1. No category

Er god, litterær sakprosa flerstemmig?
Om tekstlig polyfoni, homofoni og interdiskursivitet.
Johan Tønnesson, professor i sakprosa
Institutt for lingvistiske og nordiske studier,
Universitetet i Oslo
Hovedredaktør for det nordiske tidsskriftet sakprosa.no
Johan.tonnesson@iln.uio.no
Sakprosasiden.no
Ouvertüre:
Hva er mitt ærend?
• Bidra til refleksjon om sakprosabegrepet blant
tekstforsker-kolleger
• Stimulere til interesse for litterær sakprosa, også
blant ikke-(skjønn)litteraturforskere
• Legitimere normativitet i tekst- og
sakprosaforskingen
• Oppmuntre til etterrettelig lekenhet i forskningen
«Bidra til refleksjon om sakprosabegrepet blant tekstforsker-kolleger»:
Ble sakprosabegrepet bare en parentes blant
svenske tekstforskere?
«Under sent 1990-tal och en bit in på 2000-talet drevs det
tvärvetenskapliga projektet Svensk sakprosa (Svensson m.fl 1996;
Englund & Ledin 2003; Melander & Olsson 2001). Projektet hade inte
någon enhetlig teori- och metodförståelse, men man kan i de
publicerade arbetena se inspiration från diskursanalysen och även från
Bachtintraditionen. Kontextförståelsen spelade större roll i analysen av
de enskilda texterna än vad som varit fallet i 70- och 80-talsprojekten.»
Jan Svensson & Anna-Malin Karlsson:
«Inledning: text, textforskning ochtextteori»
i temanummeret av Språk och stil om tekst 22:1 2012, s. 19
«Er god, litterær sakprosa flerstemmig?
Om tekstlig polyfoni, homofoni og interdiskursivitet»
Begriffsklärung muß sein
1. sats:
Hva er sakprosa?
«Det intellektuella utlösningsbehovets stilart är
den objektiva framställningstypen. […] Här
kommer allt an på sak. Känslouttryck äro
principielt uteslutna. De höra inte till ämnet […]
Någonting motsvarande gäller de hänsyn
författaren må taga till sin publik. Dessa hänsyn
måste underordnas framställningens sakliga
syfte. →
→ Hva er sakprosa (1)
→ Det är denna sakliga stilart som i svensk
stilistik vanligen kallas “normalprosa”. Jag
föredrar benämningen “sakprosa” eller
“objektiv prosa” för att därmed ange
stilartens väsentliga syfte.»
Rolf Pipping 1938:
«Språk och stil».
Finsk tidskrift 10: 272
Hva er sakprosa (2)
«Snarare blir det en sorts kompass som pekar mot texter
som av olika anledningar inte anses vara skönlitterära
och mot olika textkulturer. En konsekvens av synsättet
blir att texterna – vad de gör med oss och vi med dem –
måste förstås i förhållande till den sociala kontext, den
institution och kulturella praktik de ingår i.»
Boel Englund, Per Ledin och Jan Svensson 2003:
«Sakprosa – vad är det?».
i Englund/Ledin (red.)
Teoretiska perspektiv på sakprosa: 36.
Hva er sakprosa (3)
«Sakprosa er tekster som adressaten har grunn til
å oppfatte som direkte ytringer om virkeligheten.
Sakprosateksten kommuniserer gjennom skriftlig
verbalspråk, men dette skjer ofte i samspill med
andre tegnsystemer. →
Hva er litterær sakprosa
→ Litterær sakprosa er forlagspubliserte tekster med
navngitte forfattere. Forfatterne forstås her som
individer. Forfatteren henvender seg som
uavhengig skribent til en allment tilgjengelig
offentlighet. →
→ I den litterære sakprosaen står alle litterære
virkemidler til rådighet, så lenge kontrakten om
den grunnleggende, direkte tilknytningen til
virkeligheten er opprettholdt. Den litterære
sakprosaens medier er for tiden elektroniske og
trykte bøker, hefter og tidsskrifter. →
Hva er funksjonell sakprosa
→ Funksjonell sakprosa er offentlig tilgjengelige
tekster skrevet av private eller offentlige
institusjoner eller av navngitte eller ikke
navngitte privatpersoner. Forfatterforståelsen er
kollektiv. Forfatteren henvender seg som skribent
på vegne av en institusjon til allmennheten eller
andre institusjoner. →
→ Denne sakprosaens sjangerkrav er intimt
forbundet med deres tiltenkte funksjon. Den
funksjonelle sakprosaens medier spenner fra
bøker via aviser til radio, brosjyrer og tekstede
bruksgjenstander, og omfatter en rekke av
internettets medier. »
Johan Tønnesson 2008/2012:
Hva er sakprosa, s. 34
Praksiser
Ytringer (semiotisk medierte)
Tekster
Den offentlig
tilgjengelige, prinsipielt
kollektive sakprosaen
(funksjonell sakprosa)
Mindre offentlige tekster («det mykje
skrivne» (Juuhl 2013), jf. «det mycket
lästa»
Den akademiske
+ den litterære
institusjonens
forfattersignerte
sakprosa
(litterær
sakprosa)
2. sats
Hva er godt?
• Etisk:
– Sachlichkeit anno1938
– Klassisk retorisk etos:
• Arete (dyd)
• Fronesis (forstand/fortrolighetskunnskap)
• Evnoia (velvilje)
– Ny retorikk:
• Autentisitet (Anders Johansen 2003)
• Estetisk: Sjanger-spesifikk vurdering basert på
fortrolighetskunnskap
(jf. Fronesis), praksis-kunnskap,
men (selvsagt) ikke ordløs
Leonora Christine Skov
Er god, litterær sakprosa flerstemmig?
Kanskje heller:
Er flerstemmighet et (etisk og estetisk)
kvalitetskjennetegn ved sakprosa?
3. sats
Hva er flerstemmighet?
Jf. «Om tekstlig polyfoni, homofoni og interdiskursivitet.»
«Bakhtin, hjulpet av Kristeva, minnet oss om hva filologer og
teologer har visst gjennom århundrer: at alle ytringer bærer spor
av hverandre og at de ber om svar. Dikteren kan la ulike stemmer
klinge jevnbyrdig som i en Bach-fuge og la leseren bli den
skapende. Men når sakprosaforfatteren vil overbevise – hvilket
rom kan det da gis for flerstemmighet? Hun og han kan skrive
monofont, dvs. énstemmig, som i en politisk pamflett og med
«klarspråk» som ideal. Gir dette mindre litterært verdifull
sakprosa enn flerstemmighet? →
→ Som komponistene, skilte Bakhtin mellom to former for
flerstemmighet: koralens homofoni og fugens polyfoni, et
skille som gjerne går tapt på engelsk, hvor «polyphony»
brukes om all flerstemmighet. Den flerstemmige
sakprosaforfatteren er således oftest homofon og skriver
melodier og orkestrerer akkompagnerende stemmer som
beriker melodistemmen uten å legge tekstens mening åpen
for fri tolkning. →
→ Hvilken rolle spiller da disse «akkompagnerende»
stemmene ut over eventuelt å behage? De kan representere
motsetningsfulle og kjempende diskurser, de kan foregripe
ulike typer svarende reaksjoner fra «modellesere» (lesere-iteksten), og de kan utfordre den dominerende
forfatterstemmen som dermed tvinges til dialog med sitt
alter. Kanskje kan dermed den virtuose sakprosaens
modellforfatter (forfatteren-i-teksten) kjennetegnes ved å
slippe konkurrerende, erfarte stemmer til. →
→ I foredraget skal disse spekulasjonene prøves mot et
utvalg litterære sakprosatekster fra sterkt ulike sjangere. »
Mer om flerstemmighet
jf. intertekstualitet
• Manifest: Når en navngitt aktør eller kilde har ordet (jf.
Raddum og Veum 2006, jf. Intertextuality, «textsamspel»
i Ledins oversettelse)
• Implisitt: Når en diskurs, et synspunkt eller et perspektiv
har ordet (jf. interdiscursivity, «normsamspel» i Ledins
oversettelse)
Kan også gjelde det gamle begrepsparet
– Fornuft
– Følelser
Y
X
Bergsveinn Birgisson: «den rent objektive stemmen er i bunn og
grunn så sterk at den grenser til det overmenneskelige, så sterk at
det er vanskelig å bli glad i den og trykke den til sitt bryst. Den
er et hode kuttet vekk fra kropp og følelser, den prøver å se vekk
fra at fantasi og nysgjerrighet er det all vitenskap begynner
med.»
Sara Gunnerud: «Någonstans på vägen har arbetarrörelsen glömt
bort att ha med känsla i sin kommunikation. Den delen saknas
alldeles för ofta. Man använder nästan uteslutande
förnuftsargument och pratar om politik och utan att ange på
villken moralisk grund förslagen är rimliga och rättfärdiga. Då
mister hela politiken sin logiska kärna, sitt "därför".» (s. 186)
4. Sats:
Litterære eksempler (overflatisk)
i) Homofont samspill mellom tre stemmer – med
den første i hovedrollen
Jesper Tynell: Mørkelygten. Embedsmænd fortæller om
politisk tilskæring af tal, jura og fakta (2014)
1. Den profesjonelle, politiske journalisten
2. Den anonyme, selvkritiske embetsmannen
3. Den offisielle og kyniske sammensmeltingen
av embetsmann og minister-talsperson
ii) (Flerstemmighet og) multidiskursivitet:
Kristin Bliksrud Aavitsland: Harry Fett. Historien er lengst
(2014)
Aktører/stemmer
• Harry Fett:
–
–
–
–
–
Ung mann med kunstnerambisjoner
Karrieristen
Strategen
Skribenten
Den resignerte
• Ester (Fischer) Fett (mor)
Diskurser
• Kunst/poesi
• Kunsthistorie/arkeologi
• Fortidsvern
• Industri
• Norsk politikk
• Internasjonal
fredspolitikk
• Erotikk
iii) Homofont samspill: To levende og én død
Ida Jackson: Morfar, Hitler og jeg (2014)
• Morfar
• Per Tjøstland
• “Jeg”
Lemberg-pogromen
Lviv, Ukraina (1941)
«Det ble kjempet noen timer rundt om og i Lemberg, så rømte
russerne byen. […] Befolkningen var som fra seg av glede. […]
Typisk var det i hvert fall at enno før byen var renset for fiendtlige
soldater, snappet unge ukrainske piker geværene fra de døde russerne
og hentet jødene frem fra deres smutthull. Tre år er ingen lang tid
men den må ha vært temmelig hard for Lembergs befolkning. De bar
no et innett hat mot undertrykkerne, og i sitt raseri mot bødlene
opplevet de i hvert fall å finne årsaken til ondet. Det var som ellers
i verden, jødene.» (Per Tjøstland i Germaneren 19.2.44)
iv) Mangfold av stemmer på vei mot polyfoni
Bergsveinn Birgisson: Den svarte vikingen (2013): De mange
forfatterne-i-teksten – men med den erklærte vitenskapsprosafornyeren i hovedrollen.
Peter Fröberg Idling: Pol Pots leende (2006): Mosaikk av
stemme-fragmenter – med fire svenske Kambodsja-farere fra
1979 og Idling selv i hovedrollen.
v) Mulig testeksempel 1: Monofont = dårlig?
Erik Solheim: Den store samtalen (1995):
Pseudo-demokrati
«Kampen for demokratiet i teknologisamfunnet er en stadig pågående kamp.
Demokrati kan ikke innelsuttes i en formel. Det er en oppgave som skal løses på
nytt og på nytt.
Demokrati er en tankegang, ikke et ytre rituale, og gjelder derfor i prinsippet på alle
samfunnslivets områder. Demokrati gjelder i forhold til familie, til venner og til
nasjonen.» (s. 54-55)
«Lysbakkens «Frihet sammen» [2015] minner mer
om en landsmøtetale enn en bok [slik må
nesten en partileders bok bli. » (Mímir
Kristjánsson
i Klassekampen 14.3.15)
v) Mulig testeksempel 2: Monofont = dårlig?
Sara Hilal & Eva Norderhaug: Djevelens datter
(2009): Psevdo-dialog
Far var opptatt av jomfruhinnen min. […] Men praten om jomfruhinnen hadde hissa
ham opp, og en kveld la han seg over meg i senga og sa med sint stemme at dette
måtte jeg ikke fortelle til noen, for da skulle han drepe meg. Da han trengte seg inn
i meg, skreik jeg av smerte. » (s. 148)
«– Nå er det mye jeg lurer på, Sara, sier jeg. – Muslimske kvinner drikker
brennevin. Far, som altså ikke er din biologiske far, har homsesex helt åpenlyst, og
moren din møter en mann i hemmelighet. Hvordan turte hun? Kan man ikke bli
steinet for sånt?
Sara ser oppgitt på meg og svarer:
– Du er så uvitende, Eva. Arabere steiner ikke kvinner. Du forveksler oss med
persernes religiøse diktatur i Iran, og med rare ting som skjer på landsbygda i
muslimske land der folk er uopplyste og har all verdens merkelige tradisjoner. Vi
arabere har alltid, til alle tider, hatt en sterk seksualitet. I min familie var det mye
utroskap fra begge parter.» (s. 60)
5. Sats:
To eksempler på (nærlesning)
Etterrettelig lekenhet?
i) et (nesten) altomfattende partitur
(Tønnesson 2004)
Utdrag fra Finn Olstad: Sandefjords historie (1997) (Om
okkupasjonstiden 1940-45 og tiden etterpå.)
Bakhtin-tradisjonen – uten metode?
«En teori som dock inte erbjuder någon handfast analysmodell är
den redan nämnda polyfoniteori som grundar sig på Bachtin. Här
handlar det snarare om en grundläggande syn på texter som dels
dialogiska, dels heterogena. I grunden är det en teori om hur yttranden
återanvänds och röster blandas. »
Jan Svensson & Anna-Malin Karlsson:
«Inledning: text, textforskning ochtextteori»
i temanummeret av Språk och stil om tekst 22:1 2012, s. 16
Tre sammenhengende avsnitt fra Sandefjords historie:
Partitur for ti stemmer
med innskutte kommentarer fra fem empiriske lesere
Stemmene:
SUPERIUS (ytring)
FORFATTER I (Forfatterstemme I – den nøytralt avveiende historikeren)
FORFATTER II (Forfatterstemme II – den klassiske okkupasjons-historikeren)
FORFATTER III (Forfatterstemme III – den revisjonistiske okkupasjons-historikeren)
TENOR (privilegert forfatterstemme)
TOPOI
MODELLESER A (den patriotiske sandefjordingen)
MODELLESER B (den kritisk nytenkende sandefjordingen)
MODELLESER C (den kompetansevurderende faghistorikeren
med en fordomsfri tilnærming til okkupasjonstiden)
MODELLESER D (den erkjennelsessøkende, lokalhistorisk orienterte
historikeren med et levende, men ikke fanatisk anti-NS-standpunkt)
De empiriske leserne:
AN (leseren Asphaug Never)
MD (leseren Marianne Dahl)
JB (leseren Jorunn Bjørgum)
HG (leseren Hans Gjerløw)
EM (leseren Ernst Midttun)
SUPERIUS (ytring)
FORFATTER I (Forfatterstemme I – den nøytralt
avveiende historikeren)
FORFATTER II (Forfatterstemme II – den klassiske
okkupasjons-historikeren)
FORFATTER III (Forfatterstemme III – den
revisjonistiske okkupasjons-historikeren)
TENOR (privilegert forfatterstemme)
Topoi!
MODELLESER A (den patriotiske sandefjordingen)
MODELLESER B (den kritisk nytenkende
sandefjordingen)
MODELLESER C (den kompetansevurderende
faghistorikeren
med en fordomsfri tilnærming til okkupasjonstiden)
MODELLESER D (den erkjennelsessøkende,
lokalhistorisk orienterte
historikeren med et levende, men ikke fanatisk anti-NSstandpunkt)
De empiriske leserne:
AN (leseren Asphaug Never)
MD (leseren Marianne Dahl)
JB (leseren Jorunn Bjørgum)
HG (leseren Hans Gjerløw)
EM (leseren Ernst Midttun)
Utdrag fra Finn Olstad 1997:
Sandefjords historie
Om situasjonen etter 8.mai 1945
Alt var svart eller hvitt:
gode nordmenn eller landssvikere.
Helt uberettiget var ikke dette.
Kan avskyen og fordømmelsen mot Nasjonal
Samling avfeies
når en tenker på de ugjerninger som ble begått,
også her i distriktet?
Superius:
(759) Alt var svart eller hvitt:
A (den patriotiske
sandefjordingen):
Svart eller hvitt? Ja, det var jo
sånn det var.
B (den kritisk nytenkende
sandefjordingen):
Jo, sånn blir jo gjerne bildet midt
i kampens hete.
C (den kompetansevurderende
faghistorikeren med en fordomsfri
tilnærming til okkupasjonstiden)
D (den erkjennelsessøkende,
lokalhistorisk orienterte
historikeren med et levende, men
ikke fanatisk anti-NS-standpunkt):
Ja, nå er jeg litt spent på
drøftingen av dette her.
Det var tilspisset ja, de aller
fleste hadde jo drømt om dette i
fem år!
Superius:
(760) gode nordmenn eller landssvikere.
Modelleser A:
Joda, det var to slags folk.
Modelleser B:
Nja, det fortonte seg i alle fall slik for dem som
så på seg selv som “gode”.
Modelleser C:
Ingen anførselstegn? Jo, det er vel greit nok. Det
var jo tidens språkbruk.
Modelleser D:
Ja, og så var det jo de “stripete”, da.
Superius:
(761) Helt uberettiget var ikke dette.
Modelleser A:
Nei, uberettiget? Husker ikke folk hva som gikk
for seg under krigen?
Modelleser B:
En følelse er sjelden uberettiget. Her er det snakk
om følelser, ingen ting er noen gang helt svart
eller helt hvitt.
Modelleser C:
Typisk Olstadsk, balansert drøfting.
Modelleser D:
Overdrevet, ja, men ikke uberettiget.
Superius:
(762) Kan avskyen og fordømmelsen mot
Nasjonal Samling avfeies
Modelleser A:
Avfeies? Nei, jeg både avskyr og fordømmer
fremdeles, og skammer meg så visst ikke for det.
Modelleser B:
Den kan ikke avfeies, men man må kunne legge
den bak seg etter hvert.
Modelleser C:
Nei, men ingen har vel villet avfeie dette?
Modelleser D:
Nei, den skal ikke avfeies, men den kan settes i
en sammenheng.
Superius:
Modelleser A:
Modelleser B:
Modelleser C:
Modelleser D:
(763) når en tenker på de ugjerninger som ble
begått,
Ja, nettopp, det var egentlig utilgivelige
ugjerninger.
Jo, men tenk også på hvilke ugjerninger for
eksempel sørafrikanerne nå driver og forsoner
seg med.
”Ugjerninger” er et sterkt ord. Nå får vi se hva
han tenker på.
Enig i at vi ikke skal glemme dette.
Okkupasjonstiden var ingen søndagsskole.
Superius:
(764) også her i distriktet?
Modelleser A:
Ja her også. Jeg husker da flere grove tilfeller
som det er svært vanskelig å tilgi.
Modelleser B:
Det var nok ikke verre her enn andre steder, men
det var ille, selvsagt var det det.
Modelleser C:
Han er god til å gi framstillingen lokal
troverdighet.
Modelleser D:
Nå skal vi se hvilke eksempler han trekker fram
her.
ii) Antifoni?
Frøydis Hertzberg: «Tusenbeinets vakre dans. Forholdet
mellom formkunnskap og sjangerbeherskelse» i Rhetorica
Scandinavica 18-2001, s. 92-105.
Analysert i:
Johan Tønnesson: «Skriveforskerens virtuose antifoni»
(2001) i Rita Hvistendahl og Astrid Roe (red.): Frøydis
Hertzberg – alle tiders norskdidaktiker, Novus 2014, s. 6784.
• Her fulgte høytlesning fra utdrag av artikkelen
hvor det tekstanalytiske antifoni-begrepet
lanseres. Badekarbildet ble valgt fordi den
illustrerer høytlesningens potensial og pga.
Archimedes’ velkjente ”Hevreka!!”, som på
latin blir ”Antifoni!!” 
K→
PF→
PS→
K →
PF→
PS→
Figur 1. Vekslingen og fordelingen mellom «stemmene» Kantor (K),
Pro Forma (PF) og Pro Scripto (PS) i «Tusenbenets vakre dans».
1 «mm» = 100 tegn med mellomrom.
Stemme
Kantor
Pro Forma
Pro Scripto
SUM
395
671
2138
2678
0
1606
2533
1834
3175
3128
Diskurs
Kunnskapsteori (K)
Læringsteori (Lt)
4955
Skrivepedagogikk (P)
8137
Grammatikk (G)
1930
2892
3832
8654
Sjanger(kunnskap) (S)
4028
4209
8116
16353
(verdien av) Lesing (L)
153
3418
2002
5573
Doxa (D)
1098
930
284
2312
Annet (A)
518
0
0
518
SUM antall tegn
10109
19440
18968
49035
Tabell 1. Antall tegn (med mellomrom) i «Tusenbenets vakre dans»
viet til åtte diskurser fordelt på tre stemmer.
25000
20000
15000
Kantor
10000
Pro Forma
Pro Scripto
5000
0
Figur 2. Tabell 1 framstilt som søylediagram.
Coda:
Diskusjon
Sakprosa vs. tekst, ytring og praksis
Litterær sakprosa
Normativitet i tekstforskningen generelt og
knyttet til flerstemmighet spesielt?
Etterrettelig lekenhet?