Ett skritt frem og tre tilbake - Kronikk i BT
42 // DEBATT BERGENS TIDENDE ONSDAG 26. AUGUST 2015 disse boligene. De siste måneders medieoppslag om det som karakteriseres som skandaløse kommunale boligkomplekser for vanskeligstilte, som kjennetegnes av rus og kriminelle voldsmiljøer, bekrefter denne frykten til fulle. RUS OG BOLIG-RAPPORTEN har en omfat- tende dokumentasjon om omfanget og konsekvensene av boligløsheten og hvilke grupper av rusbrukere som er mest utsatt. Igjen dokumenteres det at boligløshet medfører omfattende lidelser og ekstra økte helseskader av rusavhengigheten. For en som gjennom 20 år har fulgt ruspolitikken og den ekstreme overdosedødeligheten i Norge, blir det mer og mer klart at boligsituasjonen for lengst burde vært satt i sammenheng med de mange tusen overdosedøde i disse årene. I hovedsak er det de samme gruppene av rusbrukere som rammes, både av overdoser og boligløshet. Det er derfor godt grunnlag for å si at flere dør av overdoser i boligkø enn i andre køer på rusfeltet. Til tross for planer og satsing er det flere, ikke færre, boligløse personer med rusproblemer. Hadde en pasient med fysisk sykdom blitt sendt «hjem» til boligløshet, ville det blitt en helsepolitisk skandale. LYS I TUNNELEN: Regjeringen vil endre forskrift om finansiering av utleieboliger ved å frata kommunenes enerett på HusbankfinanFOTO: MARK HUBSKYI siering. Det vil komme rusfrie «Fredrik» til gode, skriver Erling Pedersen. RUSFRIHET e Etter ni måneder som rusfri står Fredrik fremdeles uten et rusfritt botilbud. Ett skritt frem og tre tilbake KRONIKK ERLING PEDERSEN Adm. direktør Bergensklinikkene ble en rekke innleggelser i somatisk sykehus, psykiatrisk sykehus og avrusingsopphold. hodet er klart og at fremtiden er lys etter et langt behandlingsopphold på en rusklinikk. Han flytter inn i en kommunalbolig i et rusbelastet område, men sier at dette skal gå fint. «Jeg kan låse døren. Jeg trenger ikke kontakt med naboer. Jeg kan holde meg for meg selv og jeg kan trene på fritiden.» FREDRIKS HISTORIE er ikke enestående. Vi ser en trend med økt boligløshet og uegnede boforhold for stadig flere av de 160 pasientene Bergensklinikkene daglig møter i rusbehandling. Gjennom årene har det blitt lovet flere boligløsninger for rusbrukere og personer i rehabilitering. Opptrappingsplan for rusfeltet 2009-2012, Stoltenbergutvalgets rapport om narkotikapolitikken i 2010, Stortingsmelding om ruspolitikken «Se meg» 2012, og ikke minst i lokale rusplaner. Men til tross for planer og satsing viste Boligtellingen 2013 flere, og ikke færre, boligløse personer med rusproblemer. DET GIKK IKKE LANG TID før dette ble for KANSKJE VAR DET denne utviklingen helse- F REDRIK FØLER AT kroppen er sterk, vanskelig. Daglige tilbud om rusmidler i oppgangen, husbråk, innbrudd, trusler og vold ble for mye, og trening var ikke nok til å dempe angsten og ubehaget. Den store helsegevinsten etter behandlingsoppholdet ble kortvarig. Resultatet minister Bent Høie (H) ville vite mer om da han bestilte Rus og Bolig (NIBR2015). En rapport som bekrefter at mye fortsatt går galt, når hele 40 prosent av ruspasientene (4000 pr. år) etter endt rusbehandling ikke mottas med bolig i kommunene, men tvert imot med boligløshet. Og det er brukere av illegale stoffer som særlig ender opp som boligløse. Sett med lokale øyne vil det med stor sikkerhet bety at et flertall av rusbrukerne fra Nygårdsparken, som i dag oppholder seg i sentrale byrom, er boligløse. En trygg og god boligløsning å se frem til er ofte avgjørende for om den enkelte pasient skal lykkes i å holde seg rusfri. Det hjelper lite at rusklinikkene lykkes stadig bedre i sine behandlingsopplegg når boligløshet eller mindreverdige boliger i rusbelastede miljøer møter stadig flere ferdigbehandle pasienter. Eller som to pasienter uttrykker det i NIBR-rapporten: «Jeg hadde vært rusfri om jeg hadde hatt en bolig.» Og: «Får du ikke bolig når du er ferdigbehandlet havner du på en sofa hos en kompis, du flytter rundt: Det er da det er lett å ta en overdose.» HELSEMINISTER Bent Høie (H) vet at hadde en pasient med en fysisk sykdom blitt sendt «hjem» til boligløshet etter endt sykehusbehandling, ville det ha blitt en helsepolitisk skandale. Og med stor sannsynlighet blitt et hett tema i kommunevalgkampen. Mens disse pasientene blir sikret av Samhandlingsreformen, er ruspasientene i reformens forskrift unntatt fra det sikkerhetsnettet som hindrer somatiske pasienter å bli sendt hjem fra sykehuset uten å ha et hjem. Helsepolitikerne har dermed akseptert at 4000 boligløse ruspasienter årlig skal sendes «hjem» fra rusbehandling, selv om kommunene ifølge NIBR ikke har fremskaffet bolig. Rapporten bør gjøre det lett for dagens regjering, som har satt rusfeltets utfordringer høyt opp på dagsordenen, å endre denne forskriften. Og likestille og inkludere også ruspasientene i Samhandlingsreformens sikkerhetsnett. LIKE ILLUSTRERENDE for boligpolitikken er det når 50 prosent av pasientene som allerede bor i kommunal bolig, slik Fredrik gjorde, oppgir at de er utrygge i SAMTIDIG ER DET grunn til å advare om at de overdosestrategiene politikerne i dag omgir seg med, uten et reelt boligfokus, kun blir et ruspolitisk skuebrød. Dette inkluderer kranglingen om bruk av heroin i LAR og etablering av sprøyterom. Fortsetter denne politikken kan vi se frem til at offentlige byrom ikke bare vil være sprøyterom for husløse rusbrukere, men også det nærmeste disse gruppene kommer et oppholdsrom; et hjem og en bolig. FREDRIK VALGTE å satse på nytt i behand- ling. Men etter ni måneder som rusfri står han fremdeles uten et rusfritt botilbud. Han har søkt om boligbytte og fått avslag. Han skal «hjem» til samme bolig og vise at han klarer å holde seg rusfri der over tid, før det vurderes om han skal få en annen bolig i mindre belastet miljø. Sammen med behandlere klager han på avslaget. Siden han kan vise til et vellykket rehabiliteringsopphold blir han etter hvert møtt på klagen med kønummer 379 til rusfri bolig. Det er få uker til utskrivelse fra rusbehandling, men for Fredrik blir det år å vente på den rusfrie boligen. ER DET DA intet lys i den boligløshetstun- nelen som Fredrik og andre ruspasienter befinner seg i? Jo, faktisk. Regjeringen vil nå endre forskrift om finansiering av utleieboliger ved å fravriste kommunenes enerett på Husbankfinansiering av disse. Og ikke minst gi ideelle organisasjoner i rusfeltet som Stiftelsen Bergensklinikkene og Tyrilistiftelsen, samt Kirkens Bymisjon med flere, mulighet til å kunne bistå ruspasienter i behandling både med finansiering av og oppfølging i egen bolig. Ruspasientene vil i fremtiden kunne bli møtt med dette tilbudet i 50 prosent av rusklinikkene som i dag er ideelle. IKKE MINST gir det oss muligheten til å ko- piere suksessmodellen Housing First fra USA, hvor nettopp ideelle organisasjoner lykkes med å fremskaffe boliger til rusbrukere utenfor forvaltningssystemers barrierer. Samme suksess trengs i norsk sammenheng, og det haster. Kronikk til Bergens Tidende: kronikk@bt.no - maks. lengde på kronikk er 6500 tegn inkl. mellomrom - legg ved portrettfoto. Vi forbeholder oss retten til valg av publiseringsplattform, forkorting og redigering av innsendte innlegg.
© Copyright 2024