Næringslivets Hovedorganisasjon Innlegg: 4. februar 2015 Taler: Kristin Skogen Lund Tildelt tid: 5 min. Antall ord: 673 Mellomoppgjøret 2015 Innlegg @ Regjeringens kontaktutvalg Både statsminister, finansminister og sentralbanksjef har i den senere tid markert sin tillit til den norske økonomien gjennom å understreke at "det er ingen krise i norsk økonomi". Det er vi enige i. Samtidig; når det stadig må påpekes at det ikke er noen krise, da er det grunn til å ta situasjonen på alvor. Oljeprisfallet forsterker på kort sikt det vi alle vet er uungåelig på lang sikt; behovet for omstilling. En halvering av oljeprisen har gjort oss litt mindre rike – og har tydeliggjort det omstillingsbehovet vi har visst måtte komme. Vi vet ikke hvor lav oljeprisen blir, ei heller hvor lenge den blir lav. Vi vet heller ikke utfallet av turbulensen vi for tiden ser i valutamarkedene. Det vi vet er at disse effektene i sum skaper stor usikkerhet om utsiktene for norsk økonomi. Og resultatet er at grunnlaget for den særnorske lønnsveksten nå er borte. Et ytterst forsiktig lønnsoppgjør i 2015 er derfor også et ytterst fornuftig oppgjør. *** Vi er på vei mot en ny normal, der oljeinvesteringene ikke lenger gir samme drahjelp i økonomien. Finansministeren har minnet om at vi har gode støtdempere i både rente, valutakurs, solide banker og oljefond. Den ene støtdemperen ble allerede tatt i bruk da Norges Bank satte ned styringsrenten i desember. 1|4 Men en annen viktig støtdemper er lønnsdannelsen. Og betydningen av lønnsdannelsen i den situasjon vi nå befinner oss i, må ikke undervurderes. Modellen med frontfag og koordinerte oppgjør er en konkurransefordel for Norge. Ikke minst fordi den bidrar til å dempe virkningen på sysselsetting og ledighet dersom økonomien utsettes for sjokk. At lønnsdannelsen kan dempe støt og motvirke effekter av et oljeprisfall ble også drøftet av et forutseende og enstemmig Holden-utvalg. Partene var enige om at "frontfagsmodellen er godt egnet til å bidra til en tilpasning til et lavere kostnadsnivå for å bedre konkurranseevnen" når behovet for det er til stede. *** Flere av de mekanismene Holden-utvalget drøftet og forutså, har allerede inntruffet; • Oljeprisen er halvert; • Styringsrenten er redusert; • Og valutaen er svekket. Kronen har dermed tatt tilpasningen slik at konkurranseevnen er bedret og bedrifter i andre næringer stimuleres. Det er bra og nødvendig og må ikke motvirkes av krav om kompensasjon for importert prisvekst. *** For det første er valutakurser usikre størrelser. Vil kronesvekkelsen være kortvarig, eller vil den vedvare? Det er uro i valutamarkedene og erfaringene fra tidligere viser at utviklingen fort kan snu. Dagens kronekurs bør derfor ikke ha særlig betydning for lønnsfastsettelsen. 2|4 Bedriftene kan ikke basere et permanent lønnsnivå på en midlertidig svak krone. Bedre priser fra eksportmarkedene må brukes til å bedre bedriftenes konkurransekraft og omstillingsevne. *** For det andre er også arbeidsmarkedet svakere. Leverandørindustrien melder om oppsigelser. Sysselsettingsveksten har nesten stoppet opp og ledigheten vil øke i 2015, selv om det ikke er så synlig i statistikken foreløpig. Ledighetstallene er i dagens arbeidsmarked heller ikke en så treffsikker indikator på den reelle situasjonen i arbeidsmarkedet fordi innleie og arbeidsinnvandring er store usikre størrelser, noe også Norsk Industris konjunkturrapport tydelig viser. At omstillingen treffer spesielt ingeniør- og ikt-fag i næringer som har hatt høy lønnsevne, bidrar til at lønnspresset i økonomien blir mindre. Samtidig er befolkningsveksten stor som følge av arbeidsinnvandring, og større enn sysselsettingsveksten. Andelen sysselsatte, en svært viktig indikator, er derimed lavere enn tidligere. Det kan bety at inkluderingsutfordringen har økt – igjen avhengig av hva som skjer med arbeidsinnvandringen. *** For det tredje tilsier arbeidsmarkedssituasjonen at vi skal være varsomme med særskilte lavtlønnssatsing. Mange med lav kompetanse har allerede vansker med å få arbeid. Samtidig vil økte minstelønner og eventuelle lavlønnstillegg særlig ramme bedrifter som er arbeidsintensive og har lav lønnsevne. Dette vil også kunne føre til mer arbeid i det svarte og grå arbeidsmarkedet. NHO mener derfor at det må utvises stor forsiktighet med særskilte lavlønnstillegg i dette mellomoppgjøret. 3|4 *** Til slutt; kostnadsnivået er fortsatt høyt, for høyt for mange bedrifter — i møte med ytre og uforutsigbare endringer. Det disse bedriftene trenger er en bedre buffer til å møte endringene. Det betyr et forsiktig og fornuftig oppgjør. Og for å understreke nok en gang; det betyr at grunnlaget for den særnorske lønnsveksten er borte. *** Vi som representerer partene i arbeidslivet har alle et ansvar for å skape en felles forståelse for de utfordringene vi står overfor, og for å kommunisere disse på en klok måte. Vi skal på samme tid få sagt at det ikke er krise, men at vi har et moderasjonsbehov. Klarer vi det vil vi styrke tilliten til norsk næringsliv og norsk økonomi. Dette er ikke tiden for steile fronter eller skarp retorikk, men for felles innsats for best mulig omstilling. NHO er svært motivert for å finne fornuftige løsninger gjennom god dialog. *** 4|4