Mennesket og Gud - Lutherske Fordypningsdager

Mennesket og Gud
– synderen og frelseren
25.-28. aug. i DELK-Kirken, Bergen
Overskriften for årets arrangement er det Martin Luther kaller teologiens «summa»: Mennesket og Gud –
synderen og frelseren.
Under denne overskriften vil en stor del av foredragene være knyttet til tema i Luthers stridsskrift mot Erasmus
av Rotterdam, «Om den trellbundne viljen» (OTV). Inge Lønning har pekt på det paradoksale i at mens Luther
betraktet dette skrift om viljens bundethet som et av sine viktigste, er det en kjensgjerning at nettopp viljen har
hatt en viktig rolle i forkynnelsen store deler av norsk kristenliv. La oss derfor se nærmere på dette skriftets
innhold når vi samles til fordypning i Skrift og bekjennelse, og til forkynnelse av lov og evangelium!
Program
Torsdag
Mennesket og Guds hellighet
1630 Registrering og innkvartering + bevertning
1830 «Innkrøkt i seg selv» - Skapelse, fall og menneskets bundethet
Jan Bygstad
Et sentralt uttrykk for Luthers forståelse av det falne menneske og dets forhold til sin skaper, med referanse til
romerbrevsforelesningen og det aktuelle skrift «Om den trellbundne viljen». Hvilke konsekvenser har fallet
for det falne menneskets syn på Gud, sin neste og seg selv.
2015 «Husk han er ingen tam løve» (C. S. Lewis) - Gudsfrykt
Steven D. Paulson
«Gud vil jo ikke gjøre…» «Gud er ikke slik at…» Hvordan står det til med gudsfrykten blant oss; faller vi
for fristelsen til å rettferdiggjøre Gud etter menneskelig standard for gjøre ham spiselig for verden?
Hva sier Skriften om Gud og gudsfrykt, belyst fra Luthers skrift?
2130 Kaffemat
Fredag
Forkynnelsen og omvendelsen
0930 «Loven fremkaller vrede,…» (Rom 4,15) - Lex semper accusat
Jan Bygstad
«Paulus sier: «Loven virker vreden» (Rom 4,15). Han sier ikke at menneskene fortjener syndenes forlatelse
ved loven. For loven anklager og forskrekker alltid samvittighetene. Den gjør altså ikke rettferdig, for den
samvittighet som er forskrekket av loven, rømmer fra Guds dom.» (Ap. IV,38. Mæland)
1100 «… da var jeg ufornuftig og forstod intet. Som et dyr var jeg imot deg.» (Sal 73) – Omvendelsen
Steven D. Paulson
Konkordieformelen sier om mennesket under artikkelen «Om den frie vilje eller de menneskelige krefter»
at «…det er i dette tilfellet verre enn en stokk siden det er gjenstridig og fiendtlig innstilt overfor Guds vilje,...»
(Sol. Decl. II, 24, ibid.) Hvordan skal vi da bli frelst; hva lærer Skrift og bekjennelse?
1230 Lunsj
1330 Omvendelsen, troen og vår vilje – Forkynnelse vurdert i lys av Skrift og bekjennelse
Olav Rørtveit
Omvendelsen er en svært viktig sak i forhold til Luthers skrift. Hvordan har man i teologiens historie behandlet
menneskets vilje? I hvilken grad har Luthers syn på omvendelsen fått gjennomslag hos betydningsfulle folkelige
skandinaviske teologer og bevegelser opp til vår tid? Den trellbundne vilje i forkynnelse og sjelesorg.
1515 Panelsamtale
Fokus på den frimodighet Ordet gir, på forkynnelse, og på vurdering av forkynnelse.
1700 Middag med dessert
1830 «Å frykte Herren er begynnelsen til visdom;…» (Sal 111) - Gud skjult og Gud forkynt
Steven D. Paulson
«Slik Gud forkynnes, er det nemlig dette han er opptatt av: at synd og død skal bort, slik at vi blir frelst. «Han
sendte sitt ord og helbredet dem» (Salme 107,20). Slik han er skjult i sin majestet derimot vil Gud verken
sørge over døden eller ta den bort, men bevirker liv, død og alt i alle.» - Luther, OTV (VU, bd. IV s. 215)
2000 «The lover and the playboy» - Luther og Erasmus som forkynnere
Når Skriften møter oss: Forkynnes og søkes nærhet til Ordet som det eneste håp, eller søkes avstand og
handlingsrom for selvet gjennom henvisninger til påstått flertydighet og at «de lærde strides»? Striden mellom
Luther og Erasmus belyser aktuell tematikk.
2130 Kaffemat
James A. Nestingen
Lørdag
Skriften og frelsen
0930 «For oss (…) og til vår frelse» - Kristus i Skriften
Jan Bygstad
«Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham.»
(Luk 24,27). «Ta bort Kristus fra Skriftene» sier Luther, «-hva mer vil du da finne i dem?» OTV (VU, IV s. 126)
1100 Luther om Skriftens klarhet
James A. Nestingen
Første del av Luthersk skrift tar for seg nettopp Skriftens klarhet; et grunnlag for vår levende tro og faste
bekjennelse. Et svært frigjørende og viktig budskap i en tid hvor Skriftens klarhet angripes tungt.
1215 Lunsj
1545 Skriften og saligheten
Jan Bygstad
Kommer vi til rette med Skriften eller kommer Skriften til rette med oss? I lys av lov og evangelium, hva er
relasjonen mellom reformasjonens formalprinsipp, «Skriften alene», og dens materialprinsipp, rettferdiggjørelse
ved «troen alene»?
1730 «Jeg skal…»/«Han har…» – Evangeliets grammatikk
James A. Nestingen
«Natt og dag grunnet jeg på dette inntil Gud forbarmet seg over meg, og jeg ble oppmerksom på sammenhengen mellom ordene.» (VU, I, s.18) Slik beskriver Luther det da han fikk se at Guds rettferdighet er den rettferdighet
Gud gir oss. Hvem som handler og hvem som er passiv er helt avgjørende. Det bibelske språket er svært viktig
i Luthers oppgjør med Erasmus. Det dreier seg om lov og evangelium.
1900 God middag med kaffemat – god drøs
Søndag
Kristus for oss i Ord og Sakrament
0930 Sann gudstjeneste – Tre ord fra Gud og jakten på noe bedre
Steven D. Paulson
Kristen, evangelisk gudstjeneste er i følge Luther at Gud taler til oss og at vi så gir ham vårt tilsvar. Noe mer
skal ikke skje der. Hva lærer Skriften og historien oss om sann Gudstjeneste og hvordan dette har blitt sett på?
Og hva er vårt kall som lutheranere i dag, overfor andre konfesjoner?
1100 Gudstjeneste med nattverd
Jon Magne Sønstabø preker
1300 Middag
Da vi nå har så stor en yppersteprest, som er gått gjennom himlene, Jesus, Guds
Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen!
- Hebr 4:14
Jan Bygstad er prest i
DELKs
menigheter
i
Håkonsund på Sotra og i
Bergen sentrum. Han har
tidligere vært prest i Dnk,
samt vært ansatt i Bergen
Indremisjon og ved Bibelskolen Bildøy. Bygstad er
en mye brukt forkynner i
ulike sammenhenger i innog utland. Han har hatt
sentrale verv i FBB sentralt
og lokalt, er aktivt med i
NELK, samt er p.t. formann
i NELA.
James Arne Nestingen er
pensjonert
professor
i
kirke-historie ved Luther
Seminary i St. Paul,
Minnesota, og har i tillegg
en
mangeårig
prestetjeneste i Canada og USA
bak seg. Benyttes som
taler og foreleser i et bredt
spekter av sammenhenger,
nasjonalt og internasjonalt.
James Arne Nestingen er
av norsk avstamning; på
farssiden fra Øyer, og på
morssiden fra Leksvik.
Steven D. Paulson er
professor i systematisk
teologi ved Luther Seminary i St. Paul, Minnesota.
Han er ordinert prest og er
brukt som foreleser i et
bredt spekter av sammenhenger, nasjonalt og internasjonalt. Paulson har
vært del av redaksjonen i
tidsskriftet Lutheran Quarterly og har flere års
erfaring som psykiatrisk
rådgiver. Paulson er av
norsk avstamning.
Olav Rørtveit er lektor og
prest. Han har vært lærer i
ungdomsskole og folkehøgskole. Han har også
vært bibelskolelærer ved
Bibelskolen Bildøy og har
reist som forkynner i
Indremisjonsforbundet. En
tid har han også vært prest
i Den norske kirke. Ellers
er hans store interesse å
reise i apostlenes (særlig
Paulus’) fotspor i Hellas og
Tyrkia.
Jon Magne Sønstabø er
prest i DELK Bergen
menighet. Han har røtter i
norsk bedehustradisjon, og
har mye erfaring med
arbeid blant ungdom. Han
har også hatt ulike verv i
FBB-Bjørgvin. Sønstabø er
utdannet lærer med vekt
på
sosiologi
og
kristendomskunnskap og
har i tillegg yrkesfaglig
bakgrunn som elektriker.