Stemmer som stemmer1 14.ind.indd - evta.no Norsk Stemmepedagogisk
Stemmer som stemmer Fagblad for evta.no Norsk Stemmepedagogisk Forum 2014 21. årgang innhold 3 Leder 4 Musikalsang - teorier og undervisningsprinsipper 8 Solons sang 11 Planeten Mozart 12 Årets stemmepedagogisk seminar 13 Min stemme 14 Hva er musikk? 16 Kjærlighetsflekken 17 Min stemme 18 Kjære Aase 20 Elevenes skattkammer 23 Vi i styret, en presentasjon 24 Stemmen – vårt mest dyrbare og personlige instrument 26 Min stemme 27 Paradisets juveler 28 Vokaltradisjoner i heavy metal 31 Min stemme 32 Å være utøvende selv 33 Nytt fra European Voice Teachers association 35 Oppslagstavle leder Katarina I. de Brisis Veier til Rom Alle veier fører til Rom, sier ordtaket. Det skriver seg fra den tiden da Roma var hovedstad i Romerriket og større deler av Europa var forbundet med veier som på en eller annen måte ledet til hovedstaden. Med ordtaket mener vi gjerne at vi er åpne for mange muligheter og ulike metoder for å nå frem til et felles mål. Innen sang - og stemmeundervisning er det et interessant utgangspunkt. Vi ser ofte at det eksisterer sterke meninger om hva som er en god metode og en hensiktsmessig teknikk. I årets utgave av ”Stemmer som stemmer” kan du lese om ulike veier i betydningen ulike sjangere innen sang. Bidragsyterne er også ulike i den forstand at de både representerer ulike sjangre og ulike faser i sine stemmepedagogiske karrierer. Kåre Bjørkøy er professor i sang ved NTNU i Trondheim og vår egen Kenneth Sørum Bekkemoen, som skriver om vokale tradisjoner i Heavy Metal, ble ferdig med sin master i musikk-vitenskap i 2013. Vår ambisjon er at alle stemmer skal stemme og få anledning til å høres i forumet og i bladet. Det gir et spennende perspektiv og, ikke minst, et godt utgangspunkt for debatter og diskusjoner. Ole A. Thomassen skriver om musikalsjangeren og Åshild Kyvik Bauge tar utgangspunkt i elevens eget skattkammer i sin undervisning. Skuespilleren Marie Louise Tank forteller om sin erfaring som sangelev og hvordan hun nå som godt voksen har funnet tilbake til egen stemme. Hun har mye å dele av kunnskap om retorikk og kommunikasjon, fagområder som henger tett sammen med stemmebruk. Les om henne i intervjuet ”Solons sang”. Vi kan la oss inspirere til å nå målet på mange måter. En av våre største norske sangere, Aase Nordmo-Løvberg, døde i januar 2013. Vi er mange som har møtt Aase enten som elever, studenter eller tilhørere og vi i evta.no Norsk stemmepedagogisk forum ønsker å hedre hennes minne i bladet. Hva er målet med undervisningen, hva er ”Rom”, for den enkelte? Hvilken estetikk ligger bak? Hva er hensikten med å utvikle stemmen? Hva ønsker man å oppnå? Her tror jeg at vi kan finne like mange svar som elever. Noen ønsker å bli sangere, enten gode amatørsangere eller profesjonelle som kan leve av sin stemme på den ene eller andre måten. Andre ønsker å kose seg med sang i det lokale koret, eller som solo- sanger hos sangpedagogen. Atter andre vil ta tak i det gamle ”jeg kan ikke syngestempelet” og endelig få ta del i gleden det er å kunne synge. Noen vil synge klassisk, andre rock og pop og atter andre konsentrere seg om visesjangeren. I vår faste spalte ”Min stemme” møter vi denne gang fire sangere fra fire ulike sjangere på hver sitt sted i karrieren og livet. På årets evta - seminar i mars samler vi mennesker som hver for seg representerer ulike veier og vi ønsker en god diskusjon rundt forskjellige typer ”veier” eller metoder som fører frem. Mer om dette og praktisk informasjon om seminaret finner du i bladet. Hva enn målet er så tror jeg vi alle er enig i at vi vil noe med sang og med stemme. Vi ønsker alle å nå frem til Rom, uavhengig av hvor målet vårt befinner seg. Hilsen Katarina, redaktør og styreleder, evta.no. 1 http://no.wikipedia.org/wiki/Alle_veier_fører_til_Rom 3 Ole Anton Thomassen: Musikalsang - teorier og undervisningsprinsipper meg mer kunnskap i musikalgenrens teknikker, gjennom å se musikaloppsetninger, aktivt lytte til innspillinger både i form av lydopptak og film, analysere stemmebruken i disse kildene, samtale med kollegaer på feltet og lese ny litteratur. Utgangspunktet for Masteroppgaven min ved UiO var å lete etter svar på bl.a. spørsmålene: Hva kjennetegner musikalsang og hvilke undervisningsmetoder benyttes for å oppnå den rette ”sounden?” Jeg valgte å intervjue tre musikalsanglærere i Norge og tre i London med bred bakgrunn og ulike undervisningsmetoder. Ut i fra informasjonen de ga meg pekte jeg på fellestrekk og ulikheter i deres teorier. Kort historisk oversikt Denne svært forkortede oppsummeringen viser utvikling fra, og mulige påvirkninger mellom, enkelte musikalske genre og ulike musikalstiler. Innledning Jeg har siden 1997 undervist i musikalsang ved Norges eldste utdanning for musikalartister; Bårdar Akademiet. Med tanke på pedagogisk innfallsvinkel, er genren fortsatt ung i Norge, med mangelfull og til tider manglende undervisningsmateriell. Med utgangspunkt i en grunnleggende fleksibel klassisk sangteknikk, har jeg gradvis tilegnet 4 Opera og operette I musikalens verden viderefører komponisten Claude-Michel Schönberg og librettisten Alain Boublils operaens gjennomkomponerte stil. Særlig kjent er deres “Les Misérables” (1980) hvor all tekst synges. Musikalkomponisten Stephen Sondheim har i noen av sine komposisjoner fellestrekk med Wagners ledemotiver og tanken om at tekst og musikk er en enhet. Sondheim er også sin egen librettist. Eksempel: “Into the Woods” (1987). Der Opera buffa, som var en egen selvstendig historie, ga publikum et avbrekk med komikk i pausen på en Opera seria, har musikalen sin miniversjon, ”Comic relief”, i form av et komisk nummer, som gir publikum anledning til å le midt inne i en musikal med dramatisk eller trist handling. Det komiske innslaget kan komme enten ”ut av det blå”, men som regel utføres det av gjennomgående sidekarakterer i handlingen som i seg selv er komiske, for eksempel Herr og Fru Thénadier i Les Misérables. Her er det jo nærliggende å trekke paralleller til Figaros bryllup (Mozart), hvor det komiske paret, Figaro og Susanna, settes i forhold til det seriøse paret, Greven og Grevinnen. Eksempel: “Mamma Mia” (1999) bygd på ABBAs musikk. En annen variant er at sanger av en komponist eller et komponistpar settes sammen til en ny helhet. Tysk musikkteater I likhet med tysk musikkteaters fokus på tekstlig formidling, preger dette også nåtidens musikaler i sterk grad og høres tydelig i for eksempel “The Last 5 Years” (2001) av Jason Robert Brown. Her kan de enkelte sangene beskrives som små minidramaer i seg selv. Hva er musikalsang og hvordan underviser man på dette feltet? Musical comedy, Musical drama eller Play er videreutviklinger av opera og operetter hvor stemmebruken er mer klassisk, men med sterk vektlegging av tekstformidling. Music Hall, Kabaret, Vaudeville, Varieté og Burlesque Trekk fra Music Hall-stilen finnes i flere nyere musikaler. “Spamalot” (2004), skrevet av John Du Prez, Eric Idle og Neil Innes har en rekke overlevninger fra Music Hall, som menn i drag og en fortellerskikkelse som har direkte kommunikasjon med publikum og allsang. Det blomstrende, tyske kabaretmiljøet på 1920tallet dannet grunnlaget for den populære amerikanske musikalen “Cabaret” (1966) skrevet av John Kander og Fred Ebb. Musikalen har også elementer fra både vaudeville, varieté og burlesque. Rock. En råere, nærmest skrikete og mer direkte sangstil understreker den tøffere musikken. Jazz og pop. Jazz preger for eksempel “City of Angels” (1989) av Cy Coleman og David Zippel. “Wicked” (2003) av Stephen Schwartz har et helt klart pop-preg. Jukeboxmusikaler. En ny trend er musikaler som er utviklet ved å benytte sanger av ulike pop- eller rockegrupper. Intervjupersonene. Jeg intervjuet og hadde sangtime med seks anerkjente sangpedagoger; tre i Norge og tre i England. Alle var svært åpne og generøse med sin kunnskap. To av de norske pedagogoene hadde basis i teorier av Oren Brown, én av dem i tillegg Susanna Eken (omtales ikke her). Den tredje arbeidet mye ut fra Sadolins undervisningsmetode. I England hadde to av sangpedagogene basis i Estills undervisningsmetode. En av dem var også inspirert av Marybeth Dayme (omtales ikke her). Den tredje arbeidet ut fra Speech-Level-Singing-prinsippet. Intervjuobjektenes inspirasjonskilder. Sangpedagogene Oren Brown og Cathrine Sadolin, Jo Estill, Seth Riggs og grunnprinsippene i den italienske sangteknikken Bel Canto har hatt tydelig påvirkning på flere av intervjuobjektene. Brown og Sadolin i Norge, Jo Estill, Speech-Level-Singing og Bel Canto i England. -Oren Brown (1909-2004), var en berømt amerikansk pedagog og stemmelærer, utdannet ved Boston University som ble en av de første med moderne vitenskapelig forskning i menneskets anatomi og fysiologi innenfor sangstudiet. 1972-1991 arbeidet han ved Juilliard School. Hans bok, ”Discover Your Voice” (1996), tar for seg flere områder innen sangundervisning/ stemmeopptrening, med særlig fokus på teknikk basert på anatomisk forskning. Han var opptatt av kroppsholdning, pust og støtte, stemmefrigjøring, primallyder, avspenning og Mixed Voice. Ole Anton Thomassen har sin utdanning fra Barratt Dues Musikkinstitutt og Universitetet i Oslo. Han har studert sang bl.a. hos Ståle Ytterli, Tove-Alice Rossow, Thorbjørn Lindhjem og Oren Brown. Siden 1997 har han undervist i sang ved Norges eldste utdanning for musikalartister: Bårdar Akademiet, hvor han nå er leder for vokalseksjonen. De senere årene har han deltatt på en rekke kurs bl.a. med Maria Rondèl, Cathrine Sadolin og Jo Estill. Han er sertifisert lærer i Jo Estill-teknikken. Som utøvende har han konsentrert seg om klassisk kirkemusikk og nordiske romanser. Våren 2013 ferdigstilte han sin masteroppgave ved UiO, som omhandler temaet Musikalsang. Thomassen utvikler for tiden en Musikalkategori for Ungdommens Musikkmesterskap (UMM) i samarbeid med Norske Musikklæreres Landsforbund (NMLL) og Norsk Kulturskoleråd. 5 -Cathrine Sadolin (født 1958) er stemmeforsker, stemmeinstruktør, forfatter, sanger, komponist og musiker. Mest kjent er hun for teoriene og teknikkene som presenteres i boken ”Komplet Sangteknikk” (2000). Boken er inndelt i 4 hovedemner: - 4 funktioner: Neutral, Curbing, Edge og Overdrive (for at vælge det ”gir” man vil synge i). - Klangfarver (for at gøre klangen lysere eller mørkere). - Effekter (for at opnå særlige virkemidler). - De 3 grundprincipper (for at sikre stemmens “sundhed”): 1. Åpent svelg for å unngå spenninger rundt stemmebåndene. 2. Støtte er å motarbeide diafragmas trang til å slippe ut luften som er pustet inn. 3. Fjerne spenninger i kjeve og lepper, da disse ofte utløser spenninger rundt stemmebåndene. -Jo Estill (1921-2010) var en verdenskjent pedagog, forsker og sanger. Hennes teorier presenteres i bøkene”The Estill Voice Training System, Level One” (2005) og”The Estill Voice Training System, Level Two” (2005). Hun var svært opptatt av bevissthet rundt strupehodets bevegelser, spenning i musklene rundt strupehodet, tungeplassering, Retraction, Anchoring (støtte Bildet: Ole underviser eleven Emily Thorin på Bårdarakademiet. i hode, nakke og torso) og stemmekvalitetene Speech, Falsetto, Twang, Sob og Opera. Ved å forstå hva som foregår anatomisk er det enklere å arbeide konstruktivt, mente Estill. Speech-Level-Singing Sangpedagogen Seth Riggs presenterer systemet i boken”Singing for the Stars, A Complete Program for Training Your Voice”. Med basis i Bel Canto, fokuserer Riggs på lett og upresset stemmebruk med utgangspunkt i talestemmen, lavt strupehode, smidige overganger mellom registrene og Mixed Voice. 6 Bel Canto Sentralt i metoden er legato i hele registeret, lett tone i høyderegisteret, fleksibilitet, hurtighet, unngåelse av aspirerte lyder og løs vibrato, behagelig og velfokusert stemmeklang, tydelig ansats, klar diksjon, grasiøs frasering med base i en fullstendig pustekontroll og jevnhet i registerovergangene. Musikalsk stilforståelse Pedagogene er enige om at musikkens frasering, tekstplassering, rytmikk og eventuelt også”groove” er vesentlig for at sangerens framføring skal oppleves som stilriktig. Legit-sang som finnes i eldre musikaler, er svært nær tradisjonell klassisk sang med fokus på vakker, stabil klang, god legato, men med økt vektlegging av tydelig diksjon og litt mer direkte, frontal klang. Jazzstilen tillater vesentlig større frihet i rytmikk; ligge foran, etter eller på ”beat”. I rock og pop vil, i tillegg til friheten i rytmikk, elementer som pophulk, luftighet, nasalering, lengde på noteverdier og improvisasjon, være elementer som skaper en riktig stilutførelse. Kroppsholdning, pust, støtte og forankring Jeg deler samtlige pedagogers tanker om den optimale støtten med en god og høyreist kroppsholdning og en åpen brystkasse som gir refleksiv innpust. Forlengelsen av utpusten eller kontroll av luftstrømmen gjøres gjennom utvidelse i sidene og ryggen, samt kontakt i nedre bukmuskulatur og bekkenbunn, slik at fraser eller toner får ønsket lengde, dynamikk og klang. Pedagogene var uenige i hvor bevisst støtten skal arbeides med og hvor mye muskelarbeid som skal til. Mixed Voice og stemmebåndsmasse Samtlige pedagoger mener den optimale stemmetreningen skjer med fundament og utgangspunkt i talestemme og gjennom utvikling av en Mixed Voice, hvor stemmens smidighet, fleksibilitet og klangjevnhet sikres. Innstillingen er forholdsvis avspent i strupe, tunge, lepper og kjeve. Hode og nakke-, samt torsoforankring kan, etter min mening, benyttes. Klang Noen av pedagogene mener en stemme som har tilgang til sine primallyder og som er avspent, fri og velfungerende, naturlig finner ulike klanginnstillinger. Andre mener at alle deler av klangapparatet som skjoldbrusk, ringbrusk, den bløte gane, tunge, strupehode og selvfølgelig stemmebåndsinnstilling, kan manipuleres og innstilles på ulike måter av sangeren, slik at ønsket klang oppnås og tilfredstiller de aktuelle stilkrav. Min konklusjon Pust, støtte og forankring Det er viktig for en musikalsanger å kunne isolere innpust og støtte til henholdsvis rygg, side, mage, nedre bukmuskulatur, bekkenbunn eller brystkasse på grunn av til tider krevende bevegelser og posisjoner. Slik oppnår sangeren innpust og støtte der kroppen naturlig gir mulighet til dette. Direkte klang Lek med primallyder og herming åpner for ulike klangfarger og skaper en friere stemme, men lydproduksjonen bør også utvikles med utgangspunkt i talestemmen. Klangen bør være direkte og kunne oppfattes som talenær i hele registeret. Lydproduksjonen med godt stemmebåndslukke og eventuelt med Twang, kan oppleves som spissere, påtrengende eller direkte. Lyden har god projiseringsevne og virker talenær. Stemmebåndsmassen er noe tyngre enn ved klassisk sang, men den bør kunne slankes ytterligere ved behov, særlig i høyden. Belt og Twang Estills Belt med høy strupe, høy baktunge og høy innpust som understøtter noe tyngre stemmebåndsmasse, slik at det ikke oppstår belastninger i halsen, fungerer svært godt for mange. Forankring både i hode og nakke, samt torso, stabiliserer lyden. Et viktig element er Retraction, som sikrer god åpning mellom de ekte og de falske stemmebåndene. Twang kan være Nazalized eller Oral. Pga. stor stemmebåndskompresjon, trenger funksjonen lite luft og innpusten kan være høyere. Sadolins presise og fysiske beskrivelse av Twang, med bred munn, tungens plassering mot sidetennene i overmunnen, høy baktunge og epiglottis trukket mot pyramidebruskene, gir en svært god innstilling av den ønskede lyden. Ved å heve den bløte ganen finner man Estills Oral Twang. En annen versjon av Belt er ropeinnstilling, jmf. Sadolins Overdrive. Her er stemmebåndsmassen tykkere og klangrommet mer åpent. For å unngå press på stemmebåndene særlig ved lyse toner, benyttes Twang for å smalne denne innstillingen. Diksjon Innen musikalgenren er det et sterkt fokus på tydelig diksjon. Der klassisk sang oftest velger klang foran diksjon, vil (nesten) alltid diksjonen velges framfor klang innen musikalsang. For å opprettholde et naturlig skuespilleruttrykk, kan sangeren kombinere indre med lett ytre artikulasjon. Tekst og formidling Teksten styrer innen musikalgenren i de aller fleste tilfeller musikken, ikke omvendt. Kjennskap til musikalens handling og den aktuelle karakters rolle gir en grundigere skuespillertolkning. Den talenære stemmeklangen blir også en viktig del av tolkningen, fordi formidlingen ofte oppleves som mer direkte og ærlig. I mange musikaler finnes store deler av tolkningen også i den noterte musikken. Notelengder kan, i enkelte tilfeller, forkortes, hvis dette underletter tekstforståelsen og skaper inntrykk av talenærhet. Fleksibilitet I forlengelsen av grunnleggende stabilisering av teknikk og klang, framstår stemmefleksibilitet som et uhyre viktig element i en utøvende stemme. Gjennom en fri stemme med god fleksibilitet vil sangeren kunne imøtekomme en rekke krav og nyttiggjøre seg ny kunnskap fra ulike instruktører. En naturlig og sunn lydproduksjon med god fleksibilitet, kombinert med kroppsforankring, er også avgjørende for stemmestabilitet ved dans og annen scenisk bevegelse, samt oppretthodelsen av en sunn stemmebruk og stemmehelse, som igjen gir muligheten for en langvarig karriere. Oppvarming/myk igangsetting og uttøying/avspenning etter synging, er noen viktige punkter i denne sammenheng. Avslutningsvis mener jeg at en positiv, nysgjerrig, lekende, utforskende musikalsanger med stor stemmefleksibilitet, har økt mulighet for en bedre og mer spennende videreutvikling og arbeidssituasjon, selv om noen sangere på et eller annet tidspunkt må spesialisere seg særlig hvis vedkommende skal kunne synge hovedroller internasjonalt. Foto: Kristin Linnea Backe. Litteraturliste: (fortsettes nederst på side 12) - Brown, Oren L.: Discover your voice (1996, Singular Publishing Group, Inc. ISBN 1-56593-704-X). - DeVenney, David P.: The new Broadway Companion (2009, Scarecrow Press, Inc., ISBN 978-0-8108-6943-1). - Estill, Jo: The Estill Voice Training System Level One. Compulsory Figures for Voice Control (2005, Copyright (C) Estill Voice Training Systems International, LLC, Library of Congress Registration Number ISBN 0-9764816-2-6). - Estill, Jo: The Estill Voice Training System Level Two. Figure Combinations for Six Voice Qualities (2005, Copyright (C) Estill Voice Training Systems International, LLC, Library of Congress Registration Number ISBN 0-9764816-1-8). 8 sider. - Klein, Herman, The Bel Canto, with particular reference to the singing of Mozart. (1923, Oxford UniversityPress. London: Humphrey Milford). - Marchesi, Mathilde, Bel Canto: A Theoretical and Practical Vocal Method (1970, Dover, ISBN-10: 0-486-22315-9, ISBN-13: 978-0-486-22315-5). - Riggs, Seth: Singing for the stars. A complete program for training your voice (MCMXCVIII, Alfred Publishing Co.,Inc. ,Revised Edition Copyright (C), ISBN-10: 0-88284-528-4, 7 Katarina I. de Brisis Sol ons sang Solons ”Å jobbe med stemmen er en underlig reise” - en samtale med Marie Louise Tank ”Alt begynte en gang med grekerne. Med statsmannen Solon som sto på torget i Athen og sang lovene. Filosofen Platon fryktet at folk var i ferd med å miste hukommelsen når man begynte å skrive ned lovene i stedet for å synge dem og fortelle dem videre. Vi bærer ikke lenger kunnskapen med oss fordi kunnskapen ikke blir internalisert i oss, mente grekeren.” Marie Louise Tank er utdannet skuespiller fra Statens Teaterhøgskole og har jobbet som skuespiller i 25 år. Hun har både vært ansatt på Det Norske Teatret og i Fjernsynsteatret og drevet sitt eget kompani. Hun har en mastergrad fra Universitetet i Oslo hvor hun studerte teatervitenskap, religionshistorie og idéhistorie. Hun har skrevet en lærebok i retorikk (”Budskap og byråkrati” utgitt av Difi - direktoratet for forvaltning og IKT i 20111 ) og vært ansatt som kommunikasjonskonsulent i det private næringsliv og i staten. I dag holder Marie Louise Tank kurs i retorikk, samarbeid, kreativitet og historiefortelling. Fortellingen om retorikken er i gang nesten før jeg har rukket å ta fatt på penn og papir. Jeg tenker på vår egen tid hvor vi har tilgang til uendelige mengder kunnskap via internett og innser hvor foran sin tid Platon var. ”Grekerne sto på torget og sang om hvordan det var å være greker og menneske. Her begynte jussen og politikken fordi alle fakta lå i fortellingen. Ja, hele utdanningsuniverset lå i eposet.” Jeg møtte Marie Louise Tank for første gang på et lederkurs hvor hun lokket frem både latter og alvor hos deltakerne. Etter en gjennomgang av retorikkens historie og litt stemmeoppvarming måtte alle deltakere ut på glattisen for å forsøke å overbevise potensielle tilhørere om det ene og det andre. Det er dét retorikk handler om: å overbevise. Og her er stemmen forføringsmiddel nummer én, som Marie Louise sier. 8 -Selve stemmen avslører deg ikke, fordi de du taler til ikke har din nøkkel. Men husk at stemmen er auditivt taktil. Vi lytter med mer enn med ørene når vi lytter. Stemmen er lydbølger som treffer huden. Vi berører hverandre med stemmen. Ved sjokk kan du faktisk kjenne prikkingen mot hele hudoverflaten. Dette er ikke noe vi vanligvis kjenner, selv om bølgene er der og omfavner oss. Lyden legger seg rundt kroppen som en omfavnelse. Se bare på hvordan man roer ned et barn. Lyden av stemmen er det som trøster og vi kan enkelt se effekten. På dødsleiet har du som levende menneske liten mulighet til å nå inn til den som sklir unna livet. Meninger og ord eksisterer ikke lenger, men lyden av stemmen eksisterer og den når inn. Verden fremstiller seg først for oss som lyd når vi er i mors mave. Hjernen blir dannet ved bruk, men den første strukturen er der allerede og noe av det første vi opplever er lyd og vibrasjoner i fostervannet. Når man driver med formidling er det rart hvor lite folk generelt sett er opptatt av stemmelyd, av hva som er tiltrekkende og hva som er frastøtende. Det er selvsagt personlig også, men det finnes noen generelle ting vi alle merker oss, selv om vi kanskje ikke er det bevisst. Folk som bruker lite stemme for eksempel gir oss også lite informasjon om seg selv. Stemmen skal få rom nok og bunn i seg selv. Stemmen må få lov til å ta plass. Kunstsang er noe annet enn det jeg jobber med, men jeg prøver å få folk til å utvikle et forhold til sin egen lyd. Jeg er opptatt av at folk lærer å like sin egen lyd. Stemmen min er et uttrykk for meg. La stemmen ta mer plass! Samtidig kan det være truende for mennesker å bruke mer stemme. Det kan være mentalt skremmende og unaturlig å skulle bruke hele stemmen. Vi begrenser det individuelle så meget i Norge. Det finnes noen trender i vår kultur, og som alltid finnes det også mottren- Foto: http://www.nle.no der. På den ene siden har vi alle talentkonkurranser, ”Idol” og ”Skal vi danse?”. Folk stiller opp og driter seg ut på tv. Det er en mottrend. Hovedtrenden er dog at vi bruker mindre og mindre stemme gjennom oppveksten. Det begynner allerede med innestemmen i barnehagen og fortsetter inn i de åpne kontorlandskapene. Mellom 8 og 12 års alder slutter vi å bruke store deler av oss selv. Det du lærer da er at du som person er ikke bra nok. Vi snevrer det inn. Det vi ikke forstår vil vi ikke ha. Men det som forsvinner, som faktisk blir stjålet fra deg er du selv, din eksistens. Ditt eget liv forminskes. Til og med ved dødsleiet skal vi hviske. Vi burde i stedet få dit en trekkspiller, fyre opp bål på gulvet og danse! Når du selv underviser i retorikk begynner du alltid med stemmebruken. Hva er god stemmebruk for deg? - Når du hører at stemmen kommer fra kroppen. Det er det som gjør stemmen troverdig, og troverdighet er noe som måles i retorikken. Det er stemmens klang som skaper troverdighet. Vi har alle fått utdelt et potensial som vi kan utvikle. Om det klinger vakkert eller ei er ikke poenget her, men at stemmen har en klangbunn i kroppen. Det er en helt fysisk ting, og fysiske uvaner er ikke noe annet enn uvaner. Selvfølgelig er det mentalt også, men hva som kommer først – psyke eller fysikk – det er uvisst. Vi vet bare at det er knyttet til mentale opplevelser. Hvis man jobber med øvelser for å bli tryggere og modigere så vil man fremstå som trygg og modig, og som en konsekvens blir man faktisk både tryggere og modigere. Når vi gjør noe blir vi det også! Innen alle sangstiler har vi jo idealer som vi strekker oss etter. Vil du si at det samme gjelder talen? Er det noen stemmeidealer, noen stemmetyper som fungerer bedre enn andre for å formidle et budskap? -Ja. Store talere har ofte mye vokalklang. Antikkens retorikere hadde nok adskillig mer ”sang” i talen. De brukte bevisst rytme og mange ulike metre tilpasset enhver anledning. Lyttingen var også mer aktiv. Mennesker i muntlige kulturer er fortsatt mer fysisk aktive i sin lytting. De gjør seg simpelthen klare til å gjenta det de har hørt. Store folkeførere bruker stor lyd. Martin Luther King var metodistprest og sto i den afrikanske tradisjonen. ”I have a dream”. Og lytt til selve lyden når Barack Obama holder en tale. Da er han strålende sammenlignet med når han snakker, da er han ganske kjedelig. Lyden lokker oss. Den lokker dyrene som skal komme hjem fra fjellet. I kulokken er det lange flytende lyder og de er tiltrekkende, både for oss og for 9 dyrene. Men så er det også språket. Her kommer moralen inn tenker jeg. Hvor går grensen mellom å forføre og å holde seg til sannheten? -Retorikken følges alltid av diskusjonen om sannhet. Det onde kan også forførelses-kunster. Quintilian, som regnes om pedagogikkens far siden han var den første som skrev en lærebok, i retorikk selvsagt, sier at vi alltid må holde på idealet. En god retor, eller taler, er en god mann som taler godt. Det første er at du må være et godt menneske. Vi må alltid ha det i mente: det jeg oppfatter som godt i forhold til det allment gode. Noen ganger har dette blitt til en konflikt for Marie Louise. En bestiller av hennes tjenester innen kommunikasjon ønsket hjelp til noe hun ikke kunne godta. Da takket hun nei til oppdraget. -Da går jeg. Vi må hele tiden reise spørsmålet om moral, og her er vi for lite flinke i Norge. Vi er så autoritetstro, men vi må tørre å stille spørsmål. Henger dette sammen med det du kaller hvit pedagogikk? - Jeg får ofte spørsmål om hvorfor jeg ikke bruker video på mine kurs. Da pleier jeg å svare: dere vil bare se etter deres egne mangler. Dobbelthaken der og det fete uvaskede håret der. Og i tillegg skal jeg komme med kritikk! Folk lengter etter å få bank, det er jo helt vanvittig. Det jeg ønsker er at mennesker skal få et kjærligere forhold til seg selv. En god lærer gjør deg oppmerksom på det du lykkes med. Jeg har selv alltid vært interessert i hvordan ting fungerer og jeg er et nysgjerrig menneske. Jeg har alltid fortsatt å trene der hvor andre gjerne slutter. Jeg går på kurs og tar utdanning, jeg følger med. Folk spør meg om hva jeg skal bruke alt til, og det vet jeg jo ikke. Jeg har ikke gått i en spesiell retning, så mye kan se ut som tilfeldigheter. Men så har jeg gradvis nærmet meg pedagogikken. Alle har forutsetninger og potensial. Det er pedagogikkens oppgave å frigjøre potensialet og å bygge videre på de forutsetninger som finnes. Det burde da være mulig å ha kunstutdanninger som ikke knekker folk, men som tar vare på potensialet? Det er det jeg mener med hvit pedagogikk, til forskjell fra den svarte som bare vil knekke oss. Da Marie Louise var tre år så hun en fore- 10 stilling for første gang og det gjorde et sterkt inntrykk: -Jeg hadde en opplevelse av at jeg kikket inn i en annen verden med dans og musikk. Etter det ville jeg bare danse og synge og danse. Her ble nok interessen for teaterscenen født. I ettertid har jeg funnet ut at vi så en forestilling med opera og ballett på en utendørsscene ved Frognerparken. Jeg vet at jeg var tre år, siden vi flyttet fra den leiligheten like etterpå. Jeg vil gjerne vite litt mer om Marie Louises forhold til egen stemme. -Jeg ble veldig opptatt av stemme fordi det ble problemer under min utdanning som skuespiller. Etter endte fire år på teaterhøgskolen kunne jeg ikke lenger synge. Det ble så ille at jeg besvimte når jeg skulle synge på scenen. Jeg hadde fått programmert inn et feilbilde, som tvang meg til å legge opp stemmen og jeg mistet bunnen fullstendig. Du mister helt kontrollen når du ikke har bunnen med. Spørsmålet ble om jeg skulle gjøre noe med det eller ikke. Trenger en skuespiller å kunne synge? det jeg kan om stemme Alt og sang har jeg lært etter utdanningen. Jeg be-gynte å ta timer med Anne Brown som selv hadde erfart å miste stemmen. Veien gikk videre til London hvor jeg kom i kontakt med Alexander-teknikken.2 Jeg har jobbet masse for å etablere Alexander-teknikken her i Norge, og alt jeg kan om stemme har jeg lært der. Så begynte jeg med strupesang. Det er en sterk bruk av stemmen som unndrar seg den vestlige estetikken. Veien i min egen rehabilitering gikk via overtonesang, buktaling og flere andre måter å bruke stemmen på. Det har vært mange omveier, men det hjalp meg. Tenk for en reise fra opplevelsen av teaterforestillingen da jeg var tre år til opplevelsen på teaterskolen av at jeg var fullstendig umusikalsk og urytmisk – vanvittig å tenke på. I dag kan jeg synge i kor! Hva med daglige øverutiner? -Jeg har en rekke grunnøvelser som jeg også skriver om i min bok, men jeg varmer ikke opp hver dag. Jeg snakker jo så mye, ofte 10 timer i strekk. Det kan jeg manøvrere uten å bli sliten. Overtoneteknikken har hjulpet meg her, selv om man egentlig ikke vet hva det er man gjør. Hvis jeg er forkjølet og skal jobbe, da varmer jeg opp. Men ellers ikke. Det er helt annerledes når man skal synge, og i hvert fall i klassisk sang.” Kan du karakterisere din egen stemme? -Jeg vet ikke så mye om slike ting. Men min sangpedagog sier at jeg har en dyp stemme med et stort register. Jeg har bred lyd, mye flanke og en slitesterk stemme som tåler utrolig mye. Vi må bli venner med vår egen lyd, vi må falle til ro med den vi er. Vi er alltid vår egen strengeste dommer. Den dimensjonen kommer med årene og jeg er venn med meg selv. Det er fint og forunderlig å møte Marie Louise. Hun sprudler av kunnskap og formidlingsevne. Stemmen klinger varm og trygg og akkompagneres av strikkepinner som klirrende produserer en grønn genser. Styrket og inspirert, og ganske sikkert forført og overbevist, går jeg videre i min egen stemmehverdag med kunnskap, fortellinger og lyder i ryggsekken. Og jeg kan nesten høre Solons egen syngende stemme der på torget i Athen. Du har jo sagt at det er på tide å tilgi seg selv for den vi er! http://www.difi.no/artikkel/ 2011/10/budskap-ogbyraakrati-laerebok-i-praktisk-retorikk 2 Alexanderteknikken har navn etter Frederick Matthias Alexander (1869-1955), en australsk skuespiller som mistet stemmen. Under arbeidet med å endre vanene sine utviklet han teknikken som idag bærer hans navn. http://www.alexanderinfo.no/alexanderteknikk.htm 1 -En gang var jeg på et kurs hvor vi ble bedt om å tenke ut tre forbedringspunkter for oss selv. Jeg tenkte og tenkte, men så syns jeg det var så teit. Jeg kom tilbake til kurslederen og sa at jeg ikke hadde funnet noen punkter. Da ble jeg kastet ut av kurset! He he he! En virkelig uinteressant problemstilling, a pro pos hvit pedagogikk. Å jobbe med stemme er en underlig reise. - Portrett side 10: http://www.nrk-fagdagen.net Planeten Mozart absorbeat eas tartarus ne cadant in obscurum Elizabeth Oltedal Som å zoome inn på planeten via Google Earth, frå satellitten og heilt fram til kjøkenglaset. Ja, slik er reisa frå semesterstart i august og fram til konsert i november for ein del av studentane i høgskulekoret. «Bassist og ikkje bass», snerra han med lua godt nedpå, to ringar i øyret og snus innunder overleppa, som nok ikkje hadde finlese studieplanen då han kom til Volda, og ganske så arg då han skjøna han skulle stå i eit blandakor og synge opera heile semesteret, lizzm. Nåvel, det vart ikkje opera, akkurat, men nært nok. Obligatorisk orienteringsløp gjennom sider, svarte av notar og tekst på eit utdøydd språk, med eit minimum av både kunnskap og kondis. I år vart det Mozarts Requiem from scratch, og dirigenten har igjen veksla mellom håp og fortviling dei ni øvingane ho fekk før den siste intense prøveveka fram til konsert. Det kan så lett gå gale. Den minste rokkering med timeplan eller øvingslokale, og det er berre dei spesielt interesserte som dukkar opp. At heile tolv satsar (etter korleis ein tel) skal lærast er det dei færraste som tek innover seg før dei siste, avgjerande timane. Og obligatorisk eller ikkje, ingen kan tvinge ein korist til å synge: munnen kan vere den same, demonstrative streken veke etter veke. Kvifor gå inn for eit slikt risikoprosjekt år etter år med nye kull, slite med å få lært inn stemmene, stappe inn litt intervallære her, litt historisk kontekst der, heise bassane frå undergrunnen og opp i rette oktav, og gje forsikringar om at vi er på rett veg sjølv når det liknar ingenting? Høyr her: på konsertdagen stod han der i knirkande svart skjorte og håret synleg for første gong. Han kava seg forbi notestativa og leitte meg opp for å seie «Eg hadde aldri trudd vi skulle klare dette, det var knallkult». Og kven sitt kjøkenglas? Han fekk eit møte med Mozart-Süssmayer, og eit møte med seg sjølv – ein ny eg – som korist, songar, utøvar, musikk-elskar – Derfor. Elizabeth Oltedal er førstelektor i musikk ved Høgskulen i Volda. 11 Årets stemmepedagogiske seminar på Klækken hotell har vi kalt ”Veier til Rom”. Vi samler mennesker som hver for seg representerer ulike veier og ulike ”Rom”, ulike mål med det å jobbe med stemme og sang og på seminaret vil du møte bl.a. en operaprofessor, en heavymetalmann og en gründer innen mentorskap. Du vil bli utfordret til å bruke din egen stemme til improvisasjon og soul, din egen kropp til fysisk beredskap, og ditt hode til å debattere om vokaltradisjoner og metodiske teknikker. Vi kan love tanker om sangestetikk og viseformidling og mange muligheter til diskusjoner, både ved lunsjbordet, i en paneldebatt og ikke minst ved det gode middagsbordet! - Anne Lise Sollied Allemano kommer, kommer du? Hva er målet med undervisningen, hva er ”Rom”, for den enkelte? Hvilken estetikk og tradisjon ligger bak? Hva er hensikten med å utvikle stemmen? Hva ønsker man å oppnå? Dette er spørsmål vi ønsker å belyse i løpet av helgen. - Nina Harte og Tracee Meyn kommer, kommer du? Programmet har følgende hovedtrekk: Fredag kveld blir det årsmøte og middag. Lørdag og søndag får vi en blandning av foredrag, workshops og diskusjoner. Og selvsagt spiser vi festmiddag sammen lørdag kveld! -Kenneth, Thomas, Solveig, Kristin, Hilde Anette og Katarina kommer. Kom du også! Vi i evta.no Norsk stemmepedagogisk forum ønsker at mange stemmer skal bli hørt og lyttet til. Det mener vi er selve kjernen i vårt forum, og vi vil gjerne at du tar deg tid til å diskutere, synge og lage lyder sammen med oss. Praktisk info. Veien til seminaret 2014 går til Klækken hotell utenfor Hønefoss og datoene er 7. til 9. mars 2014. Hit kommer du med buss, tog eller bil. Kommer du med fly kjører direktebussen helt frem til hotellet fra Gardermoen. Veiledende priser ligger på omtrent samme nivå som i fjor: Alternativ 1: Overnatting frokost, lunsj og middag i enkeltrom, 2 netter inkl. kursavgift, 4.150. Alternativ 2: Overnatting frokost, lunsj og middag i dobbeltrom, 2 netter inkl. kursavgift, 3.350. Alternativ 3: Overnatting frokost, lunsj og middag i enkeltrom, 1 natt inkl. kursavgift, 3.250. Alternativ 4: Overnatting frokost, lunsj og middag i dobbeltrom, 1 natt inkl. kursavgift, 2.850. Alternativ 5: Dagpakke lørdag og søndag inkl. lunsj: 2.150. Alternativ 6: Dagpakke inkl. lunsj: 1.450. Egen påmeldingsmail vil bli sendt ut og det er bindende påmeldingsfrist 1. februar 2014, men sett av datoen allerede nå. Velkommen, vi gleder oss til å se dere! Fortsatt fra side 7: Litteraturliste musicalsang... ISBN-13: 978-0-88284-528-9). - Sadolin, Cathrine: Komplet sangteknikk (2000, Shout Publishing ISBN 87-986797-1-6). Nettsider (alle nettsider lokalisert siste gang 05.03. 2013) http://en.wikipedia.org/wiki/Bel_canto (Bel canto) http://no.wikipedia.org/wiki/Alda (Bel canto-Frances Alda) http://snl.no/Nellie_Melba (Bel canto) 12 http://www.singwise.com/cgi-bin/main.pl?section=articles& doc=DeterminingVocalFach&page=2 (Bel canto) http://en.wikipedia.org/wiki/Oren_Brown (Brown) http://www.sethriggs.com/theman.html (Riggs) http://completevocalinstitute.com/about-cvi/cathrinesadolin/(Sadolin) http://www.completevocalinstitute.com/?q=en/node/35 (Sadolin) min stemme Hege Høisæter er mezzosopran, har vært fast tilknyttet solistensemblet ved Nasjonaloperaen siden 2002. Sesongen 2012-2013 synger hun blant annet Herodias i Salome (Richard Strauss). Før hun ble fast engasjert på operaen var Hege Høisæter frilanser i 8 år hvor hun bl.a. opptrådte for operaen i Lübeck, div. distriktsoperaer i Norge, sang mye konserter, kirkemusikk og opptrådte for ulike kammeroperavirksomheter og festivaler. Hva er dine daglige øverutiner? Øver du regelmessig? Hvor mye varmer du opp? Har du faste rutiner? -Nei, jeg har ingen faste rutiner. Jeg øver ikke alltid daglig, men stort sett i ukedagene. Jeg varmer ikke alltid opp, men begynner alltid forsiktig. Av og til varmer jeg opp hvis jeg leter litt etter en funksjon. Når jeg har forestilling varmer jeg ikke opp men begynner litt forsiktig direkte i musikken. Hvis jeg har sovet foran forestillingen må jeg varme opp kroppen litt først. Hva er en god øveøkt? -En god øveøkt kan være når jeg oppdager noe nytt vokalteknisk, eller er blitt mer bevisst en koordinasjon. Hvordan har stemmen din utviklet seg i løpet av de siste ti årene? -Jeg har vært veldig bevisst på egen utvikling over mange år, særlig i forhold til å innlemme hodeklangen som en integrert del i stemmen. Selvfølgelig skjer det ting aldersmessig, men for meg har det gått parallelt med at jeg har forsøkt å snu om teknikken. Jeg prøver å unngå å trykke ned strupehodet og lar det henge fritt. Jobber med å få tak i hodeklangsfunksjonen, det er jeg veldig bevisst på. Men egentlig er det vanskelig å si hva som er bevisst og hva som er modning. Stemmen har nok vokst litt, det har jeg fått tilbakemelding på også. Jeg tror det dreier seg om en god blandning av teknikk, repertoar og modning. Kan du karakterisere stemmen din? Hva slags stemme har du? -I utgangspunktet har jeg en lyrisk, slank mellomstor mezzo. En stemme med myke funksjoner og middels mørk klang. Jeg liker best å synge i mellomleiet, men det er ganske enkelt for meg å synge både over og under dette. Jeg setter mer og mer pris på å synge høyde, noe som selvsagt henger sammen med den tekniske utviklingen og funksjonene i stemmen. Jeg har alltid hatt lett for å synge høyde, men er ikke på vei mot en dramatisk sopran. Er heller en ”zwischenfach” – det vil si repertoar mellom den klassiske mezzo – og sopranrepertoaren. Den synges både av mezzoer og sopraner, og det passer meg siden jeg er mer lyrisk enn dramatisk i stemmen. Jeg skal muligens synge noen sopranroller neste år, og det går veldig bra bare de ikke ligger for høyt i tessituraen. Har du noen vokale tvangstanker eller hangups? -Nei, egentlig ikke noe spesielt. Som de fleste sangere har jeg lett for å kontrollere stemmen gjennom å søke trygghet i det muskulære, og det er alltid noe man må kjempe mot. Under forestillinger og konserter arbeider man alltid under press og da er det særlig viktig å våge å være fri nok til at hele kroppen ”synger på lag” med stemmen. Det er alltid målet. 13 Solveig Haga Indal Hva er musikk? Om musene og deres betydning for kunsten Som sangere og musikere er det vår oppgave å uttrykke det som allerede er blitt skapt gjennom noter og musikk. Dette uttrykket skal vi som pedagoger deretter formidle videre til eleven og utruste han/henne til å forme og uttrykke ut i fra sitt eget perspektiv. For å kunne skape et eget uttrykk må man vite hva det er man skal skape. Hva er egentlig musikk og hvordan virker det på oss? Dette kan virke som et tilsynelatende enkelt spørsmål. Men er det egentlig det? Det har vist seg at mange blir nokså satt ut av et slikt spørsmål. Musikk er musikk vil noen kanskje si, men det er her vi som musikere og pedagoger må ta steget videre for å finne ut hva som ligger bak. For hvordan skal vi kunne uttrykke musikk hvis vi ikke vet hva det innebærer? Det finnes ikke noe enkelt svar på dette, men ved å se litt nærmere på opprinnelsen til, og betydningen av ordet musikk kan vi komme noe nærmere et svar. ”Hvor liflig er det ikke at det finnes ord og toner. Er ikke ord og toner regnbuer og usynlige broer mellom det som ellers er evig adskilt?” (Nietzsche 1899) Musene Selvet ordet musikk stammer fra musene, mousikè tèchne som betyr ”musenes kunst”. Musikkbegrepet slik vi bruker det i dag var fremmed for den greske tenkningen. Musene fikk evner innen kunster i blant annet sang, dans og dikt og fikk som oppgave å gi tilværelsen den stemmen som inntil da hadde manglet i kosmos. Musene gav med dette universet en hørbar stemme. (Bjørkvold 1996) Zeus hadde latt verden ordne, og gudene betraktet i stum undring den herlighet som frembød seg for deres øyne. Mon det dog fremdeles manglet noe, var Zeus spørsmål. Og gudene svarte at det manglet én ting. Tilværelsen manglet en stemme som i ord og toner kunne utsi all denne herlighet. For at en slik stemme skulle lyde, behøvdes en ny type guddommelige vesener. (Sundberg 1980) Grekerne så på musikk som en guddommelig gave. Dette vistes blandt annet ved at Zevs, gudenes konge og Mnemosyne, erindringens gudinne, ble valgt til foreldre for musene. Mnemosyne hadde eksistert siden tidenes morgen 14 og kjente verden fra før den ble skapt. Erindringen har del i tingenes grunn. Ved å dyrke musenes kunst, kunne mennesket dermed få del i tilværelsens urgrunn (Grete Helle Rasmussen). Musenes oppgave var gjennom sin mousikè techne å uttrykke noe universelt, verdensaltets skjønnhet og harmonia, felles for sjelens mikrokosmos og stjernehimmelens makrokosmos. Musene ble født som en manifestasjon av livet, lik det nyfødte barnets første skrik, primalskriket. ”En slik stemme kan på sin side skape nye universer av indre bilder og forestillinger. Det er slik barns uttrykksformer arbeider. Det er slik fantasien også arbeider hos skapende voksne...” (Bjørkvold, 1996) Musene ble født på Piaria ved foten av fjellet Olympus. Det var ni av dem; -Calliope, musen for poesi og sang. -Clio, historiens og heroismens muse. Gjerne avbildet med bøker i armene. Hun er blitt gitt kreditten for å introdusere det fonetiske alfabetet til grekerne. -Erato, Erotisk poesi og pantomime. Ofte sett med en lyre i hånden og en krans av roser på hode. -Euterpe, musikk og lyrisk sang, ofte representert med en fløyte. -Melpomene, til tross for hennes gledesfylte sang er hun sett på som tragedienes muse og avbildes ofte med en tragisk maske. -Polyhymnia, åndelige hymner og lyrisk poesi. Hun blir også kaldt geometriens, mimikkens, meditasjonens og landbrukens muse. -Terpsichore, dansens og korsangens muse. Ofte sett med en lyre og et plekter i hånden. -Thalia, komediens og den hellige poesiens muse. Ofte avbildet med en komisk maske. -Urania, astronomiens og astrologiens muse. Hun leser fremtiden i stjernene. Apollon ble valgt til å lede musene. Sammen skulle de altså ”forløse tilværelsens stemme og la dens mening tone fram.” (Sundberg). Musene utgjorde et dansende og syngende kor. De skulle være formidlere mellom mennesket og grunnkreftene i tilværelsen. Det greske Choreia, kordans, er avbildning av musenes kor. Musikkbegrepet var altså i utgangspunktet aldri ment å være et snevert begrep slik ordet musikk er i dag. Går man til andre kulturer, som f.eks. den afrikanske ser man det samme fenomenet som i den gamle greske; der finnes det ikke noe begrep som beskriver kun toner slik vi i dag legger i begrepet musikk. Det nærmeste man kommer er ord som beskriver spill og bevegelse i ett. Ngoma, som er et bantu-ord, betyr dans, tromme og fest. Det har altså noe med musikk å gjøre, men er et langt videre begrep. (Bjørkvold, 1996) Hva forteller så dette oss? Det forklarer oss blant annet hvorfor enkelte typer musikk gjør at vi bare må bevege oss, eller hvorfor det er så mye lettere å synge eller spille når vi får beveget oss litt og frigjort oss. Mennesket er ikke skapt til bare å spille. Det er skapt til å leve med og bli ett med musikken, for mennesket uttrykker seg ikke kun med den intellektuelle delen av hjernen. Mennesket uttrykker seg gjennom alt det er og har, tårer, latter, ord, toner, bilder og bevegelse; Mennesket lever ikke om det ikke får uttrykke seg, og det var dette de greske gudene skjønte. Det forteller oss også at mennesket er avhengig av kunsten for å kunne overleve. Den er en stor del av vår identitet både som folk og enkeltpersoner. Den forteller oss noe om hvor vi kommer fra og hvem våre forfedre var. Hva levde de av? Hvilke verdier hadde de? Kunsten er et eget univers, en bit av det guddommelige, et fristed og uttrykkssenter. Dette trenger menneskene for å overleve. Musikk som begrep Musikk lar seg altså ikke fange i ord og begreper, men når det er snakk om musikkens elementer, hvordan den er bygd opp o.l. kommer man i hvert fall et stykke på vei med ord. Finn Benestad definerer musikk på følgende måte: ”Musikk er en menneskelig uttrykksmåte som kommer fram gjennom en hørbar ordning i tid av toner (evt. også støy), der resultatet oppfattes som klingende strukturer som er forskjellige fra dagliglivets lydverden” En av musikkens dyder er også at den kan gi ordet en dimensjon som ikke ligger i ordet selv. Opplevelsen og forståelsen av musikk er avhengig av den som opplever og forstår. Musikken åpner for den menneskelige følelsesverden. Kanskje kan man også si at den gjør det mer enn noen annen kunstart og mer en noe annet medium. (Benestad) Et annet spørsmål som dermed blir naturlig å stille er hvordan musikken virker på oss, følelsesmessig og intellektuelt? Hvordan musikken framføres har stor betydning for dette. En teknisk perfekt framførelse er ikke dermed sagt at den uttrykker noe som publikum kan kjenne seg igjen i. I denne forbindelse er det viktig å bemerke at det finnes like mange oppfatninger av musikk som det finnes mennesker. Musikken virker forskjellig på mennesker ut i fra kultur, oppdragelse, hva slags funksjon den har for den enkelte osv., og den kommuniserer direkte med ens følelser og intellekt. I denne forbindelse kan det være interessant å nevne helt kort de ulike lyttertypene; Den klangbegeistrende lytteren, lar seg rive med av musikkens vellyd og gripes ubevisst av fengslende melodier og en brusende klangverden. Den følelsesbetonte lytteren opplever musikkens emosjonelle kvaliteter, mens den programmatisk orienterte lytteren er opptatt av musikkens assosiasjonsskapende momenter. Den motoriske lytteren har en konstant trang til å omsette musikken i bevegelse og har vanskelig for å sitte stille. Den syntetiske lytteren hører farger, og 15 den intellektuelle lytteren interesserer seg først og fremst for det som skjer i selve musikken, motivisk og tematisk utvikling, instrumentbruk, akkordbehandling, form osv. (Benestad, 1985) Som musikere er vi også lyttere. Hva var det som motiverte oss til å begynne å spille eller synge? Vi hørte musikk som appellerte til oss, og ønsket å delta i det samme. Vi hadde kanskje også et ubevisst behov for å uttrykke oss gjennom det som kom til sin rett da vi begynte å spille, og om vi ikke hadde det, var det det som etter hvert ble resultatet. Uansett hva slags musikk det er, så uttrykker den noe av verdens vesen. Bare se på den vestlige populærmusikken. Man synger om baby, love me og annet som uttrykker menneskets behov for kontakt og kjærlighet. Selv om denne musikken gjerne er produsert kun for at man skal tjene penger på den, så er den like fullt en røst som beskriver virkeligheten. ”Music is a swift weave of deep feelings” (Andrés Segovia) Musikalske gjennombrudd kommer ofte overraskende på oss, man kan ikke planlegge dem fullt ut, bare legge til rette for at de kan skje. Disse tidvise gjennombruddene demonstrerer hvordan vår teknikk og sjel kan smelte sammen og gi liv til lyd. De viser oss hvordan vår følelsesmessige energi kan plasseres i musikken i stedet for i vår selvbevissthet, og få våre bevegelser til å bli naturlige og spontane i stedet for kontrollerte og mekaniske. (Stephany Judy, 1990) Hva er det så vi skal skape? Musikk. Vi skal omsette noter til å bli levende musikk, for å trekke inn musene; skape musikk som uttrykker noe, som forteller noe, som kommuniserer. For å kunne gjøre dette må vi ha evnen til å tenke selvstendig og kreativt, våge å prøve og å feile og å kjenne musikken like godt som om det var vi selv som hadde skrevet den. Det å forstå hva musikk faktisk er, hva det dreier seg om, hvilken oppgave vi har som formidlere av musikk er noe av det viktigste vi kan formidle videre til våre elever. Dette kan gjøres på alle nivåer for ALLE kan uttrykke noe gjennom musikk. Solveig Haga Indal er utdannet sangpedagog fra Barratt Dues Musikkinstitutt. Hun har bakgrunn fra barnegospel, kirkens barnekor, ungdomskor og gospelkor. Hun driver i dag instituttet vokalist. no som hun startet i 2004. Solveig gir også kurs som ”Fra tanke til stemme”, og ”Mot til å synge”. 16 Ann Kristin Andersson Kjærlighets flekken Urolige voksenstemmer høres! Et barn gråter og lager høye lyder. Summingen fra seksti barn i alderen tre til seks år ligger som et mykt bakteppe. Min kollega og jeg står i naborommet. Vi ser på hverandre og trekker pusten sammen i en felles bølge... Våre sopranstemmer flyter inn i hverandre der vi skrider inn i barnehagens samlings- rom. Gregoriansk sang, rolige bevegelser og fotside kjoler fyller rommet. De urolige lydene stilner... Vi fortsetter... ”Ligg ikke lenger i dvale, kom her inn i min hage.” I et vekselspill inviterer vi vårt unge publikum med inn i våre tanker, toner og klanger. De voksnes ansikt blir mildere, kjevene hviler og uttrykket får en undring i seg, som hos et barn. Ungene kjenner dette, undrer seg med og utstråler stor ro. Vi finner stillheten, er i den sammen. Nye toner klinger. Sammen flyter vi inn i et rom vi sjelden besøker. Som sopranstemmene flyter vi nå alle inn i dette ordløse rommet og deler. Et stjerneskudd blir tent. En glo svever ned på det nye lyse parkettgulvet. Et barn bryter stillheten: ”Du ødela gulvet vårt!” En sort flekk lyser mot oss på gulvet. Blikket mitt går til barnet og jeg hører min egen stemme: ”Dette er en Kjærlighetsflekk! Hvis noen er ekle mot dere, dere er lei dere eller trenger litt trøst, kan dere stille dere på Kjærlighetsflekken og synge”Glem ikke kjærligheten! Jeg er sikker på at dere da vil føle dere bedre!” ”Ja!” svarer ungene. Etter konserten vil ungene se nærmere på Kjærlighetsflekken. Et barn strekker ut en fot, berører Kjærlighetsflekken og barnestemmen klinger. ”Glem ikke kjærligheten! Glem ikke kjærligheten!” Neste barn synger like vakkert. ”Glem ikke kjærligheten!” Da vi reiste fra barnehagen sto ungene ute ved gjerdet, vinket og sang med full kraft ”Glem ikke kjærligheten!” Det slår oss at det er mye kraft i voksnes ro, barnestemmer og i en Kjærlighetsflekk! Familieforestillingen ”Husene på Bronselurberget” er spilt av Ann Kristin Andersson og Ane Berg Vighals i hundrevis av barnehager rundt omkring i Norges land, i kulturhus og på seminar og konferanser hvor kultur og barn står i sentrum. min stemme Hege Tunaal er sanger og sangpedagog, lektor ved Statens Teaterhøg- skole. Hun har medvirket i flere kabaret- og teaterforestillinger, og er bl.a. kjent for sin tolkning av Mikis Theodorakis’ musikk. Hun ble tildelt Spellemannprisen sammen med Lars Klevstrand for albumet Ola Skutvik og Mariann (1983), der de tolket Hartvig Kirans viser. Av andre album kan nevnes solodebuten Olje, brød og vin (1972), Vide med vind (1974) og Ildfluer (2003). Hva er dine daglige øverutiner? -I de perioder jeg underviser øver jeg alltid en time før jeg skal ha studenter. Jeg underviser på Teaterhøgskolen (KHiO). Sangtimene legges som regel fra kl. 9.00 om morgenen, og det er ofte vanskelig å få stemmen i gang kl.8.00. særlig hvis jeg har sunget/opptrådt kvelden i forveien. Skal jeg opptre med sang, i visesammenheng som det hender at jeg gjør, eller i teatersammenheng øver jeg mye i forkant av dette (dager, uker, 2 – 3 timer hver dag med pauser). Så blir det skippertak, og så blir det perioder hvor jeg ikke øver i det hele tatt. Da tar det noen dager å trene seg opp igjen, selv om jeg også kan kjenne at stemmen har godt av hvilepauser. Hva er en god øveøkt? -En til en og en halv time er bra syns jeg. Men jeg kan ofte holde på lenger og litt for lenge fordi det er gøy og energigivende. Det aller beste utgangspunkt for min sangstemme er fysisk trening, og særlig en type trening for skuespillere jeg har lært og praktisert på ”Grusomhetens teater”. Det er en type stemmetrening hvor man gjør spesielle øvelser i flyt sammen med talestemmeøvelser, samtidig med at man trener mental tilstedeværelse. Et- ter en slik treningsøkt er det uhyre lett å gjøre tekniske sangøvelser. Man er varm i hele kroppen, musklene er smidige og fleksible, og klanggen frigjøres lett og uanstrengt! Registeroverganger går som smurt! Hvordan har stemmen din utviklet seg i løpet av de siste ti årene? -Den er nok blitt dypere i klangen, det høres tydelige når jeg lytter til gamle innspillinger fra 70 og 80-tallet. Dessuten må jeg fokusere mer bevisst på å få klangen langt fram så at den ikke detter bakover, også fordi jeg legger stor vekt på tekst og å uttrykke et innhold, fortelle en historie. Vibratoen er også blitt litt større, men jeg plages ikke av det. Kanskje fordi jeg legger sangene mest i det talenære området. Teksten betyr mye for meg, og ofte finnes det gode og poetiske tekster i visene som ligger mitt hjerte nærmest. Men jeg er også svært glad i klassisk sang, går i operaen og er glad for min klassiske sangskolering fra Musikkhøgskolen i Oslo. Det var jo der det hele startet for meg i 70-årene. Da sang jeg bare klassisk og ble kjent med fantastisk musikk. Kan du karakterisere stemmen din? Hva slags stemme har du? -Jeg er lyrisk sopran, men ingen tenker vel på det når jeg uttrykker meg gjennom visen som iblant kan nærme seg snakkesang. Klangen og lyden som kommer ut forandrer seg med det tekstlige og musikalske materialet jeg velger å uttrykke meg gjennom. Har du noen vokale tvangstanker (hang-ups)? -Nei, tror ikke det. 17 Katarina I. de Brisis Kjære Aase... ...da jeg kom inn på Norges Musikkhøgskoles vokallinje for snart 30 år siden fikk jeg vite at jeg skulle få professor Aase Nordmo Løvberg som sangpedagog. Det sa meg ikke så mye den gang, men de eldre musikerne og musikkpedagogene rundt meg gratulerte meg inderlig. Så møtte jeg deg og mot meg strømmet varme, både i form av toner, men ikke minst i form av velvillighet. Et inderlig ønske om å videreformidle den vokale skatt du selv hadde fått. “Å, hør på den nydelige tonen der,” sa du. “Løft ganestøtten! Få tak i kuppelen!” Jeg må innrømme at jeg egentlig ikke skjønte særlig mye, men jeg koste meg og jeg strakk meg så langt jeg kunne 18 i håp om å tilegne meg din kunnskap om sang; ”Sang er tekst med toner på.” En gang var min mor på besøk og lyttet til timen. Jeg klarte å overbevise deg om å synge, “Kennst du das Land wo die Zitronen blühn”. Min mor satt med tårene strømmende nedover kinnene ved din inderlige tolkning av Göthes Mignon. Jeg husker ikke lenger om musikken var av Hugo Wolf eller av Robert Schumann, men den store lengselen i din stemme glemmer jeg aldri. ”Dahin! Dahin möcht ich mit dir, o mein Geliebter, ziehn.” 1 Det var det som var det store med deg. Din formidling og innlevelse, kombinert med en stemme vakker som en fjellbekk. Din evne til å gi oss, enten vi var elever, studenter eller publikummere, følelsen av å være del av noe stort, noe mye større enn oss selv og samtidig helt menneskelig og jordnært. Fjellbekken, solen som når over kammen. Du kunne gi komplimenter som varmet en ung student: “Dette er den vakreste tolkning jeg noensinne har hørt av Butterfly”, kunne du si etter at jeg hadde klart meg igjennom de halsbrekkende lange linjene til Puccini. Selv jeg i min naivitet skjønte jo at det ikke var helt sant. Men gjett om det varmet. Gjett om det strålte videre på innsiden av den unge studenten på søk etter hemmelighetene i sangens verden. I 1941, under den brennende verdenskrigen, ble du sendt til Oslo og sangstudier. Og du lengtet hjem. “Jeg rømte flere ganger tilbake til Målselv. En gang fikk jeg kjøre med en mann som hadde en lastebil. Jeg hadde fått en eske med tomater, noe sjeldent den gang, og jeg plasserte esken sammen med bagasjen min på lasteplanet. Men på fjellet var det sne og minusgrader, og tomatene ble fullstendig ødelagt av kulden. Jeg var så skuffet da jeg kom hjem til Nordmo med den ødelagte gaven.” Du fortalte meg om alle de lange kveldene alene på et hotellrom etter forestillinger rundt omkring i verden. Å gå på mottakelse etter en forestilling var ikke noe du likte særlig godt. I stedet fikk du sendt opp middag til hotellrommet. “Skål da Aase” sa du til deg selv i speilet. Og du lengtet hjem. Fra Kungliga Teatern i Stockholm, fra Berlin og New York smøg lengselen seg over vann, hav og fjell hjem til din datter, til din familie. I 1948 holdt du din debutkonsert i Oslo, og i 1957 kom det internasjonale gjennombruddet i Wien hvor du sang Sieglinde i Wagners Valkyrien. Den Kungliga Teatern i Stockholm var ditt faste arbeidssted i 18 år. Din lyrisk dramatiske sopran kledde utrolig godt flere Wagner-damer, som Elsa i Lohengrin, men også Verdi-kvinner som Aida og Desdemona (Othello). Da du så fikk sjansen til en pedagogstilling ved Musikkonservatoriet i Oslo i 1970 var gleden stor. I 1973 ble Norges Musikk-høgskole opprettet, du ble Norges første professor i sang og var kommet hjem igjen. Jeg kan nesten høre at du lengter når du synger. Stemmen din har den der blå lysende fargen, en tydelighet som er norsk, nordisk. Noen mente at det ikke gikk an å synge de store italienerne Puccini og Verdi med en slik stemme. Til det var stemmen alt for ren, alt for lite «italiensk». Jeg regner med at de stilnet da de hørte deg. Noen stemmer går rett inn i oss, og vi er bare nødt til å ta imot. En slik stemme hadde du, et slikt menneske var du. Et lengtende menneske. Men også et bestemt menneske. Du mente alltid veldig det du sa. “Ja, jeg mener det virkelig” kunne du si. For meg ble du den norske stemmen, og de salmene du selv likte så godt, «Lei milde ljos» og «Ånders Herre». Den verdensvante damen med pels og praktiske sko. Ikke noe dilldall på deg. Bare ren kjærlighet og takknemlighet over den gaven du hadde fått. Et dypt og sterkt ønske om å gi gaven videre, enten det var fra konsertscenen eller som pedagog for nye generasjoner sangere. Vi som fikk møte deg og ta del av din musikalitet, din stemmes klang og dine rolletolkninger, har fått en gave, en sangskatt vi alltid vil ha med oss videre i livet. Om Aase Nordmo-Løvberg, norsk sopran (1923 – 2013) studerte i Oslo, København og Stockholm fra 1942 til 1948 og debuterte i Oslo 1948. Fra 1952 til 1970 var Nordmo-Løvberg fast ansatt som solist ved Kungliga Teatern i Stockholm. Hun hadde konserter og gjesteopptredener i en rekke europeiske land og i USA (blant annet gjestespilte hun på Metropolitan fire sesonger). Nordmo-Løvberg ble lektor ved Musikkonservatoriet i Oslo i 1970, hun var professor ved Norges musikkhøgskole fra 1973 til 1990 og sjef ved Den Norske Opera i tidsrommet 1978–1981. Parallelt med sin internasjonale operakarriere, hadde Nordmo-Løvbeerg en utstrakt konsertvirksomhet i Norge, med en rekke turneer over hele landet, både romansekonserter og kirkekonserter. Større roller: Giuseppe Verdi: Aida (Aida), Amelia (Maskeballet) og Desdemona (Othello). Giacomo Puccini: Tosca (Puccini) Richard Wagner: Elisabeth (Tannhäuser), Eva (Die Meistersinger von Nürnberg), Elsa (Lohengrin), Sieglinde (Die Walküre) og Isolde (Tristan und Isolde). 1 http://www.recmusic.org/lieder/get_text.html?TextId=6461 Foto: Aase Nordmo-Løvberg as Elsa in Wagner’s Lohengrin Photo: Louis Mélancon/Metropolitan Opera 19 Åshild Kyvik Bauge Elevenes skattkammer I møte med erfarne vokalpedagoger er det utfordrende å formidle noe «nytt under solen». Det skal jeg heller ikke forsøke å begi meg ut på, men jeg vil derimot la solen skinne ekstra godt på noen viktige innganger til vokal undervisningspraksis. Min egen erfaring spenner fra nybegynnereleven i tidlig tenåringsalder til studenter på et høyt sanglig nivå. En viktig essens jeg har trukket ut fra nivå-spennet i min praksis, er at jeg uansett elevens ståsted må bestrebe meg på alltid å undervise i dialog både med elevens fysiologiske forutsetninger og med elevens personlighet og egenvilje. Dette høres innlysende ut, men er ikke alltid like enkelt å etterleve i praksis. På alle nivåer er det slik at eleven leter etter- og blir inspirert av kvaliteter og idealer utenfor seg selv. Dette er selvfølgelig både nødvendig og positivt, men faren for å skape distanse til individuelle forutsetninger og egenskaper vil alltid være tilstede. Jeg erfarer også at det kan være fristende å bli for ivrig og ambisiøs på elevens vegne. Adre ganger kan jeg overse edle kvaliteter fordi jeg ikke finner den riktige innfallsvinkelen eller «nøkkelen» i forhold til å møte min elevs egne ressurser. Den vokale grunnmuren Det å bidra til de første byggesteinene i en ung stemme, gir viktig undervisningskompetanse også når man underviser på høyere nivå. Dette fordi den vokale «grunnmuren» må vernes og styrkes i løpet av hele vokalstudiet, ja gjennom hele sangkarrieren for den saks skyld. For den viderekomne eleven er en solid grunnmur betingelse for ytterligere vokal vekst. I denne sammenheng tenker jeg på en soliditet som ikke handler om vokalteknikk alene, men som omhandler den helheten som vi gjerne kan kalle vokal identitet. En god grunnmur symboliserer kvalitet. En god grunnmur må baseres på godt materialvalg, og i vår sammenheng handler godt materialvalg om elevens egne byggesteiner! På en god 20 grunnnmur kan byggverket reises. Å få kontakt med elevens egenart, handler om å komme inn til en ekte grunnkjerne, både med hensyn til det fysiske instrumentet og i forhold til personlighetens fargeregister. Da er vi ved dagens tema: Elevens eget skattkammer. Nok en metafor, tenker du kanskje! Som om ikke fagmiljøet vårt har nok av dem fra før. Metaforene har alltid vært - og vil alltid inngå som - en vesentlig bestanddel i sangpedagogens undervisningsretorikk. Vi trenger dem som et betydelig hjelpemiddel, - riktignok bare dersom vi kan svare på spørsmålene hva vi vil oppnå og hvorfor. De fleste sangpedagoger anvender billedlig tale for å forklare tekniske ferdigheter. Noen ganger kan billedlig språk også bidra som døråpner til andre personlige sider ved den vokale identitet. Jeg opplever det derfor meningsfullt å benytte skattkammer-metaforen som innfallsvinkel til denne tankeutveksling omkring elevens individuelle muligheter. Rommene i elevens skattkammer La meg først definere hva jeg mener med «elevens eget skattkammer» Elevens skattkammer er elevens ressursbank og inneholder alle personlige aspekter ved min elev som legger føringer for hvordan elev og lærer kan samarbeide om en vokal progresjon. I min elevs skattkammer finnes et eget rom for fysiologiske forutsetninger. Min elevs fysiologiske forutsetninger legger avgjørende føringer for en hensiktsmessig progresjon. Alle elever kan utvikle sine forutsetninger maksimalt, men det vil i løpet av prosessen utkrystallisere seg variasjoner i forhold til hvilket vokalt uttrykk som er egnet for den enkeltes stemmeressurser. De fysiologiske forutsetninger kan utvikles og eksperimenteres med, men må aldri kompromisses med, i den forstand at man forventer noe mer eller noe annet enn det instrumentet til enhver tid står inne for. I skattkammeret finnes en musikalsk vilje og en musikalsk smak. For manges vedkommende er viljen tuftet på et ennå magert erfaringsgrunnlag, men likevel ofte sterkt uttalt og profilert. Min elevs smak og vilje er en viktig ressurs uansett om jeg er enig med den eller ei. Den gir meg, som pedagog, en startkapital å bygge videre på og en plattform hvor en god dialog kan ha sitt utgangspunkt. Det ville være mektig uklokt av meg ikke å ha respekt for en elevs egenvilje, men jeg kan likevel presentere flere farger på paletten slik at eleven etter hvert får anledning til å gjøre valg på et bredere grunnlag. I skattkammeret finnes et rom for personlig gemytt. Det kan være dristig eller engstelig, utadvendt eller innadvendt. Jeg må være ydmyk for disse forskjellene i min dialog med eleven, og jeg må ha følsomhet for at mye kan gjemme seg bak de ulike fasadene og talemåtene. I min elevs skattkammer finnes ulik grad av - og ulik form for lærenemhet. I dette rommet kan jeg lete frem nyanser av hvordan min elev lærer best og mest effektivt. Noen er auditivt sterke, andre er visuelt sterke. Min elev kan ha en godt eller dårlig utviklet kinestetisk sans. Min elev kan ha et sterkt intellekt i forhold til å tilegne seg og å anvende ny kunnskap, eller hun kan inneha en genial intuitiv musikalitet og samtidig problematisere alle teoretiske sammenhenger. Et stort rom i min elevs skattkammer inneholder all tidligere livserfaring og tidligere læring. Alt levd liv kan bidra som skatter i et utviklingsforløp. Til og med «tung bagasje» kan foredles til en ressurs, men vi vet også at både tidligere læring og livskunnskap, i noen tilfeller, kan gjøre skattkammeret uoversiktlig og vanskeligere tilgjengelig. Mangfoldet i vårt elevgrunnlag er, kort sagt, ubegrenset og vi erkjenner at våre elever er beriket med svært ulike evner, ulikt stemmemateriale, ulikt uttrykksregister, forskjellig væremåte, ulik smak, ulike farger, ulike energier, ulike erfaringer, og det hender vel også at vi opplever noen rom i skattkammeret som tomme eller fylt av uegnet materiale i forhold til den progresjonen vi ønsker. Noen egenskaper er åpenbare og merkes umiddelbart. Andre egenskaper er kamuflerte og «sitter langt inne». Så er det slik at det kamuflerte kan bli en åpenbaring og noen ganger kan det åpenbare være en kamuflasje. Det åpenbare trenger ikke være så ekte som det ser ut, og bak kamuflasjen kan det skjule seg edle skatter. I dette store mangfoldet lever vi i vår undervisningshverdag. Vokalpedagoger som underviser i kulturskoler og videregående skoler blir tusenkunstnere i forhold til å veilede et svært mangfoldig og fargerikt elevgrunnlag. Etter mange år i bransjen, og etter mye prøving og feiling, våger jeg å påstå at enhver sangelev kan gjøre noe spennende, vakkert, hørverdig, fascinerende med sitt stemmeuttrykk dersom det til enhver tid arbeides med forankring i elevens eget skattkammer. Dette handler om undervisningskvalitet, i den forstand at det vokale håndverket veiledes og ivaretas på en god måte og at eleven deltar som en bevisst med-arkitekt i sitt eget byggverk. For noen elevers vedkommende formidles et vokalt uttrykk gjennom imponerende tekniske ferdigheter innenfor valgt sjanger, - for andre kan det formidles gjennom en talenær stemmebruk bygget på intim og personlig klang. For ALLE handler det om å være i kontakt med en ekte, iboende vibrerende streng som berører både utøver og tilhører. Nøkler til elevens skattkammer. En vesentlig nøkkel er det tekniske basisarbeidet. Det tekniske basisarbeidet må aldri undervurderes som identitetsskapende verktøy. Basisøving utvikler grunnleggende ferdigheter som hensiktsmessig stemmekompresjon, styrt utpust, enkel stemmebevegelighet og stemmeregistrering. Dette er sjangerovergripende ferdigheter som stimulerer elevens personlige klangopplevelse og vokale selvbilde. ALLE elever kan oppnå en komfortabel opplevelse av egen stemmelyd, og først når dette skjer, låses rommet til den virkelige stemmegleden opp. Basisøving gir sangeren redskapet som skal til for å kunne formidle et ønsket uttrykk, og sånn sett kan det tekniske arbeidet betraktes som en hovednøkkel. Man skal aldri tenke at en elev er for stemmesvak til å forbedre sine basisferdigheter, og man skal heller aldri tenke at noen er kommet for langt i vokal utvikling til å øve basisøvelser. Nybegynneren trenger dem som døråpner, - den viderekomne som kontroll på at døren inn til stemmens «grunn -mur» stadig lar seg åpne. Fortsettes neste side 21 Den andre nøkkelen kan hete «dialog». Måten vi samtaler med vår elev, er avgjørende for hvordan vi opplever og får kontakt med elevens personlige egenskaper. Noen kan være stille og innadvendte og ikke gi så mye av seg selv i utgangspunktet. Andre kan være svært utadvendte og mangle ro til å ta imot læring og veiledning. I begge tilfeller må vi være lyttende og tålmodige slik at eleven får mot til å gi av seg selv og vise oss vei til iboende ressurser, på hver sin måte. Min spørsmålsstilling er også avgjørende for å etablere en god dialog. Dersom jeg spør: «Har du øvd på sangen?» får jeg en annen informasjon enn om jeg spør: «Hva opplevde du da du øvde på sangen?» De åpne spørsmål gir annen og rikere informasjon enn ja-nei-spørsmål. Når jeg øver tekniske ferdigheter med min elev, kan det være naturlig å benytte en såkalt forsterkingspedagogikk. Jeg roser hver gang eleven mestrer de målene vi sammen jobber mot. På den måten kan f.eks. en hensiktsmessig muskelbruk lagres, mens kroppen glemmer det forkjærte. En forsterket atferd har en tendens til å gjenta seg selv, og dette fungerer veldig bra i forhold til oppøving av vokaltekniske ferdigheter. Men dersom jeg begrenser min samtaleform til bare å forsterke det jeg selv opplever som positivt, kan jeg plutselig overkjøre eleven og også forsterke atferd som det ikke tilhører mitt mandat å ta stilling til. Jeg kan styre elevens valg og vilje i forhold til sjanger, repertoar, tolkningsspørsmål og formidling. Jeg kan gjøre min elev hjelpeløs i forhold til å gjøre egne valg ut fra personlig vurdering og engasjement. I verste fall kan jeg, i god mening, veilede inn på feil spor fordi jeg ikke er lydhør nok. Dette nevner jeg som eksempler på hvor viktig det er å være bevisst dialogen som en avgjørende «nøkkel» i samspillet med eleven. En-til-en-undervisning er sårbar og kan gi grobunn for en dialog som ikke blir likeverdig nettopp fordi pedagogen kan bli for flittig i forhold til å forsterke sin egen overbevisning. En god dialog må være likeverdig og pedagogrollen veiledende og ikke overstyrende. Eleven må opparbeide eiendomsfølelse til sin egen progresjon og bli oppmuntret til å være bevisst sin egen læring. Den tredje nøkkelen liker jeg å kalle «eleven som artist». I møte med sangtekster og musikalske uttrykk vil eleven kunne hente stadig nye perler fra sitt skattkammer. «Repertoar-ilden» må brenne hele 22 tiden og ikke være forbeholdt et langsiktig mål. I hvilken grad eleven trives med å fremføre sitt repertoar, kan fungere som barometer på om progresjonen er i takt med elevens ressurser og nivå. Hvis man jobber mot et fjernt mål og arbeider med repertoar som ikke beherskes, kan gleden slukne og stemmen slite. Den artistiske viljen må hente energi fra elevens musikalitet, formidlingsglede og musikalske vilje i hele prosessen. Etter min mening bør repertoaret tilpasses slik at eleven, på et hvilket som helst nivå, skal kunne formidle på en hørverdig måte innenfor et mestringsnivå som åpner for personlig og bevisst tolkning. Når repertoarvalg «treffer» godt, åpnes stadig nye dører til elevens ressursbank! Opplevelsen av mestring og å berøre tilhøreren på en eller annen måte, gir det «kicket» eleven trenger for å åpne nye rom i skattkammeret. Nøkkel nummer fire handler om elevens valgmuligheter. I undervisningsprosessen oppstår det stadig valgmuligheter. Det er viktig å la eleven få gjøre egne valg der hvor det er hensiktsmessig i forhold til elevens nivå. Det kan være i forhold til repertoar, til tolkning, til arbeidsmetoder, til ambisjonsnivå osv. Noen valg vil være avhengig av et erfaringsgrunnlag fordi eleven må opparbeide kunnskap om hvilke valgmuligheter som finnes. Jeg tror for eksempel ikke at det alltid er klokt å la en elev rendyrke en sjanger på et for tidlig utviklingsnivå. Et snevert repertoarvalg kan, i noen tilfeller, stenge dører til elevens ressurser og muligheter. Jeg er likevel overbevist om at man alltid skal være lydhør for elevens ønsker og, så langt som mulig, tilpasse undervisningen slik at det blir god læring på elevens premisser. De fire elementene i sangundervisningen I vokalpedagogisk litteratur forholder vi oss vanligvis til en tredeling av sanginstrumentet; aktivator, vibrator og resonator. Aktivatoren som benevnelse på pust- og støttefunksjon, vibratoren som benevnelse på selve stemmeleppefunksjonen og resonatoren som benevnelse på stemmens resonansrom eller ansatsrør. Kunnskapen omkring instrumentets anatomi og fysiologi utgjør den faktaboksen vi trenger for å forstå det muskulære samspillet som gjør sangkunst mulig. Så kommer vi likevel bare et stykke på vei med disse tre elementene. Den kanskje mest krevende og fascinerende delen av vårt arbeid hand- ler om noe mer, - nemlig å formidle håndverket til svært forskjelligartede instrumenter og dertil oppmuntre ulike personligheter til å anvende ferdigheter meningsfullt. En felle er å forme eleven i EGET bilde, påvirket av egen sanglig historie. Min elevs skattekiste er helt annerledes enn min egen. Den har andre rom, kanskje flere eller færre. Den kan være laget av et helt annet materiale, et lite silkeskrin eller et mer metallisk materiale. Min elevs skattkammer har et helt annet inventar, formet av et annet liv. Derfor kan det være relevant å legge til et fjerde element som ivaretar den vokale identitet med alt det innebærer. Kan vi kalle den Motivatoren? Motivatoren kan representere den kunnskap vi trenger for å kunne forstå og ha respekt for ulike stemmetyper og ulike mennesketyper. For å kunne finne riktige nøkler til min elevs skattkammer, er det derfor nødvendig for meg å hente faktakunnskap fra både aktivator, vibrator, resonator og motivator. Faktakunnskap til motivator kan jeg f.eks. finne i læringsteorier, motivasjonsteorier og i samtaleteknikker, -og kanskje aller mest i refleksjon og bevisstgjøring omkring det faktum at ulike stemmetyper krever ulik tilnærming. Noen ganger finner jeg riktig nøkkel lett. Da har jeg og min elev en felles forståelse for innhold og fremdrift. Vi har en god dialog og jeg evner å veilede mot stadig nye delmål. Noen ganger faller jeg for fristelsen til å tvinge nøkkelen en anelse for å få elevens skattkammer til å åpne seg. Da er det noe som ikke er i harmoni. Jeg kan ha oversett vesentligheter ved elevens fysiologiske forutsetninger eller jeg kan, mer eller mindre bevisst, ha unngått å ta hensyn til viktige personlige kvaliteter. Når dette skjer, stagnerer utviklingen. Eleven må ha hjelp til å finne tilbake igjen til sin egen grunnmur og sine ekte funderte ressurser. Noen ganger må jeg til en annen profesjon for å finne riktig nøkkel. Det hender at min elev har en så spesiell kode på døren at det overgår mitt yrkesmandat. Noen ganger kan jeg søke råd hos en kollega med en litt annen kompetanse eller erfaring enn jeg selv har. I de aller lykkeligste tilfellene låser min kollega og jeg opp skattkammerdøren sammen. Det er det beste. Delt pedagogglede betyr dobbel glede og STYRKET KOMPETANSE! Vi i styret I 2013 - 2014 har styret i evta.no Norsk stemmepedagogisk forum følgende medlemmer: Katarina I. de Brisis, styreleder, Kristin Kjølberg, nestleder, Thomas Guttormsen, sekretær, Hilde Anette Tjelland, medlemskotakt, Solveig Haga Indal, styremedlem og Kenneth Sørum Bekkemoen, styremedlem. Styret har en spennende sammensetning, både hva gjelder alder, vårt yngste medlem har så vidt passert 20 år, og faglig profil. Styret har to nye medlemmer fra 2013, Solveig og Kenneth. Solveig har sin utdannelse fra Barratt Due og driver i dag sitt eget sang-institutt, Vokalist. no. Solveig lar seg gjerne inspirere av de greske musene – noe som gjenspeiles i hennes artikkel ”Hva er musikk?”. Kenneth er utdannet sangpedagog fra Høgskolen i Nord-Trøndelag og Universitetet i Oslo og er opptatt av ulike vokalsjangre og i årets utgave av bladet bidrar han med en artikkel om vokale tradisjoner i Heavy Metal. Thomas har en klassisk bakgrunn med utdanning fra Norges Musikkhøgskole (NMH). Han underviser på Manglerud videregående skole, har sangpedagogisk ansvar for St. Halvardsguttene og synger selv i flere ensembler. Thomas skriver om hvor viktig det er å være utøvende selv for å være en god pedagog. Kristin har i løpet av året fått nye arbeidsoppgaver ved NMH i fagseksjonen for musikkpedagogikk og musikkterapi, hvor hun underviser og leder seksjonen. Hilde Anette er sangpedagog ved Lister vderegående skole og på kulturskolene i Lyngdal og Farsund. Både Kristin og Hilde Anette har hatt permisjon fra styret høsten 2013. Katarina har sin bakgrunn i den klassiske musikken, men har også undervist vordende skuespillere i sang. Katarina bruker sine pedagogiske og musikalske erfaringer i sine tekster for bl.a. Musikkpedagogen, Musikk Kultur, Scenekunst.no og selvsagt for Stemmer som stemmer. I årets nummer skriver Katarina bl.a. om en av våre største sangere gjennom tidene, Aase Nordmo-Løvberg, i brevet ”Kjære Aase”. Katarina er som vanlig redaktør for bladet og vil i den anledning rette en varm takk til alle flinke bidragsytere til årets nummer av Stemmer som stemmer. 23 Stemmen Kåre Bjørkøy - VÅRT MEST DYREBARE OG PERSONLIGE INSTRUMENT Hvert år markeres Verdens Stemmedag (World Voice Day), en markering initiert av en gruppe ledende stemmeforskere, ledet av professor i musikkakustikk ved KTH, Stockholm, Johan Sundberg. Hvorfor en ”verdens stemmedag”? Jo, fordi det åpenbart er behov for å kaste bedre lys over stemmen vår; hvordan den fungerer og hvorfor den av og til streiker eller utvikler seg på en måte vi ikke riktig forstår. Temaet stemme er imidlertid stort, så derfor vil jeg her bare fokusere på den profesjonelle sangstemmen. Sangsjangere side om side I Norge utdannes det sangere for både operascenen, konsertpodiet, jazzscenen, musikalproduksjoner, for rock, soul, folkesang. Utdanninggene er vidt forskjellig bygd opp, noe som viser hvor forskjellige mål det er for sangstudiene. Dette skal man ikke undres over, fordi det viser seg at menneskestemmen kan trenes og læres til å spesialisere seg i vidt forskjellige retninger. Noen sangere klarer riktig nok å beherske forskjellige sangsjangere ganske godt, men stemmeproblemer venter gjerne på dem som forsøker å bruke stemmen på en måte den er uvant med. ”Cross-over” sang er nok besnærende og fristende for mange som ønsker å bygge ned barriererer mellom musikalske sjangere, men man kan ikke bytte sangteknikk like fort som man bytter t-skjorte. Stemmen vil bare ikke. En musikalsanger synger gjerne med et relativt høyt stående strupehode med mye utpusttrykk under stemmebåndene. En operasanger, derimot, senker gjerne strupehodet flere cm vertikalt under sang, samtidig som utpusttrykket under stemmebåndene kan være lågere enn hos musikalartisten og rockesangeren. Mens roccke-artister og musikalsangere har en artikulasjon som er tilnærmet lik dagligtalen, må den klassiske sangeren moderere og samordne vokalplasseringer slik at dette ikke forstyrrer stemmens akustiske potensiale. Mens operasangeren trener stemmen på å bære over og gjennom et stort symfoniorkester uten akustisk forsterkning, arbeider rockeartisten med mikrofonforsterket sang. Dette gir vidt forskjellige estetiske klangresultater. I vår tid er det svært mange sangsjangere som lever side om side, og man kan undres om det i det hele tatt finnes noe 24 felles for alle disse musikalske uttrykkene. Illustrasjon fra fersk stemmeforskning ved NTNU: Sopran, alder 22 , framfører starten av arien ”Deh per questa” fra Mozart: La Clemenza di Tito. 1. stripe: M-mode ultralydbilde av bevegelser i mellomgolv, filmet fra magesiden; 2. stripe: M-mode ultralydbilde av bevegelser i mellomgolv, filmet fra undersiden av nyrene; 3. stripe: samtidige vertikale bevegelser i strupehodet; 4. stripe: samtidig lydopptak som viser varierende stemmestyrke. Ved Hans Torp, Viggo Pettersen og Kåre Bjørkøy; presentasjon ved stemmeforskningskonferansen PAS 6 , USA 2012. Et eget personlig uttrykk Jeg tror at et viktig fellestrekk uansett musikksjanger er at sangere flest strever etter å utvikle sitt eget, personlige sanguttrykk, der egne følelser og stemninger avspeiles i stemmeklangen. Stemmen er svært nært linket opp til emosjonssentrene i hjernen. Emosjoner styrer både pust, stemmemuskulatur og hormonbalansen i blodbanen. Negative emosjoner, som frykt, kan lede til at sekresjon i halsens slimhinner bremser opp, og dette gir stemmeslitasje. Sceneskrekk og usikkerhet er alltid forbundet med høyt og hektisk åndedrett, samtidig som produksjonen av negativt stresshormon øker. Sangere som evner å uttrykke alle emosjoner fritt og spontant, vil være mindre utsatt for stemmestress enn de som låser av for viktige emosjonelle uttrykk. Derfor er det viktig for alle som jobber med sangere å kjenne til slike grunnleggende mekanismer(5). En autoritær dirigent, en uberegnelig operaregissør er eksempler på maktpersoner som lett kan påføre usikre og uerfarne operasangere store stemmeproblemer, fordi de er med å skape frykt og usikkerhet i den kunstneriske prosessen. Arbeidsmiljø Uansett sjanger så er sangere avhengige av å puste inn luft som ikke skader stemmebåndene. Tørr, støvet luft er noe de færreste sangere liker. Dessverre finnes det rikelig med eksempler på at arbeidsforholdene på scenen eller podiet ikke tar hensyn til stemmehelsen til sangerne. På de profesjonelle operascenene og i flere konserthus fuktes luften på scenen både før og under forestillinger. Men ute i salen er det som regel like tørt som i et hvilket som helst kontorbygg, og da forsvinner den lokale effekten av luftfuktighet på scenen temmelig fort. På norske teaterscener er det ikke vanlig at luften fuktes i det hele tatt. Det betyr at musikalartister må tåle å synge kveld etter kveld i en luft som er både støvet og tørr. Blander man sangere og ballettdansere i en og samme forestilling, vil harpiks fra ballettskoene lett virvles opp og finne veien ned i strupehodet. Alle sangere er livredde for hva harpiks gjør med stemmen! At sangere vet om hva tørr luft utgjør for risiko, vitner en intervjuundersøkelse jeg gjennomførte blant operasangere i Skandinavia i 20012004(4): 100 % av sopranene berettet om stemmeproblemer grunnet tørr luft, mens mellom 60 – og 70 % av de andre stemmegruppene opplevde tilsvarende stemmeproblemer. Støv kan komme fra scenografi, kostymer, inndekning, brannvernmidler, harpiks osv. Tørris som brukes til kunstig røyk på scenen, har også en uttørrende effekt på slimhinnene i halssvelget. En undersøkelse av luftkvaliteten på en større tysk operascene, utført av Bernhard Richter et al., 2002, (1) viste at det var betydelige forekomster av aromatiske disocyanter, muggsopp, aluminiumspigmenter og kvartssand i sceneluften, og et flertall sangere som jobbet på denne scenen klaget over stemmeproblemer som kunne relateres til sceneluften. Teatersminke, hårspray, maling og lakk som brukes i scenografiske konstruksjoner, kan gi liknende stemmelidelser. Den sårbare stemmen Kunnskapen om hva som gagner eller skader menneskestemmen er ikke alltid imponerende hos scenografer, operaregissører og andre som designer en forestilling. En sangsolist er svært eksponert, og hun er stjerne bare så lenge stemmen holder. Svikter stemmen, mister hun jobben. Ofte mister hun mye mer, fordi sangen er den måten hun kan uttrykke sin identitet på. Konkurransen mellom sangartister i dag er hardere enn noen gang, og dette legger ytterligere press på de som vil bygge en karriere. Stemmebåndene er dekket av et tredelt slimhudlag, som har en utrolig viskositet og variasjonsmulighet. Hver stemmebåndssvingning kan være forskjellig, og alle deler av stemmeorganet kan tas i bruk, også de ”falske” stemmebåndene, Morgagnis ventrikler. Stemmehelsen står og faller på at stemmebåndsslimhinnen holder seg frisk og i god form. Presses det og trykkes hardere enn slimhinnestrukturen klarer å håndtere, kan det utvikle seg ødem, blødninger og polypper. Stemmebånd kan paralyseres på grunn av overbelastning, og mye annen elendighet kan følge i fotsporene. Sangere som vet hvordan de skal trene stemmen jevnt og systematisk og som legger opp til en livsstil som er god for stemmehelsen, kan tåle det utroligste av belastning. Den svenske bassbarytonen Erik Sædén sang utmerket til langt over 80, mens andre sangere er ferdig med utøverkarrieren før de har passert 30 år. Mange unge rockevokalister får en kort karriere, fordi stemmen svikter dem etter få år i bransjen. Kanskje kunne mer kunnskap om stemmetrening og stemmehelse hindre at så mange Kåre Bjørkøy er tenor og professor i sang ved Institutt for Musikk, NTNU i Trondheim. Artikkelen sto på trykk første gang i april 2013 på ballade.no. 25 sangere må avslutte karrieren lenge før de egentlig burde. Verdens Stemmedag er blitt til for å skape større forståelse og gi mer kunnskap hos flere til å ta vare på og trene stemmen sin på en god måte. Men vi har en jobb å gjøre med å bringe fram all kunnskap som finnes om dette temaet. Her ligger ikke norsk sangpedagogikk og stemmeterapi i front, og derfor må vi alle ta grep for å utvikle bedre sangutdanning og spre mer kunnskap om stemmen- et organ de aller fleste er avhengige av. Kilder: 1. Richter, Bernhard et al:, 2002: ”Harmful substances on the Opera Stage: Possible negative Effects on Singers` Respiratory Tract”; Journal of Voice, 2002, vol. 16, pp 72 – 80 2. Sundberg, Johan: ”Formant Technique in a professional female Singer”; Acustica 1977, 32, pp. 89 -96 3. Fritzell, Björn: ”Röstproblem följer yrket”; Rôsten i vårt samhälle, KTH, Stockholm, 1999, ISBN 91-7170-478-7, pp.19- 26 4. Bjørkøy, Kåre: «Klassiske sangere og deres arbeidsmiljø”; Festskrift til Ola Kai Ledang, Tapir Akademia, Trondheim 2011, ISBN 978-519-2713-0, pp.65- 90 5. Pettersen, Viggo & Bjørkøy, Kåre: ”Consequences from Emotional Stimulus on Breathing for Singing”; Journal of Voice, May 2009 Jag är inte en sångare som övar bara för att öva. Utan jag övar oftast på något som jag skall framföra. Hvor mye varmer du opp? -Jag värmer inte upp. Jag vet att det är häpnadsväckande för somliga. Men det funkar bra för mej. Rösten finns alltid där. Har inte behov för att värma upp. Däremot förbereder jag mej en del psykiskt, laddar batterierna och fokuserar. min stemme Sofia Jernberg er sanger og komponist, født i Etiopia i 1983. Hun vokste opp i Sverige, Etiopia og Vietnam. Sofia har et bredt musikalsk spekter. Hun leder og komponerer for den moderne jazzoktetten Paavo og samtidsliederkvartetten The New Songs. Sofia har fremført Schönbergs “Pierrot Lunaire”, og skal synge Salvatore Sviarrinos “Lohengrin” I 2013. Noe av det viktigste for henne som sanger er å utvikle stemmens “instrumentale” muligheter, og hennes sangstil inkluderer lyder og teknikker som ofte går på tvers av en naturlig bruk av sangstemmen. Hva er dine daglige øverutiner? -Det varierar en hel del beroende på vad jag skall göra och hur krävande det är. När jag skulle lära mej Salvatore Sciarrinos “Lohengrin” utantill övade jag varje dag i 3 månader! Men är det musik som är mindre krävande över jag inte lika intensivt. Øver du regelmessig? -Som jag sa tidigare så varierar det extremt mycket. Det beror på vad jag skall göra. 26 Har du faste rutiner? -I perioder. Har jag något svårare verk jag skall framföra eller om jag ska förbereda mej inför soloframträdande så gör jag ett övningsschema. På så sätt skapar jag mej fasta rutiner i perioder. Hva er en god øveøkt for deg? -Att jag uppnått de “mål” jag satt upp framför mej och att jag hade kul samtidigt! Hvordan har stemmen din utviklet seg i løpet av de siste ti årene? -Jag tycker den sjunkit en aning i register utan att jag tappat något på toppen och kanske blivit lite, lite fylligare. Kan du karakterisere stemmen din? Hva slags stemme har du? -Smidig och “lätt”. Har du noen “vokale tvangstanker” (hang-ups)? -Nej, det tror jag inte. Jag är en sångerska som gillar att experimentera med rösten och använda rösten som en ljudkälla till abstrakta ljud. Så jag använder “hang-ups” eller “icke ideal” till min fördel och skapar komplexa ljud av dem istället tex genom att sjunga “split tone”, strupsång, på inandning och så vidare. Katarina I. de Brisis Paradisets juveler Sacrificium – Cecilia Bartoli og il Giardino Armonico The Jewels of paradise – Donna Leon Paradisets juveler Den unge musikkviteren Caterina Pellegrini får i oppdrag å vurdere noen gamle manuskripter. De er funnet i en arv etter en ukjent veneziansk komponist. Arvtakerne er ute etter en skatt som blir omtalt som ”Paradisets juveler”. Men hva slags juveler handler det egentlig om? Pellegrini finner fort ut at manuskriptene er skrevet av komponisten Agostino Steffani og musikkviteren i henne håper på å finne noen originalnoter fra komponistens egen hånd. ”Paradisets juveler”, som Steffani selv nevner i sine papirer, har fått de to arvtakerne til å håpe på gull og edlere steiner. Det viser seg dog at komponisten, som også var en kirkens mann, har hatt noe helt annet i tankene. Alt ettersom Pellegrini leser igjennom manuskriptene og finner mer materiale på et av store bibliotekene i Venezia, Biblioteca Marciana, oppdager hun en annen historie enn den som oppdragsgiverne opprinnelig har betalt henne for. Donna Leon er sikkert kjent for mange som krimdronningen med kommisarie Brunetti som den gode helten. Brunetti er politimannen som helst leser Cicero, mens hans kone lager den ene deilige middagen etter den andre på sitt venezianske kjøkken. I ”The jewels of Paradise” er det ikke Brunetti, men i stedet musikkviteren Caterina Pellegrini som er på sporet av barokkkomponisten Steffani og hans hemmelighet. Denne boken måtte jeg selvsagt lese når jeg oppdaget den på biblioteket; barokkmusikk, musikkvitenskap og Italia i skjønn forening. Sacrificium Juvelene i Leons bok og de juveler som presenteres på Cecilias Bartolis prosjekt Sacrificium har flere ting felles. I boken beskrives et malt portrett av den aldrende abbé Steffani. Sorgen ligger som en mørk sky over hans ansikt. Det går nesten ikke an å forestille seg at denne mannen en gang skal ha vært en skjønt syngende gutt, tenker Pellegrini i boken. Samme sorg og melankoli aner jeg i Bartolis tolkning av mange av ariene på Sacrificium. Hva er det for et vemod, hvilken skjebne er det nattergalen og Cecilia Bartoli synger om? ”Den ulykkelige nattergalen, engstelig for at døden skal nå ham, synger og klager over sin grusomme skjebne.(…) Selv om skjebnen tynger meg, virker jeg fornøyd på min trone.” Ariene på Sacrificium er skrevet direkte for kastratsangere. Komponistene bak musikken på platen har alle sitt utspring fra komponistmiljøet til Nicola Porpora i Napoli på slutten av 1600 – tallet (i dag er Porpora nok mest kjent for oss som læreren til Joseph Haydn). Vi er med andre ord midt i kastratenes gullalder. Napoli omtales som sentrum for en ”musikkproduksjon” hvor etterspørselen etter vakre stemmer var stor. Fire barnehjem i byen ble omdannet til musikkskoler hvor hensikten var å tilfredsstille denne etterspørsel. Kastratenes gullalder kjennetegnes av sensasjonell sangakrobatikk, halsbrekkende tonekaskader, vanvittige vokale sprang og lange fraser som sikkert fortonet seg nest inntil umenneskelige for de som lyttet. Nesten som om det var en nattergal som sang, og ikke et menneske. ”Musikkens største juveler og uvurderlige skatter” – slik beskrev samtiden noen av de mest fremgangsrike mannlige sopranene og altene. ”Jeg er den gode hyrde, han som elsker sin flokk så meget at han ofrer sitt liv for deres frelse” Cecilia Bartolis legatolinjer kjærtegner musikken som omgir dem. Det er i disse langsommere arienes linjer jeg tydelig hører vemodet og alvoret bak fasaden. Det var ikke en gullalder for så veldig mange. For de fleste gutter og unge menn ble møtet med ”musikkfabrikkene” i Napoli starten på en menneskelig tragedie. Kastratenes gullalder varer to hundre år hvor hundretusentalls unge gutter ble ofret på kunstens og musikkens alter. I en periode skal så mange som fire tusen gutter pr år ha blitt lemlestet bare i Italia. Når vi tenker på at kun et hundretall av disse ble gode sangere med mulighet til ære, rikdom og berømmelse ser vi en enorm tragedie foran oss. Hva med de som ikke klarte det? Hva slags liv fikk de? Makt, grådighet og dobbeltmoral tett sammenflettet med en 27 ofte bunnløs fattigdom i byer som nettopp Napoli – dette utgjorde samlet sett ingrediensene i ”gullalderen”. Bartolis prosjekt Bartoli har hatt til hensikt å løfte frem en musikkskatt som nesten ikke har latt seg utøve, eller mer presis synge, etter at kastratenes epoke var forbi. For det er virkelig en skatt vi får lytte til på denne platen. Bartoli har sammen med musikerne i Il Giardino Armonico under ledelse av Giovanni Antonini funnet frem til arier av Porpora, Antonio Caldara, Francesco Araia, Carl Heinrich Graum, Leonardo Leo og Leonardo Vinci. Og selv om ikke Agostino Steffani er med på platen, så var han en virkelig veneziansk komponist fra Venezia på 1600 - tallet. Bartoli og hennes medmusikere lager ikke bare et musikalsk prosjekt. De gjenreiser æren til hundretusener av gutter og unge menn som aldri oppnådde den i sin levetid. Med platen følger en innholdsrik tekst om kastratenes skjebne. Den gir oss flere grunner til at kastratene ble foretrukket foran sine kvinnelige kollegaer. For det første kunne guttene begynne sin vokale utdanning mye tidligere enn jenter, noe som ga dem kanskje ti års forsprang i teknisk utvikling. For det andre kunne barn tvinges til å jobbe hardt, det var ikke like enkelt med unge kvinner. Kastratene utgjorde en forbudt og spennende forlokkelse, ikke minst på kirkens menn. Og, den kanskje fremste grunnen: muligheten til rikdom lå der som en stor fristelse for mange svært fattige familier. En ung gutt med en vakker stemme var verd sin vekt i gull dersom både operasjonen og utdanningen var vellykket. At det dessuten var forbudt for kvinner å synge offentlig i mange av Italias stater gjorde at etterspørselen på kastrater var stor. Det må en Bartoli til for et slikt forsøk på å gjenskape musikken. Hennes blendende teknikk, selvsagte musikalitet, vitenskapelige innsikt og ikke minst empatiske og varme presentasjon får musikken til å glitre. Jeg kan ikke forestille meg at det kunne ha klinget mere skjønt enn på denne ”naturlige” måten. Hvis ikke dette er ekte paradisiske juveler, så vet ikke jeg. ”Siface” av Nicola Porpora , libretto Metastasio ”La morte d’Abel figura di quella del nostro Redentore” av Antonio Caldara, libretto Metastasio 1 2 28 Vokaltrad Innledning Med utgangspunkt i min masteroppgave «Stemme og Stilforståelse» er denne artikkelen basert på stemmebruk og vokaltradisjoner i heavy metal. Dette er et felt kanskje de færreste av oss har vært borti, og mange av oss er nysgjerrige på. Denne artikkelen kommer ikke med en absolutt fasit, men vil peke på noen viktige stiltrekk fra vokaltradisjonen på grunnlag av observasjoner og informanter. Begrepsapparatet er et vanskelig tema, siden det moderne heavy metal-miljøet har flere begreper om samme lyd. Teknikkene som brukes her kan også dukke opp under andre navn. Mange av begrepene jeg bruker her er hentet fra Cathrine Sadolins «Complete Vocal Technique», fordi jeg opplever dette som et detaljrikt system som er fruktbart i en analyse. Det forekommer også innslag av andre begreper for å forsøke og forklare vokaltradisjonen på andre måter. To retninger Vokaltradisjonen i heavy metal kan på mange måter deles inn i to retninger: «clean-vokal» og «effekt-vokal». I retningen clean-vokal har jeg valgt å bruke begrepene «distortion» og «growl» som er milde forvrengingseffekter, samt funksjonene «overdrive», «edge» og «nøytral». Alle disse begrepene er hentet fra Sadolins system. I retningen effekt-vokal har jeg valgt å ta for meg «growling», «harsing» og «screamo», som er begreper hentet fra det moderne heavy metal-miljøet. I forbindelse med dette er Sadolins «grunting» relevant å trekke fram, som er en kraftig forvrengingseffekt. Et viktig moment jeg oppdaget i arbeidet med oppgaven var at for å kunne forstå sjangeren man fordypet seg, måtte man også forstå kulturen og konteksten rundt musikken. I heavy metal omhandlet dette aggresjon, sjokk og tøying av grenser. Heavy metal-sjangeren vokste fram da outsiderne i samfunnet hadde et behov for å bli set, for eksempel ungdommer som hadde en vanskelig periode i livet sitt, og hadde Kenneth Sørum Bekkemoen isjoner i Heavy Metal mye aggresjon i kroppen. I heavy metal brukte musikerne aggresjonen for å sjokkere og tøye grenser. Gjennom musikken og konsertene fikk ungdommene utløp for sin aggresjon, og musikerne gjorde alt for å få oppmerksomhet og sjokkere publikum. Et eksempel her er Alice Cooper som ved et tilfelle kastet en levende høne ut til publikum. Hønen ble slitt i stykker, og dette skapte selvsagt sterke reaksjoner både blant tilskuerne og på scenen. Grensesprengningen skjedde også i måten vokalistene brukte stemmen sin på, og for å sjokkere utviklet de lyder som blant annet «Growling», «Harsing» og «Screamo». Clean-Vokal Clean-vokal finner man i de aller fleste subsjangere innenfor heavy metal. Dette forklares ved at vokalistene sjeldent bruker kraftige forvrengningseffekter over lengre tid som f. eks grunting1. En clean-vokalist bruker rene funksjoner, men kan også ha innslag av forvrengningseffektene distortion og growl for å forsterke sitt uttrykk f. eks om man vil høres mer aggressiv ut. Ved en distortion tar vokalisten i bruk de falske stemmeleppene som skaper en litt hes og lys forvrengning. Denne lyden kan oppnåes ved å twange meget kraftig. Steven Tyler i bandet Aerosmith anvender ofte distortion på sin stemme. Growl er en grovere og mer kremtende forvrenging som skapes ved at pyramidebrusken vibrerer mot strupelokket. Brian Johnson i bandet AC/DC bruker ofte growl på sin stemme. Clean-vokal ble etablert med heavyrock-bandene og eksisterer fortsatt side om side med effekt-vokal som en vokaltradisjon i heavy metal. Clean-vokal består ofte av mye twang, overdrive og edge i høyt leie, som automatisk gir et høyt volum. Cathrine Sadolin skriver at overdrive er den ropende lyden som man bruker om man roper etter noen på gaten, og edge forklares med en skrikende karakter som ved en hekselatter. Med Jo Estills begreper anvendes det ofte belting og twang i retningen clean-vokal. Som informantene mine sa, må man ha et høyt volum for å nå gjennom lydbildet som vokalist. Dermed utviklet denne vokaltradisjonen med mye overdrive og edge (stemmekvalitetene belting og twang) seg naturlig siden man kan oppnå høyt volum med disse funksjonene. Andre effekter som ofte blir brukt i clean-vokal er knekk, ornamentering, og vibrato. Vibratoen innenfor denne tradisjonen er veldig karakteristisk med sin sakte pulsering og relativt store intervaller enn i andre sjangere. Dette hører vi tydelig hos clean-vokalistene Geoff Tate (Queensryche), Bruce Dickinson (Iron Maiden) og Ronnie James Dio. Informantene mine forklarte at det kan forekomme både growl og distortion, og likevel blir det sett på som clean-vokal fordi effektene blir sett på som «milde». Som en annen side av clean-vokal finner man også mye bruk av nøytral som vi kan høre hos f.eks King Diamonds (Mercyful Fate) og Geoff Tate (Queensrÿche). Samtidig som sangerne er i nøytral anvender de ekstremt mye twang som gir en litt skrikende effekt. Dette foregår i det aller høyeste leiet. I subsjangeren symfonisk metal finner vi en sterk tilnærming mot klassisk kunstmusikk, noe man hører hos vokalisten i Nightwish. Tarja Turunen som er klassisk skolert bruker denne klassiske sangtradisjonen, noe som gir en stor og pompøs effekt. Pompøsitet, virtuositet og briljans er noe heavy metal-musikere har adoptert fra den klassiske kunstmusikken. Man kan også høre inspirasjon fra den klassiske kunstmusikken i flere subsjangere; kanskje tydeligst i symfonisk metal som Epica og Aesma Daeva og black metal som Dimmu Borgir. Kenneth Sørum Bekkemoen har en mastergrad i musikkvitenskap fra Universitetet i Oslo der han gjorde et dypdykk i stemmebruk og vokaltradisjoner i ulike sjangre med fordypning i soul og heavy metal. Før dette tok han sin bachelor ved faglærerutdanningen i musikk, rytmisk profil fra Høgskolen i Nord-Trøndelag. I dag jobber Kenneth i hovedsak som freelance sangpedagog/vokal coach og kordirigent på ulike arenaer, som f.eks på Art Musikal og Ballettskole, musikaloppsetninger eller privatundervisning. 29 Effekt-vokal Effekt-vokal er en sterk tradisjon innenfor heavy-metal og en motpart til clean-vokal. Effekt-vokal er samlebegrepet når vokalisten over lange partier anvender grunt eller andre kraftige forvrengningseffekter. Her oppstår det ofte en enda mer uhyggelig stemning enn de «milde» forvrengningseffektene. Grunting kan uttrykke en horroraktig stemning, og vi kan ofte høre denne effekten hos skuespillere i skrekkfilmer. Growling er allment kjent som den mørke, grusomme lyden metal-vokalister bruker. Den går under mange navn og her oppstår det en liten forvirring i og med at Sadolin også bruker dette begrepet for en annen lyd. Growling i den moderne heavy metal-tradisjonen er grunt i det lave leiet eller det meget lave leiet, mens Sadolins growl er en grovere form for distortion som forklart tidligere i artikkelen. Teknikken growling brukes for det meste i black og death metal, og forekommer heller sjelden i andre subsjangere. Denne teknikken har et begrenset volum og den oppleves gjerne sterkere enn den virkelig er grunnet god forsterking av mikrofon eller studiomiks. En ulempe med denne teknikken er at diksjonen ikke kommer godt fram. Lyden virker veldig uhyggelig siden syngeleiet oftest er svært lavt. Vokalister som ofte anvender teknikken growling er Stian Thoresen (Dimmu Borgir) og Angela Gossow (Arch Enemy). Harsing har en lys og harvete klang som også dukker opp i black og death-metal, men blir også benyttet i moderne hardrock og subsjangere innenfor hardcore og punk. Teknikken er relativt lik growling, men det er leiet som er annerledes. Harsing er grunt i en funksjon i høyt leie og dermed oppstår det naturlig nok en lysere klangfarge enn growlingen i lavt leie. Funksjonen er ikke så viktig når man bruker denne teknikken og det kan ofte være en ikkemetallet funksjon (nøytral), men det er den lyse klangfargen og det høye leiet som har et større fokus. Om man ønsker kraftig volum blir det naturlig å velge en halv-metallet eller helmetallet funksjon og man vil også få en spissere og kraftigere lyd. Graden av twang reguleres av hvor spiss lyd vokalisten ønsker. Vokalister som ofte an-vender harsing er Dave Hunt (Anaal Nathrakh) og Agnete Kjølsrud (Djerv og Animal Alpha). ere subsjangere som moderne hardrock eller metalcore-sjangeren, men kan også forkomme i enkelte black metal-innspillinger. Screamo er grunt i et mellom og høyt leie og har en lys klangfarge akkurat som harsing, men det er ansatsen som er forskjellig. Ansatsen til screamo består av at støtten låses og det oppstår ekstremt mye hold. Det oppleves at vokalisten ofte synger med en ubevegelig støtte og forsøker å holde igjen lyden. Det er nettopp dette som gjør lyden litt mindre «skrikete» og grusom enn harsing, og ved å benytte seg av stemmen i mellomleiet blir lyden også mildere. Vokalister som ofte anvender screamo er Pete Loeffler (Chevelle) og Matthew Tuck (Bullet For My Valentine). Enda er det mange stiltrekk ved stemmebruk i heavy metal som det ikke er plass til i her, som «strupesang», «rattle» og «pigsqeel». Vokaltradisjonen i heavy metal er virtous og kompleks da mange elementer ved stemmen blir tatt i bruk som når noen vokalister anvender både clean-vokal og effekt-vokal i samme låt. Dette er en uhyre spennende sjanger. Vokalistene utvikler hele tiden nye lyder for å tøye grenser, men heavy metal-tradisjonens mystifisering gjør også at mange av lydene er anatomisk like, selv om de forekommer. Litteratur - Estill, J. 2005. Estill Voice Training: Level One, Figures for Voice Control. Pittsburgh, Pennsylvania: Estill Voice Training Systems International, LLC - Klimek, M, M. 2005. Estill Voice Training System: Level Two, Figure Combinations for Six - Voice Qualities. Pittsburgh, Pennsylvania: Estill Voice Training Systems International, LLC - Sadolin, C. 2008. Complete Vocal Technique. København: CVI Publications ApS - Trunk, E. 2010. Eddie Trunk’s Essential Hard Rock and Heavy Metal: New York: Abrams Image - Walser, R. 1993. Running With the Devil: Power, Gender, and Madness in Heavy Metal Music. Hanover, NH: Wesleyan University Press. Screamo minner om harsing, men oppleves - og skal være - mildere. Teknikken blir brukt i mildGrunt forklarer Cathrine Sadolin som en lyd der hele strupehodet vibrerer i en åpen posisjon. Dette gir en kraftig forvrengende lyd, som vi noen ganger bruker i dagligtalen vår hvis vi er litt oppgitte. 1 30 Hvordan har stemmen din utviklet seg i løpet av de siste ti årene? min stemme Ådne Lyngstad Nilsen går 3. året på bachelor i musikk- vitenskap på universitetet i Oslo. Han komponerer til filmer og andre multimedier, samtidig som han korer og spiller gitar i metallbandet Astaroth. Hva er dine daglige øverutiner, øver du regelmessig, hvor mye varmer du opp, har du faste rutiner? -For å være ærlig, så har jeg ikke så mange “rutiner”. Om jeg vet at jeg skal synge lenge, varmer jeg opp med å la stemmen min sakte men sikkert bli vant med teknikken(e) ved å forvrenge stemmen litt etter litt, og deretter forvrenge enda mer. Dette gjør jeg til jeg har kommet forbi det punktet hvor det er mer enn bare støy. Deretter går jeg noen skritt tilbake til et punkt hvor man kan høre hva teksten jeg vil synge på er. Det er en fin 10-minutters oppvarming for min del, men jeg har tro på at man må gjøre det som kreves for at hals og nakke slapper av, og det er jo åpenbart individuelt. Jeg øver hver dag, men det er mest fordi jeg syns det er interessant å høre hvor mye forskjellig stemmebåndene kan gjøre. Hva er en god øveøkt? -En god øveøkt for meg er mye basert på hvordan det føles etterpå. Hvis jeg har klart å slappe av i hals og nakke og samtidig fullført teknikken slik som jeg ønsker er jeg fornøyd. Og hvis jeg har klart å pushe en grense i forhold til hvor lyst og mørkt jeg kan gå, da blir det virkelig gøy. -Det er jo et vanskelig spørsmål da, den endres jo gradvis, stemmeskiftet er jo den eneste brå overgangen jeg har hatt. Etter det har stemmen egentlig bare fortsatt å bli dypere. Det er ikke før nå i de tre siste årene jeg har gått inn for å faktisk øve på å synge, både vrengt og uten vokaleffekter. Stemmen min har vel blitt dypere med årene, men jeg har siden stemmeskiftet vært bass, og har etterhvert sunket ned til andrebass. Har også jobbet meg oppover i de to siste årene og har jobbet meg opp to oktaver siden jeg startet. På et generelt plan kan man si at stemmen min har utviklet seg til å bli tryggere. Jeg føler meg mer sikker på hva jeg kan og ikke kan og har en slags trygghet og styrke i det i forhold til tidligere. Kan du karakterisere stemmen din? Hva slags stemme har du? -Jeg er jo en veldig tydelig bass, har kraftig og gjennomtrengende stemme, som lett kan være en ulempe dersom man sitter på forelesning eller liknende. Ellers liker jeg å utforske hva stemmen kan gjøre, og kommer derfor med veldig mange rare lyder og liknende, da jeg til stadighet prøver ut nye måter å bruke stemmen på. Har du noen vokale tvangstanker (hang-ups)? -Alle har vel det, men mine er vel veldig basert på referansevokalister. Jeg hører på vokalister som Mikael Åkerfeldt i Opeth og Magnus Broberg i Dark Funeral, og prøver å etterlikne klang og teknikk. Og jeg er litt redd for høyder, for å si det sånn da. Hvis melodien går lyst for mitt leie har jeg en ekstrem tendens til å stramme både skuldre og hals, som resulterer i at jeg blir ganske hes og ødelagt i stemmen etter kort tid. Men i forhold til det siste er jeg redd for høyder når jeg synger uten forvrengingseffekter. Når det kommer til de mer ekstreme vokalteknikkene er ikke problemet så omfattende. Jeg har en sterk trang til å utfordre stemmen min til å gjøre alt mulig rart. Fra strupesang til imitasjon av lyder jeg hører i hverdagen til å skape “nye” lyder og vokalteknikker. Jeg synes stemmen er et fantastisk instrument og har lagt mye tid i å se på og teste mulighetene som stemmen vår har. Gjerne til det ekstreme. 31 Å være utøvende selv Thomas Guttormsen Det kan være fantastisk å være sanglærer. Å treffe mange, ofte unge, mennesker som er motiverte og interesserte i å lære å synge. Noen elever regelrett lyser imot deg, og du merker at du faktisk får energi av å undervise dem i 45 minutter. Det er solskinnshistorien. Vi vet jo alle at det ikke alltid er sånn. At det også er timer som føles veldig lange. Eleven har ikke øvd siden sist, mangler motivasjon og alt virker nokså tungrodd. Uansett hvilke av disse elevtypene vi møter må vi gjøre det vi kan for å finne ut hva det er som kan inspirere dem; hva som kan tenne den indre gnisten og motivasjon som jeg mener er helt essensiell. Å helle over en dæsj inspirasjon på noen som ikke er klar til å ta imot er som vann på gåsa. Det bare preller av. Inspirasjon og konsekvenser Å være lærer i sang og musikk handler om å inspirere andre til å kunne formidle kunst. Jeg liker å tenke på læreren som en som skal være med å bygge rammer for eleven, slik at hun eller han kan være kreativ, men at kreativiteten kan få en retning gjennom å bli plassert i en fornuftig ramme. Jeg må også kunne gi eleven et referansegrunnlag som er rikt nok til å la ham eller henne gjøre selvstendige kunstneriske valg. Kunstnere som er tydelig formet av sine lærere blir for meg uinteressante å høre på. Pedagogen bør ta vare på en del nedarvet kunnskap, men til syvende og sist er det eleven selv som må forme sitt kunstneriske uttrykk. Hva slags konsekvenser får dette for meg som lærer? Det betyr at jeg selv må ha en slik bred og rik bank av referanser. Jeg må selv skaffe meg opplevelser som gir meg inspirasjon. Jeg merker at det ikke er så lett å få balansen mellom utøvende virksomhet og undervisning til å bli optimal. Jeg er i en situasjon hvor jeg går mellom vikariater og frilansoppdrag. For å få nok penger til å betale en dyr husleie går jeg etter de mest stabile inntektskildene, altså sangundervisning og kordirigering, fremfor å basere meg på en mer ustabil situasjon gjennom utøvende frilansvirksomhet. Når jeg ikke har noe fast utover årsvikariater må jeg holde alle jern varme. Jeg må pleie kontaktene mine, være et ja-menneske som alltid kan stille opp, siden jeg ikke vet hvordan inntektsituasjonen vil være om et år. Den utøvende virksomheten blir med andre ord neglisjert. Men hva skjer med min motivasjon og inspirasjon da? Jeg begynner å stille spørsmål om hvorvidt jeg er på riktig hylle. Var det dette jeg så for meg? Mat til meg selv Så snakker jeg med en kollega som sier noe lurt. “Du skal jo ha mat du også”. Og det er jo helt sant, jeg hadde bare ikke tatt det skikkelig på alvor. Så jeg setter meg et mål om å endre balansen. Jeg MÅ være mer utøvende for å gjøre en god jobb som lærer. Jeg kan ikke bruke 4 kvelder i uka på korvirksomhet, i tillegg til undervisningsstilling i videregående skole. Jeg var så heldig å få bli med på en CD-innspilling i høst. Et veldig godt ensemble bestående av proffe og semi-proffe sangere, og ambisjonsnivået var høyt. Jeg hadde i utgangspunktet takket nei til prosjektet siden jeg hadde så mye undervisning og kordirigering at jeg ikke turte å forplikte meg. Men så åpnet det seg en mulighet for å hoppe inn i prosjektet rett før innspillingene skulle starte. Det ble et skikkelig pes med å lære seg masse moderne ikke tidligere innspilt musikk, og jeg måtte virkelig jobbe for å få dette til. Samtidig var det så utrolig tilfredsstillende å jobbe opp mot sitt potensial! Man yter det man har, og så får man også tilbake en gevinst verd å samle på. Etter dette har jeg skjønt mer om hvor viktig det er for meg å samle på store kunstneriske opplevelser som utøver. Det har ikke vært noe problem å skaffe seg nok jobb når jeg både driver med kor og sangundervisning, men problemet blir ofte at man tømmer ut det man klarer av inspirasjon samtidig som man står i fare for ikke å få nok påfyll. Da blir det tomt til slutt, i hvert fall for meg. Jeg må huske på mat til meg selv, for å kunne ha nok mat til andre. Thomas Guttormsen er utdannet ved Norges Musikkhøgskole. Thomas jobber som sangpedagog på Manglerud videregående skole, er sangpedagog i St. Halvardsguttene og dirigerer flere kor. Han er sekretær i evta.no Norsk Stemmepedagogisk Forum. 32 Nytt fra European Voice Teachers association Vi i evta.no Norsk stemmepedagogisk forum er jo del i et europeisk nettverk av stemmepedagoger, og som alltid var det interessant å diskutere stemme og pedagogikk med engasjerte kollegaer. Vi i Norge ble referert til som en av de mest demokratiske organisasjonene i det europeiske nettverket, noe vi bør være stolte av. Vi har et styre som forflytter seg geografisk og som skiftes ut nokså regelmessig. Det er ikke særlig vanlig blant våre europeiske nettverkssøstre, men jeg ser på vår modell som meget viktig for den faglige tyngden, evnen til å tenke nytt og samtidig trekke med oss forumets historie. Det årlige rådsmøtet var i år lagt til København. Styreleder Katarina deltok fra Norge og skimter lengst til venstre på bildet. Her kan du lese styreleder Outi Kähkönens seneste nyhetsbrev til EVTA Europe. EVTA Council meeting in Copenhagen The EVTA Council had not met since April 2012 in Munich, as we gathered in cozy Copenhagen this autumn. Our hosts Nana Fagerberg and Malene Bichel had really done their best to ensure a successful meeting. Everything was well arranged and they offered us a very friendly welcome. Thank you so much! There were 15 of 21 countries present which can be considered a very good representation. The minutes of the meeting have already been sent to councillors by our secretary Susan Yarnall-Monks. This time there were no elections. The European Forum discussion gave us many good ideas and initiatives for the future, especially the next Eurovox Congress in 2015. The next EVTA Council will gather in Mechelen, Belgium, Sept. 26-27, 2014. New member association Serbia was unanimously voted the 21st member of EVTA. Their application was thoroughly prepared and showed they are eager to join the European singing teachers’ community. Our warmest welcome to the new member! ICVT Congress in Australia “For the Love of Singing” was the theme for the ICVT Congress in Australia in July. EVTA was well represented in Brisbane by members from several European countries. The majority of participants were obviously from Australia, New Zealand, the United States and Asia. The congress was a great success with over 500 people. The Australians´ friendly welcome and pleasant atmosphere impressed us all, as did the varied and interesting congress programme. Photo: Georges Regner PEVOC (Pan European Voice Congress) PEVOC, another highly valued gathering of voice professionals from all over the world, was held in Prague, Czech Republic August 2124, 2013. EVTA hosted its own satellite session on August 21, 2013 before the actual PEVOC began. Two sessions led by international experts, Prof. Kenneth Bozeman (USA) and Dr. Filipa Là (Portugal) continued the topic of our LEO project, Digital Resources in Voice Training. We had fewer participants than expected but the quality content made all those attending very satisfied. The PEVOC itself is a smorgasbord of everything to do with voice. This time vocal pedagogy was also well represented among other disciplines. The theme was, indeed, interdisciplinary cooperation between voice research, the medical field, singing, speech and other practical applications. Prof. Norma Enns, EVTA Past President, was very active in organising the EVTA event, as well as member of the PEVOC Advisory Board, which is headed by Prof. Johan Sundberg. Thank you, Norma, for your valuable work! After this PEVOC, President Outi Kähkönen will take her place and continue efforts to ensure the presence of singing and vocal pedagogy in future congresses. It was announced that the next PEVOC will be held in Florence, Italy, in 2015. 33 Digital resources handbook The LEO Project of the years 2010-2012 finished with great success, even receiving accolades from the assessment boards of the European national agencys. The concrete outcome of everything is now on our website www.evtaonline.org in the section HANDBOOK. I encourage you to go and take advantage of the wealth of information found there! It is truly a great resource and I´m sure many of us enjoy re-studying the things already learned in the LEO sessions. Please, let all your members also know about this and continue to spread the information. The important last phase of any project is dissemination of the results! Once more, a big thank you to Norma Enns and Scott Swope for the completion of this work. New Leonardo da Vinci project Much to our surprise EVTA was awarded a new LEO grant for the project Diversity of Singing Practices in Europe. News of this came only after the Council meeting, so no information has been spread about it yet. The project was initiated by the French organisation Plateforme Interrégional headed by Stéphane Grosclaude. They friendly insisted that EVTA should be a partner in this and despite the first notice that we were not granted money, still continued to plan. And remarkably, so it happened that EVTA did indeed receive the grant after all! The Executive Board will now proceed to plan further together with the other partners. So far we know that the project sessions will be: 1. Spain, Barcelona, February 2014 – how to become an adult singer? Amateur or professional through school, music school, university levels. 2. Denmark, May 2014 - conducting „rhythmic music“ ; innovative, creative, improvisation 3. France, Tours, October 2014 - collective practice link with EVTA France and Polyphollia. Choral conductors and teachers. 4. Freiburg, Germany, 2015 - EVTA Professional cooperation. What can we do in the future? 5. Denmark 2015 a shorter session concluding project. Results of project still to be presented at EUROVOX in Riga. More information about applying for the project and use of mobilities will be sent as soon as the plans allow. 34 Travel fund “EVTA Council / LEO II Partners create special travel fund for small member associations to send councillors to future council meetings.” The remaining LEO II Partners have agreed to create a special travel fund for small member associations from the remaining LEO II Project Pool Funds. The funds are to be used to subsidize future travel expenses for member associations with less than 50 members to send a representative / councillor to future EVTA Council meetings. Requests for a travel subsidy to an EVTA Council meeting should be made in writing to the EVTA Executive. Member associations currently eligible to apply are Spain, Hungary, Croatia, Serbia and Ireland. The next EVTA Council meeting will be held in Belgium in Sept. 2015. New honorary member Congratulations to Prof. Norma Enns, EVTA President 2004-2012, for being unanimously appointed Honorary Member of EVTA by the Council in Copenhagen! Outi Kähkönen, president, EVTA e.V. EVTA CALENDAR OF EVENTS February 2014 LEONARDO PROJECT Diversity of Singing Practices in Europe 1. session Barcelona, Spain May 2014 LEO Project 2. session Aalborg, Denmark September 26-27, 2014 EVTA Council Meeting Mechelen Belgium October 2014 LEO Project 3. session Tours, France Summer 2015 LEO Project 4. session Freiburg, Germany Summer 2015 LEO Project 5. session Denmark June 18-22, 2015 XIII. EUROVOX Riga, Latvia August 2015 PEVOC Florence, Italy August 2017 ICVT 9 Stockholm, Sweden Website: www.evta-online.org Join us on Facebook! oppslagstavle Har du husket å betale medlemskontingenten? Kontingenten er forumets eneste inntekstkilde. Derfor er vi avhengig av at alle betaler sin kontingent i tide. Prisene er som før 400 kr for ordinære medlemmer, og 200 kr for studenter og pensjonister. For kontingenten får du medlemsbladet Stemmer som stemmer, du kan opprette din egen medlemsprofil på vår hjemmeside og du blir hvert år invitert til det årlige stemmepedagogiske seminaret. Vi er glade for alle som ønsker å være medlemmer, som ønsker å bidra på seminaret og i bladet. Vi ønsker oss et levende diskuterende forum hvor det er stor takhøyde og faglig tyngde. Spred ordet, bli medlem i dag! Verv nye medlemmer! Med flere medlemmer får vi bedre økonomi. Det betyr at vi kan lage enda flottere seminarer. Med flere medlemmer sikrer vi også den stemmepedagogiske kompetansen i skoler, på utdanningsinstitusjoner og i privatundervisningen. Med flere medlemmer får vi enda flere spennende kollegaer å diskutere med. Verv et medlem i dag! Vil du skrive om stemme og pedagogikk? Vi trenger stadig gode tekster til medlemsbladet og til hjemmesiden. Vi ønsker oss teoretiske tekster, tekster om stemmepedagogisk praksis, rapporter fra interessante prosjekter, kurs, workshops, og tekster om noe som har inspirert deg som stemmepedagog. a kontakt med redaksjonen v/ Katarina, debrisis@evta.no hvis du har en ferdig tekst, eller om du ønsker å diskutere en idé til en tekst. Ta utfordringen, finn frem og rediger en påbegynt tekst eller skriv noe nytt. Husk takhøyden! Husk å melde fra om: • • • ny adresse ny epost hvor du jobber Årets stemmepedagogiske seminar 7. – 9. mars Vi minner om årets stemmepedagogiske seminar 7. – 9. mars på Klækken hotell. Bindende påmeldingsfrist er 1. februar og eget påmeldingsskjema vil bli sendt ut like etter nyttår. Nærmere informasjon finner du på s. 12 i bladet. Velkommen! 35 RETURADRESSE: Thomas Guttormsen Åkebergveien 56 A 0650 Oslo. Trykkeri: Sett inn ny!
© Copyright 2024