1. No category

3 • 2015 • ÅRGANG 18
FAGMAGASIN FRA KORUS-NORD, KOMPETANSESENTER RUS NORD-NORGE, UNN
LED ER
4 Nøkkelen til atferdsendring
Ulike verktøy gir
helhetlig bilde
8 Problemløsning i ti trinn
10 Risiko og inkludering i kunnskapssamfunnet
14 Forskjell på folk
18 "Skole e`kke nåkka førr mæ"
20 Rusvaner i endring
8
24 I foreldrenes fotspor
26 Alkohol koster arbeidslivet dyrt
29 Mindre alkohol og mer hasj blant Oslo-ungdom
30 Arbeidsplassen som rusforebyggende arena
Ungdata-undersøkelsene gir et bilde av dagens ungdomsgenerasjon som veltilpasset, aktiv og hjemmekjær, og er av
mange omtalt som «generasjon prestasjon» og «generasjon
lydig». De fleste har et godt forhold til foreldrene sine, har nære
venner, trives på skolen, og er generelt optimistiske med tanke
på fremtiden. Alkoholkonsumet blant ungdom har gått ned de
siste årene. Mens 45 prosent av elevene på ungdomstrinnet
rapporterte å ha vært beruset siste år i 2002, viste Ungdataundersøkelsen fra 2014 at dette tallet var sunket til 14 prosent
i 2014.
32 Forebyggende Akan-satsing
33 Viktig å jobbe proaktivt med rusproblematikk
34 Eldre og rus – det siste tabu
38 Den gode samtalen
40 Liten gruppe med store utfordringer
18
44 Når kontoret er et annet sted
47 Ønsker riktigere bruk av tvang
Mange som har fullført yrkesfaglig Vg2
forsvinner ut av videregående opplæring.
50 Nytt om nett
52 Kort om nytt
50
Redaksjonen:
Marit Andreassen
Virksomhetsleder
(ansv. redaktør)
Carina Kaljord
Kommunikasjonsrådgiver
(redaktør)
Øystein Gravrok
Nestleder
Beate Steinkjer
Seniorrådgiver
Trude Aalmen
Seniorrådgiver
Redaksjon er avsluttet
08.10.2015
Design/førtrykk:
Flisa Trykkeri
Trykk: Flisa Trykkeri AS
Opplag: 6.000
Rusfeltet har de siste årene fått flere kartleggingsverktøy til
bruk i kommunene. KoRus’ene har blant annet ansvar for å
spre Ungdata og BrukerPlan i kommunene. Styrken med ulike
kartlegginger er at de bidrar til systematikk i arbeidet, og til
engasjement og gode lokale debatter rundt resultatene.
Forsidefoto: Shutterstock
ISSN: 0808-3207
(trykt utgave)
ISSN: 1890-6540
(elektronisk utgave)
Teknologiveien 10,
N-8517 Narvik
Telefon +47 76 96 73 10
E-mail: post@korusnord.no
www.korusnord.no
Selv om Ungdata gir god oversikt over ungdoms levekår, har
undersøkelsen likevel noen begrensninger. I 2014 var svarprosenten på ungdomstrinnet på 82 prosent, og 66 prosent
på videregående. Det betyr at deler av ungdomsbefolkningen
ikke blir kartlagt gjennom Ungdata, de fleste antakelig fordi
de av ulike årsaker ikke er til stede på skolen den dagen
undersøkelsen gjennomføres.
For noen av disse kan skoleskulk være årsaken til fraværet.
Skoleskulk er ofte en forløper til senere frafall fra skolen.
Studier, blant annet vår egen studie basert på materiale fra
videregående skoler i Finnmark, har vist at elever som skulker
mye i større grad enn elever som skulker lite bruker alle typer
rusmidler, både røyk, snus og alkohol. Vi fant også markante
forskjeller mellom de som skulker mye og de som skulker lite
når det gjelder opplevelse av ensomhet og bekymring («Skulking
under lupen - sett i lys av Ungdata-tall fra Finnmark VGS», av
Trude Aalmen, Kent Ronny Karoliussen og Marit Andreassen, i
Rusfag artikkelsamling 1/2015).
Det foregår mye godt forebyggende arbeid i kommunene.
Kanskje er dette noe av forklaringen på det positive bildet
Ungdata gir. Likevel er det viktig å ha fokus det lille mindretallet som det ikke går så bra med, noe kartleggingsverktøyet
Brukerplan kan bidra til å gi kunnskap om.
Brukerplan er også et gratis kartleggingsverktøy som alle
kommuner får mulighet til å ta i bruk. Verktøyet kartlegger
forekomsten av kjent rus- og psykisk helseproblematikk hos
brukerne av kommunens helse-, omsorgs- og velferdstjenester,
deres livssituasjon og funksjonsnivå, samt hvilke spesialisthelsetjenester og andre tjenester disse personene mottar.
De siste fire årene har om lag halvparten av kommunene i NordNorge kartlagt rusproblematikk gjennom verktøyet Brukerplan.
De mest oppsiktsvekkende funnene er at mange kommuner har
ungdommer i alderen 18 – 23 år med rus- og psykiske helseproblemer, uten at dette tidligere er fanget opp av rus- og psykiatritjenesten i kommunen. Denne gruppen kommer dårlig ut når
det gjelder bolig, arbeid/aktivitet og utdanning, og fungerer like
dårlig som de voksne brukerne av de kommunale tjenestene.
Det er viktig at kommunene skaffer seg oversikt over livssituasjonen til disse unge mye tidligere enn i dag, og at samhandlingen mellom ulike tjenester blir bedre for å kunne ha
fokus på tidlig hjelp til denne gruppa. Kommunene trenger
med andre ord ulike kartleggingsverktøy, som til sammen gir et
mest mulig helhetlig bilde, slik at grunnlaget for prioritering av
gode tiltak blir best mulig.
Marit Andreassen (Virksomhetsleder)
Bevisste voksne har kunnskap om hva de driver
med, de reflekterer over hvorfor de gjør som de
gjør i relasjon med barn og ungdom. De skjønner
at kvaliteten på relasjonen er lik summen av
alt vi sier og alt vi gjør. Bevisste voksne er viktig
for barn og unge generelt, og spesielt for de med
atferdsvansker.
Spesialpedagog Hanne
Holland er opptatt av at
nøkkelen til atferdsendring
hos barn, ligger hos de
voksne som er rundt barnet.
De utrolige årene er et program for barn
med atferdsproblemer i alderen 3-12 år.
Programmet retter seg mot foreldrene og
skal styrke deres kompetanse i å forebygge
og behandle atferdsproblemene.
Nøkkelen til
ATFERDSENDRING
-Når det gjelder barn som viser utagerende atferd i barnehage eller skole, har vi hatt en
lang tradisjon i å lete etter årsakene til problemene enten hos barnet selv eller i barnets
hjemmemiljø. Vi har med andre ord fokusert mest på den delen av situasjonen som man
har minst mulighet til å påvirke. Jeg er opptatt av at vi fagfolk kan se litt på oss selv og vår
rolle i forhold til barnet eller ungdommen som har det vanskelig. Hva kan vi gjøre her og
nå for å bedre situasjonen?
TEKST OG FOTO:
CARINA KALJORD
Det er spesialpedagog Hanne Holland som
sier dette. Hun har blant annet bakgrunn som
spesialpedagog, rådgiver i PP-tjenesten og
MST-terapeut. I 20 år har hun jobbet med
barn og unge med atferdsvansker. Hun har
skrevet boka «Varig atferdsendring hos barn
– krever varig atferdsendring hos voksne».
4
SPOR 3 | 15
MER KUNNSKAP TIL FAGFELTET
I flere studier gjennom mange år kommer
det frem at fagfolk i barnehage og i skole
opplever at de ikke har tilstrekkelig kompetanse til å håndtere atferdsvansker. I de
senere årene har imidlertid deler av fagfeltet
fått økt kunnskap om hva som virker og egner
seg i arbeidet med denne gruppen barn og
ungdom. Flere evidensbaserte metoder
er tatt i bruk i arbeidet med atferdsvansker:
Boka bygger på systemteori og er inspirert
av evidensbaserte metoder som MST, PMTO
og De utrolige årene.
- Dette er en bok for praksisfeltet, der jeg
forsøker å formidle hvor viktig det er med
bevisste voksne som kan kommunisere og
samhandle godt med barn og ungdom.
Multisystemisk terapi (MST) er et behandlingstilbud til familier som har ungdom i
alderen 12-18 år med store atferdsproblemer.
PMTO (Parent Management Training –
Oregon) er et individuelt behandlingstiltak
for familier med barn i alderen 4-12 år
med alvorlige atferdsproblemer. Formålet
med PMTO er å stanse, redusere eller forebygge atferdsvansker hos barn ved å endre
samspillet mellom foreldre og barn. Denne
metoden tilbys nå i økende grad i førstelinjetjenesten, for eksempel i barnevern, helsestasjon og PP-tjenester. Felles for disse
metodene er at de vektlegger viktigheten av
relasjonen mellom den voksne og barnet eller
ungdommen. Boka mi er inspirert av disse
metodene og ønsker å bidra til at denne viktige
kunnskapen når ut til større deler av praksisfeltet. Boka bygger for øvrig på systemteori og ut fra et systemteoretisk perspektiv er
man opptatt av å fokusere på systemene rundt
barnet/ungdommen, og ikke bare på barnet
og den uhensiktsmessige atferden. Man vektlegger her og nå situasjonen og muligheten
for endring.
NØKKELEN TIL ENDRING
- Mange barn og unge har en utagerende
atferd fordi de har det vanskelig, enten
hjemme eller i forhold til andre. Dersom
man vektlegger her og nå-situasjonen, står man ikke da i fare for
å overse årsaken til den utagerende atferden?
-Nei. Det handler ikke
«Bevisste voksne er
om et ”enten eller”. Det
handler om et ”både og”.
viktig for barn og unge
For det første vil jeg si at
generelt, og for de med
fagfolk som er bekymret
atferdsvansker spesielt.»
eller urolig over et barns
eller en ungdoms atferd må
selvsagt vurdere om de skal
hjelpe foreldre til å ta kontakt
med aktuelle instanser, det være
seg helsesøster, barnevern, BUP-systemet
eller andre. Det kan dreie seg om enten utredning av barnet eller hjelp til foreldrene.
Når dette er gjort må vi imidlertid flytte fokuset
fra barnet og over på oss selv, og spørre hva
kan vi gjøre for barnet her og nå? Hverdagen
er her og nå, og fagfolkene møter barnet
eller ungdommen hver dag. Mye arbeid kan
gjøres i disse daglige møtene. Vi kan utgjøre
en stor forskjell i barnets liv dersom vi har
gode relasjoner til barnet og møter det på en
bevisst og god måte. Et slikt perspektiv betyr
ikke at vi ser bort fra at tidligere hendelser har
betydning for den atferden vi ser hos et barn,
men det som har skjedd tidligere, får vi ikke
gjort så mye med. Her og nå-situasjonen kan
vi derimot gjøre ganske mye med.
- Systemteoretisk perspektiv vektlegger altså
viktigheten av å vende oppmerksomheten fra
individ og over på system. Fra at det fokuseres
S P O R 3 | 15
5
bare på barnet og familien, utvides perspektivet til at det fokuseres på systemet her og nå
og hva som opprettholder problemet. Hvorfor
er nettopp dette så viktig?
- Vi vet at det er mange faktorer som bidrar
til at barn og unge strever og at problematferd opprettholdes. Mange av disse faktorene
går det an å gjøre noe med. Nøkkelen ligger
som oftest hos den voksne: Det er den voksne
som kan forebygge konflikter, og det er den
voksne som kan påvirke fastlåste situasjoner.
Et systemperspektiv gir muligheten til å velge
mål for endring av flere medlemmer av systemet. I prinsippet kan sirkler med vanskelig
samvær brytes, uavhengig av hvem man setter
inn tiltak overfor. I en konfliktsituasjon mellom
barn og voksne kan oppmerksomheten rettes
vekselvis mot barnet, mot den voksne og mot
relasjonen dem imellom.
til barnet sitt vil variere. Noen har god og sunn
nærhet og varme, andre har av ulike grunner
litt lite varme. På en skala fra 1 til 10, er varme
på 7-9 det ideelle. Varme under 5 er lite, og bør
tas tak i. Dette er en øvelse som gir mening for
dem det gjelder, fordi det blir så tydelig for alle
parter hvordan relasjonen mellom foreldrene
og barnet er. Denne øvelsen kan også gjøres av
ansatte i skole eller barnehage. Når det gjelder
små barn, handler kontroll om i hvilken grad
foreldrene er tydelige og har gode rutiner og
regler. Kontroll handler om at den voksne klarer
å sette grenser og være konsekvent. Kontroll
handler også om at foreldrene forsikrer seg om
at barnet har det bra og at de ikke blir utsatt for
fare. For en ungdom handler kontroll også om
i hvilken grad de voksne har oversikt over hvor
ungdommen er, hvem de er sammen med, og
hva de holder på med.
Systemteoriens helhetsperspektiv må stå
sentralt når man observerer samhandlingsmønsteret mellom barn og voksen. De voksnes
atferd er like viktig som barnets. Voksenrollen
blir svært sentral når det gjelder barn og unge
med atferdsproblemer, uansett om atferdsproblemene viser seg i barnehagen, skolen
eller andre miljøer. Det sentrale er hvordan
de voksne som er i relasjon til barnet eller
ungdommen, kan endre egen atferd og derigjennom få til atferdsendring hos barnet eller
ungdommen. Det legges dermed vekt på å øke
kompetansen hos de voksne til å takle vanskelige relasjoner bedre. Atferdsendring hos den
ene forutsetter atferdsendring hos den andre.
Det er derfor mye selvoppdragelse i arbeidet
med barn og ungdom med atferdsproblemer.
- Hvorfor er det så viktig å jobbe med varme
og kontroll?
- Voksne som har god varme og god kontroll
vil ha god autoritet og en god relasjon til barn
og unge, og de vil oppleve mindre atferdsproblemer enn de som ikke har en slik relasjon.
Voksne som investerer i relasjonen, er dermed
de som vil lykkes i arbeidet med atferdsproblemer, mener Holland. Varme og kontroll modellen egner seg godt til å bevisstgjøre både
foreldre og andre voksne på sin relasjon til et
barn eller en ungdom.
VARME OG KONTROLL
Hanne Holland poengterer at det er to voksenferdigheter som kanskje er de aller viktigste
i arbeidet med barn og ungdom: varme og
kontroll.
- Dette gjelder enten man er forelder eller er
andre voksne som jobber direkte med barn og
ungdom. Foreldres grad av varme og nærhet
6
SPOR 3 | 15
interaksjon mellom barn i førskolealder er
aggressiv. Barn og ungdom følger i gjennomsnitt de voksnes regler i 70% av tilfellene.
Når man skal sortere atferdens alvorlighetsgrad kan det være nyttig å følge «trekantmodellen». Her er Nivå 1- atferd noe man bør
ha nulltoleranse for; som å slå, lugge og bite når
det gjelder små barn. For ungdom kan det for
eksempel være vold, kriminalitet, massivt skoleskulk, ikke komme inn om kvelden eller rus.
nevnte i sted. Å sortere og visualisere alvorlighetsgraden av atferd på denne måten kan
være nyttig for å få frem hvilken atferd som
er viktigst å ta fatt i, og hva som må vente
eller som man må leve med fordi den er helt
normal, forklarer Holland.
Nivå 2- atferd kan være normal atferd som i
perioder intensiveres og opptrer såpass hyppig
at man velger å sette inn tiltak for å unngå at
det låser seg fast og blir et problem. Hos små
barn kan det for eksempel være å nekte å gå
selv, nekte å kle på seg, kaste klærne utover,
nekte å legge seg om kvelden eller griser ved
matbordet. Hos ungdom kan det være skoleskulk som øker i hyppighet, uakseptabel
språkbruk eller brudd på regler hjemme eller
på skolen.
- Modellen bygger på den analytiske prosessen
i MST, men er både innholdsmessig og
språklig forenklet, og er tilpasset en bredere
brukergruppe. Alle som ønsker å jobbe målrettet med atferdsproblemer hos barn og
ungdom, vil kunne ha nytte av modellen. Jeg
anbefaler at man jobber i grupper, slik at
man kan velge gode felles mål for arbeidet,
analyserer så bredt som mulig i fellesskap og
utformer hensiktsmessige tiltak som alle føler
eierforhold til og forpliktelse til å gjennomføre.
Hanne Holland har utviklet det hun kaller for
«Kontekstmodellen», som er en 10-trinns
prosess for problemløsning.
Nivå 3-atferd er normalt slitsom atferd, som
alle barn og unge viser i perioder, slik jeg
SORTERING ER VIKTIG
Holland poengterer at når man jobber med
atferdsvansker, er det viktig å sortere hva som
er hva:
- Hva er atferd av alvorlig grad? Hva er atferd
av middels alvorlig grad, og hva er helt normal
atferd for eksempel for en 3 åring i trassalderen, eller en 14 åring i normal opposisjon
til omgivelsene? Normal atferd kan være både
krevende og slitsomt for oss voksne, men det
er viktig å se at det er høyst normalt likevel.
For eksempel har 70 % av alle småbarn minst
ett raseriutbrudd om dagen, og hver fjerde
S P O R 3 | 15
7
PROBLEMLØSNING
I TI TRINN
«Kontekstmodellen» er et verktøy som trinnvis beskriver hvordan man kan gå frem for å finne
ut hva man skal gjøre når det gjelder atferdsproblemer. Modellen kan fungere som en veiviser i
arbeidet, ved at man trinn for trinn bestemmer mål, analyserer problemet og velger tiltak.
TEKST:
CARINA KALJORD
ILLUSTRASJON:
SHUTTERSTOCK
- Systematikken i modellen kan være et
hjelpemiddel som gjør at man ikke mister
retning i arbeidet sitt, forklarer Hanne
Holland.
- I tillegg tvinger modellen deg til å endre
fokus; fra ”tunnelsyn” hvor man bare
fokuserer på å finne årsaker til atferden
hos barnet, til et videre syn på faktorer
som bidrar til å opprettholde en uhensiktsmessig atferd, og hva de voksne rundt barnet
konkret kan gjøre for å bryte den negative
sirkelen. Det er oss voksne det kommer
an på, det er vi som har ansvaret for relasjonen. Det sentrale i alle relasjoner er ganske
enkelt: ser du meg? liker du meg?, bryr du
deg? Her kan vi voksne gjøre en betydelig
forskjell i barns og unges liv.
- Når man jobber med å endre alvorlig atferd,
kan det være avgjørende for resultatet at
rekkefølgen i modellen følges til punkt og
prikke. Kontekstmodellen består av en visuell
fremstilling av de ti trinnene som man kan
bruke for å kartlegge, analysere og iverksette
målrettede tiltak.
MÅ VELGE SINE KAMPER
Første trinn i prosessen blir å konkretisere
8
SPOR 3 | 15
hva problemene handler om. Her er det viktig
at både smått og stort skrives ned, uten at de
ulike formene for atferd rangeres etter alvorlighetsgrad. På den måten får man frem både
alvorlig og mindre alvorlig atferd. Neste trinn
blir å prioritere atferd man ønsker å jobbe
målrettet med.
«Det sentrale i alle relasjoner er ganske enkelt:
ser du meg?, liker du meg?,
bryr du deg?
- Man må rett og slett velge hvilken kamp
man skal ta, hva som er viktigst å jobbe med.
Man kan ikke ta tak i alt på én gang. Trinn 3
blir å finne ut hvor stort problemet egentlig
er, altså hvor hyppig atferden forekommer. Er
dette noe som skjer en gang i uka eller flere
ganger i uka? Eller er det noe som skjer hver
dag, flere ganger om dagen? Og hvor lenge
har problemet vart? Først da vet vi hvor stort
problemet egentlig er. Videre er det slik at
jo flere arenaer problematferd viser seg på,
desto mer alvorlig er atferden.
- Hvorfor er det så viktig å være så konkret
som mulig her?
- Vi må beskrive HVA barnet helt konkret gjør.
Først da kan vi analysere oss fram til hvilke
faktorer som opprettholder denne konkrete
atferden.
- Og hvordan gjør man det?
- Som sagt så beskriver man aller først hva
barnet eller ungdommen helt konkret gjør, og
så velger man ut den atferden man ønsker
å jobbe med. Deretter lages konkrete mål
for hvor vi skal, som er mulig å svare ja eller
nei på, om vi har nådd målet eller ikke. Mål
som «å oppføre seg ordentlig» eller «få bedre
holdninger til voksne», er ulne og umulig å
måle. For en ungdom kan målene for eksempel være: «holde innetider», «gå på skolen»,
«holde seg unna kriminelle handlinger». Her
er det enkelt å svare ja eller nei underveis; går
han på skolen, eller gjør han det ikke? For et
barn i barnehage kan målene være «slutte å
slå andre barn og voksne» eller «slutte å bite
andre barn».
Sentrale spørsmål er hvorfor har barnet denne
atferden? For eksempel; hvorfor slår barnet
andre barn? Hvilke faktorer her og nå er det
som opprettholder atferden? Hvilke faktorer
utgjør en risiko med tanke på utvikling av
atferdsproblemer? Ved hjelp av systemanalyse
kan vi finne ut hva de voksne rundt barnet eller
ungdommen gjør som opprettholder atferdsproblemet. Når vi finner svaret på det, kan vi
finne ut hva de voksne kan gjøre annerledes
i relasjon til barnet, og derigjennom få til
endring hos barnet, forklarer Holland.
- Vi jobber altså mest med å endre de voksnes
atferd. Ikke fordi det er de voksnes skyld at
barnet viser atferdsproblemer, men fordi det
er de voksne som har ansvar for relasjonen,
og som kan påvirke vanskelige relasjoner.
Bevisste voksne ser seg selv i relasjon til
barnet eller ungdommen, og klarer å endre
seg selv slik at barnet eller ungdommen får
nye premisser for å handle annerledes.
- Etter at man har valgt et hovedmål, benytter
man systemanalyse for å finne fram til
hvilke faktorer som opprettholder atferden.
Deretter prioriterer man hvilke av de opprettholdende faktorer man skal jobbe med. Her
er det viktig at man fokuserer på det som er
viktigst for dem som skal delta i arbeidsprosessen. Deretter bestemmer man delmål som er
direkte knyttet opp mot hovedmålet, og hvilket
tiltak som settes i verk for å nå dette delmålet.
- Etter 1-2 uker bør man evaluere hvordan
arbeidet går. Dersom delmålet er nådd, fortsetter man med en ny faktor og et nytt delmål
fram til hovedmål er nådd.
ENDRING AV DE VOKSNE FØRST
- Systemanalyse er selve grunnpilaren i
Kontekstmodellen, fordi systemanalyse
vil utvide perspektivet og gi mange flere
muligheter til å påvirke en fastlåst situasjon.
S P O R 3 | 15
9
 I Kontekstmodellen jobber
man mest med å endre de
voksnes atferd, fordi det
er de voksne som har
ansvaret for relasjonen,
og som kan påvirke
vanskelige relasjoner.
Risiko og inkludering i
KUNNSKAPSSAMFUNNET
- Skolen er kunnskapssamfunnets sterkeste marginaliseringsgenerator. Det særegne
ved kunnskapssamfunnet – eller kompetansesamfunnet om man vil, er at det er
utdanningsinstitusjonene som langt på vei definerer og «formulerer» de unges
problemer, sier professor Ivar Frønes.
TEKST OG FOTO: VEGARD A. SCHANCKE
- Skolen er meget sentral i de unges liv
når det gjelder framtidig inkludering og
marginalisering. Skolen kan sees på som en
«generator» hvor ulike risikofaktorer møtes
og spiller sammen, og danner kunnskapssamfunnets grunnleggende risikodynamikk.
Grunnskolen er vår fremste generator av
sosial eksklusjon.
- Utdanningssystemene stiller store krav til
selvdisiplin, evne til konsentrasjon og evne
til å håndtere visse koder for atferd. De som
sliter med å holde oppmerksomheten rettet
mot en oppgave, som lider av ADHD og
liknende problematikk, vil risikere helt andre
problem i kunnskapssamfunnet sammenliknet med det tidligere bonde- og /eller industrisamfunnet. Ulike former for problematferd
og skolefaglige tilkortkommingsproblem,
innebærer stor risiko for ulike former for
marginalisering. Dette kan komme til uttrykk i
form av problemer som kriminalitet, psykiske
helseproblem, rus og utenforskap.
Kunnskapssamfunnets livsløp er sterkt strukturert og influert av utdanningssystemene:
10
SPOR 3 | 15
«Ulike former for problematferd og skolefaglige
tilkortkommingsproblem, innebærer stor risiko
for ulike former for marginalisering.»
Alle former for atferdsproblem vil via
problemer i skolesystemet lett utvikle seg
til en marginaliseringsproblematikk. Mens
sosial eksklusjon innebærer posisjoner
utenfor samfunnets grunnleggende kjerneområder og aktiviteter, handler marginalisering om risiko for framtidig eksklusjon.
NY SOSIALISERINGSSTRUKTUR
Ivar Frønes og Halvor Strømme har gjort
grundige analyser av et omfattende datasett
fra Statistisk sentralbyrå (SSB), der de blant
annet har kunnet se på levekårsutviklingene
til ulike grupper av barn og unge over et lengre
tidsspenn.
- En mengde studier av barns oppvekst og
utvikling viser at marginalisering er en
dynamisk prosess preget av selvforsterkende
mekanismer, og at i kunnskapssamfunnet er
skolen i sentrum for denne marginaliseringsdynamikken. Denne kunnskapen og er
kjennelsen bør adresseres både politikkutformingen og de tiltak det satses på, sier
Frønes.
Forskningen viser tydelig at de gruppene
som befinner seg i risikosonen i kunnskapssamfunnet, langt på vei er de samme som
er i risiko for relativ inntekstfattigdom:
Barn av enkelte innvandrergrupper, barn
fra store familier, barn av enslige foreldre, barn av foreldre med lav økonomisk og
kulturell kapital. Det viser seg videre at gutter
er sterkt overrepresentert når det gjelder
skoleproblemer og marginaliseringsrisiko,
sier Frønes.
Frønes hevder at skolens normer og verdier
gjennomsyrer barn og unges liv og framtid
langt sterkere nå sammenliknet med det
tidligere industrisamfunnet.
- Kompetansesamfunnet har skapt en
ny sosialiseringsstruktur der blant annet
disiplinen er flyttet fra ytre rammer til indre
selvkontroll. Vi finner dette igjen i begreper
som «self efficacy», «self regulation», «locus
of control» og «refleksiv kompetanse».
Kunnskapssamfunnets verdier og kompetanser legger svært tydelige føringer på
barnas sosialisering.
Levekår må forstås i et bredt perspektiv, både med fokus på levestandard,
materielle ressurser og på utviklingsmuligheter. Dette inkluderer både «well-being» og «well-becoming». Vi snakker altså om
en type totalitet av ressurser og utviklingsm u l i g h e t e r. U t v i k l i n g s d y n a m i k k e n
er særlig interessant når vi ser barn og
unges utvikling i et livsløps- og generasjonsperspektiv, sier Frønes.
RISIKO FOR EKSKLUDERING
- Marginalisering handler om risiko for framtidig eksklusjon. Våre og andres studier viser
at forhold ved barns livsbetingelser i nåtiden
skaper risiko for framtidig marginalisering.
Risikofaktorer spiller videre sammen på en
dynamisk måte: Effekten av flere risikofaktorer
er sterkere enn summen av deres effekt hver
for seg. Marginalisering på ett område vil lett
følges av marginalisering på et annet område.
Atferdsproblemer spiller f.eks ofte sammen
med faglige problemer og øker risikoen for
marginalisering i skolesystemet – og senere
S P O R 3 | 15
11
på arbeidsmarkedet. Kunnskapssamfunnets
særegne krav til «akademisk kunnskap»
styrer mye av prosessene knyttet til marginalisering innen skole og utdanningssystemene. Mens man tidligere – i industrisamfunnet – ble «skrudd» inn i arbeidslivet mer eller mindre uavhengig av
såkalt teoretisk kompetanse, representerer mangel på slik kompetanse – eller
«kapital» - en avgjørende risikofaktor for
marginalisering i dagens samfunn – både
gjennom ungdomstiden og senere ift
arbeidsmarkedet.
FRAFALL I SKOLEN STARTER TIDLIG
- I grunnskolen bør man sørge for å ha god
oversikt over barnas kompetanse – rett og
slett styrker og svakheter. Vi må tidlig og
fortløpende kartlegge barna, både kognitivt,
atferdsmessig og sosialt – slik at vi raskt kan
iverksette hensiktsmessige tiltak – ikke «vente
og se».
Frafall i skolen betraktes ofte
som individuell svakhet
og personlig trøbbel.
Dette fenomenet må
Frafall er ikke et
vi imidlertid se i en
avgrenset ungdomsproblem
større sammenheng.
- slik mange formulerer det.
Frafall er langt på
Frafall er oftest en endestasjon
vei en «mismatch»
på en utvikling som startet i
mellom individuelle
kompetanser,
verdier
en meget tidlig livsfase.
og interesser på den
ene siden, og skolesystemets krav, forventninger og
fungeringsmåte på den annen
side. Barns ulike sosioøkonomiske
og sosiokulturelle tilknytning har stor betydning for risiko og marginalisering. Frafall er
ikke et avgrenset ungdomsproblem – slik
mange formulerer det. Frafall er oftest en
endestasjon på en utvikling som startet i en
meget tidlig livsfase.
12
SPOR 3 | 15
- Det er gjennomgående en voldsom nedvurdering av ”praktisk” kunnskap i vårt
samfunn og skolesystem, og en feilaktig forståelse av forholdet mellom teori og
praksis. En teori er en modell av hvordan noe
henger sammen, historielekser og pensumbøker er ikke teori. Det er ofte mer teori på
yrkesfag enn på allmennfag. Praksis gir en
inngang også til teoretisk forståelse - avansert gründervirksomhet bygger f.eks på erfaring med praksis. Praksisbasert kompetanse
tilbyr også ungdommene deltakelse i arbeidslivet, sier Frønes. Ikke alle er klare for,
eller har forutsetninger til en komplett fagutdanning – da må vi tilrettelegge for løp
som matcher ungdommenes faktiske
kapasitet og muligheter, og dokumentere
kompetansen på ulike formelle måter.
skolestøttende tiltak av god kvalitet er svært
viktige. Lovende tiltak i skolen for å forebygge
problematferd og styrke sosial kompetanse,
er dessuten gjerne skoleomfattende bidrag.
Kunnskapssamfunnets barnevern må være
bevisst skolens avgjørende rolle i marginaliseringsdynamikken. Tiltak til beste for barna må
redusere risikofaktorer for marginalisering i
skolene. - Barnehagen kan forstås som grunnmuren i kunnskapssamfunnets sosialisering,
spesielt i forhold til sosial og kommunikativ
kompetanse, som er grunnleggende for å
mestre skolen. Tilgjengeligheten til barnehager med god kvalitet, er avgjørende i det vi
kan se som utdanningsløpets mest kritiske
fase – særlig for barn som kognitivt og/eller
sosialt er i en sårbar posisjon, ifølge Frønes.
KOMPLEKSE PROSESSER
- Marginalisering og utenforskap er komplekse prosesser, det er ikke slik at visse
bakgrunnsfaktorer eller genetiske profiler
skaper marginalisering. Marginalisering
kan forstås mer som en «generator» enn en
årsakskjede, mener Frønes.
- Barn som viser problematferd tidlig i skoleløpet har en økt risiko for marginalisering. Det
er nær sammenheng mellom atferdsproblem
og svake karakterer, men årsaksforholdene
ser ut til å gå begge veier. En forutsetning
for sosial inkludering, er at barn og unge
utvikler grunnleggende kompetanse. Skolen
har en kompleks oppgave; legge til rette for de
dyktigste, og sørge for at ingen ender som
analfabeter i forhold til skrift eller tall. Det
viktigste vi kan gjøre er å ta tidlig tak i barn og
unges tilkortkommingsproblemer i skolen og
deres eventuelle problematferd. For å kunne
gjøre dette, må vi ha god oversikt. Tiltakene
som iverksettes mot det skolefaglige må
sees i en større forebyggende sammenheng
der dette er nøkkelfaktorer for å forebygge
marginalisering. Skoleforberedende og
S P O R 3 | 15
13
 Det viktigste vi kan gjøre
er å ta tidlig tak i barn og
unges tilkortkommingsproblemer i skolen og deres
eventuelle problematferd.
A
vbrutt videregående opplæring er en
samfunnsutfordring som har vært
diskutert i en årrekke, både av politikere og forskere. Ikke å ha fullført
videregående opplæring er ifølge forskning
nært knyttet til helse- og levekårsproblemer
senere i livet. Som et ledd i å skape bedre
folkehelse og motarbeide sosial ulikhet,
er det derfor bred politisk enighet om at
flere elever må gjennomføre videregående
opplæring.
Under årets «Te ka slags Nøtte?» er gjennomføring og avbrutt videregående opplæring
igjen på dagsorden med plenumsforedrag av
pedagogen og forskeren Eifred Markussen.
Dette har fått tittelen: «Forskjell på folk! Om
frafall og gjennomføring i videregående –
Tallenes tale, konsekvenser, forklaringer og
løsninger».
Vil nyansere videregående opplæring:
Forskjell på folk bruk mulighetene
TEKST OG FOTO:
TRUDE AALMEN
NIFU-forsker Eifred Markussen mener det er på tide å bruke
mulighetene som finnes for å gi et mer differensiert tilbud
innenfor videregående opplæring (VGO). - Flere elever må få
opplæring på «sitt» kompetansenivå. Videregående opplæring
må i større grad møte de svært ulike faglige og sosiale forutsetningene til elevene, sier han.
14
SPOR 3 | 15
GRUNNKOMPETANSE OG
KOMPETANSEBEVIS
Markussen jobber ved Nordisk institutt for
studier av innovasjon, forskning og utdanning.
(NIFU), og har forsket på gjennomføring,
kompetanseoppnåelse og avbrutt videregående opplæring siden årtusenskiftet. Han
etterlyser en mer nyansert forståelse av
begrepet.
- Vi må ta inn over oss at folk er forskjellige.
Det gjelder ikke minst skoleelever, som møter
skolen med svært ulik grad av motivasjon,
ambisjonsnivå og faglige forutsetninger. Hvis
vi skal klare å redusere andelen som avbryter videregående opplæring, må vi la flere ta
en utdanning som lærekandidater eller å ta
praksisbrev. Dette er eksisterende utdanningsløp på et lavere nivå enn full yrkesutdanning,
sier han og understreker videre:
- Svært mange elever begynner i videregående med et så svakt faglig grunnlag at
sjansen for å fullføre og bestå er svært liten.
Disse ungdommene bør tilbys utdanning i
videregående som de er i stand til å mestre.
Lærekandidat- og praksisbrevordningen
er slike muligheter. Da vil mange av dem
kunne oppleve faglig mestring – og dermed
øker sjansen for at de fullfører videregående opplæring. De vil riktignok ikke ha
oppnådd studie- eller yrkeskompetanse,
men de vil ha fullført og de vil ha oppnådd
en grunnkompetanse.
STABIL ANDEL SOM FULLFØRER
Andelen som fullfører videregående med
studie- eller yrkeskompetanse har ifølge
Markussen vært forbausende stabil.
Etter Reform -94 ble innført og frem til 2009,
har omlag 70 prosent av elevene hver år
fullført og bestått videregående opplæring
med studie- eller yrkeskompetanse.
Rundt 30 prosent av årskullene fullfører ikke VGO innenfor en femårsperiode. I den offentlige utdanningsdebatten plasseres
«Vi må ta inn over oss at folk
alle disse ofte feilaktig
i «frafallskategorien» i følge
er forskjellige. Det gjelder ikke
Markussen. Det er viktig å
minst skoleelever, som møter
være klar over at ikke alle
skolen med svært ulik grad av
av disse har «falt fra». Dette
motivasjon, ambisjonsnivå og
er en sammensatt gruppe
faglige forutsetninger.»
som i hvert fall kan deles i
tre, forklarer Markussen og
fortsetter:
- Seks prosent bruker lengere tid enn
fem år. Dette er ikke frafall. Åtte prosent har
gått hele løpet, men har ikke bestått i alle fag.
Dette er stryk, som også er en stor utfordring.
Men det er ikke det samme som frafall. Stryk
er også en stor utfordring, men stryk er ikke
frafall. Skal man bruke begrepet frafall, kan
dette begrepet brukes om de 16 prosent som
avbryter videregående opplæring før de er
ferdige.
Guttene er generelt i flertall blant de som
avbryter utdanningen. Innenfor yrkesfag er
det en betydelig høyere andel elever som
S P O R 3 | 15
15
skole slik forutsetningen er, betyr det at de
i realiteten ikke får innfridd retten til tre års
videregående opplæring.
TO TANKER I HODET
Markussen understreker viktigheten av å fullføre og bestå videregående opplæring. Dette
gir bedre muligheter på arbeidsmarkedet.
En NIFU-undersøkelse Markussen publiserte i 2014 (Utdanning lønner seg) presenterer analyser av sysselsetting blant nesten
ti tusen 25-åringer i 2011, ni år etter at de
begynte i videregående. Blant 25-åringene
med grunnskole som høyeste utdanning var
69 prosent i jobb. Blant de med fagbrev var 96
prosent i jobb.
- Det er altså mulig å få seg jobb uten videregående, men sjansen for å havne utenfor
arbeidsmarkedet øker betydelig uten fullført
videregående. Fullført videregående opplæring
er altså viktig fordi dette gir bedre muligheter
på arbeidsmarkedet, fortsetter han.
Samtidig mener forskeren at det er viktig at
man holder denne fanen høyt. For at flest
mulig skal fullføre og bestå videregående
opplæring med studie- eller yrkeskompetanse,
er det viktig å ha enda en tanke i hodet:
- De som har for svake faglige kunnskaper
og ferdigheter med seg ut av grunnskolen,
og som ikke har forutsetninger for å oppnå
studie- eller yrkeskompetanse,må få et
så godt tilbud som mulig. De må få lov til å
gjennomføre en videregående opplæring på
et faglig nivå som de er i stand til å mestre.
Det beste tilbudet vil være å gi opplæring
som lærekandidater eller å ta en praksisbrevutdanning. Det vil føre til mestring for flere
og høyst sannsynlig også at færre slutter, sier
Markussen.
KOMPETANSEOPPNÅELSE, GJENNOMFØRING OG
AVBRUDD I VGO:
 Mange unge som har
fullført yrkesfaglig Vg2
forsvinner ut av videregående opplæring i
overgangen til det tredje
året i opplæringen. Mange
av dem slutter fordi de
ikke får læreplass.
avbryter, enn innenfor de studieforberedende
utdanningsprogrammene. 83 prosent av de
som begynner på studieforberedende har fullført og bestått etter fem år, på yrkesfag er den
tilsvarende prosenten på 58.
ULIKE FORKLARINGER
Ifølge Markussen viser analyser, nasjonalt og
internasjonalt, at det er fire hovedgrupper av
forhold som påvirker kompetanseoppnåelse
og gjennomføring i videregående opplæring:
1) De unges sosiale bakgrunn, f.eks. målt med
foreldres utdanning, 2) elevenes skole-engasjement målt med f.eks. fravær, motivasjon,
ambisjoner, trivsel og grad av tilpasning,
3) nivået på kunnskaper og ferdigheter ved
slutten av grunnskolen (målt med karakterer),
samt 4) utdanningens kontekst.
16
SPOR 3 | 15
- Forholdet som påvirker resultatene av
videregående opplæring sterkest er det
kunnskaps- og ferdighetsnivået de unge har
med seg fra grunnskolen. Det er derfor god
grunn til å si at den viktigste kampen mot
skoleavbrudd og for økt gjennomføring av
videregående må føres i barnehagen, barneskolen og ungdomsskolen, fortsetter han.
OVERGANGEN FRA ANDRE ÅRET PÅ
YRKESFAG
Mange unge som har fullført yrkesfaglig Vg2
forsvinner ut av videregående opplæring i overgangen til det tredje året i opplæringen. Mange
av dem slutter fordi de ikke får læreplass.
- Når disse ungdommene heller ikke får
et annet reelt tilbud om å fortsette i videregående, f.eks. å avslutte fagutdanningen i
ƒƒ Årets tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at i femårsperioden 2009–14 sluttet 16 prosent av alle
elevene i videregående opplæring underveis. Det er en nedgang fra 18 prosent i forhold til kullet som
begynte i 2004.
ƒƒ 70 prosent fullførte og besto. Høyest fullføringsgrad hadde Akershus med 77 prosent. Oslo, Vest-Agder
og Sogn og Fjordane fulgte deretter med en andel på om lag 74 prosent.
ƒƒ Lavest fullføringsandel hadde Finnmark med 54 prosent, samt Troms og Nordland, begge med 65
prosent.
ƒƒ Andelen unge som har sluttet har variert fra 20 prosent for 1994-kullet til 16 prosent for 2009-kullet.
Andelen som har strøket har variert mellom fem og åtte prosent. Summert har andelen som har sluttet
eller strøket variert mellom 23 og 27 prosent av årskullene.
ƒƒ Gjennomføringsgraden i 2009-kullet var også høyest blant jenter. 76 prosent av dem fullførte, mens 66
prosent av guttene hadde fullført etter fem år.
ƒƒ I de studieforberedende utdanningsprogrammene var det 83 prosent som fullførte, mens gjennomføringsgraden innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene var på 58 prosent. Dette er om lag
samme fullføringsandel som for 2008-kullet.
ƒƒ Blant de yrkesfaglige utdanningsprogrammene har elektrofag (når vi ser bort fra medier og kommunikasjon, som i realiteten er studieforberedende) høyest gjennomføringsgrad på 61 prosent. Lavest har
restaurant- og matfag på 46 prosent. På de øvrige yrkesfaglige programmene fullfører om lag 50 til 60
prosent av elevene.
Kilde: SSB/ 2015
S P O R 3 | 15
17
at det finnes godt betalte jobber som ikke er
betinget av utdanning. Det har nok vært sånn
at de unge kunne «hoppe om bord i sjarken»,
men om denne muligheten fins i dag gjelder
dette kun for de svært få.
"SKOLE E`KKE NÅKKA FØRR MÆ"
Finnmark fylke topper fortsatt «verst-tabellen» når det gjelder andelen som
fullfører videregående. Her gjennomfører 54 prosent av alle elevene, mens det i
Nordland og Troms fylke er 65 prosent av de videregående elevene som fullfører i
løpet av en fem-årsperiode.
TEKST: TRUDE AALMEN
FOTO: SHUTTERSTOCK
Eifred Markussen er selv finnmarking, og har
vært særlig interessert i denne problematikken i sitt hjemfylke. I perioden 2010-2011
ledet han en studie om gjennomføring i videregående opplæring i Finnmark, der han så
på årsakene til at så mange havner utenfor
skolesystemet i dette fylket. Forskningen
er oppsummert i NIFU-rapporten «De’ hær
e’kke nokka for mæ», fra 2012.
UNØDVENDIG Å TA UTDANNING
I dette prosjektet gjennomførte Markussen
og to kolleger intervjuer med 150 elever,
100 lærere, 50 skoleledere og 40 skolesluttere våren 2011. Gjennom disse samtalene
18
SPOR 3 | 15
fant NIFU-forskerne ut at det blant noen
Finnmark-ungdommer finnes en del
forestillinger om jobb og utdanning som
kolliderer med det å gjøre karriere.
Disse holdningene fører til det som i
den internasjonale dropout-litteraturen
betegnes som «disengagement» i forhold til
utdanningssystemet.
- For det første møtte vi ideen om at utdanning ikke er nødvendig. Noen mente at man
kan begynne å jobbe rett etter tiende klasse.
Denne forestillingen om arbeid i ung alder
var ofte kombinert med drømmen om de
«store pengene». Vi møtte holdningen om
DEN IRRELEVANTE SKOLEN
- Mange opplever skolen som irrelevant. Noen
syns skolen er kjedelig, «som en mørketidsdepresjon», mens andre strever faglig og får ikke
til, «da klappa æ igjen boka og gikk». Enkelte
syns ikke det som skjer angår dem: «Æ følte
at de’ e’ ikke nokka som æ træng», og andre
igjen så ikke mål og mening med det de holdt
på med, «Æ hadde ikke nokka som æ hadde
løst til å bli». Alle disse beveger seg trolig vekk
fra skolearenaen, sier Markussen og fortsetter.
- Utdanningsnivået i Finnmark er lavere
enn i landet ellers. Disse forestillingene og
opplevelsen av den irrelevante skolen henger
nok sammen med dette. Hos mange har
ikke utdanning en sentral plass, og mange
ungdommer har foreldre som er mindre
karriereorienterte.
I intervjuene dukket også forestillingen om
«det gode liv» opp, ifølge Markussen. Blant
alle aktørene som ble intervjuet fikk forskerne
høre om det gode liv: «Vi tar det med ro, det
haster ikke, det er ikke så nøye og det ordner
seg». Et sentralt aspekt ved det gode liv er å
være ute, bruke og nyte naturen.
VIL HELLER JOBBE
En skoleleder formulerte seg slik: «Mange
bor hær fordi at man vil leve det gode liv. De’
e’ masse jakt, fiske, fritidsmuligheter. Man e’
ikke så opptatt av å tjæne så mye pæng. Når
man tjænte så man va berga, va’ man fornøyd.
De’ ligge’ litt i Finnmarkskulturen». En elev
fortalte at når det ble for slitsom og for mye
press på skolen, så «Vi fær på fjellet, heller».
- Dette viser at «Det gode liv» ofte stilles opp
som en motsetning til skolen. Og da hender
det at skolen taper fordi det eksisterer en
forestilling om at «Det gode liv» og skolen
ikke lar seg kombinere, sier Markussen og
oppsummerer slik:
- Ideen om at man ikke trenger utdanning, at
man kan begynne å jobbe rett etter ungdomsskolen, tjene store penger og leve det gode liv,
samt opplevelsen av den irrelevante skolen,
er alle forhold som trekker de unge bort fra
skolen. Dermed svekkes også skoleengasjementet. Kanskje forklarer dette
den lavere gjennomføring i Finnmark enn
ellers i landet?, spør han og fortsetter:
TROR PÅ ENDRING
- Uansett må disse forestillingene bekjempes:
Finnmark er et kompetansesamfunn.
Her er olje,gass, fiskerier og gruvedrift, og
Finnmarks-ungdommen trenger utdanning.
De kan ikke begynne å jobbe rett etter tiende
klasse og det er mulig å leve det gode liv samtidig som man satser på utdanning. Skolen må
selvsagt gjøre noe med undervisningen slik
at elevene opplever skolen som relevant, sier
Markussen. Han tror likevel at det nå skjer en
positiv utvikling i fylket, og legger til:
- Kanskje noe er i ferd med å skje og kanskje
disse forestillingene er i ferd med å svekkes?
Det kan hende det er dette man ser i den
betydelige økningen i andelen som fullfører
videregående opplæring i Finnmark. Lenge
var det rundt halvparten som fullførte, men
blant de siste to kullene har det vært en økning
til 55 prosent. Dette lover godt, og det blir
spennende å se om dette er tilfeldig eller
begynnelsen på en trend, avslutter Markussen.
«Mange opplever skolen som irrelevant.
Noen syns skolen er kjedelig, «som en
mørketidsdepresjon», mens andre strever
faglig og får ikke til, «da klappa æ
igjen boka og gikk».
S P O R 3 | 15
19
Rusvaner i endring
Alkoholforbruket blant ungdom har gått ned, mens det har steget i voksenbefolkningen. – Vi har større
grunn til bekymring over drikkingen til besteforeldre, enn over alkoholforbruket blant ungdom.
TEKST OG FOTO:
TRUDE AALMEN
Det sier Willy Pedersen, professor i sosiologi
ved Universitetet i Oslo, som har forsket på
rus og forbruksmønster helt siden 80-tallet.
Klassikeren hans «Bittersøtt- Nye perspektiver på rus og rusmidler» kom i vår i revidert
utgave, 20 år etter at førsteutgaven ble utgitt.
Metaforen bitter henspiller på rusmidlenes
negative konsekvenser – skader, sykdom og
marginalisering på den ene siden. Metaforen
søtt viser til at rus også kan være et uttrykk
for stil, gledesfylte opplevelser og sterke
sosiale nettverk. De fleste bruker alkohol
fordi det gir dem glede, noe Pedersen har
tatt inn og tydeliggjort gjennom sin forskning.
GÅR MOT FORELDRENES RUSVANER
En av endringene i rusvaner som Pedersen
tar for seg i den nye utgaven av boka er den
kraftige reduksjonen vi finner i alkoholbruk
blant ungdom. Tall fra Ungdata viser at i 2002
var det 45 prosent av elevene på ungdomsskoletrinnet som svarte at de hadde vært
tydelig beruset, mens det i 2014 bare var 14
prosent som rapporterte det samme.
Han tror denne utviklingen kan forklares på flere
måter. Selv om hans egne data viser at ungdom
ofte kopierer foreldrenes drikkevaner, mener
han at vi her ser en ny tendens. Alkohol har ofte
blitt brukt som et slags «frikort». «Fylla har tatt
skylda». Det har vært akseptert at en kan slippe
seg løs når en drikker, påpeker han.
Nye data viser et mer komplekst bilde, ifølge
Pedersen:
– Mye tyder på at stadig flere ungdommer ikke
ønsker å bruke dette frikortet. Kanskje er det
20
SPOR 3 | 15
lave alkoholforbruket en protest mot foreldre og voksensamfunn, der alkohol spiller
en for stor rolle? Det kan være at ungdom har
sett seg lei på foreldre og besteforeldre som
drikker for mye, sier Pedersen.
PÅVIRKET AV NYE LANDSMENN
Vi har fått flere minoritetsetniske grupper, dette
kan også ha betydning, spesielt i storbyene.
– I flere av de største byene her i landet –
særlig i Oslo - er det mange innvandrere med
muslimsk tilknytning. De bruker oftest lite
alkohol. En del ungdom med norsk bakgrunn
påvirkes av dette. Foreldregenerasjonen har
mindre kontakt med innvandrere og påvirkes
derfor ikke i samme grad, fortsetter han.
Også andre utviklingstrekk i ungdomskulturen kan ha virket inn på ungdommens
bruk av alkohol, mener rusforskeren.
– For det første vet vi at ungdom tilbringer
mer tid hjemme, også i helgene. Tidligere
hang risikoutsatte ungdommer ute, rundt i
gatene og på steder der det var lett tilgang
til alkohol. «Uorganisert fritid» var stikkord for høy risiko. En del slike ungdommer
oppholder seg nå oftere i kjelleren, der de
kanskje spiller dataspill eller ser på film,
påpeker han.
SUNNHETSIDEAL OG TRENINGSFOKUS
Noen har kalt dagens unge «generasjon
lydig» eller «generasjon prestasjon». Mange
jobber mye, og skole og utdanning betyr mye.
Dette har ungdomsforskerne Anders Bakken
og Tormod Øia også påpekt, og lansert som
årsaksfaktorer for at færre unge drikker seg
beruset. Også de siste Ungdata-tallene og
tall fra «Ung i Oslo-2015», viser at alkoholforbruket fortsetter å gå ned.
– Vi ser en tendens til at trening og en flott
kropp betyr stadig mer. Et slikt treningsfokus,
i tillegg til at mange unge er opptatt av å
gjøre det godt på skolen, lar seg dårlig kombinere med et høyt alkoholforbruk. Et sunt
kosthold er dessuten viktig i dag, også blant
mange unge. Fett, sukker, hvitt mel og gluten
har blitt fyord og defineres av mange som
«gift». Kanskje plasserer mange ungdommer
alkohol og sigaretter i samme kategori – som
gifter som ikke er i tråd med det nye sunnhetsidealet blant unge, fortsetter han.
SNUSBRUKEN PÅ VEI NED?
Snus har lenge vært det eneste rusmidlet
som viser et stigende forbruk blant ungdom,
både for elever på ungdomstrinnet og i
videregående skole. Ungdata-tall fra videregående nivå i Nordland og Finnmark viste
eksempelvis at hele 25 prosent av elevene her
var daglig-snusere.
De ferske tallene fra «Ung i Oslo - 2015» viser
imidlertid at også forbruket av snus nå viser
en svak nedgang. Dette kan tyde på at flere
unge oppfatter også dette rusmidlet som
farlig, og noe som kommer i konflikt med
sunnhetsidealet de prøver å etterstrebe.
Pedersen understreker at selv om tallene for
alkoholbruk blant de unge viser en betydelig
nedgang, er det langt fra slik at de unge har
sluttet helt med å drikke. Spesielt i russetiden er det fortsatt mange unge som drikker
ekstreme mengder alkohol. Han understreker
at alkohol fortsatt er vårt viktigste rusmiddel.
– Alkohol spiller en viktig rolle når
ungdom skal utvikle sin sosiale identitet.
Ungdom drikker sammen med andre, og
sosialiseres inn i en kollektiv drikkekultur.
Drikkehistorier om ulike hendelser og opplevelser fra fest, gjerne koblet til at
enkelte hadde en høy promille, er noe
som stadig lever i ungdomskulturen. Ungdom som deltar i ulike drikkespill eller
leker, for eksempel drikkestafetter, er
sammen med drikkehistoriene gode
illustrasjoner på den kollektive drikkekulturen. Bruken av alkohol brer seg «som
ringer i vannet», mener Pedersen.
S P O R 3 | 15
21
Likevel har vi blitt stadig mer klar over at
ungdom tidlig lærer seg de komplekse
normene for hvordan alkohol kan brukes. I
et prosjekt sammenliknet han russetida med
fadderuka på universitetet.
– Mange av de samme ungdommene deltok,
og likevel tolket de rusen ulikt: I russetida
var det greit å drikke seg «dritings» og bryte
normer, for eksempel knyttet til sex. Under
fadderuka drakk også deltakerne nokså mye,
men de var redde for å dumme seg ut, og
«one night stands» var uvanlig.
Konklusjonen er at det ikke er «fylla som
tar skylda», snarere de normene vi støtter
oss til. I Norge innebærer det at alkohol gir
«timeout» fra normer og regler. I Italia ville
du kommet mye kortere med å hevde at du
var utro fordi du var full.
RUSMØNSTER OG GENETISK SÅRBARHET
Pedersen mener det er viktig å anerkjenne at mange unge også forteller
om sine positive erfaringer med
«Selv om tallene
rusmidler. De forteller at de
for alkoholbruk blant
blir mer selvsikre og avslappet gjennom å drikke alkohol
de unge viser en betydelig
eller ruse seg, noe som har
nedgang, er det langt
gitt tilgang til nye venner og
fra slik at de unge
et nytt fellesskap.
har sluttet helt
å drikke.»
Problemet er at enkelte er
mer sårbare enn andre. Hvor
«farlig» det er å drikke alkohol
– eller å bruke tobakk og cannabis - har
sammenheng med genetisk sårbarhet, ifølge
Pedersen. Sosiale faktorer som familiebakgrunn spiller også tydelig inn. Som på alle
andre felt er utdanning og inntekt viktige
faktorer, der de med lavest sosioøkonomisk
status rammes hardere enn de med høyere
inntekt og mer utdanning.
RUS FORSTERKER SOSIAL ULIKHET
Dette mønsteret finner vi veldig tydelig i Oslo,
der ungdom i de vestlige, mer velstående
22
SPOR 3 | 15
bydelene drikker vesentlig mer enn i østkantområdene. Ser en på andelen unge som
opplever å få alkoholproblemer senere, er
imidlertid mønsteret helt motsatt. Her er
unge i sentrumsnære og østlige bydeler overrepresentert, ifølge Pedersen.
Hvor skadelig det er å drikke har sammenheng med hvor de befinner seg på den sosiale
rangstigen. De som tilhører de høyere sosiale
klassene drikker mest, men alkoholproblemer, sykelighet og død er likevel mer utbredt
hos de med lavere utdanning og inntekt. Det
skyldes at ulike sosiale klasser drikker på
forskjellige måter og har ulike faktorer som
beskytter og som gjør folk sårbare. Alkoholen
rammer hardere de som befinner seg lengere
ned, påpeker han.
– Hvorfor er de med lavere utdanning og
inntekt mer utsatt?
– Vi vet ikke dette sikkert, men mye tyder på at
de ofte drikker på en annen måte – de drikker
seg rett og slett fullere. Men alkoholen
kan også lettere kobles til arbeidsløshet, vold,
sosiale problemer. Levesettet i velstående
miljøer beskytter mer.
TOBAKK, CANNABIS OG SOSIAL KLASSE
Det samme mønsteret finner vi når det
gjelder bruken av tobakk. Andelen dagligrøykere er høyest i Oslo øst, selv om det er
flest på Oslo vest som røyker til fest. Generelt
har andelen dagligrøykere falt dramatisk
de siste ti-årene, mens andelen av-og tilrøykere, såkalte rekreasjonsrøykere har holdt
seg stabil. Det er mest helseskadelig å røyke
daglig, og ifølge helseforskning er denne
formen for røyking den viktigste årsak til
en for tidlig død. Røykevaner har også sammenheng med utdanning og inntekt, ifølge
de ulike folkehelseprofilene.
– Sosial klassedimensjon slår veldig
tydelig ut i forhold til røykevaner. Det er
dagligrøyking folk dør av. Sånn sett er
tobakk mye farligere enn for eksempel
alkohol. Blant voksne er det flere dagligrøykere i gruppen med lav utdanning,
mens det er høyere andel av-og-til-røykerne
i grupper med høy utdanning og inntekt.
Et liknende mønster finner vi også i bruken
av cannabis. Å teste ut cannabis er like vanlig
i de ulike sosialklasser, ungdom på Oslo vest
ligger ikke bedre an enn andre. De som fortsetter å bruke hasj inn mot slutten av tjueårene når andre etablerer samliv og familie,
er mye oftere folk som har falt ut av skole og
arbeidsliv.
STRENG ALKOHOLPOLITIKK - LITE SALGBART
Rusvaner er med andre ord tett koblet til og
betinget av sosial klasse. Det at alkoholforbruket har økt blant eldre mens det har gått
ned blant ungdom har også en politisk side. I
alkoholpolitikken har det vært et mål å redusere totalkonsumet i befolkningen, noe som
kan gjøres ved å sette inn strengere reguleringstiltak. Får en ned totalforbruket, vil også
andelen med et risikofylt rusforbruk reduseres. Om det er politisk vilje til å fronte en mer
restriktiv alkoholpolitikk er Pedersen tvilende
til:
– Som politiker er det mye lettere å uttrykke
bekymring for hasj-bruken blant ungdom, enn
å si offentlig at vi må gjøre noe for å få ned
alkoholforbruket i voksenbefolkningen. Alkohol
er fortsatt vårt viktigste rusmiddel. Folk flest
liker taxfree-kvotene sine, og mange murret
da AP stilte spørsmål ved dem på det siste
landsmøtet.
En global helseundersøkelse, Global Burden
og Disease (GBD), har plassert alkohol som
verdens tredje største helserisiko, etter høyt
blodtrykk og røyking. Hvordan framtidens
ruspolitikk vil utvikle seg, er noe Pedersen
mener blir spennende å følge med på. Om
og på hvilken måte politikerne vil ta tak i
utfordringen med et økende alkoholforbruk
blant eldre, er et slikt eksempel.
RUSPOLITISK REGJERINGSSKIFTE?
Pedersen mener at vi vil få se endringer i ruspolitikken. Han tror at spenningen mellom
KrFs restriktive holdning og FrPs liberalistiske syn i ruspolitikken vil øke. Arbeiderpartiet
(Ap) kan komme til å utnytte splittelsen,
påpeker han.
– Alkoholpolitikken er et stort problem for
KrF. Partiet er grunnlagt på alkoholskepsis. Grunnplanet krever en tøff politikk. Den
sittende regjering, som de nå støtter, vil jo
åpne kranene. Ap har nok større sans for
alkoholens gleder enn KrF og ønsker mer
nøkternt «å redusere alkoholkonsumet».
Dersom Ap og KrF finner sammen om en
felles alkohol- og narkotikapolitikk, tror jeg
dette vil ha politisk sprengkraft langt over
det ruspolitiske feltet. Kanskje er det ruspolitikken som vil fører til et regjeringsskifte
i 2017, sier Willy Pedersen.
S P O R 3 | 15
23
RUSPOLITIKK: Willy
Pedersen åpner årets
«Te ka slags nøtte?»
Han tror ruspolitikken
kan være nøkkelen som
endrer det politiske
kartet fram mot neste
stortingsvalg.
I FORELDRENES FOTSPOR
De fleste norske foreldre drikker alkohol, og en del har risikofylte alkoholvaner.
- Det er litt merkelig at man ikke får lov til å kjøre bil eller håndtere farlige apparater
i påvirket tilstand, mens få spør hvordan foreldrerollen blir ivaretatt i fylla. Det sier
førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, Siri Håvås Haugland.
TEKST: CARINA KALJORD FOTO: TRUDE AALMEN
foreldre. I avhandlingen studerte hun også
om unges alkoholbruk hadde sammenheng med bruk av alkohol blant voksne i
lokalsamfunnet.
FORELDREFYLLA GIR ØKT RISIKO
- Tidligere studier har vist at barn som vokser
opp med foreldre som misbruker alkohol, er
mer sårbare for selv å utvikle skadelige alkoholvaner. Dette fant jeg også i en av studiene
i avhandlingen Jeg ønsket imidlertid å se på
normalbefolkningen og mer «alminnelig» fyll
og festing. Er det for eksempel slik at det å
vise seg beruset for barna øker sjansen for
at barna selv utvikler et mer risikofylt drikkemønster opp gjennom tenårene?
Forskningen baserer seg på data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Om
lag 8200 barn og 5000 foreldre har bidratt
med informasjon om alkoholvaner som en del
av helseundersøkelsen, og det har vært mulig
og koble informasjon fra biologiske foreldre
og deres barn sammen.
 Siri Håvås Haugland,
førsteamanuensis ved
Universitetet i Agder.
Haugland har i sitt doktorgradsarbeid sett
på risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Hun undersøkte om det er sammenheng mellom risikofylt alkoholbruk blant
ungdom og risikofylt alkoholbruk blant deres
24
SPOR 3 | 15
- Hvordan blir foreldrerollen endret når
foreldrene er fulle? Og hva gjør det med ungdommene å oppleve foreldrene sine beruset?
- For det første tenker jeg at foreldrene ikke
har optimale omsorgskapasitet når de er
fulle. Dette handler om flere ting for eksempel
at samspillet mellom foreldre og barn endres,
at roller byttes om, foreldrene kan ha nedsatt
oppmerksomhet, og dårligere kontrollstrategier for barn i deres omsorg. Det er lurt at
foreldre som drikker tenker gjennom hvordan
det er for tenåringen å oppleve mor eller far
fulle, og at de også modellerer hvordan man
bruker alkohol.
- Når det gjelder hva dette gjør med tenåringen, handler det mye om hvor ofte det skjer,
i hvilken setting, er det i trygge omgivelser
eller på et fremmed sted, barnets personlighet, hvor stabilt familielivet er ellers osv.
Det at foreldrene drikker seg beruset, kan
representere en belastende situasjon for barn
selv om det bare er enkeltstående episoder
en gang i blant. Jo oftere foreldrene viser seg
beruset, desto større grunn er det til å tro at
dette belaster oppvekstsituasjonen. I tråd med
dette var det i vår studie en gjennomgående
tendens til at det å ha sett foreldrene beruset
mange ganger, var sterkere assosiert med
mer risikofylt bruk av rusmidler. Dette gjaldt
både gutter og jenter.
OPPSIKTSVEKKENDE TALL
Gjennom doktorgradsarbeidet gjorde Haugland
flere interessante funn:
- Over halvparten av ungdommene i undersøkelsen hadde opplevd å se sine foreldre
fulle. Det syns jeg er et oppsiktsvekkende høyt
tall. Omtrent halvparten av fedrene rapporterte om «hard episodisk drikking - HED», der
de hadde drukket 5 alkoholenheter eller mer
på én gang siste måned, mens to av ti mødre
oppga det samme. Når det gjelder ungdommene ser vi at det er vanligere med et risikofylt
forbruk både hos gutter og jenter dersom de
har sett foreldrene beruset. Både gutter og
jenters alkoholbruk hang sammen med fars
drikkemønster, mens mors alkoholbruk så ut
til å ha størst betydning for jentene.
- Hvorfor er det slik?
- Mine studier undersøkte ikke dette, og det
finnes flere forklaringer på at voksne og barns
alkoholbruk henger sammen. Det kan handle
om blant annet genetisk disposisjon, sosial
læring og sårbare livssituasjoner.
FUKTIGE LOKALMILJØ
Haugland har også sett på betydningen av
alkoholbruk blant voksne i lokalsamfunnet
og ungdoms risikofylte alkoholbruk.
- For ungdom og deres alkoholkonsum kan
det se ut til at den lokale drikkekulturen kan
ha betydning. Alkohol er en naturlig del av det
sosiale livet på hjemplassen. Her kan jo fest
på lokalet være en arena, sammen med 3.
Juledags-fest eller andre typer arrangementer
som samler innbyggerne. I «fuktige» miljøer
får dette negative konsekvenser for jentene:
Hard episodisk drikking (HED) var mer vanlig
blant jenter som bodde i kommuner med en
høyere andel voksne som rapporterte slikt
forbruk, enn jenter fra kommuner hvor dette
var mindre vanlig. For begge kjønn var hard
episodisk drikking mindre vanlig blant ungdom
som kom fra kommunene med høyest utdanningsnivå, sammenlignet med dem som kom
fra kommuner med et lavere utdanningsnivå.
- Hvilke konsekvenser bør undersøkelsen få
for foreldre?
- Jeg mener det er viktig at foreldre blir mer
bevisst hvordan de behandler alkohol i samvær
med barn, og at det faktisk ikke er greit å
drikke seg beruset sammen med ungdommene sine.
Les hele avhandlingen på forebyggning.no
¼¼ FAKTA FRA STUDIEN:
Over 15 % av fedrene og nesten
5 % av mødrene rapporterte
alkoholmisbruk, og ikke helt
uventet viste resultatene at
risikofylt alkoholbruk blant
ungdom var vanligere hvis
foreldrene misbrukte alkohol.
Studien viste også at det
å drikke mye ved samme
anledning er vanligere blant
tenåringsforeldrene enn alkoholmisbruk, og aller vanligst
blant fedre.
Over halvparten av fedrene
oppga at de månedlig drakk
5 glass alkohol eller mer ved
samme drikkeanledning, og
en av fire fedre rapporterte at
de hadde vært sterkt beruset
minst én gang de siste 4 ukene.
To av ti mødre oppga å drikke
5 glass eller mer ved samme
anledning, mens i underkant
av en av ti mødre hadde vært
sterkt beruset siste 4 uker.
L e s m e r o m st u d i e n p å
forebygging.no
S P O R 3 | 15
25
fra jobben «dagen-derpå», altså etter en fest
i helger og ukedager, sier hun.
Når det gjelder fravær på bare én dag viser for
eksempel norske undersøkelser fra 1997 og
1999 at mellom 34 og 59 prosent av endagsfraværet er relatert til arbeidstakernes alkoholbruk. Forskerne anslår at 14-19 prosent
av det totale korttidsfraværet (1-3 dager), og
nærmere to prosent av det totale sykefraværet
kan tilskrives alkoholbruk. Disse funnene
ble gjort av forskerne Asbjørn Grimsmo og
Ingeborg Rossow (1997), og Torild Hammer
(1999).
- Litteraturgjennomgangen viser at det finnes
lite norsk forskning som omhandler sammenhengen mellom alkoholbruk og henholdsvis
arbeidsledighet og arbeidsulykker.
ALKOHOL KOSTER
ARBEIDSLIVET DYRT
Arbeidstakernes alkoholforbruk har store samfunnsøkonomiske konsekvenser.
– Spesielt er en stor andel av korttidsfraværet relatert til alkohol. Dessuten viser
norske studier at en relativt stor andel av arbeidstakerne rapporterer om nedsatt
yteevne på jobb grunnet alkoholbruk. Det sier Inger Synnøve Moan, forsker ved
Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS).
TEKST OG FOTO:
TRUDE AALMEN
Moan har gått igjennom norsk forskning som
omhandler arbeidstakernes alkoholbruk og
konsekvenser for arbeidslivet. Forskningen
har så langt forsøkt å belyse sammenhengen
mellom alkoholbruk og yteevne, i hvilken grad
alkohol kan relateres til ulykker og arbeidsledighet og omfanget av det alkoholrelaterte
sykefraværet. Det foreligger mest forskning
på sistnevnte problemstilling.
26
SPOR 3 | 15
FRAVÆR «DAGEN DERPÅ»
- Denne forskningen viser en tydelig sammenheng mellom alkoholbruk og sykefravær.
Ikke minst ser vi at en stor andel av korttidsfraværet, særlig det på bare én dag, kan
tilskrives alkoholbruk. Vi vet ikke noe om
hvilke ukedager dette fraværet kommer på,
men disse undersøkelsene tegner likevel et
bilde av at det er relativt vanlig å være borte
ØKT ALKOHOLBRUK I BEFOLKNINGEN
Over 90 prosent av norske arbeidstakere
drikker alkohol. Årlige målinger av alkoholbruk viser at forbruket i voksenbefolkningen
har økt siden 90-tallet, men at det har vært en
tendens til utflating i utviklingen siden 2008.
Det totale forbruket ren alkohol per innbygger
er i dag anslått til å være rundt åtte liter per år.
Da er både det registrerte forbruket gjennom
Vinmonopolet, og det uregistrerte som er kjøpt
via turistimport tatt med i beregningene.
Dersom alkoholbruken fortsetter å øke, kan
vi anta at også sykefraværet som er alkoholrelatert vil øke.
- Dette er illustrert gjennom en norsk studie
som viser at det er en klar sammenheng
mellom økning i alkoholkonsumet på befolkningsnivå og forekomsten av sykefravær
(Norström & Moan, 2009). En studie på
svenske data viste det samme (Norström,
2006).
Arbeidsplassene betaler i dag en stor andel av
konsekvensene ved alkoholbruk, for eksempel
«Over 90 prosent av norske arbeidstakere drikker
alkohol. Dersom alkoholbruken fortsetter å øke,
kan vi anta at også sykefraværet som er
alkoholrelatert vil øke.»
gjennom alkoholrelatert korttidsfravær. De
som drikker mye og ofte er selvsagt mest
tilbøyelig til å ha et alkoholrelatert sykefravær. De som drikker mer moderat utgjør
en betydelig større gruppe i samfunnet. Derfor
er det den «moderate drikkegruppen» som
relativt sett står for den største andelen av det
totale alkoholrelaterte sykefraværet, forklarer
Moan.
FOREBYGGINGSPARADOKSET
Dette kan også dokumenteres gjennom forskning. En studie blant unge norske arbeidstakere viser at 81 prosent av det alkoholrelaterte sykefraværet kan tilskrives de med et
moderat konsum, mens de som drikker mest
forårsaker 19 prosent av dette sykefraværet
(Schou, Storvoll & Moan, 2014). Resultater fra
internasjonale studier viser samme mønster.
- Ser en på de samfunnsmessige kostnadene
av alkoholbruk, har vi derfor mest å hente på
å redusere det totale alkoholforbruket blant
folk flest. Forskningen tyder altså på at det
vil være mer lønnsomt å rette tiltak mot alle
arbeidstakere enn å rette tiltak mot de som
drikker mest, påpeker Moan. Dette omtales
gjerne som forebyggingsparadokset.
Moan innrømmer at mye av tallmaterialet
innenfor dette fagfeltet begynner å bli
gammelt, og hun er derfor veldig glad for
at Helsedirektoratet nå har satt av penger
til forskning på alkoholbruk i arbeidslivet
og konsekvenser av slik bruk, deriblant
S P O R 3 | 15
27
¼¼ ALKOHOL OG ARBEID:
- Alkohol forårsaker en
betydelig andel av korttidsfraværet. Det drikkes
dessuten stadig mer i
jobbsammenheng, i
gråsonen mellom fritid
og jobb.
Mindre alkohol og mer
hasj blant Oslo-ungdom
alkoholrelatert sykefravær. Prosjektet vil gå
over fire år og første datainnsamling avsluttes
nå i september.
ALKOHOLBRUK I «GRÅSONEN»
Undersøkelsen som finansieres av Helsedirektoratet vil besvares av omlag 2000
tilfeldige arbeidstakere i alderen 18-69 år, i
hvert av de fire årene den pågår. Vi får altså
data fra totalt 8000 arbeidstakere. De statistiske undersøkelsene skal følges opp med
kvalitative dybdeintervjuer.
- Det overordnede målet med undersøkelsen
er å studere holdninger til og utbredelsen
av alkoholbruk blant norske arbeidstakere,
samt å studere ulike konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet. I tillegg til å skaffe
bedre dokumentasjon av det alkoholrelaterte sykefraværet, vil vi også ha fokus på
hvordan yteevnen i arbeidslivet påvirkes. Vi
kommer også til å fokusere på alkoholforbruk i «gråsonen» mellom arbeid og fritid,
for eksempel tilknyttet kurs og konferanser.
Når forbruket av alkohol generelt øker kan vi
anta at også alkoholbruket i gråsonen mellom
arbeid og fritid øker, påpeker Moan. Vi vet
imidlertid lite om konsekvensene av dette.
Hun legger til at vi allerede vet at det finnes
mange ulike alkoholkulturer innenfor arbeidslivet, og at det er relativt stor variasjon i hvor
mye alkohol det drikkes i ulike bransjer. Målet
med den kvalitative delen av prosjektet er å få
en større forståelse av ulike alkoholkulturer i
norsk arbeidsliv.
- Vi kommer til å velge oss ut et par bransjer
som vi vet er forskjellige med tanke på alkoholkultur, og intervjue relevante aktører fra
disse bransjene. Det blir svært spennende å
bidra med oppdaterte tall og ny forskning på
temaet alkohol og arbeidsliv, sier hun.
Ungdom i Oslo, både i ungdomsskolen og på VGS, drikker mindre alkohol enn de unge i
resten av landet. Samtidig bruker de mer hasj og marihuana.
TEKST OG FOTO: TRUDE AALMEN
HVA KOSTER
ALKOHOLBRUKET
TOTALT?
Samfunnsøkonomiske beregninger
viser at de årlige kostnadene av
alkoholbruk i Norge er på hele 18
milliarder kroner. 70 prosent av
disse kostnadene må dekkes av
arbeidslivet.
Sykefraværet som er forårsaket av alkohol
er totalt beregnet å koste mellom 1,7 og 1, 9
milliarder kroner årlig, mens reduksjon i kvalitet
og yteevne i arbeidslivet er beregnet til hele 8,7
milliarder kroner årlig. De samme beregningene viser at arbeidsledighet som er forårsaket
av alkohol medfører en kostnad på 930 millioner
kroner årlig, mens andel for tidlig død tilknyttet
alkoholbruk er beregnet å koste 339 millioner
kroner hvert år. Det er imidlertig knyttet stor
usikkerhet til slike beregninger. (Gjelsvik, 2004)
Dette kom fram da ungdomsundersøkelsen
«Ung i Oslo 2015» nylig ble lagt fram for
media. Undersøkelsen har vært gjennomført
i omtrent samme format i 1996, 2006, 2012, og
inneholder de samme spørsmålene som en
finner i Ungdata. Dermed kan resultatene fra
Oslo sammenliknes med svarene fra ungdom
ellers i landet, både knyttet til rusvaner, psykiske plager og andre levekårsforhold.
HVER TREDJE ELEV HAR VÆRT BERUSET
- Når vi ser på alle Oslo-ungdommer under
ett, så drikker de mindre alkohol enn ungdom
ellers i landet, sier prosjektleder ved NOVA,
Patrick Lie Andersen. Han legger til at blant
Oslo-ungdom på ungdomsskolen og videregående har hver tredje vært beruset det siste
året.
Andelen unge som har vært tydelig beruset
har generelt gått ned siden 1996, både i Oslo
og i landet for øvrig. Alkoholvanene til ungdom
i hovedstaden skiller seg likevel til en viss grad
fra hva en finner blant ungdom ellers i landet.
Ikke uventet øker alkoholbruken med alderen.
I Oslo har fire prosent vært beruset på 8. trinn
mens det gjelder 69 prosent i tredje klasse på
videregående. Tallene for resten av landet er
henholdsvis 6 og 86 prosent.
- Noe av grunnen til lavere alkoholforbruk
i Oslo, er at byen har langt flere unge med
28
SPOR 3 | 15
innvandrerbakgrunn enn landet som helhet,
Jo flere sosioøkonomiske ressurser de unge
har i familien, jo mer drikker de, forteller prosjektleder Patrick Lie Andersen.
At denne gruppen drikker mindre alkohol enn
unge med norskfødte foreldre, bidrar til å trekke
alkoholbruken i Oslo ned. Blant de uten innvandrerbakgrunn har i midlertid like mange
vært beruset som i landet for øvrig. Blant Osloungdom er det klare bydelsforskjeller når det
gjelder det å ha vært beruset siste år.
FLERE TILBUDT HASJ OG CANNABIS
Oslo-ungdom blir oftere tilbudt cannabis enn
ungdom ellers i landet, noe som understreker
at tilgjengeligheten av stoffene er forholdsvis
stor i Oslo, forklarer Lie Andersen.
Arbeidet med «Ung i Oslo» er utført av
Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved HiOA,
på oppdrag fra Oslo kommune. Rapporten
oppsummerer svar fra mer enn 24.000 ungdommer som deltok i spørreundersøkelsen.
Rapporten omfatter samtlige offentlige
skoler, elever i alle trinn i ungdomskole
og videregående, samt de fleste private
skoler. Svarprosenten i undersøkelsen er 86
prosent på ungdomstrinnet og 72 prosent på
videregående.
Kilde: http://www.hioa.no
S P O R 3 | 15
29
 UNG I OSLO: Både prosjektleder Patrick Lie Andersen
fra NOVA og Yvonne Larsen
ved KoRus-Oslo, som også
har deltatt i prosjektgruppa,
er stolte av rapporten «Ung
i Oslo 2015». De mener den
et godt politisk grunnlag
for å skape gode og trygge
oppvekstsvilkår.
(Foto: Trude Aalmen).
ARBEIDSPLASSEN
som rusforebyggende arena
Behovet for å ha gode rutiner for å forebygge rusproblemer tilknyttet arbeidsplassen
er relevant for både store, mellomstore og små bedrifter. Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk (Akan)tilbyr opplæring til bedrifter
også i Nord-Norge.
TEKST OG FOTO:
BEATE STEINKJER
Akan kompetansesenter bistår små og store
arbeidsplasser i alle bransjer i hele landet.
De hjelper til med å etablere gode systemer
for å hindre og tidlig gripe fatt i risikofylt bruk
av rusmidler, medikamenter og spill. Akan
tilbyr også tiltak som innebærer at de som har
behov får tilbud om hjelp så tidlig som mulig.
- Vi mener at systematisk og langsiktig rusforebyggende arbeid bidrar til redusert sykefravær, færre risikosituasjoner og gir en
bedriftskultur hvor flere føler seg inkludert
og ivaretatt. Dette gjelder både små og mellomstore bedrifter, sier seniorrådgiver ved
kompetansesenteret Hilde Rikter Svendsen.
�
Seniorrådgiver ved Akan
kompetansesenter
Hilde Rikter Svendsen.
Arbeidslivet er i endring, og det gir en del
utfordringer. Det er en mer liberal holdning
til rusmidler i Norge i dag enn tidligere.
Alkohol er lettere tilgjengelig gjennom økt
reisevirksomhet, det er flere «gråsoner»
mellom arbeid og fritid, og det dukker opp flere
anledninger for alkoholservering i arbeidsrelaterte situasjoner. Det er en tendens til
større press på den enkelte arbeidstaker
i forhold til innsparing, effektivisering, økt
intensitet og stress.
-Akan-arbeid er ikke lovpålagt, men
Arbeidsmiljøloven og Helsepersonell-loven
30
SPOR 3 | 15
kan brukes som argument for at bedrifter skal
sette Akan-arbeid på dagsordenen. Alle har
nemlig rett til en helsefremmende arbeidssituasjon, poengterer Rikter Svendsen.
- Mange tenker kanskje at rusmiddelbruk er
en privatsak, men det kan få konsekvenser
for kolleger og bedriften dersom ansatte
sliter med rusproblemer. Sikkerhet, kvalitet
på arbeidet, fravær, omdømme og ikke minst
arbeidsmiljøet vil kunne bli berørt.
I vår arrangerte Akan et dagskurs om arbeidsliv og rusmiddelforebygging i Bodø. 20 deltakere fordelt på 11 bedrifter deltok. Kurset gav
en innføring i temaet arbeidsliv og rusmiddelbruk, Akan-modellen og konkrete ideer til
rusmiddelforebyggende arbeid. I tillegg ble
det presentert ulike nettressurser og tilbud
fra Akan.
- Målgruppen for kurset er arbeidstakere
som gjennom sine arbeidsoppgaver kommer
i befatning med rusmiddelbruk, rusmiddelproblemer eller pengespillproblemer blant
ansatte. Dette kan eksempelvis være ledere
eller ansatte som har arbeidsoppgaver knyttet
til organisasjonsutvikling, arbeidsmiljø, HMS,
eller personalarbeid i bedriftene, forteller
kursleder Hilde Rikter Svendsen.
«Akan-modellen» er et samlebegrep på de
elementer og tiltak for rusmiddelforebyggende
arbeid som kompetansesenteret formidler. Et
sentralt element i Akan-modellen er at virksomheten selv tar ansvar for formulering og
forankring av en rusmiddelpolicy, eller kjøreregler. Partssamarbeid mellom arbeidsgiver
og arbeidstaker er viktig. Et annet element
er at det rusmiddelforebyggende arbeidet bør
omfatte tiltak rettet mot alle ansatte, utvalgte
grupper eller situasjoner og enkeltpersoner.
- Det rusmiddelforebyggende arbeidet på
arbeidsplassen trenger ikke å være omfattende. Bedriften kommer langt med planlegging, forankring, kjøreregler, og ledere som
kommer tidlig på banen. Det er også viktig
med kvalitetssikringsredskaper. Lederne er
sentrale med tanke på å gi temaet ekstra
fokus, samtidig som de må tørre å gå inn i
de nødvendige samtalene, forklarer Rikter
Svendsen.
På akan.no får man blant annet innblikk i de
konkrete tiltakene og verktøyene som Akan
anbefaler bedrifter å ta i bruk. Dialogverksted
er en måte å gjennomføre en diskusjon om
virksomhetens alkoholkultur på, hvor kulturen vurderes i et helse-, miljø-, sikkerhet- og omdømme perspektiv. Balance er et
internett-basert helsefremmende tilbud til
dem som vil sjekke og eventuelt justere sine
alkoholvaner. Programmet øker bevisstheten
rundt eget alkoholkonsum, og gir råd om
hvordan man kan takle stress og ha det bedre
i hverdagen. Dilemmaverktøy består av filmer,
diskusjonstemaer samt tips og råd knyttet til
dilemmaer som omhandler arbeidsrelatert
alkoholbruk og bakrus. I tillegg finnes brosjyrer,
maler, plakater og Akan-metodeperm.
- Desto mer man gjør i forkant, jo lettere blir
det å håndtere i etterkant. Avtaler på plass
i fredstid. Vi oppfordrer til å sette rusforebygging på dagsordenen, da dette vil hjelpe flere
å prate om det, sier Hilde Rikter Svendsen.
Det planlegges et 3-dagers kurs i Bodø i april
2016. I tillegg er det planlagt opplæring av BHT
i både Nordland, Troms og Finnmark. For mer
informasjon om kursaktiviteter i regi av Akan,
gå til http://akan.no/kursinformasjon/
AKAN
ƒƒ Akan kompetansesenter er en ideell organisasjon som eies av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO),
Landsorganisasjonen i Norge (LO) og staten. Virksomheten finansieres av staten ved Helsedirektoratet,
LO, NHO, samt egne kursinntekter.
ƒƒ Akan holder til i Oslo og har pr. i dag 17 ansatte.
ƒƒ Kjerneaktiviteter for kompetansesenteret er bedriftsoppdrag, kursvirksomhet, veiledning, informasjonsformidling gjennom media og gjennom ulike prosjekter som bidrar til å øke kunnskap om rus- og
avhengighet i arbeidslivet.
S P O R 3 | 15
31
Arbeidslivet er i endring, og
det gir en del utfordringer.
Alkohol er lettere tilgjengelig
gjennom økt reisevirksomhet,
det er flere «gråsoner»
mellom arbeid og fritid, og
det dukker opp flere anledninger for alkoholservering i
arbeidsrelaterte situasjoner.
- Nordland fylkeskommune har bestemt at det skal satses på Akan-arbeid, med
særlig fokus på forebyggende virksomhet. I dette arbeidet er det nødvendig med
kompetanseheving, og vi synes det er flott at slike kursdagen legges i nord.
TEKST OG FOTO: BEATE STEINKJER
forebyggende virksomhet. Bakgrunnen for
dette er tosidig: både omsorg for fylkeskommunens ca. 3500 medarbeidere, og for å oppnå
økonomisk gevinst i form av mindre fravær
og god kvalitet på tjenestene som leveres.
I dette arbeidet er det nødvendig med kompetanseheving, sier Elin Jæger på vegne av
ressursgruppen.
- Tanken er at alle etater/avdelinger og driftsenheter skal involveres i dette forebyggende
arbeidet. Det utarbeides en tydelig «Akanpolitikk» som gjelder for hele fylkeskommunen,
samt informasjon om hvordan Akan-arbeidet
kan organiseres på den enkelte driftsenhet/
avdeling. I tillegg er det utarbeidet reglement
for individuell oppfølging. Det aller viktigste er
den forbyggende faktoren, gjennom at tema
knyttet til bruk av rusmidler tas opp til drøfting i
personalet på den enkelte driftsenhet/avdeling
under overskriften: «Hvordan vil vi ha det her
hos oss».

RESSURSGRUPPEN I
NORDLAND FYLKESKOMMUNE:
Fra venstre Sturla
Storvand, Anniken
Beate Solheim, Elin
Jæger og Anne
Kvanum Skoglund.
Ressursgruppen
gleder seg til felles
"kick-off" for Akanarbeidet den 12.
november.
Dette sier kursdeltakerne fra Nordland fylkeskommune, som var godt representert på Akankurset i Bodø. Nordland fylkeskommune v/
HR-seksjonen har bestemt at det nedsettes en
Akan Ressursgruppe som har fått mandat til å
drive fram Akan-satsingen i hele fylkeskommunen. Ressursgruppa består av representanter
fra bedriftshelsetjenesten, fylkestillitsvalgt,
fylkesverneombud, HMS ansvarlig, HR-rådgiver
og representant fra HR-ledelsen.
- Hvorfor velger Nordland fylkeskommune å
bruke tid og ressurser på et Akan-kurs?
- Fylkeskommunen har bestemt at det skal
satses på Akan-arbeid, med særlig fokus på
32
SPOR 3 | 15
- Opplever dere at tema arbeidsliv og rus er
mer aktuelt i dag enn for bare noen år siden?
- Temaet var sannsynligvis like aktuelt tidligere
som i dag. Fokuset er imidlertid endret noe, fra
individuelle tiltak til mer vekt på forebygging.
- Hvordan skal dere bruke den kunnskapen
dere har fått på kursdagen videre?
- Dette var et ledd i kompetanseheving
for fylkeskommunens Akan Ressurs-gruppe.
Akan er en naturlig del av HMS-arbeidet i
fylkeskommunen. Det er også planlagt en
felles «kick off»/fagdag for Akan-kontaktene
og en fra enhetens ledelse 12. november.
VIKTIG Å JOBBE PROAKTIVT MED
RUSPROBLEMATIKK
På Akan-kurset i Bodø stilte det private firmaet Caverion med tre deltakere fra
avdelingen i Bodø. - Det er greit med litt faglig påfyll om et emne som kanskje ikke
får nok plass i arbeidshverdagen, men som får mest fokus hvis det dukker opp
hendelser, sier Bitten Brenna HR/HMS koordinator i Caverion.
Caverion er en teknisk entreprenør, installatør og servicepartner for bygg og industrianlegg. Bedriften består av ca. 3 000
medarbeidere fordelt på 50 avdelinger rundt
omkring i Norge, hvorav flere avdelinger
er lokalisert i Nord-Norge. Deltakelsen på
Akan-kurset er et lokalt initiativ fra Bodøavdelingen, men firmaet arbeidet også med
Akan i konsernet for øvrig.
- Hvorfor velger Caverion, avdeling Bodø, å
bruke tid og ressurser på et Akan-kurs?
- Vi ønsker å øke kompetansen til alle som
jobber med Akan-saker i bedriften, for å være
bedre rustet til å håndtere eventuelle saker
som dukker opp. Vi ønsker også å bli flinkere
til å jobbe proaktivt.
enn for noen år siden. Dette fordi de senere
generasjoner vokser opp med spill og således
kan være mer utsatt for den type avhengighet.
For øvrig tror jeg det er mer fokus på AKAN
problematikk en tidligere og at problemene
har blitt mer synlig fordi vi er blitt flinkere å
ta tak i dem.
- Hvordan skal dere bruke den kunnskapen
dere har fått på kursdagen?
- Vi ønsker å bruke kunnskapen til å bli enda
flinkere til å avdekke problemene tidlig, og
kunne håndtere Akan saker på en ryddig og
god måte for alle involverte.
- Opplever dere at tema arbeidsliv og rus er
mer aktuelt i dag enn bare for noen år siden?
- Avhengighet i form av spill eller andre
rusmidler enn alkohol er nok mer aktuelle nå

FOREBYGGENDE AKAN SATSING
Vi ønsker å fremheve bedriftens synspunkt
enda tydeligere med hensikt til rus og
avhengighet, og øke bevisstheten rundt
AKAN, det sier fra venstre: Bjørn Furnes,
Jesper Brodersen og Bitten Brenna fra
Caverion avd. Bodø.
S P O R 3 | 15
33
TEKST OG FOTO:
BEATE STEINKJER
står for omtrent halvparten av forskrivningen
i Norge.
- Dette er bekymringsfullt fordi det kan
påvirke de eldres helse negativt. Om få år
kommer gruppen over 65 år til å utgjøre en
fjerdedel av befolkningen. Da står vi overfor
en stor folkehelseutfordring.
STORE KUNNSKAPSHULL
Det er per i dag store kunnskapshull når det
gjelder eldre og bruk av alkohol og legemidler.
Samtidig er det ikke godt nok kjent at eldre
mennesker tåler alkohol mye dårligere enn
de gjorde tidligere, rett og slett på grunn av
at kroppen og hjernen generelt svekkes med
alderen. Kroppssammensetningen endres, slik
at det blir mindre væske og mer fett. Dette
medfører økt promille ved samme inntak av
alkohol pga mindre ”blandevann”.
- Hvor stor kunnskap har de eldre selv om
konsekvensene av alkohol- og medikamentbruk i forhold til helsa?
ELDRE OG RUS
ILLUSTRASJON: SHUTTERSTOCK
- DET SISTE TABU
-Helsepersonell i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten er altfor
unnvikende når det gjelder å snakke med eldre om alkohol og vanedannende
medikamenter. Dette til tross for at overforbruk medfører at livskvaliteten blir drastisk
redusert. Det sier overlege Line T. Stelander ved Alderspsykiatrisk avdeling UNN.
TEKST OG FOTO:
CARINA KALJORD
Stelander er bekymret for bagatellisering av
eldres forbruk av legemidler og alkohol.
- Vi vet at bruk og misbruk/feilbruk av alkohol
og psykofarmaka er et økende problem
blant eldre. Psykofarmaka er en gruppe
34
SPOR 3 | 15
reseptpliktige legemidler med virkning på
nervesystemet og som brukes ved ulike
psykiske lidelser (søvnforstyrrelser, angst,
depresjon, psykoser). Forbruket av psykofarmaka øker med alderen, og eldre over 65 år
- De eldre vet forbausende lite om skadevirkningene. WHO anslår grenseverdien for
bekymringsfull drikking til 9 enheter for
kvinner og 13 enheter for menn per uke (1
enhet = 1 lite glass vin ca 1,2 dl eller en flaske
øl). I enkelte land finnes egne anbefalinger
for alkoholbruk for eldre. For eksempel sier
man i Italia at eldre bør drikke 35% mindre
enn yngre. I Australia har man fokusert på at
eldre bør unngå å drikke alkohol dersom de
samtidig bruker legemidler. Slike generelle
anbefalinger finnes ikke i Norge og inntrykket
er at det derfor ikke overføres nok kunnskap
til de eldre. Det som er mest bekymringsfullt, er at bruk av alkohol og psykofarmaka
kan være en farlig blanding som forårsaker
skader man ikke snakker om. Eldre med for
eksempel hoftebrudd rapporteres i økende
grad å være alkoholpåvirket, og eldre er også
oftere involvert i trafikkuhell og ulykker. Hver
syvende kvinne over 64 år kjører med ett eller
flere legemidler med varseltrekant i blodet, og
31 prosent av kvinner over 65 år innlagt ved
akuttmottaket på Ullevål sykehus, hadde brukt
beroligende legemidler og sovemidler.
- Kan man si noe om årsakene til skadelig
bruk hos eldre?
- Årsakene er nok de samme hos eldre som hos
yngre. Vi snakker om faktorer som bekymring
og nedstemthet, angst og depresjon, søvnproblemer, smerter, andre somatiske tilstander, nedsatt fysisk funksjon, begynnende
kognitiv svikt, psykososiale belastninger
enten i form av tap av kjære eller krevende
omsorgsoppgaver, begrenset sosialt nettverk
og ensomhet. Dette er imidlertid en livsfase
der tap og ensomhet er mer utbredt enn hos
yngre. En del eldre som tidligere ikke har
drukket, søker trøst og lindring i alkohol eller
beroligende tabletter.
ALKOHOLPROBLEMER BLIR UNDERDIAGNOSTISERTE
- Hvor mange eldre har et skadelig forbruk
av alkohol og vanedannende legemidler?
- Det er vi ikke sikre på, fordi alkoholproblemer
hos eldre er både underdiagnostisert og
feildiagnostisert. Studier viser at 10 % av
eldre i en primærhelsetjenestepopulasjon
oppfylte de diagnostiske kriteriene for alkoholavhengighet. Kun halvparten av disse hadde
dokumentasjon på et alkoholproblem i sin
medisinske journal. Forklaringen på dette er
først og fremst at vanlige kartleggingsverktøy
ikke fanger opp skadelig alkoholbruk hos
eldre. Eldres rusproblemer kan ha atypiske
presentasjonsformer, og kan være maskert av
samtidig fysisk og psykisk sykdom. Eksempler
på dette kan være fallulykker, søvnløshet, kognitiv svikt, forvirring eller nedsatt bevissthet. I
tillegg viser undersøkelser at helsearbeidere i
mindre grad oppfatter kartlegging av alkoholbruk som sin oppgave. Undersøkelsene viser
videre at de eldre er mer tilbakeholdne med å
oppgi sitt alkoholkonsum og trivialiserer det.
Helsearbeidere og pårørende unnlater ofte
S P O R 3 | 15
35
problemer knyttet til alkohol har økt i løpet
av en 10-årsperiode. Økningen er størst i
aldersgruppen 50-70 år, viser den store helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT, fra
2011.
Overlege Line T. Stelander
ved Alderspsykiatrisk
avdeling UNN.
å rapportere bekymringsfull bruk, fordi slik
drikkeatferd kan bli ansett som forståelig i
den aktuelle livssituasjonen. Samlet fører
dette til at eldre ikke blir henvist til utredning
og behandling i samme grad som yngre. Selv
”De nasjonale faglige retningslinjene for behandling og oppfølging av personer med
ruslidelser og samtidig psykisk lidelse”, er
ikke spesielt tilpasset eldre. Det antas derfor
at det er et fåtall eldre som faktisk får et tilbud
om rusbehandling, sier Stelander.
DEN VÅTE GENERASJONEN
Forskning på eldres alkoholbruk i Norge
har vært fraværende frem til nylig. Det vi
imidlertid vet er at 18 prosent av eldre over
67 år drikker alkohol to eller flere ganger per
uke. Tilsvarende tall fra 1998 var ni prosent.
Andelen kvinner og menn som rapporterer
36
SPOR 3 | 15
- Dette bildet stemmer godt overens med det vi
vet om den generelle samfunnsutviklingen.
Før krigen hadde vi det vi kaller «den tørre»
generasjonen, der alkohol så å si var fraværende. De som er født etter 1950 har en
helt annen holdning som de nå tar med
seg inn i alderdommen: Husk at de såkalte
68èrne som var 18 år i 1968, i dag er 65+. De
vokste opp med en liberal holdning både til
alkohol og til andre rusmidler. Det er fra denne
generasjonen dagens og morgendagens
pasienter kommer, både i kommunene
og i spesialisthelsetjenesten. I denne
generasjonen var også likestillingskampen
sentral. Dermed ser vi i dag også et økende
alkoholforbruk blant eldre kvinner, særlig
blant dem med høyere utdanning. Disse
kvinnene utgjør en stor gråsone med tanke
på risikokonsum. De drikker moderat, et
par glass per dag, men de er ofte opptatt
av kosthold og mosjon. Dette kan til en viss
grad kompensere for de potensielle skadelige
effektene. Men også for disse er det slik at de
tåler et moderat forbruk dårligere etter hvert
som de blir eldre, spesielt dersom det tilkommer somatisk sykdom og/eller de
samtidig bruker psykofarmaka.
HELSEPERSONELL KAN FOR LITE
- Hvorfor er dette så vanskelig å snakke om?
- Jeg tror at helsepersonell generelt er redd
for å spørre og betrakter bruk av alkohol som
en privatsak. Dette blir også bekreftet i en
studie gjennomført ved medisinske avdelinger
ved Sørlandet sykehus høsten 2013. Studien
er nettopp publisert i Tidsskrift for den norske
Legeforening. Her er hovedfunnene at hver
tiende pasient innlagt i medisinsk sykehusavdeling hadde et risikofylt eller skadelig
alkoholkonsum. Pasientene ble i større grad
spurt om sine røykevaner enn om sin alkoholbruk, og kun 10 prosent av pasientene som
hadde en risikofylt alkoholbruk, oppga at de
fikk anbefaling om å redusere eller slutte med
alkohol i løpet av innleggelsen.
- Når det gjelder medikamenter, ser vi at
bruken ufarliggjøres og bagatelliseres, med
utsagn som «legen anbefalte….», «det gjør
ikke noe om hun blir avhengig for hun er jo
så gammel….», «det er jo forståelig i den
situasjonen….». Og dersom vi spør om bruk
av alkohol, får vi gjerne til svar at de drikker
på «vanlig måte». Det er knyttet vanskelige
følelser som skam, skyld og dårlig samvittighet til denne bruken, både fra pasient og
pårørendes side.
- Betyr det at helsevesenet ikke tar tilstrekkelig på alvor konsekvensene av samtidig bruk
av alkohol og legemidler hos eldre?
- Det er i hvert fall ingen tvil om at også
helsepersonell kan for lite om dette. Vi må
derfor først og fremst tette kunnskapshullene
hos helsepersonellet. Vi ser her på avdelingen
at etter å ha deltatt i den nevnte studien, er vi
blitt mye flinkere til å spørre omkring forbruk
av medikamenter når pasientene legges inn
hos oss. Men vi serverer jo ikke alkohol her,
og derfor undersøker vi nok alkoholbruken i
langt mindre grad, erkjenner Stelander.
- Hva med fastlegens rolle?
- Vi ser at yngre leger heldigvis er mye mer
bevisste når det gjelder utskriving av vanedannende medikamenter. Heller ikke fastlegene spør om alkoholbruk, og det burde de
gjøre. Uansett tenker jeg at helseperspektivet
er nøkkelen til å snakke med eldre om rus,
både fra fastlegens side og når helsepersonellet er på jobb hos en bruker. Eldre mennesker
er kunnskapsrike og har mye erfaring, og de
aller fleste er interessert i informasjon som
bidrar til at de kan ta vare på helsa si. Det å
bringe inn moralske aspekter eller en ekspertholdning blir alltid feil. Det er ofte ikke så mye
som skal til, før et skadelig forbruk endres til
det bedre. Resultatet blir da ofte en betydelig
bedre livskvalitet med mange flere gode år for
den eldre, sier overlege Line T. Stelander.
Ny studie
Alderspsykiatrisk avdeling ved UNN har deltatt i en større studie om eldre og rus i regi av Nasjonal kompetansetjeneste for aldring
og helse. Hovedformålet med dette prosjektet har vært å kartlegge i hvilken grad forbruk og overforbruk av alkohol og psykofarmaka
beskrives i henvisningen til alderspsykiatriske avdelinger og poliklinikker. Videre å få mer kunnskap om årsaken til at det skrives ut
psykofarmaka i det omfanget som det gjøres, samt om helsepersonells kompetanse knyttet til alkohol og psykofarmakas virkning
på eldre, og i hvilken grad det fokuseres på disse problemene i behandling og tilrettelegging av tjenester. Studien har også kartlagt
eldres kunnskaper om alkohol og psykofarmaka, og hvilken innvirkning dette har på deres helse.
- Det viste seg at det ikke var samsvar mellom det som ble beskrevet i henvisningen og det vi avdekket ved bruk av kartleggingsverktøy for alkohol og psykofarmaka. Vi ser at bak en depresjon eller en angstdiagnose, kan vi avdekke uheldig bruk av legemidler
og/eller overforbruk av alkohol. Det er ingen tvil om at psykofarmaka påvirker hjernen. Her på Alderspsykiatrisk avdeling har vi
spesialkompetanse på samvirket mellom legemidler, somatisk helse og psykisk tilstand. Når vi får en deprimert og kognitivt svekket
pasient inn hos oss, starter vi ofte med å trappe ned ulike medikamenter, for å kunne gi optimal behandling. Etter nedtrapping av
sløvende medikamenter, erfarer vi ofte at pasienter får bedre kognitiv funksjon. Overforbruk av alkohol og psykofarmaka går ut over
eldres helse, og dette kan bli en kostbar samfunnsutfordring med den stigende andelen av eldre i befolkningen (HUNT, 2012).
- Dersom helsearbeidere i kommunehelsetjenesten har økt oppmerksomhet på rus- og medikamentmisbruk blant eldre, kan dette
gi god effekt for å redusere forbruket. Ofte er økt sosialisering og dagtilbud tiltak som reduserer behovet for alkohol og beroligende
midler, mener Stelander.
S P O R 3 | 15
37
og mer vanlig. Mange eldre har også god råd og
reiser mye, og her inngår alkohol ofte som en
naturlig del.
- Men en annen og viktig årsak til for høyt forbruk
av alkohol, uansett alder, er det å døyve smerte,
ensomhet og tapsopplevelser. Mange eldre
opplever å miste nære og kjære, de får dårligere
helse, og mestrer ikke lengre det de klarte før. Da
oppleves ofte alkohol som en trøst.
DEN GODE SAMTALEN
Eldre og rus er kanskje ett av de siste tabuene i samfunnet. At velutdannede,
ressurssterke bestemor eller bestefar drikker litt for mye, er ikke lett å forholde seg
til eller å snakke om. Helsepersonell, alt fra fastlege via fysioterapeut til hjemmetjeneste, ønsker å bidra til at de eldre har best mulige liv. Likevel vegrer de seg for å
stille spørsmål som handler om alkohol.
TEKST OG FOTO:
CARINA KALJORD
- Det er tungt å snakke om det du skammer
deg over. Det er vanskelig å være ærlig når
du opplever at du blir møtt med kritiske og
fordømmende spørsmål. Da er det lett å
bagatellisere eller å gå i forsvar. Metoden
Motiverende Intervju er det stikk motsatte: Du
blir møtt på en respektfull måte, med varme
og med empati. Derfor er MI en metode som
er til stor hjelp for den som ønsker å foreta
endringer i livet sitt. Å bruke MI når man skal
snakke med eldre om alkoholbruk, er rett
og slett en god investering. Det sier Turi E.
Antonsen ved KoRus-Nord. Antonsen er en av
de ansatte ved KoRus-Nord som har ansvar
for MI-opplæringen for helse- og sosialtjenesten og andre kommunale tjenester,
samt NAV og spesialisthelsetjenesten i
Nord-Norge.
38
SPOR 3 | 15
GRUNN TIL BEKYMRING
- Det er god grunn til å bekymre seg over
eldres alkoholforbruk. Det viser seg at de
eldre tar med seg allerede etablerte alkoholvaner inn i alderdommen, uten å ta hensyn til
at kroppen faktisk tåler mindre med alderen,
samtidig som mange eldre bruker ulike typer
vanedannende medikamenter. Et tidligere
moderat forbruk kan dermed bli mer risikofylt helsemessig, både fysisk og psykisk, på
grunn av alderen.
- Er det slik at der man tidligere gikk på
kaffebesøk til hverandre, deler man nå en
flaske vin?
- Ja, samfunnsstrukturene og holdningene til
alkohol har endret seg i alle lag av befolkningen. Anledningene til å drikke er blitt hyppigere
- Er det ikke greit om de får lov til å kose seg
litt på sine eldre dager?
- Klart de eldre skal få kose seg! Men alkoholen gir faktisk dårligere livskvalitet, ikke bedre.
Mange eldre mener de sover bedre etter et glass
vin. Sannheten er at søvnen blir dårligere når
virkningen går over, de våkner lettere, og har da
vanskeligheter med å sovne igjen.
BARRIERER HOS HJELPERNE
- Hvorfor kvier mange i hjelpeapparatet seg for
å spørre de eldre om alkohol?
- Det er ofte ikke enkelt for en ansatt i hjemmetjenesten å ta opp dette på et hjemmebesøk.
Overforbruk av alkohol er som regel vanskelig
å vedkjenne seg, og den ansatte er redd for å
ødelegge relasjonen til den eldre. For de fleste
vil det å stille spørsmål om forbruk være en barriere, og man ønsker ikke å tråkke på det som
er privat. Da er det viktig å huske på at bare
det å bli stilt ett enkelt spørsmål, kan gjøre noe
med forbruket og fører til en økt bevisstgjøring
om bruk.
- Hvorfor blir dette lettere hvis man bruker MI
som metode?
- Selve grunnmuren i motiverende intervju
er respekt for den enkeltes autonomi, eller
selvråderett om du vil. I en MI-samtale er det
bygget opp en relasjon som oppleves trygg og
ikke-dømmende. Denne relasjonen gjør det
lettere å forsiktig snakke om vanskelige tema;
om det man skammer seg over, er lei seg for,
hva man bærer på av sorg, ønsker og håp.
Metoden er støttende og bidrar til å bevisstgjøre, men understreker hele tiden at det er en
selv som bestemmer. Hva tenker du om det?
Hva er viktig for deg?, er sentrale spørsmål i MI.
En god samtale legger vekt på at den eldre skal
oppleve seg sett, hørt og respektert for den man
er, også når man gjør noe dumt. Hjelperen kan
stille utdypende spørsmål som bidrar til refleksjon. Det viktige i en MI-samtale er at man klarer
å skape en trygg ramme for å tørre å gå inn i
seg selv og se både positive og negative sider
ved sine levevaner, inklusive alkoholbruk.
HELSEKNAGGEN SOM INNFALLSPORT
- Hva er erfaringene hos de helsearbeiderne
som faktisk har turt å spørre?
- At det var slett ikke så skummelt som de
hadde trodd, og at det ble en god samtale.
Strengt tatt burde det jo være like naturlig å
nevne alkohol som helserisiko, som å snakke
om røyking, kosthold og fysisk aktivitet. 93
prosent av den norske befolkning drikker
alkohol, så selvsagt gjør også pensjonistene
det. De har bare for liten kunnskap om at dette
ikke er bra for helsa, og at kombinasjonen
alkohol og medikamenter kan være direkte
farlig. Derfor er det viktig å tørre å snakke om
alkoholforbruk. Jeg tenker at «helseknaggen»
er en god måte å innlede samtaler om alkohol
på. De eldre kan for lite og vet for lite om skadevirkningene. For eksempel er mange fallulykker
forårsaket av kombinasjonen alkohol og sovemedisin. Mange eldre er også innblandet i trafikkulykker, fordi de spiser ulike medikamenter
som ikke er forenelig med bilkjøring. De kan i
tillegg ha drukket alkohol kvelden før.
- Vi må passe på at vi ikke unnlater å spørre
om en så vesentlig helsefaktor som alkohol
av respekt for den eldres privatliv. Vi må heller
ta dette opp på en respektfull og empatisk
måte. Ved å tørre å snakke om eldres alkohobruk, kan man bidra til å forhindre ulykker og
gi de eldre en mye bedre livskvalitet de siste
leveårene, sier Turi E. Antonsen.
S P O R 3 | 15
39
� Turi E. Antonsen
LITEN GRUPPE MED STORE
UTFORDRINGER
De siste fire årene har om lag halvparten av de 88 kommunene i Nord-Norge kartlagt rusproblematikk blant brukerne av kommunale helse-, omsorgs- og velferdstjenester gjennom verktøyet BrukerPlan. Et oppsiktsvekkende funn er at de yngste
utgjør en overraskende liten gruppe som fungerer overraskende dårlig.
TEKST OG FOTO:
CARINA KALJORD
- Det er viktig at kommunene tidlig skaffer
seg oversikt over livssituasjonen til de unge,
og at samhandlingen mellom ulike tjenester
er god for å kunne ha fokus på tidlig intervensjon. Det sier Elisabeth Nordmo og Terje
Myller ved KoRus-Nord. Helse Nord arbeider
nå med ny regional utviklingsplan for psykisk
helse og rus 2015-2025. I lys av dette arbeidet
var KoRus-Nord og NAPHA invitert på et
møte for å drøfte funnene etter BrukerPlankartlegging i de nordnorske kommunene.
LITEN GRUPPE – STORE UTFORDRINGER
Det er til sammen 8 funksjonsområder av
brukerens liv som blir kartlagt gjennom
BrukerPlan: Bolig, økonomi, arbeid/aktivitet,
psykisk- og fysisk helse, rus, sosial fungering og nettverk. Disse områdene skåres etter
bestemte definisjoner (se eksempel).
Gruppen ungdom i alderen 16-23 år som er
kartlagt i BrukerPlan er ikke stor, men har
store utfordringer: Av til sammen 125 kartlagte ungdommer befinner hele 73 av dem
seg i kategorien «rødt» eller «blodrødt» på
samlet vurdering. Dette betyr at man har
svikt i fungeringen på flere områder. Om
man scorer rødt på rus foreligger det svært
omfattende bruk av rusmidler, med svært
alvorlige konsekvenser for den daglige fungeringen. Når det gjelder psykisk helse foreligger det alvorlig funksjonssvikt og sviktende
40
SPOR 3 | 15
motivasjon og/eller ferdigheter i forhold til
krav fra omgivelsene og til egen omsorg f.eks
daglige gjøremål og personlig hygiene. Når
det gjelder aktivitet er man ikke i noen form
for lønnet arbeid, eller meningsfull aktivitet.
- Vi hadde forventet at det skulle være
flere unge blant de kartlagte i BrukerPlan,
og vi hadde ikke trodd at situasjonen var
så alarmerende for en så stor andel av de
kartlagte. Betyr dette at det er en gruppe
unge med gryende problematikk som ikke
fanges opp av det kommunale hjelpeapparatet? Uansett er det viktig at samhandlingen
mellom de ulike tjenestene er god for å kunne
fange opp ungdommene tidlig, sier Elisabeth
Nordmo.
- Er det lettere å oppdage denne gruppa i
små kommuner?
Nei, det kan være utfordrende også i små
kommuner å fange opp ungdommene før
de utvikler alvorlig problematikk. I dag er
det i mange kommuner få ungdommer som
kartlegges, og de som blir kartlagt fungerer
like dårlig som de voksne.
En annen gruppe som også vekker bekymring
er eldre. I aldersgruppen 60 – 69 år befinner
over halvparten seg på «rødt» og «blodrødt»,
mens 40 % av eldre over 70 år er i denne
kategorien.
 NYTTIG: Helse Nord skal bruke tallene fra
BrukePlan-kartleggingen i nord i sin langsiktige
planlegging av tiltak.Foran f.v: Elisabeth Nordmo og
Marit Andreassen (KoRus-Nord), Asbjørn Larsen,
Rio, Linn Gros, (Helse Nord), Ellen Hoxmark og
Petter Dahle, (NAPHA) Sita Grepp, Fylkesmannen i
Nordland, Terje Myller og Øystein Gravrok (KoRusNord) og Frank Nohr(Helse Nord).
- Det er svært viktig at hjemmetjenesten er
med i gruppa som foretar kartlegging, fordi
hjemmetjenesten faktisk kan være alene om
å kjenne til brukere med alvorlige rus- og psykiskhelse-problematikk. Også for de eldre må
tjenestene tilpasses, og kommunene må tenke
tidlig intervensjon for denne gruppa, slik at
ikke problemene eskalerer uten at de fanges
opp.
LITEN BRUK AV IP
- Resultatene fra kartleggingene viser at hele
80 prosent av de på «blodrødt» ikke har en
individuell plan. Hva tenker dere om det?
- Dersom flere av brukerne hadde hatt en IP,
ville nok samhandlingen mellom de ulike tjenestene kunne fungert mye bedre og i et mer
helhetlig perspektiv, mener Myller.
- En individuell plan er først og fremst brukerens plan. I løpet av mine år på KoRus-Nord
har jeg til gode å møte en bruker som ikke
ønsker en slik plan, sier Myller.
- Mange kommuner har imidlertid en tendens
til å betrakte IP som kommunens koordineringsverktøy – noe det slett ikke er. Selv om
brukeren mangler IP, kan vedkommende
likevel motta en rekke tjenester fra kommunen, men tjenestene er ikke koordinerte
og langsiktige, og brukeren har ikke vært
involvert i utarbeidelsen av disse planene. En
IP er et aktivt verktøy som endrer seg i takt
med brukerens behov, og planen er i seg selv
et verktøy som sikrer brukermedvirkning.
S P O R 3 | 15
41
OGSÅ PSYKISK HELSE
Fra 2015 er BrukerPlan-kartleggingen
utvidet til også å omfatte psykisk helse. Det
er NAPHA, Nasjonalt kompetansesenter for
psykisk helsearbeid, som har ansvaret for å stimulere kommunene
til å anvende BrukerPlan
for psykisk helse, delta
på opplærings- og presentasjonssamlinger
o g g i b r u ke rst ø t t e
I dag er det få ungdommer
innen psykisk helse
som kartlegges, og de som blir
og oppfølging av
kartlagt fungerer like dårlig
enkeltkommuner.
som de voksne.»
Faglig rådgiver Ellen
Hoxmark og nestleder
for NAPHA Petter Dahle
deltok også på presentasjonen for Helse Nord. De er
klare på hvorfor det er lurt å utvide
BrukerPlan til også å omfatte gruppen med
psykiske plager:
- Kommuner har savnet et enkelt og effektivt verktøy for kartlegging på systemnivå,
42
SPOR 3 | 15

ARBEID OG BOLIG ER VANSKELIG
- Tallene viser også at hele 44% av de som
er kartlagt, ikke er i noen form for lønnet
arbeid eller meningsfull aktivitet. Hva sier
kommunene om dette tallet?
- Kommunene erkjenner at dette med arbeid
eller annen meningsfull aktivitet er en stor
utfordring, og en flaskehals i forhold til å få
brukeren til å finne mening i hverdagen. Men
arbeidsmarkedet er trangt, så dette er en
stor utfordring for kommunene å løse. Det
samme gjelder boligmarkedet. Vi har om lag
145 bostedsløse i materialet vårt. Jo trangere
boligmarkedet er, desto flere vil skåre rødt på
dette området. Det betyr ikke nødvendigvis at
disse brukerne er dårlig fungerende, men de
har ganske enkelt ikke råd til å leie eller eie
med prisene som er på enkelte steder, særlig
i byene, sier Myller.
¼¼ FAKTA BRUKERPLAN:
BrukerPlan er et gratis kartleggingsverktøy
som alle kommuner får muliighet til å ta
i bruk. Det gis årlig opplæring. Verktøyet
kartlegger forekomsten av kjent rus- og
psykisk helseproblematikk hos brukerne av
kommunens helse-, omsorgs- og velferdstjenester, deres livssituasjon og funksjonsnivå,
og hvilke spesialisthelsetjenester og
andre tjenester disse personene mottar.
BrukerPlan kan gi kommuner, helseforetak
og andre tjenesteytere et informasjonsgrunnlag for å planlegge og dimensjonere
framtidige tjenester.
BrukerPlan har vært støttet av Helsedirektoratet siden 2011, og er godkjent av
Datatilsynet.Helseminister Bent Høie har
uttalt at Brukerplan er verktøyet som skal
brukes fremover. På landsbasis bruker over
200 kommuner dette verktøyet.
For mer informasjon:
korusnord.no/rusbehandling
og dette har vist seg å være et nyttig verktøy
innen rusfeltet. Områdene som kartlegges er
i stor grad det samme som gjelder innen det
psykiske helsefeltet. Det er glidende overganger mellom målgruppene rusavhengig og
psykiske lidelser. I BrukerPlan er også faglig
skjønn og erfaringskunnskap vektlagt, ikke
bare «statistiske» indikatorer. Ikke minst forteller BrukerPlan noe om tjenestebehov og
forventinger for framtida.
rus 2015 – 2025. Det sier rådgiver Frank Nohr
ved Seksjon for psykisk helse og rusbehandling i Helse Nord RHF.
BLIR DEL AV NY PLAN
- Helse Nord mener funnene i BrukerPlankartleggingen er viktig for dem i den langsiktige planleggingen:
- Helse Nord kommer til å benytte seg av
resultatene fra BrukerPlan i arbeidet med
strategisk utviklingsplan for psykisk helse og
- Pasienter i Helse Nord har mindre tilgang
til polikliniske tjenester, viser Samdataundersøkelser. Vi vil arbeide for at pasienter
med avhengighetsproblematikk i større grad
skal kunne benytte seg av polikliniske- og
ambulante tjenester. TSB eller rusbehandling skal fremover integreres i strukturen til
Distriktspsykiatriske sentre, DPS. Vi mener
at dette vil føre til at pasienter med avhengighetsproblematikk i større grad kan nyttiggjøre seg av lokal spesialisthelsetjeneste
som f.eks poliklinikk og ambulante tjenester.
Kompetanse- og organisatorisk utvikling
vil være med på å styrke tjenester som er
nærmere og mer tilgjengelig for mange pasienter, sier Nohr.
S P O R 3 | 15
43
Gruppen ungdom i alderen
16-23 år som er kartlagt
i Brukerplan er ikke stor,
men har store utfordringer:
Av til sammen 125 kartlagte
ungdommer befinner hele
73 av dem seg i kategorien
«rødt» eller «blodrødt» på
samlet vurdering.
 Å jobbe i et oppsøkende behandlingsteam, innebærer at behandlingen skjer utenfor kontorene.
De ansatte finner du der brukeren er; enten vedkommende har eget sted å bo, eller ikke. Det sier
Gaute Strand og Ellen Hoxmark ved NAPHA.
Når kontoret
ER ET ANNET STED
Målgruppen for ACT-teamene, eller aktivt oppsøkende behandlingsteam, er personer
som helsevesenet har problemer med å nå med tilstrekkelig og god behandling.
Målet er at hjelpen skal gis der brukeren er. Det forteller psykiatrisk sykepleier Gaute
Strand og psykologspesialist Ellen Hoxmark ved Nasjonalt kompetansesenter for
psykisk helsearbeid, NAPHA. Siden 2009 er det etablert 14 team i Norge. NAPHA
har ansvaret for opplæringen av disse teamene.
TEKST OG FOTO:
CARINA KALJORD
ACT er en godt dokumentert modell for å gi
oppsøkende, samtidige og helhetlige tjenester
til mennesker med alvorlige psykiske lidelser,
ofte kombinert med rusmiddelproblemer.
- Å jobbe i et oppsøkende behandlingsteam,
innebærer at behandlingen skjer utenfor
kontorene. De ansatte finner du der brukeren
er; enten vedkommende har eget sted å bo,
eller ikke.
Behandlingsfilosofien i denne oppsøkende
virksomheten er å ha fokus på brukerens mestring, fungering og integrering
i lokalsamfunnet. Det betyr blant annet at
psykologen like gjerne kan snakke med
brukeren mens de rydder leiligheten eller
vasker klær. Eller at vernepleieren kan være
med til frisøren eller på butikken. Det er mye
som må læres i et liv som har mistet mange
44
SPOR 3 | 15
år på grunn av psykisk sykdom og rusproblemer, forteller Strand.
- Modellen har vist gode resultater, og har de
siste årene blitt videreutviklet til det som kalles
for FACT, altså fleksible oppsøkende tjenester.
Denne modellen egner seg svært godt i små
kommuner, forklarer Hoxmark.
- Det finnes i dag ACT-team i alle helseregioner og flere FACT-team er under etablering
i Norge.
MANGLER RAMMER OG STRUKTUR
- Hvem er egentlig brukerne av fleksible,
oppsøkende team? Og hva er det de trenger?
- Jeg pleier ofte å si at dette er mennesker
uten klokke. Med det mener jeg at dette er
personer som har dårlige boforhold, de fleste
har ikke jobb eller annen meningsfull aktivitet
i hverdagen, de mangler rammer og struktur
i livene sine. I tillegg strever de med både rus
og alvorlig psykisk lidelse.
- Det tradisjonelle hjelpesystemet fungerer
ikke for denne gruppen, fordi dette er mennesker som ikke selv oppsøker hjelpeapparatet. Utfordringen er blant annet at flere
er uten fast adresse, ikke møter til avtaler, eller
opplever at de ikke får den hjelpen de trenger.
Samtidig er mange av disse godt kjent ved
akuttposten på sykehuset og hos politiet.
-Likevel er dette mennesker som det
kommunale hjelpeapparatet har observert
eller hørt om, ikke sant?
- Ja, og når kommunene tar i bruk verktøy som
Brukerplan, som bidrar til å skaffe oversikt over
innbyggere med rusproblemer i kommunen,
viser svarene at i hver kommune finnes mennesker med store hjelpebehov som faktisk ikke
er registrert. Det er her FACT kommer inn.
FACT I SMÅ KOMMUNER
- Hvordan jobber disse teamene?
- FACT-teamene er tverrfaglig sammensatt,
har en teambasert tilnærming og leverer
både kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester, forteller psykologspesialist
Ellen Hoxmark.
- Teamet gir alle typer tjenester som brukeren
har behov for, blant annet integrert behandling av rus og psykisk lidelse, tett individuell
oppfølging rettet mot arbeid, familie, fritid og
bolig. Sentralt i arbeidet er team-tilnærming,
daglig planlegging, hyppige hjemmebesøk og
brukerorientert hjelp. I tillegg tilbys evidensbaserte metoder som kognitiv terapi, motiverende
intervju og individuell jobbstøtte. Det legges
stor vekt på å ha et samarbeid med familie
S P O R 3 | 15
45
Det ligger grundige, faglige
vurderinger og mye omsorg
fra hjelpeapparatet bak et
tvangsvedtak.
og nettverk. Ikke minst er brukerperspektivet
sentralt. I et velfungerende team er det også
med en annen bruker, en erfaringskonsulent,
som kan bygge en helt annen relasjon enn fagfolkene klarer.
- Hvorfor er FACT en god metode for små
kommuner?
- Kommunen er ansvarlig for å levere grunnleggende tjenester til sine innbyggere, ikke
minst gjelder dette for denne sårbare gruppen,
sier Hoxmark.
- I små kommuner er det forholdsvis lett å
identifisere hvem brukeren er, og ofte er de
ulike hjelpeinstansene lokalisert nær hverandre. Dermed er det forholdsvis enkelt å sette
seg ned og sammen se på hva instanser som
ruskonsulenten, Nav, boligkontoret, legen og
psykologen sammen kan bidra med. I stedet
for å sende brukeren fra det ene kontoret til
det andre, kan man heller bli enige om hvem
som gjør hva, og i hvilken rekkefølge. Dette er
både bra for brukeren, og riktigere bruk av tid
og penger for de ansatte i kommunen. Ved å
etablere oppsøkende team, kan kommunen
spare mye ressurser fordi man da unngår dyre
kriseløsninger, og heller jobber mer langsiktig
og på flere arenaer samtidig.
PÅ TVERS AV KOMMUNEGRENSENE
Både Strand og Hoxmark er opptatt av at flere
små kommuner vil tjene på å etablere FACTteam, og gjerne også samarbeide på tvers av
kommunegrensene.
- Særlig i Nord-Norge har vi mange små
kommuner, der fagfolkene vil ha stor nytte av
et interkommunalt samarbeid der også det
lokale DPSèt er med. Avstand er i seg selv
ingen hindring, men kan være en utfordring.
For eksempel fra Hamarøy i Nordland er
det hele 15 mil å kjøre til nærmeste distriktpsykiatriske senter, Salten DPS i Bodø. Da går
det for eksempel an å møtes via videokonferanse for å diskutere og dele kompetanse.
- Kanskje har nabokommunen tenkt ut noe lurt,
som også kan fungere i andre kommuner?
Det er uansett mye billigere med FACT-team
enn å bygge opp bofellesskap, og sykehusene
sparer også penger for hver akuttinnleggelse
som blir forhindret fordi det finnes et nettverk
rundt brukeren i hjemkommunen. Flere evalueringer har slått fast at oppsøkende team bidrar
til å redusere akuttinnleggelser på sykehus
og DPS. Derfor er det spesielt viktig at små
kommuner jobber på tvers og hjelper hverandre, fordi vi vet at i distriktene i Nord-Norge
kan det være langt til nærmeste sykehus eller
distriktspsykiatriske senter.
¼¼ FAKTA
ACT (Assertive Community Treatment) er en behandlingsform der aktivt oppsøkende tverrfaglige
team sørger for alle nødvendige tjenester til personer med alvorlige psykiske lidelser og
sammensatte hjelpebehov. Fra 2009-2014 har det vært en bred nasjonal utprøving av ACT-team
fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør.
Brukerne selv uttrykker særlig høy tilfredshet med særegne sider ved ACT, som den oppsøkende
arbeidsformen og mange tjenester integrert i ett team. ACT-teamet oppleves ikke som
påtrengende eller frihetsbegrensende.
http://rop.no/aktuelt/nytt-magasin-om-brukeres-erfaring-med-act-team
46
SPOR 3 | 15
ØNSKER RIKTIGERE
BRUK AV TVANG
En ny veileder om bruk av tvang overfor rusmiddelavhengige er nå ute på høring,
og vil tre i kraft fra årsskiftet. KoRus-Nord vil neste år invitere de nord-norske
kommunene til opplæringsdager for å fokusere på anbefalingene og hva som er
god praksis når det gjelder bruk av tvangsparagrafene.
Bakgrunnen for den nye veilederen er at
det i 2012 kom et nytt lovverk som en del
av Samhandlingsreformen. Uni Research
Rokkansenteret i Bergen gjorde allerede i
2010 en evaluering på bruk av tvang overfor
rusmiddelmisbrukere. Denne evalueringen
avdekket at tvang brukes i begrenset grad
overfor rusavhengige, og at det er store
forskjeller når det gjelder hvordan ulike
kommune praktiserer bruken av tvang. I
tillegg viste evalueringen at det er store forskjeller i kvaliteten på hvordan tvangsvedtak
gjennomføres. Det er også utfordringer knyttet
til samhandling mellom tjenestenivåer.
S P O R 3 | 15
47
TEKST OG FOTO:
CARINA KALJORD
RIKTIGERE OG MER HELHETLIG FORLØP
- Målet med denne nye veilederen er først
og fremst å sørge for en riktigere bruk av
tvang, og ikke minst, hvordan få til et helhetlig pasientforløp for de som blir tvangsinnlagt, sier Kari Hjertholm Danielsen ved
KoRus-Nord. Det er Danielsen, sammen
med Ann Heidi Nebb, som vil få hovedansvaret for opplæringsprogrammet som
tilbys kommunene.
Målgruppen for veilederen er ansatte i
kommunale helse- og omsorgstjenester som
har ansvar for å vurdere og følge opp bruk av
tvang etter helse- og omsorgstjenesteloven.
I tillegg er målgruppen institusjoner og personell i spesialisthelsetjenesten med ansvar
for gjennomføringen, samt Fylkesnemnda for
barnevern og sosiale saker, som fatter vedtak
i tvangssakene. Veilederen vil også være nyttig
for politisk og administrativ ledelse i kommunen og de regionale helseforetakene, samt
for brukere og pårørende.
Veilederen beskriver en praksis eller fremgangsmåte som ifølge Helsedirektoratet må
anses å gjenspeile faglig forsvarlighet og/
eller god praksis. Den som velger løsninger
som avviker fra veiledernes anbefalinger, må
være forberedt på å kunne dokumentere og
begrunne sine valg.
STERKT FOKUS PÅ BRUKERMEDVIRKNING
- I høringsutkastet fokuseres det sterkt på
brukermedvirkning. Er det i det hele tatt
mulig å oppnå reell brukermedvirkning i
tvangssaker?
- Ja, det er definitivt mulig. Jeg syns det er
veldig bra at brukermedvirkning står så mye
sterkere i dette høringsutkastet. Det var på
tide! Bruk av tvangstiltak er et alvorlig inngrep
i den enkeltes selvbestemmelsesrett, og det er
derfor særlig viktig å sikre brukermedvirkning
i disse situasjonene, sier Danielsen.
- Som pasient i en tvangssak har man faktisk
en del valgmuligheter. Dersom man blir klar
over at kommunen vurderer tvangsinnleggelse, kan jo dette bidra til at pasienten heller
velger frivillig innleggelse på institusjon. Aktiv
brukerinvolvering kan minske opplevelsen av
krenkelse og redusere unødig bruk av tvang.
- Anbefalingene i høringsutkastet er svært
tydelige på hvordan brukermedvirkning skal
ivaretas. For eksempel heter det at brukermedvirkning er et førende prinsipp ved bruk
av tvang, og at brukerinvolvering må skje i
alle faser - både i vurderingsfasen, ved innleggelsen, under oppholdet og i oppfølgingen
etter endt opphold. Tjenestene må gi god og
tydelig informasjon i alle fasene av et forløp, og
brukeren skal så langt det er mulig informeres
om at kommunen vurderer og eventuelt
utreder mulighetene for tvang. Rusmiddelavhengige som har vært tvangsinnlagt sier selv
48
SPOR 3 | 15
at det var særlig tre forhold ved en innleggelse
som opplevdes krenkende for dem:
- Å ikke være informert om hjelpeapparatets
bekymringer og vurderinger før vedtak fattes,
å være uforberedt og uvitende om hva en
tvangsinnleggelse innebærer og å bli hentet
av politiet med makt. Godt planlagte innleggelser der brukeren/pasienten er informert
om hjelpeapparatets bekymring og har deltatt
i prosessen, kan gi større sjanse for motivasjon
for videre hjelp. Her kan f.eks motiverende
intervju være et godt verktøy i dette arbeidet.
KREVENDE SAKER
- Mange kommuner opplever tvangssaker
som krevende, og særlig små kommuner har
liten erfaring med denne type saker. Hvorfor
oppleves de så vanskelige?
Det er forståelig at kommunene syns disse
sakene er krevende. For å få til gode prosesser
for pasient/bruker ved bruk av tvangstiltak er
det nødvendig at både aktørene og de ulike
tiltakene er samordnet. Erfaringene viser
at kommunene i det lengste prøver frivillige
tiltak. Når man da ser at dette ikke er nok,
og kommunen vurderer bruk av tvang som
nødvendig, oppleves det ofte som at man har
dårlig tid. Det blir da en stor utfordring å få til
gode prosesser der flere ulike nivåer jobber
koordinert.
- Uansett har kommunen det helhetlige og
koordinerende ansvaret for tjenester både
før, under og etter opphold i spesialisthelsetjenesten, også for tvangssaker. Arbeidet med
å etablere og gjennomføre et tvangsopphold vil
berøre mange instanser med ulike problemstillinger av rusfaglig, sosialfaglig, helsefaglig,
juridisk, administrativ og praktisk art.
- I høringsutkastet til ny veileder blir det
foreslått at det blir etablert et samarbeidsorgan i kommunene, såkalt bistandsteam. I
bistandsteamet inngår både kommunen og
spesialisthelsetjenesten. Hensikten er å bidra
til å sikre sammenheng i tjenestene, og være
et sted hvor utfordringer og spørsmål knyttet
til bruk av tvang kan diskuteres. Det er også
viktig å etablere lokale samarbeidsavtaler
utover de generelle og mer overordnede
lovpålagte avtalene. Dette syns jeg er en
god idé for nettopp å sikre helhetlige
pasientforløp.
- Et bistandsteam vil kunne
bidra til faglig forsvarlige
prosesser i arbeidet med
t va n g ss a ke r. V i d e re v i l
teamet kunne opparbeide
kompetanse, erfaringer og
kunnskap vedrørende ulike
tvangssaker. Dette vil spesielt
små kommuner med få tvangssaker ha nytte av, sier Danielsen.
«Målet med denne nye
veilederen er å sørge for en
riktigere bruk av tvang, og ikke
minst, hvordan få til et helhetlig
pasientforløp for de som blir
tvangsinnlagt.»
MER PÅ KOMMUNETORGET.NO
Utover høsten vil Helsedirektoratet jobbe med
de høringsuttalelsene som er kommet inn før
fristens utløp 1. oktober.
- Så snart den endelige versjonen av veilederen foreligger, vil vi starte planleggingen
av kompetansehevingstiltak i vår region. Vi
regner med at dette kommer til å skje i 2016.
- Jeg oppfordrer i mellomtiden ansatte i
kommunene til å gå inn på nettstedet
Kommunetorget.no. Her ligger en arbeidsmanual for bruk av helse-og omsorgslovens
§10, utarbeidet av KoRus-Øst. I tillegg
finnes en artikkel om Sosialtjenestens
rolle ved bruk av tvang. Denne er skrevet
av de samme forskerne ved Uni Research
Rokkansenteret, som leverte den nasjonale
evalueringen av sosialtjenestelovens tvangsbestemmelser i 2010. I artikkelen ser
forskerne på hva som er særlig viktig for å
skape gode betingelser for tvangsopphold.
De har også skrevet en artikkel om brukermedvirkning ved tvang.
S P O R 3 | 15
49
¼¼ FAKTA LOVVERKET:
Lovens kapittel 10 i Helse- og
omsorgstjenesteloven viderefører bestemmelsene fra lov
om sosiale tjenester av 13.
desember 1991 kapittel 6 om
særlige tvangstiltak overfor
rusmiddelavhengige. Det er i §
10-2 gitt regler om tilbakehold i
institusjon uten eget samtykke,
§ 10-3 om tilbakeholdelse av
gravide rusmiddelavhengige
og § 10-4 om tilbakehold i
institusjon på grunnlag av eget
samtykke.
Veilederen, som nå er på høring,
vil erstatte «Handlingsveileder
i bruk av tvang overfor rusmiddelmisbrukere etter sosialtjenesteloven §§ 6-2, 6-2a og
6-3», I-0965/2000.
NYTT OM NETT
HUSFRED.NO
- hvordan skape god dialog og
spilleregler som skaper husfred?
Medietilsynet og Lotteritilsynet har sammen utviklet kampanjen «Snakk om spill», for å inspirere så mange
som mulig til å snakke sammen om data- og pengespill. Husfred.no er navnet på nettstedet til kampanjen.
Spill er en kilde til glede, men også til irritasjon og bekymring i mange hjem og på mange skoler. Mange bekymrer
seg for at spillingen går ut over skolearbeid, fritidsaktiviteter
og familierelasjoner. Hvordan stopper vi et lite problem fra
å bli større? Hvordan skape god dialog og spilleregler som
skaper husfred?
Medietilsynet og Lotteritilsynet har sammen utviklet en
kampanje for å inspirere så mange som mulig til å snakke
sammen om data- og pengespill. Denne har derfor fått
navnet «Snakk om spill». Husfred.no er kampanjens nettside, og inneholder nyttig informasjon om både data- og
pengespill og verktøy som kan tas i bruk i klassen, på foreldremøter eller i hjemmet.
Husfred.no tilbyr praktiske verktøy (film, avtale, quiz…) for å
finne løsninger som alle kan bli enige om. Her finner man
blant annet «Husfredavtalen», som er et nyttig verktøy for
å få voksne og barn til å bli enige om spilleregler. Nettsiden
viser også vei til http://hjelpelinjen.no/ for de som har større
problemer med spill.
Kampanjen er et av flere tiltak i «handlingsplan mot spilleproblemer 2013-2015». Planen er regjeringens verktøy for
å arbeide målrettet mot de negative sosiale konsekvensene
som pengespill og dataspill kan ha.
NYTT OM NETT
NY NETTSIDE
- med fakta om
alkohol i Norden
PopNAD har laget egen nettside som presenterer fakta om alkohol
i Norden. Der finner du blant annet informasjon om drikkemønster
og alkoholpolitiske hendelser i Sverige, Finland, Island, Danmark,
Færøyene, Åland, Grønland og Norge.
PopNAD er en populærvitenskapelig nettside for nordisk
samfunnsforskning på alkohol, narkotika, doping, tobakk
og gambling. De publiserer artikler og informasjon på
svensk, norsk, dansk og finsk. Intensjonen med PopNAD
er å informere og bidra til offentlig debatt og gi leserne lett
og lesbar kunnskap om dagens avhengighetsforskning. De
har en selvstendig rolle, men er nært knyttet til tidsskriftet
«Nordic Studies on Alcohol and Drugs» (NAD). Både NAD og
popNAD er en del av Nordens Välfärdscenter, en institusjon
under Nordisk Ministerråd.
Nylig lanserte popNAD nettsiden «Nordisk alkoholfakta».
Der er det mulig å gå inn på de enkelte landene og lese
om hvilken alkoholpolitikk som praktiseres, målene for
alkoholpolitikken, alkoholkonsum i befolkningen og lenker
til nettressurser som gir mer informasjon om tema innen
hvert land. «Nordisk alkoholfakta» gir også en oversikt over
alkoholnyheter fra de nordiske landene.
Gå inn på:
http://www.nordicwelfare.org/popNAD/Nordisk-alkoholfakta/
FELLES NETTPORTAL FOR KORUS`ENE
Kompetansesenterrus.no er en felles nettressurs fra de syv regionale kompetansesentrene, som alle jobber på oppdrag fra Helsedirektoratet. På nettsiden gis det
informasjon om KoRus sitt felles samfunnsoppdrag og alle artikler i publikasjonen Rusfag.
Du finner også lenker til det enkelte KoRus. Under korusnord.no finner du
blant annet informasjon om tilbud til kommuner og spesialisthelsetjenesten i
Nord-Norge. Dette er tilbud innenfor rusmiddelforebygging/folkehelse, tidlig
intervensjon og behandling. Der finner du også kurs og opplæringstilbud,
publikasjoner, nyhetssaker og kontaktinformasjon.
http://kompetansesenterrus.no/
50
SPOR 3 | 15
S P O R 3 | 15
51
KORT OM NYTT
KORT OM NYTT
Ungdata – nasjonale resultater 2014
- en informasjonskampanje om å
forebygge vold i nære relasjoner
Ungdata-rapporten 2014 viser at norsk ungdom i all hovedsak er veltilpasset, aktiv og
hjemmekjær. Tobakksbruken er lav, alkoholbruken er stabil og få har erfaring med hasj
eller marihuana. Samtidig er det fortsatt en del unge som opplever bekymringer og stress i
hverdagen. Årets rapport baserer seg på svar fra 156.000 ungdommer
i alderen 13 til 19 år, fordelt på de 260 kommunene som
tok i bruk Ungdata i perioden 2012-2014. Datamaterialet
dekker dermed størsteparten av Norge, og omfatter små,
mellomstore og store kommuner. I rapporten sammenliknes
resultater fra alle landets fylker.
15.oktober lanserer Politiet en informasjonskampanje for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner.
Gå inn på ungdata.no
utsatt for vold.
Målgruppen for kampanjen er personer utsatt for vold fra partner, samt vitner som kjenner til at andre blir
TEKST: BEATE STEINKJER
Målsettingen med kampanjen er å gi økt kunnskap om
vold i nære relasjoner og hva politiet kan bistå med slik at
voldsutsatte kan søke hjelp og komme ut av den voldelige
situasjonen. Kampanjen skal søke å nå flere målgrupper,
deriblant unge par, par med barn, par med innvandrerbakgrunn og vitner som kjenner til at noen er utsatt for vold.
Utrykningspolitiet har
blitt flinkere til å ta
ruspåvirkede bilister
Utrykningspolitiet (UP) har i år storsatsing mot ruspåvirket kjøring, både i forhold til medikamenter, narkotika og
alkohol. Tall fra første halvår viser at stadig flere blir tatt og anmeldt for kjøring i ruspåvirket tilstand, noe som tyder på
at kampanjen så langt har vært positiv. Kjøring i ruspåvirket tilstand forekommer relativt ofte, og
sommeren er dessverre høysesong. Første halvår i år har UP
i Norge anmeldt 797 bilister for kjøring i ruspåvirket tilstand,
mot 553 på samme tid i fjor. Dette er en økning på 44 prosent.
I tillegg tar de ulike politidistriktene mange tusen bilførere
som er alkoholpåvirket. Årlig blir nærmere 10.000 rusførere
tatt i Norge. UP stopper rundt ti prosent av disse. Det er stort
sett menn som blir tatt i kontrollene, og det er en økning av
bilførere i narkotika- og legemiddelrus.
UP arbeider ut fra to strategier for å forebygge kjøring i
ruspåvirket tilstand. Den ene handler om å forebygge ved å
gi inntrykk av at det er mange kontroller langs norske veier.
52
SPOR 3 | 15
Alle som stanses skal avlegge en promilletest. Da får politiet
god tid til å observere atferden til bilistene, og kan legge
merke til avvikende atferd som kan skyldes andre ting enn
alkohol. Den andre strategien er å legge kontrollene til de
tidspunktene når det vanligvis er mest ruskjøring. Promillegrensen i Norge er på 0,2 promille, og allerede med
den promillen kan man måle en tydelig svekking av sanser,
ferdigheter og vurderingsevne. I følge Trygg Trafikk viser
ulykkesanalyser at alkohol og andre rusmidler er en medvirkende årsak i 1 av 3 dødsulykker. Første halvår av 2015
mistet 53 personer livet i trafikken, mot 75 personer i samme
periode i fjor.
Tittelen på kampanjen er Hvor lite skal du finne deg i?
Intensjonen er å signalisere at politiet har fokus på menneskeverd og retten til å leve uten frykt og vold. Spørsmålet
er ikke hvor mye du skal finne deg i, men hvor lite.
- De fleste relasjoner starter med forelskelse og kjærlighet.
Derfor er evnen og viljen til å bortforklare og tilgi hos
mange voldsutsatte helt naturlig, men også en stor utfordring. Mange finner seg i alt for mye. Vi vet at det kan være
vanskelig å komme seg ut av et voldelig forhold, men volden
opphører sjelden uten hjelp utenfra. At politiet blir koblet inn
kan hindre nye hendelser, forteller prosjektleder Raymond
Thorsen, som er politioverbetjent ved Seksjon for seksuallovbrudd i Kripos.
Voldsutsatte har et stort behov for informasjon fra politiet.
Det gjelder hva som er politiets rolle, hva politiet kan hjelpe
voldsutsatte med, hva skjer ved en anmeldelse osv., i tillegg
til informasjon om andre hjelpetiltak. Kampanjen Hvor lite
skal du finne deg i? er utarbeidet på vegne av hele politiNorge. Virkemidlene er kampanjesider,plakater, film og
annonser både på nett og i sosiale medier.
– God forankring i politiet og involvering av samarbeidspartnere på fagområdet, vil være avgjørende for kampanjens
suksess. Politidistriktene har fått informasjon om kampanjen
og hvordan de kan bidra. Det er planlagt lansering 15.
oktober 2015, i følge Thorsen.
En utfordring er balansegangen mellom forebygging på den
ene siden og straffesakssporet på den andre. For mange
voldsutsatte er ikke straffen det viktigste, men det å få slutt
på volden og få beskyttelse. Det kan politiet hjelpe med.
Samtidig er det slik at informasjon om grov og gjentakende
vold som politiet blir kjent med, utløser plikter til å opprette
en straffesak.
- Det er viktig å få frem at vold i nære relasjoner ikke er en
privatsak, men et samfunnsansvar og et prioritert kriminalitetsområde. Altfor mange lever med utrygghet og frykt.
Politiet ønsker med denne kampanjen å bygge ned barrierer
mellom publikum og myndigheter, slik at flere voldsutsatte
skal ta kontakt og få hjelp når det trengs, avslutter prosjektleder Raymond Thorsen.
Prosjektleder
Raymond Thorsen.
S P O R 3 | 15
53
KORT OM NYTT
KORT OM NYTT
Nytt rundskriv om taushetsplikt
Politidirektoratet og Helsedirektoratet har i fellesskap utarbeidet rundskrivet
«Helsepersonells taushetsplikt – Rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet». Målet er å klargjøre reglene for når helsepersonell
skal gi informasjon til politiet og når de har taushetsplikt. Det er stor usikkerhet rundt taushetsplikten, og direktoratene får mange tilbakemeldinger fra helsepersonell som
er usikre på når de skal gi informasjon til politiet. Reglene
for taushetsplikt er strenge, men i enkelte situasjoner har
helsepersonell plikt til å informere politiet. Hvis helsepersonell ikke overholder denne plikten, kan det i verste fall
føre til at mennesker kommer til skade. Målet med det nye
rundskrivet er å klargjøre reglene.
Ny rapport fra EMCDDA
I følge lovverket er hovedregelen at helsepersonell har taushetsplikt. Taushetsplikten bør håndheves strengt, blant annet
for at folk skal ha tillit til at de kan oppsøke helsetjenester
uten å bekymre seg for at helsepersonell kontakter politiet eller utleverer helseopplysninger. Likevel er det enkelte
situasjoner helsepersonell har plikt til å informere politiet;
EMCDDA samler jevnlig inn statistikk og undersøkelser
fra EUs 28 medlemsstater, samt Tyrkia og Norge. Her
presenteres årlig europeiske trender og utvikling på
narkotikafeltet. I årets rapport trekkes blant annet
Norge frem som ett av seks land hvor bruk av cannabis
er økende.
ƒƒ Helsepersonell skal på eget initiativ, varsle politi og
brannvesen dersom det er nødvendig for å avverge
alvorlig skade på mennesker eller eiendom.
Hovedfunnene i EMCDDAs nyeste analyse av narkotikafenomenet i Europa tyder på en situasjon der langsiktige mønstre og trender fortsetter. Samtidig vokser
det frem nye bruksmønstre og nye tiltak utvikles.
Årets analyse viser hvor viktig globale faktorer er for
forsyningen av narkotika og for den politiske debatten,
mens både lokale bruksmønstre og tiltak mot problemene er sentrale for nye trender. Grensen mellom
”gamle” og nye stoffer på markedet er blitt vanskeligere å trekke. På samme måte som nye stoffer i økende
grad etterligner effekten av etablerte stoffer, kan tiltak
mot nye stoffer også gjenspeile kunnskapsbaserte
tiltak mot problemer med etablerte stoffer.
ƒƒ Ved livstruende vold skal helsepersonell umiddelbart
varsle politiet. Det samme gjelder vold i nære relasjoner
dersom det er uavklart om gjerningspersonen fortsatt
utøver vold. ƒƒ I krise- og katastrofesituasjoner skal helsepersonell gi
politiet navnene på dem som er ivaretatt av helsetjenesten.
ƒƒ I forbindelse med trafikkulykker skal helsetjenesten utlevere navn på involverte, hvis politiet ber om det. ƒƒ Helsepersonell skal varsle politiet hvis de blir kjent med
alvorlige trusler mot seg selv eller andre.
På den andre siden har helsepersonell ikke rett til å utlevere
informasjon til politiet, hvis politiet kun har behov for informasjon for å etterforske eller oppklare forbrytelser.
54
SPOR 3 | 15
Du finner den digitale rapporten på
http://www.emcdda.europa.eu/
edr2015
Leger utsetter praten om alkohol
Dette viser en forskningsrapport om legers barrierer for å ta opp alkoholbruk som tema i konsultasjoner. Studien er gjennomført av forsker Torgeir Gilje Lid ved
Institutt for global helse og samfunnsmedisin (IGS) ved UiB,
og er publisert i Dagens Medisin 2015-06-08. Studien viser
hva som hemmer leger i å ta opp spørsmålet om alkohol
med sine pasienter.
De aller fleste av oss drikker alkohol. Bruken er så vanlig
at det i seg selv kan være en grunn til ikke å spørre om
dette. Samtidig er problemer og evt. misbruk av alkohol
forbundet med skam. Dette kan være en av grunnene til at
leger utelater dette temaet, såfremt de ikke mistenker at
pasienten har utviklet et alkoholproblem eller ser tegn på
alkoholmisbruk.
I følge Lid bør legene være på forskudd. Dersom pasienter befinner seg i stressende situasjoner på jobb eller på
hjemmebane, eller på annen måte opplever belastninger
i livet, kan alkoholinntaket øke og utvikle seg til et helsemessig problem. Alkohol i kombinasjon med medisiner og
annen behandling, kan også være problematisk. Det er viktig
å spørre om alkoholbruk selv om pasienten er i en sårbar
situasjon, om ikke annet for å minne pasienten om å være
bevisst sitt inntak av alkohol, og om risikoen for at problemene kan forverres. Dette for å kunne avhjelpe problemene
mens de er små og lettere å håndtere.
Studien viser at leger er enige i en slik tankegang, men terskelen for å snakke om alkohol er likevel for høy. I tillegg
opplever noen leger det vanskelig å hjelpe pasienter ut av
misbruk.
Lid har i tidligere studier undersøkt hvilke situasjoner allmennlegen tar opp alkohol med pasientene sine. Det vanligste er at de spør om alkohol i forbindelse med et helseproblem eller dersom de er bekymret for alkoholforbruket. De
spør også om alkohol ved enkelte rutinepregede konsultasjoner. Myndighetene oppfordrer fastlegene til å drive med en
generell kartlegging av alkoholforbruket, men det har vært
svært vanskelig å innføre dette som en rutine.
Tid er også en begrensende faktor for å snakke om alkohol
med pasientene. Mulige løsninger kan være å nevne alkohol
ved første samtale og sette av tid ved neste konsultasjon og
på den måten forberede pasienten.
S P O R 3 | 15
55
Kompetansesenter rus, Nord-Norge
Kompetansesenter rus, Nord-Norge (KoRus-Nord) er ett av syv regionale
kompetansesenter innen rusfeltet i Norge og arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet.
KoRus-Nord er organisatorisk tilknyttet
Psykisk helse- og rusklinikken i UNN, og er
lokalisert i Narvik.
KoRus-Nord skal sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse, og
gjennom dette bidra til å oppfylle nasjonale mål
på rusfeltet i Nordland, Troms og Finnmark.
Hovedmålgruppen for vårt arbeid er kommunalt
ansatte.
Vår primære rolle er å styrke praksisfeltet
ved å utvikle forståelse, og formidle og
implementere forsknings- og/eller kunnskapsbaserte strategier innen kjerneområdene
korusnord.no
Rusmiddelforebygging som en del av
folkehelsearbeidet, tidlig intervensjon og
rusbehandling. Som et ledd i dette har vi også
som nasjonal funksjon å drifte og videreutvikle
nettressursene forebygging.no,
kommunetorget.no og tidligintervensjon.no.
Vi samarbeider blant annet med sentrale fagog forskningsmiljøer nasjonalt og regionalt,
landets øvrige KoRus’er, Helse Nord, fylkesmannsembetene, regionale rusfora og
fylkeskommunene.
Se korusnord.no for mer informasjon om de
konkrete tilbudene våre.