Last ned - Røde Kors
RØDE KORS MAGASINET 02-2015 Risikerer livet over Middelhavet SIDE 14-15 Konflikten i Syria SIDE 24-25 Nepal: DA NEHAS (8 ÅR) VERDEN RASTE 2 RØDE KORS MAGASINET 0215 150 VEIER TIL ET VARMERE SAMFUNN I 150 år har vi jobbet for å skape et varmere samfunn i Norge. For å vise hvor enkelt det kan gjøres, skal vi samle 150 små og store tips til hvordan alle kan bidra til et varmere samfunn. Les mer om kampanjen og alle gode ideer i neste nummer. Finn veien som passer for deg! www.rødekors.no/150 3 Innhold: RØDE KORS-MAGASINET 02/2015 95. ÅRGANG Utgiver: Røde Kors i Norge President: Sven Mollekleiv Generalsekretær: Åsne Havnelid Ansvarlig redaktør: Øistein Mjærum Redaktør: Marianne Wellén I redaksjonen: Olav A. Saltbones, Astrid Arnslett, Thomas André Syvertsen, Nicole Portheim, Arild Blomkvist, Thea Rabe. Forsidefoto: Arild Blomkvist Redaksjonens adresse: Postboks 1 Grønland, 0133 Oslo Tlf. 22 05 40 00. Faks 22 05 40 40 E-post: media@redcross.no Design/layout: Nucleus AS, www.nucleus.no Trykk: Artko as. JORDSKJELVET I NEPAL....................................................................................... 4 GIVERENGASJEMENT TIL NEPAL.. ................................................................. 10 ILDSJELEN............................................................................................................... 12 VELKOMMEN TIL EUROPA.. ............................................................................... 14 TURNÉSTOPP I TRONDHEIM. . .......................................................................... 18 INTERVJUET............................................................................................................ 20 PRESS PAUSE......................................................................................................... 22 SYRIA.......................................................................................................................... 24 ISSN 1503-5786 (trykt utg.) ISSN 1892-7971 (elektronisk utg.) SOMMER OG REDNINGSVEST.............................................................26 GAZA.....................................................................................................28 VI HØRER GJERNE FRA DEG! 22 05 42 20 medlem@redcross.no 04 14 To uker etter det første jordskjelvet reiste jeg til Nepal for å besøke Røde Kors sitt feltsykehus. Vi satt i bilen på vei opp i de nepalske fjellene da bakken beveget seg. Bilen vi satt i gynget frem og tilbake, og jeg forstod at nok et stort jordskjelv hadde rammet Nepal. Effekten av skjelvet så jeg i frykten i øynene på de som løp ut av husene sine. Opp fra åssidene steg røyk fra sammenraste hus og jordskred. Nok en gang hadde katastrofen rammet. Da vi ankom Røde Kors-sykehuset noen timer senere, møtte jeg nepalere som hadde mistet 26 alt. Jordskjelvene tok hjemmet, husdyrene, åkerlappen og mange mistet sine kjære. Nå frykter vi monsunregnet, vannbårne sykdommer, sult og posttraumatiske lidelser. Vi må nå bistå de lokale hjelpearbeiderne og myndighetene i det omfattende gjenopp byggingsarbeidet. Takket være rause norske givere vil Norges Røde Kors, sammen med de 6.500 frivillige i Nepal Røde Kors, være i Nepal i lang tid fremover. 4 RØDE KORS MAGASINET 0215 JORDSKJELVET I NEPAL NÅR ALARMEN GÅR Få timer etter at katastrofen rammet Nepal lørdag 2 5. april var Røde Kors i Norge i gang med å organisere hjelpearbeidet. Dagen etter var det klart at 35 hjelpearbeidere skulle reise til N epal for å bistå i det omfattende hjelpearbeidet etter jordskjelvet. Det ble besluttet å sende et feltsykehus for å hjelpe myndighetene og N epal Røde Kors som allerede var i gang med hjelpearbeidet. Tekst og foto: Arild Blomkvist 5 25. APRIL KL. 11.56: 15 km under bakken i Ghorka-distriktet i Nepal settes enorme krefter i sving. Jordplatene beveger seg og skaper et jordskjelv som måles til 7.8 på Richters skala. Ikke på over 80 år har det lille fjellandet opplevd lignende. Rapportene om omkomne og skadde begynner å komme. Nepal trenger hjelp. 26. APRIL: Røde Kors i Norge bestemmer seg for å sende et feltsykehus med kirurg. Utstyret og et russisk lastefly blir bestilt. D elegater blir spurt om å reise til Nepal. I løpet av én time har over 50 leger, sykepleiere, teknikere, kirurger, logistikere og administratorer sagt seg villige til å slippe det de har i hendene og reise. Etterskjelvene er mange. Logistiker Odd Pedersen sendes til Katmandu. Han skal forberede mottak av fly med materiell og sykehus. 1.800 er bekreftet omkomne og flere forventes døde. Behovene er store. MANDAG 27. APRIL: Helsedelegat Tonje Tingberg reiser til Katmandu for å vurdere hvor feltsykehuset bør settes opp. 3.218 er bekreftet omkomne. Foto: Olav A. Saltbones Se video fra Nepal på video.rodekors.no RØDE KORS MAGASINET 0215 TIRSDAG 28. APRIL: Nødhjelpskoordinator Olav Aasland og nestleder ved sykehuset Ranveig Tveitnes drar til Nepal. Sammen skal de koordinere oppdraget og sørge for at sykehuset kommer i drift så raskt som mulig. Byen Chautara peker seg ut som egnet sted for feltsykehuset. Samtidig jobbes det hardt med å få landingstillatelse med flyet, og de første delegatene setter seg på flyet. ONSDAG 29. APRIL: Koordineringsarbeidet er i full gang i Katmandu. Nødhjelpsorganisasjonene må sørge for at hjelpen kommer dit den trengs. TORSDAG 30. APRIL: Leder for det norske teamet, Olaf Røsset, reiser til Chautara for å inspisere stedet vi skal sette opp sykehuset, og setter i gang dialog og samarbeid med lokale myndigheter. Foto: Vivian Paulsen 6 TORSDAG 30. APRIL: Fly med sykehus og medisiner forlater Oslo i retning Nepal. Det jobbes på spreng med å skaffe lastebiler til frakt. 7 LØRDAG 2. MAI: Flyet får landet takket være intenst arbeid fra logistiker Odd Pedersen, den norske ambassaden i Katmandu og Utenriksdepartementet. 40 tonn med utstyr tømmes på tre timer og fordeles på seks lastebiler som begynner turen opp fjellveien til Chautara, sammen med de 30 delegater fra Røde Kors i Norge som skal etablere og drifte sykehuset. 7000 bekreftet omkommet. SØNDAG 3. MAI: Delegatene begynner riggingen. Lokale arbeidere hyres inn. Telt skal opp, grøfter graves. Vannkilder sikres og legene tar første runde på det lokale sykehuset. MANDAG 4. MAI: Vi er i gang! Neha er første pasient som får behandling. TIRSDAG 5. MAI: Over 200 pasienter behandlet! Lokalbefolkningen strømmer til sykehuset. NORGES RØDE KORS 150 ÅR ONSDAG 6. MAI: Siste last med utstyr ankommer, sykehuset er i full drift. Røntgenutstyret er på plass. Radiograf Kari kan endelig få gjøre jobben sin. FREDAG 8. MAI: Første fødsel på sykehuset. 10. MAI: 8.500 mennesker bekreftet omkommet. 18.000 er skadet. 300.000 hjem helt- og 270.000 delvis ødelagt. 2,8 millioner barn berørt, 900.000 av disse har prekære behov for hjelp. 1. JUNI: 4.500 pasienter er behandlet ved sykehuset. Røde Kors vil være tilstede med feltsykehuset i minimum 3-4 måneder. i FAKTA Foto: Ranveig Tveitnes 8 Det er en krevende oppgave å komme inn med nødhjelp etter et jordskjelv, fordi infrastruktur og bygninger er ødelagt. Det har delegatene opplæring i og er trent til. Hele det internasjonale Røde Kors gikk sammen for å hjelpe Nepal. Ønsker du å støtte vårt arbeid i Nepal: Send sms NEPAL til 2272 (250 kr) 9 BLOGG SÅ SMALT DET IGJEN HVEM: Arild Blomkvist HVA: Kommunikasjonsrådgiver i Røde Kors D et hadde gått litt over to uker og mange hadde kommet tilbake til en eller annen form for hverdag igjen. Frykten hos barn og voksne hadde så vidt begynt å slippe taket hos noen. Sårene på kroppen etter det første jordskjelvet hadde fått behandling, og de fleste likene brent eller begravet. Noen hadde kanskje flyttet tilbake til hjemmene sine, selv om mange fortsatt var i telt på et jorde eller en brakke eller under en presenning. Men så smalt det igjen. Målt til 7.3. Et etterskjelv av uvanlig styrke. På nytt skulle bygninger ryddes og ettersøkes for døde eller levende, på nytt skulle barna trøstes, på nytt skulle det brukes møkkete klær til å forbinde sårskader, på nytt lete etter mat, innse at husdyrene ikke overlevde skjelvet og oppdage at vannkilden er ødelagt. På nytt skulle man gråte over døde familiemedlemmer og naboer. Da det første jordskjelvet på 7.8 traff den lille byen Chautara ble det lokale sykehuset så skadet at det ikke var trygt å jobbe der. Men jordskjelv eller ei, sykehuset har pasienter som trenger behandling. Røde Kors besluttet å sende et feltsykehus som i dette tilfellet kunne gi lokal støtte og sørge for at den vanlige sykehusdriften kunne gå videre og samtidig lette det enorme presset på sykehuset i Katmandu. Jeg dro til Nepal et par dager etter det første skjelvet. I løpet av de 9 dagene jeg var der fikk vi satt opp feltsykehuset og behandlet de første pasientene. Og det er når du først ser omfanget av skadene, de kollapsede husene, den havarerte infrastrukturen og de ufremkommelige veiene, besøker teltet med pasienter og får høre historiene deres, du forstår hvilken betydning et lokalt sykehus har for befolkningen. «Jordskjelvene som nå har rammet Nepal gir voldsomme ringvirkninger» Tok er en liten og livredd gutt på ti år som fikk deler av hjemmet sitt over den lille kroppen sin. Han sitter i området ved feltsykehuset og venter på en lege som kan se på det potensielt infiserte såret hans. Leggen til gutten har et stort og dypt kjøttsår som gaper mot oss når bandasjen tas av. Det er vondt å se på. Både såret og gutten. Tok forsøker å være stor gutt og holde tårene inne, men han klarer ikke. Han gråter. Blikket hans borrer seg i mitt og roper til meg. En Røde Kors-sykepleier gir ham en kjærlighet på pinne. Såret vil ikke gro av seg selv, og trenger derfor ny hud. – Han trenger en transplantasjon, vi må finne en tid til ham, sier legen. Jeg blir overrasket. På en fjellhylle i Himalaya, befinner det seg en kirurg fra Rikshospitalet i Oslo, som i en operasjonssal i et telt på en fotballbane i et lite lokal samfunn, kan transplantere hud fra låret til Tok, og legge det over såret på leggen. Uten behandling kan slike sårskader resultere i en amputasjon. Eller enda verre. Liv kan gå tapt. Infrastrukturen hadde store utfordringer i utgangspunktet. Nå, etter to harde angrep fra jordplatene, er det skjørt i Nepal. Infrastrukturen er sårbar og menneskene som er rammet har lite å beskytte seg med og mange har ikke tilgang til det grunnleggende som mat, vann og tak over hodet. Og om kort tid kommer monsunen med nedbør og jordskred og økt risiko for epidemier. Røde Kors og mange andre skal fortsette å gi livsviktig hjelp. På en fjellhylle i Himalaya. • 10 RØDE KORS MAGASINET 0215 JORDSKJELVET I NEPAL STORT ENGASJEMENT OG GIVERVILJE Etter jordskjelvet i Nepal viste Røde Kors’ næringslivspartnere igjen sitt samfunnsansvar i praksis. Mange ulike initiativ ble satt i gang og pengene strømmet inn. I hele landet var det et stort engasjement blant både små og store. Barn holdt basarer, det var ballongaksjon i hovedstaden, mange gikk med bøsser og i sosiale medier ble det startet kronerulling og el-bøsser. Tekst: Marianne Wellén MUSIKALSK DUGNAD På kort tid ryddet NRK plass i sendeskjemaet og ga plass til en musikalsk dugnad for Nepal. Nationaltheatret åpnet dørene og med programleder Nadia Hasnaoui i spissen ble det en direkte sending i beste sendetid søndag 10. mai. Det var Care Norge, Caritas, Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp, Redd Barna og Røde Kors som sto bak dugnaden og på scenen stod Åge Aleksandersen, Ole Paus, Samsaya, Lena Kristin Ellingsen, Astrid S, Tuva & Mia og Heine Totland. Konserten ble produsert av p roduksjonsselskapet Gyro i samarbeid med NRK og Nationaltheatret. D ugnaden ga 19 millioner kroner til hjelpearbeidet i Nepal. HOLDT BASAR: Klasse 3b på Lilleaker skole i Oslo, med Emma, Linne og Mie Mathea i spissen, solgte brukte bøker, leker og utkledningsklær de hadde vokst fra, samt b rownies, boller og saft for 850 kroner. De hadde bestemt seg for at all inntekten skulle gå til Røde Kors sitt arbeid i Nepal. 11 Både ansatte og ledelse i DNV GL viste et utrolig engasjement. Deres globale innsamling for Nepal med match fra DNV GL Group ble på 502.982,- kroner.Konsernet har vært en av Røde Kors’ hovedpartnere i 11 år. – Katastrofen i Nepal traff en nerve. Det var de mest sårbare som igjen var blitt rammet. Som etter jordskjelvet i Haiti så vi et stort engasjement for å bidra blant de ansatte, forteller HR-direktør i DNV GL, Cecilie Heuch. Kort tid etter at katastrofen var et faktum tok de initiativ til å starte en elektronisk innsamling via det globale intranettet til konsernet. Heuch fikk klarsignal fra sin sjef til å matche det innsamlede beløpet. HR-direktøren forteller om stor giverglede blant de 16.000 ansatte i over 100 land. – Vi har ingen ansatte i Nepal, men mange jobber i Asia, sier hun og legger til at sammen med pengegavene var det mange som skrev medfølende kommentarer i kommentarfeltene. – Jordskjelvet som rammet Nepal hadde katastrofale konsekvenser og gjorde et dypt inntrykk på mange i vår organisasjon. Statoil ønsket å støtte det viktige hjelpearbeidet i en tidlig fase, og håpet vår raske respons også ville bidra til at flere ga sin støtte, sier informasjonsdirektør Jannik Lindbæk jr. Statoil donerte en million kroner til Røde Kors da jordskjelvet rammet Nepal. – Dette var en naturkatastrofe med store ødeleggelser i et land som har en utfordrende topografi og geografi. TV-bilder viste et voldsomt omfang. Når slike katastrofer inntreffer, merker vi raskt at våre medarbeidere ønsker at Statoil skal være med å støtte. Røde Kors er en organisasjon alle kjenner på tvers av de land vi er tilstede i, så det er for oss en naturlig organisasjon å støtte, forteller informasjonsdirektøren og legger til at Statoil er imponert over det arbeidet Røde Kors og andre humanitære organisasjoner nedlegger når katastrofer rammer. – Vi vurderer ekstraordinære donasjoner i tillegg til ordinære donasjoner når krisesituasjoner oppstår. Med Røde Kors vet vi pengene kommer frem og brukes effektivt. Tillit er viktig også i denne sammenheng, sier Lindbæk jr. «Da jordskjelvet rammet Nepal, var det naturlig for oss å støtte nødhjelps arbeidet med penger fra fondet.» Bente E. Engesland, Statkraft Statkraft er en av Røde Kors’ hovedpartnere og har som mål å styrke den humanitære innsatsen internasjonalt gjennom partnerskapsavtalen. Som et ledd i avtalen med Røde Kors i Norge er det etablert et nødhjelpsfond som skal benyttes til humanitære kriser i land der katastrofer inntreffer. – Da jordskjelvet rammet Nepal, var det helt naturlig for oss å støtte nødhjelpsarbeidet med penger fra fondet. Så langt er det overført 500.000 kroner, og vi vil fortløpende evaluere situasjonen og vurdere ytterligere bidrag, sier kommunikasjonsdirektør Bente E. Engesland, som er imponert over hvor raskt Røde Kors var i stand til å respondere på jord skjelvkatastrofen og det viktige arbeidet som nå gjøres på bakken i Nepal. I tillegg til et generelt humanitært engasjement, føler S tatkraft et særlig ansvar i Nepal, der selskapet har eid og drevet et vannkraftverk siden 2000. - Sammen med datterselskapet HPL har Statkraft også organisert flere lastebiltransporter fra India med nødvendig utstyr som presenninger, tepper, mat og medisiner både til ansatte og deres familier for å sikre driften av kraftverket som alene står for mer enn 15 prosent av kraftproduksjonen i landet, men også i stor grad til de 50.000 innbyggerne i de 11 lokale landsbyene rundt vårt anlegg, sier Engesland. – I Gard handler samfunnsansvar om hvordan vi utøver vår kjernevirksomhet – om hvordan vår verdiskaping og våre aktiviteter påvirker miljøet, våre ansatte og samfunnet generelt, forteller SVP Head of Administration, Svein Buvik. Gard ga en halv million kroner til Røde Kors, der noe gikk til Nepal og noe til flyktningene i Middelhavet. – Gard har støttet Røde Kors gjennom mange år. Det er mange hjelpeorganisasjoner som gjør mye bra og bidrar til en bedre verden; Gard har valgt å samarbeide med Røde Kors fordi organisasjonens g runnleggende p rinsipper appellerer til vår bedrift i et globalt perspektiv. Vi har ansatte fra mer enn 30 nasjoner, og våre kunder representer 89 land fra alle verdensdeler, forteller Buvik. - Vi har derfor i flere sammenhenger valgt å kanalisere ressurser gjennom Røde Kors, både fordi det er effektivt og fordi det er massiv støtte i vår organisasjon for det hjelpe arbeidet som gjøres av organisasjonen før, under og etter katastrofer, sier Svein Buvik. 12 RØDE KORS MAGASINET 0215 ILDSJELEN NERDER TIL UNNSETNING NerdAid er en innsamlingsaksjon som til nå har fått inn 2,4 millioner kroner til Røde Kors. Bak initiativet står en kar som på Twitter kaller seg @nerdegutt. Egentlig heter han Erlend Schei og han er i skrivende stund i gang med NerdAid 4 som går til inntekt for Nepal. 13 Tekst og foto: Nicole Portheim P å tross av det nerdete twitternavnet og et kontor som kan minne om settet til Big Bang Theory, er det ikke en sjenert kar med briller som møter oss i døren. Han smiler bredt og forteller engasjert om hvordan NerdAid kom i gang. – En venninne skulle samle inn fem t usen kroner til Afrikas Horn med Røde Kors sitt verktøy ”Min Aksjon”. Da jeg så at man kunne bruke sosiale medier til å spre budskapet og få folk med, tenkte jeg ”jeg har jo flere kontakter enn henne. Dette burde jeg også få til”, forteller Schei, som på den tiden hadde 1000 følgere på Twitter. – Jeg tenkte at dersom alle mine følgere kan bidra med noe, så vil vi nå langt. Du satte deg et mål om en million. Var ikke det litt mye? – Jeg tenkte at dersom alle mine følgere kan bidra med noe, så vil vi nå langt. Kanskje var det å ta i litt, men det gjelder å sikte litt høyt dersom man vil oppnå noe. Målet ble nådd, og NerdAid fikk mye oppmerksomhet, både i sosiale medier og i Media. Etter fire aksjoner er det nesten blitt et varemerke? – Ja, NerdAid har blitt litt etablert hos folk, virker det som. Når det har vært lenge siden sist, så får jeg spørsmål om det ikke snart skal komme en ny aksjon, ler Schei. Givervillige nerder Schei jobber med dataprogrammering og har mange kontakter i en bransje der mange er i overkant opptatt av tall. Det fikk en morsom og litt uventet effekt. – Etter hvert som det ble en stor gjeng som tok del i innsamlingen, begynte det å gå litt sport i hva slags beløp som ble gitt. Noen ga avrundingsbeløp for at summen skulle se ryddig ut. Da begynte andre å ødelegge med å gi summer som ikke var runde i det hele tatt, forteller Schei. – Noen ga summer der det skjulte seg koder, og andre gav summer der tallet har betydning for oss i datamiljøet. Det ble ganske gøy å følge med til slutt. Jeg kunne også se at mange var inne på nettsiden flere ganger om dagen, så det var tydelig at folk syntes dette var artig. Var det derfor aksjonen gikk så bra? At du klarte å engasjere folk som var opptatt av tall? – Jeg tror en viktig grunn til at det gikk bra var at det var lov å leke litt. Vi kunne ha en lett tone på tross av alvoret i situasjonen. NerdAid-siden ble et sted der selverklærte nerder kunne komme sammen om en god sak, samtidig som de kunne humre litt av interne tallbaserte vitser. Hva med engasjementet blant oss som ikke snakker i nuller og et-tall? – Det handler mer om å nå ut til et eget miljø enn hva den gruppen holder på med. Når man føler at man er sammen om noe med mennesker som er litt lik en selv, er det lettere å la seg engasjere. Hvorfor ikke starte CarAid, NatureAid eller noe lignende? Oppfordrer en ivrig Schei. • i NERDAID NerdAid er en innsamlingsaksjon startet på Min Aksjon sidene til Røde Kors. Til nå har det vært fire aksjoner: • Sultkatastrofen på Afrikas Horn • Flyktningene i Syria • Tyfonofre på Filipinene • Jordskjelvsofre i Nepal Den siste NerdAid aksjonen har så langt fått inn over 660.000 kroner til jordskjelvofrene i Nepal. Se www.nerdaid.no 14 RØDE KORS MAGASINET 0215 ”VELKOMMEN TIL EUROPA” En fredag formiddag i april ankom 85 personer Catania, en liten havneby på Sicilia. Alle er unge mannlige migranter som har overlevd den risikable ferden over Middelhavet. De hadde tilbragt et døgn i samme gummibåt da de ble plukket opp av den italienske kystvaktens skip, ”Nave M. Fiorillo”. Tekst: Thomas André Syvertsen / Foto: Thomas André Syvertsen og Thea Rabe 15 «Det første som møter migrantene når de kommer i land er en velkomst og ikke et avhør» D enne gangen var det menn fra Gambia og Senegal som var i flertall. De har forlatt hjemlandet sitt i håp om en bedre fremtid i Europa. Sommermånedene er høysesong for båt migranter. Det er da ferden over er på sitt tryggeste. 3.500 mennesker druknet på vei til Europa i fjor. Hittil i år har over 1.800 personer lidd samme skjebne. Før sommeren er over vil flere ha omkommet. Tas imot av frivillige ”Nave M. Fiorillo” kommer i havn klokken 11.00 på formiddagen. På land venter 29 år gamle Andrea Maugeri. Han er frivillig i Røde Kors og er en av 20 frivillige som har møtt opp på kaia for å ta imot migrantene. Det er femte gang han er med på en ankomst. – Det gir meg så mye som menneske å være med. Alle migrantene som kommer til Italia blir møtt av frivillige. Vi ønsker dem velkommen til Europa, sier Andrea. Dagens ankomst er en liten en. Vanligvis ankommer mellom 300 og 400 migranter på samme tid. Båtmigrantene går i land en etter en. Andrea tar imot den aller første migranten som går i land i dag. Han hilser høflig. Legger en hånd om skulderen hans. Lytter til det han har på hjertet. Viser ham omsorg og medmenneskelighet på vei fra båten til Røde Kors-teltet hvor de vurderer helsetilstanden til migrantene, før de sørger for mat, vann og nye sokker og sko ved behov. – Vi er her for alle. Det er viktig for oss å vise humanitet. Det første som møter migrantene når de kommer i land er en velkomst og ikke et avhør, påpeker han. Ikke glem migrantene – Jeg er rørt over måten de frivillige i Sicilia Røde Kors møter sine medmennesker på. De spør ikke hvorfor du kommer. De ønsker deg velkommen. En liten, men viktig, handling fra ett menneske til et annet, sier Christine Weima Lager. Hun jobber som programkoordinator for Europa i Norges Røde Kors og besøkte de frivillige i Sicilia Røde Kors bare en uke etter det katastrofale forliset av en båt med over 800 migranter. Nesten alle omkom. Migranter i alle aldre fra Asia og Afrika har krysset Middelhavet i over 20 år. Det har alltid vært en livsfarlig ferd. Men aldri har så mange krysset Middelhavet som i 2014. Og aldri har så mange omkommet. Dessverre tegner 2015 seg til å bli et like alvorlig år for de mange desperate personene som setter seg i en båt i Libya og håper å komme levende frem til Europa. – De frivillige vet den neste båten kommer. Kanskje i kveld, kanskje i morgen. Men ikke så mye senere. Det kommer i gjennomsnitt nye båter annenhver dag, sier Lager. Dette er hverdagen for de frivillige ved Europas grense. Og de frivillige er til stede gjennom hele året. – De har ett ønske til verdenssamfunnet. Ikke glem migrantene som risikerer livet for å komme seg til Europa”, avslutter hun. Få håp om en bedre fremtid Demba (27 år) fra Senegal har vært i C.A.R.A de Mineo, Europas største flyktningmottak i over ett år. Han bor med over 3.700 andre migranter her på mottaket. Nesten alle er i 16 RØDE KORS 150 ÅR likhet med ham unge menn fra et afrikansk land sør for Sahara. Han er en av mange som har risikert livet på Middelhavet. Han hevder han var klar over risikoen han tok, men at risikoen ved ikke å ta turen var større. – Jeg hadde en livstruende nyresykdom og trengte medisinsk hjelp som jeg ikke kunne få i Senegal eller Libya. Jeg hadde ikke noe valg, forklarer han. Han forsøkte å komme seg til Europa flere ganger før han lyktes. Han syns det er vanskelig å snakke om flukten han har lagt bak seg. Turen over Middelhavet er kun er en av mange risikable etapper. – Livet i Libya er også meget farlig, sier han. En påstand mange av migrantene vil bekrefte. Mange oppgir at de har vært strandet i Libya over lengre perioder. Måneder, til og med år. De kommer seg ikke til Europa, har ingen fremtid eller muligheter i Libya og ønsker heller ikke å snu og reise tilbake hjem igjen. – Jeg kunne ikke bli i Libya. Vi var over 350 mennesker i samme båt og vi var på sjøen i tre dager, to dager i båten fra Libya og en dag i kystvaktens skip, forteller han. – Jeg var trist, men takket være Røde Kors kan jeg smile igjen. Leve igjen. Dere hjalp meg med sykdommen og nå er alle problemene mine borte, smiler han. Det er vanskelig å vite om smilet er oppriktig. Han har fortsatt en stor bekymring foran seg. Å klare å etablere et nytt liv i Europa. Mange av flyktningene som kommer hit får aldri noen fast jobb. De ender opp med å leve av strøjobber, fra hånd til munn. Mange uten et fast sted å bo. Med få håp om å bli fullverdige borgere i Europa. • BÅTMIGRANTEN: Demba fra Senegal kom over Middel havet til Sicilia i begynnelsen av 2014. Nå bor han i Europas største flyktningmottak C.A.R.A de Mineo. «Jeg var trist, men takket være Røde Kors kan jeg smile igjen.» MAT OG VANN: Frivillig i Sicilia Røde Kors Andrea Maugeri deler ut mat til båtmigrantene som nettopp har ankommet havnen i Catania. TIL STEDE: Programkoordinator Christine W eima Lager i Norges Røde Kors, var til stede da 85 migranter ankom Sicilia. 17 i FAKTA Norges Røde Kors støtter arbeidet til Italiensk Røde Kors på Sicilia. Vi bidrar med mat, vann, hygieniske artikler og medisinsk utstyr. MANGLER SOKKER OG SKO: Mange av migrantene som kommer over Middelhavet har verken sokker eller sko. De får derfor utdelt sokker og sko av frivillige i Siciliansk Røde Kors. Krig og konflikt fører til økt antall flyktninger som søker trygghet i E uropa. For første gang siden annen andre verdenskrig har antallet flyktninger i verden oversteget 50 millioner. Også fattigdom og uroligheter i Afrika sør for Sahara bidrar til at mennesker søker seg til Europa. Syrere og eritreere utgjør ca. 1/3 av migrantene som søker seg over Middelhavet. Siden 2000 anslås det at over 22.000 personer har mistet livet i forsøket på å krysse Middelhavet. I 2014 druknet totalt 3.400 personer på flukt over Middelhavet, men her er det store mørketall. Over 170.000 migranter ankom Italia via Middelhavet. I 2014 registrerte Frontex (EUs organisasjon for sikkerhet ved yttergrensene) 276.000 migranter som ankom Europa uten innreisetillatelse. Det finnes per dags dato ingen lovlige veier inn til Europa, hverken for flyktninger eller for økonomiske migranter. Med denne situasjonen som bakteppe, har det utviklet seg et bredt nettverk av menneskesmuglere som tjener godt på at mennesker søker et bedre liv. FØRST ANKOMMET: Andrea Maugeri tok i mot den første migranten som gikk i land. I bakgrunnen ser du migrantene som venter på å gå i land. Se video fra Cicilia på video.rodekors.no OECD anslår at det er mellom 5 og 8 millioner mennesker som befinner seg i Europa uten lovlig opphold. 18 RØDE KORS MAGASINET 0215 MARKERER 150 ÅR MED BESØK I HELE NORGE Røde Kors fyller 150 år i år. Det markeres blant annet med en jubileumsturné med en flyttbar møteplass. Turnéen ruller rundt frem til 18. september, og vil være å se på nærmere 100 steder i hele landet. 28. mai var den på besøk i Trondheim. Tekst og foto: Nicole Portheim – Jeg visste ikke at det har eksistert så lenge! Jeg trodde kanskje de var sånn 70-80 år, men tenk at de er over 100!, sier Solvor Gjerde (17). Venninnene Erle Blix (16), Gabriella Hoff (16) og Thula Kopreitan (16) ble også overrasket. T idlig en torsdags morgen rullet det inn store lastebiler i Trondheim sentrum. Flere frivillige hadde troppet opp, og på noen timer var et par hvite containere og noen hengere blitt til en flott møteplass midt på torget. Solen hadde også bestemt seg for å troppe opp, og da var det ikke få som kom for å slå seg ned med en kaffe og en vaffel i finværet. Populær møteplass Om det var solen, ordføreren, første hjelpsdukken Henry eller besøkshunden Ordfører i Trondheim, Rita Ottervik, slo seg ned på den røde benken for å ta en prat med Cathrine Bang Hellum, lokalforeningsleder for Trondheims Røde Kors. Samtalen ble døvetolket. Duracell som lokket folk til møteplassen siste torsdagen i mai, er ikke lett å si. Men oppmøtet var det ingen ting å si på. - Det gikk 500 plater vafler rimelig fort, så vi måtte kjøpe boller for å ha nok til alle, smiler daglig leder i Sør Trøndelag Røde Kors, Marita Hoel Fossen. Hun er veldig fornøyd med dagen, og synes en jubileumsturné er en flott måte å vise hvordan Røde Kors har vært med på å gjøre Norge til et varmere samfunn i 150 år. Samtidig som man gir mennesker muligheten til å bidra selv ved å bli frivillige – Selv om det er vanskelig å måle på om vi får mange nye frivillige, så er det fint med både oppmerksomheten og synligheten. Det er viktig for oss at folk vet at vi er her, avslutter Hoel Fossen. Gå inn på jubileumsnettsiden www.rodekors.no/150 for å se når jubileumsturnéen besøker et sted nær deg. 19 – Det er flott å få på plass en møteplass der de frivillige får vist lokal miljøet hva vi faktisk driver med. Vi har mange omsorgsaktiviteter som mange kanskje ikke vet om, forteller Marita Hoel Fossen, daglig leder i Sør-Trøndelag Røde Kors. 20 RØDE KORS MAGASINET 0215 INTERVJUET FRA UNGDOMMEN Espen André Breivik er en engasjert 22-åring fra Volda. Han er opptatt av flyktning- og asylpolitikk og at ungdom skal hjelpe hverandre. Noe som kommer godt med, siden han også er blitt leder i Røde Kors Ungdom. Tekst: Nicole Portheim / Foto: Olav A. Saltbones B reivik fikk sitt første møte med Røde Kors da han var 5 år gammel og ble med mamma på førstehjelpskurs. Han husker fortsatt dukken de voksne øvde livredning på, og stoltheten han fikk av å vite hvordan man kan redde liv. Nå er Breivik 22 år og sitter som leder i Røde Kors Ungdom. Det skulle gå noen år mellom dagen han møtte Anna (dukken som brukes for å trene på hjerte- og lungeredning) og dagen han melde seg inn i Røde Kors Ungdom. Da var det andre ting enn brystkompresjoner som fikk ham til å engasjere seg. – Det begynte da de skulle åpne asylmottak i Volda i 2007. Jeg og noen kamerater reagerte på de negative kommentarene og omtalen mottaket fikk. Vi ville gjøre noe for at situasjonen skulle bli litt lettere for de unge asylsøkerne som kom hit. Opptatt av inkludering Han og noen i klassen meldte seg inn i Røde Kors Ungdom og satte i gang med aktiviteter på mottaket. Det som startet som et ønske om å hjelpe andre, ble til en fritidsaktivitet som ga mye tilbake. – Jeg lærte så mye. Både om andre kulturer og hvordan det er å komme til Norge som ung asylsøker. Men samtidig innså jeg fort at vi var ganske like. Vi var jo ungdom hele gjengen, og var opptatt av de samme tingene. Flere av de jeg traff på mottaket ble gode venner, forteller Breivik. Han forklarer videre at når de som bodde på mottaket fikk et nettverk gjennom Røde Kors, så ble de også en ressurs i lokal samfunnet etter hvert. – Jeg har ofte sett at når unge føler seg sett og får bli en del av noe, så blomstrer de opp og blir en kjemperessurs. Mange av de vi hjalp på asylmottaket ble frivillige selv, smiler Breivik. Ungdom som hjelper ungdom Innvandrer- og asylspørsmål er fortsatt det som står Breiviks hjerte nærmest. Men han brenner også for å ha en sterk ungdomsorganisasjon drevet av de unge selv. – En hver generasjon vokser opp på litt andre premisser enn den forrige. Det er annerledes å være ung i dag enn for 30 år siden. Derfor er det viktig å ha en egen ungdomsorganisasjon der unge kan hjelpe hverandre. Vi vet best hvilke utfordringer unge møter, forklarer Breivik. Et av årets store kampanjer er ”Press Pause – du er god nok”. Kampanjen setter fokus på at dagens ungdom opplever stadig mer press og stress. Det forventes veldig mye av ungdom i Norge fordi alt ligger til rette for en. Det er vanskeligere å innrømme at man ikke har det bra, at man ikke får til alt hele tiden. Unge er spesielt utsatt, og derfor er det viktig å ha en ungdomsorganisasjon som plukker opp dette og belyser problemet, mener Breivik. – Vi trenger noen som kan si at du er god nok som du er, og da lytter man nok mer til jevngamle enn til foreldre. Ungdom selv må rydde opp litt. Hvis vi snakker sammen og kjenner oss igjen i hverandres historier blir det lettere å gjøre noe med problemet, sier han. Generasjon alvor Forskning viser til en positiv utvikling i unges oppførsel. De drikker mindre, har bedre forhold til foreldre, bruker mer tid på skole og så videre. Men dette fører til desto større press på å være perfekt, og noen har gitt dagens ungdom navnet ”generasjon alvor”. Som ung leder i en landsomfattende organisasjon innrømmer Breivik at han også kan ha litt store krav til seg selv. – Jeg har kjent meg igjen i budskapet i Press Pause-kampanjen, ja. Og det å jobbe med tematikken har hjulpet meg til å bli litt mer kritisk til mine egne forventninger til meg selv, forteller han og fortsetter, – Det er viktig å ikke jage etter det perfekte hele tiden. Det skaper et kaldere samfunn. Vi må slutte å måle mennesker etter prestasjoner, og unge selv må bli flinkere til ikke å lytte til alle forventningene, sier Breivik bestemt. Veien videre Og det er kanskje denne tanken om at unge selv må bli flinkere til å ta vare på hverandre som har ført Breivik til lederstillingen i Røde Kors Ungdom. En posisjon han både er glad for, men også gjør ham ydmyk. 21 «Vi må slutte å måle mennesker etter prestasjoner, og unge selv må bli flinkere til ikke å lytte til alle forventningene» – Det å skulle representere en hel ungdoms organisasjon er et enormt ansvar. Jeg representerer så mange unge! Og tar store beslutninger som involverer mange. Det kan være skummelt, sier Breivik. Men det blir fort tydelig at han ikke lar seg skremme av ansvaret. Breivik vet hvor han vil, og hva han ønsker for Røde Kors Ungdom. – Det er så mye engasjement blant unge, og det må vi klare å fange opp. Den beste måten å gjøre det på er å styrke de lokale ungdomslagene, slik at unge kan få mest igjen for sitt engasjement der de bor. – Lokallagene ser best hva som trengs i sine nærområder, og det er viktig at lokale unge har mulighet til å påvirke den organisasjonen og de aktivitetene de er med i. Det blir min oppgave fremover: å sikre at dette er en organisasjon for og med unge som kan ta vare på engasjementet som finnes der ute, avslutter Breivik før han suser av gårde for å lese til eksamen. – Husk at du ikke må få en A for å være god nok, da, roper jeg etter ham og får et bredt smil tilbake. • 22 RØDE KORS MAGASINET 0215 RØDE KORS UNGDOM UNGE MED FOR MANGE BALLER I LUFTEN – Det er en «greie» å ha mange baller i luften, det føles som at hvis jeg mister en ball, så faller alt i grus, Jakob Semb Aasmundsen (19). Tekst: Tonje Hellevig / Foto: Jon Tonning og privat F or dagens unge er stress og press noe mange føler på. Hva slags stress er det ungdom snakker om? Har man egentlig noe å klage over når man får servert alle muligheter på et sølvfat? Prestere på mange områder – Det er utrolig mange muligheter, så utrolig mange veier å gå! Du skal kanskje få en jobb som ikke en gang er oppfunnent enda! sier Jakob, som går siste året på Greveskogen Videregående Skole i Tønsberg. – Selv om mange ting har blitt enklere i dagens samfunn, så har det blitt veldig mange områder ungdom føler de skal klare å prestere på. Dette gjør press i dag så utrolig innviklet, sier Jakob. Han skjønner at han kanskje må lære seg å takke nei til noen av de mange ballene det blir forventet at man skal klare å holde i på en gang. – Det er her problemet kommer, man skal liksom være best til alt, alltid, sier Jakob. Et monster som forteller deg at du skal være syltynn og superflink – Press er så abstrakt, likevel kan det føles så vanvittig sterkt. Dette er et problem med dagens prestasjonssamfunn, sier Petrine Maria Iversen (18). Undersøkelsen Ungdata viser at 1 av 3 unge føler seg plaget av bekymringer og stress i hverdagen. Presset handler om å ha bra kropp, få de beste karakterene, ha de riktige klærne og være populære. – Forventningene og presset i dag kommer fra en slags uskreven regel i samfunnet: Du skal være tynn, flink og alle disse tingene, sier Petrine, som går siste året på Drammen Videregående skole. – Presset og de uskrevne reglene kan beskrives som et stort udefinert monster som forteller deg at du skal være flink og tynn, uten egentlig å presisere hvorfor, sier Petrine. Et åpent samfunn – For min egen del hjelper det å finne et eget mål i livet, det som er vanskelig i ungdoms tiden er at vi ikke har peiling på hva vi vil gjøre, men finner man litt ut av hva man vil og ønsker så blir det lettere, sier Jakob. – Dette presset og stresset handler ofte mye om overflatiske ting, men når jeg tenker på det viktigste i livet, så er nok det de menneskene jeg omgås med, sier Petrine. Sosial tilhørighet er utrolig viktig, for både unge og eldre. Det er når vi er sammen med de menneskene vi er glade i at vi kan tørre å snakke om følelsen av presentasjonspress og la den forestillingen om at alt er perfekt falle. Du er god nok Røde Kors Ungdom har i år kampanjen Press Pause, målet er å skape åpenhet om følelsen av press og stress. – Vi ønsker ikke et samfunn der alle må være perfekte og prestere hele tiden. Alle ungdommer bør føle at de er gode nok og at det er greit å ta en pause fra press og stress, sier Felix Woll kampanjeansvarlig i Lands rådet for Røde Kors Ungdom. Det er viktig at ungdom føler trygghet til å være åpne og ærlige med seg selv og hverandre, istedenfor å strebe etter et uoppnåelig ideal. – Kampanjen er en del av arbeidet vi gjør for å bedre psykisk helse blant unge. Vi ønsker å bidra til at ungdom føler seg gode nok sånn de er, sier Felix. Det handler om at ikke alle kan være best i alt, Røde Kors Ungdom ønsker å lindre følelsen mange unge b eskriver, av ikke å klare å balansere alle ballene på en gang. • 23 - Vi ønsker ikke et samfunn der alle må være perfekte og prestere hele tiden. 24 RØDE KORS MAGASINET 0215 AMINA NADJA er en av de som har vendt hjem igjen til gamlebyen i Homs, som er helt ødelagt. Syrisk Røde Halvmåne jobber med å sørge for tilgang på rent vann for de som har flyttet tilbake til sine hjem. HALVE BEFOLKNINGEN HAR FLYKTET – AMINA FLYTTET HJEM IGJEN TIL DETTE Mellom urtekrukker og en frodig portal av grønne blader sitter Amina Nadja på trappen sin i gamlebyen i Homs. Rundt henne er alt ødelagt. Også hennes eget hus er knust av bomber. Tekst og foto: Olav A. Saltbones 25 H alvparten av Syrias innbyggere har flyktet. De fleste, 7,6 millioner internt i Syria, mens 3,9 millioner har krysset grensen til et av abolandene. n – For å drive humanitært arbeide i hele Syria, er det viktig å jobbe etter prinsippene nøytralitet, uavhengighet og humanitet. Det er behovene som må styre hvem som skal få hjelp, - ingenting annet, sier Ola Ulmo, som er Røde Kors sin representant i Syria. Siden borgerkrigen startet for over fire år siden har Røde Halvmåne mistet nesten 50 frivillige, mens de var på humanitære oppdrag. Hver måned hjelper Røde Kors-bevegelsen mer enn 3 millioner syrere inne i Syria, men behovene er langt større. OLA ULMO er Norges Røde Kors sin representant i Syria. Han jobber tett med Syrisk Røde Halvmåne for å støtte deres nødhjelpsoperasjon. På bildet er han sammen med utlandssjef Tørris Jæger, og Torgeir Nærlie Vasaasen på besøk i havnebyen Tartous på et kurs for frivillige som jobber med vanntilgang. IZSIHAR AL YOUNES kom til byen Tartous fra en landsby utenfor Hama. Hun kom sammen med familien sin, fire barn og mannen, for tre og et halvt år siden. – Jeg har vært tilbake i landsbyen én gang, men der er alle husene bortsett fra to ødelagt. Nå kommer jeg til Syrisk Røde Halvmåne for å hente mat til familien. Denne hjelpen er vi helt avhengige av, forteller hun. 53.000 familier har flyktet til byen Tartous. i FAKTA • 12,2 millioner syrere trenger humanitær hjelp inne i Syria. Av disse er 5,6 millioner barn. • Mer enn 220.000 har mistet livet og over 1 million skadde siden konflikten startet. • 440.000 lever i beleirede områder, hvor de ikke har tilgang på nødhjelp. 26 RØDE KORS MAGASINET 0215 REDNINGSVESTEN – DET VIKTIGASTE UTSTYRET TIL BÅTFOLKET Sjøtenesta til Porsgrunn Røde Kors patruljerer kvar sommar Telemarks kysten, og sørger for at det blir tryggare å ferdast til sjøs. Dei frivillige meiner båtfolket stort sett er kyndige på sjøen og flinke til å vise omsyn, men mange unnlèt framleis å bruke det viktigaste utstyret, nemleg redningsvesten. Tekst og foto: Sara Myhren Kornberg Leiar for sjøtenesta, Jens Fosshaugen, (t.v.) og korpsleiar i Porsgrunn, Tor-Egil Fredriksen, rår folk til å bruke vest uavhengig av fart eller størrelse på båten. 27 -H er må det rett og slett ei haldningsendring til. Det må bli like naturleg for folk å bruke vest i båt som å bruke bilbelte i bil. Det seier Jens Fosshaugen, leiar for sjø tenesta frå Røde Kors. Heile fellesferien er han og resten av dei frivillige frå hjelpekorpset innlosjert på basen i Skjelsvik ved Eidangerfjorden. Døgnet rundt er det to-tre frivillige på jobb, klare til å hjelpe folk i nød. Når alarmen går, er dei på sjøen i løpet av fem minutt. vi rår folk til å ta ansvar og tenke sjølve, og oppfordrar til å bruke vest uansett. til nytte, det er det som driv meg, seier Fosshaugen. Gode førebilete for barna Vi går ned til brygga der båten ligg fortøydd. Ein 28 fots ribb, som kan køyre i 45 knop. Lengda på båten, tilsvarande cirka 8,5 meter, tilseier at vi kunne ha droppa r edningsvesten. For Fredriksen, som også er småbarnsfar, er det aldri eit spørsmål: – Det handlar om å vere gode førebilete for barna. Vi synest det er skremmande å sjå at så mange foreldre droppar vesten, seier han. – Eit enkelt «takk» veg opp for alle timane med frivillig innsats, smiler han, og minner om det viktigaste for ein trygg sommar medan vi legg til kai: – Bruk vest! Du ekke’ så kul på bånn! • – Vaksne flyt ikkje betre enn barn Den travlaste sommaren hittil var i fjor. Då rykka dei frivillige ut på 25 oppdrag, og hadde båten i drift i 140 timar. – Ofte er det snakk om båtar som treng slepehjelp etter motorhavari, fortel korpsleiar i Porsgrunn, Tor- Egil Fredriksen. Men det skjer også ulykker. Kollisjonar. Fall over bord. Drukning. I fjor opplevde Noreg 21 drukningsulykker relatert til fritidsbåtar, ifølge tal frå Norsk Folkehjelp. Alle som omkom var menn, dei fleste over 40. – Vaksne flyt ikkje noko betre enn barn. Men dei fleste vaksne nøyer seg med å kle opp ungane, og let sin eigen vest ligge i båten, seier Fredriksen. – Dét nyttar ikkje. For all del, du kan vere så flink og forsiktig du berre vil, men blir du for eksempel påkøyrd av ein annan båt i høg fart, kan du fort bli slått medvitslaus før du treff vatnet. Straumane i vatnet her er sterke, og utan vest kan det ta lang tid før vi finn deg – om vi finn deg i det heile tatt. Vest uansett Begge dei to hjelpekorpsarane er glade for påbodet som tredde i kraft 1. mai, og inneberer at alle no må bruke redningsvest i båt i fart. Fredriksen ser likevel nokre ulemper med unntaka det har: – Påbodet gjeld berre for båtar under åtte meter. Mange har båtar som er mykje lenger enn det. Det vil i praksis seie at ein er lovpålagt å bruke vest i ei lita snekke i låg fart, men ikkje når ein solar seg på dekket til ein større båt som går i over 80 knop. Det heng ikkje heilt på greip for meg, seier han. – Dei med store båtar er ofte dei som har råd til å betale ei eventuell bot òg, legg han til. Han får støtte frå Fosshaugen: – Vi skulle nok ønske at påbodet gjekk på å bruke vest uavhengig av fart eller størrelse på båten. Då hadde det vore lettare å handheve, og ville fått ein større effekt. Men TOR-EGIL FREDRIKSEN speidar utover havet og lurer på korleis sommaren vil bli. Uansett kva som skjer, er han og dei andre frivillige klare til å hjelpe. – Det er båtførar sitt ansvar at alle i båten har på seg vest. I vår familie har til og med hunden redningsvest! Vil du ikkje bruke vest, så får du stå igjen på land. Og tru meg: Det er mykje enklare å få på ungane vest om du går føre som eit godt eksempel og tek på deg ein sjølv. Brukar ferien sin på din tryggleik Ute på fjorden er det høge bølgjer og mykje vind, og vi får kjenne på kreftene til havet. Det er ei tryggheit i å ha den smale pølsevesten på. Fredriksen speidar utover mot Langesund, medan Fosshaugen kyndig manøvrerer båten gjennom dei kvite bølgjetoppane. Dei frivillige i Porsgrunn Røde Kors Hjelpekorps håper på ein roleg sommar. Men skulle det skje noko, så er dei der. Dei ofrar sommar ferien sin for at du skal vere trygg. Og motivasjonen? – Det å kunne hjelpe folk i nød eller i ein vanskeleg situasjon, å vite at ein kan vere i VESTPÅBUDET • 1. mai 2015 vart det påbode å bruke redningsvest i båt for både vaksne og barn. • Påbodet om redningsvest gjeld berre for båtar i fart. • Påbodet gjeld ikkje når ein person beveger seg mellom båtar og går om bord i fortøydde eller ankra fartøy. • Fritidsbåtar over 8 meter er også unnateke frå vestpåbodet. • Røde Kors har jobba for et påbod i snart 20 år, og ønsker det velkommen. Det er likevel viktig at folk tek ansvar og tenker sjølve. PAKKELISTE TIL BÅTTUREN • Flyteutstyr til alle i båten • VHF-radio • Førstehjelpsutstyr og solkrem • Bøtte og spade • Verktøy og basic reservedelar FØR DU REISER … • Sjekk at redningsvesten din er i ordentleg stand • Kjenn båten du fører, og set deg inn i det utstyret du har om bord • Memorer 120 – nødnummeret på sjøen 28 RØDE KORS MAGASINET 0215 OVERLEVDE TIL TROSS For ett år siden opplevde hun sitt verste mareritt: Da hun trodde hun mistet et barn. Det var nære på. Tekst og foto: Olav A. Saltbones O mrådet hvor hun bodde ble utsatt for kraftig bombing, så kom bakke styrker med tanks. Alt var kaos. Amal Abu Rook er frivillig i Palesinsk Røde Halvmåne på Gaza-stripen, og kommer fra Khozaa, et område i Khan Younis by, sør på Gaza, nær grensen til Egypt. – Jeg trodde jeg ville dø hvert øyeblikk. For hver ny bombe trodde jeg det var oss, at det var vår tur til å dø ved neste smell, sier Amal. Med datteren på fanget forteller hun om dramatiske dager, da Gaza-stripen var en krigssone i 51 dager sist sommer. Hun sitter i bygningen til Palestinsk Røde Halvmåne i Khan Younis, den nest største byen. Selv er hun frivillig med spesialopplæring i å gi andre psykososial førstehjelp. Behovet for slik hjelp er enormt for en traumatisert befolkning, som har opplevd mange kriger. – Vi hadde delt familien i flere grupper på grunn av bombingen. Jeg har tre døtre. Min mann tok ett barn, min svigermor ett og jeg hadde minstejenta som var et par måneder gammel, forteller hun. Familien delte seg for å unngå at alle dør samtidig, dersom deres hus skulle bli truffet. – Det var et angrep i nærheten av huset vårt. Da flyktet vi til min bror hus og samlet oss på et soverom. Der ble veggen truffet av en granat fra en tanks, sier hun. De flyktet igjen til et annet område. Også det huset ble bombet, og alle som var i det ble begravet i ruinene. - Vi trodde alle vi skulle dø. Jenta mi var helt begravd av steiner fra huset, bare hånden stakk fram. Jeg ser en mann og roper at han må ta henne til lege, men mannen svarer: Din datter er død, jeg må redde deg. - Nei, redd datteren min, sa jeg. «For hver ny bombe trodde jeg det var oss, at det var vår tur til å dø ved neste smell. » Selv satt Amal fast i ruinene og så en mann som begynte å grave et hull i bakken for å gravlegge den lille jenta. – Jeg kom til meg selv og skrek - Nei! datteren min lever! Hun kom seg løs, fikk med seg datteren og løp ut i gaten. Der var det mange døde. Hun leter etter pulsen til den lille jenta og finner den. Da starter hun å blåse i munnen hennes. – En mann sa at vi måtte fortsette å gå, og at han ville bære jenta mi. Han ville holde barnet for å minske sjansen for selv å bli skutt. Først nektet jeg, men jeg var skadet i armen, så til slutt gav jeg fra meg jenta, fordi jeg ikke klarte å bære henne, sier hun. Da ambulansen kom, gikk hun rett til den, og fikk med seg datteren. Sammen ble de fraktet til sykehuset og fikk behandling. Alt var kaos. – Jeg fikk ringt mannen min, som fortalte at svigerfar var drept. Jeg begynte å gråte. Det tok 4-5 timer før vi fikk vite at han levde. Takk Gud for at vi fortsatt lever, tenkte jeg. Etter de dramatiske dagene har Amal og familien fått hjelp til å takle opplevelsene av andre frivillige fra Røde Halvmåne. – Om jeg har hatt nytte av det jeg har lært som frivillig? Ja, hver dag gjør jeg øvelser jeg har lært sammen med familien min. Barna tegner og jeg skriver ned opplevelsene mine hver dag. Og når jeg snakker om det så ofte jeg kan. • 29 i FAKTA OM GAZA • Blokaden av Gaza har vart i over sju år. • Konflikten i fjor sommer varte i 51 dager og kostet 2.256 menneskeliv. • Over 100.000 hjem ble ødelagt. • De fleste hus som ble ødelagt er fremdeles ikke bygget opp igjen. • Minst 373.00 barn trenger spesialisert psykososial oppfølging. SIWAR (13 måneder) sitter på fanget til sin mor, Amal Abu Rook. For ett år siden trodde alle andre enn moren at den lille jenta døde i et bombeangrep. 30 RØDE KORS MAGASINET 0215 ! Vet du hva du skal gjøre hvis det skjer en ulykke og noen har behov for førstehjelp? Røde Kors Mobil Førstehjelp gir deg kunnskapen du trenger rett i lommen. Vi gir deg appen du faktisk trenger. Khard sekken fra Arc’teryx er en hel-polstret lett og slitesterk sekk med U-formet glidelås for fullstendig åpning av lasterommet. Den har innvendige velcro-paneler og fester for montering av lommer og materiell slik at dette holdes på plass. Det er lomme i topplokk og på siden med plass til vannbeholdere samt kanaler for drikkeslange. Sekken tillater en rekke modulære løsninger slik at den enkelt kan tilpasses ulike operatører og oppdrag. Vekt uten lommer: 1400gr www.equipnor.no info@equipnor.no 64 85 14 00 31 Butikken www.rodekorsbutikken.no Vår partner HADELAND GLASSVERK/PORSGRUNDS PORSELÆNSFABRIK AS har designet en serie flotte produkter spesielt for Røde Kors. I nettbutikken selger vi disse og mange andre fine varer. Besøk oss på www.rodekorsbutikken.no GOD SOMMER! NAUG & V E N N E R F o t o : J u l i e P i k e / P u d d e r A g e n c y også Vi trenger deg som ikke kan besøke Anna Røde Kors er basert på frivillig arbeid, men det er ikke alltid det passer å være en av de frivillige. Har du allikevel lyst til å bidra til å gjøre det mulig at eldre får besøksvenner, kan du bli støttemedlem i ditt lokale Røde Kors lag. Da hjelper du mennesker som trenger det i ditt lokalmiljø. Et støttemedlemskap koster 300 kroner i året. Jo flere støttemedlemmer, jo mer kan vi gjøre. Bli medlem! Send sms MEDLEM til 2272 Eller se rodekors.no
![Ritualer og healing fra Himalaya[3]](http://cdn3.abcdocz.com/store/data/002820367_1-f7ff942c5d46772982abba41964771cf-250x500.png)
© Copyright 2024