grunnmateriell 8.- 10. trinn
GRUNNMATERIELL 8.- 10. TRINN TIL UNDERVISNING OM SEKSUALITET Foreningen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter Uge UkeSex, 6, Grunnmateriell Grundmateriale8.6-7. - 10.klasse trinn 1 INNHOLD FORORD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 HVA INNEHOLDER GRUNNMATERIELLET . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 UNDERVISNING FOR ELEVER MED SÆRSKILTE OPPLÆRINGSBEHOV . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 EMNE 1: ET TRYGT ROM I SEKSUALUNDERVISNINGEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 EMNE 2: IDENTITET, KJØNN OG SEKSUALITET . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .17 EMNE 3: KROPP OG PUBERTET . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 EMNE 4: FØLELSER, FORELSKELSE OG SEX . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 EMNE 5: PREVENSJON OG SEKSUELT OVERFØRBARE INFEKSJONER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 RELEVANTE KOMPETANSEMÅL I LÆREPLANEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 LITTERATUR OG LENKER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Uke 6 © Sex og Politikk, 2015 Kopiering tillatt til undervisningsbruk mot kildehenvisning ISBN 978-82-93214-15-1 Innhold og redaksjon: Sex & Samfund og Sex og Politikk Sex & Samfund i Danmark har alle rettigheter til Uge Sex Sex og Politikk har rettighetene til konseptet og materiellet Uke 6 i Norge etter avtale med Sex & Samfund. Layout: Boje & Mobeck, Sex og Politikk Foto: Troels Hansen Uke 6 Grunnmateriell 8.-10. trinn Digital Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 2 FORORD Du sitter nå med Uke 6 Grunnmateriell, som inneholder ideer til undervisning om seksualitet på 8.–10. klassetrinn. Materiellet egner seg til arbeid med kompetansemål i blant annet naturfag, samfunnsfag, RLE og norsk, og til arbeid for trivsel og mot mobbing. Intensjonen med materiellet er å inspirere til god seksualundervisning og tverrfaglig samarbeid, i forbindelse med kampanjeuken i februar og ellers i skoleåret. Ideen med materiellet er at du som underviser fritt kan velge hvilke øvelser du ønsker og bruke – ut fra dine vurderinger om elevenes behov, tid til rådighet og mål med undervisningen. Du kan jobbe med flere øvelser innenfor samme emne, eller du kan kombinere øvelser på tvers av emner. Øvelsene kan også benyttes i sammenheng med ulike Uke 6 Temamateriell og nettsiden sexfordeg. no, som inneholder informasjon og aktiviteter for elever på 7. – 10. trinn. «Uke 6» er tilrettelagt med utgangspunkt i relevante mål for undervisning om seksualitet og til generell del av læreplanverket. Materiellet er aldersdifferensiert, da det kan være store forskjeller i utvikling, erfaring og interesser mellom de yngste og de eldste elevene. Det kan også være store forskjeller blant elever i samme klassetrinn, og anbefalte målgrupper for øvelser i materiellet må derfor betraktes som veiledende. Du kan lese mer om kampanjen og materiell, på www.uke6.no «Uke 6» i Norge er basert på kampanjen «Uge Sex», utarbeidet og formidlet av Sex & Samfund i Danmark. God undervisning – både i uke 6 i februar og ellers i året! Med vennlig hilsen Sex og Politikk, Foreningen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter UKE 6 BESTÅR AV - GRATIS UNDERVISNINGSMATERIELL - ÅRLIG KAMPANJEUKE I UKE 6 - NETTSIDEN WWW.SEXFORDEG.NO FOR ELEVER PÅ 7.-10.TRINN Uke 6, 2015 er utarbeidet med støtte fra Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. OM SEX OG POLITIKK Sex og Politikk, foreningen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, ble grunnlagt i 1969 under navnet Norsk forening for familieplanlegging. Sex og Politikk arbeider for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR), både nasjonalt og internasjonalt. Vårt arbeid tar utgangspunkt i at seksuell helse og rettigheter er grunnleggende for menneskets fysiske, psykiske og sosiale velvære, og at enhver har rett til verdighet, autonomi, kroppslig integritet, tilgang til helsetjenester og kunnskapsbasert undervisning om seksualitet. Sex og Politikk er den norske medlemsorganisasjonen til IPPF, International Planned Parenthood Federation. Du kan lese mer om Sex og Politikk på www.sexogpolitikk.no. Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 3 HVA INNEHOLDER GRUNNMATERIELLET? Materiellet består av konkrete øvelser til sentrale emner for undervisning om seksualitet på 8. – 10. trinn. Emnene er: • Et trygt rom i seksualundervisningen • Identitet, kjønn og seksualitet • Kropp og pubertet • Følelser, forelskelse og sex • Prevensjon og seksuelt overførbare infeksjoner I avsnittet «Et trygt rom i seksualundervisningen » finner du øvelser med formål å skape trygge rammer i undervisningen for alle elever i klassen. Hvert emne begynner med en innledende tekst om emnets relevans, og retter søkelyset mot enkelte pedagogiske og didaktiske betraktninger, for eksempel angående relevante klassetrinn, læreplanmål og temaets tverrfaglige muligheter. Under hvert emne finnes det flere konkrete øvelser. Hver øvelse er inndelt i avsnittene: mål, målgruppe, faglig relevans, tidsbruk, materialer, beskrivelse og tips til underviseren. I enkelte øvelser gis det også forslag til annen organisering av undervisningen. Til flere av øvelsene finnes arbeidsark, som du kan kopiere til elevene. UKE 6 Undervisning om seksualitet skal bidra til at barn og unge blir rustet til å møte ulike sosiale og seksuelle kontekster på en god måte. Det er viktig at opplæringen skaper trygghet. Trygghet er helt nødvendig for at unge skal kunne oppleve trivsel, utvikle en trygg identitet, et godt seksualliv og for å forebygge mobbing og overgrep. Seksualitet handler om glede, ansvar, tillit, menneskers forhold til hverandre og nytelse av egen kropp. Disse dimensjonene er med i WHOs definisjon av seksuell helse. Samtidig finnes det også mørke sider av seksualiteten. Utnyttelse, overgrep, seksuell trakassering og mobbing er eksempler på det. FAG OG TVERRFAGLIG SAMARBEID SUPPLERENDE MATERIELL Temamateriell Du kan kombinere øvelser fra Uke 6 Grunnmateriell med øvelser fra ulike Uke 6 Temamateriell. I 2015 er temaet ”Familie”. Tidligere temamateriell handler blant annet om grenser og krenkelser blant unge, kjønn og likestilling, identitet og kropp. For mer informasjon om tidligere temamateriell og bestilling, se www.uke6.no www.sexfordeg.no er en egen nettside for elever på 7.-10. trinn. Nettsiden inneholder ulike aktiviteter og informasjon som hjelper elevene å finne svar på ting de kanskje ikke ønsker å spørre om i en klasseromssituasjon. Nettsiden kan brukes i undervisningen og av elevene alene. Seksualitet er et obligatorisk emne i grunnskolen og er direkte omtalt i kompetansemål i naturfag, samfunnsfag og religion, livssyn og etikk (RLE). Det er også relevant å inndra i fagene norsk og kroppsøving. I tillegg gir generell del av læreplanverket og prinsipper for opplæringen, flere invitasjoner til å undervise om seksualitet. I seksualundervisningen er det også gode muligheter til å rette fokus på utviklingen av elevenes individuelle og klassens samlede trivsel. Flere av målene kan kombineres med skolens arbeid for et godt læringsmiljø og mot mobbing. På side 6 finner du en oversikt over øvelser og relevans til fag. Oversikten kan benyttes til å se hvordan å jobbe tverrfaglig eller hvilke øvelser i materiellet som passer nettopp til de fagene du underviser i. Vi oppfordrer til å samordne seksualundervisningen med de aktuelle fag- og trinnlærerne og skolehelsetjenesten. Bakerst i heftet finner du relevante kompetansemål til undervisning om seksualitet i grunnskolen og aktuelle lenker og litteratur. Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 4 HVA INNEHOLDER GRUNNMATERIELLET? ØVELSER OG TIDSBRUK Leter du etter korte eller lange øvelser? Få raskt oversikt over hvor lang tid som skal brukes på øvelsene i grunnmateriellet. ØVELSER OG MÅLGRUPPE Leter du etter øvelser til et bestemt klassetrinn? Få lett oversikt over øvelsene i grunnmateriellet fordelt på veiledende målgrupper av elever. De veldig korte ( < ½ time) 8. trinn Sanger om forelskelse og kjærlighet Øvelser 4.4 8.-10. trinn. Felles avtaler1.1 Ord som sårer1.2 Hva vil du vite?1.3 Viktige rettigheter?1.4 Ulike måter å være på 2.1 Når man er i tvil om sin seksualitet 2.2 Mitt spørsmål er kanskje litt merkelig 2.3 Kjønn på mange måter 2.4 Selvråderett og grensesetting 2.5 Utfordringen2.6 Hvem bestemmer over kroppen din? 3.1 Det betyr noe hva andre synes 3.2 Pubertet og kroppsidealer3.3 En flott kropp, en sunn kropp 3.4 Hurra for forskjelligheten!3.5 Det er lett å snakke om sex? 4.1 Jeg lurer på...?4.2 Dilemmaer om følelser og forelskelse 4.3 Hva er sex?4.5 Gryende seksualliv4.6 Hvor går grensen?4.7 Kondomguide5.2 9.-10. trinn Dilemmaer om prevensjon5.1 Prevensjon, seksuelt overførbare infeksjoner, uønsket graviditet og abort 5.3 Øvelser Felles avtaler1.1 Viktige rettigheter?1.4 Ulike måter å være på 2.1 Når man er i tvil om sin seksualitet 2.2 Mitt spørsmål er kanskje litt merkelig 2.3 Selvråderett og grensesetting 2.5 Hvem bestemmer over kroppen din? 3.1 Det betyr noe hva andre synes 3.2 Pubertet og kroppsidealer3.3 En flott kropp, en sunn kropp 3.4 Det er lett å snakke om sex? 4.1 Jeg lurer på...?4.2 Dilemmaer om følelser og forelskelse 4.3 Dilemmaer om prevensjon5.1 De korte ( ½- 1 time) Ord som sårer1.2 Mitt spørsmål er kanskje litt merkelig 2.3 Pubertet og kroppsidealer3.3 Hurra for forskjelligheten!3.5 Jeg lurer på...?4.2 Dilemmaer om følelser og forelskelse 4.3 Sanger om forelskelse og kjærlighet 4.4 Hva er sex?4.5 Kondomguide5.2 De litt lengre (1-2 timer) Hva vil du vite?1.3 Kjønn på mange måter 2.4 Utfordringen2.6 Pubertet og kroppsidealer3.3 Jeg lurer på...?4.2 Gryende seksualliv4.6 Hvor går grensen?4.7 Kondomguide5.2 Prevensjon, seksuelt overførbare infeksjoner, uønsket graviditet og abort 5.3 Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 5 HVA INNEHOLDER GRUNNMATERIELLET? ØVELSER OG FAG Leter du etter øvelser til et bestemt fag? Få raskt oversikt over relevans til fag og de tverrfaglige mulighetene i Uke 6 Grunnmateriell. Under “Generell del” er øvelser som passer til flere fag og til generell del av læreplanverket. Naturfag Øvelser Hva vil du vite?1.3 Når man er i tvil om sin seksualitet 2.2 Det betyr noe hva andre synes 3.2 Pubertet og kroppsidealer3.3 En flott kropp, en sunn kropp 3.4 Det er lett å snakke om sex? 4.1 Jeg lurer på...?4.2 Dilemmaer om følelser og forelskelse 4.3 Hva er sex?4.5 Gryende seksualliv4.6 Hvor går grensen?4.7 Dilemmaer om prevensjon5.1 Kondomguide5.2 Prevensjon, seksuelt overførbare infeksjoner, uønsket graviditet og abort 5.3 Religion, livssyn og etikk (RLE) Hva vil du vite?1.3 Viktige rettigheter?1.4 Når man er i tvil om sin seksualitet 2.2 Kjønn på mange måter 2.4 Det betyr noe hva andre synes 3.2 En flott kropp, en sunn kropp 3.4 Hurra for forskjelligheten!3.5 Det er lett å snakke om sex? 4.1 Jeg lurer på...?4.2 Dilemmaer om følelser og forelskelse 4.3 Gryende seksualliv4.6 Hvor går grensen?4.7 Samfunnsfag Øvelser Hva vil du vite?1.3 Ulike måter å være på 2.1 Kjønn på mange måter 2.4 Selvråderett og grensesetting 2.5 Hvem bestemmer over kroppen din? 3.1 Det er lett å snakke om sex? 4.1 Jeg lurer på...?4.2 Sanger om forelskelse og kjærlighet 4.4 Norsk Ord som sårer1.2 Hva vil du vite?1.3 Musikk Sanger om forelskelse og kjærlighet 4.4 Generell Felles avtaler1.1 Ord som sårer1.2 Mitt spørsmål er kanskje litt merkelig 2.3 Utfordringen2.6 Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 6 UNDERVISNING FOR ELEVER MED SÆRSKILTE OPPLÆRINGSBEHOV Dette avsnittet henvender seg til undervisere på spesialskoler og undervisere i grunnskolen som ønsker tips om hvordan de kan gi elever med særskilte opplæringsbehov, bedre forutsetninger for å forstå og delta aktivt i seksualundervisningen. Seksualundervisning kan være et viktig verktøy for å styrke og utvikle unges sosiale ferdigheter og til å inngå sosiale relasjoner. For de yngre elevene er dette relevant i forhold til vennskap og familie og senere i kjærlighetsforhold og i seksuelle relasjoner og situasjoner. Noen elever med særskilte opplæringsbehov, kan ha behov for ekstra målrettet trening i å merke egne og å tolke andres reaksjoner, grenser og følelser. Elever med særskilte opplæringsbehov er en mangfoldig ”gruppe”. Ettersom behovene kan være forskjellige og også endre karakter over tid, vil det være aktuelt å variere undervisningen og materiell. Dette materiellet kan benyttes i klasser der elevene er vant til å fungere i større eller mindre grupper, og har språklige og kognitive ferdigheter til å jobbe med øvelser, dialog og eksempler. Organisering av øvelsene I klasser med få elever kan det være behov for en annen organisering av øvelsene og undervisningen enn den som er beskrevet i dette materiellet, som tar utgangspunkt i en klassestørrelse på 20–25 elever. I noen klasser kan det være enkelte elever som kan ha vanskelig for å arbeide selvstendig og individuelt, i grupper eller i full klasse, og da kan et annet valg av organisering være gunstig. Det kan være en god idé å veksle mellom individuelle øvelser og parøvelser, som passer godt til den/de enkelte elever og deres interesser og faglige nivåer, og fellesøvelser, der klassen øver seg på å arbeide sammen og gjør for eksempel noen mer fysisk aktive øvelser. Disse vurderingene bør du som underviseren ha reflektert over før valget av øvelser foretas. Innhold Det er viktig å arbeide for at elever med særskilte opplæringsbehov skal få utvikle et positivt selvbilde. Det kan medføre forskjellige konsekvenser å ha ”særskilte behov”, og derfor kan det være fruktbart å reflektere over hvordan å arbeide med at ”vi er alle forskjellige”, kan være noe positivt. Som underviser er det viktig å tenke etter om det er noe som er spesielt viktig i klassen når det gjelder disse emnene. Hva gjør for eksempel elevene for å bli populære? Har de andre grenser på dette området? Finnes det andre motiver for ikke å ville ”falle utenfor normen”? Hvilken betydning har det for seksualundervisningen hvis det for eksempel er bare gutter i klassen? Spørsmål og forhold som disse kan være viktige å ta i betraktning for en underviser som ønsker en inkluderende og målrettet seksualundervisning sammen med elevene. Et trygt rom i seksualundervisningen Det kan være ekstra viktig å prioritere noen av øvelsene fra Emne 1 om et trygt læringsrom med elever med særskilte opplæringsbehov, ettersom øvelsene kan bidra til å legge grunnlaget for en vellykket seksualundervisning. TIPS TIL UNDERVISEREN Du kan lese mer om sammensatte lærevansker på Statlig spesialpedagogisk tjeneste: www.statped.no/Tema/Larevansker Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 7 EMNE 1 ET TRYGT ROM I SEKSUALUNDERVISNINGEN Internasjonal forskning viser til at seksualundervisningen kan ha en større effekt når den foregår i et trygt sosialt miljø1. For noen elever kan usikkerhet om hva seksualundervisningen handler om, og hva som vil skje i klasserommet, skape utrygghet. Utryggheten kan for eksempel handle om at elevene er uvante med å snakke om de emnene som tas opp eller hva som forventes av dem i undervisningen. Kanskje har noen opplevelser med i bagasjen, som bidrar til at de er redde for at noe blir ubehagelig å snakke om. Evalueringer av den danske Uge Sex-kampanjen viser at utryggheten ofte handler om forholdet til de andre elevene i klassen. Elevene kan være redde for at de andre skal le av dem på grunn av noe de spør om, sier eller vet. En utrygg ramme kan derfor ha den konsekvens, at noen elever deltar mindre aktivt i timene eller unnlater å si noe Manglende anerkjennelse av mangfold kan også bidra til utrygghet. Elever som faller utenfor normene ved for eksempel å ha en annen type familie, religion, hudfarge, interesser eller måter å være gutt eller jente på enn majoriteten, kan være utsatt for mobbing og utelukkelse eller være redde for å bli det. Det kan føre til en begrenset opplevelse av inkludering, dersom ikke underviser gjør en aktiv innsats for å innlemme elevenes mangfoldighet i undervisningen. Det er viktig at det gjøres en aktiv innsats for å skape trygge rammer for elevene. Seksualundervisningen kan således også bidra i å øke trivselen blant elevene og inngå i arbeid mot mobbing. Vi vil derfor oppfordre til at du som underviser foretar dine egne vurderinger om hvordan du kan arbeide med det trygge rommet i dine egne klasser. I dette avsnittet har vi samlet en rekke konkrete ideer og øvelser som kan inspirere deg i dette arbeidet. 1. Kilder: Forsberg, M. (2007). Ungdomars sexuella hälsa. Internationella kunskapssammanställninger och svenska erarenheter av förebygganda arbete. Stockholm: Socialstyrelsen. UNESCO (2009). International Guidelines on Sexuality Education. An evidence informed approach to effective sex, relationships and hiv/STI education. Paris: UNESCO. TRINNMÅL OG MÅL Øvelsene i dette emnet kan benyttes i arbeid med kompetansemål i norsk, hvor elevene skal drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende. Videre i RLE hvor elevene skal samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis, og i samfunnskunnskap hvor elevene skal diskutere konsekvenser av manglende respekt for ulikskap. Øvelsene egner seg også i skolens arbeid for trivsel og mot mobbing, og kan bidra til: • økt kjennskap til hvordan miljøet på skolen, i klassen og på fritiden kan påvirke vår trivsel og helse • å gjøre rede for faktorer som påvirker det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet på skolen • å drøfte ulike teknikker og handlinger til å hjelpe seg selv og andre ANBEFALING Vi anbefaler at det skapes en trygg ramme for seksualunderundervisningen på alle klassetrinn. For eksempel kan det lages en avtale med elevene, tilpasset deres alder: • Det er respekt for forskjelligheter (for eksempel i forskjeller i familiebakgrunn, etnisitet, kjønnsidentitet, lyster, stil, uttrykk, holdninger med mer). • Homo- og transfobi og annen diskriminering aksepteres ikke. • Ingen skal føle seg uthengt eller nedvurdert. • Elever og underviser snakker ikke privat eller meget personlig om seg selv eller andre. • Alle vet hva som skal skje i undervisningen. • Alle deltar, men har mulighet til å melde pass. • Det snakkes innenfor et «lukket rom», det vil si at man ikke tar opp igjen eller utleverer senere det andre har sagt eller gjort i undervisningen på en dårlig måte. Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 8 EMNE 1 ET TRYGT ROM I SEKSUALUNDERVISNINGEN Seksualundervisning i den utrygge klassen I noen klasser der det forekommer erting, mobbing, diskriminering, klikkdannelse og lignende, er det ekstra viktig å arbeide med det trygge rommet i forbindelse med seksualundervisningen. Hvis du er underviser i en klasse der det er en generelt utrygg stemning blant elevene, er det viktig at du tar det i betraktning når du planlegger undervisningen. I slike klasser bør du alltid sette opp avtaler for hvordan seksualundervisningen skal foregå. En avtale om at man ikke snakker privat eller svært personlig om seg selv, kan øke tryggheten for de elevene som er utsatt for å bli ertet. Avtaler om at man skal lytte til hverandre og ikke le av det de andre sier, kan også være viktige. Mange av øvelsene i Uke 6-materiellet legger opp til en åpen dialog mellom elevene, i mindre eller større grupper. I en utrygg klasse kan det imidlertid være nødvendig at underviseren inntar en mer styrende rolle for å sikre at alle kommer til orde, og at ingen blir ertet eller uthengt i forbindelse med undervisningen. Vær derfor oppmerksom på om det er behov for endringer i organiseringen av øvelsen som foreslås i materiellet, for å ta høyde for utryggheten hos elevene. Øvelsene 1.1 og 1.2 i dette avsnittet egner seg spesielt godt i klasser der det er nødvendig å arbeide med å skape trygghet i elevgruppen før og under arbeidet med seksualundervisningen. Mangfoldighet i klasserommet Du kan som underviser gjøre mye for å skape trygghet for alle elever, blant annet ved å inkludere samfunnets og elevenes forskjelligheter som en helt alminnelig del av seksualundervisningen. Undervisningsmateriellet Uke 6 er tilrettelagt slik at det på alle klassetrinn skal gjenspeile mangfold i etnisitet, kjønnsuttrykk, familieformer, seksualitet og funksjonsnivå. Dette betyr at det er lagt vekt på å bruke bilder og eksempler som viser mangfold. Når du som underviser skal bruke Uke 6-materiellet, vil du naturligvis velge blant øvelsene og kanskje bare bruke enkelte av de eksemplene som nevnes. Det er viktig at du er oppmerksom på å ivareta mangfoldet når du gjør dette, for at materiellet skal kunne bidra til den tiltenkte læringen hos elevene. Å si til og si fra Hvis du er bekymret for om enkelte elever i klassen vil oppleve seksualundervisning som grenseoverskridende eller støtende, kan du arbeide målrettet med å gi elevene gode redskaper til å si fra. Gi dem for eksempel mulighet for å si "pass" til et spørsmål, eller til å velge mellom forskjellige temaer de kan arbeide med, slik at de ikke presses til å snakke om noe de opplever som grenseoverskridende. Vår erfaring er at elevene kan håndtere de fleste temaer og illustrasjoner, såfremt de er valgt ut med hensyn til elevenes alder og modenhet. Vi anbefaler derfor at du ikke unnlater å ta opp et emne eller bruke bilder utelukkende ut fra en antakelse om at elevene vil oppleve dem som støtende. Det kan være en uhensiktsmessig tilpasning av seksualundervisningen, og spesielt for de elevene som ikke har mulighet til å snakke om emnene i undervisningen med andre. Språk Som underviser er det viktig at du er oppmerksom på at noen typer utsagn og måter å snakke om for eksempel kjønn, seksualitet og familie på, kan virke ubehagelige for noen elever, uten at andre nødvendigvis er klar over dette. Hvis det for eksempel er elever som gir uttrykk for at de misliker homoseksualitet, kan dette være svært ubehagelig for de elevene i klassen som definerer seg som homoseksuelle, eller som er i tvil om sin seksualitet, og/eller de elevene som har venner eller familie som er homoseksuelle. Derfor er det viktig å stoppe denne typen utsagn og forklare hvorfor de ikke er OK. Her kan det med fordel vises til at alle mennesker har den samme retten til å være slik de er. Det er også viktig at du som underviser er oppmerksom på andre typer ord og signaler som kan oppfattes som nedlatende og diskriminerende. Disse kan dreie seg om utseende, fritidsinteresser, bestemte familietyper eller lignende. Det betyr også at påstander om at ”det er bare på gøy” ikke bør aksepteres. Vi anbefaler å inngå avtaler om språkbruk på alle klassetrinn, også i klasser som i utgangspunktet er trygge og velfungerende. Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 9 EMNE 1 - ET TRYGT ROM I SEKSUALUNDERVISNINGEN 1.1 FELLES AVTALER GRUPPEARBEID MÅL • Elevene skal bli enige om felles avtaler for undervisningen, som legger til rette for et trygt rom for alle. • Elevene skal øve seg i å ta personlig stilling og lytte til hverandres synspunkter. TID OG MATERIALER Tid 25 minutter Materialer Papir og penn til hver gruppe MÅLGRUPPE 8.-10. trinn FAGLIG RELEVANS Generell TIPS TIL UNDERVISEREN BESKRIVELSE Elevene og underviseren sitter på stoler i en sirkel på gulvet. Underviseren forteller at seksualundervisning noen ganger handler om spørsmål og emner som man kanskje ikke har snakket så mye om før med venner, underviseren eller andre. Derfor er det helt vanlig å være litt usikker på seg selv og tenke på hva de andre kanskje mener om det man sier eller gjør. I en slik undervisning kan det være lurt å inngå noen felles avtaler om hvordan timene skal være – og det er det klassen skal gjøre nå. Når alle avtalene er presentert, ber underviseren elevene om å tenke etter hvilken avtale som vil være den aller viktigste for dem. De skal ikke snakke sammen om det, men tenke igjennom det på egen hånd. Når elevene har bestemt seg, skal de reise seg og stille seg ved arket med den aktuelle avtalen. Underviseren spør nå elevene om det er noen av dem som har lyst til å fortelle hvorfor de har stilt seg der de har. Alle som har lyst til å forklare seg, må få lov til det, men ingen skal presses til å si noe. Underviseren deler deretter elevene inn i grupper på to til tre personer. Hver gruppe har i oppgave å diskutere spørsmålet: ”Hvilke avtaler kan vi inngå for å sikre at vi får noen gode undervisningstimer sammen?” Gruppene skal komme med minst to forslag til avtaler, som de skriver på hvert sitt papirark. De får cirka 10 minutter til dette arbeidet. Til slutt samler underviseren inn alle arkene med avtaler som det har stått elever ved. Underviseren spør om det er noen av de avtalene som ligger igjen på gulvet, som er viktige å ha med, selv om det ikke sto noen ved dem. Hvis det er det, tas de også med i bunken av avtaler som henges opp på en vegg i klasserommet. Deretter kan det i løpet av seksualundervisningen henvises til disse avtalene ved behov. Deretter samles alle elevene i sirkelen igjen, og hver gruppe presenterer sine avtaler og forklarer hvorfor de er viktige. Arkene med avtalene legges på gulvet midt i sirkelen slik at alle kan se dem. Underviseren stiller åpne og undersøkende spørsmål til gruppene med det formål å få dem til å utdype bakgrunnen for de respektive avtaleforslagene så mye som mulig. Øvelsen egner seg godt i begynnelsen av undervisningsforløpet og kan med fordel tenkes sammen med en innføring i seksualundervisning er, og hva som mer konkret skal arbeides med i løpet av perioden. Hvis det er satt av kort tid til seksualundervisningen, kan det allikevel fokuseres på det trygge læringsrommet ved å presentere elevene for en rekke avtaler som underviseren har valgt ut på forhånd. Elevene kan kort snakke om dem med sidemannen før underviseren foretar en felles oppsummering, der elevene gir en tilbakemelding på om de synes avtalene er gode, og om det eventuelt er noe som mangler. Dette kan gjennomføres på cirka 10 minutter. Eksempler på avtaler kan være: 1. Vi rekker opp hånden hvis vi vil si noe. 2. Vi skal være aktive i undervisningen – men vi kan godt ”melde pass”. 3. Vi snakker ikke om våre egne personlige opplevelser. 4. Vi snakker ikke stygt om hverandre og andre utenfor klassen. 5. Vi ler ikke av hverandres spørsmål og kommentarer. Fortsettes på neste side … Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 10 EMNE 1 - ET TRYGT ROM I SEKSUALUNDERVISNINGEN 1.1 FELLES AVTALER GRUPPEARBEID … fortsatt fra forrige side ANNEN ORGANISERING AV UNDERVISNINGEN • I noen klasser kan det være behov for at underviser på forhånd gjør seg noen tanker om det er regler som ikke er til diskusjon. Kanskje skal elevene ha få og helt konkrete regler. • Forsøk så langt som mulig å formulere reglene positivt. Det kan skape en positiv forventning til elvenes atferd og tydeliggjøre hva som er greit å gjøre. • Det er viktig å overveie, hvilke konsekvenser det skal ha å bryte reglene. • Dersom man velger å lage og benytte et «belønningssystem» for klassen, oppfordres det til å ha klare og forståelige rammer for dette. • Husk at reglene også gjelder for underviser. Hvis man benytter regelen om at det ikke skal snakkes om egne personlige opplevelser, bør underviseren også overholde dette. Hvis underviser vurderer at det allikevel kan være en fordel å inkludere personlige erfaringer (for eksempel for å gjøre noe mer konkret, bør man nøye veie fordeler og ulemper, da det kan skape grenseoverskridende situasjoner for elever så vel som underviser). Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 11 EMNE 1 - ET TRYGT ROM I SEKSUALUNDERVISNINGEN 1.2 ORD SOM SÅRER KLASSESAMTALE MÅL • Elevene skal drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende. • Elevene skal kunne komme med forslag til hva de kan gjøre i klassen for at ingen skal MÅL bli huitiqu kalt noeoneris, de ikke liker.nem oporum diena. Simo notist Kernum murs Maetemu ssulvis caetero ribefac epseder misuper iondit. Pr addum que hocur. Uliem Romaio, publibulicae nem morei MÅLGRUPPE 8.-10. trinn FORBEREDELSE Simo huitiqu oneris, notist nem oporum diena. FAGLIG RELEVANS Kernum murs Maetemu ssulvis caetero ribefac epseder misuper iondit. Norsk, generell Pr addum que hocur. Uliem Romaio, publibulicae nem morei Underviseren oppfordrer alle elevene til å lukke øynene og tenke på et ord eller et kallenavn som de ikke liker å bli kalt for. Understrek overfor elevene at de ikke skal fortelle de andre hvilket ord eller kallenavn de tenker på. Fortell elevene at de skal prøve å kjenne etter hvordan det føles å bli kalt det det de ikke liker. Når elevene har tenkt i cirka ett minutt, blir de bedt om å åpne øynene igjen, og underviseren spør om det er noen som har lyst til å fortelle hvordan det føles å bli kalt noe man ikke liker. Det er viktig igjen å understreke overfor elevene at de bare skal fortelle hvordan det føles eller de tror det føles, å bli kalt noe de ikke liker, og ikke hva de misliker å bli kalt. Tid Ca. 40 minutter Materialer Papir eller post-it sedler TIPS TIL UNDERVISEREN BESKRIVELSE Elevene presenteres for øvelsen ved at underviseren forteller at de fleste har det slik at det er enkelte ord som de ikke liker at andre bruker om dem eller kaller dem for. Det kan være ord eller betegnelser som oppleves sårende eller nedsettende og som kan være diskriminerende. TID OG MATERIALER Underviseren kan ta utgangspunkt i følgende spørsmål: • Hvordan føles det å bli kalt noe man ikke liker? • Hvem bestemmer om et kallenavn eller en betegnelse er positiv, negativ eller trakasserende? • Hvordan vet vi om andre synes at det er sårende å bli kalt noe bestemt? • Er det forskjell på hvor sårende det er å bli kalt for bestemte ord, avhengig av hvem det er som sier ordene? (For eksempel om det er en venn eller en man ikke kjenner) • Kan ord eller kallenavn være diskriminerende og trakasserende, selv om de er blitt brukt ”bare for gøy” eller moro skyld? Fortsettes på neste side … På mange skoler er det utbredt at elevene bruker ord som ”homse”, ”homo”, ”hore”, ”fitte”, ”kuk”, pakkis”, ”tjukken/ tjukka” ”taper” og ”mongo” på negative måter. Det er viktig at du som underviser gjør en innsats for å forebygge elevenes bruk av slike ord, da de bidrar til et klima på skolen der man indirekte aksepterer elevers nedsettende bemerkninger om seksualitet, kjønn, etnisitet, kropp og funksjonsnedsettelser. Hvis det er andre ord som er en del av den nedsettende sjargongen på skolen eller i klassen, kan du som underviser trekke inn de ordene i øvelsen som et supplement eller en erstatning for ordene som er nevnt i øvelsen. Hvis elevene virker engasjert i den delen av øvelsen som handler om forslag til hva de kan gjøre i klassen for å forhindre bruken av ord og språk som sårer, kan underviseren bruke dette engasjementet til å støtte elevene i å utvikle ideer til forandringer på skolen generelt. Elevene kan oppfordres til å ta opp problemstillingen i elevrådet, med skoleledelsen, undervisere, pedagoger eller foreldrene, alt etter hvilke ideer de selv har. Elevene kan også arbeide med grenser, språkbruk og klasseavtaler inne på «Prosjekt» på elevnettsiden www.sexfordeg.no Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 12 EMNE 1 - ET TRYGT ROM I SEKSUALUNDERVISNINGEN 1.2 ORD SOM SÅRER KLASSESAMTALE … fortsatt fra forrige side I forbindelse med oppsummeringen, snakk med elevene om at vi alle kan ha forskjellige grenser for hvilke ord vi synes det er greit å bli kalt, eller hvilke ord vi ikke har lyst til å høre blir brukt. Det samme gjelder også for voksne på skolen. Understrek overfor elevene at ord som ”homse”, ”hore”, ”tjukken/tjukka”, ”pakkis” og ”taper” er eksempler på ord de voksne på skolen ikke vil akseptere blir brukt, fordi det er ord som kan såre og være diskriminerende. Som avslutning av øvelsen kan klassen komme med forslag til hvordan de kan unngå at noen elever i klassen blir kalt ord som sårer, trakasserer eller diskriminerer. Det kan tas utgangspunkt i følgende spørsmål: • Kan klassen inngå en avtale for å motvirke at noen blir kalt noe de ikke liker og for at det ikke brukes diskriminerende ord og uttrykk? • Hva skal eventuelt avtalen inneholde og hvordan bør den overholdes? • Er det noe annet klassen og hver enkelt elev kan gjøre, for å motvirke at andre blir kalt for noe som kan oppfattes negativt eller trakasserende? SUPPLERENDE MATERIELL Temamateriell Uke 6 «Mine og dine grenser» handler om grenser og krenkelser blant barn og unge. Dersom du ønsker tilgang til tidligere temamateriell, kan de bestilles på www.uke6.no På www.sexfordeg.no og på www.dubestemmer.no, kan du finne noen korte filmer og klipp som tar opp krenkelser på nett. «Ses offline» er et aktivitetshefte om unge, sex og internett. Heftet gir forslag til oppgaver om eksponering, utprøving og grensesetting, enten det foregår på nettet eller ellers i en ungdoms omgangskrets. For mer informasjon om «Ses offline», kontakt Redd Barna på kundesenteret@reddbarna.no Forslag til avtaler kan samles, eventuelt i et eget hefte som gjøres tilgjengelig for elevene. Heftet kan benyttes om klassen tar opp språkbruk, digital kommunikasjon eller mobbing senere. Se også «Tips til underviseren» og «Supplerende materiell». Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 13 EMNE 1 - ET TRYGT ROM I SEKSUALUNDERVISNINGEN 1.3 HVA VIL DU VITE? ANONYME SPØRSMÅL MÅL • Elevene skal oppleve at de har mulighet til å stille de spørsmålene de har lyst til. • Elevene sammen skal kunne finne gode svar på spørsmålene som klassekameratene har stilt. MÅLGRUPPE TID OG MATERIALER Tid 1-2 timer Materialer En beholder som kan brukes som ”postkasse”. 8.-10. trinn FAGLIG RELEVANS Naturfag, samfunnsfag, RLE og norsk (avhengig av spørsmål det velges å jobbes med i undervisningen) TIPS TIL UNDERVISEREN BESKRIVELSE Underviseren forteller elevene at mens de arbeider med Uke 6 og seksualundervisning, vil det være en ”postkasse” i klassen, der alle kan legge sine anonyme spørsmål. Formålet med postkassen er å sikre at alle skal få mulighet til å stille spørsmål, som de kanskje ikke vil stille høyt i klassen. fagområder. Dersom flere undervisere har et tverrfaglig samarbeid, enten i uke 6 eller ellers i året, kan spørsmålene fordeles til de aktuelle faglærerne, eventuelt til skolehelsetjenesten. Deretter utleverer man like papirark til alle elevene, og alle skal skrive et spørsmål de lurer på om temaet på arket. Det skal ikke skrives navn på, og elevene skal ikke lese opp det de har skrevet. Hvis man ikke vet hva man skal skrive, later man bare som om man skriver noe og bretter sammen arket. Alle spørsmålene legges deretter i postkassen, og elevene oppfordres til å legge flere spørsmål i kassen i de neste dagene. • Spørsmålet leses høyt for klassen. Underviseren spør elevene om de har forslag til et svar, og sammen søker elever og underviser å finne frem til ett eller flere riktige svar. • Avhengig av spørsmålets karakter kan underviseren velge å utvide spørsmålet ved for eksempel å stille supplerende spørsmål til elevene om det samme emnet. • Deretter leser underviseren opp et nytt spørsmål og gjennomgår det på samme måte. Dette fortsetter til alle spørsmålene er gjennomgått. Før man jobber med spørsmålene, leser underviseren gjennom de og sjekker eventuelt opp på faglig innhold. Arbeidet med elevenes spørsmål kan deretter foregå samlet eller fordelt over en lengre periode, der det tas opp et par spørsmål hver gang man har seksualundervisning. I denne øvelsen kan elevene stille spørsmål som faller til ulike Spørsmålene gjennomgås som følger: De eldre elever kan selv prøve å finne svar på enkelte spørsmål via nettet, i bøker eller i annet materiell. Dette kan også gi anledning til å arbeide med informasjonssøking på nett og hvordan man forholder seg kritisk til den informasjonen man finner. På www.sexfordeg.no gir ulike guider informasjon om blant annet kropp, pubertet, prevensjon, grenser og krenkelser, kjønn og likestilling. I en egen rådgivningsguide kan elevene finne ulike informasjons- og rådgivningstjenester for barn og unge, hvor de kan søke kunnskap og stille spørsmål om ulike temaer. Eksempler på slike informasjonstjenester er www.ung.no, www.klara-klok.no, www.korspahalsen.no og www.barneombudet.no/spor-barneombudet/ Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 14 EMNE 1 - ET TRYGT ROM I SEKSUALUNDERVISNINGEN 1.4 VIKTIGE RETTIGHETER? DOBBELTSIRKLER MÅL Å utvikle bevissthet og evne til refleksjon om rettigheter. Videre at • elevene får kunnskap om seksuelle rettigheter • elevene reflekterer individuelt og i fellesskap over rettighetene MÅLGRUPPE TID OG MATERIALER Tid Ca. 20-25 minutter. Materialer Kopi av arbeidsark til alle elevene. 8.- 10. trinn FAGLIG RELEVANS RLE BESKRIVELSE Underviser forteller at øvelsen handler rettigheter, og at alle skal komme til orde, at man skal lytte til og snakke med respekt for hverandre. Det finnes ikke et riktig svar på spørsmålene, men mange forskjellige muligheter. Deretter skal elevene plassere seg i to sirkler (en yttersirkel og en innersirkel) med ansiktetmot hverandre, slik at hver elev står overfor en partner. La dem evt. ta hverandre i hånden, slik at alle vet hvem de står overfor. Underviseren stiller nå elevene et spørsmål de skal snakke om. Først snakker personen i yttersirkelen i ett minutt om det han eller hun umiddelbart tenker om spørsmålet. Partneren i innersirkelen lytter. Deretter bytter de, slik at personen i innersirkelen snakker i ett minutt om det samme spørsmålet, mens partneren lytter. Underviseren markerer når elevene skal bytte. Elevene takker hverandre for samtalen, og personen i yttersirkelen flytter seg én posisjon til høyre og får dermed en ny partner. Elevene i innersirkelen blir stående. Underviseren stiller neste spørsmål, og igjen bytter elevene i yttersirkelen og innersirkelen på å snakke. Elevene får enda en ny partner, og dette fortsetter til elevene har snakket om alle spørsmål. Spørsmål til øvelsen: • Synes du det er viktig at alle unge har rett til å få kunnskap om sex og seksualitet, f.eks. i skolen og på internett? Hvorfor eller hvorfor ikke? • Synes du det er viktig at alle unge har rett til å mene hva de vil om sex og seksuelle emner? Hvorfor eller hvorfor ikke? • Synes du det er viktig at alle unge har rett til å bestemme over egen kropp? Hvorfor eller hvorfor ikke? • Synes du det er viktig at alle unge har rett til å være som de er når gjelder seksualitet – uansett hvordan de er? Hvorfor eller hvorfor ikke? • Tror dere det er forskjell på hvilke rettigheter man har som ung i Norge og andre steder i verden? Etter øvelsen spør underviseren: ”Var det noen av spørsmålene der dere var i tvil om hva dere skulle si? Eller der dere var uenige? Underviserens rolle er å få elevene til å utdype sine synspunkter med åpenhet og respekt: «Hvorfor tror du at du var i tvil her?» «Kan du fortelle litt mer om det?» TIPS TIL UNDERVISEREN Styrken ved øvelsen er at alle elever kommer til orde. Det kan imidlertid være problematisk hvis enkelte elever føler seg presset til å snakke om noe som de ikke har lyst til, eller hvis stemningen i klassen ikke er trygg. Hvis en elev av en eller annen grunn ikke ønsker å delta, kan eleven settes til å styre tiden eller lese spørsmålene høyt. Underviserens rolle er å lede oppsummeringen og sørge for en god og åpen dialog om temaene i øvelsen. I undervisningen kan du også anvende de seksuelle rettighetene som er beskrevet i ”Din kropp er skapt til glede”, som kan bestilles hos www.helsedirektoratet.no eller du kan lese mer om de seksuelle rettigheten på www.sexogpolitikk.no og www.ippf.com. I oppsummeringen brukes arbeidsarket for øvelsen, og man kan f.eks. snakke om: Hva betyr det at man har ”rett” til noe? Hvem må sørge for at rettighetene blir overholdt? Hvordan oppleves rettighetene i ungdommenes liv? Er det noen rettigheter som overrasker elevene? Er det noen rettigheter som mangler? Hvilke rettigheter har unge i Norge? Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 15 EMNE 1 - ET TRYGT ROM I SEKSUALUNDERVISNINGEN ARBEIDSARK - ØVELSE 1.4 VIKTIGE RETTIGHETER? ARTIKKEL 1: RETT TIL LIKESTILLING, LIK LOVBESKYTTELSE OG FRIHET FRA DISKRIMINERING BASERT PÅ KJØNN OG SEKSUALITET. Det betyr: Ungdom har rett til ikke å bli diskriminert pga. sitt kjønn og sin seksualitet, f.eks. ved at andre snakker om dem i et nedsettende språk. ARTIKKEL 2: RETT TIL DELTAKELSE FOR ALLE, UANSETT KJØNN ELLER SEKSUALITET. Det betyr: Ungdom har rett til å bli spurt til råds og bli hørt i henhold til temaer om helse og seksualitet. ARTIKKEL 3: RETT TIL LIV, FRIHET, PERSONLIG SIKKERHET OG FYSISK INTEGRITET. Det betyr: Ungdom har rett til selv å bestemme over egen kropp. Ungdom har rett til ikke å bli utsatt for seksuelle overgrep. ARTIKKEL 4: RETT TIL PRIVATLIV. Det betyr: Ungdom har rett til et privatliv, som deres foreldre/foresatte ikke blander seg i uten vesentliggrunn. ARTIKKEL 5: RETT TIL PERSONLIG AUTONOMI OG TIL RETTSLIG ANERKJENNELSE. Det betyr: Ungdom har rett til selv å velge sin seksualitet og til å utforske sin seksualitet. Ungdom har rett til å leve i et samfunn hvor lovene anerkjenner dem som selvstendige individer. ARTIKKEL 6: RETT TIL YTRINGSFRIHET OG FORSAMLINGS- OG ORGANISASJONSFRIHET. Det betyr: Ungdom har rett til å mene hva de vil om sex og seksuelle emner. ARTIKKEL 7: RETT TIL HELSE OG TIL Å NYTE GODT AV FORDELENE VED VITENSKAPELIGE FREMSKRITT. Det betyr: Ungdom har rett til rådgivning om prevensjon og seksuelt overførbare infeksjoner. Ungdom har rett til å få adgang til de nyeste prevensjonsformer. ARTIKKEL 8: RETT TIL UTDANNELSE OG INFORMASJON. Det betyr: Ungdom har rett til å få undervisning om seksualitet i skolen. Ungdom har rett til anonymt å kunne finne opplysninger om sex, seksuelt overførbare infeksjoner, prevensjon, abort mv., f.eks. på nettet. DE SEKSUELLE RETTIGHETENE: En erklæring fra IPPF – International Planned Parenthood Federation. IPPF er en verdensomspennede tjenesteyter og ledende forkjemper for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Erklæringen om seksuelle rettigheter er fra 2008 og er basert på internasjonale avtaler, blant annet FN’s overenskomster. ARTIKKEL 9: RETT TIL SELV Å VELGE OM MAN VIL INNGÅ EKTESKAP ELLER IKKE, OM MAN VIL STIFTE FAMILIE SAMT RETT TIL Å BESTEMME, OM MAN VIL HA BARN, HVORDAN, NÅR OG MED HVEM. Det betyr: Ungdom har rett til selv å velge, hvem de vil være venner med, kjærester med eller gifte seg med. Ungdom har rett til å bruke prevensjon og til å ta abort. ARTIKKEL 10: RETTEN TIL AT STATEN LEVER OPP TIL SITT ANSVAR. Det betyr: Ungdom har rett til å leve i et samfunn som anerkjenner og overholder deres seksuelle rettigheter. Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 16 EMNE 2 IDENTITET, KJØNN OG SEKSUALITET Emner som identitet, kjønn og seksualitet er sentralt i seksualundervisningen. Emnene er relevant der det faglig skal tematiseres kropp, kjønn, seksualitet, relasjoner og familie, men er også viktig for utviklingen av elevenes personlige og sosiale kompetanse. Selv om de fleste unge på 8.–10. trinn har hatt tid til å venne seg til puberteten, er den søkende prosessen for å danne og uttrykke sin identitet fortsatt i full gang. I denne prosessen prøver unge ut mange forskjellige tanker, fantasier og opplevelser knyttet til identitet og seksualitet. Dette er en del av å finne ut hvem man er, og hva man vil og ikke vil gjøre. Flere kan kjenne på det å føle seg usikker på seg selv når man er ung og i puberteten. De unge skal etter hvert venne seg til en ny kropp, til nye følelser og til omverdenens økende krav til at de skal ta stilling og treffe valg. De begynner å tenke mer over hvordan de har lyst til å være å se ut, og behovet for ”å passe inn” i de forskjellige sosiale fellesskapene, kan presse på. Det kan derfor føles som en usikker og sårbar tid, og nettopp seksualundervisningen kan være et relevant forum for å ta opp en slik problematikk. Ungdata viser at de fleste norske ungdommer er fornøyd med foreldrene sine, de aller fleste har gode venner, og mange er godt fornøyd med lokalmiljøet de vokser opp i. Slik er det imidlertid ikke for alle: Noen opplever å bli mobbet og utestengt og et økende antall ungdommer rapporterer om psykiske helseplager i hverdagen1 . Øvelsene til dette emnet setter fokus på at man kan være seksuell på mange forskjellige måter, og at man kan tenne seksuelt på mennesker, kjønn og situasjoner man kanskje ikke hadde regnet med. For mange ungdommer er dette en positiv og spennende prosess. Andre kan bli flaue og forlegne over seksualiteten, lystene og fantasiene sine. Noen har vanskeligheter med å forholde seg til å ha en seksualitet overhodet. 1 Ungdata. Nasjonale resultater 2013. NOVA-rapport 10/14 TRINNMÅL OG MÅL Øvelsene i dette emnet egner seg for arbeid med flere kompetansemål i læreplanene, blant annet til å samtale om tema knyttet til seksualitet, seksuell orientering og kjønnsidentitet samt analysere kjønnsroller i skildring av seksualitet. Øvelsene kan også bidra til: -- vurdering av egen og andres positive og negative deltagelse i sosiale relasjoner. -- forståelse for konsekvensene av mang- lende respekt for ulikskap, i relasjon til variasjon i seksuell orientering, samliv og familie. SUPPLERENDE MATERIELL Tema for kampanjen Uke 6, 2015 er «Familier» med et eget temamateriell som setter fokus på det mangfold av familieformer som finnes, og på forestillinger, normer og visjoner om «den gode familie». Tidligere års temamateriell fra Uke 6 og relevant for Emne 2 er: «Kjønn, betyr det noe?» setter fokus på kjønn og kjønnsroller, muligheter og begrensninger knyttet til trivsel, likestilling, kropp, identitet og seksualitet. «Å være seg selv» handler om hvordan man kan være seg selv på mange måter og at man har rett til å være seg selv, uten å bli mobbet eller diskriminert for å være den man er. Dersom du ønsker tilgang til tidligere temamateriell, kan de bestilles på www.uke6.no På sexfordeg.no finnes guider, quiz og film som kan benyttes i arbeid med både identitet, kjønn og likestilling samt seksualitet. Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 17 EMNE 2 IDENTITET, KJØNN OG SEKSUALITET OM IDENTITET • Identitet brukes i dagligspråket om de trekkene ved en person, som til sammen kjennetegner eller avgrenser personen som forskjellig fra andre. Identitet handler om hvem vi forstår oss selv som, og hvordan vi blir forstått av andre. I denne betydningen svarer begrepet på mange måter til «personlighet» og «karakter». • I dag er identiteten noe som hele tiden skal dannes. Det handler om hvem vi ønsker å være og ikke være, og hvordan vi ønsker å leve livet vårt. Identitetsdannelse er en livslang prosess, som kan preges av usikkerhet, tvil og ulike valg. Identiteten påvirkes av livet vi lever og menneskene rundt oss. I puberteten skjer det spesielt mange endringer. • Kjønnsidentiteten er en avgjørende del av den totale identiteten, og handler om hvilke kjønn vi opplever at vi har. De fleste kulturer har to kjønn, gutt og jente, og mange identifiserer seg med det kjønn som defineres når man blir født, men ikke alle. Kjønnsidentiteten vår er knyttet til kroppen - til det biologiske men det å føle seg som et kjønn er også et resultat av en sosial og kulturell prosess. • Seksuell identitet handler om hvem vi blir forelsket i og hvem vi blir seksuelt tiltrukket av. Den seksuelle identiteten kan utvikles gjennom hele livet. Det seksuelle samspillet med andre bidrar igjen til å forme vår personlighet. For noen er det viktig at definere sin seksuelle identitet, fordi det sier mye om hvem de er. Andre vurderer en definisjon som mindre viktig, og ønsker derfor ikke å definere seg som det ene eller andre, og noen trenger mer tid for å finne av det. Kilder: www.sexogsamfunn.no, www.sexfordeg.no og www.ung.no Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 18 EMNE 2 - IDENTITET, KJØNN OG SEKSUALITET 2.1 ULIKE MÅTER Å VÆRE PÅ FRA STOL TIL STOL MÅL Å utvikle evne til refleksjon og til å ta stilling til noe. Videre at: • Elevene øver seg i å ta stilling til og å godta egne og andres standpunkter. • Elevene skal reflektere over og samtale om identitet og seksualitet. TID OG MATERIALER Tid Ca. 15-25 minutter Materialer Ingen MÅLGRUPPE 8.-10. trinn. FAGLIG RELEVANS Samfunnsfag TIPS TIL UNDERVISEREN BESKRIVELSE Elevene og underviseren sitter på stoler i en sirkel. Elevene introduseres til arbeidsformen ved at underviser forteller at øvelsen handler om å ta stilling, også når man er i tvil. Målet er ikke å være enige, men og utforske forskjellige standpunkter. Man skal respektere hverandres vurderinger. Underviseren leser en påstand høyt. Elevene vurderer individuelt om de er ening eller uenige. Dersom elevene er uenige, blir de sittende på stolen. Hvis de er enige reiser de seg og bytter plass med de andre som også er enige. Hvis der bare er èn som reiser seg, bytter vedkommende plass med underviseren. Etter at alle påstandene er lest høyt, spør underviseren: «Var det noen påstander der dere var i tvil om dere skulle reise dere eller bli sittende?». Med dette spørsmålet tar dere opp tvilen og nyanseringen hos elevene, og det er nettopp dette som er spesielt interessant å snakke med dem om. Samtalen fortsetter ved at elevenes meninger om ulike påstander utforskes ut fra der de selv bringer på banen. Underviserens rolle er å få elevene til å utdype sine synspunkter med åpenhet og respekt: «Hvorfor tror du at du var i tvil her?», «Kan du forklare litt mer om det?», osv. Underviseren kan også invitere til refleksjon med spørsmål som «Hvorfor tror dere at jeg spurte om det?» Hvis elevenes standpunkter skal anerkjennes, er det viktig å unngå en diskusjon elevene i mellom om hvilke standpunkter som er riktige eller gale. La i stedet bakgrunnen for de forskjellige standpunktene bli hørt. Påstander til øvelsen er på neste side. Man kan oppleve at elevene ikke alltid gir uttrykk for egne meninger, men derimot «gjør som andre». Det er imidlertid en helt naturlig reaksjon, og betyr ikke nødvendigvis at de ikke reflekterer selv. Tvert imot har de kanskje en mer eller mindre bevisst indre dialog om de skal reise seg eller ikke – selv om de andre ikke gjør det. Den indre dialogen er vesentlig, og en forutsetning for at de enkelte elevene på at senere tidspunkt har mot til å vise sine egne holdninger. Det er viktig at man ikke presser elevene til å delta i samtalen. Det er helt greit bare å lytte til det de andre sier dersom man helst vil det. Hvis elevene standpunkter skal anerkjennes, er det viktig å unngå en diskusjon mellom elevene om hvilke standpunkter som er «riktige eller gale». La i stedet bakgrunnen for de forskjellige standpunkter bli hørt. Fortsettes på neste side … Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 19 EMNE 2 - IDENTITET, KJØNN OG SEKSUALITET 2.1 ULIKE MÅTER Å VÆRE PÅ FRA STOL TIL STOL … fortsatt fra forrige side PÅSTANDER TIL ØVELSEN: • I dag er det mandag (tirsdag, onsdag osv.). • I dag er det fint vær. • Alle mennesker ser forskjellige ut. • Alle mennesker liker de samme tingene. • Alle mennesker har de samme meningene. • Alle mennesker har rett til å ha sin egen mening. • Det er noen ganger vanskelig å vite hva man mener. • Vi har rett til å se ut slik vi ønsker. • Vi kan ha lyst til å se ut som de andre vi kjenner. • Vi kan ha lyst til å se helt annerledes ut enn de andre vi kjenner. • Det betyr noe hvordan man ser ut. ANNEN ORGANISERING AV UNDERVISNINGEN • For at øvelsen skal gi mening, er det viktig å forsøke å sikre at elevene bare reiser seg hvis de er enige i en påstand – og ikke for eksempel for å få sitte på en bestemt stol (for eksempel sin egen) eller ved siden av en bestemt person. Dette kan for eksempel imøtekommes ved å bruke noen like stoler, eventuelt hentet inn fra et annet lokale. • Underviseren kan selv finne på andre spørsmål og/ eller påstander som er særlig velegnede til elevene. • Underviseren kan snakke med elevene etter hver påstand, hvis han/hun vurderer at det er best for elevene å ta stilling til én ting av gangen, og at de husker påstandenbedre hvis de får snakke om det med det samme. • Alle mennesker har rett til å være seg selv. • Man er mest seg selv når man er alene. • Man kan være på forskjellige måter, alt etter hvem man er sammen med. • Vi kan oppføre oss på en annen måte hjemme enn på skolen. • Man kan ha lyst til å være en annen enn den man er. • Vi kan forandre oss for at andre skal like oss. • Det er viktig å være som alle andre. • Det er viktig å være annerledes enn alle andre. Fortsettes på neste side … Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 20 EMNE 2 - IDENTITET, KJØNN OG SEKSUALITET 2.1 ULIKE MÅTER Å VÆRE PÅ FRA STOL TIL STOL … fortsatt fra forrige side PÅSTANDER TIL ØVELSEN: • Andre folk er ikke alltid flinke til å godta personer som er annerledes enn dem selv. • Det er stor forskjell på hvordan jenter er. • Mange synes at gutter skal være på en bestemt måte. • Mange ungdommer er i tvil om hvilket kjønn de tenner på. • Mange ungdommer tenner på begge kjønn. • Noen jenter føler seg mer som en gutt. • Noen gutter føler seg mer som en jente. • I vår klasse bør man helst være slik som alle andre. • I vår klasse er det rom for å være slik vi vil være. • Det er hyggelig å være nær mennesker man liker godt. • Når man er kjærester skal man kysse hverandre. • Når man er kjærester skal man ha sex med hverandre. • Man kan gjerne ”flørte” med andre selv om man har kjæreste. • Man kan gjerne kysse andre selv om man har kjæreste. • Det er ok å kysse en man ikke er kjærester med. • De fleste ungdommer har lyst første gang de har samleie. • De fleste ungdommer som har samleie for første gang, gjør det fordi de tror at venner har prøvd det. • Mange har prøvd å onanere før de har sex med andre. • Mange ungdommer har ikke lyst til å ha sex. • Mange ungdommer ser på porno. • Jenter ser mer på porno enn gutter. • Mange voksne synes at ungdommer ikke skal se porno. • Mange ungdommer er flaue over sine seksuelle fantasier. • Det er sunt å ha seksuelle fantasier. Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 21 EMNE 2 - IDENTITET, KJØNN OG SEKSUALITET 2.2 NÅR MAN ER I TVIL OM SIN SEKSUALITET FIRE HJØRNER MÅL TID OG MATERIALER MÅLGRUPPE Tid Ca. 10–30 minutter, avhengig av om dere velger å arbeide med ett eller flere dilemmaer. FAGLIG RELEVANS Materialer Ingen. • Å skape økt refleksjon og handlingskompetanse rundt egen og andres seksualitet. • At elevene drøfter problemstillinger knyttet til seksualitet, seksuell orientering og kjønnsidentitet 8.-10. trinn Naturfag, RLE BESKRIVELSE Elevene introduseres til arbeidsformen ved at underviser forteller at øvelsen handler om å ta stilling, også når man er i tvil. Målet er ikke å være enige, men og utforske forskjellige standpunkter. Man skal respektere hverandres vurderinger. Underviseren presenterer elevene for et spørsmål som innebærer et dilemma, samt fire mulige svar som de skal ta stilling til. 1. Hvert hjørne av klasserommet representerer en svarmulighet. Hjørnet merkes med en bokstav, et tall eller ved at underviseren stiller seg der når svaralternativet leses opp. Når alle svarene er lest opp, plasserer elevene seg i det hjørnet som de synes beskriver det beste svaralternativet. 2. Hjørnet «Andre muligheter» skal brukes av elever som ikke synes at de tre andre svarene er gode. Når argumentene fra alle de fire hjørnene er hørt, spør underviseren om det er noen av elevene som har skiftet mening etter å ha hørt de andre svarene. Hvis det er det, kan de flytte seg til et annet hjørne – og eventuelt fortelle om hva det var som fikk dem til å forandre mening. Når alle har plassert seg i et hjørne kan øvelsen fortsette på to måter: Underviseren går til hvert hjørne og spør om det er noen som vil fortelle hvorfor de synes dette er det beste svaret. Fordelen ved denne fremgangsmåten er at elevene ikke blir presset til å svare om de ikke har lyst til å argumentere for standpunktene. Elevene blir også spurt om de ser noen ulemper ved løsningen de har valgt. Underviseren ber elevene i hvert hjørne snakke sammen i mindre grupper på to–tre personer før de skal argumentere for standpunktet overfor resten av klassen. Fordelen ved dette kan være at man først øver seg i å argumentere overfor «likesinnede». TIPS TIL UNDERVISEREN Hvis et hjørne står helt tomt, kan elevene diskutere hvorfor de tror at ingen har plassert seg der. Hvis elevene fordeler seg veldig ulikt i hjørnene, er det viktig at underviseren prøver å være positivt oppmerksom på de elevene som er i mindretall. Dersom det bare står én elev i et hjørne, stiller underviseren seg der og leder øvelsen derfra. I denne øvelsen er det nyttig å kunne forklare begrepet «transperson». Se f.eks LLHs hjemmesider. Relevans: • Drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende (norsk). • Reflektere over etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur (RLE). Fortsettes på neste side … Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 22 EMNE 2 - IDENTITET, KJØNN OG SEKSUALITET 2.2 NÅR MAN ER I TVIL OM SIN SEKSUALITET FIRE HJØRNER … fortsatt fra forrige side DILEMMA A: DILEMMA C: Mohammed føler seg tiltrukket av både jenter og gutter, og han er i tvil om hva han skal gjøre. Hva skal han gjøre? Sofie har gått på den samme skolen siden 1. klasse, og hun har alltid trivdes der. I løpet av 8. klasse fant hun ut at hun er lesbisk, og en dag de hadde seksualundervisning fortalte hun det til resten av klassen. Sofie har det greit med sin seksualitet, men noen i klassen har begynt å kalle henne stygge ting. Hva skal Sofie gjøre? 1. Mohammed skal ikke si det til noen, men selv prøve å finne ut om han liker jenter eller gutter best. 2. Mohammed kan snakke med en venn eller en venninne om det. 3. Mohammed kan akseptere at han er bifil. 4. Andre muligheter. DILEMMA B: 1. Sofie kan i samråd med læreren ta opp problemet med mobbing i klassen. 2. Sofie kan snakke med klassen om det. 3. Sofie kan bytte skole. 4. Andre muligheter. Benjamin har alltid følt seg annerledes enn de andre guttene. Han har egentlig alltid hatt mer lyst til å henge sammen med jentene og snakke med dem enn å gjøre «gutteting». I 8. klasse forsto han hvorfor: Han føler seg faktisk mer som jente enn som gutt. Hva skal Benjamin gjøre? 1. Benjamin kan prøve å leve som en jente. 2. Benjamin kan prøve å leve som en gutt. 3. Benjamin kan snakke med noen om det. 4. Andre muligheter. Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 23 EMNE 2 - IDENTITET, KJØNN OG SEKSUALITET 2.3 MITT SPØRSMÅL ER KANSKJE LITT MERKELIG POSTKASSESPØRSMÅL MÅL • Elevene skal kunne drøfte konkrete problemstillingene knyttet til identitet, kjønn og seksualitet. • Elevene skal kunne formulere flere handlingsmuligheter ut fra eksempelets problemstillinger og diskutere fordeler og ulemper ved disse. • Elevene blir kjent med relevante informasjonstjenester for barn og unge på nett. TID OG MATERIALER Tid Ca. 15 minutter per case. Materialer Arbeidsark kopieres til hver elev. MÅLGRUPPE 8.-10. trinn. FAGLIG RELEVANS Generell BESKRIVELSE Underviseren presenterer deltakerne for ett av postkassespørsmålene på arbeidsarket. Underviseren forteller elevene at det er bearbeidede spørsmål som er blitt sendt til informasjonstjenester for barn og unge på Internett, som www.klara-klok.no, www. ung.no og www.barneombudet.no/spor. Dette er tjenester der barn og unge kan stille og få svar på spørsmål anonymt. Spørsmål leses opp, eventuelt av en elev. Deretter deles elevene inn i mindre grupper på to til tre personer, der det er deres oppgave å være ”rådgivere” og gi gode råd og svar på spørsmålet. Gi dem bare et par minutter til å snakke sammen. Husk å gjøre elevene oppmerksomme på at det ikke finnes noen «riktige» eller «gale» svar. Underviseren intervjuer nå gruppene (”Hva snakket dere om i deres gruppe? Hvilke forskjellige råd har dere? Hvorfor ville det være en god idé? Hva ville være fordelene og ulempene ved å gjøre som dere foreslår?”) og noterer stikkord på tavlen. Gjennomgangen av eksempelet avsluttes med en oppsummering. TIPS TIL UNDERVISEREN Deretter kan arbeidet fortsette med de andre postkassespørsmålene på arbeidsarket. Underviseren kan forberede seg ved å lage en liste med åpne og undersøkende spørsmål som det vil være relevant å stille til de forskjellige eksemplene. Som avslutning på arbeidet med øvelsen kan underviseren snakke med elevene om følgende spørsmål: • Tror dere at det er mange unge som opplever å føle seg annerledes enn sine klassekamerater, venner, søsken eller familie? • Hvordan kan det å føle seg annerledes, være noe fint? Hvordan kan det være vanskelig? • Hvem kan man snakke med hvis man synes at noe er vanskelig (venner, foreldre, undervisere, andre?). • Er dere kjent med informasjonstjenester for barn og unge, som Klaraklok.no, Ung.no eller Spør Barneombudet? Vet dere om andre steder der det går an å henvende seg anonymt, hvis det er noe man trenger å snakke om? Fortsettes på neste side … Underviseren velger eventuelt ut de spørsmålene på arbeidsarket som han/hun synes passer best til sine elever. Autentiske eksempler kan engasjere elevene i undervisningen fordi spørsmålene er ekte og kommer fra ”virkelige” barn og unge som dem selv. Det skaper en følelse av trygghet for både elever og underviser at man ikke snakker om elevenes egne konkrete erfaringer, men i stedet om andre barn og unge som like gjerne kunne ha vært elevene, men som nettopp ikke er det. Underviseren kan selv finne andre eksempler eller la elevene selv finne noen, som de arbeider med. På denne måten blir de også kjent med informasjonstjenester som for eksempel www.klara-klok, www.ung.no og www. barneombudet.no/spor Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 24 EMNE 2 - IDENTITET, KJØNN OG SEKSUALITET 2.3 MITT SPØRSMÅL ER KANSKJE LITT MERKELIG POSTKASSESPØRSMÅL … fortsatt fra forrige side ANNEN ORGANISERING AV UNDERVISNINGEN • Underviseren kan eventuelt finne et annet eksempel som retter seg direkte mot noen av de problemstillingene som er særlig relevante for elevene. • Vurder om elevene kan ha lettere for å forholde seg til hva de selv ville gjort i det gitte eksempelet. • Støtt elevene i å forstå og huske de forskjellige problemstillingene i eksempelet. Det kan for eksempel gjøres ved å snakke om de viktigste opplysningene i eksempelet i fellesskap og skrive dem opp på tavlen, og ved å utarbeide en individuell/felles liste over fordeler og ulemper ved de sentrale valgene. • Hvis elevene har vanskelig for å finne forslag til handlingsmuligheter, kan underviseren formulere en rekke handlingsmuligheter som de kan velge imellom. • Snakk med elevene om hva det vil si å være anonym. RELEVANTE VEILEDNINGS- OG INFORMASJONSTJENESTER FOR BARN OG UNGE PÅ NETT: Det finnes flere gode informasjonstjenester hvor barn og unge kan søke kunnskap og stille spørsmål om ulike temaer. www.klara-klok.no På Klara Klok kan man anonymt stille spørsmål til helsepersonell om alt man lurer på om følelser, kjærlighet, seksualitet og alle slags helseproblemer. www.ung.no ung.no er et nettsted for offentlig informasjon om rettigheter, muligheter og plikter for ungdom. www.barneombudet.no/spor Spør Barneombudet svarer de under 18 år på spørsmål om ulik rettigheter. Spør Barneombudet er helt anonym. www.korspahalsen.no.Korspåhalsen er Røde Kors sin informasjonstjeneste for de under 18 år. www.sexfordeg.no har en rådgivningsguide som gir mer informasjon om ulike informasjon – og hjelpetjenester for barn og unge. Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 25 EMNE 2 - IDENTITET, KJØNN OG SEKSUALITET ARBEIDSARK - ØVELSE 2.3 MITT SPØRSMÅL ER KANSKJE LITT MERKELIG POSTKASSESPØRSMÅL 1. Hei, Dette er kanskje ikke et så stort problem som mange andres her inne. Men jeg er veldig sjenert og har ikke så mange venner. Jeg tør ikke rekke opp hånden i timen og jeg henger ikke sammen med de andre i friminuttene. Har vært sånn helt siden barneskole og jeg gleder meg ikke til å begynne på videregående skole for jeg er redd for å bli mobba. Jeg føler alle hater meg fordi jeg ikke prater så mye. Hvordan kan jeg slutte med å være så sjenert? Jeg vil ikke at det skal gå utover livet mitt. 2. Hei! Jeg har noen spørsmål. Jeg er 14 år og har en lillesøster som er snart 9 år. Mamma og pappa sier at jeg må legge meg samtidig som henne og de behandler meg som om jeg også som en niåring. Hvordan skal jeg få de til å slutte å behandle meg som om jeg er yngre enn jeg er? For litt siden snakket vi om konfirmasjon hjemme og jeg sa at jeg ikke har lyst til å konfirmere meg i kirken. Da ble de veldig sure og sa at de ikke ville høre mer snakk om det. Jeg vil ikke såre noen men jeg føler at de ikke vil lytte til meg og at de ikke respekterer meg for den jeg er. Har dere noen gode råd til meg? 3. Fordi jeg ikke er helt hvit skiller jeg meg litt ut, men jeg har aldri tenkt noe særlig over det før i det siste. Nå begynner jeg å bli irritert når andre vil oppfatte meg enten som mørk eller hvit eller spør meg om jeg føler meg mest som det ene eller det andre. Jeg føler meg som begge deler, men hvorfor er det viktig for andre? Hvorfor bryr de seg om det og hva synes dere at jeg kan gjøre med dette? 4. Hei jeg er 16 år, og jeg er homofil og lurer på hvordan jeg skal fortelle det til vennene mine? Jeg er usikker på om folk vil se meg annerledes som homofil, istedenfor heterofil. Jeg er redd for at det vil skje. At alle vil se meg annerledes og at de ikke vil være venn med meg mer. Hva kan jeg gjøre? Hilsen usikker. Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 26 EMNE 2 - IDENTITET, KJØNN OG SEKSUALITET 2.4 KJØNN PÅ MANGE MÅTER UTFORMING AV BILDER MÅL • Elevene skal kunne forklare hvordan kjønn handler om både biologi, identitet og uttrykk. • Elevene skal få komme med forslag til hvordan rammene for kjønn og kjønnsroller kan utvides. TID OG MATERIALER Tid 1,5 time FAGLIG RELEVANS Materialer Arbeidsark. Papp i størrelse A2. Aviser, ukeblader, sakser, lim. Datamaskiner med internettilkobling og mulighet for å skrive ut. BESKRIVELSE TIPS TIL UNDERVISEREN MÅLGRUPPE 8.-10. trinn. Samfunnsfag, RLE Til denne øvelsen skal elevene ta med ukeblader og aviser. Ta eventuelt med et bilde av coveret på Lady Gagas singel «You and I» og bilder av pop/rockbandet Tokio Hotel. Arbeidsarket kopieres og deles ut til elevene. Les innledningsteksten og gjennomgå definisjonene av biologisk kjønn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og androgyn som finnes på arbeidsarket. Du kan for eksempel bruke bildet av Lady Gaga fra «You and I», der hun leker med kjønnsuttrykket, og bilder av Tokio Hotel, der vokalisten Bill Kaulitz ofte bryter kjønnsnormene med valg av klær og bruk av sminke. Be elevene gi eksempler på andre kjente personer som på samme måte viser hvordan kjønn kan uttrykkes på mange måter. Deretter skal elevene lage bilder med tittelen «Kjønn på mange måter». Elevene får en time til å lage bildene, og deretter er det felles fremvisning. På skift går gruppene rundt og ser hverandres bilder og diskuterer tanker om kjønn. Avslutningsvis leder underviseren en dialog om begrepet kjønn på bakgrunn av bildene elevene har laget. Underviseren kan ta utgangspunkt i følgende spørsmål: • Hvilke tanker rundt det å være gutt eller jente fikk dere av å jobbe med bildene? • Unge og voksne har rett til å teste ut og å uttrykke sin egen kjønnsidentitet. • Hvilke fordeler og ulemper kan dette ha? • Hvilken betydning har det at unge møter andre eller ser kjendiser, som viser hvordan vi kan være og uttrykke kjønn på forskjellige måter? • Hvilke reaksjoner tror dere en person som kom på skolen og så ut som Bill Kaulitz eller Lady Gaga, hadde fått? • Hva tror dere kan være de største utfordringene når det gjelder å sikre alles rett til å være akkurat slik de har lyst til, uavhengig av kjønn og kjønnsroller? • Hva kan unge som føler seg diskriminert på grunn av sitt kjønn gjøre for å prøve å få en slutt på det? • Hvilken betydning har det for et samfunn at man sikrer alles rett til å ha det kjønn man selv velger? • Hvorfor tror dere noen har behov for å gjennomgå kirurgiske inngrep for å leve som det kjønnet de føler seg som? • Hva kan samfunnet gjøre for å sikre at vi behandler alle likt, uansett hvilke måter vi uttrykker kjønn på? Hold fast på øvelsens hovedpoeng om at kjønn er et vidt begrep, og at alle har rett til å være seg selv. Drøft videre hvordan kjønn og seksualitet blir fremstilt i ulike media. Ønskes et lengre undervisningsforløp om kjønn, kan du bestille Uke 6 Temamateriell, «Kjønn, betyr det noe?», på www.uke6.no Alternativ organisering av øvelsen Kreative oppgaver som denne er en god mulighet for elevene til å uttrykke seg på andre måter enn skriftlig og muntlig. Før øvelsen settes i gang, kan du vurdere følgende: • Hvilken betydning har det for elevenes syn på kjønn og kjønnsroller hvis det for eksempel er mange flere gutter enn jenter i klassen? • Er en annen arbeidsform mer hensiktsmessig, for eksempel å jobbe hver for seg? • I begynnelsen av øvelsen kan begreper som «identitet» og lignende forklares. • Formuler eventuelt selv andre spørsmål til øvelsen hvis du mener dette er mest hensiktsmessig for elevene. • Pass ekstra godt på at ikke enkelte elever trekkes frem som eksempler. Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 27 EMNE 2 - IDENTITET, KJØNN OG SEKSUALITET ARBEIDSARK - ØVELSE 2.4 KJØNN PÅ MANGE MÅTER Kanskje tenker du at kjønn handler om hvorvidt vi er født med guttekropp eller jentekropp, men kjønn dreier seg om mye mer. Kjønn handler både om biologi, hvilket kjønn vi opplever oss som, og om måten uttrykker vi kjønn på – for eksempel gjennom hva slags klær vi bruker. Man kan for eksempel være født med guttekropp, føle seg som en gutt og kle seg som en gutt. Men man kan også være født med guttekropp og føle seg som en jente, eller man kan være født med jentekropp og bruke klær som andre mener er gutteklær. Noen opplever seg verken som gutt eller som jente. Det betyr at vi kan være og uttrykke kjønn på mange måter. Vi har selv rett til å velge hvem vi vil være, og hvordan vi skal uttrykke vår identitet. Samtidig har samfunnet visse rammer for hva som er akseptert, og dette påvirker alle i større eller mindre grad. GRUPPEARBEID Lag et bilde med tittelen «Kjønn på mange måter». Finn bilder, illustrasjoner, overskrifter og sitater i aviser, ukeblader og på Internett, som sier noe om hvordan kjønn kan uttrykkes på mange måter. Dere kan også lage egne bilder av hvordan kjønn kan blandes på tvers av biologisk kjønn, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk ved for eksempel å bytte rundt på mannskropper og kvinnekropper i reklamer. Skriv ned spørsmål og tanker om kjønn som eventuelt dukker opp når dere lager bildene, og presenter dem for resten av klassen når dere viser frem det ferdige bildet. Biologisk kjønn: Hvordan kroppen ser ut, og hvilke hormoner man har. Biologisk kjønn defineres ut fra indre og ytre kjønnsorganer, kjønnskromosomer og hormoner. Kjønnsidentitet: Egen, subjektiv opplevelse av kjønnstilhørighet. Kjønnsuttrykk: Hvordan vi uttrykker kjønn. Vi kan for eksempel uttrykke kjønn gjennom klær, frisyre, kroppsholdning, stemme og bruk av sminke. Androgyn: Refererer til kombinasjonen av maskuline og feminine uttrykk og egenskaper. Dette kan være i mote, identitet og livsstil. I dag brukes androgyn i dagligtale ofte for å beskrive mennesker med et kjønnsuttrykk som er verken tradisjonelt maskulint eller tradisjonelt feminint. Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 28 EMNE 2 - IDENTITET, KJØNN OG SEKSUALITET 2.5 SELVRÅDERETT OG GRENSESETTING FIRE HJØRNER MÅL Å utvikle bevissthet om seksuelle rettigheter og evne til å ta egne valg. Videre at elevene: • øver seg i å bruke konkrete verktøy for å håndtere vanskelige situasjoner. • øver seg på å sette grenser og utøve selvråderett. • reflekterer over at det er flere alternativer og mulige konsekvenser av ulike handlinger. TID OG MATERIALER MÅLGRUPPE Materialer Ingen. 8.-10. trinn Tid Ca. 10–30 minutter, avhengig av hvor mange dilemmaer det jobbes med. FAGLIG RELEVANS Samfunnsfag BESKRIVELSE DILEMMA 1: Underviseren presenterer elevene for et dilemma og fire mulige svar, som de skal ta stilling til. Hvert hjørne av klasserommet representerer et svaralternativ. Hjørnet merkes med en bokstav, et tall eller ved at underviseren stiller seg der når svaralternativet leses opp. Når alle svarene er lest opp, plasseres elevene seg i det hjørnet som de synes gir det beste svaralternativet. Et hjørne representerer ”andre muligheter” og kan brukes av elever som ikke synes at de tre andre svaralternativene er gode. I Simons klasse er det en gruppe av de populære jentene som kysser ham og tar ham i skrittet hver gang de ser ham. Simon synes det er veldig ubehagelig, spesielt fordi det skjer når han minst venter det. Jentene og de andre i klassen bare ler og synes det er morsomt, men Simon liker det ikke. Hva bør Simon gjøre? Når alle har plassert seg i et hjørne, skal elevene snakke sammen i grupper på to og tre. Gruppen må bli enig om fordeler og ulemper ved å velge dette svaret. Deretter intervjuer underviseren de ulike gruppene om vurderingene de har gjort. 1. Prøve å unngå jentene mest mulig. 2. Si rett ut til jentene at de skal slutte fordi han ikke liker det. 3. Finne seg i det, for jentene er jo ganske populære. 4. Andre muligheter. TIPS TIL UNDERVISEREN Hvis et hjørne står helt tomt, kan elevene diskutere hvorfor de tror at ingen har plassert seg der. Hvis elevene fordeler seg veldig ulikt i hjørnene, er det viktig at underviseren prøver å være positivt oppmerksom på de elevene som er i mindretall. Dersom det bare står én elev i et hjørne, stiller underviseren seg der og leder øvelsen derfra. I 2013 kom reviderte læreplaner og grenser, respekt, ønsket seksuell kontakt og seksuelle overgrep ble inkludert i ulike kompetansemål. Dersom du ønsker et lengre undervisningsforløp om grenser og krenkelser, se Uke 6 Temamateriell ”Mine og dine grenser”. Ingen grupper skal tvinges til å si noe, det er greit å melde pass. Fortsettes på neste side … Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 29 EMNE 2 - IDENTITET, KJØNN OG SEKSUALITET 2.5 SELVRÅDERETT OG GRENSESETTING FIRE HJØRNER … fortsatt fra forrige side DILEMMA 2: DILEMMA 4: Susanne har besøk av kjæresten. Mens de ligger på rommet hennes og kysser hverandre, spør han om han kan gi henne oralsex. Susanne nøler, men da han begynner, føles det veldig godt. Etter en stund kan hun se på ham at han regner med at hun vil gjøre det samme med ham. Men det har ikke Susanne lyst til. Hun vil faktisk helst at de slutter nå, men det tør hun ikke si til ham. Hva bør Susanne gjøre? Kristoffer har vært interessert i Elina en stund. På en fest flørter Elina mye med Kristoffer, og når hun spør om han vil være med inn på et rom hvor de kan være litt alene blir han gladelig med. De legger seg på en sofa og begynner å kysse. Plutselig prøver Elina å vri seg unna og sier hun vil gå og finne venninnene sine. Kristoffer blir sint, han synes det er dårlig gjort at hun plutselig stopper, når det var hun som startet det hele. Hva bør Kristoffer gjøre? 1. Finne på en unnskyldning om at hun må ordne noe før foreldrene hennes kommer. 2. Gi ham oralsex, fordi han har gjort det for henne. 3. Si til ham at hun ikke har lyst til det akkurat nå. 4. Andre muligheter. 1. Kristoffer bør fortsette å kysse Elina, det var tross alt hun som begynte. 2. Kristoffer bør ikke si noe, men la Elina gjøre det hun har lyst til. 3. Kristoffer bør finne noen andre å flørte med. 4. Andre muligheter. DILEMMA 3: En dag når Truls skiftet klær etter gymtimen, var det noen i klassen som tok bilde av ham på mobilen. Så sendte de bildet videre til noen andre på skolen. Truls ble kjempelei seg da han fant ut at alle hadde sett ham i bare underbuksa. Hva bør Truls gjøre? 1. Glemme det, for det er likevel ingenting han kan gjøre nå da alle har sett bildet. 2. Fortelle det til læreren, slik at de kan snakke om det i klassen. 3. Hevne seg ved å gjøre det samme mot én av de andre. 4. Andre muligheter. Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 30 EMNE 2 - IDENTITET, KJØNN OG SEKSUALITET 2.6 UTFORDRINGEN GRUPPEARBEID MED BRUK AV WWW.SEXFORDEG.NO MÅL Å reflektere over egen og andres seksuelle helse. Videre at elevene: • reflekterer og ”forhandler” i ulike seksuelle situasjoner som er relevante for ungdom. • trener på ta kompetente valg i seksuelle situasjoner. MÅLGRUPPE 8.-10. trinn TID OG MATERIALER Tid 2-3 timer, avhengig av antall utfordringer det arbeides med. FAGLIG RELEVANS Generell Materialer Datamaskiner med internettforbindelse. BESKRIVELSE TIPS TIL UNDERVISEREN Alle som er påmeldt til Uke 6 får tilsendt et brukernavn til ”Utfordringen”. Dette skal brukes til å hente ut passord elevne trenger for å logge seg inn på ”Utfordringen”. Elevene deles i grupper på 3-4 personer. Det er et poeng at gruppen består av både gutter og jenter. Hver gruppe skal bruke en datamaskin med internettforbindelse. Ved hjelp av det tildelte passordet, som gir tilgang til øvelsene som er beregnet på målgruppen, logger gruppen seg inn på Utfordringen på www.sexfordeg.no. Her kan de velge mellem to karakterer, Benjamin og Selma. Gruppen kan arbeide med opp til 6 forskjellige utfordringer som knytter seg til karakteren de har valgt. Utfordringene avgjøres tilfeldig ved et terningskast i spillet. Gruppen skal i fellesskap svare på en rekke spørsmål som knytter seg til hver utfordring. Når gruppen har vært gjennom utfordringene, skal de lage en presentasjon som skal vises for resten av klassen. En mal for presentasjonen ligger i Utfordringen. (Les mer om dette i veieldningen på www.sexfordeg.no). Arbeidet med denne presentasjonen er vesentlig for at Utfordringen skal ha undervisningsrelevans for elevene. I presentasjonen skal elevene velge én utfordring som de skal arbeide inngående med. De skal vurdere hva utfordringen handler om for karakteren, og hvordan ungdom i Norge kan oppleve denne utfordringen problematisk i sin hverdag. Underviserens rolle i arbeidet med Utfordringen er å støtte elevene i gruppearbeidet gjennom åpne, undersøkende og utdypende spørsmål. Underviseren skal i tillegg lede fremleggelsene av presentasjonene og den avsluttende dialogen mellom gruppene. For å nå målet med øvelsen er det viktig at elevene ikke bare spiller gjennom Utfordringens dilemmaer, men at arbeidet med presentasjonen og dialogen mellom elevene blir prioritert. På hjemmesiden www.sexfordeg.no finnes det en guide for undervisere, dersom man ønsker å lese mer om bakgrunnen for Utfordringen. Vi anbefaler at du arbeider med Utfordringen selv, før du bruker den sammen med elevene. Fortsettes på neste side … Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 31 EMNE 2 - IDENTITET, KJØNN OG SEKSUALITET 2.6 UTFORDRINGEN GRUPPEARBEID MED BRUK AV WWW.SEXFORDEG.NO … fortsatt fra forrige side Elevene skal være undersøkende og kreative i arbeidet med presentasjonen, med bruk av medier og internett. De kan for eksempel finne videoklipp fra youtube eller bilder fra nettsider. Dette settes inn i en mal sammen med korte tekster, som elevene selv skriver eller finner på nettet. Hver gruppe viser sin presentasjon for klassen, og argumenterer for valg av bilder og videoer. Etter presentasjonen kan underviseren og de andre elevene stille spørsmål til gruppen. Undervisningen avsluttes med en oppsummering av arbeidet med Utfordringen. Underviseren kan for eksempel stille følgende spørsmål: • Tror dere mange unge kan kjenne seg igjen i utfordringene og situasjonene, Benjamin og Selma befant seg i ? • Hva tror dere unge på Benjamin og Selmas alder bekymrer seg for, når det gjelder for eksempel venner, følelser, kjærester, seksualitet eller foreldre/ foresatte? Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 32 EMNE 3 KROPP OG PUBERTET Kropp og pubertet er relevante emner for elevene i denne aldersgruppen fordi de selv opplever endringer på egen kropp og skal venne seg til et nytt og mer «voksent» utseende. Gjennom undervisningen kan elevene utvikle kunnskap om hvordan kroppen fungerer, og om den kroppslige og personlige utviklingen som følger med puberteten. Undervisningen kan dessuten bidra til elevenes individuelle og felles refleksjoner om kroppsidealer og øke deres handlingsmuligheter overfor de forventningene til å se ut på bestemte måter, som kan gjøre seg gjeldende blant venner og i samfunnet generelt. For noen elever kan puberteten føles som en usikker tid, fordi de kanskje ikke helt forstår hva som skjer med kroppen, og fordi de kanskje vil ligne mer på andre enn seg selv. Selv om elevene er klar over at ikke alle vokser like fort, vil mange av dem kanskje ønske at det likevel hadde vært slik. I noen sammenhenger kan det være fint å skille seg ut, for eksempel når det gjelder klesstil eller musikksmak. Når det gjelder kropp synes ikke alle det er like morsomt å være annerledes eller skille seg ut – for eksempel hvis man er den første som kommer i stemmeskiftet, eller den første som får bryster – eller hvis man er den siste som dette skjer med. Derfor kan det være kjekt å vite at man ikke er den eneste som går rundt og føler seg usikker og forvirret. Usikkerhet rundt egen kropp som en del unge kjenner på, bør ses i sammenheng med det store fokuset på kropp i samfunnet, blant annet i film, musikkindustri, reklame, og porno. Dette kan skape urealistiske forestillinger om for eksempel hvordan gutter og jenter skal se ut for å være attraktive. Med kroppen som tema setter vi søkelys på noen av forestillingene om hvordan en «flott» kropp skal se ut. Øvelsene i dette emnet presenterer mange forskjellige og alternative måter å se og oppfatte kroppen på gjennom bilder, historier og eksempler. En kropp kan se ut på uendelig mange måter, og kropps- og skjønnhetsidealene som mange tar for gitt, har vært forskjellige til ulike tider og i ulike samfunn. Enkelte av øvelsene handler også om å bidra til elevenes kritiske sans med hensyn til de spesifikke kroppsidealene som kommer til uttrykk i mediene, og som også i denne aldersgruppen kan legge et press på forventningene til hvordan man bør se ut. TRINNMÅL OG MÅL Øvelsene i dette emnet egner seg for arbeid med kompetansemål i blant annet naturfag og RLE, hvor elevene skal drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, ungdomskultur og kroppskultur. Øvelsene kan også danne utgangspunkt for å -- samtale om respekt og grensesetting. -- gi økt kunnskap om kroppen og hva som skjer under puberteten. -- forståelse for hvordan reklamer og andre medier kan påvirke våres syn på kroppen. -- viten om hvordan man kan søke infor masjon og stille spørsmål på nett. SUPPLERENDE MATERIELL Tidligere Uke 6 Temamateriell, relevant for Emne 3 er: «Min kropp - mitt liv- mitt valg» som setter fokus på kroppens utvikling og puberteten, kroppsog kjønnsidealer, selvråderett og grensesetting, samt kroppens betydning for identiteten. ”Mine og dine grenser”, som tar opp grensesetting og seksuelle krenkelser mellom barn og unge. Gjennom arbeidet med øvelsene skal elevene jobbe med blant annet respekt for grenser, relasjoner, kommunikasjon og evnen til å bestemme over egen kropp. Materiellet inneholder også øvelser som inkluderer video og kortfilm. Dersom du ønsker tilgang til tidligere temamateriell, kan disse bestilles på www.uke6.no På www.sexfordeg.no finnes guider spesielt for jentekropper og spesielt for guttekropper. Film om kropp og pubertet NRKskole har flere korte klipp og filmer om pubertet som det kan være aktuelt å inndra i undervisningen, se www.nrk.no/skole/. Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 33 EMNE 3 KROPP OG PUBERTET OM KROPP OG PUBERTET • Det latinske ordet ”pubertas” betyr ”voksen”. Vi kaller tiden mellom barn og voksen for pubertet og hvor det skjer både fysiske og psykiske forandringer. Hormonene ”bobler” i en kropp som ikke lenger er den samme og følelsene kan svinge. Kjønnsorganene utvikler seg, etter hvert kommer stemmeskifte og skjeggvekst for guttene, og det å få kviser og å rødme mer er helt vanlig. • Jenter kommer generelt litt tidligere i puberteten enn gutter, men det er store forskjeller fra jente til jente og fra gutt til gutt. • Jenters pubertet kan begynne med brystutvikling omkring 9–12-årsalderen og varer til de er cirka 18 år. • Gutters pubertet begynner med at testiklene vokser når de er omkring 12–14 år, og varer til de er cirka 20 år. • Puberteten settes i gang ved produksjon av hormoner i hjernen, som gir beskjed til eggstokker og testikler om å produsere kjønnshormoner. • I puberteten får jentene bryster, kjønnsleppene vokser og menstruasjon og eggløsning begynner, slik at jenta kan bli gravid. Jenter begynner også å ha daglig utflod fra skjeden. • Det er ikke uvanlig at bryster har ulik størrelse. • I puberteten vokser guttenes penis og pung, de utvikler ansiktshår, stemmen forandres og blir dypere, og testiklene begynner å produsere sæd. • Kjønnsorganer ser forskjellig ut fra menneske til menneske, akkurat som resten av kroppen og ansiktet er ulikt fra person til person. • Begge kjønn vokser i høyden, svetten begynner å lukte, og de får hår under armene og i skrittet. Hjernen utvikler seg også. • Av unge i alderen 13-16 år oppgir 63 % at de er fornøyd med kroppen sin. 17 % jenter og 4 % gutter oppgir et negativt kroppsbilde. • Av unge i alderen 15-20 ønsker 87 % jenter og 58 % gutter at endre kroppen sin. • Kjønns- og kroppsidealer avhenger av den konkrete sosiale, historiske, samfunnsmessige og kulturelle sammenhengen. Derfor endrer de seg over tid, og det er store forskjeller mellom land og kulturer. Kilder: Sexikon på www.sexfordeg.no, Dyremyhr, Diaz & Meland 2014 og Hartberg & Hegna 2014, NOVA. Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 34 EMNE 3 - KROPP OG PUBERTET 3.1 HVEM BESTEMMER OVER KROPPEN DIN? FIRE HJØRNER MÅL Å utvikle evne til refleksjon rundt selvråderetten til kroppen. Videre at: • elevene får trening i å foreta kompetente valg om selvråderett og grensesetting. • elevene trener på å bruke konkrete redskaper for å håndtere ulike situasjoner. • elevene reflekterer over at det er flere handlingsmuligheter og flere mulige konsekvenser av forskjellige handlinger. MÅLGRUPPE TID OG MATERIALER Tid Ca. 30 minutter, avhengig av om dere velger å jobbe med ett eller flere dilemmaer. Materialer Ingen. 8.-10. trinn FAGLIG RELEVANS Samfunnsfag BESKRIVELSE Før man begynner på øvelsen, forteller underviser at øvelsen handler om å ta stilling – også om man er i tvil og at målet ikke er å bli enige – men å undersøke forskjellige standpunkter. Underviseren presenterer elevene for et spørsmål som innebærer et dilemma, samt fire mulige svar som de skal ta stilling til. Hvert hjørne av klasserommet representerer en svarmulighet. Hjørnet merkes med en bokstav, et tall eller ved at underviseren stiller seg der når svarmuligheten leses opp. Når alle svarene er lest opp, plasserer elevene seg i det hjørnet som de synes beskriver den beste svarmuligheten. 2. Underviseren ber elevene i hvert hjørne snakke sammen i mindre grupper på to–tre personer før de skal argumentere for standpunktet overfor resten av klassen. Fordelen ved dette kan være at man først øver seg i å argumentere overfor «likesinnede». Når argumentene fra alle de fire hjørnene er hørt, spør underviseren om det er noen av elevene som har skiftet mening etter å ha hørt de andre svarene? Hvis det er det, får de lov til å flytte seg til et annet hjørne – og eventuelt fortelle om hva det var som fikk dem til å forandre mening. TIPS TIL UNDERVISEREN Hvis et hjørne står helt tomt, kan elevene diskutere hvorfor de tror at ingen har plassert seg der. Hvis elevene fordeler seg veldig ulikt i hjørnene, er det viktig at underviseren prøver å være positivt oppmerksom på de elevene som er i mindretall. Dersom det bare står én elev i et hjørne, stiller underviseren seg der og leder øvelsen derfra. Hjørnet «Andre muligheter» skal brukes av elever som ikke synes at de tre andre svarene er gode. Når alle har plassert seg i et hjørne kan øvelsen fortsette på to måter: 1. Underviseren går til hvert hjørne og spør om det er noen som vil fortelle hvorfor de synes dette er det beste svaret. Fordelen ved denne fremgangsmåten er at elevene ikke blir presset til å svare om de ikke har lyst til å argumentere for standpunktene. Elevene blir også spurt om de ser noen ulemper ved løsningen de har valgt. Fortsettes på neste side … Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 35 EMNE 3 - KROPP OG PUBERTET 3.1 HVEM BESTEMMER OVER KROPPEN DIN? FIRE HJØRNER … fortsatt fra forrige side DILEMMA 1: DILEMMA 3: Katrine skal i selskap med foreldrene sine. Når foreldrene hennes ser hva hun har tatt på seg, blir de sure fordi de ikke liker klærne. De sier at hun skal bytte dem. Hva skal Katrine gjøre? 1. Katrine skal gjøre som moren og faren hennes sier. 2. Katrine skal insistere på å få gå med klærne. 3. Katrine skal snakke med foreldrene sine om det. 4. Andre muligheter. Malik og Marie er gode venner, men nå vet ikke Malik hva han skal gjøre. De siste par gangene han har vært sammen med Marie, har hun forsøkt å kysse ham. Malik har ikke lyst til det, men han har heller ikke lyst til å såre Marie ved å si nei. Hva skal han gjøre? 1. Malik skal fortelle Marie at han ikke har lyst til å kysse med henne. 2. Malik skal late som ingenting. 3. Malik skal la Marie få lov å kysse ham. 4. Andre muligheter. DILEMMA 4: DILEMMA 2: Mats har et problem. Det er ikke lås på badedøren hjemme hos Mats, og når Mats dusjer kommer moren og storesøsteren hans bare brasende inn uten å banke på eller spørre om lov. Mats synes det er veldig ubehagelig, og han vet ikke hva han skal gjøre. 1. Mats skal sørge for å få satt en lås på døren. 2. Mats skal akseptere situasjonen. 3. Mats skal snakke med hele familien om det. 4. Andre muligheter. To av guttene i klassen prøver å ta Iselin på puppene hver gang de går forbi henne. Hun har sagt at de ikke skal gjøre det, men de bare ler og sier de ikke mener noe med det. Noen ganger ser andre det, men det er ingen som sier noe. Iselin liker det ikke, men er redd de andre skal synes at hun er kjedelig om hun ikke bare lar det skje. Hva bør Iselin gjøre? 1. Iselin bør late som ingenting, guttene mener jo ikke noe med det. 2. Iselin bør ta det opp med læreren eller en annen voksen på skolen, så det blir en slutt på det. 3. Iselin bør få med seg de andre i klassen og be guttene slutte å ta andre på puppene. 4. Andre muligheter. Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 36 EMNE 3 - KROPP OG PUBERTET 3.2 DET BETYR NOE HVA ANDRE SYNES FRA STOL TIL STOL MÅL Å utvikle bevissthet og et kritisk forhold til kropps- og kjønnsidealer. Videre at: • elevene øver seg i å ta stilling og anerkjenne egne og andres standpunkter. • elevene reflekterer over temaet «kropps- og kjønnsidealer» individuelt og i fellesskap. MÅLGRUPPE 8.-10. trinn TID OG MATERIALER Tid Ca. 15-25 minutter. Materialer Stoler. FAGLIG RELEVANS Naturfag, RLE BESKRIVELSE Underviser forteller elevene at øvelsen handler om å ta stilling, også om man er i tvil og å undersøke forskjellige standpunkter. Elevene og underviseren sitter på stoler i en sirkel. Underviseren leser et utsagn høyt – start med ett eller flere allmenne utsagn (se listen). Elevene vurderer hver for seg om de er enige eller uenige i utsagnet. Hvis de er uenige, blir de sittende på stolen. Hvis de er enige, reiser de seg og bytter plass med andre som også er enige (man skal ikke gå tilbake til den stolen man kom fra). Hvis det bare er én som reiser seg, bytter vedkommende plass med underviseren. Underviserens rolle er å få elevene til å utdype sine synspunkter med åpenhet og respekt: «Hvorfor tror du at du var i tvil her?» «Kan du fortelle litt mer om det?» osv. Underviseren kan også invitere til refleksjon med spørsmål som: «Hvorfor tror dere at jeg spurte om det?» Hvis elevenes standpunkter skal anerkjennes, er det viktig å unngå en diskusjon mellom elevene om hvilke standpunkter som er riktige eller gale. La i stedet bakgrunnen for de forskjellige standpunktene bli hørt. Utsagn til øvelsen finnes på neste side. Underveis eller etter opplesningen av utsagnene, spør underviseren: «Var det noen spørsmål der dere var i tvil om dere skulle reise dere eller bli sittende?» Med dette tar man tak i tvilen og nyanseringen hos elevene, som det er særlig viktig å snakke om. TIPS TIL UNDERVISEREN Man kan ofte oppleve at elevene ikke alltid gir uttrykk for egne meninger, men derimot «gjør som de andre». Det er imidlertid en helt naturlig reaksjon, og betyr ikke nødvendigvis at de ikke reflekterer selv. Tvert imot har de kanskje en mer eller mindre bevisst «indre dialog» om de skal reise seg eller ikke – selv om de andre ikke gjør det. Den «indre dialogen» er vesentlig, og en forutsetning for at de enkelte elevene på et senere tidspunkt har mot til å vise sin egen holdning overfor gruppen. Det er viktig at man ikke presser elevene til å delta i samtalen. Det er helt greit bare å lytte til det de andre sier dersom man helst vil det. Fortsettes på neste side … Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 37 EMNE 3 - KROPP OG PUBERTET 3.2 DET BETYR NOE HVA ANDRE SYNES FRA STOL TIL STOL … fortsatt fra forrige side UTSAGN TIL ØVELSEN • I dag er det (mandag, tirsdag, fint vær, osv.). • Alle bestemmer over sin egen kropp. • De fleste er fornøyde med kroppen sin. • Mange vil gjerne forandre noe på kroppen sin. • Mange ønsker de var tynnere. • Mange ønsker de hadde mer muskler. • Mange ønsker de var høyere. • Mange ønsker de hadde en annen hudfarge. • Noen bryr seg ikke om hvordan de ser ut. • Det er godt å slippe å bry seg om hvordan man ser ut. • Det betyr noe hva andre synes om ens kropp. • Det betyr mer hva en selv synes om egen kropp, enn hva andre synes om den. • Det er stor forskjell på hvor mye man er opptatt av sitt utseende. • Det er stor forskjell på hvor mye jenter er opptatt av sitt utseende. • Det er stor forskjell på hvor mye gutter er opptatt av sitt utseende. • Det er greit å bli operert hvis man ikke er fornøyd med kroppen sin. • Det kan være vanskelig å være fornøyd med kroppen sin. Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 38 EMNE 3 - KROPP OG PUBERTET 3.3 PUBERTET OG KROPPSIDEALER EKSEMPLER MÅL • Elevene skal reflektere over hva som skjer med kroppen under puberteten og kunne diskutere de konkrete problemstillingene som kommer til uttrykk i eksemplene. • Elevene skal kunne formulere flere handlingsmuligheter ut fra eksempelets problemstillinger og diskutere fordeler og ulemper ved disse. TID OG MATERIALER Tid Ca. 15 minutter per case. Materialer Arbeidsark kopieres til hver elev. MÅLGRUPPE 8.-10. trinn. FAGLIG RELEVANS Naturfag BESKRIVELSE Underviseren presenterer deltakerne for ett av postkassespørsmålene på arbeidsarket. Underviseren forteller elevene at det er bearbeidede spørsmål som er blitt sendt til informasjons- og rådgivningstjenester for barn og unge på nett, der man kan skrive inn spørsmål anonymt. Et spørsmål leses opp, kanskje av en elev. Deretter deles elevene inn i mindre grupper på to til tre personer, der det er deres oppgave å være ”rådgivere” og gi gode råd og svar på spørsmålet. Gi dem bare et par minutter til å snakke sammen. Husk å gjøre elevene oppmerksomme på at det ikke finnes noen riktige eller gale svar. Underviseren intervjuer nå gruppene (”Hva snakket dere om i deres gruppe? Hvilke forskjellige råd har dere? Hvorfor ville det være en god idé? Hva ville være fordelene og ulempene ved å gjøre som dere foreslår?”) og noterer stikkord på tavlen. Gjennomgangen av eksempelet avsluttes med en oppsummering. Deretter kan arbeidet fortsette med de andre postkassespørsmålene på arbeidsarket. Underviseren kan forberede seg ved å lage en liste med åpne og undersøkende spørsmål som det TIPS TIL UNDERVISEREN vil være relevant å stille til de forskjellige eksemplene. Som avslutning på arbeidet med øvelsen kan underviseren snakke med elevene om følgende spørsmål: • Tror dere det er mange barn og unge som har spørsmål eller bekymringer, når de kommer i puberteten? • Hvilke andre spørsmål kan man ha, enn de vi har snakket om her? • Hvem kan være gode å snakke med hvis vi har spørsmål om puberteten (venner, søsken, foreldre, undervisere, helsesøster)? Hvilke fordeler og ulemper kan det ha, å snakke med de forskjellige? • Er dere kjent med informasjonstjenester for barn og unge på nett, som for eksempel www.klaraklok.no og www.ung.no? Vet dere om andre steder der det er mulig å henvende seg anonymt, hvis det er noe man trenger å snakke om? Underviseren velger eventuelt ut de spørsmålene på arbeidsarket som han/hun synes passer best til den konkrete målgruppen av elever. Autentiske eksempler engasjerer elevene i undervisningen fordi spørsmålene er ekte og kommer fra ”virkelige” barn og unge som dem selv. Det skaper en følelse av trygghet for både elever og underviser at man ikke snakker om elevenes egne konkrete erfaringer, men i stedet om andre barn og unge som like gjerne kunne ha vært elevene, men som nettopp ikke er det. Underviseren kan selv finne andre eksempler eller la elevene selv finne noen, som de arbeider med. På denne måten blir de også kjent med informasjonstjenester som for eksempel www.klara-klok og www.ung.no Fortsettes på neste side … Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 39 EMNE 3 - KROPP OG PUBERTET 3.3 PUBERTET OG KROPPSIDEALER EKSEMPLER … fortsatt fra forrige side ANNEN ORGANISERING AV UNDERVISNINGEN • Underviseren kan eventuelt finne et annet eksempel, direkte rettet mot noen av de problemstillingene som er særlig relevante for klassen. • Vurder om elevene kan ha lettere for å forholde seg til eksemplene, ved å spørre hva de selv ville gjort i det gitte eksempelet. • Støtt elevene i å forstå og huske de forskjellige problemstillingene i eksempelet. Det kan for eksempel gjøres ved å snakke om de viktigste opplysningene i eksempelet i fellesskap og skrive dem opp på tavlen, og ved å utarbeide en individuell/felles liste over fordeler og ulemper ved de sentrale valgene. • Hvis elevene har vanskelig for å finne forslag til handlingsmuligheter, kan underviseren formulere en rekke handlingsmuligheter som elevene kan velge imellom. • Snakk med elevene om hva det vil si å være anonym. Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 40 EMNE 3 - KROPP OG PUBERTET ARBEIDSARK - ØVELSE 3.3 PUBERTET OG KROPPSIDEALER 1. Hei. Jeg har mye kviser i ansiktet og vil ha de bort så fort som mulig. Har hatt det i snart 1 år. Prøvd en del forskjellig, men det blir ikke bedre. Jeg blir skikkelig deprimert av dette. Tips om noe som kan hjelpe? 2. Hei. Jeg har fått mensen og så tør jeg ikke spørre noen av vennene mine om de har fått det eller fortelle at jeg har fått det. Jeg har heller ikke fortalt det til moren min, for jeg vet ikke helt hvordan jeg skal si det. Er det vanlig og hva bør jeg gjøre? Hilsen usikker 3. Hei! eg har det som blir kalla «mannepupper». Trenger tips til treningsmetoder eller eventuelt ein anna måte for å bli kvitt de på. Er ganske så flaut å ha større pupper enn enkelte jenter i klassen. På førehand takk. 4. Hei! Jeg håper dere kan hjelpe meg. De siste to årene har jeg hatt sorte hår på magen som går i en strek fra navlen og ned. Om jeg barberer meg, vokser de ut hver dag så man kan se dem. Bruker jeg pinsett blir det bare merker og nupper og det vokser uansett raskt ut igjen. Dette ville kanskje ikke ha vært så ille for en gutt, men som jente syns jeg det er pinlig og stygt. Å bli med på stranda om sommeren og gå i bikini for eksempel, orker jeg ikke lenger tanken på. Jeg er også livredd for å få mørke ansiktshår og bart. Kan dere gi meg noen råd om hva jeg kan gjøre med dette? Hilsen 16 år 5. Er det noen grense for hvor mye man bør trene når man er i puberteten? Jeg har alltid vært tynn og derfor vil jeg trene slik at jeg blir større. Jeg vil ikke se slik ut lenger og lurer på hva man kan gjøre for at treningen skal virke fort? Jeg spiser masse, men legger ikke på meg. Mange som spør om jeg har spiseforstyrrelse og om jeg har det bra, og begynner å bli skikkelig lei av at det liksom må være noe galt med meg, siden jeg er så tynn. Gutt 15 6. Kan man miste menstruasjonen om man trener for mye eller går for mye ned i vekt? Er det i så fall farlig? 7. Jeg liker ikke kroppen min og hvordan jeg ser ut! Ikke at jeg er feit, men liker rett og slett ikke utseendet mitt og synes det er irriterende når noen sier at jeg er hyggelig og en god venn og slikt. Ikke at det er viktig for meg akkurat nå med noe forhold, men blir deppa av å merke at jeg ikke blir lagt merke til når jeg treffer andre sammen med venner. Jeg har ikke møtt noen som ikke legger merke til utseende først. Orker egentlig ikke å tenke så mye på dette, men gjør det allikevel… Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 41 EMNE 3 - KROPP OG PUBERTET 3.4 EN FLOTT KROPP, EN SUNN KROPP DOBBELTSIRKLER MÅL Å utvikle bevissthet om kropp og helse. Videre at: • elevene reflekterer individuelt og i fellesskap over temaene i øvelsen. • elvene utvikler bevissthet om egen kropp og hvilken betydning den har for selvoppfattelsen. • elevene opplever at det finnes mange handlingsmuligheter. MÅLGRUPPE TID OG MATERIALER Tid Ca. 20-25 minutter. Materialer Ingen. 8.-10. trinn FAGLIG RELEVANS RLE, naturfag BESKRIVELSE Elevene introduseres til arbeidsformen. De skal vite at øvelsen handler om at alle kommer til orde og får satt i gang tanker rundt temaet. Videre finnes det ikke ett riktig svar på spørsmålene, men mange forskjellige muligheter. Man skal lytte og snakke med respekt for hverandre. Elevene plasserer seg i to sirkler (en yttersirkel og en innersirkel) med ansiktet mot hverandre, slik at hver elev står overfor en partner. La dem evt. ta hverandre i hånden, slik at alle vet hvem de står overfor. Underviseren stiller nå elevene et spørsmål, som de skal snakke om. Først snakker personen i yttersirkelen i ett minutt om det han eller hun umiddelbart tenker om spørsmålet. Partneren i innersirkelen lytter. Deretter bytter de, slik at personen i innersirkelen snakker i ett minutt om det samme spørsmålet mens partneren lytter. Underviser markerer når elevene skal bytte. Deretter takker elevene hverandre for samtalen. Personen i yttersirkelen flytter seg én posisjon til høyre og får en ny partner. Elevene i innersirkelen blir stående. TIPS TIL UNDERVISEREN Underviseren stiller neste spørsmål, og igjen bytter elevene i yttersirkelen og innersirkelen på å snakke. Elevene får enda en ny partner, og dette fortsetter til elevene har snakket om alle spørsmålene. Som oppsummering av øvelsen, for å få elevene til å utdype sine synspunkter, spør underviseren: ”Var det noen av spørsmålene der dere var i tvil om hva dere skulle si? Eller der dere var uenige?” ”Hvorfor tror du at du var i tvil her?”, ”Hva var dere uenige om?”, ”Kan du forklare litt mer om det?”, osv. Spørsmål til øvelsen: 1. Når er en kropp flott? 2. Når er en kropp frisk og sunn? 3. Er en flott kropp alltid det samme som en frisk og sunn kropp? Hvorfor eller hvorfor ikke? 4. Synes du at det er mange unge som er veldig opptatt av hvordan de ser ut? 5. Synes du at man helst bør se ut på en bestemt måte? Hvorfor eller hvorfor ikke? 6. Er ungdom mest opptatt av å se bra ut eller å være sunn? Hvorfor? Styrken ved øvelsen er at alle elevene kommer til orde. Det kan imidlertid være problematisk hvis enkelte elever føler seg presset til å snakke om noe som de ikke har lyst til. Det er derfor viktig at underviseren setter trygge rammer for øvelsen, f.eks. ved å understreke at elevene ikke behøver å snakke ut fra egne erfaringer og holdninger, men kan snakke om det ungdom generelt mener om kropp og kroppsidealer. Hvis en elev ikke ønsker å delta, kan denne eleven settes til å styre tiden eller lese spørsmålene høyt. Underviserens rolle er å lede oppsummeringen og sørge for en god og åpen dialog om temaene som tas opp. Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 42 EMNE 3 - KROPP OG PUBERTET 3.5 HURRA FOR FORSKJELLIGHETEN! ARTIKKEL MÅL • Elevene skal kunne diskutere egne holdninger til, om mediene påvirker barns og unges syn på og tilfredshet med sine egne kropper. • Elevene skal kunne gi eksempler på hva som kan gjøres for å bidra til at ikke barn og unge opplever at de er misfornøyde med hvordan de ser ut. MÅLGRUPPE 8.-10. trinn TID OG MATERIALER Tid 45 minutter. Materialer Kopi av arbeidsark til hver elev. FAGLIG RELEVANS RLE BESKRIVELSE På arbeidsarket er et utdrag fra artikkelen ”Hurra for forskjelligheten!”. Artikkelen handler om at reklamer, moteblader og TV har en tendens til å vise stereotype bilder av kropper, som i tillegg til ofte å være retusjerte, overhodet ikke ligner det mangfoldet av kropper som finnes i virkeligheten. Artikkelen er ment som et debattinnlegg som elevene skal forholde seg til i det påfølgende gruppearbeidet. Artikkelen er skrevet på et språk som henvender seg til målgruppen. Elevene får utlevert en kopi av artikkelen, som finnes på arbeidsarket til øvelsen. Artikkelen leses enten på skolen eller som hjemmelekse. Elevene skal nå arbeide i mindre grupper med utgangspunkt i følgende spørsmål (finnes også på arbeidsarket): TIPS TIL UNDERVISEREN 1. Hva er forfatterens hovedsynspunkter i artikkelen? 2. Er dere enige i hovedsynspunktene, eller kan man argumentere imot dem? 3. Tror dere at barn og unge blir påvirket av å se bilder av kropper som ikke ligner dem selv? 4. Hvordan tror dere eventuelt det påvirker dem? 5. Hva er et ideal? 6. Hva mener forfatteren at moteblader, reklamer og TV-programmer bør gjøre for å ta mer ansvar? 7. Synes dere at unge selv har et ansvar? 8. Hva kan unge selv gjøre for å ta ansvar? I stedet for at elevene arbeider sammen om artikkelen i grupper, kan samtalen om spørsmålene foregå i plenum med underviseren som ordstyrer. Klassen kan arbeide videre med artikkel- og debattformen ved å skrive et leserbrev/debattinnlegg fra en person, virksomhet eller organisasjon som er uenig med forfatteren og Sex & Samfunn. Artikkelen ”Hurra for forskjelligheden!” er i full lengde tidligere utgitt i en dansk bok ”Kend din kropspolitik” (red. Morten A. Skydsgaard & Line Stald, Steno Museet 2011). Boken henvender seg til 7.–9. klassetrinn og består av en rekke artikler om holdninger til kropp, helse og mosjon skrevet av forskjellige forfattere. Fortsettes på neste side … Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 43 EMNE 3 - KROPP OG PUBERTET 3.5 HURRA FOR FORSKJELLIGHETEN! ARTIKKEL … fortsatt fra forrige side Spørsmålene kan også brukes i en felles oppsummering, der elevene deler noen av sin poenger fra gruppearbeidet med resten av klassen. Som avslutning på arbeidet med artikkelen kan elevene snakke om hvorvidt de mener at det er noe som burde gjøres annerledes i samfunnet. Her kan underviseren for eksempel bruke disse spørsmålene: • Hva kan samfunnet, foreldre, barn og unge gjøre for å bidra til at færre er misfornøyde med kroppen sin? • Er det noe som burde være annerledes ved medienes bilder av kropper, eller er det greit slike det er nå? Burde det for eksempel være forbud som regulerer hvor tynne eller unge modeller motebransjen får bruke? • Opplever dere at modeller og TV-verter velges ut fra en tanke om at man skal vise forskjellighet i kroppsfasong, hudog hårfarge? • Hvilke fordeler og ulemper er det ved å gjøre de endringer dere foreslår? • Har dere forslag til andre ting som kunne gjøres? FORSLAG TIL OPPFØLGENDE ARBEID Det kan være en god måte å avslutte temaet «kroppens mangfold» med en skriftlig øvelse. Gjennom tekstskrivning får elevene muligheten til å dra nytte av de andre diskusjonene de har hatt om blant annet kroppens utseende, normer, medier og rettigheter. Elevene kan skrive en kort tekst om temaet «kroppens mangfold» eller «vi har forskjellige kropper». Som utgangspunkt kan elevene finne et fotografi eller et bilde som de synes sier noe om temaet. I teksten kan elevene skrive en fiktiv historie om denne personen, og de kan f.eks. komme inn på: • Er personen fornøyd med kroppen sin? • Hva betyr kroppen for personen? • Hvilke tanker har personen om hvordan han/hun ser ut i forhold til andre? • Hvilke reaksjoner på kroppen sin får personen fra andre? • Opplever personen et press når det gjelder å måtte se ut på en bestemt måte? Forskjellighet Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 44 EMNE 3 - KROPP OG PUBERTET ARBEIDSARK - ØVELSE 3.5 HURRA FOR FORSKJELLIGHETEN! UTDRAG FRA ARTIKKELEN «HURRA FOR FORSKJELLIGHETEN!» AV LINE ANNE ROIEN, SEX & SAMFUND Mennesker ser helt forskjellige ut. Noen er høye, noen er lave, noen har mørk hud, noen har rynker, noen har fregner, noen har krøller, noen har briller, noen har små bryster, noen har hår på ryggen, noen har korte ben, noen har store muskler, noen har mellomrom mellom tennene. Denne forskjelligheten er fantastisk – så hva skyldes det egentlig at den nesten ikke vises i reklamer og på TV? Prøv en gang å se deg omkring når du går på gaten eller sitter i klasserommet. Prøv å legge merke til hvor forskjellige mennesker egentlig ser ut når vi for eksempel ser på kroppen, på hvor høye de er, og på hår- og hudfarge. Prøv etterpå å åpne et moteblad eller se igjennom ukens reklamer. Hvor forskjellige synes du at mennesker ser ut her? Når vi ser på de menneskene som vises i for eksempel moteblader og TV-programmer, så er det som om mennesker slett ikke ser så forskjellige ut som vi gjør i virkeligheten. Det er rart at reklamer og TV ikke viser hvor forskjellige mennesker rent faktisk ser ut. I stedet ser vi nesten bare én type mennesker og kropper. Men hvem er det egentlig som bestemmer hva som er idealet, og altså er det som vi alle skal ønske å ligne? Og hva betyr det for oss alle at vi nesten bare ser bilder av kropper som vi ikke kan gjenkjenne oss selv i? Har det noen særlig betydning for dere som er unge, at dere vokser opp med bilder av kropper som viser et ”glansbilde” som bare de færreste i virkeligheten har mulighet for å leve opp til? (…) Det er svært naturlig at man som tenåring tenker på hvordan man ser ut, og at man måler seg selv i forhold til andre på samme alder. Kroppen er jo i ferd med å utvikle seg fra en barnekropp til en voksenkropp, og det kan godt være litt vanskelig å venne seg til. Både gutter og jenter vokser, legger på seg og endrer kroppsform. Endringene med kroppen skjer langsomt i løpet av noen år, og de skjer på forskjellige tidspunkter, alt etter hvem man er. For noen kan det føles som en usikker tid, fordi de kanskje helst vil ligne alle de andre, eller dem de ser i aviser, blader og på TV. Selv om de er klar over at alle ikke vokser like fort, og at alle kropper ikke er like, ville de kanskje enkelte ganger ønske at det hadde vært slik. Hvem har ansvar? Det kunne vært interessant hvis de som bestemmer over moteblader, reklamer og TV-programmer, tok ansvar for å vise mer forskjellighet i de bildene de velger å vise. Særlig når de henvender seg til barn og unge. Vi vil heller se flere mennesker som vi alle sammen kan kjenne oss igjen i: mennesker som har forskjellig hudfarge, og som ikke alle sammen er slanke, har store bryster eller en muskuløs overkropp. Mennesker der alle rynker, valker, strekkmerker og hår ikke er fjernet med et dataprogram før bildet vises i bladet eller på TV. Mon tro hva det ville ha betydd for unges (og alle andres) selvfølelse og syn på egen kropp hvis det var slik? (…) Hva kan du gjøre? Det er ikke sikkert at mediene tar ansvar og begynner å vise de mange forskjellige kroppene våre allerede i morgen. Men det du kan gjøre, er å minne deg selv om at bildene i bladene og på TV ikke viser mennesker slik vi virkelig er. De er alle ”stylet” og endret på. Hvis du så de samme menneskene i virkeligheten, ville mange av dem være vanskelige å kjenne igjen. I virkeligheten ligner de nemlig mye mer på oss andre – med all den forskjelligheten som finnes. Hurra for det! Denne artikkel er tidligere utgitt i full lengde i boken ”Kend din kropspolitik”. Red. Morten A. Skydsgaard & Line Stald, Steno Museet 2011. www.kropspolitik.dk. Fortsettes på neste side … Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 45 EMNE 3 - KROPP OG PUBERTET ARBEIDSARK - ØVELSE 3.5 HURRA FOR FORSKJELLIGHETEN! … fortsatt fra forrige side SPØRSMÅL 1. Hva er forfatterens hovedsynspunkter i artikkelen? 2. Er dere enige i hovedsynspunktene, eller kan man argumentere imot dem? 3. Tror dere at barn og unge blir påvirket av å se bilder av kropper som ikke ligner dem selv? 4. Hvordan tror dere eventuelt det påvirker dem? 5. Hva er et ideal? 6. Hva mener forfatteren at moteblader, reklamer og TV-programmer bør gjøre for å ta mer ansvar? 7. Synes dere at unge selv har et ansvar? 8. Hva kan unge selv gjøre for å ta ansvar? HVOR VIKTIG ER EGENTLIG STØRRELSEN PÅ PUPPENE? 3076 unge har stemt på UNG.no 29,6 % Det er viktig med pene pupper, men de trenger ikke å være store. 26,9 % Det viktigste er å være hyggelig og grei. 21,6 % Det er viktig med store pupper. 15 % Det er ikke viktig i det hele tatt. 6,7 % Det viktigste er å være pen. UNGE OG KROPPEN: Unge i alderen 14 til 24 år • Cirka 40 % jenter og 60 % gutter er fornøyd med utseendet på egen kropp. • Cirka 40 % jenter og 15 % gutter er mer eller mindre misfornøyd med utseendet på egen kropp. • 82 % jenter og 79 % trener ukentlig. • Cirka 20 % gutter trener på treningsstudio e.l. minst 1 gang i uka. • Cirka 73 % ønsker at endre kroppen sin. • 48 % jenter og 21 % gutter er på diett eller har et selvvurdert behov for at gå ned i vekt. • Omtrent hver 10. jente på 17 år, oppfatter seg selv som undervektig. • Jenter har gjennomgående dårligere kroppsbilde enn gutter. Kilde: NOVA, Norsk Monitor og Synovate Norge, Dyremyhr, Diaz og Meland 2014, SSB.no Kilde: www.ung.no IDEAL Et ideal er noe vi streber etter eller gjerne vil være i andres øyne. Det kan for eksempel gjelde utseende eller hvordan vi helst skal være som gutt eller jente. Idealer kan være forskjellige alt etter hvor vi lever i verden, og de endrer seg over tid. Kroppsidealene for 50 år siden er for eksempel ikke de samme som i dag. Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 46 EMNE 4 FØLELSER, FORELSKELSE OG SEX Når det undervises om følelser og forelskelse og de opplevelsene som knytter seg til dette emnet, handler det om å støtte elevene i og utforske og snakke om følelser. Undervisning om disse emnene kan således bidra til utviklingen av elevenes personlige kompetanse i å kunne kjenne igjen og tolke følelser og grenser hos seg selv og andre. Slik kompetanse er vesentlig for elevene både på kort og på langt sikt. Å være forelsket kan være helt fantastisk, og det kan fylle en stor del av ens liv og hverdag. Ikke å være forelsket eller ikke gjensidig forelskelse kan gjøre en ulykkelig. Seksualundervisning kan bidra til at det blir enklere å sette ord på noen utfordringer og å støtte elevene i å undersøke forskjellige handlingsmuligheter i situasjoner de kanskje opplever allerede nå – eller som de vil komme til å oppleve i fremtiden. En del elever på disse klassetrinnene kan selv ha erfaringer med forelskelse, kjærester og kanskje sex. De har stått overfor noen av de mange dilemmaene som forelskelsen kan føre med seg: Hvordan vet jeg om han/hun også er interessert i meg? Hva gjør jeg hvis jeg er forelsket i min beste venn? Hva om jeg er forelsket i en person av samme kjønn som meg selv? Skal jeg fortelle det til vennen min hvis vi er forelsket i samme person? Hva om forelskelsen min ikke er gjensidig? Må man være forelsket i og ha sex med kjæresten sin? Når vet man er klar for å ha sex? For noen av elevene tar disse spørsmål stor plass. For noen er forelskelse kanskje bare noe som de hører andre snakke om, og som de er i tvil om de selv har opplevd. Disse forskjellene mellom elevene er viktige å ta i betraktning under planleggingen av et undervisningsopplegg, slik at man tar utgangspunkt i den mangfoldigheten som elevene representerer. Øvelsene om emnet følelser, forelskelse og sex i dette materiellet er tilrettelagt slik at de tar utgangspunkt i de generelle erfaringene, følelsene og behovene som elevene i denne aldersgruppen vanligvis har. Mange av øvelsene legger vekt på at elevene individuelt og i fellesskap skal arbeide med å undersøke og formulere sine tanker om forelskelse ut fra den virkeligheten som de selv opplever. Derfor kan flere av øvelsene brukes i flere klassetrinn, og det er opp til underviseren å vurdere hvorvidt de passer for den aktuelle klassen, og om det eventuelt er behov for mindre tilpasninger. TRINNMÅL OG MÅL Øvelsene i dette emnet egner seg for arbeid med kompetansemål i flere fag, blant annet i naturfag, samfunnsfag og RLE. Øvelsene kan også bidra til: -- økt toleranse og motvirke mobbing i praksis. -- at elevene får erfaring i å avlese og begrunne følelsesmessige reaksjoner. -- at elevene lærer å vurdere egen og andres positive og negative deltagelse i sosiale felleskap. TIPS TIL UNDERVISEREN Til denne del av undervisningen kan elevene med fordel bruke minibøkene, «Maskulinus» og «Feminina», som både kan anvendes til selvstudium og som oppslagsverk. Bøkene inneholder faktastoff om mange ulike sider ved gutter og jenters kropp og seksualitet - om den første gangen, om å være jomfru, om følelser, seksuelle opplevelser, seksuelle utfordringer og seksuelle identiteter. Bøkene gir også faktainformasjon om de ulike prevensjonsmetodene, uønsket svangerskap, abort og seksuelt overførbare infeksjoner. Maskulinus IS-1487 og Feminina IS-1776 kan bestilles hos Helsedirektoratet. SUPPLERENDE MATERIELL På sexfordeg.no finnes guider, quiz og film du kan benytte i arbeidet med emnet. Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 47 EMNE 4 FØLELSER, FORELSKELSE OG SEX OM FORELSKELSE FAKTA • Forelskelse kan beskrives som en tilstand av henførelse, der man opplever at en annen person har en helt spesiell betydning for en. Forelskelse skjelnes ofte fra kjærlighet, som oppfattes å være en mere dyp og langvarig følelse man kan ha for en annen person (f.eks. ens kjæreste, foreldre, dyr eller barn). • Forelskelse oppleves forskjellig fra person til person. Noen blir mest forelsket i personer av samme kjønn som dem selv, andre blir mest forelsket i personer av det motsatte kjønn. Noen blir forelsket i begge kjønn. • Vi kan være forelsket når vi er barn, unge og voksne – men forelskelse kan ha forskjellige uttrykk og oppleves forskjellig alt etter hvor gamle vi er. • Når vi er forelsket, utskilles noen spesielle hormoner i kroppen, som gir en følelse av lykke. • Vi kan være forelsket på avstand eller i en person som vi aldri har møtt, for eksempel en kjent person eller en vi bare chatter med på nettet. • Det går an å bli forelsket i sin beste venn, og mange barn og unge er i tvil om hva de skal gjøre hvis det skjer. • Noen barn og unge snakker med foreldrene sine om forelskelse, mange snakker med sine beste venner. Kilder: www.klara-klok.no, Folkehelseinstituttet. Helsedirektoratet 2009: ”Websurvey blant ungdom om seksualitet og Prevensjon”. Sundhedsstyrelsen 2007: ”Ung 2006. 15–24-åriges seksualitet viden, holdninger og adfærd”. • De fleste ungdommer sier at de hadde ”lyst” eller var ”forelsket” da de hadde sitt første samleie. Bare et fåtall følte seg tvunget eller presset til sitt første samleie. • Flertallet av ungdom som ikke bruker prevensjon ved det første samleiet, begrunner det med at de ikke hadde kondom tilgjengelig og at de ikke var forberedt på situasjonen. • Bruk av kondom ved første samleie er av stor betydning for fortsatt kondombruk. • Undersøkelser har vist at få ungdommer har øvd seg på å tre på et kondom før sitt første samleie. Kilder: www.sexfordeg.no, www.sexogsamfunn.no og www.ung.no. Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 48 EMNE 4 - FØLELSER, FORELSKELSE OG SEX 4.1 DET ER LETT Å SNAKKE OM SEX? FRA STOL TIL STOL MÅL Å utvikle kritisk sans og evne til å ta personlig stilling. Videre at: • elevene øver seg på å ta stilling til ulike standpunker og å respektere andres standpunkter. • elevene reflekterer individuelt og i fellesskap rundt øvelsens temaer. TID OG MATERIALER Tid Ca. 15-25 minutter. Materialer Ingen. MÅLGRUPPE 8.-10.trinn FAGLIG RELEVANS RLE, naturfag og samfunnsfag TIPS TIL UNDERVISEREN BESKRIVELSE Elevene og underviseren sitter på stoler i en sirkel. Underviseren leser et utsagn høyt – start med ett eller flere allmenne utsagn (se listen). Elevene vurderer individuelt om de er enige eller uenige i utsagnet. Hvis de er uenige, blir de sittende på stolen. Hvis de er enige, reiser de seg og bytter plass med andre som også er enige (man skal ikke gå tilbake til den stolen man kom fra). Hvis det bare er én som reiser seg, bytter man plass med underviseren. Etter at alle utsagnene er blitt lest høyt, eller mellom utsagnene, spør underviseren: «Var det noen utsagn der dere var i tvil om hvorvidt dere skulle reise dere eller bli sittende?». Med dette spørsmålet tar man tak i tvilen og nyanseringene hos elevene, og det er dette det er spesielt interessant å snakke med dem om. Samtalen fortsetter med utgangspunkt i hva elevene selv tar opp. Underviserens rolle er å få elevene til å utdype sine synspunkter med åpenhet og respekt: «Hvorfor tror du at du var i tvil her?» «Kan du fortelle litt mer om det?». Utsagn til øvelsen: • I dag er det (mandag, tirsdag, fint vær el.lign.). • Det er deilig å være forelsket. • Man vil helst ikke at andre skal vite at man er forelsket. • Det er lett å snakke med andre om at man er forelsket. • Når man er forelsket i hverandre, skal man være kjærester. • Det er vanskelig å flørte med noen man liker. • Alle vet hvordan man bør flørte slik at den andre liker en. • Det er enkelt å si fra til andre hva man har lyst til å gjøre når man er kjærester. • Det er lett å si nei til noen. • Det er enkelt å snakke sammen om sex. • Man kan kysse selv om man ikke er kjærester. • Man kan ha sex med andre enn en kjæreste. • Man kan ha sex på mange andre måter enn samleie. • Mange prøver andre former for sex før de har samleie. • Det kan være vanskelig å vite om man har lyst til å ha sex. • Det er vanlig å føle seg usikker når man skal ha sex. • Det er viktig at man føler seg klar for å ha sex, før man har det. Man kan oppleve at elevene ikke alltid gir uttrykk for egne meninger, men derimot «gjør som de andre». Det er imidlertid en helt naturlig reaksjon, og betyr ikke nødvendigvis at de ikke reflekterer selv. Som underviser kan man ta tak i dette ved å tilføye utsagnet ”Det kan være vanskelig å mene noe annet enn andre”. Det er viktig at man ikke presser elevene til å delta i samtalen. Det er helt greit bare å lytte til det de andre sier dersom man helst vil det. • Mange er usikre på hva man skal gjøre når man har sex. • Man vet alltid hva man selv liker å gjøre når man har sex. • Det er lett å snakke med andre om sex. • Hvis man har en seksuelt overførbar infeksjon, skal man fortelle det til den eller de man kan ha smittet. • Mange synes det er vanskelig å si at man gjerne vil bruke kondom. • Det er vanskelig å snakke med voksne om prevensjon. Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 49 EMNE 4 - FØLELSER, FORELSKELSE OG SEX 4.2 JEG LURER PÅ...? EKSEMPLER MÅL Å utvikle bevissthet og evne til refleksjon rundt følelser og seksualitet. Videre at: • elevene spiller eksperter på seksuelle problemstillinger. • elevene får mulighet til å reflektere og gi råd. • elevene erfarer at det ikke bare er ett riktig svar, men flere. MÅLGRUPPE 8.-10. trinn Naturfag, RLE og samfunnsfag BESKRIVELSE Underviseren forteller elevene at eksemplene er hentet fra anonyme informasjonstjenester på nett, der unge kan henvende seg hvis de har spørsmål om blant annet seksualitet og følelser. Eksempler brukt i dette materiellet er bearbeidede spørsmål fra disse tjenestene. Gjør oppmerksom på at ingen spørsmål og svar er direkte kopiert. Tid Ca. 10–15 minutter pr. eksempel. Hvis elevene finner spørsmålene selv, tar det ca. én skoletime Materialer Kopier av arbeidsarket eller utvalgte spørsmål. FAGLIG RELEVANS Underviseren velger spørsmål som er relevante for elevenes alderstrinn og erfaringsnivå. Se forslag på arbeidsarket, eller finn gode spørsmål selv på for eksempel www. klara-klok.no eller på www.ung.no. Hvis elevene skal finne spørsmål selv, trenger de datamaskiner med tilgang til Internett. TID OG MATERIALER Underviseren forteller elevene at det er deres oppgave å være «rådgivere» og gi gode råd og svar på spørsmålet. Gi dem ikke mer enn to–fire minutter til å snakke sammen. Etterpå skal underviseren intervjue gruppene: «Hva snakket dere om i deres gruppe? Hvilke råd har dere gitt?» Stikkord skrives på tavlen. Gjennomgangen avsluttes med en oppsummering. TIPS TIL UNDERVISEREN Dersom ikke klassen allerede har jobbet med øvelser som inkluderer bearbeide spørsmål fra informasjonstjenester på nett, gjør de kjent med disse i gjennomgangen av øvelsen. Se boks på s. 25. Spørsmålene leses opp, eventuelt av en elev. Deretter deles elevene inn i mindre grupper på to til fem personer. Underviseren kan enten tildele gruppene bestemte eksempler eller la gruppene selv velge hvilke eksempel de vil jobbe med. Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 50 EMNE 4 - FØLELSER, FORELSKELSE OG SEX ARBEIDSARK - ØVELSE 4.2 JEG LURER PÅ...? 1. 6. Hjelp meg! Jeg er så forelska i en gutt, problemet er bare at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med det. Han er den deiligste jeg noensinne har møtt. Jeg har så lyst til å fortelle at jeg elsker han, men jeg tør ikke..... Jeg er så redd for at han ikke liker meg og at andre skal le av meg. Hva skal jeg gjøre? Forelsket meg Jeg fant ut at kompisen min liker den samme jenta som meg og at han har tenkt til å spørre henne om hun vil være kjæresten hans. Skal jeg være glad på hans vegne eller snakke med henne eller bare droppe det? Hilsen gutt 13 2. 7. Hei, de andre gutter i klassen snakker om jenter hele tiden, og noen har også fått seg kjærester. Jeg har det ikke slik, og føler meg ofte utenfor. Jeg er bare ikke interessert. Hva skal jeg gjøre? Jeg tror kanskje jeg er forelsket i en av venninnene mine. Vi er veldig mye sammen, og jeg har lyst til å snakke med henne hele tiden. Noen ganger lurer jeg på hvordan det ville være å kysse henne. Tror dere at jeg er forelsket? Skal jeg si noe til henne? Hilsen jente i 8. klasse 3. Hei, jeg sliter veldig med selvtilliten. Jeg føler at hvis jeg noen gang skulle forsvinne og aldri komme tilbake hadde det ikke vært noen som brydde seg. Både min beste venninne og andre venner har oversett meg i det siste. Jeg får lyst til å holde meg unna mennesker fordi jeg er redd for å feile eller dumme meg ut og at ingen skal like meg. Er det noe jeg kan gjøre for å få mer selvtillit? 8. Hei. Jeg tror at jeg er homse fordi jeg tenner på gutter, men jeg har ikke prøvd å være sammen med gutter. Det vil jeg svært gjerne, men jeg vet ikke hvordan jeg skal finne meg en guttekjæreste. 4. 9. Hei. Jeg har et problem. Jeg har ikke hatt en kjæreste ennå, men det har mange av de andre jeg kjenner. Det er nok fordi jeg ikke går så ofte på fest og sånt. Jeg er utrolig sjenert, noe som jeg føler ødelegger for meg og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Noen tips? Hei. Jeg har en venninne som ble voldtatt for ikke så lenge siden. Hun sier at hun ikke vil snakke om det, men jeg vil så gjerne hjelpe henne ... Jeg tror ikke hun får noe hjelp eller snakker med noen andre heller om det som skjedde, men hvis hun ikke vil det, er det noe annet jeg kan eller bør gjøre for henne? På forhånd takk. Hilsen en bekymret venn 5. 10. Hei. Jeg chatter med ei jente på nettet som er skikkelig søt, men vi er bare venner. I går spurte hun meg om vi skal være kjærester. Jeg har egentlig ikke lyst til det, men har heller ikke lyst til at vi skal slutte å treffes på nettet. Jeg vet ikke hvordan jeg skal si at jeg vil at vi bare skal være venner. Hva bør jeg gjøre? Hei. Jeg er en gutt på snart 16 år, som lurer på det der med sex. Jeg har en kjæreste som vil ha sex. Kan dere gi meg noen gode råd om hva jeg skal gjøre? Det er første gang for meg, men ikke for henne. Jeg er også redd for at kondomet skal sprekke. Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 51 EMNE 4 - FØLELSER, FORELSKELSE OG SEX 4.3 DILEMMAER OM FØLELSER OG FORELSKELSE FIRE HJØRNER MÅL • Elevene kan ta stilling til dilemmafylte spørsmål. • Elevene kan formulere fordele og ulemper ved forskjellige handlingsmuligheter. • Elevene øver seg i å ta stilling og anerkjenne egne og andres standpunkter. MÅLGRUPPE TID OG MATERIALER Tid Ca. 10–15 minutter pr. dilemma. Materialer Ingen. 8.-10. trinn FAGLIG RELEVANS Naturfag, RLE BESKRIVELSE Før øvelsen skal begynne, introduseres alle elevene for arbeidsformen. De skal vite at øvelsen handler om å ta stilling – også om man er i tvil, at målet ikke er å bli enige, men å undersøke forskjellige standpunkter og at man skal respektere hverandres vurderinger. Underviser presenterer elevene for et spørsmål som innebærer et dilemma, samt fire mulige svar som de skal ta stilling til. Hvert hjørne av klasserommet representerer et svaralternativ. Hjørnet merkes med en bokstav, et tall eller ved at underviseren stiller seg der når svaralternativet leses opp. Når alle svarene er lest opp, plasserer elevene seg i det hjørnet som de synes beskriver det beste svaralternativet. Hjørnet «andre muligheter» skal brukes av elever som ikke synes at de tre andre svarene er gode. TIPS TIL UNDERVISEREN Når alle har plassert seg i et hjørne, kan øvelsen fortsette på to måter: 1. Underviseren går til hvert hjørne og spør om det er noen som vil fortelle hvorfor de synes dette er det beste svaret. Fordelen ved denne fremgangsmåten er at elevene ikke blir presset til å svare om de ikke har lyst til å argumentere for standpunktene. Elevene blir også spurt om de ser noen ulemper ved løsningen de har valgt. 2. Underviseren ber elevene i hvert hjørne snakke sammen i mindre grupper på to–tre personer før de skal argumentere for standpunktet overfor resten av klassen. Fordelen ved dette kan være at man først øver seg i å argumentere overfor «likesinnede». Hvis et hjørne står helt tomt, kan elevene diskutere hvorfor de tror at ingen har plassert seg der. Hvis elevene fordeler seg veldig ulikt i hjørnene, er det viktig at underviseren prøver å være positivt oppmerksom på de elevene som er i mindretall. Dersom det bare står én elev i et hjørne, stiller underviseren seg der og leder øvelsen derfra. Når argumentene fra alle de fire hjørnene er hørt, spør underviseren om det er noen av elevene som har skiftet mening etter å ha hørt de andre svarene? Hvis det er det, kan de flytte seg til et annet hjørne – og eventuelt fortelle om hva det var som fikk dem til å forandre mening. Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 52 EMNE 4 - FØLELSER, FORELSKELSE OG SEX ARBEIDSARK - ØVELSE 4.3 DILEMMAER OM FØLELSER OG FORELSKELSE A. D. Line er veldig forelsket i Ahmed, og hun vet ikke om følelsene blir gjengjeldt. Hvordan kan hun finne det ut på en god måte? 1. Hun kan prøve å sende ham en sms og se hva han svarer. 2. Hun kan spørre en av vennene hans om Ahmed er interessert. 3. Hun kan vise ham at hun er interessert i ham, og vente og se hva han gjør. 4. Andre muligheter. Paula liker Oscar, og hun kunne godt tenke seg å ha samleie med ham, men Oscar har sagt at han bare vil være sammen med en som er forelsket i ham. Det er ikke Paula, men hun liker ham veldig godt og synes han er fin. Hva bør hun gjøre? 1. Hun skal si til Oscar at hun er forelsket, selv om det ikke er helt sant. 2. Hun skal droppe tanken om å ligge med Oscar, fordi han fortjener én som faktisk er forelsket i ham. 3. Hun skal prøve å overtale Oscar til å ligge med henne likevel, de er jo venner. 4. Andre muligheter. B. E. Nina og Jonathan har vært kjærester en stund. I det siste er Jonathan blitt i tvil om hun fortsatt liker ham, for når de er alene sammen virker hun glad, men når de er sammen på skolen er hun helt annerledes. Hvordan kan Jonathan finne ut om Nina fortsatt liker ham og være kjærester? 1. Han kan spørre henne en dag de chatter sammen på nettet. 2. Han kan spørre bestevenninnen hennes. 3. Han kan spørre Nina 4. Andre muligheter. Sebastian og Anders har vært venner lenge. Sebastian har en stund vært forelsket i Anders, men vet ikke om Anders har de samme følelsene tilbake, eller om han kunne tenke seg å være sammen med en gutt. Sebastian er redd vennskapet blir ødelagt, dersom han forteller Anders om sine følelser og de ikke blir gjengjeldt. Hva bør Sebastian gjøre? 1. Han skal først prøve å finne ut av om vennen også er homofil. 2. Han skal hoppe i det og spørre Anders direkte. 3. Han skal bare prøve seg på Anders en dag, å se hva som skjer. 4. Andre muligheter C. F. Sebastian har hatt en kjæreste i 2 måneder, men han er ikke forelsket lenger og vil gjerne slå opp. Hvordan gjør han det på best mulig måte? 1. Han lar være å si noe, og prøver å unngå kjæresten sin så mye som mulig 2. Han sender en sms til kjæresten, der han skriver at han ikke vil være sammen med henne lenger. 3. Han forteller kjæresten hvorfor de ikke kan være sammen lenger. 4. Andre muligheter. Natalie kommer fra en familie der man ikke syntes det er riktig å ha samleie før man er gift. Problemet er at Natalie er forelsket i én som også liker henne godt, og når de er alene sammen, har de lyst på hverandre. Hva bør Natalie gjøre? 1. Hun bør vente med å ha samleie til hun er gift. 2. Hun bør være sammen med personen, men uten å ha samleie med ham. 3. Hun bør gjøre det hun har lyst til. 4. Andre muligheter. Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 53 EMNE 4 - FØLELSER, FORELSKELSE OG SEX 4.4 SANGER OM FORELSKELSE OG KJÆRLIGHET GRUPPEARBEID MÅL • Elevene skal kunne gi eksempler på hvilke gode og dårlige ting som kan knyttes til forelskelse og kjærlighet. • Elevene skal kunne snakke sammen i mindre grupper om forelskelse og kjærlighet. MÅLGRUPPE TID OG MATERIALER Tid Ca. 45 minutter. Materialer Sangetekster. Kopi av arbeidsark til hver gruppe. 8. trinn FAGLIG RELEVANS Samfunnsfag, musikk BESKRIVELSE Elevene skal analysere en sang som handler om forelskelse eller kjærlighet. Sangen velger de selv. Alle elevene må ta med teksten til sangen. Hvis de ikke har teksten på forhånd fra en bok, et CD-cover eller lignende, kan de søke etter den på nettet. Dette arbeidet kan eventuelt gjøres på skolen hvis det er tid til det. Underviseren kan også velge selv å finne eksempler på sanger som elevene skal arbeide med. Det kan for eksempel være sanger fra forskjellige tidsperioder, slik at elevene vil forholde seg til et historisk og kulturelt perspektiv i sangene. Elevene skal arbeide parvis eller i grupper på tre. De begynner med å fortelle hverandre hvilken sang hver enkelt av dem har tatt med, og hvorfor. Deretter leser de i fellesskap igjennom tekstene til de to–tre sangene. Gruppen må nå bli enige om hvilken av sangene de gjerne vil arbeide videre med. Hvis flere elever har valgt den samme sangen, kan de eventuelt settes i samme gruppe fra begynnelsen av. Elevene skal deretter analysere den utvalgte sangen ut fra en rekke spørsmål som finnes på arbeidsarket. Underviseren kan eventuelt velge å fokusere på færre spørsmål eller lage flere eller andre spørsmål til elevene, hvis det virker relevant. Etter gruppearbeidet samles gruppene, og underviseren oppsummerer arbeidet med sangene. Det kan for eksempel gjøres ved hjelp av følgende spørsmål: • Hvilke forskjellige sanger har dere snakket om? • Hvilke forskjellige sjangere tilhører sangene deres? Hva karakteriserer de forskjellige sjangerne? • Hvilke eksempler på gode ting ved forelskelse og kjærlighet kan dere nevne fra sangene deres? • Hvilke eksempler på dårlige ting ved forelskelse og kjærlighet kan dere nevne fra sangene deres? • Hva liker dere ved de sangene dere har snakket om? • Det finnes utallige sanger om forelskelse og kjærlighet. Hvorfor tror dere at temaet er så populært å skrive og synge om? TIPS TIL UNDERVISEREN Elevene kan eventuelt ta med sangene på CD, mp3 eller som en kobling på nettet, slik at de kan avspilles for resten av klassen. Dette kan enten foregå i gruppene før de velger hvilken sang de vil arbeide med, eller til slutt under den felles oppsummeringen. Sangene kan også avspilles over flere dager, da undervisningen eventuelt innledes og/ eller avsluttes med å lytte til et par sanger. Det kan eventuelt inngås et samarbeid med musikkfaget om dette. Øvelsen kan også endres slik at den kan brukes i engelskundervisningen. Elevene må i så fall ta med engelskspråklige tekster, og gruppearbeidet om dem bør foregå på engelsk. Underviseren må dessuten oversette spørsmålskortene til engelsk før undervisningen gjennomføres. ANNEN ORGANISERING AV UNDERVISNINGEN • Underviseren kan vurdere en annen organisering enn arbeid i par/ grupper, hvis dette er mer hensiktsmessig for elevene (for eksempel individuelt eller i plenum). • Det kan være en god idé å prioritere både å lytte til sangene og lese sangtekstene. Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 54 EMNE 4 - FØLELSER, FORELSKELSE OG SEX ARBEIDSARK ØVELSE 4.4 SANGER OM FORELSKELSE OG KJÆRLIGHET 1. 2. 3. Hva heter sangen? Hvorfor tror du at sangskriveren har valgt denne tittelen? Hva slags sang er det (pop, rock, rap, folkemusikk, salme eller annet)? Hva tenker du på når du hører sangen eller leser sangteksten? 4. 5. 6. Hva synes du at sangen handler om? Hvilke eksempler på gode sider ved forelskelse og kjærlighet er det i sangen? Hvilke eksempler på dårlige sider ved forelskelse og kjærlighet er det i sangen? 7. Er det noe av det som sangen handler om, som du kjenner fra dit eget eller fra noen andres liv (for eksempel venner, søsken, foreldre)? Hva? Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 55 EMNE 4 - FØLELSER, FORELSKELSE OG SEX 4.5 HVA ER SEX? HURTIGSKRIVING OG DEFINISJONER MÅL Å reflektere over begreper for seksualitet. Videre at: • elevene reflekterer over og øver seg i å sette ord på hva sex er. • elevene erfarer at sex kan være mange ting, og at man kan forstå ordet forskjellig. MÅLGRUPPE TID OG MATERIALER Tid Ca. 30 min. Materialer Papir og skrivemateriell til gruppene. 8.-10. trinn FAGLIG RELEVANS Naturfag BESKRIVELSE Øvelsen starter med at elevene skriftlig formulerer sine umiddelbare tanker rundt ordet «sex». Dette gjøres ved «hurtigskriving», der elevene har 3-5 minutter til å skrive ned det som umiddelbart faller dem inn når de hører ordet «sex». Formen er fri: De kan skrive stikkord, sammenhengende tekst, et dikt, en tale eller lage en idémyldring. De skal ikke lese teksten høyt etterpå. Teksten skal brukes i det videre arbeidet. Definisjonene skrives på ark som henges opp i klassen. Når de fem minuttene er gått, arbeider elevene to og to med å komme frem til en definisjon av hva «sex» egentlig er. Øvelsen kan avrundes med at underviseren presenterer definisjonene under, og spør elevene hvordan de passer til deres oppfatninger. Elevene skal deretter vurdere hverandres definisjoner, og underviseren snakker med dem om likhetene og forskjellene på det de har skrevet. Man kan stille spørsmål om det overhodet lar seg gjøre å komme frem til en felles definisjon av ordet. Og hva betyr det i en samtale om sex at ordet kan forstås på mange forskjellige måter? Sex (av lat. sexus kjønn) samlebetegnelse for forskjellige seksuelle praksiser, især samleie. Betydningen av å «ha sex» varierer fra person til person – for noen betyr det kun et penis-skjede samleie, for andre er alle former for seksuelt samvær – herunder petting – å regne for sex. I den daglige språkbruk hentyder ordet sex så godt som alltid til konkrete handlinger, mens betegnelsen seksualitet gjerne benyttes som et videre begrep, som i tillegg omfatter fantasien. TIPS TIL UNDERVISEREN Det er viktig at elevene har forståelse for at ordet sex kan ha ulik betydning fra person til person, og man bør være tydelig på hva man mener når man snakker om sex så man unngår misforståelser. Lær elevene å skjelne mellom bruk av ordet sex som synonym for alle former for seksuell kos, og når det utelukkende er synonymt med samleie. Det er viktig at begrepet sex ikke oppfattes ensbetydende med samleie. Gjør oppmerksom på at sex er en samlebetegnelse for flere former for seksuell nyttelse alene eller mellom mennesker. Kilde: Graugaard, C.: Sexleksikon. Rosinante 2001 Seksualitet er en integrert del av ethvert menneskes personlighet, noe som ikke kan skilles fra andre sider av livet. Seksualitet er ikke det samme som samleie eller evne til å få orgasme. Seksualitet finnes i den energi som driver oss mot å søke nærhet, varme og kjærlighet. Seksualitet uttrykkes i hva vi føler, hvordan vi beveger oss og hvordan vi berører og berøres av andre. Seksualitet påvirker våre tanker, følelser, handlinger og vårt samspill med andre mennesker. Kilde: WHO Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 56 EMNE 4 - FØLELSER, FORELSKELSE OG SEX 4.6 GRYENDE SEKSUALLIV SKRIFTLIG ØVELSE MÅL Å reflektere rundt følelser og sex. Videre at: • elevene i fellesskap formulerer sine tanker om og synspunkter på temaet. • elevene lager et konkret skriftlig resultat om temaet. TID OG MATERIALER MÅLGRUPPE Tid 1-2 timer, evt. lenger avhengig av kravene til resultatet. FAGLIG RELEVANS Materialer Evt. datamaskiner. 8.-10. trinn Naturfag, RLE BESKRIVELSE Elevene skal skrive en kort tekst. De kan velge mellom ett av følgende dilemmaer, som teksten skal handle om: • være forelsket i noen som er forelsket i en annen • være forelsket i noen, men være for sjenert til å si noe om det • ha behov for informasjon om sex, men det er ingen man kan spørre • ville snakke om sex med en kjæreste/ partner, men ikke vite hvordan • ikke å ha lyst på sex, men være sammen med noen som har det • ha lyst på sex, men være usikker på egen seksualitet • ha hatt sex for første gang, og angre • ha lyst på sex, men ingen å ha sex med • ha lyst på sex, men usikker på hva man egentlig har lyst på • Hvilke myter og normer som finnes om sex, og hvor disse kommer fra Elevene velger selv hvilken sjanger teksten skal ha (eller underviseren velger en felles sjanger). Det kan være et dikt, en kort novelle, en dagbokside, et intervju eller lignende. Underviseren bestemmer om elevene skal arbeide individuelt eller i små grupper samt hvilke krav som settes til selve teksten (f.eks. lengde). Historiene kan til slutt bli presentert for resten av klassen, ved høytlesning eller ved å samle dem i et hefte, på en nettside eller lignende. Denne øvelsen kan også gjøres slik at bare underviseren leser det skriftlige resultatet. TIPS TIL UNDERVISEREN Arbeidet med denne skriftlige øvelsen kan være en god måte å avslutte et langvarig undervisningsforløp på. Gjennom tekstskrivingen får elevene muligheten til å dra nytte av de andre diskusjonene de har hatt om ungdom, sex, seksualitet og følelser. Du kan også la øvelsen inngå som en del av elevenes evaluering av undervisningen. I stedet for å bruke de foreslåtte dilemmaene, kan elevene selv foreslå hvilke dilemmaer de synes det er interessante å skrive om. Dette kan gi engasjement og sikre at dilemmaene er relevante for elevene. Underviser godkjenner eventuelt dilemmaet før elevene begynner å skrive teksten. Vi oppfordrer de som gjør denne øvelsen og som har lyst, til å sende inn tekster til Uke Sex, på uke6@uke6.no. Et utvalg tekster vil bli publisert på www.ukesex.no. Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 57 EMNE 4 - FØLELSER, FORELSKELSE OG SEX 4.7 HVOR GÅR GRENSEN? ROLLESPILL MÅL Å styrke handlingskompetanse i å sette egne grenser. Videre at: • elevene får kunnskap om og trening i å sette grenser. • elevene trener på å vise respekt for andres grenser. • elevene lærer å sette ord på konkrete situasjoner. MÅLGRUPPE 8.-10. trinn TID OG MATERIALER Tid 1-2 timer avhengig av antall dramatiseringer. Materialer Ingen. FAGLIG RELEVANS Naturfag, RLE BESKRIVELSE Før denne øvelsen og arbeidet med rollespill anbefales det at elevene tidligere har jobbet med temaet kropp og grenser, for eksempel øvelse 2.3. Elevene fordeler seg på to rekker, slik at de står to og to overfor hverandre. Øvelsen har størst effekt hvis avstanden mellom elevene er stor. Den ene rekken står stille, mens den andre rekken langsomt nærmer seg. Når eleven som står stille, føler at den andre eleven er kommet nær nok eller ikke skal komme nærmere, sier han eller hun ”stopp”. Øvelsen kan også utvides, slik at flere elever nærmer seg én elev. Underviseren spør videre om elevenes opplevelser: Hvordan opplevde dere det når noen kom tett innpå dere? Var det greit eller ubehagelig? Hvordan merket dere eventuelt ubehaget? I dialogen kan man også komme inn på forskjellen mellom når én elev nærmer seg og når en gruppe elever nærmer seg og om det er forskjell på hvem det er, om det er noen man kjenner eller om de er fremmede. TIPS TIL UNDERVISEREN Deretter skal elevene jobbe med korte rollespill om kropp og grenser. De deles inn i grupper på 5-6 personer, som hver skal lage et rollespill som varer maksimalt 2-3 minutter. Gruppene får hvert sitt tema som de skal jobbe med: • • • • • • En vennegruppe En klasse En familie Med en kjæreste På en fest I det offentlige rom Rollespill er en god måte å konkretisere dilemmaer og situasjoner på, og det trener elevene i å ta stilling og handle i situasjoner de kan komme i. Vær oppmerksom på at enkelte elever kan ha vært utsatt for seksuelle overgrep eller uønskede seksuelle hendelser. Forskjellige personer har forskjellige grenser. Vær derfor også oppmerksom på elevenes grenser, og pass på at ingen elever føler seg tvunget til å være med. Informer elevene om at de i ”Sett dine egne grenser” og i rådgivningsguiden på www.sexfordeg.no kan få tips om hvor de kan søke hjelp, dersom de selv eller noen de kjenner har vært utsatt for overgrep eller uønskede seksuelle hendelser. Fortsettes på neste side … Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 58 EMNE 4 - FØLELSER, FORELSKELSE OG SEX 4.7 HVOR GÅR GRENSEN? ROLLESPILL … fortsatt fra forrige side Gruppens øvelse er: 1. Å finne på en situasjon der ungdom opplever at de kroppslige grensene blir overskredet (innenfor det temaet de har fått tildelt). 2. Å finne på rollefigurene som opptrer i situasjonen. 3. Å lage en dialog som knytter seg til situasjonen. Gruppene får 10-20 minutter på å forberede rollespillet. Ikke alle i gruppen behøver å spille en rolle, men alle må delta i utviklingen av ideer. Hver gruppe presenterer sitt rollespill, og etter hver presentasjon (eller når alle er vist) leder underviseren en samtale med klassen om: • Hva handlet situasjonen/situasjonene om? Hvordan kunne man se at grensene ble overskredet? • Hvilke muligheter for handlinger var det i rollespillene? Hvordan reagerte rollefigurene på at grensene deres ble overskredet? Var det en god måte å reagere på? Hva kunne de ha gjort annerledes? • Hvilke elementer i rollespillene kunne elevene kjenne seg igjen i? Handlet de om noe som mange unge opplever? • Tror de at det kan være vanskelig for ungdom å vite hvor grensen går? For eksempel når det gjelder kroppen, og hvem som kan være tett innpå og ta på den? Hvordan merker man hvor ens egne grenser går, og hva gjør man når man merker at de er i ferd med å bli overskredet? Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 59 EMNE 5 PREVENSJON OG SEKSUELT OVERFØRBARE INFEKSJONER Undervisning om seksualitet skal bidra til å utvikle elevenes handlingskompetanse til individuelt og i fellesskap med andre å kunne ta kritisk stilling og handle for å fremme egen og andres helse. Undervisning om prevensjon og seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) er i hovedsak relevant for kompetansemål etter 10. trinn. Det er allikevel flere gode grunner til å snakke om prevensjon og seksuelt overførbare infeksjoner i god tid før det blir aktuelt for de fleste elevene. Kunnskap om seksualitet og seksuell helse på et tidlig tidspunkt i livet, kan bidra til at unge blir bedre i stand til å takle senere utfordringer som er knyttet til et aktivt seksuelt liv. Slik kan de også få et best mulig grunnlag for å ta informerte og reflekterte valg vedrørende seksuell praksis og prevensjon når det blir aktuelt. Det er også et poeng å gjenta emner i seksualundervisningen – hver gang på et høyere læringsnivå og i overensstemmelse med de behov og erfaringer som elevene har. Underviseren må selv vurdere ut fra kjennskap til sine elever, når det er relevant å inndra dette emnet i seksualundervisningen. I denne sammenheng er det viktig å påpeke at forskning viser at undervisning om prevensjon og seksuelt overførbare infeksjoner i seg selv ikke leder til tidligere seksuell aktivitet hos elevene. Øvelsene i dette emnet har primært fokus på formidling av handlingsorientert kunnskap om prevensjon og SOI. Undervisningen i dette emnet kan med fordel gjøres i samarbeid med skolehelsetjenesten. NOEN FAKTA: • • • • • • • • • • • • De mest brukte prevensjonsformene blant unge er ppiller og kondomer. Kondom er den eneste formen for prevensjon som beskytter både mot uønsket graviditet og seksuelt overførbare infeksjoner. Mange unge ønsker mer kunnskap om seksuelt overførbare infeksjoner. Seksuelt overførbare infeksjoner skyldes bakterier, virus, sopp eller parasitter. De vanligste seksuelt overførbare infeksjonene i Norge i dag er klamydiainfeksjoner, genital herpes og humant papillomavirusinfeksjoner (HPV). Tilfeller av klamydiainfeksjoner i Norge har siden 2008 vært stabilt høyt om lag 22 000 tilfeller årlig. Forekomsten av klamydia er høyest blant ungdom og unge voksne i alderen 15–25 år. Klamydia gir ikke alltid symptomer, og mange er smittet uten å vite det. Det påvises i Norge nå årlig 250-300 hivtilfeller, og i Norge lever ca. 4500 mennesker med hiv. Unge har først og fremst sine kunnskaper om seksuelt overførbare infeksjoner fra jevnaldrende. Unge har rett til prevensjonsrådgivning uten foreldrenes samtykke. Mange jenter som er seksuelt aktive har brukt nødprevensjon en eller flere ganger. Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt: ”Rapport fra seksualvaneundersøkelsene i 1987, 1992, 1997 og 2002”, Sundhedsstyrelsen 2007: ”Ung 2006. 15-24-åriges seksualitet – viden, holdninger og adfærd”, Folkehelse rapporten 2014 , Helsedirektoratets nettsider – tema ”Seksuell helse”, og Sex og Samfunn. Uge Sex, Grundmateriale 8. - 10. klasse 60 EMNE 5 - PREVENSJON OG SESKUELT OVERFØRBARE INFEKSJONER 5.1 DILEMMAER OM PREVENSJON FIRE HJØRNER MÅL Å utvikle handlingskompetanse i seksuelle situasjoner. Videre at: • elevenes trenes til å treffe kompetente og opplyste valg omkring egen og andres seksualitet. • elevene øver seg i å håndtere vanskelige situasjoner. • elevene reflekterer over at det er flere handlingsmuligheter, og flere mulige konsekvenser av forskjellige handlinger. MÅLGRUPPE TID OG MATERIALER Tid Ca. 10-30 minutter, avhengig av om dere velger å arbeide med ett eller flere dilemmaer. Materialer Ingen. 9.-10. trinn FAGLIG RELEVANS Naturfag TIPS TIL UNDERVISEREN BESKRIVELSE Underviseren presenterer elevene for et dilemma, samt fire mulige svar som de skal ta stilling til. Hvert hjørne av klasserommet representerer et svaralternativ som vises ved en bokstav, et tall eller ved at underviseren stiller seg der når svaralternativet leses opp. Når alle svarene er lest opp, plasserer elevene seg i det hjørnet som de synes beskriver det beste svaralternativet. Hjørnet «andre muligheter» skal brukes av elever som ikke synes at de tre andre svarene er gode. Når alle har plassert seg i et hjørne, kan øvelsen fortsette på to måter: lyst til å argumentere for standpunktene. Elevene blir også spurt om de ser noen ulemper ved løsningen de har valgt. Når argumentene fra de fire hjørnene er hørt, spør underviseren om det er noen av elevene som har forandret mening etter at de har hørt svarene fra de andre. Hvis det er det, kan de flytte seg til et annet hjørne – og eventuelt fortelle om hva som fikk dem til å forandre mening. 1. Underviseren går til hvert hjørne og spør om det er noen som vil fortelle hvorfor de synes dette er det beste svaret. Fordelen ved denne fremgangsmåten er at elevene ikke blir presset til å svare om de ikke har Hvis et hjørne står helt tomt, kan elevene diskutere hvorfor de tror at ingen har plassert seg der. Hvis elevene fordeler seg veldig ulikt i hjørnene, er det viktig at underviseren prøver å være positivt oppmerksom på de elevene som er i mindretall. Dersom det bare står én elev i et hjørne, stiller underviseren seg der og leder øvelsen derfra. Denne øvelse kan med fordel følges opp med en skriftlig øvelse. Da elevene gjennom tekstskrivning får muligheten til å dra nytte av de diskusjonene og refleksjoner de har hatt. Fortsettes på neste side … Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 61 EMNE 5 - PREVENSJON OG SESKUELT OVERFØRBARE INFEKSJONER 5.1 DILEMMAER OM PREVENSJON FIRE HJØRNER … fortsatt fra forrige side DILEMMA A: Simon og kjæresten hans har sett en film, og ligger nå på sofaen og kysser og tar på hverandre, både utenpå og under klærne. Simon tenker at dette ville være det helt ideelle tidspunktet til å ha sex sammen for første gang. Han vet at det er nå han skal finne fram kondompakken, men han vet ikke helt hvordan han skal gjøre det. Hva skal Simon gjøre nå? 1. Simon skal fortsette med å kysse mens han prøver å finne frem kondomene uten at kjæresten oppdager det. 2. Simon skal spørre om kjæresten bruker p-piller. 3. Simon skal hviske i øret på kjæresten at han skal finne frem kondomene. 4. Andre muligheter. DILEMMA B: Anja og Aleksander er tent på hverandre og skal akkurat til å ha sex for første gang. Anja tar frem en pakke kondomer. Når hun tar ut et kondom kan Aleksander se at bare halvparten av kondomene er igjen. Hva gjør Aleksander nå? 1. Han venter spent på at Anja ruller kondomet på ham. 2. Han lurer på hvem Anja har brukt de andre kondomene med. 3. Han spør Anja om hun har vært sammen med mange før ham. 4. Andre muligheter. DILEMMA C: Ali har nettopp fått beskjed av legen at han er smittet med klamydia. Han har hatt sex med ganske mange, og nå er han i tvil om hvorvidt han skal fortelle dem at de kan være smittet. Hva skal Ali gjøre? 1. Han skal fortelle det personlig til alle han tror han kan ha smittet. 2. Han skal ikke si det til noen, for de oppdager det jo selv etterhvert likevel. 3. Han skal la legen informere de han kan ha smittet. 4. Andre muligheter. DILEMMA D: Første gang Kaja prøver å ha samleie med sin nye kjæreste, går kondomet i stykker. Kaja bruker ikke p-piller, og nå er hun redd for at hun kan ha blitt gravid. Hva skal Kaja gjøre? 1. Hun skal vente og se om hun får menstruasjon som hun pleier. 2. Hun skal bruke nødprevensjon så raskt som overhodet mulig. 3. Hun skal snakke med foreldrene sine. 4. Andre muligheter. Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 62 EMNE 5 - PREVENSJON OG SESKUELT OVERFØRBARE INFEKSJONER 5.2 KONDOMGUIDE INSTRUKSJON OG STAFETT MÅL • Å utvikle kunnskap og handlingskompetanse om kondom og kondombruk. • Å øke elevenes kunnskap gjennom diskusjon om forestillinger og holdninger til kondombruk. • Elevene har praktisk kunnskap om hvordan man får tak i og bruker kondom. TID OG MATERIALER Tid 30 minutter - 2 timer Materialer Kondomer og penismodell. Datamaskiner/ smartboard. Musikk MÅLGRUPPE 8.-10. trinn FAGLIG RELEVANS Naturfag BESKRIVELSE TIPS TIL UNDERVISEREN Til denne øvelsen kan det være at skolen må bestille materialer. Undervisere kan rekvirere kondomer og glidemiddel fra Helsedirektoratets kondomordning. Bestillingsskjema og beskrivelse av sortiment finnes på Helsedirektoratet. Spør helserådgiver om penismodell (kondommannekeng) dersom ikke skolen har dette. Kondommannekenger kan også bestilles hos Kpt Naturfag AS, www.kptkomet.no. • Å lære å mestre kondombruk handler om mer enn teknikk. Det handler også om å få et positivt og avslappet forhold til kondom, slik det blir naturlig å ta det i bruk når man begynner å ha sex med andre. Ingen er født med evnen til å tre på et kondom, og øvelse gjør mester. Øvelsen er tredelt, og de enkelte dele kan gjennomføres individuelt vurdert ut fra elevenes forkunnskaper. • 1) Hvor får man tak i kondomer? Underviseren innleder ved å spørre elevene om de vet hvilken prevensjonsform som er mest brukt blant ungdom når de debuterer seksuelt (kondom) – og hvorfor de tror at det er slik. Deretter snakker underviseren med elevene om hvor og hvordan man får tak i kondomer med utgangspunkt i følgende spørsmål: • • Hvor får man tak i kondomer? Be elevene om å være konkrete. Ved bestilling på internett, få elevene til å beskrive nettadressen. Ved kjøp over disk, be elevene nevne navn på butikkene. Ved utdeling av kondomer fra helsesøster, be elevene beskrive hvor man finner helsestasjon for ungdom eller hvor man finner helsesøster på skolen. Skriv opp de tre alternativene på tavlen. Hvordan går man fram? Be elevene om å være konkrete. Ved bestilling på nett, be elevene fortelle hva man skriver i bestillingen, hvor lang tid det tar før kondomene kommer i posten og hvor mange kondomer man får osv. Ved kjøp over disk, be elevene fortelle hva kondomene koster, hvor i butikken man finner dem, hvor mange kondomer det er i en pakke osv. Ved utdeling fra helsesøster, be elevene fortelle hvor kondomene ligger, om man kan forsyne seg selv, hvor mange kondomer man kan få osv. Hva er fordeler og ulemper med de ulike måtene å få tak i kondomer på? Er noen måter bedre enn andre – og hvorfor? Tror elevene at ungdom generelt synes det er pinlig å skaffe seg kondomer? Hvorfor/hvorfor ikke? Elevene kan prøve hvordan det er å skaffe kondomer. Del elevene i grupper, og fordel følgende tre oppgaver: 1. Bestill kondomer på www.gratiskondomer.no. 2. Kjøp kondomer over disk. 3. Oppsøk helsestasjon for ungdom eller helsesøster på skolen for å få gratis kondomer. Denne del av øvelsen avsluttes med at gruppene møtes igjen og deler sine erfaringer. Nb. Det tar 2–3 virkedager før kondomer fra www.gratiskondomer.no kommer i posten. Fortsettes på neste side … Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 63 EMNE 5 - PREVENSJON OG SESKUELT OVERFØRBARE INFEKSJONER 5.2 KONDOMGUIDE INSTRUKSJON OG STAFETT … fortsatt fra forrige side 2) Hvordan bruker man et kondom riktig? Elevene deles inn i grupper på tre-fire personer. Hver gruppe skal via internett finne en god instruksjon som viser hvordan et kondom brukes riktig. De kan lete etter videoer, bilder, tegninger eller skriftlige instruksjoner. Før gruppene går i gang med å lete, skal klassen bli enige om kriteriene for gode instruksjoner. De skal selv komme med forslag og bli enige om f.eks. tre kriterier: 1) det vises/beskrives klart og tydelig hvordan kondomet brukes, 2) det er ikke grenseoverskridende å se/lese den, og 3) den er morsom. Ut fra de valgte kriteriene skal gruppene velge én god instruksjon, som de viser for resten av klassen samtidig som de forteller hvor de har funnet den. Elevene kan eventuelt i fellesskap vurdere hvilken av instruksjonene som de mener er aller best. Som oppsummering kan man også snakke om hvilke gode og mindre gode sider på internett elevene har kommet over i arbeidet. 3) Kondomstafett Klassen deles inn i to like store grupper, som skal utføre en ”kondomstafett”. På et bord i den ene enden av klassen festet to penismodeller. Ved siden av dem legges en bunke kondomer. Det skal være ett kondom til alle pluss noen ekstra. Bak bordet setter dere en søppelbøtte. I den andre enden av klassen står de to gruppene i to rekker. De skal nå kjempe om hvilken gruppe som er best og raskest til å rulle på kondomer. De skal på skift: • Løpe frem til bordet. • • • • • Åpne kondomet korrekt, dvs. skyve kondomet til den ene siden av pakken, åpne pakningen forsiktig, ta kondomet ut av pakken uten at man berører innsiden av kondomet. Sette kondomet korrekt på, dvs. finne riktig vei ved f.eks. å blåse, klemme luften ut av tuppen, rulle kondomet litt ut, så tre det på. Ta kondomet av igjen og slå en knute på det, se på kondomet – hvis det er spor av blod eller misfarge inne i kondomet eller utenpå kondomet, kan det være tegn på en SOI, og da må en eller begge sjekke seg. Kaste kondomet i søppelbøtten (uten at det havner ved siden av). Løpe tilbake og klappe den neste i hånden. Underviseren står ved bordet og sjekker at elevene gjør alt riktig. Man kan gjerne være en beinhard dommer – med humor! Hvis det ikke gjøres riktig, må eleven stille seg bakerst i rekken og vente på at det blir hans eller hennes tur igjen. Det kan være lurt å finne god musikk med rask rytme som spilles under stafetten – det skaper god stemning og energi. Som avslutning på øvelsen kan underviseren stille følgende spørsmål: • Hvordan vil det være annerledes i ”virkeligheten” å skulle bruke et kondom sammen med en partner? • Hvilke problemer med å bruke kondom tror dere at ungdom gjerne har? • Hvilke fordeler og ulemper er det ved å bruke kondom? TIPS TIL UNDERVISEREN På www.sexfordeg.no finnes Kondomguiden med kondomskolen – trinn for trinn, diverse informasjon, og en film. Kondomskolen, kan gjennomføres som en praktisk øvelse hvor elevene blir kjent med kondomet og får trent seg på å rulle det på en penismodell. La gjerne elevene prøve flere ganger. Del gjerne ut kondomer og bruksanvisning til elevene. Etter instruksjonen kan man diskutere forestillinger og holdninger til kondombruk blant ungdom på nytt. Det kan gjøres ved hjelp av følgende spørsmål: • De fleste ungdommer i Norge vet hvordan et kondom brukes, likevel er det mange som ikke bruker det hver gang de har samleie. Hvorfor tror dere det er slik? • Hva tror dere ungdom opplever som vanskeligst med å bruke kondom? Hva tror dere er myter og hva tror dere er reelt? • Hva skal til for at flere ungdommer bruker kondom – både når de debuterer seksuelt, og etterpå? Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 64 EMNE 5 - PREVENSJON OG SESKUELT OVERFØRBARE INFEKSJONER 5.3 PREVENSJON, SEKSUELT OVERFØRBARE INFEKSJONER, UØNSKET GRAVIDITET OG ABORT SKRIFTLIG ØVELSE MÅL Å utvikle bevissthet og refleksjon om prevensjon, SOI, uønsket graviditet og abort. Videre at: • elevene individuelt og i fellesskap formulerer sine tanker om og synspunkter på temaet. • elevene lager et konkret skriftlig resultat om temaet. MÅLGRUPPE TID OG MATERIALER Tid 1-2 timer, evt. lenger avhengig av kravene til resultatet. Materialer Evt. datamaskiner. 9.-10. trinn FAGLIG RELEVANS Naturfag BESKRIVELSE TIPS TIL UNDERVISEREN Elevene skal skrive en kort novelle. Eksempler på temaer kan være å: Novellen skal handle om hvilke utfordringer, dilemmaer eller problemer ungdom kan oppleve med hensyn til ett av temaene prevensjon, seksuelt overførbare infeksjoner eller uønsket graviditet og abort. • • Før elevene velger emne for sin novelle, jobber de i mindre grupper på tre-fire personer med en idédugnad om hvike utfordringer, dilemmaer eller problemer novellene kan handle om. Ideene til gruppene samles i en felles idédugnad på tavlen av underviser. • • • • • • • • • Ikke å bruke kondom hver gang. Oppleve problemer med bruk av kondom. Ha vansker med å snakke med foreldrene sine om prevensjon. Glemme å ta p-piller hver dag. Bekymre seg over at man er gravid Bekymre seg for om man har gjort en jente gravid. Kjæresten min er gravid. Bli gravid og ikke vite hva man skal gjøre. Snakke med foreldrene sine eller kjæresten sin om abort. Ha fått klamydia eller en annen seksuelt overførbar infeksjon. Måtte fortelle foreldrene sine eller kjæresten om at man har klamydia. Arbeidet med denne skriftlige øvelsen kan være en god måte å avslutte et langvarig undervisningsforløp på. Gjennom tekstskrivingen får elevene muligheten til å dra nytte av de andre diskusjonene de har hatt om ungdom, sex, seksualitet og følelser. Du kan også la øvelsen inngå som en del av elevenes evaluering av undervisningen. Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 65 RELEVANTE KOMPETANSEMÅL I LÆREPLANEN NATURFAG RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK – RLE 7.ÅRSTRINN 7.ÅRSTRINN • • • Beskrive utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen Forklare hva som skjer under puberteten og samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering 10.ÅRSTRINN • • Beskrive kort fosterutviklingen og hvordan e n fødsel foregår Formulere og drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, grensesetting og respekt, seksuelt overførbare sykdommer, prevensjon og abort • • 10.ÅRSTRINN • • SAMFUNNSFAG 7.ÅRSTRINN • • • • Beskrive utviklinga i levekåra for kvinner og menn og framveksten av likestilling i Norge Samtale om kjærleik og respekt, variasjon i seksuell orientering og samliv og familie og diskutere konsekvensar av manglende respekt for ulikskap Beskrive roller i eigen kvardag og undersøkje og samtale om forventningar som knyter seg til desse rollene Gje døme på korleis kjønnsroller og seksualitet blir framstilt i ulike medium og diskutere dei ulike forventningane det kan skape Samtale om etikk i forbindelse med ulike familieformer, forholdet mellom kjønnene, ulik kjønnsidentitet og forholdet mellom generasjonene Samtale om etiske, religiøse og livssynsmessige minoriteter i Norge og reflektere over utfordringer knyttet til det flerkulturelle samfunnet Forklare viktige deler av FNs verdenserklæring om menneskerettigheter og samtale om betydningen av dem Drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder Reflektere over etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur NORSK 7.ÅRSTRINN • Gi eksempler på og reflektere over hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker 10.ÅRSTRINN • Drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende 10.ÅRSTRINN • • • • Drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar Gje døme på korleis oppfatningar om forholdet mellom kjærleik og seksualitet kan variere i og mellom kulturar Analysere kjønnsroller i skildringar av seksualitet og forklare skilnaden på ønskt seksuell kontakt og seksuelle overgrep Gje døme på og diskutere kulturelle variasjonar og drøfte moglegheiter og utfordringar i fleirkulturelle samfunn Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 66 LITTERATUR OG LENKER Sidene er under oppdatering. Supplerende litteratur til undervisere UNDERVISNING OM SEKSUALITET. ET RESSURSHEFTE FOR LÆRERE I GRUNNSKOLEOPPLÆRINGEN Utdanningsdirektoratet, 2009. SEKSUALUNDERVISNING – EN VEILEDER Utgitt av Sex og Samfunn (Norge), senter for ung seksualitet. Kan bestilles på post@sexogsamfunn.no BEDRE SEKSUALUNDERVISNING Undervisningsheftet til undervisere inneholder Sex & Samfunds 15 bedste øvelser samt temaer med øvelser. Boken kan bestilles på Sex & Samfunds webshop, www.sexogsamfund.dk. BRYT! ETT METODMATERIAL OM NORMER I ALLMÄNHET OCH HETERONORMEN I SYNNERHET Utgitt av RFSL Ungdom. Kan lastes ned gratis på http://rfslungdom.se/utbildning SEKSUALITET I SKOLEN. PERSPEKTIVER PÅ UNDERVISNING Av Åse Røthing og Stine Helena Bang Svendsen. Cappelen Damm, 2007 NYE SEKSUALITETER Av Willy Pedersen. Universitetsforlaget, 2005 FOREBYGGING AV UØNSKET SVANGERSKAP OG ABORT 2010–2015 – STRATEGIER FOR BEDRE SEKSUELL HELSE Helsedirektoratet 2010. Bestillingsnummer IS-1813 SEKSUELL TRAKASSERING BLANT ELEVER OG ANSATTE I VIDEREGÅENDE SKOLE: EN RESULTATRAPPORT Av Bendixen, M &L. E Ottesen Kennair. NTNU, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, 2008 VOLD OG OVERGREP MOT BARN OG UNGDOM: EN SELV- RAPPORTERINGSSTUDIE BLANT AVGANGSELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE Av Mossige S & k. Stefansen. NOVA, 2007 NETTRELATERTE OVERGREP OG RETTSPRAKSIS. OVERGREP SOM FØLGE AV KONTAKTETABLERING PÅ INTERNETT Av Hanne Nicolaisen. Redd Barna-rapport, 2008 AKTUELLE NETTSIDER FOR UNDERVISERE OG ELEVER www.sexfordeg.no Hjemmeside til bruk i undervisningen. Inneholder guider, sexikon, debatt og spillet ”Utfordringen”. www.ukesex.no Hjemmeside for Uke Sex prosjektet. www.sexogpolitikk.no Hjemmesiden til Sex og Politikk, foreningen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter www.klara-klok.no Informasjonstjeneste for ungdom/ unge voksne om kropp, helse, seksualitet m.m. www.unghelse.no Oversikt over hjelpetilbud for ungdom over hele landet. www.ung.no Fakta og utfyllende stoff om mange aktuelle temaer for ungdom. www.suss.no Senter for ungdomshelse, samliv og seksualitet. Anonym spørsmål- og svartjeneste. www.sexogsamfunn.no Sex og Samfunn (Norge). Informasjon om de ulike prevensjonstypene, seksuelt overførbare infeksjoner m.m. www.utdanningsdirektoratet.no Etat for grunnskole og videregående opplæring. Aktuelle rapporter og artikler relatert til skolens undervisning om seksualitet - bl.a. ressursheftet ”Seksualitet og kjønn - Et ressurshefte for lærere i grunnskolen” www.116111.no Alarmtelefonen for barn og ungdom (gratis). www.nettvett.reddbarna.no Redd Barnas nettvettside www.fhi.no Folkehelseinstituttets nettsider. Statistikk, faktaark og rapporter om graviditet, abort, seksuellt overførbare infeksjoner og prevensjon. Mulighet for å lage egne tabeller og grafer. www.rfsu.com Svensk nettside om seksualitet, seksualundervisning og kondomer. www.korspåhalsen.no Røde Kors nettsider for barn og ungdom. Se bl.a. temasiden Trygg på nett og mobil. www.sexogsamfund.dk Sex & Samfund i Danmark sin hovedside. www.helsedirektoratet.no Informasjon, faktaopplysninger og informasjonsmateriell –se temasiden seksuell helse. www.sexfordig.dk Den danske «Uge Sex» nettsiden for elever. Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 67 LITTERATUR OG LENKER Sidene er under oppdatering. UNG 2006. 15–24-ÅRIGES SEKSUALITET – UNGES VIDEN, HOLDNINGER OG ADFÆRD Sammenfatning; Sundhedsstyrelsen 2007. Kan lastes ned fra www.bedreseksualundervisning. dk. PARAT TIL SEX – OM UNGES SEKSUELLE ADFÆRD Red. Casper Aaen, Brian Linke og Marianne Lomholt; Gyldendals Boghandel 2002 AKSEPT OG MESTRING, NASJONAL HIVSTRATEGI 2009–2014 Bestilles fra publikasjonsbestilling@dss.dep.no Publikasjonskode 1-1143. BEDRE LIVSKVALITET FOR LESBISKE, HOMOFILE, BIFILE OG TRANSPERSONER 2009–2012 Regjeringens handlingsplan. Publikasjonskode Q-1147B. NORDISK FORSKNING OM UNGDOM, KJØNN OG PORNOGRAFI http://www.nikk.no/Skandinavisk/Temaer/Unge_kon_og_pornografi/ GENERASJON SEX Av Hannah Helseth Forlaget Manifest, 2010 FJORTIS. ALT DU LURER PÅ Av Mariann Youmans Gyldendal Norsk Forlag AS, 2011 JUNTAFIL. SÅNN CA. ALT OM SEX OG KJÆRLIGHET Av Gunhild Dahlberg og Webjørn S. Espeland Aschehoug, 2011 SAMLIV OG SEKSUALITET Av Marie-Anne Ramuz Evensen NKI-forl., 1997 AKTUELLE NETTSIDER FOR UNDERVISERE OG ELEVER www.bedreseksualundervisning.dk Sex & Samfunds hjemmeside om seksualundervisning rettet mot undervisere. www.sexlinien.dk Sexlinien for Unge -en rådgivningsside for unge om sex. www.nfss.no Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv. www.llh.no Landsforeningen for Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. www.skeivungdom.no Ungdomsorganisasjonen til LLH. Jobber for mangfold og mot diskriminering. www.skeivverden.no For homofil og lesbisk innvandrerungdom. www.ungdomstelefonen.no Skeiv Ungdoms telefontjenestes nettside. Info, spørsmål og svar, materiell m.m. www.rodekors.no/ungdom Røde Kors Ungdom Aktivt valg tilbyr ung til ung undervisning om seksuell helse. www.gratiskondomer.no Helsedirektoratet. Informasjon og nettbestilling av gratis kondomer. www.helseutvalget.no Helseutvalget Sammen for bedre homohelse. Informasjon, kontakt, linker, brosjyrer, bestilling av gratis kondomer. www.besafebesexy.no Kampanje for sikker sex laget av Helseutvalget. www.youchat.no Unge lesber og homser i Helseutvalget chatter om kjærlighet, forelskelse og følelser. www.hivnorge.no Hiv Norge. Arbeider for å bekjempe diskriminering av hivpositive. Informasjon og råd bl.a. om rettigheter og plikter for hivpositive. www.aksept.org Aksept er et psykososialt støttesenter for alle som er berørt av hiv. www.hbrs.no Harry Benjamin ressurssenter Landsdekkende forening for mennesker som søker eller har fått diagnosen transseksualisme. www.prosenteret.no Pro Sentret er et hjelpetiltak for kvinner og menn med prostitusjonserfaring. www.dubestemmer.no Offentlig nettside for barn og ungdom om nettvett og personvern på nett. www.ungdomsstyrelsen.se Tiltak for å forebyggende og motvirke at ungdommer blir seksuelt utnyttet på nettet. Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 68 LITTERATUR OG LENKER Sidene er under oppdatering. Aktuelle filmer: SEX PÅ KARTAN Svensk animasjonsfilm som svarer på spørsmål ungdom har om sex. HIP HIP HORA! På en fest får Sofie i seg for mye alkohol og blir bevisstløs. Mens hun er bevisstløs tar Mouse og Jens noen nedverdigende bilder av henne. Snart sirkulerer bildene av Sofie over hele skolen og ingenting er som før. Hip Hip Hora! er en film om vennskap og kjærlighet. Den ryster, men er samtidig en både varm og underholdende skildring av ungdommers hverdag. STAND UP! Irsk film om homofili og mobbing. Kontakttelefoner: ALARMTELEFONEN FOR BARN OG UNGDOM, tlf 116 111 Er du redd når du er hjemme? Blir du utsatt for vold eller overgrep? Eller ruser de voksne seg? Du kan ringe gratis på 116 111. Vi kan hjelpe deg. SUSS-TELEFONEN, tlf 80 03 38 66 Anonym telefonrådgivning for ungdom og unge voksne der du kan snakke om alt du lurer på om samliv og seksualitet. RØDE KORSTELEFONEN, tlf 815 55 201 Telefonrådgivning om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Hvis noen er redde for å bli tvangsgiftet, eller for at andre skal bli det. Man–fre 09–17 KORS PÅ HALSEN, tlf 800 33 321 Røde Kors hjelpetelefon for barn og ungdom. POLITIET, tlf 02800 AKTUELLE NETTSIDER FOR UNDERVISERE OG ELEVER www.kptkomet.no KPT Naturfag/Komet Naturfag er leverandør av naturfagutstyr til norske skoler. Informasjon og bestilling av kondom- mannekenger– isoporpeniser. www.sentermotincest.no SMI gir informasjon og hjelp til incestutsatte fra 13 år og oppover. Informasjon og rådgivning til fagfolk og pårørende. www.rvts.no Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging. www.settgrenser.no Sett grenser. En kampanje mot seksuell trakassering, av og for unge jenter. www.mso.oslo.no http://org.ntnu.no/msotrh http://mso.uib.no http://www.mso-tromso.no Medisinernes seksualopplysning (MSO) i Oslo, Trondheim, Bergen og Tromsø består av unge legestudenter som driver seksualundervisning. Du kan bestille undervisning på deres nettsider. www.sexologikatalogen.no Oversikt over sexologer og sexologiske fagmiljø i Norge. www.imdi.no IMDI (Integrerings-og mangfoldsdirektoratet). På nettsiden finner du bl.a. skolens rutiner for arbeidet mot tvangsekteskap. www.mirasenteret.no Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn. www.amathea.no Stiftelsen Amathea er en helsetjeneste som tilbyr gratis veiledning til kvinner og par som er blitt uplanlagt gravide. www.seif.no Selvhjelp og informasjon for innvandrere og flyktninger. Nettsider på flere språk. Spesiell informasjon om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. www.amoroteket.no Amoroteket lager tverrfaglige utstillinger og undervisning tilpasset alle aldre og behov www.nfks.no Norsk forening for klinisk sexologi og medlemsbladet Sexologi. Uke 6, Grunnmateriell 8. - 10. trinn 69
© Copyright 2024