1. No category

Vårnummer 2015
Innhold: s.2: Leder, s.4: Referater fra Vigleik Jessen: Tre møter, tre politiske temaer. s.10: Hospitering
ved Dagkirurgisk Center, Horsens. s.13:Pasientopplevelser ved Dagkirurgisk senter, Kongsberg sykehus.
s.17:Hospitering ved Dagkirurgisk avdeling, Lovisenberg Diakonale sykehus s.19: Nordaf reisestipend s.20:
Rapport fra Dansk selskap for dagkirurgi s.21 Rapport fra Nordaf Vintermøte 2015 s.24: Nordaf
Generalforsamling s.26: Vestfold sykehus markerte seg på vintermøtet s.31: Redaktørens hjørne
Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft
Mail: nordentoft@online.no
Nr. 1 – 2015
Side 1
generelle helseøkonomi
oppjustert med ca. 10 %. En
fin start…
Leder
Nasjonalt:
Et velbesøkt Vintermøte
med aktuelle temaer og
mange glade og tilfredse
dagkirurgiske kolleger.
Dagkirurgien er representert
med utallige dyktige og
engasjerte medarbeidere,
der daglig er med til å utvikle og perfeksjonere de
dagkirurgiske behandlingsforløp til gavn for både
pasienter og samfunn!
Se referater og omtale av
vintermøtets innlegg i dette
blad og som vanlig på vår
nettside.
Vi i styret er normalt meget
beskjedne personer, men
likevel: Vintermøtet 2015
fikk den beste evaluering
noensinne…
Så vi prøver igjen i januar
2016 på Fornebu.
De dagkirurgiske DRGsatser er til glede for
potensielle pasienter og den
Ett annet av helseministerens tiltak: Forlegget til det
nasjonale helsekart, der ble
sjøsatt i våren, har basis i en
undersøkelse av en rekke
dagkirurgiske prosedyres
omfang fordelt på landets
helseregioner. Skal gi
informasjon om forskjell i
tilgang til helseytelser. Ble
presentert på vintermøtet i
år, og vi håper at helseministeren har mulighet til å
fortelle om resultater og
planer videre for ´Helsekartet´ på Vintermøtet,
januar, 2016.
Vi avventer spent utviklingen i de nasjonale tall for
dagkirurgisk aktivitet. Det
syns dog fortsatt å være
utfordrende å finne eksakte,
veldefinerte og sammenlignbare tall – ikke minst
internasjonalt for dette.
Der ny- og utbygges fortsatt
på sykehusfronten. Der er
etablert flere frittstående
dagkirurgiske avdelinger og
flere er på vei. Dette er
positivt. Vi tror fortsatt på
at samlede elektive sentre gjerne med både inneliggende og dagkirurgisk
aktivitet med separate
behandlingslinjer, er et av
de gode svar på utfordringene i helsevesenet i disse og
ikke minst de kommende år.
Ikke minst fordi disse kan
Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft
Mail: nordentoft@online.no
plasseres desentralt på
mindre enheter med passe
oppbakking.
Internasjonalt
samarbeide. IAAS.
Som vanlig var Norge godt
representert til den nylig
overståtte verdenskongress i
Barcelona. 48 deltagere
inkl. det samlede norske
styre. Styret benyttede som
vanlig leiligheten til å
avholde styremøte, hvor
skabelonen til neste års
vintermøte ble lagt.
Ansvarlige for verdenskongressen var det spanske
dagkirurgiske selskap og det
var med en viss uro i
forhold til planlegging og
logistikk samt kvalitet på
foredragsholdere at vi dro
der ned. Men det gikk
veldig bra. Fint kongresssenter og et i IAAShistorisk målestokk ganske
godt møte i forhold til
kvalitet og innhold.
Vi fikk vel enda engang via de forskjellige sesjoner
på både sykepleje-, lege- og
ledelsesmessige områder av
de dagkirurgiske forløp –
bekreftet, at vi er særdeles
godt med i både Norge og
Scandinavia i øyeblikket.
Og det er jo også en
verdifull erfaring å ta med
hjem.
De ultralydveiledete blokk
og metoder var tydelig i
fokus ift. anestesiologiske
teknikker til fortsatte
Nr. 1 – 2015
Side 2
dagkirurgiske landvinninger. Noe som vi jo flittig
har tatt opp i NORDAFregi. Referater og omtale
av kongressens faglige
innhold vil komme i neste
utgave av dette blad.
2 av oss styremedlemmer
representerte Norge i
generalforsamlingen i
IAAS. Avgående president
Ian Jackson har levert en
imponerende innsats og
flyttet organisasjonen
framover. Han avløses av
kirurgen Gamal Mohammed, lederen av den
ungarske forening, som vi
har et særdeles godt forhold
til.
IAAS har en viss suksess
med å utbrede det dagkirurgiske budskap via
kurser (Train the Teachers)
i Ungarn, Serbia og Hellas,
man forventer at Colombia
blir opptatt som første land
fra Sydamerika. IAAS sin
økonomi er ikke spesiell
solid, særlig fordi man ikke
har fått del i prosjektmidler
fra EU. I samarbeide med
London School of
Econimics prøver IAAS, via
allokering av dagkirurgisk
forskningskompetanse i
medlemslandene, at få
finansiert forskningsinnsats
på det dagkirurgiske område
med støtte fra det europeiske ´COST-prosjekt´.Fra
Norge har Johan Ræder
velvilligt stillet seg til rådighet for det mulig kommende
prosjekt. Vi savner deltagelse fra en ung, kvinnelig
helseøkonom fra Norge for
å passe inn i ønsket søkerprofil…
Verdenskongressen i dagkir
2017 er henlagt til Bejing,
Kina og kineserne, der ble
medlem av IAAS i 2013,
viste en imponerende plan
for kongressen. Dagkirurgi
er prioritert fra aller høyeste
nivå i Kina, noe der også
framgikk av den kinesiske
dagkirurgiske president sine
innlegg. Der utføres i dag
ca. 250.000 dagkirurgiske
inngrep ut av i alt ca. 40
mill. kirurgiske prosedyrer
(< 1 %) (Norge har ca. 61
% dagkirurgi).
’
Frankrike avholder en
ekstra europeisk kongress i
dagkirurgi den 28. og 29.
Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft
Mail: nordentoft@online.no
Januar 2016 i Paris. Vi
håper og anbefaler, at Norge
også her er godt representert.
NORDAF var representert
på det danske dagkirurgiske
selskaps årsmøte i Middelfart i april med 3 styremedlemmer. Et svært utbytterikt
og godt møte. Se referat bak
i bladet. Dette, likesom det
svenske årsmøte er sterkt å
anbefale.
På IAAS sine hjemmesider
er der links til både de
igangværende prosjekter,
det elektroniske, internasjonale dagkirurgiske tidsskrift
og til informasjon om de
kommende kongresser i
dagkirurgi:
www.iaas-med.com
HUSK: Vi er også på
Facebook….
Du er velkommen…
Besøk vår nettside.
www.nordaf.no
Nr. 1 – 2015
Side 3
Tre møter – tre politiske temaer
Vigleik Jessen, St Olav
er for seine til å ta opp nyeste kunnskap og endre til
beste praksis i samsvar med
denne. Han har også påpekt
at det er for stor variasjon i
praksis mellom sykehusene.
Det er altså mye å diskutere
og temaet viste seg høyaktuelt da Høie bare dager
før Vintermøtet lanserte et
atlas
(http://www.helseatlas.no/)
som viste variasjonen
innenfor nettopp en del
vanlige dagkirurgiske
prosedyrer.
Vintermøtet i Oslo
Til vårt vintermøte hadde vi
satt temaet «Dagkirurgi –
for lite, for mye eller
akkurat passe?». Som forening har vi hevdet synspunktet at det er for lite av
kirurgien i Norge som
utføres som dagkirurgi og at
det de siste årene har gått
feil vei ved at andelen som
utføres som dagkirurgi
faller og ligger på ca 60%,
mens potensialet antas å
ligge på rundt 80%. På den
andre siden kommer at det
innenfor en del fagområder
kanskje gjøres for mye
kirurgi, temaet medisinsk
overbehandling er i økende
grad kommet på dagsordenen. Helseministeren
har vært opptatt av dette og
kommet med tildels sterk
kritikk av at norske kirurger
helsetjeneste som har høy
kvalitet, gir likeverdige
helsetilbud, er pasientsentrert på en måte som
ivaretar pasientens ønsker
og behov. Hertil kommer at
man må møte økende behov
uten at midlene øker
tilsvarende og derfor må
være effektiv og få mest
mulig ut av tilgjengelige
ressurser. Dette er imidlertid generelle strategiske
betraktninger og det er
ingen regioner som har en
eksplisitt strategi for å
utvikle dagkirurgien.
Hvordan dette kan komme
til å se ut når nasjonal helseog sykehusplan foreligger
og det kanskje kommer nye
føringer for sykehusstruktur
gjenstår å se. En god nyhet
som Nordaf i hvert fall
delvis kan være med å dele
æren for er at de dagkirurgiske takstene fra i år
økes med 10 %.
Først ute var ass. Fagdirektør i Helse Midt-Norge
som snakket over temaet
«Hvordan passer dagkirurgi i regionenes
strategier?».
Presentasjonene kan
studeres på Nordaf
hjemmeside.
Svaret er at det passer godt
basert på analysen av at
man ønsker en spesialist-
Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft
Mail: nordentoft@online.no
Nr. 1 – 2015
Side 4
listhelsetjenesten), mangelfullt tilbud for rehabilitering
og kanskje aller viktigst,
legene. Hvis det gildeste
verktøyet man har er kniv
og skop, ser kanskje alle
problemer ut som noe som
må løses med kirurgi!
Sluttpoenget var at man
trenger ikke etterlyse flere
studier når kunnskapen
faktisk er tilstede.
Nestemann ut var professor
Lars Engebretsen som
skulle svare på om
«Praksis er i samsvar
med vitenskapen?»
Han gjennomgikk prinsippene for evidensbasert
praksis og viste til at gullstandarden, kliniske randomiserte forsøk, ikke alltid
kan oppnås som evidens.
Det betyr ikke at man er
uten kunnskap og noen
ganger fører ny kunnskap
faktisk til at praksis endres.
Her viste han til overgangen
fra nagling til hemiprotese
for lårhalsbrudd som et godt
eksempel.
På andre områder står det
verre til,og de kjente eksemplene som etter hvert er
godt dokumentert er kirurgi
for en del tilstander i skulder og kne. Han gikk gjennom en del faktorer som
kan spille en rolle for at det
man faktisk må kalle feil
praksis opprettholdes. Her
kan nevnes finansieringsmodeller (stykkpris og at
konservativ behandling
finansieres utenfor spesia-
Tredjemann ut var forsker
Frank Olsen fra Senter for
klinisk dokumentasjon og
evaluering, SKDE, i
Tromsø. Han stilte meget
sporty opp på kort varsel og
utdypet det som også
Sandbu og Engebretsen tok
opp:
«Variasjon i forbruk av
dagkirurgiske inngrep i
Norge».
SKDE hadde fått oppdraget
fra Helseministeren om å
lage et atlas som kunne vise
eventuell variasjon i forbruk
av helsetjenester i landet.
Slike atlas er tidligere laget
i USA (The Dartmouth
Atlas of Health Care) og
NHS i Storbritannia og
gjennomgående finner man
for mange tilstander en
variasjon i forbruk som er
større enn det man uten
videre kan forklare. Noe
variasjon er uunngåelig
fordi pasientene har krav på
individuell behandling,
forekomsten av sykdom kan
variere, pasientene kan ha
varierende preferanser og
sammenlikninger har alltid
Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft
Mail: nordentoft@online.no
et innslag av tilfeldig variasjon. Store variasjoner som
ikke kan forklares kan være
uønskede og et tegn på
praksiskontraster, ulik
størrelse på tilbud eller
uttrykk for under- eller
overbehandling. SKDE
valgte å starte med å se på
et utvalg diagnoser som
vanligvis behandles dagkirurgisk og tok utgangspunkt i data fra all offentlig
finansiert behandling i
sykehus, privatklinikker
med avtaler og avtalespesialister. Rent privat
betalte operasjoner er altså
ikke med. Resultatene ble
slik tabellen viser og ikke
uventet skapte det stort
engasjement og diskusjon i
salen etterpå!
SKDE vurderte at et
forholdstall over 2 mellom
høyeste og laveste forbruk
er utrykk for uforklarlig
variasjon. Mulige
forklaringer kan være
mangler på nasjonale
retningslinjer eller
etterlevelse av disse. Det er
heller ikke opplagt hva er
optimalt - laveste, høyeste
eller det nasjonale
gjennomsnittet? Spiller
private aktører en rolle ved
at privat tilbud fører til økt
forbruk totalt eller er det
oppgavedeling?
Sikkert er at siste ord ikke
er sagt om disse spørsmålene og det er å håpe at
fagfolkene rundt omkring i
landet vil studere funnene
og engasjere seg i temaet.
Nr. 1 – 2015
Side 5
Tabellen fra Helseatlaset viser betydelige forskjeller i forbruk av kirurgiske tjenester i Norge
Det danske årsmøtet på
Hindsgavl
Dessverre var deltakelsen
ikke så stor som programmet og vakre Hindsgavl
slott kunne fortjene, men de
vel 120 som var der inklusive Inge, Mariann og meg
fra Nordaf-styret fikk et par
fine og informative dager!
I den politiske formiddagen
ble temaet dokumentasjon
og registrering satt under
lupen. Her må man si at
våre danske venner nesten
Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft
Mail: nordentoft@online.no
hadde vært clairvoyante –
bare dager før møtet kom
det erklæring fra sundhedsminister Nick Hækkerup om
at «Den danske kvalitetsmodell – DDKM» skulle
avskaffes i sin nåværende
form! DDKM er et
kvalitets- og akkrediteringssystem som danskene har
hatt siden 2005 og alle
danske sykehus har vært
gjennom denne akkrediteringen i to omganger. I
Nr. 1 – 2015
Side 6
pressemeddelelsen het det:
"Kvaliteten i vores sundhedsvæsen skal være i
orden, og intentionen bag
ordningen med at give
sygehusene det blå stempel,
hvis de lever op til en række
kvalitetskrav, fejler ikke
noget. Men når sygehuspersonalet ikke længere kan
se nytten af at udfylde
papirer, gennemgå vejledninger og standarder og
efterlyser en anden og
mindre tung måde at
arbejde med kvalitet på, så
lytter jeg selvfølgelig. Og
jeg mener, at tiden er moden til at droppe kvalitetsmodellen på sygehusene, så
personalet får mere tid til
patienterne", siger Nick
Hækkerup.
http://www.sum.dk/Aktuelt/
Nyheder/Sygehusvaesen/20
15/April/Sundhedsministere
n-og-regionerne-vil-havemere-kvalitet-og-mindrebureaukrati.aspx
Problemstillingen ble godt
framstilt av sistemann i
sesjonen, overlege Jannick
Frederiksen, som spurte om
«Klinikerne er gidsler?».
Meget underholdende
beskrev han "kvalitetsarbeidet" knyttet til å
gjennomføre en hysteroskopi. Inngrepet tok 13
minutter mens registrering
og dokumentasjon av inngrepet tok 32 minutter!
Øvrige foredragsholdere var
overlæge Carsten Engel,
Institutt for kvalitet og
akkreditering i sundhedsvesenet: «Hvornår er
dokumentation kvalitet?»;
vicedirektør Knut BorchJohnsen, Holbæk sygehus:
«Kan vi nedbringe
registreringsbyrden - og
skal vi?» samt kvalitetskonsulent og akkrediteringsleder Tove Salting,
Sygehus Sønderjylland:
«Dokumenterer vi nok?»
Det fører for langt å ta med
alt fra 3 meget gode
foredrag, men Engel påpekte at kvalitetskriteriet
ikke skal være "korrekt
gjennomført prosedyre",
men "ønsket resultat".
Datainnsamling skal ha en
hensikt, skal brukes aktivt i
kvalitetsutviklingen, og skal
ikke samle støv!
Borch- Johnsen viste til at
man hadde kommet i en
situasjon hvor det nå finnes
om lag 56 000 standarder på
Sjælland hvilket selvfølgelig må ses som en viss
«overkill»! Informasjon og
åpenhet om utkommet for
pasientene er så å si helsepersonellets «lisence to
operate» og dette er fortsatt
mangelfullt mange steder.
Ansvaret for kvaliteten må
være forankret i ledelsen,
mens kvaliteten skapes av
medarbeiderne. Kvalitetsavdelingen (som gjennomgående er atskillig større
enn vi er vant til på våre
sykehus) skal være en
serviceorganisasjon og ikke
ansvarlig for kvaliteten.
Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft
Mail: nordentoft@online.no
Salting viste til at det er
ikke slik at alt var så mye
bedre før DDKM. Det
fantes få retningslinjer på
tvers av sykehuset, avdelingene hadde hver sine
retningslinjer på papir eller
data, det var mange uformelle grupper som syslet
med kvalitetsspørsmål
(smerte, sår osv), kontroll
med teknisk apparatur var
ofte mangelfull og melding
og opplæring om sentrale
prosedyrer, for eksempel
hjertestans, var ikke satt i
system. Dette er mye bedre
nå, men hun stilte spørsmål
om vi bruker dataene selv
om vi monitorerer kvalitet?
Det utarbeides handlingsplaner, men blir de gjennomført? "Fordi det er lamineret, er det ikke implementeret!"
I diskusjonen etterpå ble det
pekt på at det nå er viktig at
man beholder de gode tingene som tross alt er kommet
ut av 10 år med DDKM.
Det ble også vist til at noen
regioner er i gang med anskaffelse av nye datasystemer som man mener
vil løse mange av problemene som ble beskrevet.
Det forventes å bli langt
bedre integrerte løsninger,
mer automatisk registering
og mindre dobbeltarbeid.
Jeg spurte om hvor mye
man forventet å få løst med
nye datasystem og anslaget
var 70 %. Det var tydelig at
ministerens utspill hadde
kommet noe overraskende
og at det hersket usikkerhet
Nr. 1 – 2015
Side 7
om hvordan veien ville bli
videre. Det er lett å falle for
den populistiske kritikken
mot byråkrati, rapportering
og unødvendig papirarbeid
som vi også kjenner her
hjemme. Borch-Jensen
mente at mye ville avhenge
av hvordan temaet ble italesatt i månedene framover.
Uansett hvordan det går «en ny modell skal minst
skape bedre resultater enn
vi har i dag».
IAAS verdenskongress i
Barcelona
Hvis man ser stort på det er
problemet ikke at det er for
mye, men et stort underskudd av kirurgi i store
deler av verden. Tilbudet
må økes betydelig og en
vesentlig del av dette må
nødvendigvis skje som dagkirurgi hvis man skal få
mest mulig ut av knappe
ressurser. Et tema på kongressen var «Ambulatory
Surgery Across the World».
I denne sammenheng er det
et generelt problem at
definisjonene av dagkirurgi
spriker og dermed er det
ikke alltid så lett å sammenligne mellom land.
I Vest-Europa viser tall fra
OECD en klar nedgang i
vekst i helseforbruk, men
med en viss bedring de siste
par årene. I Storbritannia er
det fortsatt stor variasjon i
praksis for dagkirurgi og det
er grunn til å anta at det
samme gjelder i andre land
også.
I Øst- og Sentral-Europa ble
det vist til at sykehusene har
en overdimensjonert fysisk
infrastruktur og det er overkapasitet i store systemer
med lav finansiering, dårlig
betalt personell og dårlig
utstyr. I mange land er
korrupsjon og en stor grå
økonomi et vesentlig problem, også knyttet til
helsestellet. Helt uten håp er
det likevel ikke. Nyvalgt
president i IAAS Gamal
kunne fortelle om en vekst
fra 2 til 48 prosent dagkirurgi i løpet av 10 år i
Ungarn. IAAS har hatt
aktivitet i Slovakia hvor
man i løpet av et par år har
kommet opp i 7 prosent.
Kina er vert for neste
verdenskongress og er i
støtet. Det begynner å
komme dagkirurgisentra og
fra 2011 – 2013 så man en
økning fra 64 000 til 130
000 dagkirurgiske inngrep
av i alt 40 mill operasjoner
per år. Det er definert 58
tilstander egnet for dag-
Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft
Mail: nordentoft@online.no
kirurgi, DRG-systemet er
tilpasset og det er politisk
oppmerksomhet for dagkirurgi som ses som en
viktig del av Kinas helsesystem-reform. CASA China Ambulatory Surgery
Alliance – er aktiv med
årlig møte, egen webside og
IAAS`s dagkirurgihåndbok
er nå oversatt til kinesisk.
De mente også at utviklingen i Kina og kongressen
i 2017 kan bidra til framgang for dagkirurgi også i
de andre store landene i
sørøst- Asia.
India har framgang og det
finnes «Stand alone
daysurgery centers».
Foreningen er ikke stor,
men utgir «Day Surgery
Journal» og «One Day
Surgery Times». Det jobbes
politisk, med akkreditering
samt trening for leger og
sykepleiere.
Latin-Amerika har store
økonomiske forskjeller og
ulikheter i helseforbruk
mellom land. Chile,
Argentina og Uruguay har
best helsestell. Andel
dagkirurgi er meget
usikkert, kanskje 20 %, men
det er mer shortstay surgery
enn formelle dagkirurgisystemer. Det er stort
potensial, men manglende
politisk interesse. Representanten fra Chile fortalte om
landets første dagkirurgisenter, topp moderne,
velutstyrt og med 2
operasjonsstuer – men de
fikk kun gjort 10
Nr. 1 – 2015
Side 8
operasjoner i uka!! Han
beskrev situasjonen som et
sammenfall av disinsentiver!
oss, men forklaringen var
selvfølgelig at hvis man
drev på kontoret var
finansieringsordningen slik
at det ble mer til kirurgen.
I USA gjøres angivelig mer
en 80 % av kirurgien som
dagkirurgi eller «Officebased surgery». Officebased surgery er absolutt
anstendig kirurgi, ikke bare
småting i lokal, men foregår
altså på kirurgens «kontor».
Anestesilege leies inn og
sikrer at alt som trengs er på
plass ved at de medbringer
eget utstyr. Vi fikk se bilde
av en hendig pakning som
var to store verktøykasser
på hjul. Den ene fylt med
medikamenter, den andre
med overvåkingsenhet,
ventilator og annet som
anestesien vanskelig klarer
seg uten. Noe fremmed for
Australia synes å være
stjernen på laget, mer enn
80 % dagkirurgi i et offentlig finansiert helsevesen,
høyt utviklete systemer og
også med klare strategier
for utviklingen. I New
South Wales har de arbeidet
systematisk med et «Predictable Surgery Program»
hvor dagkirurgi har en klar
plass i form av en «High
Volume Short Stay Surgical
(HVSSS) Model».
http://www.aci.health.nsw.g
ov.au/resources/surgicalservices/delivery/predictabl
e-surgery/6
Kanskje ikke av størst
interesse for den daglige
driften rundt om kring i den
dagkirurgiske enhetene,
men ledere bør kunne la seg
inspirere.
Verden er mangfoldig og
dagkirurgien er fortsatt et
stort potensial mange
steder, men det kan være
mange hindringer å
overvinne på veien. For oss
alle kan det være til
ettertanke hva en sa i
Barcelona:
«Most are in the minds of
health professionals, and
are not really safety issues
at all».
Halvsides annonse Ortomedic
Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft
Mail: nordentoft@online.no
Nr. 1 – 2015
Side 9
Hospitering ved Dagkirurgisk Center
Horsens – Hospitalsenheden Horsens
Liv Helen Heggland Operasjonssykepleier, Ph.D, Avdelingssjef Dagkirurgisk
avdeling, Hillevåg, Stavanger Universitetssykehus
Som nystartet leder ved
Stavanger Universitetssykehus Senter for dagkirurgi og brystdiagnostikk,
(åpnet våren 2014), ønsket
jeg å lære mer om sentertankegang – rutiner og
planlegging i forbindelse
med dagkirurgisk pasient
behandling. Dette fikk jeg
anledning til etter at jeg fikk
reisestipend fra NORDAF.
Jeg var spesielt interessert i
logistikk for DK pasientene
fra poliklinikk til kirurgisk
inngrep og hjemreis;
Hvordan administreres dagen for å få til gode DK-Team?
a.
b.
c.
d.
e.
f.
g.
h.
fra journalopptak, - innkalling til opr., preanestesiologisk skjema, når er opr.programmet klarert, Pre-per-post-operativ fase; hvordan administreres dette?
Tid mellom opr. pasientene?
Post-opr.tid?
Smerteproblematikk ift de forskjellige pasientgrupper?
Hva skaper utfordringer ift pasientflyt?
Turen gikk til Dagkirurgisk
Center Horsens. Senteret
har 6 operasjonsstuer hvor
det foregår kirurgiske inngrep i ortopedi, gynekologi
og generell kirurgi. De opererer 30-35 kirurgiske
pasienter daglig. De har
åpningstid fra kl. 7.30.til
18.00. Den dagkirurgiske
enheten har eget oppvåkningsrom. Senteret har også
5 endoskopiske stuer hvor
de gjør gastroskopi og coloskopi. Disse bemannes av to
sykepleiere til hver stue og
ca 50 pasienter undersøkes
daglig her. Til sammen er
det ca 70 sykepleiere incl. 9
anestesispl. som jobber på
senteret. Sykepleierne
bemanner pre- per og
postoperativ, samt endoskopiske stuer. De får
spesialopplæring på senteret
og en tilstreber at alle sykepleierne skal fungere på
minst to av stedene. (preper og postoperativ,
endoskopisk stue).
Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft
Mail: nordentoft@online.no
De har 18 postop.plasser
(5sengeplasser og 13
postop.stoler).
Bemanningsstandard på
dagkirurgien:
Pr. operasjonsstue:
ca 2,5 sykepleier + ca 1,5
anestesisykepleier (de har 8
anestesispl. + 2 anestesileger/dag)
Nr. 1 – 2015
Side 10
Pre- postoperativt:
varmeteppe» rundt seg. Det
brukes kun dette varmeteppet under hele forløpet
og er en erstatning for
dyner/watt-tepper/
bomullstepper og andre
oppvarmingsprodukter.
6 sykepleiere kl. 7.30 + 2
sykepleiere kl. 10.00.
Skiftetid/tid mellom hvert
inngrep er ca 20 minutter
før og 20 minutter etter
hvert inngrep til forberedelse og avslutning/
klargjøring før nytt inngrep.
Senteret har ikke egen
sterilsentral, men sender alt
urent utstyr fra seg. Alle
kirurgiske inngrep har koder
og sterilsentral leverer, 2
ganger /dag, sterilt utstyr,
avdekning / instrumenter
tilsvarende koder til dagens
operasjonsprogram. Det er
veldig lite utstyr en har
behov for å pakke opp
ekstra til inngrepene.
Senteret har også Apotekaktiv forsyning med
farmasøyt som har ansvar
for at medikament-rommet
alltid er ajour.
Dagkirurgiske pasienter i
Horsens får, ved poliklinisk
vurdering, dato for
dagkirurgisk behandling.
Pasienten får deretter en
SMS 2 dager før inngrep
med klokkeslett for innkomst til dagkirurgi.
Pasientinnkallingen foretas
av de respektive avdelinger.
Klinisk koordinator
(sykepleier) på senteret,
sjekker operasjonsprogram
2-3 dager i forkant for å se
at programmet er gjennomførbart med tanke på alle
typer tilgjengelige ressurser
(stuer, bemanning, utstyr,
instrumenter).
Ved innkomst til
dagkirurgisk senter møter
pasienten en elektronisk
«innsjekkingsautomat» hvor
pasienten melder sin
ankomst ved å skanne inn
sitt «sundhedskort».
På skjermen får de så
anvisninger og beskjed om
hvor de skal gå. Eks. til 1.
eller 2. etasje, ta heis.. osv.
og ankommer rett etasje og
til et venterom, hvor de hentes av en sykepleier som gir
informasjon. Pasienten regitreres som «møtt opp» i
«Klinisk Logistik
Columna».
Pasienten blir anvist til
garderobe for omkledning
som er bestemt etter hvilket
inngrep som skal utføres.
Pasientgarderoben er for
både menn og kvinner, men
har lukkede omkledningsrom. Pasienten får slåbrok
på seg og et «aktivt
Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft
Mail: nordentoft@online.no
Senteret benytter «Klinisk
Logistik Columna»
datasystem for
pasientopplysninger/journal
og for å følge pasientens
gang gjennom systemet.
Ved et koordinator-rom er
det flere oversiktsdataskjermer på veggen.
Her kan man følge med på
pasientforløpet på
operasjonsstuene. Dette
bemannes av 1
koordinatorer om dagen, 1
anestesisykepleierkoordinator, og 1 pre-post.
sykepleier. De har 3
kliniske sykepleie
koordinatorer ansatt som
ivaretar oppgaven på skift.
Nr. 1 – 2015
Side 11
Anestesilegen har også sin
plass her, og koordineringen
foregår i tett dialog mellom
nøkkelpersonene her.
Kommunikasjon med
operasjonsstuene foregår i
vid utstrekning via
dialogboks på ”Klin Det
tilstrebes at det er den
samme sykepleieren som
møtte pasienten ved
innkomst som møter
pasienten på oppvåkningen
etter inngrepet. Pasienten
får også informasjon av
anestesilege før inngrep.
Pasientens journal er lest
Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft
Mail: nordentoft@online.no
gjennom av personalet et
par dager før DKbehandling. Pasienten får
postoperativ samtale med
kirurg før hjemreise.
Nr. 1 – 2015
Side 12
Pasientopplevelser ved Dagkirurgisk senter
(DKS), Kongsberg sykehus, Vestre Viken,
høsten 2014
Synnøve Madsen, Operasjonssykepleier Dagkirurgisk senter, Kongsberg
sykehus
Høsten 2008 gjennomførte
vi en undersøkelse om pasienters opplevelser ved Dagkirurgisk senter, heretter
omtalt som DKS. Formålet
med undersøkelsen var å
øke kvaliteten på våre
tjenester, samt et langsiktig
mål å ha kontinuerlige
pasientopplevelsesundersøk
elser gående i sykehuset.
Det siste punktet ble for
omfattende, og det skulle
altså gå seks år før vi klarte
å gjennomføre en ny undersøkelse.
Begge undersøkelsene er
kvantitative og retrospektive. Pasientene fikk med
seg en ferdigfrankert konvolutt med spørreskjema i,
og de ble bedt om å besvare
dette etter hjemkomst.
I 2008 var det 50 pasienter
med, vi fikk svar fra 38,
som ga en svarprosent på 76
%. I 2014 var det med 201
pasienter, vi fikk 123 svar,
som ga en svarprosent på 61
%, altså en markant nedgang fra forrige undersøkelse. Videre var 13 av
disse ikke fullstendig fylt ut,
slik at vi endte med 110
skjemaer hvor alle spørsmål
var besvart, altså 55 %.
Undersøkelsen var anonym.
Det skulle ikke oppgis noen
form for personalia, slik at
pasienten kunne gjenkjennes.
Vi lagde egne spørsmål til
undersøkelsen i 2008. Det
ble stilt 10 spørsmål rangert
med score fra 1-5, og
muligheter til å gi egne
kommentarer til slutt. I den
siste undersøkelsen 2014
brukte vi spørsmål fra et
spørreskjema utarbeidet av
Kunnskapssenteret, i samarbeide med dagkirurgiske
sentre ved AHUS, OUS
(Ullevål) og Haraldsplass
diakonale sykehus. Vi
plukket ut 14 spørsmål, som
var mest mulig like de
spørsmålene vi hadde brukt
i 2008, samt lagde et
spørsmål selv (sp. mål 15).
Respondentene hadde også
mulighet til å skrive egne
kommentarer. Istedenfor å
score fra 1-5, var variablene;
Ikke i det hele tatt, i liten
grad, i noen grad, i stor
grad og i svært stor grad
som skulle krysses av.
Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft
Mail: nordentoft@online.no
Innsamlet data fra 2014 er
registrert i Confirmit, et
dataprogram for innsamling,
systematisering og rapportering av data. Denne jobben er utført av Per-Erik
Holo, spesialrådgiver, kvalitetsavdelingen, Vestre
Viken.
Undersøkelsen foregikk fra
15.09.14 – 15.10.14. I
pasientgruppen var det både
kvinner og menn i alle
aldersgrupper, og det var
ortopediske, gynekologiske
og generellkirurgiske
pasienter inkludert i
undersøkelsen. Pasientene
fikk utdelt spørreskjema
fortløpende sammen med
øvrige papirer ved avsluttet
behandling på DKS. Det ble
laget et følgebrev til spørreskjemaet, se vedlegg nr 2.
Resultat
69 % av de spurte var
fornøyde med ventetid fra
henvisning til behandling.
10 % var ikke fornøyde med
ventetiden – avkryssete
variabler; ikke i det hele tatt
og i liten grad. Tall fra Fritt
sykehusvalg medio januar
Nr. 1 – 2015
Side 13
2015, viser at Vestre Viken
Kongsberg sykehus har en
gjennomsnittsventetid
(aritmetisk gjennomsnitt,
sum ventedager / antall
pasienter) på 5 ½ uke, med
kortest 2 uker; celleforandringer i livmorhals, og
lengst ventetid 26 uker;
åreknuteoperasjoner.
94 % av respondentene følte
seg forberedt til operasjon
og bedøvelsen, etter å ha
lest informasjonen de fikk
tilsendt på forhånd. 6 % av
disse svarte de i noen grad
følte seg forberedt.
80 % av pasientene svarte at
det var lett å finne veien til
DKS, mens 21 % syntes det
var mer eller mindre vanskelig å finne veien til DKS.
I forrige undersøkelse fra
2008, svarte 8 % at det ikke
var lett å finne frem. Det ble
satt opp skilt utenfor heis
ved akuttmottaket som følge
av dette. Det er en økning i
respondenter som ikke
synes det er lett å finne frem
til DKS. Dette må vi se mer
på. Hvilke tiltak kan vi
iverksette for å gjøre det
lettere å finne frem til rett
avdeling.
Det sendes ut en brosjyre til
pasienten på forhånd med
bilde av sykehuset. Der kan
DKS markeres med for
eksempel rød pil. Et kart
over sykehusets område i
brosjyren, er også et tiltak
som kan gjøre det enklere å
finne frem til DKS.
Siden 2008 har sykehuset
opprettet en ny avdeling
hvor det opereres
dagkirurgiske pasienter;
dagkirurgisk avdeling
intensiv. Dette er pasienter
som av ulike årsaker er
ekskludert fra behandling
ved DKS ( BMI, ≥ ASA 3
og barn under 12 år). Det
kan være forvirrende både
for ansatte på sykehuset og
ikke minst pasienter, om
hvilken avdeling de skal til
for å få sin dagkirurgiske
behandling.
100 % har svart at de ble
tatt godt i mot på DKS på
operasjonsdagen, av disse
sa 14 % i stor grad og 86 %
mente de i svært stor grad
ble godt mottatt.
De fleste pasientene opplevde at viktig informasjon
om de var kommet til rette
vedkommende. Vi må allikevel ha fokus på dette, 1
pasient responderte at det
var skjedd i liten grad;
”Anestesilegen hadde ikke
info om hvilke medisiner jeg
benytter” og 5 pasienter
svarte at det hadde skjedd i
noen grad.
Det ble spurt om pasientene
opplevde uforutsett venting
på DKS på operasjonsdagen. 65 % av de spurte
opplevde lite eller ikke
venting i det hele tatt. 12 %
opplevde å måtte vente
enten i stor eller i svært stor
grad. 24 % opplevde i noen
grad å måtte vente på å bli
operert. Det er meget viktig
Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft
Mail: nordentoft@online.no
å kontinuerlig informere
pasienter som opplever
uforutsett venting. De fleste
har stor forståelse for dette,
men det de må bli fortalt at
noe har tatt lengre tid enn
planlagt, eller andre uforutsette ting har kommet i
veien for deres tid til
operasjon. Der har vi et
potensial til forbedring.
99 % av respondentene
opplevde i svært stor grad
eller i stor grad, at sykepleierne på DKS var tilgjengelige under oppholdet, og
at de viste omsorg. 1 %
opplevde i liten grad
tilgjengelige og omsorgsfulle sykepleiere. Dette er
svært lavt tall, men spesielt
viktig for den som opplevde
det slik. Vi må tilstrebe at
100 % av våre pasienter
opplever tilgjengelige og
omsorgsfulle sykepleiere.
94 % svarte de i stor grad
eller i svært stor grad fikk
forståelig informasjon fra
lege etter operasjonen. 1 %
hadde i liten grad forstått
informasjonen gitt av lege
etter operasjonen. Det er
der-for viktig at det også
sendes med skriftlig informasjon til pasienten. Det
gir mulighet til å spørre ved
for eksempel telefonintervjuet 1. postoperative
dag.
Sykepleiernes informasjon
etter operasjonen ble forstått
i stor grad eller svært stor
grad av 98 % av pasientene.
Det er allikevel 2 % av
Nr. 1 – 2015
Side 14
pasientene som har svart at
de har fått forståelig informasjon, som igjen understøtter viktigheten av å få
med seg skriftlig informasjon.
57 % av respondentene
svarte at diskresjon ble i
varetatt i svært stor grad. 38
% opplevde diskresjon i stor
grad. 4 % av de spurte
mente diskresjon ble i noen
grad ivaretatt, mens 1 %
syntes diskresjonen ble i
liten grad i varetatt på DKS.
Vi må huske på at respekten
for pasientens integritet, er
grunnleggende etisk norm
ved all helsehjelp. Pasienter
må vernes mot spredning av
opplysninger om personlige
og helsemessige forhold.
Taushetsplikten skal også
sikre tillit mellom helsetjenesten og befolkningen,
og bidra til åpenhet i kontakten mellom pasienter og
helsepersonell. Dette må vi
minne hverandre på jevnlig.
Spørreskjemaet var åpent
for ytterligere kommentarer:
”25.8 var dårlig: lang
venting, dårlig rutine ved
klargjøring før operasjon
(skifte, fellesrom bak lite
forheng).”
”Etter operasjonen tok
legen samtale med 3
pasienter samtidig på felles
stue. Hadde ønsket en
samtale alene med legen.”
”Lett å høre prat når man
ligger i sengen.”
93 % svarte at de i liten
grad eller i ikke i det hele
tatt hadde noen ubesvarte
spørsmål da de reiste fra
DKS. 5 % hadde til en viss
grad noen ubesvarte spørsmål, mens 2 % hadde i stor
grad ubesvarte spørsmål ved
hjemreise.
73 % av pasientene hadde
ingen problemer eller komplikasjoner i forbindelse
med operasjonen etter
hjemkomst. 19 % opplevde
i liten grad problemer, 9 %
hadde i noen grad problemer, mens 2 % opplevde
i stor grad problemer.
Smerter etter operasjonen
var det 21 % som oppga
som problemer eller
komplikasjoner. 6 % av
pasientene hadde oppgitt
blødning som årsak.
Kvalme skapte problemer
for 4 %, 6 % hadde oppgitt
annet som grunn. Ingen
hadde oppgitt infeksjon som
problem eller komplikasjon.
Pasientene ble spurt om
hvor fornøyde de var samlet
sett med behandling og
opphold på DKS. Her svarte
76 % at i svært stor grad var
fornøyde og 24 % var i stor
grad fornøyde. Ingen hadde
scoret i noen grad, i liten
grad eller ikke i det hele
tatt.
Mer enn halvparten 54 %
mente det var i svært stor
grad nyttig for dem, at de
ble oppringt dagen etter
operasjonen. 30 % hadde i
stor grad nytte av denne
telefonen, 13 % opplevde i
noen grad nytte, 2 % hadde
Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft
Mail: nordentoft@online.no
lite nytte av den og 1 %
hadde ikke nytte av telefon
dagen etter operasjon.
Oppsummering og
konklusjon
DKS, Kongsberg sykehus,
Vestre Viken er et godt
fungerende dagkirurgisk
tilbud. Målet med undersøkelsen er å få vite mer om
pasienters erfaringer med
behandlingen, slik at vi kan
forbedre kvalitet på
tjenesten i fremtiden.
Ventetiden fra henvisning
til behandling er relativt
kort, men samtidig lang nok
slik at pasientene får tid til å
organisere livet sitt rundt
forestående operasjon.
Vi må gjøre det letter for
pasientene å finne frem til
DKS. Det må skiltes bedre,
samt markeres tydelig på
pasientinformasjonen som
sendes pasienten i forkan av
operasjonen.
Pasientene blir opplyst i
informasjonen som sendes
ut på forhånd, at time til
behandling er oppmøtetid,
og at det kan bli venting før
en blir operert. Dette må vi
allikevel bli bedre på å informere de oppmøtte pasientene om, særlig når vi
opplever uforutsett venting.
Videre må fokus på det å
overholde taushetsplikt og
diskresjon videreføres.
Pasientene opplever telefonintervjuet 1. postopera-
Nr. 1 – 2015
Side 15
tive dag som nyttig. Da gis
pasienten mulighet til å
spørre om ting en kanskje
glemte å spørre om på
operasjonsdagen. Videre er
det viktig å trekke erfaringer fra brukerne av
våre helsetjenester, spesielt
i forhold til postoperative
komplikasjoner som for
eksempel smerte, kvalme og
infeksjon.
Det kan diskuteres om vi
ikke skal ringe til noen
pasientgrupper, såkalt
”mindre inngrep” dagen
etter operasjon, eller en kan
åpne for at pasientene bare
kan ta kontakt med DKS
dersom det er spørsmål eller
problemer knyttet til
operasjonen.
Referanser:
Rundskriv 15-6/2010, Vern
av pasientens integritet i
helsepersonells samtale
med pasienten
Kunnskapssenteret 2010,
Støtte til gjennomføring av
lokale brukerundersøkelser
ved dagkirurgiske sentre
Helsedirektoratet 12/2014,
Ventelister og ventetid –
Hva venter pasientene på
og hvordan er forholdet
mellom ventelister og
aktivitet i
spesialisthelsetjenesten?
Halvsides annonse BRAUN
Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft
Mail: nordentoft@online.no
Nr. 1 – 2015
Side 16
Hospitering ved dagkirurgisk avdeling,
Lovisenberg Diakonale sykehus.
Mette Westgård
Pasientkategorier:
Premedikasjon:
ortopediske, generell
kirurgi og ØNH.
Ortopediske: Paracet, evt.
Oxycontin. ØNH: Paracet
og Dexamethason, i tillegg
Celebra og Oxynorm ved
forventa sterke smerter.
Generell: Paracet og
Dexamethason
Oppvåkningen :
6 sykepleiere inkl.
vaktansvarlig. Avd. har ikke
sekretær. Åpningstider: 718
Det er 6 plasser på selve
oppvåkningen, men pasientene kan flyttes inn på
andre rom i stol slik at 13
pasienter totalt kan
oppholde seg der samtidig.
Postopr: Ketorax
Sykepleierne Nina
Kristensen og Turid
Undebakke Schweitz har
laget et undervisningsprogram for personalet på
Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft
Mail: nordentoft@online.no
kirurgiske avdelinger med
tema: informasjon og
undervisning til kir. Pasienter.
Jeg var heldig å få være
med på denne undervisningen.
Det ble referert til
Pasientrettighetsloven og
Helsepersonelloven.
Innholdet var grovt skissert:
Kommunikasjonsprosessen
( 30% verbalt, 70% nonverbalt)
Nr. 1 – 2015
Side 17
Kommunikasjonsteknikker:
aktiv lytting, bekreftende,
parafrasering og speiling.
Spesielle utfordringer: barn,
de med nedsatt evne til å
ivareta egne interesser,
fremmedspråklige, de med
nedsatt leseferdighet,
fysiske forhold ( liten
mulighet for å være alene
med pasienten), postoperativt.
Viktige virkemidler
informere om og oppdatere
nettsiden, informasjonsskriv, telefonoppfølging, systematisert info.
Hovedårsaken til at jeg
valgte Lovisenberg var med
bakgrunn i en artikkel i
”Sykepleien”Forskningsbla
det 02/13.:
Telefonoppfølging gir bedre
smertelindring.
De ringer pasientene 1.
postopr.dag, og bruker
registreringsskjema innarbeidet i DIPS , som et
sykepleiedokument. Skjemaet består av standardiserte spørsmål med rom for
tilleggskommentarer.
Ved hjelp av data- og
statistikkbehandlingsprogra
mmet QlikView kan
dataene analyseres og
brukes som utgangspunkt i
forbedringsarbeidet på
avdelingen.
mene, type behandling og
tiden etter behandling er
nøkkelinformasjon for å
kunne se sammenhenger og
dermed bedre kvaliteten for
pasientene.
Det kan hentes ut statistikk
og grafer, f.eks. antall
operasjoner, antall strykninger, se kvalme i forhold
til type inngrep osv. Einar
Amlie, overlege i kirurgi
ved Lovisenberg har vært
ansvarlig for implementeringen av QlikView siden
starten i 2005. Jeg var
heldig og fikk møte ham og
høre på hans orientering og
erfaring med programmet.
Sykepleierne på dagkirurgen er blitt mer
bevisste og smertebehandlingen er blitt bedre etter at
de tok i bruk systemet.
Nina og Turid stråler av
engasjement for jobben sin,
og jeg ble godt tatt vare på
denne dagen. Jeg ble
inspirert til å starte i det
”små” for å se om vi på vår
avdeling kan bruke de
tilbakemeldingene
pasientene gir oss 1.postopr.
dag til noe konstruktivt som
kan resultere i forbedringer.
Nyhetsbrevet
ønsker seg som
vanlig innlegg,
egentlig hva som
helst som kan
tenkes å være av
interesse for dem
som arbeider med
dagkirurgi.
Jeg har sagt det før,
og gjentar gjerne:
Dette tidsskriftet er
ikke meritterende
men det skal
presentere anestesi
for kirurger og
kirurgi for anestesiologer. Fordi
dagkirurgi krever
en annen type
samarbeid mellom
disse fagfolkene.
De som leverer en
artikkel eller et
innlegg av en viss
størrelse, får et
honorar på kr 1000.
Red.
Lykke til videre,
Lovisenberg!
Og takk til NORDAF som
ga meg muligheten!
Informasjon om pasientene,
de forskjellige sykdom-
Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft
Mail: nordentoft@online.no
Nr. 1 – 2015
Side 18
Nordaf sitt Reisestipend 2015/ 2016!
Trenger du inspirasjon i ditt dagkirurgiske arbeid, så har du muligheten for å
søke støtte til kurs, seminar,en studietur eller annet kreativt formål som kan
bidra til å gi deg ny «input» og kunnskap innen feltet dagkirurgi.
To ganger i året deler Nordaf ut 3 reisestipend à kr 5000.
Søknadsfrist er 20/5 og 20/11.
Vi ønsker en begrunnet søknad, hvor du forteller oss hvorfor akkurat du bør reise på
kurs/konferanse. Denne sendes til styret i Nordaf v/ styreleder Jørgen Nordentoft og
styremedlem Nina Myhre
Mail: jnordent@online.no og nina.myhre@siv.no
Husk å skrive hvilket sykehus du jobber på, din mailadresse , privatadresse og
telefonnummer .
Betingelsen for å motta stipend er at det sendes en rapport til Nyhetsbrevet etterpå og at
søkeren er medlem i Nordaf. Rapporten sendes til styrets leder.
Alle stipender er personlige og kan ikke gis bort til andre.
Britt og Mona –årets vinnere
Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft
Mail: nordentoft@online.no
Nr. 1 – 2015
Side 19
Rapport fra Dansk Selskap for dagkirurgi
Mariann Aaland
Den danske foreningen
hadde også dagkirurgi og
hjemmepleie på programmet v/ Sundhetssjef
Annemarie S. Zacho- Broe,
Århus Kommune. De slår
fast at helsevesenet er
døgndekkende, men ikke
alltid snakker godt nok
sammen. Kompleksiteten er
høy- og løsninger fordrer
tettere samarbeid og innovativ tenking.
Forberedt inn og forberedt
ut fra operasjonsdagen er
målet. Flere enheter i Århus
kommune hadde laget
gjensidige ordninger der
teamansvarlige i kommunen
og tilsvarende ledernivå i
sykehuset hospiterte hos
hverandre med intensjon om
økt forståelse for hverandres
tilbud og nettverksdannelse.
Dette var å anbefale sett fra
begges ståsteder. Det var
også interessant å merke seg
at pasientene konsekvent
ble omtalt som “borgere”.
Samhandlingskonsulent
Helle Høstrup snakket om
“På pasientens præmisser”
Hun snakket om det kommende paradigmeskiftet der
pasientene ikke lenger vil
snakkes til som en diagnose,
men forventer å være
likeverdig part. Hun minnet
om at kronisk syke får
profesjonell omsorg 5 timer
om året og har egenomsorg
8.755 timer i året. Hun
poengterte viktigheten av at
helsepersonell og pasient
deler felles mål for behandling basert på et likeverdig
forhold, med pasientens
opplevde livskvalitet som
viktig parameter.
for øvrig viste at pasientene
generelt var tilfredse, men
noen forbedringspotensialer
med hensyn til ventetid,
diskresjon, postoperative
smerter og skriftlig informasjon.
Frie foredrag:
DKC v/ Sykepleierne
Malene Hansen og Iben
Sjerslev på Horsens viste
hvordan skepsis hadde blitt
snudd til arbeidsglede og ro
etter å ha blitt flyttet fra en
enhet til en annen, ombygget, enhet med mindre
plass.
Anestesisykepleier Birgit
Larsen fra Skejby hadde
undersøkt om melk i kaffen
hadde effekt på ventrikkelvolumet to timer etter
inntak. Undersøkelsen var
gjort grundig og ved hjelp
av MR. 30 pasienter var
med, og alle hadde 3 MRundersøkelser. I seg selv
imponerende.
Konklusjonen var at det
ikke var forskjell på 0,2 %
og 50 % melk melk i kaffen.
Melken ga lite eller ingen
effekt på ventrikkelvolum
etter to timer og at dette
funnet kunne være et bidrag
til en diskusjon om nye
regler for melk i kaffen.
Videre under frie foredrag
hadde sykepleierne Leila
Kruse og Trine Jensen på
Svendborg Dagkir. Avdeling
gjennomført en pasienttilfredshetsundersøkelse ved
hjelp av iPAD og et program som het SurveyXact.
Undersøkelsen var vellykket og både iPAD og
programmet fungerer godt
til formålet. Undersøkelsen
Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft
Mail: nordentoft@online.no
Lege og klinisk assistent
Jacob Kleif dro oss
igjennom en meget
inngående presentasjon av
“Hvordan måler vi pasientopplevd kvalitet av postoperativ recovery”: bakgrunn for å måle, hvordan
måle, hvorfor de valgte å
oversette og validere et
spørreskjema og hvordan,
samt resultater av målingen.
Skjema heter QoR-15,- har
høy reliabilitet og responsivitet og er klinisk anvendelig.
Vi takker våre danske
venner for et meget
vellykket og særdeles
hyggelig arrangement og
gleder oss til å samarbeide
videre.
Nr. 1 – 2015
Side 20
Referat fra Nordafs Vintermøte på Scandic
Fornebu 16. – 17. Januar 2015
Bjarte Askeland, Haukeland Universitetssykehus
AHUS har hatt et meget
stort antall pasienter, mer
enn 32000 og i alt 24300
stykker har fått sin
premedikasjon med vann
(unntak: pasiener under 1
år og 10 kg). Ved hjelp av
DIPS matching har AHUS
undersøkt hvordan det
går med disse pasientene i
en tidsperiode fra januar
2012 og fram til i dag.
13798 pasienter operert
ved DKS, AHUS har fått
peroral premedikasjon.
1 pasient ble reinnlagt
med pneumoni
1 pasient uten
premedikasjon ble
reinnlagt med aspirasjon,
denne hadde PEG.
Lørdag 17. Januar
12.00 – 13.00 Nye
muligheter – trender i
dagkirurgien
Innleder og møteleder:
Professor Johan Ræder,
OUS/Ullevål
Timing av
premedisinering overlege i anestesi, John
Wille – DKS, AHUS
Etter en kort innledning
gav Johan Ræder ordet til
John Wille fra AHUS som
orienterte om
premedisinering og i
hvilken grad denne skal
times i forhold til det
kirurgiske inngrepet.
Dagkirurgisk avdeling ved
I 50 % av tilfellene ble
premedikasjon
administrert mindre enn
28 minutter før anestesi
I 25 % av tilfellene ble
premedikasjon
administrert mindre enn
13 minutter før anestesi
71 % av paientene hadde
anestesi med LMA eller
maske som luftvei.
Det er sett meget få
komplikasjoner og praksis
ansees som trygg.
Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft
Mail: nordentoft@online.no
Diskusjon: Det var enighet
i forsamlingen om at slik
praksis er trygg, virker
bra og er bedre enn ikke å
gi premedikasjon. Noen
pasienter bør få i.v.
premedikasjon.
Suppositorier kan gis til
små barn. Mange benytter
premedikasjon som tas
hjemme før avreise til
sykehus. Pasienter til
laprascopisk kirurgi har
fått premedikasjon med et
halvt glass vann, i følge
Johan Ræder.
Er det forsvarligt at
være alene hjemme
efter Dagkirurgi? –
Sykepleiere Stine Islin
og Smahan Mrabet,
Dagkir. Afd. Herlev
Sygehus, København
Erfaringer tilsier ikke at
det er farlig å være alene
etter dagkirurgi.
8 % av pasientene har
problem med å skaffe en
hjemmeværende
pårørende.
47 % synes det var
unødvendig å ha en
person med seg
42 % synes det var bra
4 % opplevet problemer
som det var godt å få hjelp
av noen med.
Nr. 1 – 2015
Side 21
Islin og Mrabet la frem et
materiale med 8000
pasienter, hvorav 1087
hadde vært alene etter
kirurgi.
970 pasienter hadde ikke
opplevet problemer med
dette
117 pasienter hadde hatt
ett eller flere problem, av
disse hadde 89 ønsket at
de hadde hatt en med seg,
46 av disse hadde følt seg
utrygge, mens 28 følte
ikke at problemet var så
stort at de trengte noen
med seg.
Det var ingen spesielle
aldre som pekte seg ut
positivt eller negativt, ei
heller type kirurgi, selv
om ortopediske inngrep
var mest representert.
Muligheten for mørketall
ble diskutert, 87 pasienter
lot seg ikke kontakte, men
ingen innleggelser var
registrert.
Konklusjon: 1087
pasienter over 3 år hadde
oppholdt seg hjemme
etter dagkirurgi uten
pårørende til stede, uten
alvorlige hendelser.
Praksis kan således
endres, men individuell
vurdering og systematisk
oppfølging anbefales.
Diakonhjemmet
sykehus, Oslo
Anatomien ble
gjennomgått. Nervus
ischiadicus og nervus
saphenus innerverer
foten. Tradisjonelt har
blindt utført ankelblokade
med arteriene som
landemerker blitt
benyttet, men ultralyd har
gitt mulighet for å benytte
lavere volum av
lokalanestesi og oppnå
høyere treffsikkerhet.
Tidsbruken har imidlertid
gått noe opp. Et alternativ
er bruk av
poplitealblokade, med
tillegg av n. Sapnehus.
Denne blokaden gir bedre
toleranse for blodtomhet, i
forhold til bruk av
Martens bind ved
tradisjonell ankelblokade.
Diskusjon: pasientene
sendes hjem når de er
stabile, med foten
bedøvet, noen med kateter
og ”tåteflaske” med
lokalanestesi. Ischemiske
skader etter tourniquet er
ikke sett.
Avslutning av sesjonen:
Fotkirurgi – kombinert
poplietal- og
saphenusblokade –
bedre enn ankelblokk? –
Overlege i anestesi,
Daniel Stoffel,
Johan Ræder kikket i
krystallkulen og fant at
sandslottet kan være
utrygt. Operer vi de riktige
pasientene? Hva er
evidens, hva viser
dokumentasjonen og hva
betyr nasjonale
prosedyrer. Er våre råd
Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft
Mail: nordentoft@online.no
fornuftige? Hva med de
For langtidsplansyke i høye ASA klasser?
leggere:
Hvilke
krav skal vi sette til
våre pasienter? Tiden vil
Neste
vise
hvorIAAS
veien går.
verdenskongress er
tildelt Kina, og vil
bli holdt i Beijing i
mai 2017. Dette er
en anerkjennelse til
Asia generelt, og til
Kina spesielt. Det
er en gledelig utvikling vi ser i Asia
innen dagkirurgi.
Men det betyr at
Frankrike igjen blir
forbigått, de har
lenge ønsket å
arrangere kongressen. Det får de
i 2019, i mellomtiden arrangerer de
i april eller mai
2016, en europeisk
dagkirurgisk
kongress i Paris.
Vi kommer tilbake
til nøyaktige datoer
i høstens nummer
av ”Dagkirurgisk
Forum”
Red.
Nr. 1 – 2015
Side 22
Helsides annonse Covidien
Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft
Mail: nordentoft@online.no
Nr. 1 – 2015
Side 23
Referat Generalforsamlingen i NORDAF
Fredag 16/1-2015 kl 1700- 1730, v/ Eli Lundemo Øieren
Tilstede: 12 Medlemmer og 8 Styremedlemmer
Åpning v/ styreleder
Jørgen Nordentoft
holder sitt tredje styremøte i
2015 der.
NORDAF har Facebookside
som vokser gradvis.
Jørgen foretok valg av
ordstyrer som ble Vigleik
Jessen og referent som ble
Eli Lundemo Øieren
Kasserer rapport v/ Eli
Lundemo Øieren
Info om studiereisestipender 2014-2015
v/ Nina Myhre
Redegjørelse fra styret v/
Jørgen Nordentoft
Jørgen redegjorde for
styrets aktivitet. NORDAF
har fire styremøter i løpet av
året, pluss ukentlig mailkontakt. To styremøter er i
løpet av Vintermøtet. Så har
vi et styremøte på våren,
som i fjor ble lagt til
Danskene sitt årsmøte i
Hindsgavl. Styremøtet på
høsten ble lagt til Italia,
hvor styremedlemmene
betalte en egenandel og vi
bodde privat hos en av
styremedlemmene. Nordaf
har 319 medlemmer og det
har vært litt problematisk å
få inn medlemskontingenten, som fortsatt er
kr200 pr. år.
Rapport vedr. nordisk og
øvrig internasjonalt
samarbeid (IAAS) v/
Jørgen Nordentoft
Jørgen informerte om neste
Verdenskongress som er i
Barcelona og hele styret
tenker å delta. NORDAF
Eli informerte kort om
regnskapet for NORDAF i
2014, som viste et overskudd, selv om vi delte ut
flere reisestipender enn vi
hadde budsjettert med.
Drifta i NORDAF baserer
seg på annonser, medlemsavgift og overskudd fra
Vintermøtet i Januar.
Rapport fra Dagkirurgisk
Forum v/ Inge Glambek
Inge ønsket seg flere
innspill til bladet, da han
måtte lage det siste helt
selv. Han hadde også en
oppfordring til medlemmene, hvis de kjente noen
som vil annonsere i bladet.
Det koster kr 4000,- for en
halvside og kr 6000,- for en
helside.
Rapport fra ansvarlig for
nettsiden wwwnordaf.no
v/ Bjarte Askeland
Bjarte fortalte at nettsida
skal være oppdatert til
enhver tid og styret føler det
fungerer bra. Den
ansvarlige er Nina Myhre.
Ellers informerte Bjarte at
Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft
Mail: nordentoft@online.no
Nina fortalte om de åtte
reisestipendene som ble delt
ut til medlemmer i 2014.
Hun informerte også at det
vil bli trukket blant medlemmene 2 Reisestipend a
kr 7500,- til Verdenskongressen i Barcelona i Mai
2015 under festmiddagen i
kveld. Nina fortalte også at
styret ønsker seg gode
søknader til vår og høst
stipendene, så informerte
hun om at de som får
stipend må levere en reiseskildring eller referat fra en
forelesning til bladet vårt.
Valg til styret
Halve styret er på valg hvert
år. På valg i 2015 var Nina
Myhre, Berit Karin Helland,
Vigleik Jessen og Bjarte
Askeland. Alle sa seg
villige til gjenvalg og styret
hadde ikke fått inn noen
kandidater som ønsket å
stille til valg.
Under eventuelt var det ikke
kommet inn noen forslag.
Nr. 1 – 2015
Side 24
Nordaf vintermøte på Scandic Fornebu 16.– 7. januar, en
suksess nok en gang, både faglig og sosialt
Neste årsmøte blir samme sted, Scandic Fornebu,15. og 16. januar. Meld dere inn i
Nordaf, det koster 200 kroner, og du får reduksjon i deltakeravgiften verd mer enn
det! Meld dere inn hos kristin@ksce.no
Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft
Mail: nordentoft@online.no
Nr. 1 – 2015
Side 25
Sykehuset i Vestfold satte seg på kartet under Nordafs
vintermøte på Hotell Scandic, Fornebu 16. og 17.januar 2015.
Referat ved Tone Walmestad.
Fredag holdt Rune Sandbu,
Avdelingssjef og Dr. med,
Senter for Sykelig Overvekt
(SSO) et innlegg om
pasientflyt på tvers av
klinikker:
Det benyttes faste, standardiserte maler i behandlingsforløpet: 1. Vurdering
av pasienten/henvisningen.
2. Journalopptak. 3. Operasjon. 4. Epikrise. 5. Oppfølging.
Den klassiske overvektspasienten er veldig syk, har
nedsatt livskvalitet pga.
belastningssmerter,
depresjon og infertilitet.
Pasienten har lest mye på
nettet og kan en del. Pasienten har store forventninger og er ofte utålmodige
etter å komme i gang.
Pasienten skåres i et Quality
of life - skjema.
Fasttrack for sykelig
overvekt.
Det henvises 400 pasienter
årlig til SSO. Henvisningskriteriet er at pasienten har
fedme som gir en BMI >35,
samt at pasienten har en
eller flere følgesykdommer
(hjerte/kar-sykdom, hypertensjon, søvnapnoe, respirasjonssvikt, diabetes etc.)
SSO består av et tverrfaglig
team: Sykepleier, helsesøster, klininsk ernæringsfysiolog og lege.
Før behandlingsforløpet kan
starte, må pasienten signere
en behandlingskontrakt.
Pasienten ansvarliggjøres =
empowerment og aksepterer
obligatorisk frammøte.
Behandlingsforløpet varer
18-24 mnd. SSO samarbeider med fastlege og
helsesøster på hjemstedet.
Pasienten får tilsendt skriftlig, standard info og innkalles til to konsultasjoner.
Første konsultasjon er en
individuell kartleggingstime
der det tverrfaglige teamet
kartlegger kosthold,
Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft
Mail: nordentoft@online.no
ernæringsinntak og fysisk
aktivitet og gir råd i forhold
til dette. Det tas blod- og
urinprøver, søvnutredning,
EKG og hypertensjonsutredning. Pasientens andre
konsultasjon er en gruppekonsultasjonsdag, en ren
info-dag.
Ca. 200 av alle henviste
pasienter blir operert. Pasienter som har prøvd alt uten
å lykkes med varig livsstilsendring, kan etter grundig utredning på tverrfaglig
poliklinikk ved SSO, henvises til fedmekirurgi. Det
er 2-3 mnd ventetid på
operasjon. I løpet av denne
tiden går pasienten på
Operasjonsskole. Det gis
heldagsundervisning av
lege, anestesi, ernæringsfysiolog, kirurg og brukere.
Operasjonens risikofaktorer,
kirurgiens fordeler og
ulemper og viktigheten av
fysisk aktivitet og måltidsmønstre gjennomgås.
For å optimalisere forholdene for laparoskopisk
kirurgi, skal pasienten stå på
lavkarbodiett i 3 uker før
operasjon. Innleggelsesdagen er den samme som
operasjonsdagen. Pasienten
møter med oppdatert
Nr. 1 – 2015
Side 26
medikamentliste + evt
graviditetsprøve.
99-100% av inngrepene
gjøres laparoskopisk.
Operasjonstiden er 1 time.
Det benyttes standardisert
teknikk og tempo og det kan
gjøres 4-5 operasjoner pr.
dag. Gastric bypass gir
30% vektreduksjon og
Sleeve-gastrectomi gir
25% vektreduksjon.
Faren for komplikasjoner er
stor og marginene er små.
Pasienten som ikke føler
seg bra postoperativt, kjøres
inn til reoperasjon. Liggetiden på sykehus er 1-2
dager (tidligere 4-5 dager).
Etter dette følges pasienten
opp på poliklinikk hver 3.
mnd i 2 år. Deretter overtar
fastlegen.
Lørdag var det tid for frie
foredrag, hvorav 3 kom fra
Vestfold.
Førstemann ut var Diane
Flø, Sykepleier ved
Operasjonsseksjon 3H.
knyttet til å tilby bachelorstudenter i sykepleie fullverdig kirurgisk praksisperiode ved en Dagkirurgisk
seksjon, der fagområdene er
begrenset til øre/nese/hals,
gynekologi, øye- og mammakirurgi. Tidligere var
disse studentene kun i
observasjonspraksis ved
denne seksjonen. Manglende praksisplasser var
bakgrunnen for at høyskolen kom med forespørsel
om å utvide tilbudet.
Seksjonsleder Tove Kjærås
Dahl tok da initiativ til å
opprette en arbeidsgruppe.
Den besto av 2 dagkirurgiske sykepleiere og
lektor fra sykepleierutdannelsen ved Høyskolen.
Arbeidsgruppa ble bevilget
samarbeidsmidler fra Helse
Sør-Øst.
Først ble manglene ved
læringsutbytte ved dagkirurgi beskrevet: Ingen
visittgang, ingen samhandling men andre helserelaterte faginstanser som
hjemmesykepleie, fysioterapi, fastleger etc., ingen
mobilisering eller annen
fysoterapi, ingen oppfølging
av pasient over flere dager,
ingen sårskift, sjelden
kateterinnleggelse.
Deretter utarbeidet gruppa
en læringsutbyttebeskrivelse
for dagkirurgi:
Hun holdt et engasjerende
innlegg om utfordringerne
1. Motta og klargjøre pasient til operasjon – kommunikasjon/informasjon.
Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft
Mail: nordentoft@online.no
2. Planlegge og forberede
arbeidet/Prioritering.
3. Teamarbeide.
4. Medikamenthåndtering.
5. Ha kunnskap om
kirurgiske diagnoser og
aktuelle operasjoner.
6. Postoprativ overvåkning.
7. ”Ta ansvar” for pasienforløpet. Rapportere og
dokumentere eget arbeid.
Gruppa utarbeidet også en
tilpasset liste for dokumentasjons av kliniske
ferdigheter for dagkirurgi.
Det ble konkludert med å
dele opp Bachelorstudentenes 10 ukers
kirurgipraksis. 7 uker skal
være på Dagkirurgen inkl.
besøk på Simuleringssenteret for å trene på å
legge pvk, ventilere med
Lærdalsbag, legge inn
kateter, B-HLR. 2 uker er
på annen seksjon og 1 uke
på poliklinikk (fortrinnsvis
sår-, uro-, stomipoliklinikk)
De dagkirurgiske sykepleierne som veileder
studenter blir tilbudt et 2
dagers veiledningskurs på
høyskolen og et 1 dags
oppfølgingskurs, samt at de
er invitert til å være tilstede
ved åpne forelesninger på
høyskolen.
De erfarer at studentene er
fornøyd med det nye
opplegget. Selv finner
sykepleierne motivasjon
gjennom godt samarbeid
med høyskolen, muligheten
Nr. 1 – 2015
Side 27
til å påvirke framtidige
kollegers utdannelse og
gleden over å profilere
dagkirurgi.
med forstøver til 50 barn.
De fant ut at anslagstiden nå
lå på 36 minutter i snitt.
Idag brukes Dexdor 2
mikrogram/kg nasalt til alle
barn < 5år, ca. 45 minutter
før de skal inn til oprerasjon. Dexdor brukes også
ved enkelte prosedyrer
(sårsutur, bildediagnostikk…) De er svært godt
fornøyde med Dexdor nasalt
og får gode tilbakemeldinger fra foreldre, operatører og sykepleiere
(anestesi og postop). Hvis
kolleger fra andre steder i
landet vil komme på besøk
til Opr 3H i Tønsberg, er det
bare å ta kontakt:
Sammen med Bjørn
Løvland, Seksjonsoverlege
i anestesi , operasjonsseksjon 3H fortsatte Diane
et foredrag om seksjonens
erfaringer knyttet til å gi
Dexmedetomidine som
premedikasjon til barn.
kari.svendsen.ostby@siv.no.
Kari Svendsen Østby,
Fagutviklingssykepleier ved
Operasjonsseksjon 3H
Høsten 2011 ble det gjort en
klinisk utprøving på 196
barn i den hensikt å sammenligne Dexdor med
Midazolam, som til da
hadde vært den tradisjonelle
premedikasjon i seksjonen.
De fant ut at Dexdor var lett
å gi, at det ga mulighet for
”søvn til søvn” og at det ga
en rolig postoperativ oppvåkning. I 2014 begynte de
å se på Dexdors anslagstid.
Dexdor hadde til da blitt gitt
pr.os og ga lang anslagstid
(ca 1 time). I følge noen
studier ville nasal administrasjon gi betydelig
kortere anslagstid. Operasjonsseksjon 3H ville teste
ut dette og ga Dexdor nasalt
ga en flott presentasjon av
Brukerundersøkelsen som
ble utført ved seksjonen i
Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft
Mail: nordentoft@online.no
perioden høsten 2013 og
vinteren 2014.
Undersøkelsens hensikt var
kvalitetsforbedring. Barn og
foresattes erfaringer under
sykehusoppholdet ved
seksjonen, ga mye nyttig
informasjon. Undersøkelsen
inneholdt en blanding av
spørsmål fra Kunnskapssenteret og spørsmål utformet på egenhånd. Besvarelsene kom elektronisk via
Questback. De foresatte
besvarte spørsmål fordelt på
områdene: 1. Samlet
vurdering av oppholdet. 2.
Erfaringer under sykehusoppholdet. 3. Informasjon.
4. Fysiske forhold og tilbud
ved seksjonen (venterom,
leker, tv etc).
Mange var positive til å
delta i undersøkelsen og
svarprosenten ble 75 %.
Svar og kommentarer i
spørreundersøkelsen har gitt
viktige innspill og seksjonen er nå i gang med å
forbedre tilbudet til barn og
foresatte ved Operasjonsseksjon 3H:
1. Informa-sjonsmateriell er
revidert.
2. Planer er i gang for å
forbedre venterommet.
3. Formidling av
informasjon etter operasjon
skjer slik at personvernhensynet ivaretas (bruker
egnet rom).
4. Det jobbes med å korte
ned tiden fra barnet kommer
til sykehuset til operasjonsstart.
Nr. 1 – 2015
Side 28
Årets ildsjel pris gikk også til Vestfold. Under festmiddagen fredag kveld, ble diplom
og ildsjelprisen pålydende kr. 10 000,- tildelt Bjørn Løvland, Seksjonsoverlege i anestesi, Operasjonsseksjon 3H. Han fikk prisen på bakrunn av sitt mangeårige
engasjement.
Her gjengis
foslagsstillerens søknad:
Forslag om kandidat til
Nordafs ildsjelpris
Allerede fra tidlig på 90tallet har Bjørn Løvland
hatt stor interesse for dagkirurgi. Han begynte tidlig å
tenke ut mulige anestesimetoder og driftsform for
dette i Vestfold og oppsøkte
derfor Edda Sten-Hansen og
Johan Ræder på Ullevål. De
ga ham innsikt i den dagkirurgiske driften de bedrev
der.
I dag – over 20 år senere
holder han fremdeles tett
kontakt med de fagmiljøene
som var tidlig ute med
dagkirurgi. Han leser mye
og holder seg oppdatert.
Han er nysgjerrig, vil finne
ut om det han leser virkelig
stemmer og driver derfor
med egen forskning, såkalt
”husforskning”. Dette gjør
at vi og faget kommer
videre, og det gir ham stor
troverdighet i egne rekker.
Det har også bidratt til at
han kan kalles dagkirurgiens far i Vestfold.
Bjørn Løvland er positiv,
energisk og kreativ. Han er
utstyrt med mye humor og
latter og han får folk med
seg. Han er flink til å formidle sitt budskap på en
enkel, forståelig måte med
hjelp av gode metaforer.
Han har holdt mange
såkalte ”vekkelsesmøter” i
personalgruppa og klarte å
snu det oppgitte, motløse
Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft
Mail: nordentoft@online.no
nedleggelsesrammede
Sandefjord sykehus til å bli
en dagkirurgisk operasjonsavdeling. TIVA med og
uten TCI ble regelen mer
enn unntaket, også til barn.
Og kirurgene fra Tønsberg
pendlet mer enn gjerne til
hyggelige Sandefjord med
den effektive driften.
Sommeren 2009 ble Sandefjord sykehus nedlagt. Bjørn
Løvland tok med seg sin
erfaring og kompetanse til
Tønsberg og Operasjonsseksjon 3H – som fra da av
ble driftet dagkirurgisk.
Bjørn brenner for dette og
er en sann ildsjel som stadig
tar initiativ til å prøve ut
nye og bedre tilbud til
dagpasientene våre. Han er
utrolig utholdende i denne
Nr. 1 – 2015
Side 29
nisjen. Hans innføring av
Dexdor som premedikasjon
til små barn, har gitt mange
barn og deres foreldre en
positiv opplevelse av å
skulle til dagkirurgi. Det har
også bidratt til å gjøre den
dagkirurgiske drift ennå mer
effektiv. Bjørn Løvland er
et forbilde for mange andre
anestesileger når det gjelder
barn og dagkirurgi. Han blir
ofte bedt om å holde
foredrag om temaer han
brenner for. Han har klart å
vise at det er mulig å flette
akutte ø.hj-inngrep inn i en
dagbehandlingsrekke og
han har vist at det innen
dagkirurgi er mulig å
”multitaske”. Å multitaske
er å skreddersy et opplegg
for barn, som gjør det mulig
for barnet å få utført inngrep
fra forskjellige spesialiteter
under samme anestesi.
Bjørn Løvland er primært
og genuint opptatt av
pasienten. Sekundært
kommer alle kollegaene i
Opr. 3H. Han er usedvanlig
flink til å gi ros og oppmuntring. Han er opptatt av
at vi skal gjøre hverandre.
Av andre får vi høre:
Så heldige dere er, som
har Bjørn!
Slik ser den ut, nålen som prisvinnerne får.
”Nordaf har til formål å være et faglig forum for dagkirurgi i Norge.
Forumet er dedikert til utveksling av informasjon for å oppmuntre til, og fremme
utviklingen av dagkirurgi.”
1. Alle medlemmer i Nordaf kan sende forslag på kandidater til ildsjelprisen.
Forslag ledsages av en skriftlig begrunnelse.
2. Et samlet Nordaf styre kan i enstemmig styremøte avgjøre, på grunnlag av
prisens intensjon og all annen relevant informasjon hvem som skal motta
Ildsjelprisen.
3. Styret kan avstå fra å dele ut prisen eller foreslå å dele prisen mellom flere
kandidater.
4. Ildsjelprisen består av et pengebeløp og en nål påført Nordafs logo
5. Ildsjelprisen overrekkes på Nordafs årlige konferanse, Vintermøtet.
6. Styret skal føre protokoll over tildelte ildsjelpriser med begrunnelse for hver
tildeling
Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft
Mail: nordentoft@online.no
Nr. 1 – 2015
Side 30
klinikk, er jeg ikke en lege
men en ressurs. Listen er mye
lenger.
Redaktørens hjørne
Jeg har vært så lenge i sykehus
at jeg husker da avdelingsledelsen besto av en administrerende overlege og en
sekretær. Sykehusledelsen var
en direktør, en økonomisjef og
en personalsjef. Nå har vi en
røys av direktører og sykehusledelsen er det mest ekspanderende delen av sykehuset.
Vi som jobber i
industrien:
Reklamasjon. Smak på ordet.
For meg smaker det fabrikk.
Det dukker nå stadig opp som
innleggelsesdiagnose på vår
kirurgiske avdeling. Ordet
stammer fra salgsverden, og
betyr en rett forbrukeren har til
å klage, innen en frist, på feil
og mangler ved det produkt
hun eller han har kjøpt.
Diagnosen reklamasjon brukes
der det er kommet en komplikasjon , blødning, infeksjon
eller smerter. Som selvsagt er
det ordet som burde vært
brukt.
Men dette er bare det foreløpig
siste av en rekke industrielle
termer som har fått plass i vårt
helsevesen. Vi jobber jo ikke
lenger i sykehus, men i
foretak. Og vi opererer ikke, vi
produserer. Når jeg har poli-
Det disse direktørene har
felles, er at de stort sett ikke
har helsefaglig bakgrunn. Og
det er her industriens ord og
begreper får innpass. Økonomer og jurister har jo et ansvar
og et behov for oversikt og
kontroll. Da må de få sine rapporter i et språk de forstår. Og
de må få det elektronisk.
Dette krever nok en gruppe
mennesker uten helsefaglig
innsikt: IT- folkene. Det er
ikke grenser for hva disse kan
klare å lage av meningsløst
tunge systemer, fulle av kjektå-ha-funksjoner. Men håpløst
tungvinte og tidkrevende å
bruke. Sykehusene bruker
ulike systemer, og kommunikasjonen mellom systemene
er ofte ikkeeksisterende.
Behovet for rapporter og
oversikter er stadig økende og
tilsynelatende ubegrenset. På
årets møte i vår danske søsterforening brukte de en hel
formiddag på rapporter; Hvor
mye skal vi rapportere og
hvordan. Les Vigleik Jessens
referat foran i bladet.
Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft
Mail: nordentoft@online.no
Jeg skjønner selvsagt at det må
registreres og rapporteres.
Men nå ser vi både her hjemme og i andre land både uro og
fortvilelse over omfanget av
dette. Vi bruker uforholdsmessig mye tid på noe som vi
oppfatter som meningsløst og
bortkastet. Vi er jo opptatt av
pasienten og av kvaliteten på
det vi gjør.
Jeg er gift med en personaldirektør utenfor helsevesenet.
Og jeg får stadig korreks og
påminnelse om at endring ofte
er nødvendig. Endringsledelse er et eget begrep. Men
må det endres hele tiden? Og
er det ikke sånn i endringsledelse, at første steg er å få
folkene på gulvet til å innse
endringsbehovet? Det er når vi
ikke forstår dette, at vi stiller
oss kritiske. Som når ITavdelingen gang på gang
bestemmer at vi må oppgradere uten at vi klinikere ser
nytten for vår del. Dyrt er det
også.
Før var det overlegene som la
premissene for det som skulle
skje på sykehusene, nå er den
rollen overtatt av IT- folkene.
Det er farlig når avgjørelsene
tas og strategien legges med
bakgrunn i ikke faglig funderte
prosesser. For oss i dagkirurgien ser vi at et resultat av vår
effektivitet er dramatisk
nedskjæring av antall senger i
sykehusene. Det er farlig, det!
La oss ta fagligheten tilbake
før det er for sent!
Nr. 1 – 2015
Side 31
Nordafs styre:
Styreleder: Jørgen Nordentoft, Overlæge Fredrikshavn sygehus. Mobil: + 45 60 66 34 24. Tel. +
45 39 64 96 92. Mail: nordentoft@online.no
Kasserer: Eli Lundemo Øieren, Spesialspl., Dagkirurgisk avd., Sykehuset Innlandet, HF.
Elverum. Mobil 92845186. Mail: elilundemo@gmail.com
Inge Glambek (Redaktør) Seksjonsoverlege Kir.avd. Haraldsplass Diakonale sykehus, 5009
Bergen. Tlf. 55 97 85 00, mobil: 91317476. Mail: inge.glambek@haraldsplass.no
Nina Myhre Spesialsykepleier, Sykehuset Vestfold, Tønsberg. Mail: Nina.Myhre@siv.no
Bjarte Askeland Seksjonsoverlege anestesi, Haukeland sykehus. Mail: bas@bbb.no
Berit Karin Helland, Ass. direktør, Akershus universitetssykehus, kirurgisk divisjon. Tlf kontor:
67984135, mobil 97531704. Tlf. 975 31 704. Mail: berit.karin.helland@ahus.no, brhl@ahus.no
Mariann Aaland, Avdelingssjef Dagkirurgisk senter, Akershus universitetssykehus HF, tlf.
67964040, mobil n90015926, Mail: mariann.aaland@ahus.no
Vigleik Jessen, Overlege ortopedisk avdeling, St. Olavs hospital. Mob: 91726086. Mail:
Vigleik.Jessen@stolav.no
Nordaf styre (pluss to kjærester) samlet i Barcelona: Fra venstre Bjarte, Eli, Mariann, Kari, Berit Karin,
Jørgen, Nina, Jan Arthur, Inge, Vigleik.
Stoff til Dagkirurgisk Forum sendes styreleder Jørgen Nordentoft
Mail: nordentoft@online.no
Nr. 1 – 2015
Side 32