Nå blir det Vinsjan-film
14 Levanger-Avisa - lørdag 31. januar 2015 Legger slekts puslespillet FILM: «Vinsjan på kaia» har hatt stor suksess - nå skal forestillingen filmes. Foto: Leif Arne Holme Nå blir det Vinsjan-film Etter hvert kan du sikre deg «Vinsjan»-suksessen på dvd. Verdal Teaterlag sin formidable suksess «Vinsjan på kaia» fortsetter å gå for fulle hus i aulaen på Verdal videregående. Siste forestilling går søndag 15. februar og leder Jan Juberg kan fortelle at det er rundt 100 billetter igjen til siste rest. – Av totalt 12.300 billetter, så er det nå rundt 100 billetter vi har igjen, hvor det er mest ledig på de siste forestillingene. Formidabel respons Men om du ikke får sett stykket, eller har lyst til å sikre deg stykket til evig tid, kan muligheten nå være på plass. – Vi har snakket med Wowmedia, og i det tilbudet vi har fått så er det 100 dvd-er til ensemblet og folkene rundt oppsetningen. Men responsen fra publikum har vært formidabel, så det er stor sannsynlighet for at vi også vil selge opptaket til andre, sier Juberg. Han presiserer at teaterlaget ikke har tenkt å trykke opp et visst opplag for salg, men at det er en «stor sjanse» for at folk som ønsker seg en kopi kan henvende seg. Viss risiko Suksessen teaterlaget har opplevd sammen med Arnulf Haga sitt selskap «Innspæll» har vært over all forventning. – Det ligger en viss risiko i å satse så høyt som vi har gjort, men dette er jo et drømmescenario for alle involverte. Rett og slett langt over alt vi forventet, stråler teatersjefen. Juberg forteller at de har vektlagt trivsel og følelsen av at man besøker et teater når man ankommer skolen. – Om du besøker naboen og ikke trives, så spiller det ingen rolle hvor god bløtkaken på bordet er. Nå har vi heldigvis fått laget ei riktig god kake også, ler han. At det vil oppstå et tomrom når siste forestillingen er ferdig, er han sikker på. – Når scenen rigges ned 15. februar vil det helt sikkert kjennes både litt godt og tomt. Mange har brukt nesten hver dag siden juli på dette, understreker han. Lever videre Juberg er uansett sikker på at teateroppsetningen vil leve videre. – Vi har mottatt mange forespørsler om vi kan sette opp stykket andre steder, men vi er et amatørteater og har nok ikke kapasiteten. Vi gir gjerne rettighetene videre om noen vil sette opp stykket andre steder, jeg er helt sikker på at dette stykket vil leve etter Verdal Teaterlag sin oppsetning, sier han. SANDER SANDVIK 48 17 79 80 – sander@levangeravisa.no Solbjørg ble ny leder for martnan Og nå lover hun ei fakkelnatt med ekte fakler. Onsdag ble Solbjørg Eggen overfor kommunestyret presentert som ny marsimartnaleder. – I år blir det ekte fakkelnatt med ekte fakler, sier Eggen og forteller om stort engasjement rundt marsimartnan. – Vi har 60 bodholdere i år og nesten alle vil stå i oppvarmet telt, sier Eggen. Hun forteller at det blir satt opp to lavvoer og oppfordrer alle til å ta lunsj på Torvet under marsimartnan. Der sørger Leva-Fro for martnasmat. – Kantina på rådhuset stenger så alle må spise i lavvoen i stedet, sier Eggen. Jann Karlsen i marsimartnakomiteen forteller at det fortsatt ikke er for sent å melde seg som martnasmaskot. – Sju har meldt seg som mart- Hilde Løvås søkte svar på hvor hennes tippoldemor hentet sin styrke fra. Etter slektsforskning og noen skrivekurs har hun blitt kjent med både familie og kvinnehistorie. Hun har nettopp avsluttet et skrivekurs i Innherred seniorforum hvor Inga E. Næss har undervist ti deltakere på Levanger bibliotek. Kursholderen bruker å si «En bortfløyet tanke duger ikke». – Hun mener at vi bør skrive ned våre historier for ettertiden. Historiene må skrives ned når vi kommer på dem. Ellers blir de glemt, forteller Bjørnhild Bremer i Innherred seniorforum. Ti personer fikk plass på det viderekomne kurset, som gikk over fire uker med tre samlinger. – Mange er opptatt av at i disse digitale tider vil mye historie forsvinne, som for eksempel brev som før ble bevart, men som nå blir borte med et tastetrykk. Ellers er skriving en flott form for egenterapi, sier Bremer. For skogningen Hilde Løvås var det noe tilfeldig at hun begynte å skrive om sin tippoldemor. – Alle må jo ha sine prosjekt. Noen strikker, noen lager knivskaft, jeg hadde lyst å skrive, sier Hilde Løvås. Hun bestemte seg for å skrive om sin tippoldemor. Men hun visste lite om henne. Derfor har Løvås's skriveprosjekt innebært mye slektsforskning. – Jeg ønsket å få en fornemmelse av hennes liv. Hun var en sterk og stolt kvinne og jeg ville finne ut hvor hun hentet sin styrke fra, sier Løvås som nå sitter med en tekstsamling på 50 sider om Maren Anna F. Lund. Kvinnehistorie Det Løvås ikke hadde ventet seg var at teksten skulle handle en god del om kvinnehistorie. – Jeg har egentlig ikke så stor interesse for historie, men under arbeidet fant jeg så mye i kvinnehistorien som jeg følte måtte skrives ned. I folketellinger, bygdebøker og annet skriftlig materiale er det mannen som er nevnt. Han kjøper gården, han er gårdbruker og oppsitter. Gårdkona står oppnevnt som hans kone. Men hun var like viktig som mannen. De var gjensidig avhengig av hverandre. Å være husmor på en gård på midten av 1800-tallet var noe helt annet og mer omfattende enn det vi tenker på som husmor i dag, forteller Løvås. Gårdsarbeid SJEF: Solbjørg Eggen er martnassjef 2015. Hun ble presentert i kommunestyret sist onsdag. nasmaskoter og over helge blir det loddtrekning. De mellom 10 og 12 år kan melde seg fram til helga, sier Karlsen. MARTE SKJESOL marte@levangeravisa.no Hennes tippoldemor ble født på gården Lund i Egge i 1843. Hun døde i Levanger i 1928 og ble 84 år. For å danne seg et bilde av Maren Annas rolle på gården og som mor har Løvås benyttet boka «Oppe først og sist i seng: Husarbeid i Norge fra 1850 til i dag» av Anna Journ Avdem og Kari Melby. – Ofte var det storesøsken eller NYE OPPDAGELSER: Gjennom arbeidet fant Hilde Løvås dette bildet av seg selv da hun ble døpt i 1956. Dåpskjolen sydde Nikoline, som er Maren Annas datter, av sitt brudeslør. – Bildet er tatt i 1956. Til venstre min mormor, Borghild Gilstad, f. Sunde. Til høyre min mor, Astrid Gilstad Løvås. Jeg visste ikke at jeg var døpt i dåpskjolen min oldemorsydde av sitt brudeslør, før jeg begynte med denne historien om Maren Anna, sier Hilde Løvås. eldre som hadde ansvaret for å vogge og se etter barnet til neste stell. Mora med sine gjøremål både ute og inne hadde ikke tid til å være i nærheten av barnet hele tida, forteller Løvås. I samme bok har hun lest om at rundt 1850-tallet var det fortsatt en stor grad av selvbergingssystem på gårdene. – Så langt råd var, måtte man sikre framtida med det nødvendige forrådet av mat, klær og nødvendig utstyr. Arbeidet ble gjort til faste årstider og produkt skulle ideelt være så stort at det varte til neste års sesong. De som hadde store nok ressurser til det, hadde derfor store forråd av alle slag. I og med at Lund var en relativt stor gård, antar jeg at man på Lund hadde et godt forråd, forteller Løvås. Hun vet ikke om Maren Anna gjorde fjøstjeneste eller ikke. Det var vanlig at det var egen budeleie på gårdene. – Av boka «Oppe først og sist i seng» går det fram at produktene fra fjøset var i kvinnehender fra fjøset til det ble satt på bordet. Etter melkinga satte de melka i bua eller på en annen kald plass, og der sto den til fløten ble tykk. Så skilte de melka fra rømmen. Når det hadde samlet seg opp en passelig stor mengde rømme, kunne husmora eller en annen kvinne i husholdet ta fram enten den høye stavkinna eller den nyere vindekinna og kinna smøret. Smøret salta og lagra de i trekopper. Av melka laga også kvinnene ost av forskjellige slag, forteller Løvås. I slaktetida var det som regel samarbeid mellom kvinner og menn, før kvinnene overtok den videre foredlingen av kjøttmaten. Tresking kunne både kvinner, menn og barn gjøre. Som regel var det mennene som mol kornet. Husmora godkjente om det var fint nok for det var hun som skulle bruke det videre. Det var kvinnenes ansvar å lage klær. – I fjøset var det kvinnene som hadde ansvar for alle dyra unntatt hesten, sier Løvås og forteller at kvinnene og mennene samarbeidet mye i utearbeidet selv om de hadde hver sine faste oppgaver. Alt av arbeid inne i husene var kvinnearbeid. – Og vannbæring var et kapittel
© Copyright 2024