Trygg Trafikks årsrapport 2014
ÅRSRAPPORT 2014 1 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014 LEDER Vi skal redde liv INNHOLD 2014 Til de som går, sykler og kjører. B TRYGG TRAFIKK Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende og fungerer som et bindeledd mellom frivillige aktører og offentlige myndigheter. Trygg Trafikk har et vedtektsfestet ansvar for at trafikkopplæring og informasjon om trafikksikkerhet blir gjennomført som et ledd i en samordnet innsats mot trafikkulykker. Trygg Trafikk ble opprettet i 1956. Organisasjoner, bedrifter, kommuner og trafikksikkerhetsutvalg i fylker er medlemmer av Trygg Trafikk. Trygg Trafikks arbeid finansieres hovedsakelig gjennom statlige tilskudd og prosjektkjøp fra Finans Norge, forsikringsselskaper og andre bedrifter. Lokale aktiviteter finansieres i stor grad gjennom fylkeskommunale tilskudd og prosjektmidler. I tillegg har organisasjonen medlems- og salgsinntekter. VERDIER TROVERDIG Trygg Trafikks arbeid er basert på kunnskap og nøytralitet. ENGASJERT Trygg Trafikk er en aktiv pådriver for trafikksikkerhet. Førerkortet – bare for de friske og flinke? NYSKAPENDE Trygg Trafikk formidler kunnskap om trafikksikkerhet på nye måter. ilkjøring lar seg ikke kombinere med rusmisbruk, betydelige alderdomssvekkelser, en rekke fysiske og psykiske sykdommer eller kognitiv svikt. For oss som jobber med trafikksikkerhet er dette en selvfølge og knapt verdt noen diskusjon. For ansatte i helsetjenesten kan budskapet derimot være problematisk. Fastlegene havner i en situasjon som både forsvarsadvokat og dommer for sine pasienter. Legene er pålagt å rapportere dem som ikke oppfyller førerkortforskriftens helsekrav til Fylkesmannen. Det kan føre til at pasienten mister førerkortet. Retten til å kjøre bil har betydning for den enkeltes mobilitet. Det gjør den praktiske hverdagen enklere og kan forhindre sosial isolasjon. Mange opplever at førerretten har direkte betydning for livskvaliteten og dermed helsa. Det er viktig å understreke at eldre bilister generelt sett ikke er problemet. Problemstillingen gjelder de som av medisinske grunner, eller trafikksikkerhetsårsaker, ikke bør kjøre bil. Litt for mange leger har latt uegnede førere kjøre rundt på veiene. Noen blir stoppet av familien, andre blir stoppet av ulykker. Skjer det, kan legene ha forsømt sin meldeplikt. Det kan skyldes flere årsaker – meldeplikten er ingen lett og ukomplisert oppgave. Derfor har fastlegene i årevis bedt Helsedirektoratet om hjelp og verktøy for å gjøre jobben enklere. Nå har forslaget til nye helsekrav i førerkortforskriften vært ute til høring. Samtidig kommer det et forslag til endring i meldepliktforskriften (helsepersonelloven). Trygg Trafikk forventer at disse tiltakene får positive konsekvenser. I 2010 ble det igangsatt et prøveprosjekt i Møre og Romsdal for å håndheve helsekravet til førere. Dette førte til at langt flere ble fratatt førerkortet. En sammenlikning av ulykker før og etter 2010 har vist større nedgang i Møre og Romsdal enn i resten av landet. Erfaringene fra dette prosjektet må omsettes i praktisk handling i alle våre fylker. Hvert år blir mellom 850 og 900 mennesker drept eller hardt skadd på norske veier. Hendelsene berører hele lokalsamfunn og til sammen mange tusen mennesker. Kostnadene for samfunnet er enorme. Myndigheter, fagfolk og trafikanter har en felles oppgave om å stadig redusere antallet omkomne og skadde. En god start vil være å fjerne ruspåvirkede og notorisk råkjørende bilister, samt de som ikke oppfyller helsekravene til førerkort. 3 LEDER 4 DETTE VAR 2014 6 HVEM SKAL HA RETT TIL RATT? • Stadig flere blir eldre • Vil alkoteste dobbelt så mange 12 TRYGG TRAFIKK FOR DE UNGE • Gabrielle rocka trafikksikre elever • Trafikk valgfag populært • Sykkelopplæring på nett 16 TRYGG TRAFIKK OG SAMFUNNET • God interesse for Trafikksikker kommune • Sløve til å bruke refleks • Suksess med diamantreflekser 22 TRYGG TRAFIKK OM ULYKKER 26 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 32 ORGANISASJON OG ANSATTE 34 SAMARBEID OG MEDLEMMER • Færre dør i trafikken • Skulle bare på jobb! • Ny stortingmelding om trafikksikkerhet TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014 REDAKTØR: Seniorrådgiver Carina Henske DESIGN: October Design AS FOTO: Eivor Eriksen, Hans Fredrik Asbjørnsen, Kai-Wilhelm Nessler / Scanpix, Trine Bjervig og Olaf Akselsen TRYKK: Papermill AS OPPLAG: 500 Jan Johansen direktør 2 3 2014 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014 LANDET RUNDT LANDET RUNDT LANDET RUNDT DETTE VAR 2014 Kampanje i barnehagene l MØRE OG ROMSDAL Barnehagene i Møre og Romsdal er med på en kampanje om barn i bil i regi av Trygg Trafikk. Kampanjen varer i to uker, og målet er å nå foreldre og barnehageansatte med to enkle budskap: • Barn i bil skal sikres bakovervendt til de er minst fire år. • Barn skal ikke sitte foran aktiv airbag. Barnehagene gjennomfører selv kampanjen, med opplæring fra Trygg Trafikk. Trafikksikkerhet til lærlinger l NORDLAND I Nordland har Nordnorske entreprenørers serviceorganisasjon og Trygg Trafikk inngått et samarbeid for å gjøre lærlinger tryggere. Det er utviklet et undervisningsopplegg for Lærlingskolen om trafikksikkerhet som vil inngå i den obligatoriske utdanningen. Et av tiltakene er gjennomføring av Trygg Trafikks e-læringskurs Real Life Auto. Konferanse om sikring av barn i bil l SOGN OG FJORDANE Det var mye nytt og stor iver blant deltakerne da forsker Marianne Skjerven-Martinsen fra Folkehelseinstituttet og ulykkesgransker Trond Boye Hansen var forelesere på konferansen Sikring av barn i bil i Førde 9. september. Vel 60 personer fra kontrollmyndigheter, helsestasjoner, barnehager og andre organisasjoner deltok. Konferansen var et samarbeid mellom fylkeskommunen, Fylkestrafikktryggingsutvalet (FTU), politiet, Statens vegvesen og Trygg Trafikk. Alle barn sykler l TELEMARK Alle Barn Sykler er et opplegg for 10-åringer utarbeidet for å gi bedre sykkelopplæring. Sykling er en viktig del av hverdagen for de fleste elever. De bruker sykkelen både som leketøy og fremkomstmiddel, og bør få grundig opplæring før de kan begynne å sykle i trafikken. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom På Sykkel i Telemark, Trygg Trafikk, Fylkestrafikksikkerhetsutvalget i Telemark, Telemark fylkeskommune og kommunene. l HEDMARK OG OPPLAND Når Trygg Trafikk Hedmark og Oppland holder dagskurs for barnehage- og lærerstudenter ved Høgskolen i Hedmark, blir de møtt av engasjerte studenter som ser viktigheten av å forebygge ulykker. Studentene får blant annet informasjon om trafikk som tema i skole/barnehage og på foreldremøter. Tilbakemeldingene er gode: Dette er viktig, sier studentene og studielederne. Populære kurs l HEDMARK Aldri før har Trygg Trafikk i Hedmark opplevd å måtte avvise barnehagepersonell fra kurs, men det måtte vi i 2014. Det var fullbooket kurs og stor stemning for å bli godkjent som trafikksikker barnehage og få kunnskap om bruk av Tarkus. Russefeiring Politiets dag l VESTFOLD I Vestfold er det lang tradisjon for et tett og godt l OSLO Trygg Trafikk Oslo var med på Politiets dag på Råd- samarbeid med russen. Alle russestyrene inviteres til informasjonsdag der politiet, helseetaten, Norsk luftambulanse, Statens vegvesen og Trygg Trafikk forteller hva som gir en trygg russetid. I tillegg er det skolebesøk der trafikksikkerhet og helse er i fokus. I 2014 ble 10 videregående skoler besøkt. Godt og nyttig samarbeid har ført til at ingen Vestfoldruss har vært involvert i alvorlige ulykker på mange år. 4 Kurs for studenter husplassen 31. august. Det var stor aktivitet og mange mennesker. Tarkus – barnas trafikkvenn – var et populært innslag, og mange tok bilde av seg selv sammen med ham. Vi svarte blant annet på spørsmål om sikring av barn i bil, som er et område vi samarbeider med politiet på. Politimester Hans Sverre Sjøvold og stabssjef Johan Fredriksen var blant mange som takket så mye for at Trygg Trafikk var med på arrangementet. Politiets dag ble arrangert over hele landet. 5 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014 HVEM SKAL HA RETT TIL RATT? Hvem skal ha rett til ratt? #ALKOHOLIKER - Mann 41 år - Drikker alkohol hver dag - Kjører til jobb hver dag #NARKOTIKAMISBRUK - Kvinne 21 år - Underlagt tvungen rusbehandling - Narkotikamisbruker siden hun var 15 år #DEMENT - Mann 63 år - Påvist tidlig stadium av demens - Familien er bekymret - Fastlegen sier han må kjøre mye for å få trening #ANGST - Kvinne, 42 år - Lider av angst og får sterke medisiner for dette - Blir lett stresset av mye trafikk 6 Det er ingen menneskerett å kjøre bil, men for mange eldre og syke er det å kjøre bil viktig for livskvaliteten. Derfor beholder flere førerkortet i strid med regelverket. Konsekvensen er en høyere ulykkesrisiko på veiene. I lokalavisa står det en hyggelig artikkel om Edel (94) som er så sprek at hun kjører daglig til butikken og ukentlig til bingoen hjemmefra. Men er dette bare en solskinnshistorie? Barnebarna hennes får ikke lenger lov til å sitte på med bestemor, fordi synet og hukommelsen har begynt å svikte. Eller hva med Arvid (82), som sto opp fra sykehussenga, svelget unna sine reseptbelagte piller og selv kjørte hjem etter tre dagers innleggelse? Er Arvid en skikkelig hardhaus, eller snarere en risiko for andre trafikanter? Jenny (43) har vært innlagt på et distriktpsykiatrisk senter. Hun er psykisk syk, men får beskjed om at hun fortsatt skal kjøre bil og utføre andre dagligdagse gjøremål. Dette er en del av behandlingen og øker Jennys sjanse for å bli helt frisk. » 7 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014 HVEM SKAL HA RETT TIL RATT? HVEM SKAL HA RETT TIL RATT? » Pasienter som blir fratatt førerkortet, aksepterer ofte ikke «dommen» fra legen. Mange av dem bytter fastlege og starter en kamp for å gjenvinne førerretten. Hvem skal beskyttes? Førerkortet gir oss rett til å kjøre bil. Denne retten betyr mye for manges helse og livskvalitet. Bilen er samtidig en forutsetning for mobilitet og bosetting i store deler av landet. Særlig gjelder det utenfor byene, der avstandene kan være store mellom hjemmet og butikker, arbeidsplassen og fritidstilbudene. Det er svært få steder kollektivtilbudet er så godt utbygget at det kan erstatte bilen. Det er klart at Edel, Arvid og Jennys livskvalitet kan forringes dersom de ikke får kjøre bil. Det er samtidig klart at de kjører med en høyere ulykkesrisiko enn gjennomsnittsbilisten. Skal vi akseptere den økte faren det medfører? All trafikk som skjer med en forhøyet risiko for ulykker, fører ikke til ulykker. Kan det derfor være samfunnsnyttig å la Edel, Arvid og Jenny kjøre bil? På den annen side har alle trafikanter en udiskutabel rett til å beskyttes mot feilhandlinger på veiene. Kan vi sette enkeltes behov for framkommelighet foran andres behov for sikkerhet? I Førerkortforskriftens helsekrav står det: «Ingen må føre motorvogn når vedkommende på grunn av sykdom, annen påvist eller sannsynlig helsesvekkelse eller bruk av medikamenter ikke er i stand til å kjøre på trygg måte.» På dette punktet er loven klar, og ifølge Helsedirektoratet er de mange helsekravene i ferd med å bli tydeligere. Nå er direktoratets forslag til endringer ute på høring. Her ønskes det mindre rom for tolkning og fjerning av de fleste muligheter for dispensasjoner fra helsekravene. Vanskelig meldeplikt Hvorvidt fastlegene blir fornøyde med disse endringene, er for tidlig å si. De er i «førstelinjetjenesten», og har kontakten med eldre, rusmisbrukere, fysisk og psykisk syke. Disse legene har meldeplikt til Fylkesmannen når pasienter ikke lenger oppfyller kravene til førerkort. Problemet er at det kan være vanskelig for legene å nekte folk muligheten til å kjøre bil. Kanskje har pasienten gått til den samme legen i flere tiår. Kanskje er legen venn av pasientens familie. Mange føler at de havner i en dobbeltrolle som både pasientens «advokat» og «dommer». En studie viser at norske leger synes de medisinske vurderingene knyttet til førerretten er vanskelige. Det gjelder særlig ved kognitiv svikt, rus- og alkoholmisbruk, psykiatrisk sykdom, høy alder og medikamentbruk (Brækhus, Wyller og Engedal: «Legers syn på helsevurdering for førerkort»). I 2010 ble denne studien publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening. I artikkelen refereres det også til internasjonal forskning: «Betydningen av psykisk sykdom for evnen til å kjøre bil på en sikker måte er lite studert, men enkelte studier dokumenterer høyere ulykkesforekomst hos denne pasientgruppen. I en undersøkelse av 208 pasienter ved en psykiatrisk poliklinikk, der de fleste led av angst og depressive lidelser, hadde 61 prosent førerkort og kjørte daglig. På en kjøretest strøk 80 prosent av pasientene. I utvalget var ti yrkessjåfører, hvorav kun to besto kjøretesten.» Legene etterspør «verktøy» Pasienter som blir fratatt førerkortet, aksepterer ofte ikke «dommen» fra legen. Mange av dem bytter fastlege og starter en kamp for å gjenvinne førerretten. Dette er blant grunnene til at fastlegene i årevis har bedt Helsedirektoratet om hjelp til å gjennomføre disse vurderingene. Spørsmålet er om de annonserte endringene i helsekravene er nok. Fastlegene har også bedt om at det opprettes spesielle sentre for trafikkmedisin som kan vurdere pasienter de selv er usikre på. Flere har samtidig etterspurt systemer, eller egne elektroniske programmer, som kan brukes i vurderingen av pasientene. Dette vil gjøre det enklere for fastlegene å følge de samme prosedyrene under konsultasjoner og få mer «standardiserte» svar. Samtidig vil de kunne vise pasientene at førerkortet ikke blir inndratt på bakgrunn av fastlegenes personlige mening, men som følge av nasjonale lover og regler. ■ RETT Nasj onal TIL R ATT? ranse om fø Stadig flere blir eldre Forventet økning i antall eldre over 65 år 1 500 000 I dag er 812 500 mennesker i Norge over 65 år. I 2040 vil dette tallet ha økt til 1,4 millioner, og mange av dem vil kjøre bil. 1 200 000 900 000 I 1946 ble det født 71 000 barn i Norge. Rundt 1980 var fødselsraten på det laveste siden krigen, med rundt 50 000 fødsler årlig. Dette økte mot slutten av 1980-tallet, og siden den gang har mellom 55 000 og 60 000 nye norske verdensborgere årlig sett dagens lys. Samtidig lever vi lengre. Siden 1946 har forventet levealder økt med 11 år for kvinner og 10 år for menn. Jenter født i 2013 kan forvente å leve til de blir 83 år og gutter til de blir 79 år. 600 000 300 000 0 2014 Mandag 13. og tirsdag 14. april arrangerer Trygg Trafikk en nasjonal konferanse om førerretten. «Rett til ratt?» går av stabelen i Oslo Kongressenter, og vil blant annet ta opp problemstillingene som er omtalt her. 14. ap ril 20 15 Forventet levealder for de som er født nå Det er anslått at 71 000 nordmenn har demens. Over 40 prosent av disse bor i eget hjem. Vi vet ikke hvor mange som fortsatt kjører bil, men vi vet at stadig flere vil utvikle demens. Helsedirektoratet forventer at 140 000 vil lide av sykdommen i 2040. (Kilde: Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå, Helsedirektoratet) 79 år fikk.n 8 2040 konfe Fører Oslo ko og livs rtet gir oss Youn kongress kvalite rett til gs ga en Samt å kjø te 11, ter, idig ha t. Den er re bil Oslo også r vi all en for . Denne e ret retten uts t til å Vegtr betyr afi besky etning for mye ttes mo det ma kkloven bo for set stiller ting t feilha nge noen i store manges he forsva som ndlin kjører klare rlig. Hv deler lse ge r kra rundt i trafikk av lan ordan v til hv på det. en. kan Konfe vi sto veiene ute em som ransen ka ppe dis n at n ha bruker de se bil fokuse førerk førern tte er me rer på «verst rusmidler disins ort. Likeve e og kje eller ingen k ell unng l er trafikk nte risiko er e» å alv grupp de no orlige trafikkfag farlig er e me torisk lig ulykke Konfe som disine e råk eldre ranse r? jørern r, fys biliste • Hva n vil isk og e. kjenn forsø psykis r, persone • Hvor ete ke k syk r som mang gner risiko å svare e og • Hvorf på føl e alv grupp orl gend or • Hvilke skjer uly ige ulykke ene? e spørs kkene r er de tiltak mål: ? kan involv reduse erte Sett i? re an av 13. tallet og 14. Ende omko lig april mne 20 i slutte program og ha og mu 15 allerede n av rdt ska janua lig nå i ka dde? r 2015. heter for påme lenderen ! lding www. komm er try ggtra 85 år som har påvist demens » avbordei eget hjem. tten «RETT TIL RATT?» - KONFERANSE OM FØRERRETTEN 75 år 40% I dag er 812 500 mennesker i Norge over 65 år. Av disse er 355 000 over 75 år, mens 114 000 har rundet 85 år. Dette er i ferd med å endre seg dramatisk. Legger vi Statistisk sentralbyrås mål for «middels nasjonal vekst» til grunn, vil 1,4 millioner nordmenn ha lagt 65-årsdagen bak seg i 2040. Av disse er 727 000 over 75 år, mens 238 000 er over 85 år. Det betyr at økningen er størst blant de aller eldste. Mens alle over 65 år øker med 42 prosent fram mot 2040, vil andelen over 85 år øke med 52 prosent. rerre 13. og 65 år o 83 år Forventet økning i antall eldre 9 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014 HVEM SKAL HA RETT TIL RATT? HVEM SKAL HA RETT TIL RATT? UP-sjef Runar Karlsen jobber for å få ned antall trafikkulykker. personer blir årlig tatt i påvirket tilstand Med en promille på 0,2 til 0,5, dobles risikoen for en personskadeulykke sammenlignet med en edru sjåfør. Risikoen blir over åtte ganger høyere ved 0,5 til 0,8 i promille, og den økes med hele 87 ganger ved promille over 1,3. Vil alkoteste dobbelt så mange I år skal UP ta 30 prosent flere rusede bilister. For å oppnå dette, skal dobbelt så mange førere alkotestes langs veiene. D et er sjelden sjef for Utrykningspolitiet (UP), Runar Karlsen, hiver eldre i kasjotten. Det er heldigvis få besteforeldre som oppfører seg som villmenn ute på veiene. Unge og middelaldrende råkjørere møter han derimot til stadighet. – Vi har rundt 80 000 reaksjoner årlig for ulovlig høy fart. Til sammenligning har vi 1000 reaksjoner mot ruspåvirkede førere. Her kan vi øke innsatsen. Målet vårt er å ta 30 prosent flere rusede førere i 2015, sier Karlsen. UP-sjefen håper det kan skremme bilister fra å kjøre i påvirket tilstand. – Ingenting er bedre enn at ulykkene går ned og at vi slipper å straffe folk, sier han. Narkotika og medisiner De fleste som er ruset på veiene, er påvirket av trafikkfarlige medisiner eller narkotika. Likevel har de fleste som blir tatt av politiet drukket alkohol. Flere har også kombinert alkohol med andre stoffer. – Vi bruker observasjoner for å avsløre andre stoffer enn alkohol, og vi har blitt dyktige til det. Men vi mangler hjelpemidler her. Det håper vi kommer på plass før sommeren, 10 Hver dag kjøres det rundt 126 000 bilturer i ruspåvirket tilstand på norske veier. 21 000 av disse turene kjøres av alkoholpåvirkede sjåfører, 28 000 kjøreturer skjer i narkotikarus, mens 77 000 turer skjer etter bruk av trafikkfarlige medisiner. 1000 » Fulle av piller, sprit og dop sier Karlsen. Han snakker om analyseinstrumenter som kan brukes under kontroller for å oppdage hvilke førere som er påvirket av narkotiske stoffer eller sløvende medisiner. UP-sjefen anslår at rundt 25 prosent av dødsulykkene skyldes ruspåvirkning i en eller annen form. Det er et høyere tall enn i ulykkesanalysene til Statens vegvesen. I dag blir ikke alle omkomne i trafikken obdusert. Derfor mener Karlsen det kan finnes tilfeller som ikke blir fanget opp. Møter mange kjente Mens noen havner i grøfta eller bråstopper mot et autovern, er andre fyllekjørere vanskelige å oppdage. – Det hender at vi kontrollerer folk som verken ser fulle ut, høres fulle ut eller lukter alkohol. Så får vi utslag på alkometeret på 1,5 i promille, sier Karlsen. Han forteller at 80 prosent av alle påvirkede bilister som blir stoppet, er tidligere «kjenninger» av politiet. De fleste sliter med rusavhengighet og har tidligere lovbrudd bak seg. – I tillegg har vi noen som er ute på «helgefylla» og som tar sjansen på å kjøre hjem. Det viktigste er å redusere antallet som kjører ruspåvirket. Det er vår klare ambisjon for 2015, sier UP-sjefen. Størst forskjell i risiko er funnet blant de yngste førerne. Blant ungdom i alderen 18–24 år er det enorm forskjell på de som kjører edru og de som er ruset. Ungdom med promille over 0,5 har 900 ganger så stor risiko for å dø på veiene sammenlignet med en edru sjåfør. 8 I rundt 20 prosent av dødsulykkene de siste årene har ruspåvirkning vært en medvirkende faktor. Dette tallet er likevel usikkert, fordi det ikke foretas obduksjon av alle omkomne i trafikken. Det er heller ikke praksis for å ta utvidet blodprøve av alle som er involvert i alvorlige ulykker, slik tilfellet er i mange andre land. gode grunner til å la bilen stå (Kilde: Folkehelseinstituttet, Transportøkonomisk institutt, Statens vegvesen) Andel av dødsulykkene i 2005-2013 hvor ruspåvirkning har vært en medvirkende faktor 27% 30% 25% Vegtrafikkloven stiller noen klare krav til de som har førerkort. Likevel er det mange som kjører rundt på veiene uten at dette er medisinsk eller trafikkfaglig forsvarlig. Dette er noen av årsakene til at enkelte bør skaffe seg solide spasersko eller pugge nummeret til drosjesentralen: 24% 20% 23% 21% 21% 24% 21% 20% 16% 15% 15% 1. Manglende ferdigheter (grunnleggende kjøretekniske ferdigheter eller manglende forståelse for trafikkregler og samhandling i trafikken) 10% 5% 0% 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Gj. snitt 2. Naturlige aldringsprosesser (manglende syn, reaksjonsevne, motoriske evner) (Kilde: Statens vegvesen, «Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2013») 3. Kognitiv svikt (kan ramme vår evne til tenkning og hvordan vi mottar og behandler informasjon) Ingenting er bedre enn at ulykkene går ned og at vi slipper å straffe folk. Runar Karlsen, UP 4. Manglende fysisk helse 5. Manglende psykisk helse 6. Rus- og medikamentbruk 21 000 turer med alkohol 77 000 turer med trafikkfarlige medisiner 7. Notorisk råkjøring eller andre lovbrudd 28 000 turer i narkotikarus 8. Bruk av kjøretøy som ikke er i forskriftsmessig stand 11 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014 TRYGG TRAFIKK FOR DE UNGE Trygg Trafikk jobber målrettet for å styrke det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet overfor ungdom. Innsatsen er bred og sammensatt. Gabrielle rocka trafikksikre elever For å få ungdom til å ta smarte valg i trafikken, har Trygg Trafikk arrangert konkurransen #Erdusikker? Ungdommer fra Bryne stakk av med seieren og vant en konsert med Gabrielle. H østen 2014 konkurrerte syv videregående skoler om å vinne konkurransen #Erdusikker? for å få Gabrielle på besøk. Konkurransen har foregått på skolene, i sosiale medier og på nett. Målet er å gjøre trafikksikkerhet til et tema ungdom snakker om. I halvannen måned fikk elevene ulike oppdrag med forskjellige trafikksikkerhetstema. Rus, fart og bilbelte var sentrale. Viktige amabassadører – Deltakerskolene sendte inn mange kreative bidrag, og det var stort engasjement de seks ukene konkurransen varte, forteller prosjektleder i Trygg Trafikk, Siri Persheim Kola. – Vi vet at ungdom som snakker med ungdom har en helt annen gjennomslagskraft enn voksne. For å gjennomføre prosjektet har Trygg Trafikk derfor rekruttert ambassa- dører på skolene. De har vært viktige for å få medelever engasjert i konkurransen, forteller Persheim Kola. Solid jobb – Vi valgte å engasjere oss fordi ungdom er en utsatt og overrepresentert gruppe i trafikkulykker, forteller ambassadør Mari Samuelsen fra Bryne videregående skole. Ambassadørene har fått opplæring av Trygg Trafikk i sikkerhet i trafikken og hvordan ungdomsulykker kan unngås. I tillegg har de hatt kurssamlinger for å lære om formidling og hva som skaper engasjement. #Erdusikker? videreføres i 2015, og enda flere skoler får mulighet til å delta. 5000 TENÅRINGER TESTER NYE OPPLÆRINGSMODELLER Trygg Trafikk jobber aktivt med å gi ungdom mer kunnskap om trafikksikkerhet. Siden 2012 har organisasjonen i samarbeid med 59 skoler og nesten 5000 elever på 10. trinn testet ut tre ulike opplæringsmodeller: Kunne det vært deg?, Blir du sett? og Bruker du hjelm? Resultatene ble presentert på et seminar for lærere i september 2014. De ligger nå tilgjengelig på www.tryggtrafikk.no/skole og er en del av materiellet til trafikk valgfag. Prosjektet er støttet av Finans Norge. 12 #Erdusikker? Prosjektet er en del av Trygg Trafikks ungdomssatsing. Målet er å skape engasjement og endre normene blant ungdom. #Erdusikker? er en videreføring av Jentenes trafikkaksjon. Ambassadører fra skolene får opplæring før konkurransestart og skal engasjere medelever til å delta. Høsten 2013 og hele 2014 har Trygg Trafikk utviklet og gjennomført prosjektet. Prinsipper prosjektet følger: Ung til ung-formidling Læring skjer over tid Læring skjer gjennom aktivitet fremfor å være passiv tilhører 59 skoler samarbeider med Trygg trafikk om å gi elevene økt kunnskap om trafikksikkerhet 13 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014 TRYGG TRAFIKK FOR DE UNGE Målet er at elevene skal forstå mer av trafikkbildet og hva som kreves for å unngå ulykker. Trafikk valgfag populært Trafikk er på kort tid blitt det tredje mest populære valgfaget blant elevene på 10. trinn, og det er like attraktivt blant jenter og gutter. – Vi er strålende fornøyd med at faget er så godt mottatt av både gutter og jenter. Forhåpentligvis gjør valgfaget dem til bedre trafikanter på kort og lang sikt, sier Kristin Eli Strømme, opplæringssjef i Trygg Trafikk. Trafikk valgfag har en bred tilnærming til trafikksikkerhet, og kan også inneholde trafikalt grunnkurs. Grunnkurset er obligatorisk for å kunne ta førerkort. Lærebok på nett Nær 25 prosent av ungdomsskolene tilbyr trafikk valgfag. – Det er flott at så mange skoler tilbyr valgfaget. Det er ganske kort tid siden valgfaget ble innført. Faget bidrar til å øke oppmerksomheten rundt trafikkopplæring på ungdomsskolen, sier Strømme. Trygg Trafikk har ledet læreplanarbeidet og arbeidet med veiledningen som ligger på Utdanningsdirektoratets hjemmesider. Trygg Trafikk lanserer nå lærebok på nett med forslag til årsplan og gode oppgaver. Det finnes allerede mye bra materiell på Trygg Trafikks nettsider. – Vi vil fortsette den aktive innsatsen mot skolen, og skape møteplasser for lærere som underviser i valgfag og som trenger et nettverk, sier Kristin Eli Strømme. Trafikk valgfag Trafikk valgfag skal være praktisk rettet. Deler av opplæringen må skje ute i trafikken. Trafikk valgfag er på 57 timer, og læreplanen er delt inn i to hovedmål: «Mennesket i trafikken» og «Risiko og sikkerhet». Valgfaget kan organiseres slik at elevene kan ta trafikalt grunnkurs som en del av faget. TIL DE UNGE OG FREMADSTORMENDE Underveis er Trygg Trafikks magasin for ungdom. Avisa distribueres til elever ved 10. trinn på ungdomsskolene hvert år rundt skolestart. Underveis inneholder artikler om blant annet øvelseskjøring i bil, ungdomsulykker, moped og lett mc, sykkel og sykkelhjelm og refleks. 14 Supert tilbud Med trafikk valgfag får elevene både praktisk og teoretisk kunnskap. Det gjør dem til bedre trafikanter. – Trafikk valgfag er helt fantastisk. Å kunne bruke sykkel og lære trafikkforståelse både praktisk og teoretisk er supert. Det sier inspektør Johnny Aakerman ved Haugjordet ungdomsskole i Ski. Om høsten er elevene ute på sykkel og får praktisk erfaring fra trafikken. I vinterhalvåret diskuterer de erfaringer og opplevelser, og får teori med blant annet førstehjelp og trafikkregler. Elevene er svært ivrige. De vil gjerne sykle om vinteren, men må vente til våren. Da er det igjen sykling i trafikken og praktiske øvelser. – Vi har også tid til å følge opp tilbudet som ligger på Trygg Trafikks hjemmesider, sier Aakerman. Han sier at målet er at elevene skal forstå mer av trafikkbildet og hva som kreves for å unngå ulykker. – De sykler jo ute i trafikken og gjør egne erfaringer. Forhåpentligvis får de også positive holdninger til sykling og trafikk, sier Akerman. I 2014 sendte Trygg Trafikks distriktsledere ut brev til skolene og ba dem dele ut magasinet og benytte det i undervisningen. De sendte også kronikk om ungdomsulykker og Underveis-magasinet til lokalavisene. Underveis er utgitt med støtte fra Jernbanepersonalets bank og forsikring, DnB Skadeforsikring, Codan, Frende Forsikring, Protector Forsikring, Storebrand, KLP, Nemi Forsikring og Landbruksforsikring. Sykkelopplæring på nett Sykkelen er det første kjøretøyet ungdom bruker i trafikken. Nå er det laget sykkelopplæring på nett som skal gjøre det lettere for skolene å bruke sykkelen i undervisningen. I sykkelopplæringen for ungdomstrinnet er det lagt vekt på å bruke sykkelen for å få erfaring som kjørende. Sykkelen er deres første kjøretøy, og vil kunne gi ungdom viktig erfaring i trafikken. – I materiellet for barnetrinnet viser vi det tryggeste valget i trafikken. For ungdomstrinnet viser vi flere alternativer hvor elevene i større grad sykler i veibanen. Bruk av sykkel i undervisningen gir praktisk erfaring som kjørende og gjør elevene til bedre syklister, sier seniorrådgiver Elisabeth Natvig. – Dagens trafikkbilde er svært sammensatt, og som myk trafikant er man ekstra sårbar. Derfor er det nødvendig med mer opplæring, sier fagsjef i Tryg forsikring, Astrid Skaali Wolden. Bruk hue Sykkelopplæringen er utviklet til bruk i valgfaget trafikk, og inneholder teori med refleksjonsoppgaver, øvelser i trafikken og i skolegård, samt muligheter for avsluttende tester. – I den praktiske delen i skolegården legger vi inn momenter som skaper distraksjon, mens i trafikken legger vi opp til at elevene i større grad skal ut i vanlig trafikk for å øve på plassering i veibanen, vikeplikt, oppmerksomhet, bruk av blikket, tegngivning og samspill i trafikken, forteller Natvig. Tryg forsikring er Trygg Trafikks samarbeidspartner i utviklingen av sykkelmateriell for ungdomsskolen. – Ungdom er storforbrukere av digitale medier. Derfor vil sykkelopplæring på nett kunne øke interessen for faget og dermed også den skadeforebyggende effekten, sier Astrid Skaali Wolden i Tryg forsikring. 3 tips i sykkelopplæringen: 1. Lag felles regler for sykling til skolen. 2. Øve, øve, øve – sykkelprøven gjennomføres i skoletiden, men mengdetrening er viktig og foreldrene er viktige her. 3. En sykkeldag alene er ikke tilstrekkelig sykkelopplæring – å gjøre elevene til gode trafikanter krever læring over tid. ÅPENT OG TILGJENGLIG Barneskolen har til nå kjøpt teorihefter med sykkelopplæring fra Trygg Trafikk. Nå ligger alt digitalt. – Dette gjør sykkelopplæring enklere og mer tilgjengelig for elever og lærere. Alt ligger åpent for alle, sier rådgiver Ida Neergaard. Materiellet inneholder teori og oppgaver, forslag til praktisk trening og sykkelprøve. I tillegg er det laget en enkel lærerveiledning med tips til gjennomføring og samarbeid med foreldrene. På nett vil eleven få tilbakemelding på hver besvarelse av sykkelprøven, og læreren får oversikt over klassens gjennomføring av prøven. 15 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014 TRYGG TRAFIKK I SAMFUNNET Som veieier, barnehage- og skoleeier, arbeidsgiver, kjøper av transporttjenester og ansvarlig for beboernes helse og trivsel, har kommunen et stort ansvar for å forebygge ulykker. God interesse for Trafikksikker kommune Stadig flere fylkeskommuner, kommuner, skoler og barnehager tar kontakt med Trygg Trafikk for å bli trafikksikre. De forstår at det er viktig for både sikkerheten og omdømmet. M ed prosjektet Trafikksikker kommune er målet å hjelpe kommuner med å arbeide langsiktig, helhetlig og systematisk med trafikksikkerhet. – Da vi startet prosjektet, hadde vi ikke drømt om den responsen vi har fått, forteller prosjektleder Harald Heieraas. Trygg Trafikk arbeider nå aktivt med å hjelpe kommuner over hele landet. Ett eksempel er i Hordaland. God støttespiller Hordaland fylkes trafikksikkerhetsutvalg (FTU) har i sin handlingsplan for 2014–2017 mål om å være en pådriver for godkjenning av trafikksikre kommuner. I løpet av planperioden er målet 10 godkjente kommuner. I år fokuseres det på Vaksdal, Austrheim og Lindås. – Kommunene er svært viktige i trafikksikkerhetsarbeidet. Ikke minst har kommunene kompetanse på feltet og nærhet til det som skjer. Trafikksikker kommune blir et verktøy slik at de kan arbeide målrettet og systematisk, forteller John Martin Jacobsen, seksjonsleder på vegseksjonen på samferdselsavdelinga i Hordaland fylkeskommune. Finne suksessformelen 2015 blir et testår for arbeidet i Hordaland. Det er nå man skal finne formelen som senere skal gi andre kommuner suksess. I første omgang er det en prosjektgruppe bestående av representanter fra fylkeskommunen og Trygg Trafikk som sammen med KRITERIER FOR TRAFIKKSIKKER KOMMUNE • Kommunen har forankret ansvaret for trafikksikkerhetsarbeidet hos ordfører og rådmann. Delansvar kan ligge hos den enkelte etatsleder. • Kommunen har et utvalg med ansvar for trafikksikkerhet. • Kommunen har innarbeidet trafikksikkerhet i HMS/internkontrollsystemet som inne- holder regler for reiser og transport i kommunens regi og ved kjøp av transporttjenester. • Kommunen har oppdatert oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell 16 kommunene kartlegger dagens situasjon for så å utarbeide en tiltaksplan. – Det er viktig at kommunen gjør arbeidet selv slik at de ansatte får et eierskap til prosessen, sier distriktsleder i Trygg Trafikk Hordaland, Øivind Hauge Støle. – Fra fylkeskommunens side er det viktig å være en god støttespiller for kommunene. De vil støte på forskjellige utfordringer, og da er det viktig at fylkeskommunen bidrar, forteller John Martin Jacobsen. Veien videre – Jeg er sikker på at vi vil se mange trafikksikre kommuner her i landet ved utgangen av 2015, sier prosjektleder Harald Heieraas. » (materiellskader) i kommunen. • Kommunen har en trafikksikkerhetsplan som er forankret i fylkets trafikksikkerhets- plan. Planen har rullerings- og rapporteringsrutiner. • Planen ivaretar både holdningsbearbeidende/trafikantrettede og fysiske tiltak. • Kommunen har innarbeidet kriteriene/sjekklistene for kommunens sektorer (HR, barnehage, skole, kultur, helse og vei). • Kommunen påvirker lag og foreninger til å innarbeide regler for trafikksikkerhet i sin virksomhet. 17 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014 TRYGG TRAFIKK I SAMFUNNET TRYGG TRAFIKK I SAMFUNNET » TRYGG TRAFIKK FOR DE MINSTE BARNEHAGEKURS Trafikkopplæring er ikke obligatorisk i barnehagenes rammeplaner. Trygg Trafikk stimulerer likevel til aktiv trafikkopplæring gjennom kurs og læringsressurser. I 2014 ble det holdt 32 barnehagekurs med til sammen 577 deltakere. Fra 2015 blir Trygg Trafikks barnehagekurs enda mer skreddersydd barnehagenes ulike ønsker og behov. BARNAS TRAFIKKLUBB Sikker skole i trafikkert kommune Solberg skole i Asker kommune ble i 2014 godkjent som Trafikksikker skole. Skolens innsats ble gratulert med besøk fra både ordfører Lene Conradi og Trygg Trafikks direktør Jan Johansen. I tillegg mottok skolen en sjekk på 5000 kroner. Solberg var den andre skolen i Norge som oppnådde en slik godkjenning, etter Sunde skole i Rogaland. Til inspirasjon Asker-ordfører Lene Conradi kalte skolen en ambassadør for trafikksikkerhet og en inspirasjon for resten av kommunen. – Vi har som overordnet mål at de fleste elevene skal gå og sykle til skolen. Men dette er et tett befolket område, og vi har mye trafikk. Derfor trenger vi både handlingsplaner og bevisst tenkning rundt våre trafikale utfordringer, sa Conradi. Ordføreren framholdt Solberg skole som et eksempel til etterfølgelse. Trafikksikker skole Trafikksikker skole er et konsept utarbeidet for å kvalitetssikre at skolens trafikksikkerhetsarbeid ivaretar de krav som lover og forskrifter stiller. Å bli godkjent som Trafikksikker skole innebærer ikke en garanti for at ulykker ikke skjer, men er et kvalitetsstempel for godt og helhetlig trafikksikkerhetsarbeid. Kriterier skolene bør oppfylle for å bli godkjent som Trafikksikker skole har bakgrunn i Kunnskapsløftet og Forskrift om miljørettet helsevern i barnehage og skole. Vi har som overordnet mål at de fleste elevene skal gå og sykle til skolen. Lene Conradi, ordfører 18 Barnas Trafikklubb har siden 2007 ligget som et gratis nettsted tilgjengelig for alle. Medlemmene får tilsendt nyhetsbrev. I tillegg til å følge Barnas Trafikklubb på nett, følger også mange klubben via BT-appen for mobil eller nettbrett. Appen Trafikkvennen Tarkus er blitt lastet ned 5604 ganger og appen Flaggi-Lise finner en refleks 1798 ganger. Ved utgangen av 2014 er 6500 privatpersoner og 640 barnehager medlemmer i Barnas Trafikklubb. BARNEHAGEKARTLEGGINGEN 2014 • 80 % har utarbeidet skriftlige retningslinjer ved turer til fots og hvis uhell skjer • 56 % har skriftlige retningslinjer for bruk av offentlig transport • 72 % går grundig gjennom temaet trafikk sikkerhet med alle ansatte • 44 % har hatt noen i personalet på barne- hagekurs i regi av Trygg Trafikk • 48 % benytter hånddukken Tarkus 43% nedfelt temaet » har trafikk i den enkelte avdelings periodeplaner/ månedsplaner Myke trafikanter Hvis flere velger å gå eller sykle, er det bra for både helse og miljø. Samtidig er myke trafikanter svært utsatt for alvorlige skader ved ulykker. Derfor må det legges til rette for at de myke trafikantene kan ferdes ute uten altfor høy risiko. For å unngå alvorlige skader hos gående og syklende, må trafikken i byer og boligområder skje på deres premisser. Hvis fartsnivået overstiger 30 km/t, må de myke trafikantene skilles fra biltrafikken. Skjer det en påkjørsel i den hastigheten, kan en som er ute og går eller sykle overleve. Ved å ha bilfrie områder i bykjernen, blir det et roligere miljø og mer attraktivt å gå eller sykle. Det kan også bidra til økt fysisk aktivitet. Ved å etablere trygge soner for elevene rundt skoler, vil nærmiljøene bli tryggere for alle myke trafikanter. Det vil si barn på vei til og fra fritidsaktiviteter, syklister eller eldre fotgjengere som er spesielt utsatt for alvorlige skader. TRYGG TRAFIKK AKTIVE I SOSIALE MEDIER Trygg Trafikk er aktive på Facebook, Twitter, YouTube og Instagram. Facebook-siden vår med nyheter og svartjeneste til publikum engasjerer bredt, og det er særlig poster om barn, sikring og refleks som skaper engasjement. Vi har nå 7200 følgere på siden, og tallet er økende. På YouTube-kanalen Trygg Trafikk legger vi ut filmer om trafikksikkerhet som igjen spres på Facebook. For å unngå alvorlige skader hos gående og syklende, må trafikken i byer og boligområder skje på deres premisser. NYHETSBREV Trygg Trafikk sender ut fire ulike nyhetsbrev: Barnehagenytt, Skolenytt, Trygg Trafikks Nyhetsbrev samt nyhetsbrev til medlemmer i Barnas Trafikklubb. Mottar du ikke nyhetsbrevene, kan du melde deg på her: tryggtrafikk.no/nyhetsbrev 19 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014 TRYGG TRAFIKK I SAMFUNNET TRYGG TRAFIKK I SAMFUNNET Suksess med diamantreflekser Trygg Trafikk ønsker at det skal bli mer populært å bruke refleks. I 2014 var det diamantene fra kunstner Nicolay Aamodts bilde som fikk skinne. 7 av 10 » bruker ikke refleks i mørket De siste årene har Trygg Trafikk samarbeidet med kunstnere om å utvikle kule og vakre reflekser til den nasjonale Refleksdagen i oktober. Refleksdagsrefleksene 2014 er Trafikkopplæring er ikke obligatorisk i barnehagenes rammeplaner. Trygg Trafikk stimulerer likevel til aktiv trafikkopplæring gjennom kurs og læringsressurser. I 2014 ble det holdt 32 barnehagekurs med til sammen 577 deltakere. Fra 2015 blir Trygg Trafikks barnehagekurs enda mer skreddersydd barnehagenes ulike ønsker og behov. inspirert av Nicolay Aamodts bilde Diamond og designet av October Design i samarbeid med kunstneren. Diamantrefleksene har vært veldig populære, og det er solgt 252 169 refleksdagsreflekser. Det er 60 397 flere enn i 2013. Aamodt synes det er flott å bidra til at flere blir sett i mørket. – Det er veldig spennende å se et av bildene mine i en helt ny kontekst og at det kan brukes til noe annet enn å ha på veggen. I dette tilfellet noe viktig, nemlig å bli sett i trafikken, sier Aamodt. Det er veldig spennende å se et av bildene mine i en helt ny kontekst . Sløve til å bruke refleks Nicolay Aamodt, kunstner De fleste sier de bruker refleks, men de færreste gjør det. Refleks reduserer risikoen for å bli påkjørt i mørket med 85 prosent, men nesten syv av ti fotgjengere går uten refleks. D et viser en landsomfattende telling av 17 197 voksne fotgjengere, utført av Trygg Trafikk og SpareBank 1 Forsikring høsten 2014. Det er registrert gående i bygater og langs landeveier i mørket. Lett å glemme refleks – Folk tror tydeligvis at de bruker refleks oftere enn de gjør. Kanskje har de refleks i høstjakka, men tar på seg vinterjakka når de går ut. Eller så har de det så travelt med å komme seg ut døra at refleksen blir liggende i skuffen hjemme, sier seniorrådgiver i Trygg Trafikk, Carina Henske. Fint tilbehør I en spørreundersøkelse utført av Ipsos MMI, svarer imidlertid 87 prosent av den voksne befolkningen at de ofte bruker refleks. – Dette stemmer dårlig overens med resultatet av den landsomfattende tellingen. 20 Hva er det som gjør at folk tror de bruker Andelen voksne som brukte refleks i mørket refleks, men ikke gjør det i praksis? Vi tror 100% det handler mye om sløvhet og forglemmelse, men også at folk ikke tenker på reflekser som 75% et fint tilbehør, sier Henske. Fra 2010 blir tellingene gjennomført på landevei i tillegg til sentrumsgater. Refleks 50% Refleks reduserer risikoen for å bli påkjørt med 85 prosent. 25% Bruker du refleks, har bilisten 10 sekunder på å reagere. Går du uten, har bilisten bare 2 sekunder til rådighet. 0% Du trenger refleks selv om det er gatebelysning. 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Flere kvinner bruker refleks Flest fotgjengerulykker skjer i byene. 2014 REFLEKSDAGEN Den nasjonale Refleksdagen 2014 ble markert i hele landet 16. oktober. Dette bildet er fra Oslo der Marilyn Monroe-jenter delte ut refleks i høstmørket. Refleksdagen i Oslo ble arrangert i Refleksen bør henge i knehøyde. Refleks er forbruksvare, riper svekker refleksjonen. 28 % samarbeid med Oslo Trafikksikkerhetsutvalg (OUT), Oslo kommune og Sparebank 1 Forsikring. 35 % 21 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014 TRYGG TRAFIKK OM ULYKKER Færre dør i trafikken I 2014 døde 149 personer i veitrafikken. Det er en nedgang på nesten 20 prosent siden 2013. Det er likevel altfor mange ulykker i trafikken. Flere politikontroller vil gi færre omkomne. Det sier direktør Jan Johansen i Trygg Trafikk. H Minnemarkeringene er for å minnes de omkomne, vise medfølelse med de pårørende og skadde, og markere at det ikke er akseptabelt at noen mister livet eller blir hardt skadet i trafikken. Flest menn omkommer Nesten hele fjorårets nedgang i antall omkomne skyldes færre bilulykker. I 2013 døde 130 førere og passasjerer i bil. I 2014 er det tilsvarende tallet 91. – Vi ser en liten økning i drepte fotgjengere og syklister. Fordi antallet døde på veiene totalt sett går ned, utgjør de myke trafikantene nå en større andel av de omkomne. I fjor var to av ti trafikkdrepte en fotgjenger eller syklist. Blant de øvrige trafikantgruppene er det små endringer. Av fjorårets omkomne var 108 menn og 41 kvinner. Mer enn syv av ti drepte er med andre ord menn, sier Johansen. Det er stor forskjell på hvor i landet ulykkene skjer. Troms fylke gikk gjennom hele fjoråret uten omkomne i trafikken. I Sogn og Fjordane døde én person på veiene, mens fylkene Buskerud og Akershus har flest trafikkdrepte med henholdsvis 18 og 17. Kontroller effektivt Det er mange som jobber for å forhindre nye ulykker. Her gjør blant annet politiet, fylkeskommunene, Statens vegvesen og Trygg Trafikk en innsats. Likevel vet vi at det kommer til å skje nye ulykker i 2015. – Du kan bidra til at dette ikke skjer med deg og din familie. Det gjør du best ved å holde farten nede, bruke bilbelte, konsentrere deg om trafikken og kjøre rusfritt. Det er disse fire årsakene som oftest går igjen når Statens vegvesen analyserer dødsulykkene, sier Johansen. OVERSIKT OVER OMKOMNE I TRAFIKKULYKKER 1950 - 2014 Kilde: Statistisk sentralbyrå.Tallene for 2014 er foreløpige. Antall mennesker omkommet i trafikken Minnemarkeringer Hvert år arrangeres det minnemarkeringer over hele landet. Her er statsminister Erna Solberg og Erling Lae med på markeringen i Vestfold. vert tall i denne statistikken skjuler en tragedie. Det sitter mange familier, venner og lokalsamfunn igjen i stor sorg etter disse dødsfallene, sier Johansen. Foreløpige tall for fjoråret viser en nedgang fra 187 omkomne i 2013. Likevel er antallet høyere enn i 2012. I tillegg blir om lag 700 mennesker hardt skadd hvert år på norske veier. 600 500 Forskning har tidligere vist at en sterk økning i politikontroller vil være blant de aller mest effektive tiltakene for å hindre omkomne i trafikken. Omkomne i veitrafikken 2014 Bilførere Mopedister Bilpassasjerer Syklister Motorsykler Fotgjengere Andre 1960 Restriksjoner på kjøp av bil opphevet 1975 Lov om påbudt bruk av bilbelte 1979 Sanksjoner ved manglende beltebruk 1985 Påbud om bruk av belte i baksetet 1988 Permanent bruk av ATK 2001 Promillegrense 0,2 2004 Prikkbelastning innføres 400 300 200 100 1950 22 1960 19701980 1990 2000 2010 23 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014 TRYGG TRAFIKK OM ULYKKER TRYGG TRAFIKK OM ULYKKER Ny stortingsmelding For første gang på over 30 år skal det utarbeides en stortingsmelding om trafikksikkerhet. 80% » Skulle bare på jobb! I 36 prosent av dødsulykkene på veiene er yrkessjåfører eller ansatte som kjører bil i jobbsammenheng involvert. Ytterligere 5 prosent involverer ansatte på vei til eller fra jobb. Det viser tall fra Transportøkonomisk institutt. Disse dystre faktaene var bakteppet for fjorårets nasjonale konferanse, som gikk av stabelen 7. og 8. april i Oslo. Sammenligner ulykker 250 deltakere fikk blant annet høre Arbeidstilsynets direktør Ingrid Finboe Svendsen love tiltak for å redusere antall ulykker. Nå forsikrer hun at dette er et viktig tema for tilsynet. – I 2015 og 2016 gjennomfører vi en større satsing i transportbransjen. Vi er foreløpig i oppstartsfasen, og alle detaljer for hva som skal gjøres er ikke klare ennå, sier Finboe Svendsen. Tilsynet samler kunnskap om ulykkene, og sjekker om disse har likhetstrekk eller andre kjennetegn. Det kan gjøre skadene lettere å forebygge. Det er allerede gjennomført en dybdestudie av 16 ulykker i perioden 2011–2013. Det er imidlertid et problem at 24 virksomhetene ikke alltid melder inn skader, slik de er pålagt. – Trafikkulykker er lite synlig i statistikken vår, sier Finboe Svendsen. Stress og trøtthet I satsingsperioden skal det gjennomføres tilsyn med bedrifter i gods- og turbilbransjen. – Her vil vi spesielt rette fokus på manglende bruk av bilbelte, stress, dårlig tid, trøtthet, slitte dekk og dårlige bremser. Dette er typiske risikoforhold, sier direktøren. Hensikten med tilsynene er å kontrollere om virksomhetene jobber forebyggende mot arbeidsrelatert sykdom og skade. Finboe Svendsen mener det er viktig at bedriftene har fungerende HMS-systemer på plass. – Skal vi få til dette, er vi avhengig av samarbeid med partene i arbeidslivet og med andre myndigheter som Vegdirektoratet, politiet, Tollvesenet og Skatteetaten. Vi har derfor etablert et samarbeidsforum, og kommer til å gjøre noen tilsyn sammen, sier Finboe Svendsen. Trygg Trafikk er glad for at trafikksikkerhet settes på den politiske dagsordenen, og vil bidra aktivt inn i prosessen. Det ble bestemt i forbindelse med budsjettforhandlingene høsten 2014 mellom de fire samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Leder i transportkomiteen på Stortinget, Linda Hofstad Helleland (H), ser frem til meldingen. – Jeg mener det er uansvarlig at nasjonalforsamlingen ikke har hatt mulighet til å forplikte seg til å løfte trafikksikkerhetsarbeidet høyere på dagsordenen. Her har ikke Stortinget vært sitt ansvar bevisst. Trafikksikkerhet er et tverrsektorielt registrerer ikke ansattes ulykker I fjor handlet Trygg Trafikks konferanse om arbeidsrelaterte trafikkulykker. I år starter Arbeidstilsynet en toårig satsing for å forebygge slike dødsfall og skader. ansvar – det er ikke kun samferdsel. Vi må se det i sammenheng, og det er jeg glad for at vi gjør med en slik plan. Dette skal være vårt veikart til nullvisjonen. Bedriftene gjør lite Før fjorårets konferanse gjennomførte TNS Gallup en undersøkelse på oppdrag fra Trygg Trafikk. Her svarte 85 prosent av norske bedrifter at de har ansatte som kjører i arbeidstiden. 80 prosent registrerer ikke ansattes trafikkulykker, med tanke på tiltak for å redusere ulykkene. Over 70 prosent av virksomhetene har ikke oversikt over sine kostnader i forbindelse med trafikkulykker. 86 prosent av virksomhetene stiller ingen krav til trafikksikkerhet hos sine underleverandører eller samarbeidspartnere. Andelenvoksne barn som sikres bakovervendt Andelen som brukte refleks i mørket SIKKERHETEN TIL DE MINSTE PASSASJERENE 100 90 80 FLERE BARN SITTER TRYGT BAKOVERVENDT 70 Flere voksne har forstått at småbarn helst bør sitte bakovervendt i bil. Tellinger foretatt av Trygg Trafikk og IF Skadeforsikring våren 2014 viser at 43 prosent av barn i alderen 1–4 år sitter bakovervendt i bil. Dette er en stor forbedring: I 2010 satt kun 20 prosent bakovervendt. 60 50 40 30 Trygg Trafikk samarbeider med barneutstyrsbutikker for å nå foreldrene direkte. I kampanjeperioden henger butikkene opp plakater og brosjyrer som informerer om hvor viktig det er at barna sitter bakovervendt så lenge som mulig. I tillegg er sikring av barn i bil et tema som kommuniseres i Trygg Trafikks egne kanaler. 20 10 0 2010 Hele 84 prosent av bedriftene har ikke skriftlig reisepolicy. 85% » av norske bedrifter har ansatte som kjører i arbeidstiden. Andel som var sikret feil 0-4 år: 46 prosent 5 år: 55 prosent 6 år: 64 prosent 7 år: 70 prosent Fra 8 år: synker feilprosenten Andel barn 1-3 år som sikres bakovervendt - Trygg Trafikks tellinger. De tre vanligste feilene 1. Beltet/selen feilplassert (under armen/bak ryggen/ over overarmen) 2. Kun sikret med sikkerhetsbelte (barn under 135 cm eller under 36 kg) 2011 2012 2013 2014 20% barna satt bakovervendt » avi 2010. I dag er tallet 43 prosent. 3. Løse eller vridde belter 25 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014 STYRETS BERETNING STYRETS BERETNING STYRETS ÅRSBERETNING 2014 VIRKSOMHETENS ART OG LOKALISERING Trygg Trafikk er en landsomfattende medlemsorganisasjon, hvor virksomheter og organisasjoner, kommuner, fylkeskommuner og faglige interessegrupper kan opptas som medlemmer. I tillegg kan enkeltpersoner, bedrifter o.l. være støttemedlemmer. Formålet med virksomheten er å arbeide for å oppnå best mulig trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen har et særlig ansvar for at trafikkopplæring og informasjon om trafikksikkerhet blir gjennomført som et ledd i en samordnet innsats mot trafikkulykker. Trygg Trafikk har hovedkontor i Oslo og fylkessekretariater i alle landets fylker, hvor ansatte distriktsledere koordinerer virksomhetens lokale aktiviteter. REGNSKAPSUTVIKLINGEN Trygg Trafikks årsregnskap for 2014 viser et resultat på kr 257 318. Organisasjonen hadde et overskudd på kr 457 747,- i 2013. Det finansielle samarbeidet med Finans Norge (FNO) fungerer godt. Midler fra forsikringsbransjen er i 2014 inntektsført med kr 8 800 364, hvilket er en økning på 2,7 % fra året før. Lokale midler fra fylker utgjør totalt kr 16 425 157. Midler fra andre samarbeidspartnere utgjør totalt kr 846 693,-.Grunnbevilgningen fra staten utgjør kr 32.300.000. Ved utgangen av 2014 hadde Trygg Trafikk 307 medlemmer, mens tilsvarende tall var 285 i 2013 og 253 i 2012. I tillegg har vi hatt fem støttemedlemmer. Ved utgangen av året er 54 % av kommunene registrerte medlemmer i Trygg Trafikk. Dermed har vi nå nådd periodemålsetningen om 50 %. Arbeidet med å verve flere medlemmer og støttemedlemmer vil ha betydelig fokus også i 2015. 26 STYRETS ARBEID Styret har gjennomført seks ordinære styremøter i 2014. Gjennom året har styret bl.a. hatt fokus på planprosesser der de viktigste har vært handlingsplan og budsjett 2015. Videre har styret ved flere anledninger gjennom året drøftet policyarbeid. Det er foretatt en organisasjonsjustering i 2014 som er drøftet og forankret også i styret. Økonomi, nasjonalt planarbeid, ulykkesutvikling, høringsuttalelser og generell driftsstatus er tema som går igjen på styremøtene. Trygg Trafikks prosjekter og kampanjer rapporteres jevnlig til styret. Trygg Trafikk arbeider etter en årlig handlingsplan. Det rapporteres fra distriktsledere og prosjektledere hvert tertial og ved årsslutt. Administrasjonen rapporterer tilsvarende til styret, Samferdselsdepartementet og FNO. Trygg Trafikk har i meldingsåret gjennomført to faglige nettverksmøter for medlemsorganisasjonene og vært involvert i arbeidet med Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 som ble lansert i mars måned 2014. Trygg Trafikks årlige trafikksikkerhetskonferanse ble også i 2014 avholdt i forlengelse av landsmøtet. Tema for årets konferanse var «Skulle bare på jobb». Her ble arbeidsrelaterte trafikkulykker fokusert og drøftet med god støtte av så vel nasjonale som internasjonale foredragsholdere. Styret drøftet løpende det faglige rammeverk frem mot konferansen. FORTSATT DRIFT OG DISPONERING AV ÅRSRESULTAT Styret bekrefter at forutsetningen for fortsatt drift er til stede, og regnskapet er avgitt under denne forutsetningen. Styret foreslår følgende disponering av årets overskudd: kr 257 318 overføres annen egenkapital. Egenkapitalen er per 31.12.2014 kr 7 190 138. Det er styrets oppfatning at regnskapet gir en rettvisende oversikt over foreningens drift i 2014 og stilling per 31.12.2014. ARBEIDSMILJØ OG LIKESTILLING Ved utgangen av 2014 hadde Trygg Trafikk 48 ansatte, herav 21 kvinner og 27 menn. Av fem ledende stillinger er det tre kvinner og to menn. Trygg Trafikks styre består av syv medlemmer, fire kvinner og tre menn. Organisasjonen praktiserer likestilling. Totalt sykefravær er i 2014 på 5,9 % av total arbeidstid. Det er en økning på 2,3 prosentpoeng i forhold til året før. Langtidsfraværet (over 8 uker) utgjør 4,0 % mot 1,8 % året før, mens øvrig sykefravær utgjør 1,3 % mot 1,1 % året før. Resterende 0,6 % utgjør egenmeldt fravær, mot 0,7 % i 2013. Oppdatert sykefraværsstatistikk drøftes og følges opp i AMU. Styret anser arbeidsmiljøet og den generelle trivsel på arbeidsplassen som bra. Dette ble bekreftet i en arbeidsmiljøundersøkelse foretatt blant ansatte i august/september 2014. Det er ikke rapportert om arbeidsulykker. MILJØ Organisasjonens virksomhet påvirker ikke det ytre miljø mer enn det som er vanlig for de innsatsfaktorene som brukes, og det har derfor ikke vært aktuelt med spesielle tiltak på dette området. Avslutningsvis rettes en spesiell takk til ledelsen i Samferdselsdepartementet, Finans Norge, fylkeskommunene og øvrige partnere og medlemmer for god kontakt og godt samarbeid. Vi takker våre medarbeidere og tillitsvalgte for flott innsats også i 2014. Geir A. Mo (leder) Børre Skiaker (nestleder) Camilla Melgård Emma Elisabeth Vennesland Elisabeth S. Natvig Audun Buseth Benthe Enes Bondhus STYRET Oslo, 24. februar 2015 Jan Johansen (direktør) 27 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014 REGNSKAP OG NOTER Regnskap og noter 2014 RESULTATREGNSKAP NOTE 2014 2013 Driftsinntekter og driftskostnader Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter 2 Varekostnad Lønnskostnad 3, 11 Avskrivning på driftsmidler 4 Annen driftskostnad 12 Sum driftskostnader Driftsresultat BALANSE NOTE 2014 2013 EIENDELER 2 939 607 61 640 474 64 580 081 3 273 548 57 939 946 61 213 494 556 779 33 972 892 422 664 29 902 255 64 854 591 535 036 31 007 411 300 378 29 252 809 61 095 634 -274 510 117 860 1. REGNSKAPSPRINSIPPER OG VIRKNING AV PRINSIPPENDRINGER Anleggsmidler Immaterielle eiendeler 4 589 061 782 133 Sum immaterielle eiendeler 589 061 782 133 Varige driftsmidler Driftsløsøre, inventar o.a. utstyr 4 139 828 129 173 Sum varige driftsmidler 139 828 129 173 Sum anleggsmidler 728 889 911 306 Omløpsmidler Finansinntekter og finanskostnader Annen renteinntekt Annen rentekostnad Resultat av finansposter 556 480 24 653 531 828 368 510 28 623 339 887 Resultat Ordinært resultat 257 318 257 318 457 747 457 747 Bankinnskudd kontanter o.l. 7 20 388 459 22 019 786 Årsoverskudd 257 318 457 747 Sum omløpsmidler 22 523 021 24 424 509 Sum eiendeler 23 251 910 25 335 815 Lager av varer og annen beholdning 5 724 143 923 596 Fordringer Kundefordringer 604 287 259 133 Andre kortsiktige fordringer 806 133 1 221 994 Sum fordringer 6 1 410 420 1 481 127 Overføringer Avsatt til annen egenkapital 8 Sum overføringer NOTER TIL ÅRSREGNSKAP 2014 257 318 257 318 457 747 457 747 EGENKAPITAL OG GJELD Opptjent egenkapital Annen egenkapital 8, 10 7 190 138 6 932 821 Sum opptjent egenkapital 7 190 138 6 932 821 Sum egenkapital 7 190 138 6 932 821 Gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 3 820 569 4 426 670 Skyldig offentlige avgifter 2 668 089 2 519 338 Ubrukte midler andre prosjekter 834 000 2 535 000 Ubrukte midler fylker/distriktsledere 5 521 317 5 965 446 Annen kortsiktig gjeld 3 217 797 2 956 540 Sum kortsiktig gjeld 9 16 061 772 18 402 994 Sum gjeld 16 061 772 18 402 994 Sum egenkapital og gjeld 23 251 910 25 335 815 Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Følgende regnskapsprinsipper er lagt til grunn: Klassifisering Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eie eller bruk. Andre eiendeler er omløpsmidler. 2. DRIFTSINNTEKTER Organisasjonens inntekter fordeler seg på følgene regnskapsposter: Salgsinntekter: 20142013 Varesalg Kursinntekter Andre inntekter og refusjoner Sum salgsinntekter 1 228 005 185 200 1 526 402 2 939 607 1 486 171 460 834 1 326 543 3 273 548 Varebeholdning Beholdning er ført opp til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. For alle varer er det tatt hensyn til ukurans. Andre driftsinntekter: Tilskudd fra staten Tilskudd og prosjekter fra forsikring Kontingenter medl./støttemedl. Mottatt tilskudd til fylkessekretariater Mottatt tilskudd til øvrige prosjekter Overført midler fra i fjor - tilbakeført ubrukte midler prosjekter Sum andre driftsinntekter 32 300 000 8 800 364 1 123 000 16 425 157 846 693 8 500 446 -6 355 186 61 640 474 28 850 000 8 569 000 1 012 000 17 235 194 1 501 000 9 273 198 -8 500 446 57 939 946 Investering i andre aksjer og andeler Investeringer oppføres til anskaffelseskost. Av tilbakeført ubrukte midler prosjekter, er kr 2 269 000 mottatt for bruk over flere år. Varige driftsmidler Varige driftsmidler er oppført til historisk kost med fradrag for samlede avskrivninger. Avskrivninger er foretatt på lineær basis. Leieavtaler balanseføres ikke. 3. LØNNSKOSTNADER M.M. Driftsinntekter Salgsinntekter (varer og tjenester) inntektsføres på leveringstidspunktet. Andre driftsinntekter (tilskudd og medlemskontingenter) inntektsføres i året bevilgningen er gitt, og ubrukte midler som er øremerket til prosjekter tilbakeføres og balanseføres for prosjekter som ikke er avsluttet ved årets utgang. Fordringer og gjeld Fordringer under omløpsmidler er oppført til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Pensjonsforpliktelser Trygg Trafikk har en forsikret pensjonsordning i Statens Pensjonskasse. Pensjonsforpliktelser er ikke innarbeidet i balansen. Årets premie er kostnadsført som pensjonskostnad. Betalbar skatt Trygg Trafikk er en ideell organisasjon hvor all virksomhet er rettet mot formålet å oppnå best mulig trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Ingen del av virksomheten har økonomisk vinning som eneste mål, og Trygg Trafikk er derfor ikke skattepliktig. 20142013 Spesifikasjon av lønnskostnader: Lønn 26 590 724 24 265 540 Folketrygdavgift 4 011 665 3 656 632 Pensjonskostnader 2 722 314 2 815 137 Andre ytelser 648 189 270 101 Sum lønnskostnader m.m. 33 972 892 31 007 411 Antall årsverk 47,4 45 Foreningen er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Foreningens pensjonsordning oppfyller kravene etter loven. 4. IMMATERIELLE OG VARIGE DRIFTSMIDLER Immaterielle VarigeTotalt Anskaffelseskost 1.1 900 550 197 883 1 098 433 + tilgang i året 148 309 91 939 240 248 - avgang i året - samlede av- og nedskrivninger 459 798 149 993 609 791 Bokført verdi 31.12. 589 061 139 828 728 889 Prosentsats for ordinær avskrivning 10-33,3 % Årets ordinære avskrivning 422 664 Oslo 24.02.2015 28 29 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014 REGNSKAP OG NOTER Regnskap og noter 2014 NOTER TIL ÅRSREGNSKAP 2014 5. LAGER AV VARER OG ANNEN BEHOLDNING Varebeholdning består av: Lager av varer innkjøpt for videresalg 2014 724 143 2013 923 596 6. FORDRINGER Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer forfaller ikke senere enn ett år etter regnskapsårets slutt. 7. BANKINNSKUDD, KONTANTER O.L. Bundne midler: Innskudd depositum Innskudd skattetrekk regnskap. Fraværende representanter kan ikke avgi stemme ved fullmakt. Lokale avdelinger, foreninger eller liknende som er tilsluttet en landsomfattende medlemsorganisasjon, har ikke stemmerett, men må avgi stemme gjennom felles representant. Møtet ledes av en dirigent som velges blant representantene. Vedtak fattes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er dirigentens stemme avgjørende.» 11. YTELSER TIL LEDENDE PERSONER M.V. 2014 439 317 1 523 809 8. EGENKAPITAL Årets endring i egenkapital: Egenkapital 1.1. + årsoverskudd Egenkapital 31.12. 2013 374 010 1 378 563 Direktør Styret 6 932 821 257 318 7 190 138 Det foreligger en avtale om 12 måneders etterlønn for daglig leder for det tilfellet at styret sier opp ansettelsesforholdet. Revisjonshonorar revisor (inkl. mva) 120 000 Honorar til revisor for annen bistand (inkl. mva) 46 601 Lønn 1 260 713 186 125 Annen godtgj. 176 882 0 9. GJELD 12. ANDRE DRIFTSKOSTNADER Organisasjonen har ikke kortsiktig gjeld som forfaller senere enn ett år etter regnskapsårets slutt. Ingen del av gjelden forfaller til betaling mer enn fem år etter regnskapsårets slutt. Andre driftskostnader består av alle kostnader for de ulike avdelinger, unntatt kostnader som inngår i vareforbruk og lønn/ sosiale kostnader. Andre driftskostnader inkluderer kostnader til prosjekter som Trygg Trafikk er ansvarlige for eller deltar som samarbeidspartner i, og som samtidigadministreres eller regnskapsføres av Trygg Trafikk. Kostnadene fordeler seg på avdelingene med følgende beløp: 20142013 Ledelse og plan/utredning 3 736 128 3 637 980 Fag og prosjekt 4 805 914 4 950 611 Kommunikasjon 2 885 342 3 847 102 Fylkessekretariat 13 282 345 12 451 982 Administrasjon 5 192 526 4 365 134 Sum andre driftskostnader 29 902 255 29 252 809 10. EGENKAPITAL OG EIERE Trygg Trafikk er en selveiende landsomfattende organisasjon. Som medlemmer kan opptas landsomfattende organisasjoner, institusjoner, foreninger og lag, bedrifter, fylkeskommuner og kommuner. Organisasjonen har ingen innskutt egenkapital. Landsmøtet er organisasjonens øverste myndighet. Vedtektenes § 8 inneholder følgende bestemmelser om stemmerett: «Hvert medlem i Trygg Trafikk kan peke ut en representant til å representere seg på landsmøtet, eventuelt på ekstraordinært landsmøte. Hvert medlem har en stemme. Styrets medlemmer har stemmerett unntatt ved behandling av årsberetning og Oslo, 24. februar 2015 Geir A. Moe (leder) Emma Elisabeth Vennesland 30 Jan Johansen (direktør) Børre Skiaker (nestleder) Audun Buseth Elisabeth S. Natvig Camilla Melgård Benthe Enes Bondhus 31 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014 ORGANISASJON OG ANSATTE ORGANISASJON OG ANSATTE RÅD OG UTVALG Organisasjon og ansatte 350 50 300 40 Tilskudd fra fylker Tilskudd fra forsikring Tilskudd, øvrig Medlemmer/støttemedlemmer Netto overførte midler Salgsinntekter 32 Antall ansatte i Trygg Trafikk 48 Østfold Vestfold Staten 2014 Troms Vest-Agder 2013 Telemark 2012 Sør-Trøndelag 2011 Sogn og Fjordane 2010 Oslo 0 Rogalnd 100 Nordland 10 Nord-Trøndelag Oppland 150 Møre og Romsdal 20 Hedmark 200 Hordaland 30 250 skaps- og erfaringsbase for de som arbeider med trafikkopplæring. Avdelingens ansvarsområder er utvikling av læreplaner, materiell, kursvirksomhet og nettverksarbeid. HR og administrasjon har ansvar for å ivareta intern støtte og drift av fellesfunksjonene økonomi, HR, IKT, logistikk og kontorstøtte for hele virksomheten. Fylkesavdelingen er bemannet med en avdelingsleder sentralt i tillegg til en distriktsleder i hvert fylke. I fire fylker er det i tillegg ansatt fylkesmedarbeidere for å ivareta spesifikke oppgaver. Disse er finansiert av fylkene. I Telemark og Vest-Agder har distriktslederen kontor i fylkeskommunens lokaler. Oslo og Akershus har kontorplass i nær tilknytning til hovedkontoret, mens de øvrige distriktslederne har kontor i Statens vegvesens lokaler. Trygg Trafikks distriktsledere leder og samordner virksomheten i fylkene med utgangspunkt i organisasjonens plandokumenter. Dette samkjøres med de fylkesvise handlingsplanene for trafikksikkerhet, hvor distriktslederne har hovedansvar eller SAMARBEID Andel medlemmer av kommunene Medlemsutvikling Andelen voksne som brukte refleks i mørket Finnmark Inntekstfordeling 2014 Prosjekt og opplæring er Trygg Trafikks kompetansesenter for trafikkopplæring av barn og unge, og fungerer som en kunn- Buskerud Den sentrale administrasjonen er organisert i fire avdelinger med til sammen 22 stillinger i tillegg til direktøren. Høsten 2014 ble det Fag- og kommunikasjonsavdelingen har et hovedansvar for utforming av Trygg Trafikks plan- og policydokumenter samt høringsuttalelser. Avdelingen deltar i en rekke nasjonale styrings- og arbeidsgrupper, bl.a. i oppfølgingen av Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg. Avdelingen er også ansvarlig for kartlegging, forskningsformidling samt Trygg Trafikks nasjonale trafikksikkerhetskonferanse. Avdelingen har også overordnet ansvar for merkevaren Trygg Trafikk og hvordan organisasjonen kommuniserer på ulike flater. Det betyr alt fra kommunikasjonsstrategi, idé- og konseptutvikling, PR, mediekontakt, nettsider, intranett, nyhetsbrev, brosjyrer og publikumsservice. Ansvarsområdet dekker i tillegg Trygg Trafikks nasjonale trafikksikkerhetskampanjer med temaene refleks og barn i bil. Akershus Direktøren leder organisasjonen og er ansvarlig overfor styret. Direktøren ivaretar også mediekontakt vedrørende policyspørsmål. foretatt en ny organisering av Trygg Trafikk slik at denne passer til vedtatt strategi og planer for øvrig. Aust-Agder Trygg Trafikk er en landsdekkende organisasjon med en sentral administrasjon lokalisert i Oslo samt 18 fylkessekretariater (Oslo og Akershus er felles) – ett i hvert fylke. Totalt antall ansatte i 2014 var 48 og antall årsverk 47. STYRET Styret har etter landsmøtet 2014 hatt følgende sammensetning: ARBEIDSUTVALGET Styrets arbeidsutvalg består av leder, nestleder og ansattes representant. Leder: Geir A. Mo, Ytre Enebakk til 2016 Nestleder: Børre Skiaker, Hvitsten til 2015 Valgkomiteen Trygg Trafikks valgkomité består etter landsmøtet 2014 av: Britt Skinstad Nordlund, leder Tor Egil Syvertsen, medlem Anne Stine Eger Mollestad, medlem Øivind Mathisen, varamedlem Medlemmer: Benthe Enes Bondhus, Rosendal til 2015 Camilla Melgård, Sør-Fron til 2016 Emma Elisabeth Vennesland, Oslo til 2016 Audun Buseth, Asker til 2015 Elisabeth S. Natvig, Oslo til 2015 (de ansattes representant) Kommuner i fylket Medlem i Trygg Trafikk Varamedlemmer: Eva Helen Ottesen, Gratangen til 2015 Frode Revhaug, Frosta til 2016 Ann Kristin Thomte, Gjøvik til 2016 Ivar Ringen, Lillehammer til 2015 (de ansattes personlige vararepresentant) delansvar for gjennomføring av flere av tiltakene. Deres oppgaver spenner over kontakt og samarbeid med aktører og nettverk innen både frivillig og offentlig sektor. Samarbeidet med fylkenes trafikksikkerhetsutvalg eller tilsvarende utvalg står helt sentralt. Distriktslederne utarbeider en egen årsrapport for hvert enkelt fylke. Disse rapportene er tilgjengelig på fylkessidene på tryggtrafikk.no. SAMMENSETNINGEN I ARBEIDSMILJØUTVALGET (AMU) FRA NOVEMBER 2013: • Leder: Elsa Klemetsen • Representant fra STAFO: Elsa Klemetsen, vara Mette Magnussen • Representant fra NTL: Runa Toftner, vara Elisabeth Natvig • Representant fra ledergruppen: Knut Skjetne/Inge Nygård • Direktør: Jan Johansen • Verneombud: Siri P. Kola, vara Eirik Busch Iversen Medica: Jan Lien Leder i STAFO: Paal Ove Sodefjed Nestleder i STAFO: Harald Heieraas Leder i NTL: Bjørn Hagene Nestleder i NTL: Simen S. Sunde 33 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2014 SAMARBEID OG MEDLEMMER SAMARBEID OG MEDLEMMER Medlemmer og støttemedlemmer i 2014 Ved utgangen av 2014 hadde Trygg Trafikk 307 medlemmer og fem støttemedlemmer. Medlemmer A Landsomfattende • Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg (EBA) • Forsvaret • Kongelig Norsk Automobilklub • MA Rusfri Trafikk og Livsstil • MA-Ungdom • Motorsykkelimportørenes Forening • NHO Transport organisasjoner og institusjoner m.v. • Autobransjens leverandørforening • Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund • Bilimportørenes Servicekontor • Dekkimportørenes forening B Formelle samarbeidsplattformer Trygg Trafikk deltar i en del faglige og formelle samarbeidsorganer, styrer og organisasjoner både nasjonalt og internasjonalt. •American car club of Norway • Auto Grip a/s • Baby shop Hovedkontor • Barnas Hus stormarked A/S • Bema AS • Bille a/s • Cato Myhrvold Trafikkskole C • Finnmark fylkeskommune • HTU Hedmark • FTU Hordaland • FTU Møre og Romsdal Fylker Nasjonalt Nordisk Internasjonalt • FTU Akershus • FTU Buskerud Kontaktgruppen for trafikksikkerhet (KTS): Nordisk Trafikksikkerhetsråd (NTR): European Transport Safety Council (ETSC): Direktør Jan Johansen Fellesorgan for direktører og ledere i de nord- ETSC er en Brussel-basert, uavhengig non- D Fagsjef Tori Gr ytli iske trafikksikkerhetsorganisasjonene. profit organisasjon med formål å redusere antallet dødsfall og skader i veitransport i • Gjensidige forsikring • Grønneviken AS • Hero Norge a/s • MøllerGruppen AS • NAF avd. Asker og Bærum • NAF avd. Øvre Romerike • NAF avd. Gjøvik og Omegn • NAF avd. Moss og Omegn • NAF avd. Søndre Vestfold Andre • Norges Automobil-Forbund • Norges Bilbransjeforbund • Norges Bilsportforbund • Norges Lastebileier-Forbund • Norges Motorsportforbund • Norsk Caravan Club • Norsk Motorsykkel Union • Norsk Pensjonistforbund • Norsk Transportarbeiderforbund • Opplysningsrådet for Veitrafikken • Politiets Fellesforbund • Politijuristene v/Norges juristforbund • Syklistenes Landsforening • Utdanningsforbundet • Vellenes Fellesorganisasjon • Yrkestrafikkforbundet • NAF avd. Nordre Vestfold • NAF avd. Tønsberg og omegn • NAF Trafikksenter a/s Vålerbanen • Norges Taxiforbund avd Oslo • Norges Taxiforbund avd. NordTrøndelag • Norsk Scania AS • Oslotrikken AS • Posten Norge AS • Reflexprodukter Norge AS • Skagerak Energi AS • Sør-Trøndelag Bilbransjeforening • Toyota Norge AS • Trafikksikkerhetshallen i Rogaland • Volvo Personbiler Norge AS • FTU Sogn og Fjordane • FTU Sør-Trøndelag • FTU Telemark • FTU Troms • FTU Nordland • FTU Nord-Trøndelag • FTU Oppland • FTU Rogaland • FTU Vest-Agder • FTU Vestfold • FTU Østfold Kommuner Agdenes Drammen Gildeskål Innherred Lunner Nissedal Ringsaker Snåsa Tinn Vevelstad Alta Drangedal Giske Iveland Lyngdal Nittedal Rissa Sokndal Tjelsund Vikna Alvdal Eidfjord Gjerdrum Jevnaker Lørenskog Nome Rollag Sola Tokke Vinje Styrings- og arbeidsgruppe for Nasjonal Direktør Jan Johansen Europa. Organisasjonen identifiserer og frem- Andebu Eidsberg Gjesdal Klepp Løten Nord-Aurdal Rygge Songdalen Tolga Vågan tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Fagsjef Tori Gr ytli mer effektive tiltak basert på internasjonal Aremark Eigersund Gjøvik Klæbu Malvik Norddal Rælingen Spydeberg Torsken Vågå forskning og beste praksis innen områder Arendal Elverum Gol Kongberg Mandal Nord-Fron Rømskog Stange Tromsø Våler som representerer størst potensiale for en Asker Enebakk Gran Kongsvinger Marker Nordkapp Røyrvik Stavanger Trondheim Østre Toten NVF er et bransjesamarbeid med medlemmer reduksjon i trafikkulykker. ETSC tilbyr doku- Askim Engerdal Grimstad Kragerø Marnardal Nord-Odal Råde Steigen Trøgstad Øvre Eiker fra både offentlig og privat sektor, og har i mentert informasjon i form av vitenskapelige Audnedal Etnedal Grong Kristiandsand Masfjorden Nordre Land Sande Steinkjer Tvedestrand Øyer Nasjonal transportplan (NTP) alt rundt 320 medlemsorganisasjoner i de rapporter, faktaark og nyhetsbrev til støtte for Aure Evenes Halden Krødsherad Meråker Nore og Uvdal Sandnes Stjørdal Tynset Øygarden referansegruppe: nordiske landene. Arbeidet i NVF skjer i ulike høye sikkerhetsstandarder i EU-harmoniserin- Aurland Farsund Hamar Kvinesdal Midtre Gauldal Notodden Sarpsborg Strand Tysvær Øystre Slidre Seniorrådgiver Miriam Kvanvik utvalg i fireårsperioder som avsluttes med en gen. ETSC organiserer i tillegg flere nasjonale Aurskog- Fauske Harstad Larvik Modum Nærøy Sauda Suldal Tønsberg Ål kongress. Tr ygg Trafikk er medlem av NVF- og internasjonale konferanser hvert år. Høland Fjell Haugesund Lavangen Molde Nøtterøy Sauherad Sund Ullensaker Ålesund Austevoll Flatanger Hemnes Leikanger Moss Odda Sel Surnadal Vadsø Årdal Austrheim Flekkefjord Hitra Leka Målselv Oslo Selbu Sveio Vaksdal Ås Direktør Jan Johansen Bamble Flora Hjartdal Leksvik Namdalseid Overhalla Seljord Svelvik Valle Åseral Fagsjef Tori Gr ytli Birkenes Flå Hjelmeland Lenvik Namsos Porsgrunn Sigdal Søndre Land Vang Åsnes Forsand Holmestrand Lesja Namsskogan Rakkestad Siljan Sør-Aurdal Vefsn 2014–2017: Direktør Jan Johansen Fagsjef Tori Gr ytli MC-rådet: Nordisk Vegforum (NVF): rådet i Norge. Seniorrådgiver Bård Morten Johansen Direktør Jan Johansen Skadeforebyggende forum: Fagsjef Tori Gr ytli Bjerkreim Fagsjef Tori Gr ytli Seniorrådgiver Bård Morten Johansen Bodø Fosnes Hurdal Levanger Nannestad Rana Sirdal Sørfold Vega Bokn Fredrikstad Hvaler Lier Narvik Randaberg Ski Sør-Fron Vennesla Bykle Froland Høyanger Lierne Nedre Eiker Re Skien Sørum Verdal Bærum Frøya Høylandet Lillehammer Nes Akershus Rennebu Skiptvedt Sør-Varanger Verran Bø Gamvik Hå Lillesand Nes Buskerud Ringebu Skjervøy Time Vestre Slidre Dovre Gausdal Inderøy Lom Nesna Ringerike Skjåk Tingvoll Vestre Toten Forsvarets styringsgruppe for trafikksikkerhet: Fagsjef Tori Gr ytli Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV): Direktør Jan Johansen Støttemedlemmer • Babyshop Norge A/S • Barnas Hus 34 • Riis bilglass • Trafikkforum • Trønderbilene A/S 35 "Trafikksikkerhet må bli et tema som engasjerer enda mer. Noe folk føler. Tenker på. Snakker om. Diskuterer. … slik at de tar kloke valg og unngår å bli skadet og drept i trafikken." Jan Johansen, direktør Trygg Trafikk TRYGG TRAFIKK TAKKER Trygg Trafikks samarbeid med Finans Norge og forsikringsselskapene utgjør en vesentlig del av finansieringen av Trygg Trafikks forebyggende arbeid. Trygg Trafikk takker selskapene og Finans Norge for stort engasjement til det beste for det skadeforebyggende arbeidet. Gjensidige If Skadeforsikring Tryg SpareBank 1 Forsikring Storebrand Jernbanepersonalets Forsikring Codan Protector Forsikring I tillegg har vi samarbeidet med og fått støtte fra Reflexprodukter Norge AS, Europeiske og Swix. Vi fikk også midler fra Extrastiftelsen. TRYGG TRAFIKK Tollbugata 32 Postboks 277 Oslo Sentrum 0103 Oslo Tlf: +47 22 40 40 40 Faks: + 47 22 40 40 70 hovedkontor@tryggtrafikk.no www.tryggtrafikk.no Org.nr. : NO 970 133 410 MVA Bank: 7044 05 05757 KLP Skadeforsikring DNB Forsikring Eika Forsikring NEMI Frende Skadeforsikring Landbruksforsikring
© Copyright 2024