Skriver så folk forstår
26 31 36 Slik takler de vold på jobben Ektefeller og samboere kan få økt pensjon Møt innovangsjonsministeren i Vang Magasinet 0 5 – O K TO B E R 2 0 1 5 TEMA Skriver så folk forstår Sarpsborg kommune har vært med i klarspråkprosjektet til KS. Her får du vite hvordan det gikk. NR. 02 2014 � KLP MAGASINET 1 KLP Magasinet Ansvarlig redaktør Linda Nilsen Methi LEDER Redaksjon Therese Olavsrud thla@klp.no Peder Ullevold ped@klp.no Bente Bang Ødegård bba@klp.no Marianne Holt Holgersen mhh@klp.no Ansvarlig utgiver KLP Postboks 400 Sentrum, 0103 Oslo Telefon 05554 www.klp.no www.facebook.com/klp.no INNHOLD Tenker du på dem du skriver til? 10 TEMA denne utgaven har KLP Magasinet satt søkelys på kommunikasjon. Vi kommuniserer hele dagen – både med familie, venner og kollegaer. Vi kommuniserer til kunder, ansatte og innbyggere. Men blir vi forstått? I en til en- samtaler har man flere virkemidler – kroppsspråk, toneleie og ansiktsuttrykk. Disse hjelpemidlene gjør det enklere for oss å bli forstått – eller å oppfatte at mottakeren ikke forstod det vi prøvde å si. I skriftlig kommunikasjon, eller på telefon, derimot mister vi disse hjelpemidlene. Vi vet ikke hva mottakeren forstår av det vi forsøkte å kommunisere. Vi mangler også kjennskap til kunnskapsnivået hos mottakeren. Det stiller strengere krav til at budskapet vi sender fra oss må være tydelig. Dessverre er det slik at mange virksomheter, også vi, har utfordringer med å bli forstått. I dette nummeret har vi snakket med mange som jobber med å bli bedre til å kommunisere. Her har vi alle noe å lære av kommunene som har tatt grep. I KLP har vi jobbet mye med klart språk og kommunikasjon det siste året. Vi skal bli tydeligere, mer presise og kommunisere enklere og med et språk som mottakeren kan forstå. Jeg håper at denne utgaven gir inspirasjon og lyst for flere til å ta fatt på oppgaven å kommunisere bedre. God lesning og god høst! 22 INTERVJUET Vi snakker KLARSPRÅK Sarpsborg og Stavanger har vært med på klarspråk-piloten til KS. Her deler de sine beste tips. I FUNGERENDE KOMMUNIKASJONSDIREKTØR lme@klp.no Aktuelt Nina Jensen WWF-lederen har grunn til å smile. – Kommunevalget viste at klimasaken er viktigere for nordmenn enn det mange politikere tror, sier Jensen. 24 Vold på arbeidsplassen Volden i psykiatrien blir stadig mer alvorlig. I Helse Stavanger har de funnet verktøy som fungerer. Unge vil slite mest med høyere rente Det blir stadig tøffere for de under 30 år å komme seg inn i boligmarkedet i pressområder. Trenden er at toppfinansieringen flyttes fra barna til foreldrene. Tekst: Peder Ullevold B lant nordmenn med lån er det seks av ti som mener de vil klare en renteøkning til syv prosent uten at de må redusere forbruket. Det viser en landsomfattende spørreundersøkelse Opinion har gjennomført for KLP. Personer under 30 år er mest bekymret i forhold til troen på egen økonomi. Her oppgir seks av ti at de enten ikke vil klare en renteøkning til syv prosent uten at det medfører betydelig reduksjon i forbruket, eller ikke vet om de vil klare det. Personer over 50 år skiller seg fra alle andre ved å i større grad tåle renteøkning - Undersøkelsen viser at unge i etableringsfasen i større grad vil bli påvirket av en renteøkning. Det kan være vanskelig for mange å komme seg inn i boligmarkedet og spesielt 36 VÅRT LILLE LAND Ekte innoVangsjon med begrenset egenkapital, sier administrerende direktør Leif Magne Andersen i KLP Banken. KLP Banken ser en økende trend i form av at lånebehovet flytter seg fra barna til foreldrene. - Vi ser at foreldregenerasjonen blant annet tar opp Litt Extra-lån for å hjelpe barna inn i boligmarkedet igjen etter en endring av livssituasjonen, skilsmisse eller lignende. En renteøkning kan også ramme indirekte. Enkelte foreldre har lånt opp på egen bolig for å hjelpe barna, sier Andersen. l Hvordan stoppe fraflyttingen fra bygda? I Vang i Valdres er det ungdommene som har løsningen. Grafisk utforming Format B7 Trykk Merkur Trykk Opplag 18 000 Adresseendring Send en e– post til info@klp.no Foto forside Erik Thallaug Pass på:: - Du bør ikke fristes til å låne mer enn du faktisk trenger når renten er lav. Har du i tillegg valgt avdragsfrihet får du dobbel smell når renten stiger og du må begynne å betale avdrag, sier banksjefen. 2 KLP MAGASINET � NR. 05 2015 NR. 05 2015 � KLP MAGASINET 3 Aktuelt FØRSTE «TRAFIKKSIKRE KOMMUNER» Frivillige: Ingeborg Gjefsen Homb fra KLP Liv og Stian Nysæter Gresmo fra KLP Skadeforsikring ble plukket ut som foredragsholdere. Bedre rustet: Kurset i privatøkonomi er laget for asylsøkere som har fått oppholdstillatelse og er på vei ut i en kommune. Dumt å betale for mye Norske privatpersoner har verdier for over 100 milliarder kroner i aksjefond og betaler årlig rundt 1500 millioner kroner i avgifter til finansnæringen. T all fra Verdipapirfondenes Forening viser at norske personkunder hadde andeler i aksjefond for 104,9 milliarder kroner ved utgangen av juli 2015. I gjennomsnitt betaler disse kundene rundt 1,5 prosent i årlig forvaltningshonorar. Det blir omtrent 1500 millioner kroner i kostnader hvert eneste år. satt inn 50 000 kroner i et norsk fond april 1995. Hun har spart i 20 år frem til april 2015. Begge fond har, før kostnader, samme avkastning. Verdien av dyre fondet med forvaltningshonorar på 1,5 prosent er 240 325 kroner, mens verdien i det billige fondet med forvaltningshonorar 0,2 prosent er 310 661 kroner. Det billige fondet har dermed gitt en avkastning som er 29 prosent høyere. BILLIGE FOND LIKE BRA - De fleste eksperter er enige om at billige aksjefond er like gode som dyre aksjefond før kostnader, og etter at kostnader er trukket fra, gjør de billige fondene det bedre. Kundene betaler med andre ord mye for en tjeneste som sannsynligvis ikke er verdt noen ting, sier administrerende direktør Håvard Gulbrandsen i KLP Kapitalforvaltning. KLP er den største leverandøren av indeksfond i det norske markedet. La oss tenke oss at en fondssparer hadde 4 KLP MAGASINET � NR. 05 2015 SPAR I INDEKSFOND - Nordmenn har altfor mye av sparingen i aktive fond. Det er uklokt. Det er en stor sjanse for at du plukker en forvalter som ikke klarer å levere meravkastning. Indeksfond bør være grunnpilaren i fondssparingen din, sier Gulbrandsen. - En stor andel av forvaltningshonoraret i fond har tradisjonelt gått videre til distribusjonsnettet som betaling for kunderådgivning og distribusjon. Fondssparerne betaler dermed indirekte et årlig honorar til distribusjonsapparatet uavhengig av hvor lenge det er siden de kjøpte, avslutter Gulbrandsen. l - Nordmenn har altfor mye av sparingen i aktive fond. Det er uklokt. Håvard Gulbrandsen, administrerende direktør i KLP Kapitalforvaltning Kurser asylsøkere KLP vil gjøre asylsøkere bedre rustet til en ny hverdag i Norge. Nå starter kursene i privatøkonomi. I løpet av høsten starter de aller første kursene om privatøkonomi for asylsøkere. – Kurset er for asylsøkere som har fått oppholdstillatelse og er på vei ut i en kommune, forteller markedskonsulent og ansvarlig for prosjektet Eva Liavaag Næss. Kurset er laget i samarbeid med Norsk Folkehjelp, og har nå blitt testet ut på en gruppe asylsøkere på Dikemark Statlige Mottak i Asker kommune. Fra den frivillige arbeidsgruppa i KLP var Ingeborg Gjefsen Homb fra KLP Liv og Stian Nysæter Gresmo fra KLP Skadeforsikring plukket ut som foredragsholdere. De mener det var en krevende prosess å utarbeide kurset for målgruppen, men at responsen var positiv. - Vi var usikre på hvilken bakgrunn og hvilken kunnskap personene i gruppen hadde med seg fra hjemlandet. Under presentasjonen ble det mye dialog, og det syntes jeg fungerte veldig bra. De virket oppriktig interesserte, og jeg tror vi traff riktig med innhold og nivå på kurset, sier Nysæter Gresmo. - Rent bortsett fra å dele praktisk informasjon om privatøkonomi i det norske samfunnet, tenker jeg at et mål med dette kurset må være å gi asylsøkerne følelsen av at de er velkomne til Norge, og at vi har troen på at de kommer til å bli gode kolleger og samarbeidspartnere for oss i årene fremover, sier Gjefsen Homb. Planen videre er å holde to kurs i privatøkonomi på hvert av Norsk Folkehjelps asylmottak. l Bor du i Sortland, Nissedal eller Ål kan du føle deg skikkelig trygg. Kommunene er nemlig først ute i landet med status som «Trafikksikker kommune». Trygg Trafikk har laget kriterier for hva en Trafikksikker kommune er, og hvordan kommunen bør jobbe med trafikksikkerhet på tvers av etatene. Sammen med fylkeskommunene har disse kriteriene nå blitt til en godkjenningsordning. Målet er at 60 kommuner over hele landet skal være godkjent innen utgangen av 2017. SYKKEL PÅ SKOLEVEIEN Nå er det ikke skolene som bestemmer når barna får sykle til skolen. Det er fordi regjeringen har endret opplæringsforskriften. Mens skolene tidligere hadde ansvar for barna på skoleveien, ligger ansvaret nå på foreldrene. Og de bestemmer når barna er store nok til å sykle. Foreldrerådet for grunnopplæringen er kritisk til de nye reglene, og håper at foreldre og skoleledelse kan bli enige om retningslinjer. NR. 05 2015 � KLP MAGASINET 5 Aktuelt FLERE NORDMENN BLIR AKTIVE TETT PÅ DUGNADSFONDET SANDRA BORCH SPs KOMMUNESTYREREPRESENTANT I TROMSØ Men vi har fortsatt en lang vei å gå. Siden 2009 har andelen som oppfyller myndighetenes anbefaling for voksne om 30 minutters moderat aktivitet økt med fire prosentpoeng. Det skriver helsedirektoratet.no. I høst la de frem en ny rapport om nordmenns aktivitetsvaner, gjennomført av Norges idrettshøgskole. Den viser at antall nordmenn som møter anbefalingen øker. Men vi har imidlertid lang vei å gå før vi kan kalle oss en aktiv nasjon – fremdeles er det bare 32 prosent som rører seg nok. KNUSER MYTENE Visste du at lærerne har lik lønnsvekst som andre i kommunal sektor? Og at de aller fleste barnevernstiltakene er frivillige? Det er mange myter om kommunesektoren og de kan være både feilaktige eller basert på en forenkling av virkeligheten. Derfor har KS samlet noen av de vanligste mytene og (kanskje for noen) overraskende fakta. Se myter og fakta på ks.no VI BEKLAGER I forrige nummer av KLP magasinet i temasaken om pensjon og kommuneøkonomi, står det at Ullensaker kommune har 3000 ansatte. Det riktige tallet er i overkant av 2000. 6 KLP MAGASINET � NR. 05 2015 Aktuell med: Sto som nummer to på Senterpartiets liste i Tromsø, men takket være personstemmer og slengere kapret hun partiets eneste plass i kommunestyret. Hvorfor stilte du til valg i Tromsø? «Jeg har et hjerte - Jeg er egentlig veldig overrasket over for distriktene i at jeg kom inn i kommunestyret, og må Tromsø. Vi har en først og fremst takke alle som har gitt stor kommune, og meg personstemmer og slengere. Jeg vi må klare å legge er politiker fordi jeg har et engasjement til rette for like for å gjøre samfunnet bedre, og i denne gode tilbud i hele omgang er jeg veldig klar til å ta fatt kommunen.» på oppgaven som folkevalgt i Tromsø Kommune. Engasjementet for å politikk og Tromsø er utgangspunktet for at jeg sa ja til å stå på listen til Tromsø SP. Gjør en innsats: Fysioterapeutene i Haram Helse er bekymret over økningen av antall barn med ryggplager. De håper det skreddersydde programmet kan gi barna gode treningsvaner som varer livet ut. Forebygger ryggproblemer hos barn Haram Helse ser en urovekkende økning i antall barn med ryggplager, og har skreddersydd en treningsøkt som kan bidra til gode treningsvaner hos barn. M ed støtte fra Dugnadsfondet har Haram Helse utført helsefremmende aktiviteter for barn og unge ved lokale idrettsanlegg i Haram kommune. Treningsopplegget er spesielt rettet mot forebygging av rygg- og nakke plager. Margareth Aasebø Løvland og Line Alvestad Mikalsen, fysioterapeuter ved Haram Helse, forteller at det er vanskelig å måle helseeffekt ut ifra en treningsøkt. -Vi oppnådde god kontakt med barn, foreldre og trenere og vi håper at barna som deltok i prosjektet vil fortsette med øvelsene fra treningsøkten. Bakgrunnen for det frivillige prosjektet er at barn og unge blir stadig mindre aktive, og resultatet ser behandlere hyppigere. Flere barn og unge blir henvist fra sin lege med ryggsmerter, nakkeplager og hodepine. - Samfunnet i dag stiller mindre krav til fysisk aktivitet i hverdagen. Transport til og fra skole, dataspill og stillesitting er eksempler på dette. Fokus på fysisk aktivitet og helse blir desto viktigere, sier fysioterapeutene fra Haram Helse. - Vi hadde en stor og livlig gruppe som hadde mange spørsmål og tanker rundt aktivitet og trening. Det ble en morsom og lærerik økt. Det er viktig å starte tidlig med å skape gode vaner, og det var inspirerende å kunne gi barna innspill så tidlig i livet, sier fysioterapeutene. KLPs Dugnadsfond støtter enkeltpersoner, et miljø eller et fellesskap som vil gjennomføre gode prosjekter med inntil 10.000 kroner. Se klp.no/dugnadsfondet. l Hvilke saker gleder du deg til å jobbe med? - Jeg gleder meg til å jobbe med blant annet byutviklingen i Tromsø, spennende næringsmuligheter i kommunen også har jeg et hjerte for distriktene i Tromsø. Vi har en stor kommune, og vi må klare å legge til rette for like gode tilbud i hele kommunen. Hva har du savnet ved politikken? - Jeg har savnet engasjementet, det å kunne utgjøre en forskjell. Nå har jeg fått den muligheten igjen, og er veldig klar for å ta fatt på første møte. Har faktisk allerede lastet ned sakspapirene, selv om møte ikke er før om over en måned. Det forteller vel at jeg nok kanskje har savnet politikken mer enn jeg selv har trodd. Vil du tilbake til rikspolitikken? - Det har jeg ikke tatt stilling til. Nå er fokuset på å gjøre en god jobb for Senterpartiet i Troms og Tromsø. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix NR. 05 2015 � KLP MAGASINET 7 Aktuelt Fra 1. september ble det lettere å huske telefonnummeret til legevakten. Du kan nå ringe telefonnummeret 116 117 for å komme til legevakten samme hvor i Norge du oppholder deg. Du trenger ikke lenger vite hvilken legevakt du hører til. Samme hvor i landet du er, kan du ringe 116117 for å komme til legevakten. Kilde: helsedirektoratet.no KLPS MILJØTIPS SKJÆR OPP BRØDET Visste du at nordmenn kaster i gjennomsnitt 170 000 brød per dag? Dette krever et areal med matjord på størrelse med Oslo by, ganger to. Hver eneste dag. 30 prosent av verdens klimagassutslipp kommer fra matproduksjon. Tips: Skjær heller opp brødet ditt og legg det i fryseren. Etter 30 sekunder i brødristeren har du ferskt brød når du trenger det. På matvett. no finner du mange gode tips til å redusere mat svinn. 8 KLP MAGASINET � NR. 05 2015 VIL MÅLE FOTAVTRYKKET I november 2014 vedtok KLP å trekke seg ut av kullselskaper og øremerke midler til investeringer i ny fornybar energiproduksjon i utviklingsland. Selskapet ønsker å måle og rapportere på hvor mye karbonavtrykket reduseres ved å utelukke kullselskaper. Foreløpige resultater viser blant annet at KLPs aksjeinvesteringer i fremvoksende markeder har 12 prosent lavere utslipp etter ekskludering av kullselskaper. Skal språkvaske pensjon Finans Norge har invitert bransjen med på dugnad for å bli flinkere til å bruke klarspråk. E r det greit å skrive «oppsatt pensjon»? Hva kan man skrive istedenfor? Hva er det som virkelig forvirrer folk når det gjelder pensjon? Stammespråket er noe av det som skal under lupen i det nystartede språkprosjektet. Finans Norge har fått med seg Språkrådet, Forbrukerombudet, Finansforbundet, Finansportalen og de største livselskapene, blant annet KLP. Arbeidet skal munne ut i en anbefalt terminologi og språkråd til hele bransjen. - Et enklere språk bidrar til at forbrukerne får mer kunnskap og gjør bedre valg. Pensjonsspråket er komplisert og kan bli en barriere for at folk skal sette seg inn i viktige spørsmål som kan avgjøre pensjonsinntektene deres. Hvis vi kan hjelpe til på dette området, vil det være veldig positivt, sier kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne i Finans Norge. Han ser lyst på fremtiden på vegne av bransjen og kundene. -Det har vært et stort ønske fra alle aktørene om å ta tak i dette. Noen har kommet langt, mens andre er i startfasen. I dette prosjektet er de ikke konkurrenter. De deler og lærer av hverandre og alle har et brennende engasjement på kundenes vegne. Det er jo dem dette handler om, sier Fåne. l Lars Bjerke (55) RÅDMANN I ASKER KOMMUNE. Hvor lenge har du vært rådmann? Jeg har vært rådmann i Asker kommune i seks år nå. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix SEKS SIFFER TIL LEGEVAKTEN Foto: CF-Wesenberg / kolonihaven.no RÅDMANNENS RÅD Inviterer til klimadugnad Østfold Energi vil ha klima som ett av flere tildelingskriterier ved innkjøp. Målet er at selskapet skal bli klimanøytralt innen 2020. Ø NY NAVDIREKTØR Sigrun Vågeng (64) får jobben som NAV-direktør. Vågeng kommer fra stillingen som daglig leder i Statens institutt for forbruksforskning og var før det administrerende direktør i KS. Hun tar stafettpinnen etter Joakim Lystad, som måtte gå etter den knusende rapporten som blant annet slo fast at NAV gjør for lite for å få folk i arbeid. Det var Vågseng som ledet ekspertutvalget som sto bak rapporten. stfold Energi har satt opp sitt eget klimaregnskap for 2014 og kartlagt hvilke tiltak som skal gjennom føres for å redusere klimautslippene. Klimaregnskapet viser at nær halvparten av utslippene er knyttet til varer og tjenester som selskapet kjøper inn fra underleverandører. Dette er alt fra vannkraftturbiner, vindturbiner, varmepumper, fjernvarmerør til forbruksvarer, brensler og konsulenttjenester. Derfor har Østfold Energi invitert sine leve- ÅRETS LOKALE KLIMATILTAK 27. oktober arrangerer KS og klimastiftelsen Zero for femte gang konkurransen «Årets lokale klimatiltak». randører til klimadugnad. I høst har de sendt ut brev til 100 av sine største leverandører, der de oppfordrer disse til å gjøre en innsats for klimaet. Innkjøpssjef Elisabeth Gabrielsen er fornøyd med tilbakemeldingene, som viser at mange av underleverandørene er godt i gang med klimaarbeidet. - Der hvor vi ikke klarer å skaffe fram klimanøytrale varer og tjenester, må vi selv kjøpe klimakvoter for å bli nøytrale, sier hun. l I denne konkurransen er det prosjektets eksempel- og overføringsverdi som teller. Alle kommuner og fylkeskommuner kan delta med ett tiltak hver. Eksempler kan være gode arealtiltak som bidrar til mindre bilbruk, produksjon og bruk av for- nybar energi, energieffektivisering, tilrettelegging for bruk av fossilfrie kjøretøyer eller samarbeid med lokal næringsliv om klimatiltak. De tre beste prosjektene blir premiert, med prisoverrekkelse på Zerokonferansen i Oslo 27. oktober. Hvilke utfordringer møter du i jobben? Asker har et budsjett på fire milliarder og har mer enn 4000 ansatte med en variert og høy kompetanse. Dette er en formidabel ressurs og mulighet. Men det er også en stor utfordring – å jobbe for at organisasjonen drar i riktig retning og tar felles løft, å alltid strebe etter å gjøre det beste ut «Det er helt av de ressursene avgjørende at vi har til rådighet, du forstår rollen å få adminisdin i lokaltrasjonen til demokratiet.» å spille på de beste strengene sammen, og underbygge og forstå politikken som styrer oss. Hva er ditt beste råd til andre rådmenn? Erkjenn at rollen er kompleks, vit at ting tar tid, og husk at du er avhengig av medarbeiderne dine – hver eneste dag. Videre er det helt avgjørende at du forstår rollen din i lokaldemokratiet og at du bevisst jobber med å bygge tillit og gode relasjoner – utad og innad. KILDE : KS.NO NR. 04 2015 � KLP MAGASINET 9 Klare for klarspråk ? 10 KLP MAGASINET � NR. 05 2015 Formålet vil være å vurdere behov for å gjennomføre organisatoriske tiltak som bør vurderes for å fremme og støtte opp under gjennomføring av de målene som fastsettes i planen ... I Sarpsborg ble et misforstått brev om barnehageplass selve vendepunktet. I Stavanger rigger de språkprosjektene i hver enkelt fagavdeling. Klarspråket er på full fart inn i Norges kommuner. Tekst: Marianne Smeby Strand Foto: Erik Thallaug ! Vi skal nå vurdere hvordan vi skal organisere oss for å klare å gjennomføre de målene vi har satt oss. NR. 05 2015 � KLP MAGASINET 11 TEMA KLARSPRÅK «Bak veldig mange tunge byråkratiske brev sitter det mange hyggelige folk» Morten Nilsen, Sarpsborg kommune VÆR KLARPLAKATEN Å skrive er å omgås andre. Tenk på mottakeren. Skriv klart. Hvorfor? • Fordi klart språk fremmer demokratiet og rettssikkerheten. • Fordi klart språk sparer tid og penger. • Fordi klart språk skaper tillit. Hvordan? • Tenk over hvem du skriver for. • Finn ut hva du vil at mottakeren skal vite eller gjøre. Følg disse skriverådene: Innhold • Kom raskt til saken. Skriv det viktigste først. • Skriv kort. Da sparer du plass, og mottakeren sparer tid. • Ta bare med det som er relevant for mottakeren. • Velg en passe personlig tone. Avsnitt • Lag en tydelig struktur og del teksten inn i avsnitt. • Lag overskrifter som passer til innholdet i avsnittene. Ord • Bruk heller korte ord enn lange. • Forklar vanskelige ord. • Ikke bruk vage og upresise ord. Setninger • Begrens bruken av passiv. Fortell hvem som gjør hva. • Bruk heller verb enn substantivuttrykk. Skriv heller «endre» enn «foreta endringer». • Del opp lange setninger. • Sørg for god logisk sammenheng mellom setningene. Tegnsetting og rettskrivning • Pass på tegnsettingen. Riktig tegnsetting gjør teksten ryddig og lett å lese. • Ikke stol på stavekontrollen. Les korrektur eller be en kollega om å gjøre det. • Bruk ordbøker! Vær klar-plakaten, og flere tips og skriveråd finner du på klarsprak.no og sprakradet.no Prøv også svadagenerator.no 12 KLP MAGASINET � NR. 05 2015 V åren 2014 sender Sarpsborg kommune ut et hyggelig standardbrev til de som har fått barnehageplass i Sarpsborg. Det gikk ikke helt som de hadde tenkt. Standardbrevet og en epost med motstridende budskap skapte forvirring, og foreldre både ringte og mailet kommunen. Hva var det egentlig de ville fortelle dem? Og hva måtte de gjøre? Kommunen måtte bruke mye tid og krefter på å følge opp alle henvendelsene. -TA MED SERVICETORGET Sarpsborg er en av flere kommuner som det siste året har vært med i pilotprosjektet til KS. Pilotprosjektet skal utvikle en metodikk for kommunalt klarspråkarbeid, i tillegg til å forenkle standardtekster som kan deles og brukes av alle. Da det mislykkede barnehagebrevet ble testet på målgruppen, som en del av prosjektet, viste det seg at halvparten måtte lese brevet flere ganger. Halvparten måtte også be om hjelp for å forstå innholdet. Det ble heller ikke oppfattet spesielt hyggelig eller imøtekommende på noen som helst måte. Å se foreldrenes reaksjon med egne øyne, ble et vendepunkt for kommunen. De jobbet frem et nytt forslag til brev, og testet det ut på samme foreldregruppe. Da snudde det: Denne gangen svarte 80 prosent at brevet var svært forståelig, mens bare 13 prosent fortsatt ville be om hjelp. Alle forsto imidlertid hvor de skulle henvende seg ved eventuelle misforståelser. - Vi må tenke over hvem vi skriver til og for. Vi må også ta hensyn til dem med manglende norskkunnskaper, sier Morten Nilsen, rådgiver og ansvarlig for klarspråk i Sarpsborg kommune. Bak det nye tildelingsbrevet som falt i smak, satt både ansatte i barnehageenheten, kommunikasjon, arkiv og servicetorget. - Det er også veldig lurt å ha med en fra servicetorget - de vet alt, understreker Nilsen. POLITIKERNE SLITER I Sarpsborg er de fortsatt i startfasen, men arbeidet har gitt mersmak, og nå skal de forbedre språket i flere brev fra kommunen. Kommunen har også fått på plass en språkveileder, i samarbeid med nabokommunen Fredrikstad. Parallelt jobber kommunen også mot politikerne, slik at politikerne selv forstår det de vedtar. En fersk spørreundersøkelse i bystyret i Sarpsborg viser nemlig at 70 prosent av politikerne måtte lese formuleringer i saksdokumentene flere ganger på grunn av vanskelig språk. Også 70 prosent er usikre på om de virkelig har forstått innholdet i en sak, mens 60 prosent har bedt om hjelp for å forstå innholdet i en sak. Testpanel: Å se foreldrenes reaksjon på tildelingsbrevet om barnehageplass med egne øyne, ble et vendepunkt for kommunen, kan Morten Nilsen og rådgiver Elisabeth Botorabi, fortelle. NR. 05 2015 � KLP MAGASINET 13 Før og etter: I det første brevet måtte halvparten måtte be om hjelp for å forstå innholdet. Barnehageenheten jobbet frem et nytt forslag til brev, som ble testet ut i samme foreldregruppe. 80 prosent svarte at brevet nå er svært forståelig, mens 13 prosent fortsatt vil be om hjelp. 100 prosent forsto imidlertid hvor de skulle henvende seg ved eventuelle misforståelser. Familiens skattbare bruttoinntekt er under 3G (se vedlegg) og det mottas ingen stønad til _ barnetilsyn fra NAV. Det må søkes elektronisk på kommunens nettside. Regningsmottaker: .................................... ____________________________ Fødselsnummer: .................................. Underskrift: ___________________________________ Foresatte Søkers navn og adresse ……………………. ……………………. GAMMEL VERSJON Dato………………. Vedtak om tildeling av barnehageplass Det er innvilget barnehageplass for: Navn: $søknad.barn.navn Fødselsdato: $søknad.barn.fødselsdato Barnehage: $enhet.navn Tlf.: $enhet.telefon Plass f.o.m.: $plasseringsstart Plasstype: $typePlass Svarfrist: $svarfrist Ved redusert plass avtales dager med barnehagen. Vedtaket om tildeling av barnehageplass er gjort på grunnlag av de opplysninger som er fremkommet i søknaden og de kriterier som er lagt til grunn for opptaket i barnehagens vedtekter. Du må selv orientere deg om barnehagens vedtekter og bestemmelser om oppsigelsestid. Dette betyr bl.a.: -Takker man ja til en barnehageplass, men sier opp plassen før barnet har startet, så gjelder som hovedregel oppsigelsestiden. -Ved bytte av barnehage så har man oppsigelsestid i nåværende barnehage. Søkers rettigheter i følge forskrift om saksbehandlingregler ved hovedopptak til barnehage: Søkere som verken får sitt første eller andre ønske oppfylt, kan kreve en skriftlig begrunnelse for hvorfor barnet ikke har fått ønsket barnehageplass, jf. § 4. Søkere som ikke har fått første ønske oppfylt, har rett til å bli satt på venteliste til denne barnehagen, jf. § 3. Søker kan klage dersom søker ikke får sitt første eller andre ønske oppfylt, jf. § 6. Klagen må fremsettes skriftlig for kommunen og må nevne den avgjørelsen det klages over og de grunner klagen støtter seg til, jf. § 7. Klagefristen er tre uker fra vedtak er mottatt, jf §9. En avgjørelse om tildeling av plass kan omgjøres der en søker bevisst har gitt uriktige opplysninger og disse har vært bestemmende for tildelingen av plassen, jf. § 12. Vedlagte svarbrev skal fylles ut og returneres til barnehagen innen $svarfrist. Med hilsen $enhet.navn $enhet.gateadresse $enhet.postnummer $enhet.poststed Vedlegg: SVARBREV – BARNEHAGEPLASS Fylles ut og leveres eller sendes til barnehagen innen $svarfrist. Dersom svarfrist ikke overholdes, vil tilbudet om barnehageplass bortfalle og søknaden avsluttes. Navn: $søknad.barn.navn Fødselsdato: $søknad.barn.fødselsdato Barnehage: $enhet.navn Startdato: $plasseringsstart Plasstype: $typePlass Kryss av en eller flere: ___ Jeg/vi takker ja til den tildelte barnehageplassen og godtar vilkårene i vedtektene. Jeg/vi ønsker å stå på venteliste til førsteprioritets barnehage fordi første-ønsket ___ ikke er oppfylt. Jeg/vi takker nei til den tildelte barnehageplassen. Barnet blir fjernet fra ___ ventelisten og det må søkes på nytt ved evnt. behov for plass. Jeg/vi takker nei til den tildelte barnehageplassen, men ønsker å stå på venteliste ___ til førsteprioritets barnehage. ___ Jeg/vi har sagt opp nåværende barnehageplass skriftlig. Kari Nordmann Sandakerveien 34 1234 Nydalen Morten Nilsen, Sarpsborg kommune NY VERSJON Dere har fått barnehageplass Albert har fått tilbud om plass i Tittentei barnehage. Fullt navn: Fødselsdato: Startdato: Plasstype: Telefon til barnehagen: Dere må svare enten ja eller nei senest 30. mars på Sarpsborg kommunes nettsider. Dere skal ha fått tilsendt brukernavn og passord i posten. Trenger dere hjelp, send en e-post til barnehage@sarpsborg.com. Dere må selv sette dere inn i barnehagens vedtekter og bestemmelser om oppsigelsestid. Mer informasjon om barnehagene finner dere her. Klagerett Dere har rett til å klage innen tre uker fra brevet er mottatt. I klagen må dere fortelle: hva dere er uenige i hvorfor dere er uenige hvilke endringer dere ønsker Send klagen til barnehage@sarpsborg.com, eventuelt som post til Sarpsborg kommune, postboks 237, 1702 Sarpsborg. Aktuelt regelverk Vi har fattet vedtaket etter barnehageloven med forskrifter § 12. Klageretten er omtalt i forskrift om saksbehandlingsregler ved hovedopptak til barnehage § 6-9 Du har rett til å se dokumentene i saken etter §§ 18 og 19 i forvaltningsloven. (Lovhenvisningene skal også hyperkobles) Med hilsen Klara Klok (Styrer/leder) Tittentei barnehage Tittenteiveien 8 1735 Varteig Vedr. barnehageregninger: ___ Familiens skattbare bruttoinntekt er over 3G (se vedlegg), og vi betaler høyeste sats. Før «Samtlige av de vi intervjuet syntes tekstene var blitt mye enklere å forstå.» Enten det er brev til innbyggere eller saksfremlegg for politikere, er klarspråk viktig. - Prinsippene er like uansett hvem du jobber med. Det er gevinster for alle. Pakker vi det vi vil si inn i et tungt og byråkratisk språk, taper vi mye. Det er kjempeviktig at mottakerne forstår – første gang de leser. Det gir en bedre dialog, flere innspill og mer tillit. - Akonto, for eksempel, betyr forventet forbruk. Hvorfor sier vi ikke bare det, undrer Nilsen, som er rask med å understreke at Sarpsborg hverken er bedre eller dårligere enn andre. - Alle har faguttrykk, og det må en gjerne ha internt, men ikke mot innbyggerne. Bare husk at bak veldig mange tunge byråkratiske brev sitter det mange hyggelige folk, smiler Nilsen. BYGGER KLARSPRÅK I HELE LANDET Pilotprosjektet «Klart språk i kommunesektoren» ble avsluttet i vår, men organisasjonen har nå vedtatt og opprettet et femårig program med støtte fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. - Erfaringene fra pilotprosjektet viser at det har vært veldig nyttig å samkjøre et klarspråkarbeid i kommunesektoren. Kommunene kommuniserer om de samme oppgavene, og har de samme type tekstene, og kan derfor ha stor effekt av å dele med hverandre, sier kommunikasjonsrådgiver Anna Vågsland i KS. I motsetning til statlige etater tilbyr nemlig kommuner og fylkeskommuner stort sett de samme tjenestene i hele landet. Et godt standardbrev fra en kommune til foreldre som søker barnehageplass kan dermed brukes av alle andre kommuner. Som følge av erfaringer fra pilotprosjektet er KS nå i gang med å planlegge flere konkrete tiltak, blant annet regionale grunnkurs for å heve kompetansen og for å utveksle erfaringer kommunene imellom. De oppretter også støtteordninger, en nasjonal base for delbare tekster og en digital oversikt over hvem og hvordan de ulike kommunene og fylkeskommunene arbeider med klarspråk. Målet er å bygge klarspråkkompetanse rundt i landet. - MÅ INN I DRIFTEN Behovet for mer kompetanse har ifølge Vågsland vist seg svært viktig i klarspråkarbeidet, både for de som skal drive arbeidet i kommunen, og ansatte som skal endre skriveadferd. - Det er viktig ikke å se dette som et enkelt «stunt», men at klarspråk blir en del av driften. Da må man endre kultur og måten man gjør ting på i hverdagen. Et bedre språk i kommunesektoren vil være med å bygge opp tilliten til hele offentlig sektor, understreker Anna Vågsland. STAVANGER I TETEN Stavanger kommune var også med i pilotprosjektet, men har allerede drevet med klarspråksarbeid siden 2012. Så langt har de revidert og utbedret hundrevis av standardtekster og gitt skriveopplæring til store deler av organisasjonen. Etter Glade for satsningen: Knut Eggen og Bjørg Gustavsen, er begge rådgivere i kommunen og brenner for god kommunikasjon. 14 KLP MAGASINET � NR. 05 2015 NR. 05 2015 � KLP MAGASINET 15 TEMA KLARSPRÅK 90 % av de ansatte i Stavanger kommune er mer bevisste på egen skrivepraksis etter å ha deltatt i klarspråkprosjektet «Før var brevet så negativt – du lurte med en gang på hva du hadde gjort galt» Fra spørreundersøkelsen Stavanger kommune har bedt innbyggerne om tilbakemelding på gammel og ny versjon av en del standardbrev. Kommunen dybdeintervjuet både fremmedspråklige og etnisk norske. Undersøkelsene viser at 100 prosent av respondentene synes de nye, bearbeidede versjonene er betydelig enklere å forstå. Nitish Kamath var en av respondentene. 16 KLP MAGASINET � NR. 05 2015 - Språkarbeid tar tid, fordi det ikke først og fremst handler om kommaregler, men om å skape bevissthet og endre holdninger, understreker Kristin Høie Walstad, prosjektleder for klarspråk i Stavanger kommune. Walstad bidrar også inn i KS, og utgjør programledelsen til «Klart språk i kommunesektoren» sammen med Anna Vågsland. - Skal du bygge en god språkkultur bør du involvere bredt og sikre tilslutning hos flest mulig. Det lønner seg også å ha en god prosjektplan forankret i politisk og administrativ ledelse. En viktig forutsetning for å kunne gjennomføre et slikt arbeid er nemlig eierskap hos kommuneledelsen – både hos rådmannen, men ikke minst på mellomledernivå. Kommuneansatte er ikke dårligere til å skrive enn andre, understreker Walstad. Men utdaterte ord og setningskonstruksjoner - «arvegods» fra gamle brevmaler i arkivsystemet - blir gjerne brukt uten videre bearbeidelse. Gjennom skrivekurs og gjennomgang av egne tekster har de derfor jobbet systematisk for å gjøre ansatte bevisst på bruken av vanskelige ord og uttrykk. LOKALE SPRÅKPROSJEKT I Stavanger rigger de i tur og orden lokale språkprosjekt i hver enkelt fagavdeling. De etablerer først en liten prosjektgruppe hvor ansatte fra hvert enkelt fagområde er representert. Det er de som «eier tekstene» og selv velger ut de malene som trenger en språkvask. De har også en jurist med i disse gruppene, for å sikre juridisk hold i tekstene. Disse prosjektgruppene jobber seg så gjennom tekst for tekst sammen med en språkkonsulent som stiller spørsmål underveis: Hva er hensikten med denne teksten? Hvem skal motta brevet? Hva er hovedbudskapet? På den måten blir en tvunget til å tenke gjennom hvilken rolle en har som avsender, og se teksten ut fra leserens perspektiv. Å få servert en ferdig bearbeidet tekst fra kommunikasjonsavdelingen ville ikke hatt samme effekt. - Det er ofte enkle språkgrep som skal til for å gjøre en tekst bedre, men den må samtidig ha et kvalitetssikret faginnhold, understreker Walstad. Slik sett vil tekstarbeidet alltid være et kompromiss mellom fag og kommunikasjon. Etter at selve tekstbearbeidingen er ferdig, får alle ansatte i avdelingen tilbud om skreddersydde skrivekurs. NR. 05 2015 � KLP MAGASINET 17 TEMA OPPSUMMERT Nøkkelen til å lykkes med klarspråk ANNA HOLM VÅGSLAND er kommunikasjonsrådgiver i KS og utgjør programledelsen til «Klart språk i kommunesektoren» sammen med Kristin Høie Walstad i Stavanger kommune. Her gir hun deg de viktigste punktene i klarspråkarbeidet. ? HVORFOR KLARSPRÅK Med klarspråk menes korrekt, klart og brukertilpasset språk i tekster. Hensikten med klarspråk er å skrive gode tekster som innbyggerne, politikere eller andre forstår og kan bruke. Klarspråk ivaretar demokratiet, øker servicen og bidrar til effektive tjenester og god ressursbruk. FORANKRE I LEDELSEN Som i alt prosjektarbeid er forankring nøkkelen til et vellykket språkprosjekt. Vær tydelig på målene og effekten det vil gi. Det er ikke alltid lett å prioritere et arbeid som både er langsiktig og som ikke alltid gir umiddelbar uttelling. HEV KOMPETANSEN Kommunene har ulike forutsetninger for å etablere klarspråkarbeid. I KS sitt program er en av hovedsatsningene å heve kompetansen til deltagerne. Det er viktig å huske på at klarspråkarbeid også handler om ledelse. Programledelsen: Kristin Høie Walstad (til venstre) er prosjektleder for klarspråk i Stavanger kommune. Hun bidrar også inn i KS, og utgjør programledelsen til «Klart språk i kommunesektoren» sammen med Anna Vågsland fra KS (til høyre). Her står de sammen med KS-leder Gunn Marit Helgesen. LOKALE SPRÅKPROSJEKT Husk at det bør være et tverrfaglig arbeid som hele organisasjonen eier. Fag personer bør være med i prosjektgruppa eller involveres underveis. Erfaringen er også at det ikke hjelper å bare organisere baser med delbare tekster. Kommunene bør organisere lokale språkprosjekt for å få en forbedret skrivekultur. SAMARBEIDE MED ANDRE Kommunene har de samme oppgavene, og har de samme type brev og tekster som skal ut til innbyggere. De kan derfor ha stor effekt av å dele med hverandre. RESULTATER Både ansatte selv og innbyggere i kommunen gir uttrykk for at tekstene er blitt bedre. Kommunen har bedt om tilbakemelding på gamle og nye versjoner av utvalgte brev, blant annet fra fremmedspråklige. -Samtlige av de vi intervjuet syntes tekstene var blitt mye enklere å forstå. - Hva har utfordringen vært? - Overgangen fra prosjekt til daglig drift, altså at det å tenke språk og formidling blir en naturlig del av arbeidsoppgavene våre, og ikke bare en isolert prosess. Walstad kan fortelle at klarspråkarbeidet er satt i system på flere nivå. Klart språk er blant annet fast tema på lederskolen for nye ledere i kommunen - det å ivareta god formidling er et lederansvar på lik linje med det å ha personal- og økonomian- 18 KLP MAGASINET � NR. 05 2015 «Språkarbeid tar tid, fordi det ikke først og fremst handler om kommaregler, men om å skape bevissthet og endre holdninger» Kirstin Høie Walstad, prosjektleder Stavanger kommune svar. I Stavanger har de også ulike tiltak og oppfølging tilpasset forskjellige ansattgrupper, enten det er folk som skriver for web, politiske saksfremlegg, stillingsannonser eller budsjettdokumenter. - Språkprosjektet vårt er altså ikke en kampanje, men en møysommelig prosess hvor vi sakte, men sikkert bygger en kultur for god og tydelig informasjonsformidling i hele organisasjonen. - Noe som kunne vært gjort annerledes? - Vi bommet litt i starten, og laget en prosjektplan som var for ambisiøs. Den ble derfor justert. Min erfaring er at en ikke må gape over for mye på en gang, men ta små trinn av gangen. Språkarbeid er en modningsprosess, derfor tar det tid. l FRA PROSJEKT TIL DRIFT Pilotprosjektet bekrefter at språkarbeid er et tid- og ressurskrevende arbeid. Det tar tid å endre en språkkultur. Hold trykket oppe slik at prosjektet ikke dør ut. Det er lurt å ha en lang horisont på det arbeidet som skal gjøres. KLP tar grep om språket Også KLP har startet sitt eget klarspråkarbeid. – Å skrive enkelt og forståelig, men samtidig korrekt ut fra et juridisk og faglig ståsted, er krevende. I KLP lever vi daglig med denne utfordringen, sier fungerende kommunikasjonsdirektør Linda Nilsen Methi. I fjor høst startet KLP piloten Bedre kundekommunikasjon, som avdekket viktige funn. Nå videreføres prosjektet, med blant annet ny språkprofil og skrivekurs for ansatte. Innholdet i alle kanaler, som brev og KLP.no skal forbedres. – I KLP er vi i kontakt med tusenvis av mennesker hver dag. Det vi formidler har mye å si for den enkelte, så det er uhyre viktig at vi når frem. Nilsen Methi medgir at KLP har en vei å gå når det gjelder å gjøre kommunikasjonen med kundene enda bedre. - Vi skal jobbe for å ivareta kundene, det er ikke deres oppgave å forstå oss – det er vår oppgave å forstå kunden. I fremtiden skal kundene oppleve enkel, forståelig, presis, relevant og interessant kommunikasjon fra oss. l TILTAK FREMOVER KS vedtok før sommeren et fem-årig program for klart språk. Denne høsten går vi i gang med flere konkrete tiltak, blant annet regionale grunnkurs for kompetanseheving og erfaringsutveksling kommunene imellom. Vi oppretter også økonomiske støtteordninger, en nasjonal base for delbare tekster og en digital oversikt over hvem og hvordan de ulike kommunene og fylkeskommunene arbeider med klarspråk. Følg med! NR. 05 2015 � KLP MAGASINET 19 TEMA I TALL 1/5 Vanskelig å forstå offentlige brev - Lett å glemme mottakeren - Hovedproblemet med skriving i det offentlige tror jeg har med perspektiv å gjøre. Ansatte ser ofte saken fra sitt eget ståsted, og mottakeren kommer lett i bakgrunnen, sier seniorrådgiver i Språkrådet Margrethe Kvarenes. - Vi ser rett og slett ikke for oss enkeltmennesket som skal motta den teksten vi skriver. Dette gjelder de fleste av oss. Arbeidet med klarspråk handler mye om bevisstgjøring. Kvarenes mener også tiden er en utfordring. Det tar tid å endre skrivestil, og den ordentlige effekten av klarspråk ser man ofte ikke før det har gått litt tid. - Effekten av klarspråksarbeid kan måles, men da må man vite noe om hvordan situasjonen var før klarspråksarbeidet startet, for eksempel hvor lang tid det tok å oppklare misforståelser som følge av vanskelig språk i et brev. Vi må derfor bedre synliggjøre effekten. Hun tror også det er viktig å få frem at ansatte i stat og kommune ikke automa- tisk mister sin faglige tyngde ved å tilpasse teksten. - Faguttrykk brukt alene gir ikke nødvendigvis større faglig tyngde. Ofte ser vi at det er de erfarne saksbehandlerne som våger å skjære gjennom og gjøre språket enklere. Til våren lanserer Språkrådet og Difi et e-læringskurs som blir tilgjengelig for alle ansatte i det offentlige. Kurset skal inneholde enkle øvelser og gi mulighet for skrivetrening. - Etter å ha tatt kurset skal man kunne bruke teknikker for å skrive bedre og ha mottakeren i tankene, understreker Kvarenes. l Det finnes per i dag ikke tall fra kommunesektoren. Men tall fra staten gir en pekepinn på situasjonen. av innbyggerne har problemer med å forstå innholdet i alminnelige offentlige tekster Hva skjer når språket er uklart? En brukerundersøkelse for NAV forteller mye. Brevene som ble testet gjelder foreldrepenger og arbeidsavklaringspenger. 8% 32 % forsto brevet etter å ha lest det flere ganger «Ofte ser vi at det er de erfarne saksbehandlerne som våger å skjære gjennom og gjøre språket MARGRETHE KVARENES, Språkrådet enklere.» forsto ikke etter flere gangers gjennomlesing 59 % prosent forsto brevet etter ha lest det én gang 82 % av virksomhetene i klarspråkprosjektene i staten har både holdt seminar og utviklet en språkprofil eller språklige retningslinjer. 76 % har revidert konkrete tekster og tekstmaler 71 % 42 % har tilbudt kurs har opprettet en intern språktjeneste 22 % har utarbeidet ordliste/ forenklet fagterminologi (Fra rapporten «Klart vi kan» 2013, ved Malin Dahle, Jostein Ryssevik - Ideas2evidence) 300 000 000 Dårlig språk koster staten forsiktig anslått kroner i året. Det er ikke gjort tilsvarende undersøkelser for kommunesektoren. 20 KLP MAGASINET � NR. 05 2015 NR. 05 2015 � KLP MAGASINET 21 INTERVJUET Grønn vind over kommuneNorge Nina Jensen i WWF er overlykkelig for at miljøpolitikk ble høyaktuelt i valgkampen. Her er hennes råd til kommuner som vil bidra til det grønne skiftet. Tekst: Anita Vikan Mathisen Foto: Nicolas Tourrenc D et har lenge blåst en grønn vind over Norge, og valgdagen 14. september konstaterte et brakvalg for Miljøpartiet De Grønne. På kontoret til WWF fortsetter generalsekretær Nina Jensen (39) feiringen av at miljøsaken endelig, for alvor, ble satt på dagsorden i en valgkamp. - MDGs suksess viser at nordmenn bryr seg om miljø. Vi er mange som har savnet en tydelig stemme på klimaspørsmål, og folk i dag er mye mer bevisste på klimaproblemene enn en del politikere tror. De partiene som velger å se bort fra klima- og miljøspørsmål i sin politikk, gjør seg selv en stor bjørnetjeneste. Det er ikke lenger 22 KLP MAGASINET � NR. 05 2015 NINA JENSEN GENERALSEKRETÆR I WWF Alder: 39 år Sivilstatus: Samboer Oppvekst: Oslo Utdanning: James Cook University i Australia, Norges fiskerihøyskole Yrkeserfaring: Miljøverner for WWF, har jobbet i reklamebransjen. greit ikke å ha en så viktig sak integrert i politikken sin, sier hun. MILJØVERNER Foran et gigantisk bilde av en tiger jobber Jensen 10-12 timer om dagen for miljøsaken. Hun er utdannet marinbiolog ved James Cook University i Australia og Norges fiskerihøyskole i Tromsø, men bestemte seg allerede før studiene for at hun ville jobbe i WWF. - Jeg var aldri den tradisjonelle aktivisten som har gått veien gjennom Natur og Ungdom, og har alltid følt at jeg egentlig ikke passer inn. Som miljøverner føler du at det er visse forventninger til deg, både når det kommer til klesstil, hva man skal være opptatt av og hva man driver med på fritiden. «Det overrasker meg at ikke flere kommuner aktivt gjør naturen til sitt salgsfortrinn.» NINA JENSEN, generalsekretær i WWF NR. 05 2015 � KLP MAGASINET 23 «Jeg er utrolig stolt av Siv. Vi kjemper begge for noe vi tror på, selv om vi har valgt litt ulike tilnærminger.» Jeg har alltid følt meg som en slags mindreverdig miljøverner, sier hun og ler. Fra barnsben av fant hun glede i naturopplevelser og dyr, og visste at det var noe hun ville ta vare på. I tenårene falt hun for WWF, og begynte der etter hvert som frivillig i 2003. - WWF er ikke en typisk protestorganisasjon, men en organisasjon som jobber for å være optimistisk og kunnskapsbasert, troverdig og tydelig. WWF var den organisasjonen jeg kunne identifisere meg mest med, sier hun. SALGSFORTRINN Å satse på gode miljøløsninger for innbyggerne kan ha et salgsfortrinn, og bidra til større tilflytting, mener hun. - Lillestrøm er et godt eksempel, der har det vært en gigantisk boom i både tilflytting og boligprisvekst. Mye av det skyldes at det er kommet på plass et effektivt togtilbud. Det tar bare 20 minutter til Oslo, det er faktisk nesten raskere å komme seg til Oslo S om du bor i Lillestrøm enn i Oslo! I WWF er man opptatt av den tradisjonelle naturen, og Jensen peker på nettopp den som et attraktivt salgsfortrinn. - Mange kommuner har et stort potensial i å løfte frem sine naturverdier og bruke det i markedsføringen av lokalområdene. Vise fram intakte skogområder som kan være en oase i hverdagen, der turgåere kan møte på rådyr, elg, rovdyr og spennende fugler i lokalsamfunnet. Det overrasker meg at ikke flere kommuner aktivt gjør naturen til sitt salgsfortrinn, sier hun. BRENNENDE ENGASJEMENT Som liten «rømte» Jensen mye til skogs. I naturen fikk hun slappe av og utfolde seg, og den dag i dag føler hun seg tryggere i skogen enn i byen. Mens storesøster Siv spilte sjakk med pappa, var Nina medlem av pandaklubben. Søstrene skulle velge to forskjellige veier, men deler det samme brennende engasjementet. - Jeg er utrolig stolt av Siv. Vi kjemper begge for noe vi tror på, selv om vi har valgt litt ulike tilnærminger. Jeg mener hun er den beste finansministeren Norge har hatt. Hun er grundig, dyktig og kan feltet sitt godt, sier hun. Rundt omkring på kontoret hennes finnes nips og suvenirer fra hele verden. Dyrefigurer i alle farger og fasonger pryder vinduskarmene og bøker som «Global warming for dummies» og Al Gores «Vårt valg» fyller bokhylla. På veggen henger et lite bilde av Jensen som setter en bedøvelsessprøyte på en løve i Namibia, og i et hjørne står en snodig sak hun har fått i gave av samboeren Nicolai. Nærmere bestemt en gammel dykkeflaske med en lyspære på toppen. En flunkende «ny» lampe. 24 KLP MAGASINET � NR. 05 2015 - Et fantastisk eksempel på godt gjenbruk, sier hun og smiler. Etter å ha jobbet intenst før og under valgkampen for å sette miljøsaken på dagsorden, lengter Jensen nå etter å få pleie sin store lidenskap, nemlig dykking. Drømmen er å svømme blant en stim av hammerhai. - Når jeg virkelig trenger å slappe av, dykker jeg. Det er magisk å dykke blant hai på nattestid, når de ligger i ro og hviler. Det er en misforståelse at hai er farlig for mennesker, og jeg er fast bestemt på en gang å svømme blant en svær flokk med hammerhai, gjerne tusenvis, sier hun. DET GRØNNE SKIFTET Jensen peker på tre områder hvor kommunene kan bidra til det grønne skiftet. Først og fremst kan de få investeringene sine ut av fossilt og over i fornybar energi, bidra til å flytte hele energi- og transportsystemet over til fornybart og ikke minst hjelpe innbyggere i kommunene med å ta miljøvennlige valg. - Det kan de gjøre ved å tilrettelegge bedre for gangstier, sykkelveier, kollektivtrafikk, styrke togsatsningen, ha gode gjenvinningssystemer for både å redusere avfall og gjenbruke det jeg liker å kalle ressurser på avveie, men som altfor mange kaller søppel, sier hun. Hun ser et næringsliv som går lengre enn politikerne gjør, fordi de ser et økende marked i å ta de miljøvennlige valgene. Politikerne kan lære av næringslivet og se til dem når man vurderer om man skal bevege seg i den retningen, og bidra til å tilrettelegge for at bedriftene tar de riktige valgene. - En del miljøinvesteringer eller satsingsområder som vil gjøre næringslivet mer miljøvennlig, koster en del innledningsvis. Men det er bare i et kortsiktig perspektiv. På lang sikt vil det lønne seg å ta mer miljøvennlige valg; det vil spare energi, minske dyre avgifter på forurensning, føre til mindre ressursbruk - og gi store besparelser, sier hun. ROSER KLP En av de beste nyhetene Jensen fikk i fjor, var at KLP valgte å trekke sine investeringer ut av kullindustrien. - Det var stor jubel på hele kontoret. Vi har hatt god dialog med KLP hele veien og dette er et eksempel på veldig godt lederskap og akkurat det verden trenger nå. Den eneste løsningen på klimaproblemet er å slutte med fossil energi og flytte oss over til et fornybart energisystem, og da må de som investerer pengene sine ta sin del av ansvaret. En ting er å trekke seg ut av fossilt, det bidrar et godt stykke på vei, men minst like viktig er det å bygge opp et system for fornybar energi. Da får vi bevegelse i hele energimarkedet. At dere også valgte å sette pengene inn i fornybar energi i Afrika er helt fantastisk, sier hun. l NR. 05 2015 � KLP MAGASINET 25 HMS «Det er et fåtall som utøver volden, men når det skjer er det alvorlig. Truslene har økt i både alvorlighetsgrad og omfang» Slik mestrer de volden SEVERIN BLOM, HMS-koordinator ved psykiatrisk divisjon Helse Stavanger. Hva skjer når ansatte opplever vold på arbeidsplassen? På psykiatrisk divisjon i Helse Stavanger bruker de en egenutviklet metode. Nå har de fått støtte av KLP. Tekst: Therese Olavsrud Foto: Jan Inge Haga -P å 80-tallet var det var store muskler som gjaldt. Nå tenker vi ikke slik. Det er stort hjerte og stor hjerne som har effekt i møte med voldelige pasienter, sier Severin Blom, HMS-koordinator ved psykiatrisk divisjon Helse Stavanger. Mens det tidligere handlet om grep og teknikker, er fokuset nå forebyggende. Metoden kalles Terapautisk mestring av aggresjonsproblematikk (TMA) og på Stavanger-sykehuset har de jobbet med dette lenge. Det kommer godt med, når utfordringene øker. ALVORLIG VOLD Resultatet fra HMS-runder i 2013 viste at personalet kjenner presset på enhetene. Mye av årsaken er de får stadig flere pasienter og at flere har behov for et høyere omsorgsnivå enn tidligere. Truslene har økt i både alvorlighetsgrad og omfang. - Det er viktig å huske på at pasientene er mennesker som deg og meg, og når de kommer inn til oss er de stort sett fornøyd. Det er et fåtall som utøver volden, men når det skjer er det alvorlig, sier Blom. Kartleggingen viser at utrygghet er den viktigste årsaken til folk sykemelder seg eller slutter i jobben. Å øke trykket på treningen i TMA er der viktigere enn noensinne. I høst søkte derfor divisjonen om økonomisk støtte fra KLP til prosjektet Trygg arbeidshverdag, og fikk 100.000 kroner. MER TRENING OG OPPFØLGING Med prosjektmidlene fra KLP fikk de mulighet til å frikjøpe en TMAressursperson fra andre arbeidsoppgaver, og sikre kontinuiteten i det pågående TMA- arbeidet. Fra før har divisjonen både instruktørkurs og obligatoriske kurs for alle ansatte. 500 er gjennom dette hvert år. -Men behovet for oppæring og trening er stort. Med en ekstra TMA-konsulent får vi mulighet til å følge opp enhetene regelmessig, sier Blom. 26 KLP MAGASINET � NR. 05 2015 Kompetansemiljø: Severin Blom og kollegene bruker mye tid på å bygge en kultur rundt TMA på sykehuset. Fra høyre divisjonsverneombud Kåre-Harald Danielsen, Severin Blom og sykepleier David Hernandez. NR. 05 2015 � KLP MAGASINET 27 HMS GNIST PÅ JOBBEN Trening har det blitt mer av. En av dem som setter pris på det, er sykepleier David Hernandez. Han jobber på en av de to enhetene som er med i prosjektet, og er ressursperson i TMA. - Kommunikasjon er mye non- verbal. Så lenge jeg er trygg, føler pasienten seg trygg. Møter han mennesker som er mer redd enn han selv, blir han redd og kanskje sint. Mye handler om ærlighet. For eksempel kan jeg si: Vi har vært litt utrygge på deg, derfor gjør vi det og det. Responsen fra pasienten er ofte at han ikke hadde tenkt på det slik, og situasjonen roer seg, sier Hernandez. Å bli trygg handler ifølge sykepleieren om trening, øvelse og refleksjoner. Hver eneste dag. - Jo mer du reflekterer, jo tryggere blir du. Det som ikke blir tatt opp i felleskap, får man ikke lært av. Som ressursperson i TMA er han jevnlig på kurs og underviser selv. Kunnskapen tar han videre til avdelingen, noe han mener er spesielt viktig når de får inn nye medarbeidere. - Jeg har jobbet som sykepleier flere andre steder, og fordi det er stort gjennomtrekk blir man veteran etter et halvt år. Det er ensomt, og på somatisk får man mye ansvar altfor tidlig. Her får man lov å være «ny» lenger. Det faglige påfyllet vi får gjennom kurs er kjempeviktig. Det gir meg den lille gnisten. «Så lenge jeg er trygg, føler pasienten seg trygg. Møter han mennesker som er mer redd enn han selv, blir han redd og kanskje sint.» DAVID HERNANDEZ, sykepleier VISSTE DU DETTE OM TMA? l TMA står for terapeutisk mestring av aggresjonsproblematikk l Med TMA er man opptatt av kunne lese pasientens kroppsspråk og holdning for å sette inn tiltak lenge før pasienten utagerer. l Man trener på hvordan man snakker til pasienter med uro og redsel, og hvordan man står med kroppen i forhold til pasienten man kommuniserer med. l Man trener på å lære personalet om holdninger. Det handler om å bygge kultur, slik at pasientene nå blir møtt med samme holdning fra hele arbeidsgruppen. At personalet opptrer i alle situasjoner etter fast oppsatt mønster, gir viktig forutsigbarhet og trygge rammer for pasienten. l Refleksjoner før man går inn i en vanskelig situasjon, og debrifing etterpå, er en viktig del av TMA-metoden. TMA PÅ HELE SYKEHUSET Så hva skjer videre? Severin Blom kan fortelle at de allerede er i dialog med NAV for å se på mulighetene for å få midler til å fortsette satsingen. - Nå har to enheter etablert et godt TMA-program gjennom KLP-prosjektet. Modellen som ligger til grunn her ønsker vi å få rullet ut i hele vår divisjon. Og i høst venter enda en stor jobb. Da er det planer å ta TMA-opplæringen ut til hele sykehuset. l DETTE FIKK DE STØTTE TIL: l Helse Stavanger har fått 100 000 kroner av KLP til prosjektet «Trygg arbeidshverdag» l Pengene har gått til frikjøp av TMA-ressurspersoner. l Begge enhetene som var med i prosjektet har fått 20 000 kroner til TMA-tiltak. De har begge valgt å bruke pengene til et mykere gulv for trening. 28 KLP MAGASINET � NR. 05 2015 NR. 05 2015 � KLP MAGASINET 29 Valgsnacks Myndighetshjørnet LANDETS YNGSTE ORDFØRER FERSK RÅDMANN BLIR ORDFØRER I NABOKOMMUNEN Etter ett år i politikken, blir Kåre Martin Kleppe (22) ordfører i Tysnes. Kleppe ser frem til å jobbe med næringslivspolitikk i hjemkommunen. – Jeg vil gå i dialog for å få til vekst og legge til rette for nye boenheter og hytter. Og så har jeg klare ambisjoner om å holde eiendomsskatten på et akseptabelt nivå, sier han til Kommunal Rapport. Foto: Kristian Helgesen / VG MISTER MAKTEN ETTER 92 ÅR Gjøvik Arbeiderparti mister makten etter å ha styrt byen i 92 år. Gjøvik FrP, Gjøvik Høyre, Gjøvik MDG, Gjøvik KRF, Gjøvik Pensjonistparti, Gjøvik SP og Gjøvik Venstre inngår samarbeid, skriver Oppland Arbeiderblad. Senterpartiet ble valgvinner i Gjøvik med 5,1 prosent framgang fra forrige valg. Det var dermed knyttet stor spenning til om Sp ville velge samarbeid på borgerlig eller sosialistisk side. KVINNE VALGT INN VED EN FEIL En navnefeil førte til at Turid Lillian Thoresen ble valgt inn som representant for FrP i kommunestyret i Halden. Hun deler mellom- og etternavn med Frps tredjekandidat, og grunnet en systemfeil ble hun forvekslet med den virkelige kandidaten. Kommunen søker nå juridisk bistand fra kommunaldepartementet, slik at den rette Thoresen kommer inn i kommunestyret. 30 KLP MAGASINET � NR. 05 2015 Milly Bente Nørsett blir ny ordfører i Tingvoll 14 dager etter at hun ble konstituert som rådmann i Halsa. Ap i Tingvoll fikk 28 prosent av stemmene ved kommunevalget, og nå er det klart at en avtale mellom Sp og Ap sikrer at Nørsett blir ny ordfører i kommunen. Nå starter jakten på ny rådmann i Halsa. NORGES FØRSTE GRØNNE ORDFØRER Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix Foto: Svein Olav Langåker (Framtida.no) BARE ÉN KOMMUNE SA JA TIL SAMMENSLÅING I 14 kommuner var det folkeavstemning om sammenslåing i forbindelse med kommunevalget. Bare i én av dem sa velgerne ja. Den ene kommunen der velgerne var positive til sammenslåing, var trøndelagskommunen Rissa. Der sa 63,3 prosent ja til å bli slått sammen med Leksvik. Men i Leksvik var det dødt løp – 949 stemmer mot 949, skriver NTB. I samtlige andre kommuner med folkeavstemning – Herøy, Dønna, Leirfjord, Åseral, Re, Sande, Tjøme, Hjelmeland, Bø, Vang, Gran og Lunner – sa velgerne nei til sammenslåing. Minst 70 kommuner har vedtatt at de skal ha folkeavstemning om sammenslåing i løpet av høsten og neste vår, ifølge Kommunal Rapport. Miljøpartiet De Grønnes talskvinne Hilde Opoku blir varaordfører i Trondheim. Ved kommunevalget ble MDG Trondheims tredje største parti med 7,7 prosent oppslutning. – Posten som varaordfører gir oss muligheten til å gi velgerne våre mest mulig uttelling for den tilliten vi har fått fra velgerne. Jeg er klar for å brette opp ermene og jobbe for å gjøre Trondheim til en europeisk foregangsby for klima og miljøløsninger, sier Opoku til Kommunal Rapport. Hun opplyser i tillegg at MDG allerede har fått gjennomslag for at klimagassutslippene i Trondheim skal kuttes opp mot 90 prosent innen 2030. Ektefeller og samboere kan få økt pensjon Regjeringens forslag om økt pensjon for ektefeller og samboere vil trolig gi økt pensjon for de fleste som får pensjon fra KLP. R egjeringen foreslår å øke grunnpensjonen i folketrygden for ektefeller og samboere fra 85 prosent til 90 prosent fra 1. september 2016. Enslige får 100 prosent i grunnpensjon. Forslaget må behandles i Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet. Rundt 650 000 pensjonister, inkludert 140 000 uførepensjonister, får økt pensjon om forslaget vedtas. Et ektepar kan få rundt 8 000 kroner mer i pensjon om begge er pensjonister. De aller fleste KLP-pensjonister vil få økt pensjon med forslaget. KLP trekker fra en beregnet folketrygd som normalt er mindre enn faktisk folketrygd, i tjenestepensjonen. De aller fleste offentlig ansatte får derfor mer enn 66 prosent av sluttlønnen i pensjon. Beregningsmåten betyr også at økt grunnpensjon i folketrygden ikke påvirker tjenestepensjonen, og de aller fleste KLP-pensjonister vil derfor få økt samlet pensjon. Levealdersjustering kan etter hvert spise opp effekten. Både tjenestepensjon og folketrygden skal levealdersjusteres, og vil derfor gradvis utgjøre en mindre andel av sluttlønnen (pensjonsgrunnlaget) for fremtidige pensjonister. Ansatte i offentlig sektor har en bruttogaranti på 66 prosent i samlet pensjon til og med 1958-kullet. Blir effekten av levealdersjusteringen større enn samordningsfordelen kan bruttogarantien på 66 prosent slå inn. Da vil økt folketrygd føre til lavere tjenestepensjon slik at summen blir 66 prosent. l NR. 04 2015 � KLP MAGASINET 31 Forsikring Gjør hytta vinterklar Tida er inne for å sette hytta i stand til å tåle kulde, sterk vind og store snømengder. -R Etter «Petra»: Store vannmengder har satt fotballbanen og enkelte kjellere under vann på Skotfoss i Telemark. (Foto: Terje Bendiksby/NTB Scanpix) Flomskader for 454 millioner i fjor Høstflommen har allerede rammet i år, og mer kan det bli. I september førte store mengder regn til at elver og bekker gikk over sine bredder på Sør- og Østlandet. D e siste fem årene har flomskader ført til erstatningsutbetalinger på 1,9 milliarder kroner, viser tall fra Finans Norge. Bare i 2014 førte 1 900 flomskader til erstatningsutbetalinger på 454 millioner kroner. Det betyr en snittkostnad på 240 000 kroner per skade. Flomskader er naturskader på linje med skader som følge av ras, storm, stormflo, jordskjelv og vulkanutbrudd. Slike skader dekkes av Norsk Naturskadepool, hvor alle norske skadeforsikringsselskaper er 32 KLP MAGASINET � NR. 05 2015 medlemmer. Alle kommuner, bedrifter og privatpersoner som har brannforsikret en bygning i et norsk forsikringsselskap, er også forsikret mot naturskader. Naturskadepoolen kaller det for en flomskade når uvanlig sterk nedbør og/ eller sterk snøsmelting fører til unormalt høy vannstand, som gir oversvømmelse og fører til skader. Det blir også definert som flomskader når ekstraordinær, naturlig avrenning danner villbekker i skrånende terreng, og dette forårsaker uvanlig store skader. l VED FARE FOR FLOM ANBEFALER KLP FØLGENDE TILTAK: � Sørg for at avløp og kummer er åpne, slik at vannet har fritt leide. � Se til at nærliggende bekker ikke er demmet opp av hageavfall eller andre gjenstander. Fjern store kvister og gjenstander som kan hindre fri vannførsel. � Rydd hagen for møbler og andre løse gjenstander som kan bli tatt av flomvannet. � Er det fare for at vann kan komme inn i kjeller eller garasje, bør gjenstander løftes opp fra gulvet og plasseres i hyller og reoler. Alternativt flyttes til andre rom i bygningen som ligger høyere. � Fjern løse tepper og annet løst gulvbelegg. � Hold dører og vinduer til kjeller lukket. Dekk til med sandsekker om nødvendig. Følg med på nyhetssendinger og meldinger fra lokale myndigheter. Ved overhengende fare for flom kan det bli iverksatt tiltak fra myndighetene. Se også www.nve.no og www.yr.no. engjør takrennene for løv og annet rusk før høstregnet og snøen kommer. Pass også på at regnvannet renner unna nedenfor takrenna, så vannet har fritt leide og ikke trekker inn mot huset, sier Thomas Nilsen, seniorrådgiver i KLP Skadeforsikring. I fjor var det enorme snømengder mange steder i landet. Om du ikke allerede har gjort det, kan du nå sjekke om hyttetaket fikk seg en knekk av den tunge snøen. -På stein- og shingeltak kan du se etter om det har oppstått sprekker eller brister, eller om områder på taket har blitt skjevt. Er det sprekker og skjevheter på vindskier, isbord og takrenner, bør disse skiftes ut eller repareres. Sjekk også om pipehatten har blitt forskjøvet av snøen, slik at det er utett, råder Nilsen. Han har disse rådene før du vinterstenger hytta: � Rengjør takrennene for løv og annet rusk før høstregnet og snøen kommer. Pass også på at regnvannet renner unna nedenfor takrenna, og ikke trekker inn mot huset. � Rydd bort hagemøbler, trampoliner og griller før høststormen setter inn. Hvis vindskier, isbord eller takrenner henger og slenger, bør de festes på nytt. � Sørg for at vann ikke fryser og ødelegger rør og inventar. Tapp vann ut av rørene og skru av stoppekranen før du forlater hytta. Hytter med vannrør bør holde minimum ti grader, og kjøkkenskap bør stå med dørene åpne for at varmen skal få sirkulert inn mot rørene. Det kan også være lurt å helle frostvæske i vannrørene. � Sett spade og stige på et sted der du lett får tak i utstyret når du kommer tilbake til en nedsnødd hytte. RIKTIG SKODD NÅR FROSTEN KOMMER Snart våkner vi opp til isglatte veier eller snø, og da gjelder det å ha lagt om til vinterdekk i tide. Bilfører har ansvar for at bilen har tilstrekkelig veigrep. - Er årsaken til en ulykke at dekkene ikke var gode nok for føret den dagen, risikerer bilfører solide kutt i erstatningen fra forsikringsselskapet, sier Thomas Nilsen, seniorrådgiver i KLP Skadeforsikring. Kriteriet for «tilstrekkelig veigrep», som forsikringsselskapet er opptatt av, handler ikke bare om å ha godt nok feste opp bakkene mot hytta. Man skal også kunne stoppe før krysset i bunnen av bakken på vei ned: - Det går mer på at man faktisk har kontroll på bilen og klarer å stoppe foran enhver påregnelig hindring, enn at man kommer seg fram, påpeker Thomas Nilsen. Fra og med lørdag 1. november er det lov å kjøre med vinterdekk med og uten pigg over hele landet. Nilsen minner om at alle typer dekk skal ha minimum 3 millimeter mønsterdybde om vinteren, også sommerdekk. Frem til 1. november er minste tillatte mønsterdybde på sommerdekk 1,6 millimeter. � Avtal med naboer eller venner om å se til huset ditt dersom du ikke er hjemme, og om nødvendig be disse iverksette skadeforebyggende tiltak. NR. 05 2015 � KLP MAGASINET 33 Spør ekspertene PENSJON Ulempetillegg ved ekstravakter I det siste har vi fått spørsmål fra noen av våre tilkallingsvakter om ulempetilleggene de får for å jobbe lørdag, søndag, kveld og natt er pensjonsgivende. Vi har svart at det ikke er pensjonsgivende for dem, men de protesterer. Kan dere hjelpe oss? Vi kan bekrefte at det er riktig at ulempetillegg for ekstravakter ikke skal være pensjonsgivende, og skal forsøke å forklare hvorfor. For ulempetilleggene er det tariffavtalt at de skal omregnes til årsbeløp og innrapporteres til pensjonsordningen som tilleggslønn ut fra gjeldende arbeidsplan. Dette er nødvendig da det ellers vil gi veldig tilfeldige utslag for fremtidig pensjon. Det står likevel at «ekstrahjelper får tilleggsytelsene godgjort i henhold til faktisk utført arbeid som gir rett til tillegg». Det betyr at ulempetilleggene knyttet til ekstravakter ikke skal omregnes til årsbeløp, og at de dermed heller ikke vil være pensjonsgivende. Bakgrunnen er at disse tilleggene ikke kan gjøres om til årsbeløp på forhånd, da det ikke er avtalt når de skal jobbe. l Må jeg gi beskjed til KLP når jeg arbeider ekstra? Jeg har uførepensjon fra dere. Arbeidsgiveren min sier at de gir beskjed til KLP når jeg arbeider ekstra. Må jeg gjøre noe? Kjempefint at du har anledning til å tjene penger ved siden av uførepensjonen. Ja, du har plikt til å alltid melde om inntektsendringer til KLP. Ny eller endret inntekt må du registrere straks du får kjennskap til den. Når du registrerer inntekt på klp.no / Ny eller endret minside får du vår raskeste saksbeinntekt må du handlingstid og: registrere straks du • Riktig pensjon med èn gang, slik at du får kjennskap til den. ikke risikerer å måte betale pensjon tilbake, eller miste pensjon i perioder. HILDE FURFJORD • Full oversikt over utbetalingene, slik JURIDISK KONSULENT at du kan planlegge hverdagen bedre og unngå ubehagelige overraskelser. Hvis du lurer på noe i forbindelse med å registrere inntekt på Min Side, er du velkommen til å ringe Kundesenteret på 0554 mellom klokken 08 og 16 på hverdager. l 34 KLP MAGASINET � NR. 05 2015 Har du spørsmål om skadeforsikring, pensjon, medlemsinformasjon, gruppeliv eller juridiske problemstillinger? Send en mail til info@klp.no PENSJON Kan en sykepleier engasjeres på pensjonistvilkår? En sykepleier hos oss tar ut alderspensjon fra KLPs sykepleierordning, og jobber nå i kommunen i en helt annen stilling, som assistent i SFO/barnehage. Kan hun da få pensjonistlønn uten at det får konsekvenser for alderspensjonen? Ja, det kan hun. Det er ikke utdanningen hennes som er avgjørende for hvilke innmeldingsregler som gjelder, men hvilken stilling hun jobber i, og hvilket tariffområde arbeidsgiver hører inn under. Her mottar hun alderspensjon fra sykepleierordningen, men jobber som assistent i SFO/barnehage, og følger da reglene som gjelder for fellesordningen. Det innebærer at hun kan motta alderspensjon fra sykepleierordningen samtidig som hun Det er ikke utdanningen inngår avtale om pensjonisthennes som er lønn, uten å bli meldt inn i avgjørende for hvilke pensjonsordningen. innmeldingsregler som gjelder, men hvilken stilling hun jobber i, og hvilket tariffområde arbeidsgiver hører inn under. Jeg lurer også på hvordan det blir hvis det er motsatt? Hva hvis en sykepleier, som ikke har jobbet som sykepleier på mange år, men derimot har jobbet lenge KARI BAKKEN, som assistent i barnehage/ RÅDGIVER SFO, begynner å ta ut alderspensjon fra vanlig kommunal ordning. Så begynner hun å jobbe som sykepleier på timebasis. Hvilke regler skal vi da forholde oss til? I dette tilfellet er det reglene i sykepleierpensjonsloven som gjelder. For sykepleierordningen gjelder de tidligere kravene til innmelding i pensjonsordningen, det vil si 168 timer i kvartalet. Det betyr at vedkommende kan jobbe som sykepleier inntil 168 timer i kvartalet før hun blir innmeldt i pensjonsordningen, og pensjonen reduseres. Hun kan derimot ikke engasjeres på pensjonistvilkår, da det ikke kan gjøres unntak fra innmeldingsreglene. l PENSJON Kan jeg søke om 48 prosent uførepensjon fra KLP? Det siste året har jeg vært sykmeldt i lengre perioder på grunn av helseproblemer som jeg nå ser at ikke går over. Jeg ønsker å jobbe så mye som mulig, men klarer nok ikke mer enn litt over 50 prosent stilling. Kan jeg søke om 48 prosent uførepensjon fra dere, og dermed slippe å søke om arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra NAV? Hvis du må slutte eller trappe ned på grunn av sykdom, kan du søke om uførepensjon fra KLP hvis sykdommen har ført til at du har tapt minst 20 prosent av din inntektsevne. Hos NAV er minstekravet, som hovedregel, at du må ha tapt minst 50 prosent av arbeidsevnen/inntektsevnen. Du kan søke om uførepensjon fra KLP fra den dagen sykepengene dine opphører. Når du skal ta dette valget, er det viktig at du er klar over at du kan tape økonomisk på å søke om 48 prosent pensjon fra oss, uten samtidig søke om arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra NAV. Dagens regler kan nemlig medføre at du taper pensjon på sikt, dersom du har vært innvilget uførepensjon fra KLP i noen år, uten at du samtidig har mottatt arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra NAV. Årsaken er at det kun er den arbeidsinntekten du har igjen etter å ha redusert stillingen, som vil være pensjonsgivende i folketrygden og som dermed danner beregningsgrunnlaget for eventuell ytelse fra NAV. Pensjonen fra KLP er altså ikke pensjonsgivende i folketrygden, i motsetning til arbeidsavklaringspenger og uføretrygd fra NAV. Hvis du må slutte eller trappe ned på grunn av sykdom, kan du søke om uførepensjon fra KLP hvis sykdommen har ført til at du har tapt minst 20 prosent av din inntektsevne. RUNE HENRY TORSTENSRUD, JURIDISK KONSULENT Dersom du og legen din er usikker på din arbeidsevne, og mener at du har krav på arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra NAV, bør du søke om dette fra NAV. Det kan altså medføre en fremtidig lavere utbetaling av pensjon fra NAV og KLP, hvis du søker om bare 48 prosent uførepensjon fra oss. Dersom årsaken til at du søker om pensjon bare fra oss, er at du ønsker å slippe å søke om uføreytelser fra NAV, kan du altså tape økonomisk på dette. l KLP BANKEN Lån til unge Jeg er 33 år og medlem i KLP, er samboer og vi har ett barn på to år. I dag har vi et lån i en annen bank på omtrent 2,5 millioner kroner, med en rente på 2,9 prosent. Dette er 84,7 prosent av verdien på boligen Det stemmer at vår. Har hørt at KLP Banken gir ekstra KLP Banken har gode lånevilkår til oss unge. Hvilken medlemsrente får vi hos dere? ekstra god lånerente for unge medlemmer (under 35 år). ANITA IRENE ENGENES KUNDE - OG SALGSKONSULENT Det stemmer at KLP Banken har ekstra god lånerente for unge medlemmer (under 35 år). I dag er renten på 2,25 prosent for hele lånet. For å søke på lån og få mer informasjon om vilkår og fordeler, gå inn på www. klp.no/person, velg «Bank» og «Boliglån ung medlem». For å søke på lån og få mer informasjon om vilkår og fordeler, gå inn på www.klp.no/person, velg «Bank» og «Boliglån ung medlem». NR. 05 2015 � KLP MAGASINET 35 VÅRT LILLE LAND VANG Skaper blest om For å hindre avfolkning, har Vang kommune gitt unge krefter i bygda frie tøyler. De håper å øke befolkningstallet til 1724 innen 2020. Innovangsjon SA Tekst: Anita Vikan Mathisen Foto: Yngve Ask og Innovangsjon I Vang i Valdres rager fjellet Grindadn 1724 meter høyt. I en bygd kjent for sin rå og vakre natur, har befolkningstallet sunket jevnt siden utvandringen til Amerika på 1800-tallet. Denne nedadgående spiralen jobber en gjeng lokale ildsjeler for å snu. I kjølvannet av festivalen Vinjerock, som arrangeres på Eidsbugarden i Vang, så Innovangsjon dagens lys i september 2011. Samvirkelaget arbeider for næringsutvikling, møteplasser og boliger, og ikke minst å skape blest om bygda for å tiltrekke nye innbyggere og øke befolkningstallet fra 1650 til 1724 innen 2020. - Dette er det samme tallet som høyden på bygdefjellet Grindadn, som er det første folk forbinder med Vang, forteller Hallgrim Rogn (30), daglig leder i Innovangsjon. SKAPER BLEST Med Vang Sparebank og Vinjerock på eiersiden, har Innovangsjon midler til to ansatte. Tidligere «blest minister» Hallgrim Rogn er blitt «innovangsjonsminister» og Dag Inge Bruflot er næringsutvikler. Sammen jobber de for å skape blest om Vang. - Hvis vi ikke klarer å snu trenden med avfolkning i Vang, vil det bli tomt her etterhvert. Spørsmålet som 36 KLP MAGASINET � NR. 05 2015 Nabokommuner: Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vågå, Lom, Luster, Lærdal, Årdal, Hemsedal ligger til grunn for Innovangsjon er hvordan vi skal gjøre Vang til et sted folk vil bo, sier Rogn. For å nå befolkningsmålet på 1724 innbyggere innen 2020, må arbeidsplasser til. Rogn og de andre ildsjelene jobber derfor med å videreutvikle eksisterende bedrifter og gi bistand til oppstart av nye. Og med mangel på bra boliger i kommunen, jobber foretaket for etter hvert å kunne huse nye vangsgjeldinger. Flere hus og småbruk står av ulike grunner tomme, og Innovangsjons mål er å få flest mulig av disse ubebodde plassene ut på markedet. Innbyggere: 1650 YNGRE KREFTER Vang Største tettsted: Vang Ordfører: Vidar Eltun Rådmann: Reidar Thune Ordfører Vidar Eltun mener det er viktig å la de yngre kreftene i lokalmiljøet få være med på å forme fremtiden i bygda. En utfordring for kommunen er dem som reiser ut for å studere, men ikke kommer tilbake igjen. Nettopp derfor har han valgt å la de unge i Innovangsjon få frie tøyler. - Bakgrunnen for at vi satte ut næringsutvikling til Innovangsjon, var behovet for å gjøre det attraktivt for alle dem som har reist ut for å studere å flytte tilbake til Vang, sier Eltun. Innovangsjon har lyktes med å skape nye arbeidsplasser, og fortsetter å sette Vang på Norges-kartet. Samvirkelag bestående av unge vangsgjeldinger. Arbeider med næringsutvikling, møteplasser, boliger og blest om bygda – med et overordnet mål om at Vang kommune innen 2020 skal ha økt innbyggertallet til 1724. Driver også nettstedet vangivaldres.no. «Ekta gøtt beite – grepa gøtt kjøt»: Gründerne Line og Kjell Gudmund Svien driver Tyinlam. Dette er en av de lokale landbrukssatsingene som heies frem av Innovangsjon. NR. 04 2015 � KLP MAGASINET 37 VÅRT LILLE LAND VANG 1650 INNBYGGERE BEFOLKNINGSUTVIKLING 1951–2015 2000 1900 1800 1700 1600 1951 1960 1970 1980 1990 2000 2015 28% NÆRING av innbyggerne er ansatt innen salgs- og serviceyrker KJENDIS Torstein Lerhol (29) Leder i Oppland Senterungdom og bachelor i Samtidshistorie. Er sterkt fysisk funksjonshemmet og sitter/ligger i rullestol. Ble rikskjendis da han offentlig langet ut mot ungdommer som dropper ut av videregående og ikke vil jobbe. 5 KJAPPE OM PENSJON KOMMUNE – VÅPENET Vangs kommunevåpen (godkjent 1987) har tre skråstilte gullsverd omgitt av en liljebord i gull, mot en blå bakgrunn. Våpenet stammer fra 1309 og skal ha vært brukt av herr Sigvat på Leirhol. 2 3 1 4 Vidar Eltun ORDFØRER - Har du bestemt deg for når du vil gå av med pensjon? - Nei, det er litt langt fram, men ser for meg rundt 62 år. - For unge mennesker som reiser ut for å studere, er det viktig at bygda har attraktive jobber når de vurderer å flytte hjem. Innovangsjon har også lyktes med å gjøre bygda kjent, noe som gir unge en god følelse for hjembygda, sier Eltun. MØTEPLASSER Et tiltak for å gjøre Vang til en attraktiv og lettere plass å bosette seg, er «Velkomstvenn». I samarbeid med Vang Frivillig sentral møtes nyinnflyttede vangsgjeldinger for en kopp kaffe og en omvisning i bygda. En fredag annenhver måned arrangeres også «Fredagskos», som ved siden av god mat har en liten quiz og mye prat på programmet. - For at et lokalmiljø skal fungere, er man avhengig av de gode møteplassene. Heldigvis har vi et levende lag- og foreningsliv som skaper mange av disse, forteller Rogn. 38 KLP MAGASINET � NR. 05 2015 Navnet : Kommer av norrønt Vangr, «gressgrodd slette», opprinnelig navnet på prestegården. Kjent for: Jotunheimen, Filefjell, Vangsmjøsa og fjellet Grindadn. Og alt annet du kan ønske deg av villmarksnatur. Et annet område Vang skiller seg ut på, er uførestatistikken. Kommunen har 7,4 prosent uføre, mens Oppland fylke har 12,1. Landsgjennomsnittet er på 9,5 prosent. Rogn skryter av kommunens kontinuerlige arbeid for et godt miljø i kommunen, og fremhever spesielt det lave antallet som dropper ut av skolen. - Den lave andelen uføre er en konsekvens av generelt god drift i kommunen. Vi har også en lav andel dropouts fra videregående skole. At kommunen leverer så bra, gjør vår visjon om å øke befolkningstallet lettere å jobbe mot, sier Rogn. For to år siden lå befolkningstallet på 1590, mens det nå har rundet 1650. Mens pilen peker i riktig retning, fortsetter Innovangsjon og Vang kommune arbeidet for flere vangsgjeldinger. Vet du hva du vil få i pensjon? -Nei. Jeg har sittet som ordfører i fire år og hvis jeg fortsetter med det vil vel, etter det jeg kjenner til, lengden på ordførertiden være med på å avgjøre hva jeg får «Jeg har sittet i pensjon. som ordfører i fire år og hvis Hva vet du i dag jeg fortsetter som du gjerne med det vil skulle visst i vel, etter det 20-årene? jeg kjenner til, - Ikke noe lengden på spesielt. Jeg har ordførertiden jobbet omtrent være med på å 100 prosent fra avgjøre hva jeg jeg startet i jobb i får i pensjon.» det offentlige 24 år gammel. 1 Trives i barskt klima: To gårder i Vang driver med skotsk høylandsfe. 2 Vinjerock: Landets største musikkfestival over tregrensa så dagens lys i 2006 3 Ung lldsjel: Vang frivilligsentral er med på å holde liv i bygda. Daglig leder Marte Tangen koordinerer innsatsen til mer enn 80 frivillige. Hvordan tror du offentlig tjenestepensjon ser ut om ti år? – Omtrent som i dag. Hva skal du gjøre som pensjonist? –Jeg bor på en gård og vil prøve å drifte gården på en bedre måte og dra enda mer nytte av det et småbruk har av goder; for eksempel jakt og fiske. Og selvsagt, bedre tid til familien. 4 Kite-favoritt: Vide vidder, store vann og mye høyfjell gjør Tyin– Filefjell til en av landets beste kite-destinasjoner. Innovangsjonsminister: Sammen med næringsutvikler Dag Inge Bruflot jobber Hallgrim Rogn med å skape blest om Vang. Målet er å få enda flere til å flytte til Valdres-bygda. NR. 05 2015 � KLP MAGASINET 39 Returadresse KLP Postboks 400 Sentrum 0103 Oslo
© Copyright 2024