Gölin Kaurin Nilsen
Gølin Kaurin Nilsen lærebokforfatter og lærer ved Johannes læringssenter, Stavanger golin@norsk2.no B1 og B2 er selvstendige nivåer. Det stilles krav om rimelig god grammatisk kontroll – B1: frekvente mønstre, B2: selvkorrigering. Tabell 2, Grammatisk korrekthet, side 137 B1 B2 Bestemthets‐ markering i enkle substantivfraser Store individuelle forskjeller mellom innlærere (noen helt målspråkslike, andre har systematiske avvik) Markering av bestemthet kan synes å være påvirket av morsmål ‐ Tempus Presens dominerer Verbene er stort sett bøyd i tempus En del feil bruk av preteritum og presensperfektum (skyldes hovedsakelig at tempusformer er blandet sammen) ‐ Subjektstvang Stort sett korrekt når dette er et personlig pronomen, men fortsatt feil blant innlærere med morsmål uten subjektstvang Noen setninger mangler formelt subjekt ”det” Mangler ikke personlig pronomen i subjekt, men kan gjøre feil med formelt subjekt – men ikke på B2+ (bare tilfeldige glipper) Syntaks Enkle sammenhengende tekster med bruk av en del leddsetninger, og en del variasjon i typen leddsetninger Sammenhengende tekster, en god del variasjon i bruke av leddsetninger God grammatisk kontroll, men inversjonsfeil (i oversetning) og feilplassering av a i LS forekommer Vanlig med bruk av ”hvilken/hvilket/hvilke, hvordan, hvorfor” for å innlede LS B1 B2 Modalitet Noe bruk av kollokasjoner med modalverb og Et vidt spekter av modaladverb Bruker forskjellige kollokasjoner med modalverb og modaladverb modaladverb På B1+: også preteritumsformen burde På B2+: også preteritumsformen ville Ordforrådets bredde Relativt godt utbygd ordforråd Mye bruk av jeg, vi og du i skriftlig fremstilling Hvis er en viktig LS‐innleder Godt utbygd ordforråd Lite bruk av jeg og mindre bruk av vi og du i skriftlig fremstilling Ordforrådets dybde Bruker en del ord galt Bruker stort sett ordene riktig. Velger stort sett ord som passer i sammenhengen. Koherens og kohesjon – og typiske bindeord En rekke ulike bindeord, både frekvente og mindre frekvente: B1: eller, men, for eksempel B1+: også, derfor, først og fremst, på grunn av En rekke ulike bindeord for å uttrykke retoriske funksjoner: B2: for eksempel dessuten B2+: for eksempel likevel Flyt; spontanitet Ingen særlige tegn til å måtte begrense seg på grunn av manglende språk Sammenbinding ‐> kan utvikle resonnementer og argumenter Stort ordforråd Selvkorrigering Uanstrengt (en viss bruk av idiomer, pausefyllere) Nyanser og detaljer Situasjonstilpasset; ulike stilnivåer, høy grad av pragmatisk kompetanse Høy grad av lytteforståelse, også i nokså stressende omgivelser Snakke: Lytte: Forstå normert talespråk i detalj Hovedinnholdet i informasjon om allmenne og faglige emner Framstillinger med komplekse argumentasjonsrekker hvis emnet er kjent og overgangen mellom punktene markeres Forelesning, foredrag og rapporter (akademiske framstillinger) Norske filmer Dialekter Nyhets‐ og aktualitetsprogrammer Vidt spekter av emner (egen interesse) Nyanserte og presise beskrivelser Presentere en sak og argumentere for eget syn på saken Utforme et argument og gå i dybden og underbygge synspunkter Presise instruksjoner Klare, forberedte innlegg Læreplanen B2 Samtale: Lese: Mange temaer med flyt og spontanitet Tilpasse språket til situasjonen Forstå i detalj Delta aktivt i diskusjoner, gjøre rede for egne synspunkter, argumentere på en nyansert måte Kommentere innspill, vurdere, gi respons Aktiv i uformell samtale Understreke følelser og den personlige betydningen av hendelser og opplevelser Selvstendighet og hensiktsmessige lesestrategier Skumlesing Stort aktivt ordforråd for lesing, men kan ha vanskeligheter med idiomatiske uttrykk Artikler Skjønnlitteratur Bruke avanserte søketeknikker (internett) Bruke og vurdere kilder Skrive: Detaljerte tekster Skrive tekster med saklig innhold og argumentere for eget syn Sammenfatte informasjon, vurdere og underbygge med egne synspunkter, gi relevante eksempler og trekke konklusjoner Sammendrag Beskrive følelser og uttrykke den personlige betydningen av bestemte hendelser og opplevelser Formidle erfaringer og faglig kompetanse til andre (forklare og beskrive) Digital presentasjon binde sammen tekst (muntlig og skriftlig): Nomensystemet, pronomen (subjektstvang), adverb og subjunksjoner (forholdet mellom adverb og subjunksjoner) Subjunksjoner: betydning, stilistisk verdi Leddsetninger: plassering av leddsetning i oversetning, ordstilling i LS Oversetning: inversjon Det‐setninger: utbrytning, upersonlige det‐setninger; subjektstvang uttrykke nyanser og detaljer: Modale verb Adverb (gradsadverb) + kollokasjoner av modale verb og modaladverb Verb: verbsystemer, aspekt, diatese (det‐setninger og diatese) Det‐setninger og diatese, inversjon Du, det synes jeg er et ganske dårlig argument! Men du må vel være enig i at alle bør få lære norsk opp til B2‐ nivå? Ja, hvis de vil, altså. Etter hvert vil det kanskje bli tilbud om flere kurs på B2‐nivå. bruke subjektive uttrykksmåter: Vel, en sak har alltid minst to sider, og jeg synes … Idiomer, verb, subjunksjoner, leddsetninger: Hvis det hadde vært opp til meg, … Hvis jeg hadde fått bestemme, … Slik jeg ser det, … Refereringsteknikker: Jeg har hørt at … Det blir sagt … Noen har sagt at … Jeg har hørt at denne filmen er god, men hvem vet? Jeg har ikke sett den. Slik jeg ser det, handler dette om … Nei, det er jeg absolutt ikke enig i! Hvis det hadde vært opp til meg, hadde … Nomensystemet Samsvarsbøying: Substantiverte adjektiv og perfektum partisipp: vårens vakreste eventyr en voksen – de voksne den sterkeste mannen i gata – gatas sterkeste mann de ansatte – mange ansatte min snille, gode mann – den snille, gode mannen min et ganske vanlig problem – Dette problemet er ganske vanlig. Determinativer: Hele livet har jeg lengtet etter å være aleine på et sted som dette. (Per Petterson Ut og stjæle hester) Alle elevene på hele skolen fikk fri halve dagen. Mitt høyeste ønske er at alle elevene mine skal klare eksamenen sin. Gradbøying: Hvilken by er størst, Bergen eller Trondheim? Er Bergen større enn Trondheim? Vi var ute og spiste en bedre middag. Bestemthet og bestemt form – bruk og morfologi… Ukjent referent – avsender Kjent referent – avsender Ukjent referent – mottaker Kjent referent – mottaker Ubestemt form Ubestemt form ‐ Bestemt form Bestemthetskategorien nevnes ikke eksplisitt i skalaen for grammatisk korrekthet [‐‐‐], men kan regnes under kategorier, sammen med tall, kasus og tempus, og må betraktes som en helt grunnleggende grammatisk kategori i norsk, i og med at ethvert substantiv må markeres i henhold til bestemthetskategorien. (Nordanger i Carlsen (red.): Norsk profil 2012: 51) - Halvoren ringte i dag. Halvor? Faren til Petteren. Petter? I klassen til Astriden. Astrid? Din yngste datter. Referanseprinsippet som grunnlag for bruk av bestemthet overstyres av interne forhold i substantivfrasen. Jeg skulle løpe. Jeg hadde løpt. Jeg har løpt. Jeg løp. A1 Jeg løper. Jeg skal løpe. A2 B1 B2 Jeg skulle ha løpt, men … Jeg driver og løper. Jeg skulle til å løpe da … Har du fått løpt i dag? Skulle ikke du løpe? Barna kommer på løpende bånd. Datoen er utløpt. Mestring, følelse for språket ”det bare må være sånn” Større fokus på språket som sådan Refleksjon Gleden ved nyanser Repetisjon og pugg Sette ned tempo, dvele ved hvordan, ikke bare hva Lytte for å plukke opp: formuleringer, idiomer og strukturer 1: Å avlære fossiliserte strukturer Dette handler om å bruke den metaspråklige bevisstheten ved å sette ord på problemet og å snakke om det: ‐ ‐ ‐ ‐ Hva er feil – og hvordan kan jeg rette det opp? Hvilken metode passer for meg? Kan morsmålet mitt være til hjelp? Hvor lang tid skal jeg bruke? 2: Motivasjon Er det nøye, egentlig? En utfordrende læringsoppgave – mentalt slitsomt, og man føler ikke alltid at man beveger seg fremover: ”Jeg føler at jeg kunne mer norsk da jeg startet enn jeg kan nå” ”Jeg er visst ikke så flink i norsk likevel” Nedrykks‐ eller opprykksposisjon? Ulik vanskelighetsgrad: Veksle mellom utfordrende oppgaver og mer enkle oppgaver. På denne måten ivaretar man språkinnlærerens opplevelse av faktisk å kunne noe, at ikke alt er nytt eller vanskeligere enn tidligere. (hvileskjær) Bli ferdig før man går videre: Vær sikker på at oppgaven er forstått, og at mønsteret den trener sitter sånn noenlunde før du går videre. Hvis man ”hopper” fra mønster til mønster og det blir vanskelig å se ting i sammenheng, kan man miste oversikten, og det vil gi manglende følelse av mestring. Vokabular: Bruk vokabularet fra leksjonen i grammatikkøvelsene. Dette gir også repetisjon av vokabular – og i ulike kanaler. Læringsmål: Sett opp læringsmål som er overkommelige for undervisningsøkten, og del dette læringsmålet med deltakerne. Da vil de selv kunne se ”enden” på læringsoppgaven og føle mestring når de har nådd målet. Ikke hver gang: Det er kanskje ikke nødvendig med grammatikkøvelser i alle undervisningsøkter? Noen ganger kan det være fint å ha ”ferie”! Lystbetont: Gjør grammatikken til en kjekk øvelse, og ikke et ork. Vis entusiasme selv!
© Copyright 2024