1. No category

Nyhet
4
Mange reiser
utanlands for
eggdonasjon
bioteknologi: Anslagsvis reiser om lag 200 norske
kvinner utanlands for å bli
gravide ved hjelp av eggdonasjon kvart år. Norske legar
meiner trenden er aukande.
Kvinnene reiser til klinikkar i
land som Spania, Finland og
Russland, skriv NRK. Internasjonale studium viser også at talet på eggdonasjonar
har auka på 2000-talet.NPK
Foto: ISA Brazil / Regnskogfondet / Det Kongelige Slott
klimakamp: Kong Harald har sagt ja til å vere høg vernar for
TV-aksjonen, som dette året går til Regnskogfondet. – Kong
Harald har lenge vist stort engasjement for regnskogen og
arbeidet som blir gjort for å redde han. Vi er svært glade for
at kongen no blir høg vernar for TV-aksjonen, seier Lars Løvold, dagleg leiar i Regnskogfondet. Kong Harald besøkte sjølv
regnskogen i Amazonas i 2013 .NPK
onsdag 08. april 2015
107
Gratis sjekk av
russebilane
russefeiring: Ein gratis
sjekk av russebilen kan løna
seg, meiner Statens vegvesen som også i år stiller opp
for russen som skal feira på
hjul. – Vi vil oppmuntra alle
med russebilar og -bussar til
å ta ein tur innom gratiskontrollane våre. Køyretøy som
blir godkjende i kontrollen
slepp større tekniske kontrollar langs vegane i mai,
seier senioringeniør Tormod
Schau i Statens vegvesen.
NPK
I fjor blei det påvist 107 tilfelle av hivsmitte blant menn som har sex med
menn. Det er det høgste talet nokon
gong, ifølgje Folkehelseinstituttet.
Eit stort fleirtal av mennene som er
smitta med dei seksuelt overførbare
sjukdommane, fortel at dei er blitt
smitta av ein tilfeldig partnar. Totalt
blei det meldt om 249 hiv-tilfelle i
Noreg i fjor. 184 var menn og 65 var
kvinner. NPK
Har du tips, innspill eller kommentarer? |  redaksjon@dagen.no
P7 Kystradioen lanseres i dag
Dab-radio: I dag lanseres P7 og Kystradioen som
egen DAB+. Den nye kanalen i Bergen har fått navnet P7 Kystradioen, skriver
Sambåndet.
Ifølge ansvarlig redaktør,
Ole Andreas Wastwedt, har
de hatt prøvesending hele
påsken.
– Kystradioen mistet allmennradiokonsesjonen i
2009. P7 overtok, og Kystradioen blir en avdeling under P7. Vi har sendt på disse
to konsesjonene. Norkring
(Telenor) bygger ut DAB+
nettet i Bergen og omegn,
og vi har fått sendetillatelse
med egen kanal på dette nye
digitale sendernettet, forklarer Wastwedt.
Intensjonen med P7 Kystradioen er å nå ut med det
kristne budskapet.
– Det ligger bak alt vi gjør.
Vi har 350.000 potensielle
lyttere i dekningsområdet.
Kystradioen har ikke tidligere hatt så stor dekning.
Siden 2009 har Kystradioen sendt fire timer daglig på
to nisjekonsesjoner for FM
sendinger i Bergen og på Sotra. Nå kan vi sende 24 timer
i døgnet. Vi skal samarbeide med Radio Gnisten, som
vil dra hovedarbeidet med å
fylle kanalen.
Bjørn Steinar Haugland
i Radio Gnisten sier til Dagen at grunnen til at de ønsker å satse på DAB allerede nå i prøveperioden frem
til 1. januar 2017 er å sende
sammen med de kommersielle radiokanalene.
– Vi tror at mangfold på
radio er viktig for lytterne.
Vi ønsker å gi mennesker
muligheten til å høre bl.a.
kristen musikk på radioen
sin. Radiolytting er stabilt
høyt i Norge, og dette gir oss
gode muligheter til å nå lyttere der de er i bilen, på bussen, hjemme eller på joggetur.DAGEN
Kantorvigsling
opp på
Kirkemøtet
KIRKEN BESTEMMER:
Torsdag starter Kirkemøtet i Trondheim. Den norske
kirkes øverste organ samles
for å bestemme store og små
saker.
En av sakene som skal behandles er spørsmålet om
vigsling av kantorer. I dag
er vigsling av kantorer obligatorisk, men praksisen har
nesten kunnet regnes som
sovende. Kun 20 prosent av
dagens kantorer er vigslet.
Det er biskopene som har
ansvaret for å vigsle og følge
opp ordningen. Biskopene
har også uttalt at de vil at
kravet om vigsling skal fortsette. I forslaget til vedtak,
som komiteen på Kirkemøtet skal behandle, foreslås
det at den obligatoriske vigslingen av kantorer skal fortsette.
Kantor i Sør-Odal, Kristin Lydia Nesse, har ikke
engasjert seg voldsomt i saken om vigsling. Selv er hun
en av de første som ble vigslet da ordningen kom for 17
år siden, forteller hun. Hun
er redd et for sterkt fokus på
vigsling vil gjøre rekrutteringsarbeidet enda vanskeligere.
Hun får støtte av Anders
Hovind i Musikernes Fellesorganisasjon (Mfo).
– Det er rekrutteringen vi
har problematisert. Det kan
virke derekrutterende hvis
ikke Kirkemøtet gjør et fornuftig vedtak.
– Og hva er et fornuftig
vedtak?
– At vigslingen opprettholdes, men at det gis vide
rammer for dispensasjon for
de som ikke ønsker vigsling.
DAGEN
KANTORMANGEL: Den norske kirke sliter med
rekruttering av ansatte, også de som skal spille
under gudstjenesten. Kirkeledelsen håper trenden vil snu.
 Johannes Ek Reindal  johannes.ek.reindal@dagen.no  johannesreindal
Hvem skal
spille de nye
salmene?
– Jeg skulle gjerne ha jobbet 100
prosent, sier Liv Skoglund, kantor
i Fyllingsdalen menighet utenfor
Bergen.
Hun går i 80 prosent, det er ikke
penger til mer. Hun opplever ikke
press om at hun skal strekke seg
lenger, hennes arbeidsgiver respektere stillingsprosenten.
– Men det er ingen tvil om at
ufrivillig deltid er et stort problem
i dette yrket.
– Vi har noen selvlærte vikarer,
noen godt voksne damer som spiller litt, sier kateket i Balsfjord og
Malangen menigheter i Troms,
Randi Solheim Alvestad.
– Så har vi en ung gutt fra bygda, som går på konservatoriet i
Tromsø. Det er stort sett sjelden vi
har problemer med å fylle plassen.
Som mange andre menigheter og kirker må de ty til hjelp fra
ildsjeler for å få orgelmusikk hver
søndag. I 2013 kom den nye salmeboken for Den norske kirke.
NRK lagde salmemaraton fra
Vår Frue Kirke i Trondheim, men
rundt omkring i landet er det stadig færre som besitter orgelkrakken. Tre av fire organister er over
50 år.
– Vi har en hundreprosentsstilling, men det er snakk om at den
skal utvides til halvannen stilling.
Vi må hele tiden bruke vikarer for
å få dekt behovet. Så fellesrådet
har stillingsøkningen på blokka
si, forklarer Alvestad
fakta Kantor
I Den norske kirke har en kantor
det overordnede, musikalske
ansvaret i menigheten.
Stille i pipene
Den norske kirke har rekrutteringsutfordringer i de fleste av
sine yrkesgrupper. 21 prosent av
kirkemusikeren er over 60 år. 54
prosent er over 50 år. I tillegg er 60
prosent av kirkemusikeren på deltid. Det viser en undersøkelse fra
det partssammensatte rekrutteringsutvalget, hvor fagforeninger,
Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (Ka) og Kirkerådet sitter sammen.
Musikernes Fellesorganisasjon
har rundt 600 kantorer og kirkemusikere som medlemmer. Nestleder Anders Hovind er selv kirkemusiker av yrke. Bemanningskrisen på kirkens orgelkrakker har
det vært snakket om i årevis, forteller han.
– Allerede på 1980-tallet så vi
faresignalene. Det handler mye
om hvordan man opplever statusen i yrket, hvordan blir kirkemusikere verdsatt i Den norske kirke.
Mange steder blir de satt pris på,
det opplevde jeg også selv. Men
hvilke muligheter har man til å
sette i gang arbeid? Hvilken myn-
Tjenesteordningen sier at
kirkemusikktjenesten har som
formål å gi menigheten et
musikalsk uttrykk i gudstjeneste
og øvrig menighetsliv.
For å bli kantor i Den norske
kirke kreves 4 års kirkemusikalsk
utdanning.
Det skjer imidlertid ofte at
søkere på en kantorstilling ikke
har kantorutdanning. Da kan
det ansettes andre kvalifiserte
søkere, som får tittelen organist.
Kilde: Wikipedia
dighet har man, spør han.
Utdanning
Også institusjonene som utdanner kirkemusikere merker tendensen. Ihvertfall merker de
svingningene og at antallet søkere generelt er veldig lavt. NTNU
har i år en økning, mens Griegakademiet i Bergen har lagt ned sin
Nyhet
onsdag 08. april 2015
Framleis stor
forskjell i
levealder
i Noreg
5
1
levetid: Høgt utdanna menn
lever sju år lenger enn dei med
berre grunnskule, men kjønnsforskjellane er mindre enn på
50 år. – Forskjellen i levealder
mellom høgt og lågt utdanna
personar auka i perioden 1960–
2009. Men det store sosiale
spriket er no i ferd med å jamne
seg ut, seier seniorforskar Bjørn
Heine Strand ved Folkehelseinstituttet til Aftenposten.NPK
NYHET
FIN JOBB: Liv Skoglund trives på orgelkrakken i Fyllingsdalen menighet utenfor Bergen. Men hun mener ufrivillig deltid er en av kantoryrkets største utfordringer. Rekrutteringen til yrket er svært dårlig.
Foto: Birgit Opheim
kirkemusikerlinje i år. De to som
søkte var ikke kvalifisert. Nå bygger de opp utdannelsen på en annen måte, i håp om å tiltrekke seg
flere studenter. Men likevel vil det
bli vanskelig i tiden fremover.
– Det går dessverre bare en vei.
Det røde lyset har brent lenge, sier
Hovind.
Løsning lokalt
Hovind tror løsningen på utfrodringen ligger lokalt.
– Som så mye annet i kirken.
Man må rett og slett starte med
rekruttering av barn og unge
gjennom kor, band eller orgelundervisning, sier han.
– Men man skal holde på med
lokal rekruttering lenge før det
gir utslag på utdanningsinstitusjonene.
En av de som står i første linje i
dette arbeidet er Ragna Dahlen.
Hun er nyansatt i kirkens administrasjon og skal jobbe med rekruttering også til kantorstillinger.
– Tallenes tale er klare; vi har
for få folk. Jeg jobber med å ha et
generelt blikk på alle yrkesgruppene. Kan kirken selge seg bedre
inn mot ungdom? Kan kirken bli
en bedre arbeidsplass? Hva med
målrettet rekruttering? Et veldig
viktig moment er at ungdommer
som har et talent blir møtt med
et smil og tillit fra de som jobber i
kirken. Vi er mange som har opplevd hvor viktig det er, sier hun.
Hun er enig med Hovind i at de
lokale menighetene må se potensialet de har lokalt.
– Samtidig må vi tenke mye
større om rekruttering. Kan vi
gjøre noe inn mot folkehøgskoler
og bibelskoler? Hvordan kan vi
utfordre dem til å tenke på kirken
som arbeidsplass?
Ikke tid
For kantor Sør-Odal, Kristin Lydia Nesse, er det tidspresset som
oppleves som tyngst. Hun skulle
gjerne hatt tid til å gjøre mer som
kirkemusiker.
– Jeg opplever at det er så utrolig mye mer vi kunne ha gjort, som
ville betydd mye i kommunen og i
fellesrådets arbeid. Men vi må be-
grense oss til de ressursene vi har,
sier hun til Dagen.
Hun betjener tre kirker i SørOdal. Hun har full stilling, og
har blitt avlastet av en vikar i 40
prosent. Det er snakk om å lyse ut
denne deltidsstillingen.
– Det er ofte vrient å få kvalifiserte søkere til så små stillinger.
I tillegg kommer nedskjæringer i
kommuneøkonomien, sier hun.
Også Skoglund i Fyllingsdalen skulle sett at hun hadde tid til
å gjøre mer kantorarbeid. Hun
er usikker på hvordan rekrutteringsutfordringen skal løses.
– Yrkesrollen som kirkemusiker er i sterk forandring. Men vet
ikke helt hva man utdanner seg til
når man velger dette løpet. Man
vet ikke helt hvilken sjanger den
enkelte menighet til enhver tid
ønsker seg. Dette har ikke blitt
mindre utfordrende etter liturgireformen, med stor grad av lokal
tilpassning. Kirkemusikeren som
fagperson har kanskje druknet
litt i demokratiet, sier hun.
Kirkemøtet har i sin visjonsplan for perioden 2015-2018 at
flere skal ønske å jobbe i Den norske kirke.
– Vi håper på en stigende kurve,
sier Dahlen.
– Vi er i gang med å reise et stort
løft for disse utfordringene. Det er
store ressurser i kirken, og vi skal
fremstå som en solid arbeidsplass.