Ny NTP kan gi solid veiløft - Opplysningsrådet for veitrafikken

Nytt fra Opplysningsrådet for Veitrafikken
FOTO: OFV
Ny NTP
kan gi solid
vegløft
Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) er en politisk uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for å få
politikere og myndigheter til å bygge tryggere og mer effektive veier i Norge. Les mer på www.ofv.no
God fremkommelighet
er kjernen i et effektivt
transportsystem, ikke
minst i bytrafikken.
– Det er grunn til å
tro at neste NTPperiode kommer til
å stå for det store
gjennombruddet­
for bruk av ITS
(Intelligente transportsystemer).
Det vil vi være en
pådriver for.
Med samferdselsdepartementets retningslinjer for det videre planarbeidet med
Nasjonal Transportplan (NTP) på bordet, har
regjeringen på sett og vis gitt transportetatene klar beskjed: Legg til rette for tidenes
mest offensive NTP. H/FrP-regjeringen har fra første
stund løftet fram samferdsel som
et av sine store satsingsområder.
NTP er hovedverktøyet for langsiktig prioritering og satsing innen
samferdselssektoren, og det er
transportetatene, Statens vegvesen,
Jernbaneverket, Kystverket og Avinor AS, som skal ta NTP-arbeidet
videre. Plandokumentet skal være
klart senest 1. mars 2016. Deretter
er det klart for høringsrunder før
Samferdselsdepartementet legger
fram sin stortingsmelding om NTP
for perioden 2018–2029. Det skjer
senest i løpet av første halvår 2017.
Riktig retning
Transportetatene er ferdig med
analyse og strategifasen i NTParbeidet, og har gitt ut en rekke
dokumenter om nødvendige prioriteringer i de ulike sektorene. Nå
er det Samferdselsdepartementets
retningslinjer som skal legges til
grunn i det videre planarbeidet,
og det gir klare føringer.
– Vi har vært kritisk til deler av
arbeidet i analyse- og strategidokumentene fra transportetatene,
og etterlyst manglende kunnskap
om blant annet næringstransport
i byområder. Departementets nye
retningslinjer bidrar til å trekke
arbeidet i riktig retning. Nå ser vi
54
06 2015
frem til at dette følges opp av transportetatene, sier direktør Øyvind
Solberg Thorsen i OFV.
Da transportetatene
fikk departementets
retningslinjer, la samferdselsministeren vekt
på flere satsingsområder som OFV lenge har
løftet fram i arbeidet for
et moderne og effektivt
transportsystem: lange
perspektiver, økt prioritering av vedlikehold,
samfunnsøkonomisk
lønnsomhet, en egen motorveiplan og økt satsing på
IKT i transportsektoren.
God fremkommelighet
avgjørende
OFV er opptatt av at effektivt og
sikkerhet skal være bærepilarer i
et fremtidsrettet hovedveinett. Da
må fremkommelighet være en del
av hovedmålet, og riksveinettet utvikles i tråd med nasjonale prioriteringer. Et effektivt hovedveinett
med økt fremkommelighet – ikke
minst i tilknytning til hovedstaden
og de store byene – bør på sikt gi
betydelig reduksjon i reisetid mellom landsdelene og innen regionene.
– Det vil fremme vekst, velferd
ITS i
transportsektoren
En ny Nasjonal Transportplan er i støpeskjeen
og skal gjelde for perioden 2018–2029
og regional utvikling, sier Thorsen, og viser til at forrige regjering
i forbindelse med gjeldende NTPperiode la opp til en reduksjon i
reisetid på bare snaue fem timer.
Potensialet er imidlertid på hele
22-30 timer på hovedveinettet hvis
man legger til grunn en hovedveistandard med 80–100 km/t. Slik
kan landet knyttes vesentlig bedre
sammen gjennom raske, trygge og
fremtidsrettede hovedveier.
OFV mener at god fremkommelighet er en av hovedutfordringene,
og at det må være et hovedmål å
finne gode løsninger på dette for
fremtiden. For å lykkes, er det
avgjørende å satse på store, sam-
menhengende prosjekter – ikke
en stykkevis og delt utbygging slik
mønsteret har vært.
– God fremkommelighet er
kjernen i et effektivt transportsystem, og i de nye retningslinjene
kommer det tydelig frem i den
overordnende målformuleringen.
Det bør gjøre det mulig å redusere potensielle målkonflikter, sier
Thorsen.
På OFVs Bil og veikonferanse i
juni, la samferdselsminister Ketil
Solvik-Olsen vekt på at transportstrukturen skal være et konkurransefortrinn for nasjonen, noe som
må innebære langt bedre framkommelighet.
– Vårt mål er å gjøre dagen litt
lenger ved å gjøre reisetiden kortere,
sa han.
OFV mener at forrige NTP var
preget av at regjeringen la opp til å
gjøre litt av alt, ved til dels å forsøke
å imøtekomme alle behov og utfordringer over hele landet.
– I kommende NTP bør transportetatene fokusere på de overordnede, nasjonale og prinsipielle
perspektivene, slik vi har forstått at
dagens regjering ønsker, sier han.
Drift og vedlikehold
Transportetatene er videre bedt
om å utarbeide en strategi for riktig nivå på drift og vedlikehold, slik
at infrastrukturen blir ivaretatt på
en effektiv måte. På Bil og veikonferansen sa Solvik-Olsen også at
hans ambisjon for regjeringens
første fireårsperiode, er å installere en kultur der det er like viktig
å vedlikeholde som å bygge nytt.
– En egen strategi for riktig nivå
på drift og vedlikehold er svært
positivt, og i tråd med det OFV
har sagt i mange år, sier Solberg
Thorsen, som også ønsker at NTP
skal drøfte spørsmålet om veinormalstandarder.
– I dag er det store kvalitetsforskjeller på hovedveinettet i fylkene, noe som gir store skjevheter
i tjenestetilbudet. Slik kan det ikke
være. Vi merker oss derfor med
interesse at departementet ber om
en gjennomgang av aktuelle veier
for å se om de skal omklassifiseres,
for eventuelt å tilbakeføre eieransvaret på deler av fylkesveinettet
til staten, sier han.
Samfunnsøkonomisk
lønnsomhet
OFV berømmer Samferdselsdepartementet for klar prioritering av
samfunnsøkonomisk lønnsomhet.
Prioriteringene for alle rammenivå
skal være samfunnsøkonomisk
lønnsomme samlet sett, også hensyntatt ikke prissatte virkninger.
Og for samferdselsprosjekter som
henger sammen skal det beregnes
samlet nytte. Det er nytt, og helt
i tråd med anbefalingene i Cambridge-rapporten om samfunns­
økonomisk nytte, som ble lagt frem
på Veikonferansen i 2012.
– Investering i vei er en viktig
investering i fremtiden. Det vil bli
enda tydeligere når vi ser forslaget til ny Nasjonal Transportplan
basert på disse retningslinjene, sier
Thorsen.
Det sa samferdselsminister Ketil Solvik Olsen da
Transportetatene fikk retningslinjene for det videre
arbeidet med Nasjonal
transportplan (NTP).
– Det kan handle om alt
fra selvkjørende biler til
bedre informasjon til kollektivreisende. Vi ber om at
det lages konkrete forslag
til utbygging av ITS-tjenester for både person- og
godstransport som bidrar
til å nå transportpolitiske
mål, sa statsråden.
Det skal legges vekt på
hvordan ITS kan bidra til
miljøriktig transport i
byområdene, attraktiv kollektivtransport, tjenester
for varedistribusjon, bedre
utnyttelse av kapasitet i
transportsystemet samt
trafikksikkerhet.
– Dette er gledelige og
positive føringer. Moderne
ITS-løsninger kan gi raskere, sikrere og bedre
trafikk­flyt og store besparelser for næringsliv og
samfunn. Erfaringer viser
at den samfunnsmessige
nytten av ITS i veitrafikken
er langt større enn investeringene, sier Øyvind Solberg Thorsen i OFV.
06 2015
55
FOTO: VOLVO CAR GROUP
Nytt fra Opplysningsrådet for Veitrafikken
Over: Inger-Lise Nøstvik fra Norsk Petroleumsinstitutt (t.v.) og Erik Andresen fra Bilimportørenes
Landsforening møtte finansminister Siv Jensen til
debatt om avgifter på Bil og veikonferansen 2015.
T.h.: Selvkjørende biler er nærmere enn du tror:
I Gøteborg har Volvo et stort forsøksprosjekt gående.
Førerløs
framtid?
Med Bil og veikonferansen 2015 ble blikket løftet inn mot ny teknologi og fremtidens
selvkjørende bil. Og diskusjoner om veipolitikk, avgifter, utslipp og kollektivutfordringer
ga høyaktuell debatt.
Mens samferdselsminister Ketil
Solvik-Olsen tok for seg hvordan
transportinfrastrukturen skal være
et konkurransefortrinn for nasjonen, hadde finansminister Siv Jensen en gjennomgang av kjøretøyog drivstoffavgiftene.
«Bil for fremtid – en fremtid for
bilen?» var hovedtema på OFV-konferansen, som samlet bransjefolk,
politikere og veiinteresserte. Mye
handlet om bruk og utvikling av
moderne teknologi i selvkjørende
person- og lastebiler. Det som virker
som en fjern fremtid, er i realiteten
nærmere enn de fleste aner.
Selvkjørende i Gøteborg
De store bilprodusentene verden
over, ikke minst i Europa, er i full
gang med utvikling og utprøving
av selvkjørende biler.
56
06 2015
I Sverige har Volvo et omfattende forsøk som involverer ulike
typer veier i Gøteborg-området.
Prosjektet involverer lovgivere,
transportmyndigheter og vanlige sjåfører som skal bruke bilen
slik de gjør ellers i hverdagen. Og
i Tyskland jobber Mercedes-Benz
for fullt med å utvikle selvkjørende
tungtransport, mens den selvkjørende Google-bilen lenge har vært
i testmodus i USA.
Det var en lydhør forsamling
som fikk høre om det siste nye fra
sentrale personer i Daimler Trucks,
Mercedes-Benz personbil og Volvo.
For samtlige står sikkerhet i sentrum før bilene faktisk kan «slippes
løs» på veiene.
Samferdselsminister SolvikOlsen understreket også viktigheten av å satse på ITS (Intelligente
transportsystemer) og det å sikre
kommunikasjonen mellom vei og
bil, og fra bil til bil. Dette perspektivet er tatt inn i regjeringens retningslinjer for Transportetatenes
videre arbeid med Nasjonal transportplan.
Fremtid for
bensinstasjonen?
En egen sesjon på konferansen
fokuserte på utslippskutt og hvordan dette kan gjøres. Norsk petroleumsinstitutt pekte blant annet
på behov for endring i sammensetningen av bilparken for å nå
utslippsmålene. Videre behovet
for tydelige og langsiktige føringer
for tilpasning til et bredt spekter
av teknologier, som innebærer en
kombinasjon av fossil- og biodrivstoff, el og hydrogen.
Hva med bilavgiftene – er de et
effektivt virkemiddel eller bare en
byrde? Siv Jensen gjorde det klart at
regjeringens mål med en gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene, har vært å få en nyere, sikrere
og mer miljøvennlig bilpark.
Bilimportørenes landsforening understreket at et effektivt
avgiftssystem må bidra til reduserte utslipp og økt trafikksikkerhet.
Det er et sterkt behov å fornye den
norske bilparken og innfasing av
ny teknologi, fordi utslippene fra
nye biler er betydelig lavere enn fra
gamle. I Norge er snittalderen på
bilparken 10,5 år, mot 8,2 i Europa.
– Det har vært en utfordring å
komme så langt som vi har gjort
med fire partier som har ulikt
ståsted i forhold til bilavgifter, sa
finansminister Siv Jensen.