1. No category

KARTLEGGING AV RUSBRUK OG
RUSENS FUNKSJON
Psykologspesialist Geir Fiskå, PUT Sandnes
12.03.15
BEFOLKNINGSUNDERSØKELSER
¢ 
Psykiske lidelser blant personer med alkoholavhengighet:
— 
¢ 
— 
— 
¢ 
25%
16%
16%
Psykiske lidelser blant personer med alkohol- og
narkotikaavhengighet
— 
¢ 
Personlighetsforstyrrelser
Stemningsforstyrrelser
Angstlidelser
fige@sus.no
— 
— 
Personlighetsforstyrrelser
Stemningsforstyrrelser
Angstlidelser
51%
35%
27%
I tillegg kommer psykoselidelser, ADHD/ADD,
utviklingsforstyrrelser, traumereaksjoner, kropps-/
spiseforstyrrelser m.m.
Jo mer omfattende rusbruk, jo mer omfattende
psykiske lidelser
2
BEFOLKNINGSUNDERSØKELSER
¢  Blant
personer med alvorlig psykisk lidelse er
livstidsforekomsten av rusmisbruk 40-60%.
fige@sus.no
¢  I
en oversiktsartikkel konkluderes det med at
opp til 50% av pasienter med schizofreni som er
til behandling, også har en ruslidelse
(Westermeyer, 2006).
¢  Jo
mer komplekse og omfattende psykiske
lidelser, jo mer omfattende rusbruk…
3
HVORFOR DET KAN VÆRE VANSKELIG Å
SNAKKE OM RUS
¢ 
Forventer kanskje ikke at akkurat denne pasienten
ruser seg.
¢ 
«Han har jo jobb, han er jo så velstelt, hun er jo mor, hun
har jo en lederjobb, han er jo så kaotisk, hun isolerer seg…»
fige@sus.no
— 
Forventer kanskje ikke at barn/ungdommer ruser seg.
— 
«Vanlig» rusdebut hos pasientene på PUT Sandnes er
12-15 år. Noen fra 10-11 års alder.
Konsekvensene dersom en avdekker rusmisbruk kan
være store.
¢  Mye annet som tar fokus – lett å glemme
¢  Hva er innenfor vår taushetsplikt og når utløses
meldeplikten til f.eks. barneverntjeneste, fylkeslegen
og arbeidsgiver ?
¢ 
— 
Hvilke konsekvenser får dette?
4
HVORFOR DET KAN VÆRE VANSKELIG Å
SNAKKE OM RUS
¢  Kulturelt
tabu å være «rusmisbruker»,
«narkoman», «pillemisbruker» eller «alkoholiker»
fige@sus.no
— 
Vanskelig for pasienten å innrømme dette for seg selv
og for andre.
¢  Redd
for å støte pasienten med å spørre
¢  Alkohol er en del av norsk kultur
— 
«Alle drikker jo».
5
NÅR BØR EN SPØRRE OM RUSBRUK?
¢  Bør
det være et standardspørsmål ved all
poliklinisk oppstart/innleggelse?
fige@sus.no
— 
Kan en da forvente ærlige svar?
¢  Hva
oppnår man med å presse pasientene til å
innrømme rusbruk?
¢  Tegn som kan tyde på rusbruk (kanskje særlig
hos unge):
— 
atferdsendring, bytte av venner, endret utseende/stil,
skole/jobbfravær, sløvhet, aggresjon, søvnvansker,
depresjon, psykosesymptom, paranoia, angst,
vektnedgang, vold, konsentrasjonsvansker, isolasjon,
sosiale vansker, likegyldighet, etc etc..
6
HVA KAN VÆRE KONSEKVENSEN AV Å IKKE
KARTLEGGE RUSBRUK?
¢  Feiltolkning
av tester/undersøkelser/
kartlegginger (WISC/WAIS, MMPI, SCID-II, MINI eller
fige@sus.no
miljøobservasjoner)
¢  Feildiagnostisering
— 
Både under- og overdiagnostisering
¢  Feil/utilstrekkelig
behandling
¢  Fare for eskalering og avhengighetsutvikling
¢  Mister muligheten for tidlig intervensjon
¢  Feil bruk av tid, ressurser og tiltak både for
pasienten og helsevesenet
7
HVORDAN PRATE OM RUSBRUK
¢  Opprett
— 
fige@sus.no
en god, trygg og åpen allianse/relasjon
¢  Rusbruk er ofte tett knyttet opp til skam, skyld,
hemmelighold, uskrevne regler i rusmiljø eller
kriminalitet
Skal pasienten bryte disse, må han stole på
behandleren
¢  Klargjør
for pasienten reglene for taushetsplikt
og meldeplikt slik at pasienten ikke føler seg lurt
etterpå.
¢  Be om lov av pasienten til å spørre om rus.
— 
Et «nei» gir også mye informasjon
¢  Vis
nysgjerrighet, respekt åpenhet og legg bort
behovet for moralisering
8
NASJONAL FAGLIG RETNINGSLINJE FOR
UTREDNING, BEHANDLING OG OPPFØLGING
AV PERSONER MED SAMTIDIG RUSLIDELSE
¢ 
– ROP-LIDELSER
fige@sus.no
OG PSYKISK LIDELSE
Helsedirektoratet – 2012
¢  http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/
nasjonal-faglig-retningslinje-personer-med-roplidelser/Sider/default.aspx
9
RUSKARTLEGGING
-RUSANAMNESE
Hva brukes? (husk å spørre om ulike stoffer, ikke alt blir
definert som rus i alle miljø; eksempelvis alkohol, hasj,
ritalin, anabole steroider, benzopiazepiner og andre
legemidler)
—  Hvor ofte? (hvor mange ganger i måneden, i uken eller til
dagen)
—  Rusdebut? (alder, situasjon)
—  Når ble det bruken problematisk?
—  Hvor mye? (enheter, gram, antall, mengde..)
—  Hvilken inntaksmåte? (drikke, røyke, sniffe, injisere,
«droppe», svelge..)
—  I hvilket miljø? (alene, med venner, i helger, i et
rusmiljø..)
—  Hvordan betale? (lønn/økonomiske ytelser, kriminalitet,
salg, utveksling av seksuelle tjenester…)
—  Husk å spørre om positive rusopplevelser (rus
oppleves godt, det er derfor det brukes)
— 
fige@sus.no
10
RUSKARTLEGGING
-KARTLEGGINGSVERKTØY
¢ www.snakkomrus.no
(anbefales å sjekke denne)
¢  AUDIT
og DUDIT
¢  AUDIT-E og DUDIT-E
¢  TWEAK
¢  CAGE
¢  SCL-10
¢  Alkoholenhetskalkulator
inneholder også gode videosnutter om
russamtaler og bruk av Motiverende intervju
(MI).
fige@sus.no
— 
¢  Nettsiden
11
fige@sus.no
12
fige@sus.no
13
TILBAKEMELDING FRA DUDIT-E
fige@sus.no
14
TILBAKEMELDING FRA DUDIT-E
fige@sus.no
15
RUSKARTLEGGING:
-RUSENS FUNKSJON
¢  Må
kartlegge hvorfor pasienten velger å bruke
rusmidler- hva oppnås som følge av rusbruken?
— 
— 
— 
— 
— 
— 
— 
— 
Gir mye diagnostisk informasjon og et godt
utgangspunkt for behandling
Roe ned – bli oppgiret/få kick?
Kjenne positive følelser – slippe å kjenne på negative
følelser
Slippe å tenke – klarer å tenke?
Klare å være tilstede – slippe å være tilstede?
Oppnå fellesskap – får være alene?
Gå ned i vekt – bli større?
Ha det gøy – skade seg selv?
Prøve det som andre (foreldre, søsken, venner) har
prøvd
fige@sus.no
¢ 
16
RUSKARTLEGGING
-RUSENS FUNKSJON- DEL II
— 
— 
— 
— 
— 
— 
— 
fige@sus.no
— 
Kjenne på følelser – slippe å føle?
Regulere følelser av angst, depresjon, usikkerhet,
kjedsomhet, seksuell tenning
Være unik/spesiell – være lik de andre
Prøve noe nytt spennende
Slippe å kjenne fysisk smerte – slippe å kjenne
psykisk smerte
Økt seksuell spenning – klare å gjennomføre
seksuelle handlinger?
Dempe indre kaos, stemmer, synsopplevelser – få
rare sanse opplevelser, jakt etter den «perfekte
psykose»?
Bli i stand til å ta selvmord/selvskade – gjøre at en
ikke tar selvmord/selvskader
17
RUSKARTLEGGING
-RUSENS FUNKSJON- DEL III
— 
— 
— 
— 
— 
— 
— 
— 
— 
— 
fige@sus.no
— 
Unngå abstinenser (avhengighetstilstand)
Fylle tomhetsfølelsen
Slippe å kjenne på ansvar, slippe å bli voksen
Belønning etter å ha gjort noe
Gi økt selvtillit
Skape reaksjoner hos andre, få oppmerksomhet
Hygge, kos, avslapping – klare å gjennomføre vold
Bli mer impulsiv – bli mindre impulsiv
Bli mer kreativ
Slippe å huske vonde minner
Etc.
18
RUSDIAGNOSER
¢ 
Mest brukte rusdiagnoser i ICD-10:
— 
— 
— 
¢ 
Eks
fige@sus.no
— 
F1x.1 - Skadelig bruk
F1x.2 – Avhengighetssyndrom
F1x.5 – Psykotisk tilstand
X’en byttes ut etter hvilket rusmiddel som er dominerende.
F14.1 – Skadelig bruk av kokain
F12.2 – Cannabisavhengighet
F15.5 – Psykotisk lidelse som skyldes bruk av andre
stimulanter
Skadelig bruk er mildere diagnose en avhengighet
¢  Avhengighetsdiagnosen bør kun settes etter nøye
diagnostiske vurderinger
¢  Rusutløst psykose tilsier at de psykotiske
symptomene klart er utløst av rusbruken
¢ 
19
HVORDAN SKILLE KONSEKVENSER AV
RUSMISBRUK OG PSYKISK LIDELSE
¢ 
Anamneseopptak
— 
Debut av rusbruk – debut av psykiske lidelser/vansker
fige@sus.no
Observere pasienten over tid
¢  Komparentopplysninger
¢  Urinprøver(?)
¢  Jobbe mot å få til observasjoner/utredning i rusfri
tilstand
¢  Avvente med utredning av kognitive ferdigheter
(WISC, WAIS, o.l.) til etter minst 3 måneder rusfrihet
¢  Ha kjennskap til rusbruken, rusens funksjon,
stoffenes virkninger og hvordan akkurat denne
pasienten blir påvirket
¢ 
20
RUSMISBRUK OG SELVMORDSRISIKO
¢  Risikofaktorer
— 
— 
— 
— 
— 
— 
— 
— 
Impulsivitet
Rusmisbruk
Tilgang på våpen og potensielt dødelige medisiner/
rusmidler
Tapsopplevelser, nederlag, håpløshet
Psykisk lidelse – affektive lidelser, psykoser
Aggresjon
Selvdestruktivitet
Emosjonell ustabilitet
Ustabil livssituasjon – økonomi, bolig, relasjonelt
intensjonen bak, tanker om og
reaksjoner på tidligere intox/selvmordsforsøk
fige@sus.no
— 
i forhold til selvmord:
¢  Kartlegg
21
PSYKISKE KONSEKVENSER AV RUS
-PSYKOSESYMPTOM
¢  Det
fige@sus.no
kan være vanskelig å diagnostisere om det
dreier seg om rusutløst psykose (F1x.5) eller
grunnleggende psykoselidelse/schizofreni utløst
av eller forverret av rusmiddelbruk.
¢  Dette gjelder spesielt blant personer med kronisk
bruk av cannabis (Arendt et al., 2005b),
sentralstimulerende midler eller hallusinogener
og som samtidig har symptomer forenlig med
schizofreni.
¢  Det er også mulig at tidlig bruk av cannabis hos
enkelte disponerte personer kan føre til økt risiko
for å utvikle schizofreni (Zammit et al., 2002)
22
RUSUTLØSTE PSYKOSER; F1X.5
¢  Psykoser
fige@sus.no
kan opptre når personen ruser seg eller
under abstinens.
¢  I abstinensfasen er det i hovedsak alkohol som
fører til psykoser, men det har også blitt
rapportert en mulig assosiasjon mellom
opioidabstinens og benzodiazepinabstinens og
psykoser.
¢  En dansk undersøkelse konkluderte med at
pasienter som i utgangspunktet var diagnostisert
med cannabisutløst psykose, hadde stor risiko for
senere å utvikle schizofreni (Arendt et al.,
2005a). Det bør derfor utvises en spesiell
årvåkenhet overfor pasienter med
cannabisutløst psykose
23
RUSUTLØSTE PSYKOSE
¢  Alle
fige@sus.no
personer med akutte psykoser har samme
rett til behandling, uavhengig av om det er en
rusutløst psykose eller ikke
¢  Pasienter med ulike psykoselidelser og samtidig
ruslidelse representerer ofte en stor utfordring
for det kommunale hjelpeapparatet. Det er derfor
viktig at kommunene får god veiledning av
spesialisthelsetjenesten
24
KARTLEGGE MOTIVASJONSNIVÅ
- ENDRINGSHJULET
fige@sus.no
-Før-overveielse
-Overveielse
-Forberedelse
-Handling
-Vedlikehold
(Prochaska og DiClementes modell)
-Utforske/kartlegge
motivasjon
-Utforske ambivalens
25
HVORDAN SER VI PÅ RUSMISBRUK?
¢ 
Sosialt problem
— 
¢ 
Biologisk/medisinsk problem
— 
— 
¢ 
Sykdom
Avhengighet
Psykologisk problem
— 
— 
— 
— 
¢ 
Kriminalitet
Fattigdom, arbeidsledighet, bosituasjon
Familiebelastinger
fige@sus.no
— 
— 
Selvmedisinering
Selvskading
Mestring
Affektregulering
Moralsk problem
— 
— 
— 
Dårlig moral
Valgfritt
Viljeløshet
26
KORT OM BEHANDLING
Som behandlere må vi erkjenne at rusen har både en
positiv og negativ funksjon i pasientenes liv
¢  Skal en hjelpe noen til å slutte å ruse seg, må en
kartlegge
¢ 
— 
¢ 
Utforske ambivalensen (kjernen i MI – teorien)
— 
— 
— 
¢ 
Hvorfor de ruser seg
Komorbide psykiske vansker
fige@sus.no
— 
Vil – vil ikke
Bygge tro på muligheten til å bli rusfri
Vise aksept for at endring tar tid, og veien til å bli rusfri
består for de fleste av mange små skritt, ikke ett stort.
«En guide for DEG som vil slutte med hasj»
— 
God informasjon til både pasient og behandler
— 
http://www.droginfo.com/pdf/guideno.pdf
27
PÅRØRENDE OG SYSTEMARBEID
¢  Ha
med NAV, nettverk, skole, barnevern,
PPT, arbeidsgiver, idrettslag, venner…
¢  Må ofte tenke i store system når en skal jobbe
med rusbehandling.
fige@sus.no
fokus på barn, partnere, foreldre og andre
pårørende.
¢  Tilbud om pårørendesamtaler, flerfamiliegrupper
eller familieterapi.
¢  Informasjon og trygging
¢  Lære å ta vare på seg selv, og å sette grenser som
pårørende.
¢  Samarbeid
28