Hele Norge syr ikke, Dagbladet, Kronikk av Elisabeth Sørheim, 7
SIGNALER 27 ONSDAG 7. OKTOBER 2015 DEBATT Skreddersøm fra Zimerman. D qqq HOVEDINNLEGG HELE NORGE SYR IKKE q Barna må lære kunsthåndverk. ELISABETH SØRHEIM UF FORLIG GNELIG G: Kryystiaan Zimeermaan i aksjon. FO OTO O: FELIX X BR ROEDE / DG G Med uhørt poetisk kraft S kulle jeg noen gang gjøre halsløs gjerning og velge meg én av alle verdens gode pianister, så måtte nok valget bli polske Krystian Zimerman. Også fordi, som vi kan høre på hans siste utgivelse med Berliner Philharmoniker, han aldri stiller seg opp foran musikken og poserer. Denne gang er han ute på Deutsche Grammophon i et rent Lutoslawski-program, Symfoni nr 2 fra midten av 1960-tallet og Klaverkonserten fra 1988 som komponisten skrev til ham. Og skreddersøm har det blitt, når nå Zimerman lydfester den med sin nær ideelle partner, Sir Simon Rattle, i spissen for Berliner Philharmoniker. Men først spiller orkestret Lutoslawskis 2. Symfoni, Der lar Lutoslawski musiken utfolde seg distribuert gjennom musikernes egne fragmenter som de tar ad libitum (det såkalte aleatoriske kontrapunkt), før han strammer grepet i andre sats, og lar musikken utfolde seg med enorm kraft. Witold Lutoslawski I KLAVERKONSERTEN, som Zimerman for øvrig spilte inn med Lutoslawski da verket var nytt, kommer det en ny dimensjon til, snarere enn nye prinsipper. Kanskje øyner vi rekkevidden av Lutoslawskis ofte siterte utsagn etter han hadde hørt John Cages Klaverkonsert i 1968, at han pluselig skjønte at det gikk an å skrive musikk på en ny måe. Ikke på Cages måte, det har Lutoslawski aldri vært i nærheten av. Men denne innspillingen bæres av en uhørt poetisk kraft, der den folder seg organisk ut, og der Rattle ikke faller for fristelsen til å meisle konturene for hardt ut. Slik får verket aneldning til å forbli i sonen for det uavgjørbare, og puste helt fritt. utførelse av siste satsens «Largo desolato». Det partiet er tiltrodd ingen ringere enn Renée Fleming, som også står for vokalpartiet i Egon Wellesz’ «Sonette». Så her får vi wienerische Jugend-stil, for alt hva den er verd, med hele sin sensuelle fylde. Det er vanskelig å tenke seg denne musikken finere artikulert enn gjennm Emerson-kvartettens særegne og rike kvartettklang. som Fleming synger opp til, helt kongenialt. Krystian Zimerman, Berliner Philharmoniker, dir.: Simon Rattle Musikk fra en av våre aller største komponister. Liv Glaser, hammerklaver «Allegretto Spiritoso» Rik høstbukett fra stor pianist. Renée Fleming, Emerson Quartet Verker av Alban Berg & Egon Wellesz Velklang i alle ender. STÅLE WIKSHÅLAND STORT SPILL FÅR VI også på en annen ny Deutsche Grammophon-utgivelse, der Emerson-kvartetten fremfører Alban Bergs «Lyrisk Suite», for anldningen med en vokal swi@dagbladet.no KLASSISK OG SÅ AVSLUTTER Liv Glaser ukas spalte i godt lune – på sitt foretrukne hammerklaver, selvfølgelig. Vi får mange av hennes legendarsiske Mozart-innspilliger fra de siste 10 - 15 årene, og så noen helt vidunderlige tolkninger av Schubert, Ravel og Brahms, spilt inn så sent som i 2012, i anledning denne jubileumsplata, «Allegretto Spiritoso». Fungerende direktør, Kunsthåndverk For tiden går serien «Symesterskapet» på NRK, og en joker i spillet er selvsagt at mange ikke kan sy. Dermed skal vi beundre deltakerne og ideelt sett få lyst til å sy selv. I vinduet til en av Oslos gjenværende sybutikker er det slått opp en stor plakat: Hele Norge syr! MEN DET er lenge siden «hele Norge» kunne sy. Barn som begynner på skolen i dag har ofte foreldre som ikke behersker noen form for håndverk eller materialbruk. Det er lenge siden det har lønt seg å stoppe en hullete sokk. Når den lille gutten starter på barneskolen er det heller ikke noen garanti for at han får lære å sy eller strikke, for det er ikke lenger obligatorisk at læreren på barnetrinnet har utdanning innen kunst og håndverk. Men for alle oss som er opptatt av både kunsten og håndverket, er det å kunne bruke hendene helt basalt. En kan ikke bruke limpistol og stiftemaskin til alle sammenføyninger i framtida! uhyre viktig å ta vare på den handlingsbårne kunnskapen i et kompetanseområde som -å kunne utforske og skape. All læring bygger på utprøving. Veien til innovative løsninger går gjennom hodet, men den usynlige kabelen mellom hodet og hendene må ikke kuttes over. Vi vil at framtidas lærere skal ha fagutdanning i de estetiske fagene på alle trinn. I VÅRT keramikkprosjekt Firing Up peker vi på keramikeren som ressursperson for skolen. Skolenes keramikkovner skal fyres opp igjen, elevene skal erfare gleden som ligger i å bearbeide et materiale. Vi vil bruke kunstnerne som vekkere for slumrende skoleledere, la dem få se gleden og verdien dette gir elever og lærere. NK organiserer 850 kunstnere i hele landet. Disse er profesjonelle utøvere som har gått hele løpet fram til egen kunstutøvelse, de fleste med kunsthøgskole eller kunstakademi i enden av utdanningen. Men alle kunstnere har startet et sted! Noen lærte dem å tre i en nål. Noen viste dem kunsten, Hanna Ryggens tepper, Karen Klims glassvaser – på utstilling, ved kunstnerbesøk, i bildeform. Å vekke det skapende er å gi tilgang til det. HODET OG HENDENE henger sammen. Nå som framtidas skole diskuteres, er det betimelig å etterlyse kunsthåndverksfagenes plassering i skolehverdagen. NOU- rapporten Fremtidens skole fra Ludvigsenutvalget ble presentert i Oslo for mer enn 300 skolefolk den 17. september. Rapporten drøfter framtidas kompetansebehov og har kommet fram til at fire skal vektlegges i framtidas skole: Fagspesifikk kompetanse; å kunne lære; å kunne kommunisere, samhandle og delta; å kunne utforske og skape. Mandatet til Ludvigsenutvalget var rettet mot hva elevene trenger å lære i framtida. LÆR BARNA å sy, la dem få en leireklump i hendene. La dem møte kunsten og kunstnerne. Få blir skreddere eller keramikere – men alle vil få stimulert sin skaperkraft. Kunstneren Ane Graff uttalte følgende i tidsskriftet Kunsthåndverk 3/2014: «Jeg tror at kombinasjonen av hånd og tanke, av materialitet og teori, danner ny kunnskap. Jeg tror på å arbeide fram det ypperste av dem begge, jeg tror på aldri å være ferdig, men alltid strekke seg videre og aldri underkjenne det ene framfor det andre.» Dette er gode tanker som kan virkeliggjøres hvis vi igjen prioriterer kunst og håndverk i skolen. Kompetanseområdet -å utforske og å skape i rapporten må inkludere håndas og åndens arbeid. Kunsten må være en viktig del av den skapende kompetansen. UTVALGET BESKRIVER kompetansen som skal til, og fornyelse av fagene står sentralt. Noen fag må prioriteres framfor andre. Skolen skal åpne seg mer for samfunnet utenfor enn den gjør i dag. Dette høres bra ut; skole og samfunn henger sammen. Vi i Norske Kunsthåndverkere (NK) mener det er Å SY ER IKKE Å TRYLLE. Å forme sin egen kopp i leire er heller ikke noe simsalabim. Dette er handlingsbåren kunnskap som må sees for å læres. I framtidas Symesterskap skal alle norske barn kunne delta, fra første klasse, slik at hele Norge syr! Tar politikerne utfordringen?
© Copyright 2024