1. No category

Forberedelse
23.11.2015
NOR1049 Norsk som andrespråk, overgangsordning
Elever og privatister
Bokmål
Christian Krohg: Gode venner, 1897
Bokmål
Bokmål
Informasjon til forberedelsesdelen
Forberedelsestid
Hjelpemidler
Bruk av kilder
Forberedelsestiden varer én dag. Forberedelsesdagen er obligatorisk skoledag.
Du kan samarbeide med andre, finne informasjon og få veiledning.
På forberedelsesdagen er alle hjelpemidler tillatt, inkludert bruk av Internett. På
eksamen er alle hjelpemidler tillatt bortsett fra Internett og andre verktøy som
kan brukes til kommunikasjon. Oversettelsesprogrammer er heller ikke tillatt.
Eksamensoppgavene er knyttet til tekstene i denne forberedelsesdelen.
Du skal ta med deg dette heftet og notatene dine på eksamensdagen.
Hvis du i tillegg vil bruke andre kilder i besvarelsen din, skal de alltid oppgis på
en slik måte at leseren kan finne fram til dem. Du skal oppgi forfatter og
fullstendig tittel på både lærebøker og annen litteratur. Hvis du bruker utskrift
eller sitat fra Internett, skal du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato.
Informasjon om
vurderingen
Tekster
Se eksamensveiledningen med kjennetegn på måloppnåelse til sentralt gitt
skriftlig eksamen. Eksamensveiledningen finner du her, under lenken
Eksamensveiledninger studieforberedende:
http://www.udir.no/Vurdering/Eksamen-videregaende/
Bjerke, André; “Barnet”, Fakkeltog 1942 (utdrag)
Christensen, Lars Saabye: Historien om Gly, Cappelen 1976 (utdrag)
Holm, Astri: “Flerspråklighet en ressurs”, Adresseavisa 1. juni 2010,
www.adressa.no/meninger/article1488753.ece (Teksten er tilpasset dette
oppgavesettet)
Gibran, Kahlil: Profeten, Bokklubbens lyrikkvenner, 1980. Gjendiktet av Annie
Riis
Iversen, Bente: «God gamal årgang», Universitetsavisa nr. 10, 6. juni 1996
Tilpasset og oversatt til nynorsk ved Utdanningsdirektoratet
Krohg, Christian: Gode venner, 1897. Nasjonalgalleriet
Parr, Maria: Tonje Glimmerdal, Det norske Samlaget 2009 (utdrag)
Riaz, Wasim: “Ungdommer står på venteliste”, Aftenposten 27.01.2015,
www.osloby.no/Ungdommer-star-pa-venteliste-for-a-bli-besoksvenn-pa-sykehjem7877824.html (Teksten er tilpasset dette oppgavesettet)
NOR1049 Forberedelse
Side 2 av 8
GOD GAMAL ÅRGANG
Kven vil ta seg av dei gamle foreldra sine i
Noreg?
dette meiner Adom er fleire, blant anna korleis
Noreg organiserer familielivet.
Det finst få frivillige til den oppgåva her til
lands. Nordmenn har verken tid, pengar eller
særleg lyst til å ta seg av dei gamle foreldra
sine. Dessutan betaler vi jo masse skatt for at
staten skal gjere den jobben.
- I Noreg står kjernefamilien med mor, far og
barn heilt sentralt. Det er slutt på at fleire
generasjonar bur saman. Når foreldra blir
gamle, tek staten over ansvaret, og dei blir
plasserte på institusjon. Ingen synest å ha bruk
for dei meir. Då er det kanskje ikkje så rart at
færre unge nordmenn ser fram til det å bli
gamle, seier Adom, som sjølv kjem frå
Nigeria.
Hadde vi stilt det same spørsmålet i det
afrikanske landet Nigeria, ville dei sannsynlegvis berre kikka rart på oss. Det er omtrent
utenkjeleg at ungane ikkje tek seg av foreldra
sine når den tida kjem.
I Nigeria nyt eldre framleis stor respekt og blir
sett som ein viktig del av samfunnet. Sjølv om
forskjellane i haldningar til eldre er store i
Noreg og Nigeria, har Ahams Adom også
funne interessante likskapar i sitt doktorgradsarbeid i psykologi. I ein krysskulturell
studie har Adom sett på korleis unge vaksne
ser på eldre i landet sitt, og korleis dei opplever
seg sjølve i forhold til eldre menneske.
- Funna mine tyder på at det er vesentlege
likskapar, men også interessante forskjellar når
ein ser på unge menneske sine haldningar til
eldre og det å bli eldre sjølv i desse to landa,
seier Adom.
Dei geografiske, kulturelle og sosioøkonomiske forskjellane mellom Noreg og Nigeria
er store. Dette ser også ut til å prege haldningane unge har til eldre. I Adoms undersøking,
som er gjort blant universitetsstudentar, er
unge nigerianarar meir positive til det å bli
gamle enn norske ungdommar er. Årsakene til
Unge nordmenn meiner likevel at eldre
menneske har fleire positive eigenskapar enn
ungdommar har. Det same meiner unge i
Nigeria, men i større grad.
- Det er fordi vi i Nigeria har eit heilt anna syn
på dei gamle enn nordmenn har. I Nigeria er
det storfamilien som er den viktigaste familietypen. Der bur fleire generasjonar saman.
Tidlegare undersøkingar har vist at dersom
unge har kontakt med eldre menneske, får dei
ei meir positiv haldning til dei.
Adom peikar på at eldre i Nigeria nyt stor
respekt i samfunnet. Dei unge rådfører seg
svært ofte med dei før dei tek viktige
avgjerder.
- Eldre er ein aktiv del av det nigerianske
samfunnet, sjølv etter at dei har slutta å jobbe.
Eldre menn er overhovud i familien og tek
viktige avgjerder, løyser kranglar og gir råd.
Eldre kvinner får ofte rolla som barnevakt og
gir råd til det beste for familien. Slik har dei
eldre ein sterk posisjon både i familien og ute i
samfunnet.
Av Bente Iversen, Universitetsavisa nr. 10, 6. juni 1996
www.ntnu.no/universitetsavisa/nr10/gamle.htm (25.08.15). (Omsett til nynorsk og tilpassa dette oppgavesettet)
NOR1049 Forberedelse
Side 3 av 8
Barnet
Å møte et barn i blikket
er mer enn et møte med vår,
det er som å dra på en reise
tilbake titusener år
og ikke bare finne
sin egen barndom på ny,
men artenes famlende barndom
i tidenes morgengry!
Profeten
Og en kvinne som holdt et barn mot brystet, sa:
Snakk til oss om barn.
Det er som om tusener slekter,
glemt av historiens sang
lever i ungens lemmer,
lever – for annen gang;
livet i årmyriader
på veien mot det som ble oss,
speiles av barnekropper
som dråpen speiler en foss!
Og han sa:
Jeg sitter og ser på den lille
som leker på morgenens strand
og bygger med flinke hender
riker av rinnende sand.
Jeg føler at her er den samme
famlende, skapende hånd
som engang hugget i stenen
med urtidens lyn i sin ånd –
Dere kan gi dem deres kjærlighet, men ikke deres
tanker,
Barn! Som viljeløst gjentar
selve naturens motiv:
Veksten – og bærer i deg
summen av jordens liv,
gro imot nye former
i tidenes evige vår,
du lille urtidsvesen
på fire velsignede år!
Dere kan streve etter å ligne dem, men prøv ikke å få
dem til å ligne dere.
av André Bjerke, 1942
Deres barn er ikke deres barn.
De er Livets sønner og døtre med egne lengsler.
De kommer gjennom dere, men ikke fra dere.
Og selv om de er sammen med dere, tilhører de dere
ikke.
For de har egne tanker.
Dere kan gi hus til deres kropper, men ikke til deres
sjeler,
For deres sjeler bor i morgendagens hus, som dere
ikke kan besøke, selv ikke i deres drømmer.
For livet går ikke bakover eller dveler ved i går.
Dere er de buer som deres barn blir skutt ut fra som
levende piler.
Bueskytteren ser merket på evighetens sti, og Han
bøyer deg med sin kraft, så Hans piler skal fly langt
og fort.
Vær glad over å bøyes i bueskytterens hånd,
For slik Han elsker pilene som flyr, elsker Han også
den trygge buen.
Utdrag fra boken Profeten av Kahlil Gibran, 1923. Gjendiktet til
norsk av Annie Riis
NOR1049 Forberedelse
Side 4 av 8
Historien om Gly
I boka “Historien om Gly” møter vi Gly som bor på Fredheim Hospits. I rommet ved siden av
han bor frøken Monsen.
I værelset ved siden av Gly bor frøken Monsen.
Frøken Monsen er eldre enn de fleste. Hun får de
fleste til å føle seg yngre. Hun klager alltid. Trekk
fra vinduet. Sengen. Kranene som ikke virker.
Men frøken Monsen blir boende. Det forundrer
Gly.
Gly interesserer seg for lyder. Hver morgen hører
han frøken Monsen: Sengen som knirker idet hun
står opp. Skrittene over gulvet mot vasken. Vannet
som renner. Stillheten når hun kler på seg. Best
liker han lyden av stokken hennes mot
trappetrinnene.
Problem: Frøken Monsen våkner hver morgen til
nøyaktig samme tid. Frøken Monsen har ingen
vekkerklokke.
Gly hører frøken Monsen komme opp trappen.
Han går ut og venter på henne. Hvordan har det
seg at De våkner på samme tid hver morgen?
Frøken Monsen blir stående. Munnen snurper seg
sammen til en liten kvist under nesen. Hun
forsvinner uten å snu seg.
En morgen hørte ikke Gly lydene fra Monsens
rom. Senere hørte han sykebilen. Han oppfanget
noen stemmer. En lege og to hjelpere. Så hørte
han portierens latter nede i trappen. Noen har
fortalt en vits.
Et tomt rom. Et plutselig fravær. Under sengen et
par tøfler. Returnerte brev. En nøkkel blir hengt
opp på tavlen.
av Lars Saabye Christensen, 1976
NOR1049 Forberedelse
Side 5 av 8
«Forskningskampanjen 2014 viser ellers at barn og unge snakker mange språk, og
halvparten sier de bruker mer enn ett språk eller én dialekt daglig. Over en tredel
snakker tre språk, en av fem kan fire språk.»
Fra artikkelen «’Norsklish’ inntar ungdomsspråket» av Kristine Grue Langset, Aftenposten oppvekst 1/2015
Flerspråklighet en ressurs
I dag bruker mer enn 50 prosent av jordas befolkning to eller flere språk til daglig som er
helt forskjellige.
I 1984 var jeg på besøk i en flyktningleir i
Eritrea hvor det befant seg mange barn i
skolepliktig alder. Jeg kan ennå huske hvordan
barna satt tett i tett under et stort akasietre,
mens de fulgte ivrig med på undervisninga.
Etter hvert gikk det opp for meg at disse barna
kunne tre forskjellige alfabet. Barnas morsmål
var tigrinja. Dette språket brukte de i muntlig
kommunikasjon med familie og venner.
Tigrinja har et eget alfabet som for meg som er
vant til det latinske alfabetet, likner på
kinesisk. I tillegg lærte disse barna arabisk og
italiensk. Begge disse språkene har forskjellige
alfabet.
I Norge tenker vi sjelden på at vi bare har ett
alfabet å forholde oss til når vi skal lære de
språkene som har hatt status og interesse i vår
kulturkrets. Diskusjonen hos oss har stort sett
dreid seg om hvor vanskelig det er for norske
skolebarn å lære seg nynorsk og bokmål. Ellers
preges språkdebatten av hvor problematisk det
er at minoriteter får opplæring på morsmålet
sitt, sammen med norsk. Tidligere, faktisk så
seint som på 1960-tallet, var det en vanlig
oppfatning at bruk av minoritetsspråk minska
mulighetene for å lære seg majoritetsspråket. I
løpet av de siste tjuefem åra har både internasjonal og nordisk forskning vist at
morsmålsopplæring ofte fremmer læring av
majoritetsspråket.
Einar Haugen (1906–1994) var en amerikansk
lingvist og professor ved universitetene
Wisconsin-Madison og Harvard i USA.
Haugen var selv en tospråklig amerikaner med
norsk som sitt andre morsmål. Haugen så
NOR1049 Forberedelse
mangfoldet av verdens språk som en
velsignelse og en kilde til et rikere liv for alle
som har mer enn ett språk. Selv opplevde han å
lære seg det amerikanske språket på skolen og
i samvær med venner. Den norske dialekten
fikk han tilgang til gjennom sine norske
foreldre som var fra Oppdal.
I boka «Babels forbrødring» skriver han om
barn som vokser opp med to språk:
«Tospråklighet har ingen uheldige følger hvis
bare miljøet er godt og støttende. Under slike
forhold vil problemene ved å integrere to
kulturer og to språk ikke bli for store for
barnet. Tvert imot gir det en tilfredsstillelse
som i alle fall for meg har vært større enn det
jeg har fått ved å lære andre språk senere i
livet.» Haugen trekker her fram et støttende
miljø og aksept for tospråklighet som viktige
elementer for tilegnelse av flere språk.
Hvordan blir barn som er vokst opp i Irak møtt
i den norske skolen og samfunnet i dag, når de
har med seg arabisk i den språklige bagasjen?
Synes vi det er en ressurs å få innbyggere i
Norge som i framtida kan beherske arabisk så
godt at de kan ha kontakt med mennesker og
kultur, og utvikle økonomiske og kulturelle
bånd til et språksamfunn med over 170
millioner mennesker?
Astri Holm, Adresseavisa 1. juni 2010,
www.adressa.no/meninger/article1488753.ece
Teksten er tilpasset dette oppgavesettet
Side 6 av 8
FOTO: ROBERT MCPHERSON
Ungdommer står på venteliste for å bli besøksvenn på sykehjem
Ballongtrim, Ludo og historier fra annen verdenskrig er noen av stikkordene når tenåringer
besøker eldre på Stovnerskogen sykehjem.
- Vi snakker ikke bare om én ting. Det er litt av
hvert. Det er jo koselig å ha ungdom på besøk,
sier Hildur Lovise Lier (93).
Siden høsten 2013 har elever fra Tokerud skole
i Groruddalen hatt muligheten til å besøke
eldre på Stovnerskogen sykehjem. Interessen
blant elevene er så stor at man må sende
søknad, og deretter blir man kalt inn til intervju
før man blir valgt ut. De unge besøker
sykehjemmet en gang i måneden.
- Jeg ble veldig glad da jeg ble plukket ut.
Her hører jeg historier fra annen
verdenskrig og gjør andre morsomme ting
sammen med beboerne. Jeg har tenkt å ta
helse- og oppvekstfag på videregående, og
vurderer å jobbe med eldre i fremtiden, sier
Sahana Suwaminathan (15) som går i tiende
klasse.
- Her lærer jeg masse. Blant annet hvordan
man skal kommunisere med eldre. Noen
ganger kan det være vanskelig å sette i gang
samtaler fordi ikke alle klarer å henge med på
grunn av sin sykdom. Andre ganger kan det
komme uventede reaksjoner på grunn av
minner fra gamle dager. Vi må kunne takle
slike situasjoner, sier Sara El-Hasan (15).
- Forskjellen mellom dagens unge og eldre er
enorm. De som er født i Norge de siste 20
årene har bare hatt det godt. De har ikke
opplevd dårlige tider og krig som de eldre. Det
NOR1049 Forberedelse
er synd at det er svake bånd mellom
generasjonene. Derfor er det viktig med slike
møter, sier Ali Al-Jabri (16), som også sitter i
gruppen som organiserer hele ordningen.
Det var Liv Bergh, diakon i Høybråten,
Fossum og Stovner sogn, som kom på ideen
om å koble sammen de unge med sykehjemmet. Hun mener at unge og eldre kan lære
mye av hverandre.
- Hele 27 ungdommer er i dag besøksvenner på
Stovnerskogen sykehjem, og i tillegg står 40
ungdommer på venteliste for å være med på
ordningen. I disse dager skal vi ha et møte med
Sykehjemsetaten. Vi tror at dette kommer til å
bli igangsatt for ungdommer i hele byen, sier
Bergh.
Ungdommer som blir valgt ut får kurs og
veiledning før de starter som besøksvenner.
Ordningen er også en del av valgfaget "innsats
for andre" på Tokerud skole.
Det er liten tvil om at de unge blir satt pris på.
- Ikke glem oss! Dette sa de eldre til oss siste
gang vi var her før sommerferien i fjor. Selv
om mange her har demens og ikke husker
ansiktene våre, så forstår vi hvor mye disse
besøkene betyr for beboerne, sier Ali.
Av Wasim K. Riaz, Aftenposten 27.jan. 2015
Side 7 av 8
Tonje Glimmerdal
Tonje er det einaste barnet som bur i Glimmerdalen. Bestevennen til
Tonje er Gunnvald på 74 år, og dei to kjenner kvarandre ut og inn.
− Tenk å vere bestevenn med ein slik gammal staur, seier Tonje i
tunge stunder. – Det er min santen eit sørgjeleg utval vi har her i
Glimmerdalen.
Men inst inne veit Tonje at Gunnvald hadde vore bestevennen
hennar om det så budde ti år gamle barn på kvar einaste tue i heile
dalen. Ho er så glad i Gunnvald at det knakar i hjartet. Han er faktisk
gudfaren hennar også. Det var modig av mamma og pappa å la ein
slik brumlebasse bere henne til dåpen, synest Tonje. Han kunne
berre sleppt henne rett i kyrkjegolvet med eit klask, om han var i det
humøret. Ja, for Gunnvald kan vere så vrang somme tider at det er
heilt utruleg. Likevel ville mamma og pappa at det skulle vere
Gunnvald og ingen annan. Dei la Tonje i dei digre nevane hans, og
sidan har han aldri sleppt henne.
− Kva skulle du gjort utan meg, Gunnvald? spør Tonje ofte.
− Då hadde eg grave meg ned og sjølvdaua, svarar Gunnvald.
Utdrag frå Tonje Glimmerdal av Maria Parr, 2009
NOR1049 Forberedelse
Side 8 av 8