Tredje samling
2. DESEMBER 2015 Barnehagenorsk: Velkommen til 3. samling! 3.-4. desember Ingvild-kristin.alfheim@hioa.no Kari Bratland Kari.bratland@hioa.no På denne samlingen skal vi jobbe med: Torsdag: Gjennomgang av hvordan det har gått siden sist, Gruppeoppgaver om barns lek (i grupper) Gruppe 1 Refleksive verb, å kle på og av seg Å gå på tur. Lese teksten “Rommet som den tredje pedagog” og snakke om teksten. Gruppe 2 Gjennomgang av hvordan det har gått sist Gruppeoppgaver om barns lek – Preteritum – Eventyr Lunsj Sangstund Gruppe 1 og Gruppe 2 bytter, Samlet oppsummering 02.12.2015 Hvordan har det gått siden sist? – Hvordan har dere samarbeidet med veilederne deres om språklæring på jobben siden sist? – Hvilke oppgaver har dere bedt om hjelp til av veilederne deres? – Hvilke oppgaver har veilederne deres rettet? – Hjemmelekser: Lever til oss: – Teksten om hva du likte å leke da du var liten (Oppgave 2C) – En praksisfortelling om barns lek (Oppgave 2D) – hvis du ikke har publisert den på bloggen PRESENTASJONE NS TITTEL 02.12.2015 Gruppearbeid om barns lek (Oppgave 1C): – Gå sammen tre og tre. Forklar noen av de nye ordene dere har lært, til hverandre. Lag så tre setninger sammen med tre av de nye ordene dere har lært. Setninger dere har skrevet: Jeg vil ikke at noen sniker/ Noen sniker seg inntil meg Jeg vil plukke kastanjer til samlingen min. Jeg klarer å slå hjul Karina krymper seg sammen, og får faktisk plass til overdelen av kroppen, mens rumpe og ben stikker ut av huset. Kanskje du Storm kan lage kjøttboller med makaroni til meg? Maud tar brikken i hånda og viser til Petter at det er på lat og Petter slutter å gråte. Eva (5 år ) ei jente som er veldig nøye med renslighet . 02.12.2015 Diskusjonsoppgave: – Hvilke rutiner har deres barnehager for å kle på barna før de skal gå ut? – Hvilke rutiner syns dere barnehagen bør ha for dette? Husk grammatikken: Hvilken dress …? Hvilken jakke…? Hvilket skjerf er ditt? Hvilke votter er dine? PRESENT Å kle seg: – Vi leser teksten og dialogen på side 41 i Tekstbok 1. – Gjør oppgaven på side 42 PRESENTASJONE NS TITTEL Gruppe 1: Å kle på og av seg: – Vi leser teksten på side 46 i Tekstbok 1 – Vi gjør oppgave på s.47 – Strev: noe som er vanskelig – Å streve: Jeg strever med å få av meg skoene. – Å gi opp: vil ikke prøve mer PRESENTASJONE NS TITTEL Refleksive uttrykk om bekledning: – – – – – Å kle seg: Kan du kle deg? Å kle av seg Å kle på seg: Kan du kle på deg? Å ta på seg klær Å ta av seg klær – (NB: forskjellig fra «å ta seg av noe»: Jeg skal ta meg av det = Jeg skal gjøre det.) – Å få av seg (regndressen) (noe som ikke er så lett å gjøre, eller blir godt) PRESENTASJONE NS TITTEL Refleksive uttrykk: – – – – – – – – – – – – – – – – – Å glede seg Å grue seg – i være redd/nervøs Å like seg Å vaske seg Å barbere seg Å skynde seg Å føle seg Å legge seg Å sette seg Å kose seg Å hygge seg – å ha det hyggelig Å konsentrere seg Å gifte seg Å sminke seg Å pynte seg Å skjerpe seg – ta deg sammen, gjør ting på en ordentlig måte (ganske uhøflig!) Andre? I refleksive uttrykk er subjektet (hvem gjør handlingen) og objektet (hvem handlingen retter seg mot) i setningen samme person: Hun liker seg her. Hun vasker seg. (vs. Hun vasker ham. Hun vasker henne. ) PRESENTASJONE NS TITTEL Refleksive uttrykk bøyes avhengig av person Jeg gleder meg til søndag. Du gleder deg til helgen. Han/hun gleder seg til jul. Vi gleder oss til dere skal komme. Dere gleder dere til å gå på konsert. De gleder seg til eksamen. Gleder du deg eller gruer du deg til jul? Gleder du deg eller gruer du deg til å gå på jobb? Hva gleder du deg til? Hva gruer du deg til? PRESENTASJONE NS TITTEL 02.12.2015 Refleksive uttrykk og refleksivt pronomen: Bøyingen av det refleksive uttrykket å glede seg: –Jeg gleder meg til søndag. –Du gleder deg til helgen. –Han/hun gleder seg til jul. –Vi gleder oss til dere skal komme. –Dere gleder dere til å gå på konsert. –De gleder seg til eksamen. PRESENTASJONE NS TITTEL – Det refleksive pronomenet i norsk er bare ordet seg. – Hun skynder seg. – De skynder seg. – seg brukes kun i 3. person entall (han,hun) og flertall (de) – I 1. og 2. person (både entall og flertall) brukes objektsformene av de personlige pronomenene: – Du må vaske deg. – Vi må skynde oss! OPPGAVE: Sett inn riktig pronomen: – Du skynder deg vel, så du rekker å komme innom før trening? – Dere må skynde ___ hvis dere vil rekke bussen nitten over sju. – Nå må du skynde ___, de andre venter på deg. – Jeg vil ikke skynde ___! – Barna må skynde ___ inn, siden de ikke har regntøy på seg. – Vi må skynde ____, så vi ikke kommer for sent til møtet. – Læreren skynder ____ for å rekke undervisningen. PRESENTASJONE NS TITTEL Rommet som den tredje pedagog Hvis rommet er den tredje pedagog, hvem er i så fall den første og den andre pedagogen? Les teksten - lag en liste over vanskelige ord og uttrykk fortidsformer Verbformer i norsk PRESENTASJONE NS TITTEL Fortidsbøyning av noen frekvente verb : Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Pluskvamperfektum Å bade bader Badet Har badet Hadde badet Å lese Leser Leste Har lest Hadde lest Å reise Reiser Reiste Har reist Hadde reist Å spise Spiser Spiste Har spist Hadde spist Å tro Tror Trodde Har trodd Hadde trodd Å ha Har Hadde Har hatt Hadde hatt Å være Er Var Har vært Hadde vært Å gjøre Gjør Gjorde Har gjort Hadde gjort Å skrive Skriver Skrev Har skrevet Hadde skrevet Å drikke Drikker Drakk Har drukket Hadde drukket Å treffe Treffer Traff Har truffet Hadde truffet Å finne Finner Fant Har funnet Hadde funnet Å dra Drar Dro Har dratt Hadde dratt PRESENTASJONE NS TITTEL Preteritum – bøying av regelmessige og uregelmessige verb – Regelmessige verb har endelse i preteritum: – et/-a – Uregelmessige verb har for det meste ikke endelse i preteritum: – å være - var – å få - fikk – å komme - kom – å finne - fant – å drikke - drakk – å vente - ventet/venta – å jobbe - jobbet/jobba – te – Å kjøre - kjørte – Å kjøpe - kjøpte – de – Ofte verb som ender på –ve og -ge – Å leve - levde – Å bygge – bygde – dde – Ofte verb som ender på vokal – Å ha – hadde – Å bo - bodde – Å tro - trodde PRESENTASJONENS TITTEL 02.12.2015 – Noen uregelmessige verb har endelse i preteritum, samt vokalendring: – Å gjøre - gjorde – Å fortelle - fortalte – Å spørre - spurte Når bruker vi preteritum? – Om noe som skjedde på et bestemt tidspunkt i fortid, allerede avsluttet handling – – – – – Han reiste i går. Vi giftet oss for 2 år siden. Jeg kom til Norge i 2010. De var på ferie i forrige uke. Da jeg var liten, likte jeg å leke med dokker sammen med søstrene mine. – Vi kan også bruke preteritum: – Om nåtid, når vi vil be om noe ekstra høflig: – Hvis du har tid nå, kunne du hjelpe meg med leksene? – Når vi snakker om noe som ikke stemmer med virkeligheten: (hypotetisk) – Hvis jeg var deg, ville jeg kjøpe denne bilen. – Hun later som om hun var en liten baby. – Når vi uttrykker sterke ønsker og snakker om muligheter: – Hvis jeg hadde tid, skulle jeg så gjerne være med! – Hvis du virkelig hadde lyst til å bli med, kunne du ta deg fri. PRESENTASJONE NS TITTEL (Presens) Perfektum – bøyning Uregelmessige verb: Regelmessige verb: Preteritum: -et -te -d(d)e Infinitiv Handle Kjøpe Spise Lese Nå Bo Prøve HAR + Preteritum handlet kjøpte spiste leste nådde bodde prøvde PRESENTASJONENS TITTEL Perfektum: -et -t -d /-dd Perfektum har handlet har kjøpt har spist har lest har nådd har bodd har prøvd 02.12.2015 Infinitiv Være Skrive Finne Drikke Gjøre Preteritum var skrev HAR fant drakk gjorde + Perfektum: vært skrevet funnet drukket gjort Når bruker vi perfektum? – Perfektum bruker vi om en hendelse i fortid når tidspunktet for den er ubestemt, men vil fokusere på resultatet relevant for nåtiden: – – – – Hun har gått. (=Hun er ikke her nå). Han har kommet. (= Han er her nå). Jeg har spist. (= Jeg er ikke sulten). Jeg har lest denne boken. (= Jeg vet hva den handler om.) – Vi bruker perfektum om en handling som startet i fortiden og som fortsetter fram til nå: – – – – Jeg har bodd i Norge i tre år/siden 2011. Hun har jobbet lenge i denne barnehagen. Vi har vært her i en time. Jeg har studert norsk i ett år. – Vi bruker perfektum for å fortelle om hvor ofte noe har skjedd fram til nå: – Jeg har vært i London tre ganger. – Jeg har aldri vært i Bergen. PRESENTASJONE NS TITTEL Tidsuttrykk ved preteritum vs. perfektum Preteritum –står oftest sammen med uttrykk om bestemt fortid: Perfektum –står oftest sammen med uttrykk om nåtid: – Han har nettopp kommet. – Han kom hit i forrige uke. – De har nettopp reist til Portugal. – De reiste til Portugal i 2008. – Jeg har allerede skiftet bleie. – Jeg hadde tidligvakt i går. – Vi leste denne boken for to uker – står ofte sammen med uttrykk siden. om frekvens – Jeg har aldri vært i Paris. – Vi har lest denne boken tusen ganger. PRESENTASJONENS TITTEL 02.12.2015 OPPGAVE: Preteritum eller perfektum? – Bor du på Manglerud nå? – Ja, jeg __har bodd_____ her i to år nå. – Nei, men jeg __bodde____ der for noen år siden. – Nei, jeg __har____ alltid __bodd__på Lambertseter. – Har du studert norsk? – Ja, jeg __studerte_____ norsk i fjor. – Ja, jeg __har studert____ norsk i flere år. – Nei, jeg __har aldri studert____________ norsk. – Hvor jobber du? – Jeg __har jobbet______ på en skole i to år nå. – Fra 2003 til 2005 ___jobbet_____ jeg på sykehus. PRESENTASJONE NS TITTEL Å snakke om været: Uttrykk med formelle subjekter –Det snør! –Det regner. –Det øser ned/Det pøser ned! –Det yrer. –Det er litt duskregn i lufta. –Det sludder. –Det hagler! –Det blåser. –Det er kaldt. –Det er surt. –Det er overskyet. –Det er fint vær/dårlig vær. –Det er glatt på veiene. PRESENTASJONENS TITTEL 02.12.2015 – Snør det? – Regner det? – Hagler det? – Blåser det? – Er det kaldt? – Er det surt? – Er det overskyet? – Er det fint vær?/Er det dårlig vær? – Er det glatt på veiene? Snakk sammen to og to –Hvordan er været akkurat nå? –Hvilke adjektiv vil du bruke for å beskrive været? –Hvordan har været vært i høst? –Hva slags vær pleier dere å ha på julaften i landet der du kommer fra? Morsom værmelding! Værpesentør på TV2, Eli Kari Gjengedal, overrasket TV2-seerne torsdag kveld da hun framførte værmeldingen som en sang. Hun meldte om været for de kommende dagene til den folkekjære melodien Ola Tveiten. – Hva tenkte du da du sto og sang? – Jeg tenkte på utrolig mange ting. For det første var jeg forferdelig nervøs og redd for at jeg skulle glemme teksten. Jeg var litt flau, men aller mest syntes jeg det var kjempemoro. – Hvordan var det å se seg selv syngende på TV? – Det var helt forferdelig og dødsflaut. Det er jo en setting jeg ikke er vant til å se meg selv i. Jeg var litt redd for at folk ikke hørte hva jeg sa, for jeg driver jo tross alt og varsler været, sier Eli Kari Gjengedal. Eli Kari mottok over hundre tekstmeldinger fra kjente rett etter sendinga. Hun sier at hun selv liker godt visesangen Ola Tveiten i Lillebjørn Nilsens versjon fra albumet Portrett (1973). – http://www.youtube.com/watch?v=jyavOPntNho PRESENTASJONE NS TITTEL Setninger med formelt subjekt i norsk: – Setninger som – Det regner. – Det sitter en fugl på fuglebrettet. – Det er sunt med fisk. – inneholder et formelt subjekt, det. – Det viser i disse setningene ikke til noe eller noen, men står der fordi vi ikke kan ha setninger uten subjekt i norsk. I «det er»-setninger/presentasjonssetninger blir adjektiv bøyd etter «det»: – – – – PRESENT Det er sunt med fisk. Det er dyrt å kjøpe bøker. Det er fint hvis du lukker vinduet når du går. Det er ofte kaldt i januar, men det kan være varmt i solveggen når sola skinner i mars. Les side 51 Muntlig oppgave - fortell hverandre om turer i barnehagen din Hvor pleier dere å gå på tur? Hvor ofte skjer det? Har dere noen faste rutiner på turene deres? Har dere med nistemat? Har dere en fast rasteplass? Hvordan bruker dere naturen i samtaler med barna? Hvordan kan naturen inspirere til lek? 02.12.2015 Barn leker ute –S.30-31 i Yrke: Barnehageassistent, oppgaven på side 32 Eventyrlig diktat – Dukken i gresset http://runeberg.org/folkeven/060.html Finn fem eksempler på preteritum perfektum. Gjennomgang av grammatikkoppgaver fra sist Hvem kommer inn på bloggen, hvem gjør det ikke, hvor finner vi de forskjellige tingene. 02.12.2015 Historien om den bitte lille kona Det var en gang ei bitte _____ kone som hadde ei bitte ______ stue og et bitte _______ bord og en bitte _______ stol og en bitte _______ krakk og et bitte ______ spann. Og en bitte ______ katt som sa mjaju... Og så hadde hun ei bitte ______ ku som sa mø.... En gang tok den bitte ________ kona det bitte _______ spannet og gikk ut for å melke den bitte ________ kua. Og så satte hun det bitte _______ melkespannet på det bitte ________ bordet. Men så kom den bitte _______ katten inn. Først hoppet den opp på den bitte _______ krakken og så opp på den bitte ________ stolen og så opp på det bitte ______ bordet – og drakk opp all melka! Men da kom den bitte _______ kona inn og sa: Husj, katte! Og katten sprang til skogs og kom ALDRI mer igjen. Men kanskje kom den hjem til slutt likevel. (av Elsa Beskow) PRESENT Oppgaver mellom samlinger 1. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen: 1A. Ord på tur Ta med deg en liten notatbok når dere går på tur med barna. Legg merke til det du ser på turen: f.eks. ulike trær, ulik terreng/landskap, innsekt, dyr, osv. Hvis dere har kamera i barnehagen, kan du ta bilder av det du ser. Vet du hva det du ser heter på norsk og/eller på morsmålet ditt? Spør noen av kollegaene dine hvis du ikke vet hva noe heter på norsk og noter det i notatboken din. Du skal samle minst 5 forskjellige ord/uttrykk som var nye for deg (publiser dem på bloggen, eller ta med deg til neste samling). 1B. Preposisjoner i hverdagen Ha med deg en liten notatbok når du jobber, slik at du kan skrive ned noe underveis. Lytt til hvilke preposisjoner kollegaene og/eller barna bruker ved følgende ord: barnehage, avdeling, kjøkken, garderobe, rom, skog, tur, gulv, tak, hylle, sandkasse, snø, bakke, morgen, ettermiddag. Skriv ned setningene du har hørt med disse ordene, ta dem med til neste samling. 1C. Samtaler om været Snakk med barna om hvordan været er i ukene som kommer. Husk på det vi har snakket om på samlingen (f.eks. «det» (det snør/regner), bøyning av adjektiv (f.eks. det er kaldT), preposisjoner i uttrykk om årstider (f.eks. om vinteren, i høst, i romjula). Legg også merke til hvordan kollegaene dine uttrykker seg når de snakker om været, og noter nye uttrykk du hører. 02.12.2015 Oppgaver mellom samlinger 2. Skriving: 2A. Skriftlige oppgaver i tekstboken Gjør alle skriftlige oppgaver i kapitler 8, 9 og 10 i tekstboken «Norskpluss arbeid – Barnehage». I oppgave på s. 45 med ordene for klesplagg skal du også bruke adjektiv til ordene. Vis oppgavene til veilederen din, eller skriv dem på eget ark og lever til lærerne. Du skal også gjøre oppgaven om årstidene på s. 40 på nytt: se på setningene du har skrevet før og om du har brukt riktige preposisjoner. 2B. Rapport fra en tur Skriv en kort rapport fra en tur dere har hatt med barnegruppen din. Bruk gjerne både bilder og tekst. Du kan gjerne involvere barna i denne oppgaven, slik at de tar bilder på turen og hjelper deg å velge bildene fra turen til å ha i oppgaven. Du kan be barna om å si noen setninger til bildene de velger som du skriver ned. Du kan bruke mellom 1 og 5 bilder og noe tekst. Skriv gjerne teksten på datamaskin, sett inn bildene, be noen om hjelp til å ta utskrift av teksten din. Det er fint hvis du kan lagre teksten din på minnepinne også og ta med til neste samling. 2C. En morsom regnhistorie Skriv en fortelling basert på denne tegneserien (se neste side). Skriv på bloggen (se oppgaver – etter tredje samling). 02.12.2015 Oppgaver mellom samlinger 3. Lesing: 3A. Tekstene i lærebøkene Les tekstene i lærebøkene, kap.8, 9 og 10 i «Norskpluss arbeid – Barnehage», og s. 30 - 35 i boken «Yrke bhgassistent». På bloggen kan du finne flere oppgaver til tekstene (se oppgave 5). 3B. Rammeplanen Les følgende sider i Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver: – s.16: 1.8 Fysisk miljø som fremmer alle barns utvikling – s.35: 3.2 Kropp, bevegelse og helse Marker ordene som du ikke forstår eller synes er vanskelige. Du kan spørre veilederen din om disse ordene. Ta med ordlisten din til neste samling, eller skriv den på bloggen, under «Vanskelige ord og uttrykk» (se oppgave 5). 3C. Faglig tekst om risikolek Les artikkelen: http://www.forskning.no/artikler/2013/juni/360469 Hva er hovedideen i artikkelen du har lest? Formuler med egne ord eller finn 2-3 setninger i teksten som gjengir hovedideen i artikkelen. Publiser svarene dine på bloggen, se oppgaver mellom samlinger – etter tredje samling. 02.12.2015 Oppgaver mellom samlinger 4. Barnekultur: 4A. Sangstund Noen av dere skal forberede en sangstund til neste samling på høgskolen. Velg en sang du liker godt, finn teksten til sangen og ha den med til undervisningen. Tenk gjennom hvordan du vil organisere sangstunden og synge sangen (tror du alle kan denne sangen? hvordan skal alle sitte/stå? Skal du synge først, så få alle til å synge? Skal du bruke bevegelser til sangen? Skal du bruke musikk til sangen, eller bare synge?). 5. Bloggen på Internett (hvis du har mulighet) Du kan få alt materiale fra samlingene på bloggen vår: https://blogg.hioa.no/barnehagenorsk/. APubliser ordene og setningene med preposisjoner som du har samlet i oppgave 1A og B på bloggen – Oppgaver – Vanskelige ord og uttrykk. B Skriv en liste over ord du synes er vanskelige når du leser Rammeplanen. Publiser den på bloggen, som kommentar under ”Oppgaver” – Vanskelige ord. (Alternativt tar du ordlisten med deg til neste samling). C Til studenter som har fått ansvar for å holde sangstund: Gi beskjed til lærerne på e-post eller skriv på bloggen hvilken sang du har valgt og teksten til sangen. 02.12.2015
© Copyright 2024