
forskjellige
steder i landet i fjor. Det
betyr at 1 516
mennesker
har fått lære
mer om tro.
Nasjonal interesse
FAKTA:
Bibelskolen på Meng er en del av prosjektet “Kirkelig undervisning”, der NMS også støtter tre andre bibelskoler. Bibelskolen gir både katekist- og
evangelistutdanning.
NMS støtter også Alpha-kurs gjennom prosjektet
“Gi evangeliet videre”.
Les mer på www.nms.no/kamerun
Bildet over: Studentmenigheten på Dang startet
det første Alpha-kurset høsten 2007. Her er lederne for Alpha-arbeidet i 2008.
Studentene tok etter hvert hånd om det meste.
I 2009 ble det også drevet opplæring av ledere,
og flere kurs startet opp i lokale EELC-menigheter i Ngaoundéré. Også andre menigheter i
området begynte å vise interesse, og noen år
senere hadde arbeidet spredt seg til flere menigheter i området. Litt etter litt vokste arbeidet til å bli et nasjonalt arbeid. I mars 2014 var
det Alpha-kurs i 35 menigheter i Kamerun, der
rundt 50 kurs ble gjennomført. Også flere nye
menigheter er i startgropen, og studenter fra
studentmenigheten på Dang har også tatt kurset med seg til andre land.
Bærer frukt
Alpha-kursene i Dang har hatt en svært positiv
effekt på studentene. Flere sier at de har gått fra
å ha et distansert forhold til troen, til å erfare
hva Jesus har gjort for dem. De har skjønt at
de er kalt til å være etterfølgere av ham i hverdagen. Derfor er det også en økende interesse
for evangelisering blant studentene. Gudstjenestedeltakelsen på Dang har dessuten sett en
markant vekst de siste syv årene; fra rundt 900
studenter på gudstjeneste i 2007 til rundt 1700
i 2014.
misjonstidende 7 - 2014
7
Hvorfor
sammenligne?
“Som nordmann på Madagaskar kan man bli litt høy på pæra.”
Tekst: Marie Cathrine Løver, Hald-student på Madagaskar
Foto: Privat
Alle mennesker gjør det: Sammenligner jobb, utseende, økonomi, familie, venner, klær og andre
ting. Ingen er fullt og helt fornøyd med seg selv
hele livet. Alle har opplevd å være usikker. Da
sammenligner vi oss med mennesker som har det
vi ikke har. Det kan ha to utfall: Vi sammenligner
oss med mennesker som er flinkere, og mister motet. Vi sammenligner oss med noen som ikke har
det så bra som oss, og blir hovmodige og stolte. Så
hvorfor sammenligner vi?
Annerledes hverdag
Hverdagen på Madagaskar er annerledes. Flere
ganger har jeg sammenlignet gassisk levemåte
med den norske. Gassiske metoder virker av og
til mer tungvinte. «Hvorfor kan de ikke bare gjø8
misjonstidende 7 - 2014
– er det mulig å ikke komme
på dette i norge?
Marie Cathrine Løver
re slik som oss?», har jeg tatt meg selv i å tenke.
Dette har fått meg til å innse at jeg, som nordmann på Madagaskar, kan bli litt høy på pæra.
Andre ganger ser jeg gasserne gjøre ting på en
måte nordmenn ikke kunne tenkt på en gang. «Er
det mulig å ikke komme på dette i Norge?», tenker jeg da.
Sammenligner økonomi
Jeg sammenligner hver dag. Ta matprisene for eksempel. På Madagaskar kan jeg lage gode og inn-
connect
holdsrike middager til 15 kroner. Jeg kan spise
meg god og mett sammen med en venninne, og
enda ha rester til overs. I Norge hadde dette kostet
minst 200 kroner. Det er så annerledes her at det er
umulig å ikke sammenligne. På Madagaskar, hvor
de fleste lever under fattigdomsgrensa, finnes det
så mange som aldri klager. De møter hverdagen og
hverandre med store smil og glede.
Vil være best
Når vi i Norge sammenligner oss med hverandre,
finner vi alltid noe som kunne vært bedre. Vi ser
ikke at dette gjør oss nedtrykte, at det fører til at
vi ønsker å forandre på utseendet, eller at vi alltid
må kjøpe det nyeste og beste. Fra barneskolealder
er det snakk om merkeklær og hvor viktig det er å
være best. I tenårene sammenlignes utseende, popularitet og kjærester, noe som ofte fører til klikker. Jeg har selv opplevd at slike grupper ikke alltid er bra. Det kan ødelegge selvtilliten til de som
ikke er med, og sammenligningen kan følge med
oss senere i livet. Vi kan lure på hvordan det går
med “den kule gjengen” nå som vi har det så mye
bedre selv. Vi undersøker kanskje om de har det
bedre enn oss nå, og det blir en evig konkurranse.
Mindre sammenligning
Jeg vet ikke alt om Madagaskar, men blant dem jeg
har møtt er det lite sammenligning. På skolene har
alle en uniform, så man merker ikke forskjellene.
På torget ser jeg mennesker sitte ved bodene, glade
og fornøyde. De ser ikke ut til å sammenligne seg
med folk som har det bedre, og ser heller ikke ut til
å være stolte over å selge mer enn personen i naboboden. Så hvorfor kan ikke vi også være glade for
det vi har, uten å heve oss over de som har det verre? Sett din egen standard. Se på dine egne handlinger og arbeid. Ikke sammenlign deg med andre
for å føle deg bedre.
I “En levende bibel” står det:
«Hver og en må tenke gjennom sine egne handlinger, og ikke sammenligne seg med andre. Vær ikke
stolte over dere selv, bare fordi andre kanskje er et
hakk verre.» Gal. 6:4
misjonstidende 7 - 2014
9
Blinkskudd
fra
Connect
Når Connect-studentene ved Hald Internasjonale Senter har
med seg kamera rundt om i verden, får vi mange gode blinkskudd hjem. Her er vinnerne av årets fotokonkurranse.
HEDERLIG OMTALE
v «Stor nok»
Foto: Jorunn Flatin, Brasil
Dette bildet synes vi fortjener en hederlig omtale
på grunn av det gode
ansiktsuttrykket som fotografen har klart å forevige her. Bildet er også
godt teknisk.
10 misjonstidende 7 - 2014
PORTRETT
«Øyne du kan se et helt
liv gjennom» r
Foto: Ingrid Handeland,
Madagaskar
Her har fotografen klart å fange
to gode blikk, uten at det blir
oppstilt. Barna ser ut til å være
midt i en strandlek, og øynene
utstråler ekte entusiasme.
FOTOKONKURRANSE
NATUR
v «Kveld i Kamerun»
Foto: Erlend Mongstad, Kamerun
Fotografen har klart å fange en helt spesiell stemning
i dette bildet. Både lyset, komposisjonen og detaljene
gjør dette bildet til det beste naturbildet.
FRITT VALG
v «Bærende kvinne»
Foto: Erlend Mongstad, Kamerun
Bildet har ikke bare flotte farger og detaljer, men det
forteller en historie om en kamerunsk kvinne som bærer maten og barnet sitt.
ACTION
juryen har
bestått av
Misjonstidendes
redaksjon.
«Dagens speil» s
Foto: Ingrid Handeland, Madagaskar
Den lille gutten ser seg i speilet på en
bil, kanskje bare i noen få sekunder.
Nettopp dette morsomme øyeblikket
har fotografen klart å fange, og derfor
er dette det beste situasjonsbildet.
misjonstidende 7 - 2014 11
SVEIN RAGNVALD SLUTTER
Hva skrev Norsk Missionstidende for 100 år siden? Året er 1914. Det Norske Missionselskab er en livskraftig organisasjon med utdannelse av
egne misjonærer. De mange kvinneforeninger landet rundt er viktige støttespillere. Grasrota markerer grunnlovsjubileet med kampanjen «Gi en million!» Det er mye penger, men
ideen fenger. Missionselskabet har 17 misjonærer i Sør-Afrika, 41 på Madagaskar og 19
i Kina. Avstandene er store, og reisene foregår med skip og tog. Periodene ute er lange,
opptil seks år. Postgangen tar lang tid, og nyhetene i Norsk Missionstidende er langt ifra
ferske. Hva skrev vi om i 1914?
Indvielsen av den nye missionsskolebygning og skolens 50-aarsjubileum 29de april
(...) Tidlig begyndte folk at strømme til skolen,
hvor man hadde heist det nye missionsflag for
første gang. Man samledes i den nye skolebygning – ca. 400 mennesker. Efter at gjesterne var
ønsket velkommen, sang missionsskoleelevernes sangkor. Sekretær Dahle gav en oversigt
over skolens historie og udvikling. Forstander
Myhre oplæste de indløbne telegrammer, i det
hele ca. 60. Tilslut nedbad forstander Myhre
Herrens velsignelse. Der var nu anledning til at
bese den nye skolebygning. Derefter samledes
en hel del indbudne til et aftensmaaltid. Meget
arbeide er nedlagt. Vi vender vor tak til vor trofaste Gud.
Vaar Takk for Grundloven:
En million til missionen i 1914!
Regnskabet for 1913 viser indtægter paa vel
kr. 926000. MILLIONEN MAA VI MED GUDS
HJÆLP KUNNE GREIE IAAR – hvis vi for alvor
tar fat. Med inderlig tak til Gud meddeler vi dette.
Naar man ser, at maalet kan naaes, faar man dobbelt mod og kraft. Herren lægge sin velsignelse til!
l.d.
Fra Mausund kvindeforening
Det er ikke saa ofte dere hører fra denne del av
den norske skjærgaard. Dog er vi en liden flok,
som trofast har holdt ud med at arbeide for evangeliets udbredelse, skjønt lunkenhed og skrøbeligheder ofte har truet med at stanse vort arbeide.
Det første medlemstal for 26 aar siden var kun 3.
Nu er vi 18. Vi holder møde hver 3dje uge og begynder og slutter med salmesang og bøn. Forøvrigt læsning av opbyggelige stykker samt Missionstidende. Vore bidrag har dreiet sig om ca.
kr. 80.00 om aaret. Maa Herren gi velsignelse til
fortsat arbeide.
12 misjonstidende 7 - 2014
Misjonsstudenter ved kaffebordet i hagen våren 1914.
Fra v. : bl.a. Isaksen, Tromberg, Haaland, Klepp, Fitje,
Kraisti Pedersen, Ofstad og J. Nome.
Foto: Ukjent
MISJONSTIDENDE FOR 100 ÅR SIDEN
Fra Manambondro (Madagaskar)
(...) Ude paa landet driver vi det udelukkende
ved husbesøg og samtale med den enkelte. Møder
udenfor kirkehusene er forbudt, saa kirkens ydre
kaar her er trange. Muhamedanernes modstand og
forfølgelse er mindre end det franske kolonistyres.
Vi har sendt ansøgninger om at faa aabne syv
kirker, men uden at faa noget svar. Dog, vi
fortviler ikke. Kongernes Konge og Herrernes Herre drar ud seirende og for at seire (…)
b.m.hodneland
Røverierne i Kina
Det var med dyb bedrøvelse vi læste at røvere
hadde overfaldt Det norske Kinamisjonsforbunds stationer der lægemisjonær Frøyland blev
dræpt. Dette skyldes den beryktede “Den hvide ulv” og hans bande. Røverier har fra gammel tid fundet hyppig sted i Kina. Efter revolutionen sendte man hjem tusindvis av soldater.
Disse blev hvervet av “Ulven”, som udøvet et
fuldstændigt voldsherredømme.
Røverne drog fra by til by, brændte, skjændte,
dræbte og plyndret. De kom hertil ved solopgang. En trak kniven og befalet mig at finde sølvet. Han stak mig flere gange. De satte særlig pris
paa uldne beklædningsgjenstande, haandklær og
skind. To timer senere begyndte byens folk atter
at vise sig (...)
Zuluforeningen Stavanger - Ragnhilds veninder.
Ragnhild Rødseth (f. Hærem) var misjonær i Sør-Afrika.
Foto: Ukjent
Fra Umbonambi og Empangeni
(S. Afrika)
(…) Der har været adskillig sygdom paa Umbonambi. Vi blev selv (misjonær med hustru og barn)
syge og kunde ikke engang sørge for os selv. Saa fik
vi et stort regnskyl, saa jernbanebroene blev ødelagt. Vi fik ikke post og proviant. En av de indfødte
kristne kvinder forlod mand og børn og pleiet os.
Da gjenvandt vi saapas kræfter, at vi orket at reise.
Paa Empangeni fik vi en venlig modtagelse av menigheden. Man faar straks indtryk av at være kommet til et mere civilisert sted. Paa stationen er kirkesøgningen meget god. Missionæren har ogsaa
anledning til at predike for fangerne i fængslet (…)
m.f.borgen
Otto Aadnesgaard og P. A. Rødseth (tils.mann). Tatt på
Umbonambi. De hadde ridd fra Eshowe.
Fotograf: Ukjent
Misjonsskolens 10 kull (1909-14)
Foto: Henrichsen & Co, Stavanger
Tekstene er forkortede utdrag fra forskjellige nummer av Misjonstidende som ble utgitt i løpet av året 1914.
Tekstene er funnet fram av Carl Bjarne Johnson. Alle foto: Misjonshøgskolen-Misjonsarkivet
misjonstidende 7 - 2014 13
biogass
Liv Stavnes
Mevatne blir
forklart hvordan biogss
fungerer. På
bakken ser
man lokket på
hovedtanken.
Genial gass
– Biogass er en genial løsning som hjelper både mennesker
og miljøet, sier utvekslingsstudent Liv Stavnes Mevatne (19).
Tekst: NMS-info Foto: Privat
Hun er tilbake etter syv måneders utveksling på
Madagaskar gjennom Fredskorpset Ung og utvekslingsprosjektet Green Network. Sammen med
fem andre norske ungdommer har hun hatt praksis
på landbruksskoler, internatskole for døve og utviklingsprosjekt i regnskogsområder, i tett samarbeid
med den lutherske kirken på Madagaskar. Her fikk
hun øyene opp for biogassprosjektet i NMS.
Biogass
En helg i februar fikk hun mulighet til å bli med rådgiver Stine Hedeager Pedersen i NMS for å se på forskjellige biogassanlegg utenfor byen Fianarantsoa.
– Vi fikk høre familier fortelle hvordan det er å
bruke slike anlegg. Det var interessant å høre deres erfaringer, sier Mevatne, som er imponert over
hva biogassprosjektet fører til.
– Avskoging er jo en stor utfordring på Madagaskar. Biogass-systemet gjør at man slipper å fyre og
dermed hugger ned mindre skog. Folk slipper den
helseskadelige røyken på kjøkkenet etter all fyringen, og lys på kveldene gjør at barn kan gjøre lekser, fortsetter hun.
Gassen gjør også at maten lages kjappere, og folk
får mer tid til inntektsgivende arbeid.
14 misjonstidende 7 - 2014
gassen gjør at folk får mer tid til
inntektsgivende arbeid.
– Så hvorfor bruker ikke alle gassere dette systemet? Anlegget er billig å drive. Man trenger jo bare
bioavfall og vann. Det som koster er materiell og
selve installeringen.
Samarbeid
Rådgiver Stine Hedeager Pedersen i NMS har som
mål å se 120 nye biogassanlegg i løpet av 2014.
–De velger ut husstander som har behov for det.
NMS og Digni stiller med sement, stålvaiere, plastrør og diverse måleinstrumenter, mens beboerne
selv stiller med utgraving av grop, grus, sand, stein
og arbeidskraft, forklarer utvekslingsstudenten.
Man må også ha nok bioavfall og vann til å forsyne anlegget. Det betyr enten to kyr, fire griser eller 40 mann.
– Jeg håper de får i havn alle de planlagte anleggene. Biogass utnytter enkle og allerede eksisterende
ressurser. Det sparer miljøet og hjelper mennesker
i fattigdom til å kunne se lyst på framtiden.
UTGANGSPUNKT
Ut i all
verden
Inger Kari Søyland
Programsjef og ass. generalsekretær
i Det Norske Misjonsselskap (NMS)
Generalforsamling, sommerfest og ferie er over. Hva nå?
Arbeidet med ny strategiplan er også over. Nå skal den settes ut i praksis. Arbeidet
med konkretisering av handlingsplaner innenfor det enkelte arbeidsfelt er allerede i
gang. Føringer gitt i strategiplanen skal prege alt NMS sitt arbeid i årene som kommer. Små og store endringer skal innarbeides. Vi vil jobbe for å virkeliggjøre visjonen
og drømmene våre.
Et grunnlagsdokument står fast; Bibelen og Jesu befaling om å gå ut i all verden. NMS
er en misjonsorganisasjon, og vi vil for alltid holde fast på oppdraget om å gå utenfor våre egne landegrenser. Vi drømmer fortsatt om en levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. Vi drømmer også om å gi mennesker verdig liv og varig håp
gjennom vårt arbeid, og om at kristne i Norge deler sin tro med andre og følger Jesus
i hverdagen.
Strategiplanen sier at vi skal øke engasjementet i Europa, Midtøsten og Nord Afrika.
Samtidig må vi redusere andre steder. Alt samarbeid organiseres i prosjekt, og vurderinger av prosjektplaner skal først og fremst prøves opp mot strategien innenfor det
enkelte program. Men vi vil også måtte gjøre geografiske vurderinger, i respekt for den
strategiplanen generalforsamlingen har vedtatt. Dette vil måtte få konsekvenser for
NMS sin tilstedeværelse på Madagaskar, i Japan, Thailand, osv. For mange vil dette
virke skremmende, men jeg tror vi kan få en god fortsettelse av samarbeidsrelasjonene til våre partnere i disse landene, også i en periode hvor vi reduserer noe på engasjementet fra NMS sin side. Strategiplanen sier klart at relasjonen skal opprettholdes
selv om prosjektsamarbeid reduseres. Kanskje vil dette føre oss inn i nye former for
samarbeid, med nye muligheter for kirkene til å vokse? Hvor store endringene blir, avhenger også av hvor mye støtte vi får til misjonsarbeidet i tiden som kommer. NMS
kan ikke være alt for alle, men vi ønsker fortsatt å få bety mye for mange. Vi er skapt til
å dele!
Generalforsamlingen ber oss også om å evaluere dagens programstruktur og partnerskapstenkningen slik den praktiseres i dag. Samtidig skal vi jobbe videre med å finne
ut hvordan misjonærrollen kan fungere best mulig i dagens misjonsarbeid. Dette utfordrer oss til å tenke nyskapende og konstruktivt om misjon i vår tid, samtidig som vi
ikke må bli så ivrige etter fornyelse at vi endrer på ting som fortsatt fungerer godt. Jeg
ønsker å møte disse utfordringene med en offensiv holdning, i tro og forventning til
at vi skal få være med på en positiv videreutvikling av NMS som en levende og aktuell
misjonsorganisasjon.
Vi vil satse! Vi vil ta oppdraget fra generalforsamlingen på alvor.
Vi vil gi mennesker verdig liv og varig håp.
Foto: iStockphoto
misjonstidende 7 - 2014 15
NISTEPAKKEN
«Hvis du leter
etter gjørme,
vil du finne gjørme».
Anne Brit Hatleskog,
representant for
Thailand og Mekong.
For tre år siden fikk kirken her i Thailand ny biskop.
Noe av det første han gjorde var å innføre andaktog bønnesamling hver torsdag ettermiddag på
hovedkontoret. Obligatorisk fremmøte for alle ansatte.
Elsk hverandre
inderlig som
søsken, sett de
andre høyere enn
dere selv.
Takket være husmoren som banker på alle kontordørene
og minner om at «nå er klokken snart 14», klarer også en
glemsom misjonær å komme seg til samlingen i tide.
rom 12,10
Sist uke var det biskopen som
delte et bibelvers. Jeg kan like
godt innrømme med en
gang at jeg helt har glemt
hvilket vers det var, men da
jeg gikk tilbake på kontoret hadde jeg en liten lapp der jeg hadde
skrevet: «Hvis du leter etter gjørme, vil du finne gjørme».
Biskopen ønsket å sette fokus på hvordan vi møter hverandre.
Leter vi etter feil hos våre kolleger, vil vi helt sikkert finne feil. Ser
vi etter svakheter og grums hos dem vi møter, vil vi garantert få
øye på mye. Fordi vi er mennesker.
Er det kjærlighet og raushet for hverandre som karakteriserer
oss kristne og vår kirke? Ser vi hverandre med Guds øyne? spurte
biskopen. Det var stille rundt bordet på møterommet.
Min første tanke var at «jeg er nå i alle fall mer raus enn mange av
dere andre som sitter her», og med det hadde jeg vist for meg selv
hvor raskt jeg hadde lett og funnet den første gjørmeklumpen.
Vi fikk alle noe å tenke på denne torsdagen: Å bare lete etter gjørme
gagner ingen. Det skitner oss bare til, alle sammen. Vi vet det jo så
godt, men plutselig finner vi oss selv midt i gjørma likevel. Og da står
vi ofte litt fast.
Som misjonær i Thailand får jeg lov til å jobbe sammen med en
ny, ung og liten kirke. Det er spennende og utfordrende. Vi er så
ulike, og det er så mye vi ikke forstår. Så skal vi sammen formidle
evangeliet om en kjærlighet og en nåde som er revolusjonerende
annerledes. Vi trenger påminnelser, noen som stiller oss de
rette spørsmål. Slik vokser vi som kristne og som kirke.
Skal vi, som kristne over hele verden, være
troverdige, må vi rett og slett begynne med oss
selv: Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de
andre høyere enn dere selv.
Så skal vi også få takke Gud for at han gir oss,
hver dag, nåde over nåde.
Foto: iStockphoto
16 misjonstidende 7 - 2014
BØNNESIDEN
Bønn er ikke monolog, men dialog. Ikke bare å snakke, men også å lytte.
Ikke bare å kreve, men også å ta imot. Ikke bare å gi ordre, men også å akseptere.
Ikke å forandre Guds vilje til vår, men å oppdage Hans guddommelige plan.
Grace Adolphsen Brame
Gunn Bakken,
ansvarlig for bønnesiden
Mali:
Norge:
• Takk for at NMS bidrar til at flere og flere fulanier blir kjent med den kristne tro
• Takk og be for det nye landsstyret
• Takk og be for NMS-misjonærene
• Takk og be for menighetslederne i Sévaré
og Douentza
• Takk for at ett barn, fire ungdommer og en voksen ble døpt i Sévaré 1. påskedag
• Takk og be for bibelundervisningen
• Be om fortsatt stabilitet og ro i landet
• Be for regntiden og om gode avlinger
• Be for undervisning, søndagsskole og
gudstjenester i menighetene
• Be for evangeliseringsarbeidet i og rundt Bamako
• Be for arbeidet med å oversette Det gamle
testamentet til fulani
• Be om at landsbyutviklingsprosjektets mål om å
redusere omskjæring av jenter må lykkes
• Takk og be for ansatte og frivillige
• Be for høstens Ucrew (ettåringer)
v
KIA:
• Takk og be for alle kristne innvandrere
• Takk og be for frimodige kristne asylsøkere og
flyktninger som evangeliserer for andre asylsøkere og flyktninger
• Takk og be for alle ansatte og frivillige
• Be om at Gud er nær hos asylsøkere på
mottakene
• Be om at kristne får hjerte for innvandrere
• Be om flere frivillige som engasjerer seg i
KIAs arbeid
v
v
Misjonshøgskolen:
NMS Region Møre:
• Takk og be for alle ansatte, be om Guds ledelse i utviklingen og driften av skolen
• Takk og be for ansatte, frivillige, regionstyret
og områdeutvalgene. Be om visdom til å ta
rette avgjørelser.
• Takk og be for alle nye studenter ved MHS; om at de må få utvikle seg faglig, menneskelig og åndelig
• Be for de som har avsluttet studiene og for deres oppstart i arbeidsliv, kirke, misjon og samfunn
• Be om god forvaltning av skolens menneskelige og materielle ressurser
• Takk og be for trofaste foreningsmedlemmer
• Takk og be for gjenbruksbutikkene
• Takk og be for menighetene med misjonsavtaler
• Be for misjonærene og deres familier
• Be for høstens arrangement
misjonstidende 7 - 2014 17
FOKUS: LANDSBYUTVIKLING I ETIOPA
Sufiya får utdanning
fordi
noen delte
Suifya tilhører en muslimsk
folkegruppe som inntil nylig ble
behandlet som slaver. Hun hadde ikke
råd til å gå på skole.
Sufiya samlet ved, som familien solgte for å livnære seg, før
landsbyutviklingsprosjektet gav henne muligheten til å gå på
skolen hver dag. Nå er hun snart ferdig på videregående skole i Begi i Vest-Etiopia. Hun vil studere businessfag på universitetet og mulighetene ligger åpne.
Dessverre er hun den eneste av sju søsken som får fullføre
videregående. Hun vet at hun ikke hadde vært der hun er
i dag uten hjelp.
Sufiya har oppnådd mer enn hun turte å drømme om. Det
ble mulig fordi noen delte med henne.
=
utvikling y
Landsb
• JORDBRUK: Bønder lærer om klimavennlig og bærekraftig jordbruk, frukt- og
grønnsaksdyrking, husdyrstell og birøkt.
• MATSIKKERHET: Bønder lærer å bekjempe termitter som skader avlingen.
Frukttrær plantes, grønnsaker sås, og de lærer om vanningsjordbruk på små arealer.
• HELSE: Det fokuseres på familieplanlegging, ernæring, hygiene, HIV/Aids og
omskjæring av kvinner.
• UTDANNING: Jenter oppmuntres til å gå på skole, og sårbare grupper støttes med
skolemateriell og skolepenger. Tre alfabetiseringssentre er etablert, der voksne oppfordres
til å ta utdanning. Undervisningsmateriell på lokale språk produseres.
• LIKESTILLING: Mennesker får trening i å fremme likestilling mellom menn og kvinner.
• MILJØ: Skog vernes, og folk lærer å bruke energisparende ovner og ta vare på naturen.
Landsbyutvikling
Sufiya har oppnådd mer enn hun turte å drømme om. Det ble mulig fordi
noen delte med henne. Vil du bli med å gi enda flere mulighet til utdanning?
Bruk vedlagt giro eller send din gave til kontonummer 8220 02 85030
og merk med 620 465. Les mer på www.nms.no/etiopa
Landsbyutvikling i Etiopia
Vil styrke
sårbare grupper
I august flytter Sophie Küspert-Rakotondrainy og familien til Etiopia.
Her skal hun jobbe som rådgiver i prosjektet landsbyutvikling.
– Jeg skal jobbe med sårbare grupper, særlig kvinner og etniske minoriteter, i tillegg til kompetansebygging og uformell utdanning, sier rådgiveren, som også skal være med å bygge opp et kulturelt senter.
– Jeg skal være pådriver og inspirator for diskusjoner og nytenkning, og håper å kunne komme med
kreative forslag.
Sophie tok masteren sin i Etiopia.
– Jeg undersøkte hvordan undervisning på
morsmål påvirker gruppeidentiteten til etniske
grupper, og fant mye interessant som jeg tror
kan bli nyttig i jobben. Arbeidet handler jo
nettopp om hvordan man får til utvikling uten at folkegrupper mister sin
tradisjonelle identitet, sier Sophie.
I området hun skal jobbe i, er folkegruppen oromo majoritet, mens
de mindre folkegruppene ofte blir
marginalisert. Særlig mao-komoog gumuz-folket har i lang tid blitt
Sophie Küspert-Rakotondrainy,
mannen Mparany og barna
Markus (5) og Jakob (3).
sett på som mindreverdige.
– Det kan være vanskelig å komme ut av dette negative selvbildet. Siden de er i mindretall, er det vanskelig å synliggjøre kulturen, til tross for rike tradisjoner, eget språk og unik musikkarv. Dette er noe
av det vi ønsker å ta tak i.
Ble oppsagt
for meningene sine
NMS sin første legemisjonær
ble oppsagt på grunn av sine
kontroversielle synspunkt,
men ideene hans lever i or-
ganisasjonen den dag i dag.
Tekst: Kristin Fjelde Tjelle
Foto: Misjonsarkivet, Misjonshøgskolen
Misjonshistorien er full av drama. Mennesker med
brennende kall kunne kollidere i meningsutvekslinger om hvordan misjon burde drives. Historien
om Christian Oftebro er en slik historie.
Ble legemisjonær
Bondesønnen fra Lyngdal dro til sjøs etter konfirmasjonen, ble rammet av tyfoidfeber og endte på et
sykehus på Mauritius. Her fikk han besøk av Hans
Paludan Smith Schreuder, en pionermisjonær fra
NMS som var på vei til Zululand. Schreuder tok
med seg pasienten til onkelen Ommund Oftebros
misjonsstasjon, hvor Christian jobbet som assistent
noen år. I 1868 begynte han på Misjonsskolen i Stavanger, og ble deretter sendt til Skottland for å studere medisin. I 1877 kom han tilbake til Zululand
for å jobbe som legemisjonær for NMS.
Diskuterte misjonsmetoder
På 1880-tallet bølget diskusjonene om misjonsmetodikk blant misjonærer i Sør-Afrika og ledelsen i
Norge. Oftebro ble den viktigste talsmannen for en
linje som ble anklaget for å bryte med luthersk tradisjon. Han vektla «plogen» mer enn «Ordet», var internasjonalt orientert og hentet inspirasjon fra skotsk
frikirkemisjon, amerikanske kongregasjonalister og
britiske metodister. Disse praktiserte en praktisk og
jordnær kristendom, hvor yrkesopplæring og utdanning ble vektlagt på lik linje med evangelisering
20 misjonstidende 7 - 2014
Christian Oftebro (1842-1888) var NMS sin første legemisjonær. Han ble oppsagt på dramatisk vis for sine
meninger om misjonsarbeidet og misjonærrollen.
og kirkebygging. Misjonsstasjonene ble sentra for en
fremadstormende afrikansk, kristen mellomklasse
som fant nye muligheter innenfor den kapitalistiske,
koloniale økonomien. Oftebro drev sine misjonsstasjoner med kommersiell jordbruksdrift, verksteder,
småindustri og noe gruvedrift. Han forfektet ideer
om misjonsstasjonen som en økonomisk selvforsynt
koloni av frie bønder, og ivret for at kristne zuluer
skulle få opplæring i jordbruksdrift, håndverk og
småindustri. Dette var like viktig som evangeliseringen, mente han. Slik utfordret han skillet mellom
«direkte» og «indirekte» misjonsarbeid. Direkte misjon bestod av evangelisering, undervisning og pas-
første legemisjonær
toralt arbeid, og ble regnet som det overordnede.
Drift av misjonsstasjonene, undervisning, helse og
sosialt arbeid var sekundært.
Dramatisk misjonæroppsigelse
Oftebro introduserte ideen om bistand som en del
av misjonen. Dette er i dag akseptert tenkning i
NMS, og uttrykt gjennom programmene Budskap,
Bistand og Bygging. På 1880-tallet var det kontroversielt, og Oftebro ble dramatisk oppsagt. Ledelsen sendte for første gang generalsekretær Ole
Gjerløw på inspeksjonsreise til misjonsfeltet. Han
innkalte til ekstraordinær misjonskonferanse like
etter ankomsten, og i alles påhør kunngjorde han
beslutningen om å avsette Oftebro. Hans metoder
og tenkning ble kritisert, og han ble beskyldt for
å arbeide i strid med luthersk teologi. Hans kommersielle virksomhet på egne og misjonsstasjonens vegne ble funnet uforenlig med rollen som
misjonær. Man skulle operere innenfor det «åndelige regimente» og ikke det verdslige. Oftebros
kamp for større autonomi og råderett til den lokale
misjonærkonferansen ble oppfattet som mangel på
lydighet og underordning. I tillegg ble han anklaget for å ha en verdslig livsstil og sosial omgang
med britiske settlere, noe som ble funnet uforenlig
med idealene om «verdensforsakelse».
Oppsigelsen ble møtt med vantro og sjokk av kol-
Oftebro introduserte ideen om
bistand som en del av misjonen.
legene på feltet. Like etter ble Oftebro syk og døde.
Hendelsen ble mye diskutert internt i misjonsbevegelsen og i regionale aviser i Norge. Saken vakte oppsikt i settlermiljøet i Natal, og det ble satt i
gang en innsamlingsaksjon for å reise en minnestøtte ved hans grav. Ikke før i 1949 ble Oftebrosaken omtalt i NMS-sammenheng i Olav Guttorm
Myklebusts historikk om NMS sine første hundre
år i Sør-Afrika.
Familietragedie
Christians familie mottok meldingen om hans død
med sorg og sjokk. Ikke nok med at de mistet en
kjær slektning, omstendighetene rundt dødsfallet
var ydmykende og skambelagte. At misjonsledelsen stilte spørsmål ved Christians sjelstilstand, og
sådde tvil om han noensinne hadde vært omvendt,
rammet familien hardt. Tragedien har fulgt slekten
i generasjoner, ifølge Torstein Oftebro, som i 2013
ga ut en bok om Christian Oftebro.
Anerkjennelse av visjon og beklagelse av tragedie
Historien om Christian Oftebro handler om en mann og en
misjonær som på flere måter var
forut for sin tid. Han hentet impulser fra ulike tradisjoner og var
internasjonal i god forstand. Han
var også talsmann for en helhetlig misjonsforståelse, hvor diakoni og bistand hadde en selvstendig eksistensberettigelse ved siden av
evangelisering og menighetsbygging.
Dette samsvarer med NMS sin egen misjonsforståelse slik den framkommer i NMS sitt misjonsteologiske profildokument «Verdensvid Glede» fra 2004. I
vår tid har dette også blitt rådende misjonsforståelse i
den verdensvide kirke: Misjonsdokumentene «Misjon
i kontekst» utgitt av Det lutherske verdensforbund
(2004), «Misjon til forvandling» av Den norske kirke
(2012) og «Sammen på vei mot livet» av Kirkenes Verdensråd (2013) er eksempler på det.
Kristin Fjelde Tjelle skriver at Oftebro hadde en visjon
om å sette mennesker i stand til å klare seg selv, i åndelig og verdslig forstand. I vår tids misjonsidelogi kaller
vi dette «empowerment», som betyr istandsetting på
norsk. Oftebro var langt forut for sin tid med sin tenkning omkring dette.
I konflikten med NMS sin ledelse, er det tragisk at Oftebro ble behandlet som han ble. Det er sterkt beklagelig at han ble avsatt, og at NMS sin ledelse har lagt
lokk på Oftebro sin skjebne i så mange år. Det er ikke
mulig å gjøre det godt igjen overfor Oftebro, men etterkommerne hans fortjener en oppriktig og dyp beklagelse. Beklagelsen fra NMS sin ledelse er med dette
gitt. Vi håper dette vil korrigere ettermælet til Oftebro
og gi en viss oppreisning.
Jeffrey Huseby, generalsekretær
misjonstidende 7 - 2014 21
Si-REISER er kristenfolkets egen turoperatør og ønsker
DEG velkommen på tur også i 2014.
Du får en tur som er …mer enn ferie!
Planlegg høstferien sammen med Si-REISER.
BIBELFERIE I SYDEN
KROATIA
KRETA
MALLORCA
KYPROS
GRAN CANARIA
13. - 27. september
20.09 - 04. oktober
12.09 - 26. september
20.09 - 04. oktober
04.10 - 18. oktober
26.09 - 10. oktober
25.10 - 08. november
ISRAEL Direkte Norge – Tel Aviv
3 ulike Rundreiser,Løvhyttefest
Rundreise og badeferie
Fottur
Familietur, Team Sulebakk
Radio Sentrum 04. - 15. oktober
04. - 19. oktober
04. - 15. oktober
04. - 15. oktober
15. - 25. oktober
BUSSFERIE Felleskjøring fra hele landet:
Velkommen til Si-REISERS 35-jubileum på Geilo
Bussturer frå hele landet .
12. - 15. september
Høsttur til Beitostølen
07. - 12. september
40 års jubileumsweekend
med Marit og Irene i Oslo. 24. - 26. oktober
OPPLEVELSE:
USA og CANADA
08. - 19. september
SANTIAGO De COMPOSTELA 26.09 - 6. oktober
MALTA
20.09 - 1. oktober
ASERBAJDSJAN
03.10 - 11. oktober
EILAT
24.10 - 02. november
GOSPELCRUISE, Caribbean 30.01 - 11.februar 2015
Ta kontakt: www.si-reiser.no telefon 70179000
6793 INNVI K
Arrangement hausten 2014
8.-12. sept.: “Vi over 60”. Tema: “Talsmannen”
Talar: Marta Irene Eriksrød. Song: Harry Andersen
Husfolk: Signy og Finn Bjarnastein
17.-19. okt.: Ekteparhelg
Marianne og Morgan Fosstveit
Velkommen med di påmelding!
Tlf: 57 87 49 90 post@innvikfjordhotell.no
Fax: 57 87 49 99 www.innvikfjordhotell.no
22 misjonstidende 7 - 2014
misjonstidende 7 - 2014 23
24 misjonstidende 7 - 2014
Grip sjansen!
Store opplevelser, små grupper
og lokalkjente reiseledere.
Etiopia
Kina
3. - 15. nov. 2014 (2 ledige plasser)
– Kom på besøk - bli med på
Ravinala-tur! NMS Etiopia ønsker
deg velkommen, skriver misjonær
Marit Breen. Noen ledige plasser.
Påmelding haster.
Reiseleder: Rune Skagestad.
Turpris: 17 532,- + skatt.
24. okt. - 6. nov. 2014
(påmelding haster)
– Bli med til noen av Kinas store
perler som den kinesiske mur, den
himmelske freds plass, terrakottamuseet og mye mer. Vi besøker
også sykehuset Yiyang og bibeltrykkeriet i Nanjing. Turen starter
i Beijing og avsluttes i Shanghai.
Reiseleder: Jofrid Vigre Braadland.
Turpris: 22 230,- + skatt.
Thailand og Laos 23. jan. - 6. feb. 2015
– Laos har satt noen sterke spor
som kommer til å prege meg i lang
tid framover. Ja, det har gjort noe
med livet mitt, sier Terje Sindland
etter forrige tur til Thailand og Laos.
Blir du med på neste tur?
Reiseledere: Eivind Hauglid og
Terje Sindland.
Turpris: 23 350,- + skatt.
Turen arrangeres i samarbeid med
NMS Stavanger.
Ravinala Reiser AS - post@ravinala.no - Tlf: 51 51 61 47 - www.ravinala.no
ny misjonslitteratur:
T. Oftebro:
”Visjon og Tragedie
Velkommen til kvinneweekend
på Phillipshaugen Misjonssenter
26. - 28. september 2014
Phillipshaugen Misjonssenter ligger idyllisk til i
Øksendal i Sunndal kommune på indre Nordmøre.
Liv og virke til misjonslege
Christian T. Oftebro, 1842-1888”
Pris: Kr. 150, - pluss porto
torstein.oftebro@lier.online.no
Torstein Oftebro, Nøsteveien 91, 3402 Lier.
Tema: “Skapt til å dele”
Medvirkende: Anne Marit Riste, Sonja Kaldhol,
Gunn Berit Torvik, Bjørn Hovde m.fl.
Utdrag av program: Bibel- og misjonstimer • Utflukt til
Jenstadhaugen fjellgård • Festkveld • 3- retters Lord
Phillip meny • Sang • Gudstjeneste m.m
Pris: fra kr. 1600 – kr. 1900 + kr. 150 for lunsj på
fjellgården (tillegg for enkeltrom)
Påmelding senest 15. september til:
e-post: more@nms.no
eller NMS kontoret:
Tlf. 70 12 22 00 eller
SMS til 404 06 060
Meld deg på
vårt nyhetsbrev på
www.nms.no
misjonstidende 7 - 2014 25
http://marthafronsdal.blogspot.no/
Glimt fra NMS-misjonærenes hverdag
Kamerun
Foto: Martha Helene Frønsdal
om meg:
Dette har jeg lært...
Martha Helene
Frønsdal har vært
lærer i Kamerun.
På skolen må barna ofte skrive læresetninger for å overbevise seg selv og andre
om at de faktisk har lært noe. Tror jammen jeg skal prøve det samme.
• Jeg har lært at det i en by kan bygges opptil flere rundkjøringer i løpet av en juleferie.
• Jeg har lært at en by kan gå fra å være skitten til å bli ganske ren simpelthen ved å forby plastposer.
• Jeg har lært at det å pille seg i nesen mens en snakker med andre slett ikke blir oppfattet som uhøflig alle steder.
• Jeg har lært at det slett ikke alltid er lett å være rikere enn de fleste rundt seg. • Jeg har lært at å være «rett på sak», som noen av oss nordmenn er så opptatt av, kan virke uhøflig på andre.
• Jeg har lært at kulturene i Norge og Kamerun kanskje er to ytterpunkter i
forhold til det å eksponere en gudstro.
• Jeg har lært at det til en viss grad går an å venne seg til ulike småkryp, til og med store, ekle insekter.
• Jeg har lært at kabba (en kjolemodell) i likhet med «one piece», er et
ukledelig klesplagg som du likevel skjønner poenget med når du først får den på deg.
• Jeg har lært at kamerunere ikke nødvendigvis er spesielt musikalske i
utgangspunktet, men mange tør både prøve og eksperimentere, og øvelse gjør som kjent mester.
• Jeg har lært at uttrykket «african time», som i veldig forsinket, slett ikke er tatt ut fra løse luften. Samtidig har jeg blitt fortalt at det normale i Nigeria er å være veldig presis. Såpass at du i ditt eget bryllup risikerer at
seremonien starter uten deg, om du er sent ut.
Forhåpentligvis har jeg lært mye mer. Det vet jeg egentlig at jeg har. Ikke minst
om meg selv og om Norge.
26 misjonstidende 7 - 2014
http://www.nmsikina.blogspot.no/
Glimt fra NMS-misjonærenes hverdag
Kina
Foto: Sigurd Egeland
Vevekurs gir håp
om meg:
Tom-Kamau
Rode-Christoffersen
arbeider med
prosjekter innen
diakoni og bistand.
Et vevekurs gir håp og inntekter for kinesiske kvinner i Hunan-provinsen. Kurset
er en del av NMS sitt internasjonale utvekslingsprogram for biogass.
– Hei onkel, sier Peng ShuSan (3) og klatrer opp på veven med et lurt smil.
Denne treåringen har mye energi og er i godt humør.
Vi har akkurat blitt invitert hjem til Mi ErMei (38) og blir varmt mottatt selv om
det er kaldt i leiligheten. Hun tilhører folkegruppen tujia, og har nylig avsluttet et
vevekurs. På kurset lærte hun hvordan man lager tradisjonelle tujia-bilder. Dette
kurset gir liv til en gammel håndarbeidstradisjon, samtidig som det gir en god
inntekt for Mi ErMei og de andre kvinnene på kurset.
Mannen til Mi ErMei døde i år. Selv om hun smiler, er ansiktet preget av sorg.
Klokken nærmer seg ni på kvelden, og det er mørkt ute, men datteren i huset,
Peng ShuYi (12), er fortsatt på skolen fordi hun har kveldsundervisning i dag.
Kveldsundervisning betyr at hun må spise i kantinen, som også betyr en ekstra
utgift. Mi ErMei vet nøyaktig hvor mye middag i kantinen koster. Selv om kantinen er veldig billig, teller Mi ErMei hvert øre. Hun har et stramt budsjett.
For noen få måneder siden visste hun ikke hvordan hun skulle klare seg økonomisk etter mannens bortgang. Hvordan skulle hun kunne betale for datterens
skolegang? Grønnsakene på gården alene er ikke engang nok til å gi barna nok
mat. Med veven og hennes nyvunne kompetanse ser livet mye lysere ut, forteller
hun. Nå kan hun veve når det passer henne, og bildene gir en god inntekt i tillegg til hveten hun høster på gården.
misjonstidende 7 - 2014 27
RUNDTUREN
Helene Uglem,
redaksjonssekretær
Hei!
Det gode med konkrete nyttårsforsett er at dei er lette å
måle. Det negative er at det
er like lett å sjå kor dårleg
ein ligg an. I år skulle eg lese
Bibelen på eit år. Det vart
vanskelegare enn eg hadde
trudd.
Det går forholdsvis greitt i
kvardagen, men med eitt det
kjem ei reise eller noko anna
som bryt opp kvardagsrutinane, er det gjort. Eg dett av.
Fram til no har eg klart å ta
meg inn att. Enkelte dagar
utan å få med meg så mykje.
Andre dagar med innleving
og leseglede. Det har både
vore lærerikt og inspirerande, men også tungt og tørt.
I Det gamle testamentet direkte skremmande av og til.
Samstundes slår det meg
alt eg har gått glipp av ved
å aldri før ha lest Bibelen frå
perm til perm.
Eg kan ikkje seie at det har
vore udelt fantastisk. Det er
ein grunn til at eg, etter GF
og ferie, no ligg grundig etter. Men dette har eg lært:
Å gå gjennom Bibelen på
eit år er ei vandring. Nokre
gongar er landskapet tørt,
tungt og einsformig. Andre
stader er det leikande lett.
Somme tider hastar eg forbi,
mens eg andre gonger får eg
med meg dei fine detaljane.
Å vandre gjennom Bibelen
gjer noko med oss sjølv om
kjenslene varierer undervegs.
Ein annan ting eg har lært, er
at om eg ikkje klarar det i år,
så kjem det eit 2015.
Helene :)
28 misjonstidende 7 - 2014
Feirer tre jubileum på ein kveld
10. september feirer Misjonshøgskulen (MHS) at dei tre eldste
bygga på Misjonsmarka i Stavanger fyller 150, 100 og 50 år.
Høgskuledirektør Kristin Fjelde Tjelle inviterer
til å feire dei ærverdige
bygga på MHS som fyller 150, 100 og 50 år.
Tekst & foto: Helene Uglem
– Vi har eit rikt arkiv med flotte, gamle bileter. Dei inviterte vil få innblikk i korleis livet var for studentar og tilsette på 1800-talet, fortel
høgskuledirektør Kristin Fjelde Tjelle ved MHS, som har ei sentral
rolle i planlegginga av kvelden.
I tillegg til bildeframsyning og kulturelle innslag, vert det også historiske glimt og kåseri ved Helge Ole Bergesen, Gunnar Skadberg, Torstein Jørgensen og Kristin Fjelde Tjelle.
Klosteret på Eiganes
MHS starta allereie i 1843, men leigde då forskjellige lokale i Stavanger.
– Å kjøpe denne store landtomta var den første store investeringa i NMS si historie, fortel Fjelde
Tjelle.
I 1864 kom det første bygget på plass.
– Her budde misjonærstudentar, forstandaren med familien og tenestefolk. Også undervisninga
føregjekk her. Like ved låg det ein gard som studentane var med å drive, fortsetter Fjelde Tjelle.
Misjonsskulen sette fort sitt preg på området, som etter kvart fekk namnet Misjonsmarka, og
Misjonsvegen som ligg like ved.
– Folk kalla det klosteret på Eiganes. Skulen var nemlig prega av kustus og kontroll. Brev som
gjekk inn og ut vart lest, og det var strenge reglar for kva studentane fekk delta på av sosiale aktivitetar, fortel høgskuledirektøren.
Det 150 år gamle trebygget vert no brukt til hyblar for internasjonale masterstudentar.
Gymnasutdanning
I 1914 kom det eit bygg til.
– Det vart satsa på gymnasutdanning, og skulen trengte meir plass. Studiet vart fort populært,
men kosta mykje for skulen. Ein låg prosentdel gjekk vidare på teologistudiet, og etter nokre tiår
vart gymnastilbodet avslutta, seier Fjelde Tjelle.
Det praktisk teologiske seminaret held no til i det 100 år gamle bygget, som også husar forskarar
og doktorgradsstipendiatar i kortare periodar.
– Med jubileet ønskjer vi å uttrykke takk for alt det frivillige arbeidet som er lagt ned for å gi skulen flotte og funksjonelle bygg. Vi håpar også jubileet vil inspirere til fortsatt satsing på utdanningsinstitusjonen MHS.
Så du globene?
Egill Jensen fra Sandefjord lagde to glober til Sommerfest & Generalforsamling. Den ene stod i den
globale landsbyen og den andre var selve talerstolen
på scenen. Begge er laget ut fra NMS sin logo og illustrerer den verdensvide kirke. Ønsket er at globene
skal følge NMS videre på leirsted, arrangementer og
generalforsamlinger. De står nå på Mesnali leirsted,
men kan også brukes andre steder. Jensen har god
erfaring med å lage lysglober til kirker og forsamlingshus. Han fikk tilsendt skisser og kopi av NMS-logoen,
og resultatet ble flott og funksjonelt. Den store globen kan lett deles i tre for transport.
Arnfinn Bjørgen
GRATULASJONER
Hjem- og utreise
Gerd M. Tunheim fyller 80 år
6. september. Hun er tidligere
Kamerun-misjonær og hadde
flere korte perioder der etter
at hun pensjonerte seg.
Miriam Valle Landmark dro
fra Estland til Norge 15. juni
etter endt Ucrew.
Anders Rønningen fyller
40 år 9. september. Han er
misjonær i norgestjeneste,
og har vært misjonær på
Madagaskar.
Marie Lund dro fra England
til Norge 30. juni etter endt
Ucrew.
Dorrit Vignes Isachsen fyller
30 år 29. september. Hun er
organisasjonssjef i NMSU.
Kari M. Pedersen fylte 80 år
6. juli. Hun begynte i NMS
20. november 1952 og ble
pensjonist 31. juli 1999.
Hun har jobbet i NMS i hele
sin yrkesaktive karriere, 47
år. Pedersen var for det meste regnskapskonsulent/økonomikonsulent.
Misjonstidende beklager at
gratulasjonen ikke kom med i
sommernummeret.
Leserbilde
Ingrid Husøy dro fra
England til Norge 25. juni
etter endt Ucrew.
Charlotte Liepelt dro fra
England til Norge 22. juli
etter endt Ucrew.
Anders Vik Aarseth reiser fra
Norge til Estland 25. august
for misjonærtjeneste.
Ingeborg Marie og Torkel
Alfsvåg Ekenes og datteren
Eirin Helene reiser fra Norge
til Japan 27. august for
misjonærtjeneste.
Kristin Ugland reiser fra
Norge 5. september for
ettåringstjeneste (Ucrew)
i England.
Arve Handeland reiser fra
Norge 5. september for
Ucrew i England.
Stine Anderssen reiser fra
Norge 5. september for
Ucrew i Frankrike.
Jakob Ekre Leinebø reiser
fra Norge 5. september for
Ucrew i Frankrike.
Sondre Fossan Dahle reiser
fra Norge 5. september for
Ucrew i Estland.
Elna Øhlund reiser fra
Norge 5. september for
Ucrew i Estland.
sommerkryssordet
Løsningen av
Misjonstidendes
påskekryssord er:
Velkommen til vandring på
den kinesiske mur
Sofie Slåtto Jakobsen nøt ferie og Misjonstidende i Dødehavet i Israel i sommer.
Heldige vinnere av et
Misjonstidende-krus er:
Kari Tale Lindstrøm,
Randaberg og Ellen Kildal,
Drammen.
misjonstidende 7 - 2014 29
Tekst: Leah Anne
Tjemsland
Foto: Gemma
McManus
Glimt fra England:
Jesus i sjokoladefabrikken
– Vi ønsket å formidle Jesus på en barnevennlig måte, samtidig som alle barna fra nabolaget
kunne komme sammen for å ha det gøy, sier Gemma McManus, som var med å arrangere
ferieklubb i Holy Trinity Church i England i sommer.
Hver ettermiddag i en uke var ferieklubben åpen.
– Ledere fra Adelaide College i Skottland hadde med utstyr, håndverksmaterialer og
sjokolade og lagde en sjokoladefabrikk. Frivillige fra Holy Trinity ordnet med mat, signerte
barna inn og ut, og hadde kontakt med foreldrene, forteller Gemma om det vellykkede
samarbeidsprosjektet.
Sjokoladefabrikk
Sjokoladefabrikken ble fort populær.
– Vi sendte ut gullbilletter til den lokale skolen før barna sluttet for sommeren. Med billettene
inviterte vi barna til klubben, hvor de fant en sjokolademaskin ved navn Charlie. Charlie hjalp
den gale sjokoladeoppfinneren, Emily, til å lage sjokolade av rare ting. Fantasihunder og
fargerike bånd var noe av det som ble satt i maskinen, forklarer Gemma.
Hver dag hadde ulike tema; alt fra ”kom og se” til ”alle er forskjellige og Gud elsker alle”.
Familiedag og gudstjeneste
Høydepunktet for Gemma var søndagsgudstjenesten.
– Lederne hadde dekorert kirken som en sjokoladefabrikk, og 42 barn framførte sang og dans
de hadde lært denne uken. Å se kirkemedlemmene og barnas familier delta var fantastisk. Å
måtte si til folk som møtte opp at «jeg håper du finner et ledig sete», må ha vært ett av de
største høydepunktene, sier McManus.
Det begynte med 41 barn første dag.
– Flere kom innom etter hvert, og til slutt var vi 102. Vi måtte bruke hvert tilgjengelige rom
i kirkebygget, forteller Gemma, som tror klubben hjalp kirken å skape et sted hvor barn kan
uttrykke seg og ha det gøy.
– På familiedagen kom 131 barn med familier, og jeg så mange ukjente. Mange spurte om
kirkeaktivitetene ellers, og vi ble svært oppmuntret av oppmøtet på søndagsgudstjenesten.
Ferieklubben har utvidet vårt nettverk. Flere barn er nå interessert i å lære om Gud. Det blir
spennende å se om de kommer tilbake utover høsten. 30 misjonstidende 7 - 2014
Søndagsskole
for voksne
teologi
Før gudstjenesten holder Jostein Ådna søndagsskole for de
voksne i Stokka kirke i Stavanger.
Tekst: Helene Uglem
–
Jeg tror at alle, ikke bare
barn, trenger litt søndagsskole. Noe annet enn forkynnelse, som gir litt mer å tygge på,
sier teologiprofessor Jostein
Ådna (bilde) ved Misjonshøgskolen (MHS).
– teologisk undervisning er noe
mange lengter etter.
Jostein Ådna
Mer substans
Det er søndag klokka ti, og kirkeklokkene ringer
inn til søndagsskole i Stokka kirke. Siden høsten
2013 har i gjennomsnitt 20 personer møtt opp for
å lære litt mer om hva som egentlig står i Markusevangeliet. Hvem var Markus? Hva betyr Guds
rike? Hvorfor kom Jesus i strid med fariseerne?
Og hvem var disse feilende menneskene som Jesus
valgte som sine disipler?
– Vi stiller spørsmål og ser på den historiske konteksten. Det er nok mer substans enn i de vanlige
bibeltimene, sier Ådna, og legger til at det er lav
terskel og ingen krav om å forberede seg til timene.
Tjeneste
Ådna har arbeidet på Misjonshøgskolen i 21 år.
Like lenge har Stokka kirke vært hans menighet.
– De siste årene har jeg ønsket å engasjere meg mer
i menigheten min. Nå har jeg funnet en tjeneste
som passer meg, sier Ådna, som er professor i Det
nye testamentet.
– Viktige tyngdepunkt i min forskning har vært
forholdet mellom GT og NT, Jesus som historisk
person og misjon i NT og urkirken, legger han til.
Denne kompetansen deler han nå med søndagsskoleelevene.
Stort behov
– Flere av deltagerne sier at de knapt har hørt
slik undervisning før. Det dekker et behov for
teologisk undervisning, noe mange lengter etter,
sier Ådna.
Teologiprofessor Jostein Ådna ved Misjonshøgskolen (MHS) holder søndagsskole for voksne i Stokka kirke seks søndager i høst. Foto: Oddvar Nessa
De 45 minuttene er lagt opp som en forelesning.
Fram til nå har Markusevangeliet vært fokuset.
– Det inneholder mye direkte stoff om Jesus. Det er
det eldste av de fire nytestamentlige evangeliene
og det korteste. Tre gode grunner til å velge akkurat dette, forklarer han.
Ådna håper det vil komme flere i alderssjiktet 25–
40 år til høsten.
– Tilbudet er for alle over 18 år, men det er jo en
gjennomgående utfordring at unge ikke deltar like
mye på de kirkelige aktivitetene, sier Ådna.
Dette tror han likevel er noe som kan fenge alle.
– Vi har trosopplæring for barn i Den norske kirke,
men også voksne trenger kunnskap om Bibelen.
Høsten 2014 blir det søndagsskole om Galaterbrevet med seks samlinger i Stokka kirke.
misjonstidende 7 - 2014 31
NYTT
FRA INN- OG UTLAND
Størst på feriereiser i kristen regi
De misjonseide reiseselskapene Si-REISER AS og Ravinala Reiser AS slår seg sammen og blir den største
reiseoperatøren i Norge innen feriereiser i kristen regi.
Stor misjonskonferanse
– Evangeliet er ferskvare. Hver ny generasjon må
kalles til misjon, ellers dør kirken, sier generalsekretær i Mellomkirkelig råd, Berit Hagen Agøy,
som skal delta på Agenda:UT.
Over 1000 deltakere er ventet til Misjonskonferansen. Alle deler av det norske kirkelandskapet møtes
i Stavanger og Sandnes 30. oktober - 2. november til
samtaler om kirkens misjonsoppdrag.
Det blir seminarer om ulike temaer innenfor de
tre hovedområdene konferansen setter søkelys på;
misjonale menigheter, ungdom for misjon og misjonsrefleksjon.
Norges Kristne Råd og Norme står bak konferansen. Norges kristne råd er et felleskirkelig organ
der de aller fleste kristne kirkesamfunn her i landet
er medlemmer. Norme (Norsk Råd for Misjon og
Evangelisering) er en paraplyorganisasjon for 43
norske misjonsorganisasjoner.
KPK
SAT-7 med aktuelt magasin
Den spente situasjonen i Irak og i Gaza har vore
tema i to av dei siste produksjonane av ”Bridges”,
aktualitetsmagasinet til SAT-7 Arabic som blir sendt
kvar laurdag. Dei prøver å få fram kompleksiteten
i utfordringane for regionen, samstundes som dei
prøver å vurdera måtar å takla situasjonen på. Programdirektør George Makeen fortel at dei har hatt
irakiske politikarar og andre offentlege personar
derfrå i studio. I eit program såg dei på bakgrunnen for ISIS; kvifor oppstod organisasjonen, og kva
er grunnen til at den har fått så stor makt? I ei anna
sending fokuserte dei på situasjonen for dei kristne i
landet, særleg i Mosul-regionen. Nyleg var det uroa
på Gaza som var i fokus. Bridges skygger ikkje unna
dei tøffe problemstillingane, men er opptatt av å gå
inn i dei i dialog, og med eit sterkt løysingsfokus.
nms-info
32 misjonstidende 7 - 2014
Tanken bak fusjonen er at to solide selskaper skal bli
enda bedre. I tillegg til feriereiser skal det sammenslåtte selskapet tilby ulike reisekonsepter til skoler, institusjoner og lignende.
Selskapsnavnet blir Si-REISER, med en avdeling som
viderefører Ravinala-navnet. Antall ansatte i selskapene blir ikke berørt av fusjonen.
De to selskapene ser en felles strategisk interesse i å
drive reiseoperatørvirksomhet på en måte som kan utnytte kompetanse og kapasitet enda bedre sammen.
Den økonomiske gevinsten tilfaller eiernes misjonsvirksomhet.
Selskapet vil ha et stort nettverk av erfarne reiseledere
og vil kunne skreddersy ulike typer reiser til store deler
av verden, både for større og mindre grupper og for
enkeltpersoner. Selskapet vil gjøre mindre kjente reisemål tilgjengelige for folk flest.
Si-REISER driver i dag reiseoperatørvirksomhet med
basis i kristne feriereiser, ad hoc-reiser og reiser til Israel. Ravinala Reiser driver reisevirksomhet med basis i reiser til land der det drives norsk misjon og bistandsarbeid.
Fusjonen skjer i form av en rettet emisjon. Si-REISER
er det overtakende selskap. Etter fusjonen blir eierstrukturen slik at Normisjon, Indremisjonsforbundet
og Det Norske Misjonsselskap med samarbeidende
selskap (se fakta) vil ha ca. 20 prosent hver av aksjene, og til sammen eie ca. 60 prosent. Sunnmøre Indremisjon vil eie nær 40 prosent og Indremisjonssamskipnaden og Nordmøre og Romsdal Indremisjon vil
eie de resterende aksjene.
Fusjonen planlegges gjennomført i løpet av 2014. Den
vil ikke ha innvirkning på allerede fastlagte turer.
Fakta:
Si-Reiser AS har kontor i Ålesund og eies i dag av Sunnmøre Indremisjon (48 %), Normisjon (24 %), Indremisjonsforbundet (ImF, 24 %) og de to ImF-tilknyttede
kretsene Indremisjonssamskipnaden (2 %) og Nordmøre
og Romsdal Indremisjon (2 %).
Ravinala Reiser AS har kontor i Stavanger og eies i dag
av Det Norske Misjonsselskap (NMS, 50 %) og Manova
Invest AS (selskap som har som mål å skape nye arbeidsplasser på Madagaskar, 50 %).
Petter Olsen, medieleder i Indremisjonsforbundet
ansvarlig for nytt-sidene: siv ane nerhus
Ettåringstjeneste for NMS
Tolv unge skal gjøre ettåringstjeneste (Ucrew) for Det Norske Misjonsselskap (NMS) i utlandet i 2014-2015. De fordeles på landene
England, Estland og Frankrike. To norske ungdommer skal gjøre tjeneste i Paris, to i Estland og to i England. Sammen med de to norske i England er det også fire unge fra Brasil og to unge fra Taiwan,
melder NMS U på sin nettside. Utplasseringen og tjenesten skjer i
samarbeid med lokale kirker.
KPK
Estland
Nytt gassisk skoleprogram
Elna Øhlund
paris
Jakob Ekre Leinebø
Stine Anderssen
England
Fra Norge til England
Arve Handeland
Kristin Ugland
1 års tjeneste
Siden 2007 har samarbeidet skjedd i rammen av et
grønt undervisningsprogram (ProVert), som har fått
støtte fra norske myndigheter. De siste årene, hvor
også Digni er blitt involvert, har rammenn vært på
8 millioner kroner i året.
Viktige satsingsområder i ProVert har vært interaktiv
pedagogikk, vern av økologisk mangfold og inkludering av barn med nedsatt funksjonsdyktighet. Mye
har gått bra, mens noe har gått mindre bra. Målsettingene har nok vært litt ambisiøse, og en ekstern
evaluering tidligere i år har anbefalt at en spisser
programmålene i framtiden. Man får positive tilbakemeldinger på hva en har oppnådd i forhold til ”inclusion”, mens det er vanskelig å dokumentere konkret
måloppnåelse innenfor miljøvern.
Prosjektledere i ProVert, kirkeledere i FLM og representanter for NMS har sammen diskutert veien videre de
siste ukene. Man er nå blitt enige om å avslutte ProVert den 31. desember 2014. Parallelt med en styrt avvikling av dette grønne skoleprogrammet, forberedes
det et helt nytt program under navnet «Mampiaty».
Det nye programmet skal være tydelig rettighetsbasert,
med høyt fokus på inkludering. En vil legge til rette for
et inkluderende undervisningstilbud for de fattigste
og for barn og unge med nedsatt funksjonsdyktighet.
Egne strategier og planer blir utarbeidet for hørsels- og
synshemmede og unge jenter.
Det er spennende at NMS i samarbeid med FLM kan
bidra til at de svakeste og mest sårbare gruppene på
Madagaskar kan få utdannelse. Man er på denne måten med på å gi et nytt og konkret innhold til grunnleggende kristne verdier. Håpet er at norske myndigheter vil gi støtte til dette nye programmet.
Sondre Fossan Dahle
crew
NMS har i mange år vært engasjert i utdannelsen
av barn og unge på Madagaskar, gjennom ulike programmer innen Den gassisk-lutherske kirke (FLM).
ProVert avsluttes i desember 2014 og erstattes av
prosjektet “Mampiaty”.
Fra Brasil til England
Aline Weirich
Barbara Hardt
Jonathan Schütz
Matheus dos Santos Hofstätter
Fra Taiwan til England
Arild M. Bakke
Monica Wu
Huan Yen (Angela)
misjonstidende 7 - 2014 33
NMS U-sidene
Det handler om å dele.
Det handler om å gi og ta i mot.
Skoleåret 2014-2015 støttes spennende prosjekter i Etiopia
gjennom givertjenesten Usupport.
Tekst: Vegar Isachsen og Marit Breen
Foto: Marit Rødland
Hvert skoleår har NMS U fokus på et land som vi
gir penger til gjennom vår givertjeneste Usupport.
For skoleåret 2014-2015 er Etiopia landet, og fokuset er blant annet på landsbyutvikling og ungdomssenteret i Kamashi.
Istandsetting
Ungdomssenteret i Kamashi åpnet offisielt 6. oktober i fjor, men arbeidet startet lenge før. Det
er etter hvert et mangfoldig program som tilbys
ved senteret. NMS støtter to forskjellige prosjekt.
Ambissa, leder for senteret, har ansvar for å koor34 misjonstidende 7 - 2014
ungdom lærer å ta ansvar
for eget liv, og bidra til å skape
endring i andres liv.
dinere disse. Det ene kalles “empowerment” og
handler om å sette ungdom i stand til å ta ansvar
for eget liv, og ikke minst bidra til å skape endring
i andres liv og i sitt lokalsamfunn. Men også ledertrening, hvordan bruke biblioteket på senteret,
”Life Skills”, identitet, datakurs og sportsaktiviteter er en del av dette prosjektet.
Kapasitetsbygging
Det andre prosjektet, kapasitetsbygging, tilbyr forskjellige kurs for befolkningsgruppen gumuz. Tidligere i år var 35 deltakere samlet i to uker med undervisning om helse, miljø, jordbruk, matsikkerhet, kjønn, likestilling, engelsk og gumuz-språk.
Flere slike helger står for døren.
Landsbyutvikling
Landsbyutvikling er det nyeste prosjektet i Etiopia. Arbeidet er en videreføring av et tidligere prosjekt som hadde fokus på å styrke innfødte folkegrupper på landsbygda i Vest-Etiopia. Noe av det
nye er at det blir større fokus på lavlandet, som er
bebodd av marginaliserte folkegrupper.
Seks hovedmål
Landsbyutviklingsprosjektet har seks hovedsatsningsområder:
Miljøvern og bærekraftig ressursforvaltning:
NMS ønsker å være med å etablere planteskoler,
verne og plante skog, samt gi opplærling i å soltørke murstein og bruke energisparende ovner.
Jordbruksopplæring for bønder:
Bønder lærer om bærekraftig jordbruk, grønnsaksdyrking, birøkt og stell av frukttrær og husdyr.
Forbedring av jordbruksproduksjon:
Prosjektet gir familier økte inntekter. De lærer også
å bekjempe skadelige termitter, plante frukttrær og
ta i bruk bedre frøsorter.
Familieplanlegging
og bedre helse:
Det er fokus på å øke bevissthet rundt familieplanlegging,
hygiene, sunn mat, samt bevisstgjøringsaksjoner om hiv/
aids og omskjæring.
Skole- og utdanning:
Studenter fra sårbare grupper
får støtte til skolemateriell og
skolepenger. Tre alfabetiseringssenter skal etableres, og
voksne oppmuntres til uformell utdanning. Også
undervisningsmateriell på gumuz, mao og komo
deles ut på skoler. Det etableres egne språk- og
kulturklubber, og et lite ressurssenter hvor språk
og kultur bevares og utvikles.
Likestillingsarbeid:
Mennesker lærer å fremme likestilling mellom
menn og kvinner. I tillegg styrkes kvinners økonomiske uavhengighet og menn og kvinners samarbeid i det daglige.
Usupport:
NMS U sin givertjeneste for ungdom. Midlene som kommer inn her gis videre til NMS, som fordeler de innsamlede midlene på det aktuelle prosjektet. Skoleåret 20142015 er Etiopia Usupport-prosjekt.
misjonstidende 7 - 2014 35
Returadresse:
Misjonstidende
Postboks 226 Sentrum
4001 Stavanger
mt 7-2014
Aktuelt om det
som betyr noe
misjon tidende
s
Møt «hele» verden
gjennom
JA, jeg bestiller et abonnement på Misjonstidende:
Ordinært - kroner 395,- pr. år
Lyd-cd (innlest av KABB), kroner 395,- pr. år
Studenttilbud - kroner 195,- pr. år
Bladet kan også bestilles på tlf.: 51 51 61 00 eller på e-post: mt@nms.no
navn:
adresse:
postnr/sted:
telefon:
e-post:
abonnementet er en gave, send regningen til:
navn:
adresse:
postnr/sted:
telefon:
e-post:
gaveab. for 1 år
gaveab. til det blir sagt opp