1. No category

VEILEDER
M-290 | 2015
Måling av støy fra industri
Immisjonsmålemetode
KOLOFON
Utførende institusjon
SINTEF
Oppdragstakers prosjektansvarlig
Kontaktperson i Miljødirektoratet
Odd Kr. Ø Pettersen
M-nummer
Egil Strøm
År
290
2015
Sidetall
52
Miljødirektoratets kontraktnummer
[Kontraktsnummer]
Utgiver
Prosjektet er finansiert av
Miljødirektoratet
Miljødirektoratet
Forfatter(e)
Svein Ådne Storeheier
Sigurd Solberg (Sweco)
Tittel – norsk og engelsk
Måling av støy fra industri
Measuring industrial noise
Sammendrag – summary
Veilederen er en revisjon av Klif’s (SFT) veiledning for måling av støy fra industri –
immisjonsmålemetode, TA – 590. Den baserer på korttidsmålinger av støy under spesifiserte
"medvindsforhold", på bakgrunn av en klassifisering av driftsforhold ved bedriften. Det er lagt vekt på
å finne værforhold som gir såkalt gunstig lydutbredelse innenfor et meteo-vindu.
Metoden i veilederen gjelder støy utendørs.
4 emneord
4 subject words
Støy, industri, målemetode, veileder
Noise, industry, measuring method, guidance
Forsidefoto
Grete K. Brobakke, Sibelco Europa
1
Innholdsfortegnelse
1
INNLEDNING ............................................................................................................................. 6
2
OMFANG, MÅLEPRINSIPPER OG ANVENDELSESOMRÅDE .............................................. 7
3
MÅLEUTSTYR FOR STØY ........................................................................................................ 8
3.1 Generelt......................................................................................................................................... 8
3.2 Spesifikasjoner ............................................................................................................................. 8
3.3 Kalibrering ................................................................................................................................... 8
4
VALG AV MÅLEPUNKTER................................................................................................................ 9
4.1
4.2
4.3
4.4
4.5
Valg av målepunkter og målehøyder ......................................................................................... 9
+0 dB-måling ................................................................................................................................ 9
+ 3 dB-måling ............................................................................................................................. 10
+ 6 dB-måling ............................................................................................................................. 10
Komplekse refleksjonsforhold ..................................................................................................... 10
5
MÅLEBETINGELSER .............................................................................................................. 12
5.1 Generelt om bruk av måleinstrumenter .................................................................................. 12
5.2 Meteorologiske betingelser ........................................................................................................ 12
5.2.1 Generelt ........................................................................................................................... 12
5.2.2 Enkle geometri- og værforhold..................................................................................... 13
5.2.3 Betingelser ved indikerende eller innledende målinger.................................................. 13
5.2.4 Gunstige utbredelsesforhold og værindusert usikkerhet ................................................ 14
5.2.5 Krav til meteo-vindu, - veiledning og detaljer. .......................................................... 15
5.2.6 Forenklet måleutførelse .................................................................................................. 17
5.3 Planlegging av støymåling – værvarsler ....................................................................................... 17
5.3.1 Metode ............................................................................................................................ 17
5.3.2 Mulighet for måling ......................................................................................................... 18
6
MÅLING OG BESTEMMELSE AV TIDSMIDLET NIVÅ ........................................................................ 19
6.1 Innledning ................................................................................................................................... 19
6.2 Forundersøkelse - Bestemmelse av driftstilstand og driftstidsintervall ...................................... 19
6.3 Valg av måletidsintervall for måling av tidsmidlet lydtrykknivå .................................................. 20
6.4 Hovedtyper av støynivåvariasjoner ............................................................................................. 20
6.5 Målt tidsmidlet lydtrykknivå pr. driftstilstand ............................................................................. 20
6.6 Omregning til referansetidsintervall, TR , sammenveiing av måleresultater fra ulike
driftstilstander ............................................................................................................................. 21
6.7 Bestemmelse av støyindikator Lden og Lp,A,NATT basert på tidsmidlet nivå .................................... 22
PROSJEKTNR
90E383
PROSJEKTNOTATNR
01
VERSJON
04
4 av 53
6.8
Regneark ...................................................................................................................................... 23
7
MÅLING OG BESTEMMELSE AV A-VEID MAKSIMALT LYDTRYKKNIVÅ (Lp,AF,max). .............................. 24
8
UTFØRELSE AV MÅLINGENE ............................................................................................... 25
8.1 Måling/registrering av meteorologiske parametere ................................................................ 25
8.2 Registrering av lydnivå.............................................................................................................. 25
9
BAKGRUNNSSTØY .................................................................................................................. 27
9.1
9.2
9.3
Innledning ................................................................................................................................... 27
Vindsus ........................................................................................................................................ 27
Øvrige støykilder ........................................................................................................................ 27
10
ANGIVELSE OG EVALUERING AV MÅLERESULTATER ...................................................................... 28
10.1 Generelt ....................................................................................................................................... 28
10.2 Angivelse av forventet verdi og vurdering av utvidet usikkerhet i A-veid tidsmidlet
lydtrykknivå .................................................................................................................................. 29
10.3 Angivelse og vurdering av usikkerhet i A-veid maksimalnivå ...................................................... 30
10.4 Årsmiddelnivåer ........................................................................................................................... 30
11
IMPULSLYD OG HØRBARE TONEKOMPONENTER .......................................................... 31
11.1 Impulsartet lyd ........................................................................................................................... 31
11.2 Hørbare tonekomponenter ........................................................................................................ 31
TILLEGG 1 DEFINISJONER ............................................................................................................ 32
TILLEGG 2 LISTE OVER SYMBOLER ........................................................................................... 34
TILLEGG 3 KILDEKARTLEGGINGER OG FORENKLET MÅLEUTFØRELSE ........................ 35
TILLEGG 4 PLASSERING AV MÅLEPUNKTET .......................................................................... 36
TILLEGG 5 VALG AV MÅLETIDSINTERVALL ............................................................................ 45
TILLEGG 6 METEOROLOGISKE PARAMETRE .......................................................................... 47
TILLEGG 7 KORRIGERING FOR BAKGRUNNSSTØYNIVÅ ....................................................... 49
TILLEGG 8 BESKRIVELSE - PROTOKOLL – RAPPORTERING ................................................. 52
PROSJEKTNR
90E383
PROSJEKTNOTATNR
01
VERSJON
04
5 av 53
1 INNLEDNING
Denne veilederen er en revisjon av Statens forurensningstilsyns (nå Miljødirektoratet) tidligere veiledning
TA 590, immisjonsmålemetode for måling av støy fra industri, fra 1984.
Bakgrunnen for veilederen var et NORDFORSK prosjekt innen "Externt industribuller" som startet i 1979.
Prosjektets hovedmål var å etablere egnede metoder for å beskrive støybelastningen som industrikilder
påfører omgivelsene. En viktig del var å utarbeide metoder for direkte måling av støyimmisjon.
TA 590 var en oversettelse av en tilsvarende svensk metode utarbeidet av Statens Naturvårdsverk.
Veilederen baserer på korttidsmålinger av støy under spesifiserte "medvindsforhold", på bakgrunn av en
klassifisering av driftsforhold ved bedriften. Det er lagt vekt på å finne værforhold som gir såkalt gunstig
lydutbredelse innenfor et meteo-vindu.
Metoden i veilederen gjelder støy utendørs.
Den vesentlige nye informasjonen ligger i kapitlene 4 (Valg av målepunkter), 5 (Målebetingelser), 6 (Måling
av og bestemmelse av tidsmidlet lydtrykknivå), 7 (Måling og bestemmelse av maksimalt lydtrykknivå
Lp,AF,max) samt 10 (Angivelse og evaluering av måleresultater).
Veilederen er basert på nyere faglig kunnskap som har kommet til etter hvert. Deler av veilederen har
naturlig nok fellestrekk med to støystandarder:
NS-ISO 1996-2:2007 ("Akustikk. Beskrivelse, måling og vurdering av miljøstøy.
Del 2: Bestemmelse av støynivåer").
NS 8172:2009 Lydforhold i bygninger. Måling av lydnivå utendørs fra tekniske installasjoner.
Denne standarden er mer omfattende når det gjelder støykilder, og går mer i detalj på enkelte områder, for
eksempel måleprinsipp, valg av målepunkter, bruk av meteovindu. Til gjengjeld kan veilederen være enklere
i praktisk bruk.
Revisjonsarbeidet er gjort av SINTEF IKT ved seniorforsker Svein Å. Storeheier og Siviling. Sigurd
Solberg, Sweco Norge AS (kvalitetssikring).
PROSJEKTNR
90E383
PROSJEKTNOTATNR
01
VERSJON
04
6 av 53
2 OMFANG, MÅLEPRINSIPPER OG ANVENDELSESOMRÅDE
Denne veilederen gir en teknisk beskrivelse av hvordan immisjonsmålinger kan gjennomføres for at
resultatet skal være rimelig nøyaktig. I Kapittel 10 er det angitt hvordan usikkerheten i måleresultater kan
vurderes.
Veilederen baserer på gjennomføring av korttidsmålinger av støy som hovedregel, under spesifiserte
"medvindsforhold", på bakgrunn av klassifisering av driftsforhold ved bedriften. Medvindsforhold gir
gunstig lydutbredelse som igjen gir moderat høye støynivå, i tråd med det opprinnelige prinsippet for
vurdering av støyulemper. I begrepet gunstig lydutbredelse ligger også at variasjonene i resultatene på grunn
av værforholdene er forholdsvis små. Dette gir reproduserbarhet i måleresultatene.
Det kan være problematisk å tilfredsstille de meteorologiske betingelsene. I enkelte situasjoner vil det i
praksis være umulig å måle ved medvinds forhold selv om "meteo-vinduet" (avgrensningen i værforhold) er
utvidet. I slike tilfeller anbefales det at målingene gjennomføres ved små, positive temperaturgradienter som
omtalt i den gamle veilederen.
Dersom målingene utføres utenfor det anbefalte "meteo-vinduet" (vindhastighet større enn 5 m/sek, motvind
m.v.), vil usikkerheten i måleresultatene være vesentlig større enn angitt i Kapittel 10.
Metoden i veilederen gjelder støy utendørs, målt eller korrigert til frittfelt.
Den vesentlige nye informasjonen ligger i kapitlene 4 (Valg av målepunkter), 5 (Målebetingelser), 6 (Måling
og bestemmelse av tidsmidlet (ekvivalent) lydtrykknivå), 7 (Måling og bestemmelse av A-veid maksimalt
lydtrykknivå), 10 (Angivelse og evaluering av måleresultater).
Disse kapitlene kan med fordel leses først, som en oversikt og introduksjon til de mer tekniske deler av
veilederen.
Anvendelsesområdet er i første rekke måling av støy fra industri. Det kan være kontroll ved direkte målinger
i forbindelse med strategisk støykartlegging, i forbindelse med behandling av støy etter
Miljøverndepartementets retningslinje T-1442/2102 eller i forbindelse med saksbehandling etter plan- og
bygningsloven/ TEK.
I tillegg kan det være kartlegging av støy fra bedrifter som skal vurderes etter forskrifter i
forurensningsloven. Det kan også være bedrifter med særskilt regulering etter forurensningsloven.
PROSJEKTNR
90E383
PROSJEKTNOTATNR
01
VERSJON
04
7 av 53
3 MÅLEUTSTYR FOR STØY
3.1 Generelt
Det måleutstyret som blir brukt ved målingene eller ved analyse av innspilte lydnivåer, bør alltid beskrives i
målerapporten, også bruk av oktav- og 1/3-oktavfiltre. Beskrivelsen bør inneholde dels hvilken type
instrument som er brukt, kalibrering etc., og dels en kort sammenfatning av hvordan måledata er samlet inn.
Dessuten skal måleutstyret brukes i samsvar med de anvisningene som fabrikanten har angitt.
Når et instrument blir brukt for å registrere ekvivalentverdien for tidsvarierende lydtrykknivå, skal resultatet
stemme overens med kravet til definisjonen av ekvivalentnivå ifølge Tillegg l.
3.2 Spesifikasjoner
Måleutstyret medregnet mikrofon, vindskjerm, kabel og eventuelle opptakere skal oppfylle kravene til ett av
følgende:
-
Et instrument i klasse 1 som angitt i NEK EN 61672-1:2003;
Et instrument i klasse 2 som angitt i NEK EN 61672-1:2003;
En vindskjerm skal alltid brukes under utendørs målinger.
Kompetente myndigheter kan kreve instrumenter som samsvarer med klasse 1 etter NEK EN 61672-1:2003.
Instrumenter i klasse 1 etter NEK EN 61672-1:2003 er angitt i lufttemperaturområdet fra – 10 ◦C til + 50 ◦C
og instrumenter i klasse 2 etter NEK EN 61672-1:2003 fra 0 ◦C til +40 ◦C.
For målinger i 1/1-oktavbånd eller 1/3-oktavbånd skal måleinstrumentering i klasse 1 og klasse 2 oppfylle
kravene til et filter i henholdsvis klasse 1 eller klasse 2, angitt i NEK EN 61260:1995. Denne standard
gjelder også kalibrator
3.3 Kalibrering
Umiddelbart før og etter hver måleserie skal en lydkalibrator av klasse 1, eller når det gjelder instrumenter av
klasse 2, en lydkalibrator av klasse 1 eller klasse 2 i samsvar med NEK EN 60942:2003, brukes på
mikrofonen for å kontrollere kalibreringen i hele målesystemet ved en eller flere frekvenser.
Det anbefales å verifisere minst en gang i året om kalibratoren samsvarer med kravene i NEK EN 60942, og
minst 2 ganger i året om måleinstrumenteringen samsvarer med kravene i de aktuelle NEK EN- standardene.
PROSJEKTNR
90E383
PROSJEKTNOTATNR
01
VERSJON
04
8 av 53
4 VALG AV MÅLEPUNKTER
4.1 Valg av målepunkter og målehøyder
Støymålinger bør utføres på de stedene omkring industribedriften som forventes å ha høyest støynivå, og
hvor retningslinjens grenseverdier kan overskrides. Valg av målepunkter bør skje i samråd mellom bedriften
og tilsynsmyndighet, men vil vanligvis legges til nærmeste boliger i ulike retninger.
Målepunkter bør velges med sikt til støykilden(e), om mulig.
Ved måling, f.eks. kontroll av utførte tiltak, skal målingene utføres og rapporteres i overensstemmelse med
de målebetingelsene som er beskrevet i Kapittel 5. I rapporten bør det gå klart fram hvilke målepunkter som
oppfyller målebetingelsene den aktuelle måledagen.
Det A-veide lydnivå øker med økende høyde over bakken. Dette er spesielt merkbart når det forekommer
skjerming langs lydens utbredelsesvei mellom kilde og målepunkt.
Målinger på bakkenivå skal utføres med mikrofonhøyde 1,5 - 2 meter. For støymåling som kontroll av
generell kartlegging kan 4 meter høyde velges. Dersom det er en klage som skal undersøkes velges en
passende relevant målehøyde for dette. I noen tilfeller velges et målepunkt som kontrollpunkt for å vurdere
virkningen av støyreduserende tiltak. Det er få krav til denne typen målepunktplassering bortsett fra hensynet
til bakgrunnsstøy.
Det kan være aktuelt å måle støy på et representativt sted for boligen, typisk på uteplass, terrasse, veranda,
lekeplass, foran soveromsvindu eller på bygningsflaten mot bedriften. Noen av målepunktene for disse kan
være veldefinerte mht. refleksjoner, andre ikke, se nedenfor. I tilfeller med kompliserte utbredelsesforhold
(flere reflekterende vertikale flater) kan det være vanskelig å få fram et resultat med særlig stor nøyaktighet.
Resultatet av støymålingen skal være gitt som lydnivå under frittfeltsforhold. Denne referansesituasjonen er
her definert som lydutbredelse fra kilde til målepunkt over terreng, men uten påvirkning av støybidrag
reflektert via vertikale flater. Støynivå angitt på denne måten kan måles direkte, eller oppnås ved korreksjon
av måleresultatet.
I det følgende gis noen anvisninger for plassering av målepunkter i forhold til lydreflekterende flater, for å få
et veldefinert måleresultat.
4.2 +0 dB-måling
Som frittfeltsmåling +0 dB-måling regnes:
 Måling der resultatet ikke påvirkes av refleksjoner fra vertikale flater,
som kan oppnås ved:
 Måling der lydrefleksjoner fra hus ikke kan treffe målepunktet etter vanlige regler for refleksjon
av lydstråler (speilingsprinsippet). Et eksempel på dette kan være målepunkter plassert mellom
hus i første husrekke, i flukt med nærmeste bygningsflate mot kilden.
 Til denne typen regnes også måling der reflektert lyd fra en bygningsflate eller en annen
reflekterende flate er minsket tilstrekkelig sammenliknet med direkte lyd. Avstanden kilde –
reflekterende flate – målepunkt skal minst være lik 2 x direkteavstanden mellom kilde og
målepunkt. Se Tillegg 4, Figur. 1. Den reflekterende flaten blir i denne sammenheng betraktet
PROSJEKTNR
90E383
PROSJEKTNOTATNR
01
VERSJON
04
9 av 53
som uendelig stor, og industrianlegget betraktet som punktkilde (se Tillegg 4, Fig. 11).
Avstanden regnes fra lydkildens akustiske sentrum.
 Ved lydrefleksjon fra mindre flater, f.eks. en villafasade på 4 x 8 m2, kan man betrakte
situasjonen som en frittfeltsmåling dersom avstanden fra flaten til målepunktet er større enn 50
meter.
 Ved lydrefleksjon fra en flate under streifende eller tilnærmet streifende vinkel, kan situasjonen
betraktes som en frittfeltsmåling. En praktisk grensevinkel er 60 grader mellom flatenormalen og
reflektert lydstråle.
4.3 + 3 dB-måling
Dette gjelder målinger på kort avstand foran en bygningsflate som vender mot støykilden (industribedriften).
For vinkelrett lydinnfall ville ideelt sett innkommende og reflektert støybidrag gi et støynivå som er 3 dBA
over frittfeltnivået. Dette gjelder i et visst område foran fasaden, se Tillegg 4, Figur 2.
En forholdsvis enkel idealisert variant av +3 dB måling er gjengitt i Tillegg 4, Figur 3 - 5. Dette gjelder
vinkelrett lydinnfall fra kilden mot en jevn bygningsflate. Krav til geometri og målepunktplassering er gitt i
teksten. I noen tilfeller kan kravene være oppfylt for en spesifikk situasjon. Man kan vurdere å gjøre
målinger i det spesifiserte måleområdet, men som et tillegg til andre målepunkter i nærheten.
Figurene 6 – 9 i Tillegg 4 viser teoretiske måleområder for +3 dB situasjoner ved skrått lydinnfall.
Men forholdene spesielt ved skrått innfall, er nokså kompliserte, og usikkerheten er stor.
Denne type målepunktplassering skal derfor generelt unngås inntil en sikrere avgrensning foreligger.
4.4 + 6 dB-måling
Måling tett inntil en bygningsflate som vender mot kilden gir et lydnivå som er 6 dB høyere enn i fritt felt,
For at A-veide verdier skal kunne reduseres med 6 dBA, skal avstanden fra den reflekterende bygningsflaten
til mikrofonens midtpunkt være maks. 0,015 m. Ved oktavbåndsmåling skal avstanden være mindre enn 17/f c
(m), hvor fc er oktavbåndets senterfrekvens.
Flaten skal være plan og totalt lydreflekterende (hard). Om ikke flaten er jevn, bør mikrofonen festes til en
måleplate som er ≥ 0,5 x 0,7 m. Mikrofonen bør ikke plasseres i symmetripunktet. Bygningsflaten skal ha en
minste størrelse på 4 x 8 m2.
Mikrofonen skal plasseres minst l meter fra hjørner. Vinkelen mellom flatenormalen og den innfallende
lyden skal være mindre enn 60°.
Måleverdier som er påvirket av + 6 dB-refleksjon, skal reduseres med 6 dB for å oppnå frittfeltsverdier.
Se detaljer i Tillegg 4, Figur 10, evt. NS-ISO 1996:7, Tillegg B.
4.5 Komplekse refleksjonsforhold
Dersom det skal måles på uteplasser for en bolig (lekeplass, veranda, støyfølsomme områder osv.) og det er
uklare refleksjonsforhold, eller målepunktet ligger bak bygninger, regnes resultatet som frittfeltsmålinger, og
skal ikke korrigeres.
PROSJEKTNR
90E383
PROSJEKTNOTATNR
01
VERSJON
04
10 av 53
Ved klare multirefleksjoner, for eksempel i mer eller mindre lukkede gårdsrom, foreslås å gjøre en +6 dB
måling i det aktuelle målepunkt på en bygningsflate som vender mot kilden. Ved å trekke 6 dB fra
måleresultatet oppnås et mål for den innfallende lydenergi. Dette kan være et estimat på frittfeltsverdien,
men vil trolig være noe høyere enn denne pga. flere refleksjoner.
Generelt gjelder at alle målinger som ikke har sikre refleksjoner etter +6 dB (og evt. +3 dB) målinger regnes
som frittfeltsmålinger og skal ikke korrigeres.
PROSJEKTNR
90E383
PROSJEKTNOTATNR
01
VERSJON
04
11 av 53
5 MÅLEBETINGELSER
5.1 Generelt om bruk av måleinstrumenter
Det er viktig at anvendte innstillinger ved måleinstrumentene, tilbehør (f.eks. oktavfilter), måleprosedyrene
og omstendighetene ved målingene blir nøye protokollført og dokumentert (se også Tillegg 8). Henvisning til
anvendt standard skal også angis.
Ved målingene bør det kontrolleres at signalenes veg gjennom målekjeden er stabile og frie for
forvrengninger og elektriske forstyrrelser.
Om mulig skal målesignalene tas opp som en tidsserie (lydopptak) for kontroll og dokumentasjon. Man må
imidlertid være oppmerksom på at selv ved profesjonelt utstyr kan det dynamiske området være begrenset i
forhold til instrumentangivelsene i Kapittel 3.
Ved de fleste målinger er det ønskelig å kunne registrere eventuell overstyring eller distorsjon (forvrengning)
i målesystemet. De fleste måleinstrumentene for lydnivå har en overstyringsindikator. Ved ubevoktede,
automatiske målinger er et tidsserieopptak av lyden av spesiell verdi for dokumentasjonen, f.eks. for å
identifisere lydkilder. Ubevoktet, automatisk måleutstyr bør bare brukes i unntakstilfelle.
I de tilfeller hvor det er ønskelig med mer informasjon enn hva en registrering med A-filter gir, kan man
måle i oktav- eller 1/3-oktavbånd. Dette kan f.eks. være av interesse ved omregning av resultatene fra
nærmålinger til et immisjonspunkt (for krav til punktkildekarakteristikk, se Tillegg 4, Figur 11), eller ved
vurdering av tiltak for en eventuell omregning til innendørsnivåer (bestemmelse av innenivå dekkes ikke av
denne veiledningen).
5.2 Meteorologiske betingelser
5.2.1 Generelt
Støymålingene skal foregå innenfor en ramme ("meteo-vindu") som gir medvindsforhold og såkalte gunstige
(og gyldige) utbredelsesforhold. Som utgangspunkt er det valgt å bruke metoden som framgår av NS – ISO
1996-2:2007 standarden, "Akustikk. Beskrivelse, måling og vurdering av miljøstøy. Del 2: Bestemmelse av
støynivåer".
Vind - og vertikal temperaturgradient er viktige faktorer for lydutbredelsen. Negativ temperaturgradient
bøyer lyden opp, medvind (vind fra kilden mot målepunkter) bøyer lyden ned mot bakken. Det er generelt
vanskelig å måle temperaturgradient med tilstrekkelig presisjon. Denne er derfor bestemt på grunnlag av
solinnstråling som avhenger av skydekket. Vindstyrke skal i utgangspunktet måles 10 m over bakken.
Standarden formulerer en meteorologisk ramme som gjenspeiler krav til lydbanens krummningsradius R.
Denne tar utgangspunkt i beregnet temperaturgradient (hvor solhøyde og skydekkeandel inngår) og
målt/beregnet vindgradient.
Sett fra brukeren blir meteo-vinduet et krav om en viss medvindskomponent ved den gitte skydekkeandel.
Medvindskomponenten er oppgitt som en minste verdi som sikrer gunstige utbredelsesforhold.
PROSJEKTNR
90E383
PROSJEKTNOTATNR
01
VERSJON
04
12 av 53
En test på gyldig måleforhold kan nå gjennomføres. Målesituasjonen bestemmes ut fra nevnte parametere.
Resultatet fra en vindmåling på 10 m høyde avleses, og sammenlignes med den oppgitte minste vindstyrken
som gir gunstige lydutbredelse for den aktuelle målesituasjonen. Er målt vindhastighet større eller lik oppgitt
hastighet, er forholdene akseptable for støymåling.
En nærmere gjennomgang av metoden er gitt i 5.2.4. Prinsipper og detaljer er beskrevet i NS-ISO 1996-2:
2007.
Innledningsvis beskrives to enklere målesituasjoner i 5.2.2 (Enkle geometri- og værforhold) og 5.2.3
(Indikerende målinger).
5.2.2 Enkle geometri- og værforhold
Værforholdene påvirker lydutbredelsen lite over myk mark når:
a)
d ≤ 25 m,
eller når:
b)
(hs + hr) ≥ 0,1•d
hs = høyde for dominerende støykilde,
hr = mottakerhøyde,
d = avstand
(alle størrelser i m, høyder relativt til et felles plan).
Hvis bakken er hard kan større avstander aksepteres.
Under slike forhold kan støymålinger gjøres. Værindusert usikkerhet gitt som et standardavvik σ m, er i disse
tilfellene liten og kan som et estimat settes lik 0,5 dB. Se kap. 5.2.4 for videre forklaring.
5.2.3 Betingelser ved indikerende eller innledende målinger
Dersom tilfellet ikke kommer inn under situasjonen ovenfor og det ikke er aktuelt å sette i gang et større
opplegg med vindmålinger, vil støymålinger under enklere krav til utbredelsesforhold være av interesse.
Dette kan hjelpe til å avklare om støynivået sannsynligvis ligger klart over eller klart under en grenseverdi.
Slike målinger kan gjøres hvis:



Vindretninger innen ± 60⁰ (dag, natt, overskyet), og (vindretning er relativt til linjen kilde –
mottaker).
Marken skal ikke være snø- eller isdekt, og bør verken være frosset eller gjennombløt av vann med
mindre dette er forhold som skal undersøkes.
Vurdert medvindskomponenter innen intervallet 2 – 5 m/s 10 m over bakken, overskyet
oppholdsvær.
PROSJEKTNR
90E383
PROSJEKTNOTATNR
01
VERSJON
04
13 av 53
For avstander opptil 200 m fra kilden kan man estimere vindhastigheten på 10 m høyde ned til 2 m høyde, se
Tillegg 6.
Under slike forhold kan indikerende støymålinger gjøres. Værindusert usikkerhet gitt som et standardavvik
σm , er i disse tilfellene moderat, og kan som et estimat settes lik 1,5 dB.
I forhold til den mer detaljerte metoden beskrevet i 5.2.4 kan antall gyldige målesituasjoner være noe
begrenset, men til gjengjeld er målingene enklere å gjennomføre.
Se kap. 5.2.4 for videre forklaring.
5.2.4 Gunstige utbredelsesforhold og værindusert usikkerhet
Variasjoner i lydnivå under målinger påvirkes av værforholdene. Verdiene gitt for lydnivåets standardavvik
som skyldes værindusert variasjon i lydutbredelsen, gjelder for korttids utbredelsesbetingelser.
Værforholdene karakteriseres av lydbanens krumningsradius R. For tilnærmet horisontal lydutbredelse vil R
avhenge av den gjennomsnittlige vertikale gradienten for temperatur og vindhastighet. Positive verdier av R
tilsvarer lydbanens krumning nedover (ved medvind og/eller temperaturinversjon). Slike forhold refereres
ofte til som "gunstige", dvs. lydnivåene er forholdsvis høye og med liten spredning.
For målinger ved vanlige mikrofonhøyder viser Figur 5.1 den krumningsradius som kreves for gunstige
utbredelsesforhold. Det er også angitt det tilhørende standardavvik σm av måleresultatene som forventes.
På Figur 5.1 skilles det mellom "høye" og "lave" situasjoner avhengig av kildehøyde hs og mottakerhøyde
hm.
-
Høy situasjon:
hs ≥ 1,5 m og hr ≥ 1,5 m, eller
hs < 1,5 m og hr ≥ 4 m
-
Lav situasjon:
hs < 1,5 m og hr ≤ 1,5 m
Hvis hele terrengflaten mellom kilden og målepunkt er hard, kan det værinduserte standardavviket ignoreres
oversees så lengde det ikke har dannet seg lydskygge, dvs. σ m ≈ 0,5 dB opp til 25 m avstand i "lave"
situasjoner og opptil 50 m i "høye" situasjoner.
Figur 5.1
Krumningsradius R for lydbaner, og tilhørende måleusikkerhet
uttrykt som σm som følge av værpåvirkning. Ulike kombinasjoner
av kilde– mottakerhøyder (A til C) over myk bakke.
PROSJEKTNR
90E383
PROSJEKTNOTATNR
01
VERSJON
04
14 av 53
Figur A1 og Tabell A1 fra Tillegg A i NS-ISO 1996-2:2007 er gjengitt av SINTEF IKT for bruk i KLIFs publikasjon
TA-590: Veiledning for måling av støy fra industri – immisjonsmålemetode, med tillatelse fra Standard
Online AS 06/2012. Standard Online er ikke ansvarlig for eventuelle feil i gjengitt materiale (Til Figur 5.1 og
Tabell 5.1 i dette dokumentet).
Tegnforklaring:
A
B
C
Høy situasjon
Lav situasjon
Ingen begrensning
Ved avstand d på mer enn 400 m (da skal R < 10 km) er måleusikkerheten:
σm = (1 + d/400 ) dB
Måleusikkerheten uttrykt ved σm skal senere brukes til å estimere total usikkerhet i måleresultatet.
5.2.5 Krav til meteo-vindu, - veiledning og detaljer.
Målingene skal som hovedregel utføres i medvind, dvs. ved gunstige utbredelsesforhold for lyd, på grunn av
på lydbanens krumning.
Som en grov veiledning holder betingelsene for riktig lydbane-krumningsradius R (R < 10 km. – Lav
situasjon, og R < -10 km. – Høy situasjon) når:
Generelle forutsetninger:
•
•
•
•
Vindretning innen ± 60⁰ (dag, overskyet), og ± 90⁰ (natt, overskyet), vindretning relativt til linjen
kilde – mottaker,
Marken skal ikke være snø- eller isdekt, og bør hverken være frosset eller gjennombløt av vann med
mindre dette er forhold som skal undersøkes.
Vurdert medvindskomponent innen intervallet 2 – 5 m/s 10 m over bakken, overskyet oppholdsvær.
En øvre vindhastighet på 5 m/s er av hensyn til mulig høy bakgrunnsstøy (vindstøy).
Når det gjelder bestemmelse av meteorologiske parametre, se Kapittel 8.1.
Mer detaljert kan man bruke minste verdier for vindhastighetskomponent på 10 m høyde som tilfredsstiller
kravene i Figur 5.1. Disse er beregnet i Tabell 5.1.
Bakgrunnen for denne framstillingen er kanskje ikke helt opplagt. Figur 5.1 viser meteorologisk
standardavvik σm for høy og lav situasjon, og krav til lydbanens krumningsradius R for at
PROSJEKTNR
90E383
PROSJEKTNOTATNR
01
VERSJON
04
15 av 53
utbredelsesforholdene skal være "gunstige". R bestemmes av vertikal temperaturgradient og
vindhastighetsgradient. Temperaturgradienten er vanskelig å måle med rimelig nøyaktighet. Men den kan
beregnes generelt på grunnlag av solinnstråling, skydekke og solhøyde på stedet. Verdiene i Tabell 5.1 gir
uttrykk for den minste medvindhastigheten som må til for å oppheve virkningen av en negativ
temperaturgradient, og bevare gunstige utbredelsesforhold.
Tabell 5.1
Veiledende verdier for minste medvindkomponent for oppfylt krav til krumningsradius, R.
(Verdiene er basert på NS-ISO 1996-2:2007, men framstillingen er noe modifisert).
Skydekke, x/8 deler
Minste vindhastighetskomponent (m/s, 10 m over
Tidsperiode
bakken) der :
R < - 10 km
R < 10 km
HØY, ( d > 50 m )
LAV, (d > 25 m )
DAG-A
8/8 – tett og tykt
0,4
1,3
○
○
Solhøyde 40 – 60
6/8 – 8/8
1,2
2,0
Midt på dagen, sommer
< 6/8
2,0
2,7
kl. 1000 - 1500
DAG – B
Solhøyde 25○ – 40○
Morgen / ettermiddag, sommer
Vår / høst, kl. 1200
MORGEN, KVELD - C
Tidlig morgen ( kl. 06), kveld
(kl. 18), sommer.
Vinter, senhøst, kl. 1200
NATT,
Mellom solnedgang og soloppgang
OVERGANG dag – natt, D
8/8 – tett og tykt
6/8 – 8/8
< 6/8
0,2
0,9
1,6
1,2
1,7
2,3
8/8 – tett og tykt
6/8
< 4/8
0,0
0,3
0,8
0,9
1,3
1,7
6/8 – 8/8
< 6/8
>0,5
>0,5
>2, men medvindkomponent > 0,1
Måling bare på korte avstander
Soloppg. + 1,5 time,
Solnedg. - 1,5 time
Figur A1 og Tabell A1 fra Tillegg A i NS-ISO 1996-2:2007 er gjengitt av SINTEF IKT fr bruk i KLIFs publikasjon
TA-590: Veiledning for måling av støy fra industri – immisjonsmålemetode, med tillatelse fra Standard
Online AS 06/2012. Standard Online er ikke ansvarlig for eventuelle feil i gjengitt materiale. (Til Figur 5.1 og
Tabell 5.1 i dette dokumentet).
DAG er her definert som tidspunkter med solhøyder i området 25- 60 grader. Midt på sommeren tilsvarer det
intervallet kl. 0800 – 1700.
Måling av støy etter de meteorologiske betingelsene som er spesifisert ovenfor, kan utføres ved samtlige
avstander som normalt forekommer i sammenheng med ekstern industristøy. For vindhastighetens
innvirkning på vindsus, se Kapittel 9.
Ved kort avstand mellom støykilde og målepunkt (mindre enn 25 m), er det ikke nødvendig å oppfylle
kravene til de meteorologiske betingelsene (vindretning, vindhastighet, temperaturgradient). Dette gjelder
også for større avstander når kilde og/eller mottakerhøyde er relativt høye, se kapittel 5.2.2. Se likevel
Kapittel 9, om bakgrunnsstøy og vindsus.
PROSJEKTNR
90E383
PROSJEKTNOTATNR
01
VERSJON
04
16 av 53
For avstander fra støykilden til målepunkt på 25 til 200 m, kan de meteorologiske parameterne bestemmes i
2 meters høyde over bakken, se Tillegg 6. Ved større avstander enn 200 m bestemmes de meteorologiske
parameterne som angitt ovenfor. Se likevel også Kapittel 8.1.
Verdiene i Tabell 5.1 er beregnet for breddegrad 56⁰ Nordlig bredde. Ved økende breddegrad avtar
vindkravet, slik at vi er på "sikker" side.
Verdiene er videre beregnet for en markruhet på 0,05 (Åpne mykmarksområder med noen få bygninger og
trær). En økning i markruhet i forhold til 0,05 (f.eks. til verdien 0,3 som tilsvarer mindre bebyggelse,
skogsbelter osv.) vil også redusere kravet til vind. Bruk av tabellverdiene bør derfor være på den sikre side.
5.2.6 Forenklet måleutførelse
I enkelte situasjoner hvor støymålinger er aktuelt, er det ikke nødvendig å oppfylle de meteorologiske
betingelsene for samtlige målepunkter eller måleforhold. For de målingene som utføres i tillempede former,
bør framgangsmåten følge Kapittel 6. Ifølge dette bør alltid driftsforholdene studeres før målingen tar til.
I Tillegg 3 er det gitt eksempler på forenklete og praktiske situasjoner, og råd om utførelse av støymålinger.
5.3 Planlegging av støymåling – værvarsler
5.3.1 Metode
Støymålingene setter visse krav til været. De to viktige feltparametrene ifølge 5.2 er skydekkeandel og
vindhastighet. Det vil være en fordel å kunne gjøre en vurdering av værsituasjonen på forhånd. Nettverktøyet
på Yr.no er et praktisk verktøy som kan brukes til dette. Prosedyren er enkel:
Gå til Yr.no hovedside og søk på det aktuelle måleområdet (søk på stedsnavn).
Velg så visningen ”Oversikt” som har skydekke- og vindinformasjon for inntil 3 døgn framover. Visningen
”Langtidsvarsel” kan også brukes. Værsymbolenes navn vises når pekeren holdes over. Vindhastighet og
–retning sees direkte i visningen.
Følgende værsymboler er aktuelle [Hygen 2012, NS ISO 1996-2] for skydekkebeskrivelsen i Tabell 5.1:
8/8
6/8- 8/8
< 6/8
- skyet
- delvis skyet
- sol/klarvær, lettskyet
Følgende værsymboler er aktuelle for vind:
Svak vind,
Lett bris
Vindretning
1,6 – 3,3 m/s,
3,4 – 5,4 m/s
se visning
Vindhastighet beregnet 10 m over mark, og er medvindskomponent.
Visningene viser også nedbør.
PROSJEKTNR
90E383
PROSJEKTNOTATNR
01
VERSJON
04
17 av 53
5.3.2 Mulighet for måling
Ved gitt skydekkeandel på målestedet (skyet, delvis skyet, sol/klarvær, lettskyet) finner en perioder med
akseptabel vindhastighet (svak vind, lett bris) uten nedbør.
Slike perioder kan indikere mulighet for gunstig lydutbredelse i gitte retninger.
Analysen er forenklet.
PROSJEKTNR
90E383
PROSJEKTNOTATNR
01
VERSJON
04
18 av 53
6 MÅLING OG BESTEMMELSE AV TIDSMIDLET NIVÅ
6.1 Innledning
Måling av tidsmidlede nivåer (tidl. ekvivalentnivåer) skal som hovedregel utføres som korttidsmålinger, i et
antall måletidsintervaller, TS = 10 minutter, for hver driftstilstand.
Målingene skal utføres slik at det er mulig å bestemme A-veid tidsmidlet nivå Lp,A,TR i et
referansetidsintervall, TR.
TR kan måles i periodene Dag (07-19), Kveld (19-23), Natt (23-07) eller Døgn (24 timer).
TR er oppdelt i et antall driftsperioder TD som igjen er oppdelt i måletidsintervaller, TS. I disse intervallene
skjer selve målingene, i hver av de ulike driftstilstandene ved bedriften.
Om støyende virksomhet ved bedriften bare forekommer i en del av referansetiden, bør tidsmidlet nivå også
bestemmes for denne virksomhetstiden TV.
Bruk av ulike tidsintervaller er viktig ved måling og bestemmelse av tidsmidlet nivå. Måletidsintervall TS
angir tiden for selve målingen, se 6.3. Referansetidsintervall TR og virksomhetsintervall TV er allerede nevnt.
Det siste intervallet i denne sammenhengen er driftstidsintervallet TD, som avgrenser intervaller der det råder
en bestemt driftstilstand. For en mer detaljert oversikt over ulike tidsintervaller, se 6.4.
Dersom virksomheten har ulike driftstilstander som det er mulig å beskrive, bør dette utnyttes slik at
tidsmidlet nivå bestemmes for hver slik tilstand. Fordelen med dette er at A-veid tidsmidlet nivå for TR og TV
kan bestemmes med driftsstatistikk og at Lp,A,T for hver driftstilstand blir observert og registrert. Dessuten
blir bestemmelsen av Lp,A,T for TR og TV mindre usikker, under forutsetning av at driftsstatistikken er relativt
godt kjent.
Basis for beskrivelse av tidsmidlet nivå i et referansetidsintervall TR, (dvs. for Dag, Kveld, Natt eller Døgn)
er resultater fra korttidsmålinger (måletidsintervall TS i størrelsesorden 10 min) og omregning til tidsmidlet
lydtrykknivå for ulike driftstilstander. Valg av måletidsintervall Ts er vist i 6.3 og Tillegg 5.
I Tillegg 5 beskrives det detaljert hvordan resultater fra korttidsmålinger kan bearbeides videre til resultater
for den aktuelle driftsituasjon, og derfra videre til støynivå for referansetidsintervall. Det er ofte dette som
skal være et resultat av undersøkelsen.
6.2 Forundersøkelse - Bestemmelse av driftstilstand og driftstidsintervall
I forkant av et måleprosjekt bør alltid støykilden (industribedriften) studeres nøye. Dette innebærer å
bestemme driftsforhold, variasjon i lydnivå, dominante kilder etc. Studien kan utformes som en kartlegging
av driftsforhold som funksjon av tiden. Den bør bl.a. gi informasjon om bedriftens ulike delvirksomheter og
deres driftstidsintervall, TD.
Driftsbetingelsene for kilden skal deles inn i klasser. For hver klasse skal tidsvariasjonen av lydemisjonen fra
bedriften være rimelig konstant (i stokastisk forstand). Variasjonen skal være mindre enn variasjonen i
utbredelsesdempning på grunn av varierende værforhold, se 5.2.4. Tidsvariasjonen for lydemisjonen fra
støykilden skal bestemmes fra Lp,A,T-nivåer målt i 5-10 minutter. Avstanden skal være lang nok til å omfatte
støybidrag fra alle hovedkilder, se Tillegg 4, Figur 11, og kort nok til å redusere meteorologiske virkninger
til et minimum.
PROSJEKTNR
90E383
PROSJEKTNOTATNR
01
VERSJON
04
19 av 53
6.3 Valg av måletidsintervall for måling av tidsmidlet lydtrykknivå
Måletidsintervall (TS) er de intervallene der det skjer direkte immisjonsmåling av støyen, dvs. Lp,A,Ts, se
Tillegg 5. Valget av TS er avhengig av det variasjonsmønsteret som støykildene og overføringen i
atmosfæren gir opphav til. Som en alminnelig regel velges TS så lang at raske variasjoner blir utjevnet.
TS = 10 minutter kan brukes som utgangspunkt.
6.4 Hovedtyper av støynivåvariasjoner
Tilnærmet stasjonær (jevn) støy
Støyen kan være tilnærmet konstant over døgnet, eller over driftstidsintervall av ulik lengde.
Måletiden, TS, bør være 10 minutter når man bestemmer tidsmidlet lydtrykknivå fra en kilde med tilnærmet
konstant støyemisjon.
Prosess-støy
Variasjonsmønsteret kan være perioder med tilnærmet konstant basis-støy avbrutt av perioder med høy støy
som skyldes en eller annen form for arbeidsprosess som jevnlig forekommer.
I begge driftstilstander kan støyen måles som vist ovenfor.
Store variasjoner i støynivå
Når det er vanskelig å finne representative 10-minutters måleperioder eller når det er fordelaktig, kan
måletiden være lik driftstidsintervallet TD eller referansetidsintervallet TR.
For å få statistisk uavhengige Lp,A,Ts - observasjoner tar man pauser og gjentar måling over 10 minutter med
minst en times mellomrom, for en viss driftstilstand. For å øke nøyaktigheten kan datainnsamlingen for en
driftstilstand utføres med minst et døgns mellomrom.
Store variasjoner i støynivå kan for eksempel skyldes laste/losse aktiviteter, bruk av store transportenheter,
utendørs materialhåndtering, osv.
Se Tillegg 5 for vurdering av måletidsintervall i noen avvikende situasjoner, dvs.:


Driftstilstand med tilfeldige variasjoner
Driftstilstand med sykliske variasjoner
Målingene utføres ved de meteorologiske betingelsene som er angitt i Kapittel 5.
6.5 Målt tidsmidlet lydtrykknivå pr. driftstilstand
Måletiden, TS, bør være 10 minutter når man bestemmer tidsmidlet lydtrykknivå fra en kilde med rimelig
tilnærmet konstant støyemisjon.
PROSJEKTNR
90E383
PROSJEKTNOTATNR
01
VERSJON
04
20 av 53
For hver driftstilstand definert i forundersøkelsen i kapittel 6.2, gjennomføres det minst 3 uavhengige
målinger.
Uavhengig av driftsforholdene i referansetidsintervallene skal det likevel vurderes å utføre minst 5 målinger
for DAG og 3 målinger for KVELD og NATT (hvis aktuelt).
Hver enkeltmåling over tiden TS av tidsmidlet lydtrykknivå innenfor det aktuelle driftstidsintervall D kan
betegnes ved:
Lp,A,TD = målt tidsmidlet lydtrykknivå (dB)
(6.1)
D' en antyder at målingen er gjort for driftstilstanden D.
6.6 Omregning til referansetidsintervall, TR , sammenveiing av måleresultater fra ulike
driftstilstander
Omregning fra et målt tidsmidlet lydtrykknivå Lp,A,TD til lydtrykknivået i et referansetidsintervall Lp,A,TR vises
i ligning (6.2)
𝐿𝑝,A,𝑇R = 10log [
1
(∑D∙ 𝑇D ∙
𝑇𝑅
10
𝐿𝑝,A,𝑇D
10
)]
dB
(6.2)
hvor TD er driftstidsintervallene for de driftstilstandene som ligger innenfor det aktuelle
referansetidsintervallet TR.. Det kan være flere driftstilstander innenfor et referanseintervall.
Her er Lp,A,TD et målt tidsmidlet lydtrykknivå i de aktuelle driftstidsintervallene.
Som eksempel, for referansetidsintervallet DAG (12 t) gir dette:
1
𝐿𝑝,A,DA𝐺 = 10log [12 (∑D∙ 𝑇D ∙ 10
𝐿𝑝,A,𝑇D
10
)]
dB
(6.3)
hvor TD er driftstidsintervallene for de driftstilstandene som ligger innenfor referansetidsintervallet DAG,
Referansetidsintervallene regnes i timer.
EKSEMPEL
En bedrift skal beregne sitt støynivå i et immisjonspunkt for referansetidsintervallet DAG (07 – 19).
Støyen er moderat varierende (tilfeldig) og produseres i 2 perioder (driftstidsintervall TD), hhv.:
1) Kl. 07-13, TD = 6 t, 1 korttids støymåling ga tidsmidlet lydtrykknivå , A, 𝑇D = 55 dB,
2) Kl. 14-18, TD = 4 t, 1 korttids støymåling ga tidsmidlet lydtrykknivå , A, 𝑇D = 59 dB.
PROSJEKTNR
90E383
PROSJEKTNOTATNR
01
VERSJON
04
21 av 53
Værforholdene var gunstige, slik at støymålinger kunne gjennomføres.
Innsatt i ligning (6.2) eller 6.3) gir:
55
1
(6·1010
12
Lp,A,DAG = 10log [
= 56,3
59
+ 4 ∙ 1010 )]
dB
dB
Lp,A,DAG inngår i bestemmelse av forventet støynivå, som vist i kapittel 10. I eksempelet er det basert på én
korttidsmåling i hver av de to driftstidsintervallene. Gjennomføres flere uavhengige målinger i de to
driftstidsintervallene, fås flere verdier av Lp,A,DAG. En aritmetisk middelverdi av Lp,A,DAG brukes videre i
kapittel 10.
Tilsvarende omregning kan gjøres for referansetidsintervallene KVELD, NATT eller vektet døgn (den) etter
justering av driftstilstander og tilsvarende støynivåer. Resultatene betegnes ved:
𝐿𝑝,A,KVELD
𝐿𝑝,A,NATT
Lden
Definisjonen av Lden er gitt i ligning (6.4).
For å omregne måleresultater til referansetidsintervaller trengs det statistikk for forekomsten av de ulike
tilstandene ved de ulike tidsintervallene, for vurdering av representative forhold.
Kapittel 10 viser hvordan man skal angi resultatet og vurdere usikkerhet for tidsmidlet lydtrykknivå i et
referansetidsintervall, basert på korttids støymålinger i ett eller flere driftstidsintervall.
6.7 Bestemmelse av støyindikator Lden og Lp,A,NATT basert på tidsmidlet nivå
Bestemmelse av tidsmidlet støynivå for referansetidsintervallene DAG, KVELD og NATT, gir verdier til et
vektet støymål over døgnet, Lden, som er A-veid og gitt ved lign.(6.4):
1
𝐿den = 10log[24 (12 ∙ 10
𝐿𝑝,A,DAG
10
+ 4 ∙ 10
𝐿𝑝,A,KVELD+5
10
+ 8 ∙ 10
𝐿𝑝,A,NATT+10
10
)]
dB
(6.4)
hvor indeks "den" står for Dag, Kveld og Natt med periodelengder som definert ovenfor i 6.1. Tidsmidlet
lydtrykknivå for DAG, KVELD og NATT beregnet for en eller flere korttidsmålinger, i tråd med ligning
(6.2). Kvelden får et nivåtillegg på 5 dB, nattperioden 10 dB. Støyindikatoren Lden brukes i sammenheng med
ulempevurdering av utendørs støy, og er tatt inn i støyregelverket.
For angivelse av resultatet og vurdering av usikkerhet, se kapittel 10.2
PROSJEKTNR
90E383
PROSJEKTNOTATNR
01
VERSJON
04
22 av 53
6.8 Regneark
Dersom måledata fra ulike driftsforhold over døgnet er omregnet til de tilhørende driftstidsintervall TD, og
videre til referansetidsintervall for DAG, KVELD og NATT som vist ovenfor, kan Lden også beregnes ved
hjelp av Miljødirektoratet's regneark:
"Beregning av ekvivalent støynivå i Lden". (Se Miljødirektoratets hjemmeside: tjenester og verktøy,
beregningsverktøy, beregning av ekvivalent støynivå i Lden (venstre kolonne).
PROSJEKTNR
90E383
PROSJEKTNOTATNR
01
VERSJON
04
23 av 53
7 MÅLING OG BESTEMMELSE AV A-VEID MAKSIMALT LYDTRYKKNIVÅ (Lp,AF,max).
I Kapittel 6.2 nevnes at industriens driftstilstand alltid bør studeres på forhånd. Sammen med observasjoner
på målestedet av dominerende lydkilder, bør dette gi et grunnlag for å avgjøre behovet for å registrere
maksimale lydnivåer i nattperioden. Hvordan måling av maksimalnivå skal utføres, vises i Kapittel 8.2.
Maksimalnivå er en A-veid "støytopp" registrert med tidskonstant "Fast". Maksimalnivåer benevnes ved
𝐿𝑝,A,F,max, (registreres evt. i nattperioden).
Støytoppene skal ligge klart over bakgrunnsstøyen, og gi signifikante hørbare inntrykk.
Verdiene av 5 – 10 normalt forekommende (representative) maksimalnivåer måles og registreres.
Høyeste verdi av maksimalnivåer registreres også.
For angivelse og vurdering av usikkerhet, se kapittel 10.3
PROSJEKTNR
90E383
PROSJEKTNOTATNR
01
VERSJON
04
24 av 53
8 UTFØRELSE AV MÅLINGENE
8.1 Måling/registrering av meteorologiske parametere
Ved målingene registreres dels meteorologiske data, dels støynivå.
Det er vesentlig å bestemme de meteorologiske parameterne på samme tid og ved samme forhold som man
utfører lydnivåmålingene.
Vindhastighet og vindhastighetsgradient
Vindhastigheten bestemmes på et representativt sted mellom lydkilden (industribedriften) og
immisjonspunktet, eller ved immisjonspunktet. Vindhastigheten registreres som en middelverdi i løpet av 10
minutter på 10 m høyde.
Om man ikke kan bestemme vindhastigheten på 10 m høyde, kan vindhastigheten på 2 m høyde utnyttes for
en tilnærmet bestemmelse av hastigheten på 10 m høyde, slik det er angitt i Tillegg 6.
Vindretning
Vindretningen måles på et representativt sted mellom lydkilden og immisjonspunktet eller ved
immisjonspunktet.
Vindretningen måles i en valgfri høyde mellom 1,5 og 10 m som en middelverdi i løpet av 10 minutter
(innen måletidsintervallet for lydnivåmåling).
Temperaturgradient
Målinger av temperaturgradienter utføres med minst to temperaturfølere plassert mellom 0,5 og 10 m høyde.
Jo mindre avstand det er mellom temperaturfølerne, desto større nøyaktighet kreves av måleutstyret.
Temperaturgradienter er vanskelige å måle med tilstrekkelig nøyaktighet. Derfor foreslås det å vurdere
temperaturgradienter indirekte via solinnstråling, breddegrad og skydekke. Det settes deretter i stedet krav til
minimum medvind som skal til for å opprettholde "gunstige" lydutbredelsesforhold, se kapittel 5.2.5.
Luftabsorpsjon
For å bestemme luftabsorpsjonen måles lufttemperatur, relativ luftfuktighet og lufttrykk. For avstander under
1000 m er det ikke nødvendig å måle lufttrykket. Parameterne avleses l gang pr. time, som momentane
avlesninger i 1,5 m høyde. (Se også Tillegg 6.)
8.2 Registrering av lydnivå
Alle driftsforhold (i driftstidsintervall) skal føres i måleprotokoll i overensstemmelse med Kapittel 6. De
ulike driftstidsintervallene ifølge Kapittel 6 gjelder tidsintervall med relativt konstant lydnivå for de
respektive støykildene. Om det viser seg at tidsmidlet støynivå Lp,A,Ts varierer mer enn 5 dB mellom de ulike
målingene (TS = 10 min) i en driftstilstand, bør man velge en ny inndeling for driftsforholdet/driftstilstanden.
Måletiden (TS) kan være 10 min, hele driftstidsintervallet eller hele referansetidsintervallet ifølge Kapittel 6.
PROSJEKTNR
90E383
PROSJEKTNOTATNR
01
VERSJON
04
25 av 53
Ved målingen brukes integrerende lydnivåmåler, eller annet relevant utstyr for å angi det tidsmidlede
lydnivået. Registrering med automatisert utstyr som måler i hele referansetidsintervall kan være en mulighet.
Problemet i denne situasjonen kan være mindre kontroll med eventuell bakgrunnsstøy.
Det bør gå klart fram av måleprotokollen hvilke instrumenter som er brukt.
Når det gjelder maksimalt støynivå skal det måles i nattperioden. Dette er A-veid maksimalnivå målt med
tidskonstant "Fast" , i nattperioden (kl. 23-07).
Her skal forundersøkelsen gi svar på om maksimalnivåer fra bedriften er relevant, og om de kan registreres
automatisk, eller om manuell registrering bør gjennomføres. De støytoppene som skal registreres skal være
typiske for bedriftens aktivitet.
Når det er aktuelt å registrere maksimalnivåer, bør man måle så mange at en stabil aritmetisk middelverdi
kan oppnås.
Ved målingene bør det observeres hvordan støyen fra nærliggende veier, industribedrifter og andre lydkilder
påvirker lydnivået, se Kapittel 9. Der det er mulig, bør det gjøres sammenliknende målinger når det aktuelle
anlegget ikke er i drift. Der målingene skjer med støydosimeter eller registrerende utstyr, bør utstyret stå
under en slik oppsikt at eventuell innvirkning fra andre støykilder kan vurderes.
Der støyproblemene blir ansett som små, kan framgangsmåten ved målingene være mindre omfattende.
Målingene kan utføres ifølge Tillegg 3. Usikkerheten i
måleverdiene blir imidlertid større enn om de spesifiserte målebetingelsene i Kapittel 5 følges.
PROSJEKTNR
90E383
PROSJEKTNOTATNR
01
VERSJON
04
26 av 53
9 BAKGRUNNSSTØY
9.1 Innledning
Ved målingene bør lydnivået fra andre kilder, bakgrunnsstøyen, være minst 10 dB under lydnivået fra den
aktuelle støykilden (industribedriften).
Det er mest ønskelig å måle lydnivået fra en industribedrift når bakgrunnsstøyens innvirkning på
måleresultatet er minst mulig. (Dette er likevel avhengig av driftsforholdene ifølge Kapittel 6.) Denne
situasjonen forekommer oftest om natta når trafikken f.eks. er mindre og vindhastigheten (vindsus, se
nedenfor) er lavere enn om dagen.
Man bør ikke bruke måleresultatene dersom forskjellen mellom det målte lydnivået og bakgrunnsstøyen er
mindre enn 3 dB.
Ifølge Tillegg 7 kan lydnivået korrigeres i forhold til bakgrunnsstøyen.
9.2 Vindsus
Vindhastigheten fører til vindsus i selve mikrofonen og i vegetasjonen. Ved måling av lydnivåer ved ca. 40
dBA bør ikke vindhastigheten i mikrofonhøyde overstige 2-3 m/sek. En forbedret (større) vindhette vil kunne
redusere vindsuset på mikrofonen.
9.3 Øvrige støykilder
Betydningen av øvrige støykilder bør vurderes for å få en total bedømmelse av industribedriftens lydnivå i
forhold til lydnivået fra øvrige støykilder i et område. Øvrige støykilder kan være andre bedrifter, fly- og
veitrafikk etc.
Den ideelle måten å bestemme bakgrunnsstøynivået på, er å stenge av den aktuelle støykilden (stanse
bedriften) slik at det er mulig å utføre en representativ måling.
Når lydkilden (bedriften) ikke kan stenges av, kan man vurdere innvirkningen fra bakgrunnsstøy i samsvar
med Tillegg 7.
Ved enkeltvise passeringer av f.eks. kjøretøy kan måleren slås av, eller man kan unngå å notere avlesningen
for å unngå påvirkning fra bakgrunnsstøyen.
I visse tilfeller, f.eks. ved trafikkstøy, kan man også beregne nivået på bakgrunnsstøyen.
Når bakgrunnsstøyen ved målepunktet er mindre enn 10 dBA under nivået fra anlegget og nivået på
bakgrunnsstøyen ikke kan fastslås, kan målingene utføres nærmere anlegget og omregnes til det punktet
kontrollen refererer seg til. (Se Tillegg 7.)
PROSJEKTNR
90E383
PROSJEKTNOTATNR
01
VERSJON
04
27 av 53
10 ANGIVELSE OG EVALUERING AV MÅLERESULTATER
10.1 Generelt
Måleresultatene (omregnet til referansetidsintervall) skal angis og vurderes som vist i 10.2 og 10.3 nedenfor.
Måleresultatene er bestemt ved omregning som vist i kapittel 6 (tidsmidlet lydtrykknivå) og 7
(maksimalnivå).
Måleusikkerheten avhenger av måletid, valg av målepunkter, antallet målinger, måleinstrumentering,
nivåvariasjon ved kilden, meteorologiske forhold og bakgrunnsstøy.
Erfaringsdata for denne typen usikkerhet er gitt ved standardavvik σ, og vist i Tabell 10.1 nedenfor.
Tabell 10.1
Kilder til måleusikkerhet og tilhørende standardavvik
Kilde til måleusikkerhet
σ, dB
Kommentarer
Måleinstrumenter, σi
Valg av målepunkt, σr
Meteorologiske forhold, σm
Variasjoner i kildestyrke, σk
Bakgrunnsstøy, σb
Totalt standardavvik, σtot
0,7
1,0
2,0
0,5 – 2,5
0,5
2,4 – 3,4
Avlest 2,0 fra Figur 5.1, men varierer.
Se kommentar i tekst
Standardavviket pga. variasjon i kildestyrke avhenger av driften ved vedkommende bedrift. Foreløpige
verdier er anslått til ca. 0,5 dB ved små til moderate lydnivåvariasjoner, og ca. 2,5 dB ved relativt sterke
variasjoner (når variasjonsområdet for korttidsmålinger antas mindre enn 5 dBA).
Totalt standardavvik framkommer ved:
σ𝑡𝑜𝑡 = √σ𝑖 2 + σ𝑟 2 + σ𝑚 2 + σ𝑘 2 + σ𝑏 2
dB
( 10.1 )
Et problem i forhold til usikkerhetsvurdering i den metodikken som er valgt, er at vi i prinsippet får
forskjellig usikkerhet (standardavvik for variasjoner i kildestyrke, σ k) pr. driftstilstand. I denne forenklede
metoden foreslås det derfor å bruke den høyeste verdi på σ𝑘 som forekommer i noen driftstilstand, eller den
"mest relevante" verdien ut fra kjennskap til den aktuelle situasjon.
Et estimat av standardavviket σ𝑘 må derfor gjøres.
PROSJEKTNR
90E383
PROSJEKTNOTATNR
01
VERSJON
04
28 av 53
10.2 Angivelse av forventet verdi og vurdering av utvidet usikkerhet i A-veid tidsmidlet
lydtrykknivå
Tidsmidlet lydtrykknivå for et referansetidsintervall TR (Dag, Kveld, Natt, Døgn) bestemmes etter ligning
(6.3) og (6.4), se Kapittel 6.6. Resultatet angis i form av forventet verdi (ligning (10.2)), og oppgis avrundet
til nærmeste hele tall:
𝐿𝑝,A,𝑇R,f = ̅̅̅̅̅̅̅̅
𝐿𝑝,A,𝑇R + 0,115 · 𝜎 2 dB
( 10.2 )
hvor:
̅̅̅̅̅̅̅̅
𝐿𝑝,A,𝑇R er den aritmetiske middelverdien av et antall 𝐿𝑝,,A,𝑇R -nivåer framkommet fra målinger utført etter
Kapittel 5, og omregnet til referansenivåer etter Kapittel 6, ligning (6.3), eventuelt ligning (6.5) for Lden.
σ er det totale standardavviket beregnet fra Tabell 10.1.
Ved 1 til 4 enkeltmålinger i midlingen angis et 90 % konfidensintervall:
̅̅̅̅̅̅̅̅
𝐿𝑝,A,𝑇R + 0,115 · 𝜎 2 ± 1,65 ∙
𝜎
√𝑁
dB
( 10.3 )
hvor N er antall målinger, σ er σtot. Standardavviket σk fra kildevariasjoner i ulike driftstilstander må
vurderes spesielt, eventuelt bestemmes ved egne målinger. (10.3) kalles også utvidet usikkerhet, og skal
oppgis med én desimal.
Den samme systematikken kan følges for å angi forventet støynivå og vurdere usikkerhet ved måling av Lden.
Det vil si at forventet verdi av Lden er:
2
̅̅̅̅̅̅
𝐿den,f = 𝐿
den + 0,115 · 𝜎
dB
( 10.4 )
dB
( 10.5 )
og et 90 % konfidensintervall angis :
2
̅̅̅̅̅̅
𝐿
den + 0,115 · 𝜎 ± 1,65 ∙
𝜎
√𝑁
hvor N er antall målinger 1 - 4, σ er σtot. Standardavviket σk fra kildevariasjoner i ulike driftstilstander må
vurderes spesielt, eventuelt ved egne målinger.
For å redusere usikkerheten i resultatene ytterligere kan det være aktuelt å foreta flere uavhengige målinger.
Ved 5 eller flere målinger, se framgangsmåten i:
NS 8174-1:2007+A1:20008, "Akustikk. Måling av lydtrykknivå fra veitrafikk. Del 1: Teknisk metode",
Tillegg F-G og NS 8172:2009, tillegg D4.
PROSJEKTNR
90E383
PROSJEKTNOTATNR
01
VERSJON
04
29 av 53
10.3 Angivelse og vurdering av usikkerhet i A-veid maksimalnivå
Resultatet for maksimalnivå angis ved aritmetisk middelverdi over 5 – 10 representative støytopper som
jevnlig forekommer i nattperioden kl. 23 – 07:
̅̅̅̅̅̅̅̅̅̅̅
𝐿𝑝,AF,max
I tillegg angis samtlige registrerte maksimalnivåer som inngår i middelverdien.
Ved måling av 5 til 10 maksimalnivåer som inngår i midlingen angis et estimat for 90 % konfidensintervallet
til midlere maksimalnivå ved:
̅̅̅̅̅̅̅̅̅̅̅̅
𝐿𝑝,AF,𝑚𝑎𝑥 ± 1,65 ∙
𝜎
√𝑁
hvor 𝜎 er standardavviket for maksimalnivåene som inngår i midlingen, N er antall maksimalnivåer som
inngår.
10.4 Årsmiddelnivåer
Det opplegget som skisseres i denne veiledningen for måling av tidsmidlet støynivå, baserer på
korttidsmålinger under såkalte gunstige værforhold. Det vil stort sett si under medvindsforhold.
Støyindikatorene (Lp,A,NATT og Lden) skal egentlig måle gjennomsnittlig støynivå over ett år. På denne måten
tas det hensyn til virkningen av varierende vær- og markforhold, og driftsforhold.
Når en alltid måler ved gunstige værforhold vil resultatene ligge noe høyere enn årsmiddelnivåer. Som en
tilnærmelse kan en anta at denne nivåforskjellen er i størrelsesorden 2 dBA.
I tillegg kommer evt. korreksjoner for variasjoner i driftsforhold.
PROSJEKTNR
90E383
PROSJEKTNOTATNR
01
VERSJON
04
30 av 53
11 IMPULSLYD OG HØRBARE TONEKOMPONENTER
11.1 Impulsartet lyd
Lyd er impulsartet når den ofte inneholder tydelig hørbare impulser eller raske nivåendringer som skiller seg
klart ut. Den som utfører målingene, avgjør på stedet om lyden inneholder ofte tilbakevendende impulser.
Det er 3 underkategorier av impulslyd som skal vurderes:
a. "highly energy impulse sound",
b. "highly impulsive sound",
c. "regular impulsive sound"
Det er hendelser i kategorien "highly impulsive sound" som skal telles med og som utløser et strengere
støykrav.
For mer detaljert vurdering se ISO1996-2:2007.
11.2 Hørbare tonekomponenter
Hørbare tonekomponenter kan påvises slik:
a. Vanligvis bedømmes forekomsten av hørbare tonekomponenter subjektivt på stedet av den som
utfører målingene.
b. Hvis det er tvil om det forekommer hørbare tonekomponenter, kan man gjennomføre en objektiv
måling,
Det vises til:
NS-ISO 1996-2:2007, Tillegg C (informativt):
Objektiv metode for vurdering av hørbarheten av toner i støy – Referansemetode
.
PROSJEKTNR
90E383
PROSJEKTNOTATNR
01
VERSJON
04
31 av 53
TILLEGG 1 DEFINISJONER
Lydtrykket (p) utgjør de trykkvariasjonene i lufta som kommer i tillegg til atmosfæretrykket og påvirker
ørets trommehinne. Normalt refererer dette til lydtrykkets effektive verdi, uttrykt i enheten pascal (Pa). (l Pa
= l N/m2).
Et menneske med normal hørsel kan oppfatte trykkvariasjoner fra
ca. 20 µPa til 20 Pa (normalt lufttrykk = 100 000 Pa).
Frekvens (f) er antall svingninger pr. sekund. Den angis i enheten hertz (Hz).
Lydtrykknivå (lydnivå, støynivå), (Lp) er et logaritmisert forholdstall, i desibel, definert ved:
Lp = 20 log p/po dB
der po = 20 µPa er et referansetrykk som omtrent utgjør høreterskelen ved frekvensen 1000 Hz, og p er
lydtrykket i Pa.
A-veid tidsmidlet lydtrykknivå, (Lp,A,T), erstatter den tidligere definisjonen "A-veid ekvivalentnivå".
Tidsmidlet lydtrykknivå brukes for å karakterisere et lydtrykknivå som varierer i tid (T), og måler et
energimessig middelnivå.
Forekommende lyder som man oppfatter, antas å ligge i området 0,00002-20 Pa som uttrykt i lydtrykknivå
tilsvarer 0-120 dB relativt 20 µPa. Grunnen til at man bruker en logaritmisk størrelse for å måle støy, skyldes
dels det store dynamiske området for menneskelig lydfornemmelse, dels at det subjektive hørselsinntrykket
utgjør en logaritmisk funksjon av lydtrykket.
Definisjonen på tidsmidlet lydtrykknivå er gitt i følgende uttrykk:
𝐿𝑝,A,𝑇 = 10 ∙ 𝑙𝑜𝑔 𝑡
𝑡2 𝑝𝐴 2 (𝑡)
1
∫
2 𝑑𝑡
2 −𝑡1 𝑡1 𝑝𝑜
dB
t2 – t1 = lengden på en spesifisert måleperiode (= T)
pA(t) = det momentane, A-veide lydtrykket
p0 = referanselydtrykket 20µPa
Momentant lydnivå A, LpA(t), uttrykt i dB: Lydnivået i et visst øyeblikk målt med en integrasjonstid
tilsvarende innstillingen "FAST".
Maksimalnivå, Lp,AF,max uttrykt i dB: Det høyeste A-veide lydtrykknivå ("støytopp"), i desibel, i løpet av et
gitt tidsintervall, bestemt med tidsveiing Fast, ved referanselydtrykket 20µPa.
Positiv temperaturgradient: Temperaturen stiger med økt høyde.
Negativ temperaturgradient: Temperaturen avtar med økt høyde.
PROSJEKTNR
90E383
PROSJEKTNOTATNR
01
VERSJON
04
32 av 53
Nøytral sjiktning: Temperaturen avtar med 0,010 C/m.
Stabil sjiktning: Temperaturen øker med høyden eller avtar med mindre enn 0,010 C/m.
Driftstidsintervall (TD): Tidsintervall der det råder en spesifisert driftstilstand.
Måletidsintervall (TS): Tidsintervall der det skjer direkte måling. Målingen kan være en kontinuerlig
dosemåling eller en måling i gjentagende 10 minutters intervaller, se Kapittel 6.
Referansetidsintervall (TR): Tidsintervall der det ekvivalente lydnivået angis for den aktuelle bedriften for
hele dag-, kveld og nattperioder (se også TV) eller for den tiden som utgjør bedømmelsesgrunnlaget.
Virksomhets intervall (TV): Tidsintervall der det ekvivalente lydnivået angis for den tiden det pågår
virksomhet ved den aktuelle industribedriften.
PROSJEKTNR
90E383
PROSJEKTNOTATNR
01
VERSJON
04
33 av 53
TILLEGG 2 LISTE OVER SYMBOLER
Symbol
Lp,A,T
Tidsmidlet lydtrykknivå, ( Fast eller Slow tidskonstant)
Lp,A,T
Tidsmidlet lydtrykknivå over måletid T.
L p,A,TD
Tidsmidlet lydtrykknivå over driftstidsintervall TD.
Lp,A,TS
Tidsmidlet lydtrykknivå over måletidsintervallet TS = 10 min.
Lp,A,TR
Tidsmidlet lydtrykknivå over referansetidsintervallet TR.
Lp,AF,max
A-veid maksimalnivå, Fast tidskonstant
Tn
Måletid ved korttidsmåling ved TS > 10 min
TSD
Total måletid for et driftstidsintervall
n
Antall målinger ved TS > 10 min
S
Måletider ved beregning av tidsmidlet lydtrykknivå
A
Lydkilde (industribedrift)
B
Målepunkt (immisjonsverdi)
C
Reflekterende flate (fasade)
a
Avstand lydkilde - målepunkt
b
Avstand lydkilde - fasade
d
Avstand målepunkt - fasade
e
Støykildens (bedriftens) utstrekning i lengderetning
l
Støykildens (bedriftens) utstrekning i dybden
c
Lydhastigheten, ca. 340 m/s
fc
Senterfrekvens
θ
δ
δ
σ
σ
đ
σk
σm
N
Innfallende lydbølges vinkel mot normalen
Usikkerhet
Vurdert usikkerhet
Standardavvik
Vurdering av standardavviket
En faktor som er avhengig av antall målinger og målestrategien
Standardavvik pga. lydkildens fluktuasjon
Standardavvik pga. meteorologisk betingede fluktuasjoner
Antall målinger ved beregning av usikkerhet
Lp,A,T, i
Lp,A,T, V
PROSJEKTNR
90E383
Tidsmidlet lydtrykknivå fra måling nr.i
Tidsmidlet lydtrykknivå for virksomhetsintervallet Tv
PROSJEKTNOTATNR
01
VERSJON
04
34 av 53
TILLEGG 3 KILDEKARTLEGGINGER OG FORENKLET
MÅLEUTFØRELSE
Ved slik enklere utførelse av målinger er det ikke nødvendig å oppfylle de meteorologiske betingelsene for
samtlige målepunkter og situasjoner. For de målingene som utføres i tillempede former, bør framgangsmåten
følge Kapittel 6. Ifølge Kapittel 6 bør alltid driftsforholdene studeres før målingen tar til. Dersom noen av
følgende punkter a - c gjelder, kan en mindre omfattende framgangsmåte anvendes ved målinger under visse
betingelser:
a. Det forekommer bare enkeltstående dominerende støykilder som forventes å overskride støygrensen,
eller det vurderes som kostnadseffektivt å kartlegge og vurdere enkeltkilder.
De enkeltstående støykildene kartlegges med nærmålinger
(oktavbåndsmålinger bør utføres), og resultatene omregnes til immisjonspunktet. Denne
framgangsmåten kan f.eks. brukes ved en kontroll av enkeltstående støydempende tiltak.
b. Støy fra virksomheten dominerer bare i en enkelt retning fra bedriften. I øvrige retninger bedømmes
målinger vanligvis som unødvendige.
Lydnivået måles i den aktuelle retningen i samsvar med målebetingelsene i Kapittel 5. Målepunkter
legges inn i øvrige retninger, og meteorologiske forhold beskrives for målingen (ifølge Tillegg 10).
(Man kan altså måle uten at
samtlige punkter fyller kravet til målebetingelser etter Kapittel 5).
c. Lydnivået fra virksomheten bedømmes slik at det ikke overskrider grenseverdien i området omkring,
eller at det ikke finnes eller planlegges aktiviteter som kan bli forstyrret.
Man måler på representative punkter i ulike retninger omkring bedriften. Meteorologiske forhold
beskrives for måletiden (ifølge Tillegg 8).
PROSJEKTNR
90E383
PROSJEKTNOTATNR
01
VERSJON
04
35 av 53
TILLEGG 4 PLASSERING AV MÅLEPUNKTET
l. Frittfeltsmåling (+ 0 dB-måling)
Målepunktenes beliggenhet bør velges slik at kriteriet for punktkilde oppfylles.
For mer detaljert informasjon om frittfelts- og refleksjonsmålinger se Nordtest 281 - 81: Measurement of
road traffic noise. Kilde rapport 47.
Figur l.
A = Lydkilde (støykilde, industribedrift)
B = Målepunkt
C = Reflekterende flate (fasade)
a = Avstand støykilde - målepunkt
b = Avstand støykilde - fasade
d = Avstand målepunkt - fasade
For at et målt lydnivå skal kunne betraktes som frittfeltsverdi, skal minste avstand til en vertikalt
reflekterende gjenstand være:
dmin = 0,5 b
PROSJEKTNR
90E383
PROSJEKTNOTATNR
01
VERSJON
04
36 av 53
2. + 3 dB-måling
Figur 2
Tegnforklaring, se Figur 1.
Minste avstand
Minste avstand til en vertikalt reflekterende gjenstand bør være:
dmin = 2 m
Største avstand
Største avstand til en reflekterende flate bør være:
dmax = 1/10 • b (likevel maksimum 10 m)
a. Vinkelrett innfall
Følgende sammenheng gjelder:
1) Minste avstand fra fasade dmin = 2 m
2) Største avstand fra fasade er fasadens utstrekning i lengderetning, likevel maksimum 10 m
3) Avstand fra hjørne: 2 m
4) Fasadens flate skal være minst 4 x 8 m2
5) Unngå symmetripunkter
6) Måleområdets basislengde = fasadelengden - 4 m, gir en minste
basislengde på 4 m.
7) Måleområdets største bredde = fasadens lengde, men maksimum 10
m, gir en største bredde på 10 - 2 = 8 m
PROSJEKTNR
90E383
PROSJEKTNOTATNR
01
VERSJON
04
37 av 53
Figur 3. Måleområde for + 3 dB-måling med fasadelengde = 8 m og vinkelrett innfall
PROSJEKTNR
90E383
PROSJEKTNOTATNR
01
VERSJON
04
38 av 53
Figur 4. Måleområde for + 3 dB-måling med fasadelengde = 10m og vinkelrett innfall
Figur 5. Måleområde for + 3 dB-måling med fasadelengde større enn 10 m og vinkelrett innfall
PROSJEKTNR
90E383
PROSJEKTNOTATNR
01
VERSJON
04
39 av 53
b. Skrå innfallsvinkel
Punkt l til 7 som ved vinkelrett innfall.
8) En trekant på den siden der lyden faller inn, tas bort som måleområde
9) Vinkelen mot normalen bør likevel være maksimum 300
Figur 6. Måleområde for + 3 dB-måling med fasadelengde = 8 m og skrå innfallsvinkel
PROSJEKTNR
90E383
PROSJEKTNOTATNR
01
VERSJON
04
40 av 53
Figur 7. Måleområde for + 3 dB-måling med fasadelengde = 10m og skrå innfallsvinkel
Figur 8. Måleområde for + 3 dB-måling med fasadelengde større enn 10 m og skrå innfallsvinkel
PROSJEKTNR
90E383
PROSJEKTNOTATNR
01
VERSJON
04
41 av 53
3. + 6 dB-måling
For + 6 dB-måling bør gjelde:
1)
2)
3)
4)
5)
6)
Lp,A,T kan bestemmes om dominerende frekvenser er innen 250 Hz < fc< 2kHz
Plan, hard fasade med minste størrelse 4 x 8 m
θ<600
Avstand fra hjørne ≥ l m
Avstand fra fasade d ≤ 0,015 m
Ved mikrofon mot plate : 0,5 m x 0,7 m
Figur 9. Eksempel på målepunkter som ikke er + 3 dB-måling
PROSJEKTNR
90E383
PROSJEKTNOTATNR
01
VERSJON
04
42 av 53
Figur 10. Eksempel på mikrofonmontering ved måling i ”+ 6 dB-området"
PROSJEKTNR
90E383
PROSJEKTNOTATNR
01
VERSJON
04
43 av 53
Figur 11. For en punktkilde skal følgende vilkår oppfylles:
a>e
a>5•l
PROSJEKTNR
90E383
PROSJEKTNOTATNR
01
VERSJON
04
44 av 53
TILLEGG 5 VALG AV MÅLETIDSINTERVALL
l. Innledning
Måletidsintervall (TS) er de intervallene der det skjer direkte måling av tidsmidlet A-veid lydtrykknivå Lp,A,T
(tidligere ekvivalentnivå LAeq) ved integrasjon eller i visse tilfelle gjennom observasjon av måleinstrumenter.
Valget av TS er avhengig av det variasjonsmønsteret som lydkildene og overføringen i atmosfæren gir
opphav til. Som en alminnelig regel velges TS så lang at raske variasjoner blir utjevnet.
Måletiden, TS, bør være 10 minutter når man bestemmer tidsmidlet lydtrykknivå fra en konstant eller
tilnærmet konstant kilde.
For like driftsforhold og et driftstidsintervall som er tre timer eller lenger, skal det utføres minst 3 målinger.
Uavhengig av driftsforholdene i referansetidsintervallet skal det likevel alltid utføres minst 5 målinger for
dagtid og 3 målinger for kveld eller natt.
Når det er vanskelig å finne representative 10-minuttersperioder (målinger), eller når det er fordelaktig, kan
måletiden være lik driftstidsintervallet eller referansetidsintervallet (se nedenfor).
For å få statistisk uavhengige måleresultater tar man pauser og gjentar 10-minuttersmålinger med minst en
times mellomrom for en viss driftstilstand. For å øke nøyaktigheten kan datainnsamlingen for en
driftstilstand utføres med minst et døgns mellomrom. Når det gjelder valg av antall målinger, se også kapittel
10.
Da valget av TS avhenger av hvordan lydnivået varierer ved industribedriften og/eller lydkilden, gjengis her
noen eksempler.
a) Driftstilstand med slumpvise variasjoner
I. Lange driftstidsintervaller, TD. Relativt raske variasjoner hos kilden.
Om TD > l0 min, gjøres hver TS hensiktsmessig 10 min langt.
Man får da en bra utjamning av raske atmosfæriske variasjoner.
II. Korte TD. Raske variasjoner hos lydkilden.
Om driftstilstanden forekommer med TD < l0 min, kan man få fram en 10-minuttersmåling ved å stoppe
integreringen og fortsette når tilstanden kommer igjen osv. Man fortsetter til integrasjonstiden er 10 minutter.
Alternativt registreres en verdi av tidsmidlet lydtrykknivå Lp,A,Tn for hvert korttids intervall Tn ,og
måleverdien Lp,A,Ts beregnes slik:
PROSJEKTNR
90E383
PROSJEKTNOTATNR
01
VERSJON
04
45 av 53
𝑛
𝐿𝑝,A,𝑇𝑆
(𝐿𝐴𝑒𝑞,𝑛 )
1
= 10 log ∑ 𝑇𝑛 ∙ 10 10
𝑇𝑆
𝑛=1
𝑛
𝑇𝑆 = ∑ 𝑇𝑛 = 10 min
𝑛=1
Denne metoden kan være å foretrekke om oppholdene er så lange at man ønsker å måle andre tilstander i
mellomtiden.
Ved meget kortvarige, gjentagende tilstander (< 30 s) behøver ikke TS gå opp til 10 min, forutsatt at tiden
mellom de påfølgende malingene er minst 2 min. Man måler da i stedet 5 ganger. Middelverdien får man så
regne med tilsvarer en måling på 10 minutter.
En alternativ framgangsmåte er å gjøre korte uavhengige målinger som veies mot hverandre i samsvar med
det som er nevnt ovenfor.
b) Sykliske driftstilstander
I. Lang syklus
Om syklusen er lengre enn 10 min, måles eksakt en syklus.
II. Kort syklus
Om syklusen er kortere enn 10 min, måles tre eller flere hele sykluser, slik at T S blir minst 10 minutter.
2. Referansetidsintervall - virksomhetsintervall
Virksomhetens (industribedriftens) tidsmidlede lydtrykknivå bestemmes for referansetidsintervallene (TR).
Dette kan være hele dag-, kveld- og nattperioder (kl. 0700 -1900, 1900 - 2300 og 2300 - 0700) og går ut fra
delvirksomhetenes driftstidsintervall. (Om den totale driftstiden i løpet av et visst referansetidsintervall
bare utgjør en del av den respektive perioden, skal det tidsmidlede lydtrykknivået også angis for virkelig
driftstid, virksomhetstidsintervallet, TV. (Dessuten skal tidsmidlet lydtrykknivå også angis for hvert
driftstidsintervall, TD).
I samsvar med det som er nevnt, kan måletiden i visse tilfelle falle sammen med driftstidsintervallet eller
referansetidsintervallet, slik at:
Lp,A,TV = Lp,A,TR + 10log·TR / TV
PROSJEKTNR
90E383
PROSJEKTNOTATNR
01
(5.1)
VERSJON
04
46 av 53
TILLEGG 6 METEOROLOGISKE PARAMETRE
Det er vesentlig at de meteorologiske parameterne bestemmes på samme tid og under samme forhold som
man måler lydnivået.
I Statens Naturvårdsverks PM 1388 "Beskrivning och krav på meteorologiska parametrar vid
ljudnivårnåtningar" redegjøres det for hvordan man praktisk kan bestemme meteorologiske parametere,
hvilke instrumenter som brukes, meteorologien bak målekriteriene etc.
Vindhastighet og vindhastighetsgradient
Vindhastigheten bestemmes på et representativt sted mellom lydkilden og irnmisjonspunktet eller ved
immisjonspunktet. Ved valg av sted bør man passe på at vinden blåser over en så enhetlig jordoverflate som
mulig. Vindhastigheten registreres som en middelverdi i løpet av 10 minutter på 10 m høyde. For å
bestemme vindhastighetsgradienten bør også vindhastigheten måles på 0,5 m høyde eller måles med det
anemometeret på 1,5 m som brukes for å vurdere vindsus i mikrofonen.
Om man ikke kan bestemme vindhastigheten på 10 m høyde, kan vindhastigheten på 2 m høyde utnyttes til
en oversiktlig vurdering av hastigheten på 10 m høyde, slik det er angitt nedenfor. En vindhastighet på 2 - 5
m/s på 10 m høyde tilsvarer på 2 m høyde følgende vindhastigheter.
A. Marktype: enkelte trær, hekker, et fåtall bygninger:
Vindhastighet l - 3 m/s
B. Marktype: høyt gress, kornåker:
Vindhastighet 1,5 - 3,5 m/s
C. Marktype: naturlig snøflate:
Vindhastighet 1,5 - 4 m/s
D. Marktype: jevn asfaltflate, betongflate:
Vindhastighet 1,5 - 4 m/s
Disse verdiene gjelder for en flat landskapstype og en nøytral sjiktning (negativ temperaturgradient på 0,01 0
C/m).
Ved valg av marktype skal markoverflaten betraktes i den retningen vinden blåser fra og inntil en avstand av
15 ganger målehøyden for vindhastighet. Om det forekommer ulike marktyper, skal man velge den mest
ujevne.
Verdiene kan brukes oversiktlig til det foreligger et mer utførlig underlag. Det er friksjonen mot bakken som
gir lavere vindhastighet nede ved bakken og dermed bestemmer vindprofilen. Det kan være hensiktsmessig å
ta et bilde av målestedet som underlag for en senere bedømmelse av marktypen og vindhastigheten (se også
SNV PM 1388).
For å kontrollere vindsuset i mikrofonen måles vindhastigheten i mikrofonhøyde.
PROSJEKTNR
90E383
PROSJEKTNOTATNR
01
VERSJON
04
47 av 53
Vindretning
Vindretningen måles på et representativt sted mellom lydkilden og immisjonspunktet, eller ved
immisjonspunktet. Ved valg av sted bør man passe på at vinden blåser over en så enhetlig jordoverflate som
mulig.
Vindretningen måles i en valgfri høyde mellom 1,5 og 10 m som en middelverdi i løpet av l0 minutter (innen
måletidsintervallet).
Temperaturgradient
Målinger av temperaturgradienter utføres med minst to temperaturfølere som er plassert mellom 0,5 og 10
meters høyde. Jo mindre avstand det er mellom temperaturfølere desto større nøyaktighet kreves av
måleutstyret. Normalt rekker det med to registreringer ved 0,5, respektive 10 m, for å avgjøre tendensen i
temperaturgradienten. Måletiden er 10 minutter. Bestemmelsene har størst sikkerhet for
lydutbredningsavstander som er mindre enn 200 m.
Temperaturgradienter er vanskelige å måle med tilstrekkelig nøyaktighet. Derfor foreslås det å vurdere
temperaturgradienter indirekte via solinnstråling, breddegrad og skydekke. Det settes deretter i stedet krav
til minimum medvind som skal til for å opprettholde "gunstige" lydutbredelsesforhold, se kapittel 5.2.5.
Om det ikke er måleteknisk mulig å bestemme temperaturgradienten, kan SNV PM 1388 legges til grunn for
å bedømme hvilken gradient som gjelder.
Luftabsorpsjon
Når det er av interesse å bestemme luftabsorpsjonen, måles lufttemperatur, relativ luftfuktighet og lufttrykk.
For avstander under 1000 m er det ikke nødvendig å måle lufttrykket. Parameterne avleses l gang pr. time,
som momentan avlesning i 1,5 m høyde. (Høyden er meteorologisk standard). Luftabsorpsjonen tiltar med
økende avstand og frekvens. For avstander opp til 150 m betyr den lite for frekvenser på 1000 Hz og lavere.
PROSJEKTNR
90E383
PROSJEKTNOTATNR
01
VERSJON
04
48 av 53
TILLEGG 7 KORRIGERING FOR BAKGRUNNSSTØYNIVÅ
Når bakgrunnsstøyen kan bestemmes (f.eks. ved å stenge av bedriften), kan man bruke metodene som angis i
punkt l og 2 for å beregne bidraget fra denne industribedriften. Når bakgrunnsstøyen ikke kan bestemmes,
kan man utføre nærmålinger og regne om til det aktuelle immisjonspunktet som foreslått i Tillegg 3 og punkt
3 nedenfor.
Alle målinger og korreksjoner av bakgrunnsstøy utføres i oktavbånd (eller i 1/3-oktavbånd). Når det står
Lp,A,T i teksten under, skal det forstås som Lpi (nivå i oktavbånd).
l. Tidsmidlet lydtrykknivå, Lp,A,T
Når man skal bestemme tidsmidlet støynivå fra støykilden (virksomheten), i mottakerpunktet, behandles
dette i prinsippet etter de tre tilfellene som er angitt nedenfor.
Man har bestemt følgende lydnivåer:
Lp,A,T,(M) = målt tidsmidlet støynivå i immisjonspunktet fra lydkilden, inkludert bakgrunnsstøyen,
Lp,A,T,(B) = Målt eller beregnet tidsmidlet støynivå for bakgrunnsstøykilden.
Tidsmidlet støynivå for virksomheten, Lp,A,T,(K), bestemmes etter
1) Dersom Lp,A,T,(M) - Lp,A,T,(B) > 10 dB, så er :
Lp,A,T,(K) ≈ Lp,A,T,(M)
(T7,1)
Feilen som oppstår er mindre enn 0,5 dB.
2) Dersom 3dB < Lp,A,T,(M) - Lp,A,T,(B) < 10 dB, så kan kildens støynivå beregnes:
Lp,A,T,(K) =10log[10(Lp,A,T,(M))/10 – 10(Lp,A,T,(B))/10 ]
(T7,2)
Diagrammet nedenfor kan også brukes for å bestemme Lp,A,T,(K) .
3) Dersom Lp,A,T,(M) - Lp,A,T,(B) < 3 dB: Ny måling
Lp,A,T,(K) kan ikke bestemmes med tilstrekkelig nøyaktighet. Målingen bør da foretas ved et annet tidspunkt.
Lp,A,T,(K) K kan også bestemmes ved å gå ut fra mer avanserte målinger eller beregninger, bl.a. basert på
nærmålinger, se punkt 3 nedenfor eller Tillegg 3.
Beregningseksempel
Lp,A,T,(K) = ?
Lp,A,T,(M) = 46 dB
Lp,A,T,(B) = 40dB
PROSJEKTNR
90E383
PROSJEKTNOTATNR
01
VERSJON
04
49 av 53
Lp,A,T,(K) = 10 log (104,6 - 104,0) = 44,7 = 45 dB
Ekvivalentnivå fra kilden er således 45 dB.
I følgende figur er inngangsverdien (x-verdi) forskjellen mellom målt totalt tidsmidlet lydtrykknivå
(Lp,A,T,(M)) og bakgrunnsstøynivået (Lp,A,T,(B)). Ut fra diagrammet finner man ∆L, som skal trekkes fra totalt
målt lydnivå (Lp,A,T,(M)) for å få et tidsmidlet lydtrykknivå for virksomheten (Lp,A,T,(K)).
Figur 12
Forskjell mellom totalnivå og bakgrunnsstøynivå, dB
Beregningseksempel som ovenfor:
Lp,A,T,(M) - Lp,A,T,(B) = 6 dB
Dette gir ΔL ≈ 1,3 dB
Som gir:
Lp,A,T,(K) ≈ 46 dB - 1,3 dB = 44,7 dvs. ca. 45 dB.
Dette eksempelet gjelder forhold når lydkildens (støykildens) lydnivå Lp,A,T,(K er høyere enn bakgrunnsnivået.
Ved omvendt forhold bør det velges et annet målepunkt.
2. Maksimalt lydtrykknivå, Lp,AF,max
Korreksjon av målte maksimalnivåer skjer i prinsippet på samme måte som for tidsmidlet lydtrykknivå. En
sikker bakgrunn for en slik korreksjon er at bakgrunnsstøyen ikke fluktuerer. Om det er tilfelle kan man
likevel ofte gjennomføre målinger på tidspunkter når bakgrunnsstøyen har liten innvirkning på målt
maksimalnivå.
Følgende lydnivåer er bestemte:
PROSJEKTNR
90E383
PROSJEKTNOTATNR
01
VERSJON
04
50 av 53
Lp,AF,max(M) = maksimalnivå målt i mottakerpunktet (flere verdier, se Kapittel 7.
Lp,A,T,(B) = tidsmidlet lydtrykknivå for bakgrunnsstøyen på det tidspunktet maksimalnivåene bestemmes. En
passende verdi for T velges.
Lp,AF,max(K) for lydkilden bestemmes etter:
Lp,AF,max(K) = 10log[10(Lp,A,F,max,(M))/10 – 10(Lp,A,T,(B))/10 ]
(T7,3)
Lp,AF,max(K) bestemmes på samme måte som Lp,A,T,(K) i samsvar med punkt l for forholdet mellom Lp,AF,max(M) og
Lp,A,T(B) . Diagrammet i Figur l2 i dette tillegget, kan også brukes.
Når bakgrunnsstøyen er stasjonær, kan uttrykket eller diagrammet brukes direkte. Ved fluktuerende
bakgrunnsstøy er det vanskelig å bestemme Lp,A,T,(B) i løpet av den tiden maksimalnivået forekommer. En slik
bestemmelse kan også baseres på iakttakelser i løpet av målingen. Eventuelt kan man også bruke målinger
eller iakttakelser i nærliggende områder.
3. Beregning av lydnivå
Ved høy bakgrunnsstøy eller når bakgrunnsstøyen ikke kan bestemmes, kan man utføre nærmålinger av
lydkilden og regne om til det aktuelle immisjonspunktet. Ved målingene skal lydkilden kunne betraktes som
en punktkilde (se Tillegg 4, figur 11). Målingene kan utføres for korte avstander i samsvar med Kapittel 5.
Som underlag ved beregning av lydnivået bør man også utføre oktavbåndmålinger.
En felles metode for å beregne ekstern industristøy er utviklet gjennom et Nordforsk-samarbeid. Metoden er
beskrevet i rapporten: "Environmental noise from industrial plants. General prediction method." Lydteknisk
laboratorium. Bygning 352, DK-2800 Lyngby.
Nyere metoder har kommet til, for eksempel Nord2000.
PROSJEKTNR
90E383
PROSJEKTNOTATNR
01
VERSJON
04
51 av 53
TILLEGG 8 BESKRIVELSE - PROTOKOLL – RAPPORTERING
1. Beskrivelse
Ut fra beskrivelsen bør det gå fram:
DRIFTSFORHOLD
 Virksomhetens navn, kontaktpersoner, adresse og telefonnummer
 Virksomhetens beliggenhet, ulike delkilders plassering og høyde over bakken, lokalisering av
skjermer etc. Avmerkes på kart.
 Virksomhetsperioder i hele dags-, kvelds- eller nattperioder eller deler av disse
 Delvirksomhetenes driftstid og tid på døgnet
 Forventede lydkilder med høye momentane lydnivåer (LAmax ) og hørbare toner
 Har det forekommet klager, bør dette angis
OMRÅDEBESKRIVELSE, avmerkes på kart
 Områdetyper i nærheten; boligområder, friluftsområder, skoler etc.
 Nærmeste boliger og boligområder og planlagte og forventede nybygg
 Naturbeskrivelse; topografi (høyder, senkninger etc.), vegetasjon, skog, naturlige skjermer etc. i
ulike retninger omkring industribedriften
 Dominerende vindretning
BAKGRUNNSSTØY
 Omkringliggende lydkilder som påvirker lydnivået i de ulike områdekategoriene
 Beregning av f.eks. trafikkstøy
 Forventet bakgrunnsstøy i målepunktet
2. Måleprotokoll
MÅLESTED
 Beskrivelse av målepunktene (kart, foto e.l.) i forhold til
virksomheten (avstand, retning etc). Angi om målingen er
+ O dB-måling (frittfeltsmåling), + 3 dB-måling eller
+ 6 dB-måling. Avstand til reflekterende objekter bør angis.
 Bakkeflatens beskaffenhet (snødekke, kornåker, pløyd åker,
hekker, enkeltstående trær etc.) ved og omkring målestedet.
METEOROLOGI
 Målehøyder for meteorologiske parametre og måletider (angi om tiden gjelder normaltid eller
sommertid)
 Vindhastighet og vindhastighetsgradient
 Middelvindretning
 Temperaturgradient
PROSJEKTNR
90E383
PROSJEKTNOTATNR
01
VERSJON
04
52 av 53


Lufttemperatur, lufttrykk og relativ luftfuktighet
Ved bedømmelse av gradientforhold ifølge SNV PM 1388 skal det angis: skyforekomster,
solhøyder, utseende av røykfaner, lufttemperatur og tid på døgnet
MÅLING
 Lp,A,T, i løpet av måletidsintervallene, TS, for ulike driftstidsintervaller, TD
 Lp,A,T, for ulike driftstidsintervaller TD
 Angi sykliske driftstilstander
 Lp,AF,max for ulike driftstilstander
 Bakgrunnsstøynivåer og type lydkilde
 Lydens karakter i løpet av driftstilstanden, toner, impulsartet lyd, dominerende"frekvens"
 Måleinstrument; type ifølge IEC Standard, fabrikat, kalibreringsprosedyre
 Mikrofonhøyder og vindhastighet i mikrofonhøyde
3. Rapportering
Lp,A,T for ulike
 driftstidsintervaller
 virksomhets tidsintervaller
 referansetidsintervaller (dag, kveld eller natt)
Lp,AF,max for aktuelle lydkilder (i nattperioden)
Bakgrunnsstøynivåer for aktuelle tidsintervaller
Usikkerhet i måleresultatet, middelnivå + usikkerhet angis.
PROSJEKTNR
90E383
PROSJEKTNOTATNR
01
VERSJON
04
53 av 53
Måling av støy fra industri | M-290
2
Miljødirektoratet
Telefon: 03400/73 58 05 00 | Faks: 73 58 05 01
E-post: post@miljodir.no
Nett: www.miljødirektoratet.no
Post: Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim
Besøksadresse Trondheim: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim
Besøksadresse Oslo: Grensesvingen 7, 0661 Oslo
Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø.
Våre hovedoppgaver er å redusere
klimagassutslipp, forvalte norsk natur og hindre
forurensning.
Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klimaog miljødepartementet og har mer enn 700
ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo,
og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine mer enn 60
lokalkontor.
Vi gjennomfører og gir råd om utvikling av klimaog miljøpolitikken. Vi er faglig uavhengig. Det
innebærer at vi opptrer selvstendig i enkeltsaker
vi avgjør, når vi formidler kunnskap eller gir råd.
Samtidig er vi underlagt politisk styring.
Våre viktigste funksjoner er at vi skaffer og
formidler miljøinformasjon, utøver og iverksetter
forvaltningsmyndighet, styrer og veileder
regionalt og kommunalt nivå, gir faglige råd og
deltar i internasjonalt miljøarbeid.