1. No category

342 dager
i verdensrommet
Pingviner
uten smak
4/2015. 22. årgang
Hva sier katten?
Avslører
hemmelig liv
p
hu
tc
Ke
Kuprat
Fisk med
kanon
Når skyttarfisken ladar vasskanonen, kan
ikkje små insekt føle seg trygge. På lang
avstand og med ekstrem presisjon sender
skyttarfisken ut ein dødeleg vass-stråle.
TEKST: TROND RØDVIK
Med kledelege svarte striper
på ryggen ligg skyttarfisken
heilt roleg i vasskorpa. Han
speidar etter noko godt som
han kan kose seg med til middag.
På eit strå eit stykke unna sit eit
lite insekt og anar fred og ingen fare.
Vasskanon
Skyttarfisken fyrer av vasskanonen sin mot insekt over vatn.
FOTO: PICTUREPOINT.NO
Nysgjerrigper er Norges forskningsråds tilbud til alle
elever og lærere i 1.–7. klasse. Vitenskapsmagasinet
Nysgjerrigper er en viktig del av tilbudet og utgis
fire ganger årlig. Prosjektleder for Nysgjerrigper er
Kate A. Furøy.
Redaktør: Terje Stenstad
Redaksjon: Trude Hauge
Kate A. Furøy
Marit Møllhausen
Utgiver: Norges forskningsråd
Ansvarlig redaktør: Jorunn Voll
Inne i gjellene gjer skyttarfisken
klar det hemmelege våpenet sitt.
Vasskanonen. Vatn blir pressa saman,
og renn vidare i innvendige røyr
før det samlar seg i eit lite holrom.
Skyttarfisken har fått byttet i siktet,
og er klar til å fyre av. Han opnar
Design og illustrasjon: www.melkeveien.no
Trykk: 07-Gruppen Opplag: 90 000
Språkkonsulent og nynorsk oversettelse:
Skyttarfisken inspirerer no ingeniørar.
I ein ny type blekkskrivar etterliknar
dei hans fiffige måte å spytte på. Om
blekkstrålen treffer like godt og er like
presis som skyttarfisken sin vasstråle,
får tida vise.
Abonnement
Pris per år for privatpersoner: 100 kr.
Du mottar Nysgjerrigperbladet fire ganger årlig.
I første sending får du en velkomstpakke med små overraskelser.
ØMERKE
ILJ
T
M
241
393
Trykksak
Pris per år for skolemedlemskap:
1–30 blader, 4 ganger årlig: 150 kr
31–60 blader, 4 ganger årlig: 300 kr
… og så videre!
FOTO: SHUTTERSTOCK
Midtsideplakat: Isbjørn.
FOTO: PICTUREPOINT.NO
2
Ny type blekkskrivar
Du eller klassen din kan abonnere på bladet Nysgjerrigper.
Bestill årsabonnement på nysgjerrigper.no/innmelding.
Aud Søyland
Telefon Nysgjerrigper: 22 03 75 56
Telefon Forskningsrådet: 22 03 70 00
Internett: www.nysgjerrigper.no
E-post: nys@forskningsradet.no
ISSN: 0808-2073
Forsidebilde: Katt.
munnen på vidt gap, og lukkar han
raskt halvvegs igjen. Då kjem strålen.
Med millimeterpresisjon treffer han
det vesle insektet mange meter unna.
Og før det mørbanka offeret rekk å
nå vassflata, er skyttarfisken allereie
på plass. Byttet landar elegant midt i
gapet på snikskyttaren.
Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postboks 564, 1327 Lysaker
Fisk med ladd kanon
nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang
Innhold
Et elske
ARTIKLER
t
6
t ins
ek
Fisk med ladd kanon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2
Avslører hemmelig liv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
4
6
8
12
19
22
24
30
30
31
32
Et elsket insekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Sausedoktoren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Hva sier katten? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
342 dagar i verdsrommet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Muuuu …. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Slutt på boring hos tannlegen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
I rommet uten drakt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Hvorfor smaker peppermynte kaldt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Slu skrekksnegle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Pingvinar utan smak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
12
Hva sier katten?
8
Sausedoktoren
24
Slutt på boring hos
tannlegen?
EKSPERIMENTER
Eksperimentverkstedet: Væsker? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Eksperimentplakat: Mektige sugekrefter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
ALLTID I NYSGJERRIGPER
Plakat: Isbjørn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Visste du at? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Finn fem feil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Mattegrubleri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Quiz . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Kryssord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Konkurranse: Tegn en forsker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Fasit . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang
innhold
10
15
Mattegrubleri
16
22
26
27
28
28
29
29
27
Finn 5 feil!
26
Lesekroken er et tverrfaglig undervisningsopplegg
innen strategisk lesing av fagtekster.
Last ned fra: nysgjerrigper.no/lesekroken. Til denne
utgaven er det lagd undervisningsopplegg på bokmål til
teksten «Hva sier katten?» og på nynorsk til «342 dagar i
verdsrommet».
3
Mange dyr holder seg under snøen hele vinteren.
Hva driver de egentlig med der nede? For å få svar på det
spørsmålet har forskere ved Universitetet i Tromsø bygd
sin egen undersnøiske fotoboks.
TEKST: MAGNUS HOLM
Smågnagere som spissmus, markmus
og lemen spiller en viktig rolle i
naturen. De er nemlig viktig mat for
mange smågnagere. Men når det blir
for mange smågnagere, kan de spise
opp så mye planter at det nesten ikke
blir noe igjen. Derfor vil forskerne
gjerne vite mest mulig om disse små
krabatene.
Mange spørsmål
Eeva Marjatta Soininen er forsker ved
Universitetet i Tromsø. Hun forteller
Mandag kl. 8:59
Onsdag kl. 11:53
4
Avslører hemmelig liv
nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang
Forskerne Eeva Soininen og
Siw Killengren har lagd en
fotoboks som avslører
smågnagernes hemmelige
liv. FOTO: KNUT-SVERRE
HORN/NRK
at det skjer mye med smågnagerne om
vinteren. Det ene året kan det for eksempel være veldig mange smågnagere
om høsten. Neste år er det nesten ingen
å se. Hva har skjedd? Har smågnagerne
sultet i hjel? Har noen spist dem opp?
Skjult under snøen
Om vinteren søker de fleste smågnagere ly for kulda under snøen. Det
er ikke så lett for forskerne å finne ut
hva som foregår dypt der nede. Hvis
forskerne graver hull i snøen, kan de
ødelegge de lune, fine tunnelene til
smågnagerne. Heldigvis har Soininen
og kollegene hennes funnet en annen
metode.
Kamera i taket
– Vi har bygd en kameratunnel som
kan stå under snøen og ta bilder av
smågnagere og små rovdyr, forteller
Eeva. Kameratunnelen er en boks med
et automatisk kamera i taket.
Kameraet kan ta bilder i mørke, og er
koblet til en bevegelsessensor. Når et
dyr går inn i tunnelen, tar kameraet
bilder av dyret. Fotoboksene er også
utstyrt med et termometer som viser
hvor varmt det er inne i tunnelen.
– Vi har fått bilder av både smågnagere og rovdyr som spiser dem, forteller
forskeren. Ved å koble sammen bilder
av gnagere og rovdyr med informasjon
om snødekket kan de se hvordan
rovdyr og regn om vinteren påvirker
gnagerne.
Fredag kl. 3:09
BILDER FRA FOTOBOKSER: COAT/UIT
Søndag kl. 2:50
nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang
Avslører hemmelig liv
5
Møt insektet som hageeiere i Norge elsker: vintergulløye.
TEKST: TRINE-LISE GJESDAL
FOTO: E. FLØISTAD/BIOFORSK
Vintergulløye er et insekt utenom det
vanlige. Som voksen er det lysegrønt,
har gullglinsende øyne og ser ganske
så elegant ut. Men som larve blir det
sammenliknet med en krokodille:
glupsk og utstyrt med kraftige kjever.
Nyttedyr
Hageeiere over hele Norge elsker insektet. Det er et av de viktigste nyttedyrene vi har. Vintergulløyelarvene
angriper og spiser mange forskjellige
insekter, og er spesielt glad i bladlus.
Bladlus gjør som kjent stor skade
på plantene våre. En larve kan spise
6
300–400 bladlus og kan drepe flere
enn den klarer å spise opp.
lokket av. Både hunner og hanner
synger.
Forfører med sang
Kannibal
Vintergulløye består av mange og
nesten helt like «søsterarter». Det er
umulig å se forskjell på dem. Derimot
kan man høre forskjellen. De synger
nemlig ulike sanger til hverandre.
Dette skjer når voksne insekter skal
finne seg en partner. Sangen blir til
ved at de vibrerer bakkroppen mot
underlaget de står på. Vibrasjonen
lager en lyd som bare gulløyer av
samme art kjenner igjen og blir
Gulløyet legger egg allerede ett døgn
etter paring. De lysegrønne eggene
festes til plantene med en lang stilk,
slik som på bildet – på undersiden av
et blad. Det er et mysterium hvorfor
de gjør dette. Forskerne tror det er for
å beskytte eggene mot andre insekter.
Og nyklekte larver. Gulløyelarvene er
nemlig så glupske at de til og med kan
spise sine egne søsken!
Et elsket insekt
nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang
Gulløyer er insekter som
gjennomgår en fullstendig
forvandling. Det vil si at eggene
som legges, blir til larver. Når
larven har utviklet seg ferdig, går
den gjennom et puppestadium
før den til slutt forvandles til et
elegant grønt insekt
med vinger.
E gg
en
ef
es
te
nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang
Et elsket insekt
st
il p
la n
te r me d e
g
n l an
s ti
lk
.
7
Sausedoktoren
Vi har en egen doktor i saus. Hun heter Guro Helgesdotter
Rognså. Guro må være veldig glad i saus, for hun er den
første i Norge som har tatt en doktorgrad på den.
TEKST: TRINE-LISE GJESDAL
Vann og fett
Det som er så spesielt med en emulsjon, er at den er lagd av vann og
fett. Som du kanskje vet, er vann og
fett ingredienser som egentlig ikke
kan blandes. De frastøter nemlig
hverandre. Hvis du drypper en dråpe
olje i et glass vann, kan du selv se hva
som skjer.
Men siden Guro kan kjemi, vet hun
hvordan hun kan lure vannet og fettet
slik at det blander seg: – Man må
piske bitte små dråper med olje inn i
vannet.
– Varmes sausen for mye, klumper
den seg slik som eggene gjør i en
eggerøre, forklarer Guro. For slik er
det med matkjemi – ingrediensene
reagerer forskjellig på varme.
Tilsatt egg
Det er viktig ikke å bruke for mye olje,
for da kan sausen skille seg. Det er
både lurt og godt å tilsette egg. Eggeplommen hjelper til med å få fettet og
vannet til å henge sammen. Men også
når man bruker egg, må man være
forsiktig.
do
tt
8
er
OM
IS
es
K
elg
IN
ST
oH
ITU
G ur
TT
Sausen Guro har forsket på, kaller
kokkene for emulsjon. Majones og
bearnéssaus er slike sauser.
Ro
gn
så
er e
k spe
r t p å å la
Sausedoktoren
s!
g e s au
:
TO
FO
S
GA
TR
ON
nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang
Mer om matforskning på
nysgjerrigper.no
• Les magasinet Nysgjerrigper matspesial:
nysgjerrigper.no/matspesial
• Meld dere på konkurransen Årets Nysgjerrigper
2016. Forsker dere på noe som har med mat
å gjøre, kan dere delta i den nye oppdragsklassen. Påmeldingen er nå åpen, og dere kan
melde dere på helt fram til innleveringsfristen
15. mars. Les mer på www.åretsnysgjerrigper.no
Avhengig
av bier
Det norsk
matborde e
t
Maten for
me
r oss
Mindre sø
mer mat ppel,
Sausedoktor Guro får hjelp fra Daniel Rougé Madsen til å lage majones.
FOTO: TOMMY ELLINGSEN/NTB SCANPIX
nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang
Sausedoktoren
9
EKSPERIMENTVERKSTEDET
TEKST: HEDINN GUNHILDRUD, NORDNORSK VITENSENTER
En væske kan flyte tregt eller lett. Vi snakker om hvilken viskositet en væske har.
Vanligvis er det bare trykk og temperatur som påvirker dette. Et eksempel er matolje.
Den er ganske treg å helle når den har stått i kjøleskapet. Varmer vi den litt opp,
renner den lett.
Andre ting enn temperatur kan påvirke noen
spesielle væsker til å bli mer eller mindre flytende.
Slike væsker kalles «ikke-newtonske væsker» fordi
de ikke oppfører seg som vanlige væsker. De deles
inn i to hovedkategorier, og mange har egenskaper
som gjør at de virker nesten magiske.
Væsker som er faste og blir
flytende når du påvirker dem,
kalles tiksotropiske blant
forskere. Væsker som er flytende,
men blir faste ved berøring kalles
dillatanter.
Fast blir
Du trenger:
2. Prøv å skru av hetten
(hele toppen på flasken)
og hell ut uten å riste
for mye på flasken.
3. Sett hetten på og rist kraftig 10–15 sekunder.
t
Ke
sju
p
•En flaske ketsjup
•Eksperimentet kan
også utføres med
hårgelé
1. L
a ketsjupflasken
stå helt urørt i
romtemperatur
i en uke.
up
jup
Ketsjup
ch
Ke
ts
Slik gjør du:
Ke
t
Maling, tannkrem, hårgelé, honning, rømme og
kvikkleire er eksempler på faste eller ganske faste
stoff som blir flytende når de blir påvirket. Våt
maling er ganske stiv for ikke å dryppe når den er
påført veggen, men lettflytende mens den er på
penselen og når man maler med den. En annen
væske med liknende egenskaper er ketsjup.
4. Skru av hetten igjen
og forsøk på nytt.
K
KetcKhu
etcphetc
uphu
p
lé
ge
Hår
10
EKSPERIMENTVERKSTeDet: væsker?
nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang
blir fast
Noen væsker blir faste hvis vi påvirker dem med berøring.
Obleck er en slik væske. Du kan lage den selv. Når den får
ligge urørt i bollen ser den omtrent ut som melk. Stikker du
fingrene veldig sakte nedi den, kjennes den helt flytende og
våt ut. Men om du prøver å bevege fingrene eller dra dem
raskt ut, skjer det noe merkelig ...
Du trenger:
a
n
sen
i
Ma
•En bolle å blande i
•Ca. 2 dl maisennamel
(potetmel kan også
brukes, men blir ikke
like bra)
•Knapt 2 dl kaldt vann
•Litt konditorfarge
(hvis du ønsker det)
Beskyttelsesklær
Væsker som obleck er flytende når de får være noenlunde
i ro. Men hvis du slår på den, vil den bli stivere og hardere
jo hardere du slår. Denne egenskapen gjør at noen klesprodusenter nå har begynt å lage snowboardklær med en
liknende væske innsydd i klærne.
De er helt myke ved vanlige
bevegelser, men om du
faller og slår deg blir
klærne umiddelDu trenger:
bart steinharde
• Ca. dobbel porsjon
som en rustning
ferdig obleck etter
som beskytter
oppskriften over.
mot slag.
• 2 egg
• En solid pose av tykk
plastikk på ca. 2 liter,
eller to fryseposer utenpå
hverandre.
Slik gjør du:
1. Ha maisennamel
og vann i bollen.
2. Ha i 2–3 dråper konditorfarge.
3. Bland sakte og godt med hendene eller noe
å røre med. Væsken skal se flytende ut når
du ikke rører den (omtrent som melk eller
den fargen du har i), men skal være hard
mens du arbeider med den.
4. Det kan være litt vanskelig å få blandingen
perfekt med en gang. Du må kanskje
tilsette litt mer vann eller maisenna
(OBS: væsken er veldig følsom rundt den
perfekte blandingen, så tilsett mindre enn
en teskje om gangen).
Prøv dette
• Hold fingrene helt stille i væsken.
• Prøv å slå i væsken med fingertuppene.
• Prøv å stikk hånden fort ned i bollen og
løft ut en bit på størrelse med en sprettball.
Kna og klem den hele tiden.
• Hold hånden med ballen over bollen og
stopp med å klemme og kna. Hva skjer?
Slik gjør du:
1. Slipp det ene egget på asfalt eller liknende fra
noen centimeters høyde. Gjenta og øk høyden
til egget knuser. Hvor høyt er dette?
2. Ha all oblecken i plastposen og legg det
andre egget oppi.
3. Knyt posen godt igjen
4. Hold posen i ro og slipp den i asfalten
fra cirka en halv meters høyde. Pass på at egget ikke
har sunket ned til bunnen av posen før du slipper.
Øk høyden gradvis og prøv å finne ut hvor høyt
du må slippe fra før egget knuser.
Man kan gå på obleck og mange andre ikkenewtoniske væsker hvis du lager nok av dem. Men du
må gå hele tiden. Stopper du opp, synker du rett ned.
Se på www.youtube.com (søkeord: non-newtonian)
nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang
EKSPERIMENTVERKSTeDEt: væsker?
11
Hva sier katten?
Tenk deg å kunne forstå kattespråket. Å vite hva kjæledyret
ditt sier når det mjauer. Det er mulig! Vi har møtt en mann
som faktisk kan kattespråket.
TEKST: TRINE-LISE GJESDAL
FOTO: SHUTTERSTOCK
Mannen heter Bjarne O. Braastad og jobber som etolog
ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Bjarne har skrevet bok om kattens atferd og velferd.
Vi kan på en måte si at han er en katteprofessor.
Etologi er nemlig læren om hvordan dyr oppfører seg.
Signaler
Dyr kommuniserer på en annen måte enn oss
mennesker. Likevel «snakker» de slik at de forstår
hverandre. Bjarne mener katter forteller om følelser
de har, hva de ønsker å gjøre, og hva de ønsker av
andre – enten det er andre katter eller mennesker.
Og dette kommuniserer de gjennom ulike signaler.
Lyd er ett av dem.
Mjauing
Mjauing er det vanligste språket katten bruker.
Det finnes noen faste regler for hva M-I-A-U
betyr. Vi må bare høre etter hvilken av de fire
bokstavene katten legger vekt på, for å forstå
hva den mener med mjauet sitt.
Miiiau:
Katten mjauer, maler, uler, knurrer og hveser.
De ulike lydene har mange variasjoner.
En lang i-lyd kan høres ut som et hvinende
mjau. Dette betyr at katten opplever ubehag eller
smerte. Tråkker du på halen til katten, vil du
sikkert få dette mjauet til svar. Det betyr: «Au!
Det der gjorde vondt!» Jo lenger eller sterkere
i-lyden er, jo vondere opplever katten det.
12
Hva sier katten?
nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang
QR-KODER: BJARNE O. BRAASTAD/NMBU
Hør lydene selv!
Miaaau:
Bruk en QR-kodeleser
på smarttelefonen for å lese
av kodene på disse sidene.
Miaouuu:
En lang a-lyd er den mest typiske
mjauelyden. Et langt miaaau
betyr at katten ønsker seg noe.
Sitter den ved matskåla, prøver
den helt sikkert å si «Jeg vil ha
mat». Om det allerede er mat i
skåla, gir den kanskje beskjed
om at maten ikke er bra nok.
Når katten trekker ut den siste delen av mjauet, viser den at den
er frustrert. Den har begynt å miste troen på at den får ønsket
sitt oppfylt. Jo lengre den holder u-lyden, jo mer frustrert er den.
Har katten mast om mat, kan den starte med miaau og gå over
fra miaau til miaaaaa, miaouu og til slutt et langt miaouuuu.
Mngau:
Av og til legger katten inn et «ng» i mjauet, og det
høres ut som mngau. Da protesterer den over et
eller annet. Det kan være at den har mast om mat
og fått en skål med varm fisk. Om du tar fra ham
skåla for å kjøle ned fisken, vil den si «mngauuu».
«Hei du! Kom tilbake med maten min.»
Mæ-æ-æ:
Dette er en veldig hakkete lyd som
katten bruker om den ser noe den
gjerne vil ha på kort avstand, men
ikke får tak i. Lyden kan komme
om katten sitter og ser en fugl rett
utenfor stuevinduet. Noen mener
at den sier: «Kom her. Jeg vil spise
deg!» Katten har mange forskjellige
lokkelyder, og typisk for disse
lydene er at de går opp i tonehøyde
mot slutten. De kan ha både korte
og lange a-er, avhengig av hvor
sterkt katten vil lokke på noe.
nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang
Hva sier katten?
13
Knurring
Maling
Katten kan knurre som en hund.
Knurringen er en advarsel om at
den kanskje vil være i fred eller
ha maten sin for seg selv. Om
katten har behov for å advare
enda mer, kan knurringen
gå over i et kraftig mjau:
knurrraaau.
Katten trives og forteller oss: «Her vil jeg
fortsatt være, så hold deg i ro.» Jo kraftigere
malingen er, jo mer nyter katten det.
Hvesing
og spytting
Katten hveser om den blir
presset opp i et hjørne og ikke
får flyktet. Hvesingen er en
advarsel om at du skal holde deg
unna. Spytting skjer når katten
åpner munnen og blåser ut en
kraftig lyd. Det kan høres ut
som et «te!». Det er en brå lyd
som katten bruker om den blir
forskrekket. Den brå lyden kan
gi et lite støkk i motparten.
14
Uling
I løpetiden kan hannkatter
ule veldig mye, og særlig om
to konkurrerende hannkatter
møter hverandre. Da gjelder
det å ule lengst og kraftigst.
Ulelyden er egentlig et mjau
der a-lyden, og kanskje u-lyden
trekkes ut i det lengste. Da
kan man høre lyden som
«miaaaaaaaaaauuuaaaaaaaauuu».
Katten har et sterkt ønske om
noe, nemlig at den andre katten
skal pelle seg vekk.
Hva sier katten?
nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang
1
2
1. Sett de tre glassene ved siden av hverandre.
Ha 1–2 dl vann i de to ytterste glassene.
1–2 dl
M
e sugekrefter
e
g
i
t
k
Du trenger:
• Tre glass
• Tørkerullpapir
• To ulike
konditorfarger
• Vann
2. Ha 1 teskje konditorfarge
i hvert vannglass.
Rør fargen godt ut i vannet.
3. Riv av to «tørk» tørkerullpapir
og brett dem til to strimler.
4. Legg strimlene fra hvert sitt vannglass
over til det tomme glasset i midten.
Papiret består av mange små porer eller hulrom som vannet kan trenge inn i.
I tillegg virker det en kraft mellom vannet og papirveggen. Vannet blir trukket
oppover i papiret. Dette kalles kapillæreffekten. Lar du glassene stå lenge nok,
vil det til slutt bli like mye væske i de tre glassene. Det er kapillæreffekten trær
bruker for å suge vann fra bakken helt ut til alle grenene.
TEKST: GRO WOLLEBÆK
r
a
g
a
d
2
34
t
e
m
m
o
r
s
d
i ver
med på
karar nøye
rs
fo
r
je
lg
eilt år fø
To av dei
esten eit h
tronautar.
s
a
e
tr
l
ti
Gjennom n
n her på
roppane
kjer med k
er blitt igje
je
d
e
tr
n
e
k va som s
mens d
illingbrør.
srommet,
utane er tv
a
n
o
tr
s
a
er ute i verd
v
r at to a
mmet.
spesielle e
er i verdsro
re
d
n
a
n
jorda. Det
e
mens d
r på jorda,
Den eine e
Saka held fram på dei neste sidene 
o
ha
rv
e
or
iv
er
r
ds
om
me
e
th
il t
sid
i
an
ma
rs .
A s t r on
au t a
ne S
cot
t Ke
ll y
(til
ve
ns
tre
)o
gM
ik
ha
il
Ko
rn
ie
nk
NUS HOLM
TEKST: MAG
A
FOTO: NAS
I vår kom Scott Kelly og Mikhail Kornienko
til den internasjonale romstasjonen med
ein russisk romkapsel. No har dei vore der
i over eit halvt år. Etter seks månader dreg
dei fleste astronautar heim til jorda. Men
amerikanske Kelly og russiske Kornienko
skal bli på romstasjonen dobbelt så lenge. Dei
to er nemleg med på eit viktig eksperiment:
eit utanomjordisk eittårslag.
Saka held fram på dei neste sidene 
nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang
342 dagar i verdsrommet
19
nar
an l i k
e s am e t , m e n s
n
a
r
a
r sk
mm
r dsro
lly. Fo
t t K e o t t e r i ve
o
c
S
c
r k o g e år e t . S
r: M a
tt
nau t a b r ø r n e d e j o r d a .
o
r
t
s
a
l
i
g
t
p
o
n
a å
p lan t
gb r ø r r i k r o p p e
go dt
Tvillin
je
a
k
n
s
i
om
r be
k va s
e n ha
gb r o r
n
i
l
l
i
tv
Under
ein tim
e igjen
27. ma
til ut sk
rs i år,
i lande
y tinga
t K asa
i ve r d s
k h s t an
r o mm e
.
t
342 dagar
Einegga tvillingar
I 342 dagar skal Kelly og Kornienko bu
og jobbe på romstasjonen. Målet er å
finne ut kva lange romferder gjer med
kroppen og hjernen. Kva skjer med
skjelettet, auga og blodårene etter
nesten eit år utan tyngdekraft? Korleis
oppfører menneske seg etter like lang
tid i verdsrommet? Alt dette er viktig
kunnskap viss vi ein gong skal sende
menneske til Mars.
Scott Kellys tvillingbror, Mark, er også
med på eksperimentet. Sjølv om Mark
også er astronaut, skal han ikkje forlate jorda denne gongen. Sidan dei to
tvillingane er så like, er målet å bruke
Mark som ei slags samanlikning. Sånn
kan forskarane finne ut kva som skjer
med kroppen til Scott ute i verdsrommet, samanlikna med Marks kropp
nede på jorda.
20
Følg ekspedisjonen på Internett:
www.nasa.gov/1ym
342 dagar i verdsrommet
nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang
Forskarane ønskjer å finne ut meir om kva som skjer med kroppen etter nesten eit år i verdsrommet.
Blodårene
og auga
S cot t
K
– set elly t vitra
t frå v
de t te
er dsr
omm bildet av
N ew
et .
Yo
rk Cit
y
Bildet viser grensene mellom Danmark,
Sverige, Noreg, Tyskland og Polen.
nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang
342 dagar i verdsrommet
21
«
«
Eg vil ha
mjølk!
Muuuu ...
Engelske forskarar har lytta til kuprat i
mange månader. Dei har funne ut at dei
firebeinte venene våre også har eit språk.
TEKST: TROND RØDVIK
Forskarane følgde nøye med på to flokkar med
frittgåande kyr. I ti månader vandra forskarane
rundt i gjørma saman med resten av bølingen.
Med seg hadde dei avansert opptaksutstyr, og
lytta etterpå nøye til kvar einaste liten kulyd. Eit
mørkt, lågt mø var det første dei la merke til.
Låg stemme
Møet kom frå kumødrer som snakka lågt med
kalvane sine. I dei første vekene av livet vandrar
Visste du at …?
VED TRUDE HAUGE
22
?
Det er skuddår i (nesten
alle) årstall som er delelig
med fire. Da legges det til
en ekstra dag i februar.
Muuuu .../visste du at…?
nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang
På vidt gap
Kalven blir raskt vaksen, og etter ein månad
forlèt han mora. Han vandrar fritt rundt i
flokken saman med alle dei andre. Då held det
ikkje med koseprat lenger. Med kalven ute av
syne må mora rope for å få kontakt med sin
?
vn
Na
d
et
e
ar t b
a b an
isk an
e o kom
rde mer fra
t fo
r fing
er.
nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang
Muuuu .../visste du at…?
håpefulle. Med munnen nesten på vidt gap
blir møet både kraftigare og lysare.
FOTO: PICTUREPOINT.NO
nemleg kua og kalven tett saman. Mora
brukar då ei låg, mørk stemme når ho snakkar
med barnet. Med munnen nesten heilt igjen
slepper ho ut ein mørk, summande koselyd.
Eg vil ha mjølk!
Kalven har også sin heilt spesielle lyd. Den
brukar han mest når han er svolten og mora
ikkje er å sjå. Sjølv om mora er langt vekke,
kan ho høyre at det nettopp er hennar kalv
som ropar. Og ho veit godt kva han seier:
Eg vil ha mjølk!
har sser
u
d
s
i
Hv
-klo r,
O
G
E
seks L tte knotte 500
med å et 102 981 r å
fins d ellige måte n på.
e
j
forsk dem samm
sette
23
o
r
b
i
n
å
g
p
t
t
lS u
Gruer du deg til å gå til tannlegen? Da er du
ikke alene. Mange lider fælt av tannlegeskrekk.
Da er det godt å vite at det er håp i sikte!
TEKST: IRENE INMAN TJØRVE
«
Strømmen får
tanna til å bygge
opp emaljen.
«
Tennene er dekket med et stoff som kalles
emalje. Det er glatt, blankt og hvitt, og er
det hardeste stoffet i kroppen vår. Men det
blir ofte skadet av ting vi spiser, for eksempel
brus og andre sure ting. Det kan føre til hull
og tannråte. Tannlegen reparerer dette ved å
bore vekk det skadde området og fylle hullet.
Strøm
Mer om tenner på
nysgjerrigper.no
• Besøk nysgjerrigper.no og
bruk søkeordet «tenner».
• Les om elevene som deltok i Årets
Nysgjerrigper med forskning på om gutter
eller jenter mister flest tenner i 1. klasse.
• Les om krepsen som har tenner i magen!
• Lær om den perfekte tannpussen.
?
Britiske forskere har klart å få tenner til å
reparere seg selv. Den nye teknikken består
i å sette en svak elektrisk strøm på tanna.
Strømmen får tanna selv til å bygge emaljen
Elefanter kan
ikke hoppe.
D
er født med hvit pels.
e
r
ne
ati
m
første ukene.
e
d
al
v
et a
Pr
p
ø
l
ikk
ene kommer i
24
Slutt på boring hos tannlegen?/visste du at …?
nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang
«
Tennene er dekket av det
hardeste stoffet i kroppen.
«
hos t
annl
egen?
opp igjen – uten boring, tannlegeskrekk
og smerter. Teknikken kan også brukes
til å gjøre tennene hvitere.
Om få år
Forskerne håper at tannleger kan begynne
å bruke denne teknikken allerede om tre
års tid. Så da kan vi bare glede oss til å gå
til tannlegen og få helt «nye» tenner – helt
smertefritt!
Det ble d
yrket pot
eter
om bord i
romferge
n
Columbia
i 1995.
nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang
Slutt på boring hos tannlegen?/visste du at …?
usklene
m
e
k
er
lu n
B
kro
p
pens raskeste.
25
5
Finn feil
Løsning på side 29.
26
finn 5 feil
nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang
Mattegrubleri
=
2+567=
FRA KENGURUKONKURRANSEN
99x66
4. Gregor lager to tall med sifrene
1, 2, 3, 4, 5 og 6. Begge tallene har tre sifre.
Hvert siffer brukes bare en gang. Han
legger sammen de to tallene.
1. Bestemor henger opp håndklær på ei snor. Hun vil
bruke så få klesklyper som mulig. Til tre
håndklær trenger hun
fire klesklyper.
Hva er den største summen Gregor kan få?
a) 975
b) 999
c) 1083
d) 1173
e) 1221
5. Andrea lager mønsteret under. Hver gang hun legger
mønsteret, kan hun bruke så mange brikker hun vil.
Alle brikkene må ha samme form. Brikkene kan ikke
dekke hverandre.
Hvor mange klesklyper trenger
hun til ni håndklær?
a) 8
b) 10
c) 12
d) 14
e) 16
Hvilken av følgende brikker kan Andrea ikke bruke?
2. Et kvadratisk papir blir klippet i to deler
langs ei rett linje.
Hvilken av disse formene kan ingen av
delene ha etterpå?
a)
Kvadrat
b)
c)
d)
Rektangel Rettvinklet Femtrekant
kant
e)
Likebeint
trekant
a)
b)
c)
d)
e)
6. I en fotballkamp ble det scoret seks mål i første
3. Jon har 13 mynter i lomma si. Hver mynt er enten
5-kr mynt eller 10-kr mynt. Han finner ut hvor
mye penger han har til sammen.
omgang, og bortelaget ledet kampen. I andre omgang
scoret hjemmelaget tre mål og vant kampen. Det var
ingen selvmål i kampen.
Hvor mange mål scoret hjemmelaget til sammen i hele kampen?
a) 3
b) 4
c) 5
d) 6
e) 7
Hvilken pengesum kan han ikke ha?
c) 80 kr
10KR
R
RONE
K
10
K
5
10KR
nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang
e) 60 kr
KRO
10KR
R
5
d) 70 kr
ER
b) 115 kr
N
a) 125 kr
mattegrubleri
Løsninger:
nysgjerrigper.no/fasit
Flere oppgaver på:
matematikksenteret.no/kengurusiden
27
Quiz
AV TRUDE HAUGE
AV TERJE STENSTAD
Vet du svaret?
2
1
3
4
5
6
10
9
12
1. Hva er det skytterfisken skyter på byttet sitt?
2. H
va har forskere i Tromsø utviklet for å følge
med smågnagerne om vinteren?
5. H
va slags saus har Guro Helgesdotter Rognså
forsket på?
6. H
vilket tema kan du forske på i
oppdragsklassen i Årets Nysgjerrigper 2016?
7. Hva er etologi?
8. Hvilket stoff er det hardeste i kroppen vår?
9. H
va gjør sansecellene våre når vi smaker
mentol og eukalyptusolje?
10. Hvilken oppgave har insulin i kroppen vår?
11. H
vorfor skal Kelly og Kornienko bo og jobbe
på den internasjonale romstasjonen i så lang
tid?
12. P
ingvin-tungen kan bare smake to smaker.
Hvilke?
Løsninger: nysgjerrigper.no/fasit
28
11
14
13
15
17
16
19
18
22
21
20
3. Hva spiser vintergulløyelarvene?
4. H
vordan kan gulløyer kjenne igjen andre
av samme art som seg selv?
8
7
24
23
25
26
27
28
29
30
31
33
32
36
Bortover:
1Ord for å gjøre
gjenstander stadig bedre
9Kongen av rock’n’roll,
som døde i 1977
10 Trine Rein
11 Presens form av «å være»
12 Dra på tur
13 I munnen
15 Politisk parti
16Geografisk sted i Troms fylke
18 Ha en oppfatning om noe
19 Anonym (forkortelse)
20 Ferdig
21A lene – eller merke på brus
23 Flire
24 Og liknende (forkortelse)
25 Plante i havet
28Blir gjerne resultat av å slå seg
31Slavene
32 Gå ut fra (gjette)
33 Guttenavn
36 Hit og …
37 Guttenavn
quiz / kryssord
34
35
37
Nedover:
1Brent leire som
er ubehandlet
2 Går på skole
3 Vegre seg
4 Dukker gjerne opp til jul
5 Annet ord for «hav»
6 Sted i Gudbrandsdalen
7Ble skrevet på Eidsvoll
i 1814
8Glovarm
11 Vrang, sta
14 Karaktertegn (forkortelse)
17 Glad i å lese
18Gjenstand med
tiltrekningskraft
22 Guttenavn
26 Guttenavn
27 I godt humør
29Var gift med John Lennon
(etternavn).
30 …, sør, øst, vest
34Sted du går flere ganger
hver dag
35 På tro og ære
nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang
Tegn en forsker
Lag en tegning av en forsker i arbeid. Du kan
også gjerne skrive litt om hva forskeren gjør.
Det kan være forskning på hva som helst!
Konkurransen går gjennom hele året, og i hvert blad
kårer vi en vinner som får et mikroskop. For å bli med
i denne runden, må du sende oss tegningen din
innen 6. januar.
Send teg
ningen på
e-post til
nys@fors
kningsrad
et.no elle
med vanli
r
g post til:
Nysgjerr
Norges fo
igper,
rskningsrå
d, Postbo
1327 Lys
k s 56 4 ,
aker. Merk
konvolutt
en/e-pos
«Tegn en
ten
forsker».
Husk å sk
rive navne
t og adre
Vi forbeh
ssen din.
older oss
retten til å
innsendte
bruke
bidrag inn
enfor
Nysgjerrig
per-prosje
k tet.
1. premie
Trøstepremier: Bøker fra
bokserien «Nysgjerrig på...»
Oliver i klasse 4A på Raumyr skole
Trøstepremie:
Agnes Marie, 2A på Tau skule
Emma Louise, 7. trinn på
Karlsrud skole
Gunnstein, 7. klasse, fra Svelgen
Brian, 10 år fra Skjeberg
Milly Ann på Tveiterås skole
T
E
R
R
A
K
O
T
T
A
32
31
25
20
Neste utgave av Nysgjerrigper får du
tilsendt i begynnelsen av februar.
15
12
9
1
E K N O
L V I S
E I S E
V
S A
M E N
L A R
G
L
A N G
R E L L
N T A
E
D I
36
27
26
23
18
16
2
3
4
5
B
L O G I
T R
E R
T U NG E
A N G E N
N
NN
H
OL O
OL
E
O V E NT
O
N E
O N D R E
OD D
L
E
S
E
H
E
S
T
37
33
28
21
17
34
35
29
24
22
19
13
14
11
10
6
7
8
nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang
KONKURRANSE/LØSNINGER
29
Hvorfor smaker
peppermynte
kaldt?
I rommet
uten drakt?
TEKST: IRENE INMAN TJØRVE
Hva ville skjedd med deg dersom du falt ut av et
romskip uten romdrakt? Ville du eksplodere,
slik som på film?
TEKST: IRENE INMAN TJØRVE
Svime av
Atmosfæren på jorda beskytter oss. Kroppen er
tilpasset det å leve under trykket fra gassene omkring
oss, og vi puster oksygen. Ute i verdensrommet er
det vakuum – ingen gasser, og ikke noe trykk. Skulle
du være så uheldig å ramle ut av romskipet, ville
trykkmangelen få væsker i kroppen til å begynne
å koke og danne gassbobler. Du ville svelle opp
ganske kraftig, men ikke eksplodere, for huden din
er nokså tøyelig. Har du mye luft i lungene, kan de
eksplodere når luften brått utvider seg. Verst er
oksygenmangelen, som ville få deg til å svime av
etter om lag 15 sekunder.
Et par minutter
Du kunne overleve i et par minutter til, men UVstråler fra sola ville gi deg tidenes solforbrenning.
Stråling i rommet ville også skade DNA-et ditt slik
at du antagelig ville bli svært syk hvis du overlevde.
Og så er det kulden, som langsomt ville fryse deg til
is. Så altså – på med romdrakten, det er tøft der ute!
Les om astronautene som er på ett års opphold
i verdensrommet. Se sidene 19–21.
30
Hvis du suger på en isbit, kan du kjenne hvordan
munnen blir kald og litt nummen. Inni munnen
har du sanseceller som kan føle kulde, og de forteller
hjernen din at du har noe kaldt i munnen. Men prøv
å suge på et peppermynteblad. Også da blir munnen
din kald og litt nummen, akkurat som da du sugde
på isbiten – selv om peppermyntebladet har romtemperatur. Hvordan kan det ha seg? Svaret er at
peppermyntebladet inneholder mentol.
Lurer hjernen
Når kulde-sansecellene sanser kulde, sender de
beskjed til hjernen: Det er kaldt! Mentol og eukalyptus
narrer cellene til å sende beskjed om at det er kaldt
– selv om det ikke er det, og de gir den samme
nummenheten som du får av kulde. På grunn av
dette bruker vi mentol og eukalyptus til å lindre
smerter med.
Vi har også sanseceller
som føler varme. Det
fins kjemiske stoffer
som narrer dem til å
føle at det er varmt
– for eksempel
capsaicin, som
finnes i chilipepper.
I rommet uten drakt?/Hvorfor smaker peppermynte kaldt?
nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang
Slu
FOTO: UNIVERSITY OF UTAH
skrekksnegle
Hvordan skal en treg snegle klare å fange en kjapp fisk
som fyker forbi? Trikset er å sprute ut en cocktail
av gift og insulin.
TEKST: INGRID SPILDE
Forskerne har lenge visst at den trege jegeren Conus
geographus har et triks på lager: Den spruter giftstoffer
ut mot fisker som svømmer i nærheten. Men nå har
forskerne oppdaget at sneglen ikke bare lager gift. Den
pøser også ut noe mer: masse insulin.
Trenger insulin
Insulin er et stoff som mange fisker og dyr har i
kroppen sin. Mennesker også. Det er dette stoffet som
sørger for at næringen fra maten kommer inn i alle
cellene i kroppen vår. Derfor trenger vi insulin for at
muskler og andre kroppsdeler skal virke. Men for mye
insulin er ikke bra. Det gjør oss veldig trege og slappe.
Gjør fiskene seine
Nå mener forskerne at sneglen skyter ut hauger av
insulin mot fiskene for å gjøre dem seine og slitne. Slik
kan sneglen enkelt strekke ut den lange munnen i ro og
mak, og fange de matte byttene.
Bildene viser hvordan sneglen Conus
geographus skyter
ut gift og insulin
mot fisken. Fisken
blir slapp og sein,
og sneglen kan
spise fisken i ro
og mak.
nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang
Slu skrekksnegle
31
Returadresse:
Nysgjerrigper, Norges forskningsråd
Postboks 564
NO-1327 Lysaker
Pingvinar utan smak
TEKST: TROND RØDVIK
Amerikanske forskarar har funne
ut at pingvin-tunga berre kan skilje
mellom mat som smakar salt og
surt. Den herlege smaken av
fiskekjøtt klarer dei ikkje å
kjenne att.
Arbeider i høggir
Den lange, ruglete
pingvin-tunga er dekt
av mange tusen små
knuppar. Dette er
smakslaukar. Når ein
pingvin gomlar på ein
fiskegodbit, arbeider
laukane på høggir. Dei
finn ut kva maten smakar,
og gir hjernen beskjed.
Fiskekjøttet er proppfullt
av smaksstoffet umami, som
har ein buljongaktig kjøtsmak.
Forskarar har no funne ut at
pingvinane manglar genet for å
smake dette. Dei har berre evna
til å kjenne att mat som
smakar surt eller salt.
Sluker fisken heil
Men kanskje er ikkje smaken
så viktig for pingvinane når
alt kjem til alt. Dei er som
regel svoltne, og fiskane sluker
dei heile utan å tygge. Før tunga
får starta på jobben sin, er fisken
allereie på plass i magen.
FOTO: SHUTTERSTOCK
Pingvinar et fisk til frukost, lunsj og
middag. Skal dei kose seg litt ekstra,
er det også fisk som står på menyen.
Pingvinar elskar fisk, men dei kan
faktisk ikkje kjenne smaken.