Tofte - Norges Skogeierforbund

8
Nyheter
mandag 28. september 2015 | Dagens Næringsliv
River pengema
For over to år siden besluttet eierne å legge ned cellulosefabrikken på Tofte.
I dag ville bedriften vært en pengemaskin. Nå investerer naboland milliarder.
INDUSTRI
Øyvind Finstad
Tofte/Oslo
B
ak piggtrådgjerdet jobber 200 personer ved
fabrikkanlegget i cellulosefabrikken på Tofte i
Hurum.
De er rivingseksperter fra blant annet Polen, Litauen
og India. Deres jobb er å demontere det som var Norges største
cellulosefabrikk.
– Det er trist å se at landemerket
her – sodahuset – forsvinner, sier
Ingun Solbrekke (56), butikksjef i
Coop Mega på Tofte.
Hun står utenfor inngangen til
dagligvarehandelen sammen med
pensjonert kjeleinspektør Åge
Follestad (74).
– Og hva er sodahuset?
– Det var Norges største dampkjele som produserte 350 tonn
damp i timen, forklarer pensjonisten.
«Vemodig å se»
Tidligere klubbleder Jostein Sjaavaag ved fabrikken liker heller
ikke situasjonen.
9
Dagens Næringsliv | mandag 28. september 2015
Cellulosefabrikken på Tofte i
Hurum demonteres. Innen
sommeren 2016 skal fabrikkområdet være ryddet. Intensjonen er
etablering av virksomhet for
produksjon av biodrivstoff fra
tømmer. Alle foto: Aleksander
Nordahl
– Det var bare tull å legge ned fabrikken, sier Ingun Solbrekke, butikksjef i Coop Mega på Tofte. Hun får støtte av pensjonert kjeleinspektør
Åge Follestad.
Celluloseprisene til himmels
Celluloseprisen per tonn på Nordic bleached softwood kraft
pulp som Tofte produserte. Målt i dollar og i norske kroner.
 Cellulosepris i dollar (venstre akse)
 Dollarkursen mot norske kroner  Celluloseprisen
1050
målt i tusen norske kroner (høyre akse)
Celluloseprisen to dager
før Södra beslutter
å legge ned Tofte.
8,5
950
7,5
850
6,5
750
5,5
650
4,5
550
2006 2007 2008 2009 2010
2015
2011
2012
2013
2014 2015
3,5
grafikk/Kilde: Foex, Danske Bank og Dagens Næringsliv
Tofte Cellulosefabrikk
l Etablert i 1897 av Anthon B.
Nilsen.
l Produserte cellulose som ble
anvendt til bleier, hygieneprodukter, toalettpapir og finpapir
l Ny fabrikk åpnet i 1980.
l Satte konkursrekord i 1982
målt i løpende kroner på over to
milliarder kroner.
l Norske Skogindustrier, Follum
og Union ble hovedeiere i 1983.
l Børsnotert i 1987.
l Solgt i 2000 til svenske Södra
som eies av 50.000 skogeiere.
l 1. juli 2013 besluttet styret i
Södra å legge ned fabrikken etter
noen år med tap. Da hadde
selskapet 295 ansatte.
maskin på Tofte
– Det er vemodig å se at utstyret
skipes ut, sier Sjaavaag.
Nå er han HMS-koordinator og
ansatt i Södra Tofte og skal passe
på at rivings- og demonteringsarbeidet av maskiner og utstyr går
riktig for seg.
– Forsommeren 2016 skal
fabrikktomten her være helt flat,
sier Sjaavaag.
«Var helt feil»
Den 1. juli 2013 var Toftes skjebne-
dag. Den dagen informerte tidligere konsernsjef Gunilla Saltin i
Södra de 300 ansatte på cellulosefabrikken at selskapets styre
hadde tatt den endelige beslutningen om å legge ned Hurum-fabrikken etter noen år med tap.
Cellulosefabrikken på Tofte
leverte sulfatcellulose til bruk i
toalettpapir, bleier, skrivepapir og
kartong.
Målt i lokal valuta har celluloseprisene innenfor sulfat-seg-
mentet steget med mellom 35 og
40 prosent etter at det ble besluttet å legge ned fabrikken på Tofte.
«Hvem kunne vite»
– Det var helt feil å legge ned
fabrikken. I dag ville bedriften
vært meget lønnsom, sier Olav
Peder Breivik, styreleder i Viken
Skog.
Viken Skog er Norges største
skogeiersamvirke som var storleverandør av massevirke til Tofte.
En nøktern beregning viser at
den nedlagte cellulosefabrikken
på Tofte ville tjent godt over en
halv milliard kroner bare i år.
– Et resultat på en halv milliard
i år hadde vært sannsynlig, men
hvem kunne vite at dollaren skulle
bli så sterk, sier tidligere klubbleder Sjaavaag om markedsendringene.
Tidligere konsernsjef i Södra,
Gunilla Saltin, vil ikke kommentere anslagene på hvor lønnsom
Tofte-fabrikken hadde vært i dag.
– Var det riktig av Södra å legge
ned cellulosebedriften på Tofte?
– Celluloseprisene går opp og
ned. Vi kommenterer ikke det som
er besluttet, sier Saltin.
I dag er hun administrerende
direktør i Södra Cell og har ansvaret for selskapets cellulosevirksomhet.
Skåler for boom
Prisøkningen på cellulose
10
Nyheter
er så stor at det er rene feststemning i treforedlingsindustrien i Sverige og Finland.
«La oss nå skåle i champagne
for tidenes investeringsboom i
svensk skogsindustri», heter det i
den siste rapporten om «Skog og
økonomi» fra Danske Bank.
I Sverige og Finland planlegger
treforedlingsindustrien å bruke
tilsammen 45 milliarder kroner på
ny cellulosekapasitet. Det viser en
oversikt utarbeidet av Danske
Bank. Bare Södra alene investerer
4,8 milliarder svenske kroner i cellulose.
– Vi gjør de investeringene for å
fremme våre virksomheter, sier
Saltin.
Ti Tofte-fabrikker
Totalt vil de svenske og finske selskapene øke celluloseproduksjonen de kommende år med 3,9 millioner tonn. Det tilsvarer nesten ti
nye Tofte-fabrikker.
Årsaken til kapasitetsutvidelsen skyldes økt etterspørsel, blant
annet som følge av netthandel.
– Det gjelder spesielt innenfor
småpakker, sier Saltin.
Tutet for poteter
I Coop-butikken prater butikksjef
Solbrekke og den pensjonerte kjeleinspektøren Follestad om gamle
dager da de begge bodde i arbeiderboligene på Tofte.
– Husker din far var kaptein på
tømmerbåten. Han tutet fire ganger for at moren din skulle sette på
potetene, sier Solbrekke og ler.
De trekker frem gleden i Toftesamfunnet da det ble besluttet å
bygge en ny cellulosefabrikk på
slutten av 1970-tallet. Nå kan man
ikke lenger kjenne noe spor i luften av cellulose på Tofte.
– Det var lukten av penger, sier
Solbrekke.
Selger mer kneip
Selv har hun merket lavere omsetning i butikken.
– Mange av dem som jobbet på
Tofte-fabrikken har fått nye jobber og pendler. Det medfører at de
ofte handler andre steder. Men
omsetningen i butikken har stabilisert seg og ligger noen få prosent
under nivået da bedriften produserte cellulose, sier Solbrekke.
Nå har butikksjefen fått nye
kunder. De utenlandske arbeiderne som river fabrikken kjøper
mye billige produkter.
– Før solgte vi eksempelvis
rundt 15 kneippbrød om dagen.
Nå selger vi 55, sier Solbrekke.
Gjør gigantsatsing i Sverige
SCA
l Etablert i 1929 av Ivar
Kreuger
l SCA står for Svenska
Cellulosa Aktiebolaget.
l Produsent av hygieneprodukter og mykpapir. Er
storprodusent av cellulose til
disse produktene. Virksomheter over hele verden.
l 44.000 ansatte.
l Hovedkontor i Stockholm
l Omsatte for 104,2 milliarder svenske kroner i 2014 og
fikk et driftsresultat på 10,5
milliarder svenske kroner.
l Konsernsjef er Magnus
Groth (52).
Oslo: Industrikonsernet SCA
investerer nesten åtte milliarder
svenske kroner i cellulose
utenfor Sundsvall. SCA produserer samme type cellulose som
det Tofte gjorde.
Hygiene- og treforedlingskonsernet SCA øker celluloseproduksjonen i Sverige. Det globale
konsernet har besluttet å utvide
kapasiteten i selskapets cellulosefabrikk i Östrand ved Sundsvall med 470.000 tonn til
900.000 tonn.
Investeringen har et budsjett
på 7,8 milliarder svenske kroner.
– Vi ser at det er et lønnsomt
prosjekt, sier Björn Lyngfelt,
informasjonsdirektør i SCA
Forest Products.
SCA skal øke celluloseproduksjonen i Sundsvall med 470.000
tonn til 900.000 tonn. Foto: SCA
Östrand-fabrikken produserer
cellulose til samme produktområder som det Tofte gjorde med
hovedvekt på bleier og hygieneprodukter.
– Etterspørselen etter
cellulose øker globalt, selv om
det varierer i ulike grupper.
Innenfor hygiene-produkter er
etterspørselen økende, mens
den er stabil innenfor mykpapir,
sier informasjonsdirektør
Lyngfelt.
SCA er en global aktør innen
hygieneprodukter med egne
Satser 45 milliarder
Fabrikk
Selskap
Värö
Södra
Mörrum
Södra
Mönstrerås
Södra
Vallvik
Rottneros
Östrand
SCA
Kymi
UPM
Metsä Board* Äänekoski
Kuopio
Finnpulp
Kemijärvi
Ukjent**
Totalt
Omgjort i norske kroner***
Økning i tonn
250.000
45.000
ukjent
115.000
470.000
170.000
1.300.000
1.200.000
400.000
3.950.000
Investering i mill.
svenske kroner
4000
700
100
800
7800
13.400
13.132
varemerker Libero, Libresse og
Saba.
Av konsernets omsetning på
104 milliarder kroner ifjor,
utgjorde hygieneprodukter en
andel på 30 prosent.
Den økte celluloseproduksjonen skal både komme selskapets
og markedet til gode.
– Cellulosen fra Östrandfabrikken skal leveres både til våre
egne fabrikker som produserer
hygiene- og mykpapir og til
andre leverandører. Dersom
celluloseprisen er høy vil
fabrikken tjene på det, hvis den
Investering
i mill. euro
Mill. norske
kroner
Södra gikk glipp av celluloseoppgangen på Tofte. Med nesten
uendrede kostnader ville inntektene gått rett på bunnlinjen.
Estmater basert på en årsprodukjon på 325.000 tonn.
160
1200
1400
750
3510
32.397
2013
2014
2015
45.529
* Metsa Board har i dag en kapasitet på 530.000 tonn. ** Forstudie pågår.
*** Basert på valutakurs på svenske kroner på 0,98 og en eurokurs på 9,23.
Gjennomsnittelig pris*
4804
5545
6530
Endring
i pris**
Endring
i mill.***
741
126
241
561
* Gjennomsnittelig cellulosepris med prisrabatt på fem prosent grunnet økt tilførsel
av cellulose. ** Endring av celluloseprisen
siden første halvår 2013 i norske kroner.
*** Estimert endring i inntjening i millioner
kroner inkludert rabatt.
grafikk/Kilde: Danske Bank Markets, selskapsrapporter, DN
 Drammen
Sætre 
 Svelvik
Sødra Cell Tofte as 
grafikk/Kilde: Kartagena
Oslo: Eierne av Tofte, Södra, har
gått glipp av over 800 millioner i
driftsresultat og kunne samtidig
ha unnsluppet kostnader på
rundt 650 millioner kroner
dersom Tofte-fabrikken ikke
hadde blitt lagt ned.
Det viser beregninger Dagens
Næringsliv har gjort med Norges
Skogeierforbund.
Da beskjeden om at Toftefabrikken 1. juli 2013 ble besluttet lagt ned, tjente bedriften penger.
– Bedriften går såvidt i pluss,
sa daværende kommunikasjons-
sjef Jan Morten Trønnes i Södra
Cell Tofte til Dagens Næringsliv
samme dag som de ansatte fikk
meldingen om at deres arbeidsplasser ville forsvinne.
Da var celluloseprisen per
tonn på 860 dollar. Med daværende dollarkurs utgjorde det
5041 norske kroner.
Siden har cellulose-prisen
målt i norske kroner steget på
det meste over 40 prosent. Nå
ligger prisen på underkant av
7000 kroner.
I beregningene har man tatt
for seg en årsproduksjon på
Forutsetninger:
Tofte gikk med overskudd med celluloseprisene
per 1. juli 2013 i følge selskapet, og ville gått i
balanse med snittprisen i 2013. Tofte hadde en
produksjonskapasitet på 400.000 tonn. I analysen
er det lagt til grunn en produksjon per år på
325.000 tonn. Kostnadsbildet er totalt sett vurdert
til å være tilnærmet uendret siden 2013. Tømmerprisene har så vidt økt, elprisene har falt kraftig og
lønningene har steget noen prosenter så totalt blir
antakelig kostnadene uendret.
2015
Tapte inntekter – fikk utgifter
Tofte
er lav sparer våre hygieneprodusenter på det. Så vi er halv-glade
hele tiden, sier Lyngfelt.
Selv om selskapet nærmest
bygger en ny cellulosefabrikk, vil
ikke det føre til langt flere
ansatte i Östrandsfabrikken.
– Økningen i bemanningen
blir ubetydelig. Det behøves ikke
flere ansatte for å håndtere økt
produksjon. Derimot vil
investeringen medføre økt
bemanning hos andre på mellom
500 og 600 ansatte i som følge av
økt transport, hugst og håndtering av massevirke, sier Lyngfelt.
Gikk glipp av 800 millioner
Celluloseprosjektene i Sverige og Finland.
2015
oyvind.finstad@dn.no
2015
mandag 28. september 2015 | Dagens Næringsliv
325.000 tonn av Toftes kapasitet
på 400.000 tonn og at selskapet
gikk i balanse med en cellulosepris på underkant av 5000
kroner.
Etter nedleggelsen tok Södra i
2013-regnskapet et tap på
avvikling av Tofte på 817
millioner svenske kroner.
Ifjor solgte Södra maskiner og
teknisk utstyr i Tofte-fabrikken
for 18,8 millioner euro – som
utgjorde 153 millioner kroner
med daværende kurs. Södra har
solgt fabrikktomten til Statkraft.
Beløpet er ikke offentliggjort.
grafikk/Kilde: DN og Norges Skogeierforbund
Statkraft skal
produsere
biodrivstoff
Oslo: Statkraft har kjøpt fabrikktomten på Tofte av Södra. De to
selskapene har opprettet
biodrivstoffselskapet Silva Green
Fuel. Målet er etablering av
produksjon av biodrivstoff til
tungtransportkjøretøyer.
– Vi leter nå etter å finne
teknologi som kan brukes i et
stort produksjonsanlegg, sier
Knut Fjerdingstad, pressetalsmann i Statkraft.