1. No category

Pro- og Reaktive strategier
Reaktive strategier – hva er dét, og hva vil det si i
Wårheim 2015
hverdagen?
Utfordrende atferd
Wårheim 2015
• Hvordan arter den seg,
hvorfor forekommer
den og hvordan kan vi
håndtere den?
Illustrasjonsfoto
• ”Utfordrende atferd” er et begrep som dekker atferd som også
blir omtalt som problematisk, vanskelig, negativ, avvikende,
antisosial, uønsket, uakseptabel og overskytende atferd.
• Begrepet ”Utfordrende atferd” oppfattes av mange som mer
positivt ladet og gjenspeiler optimisme på at atferden byr på
utfordringer – og dermed også muligheter!
(Eknes, 2000)
Wårheim 2015
Begrepsavklaring
Definisjon;
(Emerson mfl., 1996)
• ”En atferd eller handling som bryter med vanlige kulturelle
normer til forventet væremåte utfra kontekst eller situasjon,
alder tatt i betraktning”.
(IS-10/2004)
Wårheim 2015
• ”Kulturelt avvikende atferd med intensitet, frekvens eller styrke
som utsetter personen selv eller andre for fysisk fare, eller som
i stor grad vil føre til begrenset bruk av eller tilgang på vanlig
sosial deltakelse i samfunnet”
Nok en definisjon;
• Omfatter også mangel på hensiktsmessig atferd i situasjoner
der man ville forventet spesifikk atferd
Wårheim 2015
• ”Med atferdsproblemer menes ofte uhensiktsmessige
handlinger eller handlingsmønstre med en tendens til å gjenta
seg hos samme person i nokså lik form”.
Hovedkategorier av utfordrende atferd
• Overskuddsatferd
• Underskuddsatferd
• Manglende atferd
• Vanligvis er det overskuddsatferd som gir mest
bekymring i omgivelsene, underskuddsatferd blir ofte
”oversett”
Wårheim 2015
• Utfordrende atferd omfatter ulike typer atferd
• Kan deles i tre hovedkategorier;
Problematferd – typer
(Willis,LaWigna,Donnellan,1993)
• Måltider og spiseproblemer
• Urin og avføringsproblemer
• tisse på seg, tisse i senga, avføring i buksa, tisse på uegnet sted,
avføring på uegna sted, leker med avføring, smører/spiser avføring
Wårheim 2015
• nekter å spise, spiser for mye, spiser ”uspiselige ting”, spiser med
hendene, leker med maten, kaster mat, stjeler mat, søler med
maten, tar for mye mat, går fra bordet, slåss ved bordet
Problematferd – typer
(Willis,LaWigna,Donnellan,1993)
• Natt og søvnproblemer
• Muskulære problemer og spesielle vaner
• blir stiv og rigid, bevegelser og plutselige rykninger og risting,
overdreven blunking, suger på tommelen, biter negler, pirker på
negler og fingre, tygger på klær og tøy, faller ned, dunker borti
ting, hoper opp og ned, går tilbake/opp og ned, går på linje på
fortauet, sjekker og re-sjekker
Wårheim 2015
• våken om natta, mareritt, vandrer rundt om natta, roper om
natta, nekter å legge seg, forlater soverommet, kommer inn til
foreldrenes soverom, går i søvne, ikke nok søvn, bråker om natta
Problematferd – typer
(Willis,LaWigna,Donnellan,1993)
• tvinner objekter, setter objekter på linje, går på tå, vugger,
snurrer rundt og rundt, flipper med hendene, holder hendene i
rare posisjoner, løper/går rundt uten mål, repeterende fnising og
latter, inntar rare stillinger, skjærer tenner, stirrer på objekter i
bevegelse, genital manipulering, graver seg i baken
Wårheim 2015
• Muskulære problemer og spesielle vaner, selvstimulering;
Problematferd – typer
(Willis,LaWigna,Donnellan,1993)
• forsøk på å skade seg selv, dunker hodet, biter seg, slår
seg med knyttneve, leker med elektriske kontakter,
risper seg selv, kaster kroppen mot objekter, stopper
blodsirkulasjonen, trykker ut øyne
Wårheim 2015
• Muskulære problemer og spesielle vaner,
selvskading;
Problematferd – typer
(Willis,LaWigna,Donnellan,1993)
• gråter, sint roping, sinte utbrudd, kaster seg på gulv/ stoler, hyler
og skriker, kaster objekter, ødelegger ting bevist, knuser vinduer,
kaster møbler, slår voksne, slår barn, biter, sparker, klyper, klorer,
skader andre, verbale trusler, bruker bespottelse, slår med
våpen, slåss med andre, spytter på andre, løper av sted, er sur
og furten, trekker seg tilbake
Wårheim 2015
• Følelser og emosjoner, aggressiv atferd;
Problematferd – typer
(Willis, LaWigna, Donnellan, 1993)
• vandrer fra rom til rom, åpner og lukker dører, åpner skap og
skuffer, gå inn i foreldres eiendeler, vandrer/løper bort, åpner og
lukker kjøleskap, klatrer og hopper i møbler, løper rundt i huset,
rører ting han ikke skal, lett å distrahere, avslutter ikke
aktiviteter, handler uten å tenke, gjør ting impulsivt
Wårheim 2015
• Oppmerksomhets og aktivitetsproblemer
Problematferd – typer
• Opposisjonell atferd
• sier ”nei”, er ulydig, starter men fullfører ikke, gjør
motsatt av hva som er sagt, somler, nekter disiplin,
responderer ikke på instrukser
Illustrasjonsfoto
Wårheim 2015
(Willis,LaWigna,Donnellan,1993)
Problematferd – typer
(Willis,LaWigna,Donnellan,1993)
• svindler/jukser, teller ting igjen og igjen, sjekker igjen
og igjen, overdreven håndvasking, tar opp tema igjen
og igjen, sier rare ting, snakker om å skade andre
• Engstelig atferd
• nye situasjoner, fremmede, mennesker, overlatt til seg selv, være
innelåst/lukket, sykdom/død, dyr, insekter, vann, mørke, natta,
torden/lyn/regn, høye lyder, forandringer
Wårheim 2015
• Andre atferdsproblemer
Wårheim 2015
”Det du tror om meg,
slik du er mot meg,
hvordan du ser på meg,
slik blir jeg”
(M.Jennes, i Tidlig hjelp til bedre samspill)
• Hvilke forventninger har
personen til seg selv?
• Hvilke forventninger har
vi til vedkommende?
• Liker vi vedkommende?
• Hva utstråler vi i
samhandling med
vedkommende?
Wårheim 2015
Forventninger
Hvorfor gjør de det?
•
•
•
•
•
•
•
•
Ønske om annen aktivitet
Ønske om å unngå aktivitet
Ønske om å bli sett
Ønske om å få være i fred
Ønske om å bli forstått
Ønske om å slippe (eller endre) krav
Ønske om hjelp/bistand
Ønske om å kommunisere/forandre på/avlede smertetilstander
• Altså kan utfordrende atferd være et forsøk på å kommunisere
egne behov
Wårheim 2015
• Utfordrende atferd er ofte et tegn på ønske om endring:
Man ønsker å bli elsket.
Er det ikke mulig,
vil man bli beundret.
Er ikke det mulig, vil man bli fryktet.
Er det også umulig,
vil man bli avskydd
og foraktet.
Mennesket ønsker å være betydningsfullt.
Sjelen fryser ved tanken på tomrommet,
og vil ha kontakt
for enhver pris.
Hjalmar Söderberg (1869-1941), i Rør, 1997.
Wårheim 2015
Å bli sett
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Fysisk ubehag - somatisk
Utilfredsstilte behov - sult/tørste/søvn/temperatur (basale behov)
Sosial misstilpasning
Konflikter
Dårlig nettverk
Reduserte muligheter til å takle nye situasjoner
Problemer med å gjennomføre vanlig ADL
Materiell nød
Medikamenter
Organiske påvirkninger
Sykdommer i nervesystemet
Psykiatrisk lidelse
Wårheim 2015
Mulige årsaker til utfordrende
atferd
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Sviktende mestring av dagliglivssituasjoner
Lært hjelpeløshet
Mangelfulle kommunikasjonsferdigheter
Avhengighet av bistand
Påvirkbarhet/Ytre styrt
Redusert motstand mot stress
Redusert indre ”rehearsal”
Redusert evne til å løse følelsesmessige konflikter
Negativt selvbilde
Oppmerksomhetsproblemer
Emosjonell ustabilitet
Sanseproblemer
Wårheim 2015
Generelle sårbarhetsfaktorer
for utvikling av utfordrende
atferd
•
•
•
•
•
•
•
•
Forutsigbarhet/struktur
Tydelige (og få) instrukser
Forberede endringer
Etablering av nye ferdigheter/vedlikeholde etablerte
ferdigheter
Personavhengighet vs. Systemavhengighet
Balanse mellom autonomi og bestemte regler/aktiviteter
Behandlingsklima/omsorgsklima
Kompetanseheving
• Spontanitet – bør være planlagt!
Wårheim 2015
Forebyggende tiltak
Overskuddsatferd
Underskuddsatferd
Manglende atferd
Atferd som forekommer for
hyppig eller for intens i forhold
til de normene som gjelder for
den situasjonen den
forekommer i
Atferd som forekommer for lite
eller for sjelden
Atferd som personen ikke kan
eller har på sitt
atferdsrepertoar, men som det
er ønskelig at han/hun skal
mestre
Eks: Fysiske angrep på andre
elever/jevnaldrende
Eks: Rekke opp hånden i
klasseromsundervisning
Eks: Be om hjelp i situasjoner
som krever det
Mulige tiltak:
- Funksjonell analyse
- Tilrettelegge miljøbetingelser
-Ekstinksjonsprosedyrer
-Etablere alternativ atferd
Mulige tiltak:
- Funksjonell analyse
-Tilrettelegge miljøbetingelser
-Forsterkningsprosedyrer
-Prompting
Mulige tiltak:
- Etablere atferd
-Tilrettelegge miljøbetingelser
-Forsterkningsprosedyrer
-Prompting
Wårheim 2015
Hva kan vi gjøre med utfordrende atferd?
Wårheim 2015
Tillitskapende arbeid..
Risikovurdering
• Trinn 1: Finn farekildene
• Trinn 2: Hva kan skje og hvor
sannsynlig er det?
• Trinn 3: Hva kan vi gjøre for å hindre
det?
• Trinn 4: Tiltak og videre arbeid
Wårheim 2015
Arbeidstilsynetsvariant
1. Hvilke typer utfordrende atferd er det
deres barn fremviser – kan de knyttes til
noen av de nevnte kategoriene?
2. Hvor ofte kan dette oppstå?
3. I hvilke situasjoner er det større
sannsynlighet det forkommer?
Lykke til!
Wårheim 2015
VI JOBBER LITT.. 
Målrettet arbeidsmodell
Wårheim 2015
0. Kartlegging / Observasjon
før tiltaket
1. Målsetting for tiltaket
2. Planlegging av tiltaket
3. Gjennomføring av tiltaket
5. Nye målsettinger
4. Evaluering av tiltaket
5. Avslutning
”Hvorfor skjer det flere ganger?”
• Enten for å oppnå ting, som: trøst, kjeft,
kroppskontakt, materielle goder eller andre
former for oppmerksomhet.
• Eller for å slippe unna spesielle
aktiviteter/krav. Aktiviteter som for barnet vil
være ubehagelig eller som de ønsker å
unnslippe.
Wårheim 2015
Det er spesielt to situasjoner som kan være
med på å opprettholde problematferd – gi
problematferd en funksjon:
Hendelse
Positiv
Beskjed
Gjenta
beskjed
+ prompt
5 sek
Skade
avverging
Nekter
Adlyder
”Hakk i plata”
+ ignorer
Protester/
Raserianfall
Ros
Wårheim 2015
”Du slo. Det er
ikke lov”
”Hakk i plata”
+ ignorer
Hvordan forholder vi oss? -
Affektsmitte
• Affekt smitter.. Vi kjenner igjen andres følelser.
• Alle barn er født med evnen til affektsmitte.. Dette er det
første leddet i empatiutviklingen..
• Hva skjer med oss når noen møter oss med sinne?? Eller er
veldig urolige??
Wårheim 2015
• Dette gjør vi gjennom det vi kaller speilcellefunksjoner
(speilnevroner)
• Vi speiler hverandres muskelspenninger, ansikt, kroppsspråk m.m.
Hvorfor korreksjoner ikke fungerer når de
begynner å nekte, og i andre situasjoner
• Når barn blir roset eller får tilbakemelding om at de løser ting bra..
Har forskning vist at hjerneaktiviteten øker!!
• Hva sier dette oss.. Ha fokus på det de får til..
Wårheim 2015
• Når barn blir irettesatt eller får beskjed om at de gjør feil. Har
forskning vist at hjernens aktivitet stopper opp..
”Hakk i plata”
+ ignorer
Gjenta
beskjed
+ prompt
Positiv
Beskjed
Hendelse
Nekter
5
sek
Adlyder
Ros
Wårheim 2015
”Du slo. Det er
ikke lov”
Nekter
Skade
avverging
”Hakk i plata”
+ ignorer
Protester/
Raserianfall
I
G
G
N
N
O
R
E
R
I
• Når barn blir redde (utagerende) handler de ofte ut fra instinkter
(i hjernens tidligst utviklede område amygdala). Den resonerende delen av
hjernen slutter å virke og man begynner med
overlevelesestrategier. (Angrip,flykt)
• Hva gjør vi når barnet velger det beste alternativet som er flykt..
Vi går ofte etter og presser de mer,, som kan ende i utagering
Wårheim 2015
Hvorfor handler vi som vi gjør når vi blir
redde..?
Aggresjonsperspektivet
(Aronsen, 2004; Berkowitz, 1993,
Dodge, 1991, Goldstein et. Al. 1998, Roland & Idsøe, 2001,)

Sinne (Fysiologiske-, psykologiske- og sosial læringsperspektivet)

Normal emosjon, ikke ensbetydende med aggresjon

Stressreaksjon – Kroppslig forberedelse på flukt eller kamp

Fysiologisk aktivering av det autonome- og sentral
nervesystemet (ANS & SNS)

Sinnereaksjonen krever: oppmerksomhet mot stressoren,
tilskrivelse av fientlighet/trussel/fare, stressreaksjon som
oppleves som ubehagelig.

Oversensivitet og feilfortolkningsmodeller
Wårheim 2015
3 sentrale faktorer
 Sinne-aggresjon fører til ”suksess” – dvs. gjennom bruken av
trussler/aggresjon oppnår vedkommende det han/hun er ute etter
(instrumentell verdi)
 Øvelse gjør mester – ”they are good at being bad”
 3 klasserom for innlæringen: Hjemme, skole og media
 Aggresjonsutløser
 Noen klasser av stressorer: Familieliv – rivalisering, sjalusi,
nødvendighet av å dele, grensesetting etc.
Wårheim 2015
Aggresjonsperspektivet forts.
Aggresjonsperspektivet forts.
• Sammensatt fenomen, og kan forstås både kognitivt,
emosjonelt og atferdsmessig
• Tidligere betraktet som en instinkt som var medfødt og
dermed mindre påvirkelig for forandringer – i dag allment
akseptert at aggresjon er lært atferd
• Nyttig å skille mellom Impulsiv (reaktiv)- og instrumentell
(proaktiv) aggresjon
• 2 hovedfaktorer som skiller disse fra hverandre
1.
2.
Den sosiale situasjonen som forårsaker oppførselen
Emosjonen som er involvert hos ”utøveren"
Wårheim 2015
 Aggresjon
Impulsiv aggresjon (reaktiv)
• Aggresjonen aktiveres gjennom adrenalinaktivering
• Nødvendig med en opplevelse av frustrasjon eller en aversiv
situasjon relativ kort tid før aggressiviteten forekommer
• Trenger ikke etterfølges av fysisk aggressiv atferd
• Forårsaker en negativ emosjon, vanligvis forstått som sinne
• Sinne er ansett som en nødvendig komponent, skjønt
frustrasjon-årsaket sinne trenger ikke etterfølges av fysisk
angrep på noen eller noe
• Tretrinns tankegang: frustrasjon, sinne og angrep
• Kjernen i denne tankegangen er prinsippene av en causal
sannsynlighet for en frustrasjon-sinne-angreps rekkefølge
Wårheim 2015
(Roland& Idsøe, 2001, Dodge, 1991)
Instrumentell aggresjon (Proaktive)
 Hensikten er mer et mål enn det å skade noe/noen, men kan
være en nødvendighet for å oppnå målet.
 Viktig egenskap i menneskets utviklingshistorie
 Brukes som virkemiddel til å forsterke budskapet til andre
 Kan ansees som lærte kommunikative bulldosere der
kroppens aktiveringsprosesser ikke nødvendigvis er tilstede
 Omgitt av modeller i de fleste arenaer barn ferdes
 En sentral forskjell mellom disse to former for aggresjon, er
hvilke type emosjoner som er involvert
› Fornøyelse eller stimulering heller enn sinne er å oppfatte som en
dominerende emosjon i instrumentell aggresjon
Wårheim 2015
(Roland& Idsøe,2001, Dodge,1991)
• Handler ikke om generering av positive emosjoner, men mer
som en nødvendighet for å forstå å definere utøverens
positive emosjoner ved instrumentell aggresjon
• To typer positive emosjoner som er mest vanlig – kraft og
tilknytning
• Kraften er et element omgivelsene blir utsatt for, og
tilknytningen er relatert til aggresjonstilknytning
• Kraft og tilknytning er ansett som de mest sentrale
komponentene i en funksjonell erfaring av aggresjon, og som
ikke er forårsaket av sinne.
• Sinne er ingen dominerende emosjon i instrumentell
aggresjon, og sannsynligheten for at det har forekommet en
frustrerende begivenhet rett før ”angrepet” er lav.
Wårheim 2015
Instrumentell aggresjon forts.
Eksempel
Ved impulsiv aggresjon kan man si det skjer prosesser i kroppen som er
utenfor egen kontroll.
Wårheim 2015
Når Per slår eller hever stemmen for å få tak i Lars sin leke, har vi et
eksempel på instrumentell aggresjon. Dersom Lars blir sint og slår
Per igjen, er dette et eksempel på impulsiv aggresjon.
Hvordan håndtere aggresjon/ hvordan hindre at
aggresjonen eskalerer
• å skade seg selv: fysisk, psykisk eller sosialt (sosialt
fornedrende atferd)
• å skade andre: fysisk, psykisk eller sosialt
• å forvolde materiell skade på egne eller andres
eiendeler
• Det er den voksnes ansvar å forhindre at skade
oppstår eller å begrense skadens omfang
• System for håndtering av problematferd
Wårheim 2015
• En hendelse hvor barnet står i fare for
• Man kan bare bruke tvang for å hindre at
personer setter seg selv eller andre i vesentlig
skade. Unntakene i Straffeloven såkalt
nødverge.
• Hvis man jobber med mennesker som har en
utviklingshemmingdiagnose skal man følge
Kommunal, Helse- og Omsorgstjenesteloven
kap. 9.
Wårheim 2015
Bruk av tvang og makt
• Begrense skade
• Hindre at aggresjonen utvikler seg
(eskalerer)
• Få kontroll over situasjonen
• Reetablere ro så fort som mulig
Wårheim 2015
Målet må være å:
•
•
•
•
Straff
• Selv om straff er inneffektivt er det den metoden som er hyppigst brukt i forhold
til atferdsvansker
• Grunnen er at straff stopper aggresjonen her og nå, men på sikt er resultatet
stort sett det motsatte
• Unger med atferdsproblematikk har blitt utsatt for disse straffeformene
gjentatte ganger uten at det har hatt effekt
• skaper krise situasjoner
• fare for eskalering
Ignorering av alvorlig problematferd:
• Ignorering medfører stort sett en eskalering av den atferden man ignorerer og
kan resultere med at en ikke kan stå i situasjonen
Katarsis
• Få utløp for sin aggresjon, det er noe som er i oss.. Ingen forskning som viser at
det har effekt
Resignasjon
• Eller å betrakte aggresjon som noe som finnes og man bare må leve med…
Wårheim 2015
Inneffektive strategier
Bistands strategier:
• Fjern eller hjelp til å komme vekk fra det som irriterer
• Lytt og forstå ”Jeg ser at du er veldig sinna nå, kan du hjelpe meg å forstå
hva du mener ?”
• Trøst
• Omdirigering til:
• Annen aktivitet: Gi beskjed om å gjøre ting du vet de vil få til
• Passende aktivitet: Hjelp barnet til å be om hjelp, pause eller å si hva
han eller hun vil ha
• Påminnelser ”Nå passer det veldig godt å …..”
Wårheim 2015
Hva kan vi gjøre når aggresjonen allerede har forekommet?
Bistands strategier:
Hva kan vi gjøre når aggresjonen allerede har forekommet?
•
Omdirigering til uforenlig aktivitet
• Humor og latter kan frigjøre endorfiner, og kan være uforenlig med aggresjon og angst
• Det må være morsomt for eleven, ikke nødvendigvis for den voksne eller andre barn
• Nøkkelord - et blikk eller en grimase - Kiling
Overraskelser / plutselige endringer
•
•
•
•
•
•
•
Gjøre det uventede
Dramatiske forandringer
Marginale endringer
Kortvarig effekt
Mulige problem med gjentatt presentasjon
Finn små elementer av positiv atferd og gi atferdsspesifikk ros i forhold
til dette
• Avledning til forsterkende aktivitet
Naturlige konsekvenser er en mulighet:
•
•
•
•
bruk naturlige konsekvenser uten ”å gni salt i såret”
Sloss episode på fotballbanen, mistet sjansen til å spille fotball akkurat nå.
Kaster pølse, ikke mer pølse
Sloss i køen, bakerst, eller vent til alle er ferdig
Wårheim 2015
•
Posisjonering
• Tenk hvordan dere står i forhold til eleven, nærhet kan være
trygghet, men kan også være en ”trigger” for ytterligere
aggresjon
• Kroppsholdning kan også være viktig
• Skjerm barnet /andre barn:
• dette er ikke underholdning
• Ha oversikt over hvor farlige gjenstander befinner seg
evt fjern dem
Wårheim 2015
• Nærhet påvirker atferd
Selvkontroll:
• Tre trinn… Voksnes kontroll over egne følelser
Vær bevisst dine negative og positive tanker
Motarbeid dine negative tanker (avbryt, sett av tid, prøv å vær nøytral, normaliser)
Tenk flere positive tanker
• Du har ALLTID tid til å trekke pusten
•
•
OG senke skuldrene
OG gjøre det en gang til
• Du har ALLTID tid til å vurdere om du trenger bistand:
•
Hva kan skje dersom du ikke vurderer dette ?
Wårheim 2015
•
•
•
Hvem gjør hva
• Back-up personen (hjelper) gjør det han eller hun
får beskjed om fra hovedansvarlig – dette bør
avtales i forkant
Wårheim 2015
• Den som oppdager episoden (konflikten) eller som
starter håndteringen, bør fullføre håndteringen av
episoden
• Ikke snakk / spør om det som skjer
• Ingen moralisering ): “det er dumt å holde på sånn, vet
du”
• Kun klare atferdsbeskrivende beskjeder
• Hvis man skal gi beskjeder.. Husk “gjøre-beskjeder”
• Nøytral stemme – sinne demper ikke sinne
Wårheim 2015
Hva sier du ?
Debriefing
• Mange som etablerer debrifing gjør det med den hensikt å redusere
stressplagene for den enkelte både på kort og lang sikt. Man ser det som et
viktig bidrag for å forsøke å forebygge utbrenning eller andre stresslidelser.
Samtidig er det en unik mulighet til å ta læring av den episoden som har vært,
og bruke den til å forebygge at liknende episoder skal skje om igjen…
• Forenklet kan vi oppsummere hensikten slik:
• Forebyggende helseeffekt
• Styrke gruppesamholdet
• Ta læring av hendelsen
Wårheim 2015
• Hensikten:
Gå igjennom problemstillinger fra egen hverdag. Hva
slags problematferd er det deres elever fremviser,
dens funksjon og hva er med på å opprettholde
denne atferden?
VELG 1-2 SPESIFIKKE MÅLATFERDER DERE ØNSKER Å
JOBBE VIDERE MED.
Lykke til 
Wårheim 2015
Til ettertanke……
Wårheim 2015
terje.warheim@siv.no