X - Vennesla kommune
VENNESLA KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE Levekårsutvalget Dato: 05.02.2015 kl. 9:00 Sted: sal 2 Arkivsak: 15/00003 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern tlf. 38 13 73 32 / 38 13 72 00 Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. SAKSKART Saker til behandling 5/15 15/00072‐1 Årsmelding ‐ Vennesla eldreråd 2014 6/15 15/00071‐2 Årsmelding ‐ Rådet for funksjonshemmede 2014 7/15 13/01432‐2 Justering av boligplan for mennesker med utviklingshemming 8/15 15/00142‐1 Revidering av vedtekter for kommunale barnehager 9/15 14/03297‐7 Søknad om skjenkebevilling for perioden frem tom. 30.06.2016 ‐ Campino Vennesla AS 10/15 14/01201‐10 Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2015 Referatsaker 4/15 14/03112‐1 Høring ‐ Endringer i forskrift om foreldrebetaling i barnehager 5/15 15/00176‐1 Høring ‐ forslag til ny forskrift om politiattest i barnehager 1 6/15 15/00177‐1 Vennesla, 28.01.2015 Torhild Bransdal ordfører Høring – Samarbeid mellom helse‐ og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov 2 Saker til behandling 5/15 Årsmelding ‐ Vennesla eldreråd 2014 Arkivsak‐dok. Arkivkode. Saksbehandler 15/00072‐1 033 Dagne Ropstad 3 6/15 Årsmelding ‐ Rådet for funksjonshemmede 2014 Arkivsak‐dok. Arkivkode. Saksbehandler 15/00071‐2 033 Dagne Ropstad 4 7/15 Justering av boligplan for mennesker med utviklingshemming Arkivsak‐dok. Arkivkode. Saksbehandler 13/01432‐2 ‐‐‐ Dagne Ropstad 5 8/15 Revidering av vedtekter for kommunale barnehager Arkivsak‐dok. Arkivkode. Saksbehandler 15/00142‐1 216 Wenche Nordli 6 VEDTEKTER KOMMUNALE BARNEHAGER gjeldende fra 1. mars 2013 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I VENNESLA Reviderte vedtekter gjøres gjeldende fra 1. mars 2013 § 1 FORVALTNING OG DRIFT AV BARNEHAGENE De kommunale barnehagene eies og drives av Vennesla kommune. Barnehagene skal drives i samsvar med Lov om barnehager, Rammeplan for barnehagen, de av departementets til enhver tid gjeldende forskrifter og retningslinjer, samt kommunale vedtak. Styrer/enhetsleder har det daglige ansvaret for at barnehagen drives etter gjeldende lover og forskrifter. § 2 FORMÅL Lov om barnehager, § 1, definerer formålet slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. § 3 OPPTAK Vennesla kommune har samordnet opptak som gjelder alle private og kommunale barnehager. Søknadsfrist for hovedopptak er 1. mars hvert år. Barnehageplass søkes på søknadsskjema på Vennesla kommunes hjemmeside, www.vennesla.kommune.no. Det må sendes en søknad for hvert barn man søker plass for. Søknader som kommer etter fristen blir vurdert ved suppleringsopptak iht lov om barnehager med forskrifter. Ønsker en å søke om interne endringer i egen barnehage for neste barnehageår er frist for dette 15. febr. Til dette har barnehagen internt skjema. 2 Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med barnehageloven med forskrifter. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen det er bosatt. 3.1 Opptakskrets Vennesla kommunes opptakskrets omfatter hele Vennesla kommune. 3.2 Opptakskriterier i prioritert rekkefølge 1. Rett til prioritet ved opptak etter barnehageloven § 13: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet har nedsatt funksjonsevne. Barn som det er fattet vedtak om etter lov om barnevernstjenester §§ 4-12 og 4-4 annet og fjerde ledd, har rett til prioritet ved opptak i barnehage. 2. Søsken av barn med barnehageplass og som skal fortsette neste barnehageår. 3. Barn som allerede har en barnehageplass i Vennesla, og som søker overflytting til annen barnehage. 4. 4. Barn av unge enslige foreldre under videregående utdanning. Dokumentasjon fra skole. 5. Barn fra familier med alvorlig sykdom hos foresatte/søsken. Dokumentasjon fra lege /psykolog. Barn med rett som ikke kommer inn under prioriterte kriterier tildeles plass etter alder. De eldste barna (etter fødselsdato) tildeles plass først. Alderskriteriet kan, i særskilte tilfeller, fravikes for at barnegruppen kan få en hensiktsmessig kjønnssammensetning. Er det ledig plass, og ingen søkere innen kommunen, kan barn bosatt i annen kommune få plass for ett barnehageår av gangen, forutsatt at bostedskommunen godkjenner å refundere offentlig tilskudd for denne plassen. 3.3 Opptaksperiode Barnehageåret starter 15. august og varer til og med 14. august neste år. Hovedopptak skjer etter søknadsfrist 1. mars. Tilbudsbrev blir sendt fortløpende (vedlagt barnehagens vedtekter ogreglement,). Foresatte må bekrefte tilbudet med svarbrev. Plassen tildeles fra opptakstidspunkt fram til 14.august det året barnet begynner på skolen. Det signerte svarbrevet foresatte sender barnehagen for å takke «ja» til tildelt plass er kontrakten som viser størrelsen på plassen barnet er tildelt og foresatte har akseptert. Det kan ikke sies opp deler av tilbudet, men det kan søkes endring, enten redusert eller økt plass. Endringssøknader vil stå på venteliste og være med i vurderingen styrer gjør ved eventuelle endringer i barnegruppa i løpet av året. Det presiseres at det omsøkte tilbudet må være tilgjengelig. 3 Ved flytting fra Vennesla kommune må plassen sies opp, men kan beholdes i 3 mnd. 3.4 Oppsigelse Oppsigelse av barnehageplass skal skje skriftlig til styrer på eget skjema som finnes på www.vennesla.kommune.no under Skjema A-Å. Den gjensidige oppsigelsesfristen er 1 måned fra den 1. eller 15. i hver måned. Det betales for hele oppsigelsestiden selv om barnet blir tatt ut av barnehagen og et annet barn begynner. Hvis oppsigelsen kommer etter 1. april, må det betales t.o.m. 14. juli. Blir barnehageplassen ikke benyttet over en lengre periode (over 1 mnd) lages det en avtale ang. fraværet mellom styrer og foreldre/foresatte. Om tildelt plass ikke benyttes i lengre periode (over 1 mnd) uten avtale, vil styrer varsle oppsigelse av plassen. Skulle det oppstå endrede forhold etter at det er sagt ja til barnehageplass etter hovedopptaket, må plassen skriftlig sies opp senest 1. juni. Er dette ikke gjort, må det betales for Neste fakturaperiode, 15. aug – 14. sept. § 4 BARNS OG FORELDRES MEDVIRKNING 4.1 Barns rett til medvirkning (barnehageloven § 3) Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barnehagen må ta utgangspunkt i barnas egne uttrykksmåter. Personalet må lytte og prøve å tolke barns uttrykk og være observante i forhold til deres handlinger, estetiske uttrykk og verbale språk. Å ta barnas medvirkning på alvor forutsetter god kommunikasjon mellom barna og personalet og mellom personalet og foreldrene. 4.2 Foreldreråd og samarbeidsutvalg For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg, jfr. barnehageloven § 4 med merknader. Foreldrerådet består av foresatte til alle barna. Foreldrerådet velger 2 foresatte som representanter til samarbeidsutvalget. Samarbeidsutvalget skal minimum bestå av 2 foresatte og 2 ansatte i barnehagen (like mange fra hver gruppe). I tillegg møter 1 politisk representant/ eierrepresentant (uten stemmerett) som følger kommunestyreperioden. Samarbeidsutvalget konstituerer seg selv. Styrer/enhetsleder møter fast med tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett. 4 Samarbeidsutvalget er ansvarlig for at barnehagen har et reglement som gir nærmere opplysninger om praktisk håndtering av barnehagedagen. Styrer har ansvar for å gjøre reglementet kjent for ansatte og foresatte. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget fastsette en årsplan for barnehagen som pedagogiske virksomhet. Det er barnehagens styrer/enhetsleder som er ansvarlig for at samarbeidsutvalget og foreldrerådet sammenkalles første gang om høsten og konstituerer seg. § 5 ÅPNINGSTID OG FERIE 5.1 Åpningstid Åpningstiden er 10, 5 time daglig, og kan variere innenfor tidsrommet 06.30 – 17. 00. Barnehagens åpningstid presiseres i den enkelte barnehages reglement. Barnehagene er åpne 11,5 mnd i året. Uke 29 og 30 er det felles sommerstenging (pkt 5.2). Barnehagene er også stengt 5 planleggingsdager (pkt 5 3) 5.2 Ferie De kommunale barnehagene i nedre Vennesla samarbeider om sommerbarnehage. Eikeland oppvekstsenters barnehage har ingen nærliggende barnehage å samarbeide med. Ved høytider og ferier vil foresatte kunne bli spurt om behov for barnehagetilbud. Barnehagene vil holde stengt de dagene det er 5 eller færre barn til stede. Åpnings- og oppholdstider vil være behovsprøvd. I løpet av et barnehageår (15.8 – 14.8) skal alle barn ha 4 uker ferie, hvorav 3 uker skal være sammenhengende i forbindelse med sommerlukket barnehage. 5.3 Planleggingsdager Barnehagene har 5 planleggingsdager i løpet av barnehageåret hvor det holdes stengt for barna. 3 av dagene er felles for de kommunale barnehagene og skolene: En dag i oktober, første dag etter nyttår og dagen etter Kristi Himmelfartsdag. Hvilke dager dette er blir presisert i barnehagens årsplan/reglement hvert år § 6 FORELDREBETALING Kommunen følger departementets forskrift om foreldrebetaling. Kommunestyret fastsetter ut fra denne foreldrebetaling og søskenmoderasjon. Ved opptak fra og med 1. til og med 14. i måneden betales full månedspris, og ved opptak fra og med den 15. til og med den 31. betales halv pris. Det betales for 11 måneder i året. Perioden 15. juli – 14. august er betalingsfri. 5 Ved for sen henting må det betales et gebyr fastsatt av kommunestyret. Gebyrets størrelse vises i barnehagens reglement. Skulle foreldrebetaling utebli blir det sendt inkassokrav. Blir ikke kravet innfridd innen fristen, mister barnet barnehageplassen. Etter å ha betalt utestående, kan man igjen søke om ny barnehageplass. Betaling for kost og tur/fest-penger kommer i tillegg til foreldrebetalingen Sum vises i barnehagens reglement. § 7 LEKE- OG OPPHOLDSAREAL Vennesla kommune følger departementets veiledende norm for barns leke- og oppholdsareal: Netto leke- og oppholdsareal inne i barnehagen er minimum 4 m2 pr. barn over 3 år, og 5,3 m2 for barn under 3 år. Uteområdet skal være om lag 6 x større enn netto leke- og oppholdsareal inne. § 8 FORSIKRING Barna er dekket av kollektiv ulykkesforsikring for opphold og reise til/fra barnehagen. (Dette omfatter: Behandlingsutgifter kr 50 000, medisinsk invaliditet 5 G, dødsfall 1 G). § 9 HELSE Etter Lov om barnehager § 23, skal det legges fram erklæring om barnets helse når barnet begynner i barnehagen. Dersom barnet har møtt til de ordinære undersøkelser på helsestasjonen, kan slik erklæring gis av barnets foresatte. Foresatte plikter å gjøre barnehagen oppmerksom på barns helsetilstand / alvorlige, smittsomme sykdommer som krever spesiell oppfølging. Barnehagens personale har plikt til å gjennomgå tuberkulosekontroll iht gjeldende regelverk. § 10 POLITIATTEST Etter Lov om barnehager § 19, må alle som arbeider og oppholder seg regelmessig i barnehagene legge fram tilfredsstillende politiattest før tiltredelse. § 11 TAUSHETS- OG OPPLYSNINGSPLIKT Medlemmene i barnehagenes samarbeidsutvalg og barnehagenes personale, skal følge Lov om barnehagers § 20 om taushetsplikt. Barnehagepersonalet er også forpliktet på § 21: Opplysningsplikt til sosialtjenesten og den kommunale helse- og omsogstjenesten, og § 22: Opplysningsplikt til barneverntjenesten. § 12 ØVINGSOPPLÆRING 6 Etter lov om barnehager § 24, stilles barnehagene til disposisjon for øvingsopplæring for studenter som tar førskolelærerutdanning. Barnehagens styrer/enhetsleder og pedagogiske ledere plikter å veilede studenter i slik øvingsopplæring. § 13 INTERNKONTROLLSYSTEM Barnehagene skal ha system for internkontrollrutiner for de til en hver tid gjeldende lover og forskrifter som kommer til anvendelse for barnehagevirksomhet. Barnehagene har rutiner for dokumentasjon/sjekklister i forhold til kommunens vedtatte HMS system, brann og i forhold til Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Endringer i vedtektene kan bare gjøres av eier v/ Vennesla kommunestyre. Siste endring er foretatt i kommunestyremøte 28.2.2013. 7 VEDTEKTER KOMMUNALE BARNEHAGER gjeldende fra 1. mars 2015 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I VENNESLA Reviderte vedtekter gjøres gjeldende fra 1. mars 2015 § 1 FORVALTNING OG DRIFT AV BARNEHAGENE De kommunale barnehagene eies og drives av Vennesla kommune. Barnehagene skal drives i samsvar med Lov om barnehager, Rammeplan for barnehagen, de av departementets til enhver tid gjeldende forskrifter og retningslinjer, samt kommunale vedtak. Styrer/enhetsleder har det daglige ansvaret for at barnehagen drives etter gjeldende lover og forskrifter. § 2 FORMÅL Lov om barnehager, § 1, definerer formålet slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. § 3 OPPTAK Vennesla kommune har samordnet opptak som gjelder alle private og kommunale barnehager. Søknadsfrist for hovedopptak er 1. mars hvert år. Barnehageplass søkes på søknadsskjema på Vennesla kommunes hjemmeside, www.vennesla.kommune.no. Det må sendes en søknad for hvert barn man søker plass for. Søknader som kommer etter fristen blir vurdert ved suppleringsopptak iht lov om barnehager med forskrifter. Ønsker en å søke om interne endringer i egen barnehage for neste barnehageår er frist for dette 15. febr. Til dette har barnehagen internt skjema. 2 Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med barnehageloven med forskrifter. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen det er bosatt. 3.1 Opptakskrets Vennesla kommunes opptakskrets omfatter hele Vennesla kommune. 3.2 Opptakskriterier i prioritert rekkefølge 1. Rett til prioritet ved opptak etter barnehageloven § 13: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet har nedsatt funksjonsevne. Barn som det er fattet vedtak om etter lov om barnevernstjenester §§ 4-12 og 4-4 annet og fjerde ledd, har rett til prioritet ved opptak i barnehage. 2. Søsken av barn med barnehageplass og som skal fortsette neste barnehageår. 3. Barn som allerede har en barnehageplass i Vennesla, og som søker overflytting til annen barnehage. 4. Barn av unge enslige foreldre under videregående utdanning. Dokumentasjon fra skole. 5. Barn fra familier med alvorlig sykdom hos foresatte/søsken. Dokumentasjon fra lege /psykolog. Barn med rett som ikke kommer inn under prioriterte kriterier tildeles plass etter alder. De eldste barna (etter fødselsdato) tildeles plass først. Alderskriteriet kan, i særskilte tilfeller, fravikes for at barnegruppen kan få en hensiktsmessig kjønnssammensetning. Er det ledig plass, og ingen søkere innen kommunen, kan barn bosatt i annen kommune få plass for ett barnehageår av gangen, forutsatt at bostedskommunen godkjenner å refundere offentlig tilskudd for denne plassen. 3.3 Opptaksperiode Barnehageåret starter 15. august og varer til og med 14. august neste år. Hovedopptak skjer etter søknadsfrist 1. mars. Tilbudsbrev blir sendt fortløpende (vedlagt barnehagens vedtekter ogreglement,). Foresatte må bekrefte tilbudet med svarbrev. Plassen tildeles fra opptakstidspunkt fram til 14.august det året barnet begynner på skolen. Det signerte svarbrevet foresatte sender barnehagen for å takke «ja» til tildelt plass er kontrakten som viser størrelsen på plassen barnet er tildelt og foresatte har akseptert. Det kan ikke sies opp deler av tilbudet, men det kan søkes endring, enten redusert eller økt plass. Endringssøknader vil stå på venteliste og være med i vurderingen styrer gjør ved eventuelle endringer i barnegruppa i løpet av året. Det presiseres at det omsøkte tilbudet må være tilgjengelig. Ved flytting fra Vennesla kommune må plassen sies opp, men kan beholdes i 3 mnd. 3 3.4 Oppsigelse Oppsigelse av barnehageplass skal skje skriftlig til styrer på eget skjema som finnes på www.vennesla.kommune.no under Skjema A-Å. Den gjensidige oppsigelsesfristen er 1 måned fra den 1. eller 15. i hver måned. Det betales for hele oppsigelsestiden selv om barnet blir tatt ut av barnehagen og et annet barn begynner. Hvis oppsigelsen kommer etter 1. april, må det betales t.o.m. 14. juli. Blir barnehageplassen ikke benyttet over en lengre periode (over 1 mnd) lages det en avtale ang. fraværet mellom styrer og foreldre/foresatte. Om tildelt plass ikke benyttes i lengre periode (over 1 mnd) uten avtale, vil styrer varsle oppsigelse av plassen. Skulle det oppstå endrede forhold etter at det er sagt ja til barnehageplass etter hovedopptaket, må plassen skriftlig sies opp senest 1. juni. Er dette ikke gjort, må det betales for Neste fakturaperiode, 15. aug – 14. sept. § 4 BARNS OG FORELDRES MEDVIRKNING 4.1 Barns rett til medvirkning (barnehageloven § 3) Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barnehagen må ta utgangspunkt i barnas egne uttrykksmåter. Personalet må lytte og prøve å tolke barns uttrykk og være observante i forhold til deres handlinger, estetiske uttrykk og verbale språk. Å ta barnas medvirkning på alvor forutsetter god kommunikasjon mellom barna og personalet og mellom personalet og foreldrene. 4.2 Foreldreråd og samarbeidsutvalg For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg, jfr. barnehageloven § 4 med merknader. Foreldrerådet består av foresatte til alle barna. Foreldrerådet velger 2 foresatte som representanter til samarbeidsutvalget. Samarbeidsutvalget skal minimum bestå av 2 foresatte og 2 ansatte i barnehagen (like mange fra hver gruppe). I tillegg møter 1 politisk representant/ eierrepresentant (uten stemmerett) som følger kommunestyreperioden. Samarbeidsutvalget konstituerer seg selv. Styrer/enhetsleder møter fast med tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett. Samarbeidsutvalget er ansvarlig for at barnehagen har et reglement som gir nærmere opplysninger om praktisk håndtering av barnehagedagen. Styrer har ansvar for å gjøre reglementet kjent for ansatte og foresatte. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget fastsette en årsplan for barnehagen som pedagogiske virksomhet. 4 Det er barnehagens styrer/enhetsleder som er ansvarlig for at samarbeidsutvalget og foreldrerådet sammenkalles første gang om høsten og konstituerer seg. § 5 ÅPNINGSTID OG FERIE 5.1 Åpningstid Åpningstiden er 10, 5 time daglig, og kan variere innenfor tidsrommet 06.30 – 17. 00. Barnehagens åpningstid presiseres i den enkelte barnehages reglement. Barnehagene er åpne 11,5 mnd i året. Uke 29 og 30 er det felles sommerstenging (pkt 5.2). Barnehagene er også stengt 5 planleggingsdager (pkt 5 3) 5.2 Ferie De kommunale barnehagene i nedre Vennesla samarbeider om sommerbarnehage. Eikeland oppvekstsenters barnehage har ingen nærliggende barnehage å samarbeide med. Ved høytider og ferier vil foresatte kunne bli spurt om behov for barnehagetilbud. Barnehagene vil holde stengt de dagene det er 5 eller færre barn til stede. Åpnings- og oppholdstider vil være behovsprøvd. I løpet av et barnehageår (15.8 – 14.8) skal alle barn ha 4 uker ferie, hvorav 3 uker skal være sammenhengende i forbindelse med sommerlukket barnehage. 5.3 Planleggingsdager Barnehagene har 5 planleggingsdager i løpet av barnehageåret hvor det holdes stengt for barna. 3 av dagene er felles for de kommunale barnehagene og skolene: En dag i oktober, første dag etter nyttår og dagen etter Kristi Himmelfartsdag. Hvilke dager dette er blir presisert i barnehagens årsplan/reglement hvert år § 6 FORELDREBETALING Kommunen følger departementets forskrift om foreldrebetaling. Kommunestyret fastsetter ut fra denne foreldrebetaling og søskenmoderasjon. Ved opptak fra og med 1. til og med 14. i måneden betales full månedspris, og ved opptak fra og med den 15. til og med den 31. betales halv pris. Det betales for 11 måneder i året. Perioden 15. juli – 14. august er betalingsfri. Ved for sen henting må det betales et gebyr fastsatt av kommunestyret. Gebyrets størrelse vises i barnehagens reglement. Skulle foreldrebetaling utebli blir det sendt inkassokrav. Blir ikke kravet innfridd innen fristen, mister barnet barnehageplassen. Etter å ha betalt utestående, kan man igjen søke om ny barnehageplass. Betaling for kost og tur/fest-penger kommer i tillegg til foreldrebetalingen Sum vises i barnehagens reglement. 5 § 7 LEKE- OG OPPHOLDSAREAL Vennesla kommune følger departementets veiledende norm for barns leke- og oppholdsareal: Netto leke- og oppholdsareal inne i barnehagen er minimum 4 m2 pr. barn over 3 år, og 5,3 m2 for barn under 3 år. Uteområdet skal være om lag 6 x større enn netto leke- og oppholdsareal inne. § 8 FORSIKRING Barna er dekket av kollektiv ulykkesforsikring for opphold og reise til/fra barnehagen. (Dette omfatter: Behandlingsutgifter kr 50 000, medisinsk invaliditet 5 G, dødsfall 1 G). § 9 HELSE Etter Lov om barnehager § 23, skal det legges fram erklæring om barnets helse når barnet begynner i barnehagen. Dersom barnet har møtt til de ordinære undersøkelser på helsestasjonen, kan slik erklæring gis av barnets foresatte. Foresatte plikter å gjøre barnehagen oppmerksom på barns helsetilstand / alvorlige, smittsomme sykdommer som krever spesiell oppfølging. Barnehagens personale har plikt til å gjennomgå tuberkulosekontroll iht gjeldende regelverk. § 10 POLITIATTEST Etter Lov om barnehager § 19, må alle som arbeider og oppholder seg regelmessig i barnehagene legge fram tilfredsstillende politiattest før tiltredelse. § 11 TAUSHETS- OG OPPLYSNINGSPLIKT Medlemmene i barnehagenes samarbeidsutvalg og barnehagenes personale, skal følge Lov om barnehagers § 20 om taushetsplikt. Barnehagepersonalet er også forpliktet på § 21: Opplysningsplikt til sosialtjenesten og den kommunale helse- og omsogstjenesten, og § 22: Opplysningsplikt til barneverntjenesten. § 12 ØVINGSOPPLÆRING Etter lov om barnehager § 24, stilles barnehagene til disposisjon for øvingsopplæring for studenter som tar førskolelærerutdanning. Barnehagens styrer/enhetsleder og pedagogiske ledere plikter å veilede studenter i slik øvingsopplæring. § 13 INTERNKONTROLLSYSTEM Barnehagene skal ha system for internkontrollrutiner for de til en hver tid gjeldende lover og forskrifter som kommer til anvendelse for barnehagevirksomhet. Barnehagene har rutiner for dokumentasjon/sjekklister i forhold til kommunens vedtatte HMS system, brann og i forhold til Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Endringer i vedtektene kan bare gjøres av eier v/ Vennesla kommunestyre. Siste endring er foretatt i kommunestyremøte 28.2.2013. 6 9/15 Søknad om skjenkebevilling for perioden frem tom. 30.06.2016 ‐ Campino Vennesla AS Arkivsak‐dok. Arkivkode. Saksbehandler 14/03297‐7 ‐‐‐ Beate Fjellestad 7 10/15 Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2015 Arkivsak‐dok. Arkivkode. Saksbehandler 14/01201‐10 144 Steinar Harbo 8 Søknad til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2015, Vennesla kommune Vår ref: 2014/51409 Nøkkelinformasjon Navn på søker Mulighetenes hus Navn på tiltaket En innholdsrik hverdag for flere Informasjon om søker Kommune/bydel: Vennesla kommune Org.nr. 994507249 Kontonr. 31001283548 Type søker: Frivillig organisasjon Adresseinformasjon Postadresse: venneslaveien 257 Postnummer: 4700 Poststed: vennesla Besøksadresse: Postnummer besøksadresse: Poststed besøksadresse: Kontaktperson Kontaktperson for tiltaket: Raymond Bærø Tlf. kontaktperson: 98299890 E-post kontaktperson: post@new-step.no Kort beskrivelse av søker (valgfritt) Mulighetenes Hus er en tverrkirkelig, frivillig organisasjon som ønsker å være til hjelp og støtte for mennesker i ulike livssituasjoner. Sentralt i vårt arbeid er relasjonsbygging, undervisning, Ressursgruppe for mødre, samtaler og veiledning, samt arbeidstrening. Vi samarbeider bredt både med kommunen (NAV, barneverntjenesten og fritidsetaten), A3 ressurs, Vennesla frivilligsentral, samt med ulike organisasjoner. Mulighetenes Hus drives i hovedsak av frivillige hjelpere. Vi opplever at mange i Vennesla ønsker å bidra for å hjelpe til når oppgavene er tilrettelagt av ansatte. Ledelsen (4 sosionomer) lønnes i delte stillinger i tilsammen 130% stilling for å skape kontinuitet og forutsigbarhet i arbeidet. Vi har et styre som det øverste organet med p.t. 6 medlemmer med ulik organisasjonsmessige erfaringer. Styret påser at det er en ansvarlig økonomisk drift, samt videreutvikling av organisasjonen. Hva gjør vi? Vi har i dag drift i huset 4 dager i uken med disse hovedområdene: «Ressursgrupper for mødre»: Dette er et tilbud til mødre som er avhengig av sitt livsopphold fra det offentlige. Hovedmålet er kompetanseheving og selvutvikling i eget liv, der mødrene får mot til å leve, og etter endt løp i gruppene også er istand til å håndtere egen økonomi og jobb. Gruppene møtes ukentlig og ledes av en sosionom. Noen ganger møtes de til middag sammen med barna. Vi har per i dag 3 slike grupper med til sammen 14 deltakere. Gruppearbeidet varer i 2 år, der muligheten for etteverngruppe også er tilstede for de som trenger det. allerde har 19 mødre fullført opplegget, 10 av disse er i dag i arbeid. Nav og barnevernstjenesten er svært fornøyd med reultatene og har selv adoptert mye av metodematerialet til sitt gruppearbeid. Samtlige av de fullførte deltagerne medler selv om stor tilfredshet med opplegget og at dette har hjulpet dem i forhold til egen helse, oppdragelse av barna, jobb og studiemuligheter. Innholdet i gruppene skal passe for alle, uavhengig av tro. Det forekommer derfor aldri noe av religiøst innhold i dette arbeidet. Åpen dag: Hver onsdag er huset åpent fra 11-14.00 hvor det serveres lunsj og de som kommer får med seg en «dagens oppmuntring» av ulike bidragsytere. Dette tilbudet er åpent for alle der, målet er å skape en møteplass hvor også mødrene kan bygge nettverk i positive omgivelser. Dette har inntil nå først og fremst vært et tilbud for de voksne. Samtaler/veiledning: Dette er et tilbud hvor mennesker kan ta kontakt for ulike samtaler, veiledning og coaching. Vi har flere utdannede coacher som gir et omfattende tilbud til gruppedeltagerne. Dette er også et tilbud som retter seg ut til andre interesserte i bygda. Ledere eller andre som arbeider mennesker og privatpersoner som ønsker en personlig mentor. Hvis tiltaket er en videreføring, oppgi tidligere støttebeløp Type tiltak a) Kultur- og fritidsaktiviteter Ja 2011 b) Ferieaktiviteter Ja 2012 c) Alternative mestringsarenaer Ja 2013 2014 Beskrivelse av målsetting Vennesla kommune har i en årrekke slitt med store levekårsutfordringer knyttet til psykisk uhelse, høy grad av uførhet i befolkningen, mye rusmisbruk og mange unge alenemødre. De fleste av de familiene vi jobber med har alle disse faktorene. I tillegg har de fleste lite nettverk. Det gjør barna i familiene svært utsatt for utenforskap og fattigdom. Vårt mål med tiltaket er å kompensere for noen av disse faktorene og tilby de 37 barna til de mødrene som er i grupper nå(tilbudet vil også gjelde for de nye deltagerne som starter neste høst): - en bedre hverdag der man møter ansvarlige trygge voksenmodeller. - Middag hver 14. dag og tett oppfølging med samtaler og hyggelige famiiesammenkomster. - oppfølging med lekser og annet som foreldrene ikke klarer å følge opp i skolen. - et variert og omfattende tilbud av kultur, ferie og fritidsopplevelser - tilbud om onsdagskafe med barneopplegg - individuell oppfølging I tilegg vil vi gi de 34 barna til de 19 mødrene som har gjennomført programmet: - tilbud om å delta på flere av kultur, ferie og fritidsopplevelsene - tilbud om leksehjelp - tilbud om onsdagskafe med barneopplegg Vi tror at disse tiltakene vil gi disse barna en bedre hverdag og bedre fremtidsutsikter. Beskrivelse av aktivitet Bakgrunnen for målgruppe og prosjekt: I Norge handler barnefattigdom mye om at barn som vokser opp i fattige familier ikke har de samme mulighetene til å delta på viktige arenaer og i sosiale sammenhenger på lik linje med andre barn. Vi ønsker å gi vår målgruppe likere muligheter til utvikling, og kompensere for noen av de manglene de har i sin oppvekstsituasjon. I L V -A A at fylket og Vennesla i særdeleshet har en overrepresentasjon av marginaliserte som står utenfor utdanning og R B barna i blandt annet Vennesla kommune. Rapporten peker på en rekke årsakssammenhenger som vi har tatt utgangspunkt i, når vi har utarbeidet forslaget til dette prosjektet. Rapporten tar opp at barn med skilte foreldre har dårligere psykisk helse og strever mer med skolearbeidet enn barn som ikke har opplevd foreldres samlivsbrudd. Vi tenker at dette i gjør seg ekstra gjeldene i situasjoner der kommunikasjonen mellom foreldrene er dårlig og der familien sliter med vold i nære relasjoner, rusmisbruk, dårlig økonomi og psykiske problemer. Alle våre brukere er i denne kategorien, det er hovedårsaken til at vi har valgt målgruppen barn av fattige alenemødre. Rapporten peker på at det er en bred oppfatning av at familiebakgrunn spiller en meget viktig rolle for hvilke valg man tar og hvordan man håndterer livet sitt. Den sier videre at spørsmål knyttet til familiebakgrunn, som foreldres yrke, inntekt og utdanning spiller en stor rolle. Den slår også fast at foreldrenes verdier og preferanser fremstår som en normativ rettesnor som barn styrer sin adferd ut fra. Våre mødre som starter opplegegt er utenfor arbeid, har lite eler ingen utdanning og har ikke vært i stand til å starte en yrkeskarriere, eller har ikke maktet å stå i den. Et av hovedmålene er derfor å få mødrene videre i jobb og utdanning. Vi tror at det å arbeide med både foreldrene og barna paralellt vil gi oss enda bedre resultater enn vi har hatt når vi har hatt hovedfokus bare på mødrene. Rapporten sier også at barn som vokser opp i fattige familier har økt risiko for å oppleve en rekke uheldige for D å utvikle dårlig helse, de har større dødelighetsrisiko, selvmordsrisiko, større risiko for å oppleve problemer på skolen og for å få rusproblemer. Det er også større sannsynlighet for at barn som vokser opp i fattigdom selv havner i en vanskelig livssituasjon når de blir voksne (som for eksempel å Denne generasjonsproblematikken opplever vi som høyst reel i Vennesla. Når vi velger oss ut kandidater er derfor dette et viktig bakteppe. Vi ønsker å satse på disse barna, slik at historien i den enkelte familie har en sjanse til å endre seg i positiv retning. Som beskrevet tidligere har vi i flere år drevet et omfattende og vellykket arbeid med mødrene i disse familiene. Nå ønsker vi i tillegg å sette inn en rekke tiltak for barna. I dag driver vi et arbeid tilsvarende 2,5 årsverk direkte inn i disse mødregruppene. Kun et av årsverkene er lønnet, resten er frivillige timer gjort av sykepleiere, sosionomer , en jordmor og en lege, men også av ufaglærte som hver for seg setter av noe tid til å følge opp en eller flere av brukerne. Vi ønsker nå å satse like omfattende på barna i disse familiene. For å få til dette trenger vi en ansatt som kan drive barne- og ungdomsarbeidet. Denne barne- og ungdomslederen vil på samme måte knytte til seg frivillige medarbeidere som vil bidra inn i arbeidet. Den ansatte vil være høyskoleutdannet som sosionom, sykepleier, barnevernspedagog eller lignende. Vi har flere som ønsker å tiltre stillingen. Tilbudet kommer til å være som følger: 1. Hver 14. dag tilbyr vi middagssamling for mødregruppene sammen med barna. Her får familiene servert et skikkelig middagsmåltid og en rekke familierelaterte temaer tas opp på barnas premisser. Dette har vi prøvd ut i mindre utrekning tidligere med stort hell. Barna selv ønsker å gjøre dette oftere. Til og med ungdommene spør om vi kan møtes på middag oftere. 2. Alle våre familier opplever et stort kommersielt press på feiring av barnebursdager. Dette er også en problemstilling agderforskning tar opp. De har ikke råd og flere tør ikke invitere barna hjem til seg. Dette resulterer faktisk i at flere av disse barna ikke har bursdagsfeiringer. Vi vil gi alle barna i gruppene tilbud om å feire bursdagen sin hos oss. Vi har svært egnede lokaler og vår barne- og ungdomsleder vil stille med kaker, pølser og underholdning. Dette tilbudet vil vi også gi de familiene som har konfirmanter. 3. Våre brukere reiser sjelden og aldri på ferie og fritidopplevelser. Det koster for mye og flere har ikke kapasitet til å planlegge og gjennomføre. Vi ønsker derfor å legge til rette muligheter for opplevelser gjennom hele året og alle tilbud vil være gratis. Tilbudet blir som følger: Februar: Vi ønsker å gi alle ungdommene tilbud om å reise med på fritidsklubbens vinterferieklubb på Hovden feriesenter. Mange trenger motivasjon til dette og de fleste har ikke anledning til å betale for turene. Vi vil motivere og betale turen for våre ungdommer. Påsken: Påsken er en tid for familien. Mange reiser bort. Det gjør ikke våre. Vi ønsker å gi et tilbud om samlinger på huset, spesielt lagt til rette for barna med påskeegg og aktiviteter. Mai: Besøk i Kristiansand dyrepark. Vår barne- og ungdomsleder blir med slik at barn som ikke har foreldre som makter å være med også kan delta. Juni: Dagstur til Fårup sommerland i Danmark. Vår barne- og ungdomsleder organiserer tur med Colorline til Fårup. Vannaktiviteter og karuseller. Alle barna får med 100kr hver i lommepenger. Juli: I samarbeid med Vennesla aktivtetsklubb arrangerer vi en dagstur i skjærgården utenfor Kristiansand. Aktivtetsklubben stiller med båt og utstyr til vannaktiviteter. Vi avslutter med pizza på Dolly dimples på fiskebrygga. August: Vi reiser på en 4 dagers familieleir på et lokalt leirsted. Her ønsker vi å få med alle familiene. Vi vet at noen av mødrene ikke vil klare en slik tur, derfor er det ekstra viktig at vi har en barne- og ungdomsleder som kan ta ansvar for deres barn. Barne- og ungdomslederen organiserer det hele i samarbeid med en lokal menighet. Leiren vil ha et omfattende underholdningsopplegg med konkurranser, lek og konserter. Her vil det også delta andre familier, der tanken om integrering gjør seg gjeldene. Leiren skal som alt annet vi arrangerer for disse familiene passe for alle og ikke ha en evangeliserende profil som tradisjonelle menighetsleirer. Oktober: Høstferien tilbringer samtlige av disse barna hjemme. Mange foran tven. Vi ønsker å ta med familiene ut på heia å oppleve høstens kvaliteter. Barne og ungdomsarbeideren vil arrangere en dag på heia med bål, sopplukking og pølsegrilling. Desember: Vi vil lage den gøyeste juletrefesten for disse barna. Med julenisse, spekemat, julegrøt og konsert. Vi vil få med oss våre sponsorer i næringslivet på skikkelige julegaver til barna. Disse kan foreldrene velge å gi med hilsen fra seg selv. Den lokale mc- klubben shelter mc, vil hjelpe oss med gjennomføringhen og spandere maten til arrangementet. Barne- og ungdomslederen koordinerer det hele. Desember: Juletre er dyrt for disse familiene. Vi har avtale med en juletreleverandør i nabobygda om at vi kan ta med barna og mødrene på juletrehogst før jul. Treet spanderer de, mens vår barne- og ungdomsarbeider arrangerer tur med transport. H D F V D er et vellykket inkluderingsprosjekt. Dette koster 2000kr per måned. Vi ønsker å betale inn de barna som ønsker det og ikke kan få dekket det andre steder. Det er en reell problemstilling i dag. 5. Alle barneskolene i Vennesla kommune stenger kl 12.00 på onsdager. Da vil vår barne og ungdomsleder ønske barna velkommen på mulighetenes hus for å spise lunsj sammen med de voksne. Etter maten vil det bli et eget opplegg for barna. Det vil bestå i et show som barna selv steller i stand sammen med barne-og ungdomslederen og frivillig voksne. Showet vil være et "vis hva du kan" - show , med sang, dans, turn, forballtriksing, klovn, tryllekunstner, fortell en vits osv. Showet vil være åpent for alle barn, slik at det blir en god miks av barn på opplegget. For de minste vil det bli lagt til rette for tegning, perling og andre passende aktiviteter. Denne dagen vil det også bli et opplegg for leksehjelp. Alle barna i målgruppen som ønsker hjelp med leksene kan delta. Barne og ungdomsarbeideren vil sammen med frivillige legge hjelpe barna. Her ønsker vi å rekruterre pensjonerte lærere. Vi har allerede en som ønsker å være med. Noe av ideen er også at barna kan hjelpe hverandre. 6. Barne- og ungdomsarbeideren vil være tilgjengelig for samtale og individuell oppfølging etter behov for det enkelte barn. Disse barna har mange behov og vi ønsker å være med å kompensere der foreldrene ikke strekker til. Barn og ungdoms innflytelse i tiltaket I utarbeidelsen av tiltaket har samarbeid med barn og unge og erfaringsbasertt kunnskap om behov og ønsker i målgruppen vært sentral. ansvarlig for prosjektet har i i 15 år ledet det kommunale ungdomsarbeidet i kommunen, de siste årene som SLT(samordning av lokale kriminalitetsforebyggende arbeid) koordinator. Vedkommende har nå permisjon fra stillingen i kommunen for å videreutvikle arbeidet i vår organisasjon. Vedkommenes kunnskap om behovet i målgruppen har vært sentral i utformingen. Barna til mødrene i gruppene har selv utrykt ønske om flere av tiltakene. Hvis prosjektet blir en realitet vil brukermedvirking stå helt sentralt. Barna vil selv bli engasjert som medarbeidere og vil bli hørt og muligheten for å endre tilbudene underveis vil alltid være tilstede. Målgruppe Tiltaket retter seg mot barna til våre gruppedeltagere i mødregruppene. Samt barna til de mødrene som har gjennomført gruppedeltagelse(2års varighet) eller går i ettervernsgrupper. Alle barna kvalifiserer til barnefattigdombegrepet. Alle familiene er blant de aller mest stigmatiserte og utsatte familiene i Vennesla. I alle familiene er mor aleneforsørger og barna er spesiellt utsatt i forhold til at mor eller far har problemer med rus, voldadferd, ulik overgrepsproblematikk og eller psykiske problemer. På noen av arrangementene vil det for å bidra til inkludering være åpent for andre barn. For eksempel sommerleiren, onsdagslunsjen og muligens noen av turene. Disse er regnet inn i "utenfor målgruppen" og vil måtte betale for aktivitetene selv når foreldrene har anledning og vil ikke bruke ressursene som er omsøkt til hovedmålgruppen. I målgruppen er det også regnet med et estimert antall på 20 nye deltagere i gruppene fra høsten 2015. Gutter Jenter Familier Totalt I målgruppen: 41 50 60 151 Utenfor målgruppen: 30 30 Alder: 0-5 ja 6-12 60 ja 13-19 ja 20-25 Plan for rekruttering Familiene blir håndplukket i samarbeid med barneverntjeneste og nav. Alle familiene har på ulikt vis hatt befatning med disse tjenestene eller er aktive saker. I de fleste sakene betaler kommunen for deltagerne, vi håper at det på sikt, etter prosjektperioden også kan bli slik for barna. Samarbeid Vi vil ha et tett samarbeid med nav, barnevernstjenesten og det kommunale miljøarbeiderteamet om oppfølgingen av barna. Som beskrevet over vil vi etablere samarbeid med frivillligsentralen, fritidsetaten(moonlight), shelter mc klubb og vennesla aktivitetsklubb om ferie og fritidstilbudet. Vi vil også samarbeide med sponsorer i næringslivet om gaver og utstyr til barna og fortsette samarbeidet med flere av bygdas menigheter. Vi vil også ha kontakt med flere av bygdas frivillige lag og foreninger i forhold til oppfølging av det enkelte barns fritidsinteresser. Evaluering Tiltaket vil bli evaluert i samarbeid med nav og barneverntjenesten på samme måte som arbeidet med mødrene. Vi møtes med jevne mellomrom for å evaluere og videreutvikle opplegget. Begge instanser er opptatt av resultater og stiller derfor hele tiden krav til hva som forventes av gruppene. Budsjett Type kostnader Lønn og godtgjørelse til ansatte Evt. lønn og godtgjørelse til deltakere Transportutgifter Beløp Utgifter til inngangsbilletter Innkjøp av utstyr (investering) Husleie/strøm/renhold Andre aktivitetskostnader Andre administrasjonskostnade r Annet: lommepenger til barna på tur Sum kostnader Type inntekter Beløp 500 000 Søknadsbeløp 490 000 Egenfinansiering 60 000 Evt. egenandel fra 18 000 deltakere Andre inntekter/tilskudd (spesifiser): 12 000 10 000 sponsorer 60 000 33 000 8 000 25 000 4 000 610 000 Sum inntekter Egeninnsats beskrivelse Egeninnsats estimert beløp Prosjektet vil utløse en mengde frivillige timer. Vi tenker at dette vil komme til å dreie seg om minimum et årsverk tilsammen. 2000timer med en betaling på 150kr per time danner grunnlag for summen under. 300000 610 000 Søknad til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2015, Vennesla kommune Vår ref: 2014/51409 Nøkkelinformasjon Navn på søker Frivilligsentralen i Vennesla Navn på tiltaket Sommerjobbprosjektet Informasjon om søker Kommune/bydel: Vennesla kommune Org.nr. 993349291 Kontonr. 31001272775 Type søker: Frivillig organisasjon Adresseinformasjon Postadresse: Røde Kors huset Koldalsveien 26 Postnummer: 4700 Poststed: Vennesla Besøksadresse: Postnummer besøksadresse: Poststed besøksadresse: Kontaktperson Kontaktperson for tiltaket: Daglig leder Jorunn Sagen Olsen Tlf. kontaktperson: 90877133 E-post kontaktperson: jorunn.sagen.olsen@vennesla.kommune.no Kort beskrivelse av søker (valgfritt) Vennesla Frivilligsentral har kommunen og frivillige lag og foreninger som medlemmer. Den er møteplass for båxe frivillige og brukerer i allle aldre, kjønn, sosial og økonimisk sitiasjon, kulturell, religiøs og etnisk bakgrunn. Den har utviklet et godt internt samarbeid, både politisk, administrativt og faglig om kommunens utfordringer. For eksempel er det et tett samarbeid med skoler, SLT koordinator, barnevern, helsestasjon/familiesenteret og NAV om tiltak for å hjelpe barn, unge og unge voksne som har ulike behov og begrensede kultur og fritidsaktiviteter. Frivilligsentralen har blitt en møteplass mellom offentlige tilbud og frivillige og lag og foreninger i samarbeid om å integrere barn og unge i fritidsaktiviteter. Den har etablert seg som en god plass å møtes for alle, om en er frivillig bidragsyter eller bruker/mottaker. Spesielt har den mange både bidragsytere og brukere med flerkulturell bakgrunn. Grenser forsvinner og det menneskelige fellesskap er hovedasken. Spesielt har den utviklet gode aktiviteter for barn og unge gjennom Kompis, Jentiz, Brettspillklubben, Ungdomsvenner, Lyttevenn, Leksehjelp. Frivilligsentralens aktivitetstilbud av ulike slag er blitt normalisert og et lavterskeltilbud. Hvis tiltaket er en videreføring, oppgi tidligere støttebeløp Type tiltak a) Kultur- og fritidsaktiviteter Nei 2011 b) Ferieaktiviteter Nei 2012 c) Alternative mestringsarenaer Ja 2013 70000 2014 Beskrivelse av målsetting Målsetting: Gjennom sommerjobb og kontakt med ulike grupper mennesker, utvikle sosiale ferdigheter, kommunikasjonsevner, styrket selvtillit gjennom å få oppgaver og stilt forventninger til. Resultatmål: 25 ungdommer i alderen 14-18 år får erfaringer med sommerjobb. Å ha sommerjobb er en del av unges utvikling for senere deltagelse i arbeidslivet. Unge som kommer fra ressurssterke familier kan lettere få sommerjobb gjennom foreldrenes nettverk i sine arbeidsforhold enn unge fra inntekstfattige familier. Ofte er årsak til barnefattigdom at foreldre ikke har tilknytning til arbeidslivet, de er mottaker av trygd eller sosialhjelp. Videre har vi erfaringer med at mange unge som ikke får ferieopplevelse, verken reiser eller sommerjobb, begynner å ruse seg. Faginstanser som har god innsikt i rusmiljøer blant ungdommen sier at sommer uten innhold er den største risiko for å starte som rusmisbruker. En særlig viktig målgruppe er innvandrerungdom. De har ofte lite nettverk i lokalmiljøet og problemer med å få sommerjobb. Sommerjobbprosjektet vil gi de et bedre grunnlag for integrering og og erfaring med norsk arbeidsliv Beskrivelse av aktivitet Vennesla kommune driver et forebyggende arbeid blant barn og unge i Moonlight, som er organisatorisk underlagt kommunens kulturetat. Det drives forebyggende arbeid både på primær, sekundær og tertiær nivå. Moonlight har ansvar for gjennomføringen av Ungdata undersøkelsen og har inngående kjennskap til hvilke problemer ungdommene sliter med og deres sosiale, familiære og kulturelle bakgrunn. De driver ungdomsklubber, kulturelle aktivitet og har stor tillit blant ungdommen. De har et godt kulturelt tilbud generelt til ungdom uten at de er i en spesiell risikogruppe. Deltagelse i Moonlight gir et god mulighet for integrering uavhengig av sosial og kulturell bakgrunn. Om sommeren organiserer Moonligt i samarbeid med andre kommunale etater, som park, teknisk, kultur, helse og omsorg, sommerjobb aktiviteter for ungdom som ikke får ordinær sommer jobb. Sommerjobbprosjektet det søkes om midler til vil omfatte: 1. 15 av brukerne av Kompis og Jentiz får tilbud om sommerjobb i regi av Moonlight. Sommerjobben omfatter deltagelse i 5 uker, pris pr plass er 10.000, samlet sum 150.000. 2. Sommerukeprosjektet. 10 ungdom med innvandrerbakgrunn rekrutert gjennom videregående skole/NAV får mulighet til sommerjobb 5 uker a 20.000, tilsammen 100.000 Frivillige som deltar på Kompis og Jentiz og ansatte ved Frivilligsentralen, vil også delta på sommerjobbprosjekt, fortrinnsvis i forbindelse med sosiale aktiviteter, lage gode rammer som Barn og ungdoms innflytelse i tiltaket Når ungdommene har fått tilbud om å delta i sommerjobb prosjektet, vil en som en forberedelse til jobben i 5 uker, kartlegge hvilke interesser de har, hva de har lyst til å jobbe med, hvilke mennesker de har lyst til å møte. Det er viktig at den unge får god opplevelse med å gjøre noe han/hun har lyst til og anlegg for. Det gir en viktig opplevelse av å mestre, og det vil stryke selvtilliten. Metoden som en har gode erfaringer med er først logg, hvor ungdommene skriver sine ønsker, deretter rundeveiledning. Det er gode erfaringer med først å starte med logg, for ikke alle er like gode til å være delaktig i samtaler i grupper. Målgruppe Frivilligsentralen i Vennesla eies av frivillige foreninger og kommunen og har utviklet et stort nettverk av frivillige og et godt samarbeid med kommunale tjenester til ulike grupper vanskeligstilte. Kompis er en organisert aktivitet for barn/unge 10-16 år som av ulike grunner er ensomme. Målet er gjennom aktivitet i trygge rammer sammen med andre jevngamle å øke de sosiale ferdigheter. Jentiz er organisert jentekveld for jenter 14-18 år, som av ulike årsaker ikke er aktive på fritiden. De fleste som deltar på aktivitetene får pga dårlig familieøkonomi og lite nettverk i familien ikke ferieopplevelse eller sommerjobb. Frivilligsentralen har mange både frivillige og brukere med innvandrerbakgrunn. Vi får informasjon om ungdom som blir gående uten mulighet for sommerjobb. De er elever ved videregående skole ogller i kontakt med NAV. I målgruppen: Gutter Jenter 15 10 0-5 6-12 Familier Totalt 25 Utenfor målgruppen: Alder: 13-19 ja 20-25 Plan for rekruttering Frivilligsentralen vil invitere alle deltagere ved Kompis og Jentiz til å søke om deltagelse ved Sommerjobbprosjektet ved Moonlight. Deretter vil en i samarbeid med frivillige ved Kompis og Jentiz og leder av Moonlight, velge hvem skal få tilbud. Når det gjelder ungdom med innvandrerbakgrunn vil en i samarbeid med rådgiver ved videregående skole og flyktningekonsulent/NAV finne aktuelle undommer en vil invitere til å søke om plass på Sommerjobbprosjektet. En må og vurdere generell utlysing i lokalavisen for Vennesla. Samarbeid Frivilligsentralen samarbeider med SLT koordinator, Barnevern, Helsestasjon, Familiesenteret, NAV, Viderregående skole, Ungdomsskolen og Moonlight med jevnlige møter. Det er god struktur og system for samarbeid. Frivilligsentralen informerer om tilbud og de aktuelle aktører informerer om aktuelle brukere og hva kan være hensiktsmessige opplegg. Evaluering Styret for Frivilligsentralen har utarbeidet et evalueringsskjema som brukes for alle prosjekter/opplegg. I skjema er oppført punkter for målsetting, innhold, gjennomføring, resulteter, erfaring. To av styrets medlemmer er ansvarlig for at evalueringen gjennomføres og innhenter informasjon fra daglig leder og frivillige, og samarbeidsaktører etter behov. Budsjett Type kostnader Lønn og godtgjørelse til ansatte Evt. lønn og godtgjørelse til deltakere Transportutgifter Utgifter til inngangsbilletter Innkjøp av utstyr (investering) Husleie/strøm/renhold Andre aktivitetskostnader Andre administrasjonskostnade r Annet: Sum kostnader Beløp Type inntekter Beløp 30 000 Søknadsbeløp 290 000 150 000 Egenfinansiering 7 000 Evt. egenandel fra 5 000 deltakere Andre inntekter/tilskudd (spesifiser): NAV 10 000 307 000 Sum inntekter 307 000 2 000 100 000 20 000 Egeninnsats beskrivelse Egeninnsats estimert beløp Daglig leder vil bruke ca 20% av sin stilling, ca 11/5 mnd, i det forberedende arbeid med å rekruttere, og velge ut. I tillegg, følge opp deltagerne i løpet av Sommerjobbprosjektet gjennom å planlegge og administrere frivillige som deltar på "arbeidsmiljøtiltak". Svært mange av deltagerne har få eller ingen ferieoplevelser i løpet av sommeren. Derfor blir det arrangert aktiviteter i form av turer i løpet av noen helger og ellers aktiviteter på kveldstid, som kinobesøk, festivalbesøk etc. 60000 Søknad til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2015, Vennesla kommune Vår ref: 2014/51409 Nøkkelinformasjon Navn på søker Anja Skaiå Navn på tiltaket SOMMERPROSJEKTET 2015 Informasjon om søker Kommune/bydel: Vennesla kommune Org.nr. 936846777 Kontonr. 81110552084 Type søker: Kommunalt foretak Adresseinformasjon Postadresse: postboks 25 Postnummer: 4701 Poststed: Vennesla Besøksadresse: Granlivegen 25 Postnummer besøksadresse: 4700 Poststed besøksadresse: Vennesla Kontaktperson Kontaktperson for tiltaket: Anja Skaiå Tlf. kontaktperson: 91143261 E-post kontaktperson: anja.skaiaa@vennesla.kommune.no Kort beskrivelse av søker (valgfritt) Hvis tiltaket er en videreføring, oppgi tidligere støttebeløp Type tiltak a) Kultur- og fritidsaktiviteter Ja 2011 b) Ferieaktiviteter Ja 2012 c) Alternative mestringsarenaer Ja 2013 2014 Beskrivelse av målsetting Moonlight ble startet i 2000 og er et aktivitetshus som driver sosialt, kulturelt og rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid. Vi har ca. 200-500 ungdommer på besøk hver uke og pr. dags dato 5 årsverk. Hovedmålsettingen er å gi ungdom økt selvtillit. Vi tror at det å bygge selvtillit er noe av det viktigste forebyggende arbeidet en kan gjøre. Vi tror at alle mennesker har ressurser som blomstrer om de får mulighet. På Moonlight ønsker vi å gi ungdommene selvtillit gjennom aktivitet. På denne måten blir de sett for sine ressurser og opplever mestring. Vi har åpent man-fredag og hver dag tilbyr vi ulike aktiviteter og grupper. Pr dags dato har vi 12 ulike grupper, og aktiviteter. i tillegg har vi sommerprosjekt og ferietilbud gjennom hele sommeren. Moonlight har et mål om at barn av fattige familier ikke skal havne utenfor fellesskapet. Vi blir stadig minnet på hvor viktig det er å føle seg som en del av et fellesskap. Det er synd at barn ikke deltar på aktiviteter fordi de ikke har råd. Målet er at vi kan utvide kapasiteten på tiltakene våre og gjøre ferietilbudene kostnadsfrie. Beskrivelse av aktivitet Vår målgruppe vil være ungdom i alderen 12-18 som står i fare for å havne utenfor fellesskapet. I vårt forebyggende arbeid treffer vi ofte ungdom i risikosonen, som vi dessverre ser havner i «utenfor skapet». Vi ser en risikogruppe bestående av barn med manglende oppfølging fra sine foreldre. De har lite nettverk og sliter sosialt. Dette resulterer ofte i psykiske vansker, dårlige skoleresultater, og utagerende atferd. Disse barna er også ekstra sårbare for å havne ut i rus og annen kriminalitet. Vi søker om midler til 1. Sommerprosjektet 2. Ferietilbudet I vårt arbeid treffer vi ofte ungdom i risikosonen, og vi vet at sommeren er en ekstra sårbar tid når det gjelder debut av rus eller andre kriminelle handlinger. Mange familier har ikke råd eller mulighet til å reise på ferie og dermed blir mange unge overlatt til seg selv hele sommeren. Vi ser et stort behov for at ungdommene får mulighet til å delta i organiserte aktiviteter også i sommerferien. Hvis vi får de etterspurte midlene kan vi tilby 30 ungdommer jobb i sommerprosjektet. I fjord fikk vi inn 70 søknader, og i budsjettet har vi kun plass til 15 av disse. Hvis vi får de etterspurte midlene vil barn som lever i fattigdom bli første prioritet. Prosjektet er et alternativ for dem som ikke klarer å skaffe seg ordinær sommerjobb. Arbeidsuka vil være 4 dager i uka. Arbeidsstedet vil være fordelt rundt forbi i kommunen. Vi har et samarbeid med parkvesenet og teknisk avdeling som gir god arbeidstrening. Prosjektet tenkes en varighet på 4 uker og ungdommene får en godtgjørelse samtidig som de får masse opplevelser gjennom sommeren. I løpet av de første dagene reiser vi på en overnattingstur for at ungdommene skal bli bedre kjent og skape relasjoner med hverandre. Vi ser absolutt viktigheten av å ha ungdom i arbeid gjennom en lang sommerferie. Vi ser hvordan ungdommene vokser gjennom skryt og mestring på en slik arena. Ungdommene vil få de oppleve sosialt fellesskap med jevnaldrende og et trygt miljø sammen med engasjerte voksne. I tillegg til sommerprosjektet vil vi tilby ferieaktiviterer kostnadsfritt. Vi har opplevd familier som synes egenandeler er for kostbare som gjør at de av den grunn ikke sender barna sine på turene og aktivitetene vi arrangerer i ferien. Ungdom kjeder seg lett og trenger å være sosial også i feriene. Vi ønsker derfor tilskudd til turer og aktiviteter som resulterer i at vi kan ha en egenandel på kr 0,Vi ønsker at familier som er berørt av fattigdomsproblemer skal kunne gi sine barn og ungdom mulighet for å delta i ferieaktiviterer: - overnattingstur på Grønningen Fyr - Overnattingstur til Furrebanen - Vandretur - havrafting - Ta dykkersertifikatet - Overnattingstur på Skottevik - båtturer i skjærgården - paintball - go-cart - grillfest - (osv..) Barn og ungdoms innflytelse i tiltaket Vi tar ungdommene med på råd når vi legger planene for hva innholdet i Moonlight skal være både når det gjelder åpningsdagene, men også aktiviteter og grupper. Det er et eget ungdomsteam som har ansvaret for de ulike dagene, sammen med voksne ansatte på Moonlight. En av de voksne fungerer som en teamleder som er ungdommenes kontaktperson. De voksne, sammen med ungdommene, er med og skaper et trygt og inkluderende miljø for de unge mellom 12-18 år. Når det gjelder sommerprosjektet bruker vi ungdommene som ressurser. Vi har valgt å kjøre en struktur hvor en miljøterapeut (kalt teamleder) har ansvar for 2 grupper bestående av ungdommer. Det er 3 ungdom i hver gruppe, og en av disse blir utnevnt til gruppeleder. Gruppelederen er med på gruppeledermøte med alle teamlederne før arbeidsdagen begynner, og når den slutter. På denne måten kan vi diskutere utfordringer vi møter, hvordan skal vi motivere resten av gruppen, hva gjør de bra, hva kan de gjøre bedre og lignende. Dette ser vi er en stor suksess, og ungdommene vokser veldig i denne rollen. Vi ser at ungdommene tar ansvar og at dette gir de en mestringsfølelse. Målgruppe Tiltaket er rettet mot ungdom som av ulike grunner ikke har økonomiske midler til å kunne bli med i vanlige aktiviteter gjennom foreninger eller ha muligheter til å reise på ferie med familie eller annet. Turene vi legger opp til på sommeren er fra juni til august. Mange av disse ungdommene er knyttet til barnevernet, er innvandrere og/eller har familie med dårlig råd. Disse gruppene er særdeles sårbare i forhold til utvikling av rus og kriminalitet og derfor et av våre satsningsområder. Gutter Jenter Familier I målgruppen: 45 45 90 Utenfor målgruppen: 20 20 40 Alder: 0-5 6-12 ja 13-19 ja Totalt 20-25 ja Plan for rekruttering Rekrutering til våre tiltak skjer gjennom skole, barnevern, miljøarbeiderteamet, familier, ungdommene. osv. Vi får gjennom hele året en rekke nye ungdommer som ønsker å være en del av Moonlight, vi prøver også og ta godt vare på de ungdommene som er passert 18 år og gir de ansvar i forhold til yngre deltakere samt at noen av dem også får lederansvar. Samarbeid Våre samarbeidspartnere: SLT koordinator, skole, politiet, barnevernet, foreldre, lag og foreninger, VAK. SLT koordinator har ansvaret for å koordinere rus og kriminalitetsforebyggende arbeid for ungdom i Vennesla. Skole er en viktig samarbeidspartner vedr kjernegruppe arbeid for ungdom, det er ofte gjennom sosiallærere/ kontaktlærere at forhold som er bekymringsverdige blir avdekket. Kjernegruppe arbeidet blir også holdt på skolene. Politiet har en egen avdeling som jobber med forebyggende arbeid for ungdom. Foreldre er alltid en viktig samarbeidspartner for vårt arbeid i kommunen. Lag/ foreninger samarbeider vi med i forhold til og utnytte hverandres ressurser. VAK - Vennesla aktivitesklubb (VAK) har siden midten av 90 tallet vært en viktig frivillig aktør i barne og ungdomsmiljøet i Vennesla. Hvert år legges det ned flere tusen timer med dugnadsarbeid. Evaluering Vi evaluerer arbeidet vårt jevnlig. I forhold til sommerprosjektet og ferietilbudet vil det evalueres med møter underveis i planleggingsprosessen, men også i gjennomføringsprosessen og etter endt gjennomføring. Dette for å sikre tett samarbeid med de involverte partene, og for at vi kan lære og forbedre oss. På Moonlight er vi opptatt av kvalitet og ser derfor viktigheten av oppfølging både av ungdommene men også av prosjektene som sin helhet. Budsjett Type kostnader Lønn og godtgjørelse til ansatte Evt. lønn og godtgjørelse til deltakere Transportutgifter Beløp Utgifter til inngangsbilletter Innkjøp av utstyr (investering) Husleie/strøm/renhold Andre aktivitetskostnader Andre administrasjonskostnade r Annet: Sum kostnader Type inntekter Beløp 195 000 Søknadsbeløp 250 000 120 000 Egenfinansiering 150 000 Evt. egenandel fra 25 000 deltakere Andre inntekter/tilskudd (spesifiser): 20 000 40 000 400 000 Sum inntekter Egeninnsats beskrivelse Egeninnsats estimert beløp Vi har en gjeng med voksne frivillige som vil bidra i tilknytning til sommerprosjektet og ferietilbudet. Når vi reiser på turer og utflukter er vi avhengig av frivillig arbeidskraft. Vil anslå de frivillige timene i forholdt til prosjektet fordelt på juni-august er på ca. 500-700 timer. 150000 400 000 Søknad til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2015, Vennesla kommune Vår ref: 2014/51409 Nøkkelinformasjon Navn på søker Frivilligsentralen i Vennesla Navn på tiltaket Ferieopplevelser for alle barn og unge Informasjon om søker Kommune/bydel: Vennesla kommune Org.nr. 993349291 Kontonr. 31001272775 Type søker: Frivillig organisasjon Adresseinformasjon Postadresse: Røde Korshuset Koldalsveien 26 Postnummer: 4700 Poststed: Vennesla Besøksadresse: Postnummer besøksadresse: Poststed besøksadresse: Kontaktperson Kontaktperson for tiltaket: Jorunn Sagen Olsen Tlf. kontaktperson: 90877133 E-post kontaktperson: jorunn.sagen.olsen@vennesla.kommune.no Kort beskrivelse av søker (valgfritt) Vennesla Frivilligsentral har kommunen og frivillige lag og foreninger som medlemmer. Den er møteplass for båxe frivillige og brukerer i allle aldre, kjønn, sosial og økonimisk sitiasjon, kulturell, religiøs og etnisk bakgrunn. Den har utviklet et godt internt samarbeid, både politisk, administrativt og faglig om kommunens utfordringer. For eksempel er det et tett samarbeid med skoler, SLT koordinator, barnevern, helsestasjon/familiesenteret og NAV om tiltak for å hjelpe barn, unge og unge voksne som har ulike behov og begrensede kultur og fritidsaktiviteter. Frivilligsentralen har blitt en møteplass mellom offentlige tilbud og frivillige og lag og foreninger i samarbeid om å integrere barn og unge i fritidsaktiviteter. Den har etablert seg som en god plass å møtes for alle, om en er frivillig bidragsyter eller bruker/mottaker. Spesielt har den mange både bidragsytere og brukere med flerkulturell bakgrunn. Grenser forsvinner og det menneskelige fellesskap er hovedasken. Spesielt har den utviklet gode aktiviteter for barn og unge gjennom Kompis, Jentiz, Brettspillklubben, Ungdomsvenner, Lyttevenn, Leksehjelp. Frivilligsentralens aktivitetstilbud av ulike slag er blitt normalisert og et lavterskeltilbud. Hvis tiltaket er en videreføring, oppgi tidligere støttebeløp Type tiltak a) Kultur- og fritidsaktiviteter Nei 2011 b) Ferieaktiviteter Ja 2012 c) Alternative mestringsarenaer Nei 2013 2014 Beskrivelse av målsetting Målsetting med tiltaket: Barn og unge som deltar på Frivilligsentralens aktiviteter, Kompis og Jentiz, drevet av frivillige, som ellers ikke har mulighet til ferieopplevelse, får en god ferieopplevelse. Resultatmål: 40 barn og unge i alderen 9-20 år kan delta på turer og/eller ferieaktiviteter med et innhold de har interesse for og som er vanlig for barn og unge i Vennesla. For noen av barna kan turen også inkludere foreldre. Det kan være pga barnets alder eller at det vil være viktig for forholdet barn/foreldre å få en felles god ferieopplevelse. Frivillige vil delta på alle tur- og ferieopplegg. Noen av oppleggene er i samarbeid med de lokale foreninger og positiv opplevelse for barn og unge kan senke terskel og gi de lyst til/motivere de til å bli medlem av en fast aktivitet. Å oppleve noe i ferien gir barn og unge nye og andre erfaring enn bare å gå hjemme. Det vil gi de en større trygghet og styrke som de trenger for sin sosiale utvikling og integrering i annen fritidsaktivitet. Beskrivelse av aktivitet Røde Kors i Vennesla arrangerer en fire dagers tur til Danmark. Det er veldig populært og vanlig at familier i Kristiansand og omkringliggende kommuner reiser til Danmark på ferie. For noen barn skjer ikke dette pga dårlig økonomi i familien. Frivilligsentralen ønsker å kunne betale for 10 plasser, utgift pr. plass ca 4.000. Aldersgruppen 10-16 år. Samlet sum.40.000. To-tre dagers hyttetur med naturopplevelser, inkl fiske, fjelltur, 10 unge i aldersgruppen 14-18 år, pris pr plass, 2.000. Samlet sum 20.000. Ukentlige sommerutflukter en-to dagers tur, for deltagerne i begge grupper, Kompis og Jentiz som tur til Dyreparken, båtturer, tur i samarbeid med lokal Jeger og fiskeforening og speideren. Kan omfatte ca 20 barn og unge (ikke på hver tur) og samlet utgift kr. 30.000. Topptur til Gaustad toppen, kan omfatte 6 barn og unge, 1.500 pr. tur, samlet 9.000 Høstturer i høstferien og enkelte kvelder i løpet av høsten. Omfatter samlet ca 20 barn og unge, 500 pr. tur, samlet kr. 10.000. Juleutflukter. Det er mye som foregår i tiden før jul av teater, kinoforestillinger, opplegg i Dyreparken og ellers arrangementer. Tiltaket er for barn og unge både i Kompis og Jentiz om omfatter ca 40 deltager på ulike juleutflukter, pris pr. deltager 500. samlet sum 20.000 For noen av turene og arrangementer/utflukter kan det være aktuelt med bare familietur med 6-8 deltagere. Utvelgelsen av hvem får delta på ferieopplevelse og arrangementer, skjer i samarbeid med representant fra skolen, NAV/flyktningtjenesten, Mulighetenes Hus og Moonlight, som er senteret for kommunens virksomhet for forebyggende barn - ungdomsarbeid. Moonlight har ansvar for gjennomføringen av Ungdata undersøkelsen og har inngående kjennskap til hvilke problemer barn og unge sliter med og deres sosiale, familiære og kulturelle bakgrunn. De driver ungdomsklubber, kulturelle aktivitet og har stor tillit blant barn og unge. Utvelgelsen skjer på grunnlag av at barn og unge ikke har andre muligheter til ferieopplevelse pga familiens økonomi. Barn og ungdoms innflytelse i tiltaket Frivilligsentralen har flere års erfaring med Kompis og Jentis. De frivillige lederne vil invitere alle deltagerne på de ukentlige aktiviteter til å komme med forslag og ønsker til turopplegg og mål for D F E som logg og rundeveiledning ved denne kartleggingen. Videre vil en invitere deltagerne til å velge en gruppe på fem barn og unge som utgjør en komite som går igjennom alle forslag og lager en innstilling til de ansvarlig frivillig lederne og daglig leder. Målgruppe Vennesla kommune har store levekårsutfordringer. Statistikker viser at vi ligger blant de laveste i Vest Agder fylke mht antall trygdede, sykemeldinger, rusproblematikk, sosialhjelpsutbetalinger, barnevern og befolkningens utdanningsnivå. Eks viser SSB statistikk 2013 at andel sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år av innbyggerne 20-66 år er 4,7 landsgjennomsnitt er 4,1. Dårlig økonomi i familien medfører store begrensinger mht barn og unges mulighet til ferieopplevelse. Tiltaket retter seg mot barn og unge som en har kontakt med gjennom Kompis og Jentiz, samt barn og unge som barnevern/Nav/ familiesenteret/Mulighetenes hus/Moonlight melder inn ikke har mulighet til ferieopplevelser. Vennesla kommune har jevnlige mottak av flyktninger for bosetting. De sist ankomne fra Syria, Kongo, Afganistan, vil være en særlig viktig målgruppe for ferieopplevelse som derved kan gi nettverk og bedre integreringsprosess. I målgruppen: Gutter Jenter Familier Totalt 15 15 10 40 0-5 6-12 Utenfor målgruppen: Alder: ja 13-19 ja 20-25 Plan for rekruttering Oversikter over alle planlagte turer, i nærmiljøet, hytteturer, Dyreparken, Danmarkstur vil bli slått opp på Frivilligsentralens oppslagstavle. Da kan de som er interessert melde seg på. Videre vil en sende denne oversikt til alle samarbeidsinstanser som kan opplyse om mulighetene i sitt nettverk evt gi informasjon til Frivilligsentralen om hven kan være aktuell for en ferie/tur opplevelse.. Videre kan det være at noen en vet kan ha behov for en ferietur, men ikke har fått kunskap om muligheten. Da vil de bli kontakte med forespørsel om de ønsker å delta. Samarbeid Vennesla kommene har ca 14.000 innbyggere og dette er ikke større enn at det er en god oversikt i relevant nettverk. Frivilligsnetralen samarbeider med Barnevern, flyktningetjenesten, NAV, psykisk helse, Helsestasjonen, Familiesenteret, Moonlight og en frivillig stiftelse for enslige mødre, Mulighetens Hus. Det er jevnlige møter med utveksling av informasjon om aktuelel brukere og opplegg. Evaluering En har gjort visse erfaringer tidligere år og evaluering er foretatt gjennom intervju med hver av barn og unge som har deltatt. De blir stilt de samme type spørsmål. Videre har styret for Frivilligsentralen utarbeidet evalueringsskjema som brukes for alle prosjekter som gjennomføres i regi av Frivilligsentralen. Budsjett Type kostnader Lønn og godtgjørelse til ansatte Evt. lønn og godtgjørelse til deltakere Transportutgifter Beløp Utgifter til inngangsbilletter Innkjøp av utstyr (investering) Husleie/strøm/renhold Andre aktivitetskostnader Andre administrasjonskostnade r Annet: Innkjøp av mat Sum kostnader Type inntekter Beløp 20 000 Søknadsbeløp 160 000 Egenfinansiering 10 000 Evt. egenandel fra 60 000 deltakere Andre inntekter/tilskudd (spesifiser): 20 000 NVA 10 000 180 000 Sum inntekter 180 000 2 000 40 000 18 000 20 000 Egeninnsats beskrivelse Egeninnsats estimert beløp Ved alle ferieturer og reiser, endags eller over flere dager vil frivillige delta med planlegging og administrering, i samarbeid med daglig leder som har det overordnede ansvar. De frivillige vil videre delta på opplegg og ha oppgaver med aktivisering og tilrettelegging. Daglig leder har det overordnede ansvar for alt forarbeid med å informere til aktuelle brukere og samarbeidspartnere og i samarbeid med relevante representanter, velge ut deltagerne. 50000 Søknad til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2015, Vennesla kommune Vår ref: 2014/51409 Nøkkelinformasjon Navn på søker Vennesla Frivilligsentral Navn på tiltaket Sommerjobb i frivillighetsarbeid Informasjon om søker Kommune/bydel: Vennesla kommune Org.nr. 993349291 Kontonr. 31001272775 Type søker: Frivillig organisasjon Adresseinformasjon Postadresse: Koldalsveien 26 Postnummer: 4700 Poststed: Vennesla Besøksadresse: Postnummer besøksadresse: Poststed besøksadresse: Kontaktperson Kontaktperson for tiltaket: Jorunn Sagen Olsen Tlf. kontaktperson: 90220440 E-post kontaktperson: jorunn.sagen.olsen@vennesla.kommune.no Kort beskrivelse av søker (valgfritt) Vennesla Frivilligsentral har kommunen og frivillige lag og foreninger som medlemmer. Den er møteplass for båxe frivillige og brukerer i allle aldre, kjønn, sosial og økonimisk sitiasjon, kulturell, religiøs og etnisk bakgrunn. Den har utviklet et godt internt samarbeid, både politisk, administrativt og faglig om kommunens utfordringer. For eksempel er det et tett samarbeid med skoler, SLT koordinator, barnevern, helsestasjon/familiesenteret og NAV om tiltak for å hjelpe barn, unge og unge voksne som har ulike behov og begrensede kultur og fritidsaktiviteter. Frivilligsentralen har blitt en møteplass mellom offentlige tilbud og frivillige og lag og foreninger i samarbeid om å integrere barn og unge i fritidsaktiviteter. Den har etablert seg som en god plass å møtes for alle, om en er frivillig bidragsyter eller bruker/mottaker. Spesielt har den mange både bidragsytere og brukere med flerkulturell bakgrunn. Grenser forsvinner og det menneskelige fellesskap er hovedasken. Spesielt har den utviklet gode aktiviteter for barn og unge. Det er også mange ulike aktiviteter for alle aldersgrupper, eks kvinneklubb, besøksvenner, treningsvenner, handy mann tjeneste etc. Hvis tiltaket er en videreføring, oppgi tidligere støttebeløp Type tiltak a) Kultur- og fritidsaktiviteter Nei 2011 b) Ferieaktiviteter Nei 2012 c) Alternative mestringsarenaer Ja 2013 2014 Beskrivelse av målsetting Målsetting: Gjennom sommerjobb i frivillighetsarbeid og kontakt med ulike grupper mennesker, utvikle sosiale ferdigheter, kommunikasjonsevner, styrket selvtillit gjennom å få oppgaver og stilt forventninger til. Videre, bli motivert til frivillig arbeid. Resultatmål: 15 ungdommer i alderen 14-18 år får erfaringer med frivillig arbeid. Beskrivelse av aktivitet Sommerjobb i frivillighetsarbeid. 15 ungdommer får to ukes teoretisk og praktisk innføring i frivillig arbeid, samt en liten utflukt og noen sosiale aktivi D 1000 kr pr uke. Frivilligsentralen gjennomførte et forsøk på opplegget med noen brukere av våre K J D var P hvem jeg møter eller snakker med- rusmisbrukere eller mennesker i rullestol, kan jeg snakke til dem i denne verden Pris pr plass, 4.000, samlet sum 60.000. Barn og ungdoms innflytelse i tiltaket Når ungdommene har fått tilbud om å delta i sommerjobb i frivillighetsarbeid, vil en som en forberedelse til jobben i frivillig arbeid, kartlegge hvilke interesser de har, hva de har lyst til å gjøre, hvilke mennesker de har lyst til å møte. Det er viktig at den unge får god opplevelse med å gjøre noe han/hun har lyst til og anlegg for. Det gir en viktig opplevelse av å mestre, og det vil stryke selvtilliten. Metoden som en har gode erfaringer med er først logg, hvor ungdommene skriver sine ønsker, deretter rundeveiledning. Det er gode erfaringer med først å starte med logg, for ikke alle er like gode til å være delaktig i samtaler i grupper. Målgruppe Ungdom i ungdomsskolen og videregåendre skole som ikke har sommerjobb, som ikke deltar i kultur og fritidsaktiviteter og som har få venneer og er sosialt isolert. En viktig målgruppe vil være ungdom med flerkulturell bakgrunn. I målgruppen: Gutter Jenter 7 8 0-5 6-12 Familier Totalt 15 Utenfor målgruppen: Alder: 13-19 ja 20-25 Plan for rekruttering Informasjon om mulighet til å delta i Sommerjobb i frivillig arbeid, legges ut på Frivilligsnetralens hjemmeside, sosiale media, videre kontakt med sosiallærer, ungdomsskolen, videregående skole og flyktningetjenesten/Nav. Inviterer tilø å melde seg som interessert eller at de faginstanser som ser behovet melder inn aktuelle deltagere som får tilbudet. Samarbeid Sosiallærer, ungdomsskolen og videregående skole og flyktningetjenesten Nav, informasjon om mulighet for å delta, møte for å drøfte aktuelel deltagere og velge ut de som får tilbud. Evaluering Intervju med hver av ungdommene som har deltatt og evalueringsskjema. De blir stilt de samme type spørsmål. Videre har styret for Frivilligsentralen utarbeidet evalueringsskjema som brukes for alle prosjekter som gjennomføres i regi av Frivilligsentralen. Budsjett Type kostnader Lønn og godtgjørelse til ansatte Evt. lønn og godtgjørelse til deltakere Transportutgifter Beløp Utgifter til inngangsbilletter Innkjøp av utstyr (investering) Husleie/strøm/renhold Andre aktivitetskostnader Andre administrasjonskostnade r Annet: Mat til sosiale samlinger etc Sum kostnader Type inntekter Beløp 7 000 Søknadsbeløp 60 000 30 000 Egenfinansiering 5 000 Evt. egenandel fra 1 000 deltakere Andre inntekter/tilskudd (spesifiser): 2 000 5 000 15 000 5 000 65 000 Sum inntekter Egeninnsats beskrivelse Egeninnsats estimert beløp Daglig leder vil forberede sommerjobb i frivillighetsarbedi gjennom anavar for og tilrettelegging av informasjon, planlegging og gjennomføring. Frivillige vil delta sammen med ungdommen i opplegget, informere og veilede. 15000 65 000 Referatsaker Saknr Arkivsak Tittel 4/15 14/03112‐1 Høring ‐ Endringer i forskrift om foreldrebetaling i barnehager 9 From: Sent: To: Cc: Subject: Fosby Geir 2. desember 2014 08:11:07 Lauvvik Marit; Tobias Ane Berge Fosby Geir Høring - Endringer i forskrift om foreldrebetaling i barnehager Kunnskapsdepartementet har i dag sendt på høring forslag om endringer i forskrift om foreldrebetaling i barnehager. Forskriftsendringene som foreslås vil gi et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehager for familier med lav inntekt. Vennligst se høringsbrev og høringsnotat på regjeringens hjemmeside: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/hoeringer/hoeringsdok/2014/Horing---Forslagom-endring-av-forskrift-om-foreldrebetaling-i-barnehager.html?id=776465 Vi ber om at høringsinnspill sendes oss innen 23. februar 2015. Det kan ikke påregnes utsatt høringsfrist. Innspill sendes elektronisk til postmottak@kd.dep.no Med vennlig hilsen Kunnskapsdepartementet Barnehageavdelingen Høringsinstanser, jf. liste Deres ref Vår ref Dato 14/- 5859 01.12.14 Høring – forslag til endringer i forskrift om foreldrebetaling i barnehager Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag om endringer i forskrift av 16. desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager på høring. Regjeringen vil gjøre barnehagen billigere for familier med lav inntekt, jf. Prop 1 S (2014-2015). De forskriftsendringer som her foreslås vil, i tråd med budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Venstre og Kristelig folkeparti, jf. Innst. 2 S (2014-2015) Tillegg 1, gi et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehager for familier med lav inntekt. Foreldrebetalingen skal maksimalt utgjøre seks prosent av familiens samlede kapital- og personinntekt for det første barnet, begrenset oppad til maksimalprisen for foreldrebetaling. For andre, tredje og flere barn videreføres dagens bestemmelser om søskenmoderasjon slik at prisen blir henholdsvis 70 prosent og 50 prosent av foreldrebetalingen for første barn. I høringsnotatet oppstilles to alternative forslag til hvilke personers inntekt som kommunen skal legge til grunn i sin beregning, om det skal være husholdningens eller forsørgerenes inntekt. Departementet ønsker høringsinstansenes innspill på valg av beregningsgrunnlag, og hører derfor begge alternativer. Departementet ber særlig om innspill på om barnebidrag i denne sammenheng bør legges til husholdningens inntekt, og hvordan dette eventuelt kan gjøres uten at det medfører en unødvendig vanskelig søknadsprosess både for søker og kommunens saksbehandling. Videre bes det også om innspill på utforming og regulering av et eventuelt påslag for ny ektefelle/samboer dersom det er forsørgerenes inntekt som legges til grunn. Høringsnotat med forslag til lovtekst er lagt ut på departementets hjemmeside på følgende adresse: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/hoeringer.html?id=1976 Postadresse Postboks 8119 Dep NO-0032 Oslo postmottak@kd.dep.no Kontoradresse Kirkeg. 18 http://www.kd.dep.no/ Telefon* 22 24 90 90* Org no. 872 417 842 Barnehageavdelingen Saksbehandler Ane Berge Tobias 97731820 Liste over høringsinstansene følger vedlagt. Departementet ber høringsintansene vurdere om saken bør forelegges underordnede organer eller andre som ikke er nevnt på listen. Vi ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk til postmottak@kd.dep.no innen mandag 23. februar 2015. Det kan ikke påregnes utsatt høringsfrist. Av hensyn til departementets behov for gjenbruk av tekst er det ønskelig å ikke motta uttalelsene som skannede PDF-filer. Med hilsen Matias Nissen-Meyer (e.f.) avdelingsdirektør Ane Berge Tobias seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Vedlegg: liste over høringsinstanser Vedlegg: Liste over høringsinstanser Side 2 Departementene Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmennene Aktive Foreldre Alle landets ikke-kommunale barnehager Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Barneombudet Brønnøysundregistrene Datatilsynet Delta Husbanken Espira Fagforbundet Forbrukerombudet Forbrukerrådet Foreldreutvalget for barnehager Foreldreutvalget for grunnskolen Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Handikappede Barns Foreldreforening Human-Etisk Forbund Høyskoler IKO - Kirkelig pedagogisk senter Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) Kanvas Kirkens arbeidsgiverorganisasjon Kommunalansattes fellesorganisasjon Konkurransetilsynet KS Kvinnefronten Landsorganisasjonen i Norge Lederne Likestillings- og diskrimineringsombudet Likestillingssenteret Longyearbyen Lokalstyre Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Norges Bygdekvinnelag Norges Handikapforbund Norges Kvinne- og familieforbund Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd Side 3 Norsk Montessoriforbund Norsk senter for barneforskning (NOSEB) Norsk studentunion Norske Samers Riksforbund Næringslivets hovedorganisasjon Private barnehagers landsforbund REFORM -ressurssenter for menn Samediggi/Sametinget Samisk Høgskole - Sámi allaskuvla Statistisk sentralbyrå Steinerbarnehagene i Norge Studentenes Landsforbund Sysselmannen på Svalbard Statped Trygge barnehager A/S Tvillingforeldreforeningen Unge Funksjonshemmede Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og Universitetene Universitets- og høgskolerådet Utdanningsforbundet Velferdsforskningsinstituttet Virke Side 4 Forslag om endring av forskrift om foreldrebetaling i barnehager Høringsnotat om endring av forskrift om foreldrebetaling i barnehager Forslag om endring av forskrift om foreldrebetaling i barnehager ....................................... 1 1. Innledning ................................................................................................................ 2 2. Bakgrunn .................................................................................................................. 3 3. Gjeldende rett ........................................................................................................... 4 4. Regulering av foreldrebetaling i andre nordiske land .............................................. 5 5. Departementets vurderinger og forslag .................................................................... 5 6. Økonomiske og administrative konsekvenser ....................................................... 11 7. Forslag til endringer i forskrift om foreldrebetaling .............................................. 12 1 1. Innledning Regjeringen legger vekt på at barnehagene skal være tilgjengelig for alle barn uavhengig av foreldrenes økonomi. I Sundvolden-plattformen fastslår regjeringen at det skal innføres en bedre sosial profil på foreldrebetalingen for barnehage, og at regjeringen vil legge til rette for at flere får mulighet til å benytte tilbud om barnehageplass gjennom differensiert foreldrebetaling. I Innst. 14 S (2013-2014) uttales følgende: ”Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre i sin budsjettavtale ber regjeringen om i revidert nasjonalbudsjett å vurdere skjermingsordninger for barnefamilier med dårlig råd og med barn i barnehage. Flertallet er opptatt av å redusere barnefattigdommen i Norge, og da er rimeligere barnehage for familier med dårlig råd et godt virkemiddel som bør innføres raskt.” I Prop. 1S (2014-2015) står følgende: ”Regjeringa vil også innføre ein betre sosial profil på foreldrebetalinga i barnehagen, og foreslår å løyve 112 mill. kroner til å innføre eit nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling for familiar med låg inntekt. Ordninga sikrar at foreldrebetalinga per år for ein heiltidsplass i barnehage maksimalt skal utgjere 7 pst. av den samla person- og kapitalinntekta til familien. Departementet tek sikte på ikraftsetjing 1. august 2015. Forslaget vil medverke til at fleire får moglegheit til å nytte tilbodet om barnehageplass. Regjeringa legg til grunn at den auka løyvinga kjem i tillegg til dei ressursane kommunane allereie brukar på moderasjons- og fritaksordningar, slik at barnefamiliane får tilsvarande eller høgre moderasjon enn dei har i dag. Forslag om endringar i forskrift om foreldrebetalinga i barnehagen vil bli sendt ut til høyring hausten 2014.” I budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Venstre og Kristelig folkeparti er det enighet om at foreldrebetalingen maksimalt skal utgjøre 6 pst. av familiens samlede person- og kapitalinntekt, og at ikraftredelsestidspunkt for ordningen skal være 1.mai 2015. Det er i Innst. 2 S (2014-2015) Tillegg 1 foreslått å bevilge ytterligere 123 mill. kroner utover regjeringens forslag på 112 mill. kroner i Prop. 1 S (2014-2015). Det vil si at det totalt er foreslått å bevilge 235 mill. kroner i 2015 for å dekke kommunenes utgifter knyttet til innføring av denne ordningen. Helårseffekten i 2016 er 384 mill. kroner. For å følge opp Sundvolden-plattformen, og regjeringens og samarbeidspartienes budsjettforslag, legger Kunnskapsdepartementet med dette frem forslag til endring i forskrift av 16. desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager. Departementet tar forbehold om budsjettmessig dekning. De foreslåtte endringene gir et nasjonalt minstekrav til reduksjon i foreldrebetaling i barnehager for familier med lav inntekt. Forslaget regulerer kommunens ordning for reduksjon, med nasjonalt fastsatte prosentsatser for maksimal andel av kapital- og personinntekt som skal brukes på foreldrebetalingen. I samsvar med Innst. 2 S (2014-2015) Tillegg 1 tar departementet sikte på ikraftsetting 1. mai 2015. Forslaget regulerer kommunens ordning for reduksjon i foreldrebetalingen. Ordninger utenfor kommunens betalingssystem for barnehageplass, berøres ikke av forslaget til endringer i forskriften. 2 2. Bakgrunn I barnetilsynsundersøkelsen (BTU) fra 2010 ble foreldrenes faktiske utgifter til barnehage undersøkt. Undersøkelsen viste at lavinntektsfamiliene brukte 12 pst. av inntekten etter skatt på utgifter til barnehage. Tilsvarende tall for øvrige husholdninger var 5 pst. I undersøkelsen ”Åpne barnehager i Norge: Organisering, bruk og betydning”(2014) utført av Trøndelag Forskning og Utvikling finner man at noen brukere av åpen barnehage ønsker å benytte seg av ordinær barnehageplass, men opplever det som for dyrt. Dette gjelder særlig hjemmeværende foreldre som ufrivillig står utenfor arbeidsmarkedet. Barnehagelovutvalget vurderte forskrift om foreldrebetaling i barnehager i NOU 2012:1 Til barnas beste. Utvalget påpekte at det var for stor variasjon i kommunenes praktisering av moderasjonsordningene. Det var bekymret for at det var reglene i sosialtjenesteloven og barnevernsloven som ga familiene reduksjon i foreldrebetalingen, og ikke regelverket gitt med hjemmel i barnehageloven. Utvalget stilte spørsmål ved om en slik ordning ivaretar alle behovene i en kommune. Dette med bakgrunn i at det kan antas at vedtak etter annet lovverk enn barnehageloven verken vil eller skal omfatte mange familier. Mange familier med sterkt behov for moderasjon vil derfor ikke kunne nyttiggjøre seg barnehageplass når kommunen ikke har en egen form for inntektsgradering. Utvalget mente videre at det bør være et mål at det nasjonalt er likeverdige moderasjonsordninger for lavinntektsfamilier, men at lokale variasjoner i levekostnadene for barnefamilier i ulike deler av landet ikke gjør det ønskelig å utarbeide en felles nasjonal inntektsgradering. For å tydeliggjøre at kommunen skal gi reelle reduksjoner til disse gruppene, foreslo utvalget at forskriftens bestemmelser om moderasjoner skulle flyttes til loven. Videre foreslo utvalget at det bør defineres et minstebeløp for når familiene skal få betalingsfritak, samt veiledende nasjonale satser for inntektsgradering. Statistisk sentralbyrå publiserer årlig en undersøkelse om foreldrebetalingen i barnehagene. Undersøkelsen publisert i juni 2014 viser at om lag 24 pst. av kommunene opererer med et system med inntektsgradering for foreldrebetalingen. De resterende kommunene oppgir at de ikke har betalingssatser som er differensiert etter inntekt. Mange av disse kommunene har ulike ordninger innenfor og utenfor sitt eget betalingssystem, som friplasser eller en reduksjon i foreldrebetalingen etter en skjønnsmessig vurdering. 15 pst. av kommunene oppgir at de ikke har noen form for inntektsgradert foreldrebetaling utover søskenmoderasjon. Undersøkelsen viser også at den gjennomsnittlige månedssatsen for et barn med fulltidsopphold i kommunal barnehage var 2 366 kroner. Dette gjelder for husholdninger med brutto årsinntekt på 500 000 kroner. Tilsvarende tall for husholdninger med brutto årsinntekt på 375 000 kroner og 250 000 kroner var henholdsvis 2 296 kroner og 2 187 kroner. I disse beløpene er kostpenger og tilleggsutgifter fjernet, så langt de kan identifiseres. I Riksrevisjonens undersøkelse om barnefattigdom (Dokument 3:11 (2013-2014)) er et av hovedfunnene at flere barn enn tidligere vokser opp i lavinntektsfamilier, 8 pst. av alle barn i 2012 mot 5 pst. av alle barn i 2002. I rapporten påpekes manglende deltagelse i arbeidslivet som den viktigste årsaken til lavinntekt. Deltagelse i arbeidslivet er derfor viktig for å bekjempe fattigdom, herunder barnefattigdom. Både internasjonal og norsk forskning viser at mødrenes arbeidstilbud påvirkes av prisreduksjoner i foreldrebetalingen1. 1 Hardoy. I., Schøne. P. (2010) Kan billigere barnehage øke kvinners arbeidstilbud? Søkelys på arbeidslivet 04/2010. Kornstad. T., Thoresen. T. (2003) Barnehageforliket –effekter på arbeidstilbud og inntektsfordeling. Økonomiske analyser 5/2003. 3 3. Gjeldende rett En vurdering av hvordan søskenmoderasjon og inntektsgradert foreldrebetaling kan gjøres regelstyrt, inngikk som et element i barnehageforliket, jf. St. meld. nr. 24 (2002-2003) og Innst. S. nr. 250 (2002-2003). Barnehageforliket forutsatte at det fra 1. mai 2004 skulle innføres en ordning med maksimalpris i foreldrebetalingen. Det ble fattet vedtak om en ny bestemmelse i barnehageloven som gir hjemmel til å gi forskrifter om foreldrebetaling. I tillegg til innføring av ordning med maksimalpris, ga komitéinnstillingen føringer om regler for moderasjonsordninger: ”Komiteen viser til at lavere foreldrebetaling gjennom økte overføringer og en ordning med makspris gjør behovet for inntektsgradert foreldrebetaling mindre. Etter komiteens syn skal alle kommuner likevel ha ordninger som kan tilby barnefamilier med dårligst betalingsevne en moderert eller gratis barnehageplass på heleller deltid. Det forutsettes at ordningene er minst like gode som i dag. Det vises til dagens muligheter for friplass med hjemmel i særlovgivningen (sosialtjenesteloven og barnevernloven.) ... Komiteen går inn for å gi departementet den nødvendige hjemmel for å gjennomføre regulering av foreldrebetaling.” Foreldrebetaling i barnehager er regulert i forskrift om foreldrebetaling i barnehager, som er gitt med hjemmel i barnehageloven § 15. Kommunens plikt til å ha moderasjonsordninger omtales i forskriften § 3, tredje ledd: ”Alle kommuner skal ha ordninger som kan tilby barnefamilier med lavest betalingsevne en reduksjon i eller fritak for foreldrebetalingen.” Bestemmelsen er generelt formulert, med utgangspunkt i vilkårene om kommunens plikt til å tilby ”ordning” til ”familier med lavest betalingsevne”. Ordningen som kommunen forpliktes til å ha, skal gi reduksjon i eller fritak for foreldrebetaling. Det er opp til den enkelte kommune å finne egnede løsninger for slike ordninger. Det presiseres i høringsnotat av 23. desember 2003 om utkast til forskrift om foreldrebetaling i barnehager, at ordningene også skal omfatte de ikke-kommunale barnehagene i kommunen. Ordninger for fritak for foreldrebetaling (friplasser) har kommunen også gjennom øvrig regelverk. I høringsnotatet av 23. desember 2003 vises det blant annet til friplass med hjemmel i barnevernloven. Tilbyr kommunen friplass til familier med lavest betalingsevne, fattet med vedtak etter øvrig regelverk, oppfyller kommunen plikten til å gi fritak for foreldrebetaling etter forskrift om foreldrebetaling i barnehager. 3.1 Kommunen plikter å ha ordninger som gir reduksjon i foreldrebetalingen. Kommunen har plikt til å tilby ordning som gir reduksjon i foreldrebetalingen. Forskriften § 3 fastsetter ikke innholdet i ordningen som den pålegger kommunen å tilby. Det er opp til den enkelte kommune å avgjøre hvor stor reduksjon som gis. Kommuner kan i dag tilby liten reduksjon i foreldrebetalingen og likevel oppfylle kravet etter forskriften. I departementets rundskriv F – 08/2006 er det uttalt at ”kommunene bør opprettholde eller innføre en viss form for inntektsgradert betaling. En slik ordning bør ha minimum to satser slik at barnefamilier med lavest betalingsevne blir definert.” Ordlyden i forskriften § 3 oppstiller imidlertid ikke en plikt til å tilby slik inntektsgradert foreldrebetaling. Kommunen er kun pliktig å tilby en ordning som gir reduksjon i foreldrebetalingen. 3.2 Barnefamilier med lavest betalingsevne Målgruppen som kommunen i dag har plikt til å tilby ordning for reduksjon i foreldrebetalingen, er ”barnefamilier” med ”lavest betalingsevne.” Regelverket omtaler ikke 4 hvem som skal regnes som barnefamilier. Det er opp til den enkelte kommune å definere hvilke familier som faller inn under begrepet, og videre hvordan dette skal defineres når for eksempel foreldre har delt omsorg for barn i barnehage. Dette skal videre ses i sammenheng med vilkåret om lavest betalingsevne. Regelverket omtaler ikke hva som skal regnes som lavest betalingsevne. Definisjonen av lavest betalingsevne, herunder inntektsgrunnlaget som skal legges til grunn ved beregningen, skal også fastsettes i den enkelte kommune. Forskrift om foreldrebetaling i barnehager regulerer med dette ikke hvor stor reduksjon kommunen skal gi, og heller ikke hvilke familier som skal tilbys reduksjon. 4. Regulering av foreldrebetaling i andre nordiske land 4.1 Svensk rett I Sverige er det ordning med maksimal avgift (”maxtaxa”) for foreldrebetaling i barnehager. Den er satt som en maksimal prosentandel av foreldrenes inntekt, og utgjør 3 pst. for det første barnet, 2 pst. for det andre og 1 pst. for det tredje. Fjerde barn er gratis. Det er frivillig for kommunene å ha en slik ordning. Kommuner som har ordningen for maksimal foreldrebetaling, har rett til statstilskudd som skal kompensere for inntektstap, og kan også søke om statsbidrag til kvalitetssikrende tiltak. Alle kommuner i Sverige har innført slik maksimalavgift/betaling. 4.2 Dansk rett Ved plass i dagtilbud skal kommunen gi et tilskudd på minimum 75 pst. av utgiftene til plassen – såkalt grunntilskudd. Beregningen skjer på bakgrunn av enten de samlede utgifter for den enkelte daginstitusjon, eller på grunnlag av de gjennomsnittlige samlede utgifter for daginstitusjoner av samme type i kommunen. Utover grunntilskuddet gis også friplasstilskudd, søskentilskudd, behandlingsmessig tilskudd og sosialpedagogisk tilskudd. 4.3 Finsk rett I Finland er det fastsatt maksimalpris for foreldrebetaling i barnehager. Avgiften for heldagsbarnehage kan maksimalt være 283 euro i måneden per barn. 5. Departementets vurderinger og forslag Regjeringen vil innføre en bedre sosial profil på foreldrebetalingen i barnehage, og legge til rette for at flere får mulighet til å benytte tilbud om barnehageplass gjennom differensiert foreldrebetaling. Dette fremheves også i samarbeidsavtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre, hvor det fastsettes at partiene er enige om at ”..det utarbeides en tiltakspakke rettet mot barn i fattige familier (jf. felles representantforslag) og differensieringen av foreldrebetaling i barnehager og SFO økes.” Dagens forskrift om foreldrebetaling i barnehager regulerer ikke hvor stor reduksjon kommunen skal tilby, og heller ikke hvilke familier som skal tilbys reduksjon. Regelverket legger opp til stor grad av kommunalt skjønn når det gjelder valg av, og innhold i, ordningene for reduksjon i foreldrebetalingen. I dag er det derfor stor kommunal variasjon i ordninger for reduksjon i foreldrebetalingen. Hvem som tilbys slike ordninger, og videre hvor stor reduksjon som gis, varierer fra kommune til kommune. Flere kommuner gir ingen eller lav reduksjon i foreldrebetalingen. Departementet vurderer også at inntektsgrensen er uforholdsmessig lav i flere av kommunene som har inntektsgraderte satser for rett til reduksjon. Departementet vurderer derfor at det er et behov for endring i forskrift om 5 foreldrebetaling i barnehager, slik at regelverket i større grad sikrer en reduksjon av en viss størrelse til de med lavest inntekt, og slik sikrer en bedre sosial profil på foreldrebetalingen. Departementet foreslår en nasjonal regulering av kommunens ordning for reduksjon i foreldrebetaling, der kommunen forpliktes til å ha inntektsgradert foreldrebetaling. Det foreslås at det i forskrift om foreldrebetaling i barnehager fastsettes en maksimal prosentsats av inntekt som skal brukes på foreldrebetaling. Ordningen for reduksjon skal være søknadsbasert på tilsvarende måte som dagens ordninger, og det foreslås at det skal søkes for ett år av gangen. Dokumentasjonen fra foreldre som søker om reduksjon i foreldrebetalingen, skal være siste års selvangivelse. Endringene som foreslås vil omfatte både kommunale og ikke-kommunale barnehager, tilsvarende ordningene etter gjeldende regelverk. Forslaget regulerer kommunens ordning for reduksjon i foreldrebetalingen. Ordninger utenfor kommunens betalingssystem for barnehageplass, eksempelvis ordninger for friplass med hjemmel i barnevernloven, berøres ikke av forslaget til endringer i forskriften. Departementets forslag til kommunens ordninger for reduksjon i foreldrebetalingen bør ses i sammenheng med at maksimalpris for foreldrebetaling og søskenmoderasjon er nasjonalt regulert, jf. forskrift om foreldrebetaling i barnehager §§ 1 og 3 første ledd. Formålet med ordninger for reduksjon i foreldrebetaling for familier med lav inntekt, tilsier at også dette reguleres nasjonalt. Departementet vurderer det som tungtveiende at forslaget medfører at kommunens praktisering av regelverket blir mer forutsigbart for målgruppen, og med lik praktisering uavhengig av hvilken kommune aktuelle foreldre er bosatt i. Forslaget innebærer at foreldrebetalingen skal tilsvare en maksimal andel av inntekten med fastsatt maksimalpris som et øvre tak. Kostpenger betales ekstra som i dag. Forslaget viderefører også dagens regler for søskenmoderasjon. Foreldrebetalingen for en heltidsplass per år i barnehage (dvs. 11 måneder) vil da settes til høyest å være 6 pst. av inntekten for første barn, men skal ikke overstige maksimalprisen fastsatt av Stortinget. For andre og tredje/flere barn er foreldrebetalingen hhv. 70 pst. og 50 pst. av foreldrebetalingen for første barn, slik at den gir tilsvarende reduksjon for søsken som gitt gjennom gjeldende regulering av søskenmoderasjon. Forslaget viderefører også dagens regler for betaling av deltidstilbud, slik at foreldrebetaling for et deltidstilbud skal settes lavere enn foreldrebetaling for et heldagstilbud, jf § 2 i forskrift om foreldrebetaling i barnehager. Departementet vil også presisere at kommuner står fritt til å gi en større reduksjon i foreldrebetalingen enn departementets forslag, og forslaget til endringer i regelverket vil ikke være til hinder for at kommuner kan gi reduksjon utover det som fastsettes i ny bestemmelse. Kommunene må følge det foreslåtte systemet for ordning for reduksjon i foreldrebetaling, men står altså fritt til å ha lavere foreldrebetaling ved eksempelvis å sette prosentsatsene lavere enn det departementet fastsetter, eller tilby friplasser. Forslaget sikrer familier med lav inntekt en lav betaling for en barnehageplass, og at ingen bruker mer enn 6 pst. av inntekten sin på en heltidsplass i barnehage. Samtidig gir ikke forslaget høye marginalskattesatser ved en eventuell økning i foreldrenes inntekt, siden man betaler en andel av inntekten sin. Dersom man hadde hatt ulike betalingssatser for ulike inntekter, ville en familie fått høy marginalskattesats idet den kom over i en annen inntektsgruppe og dermed fikk et hopp i foreldrebetalingen for barnehageplassen. Forslaget stimulerer dermed både til økt barnehagedeltakelse og redusert barnefattigdom gjennom økt yrkesaktivitet. Dette er i tråd med regjeringens ønske om å redusere barnefattigdommen i Norge. Foreldrene som har rett til en reduksjon i foreldrebetalingen med denne ordningen, får det basert på at de har lav inntekt, og ikke lav betalingsevne som tidligere. I mange tilfeller vil 6 dette være samme målgruppe, men ved å kun se på inntekter, forenkles dokumentasjonskravet til søkeren og behandlingen i kommunene. Departementet har vektlagt at ordningen for reduksjon i foreldrebetalingen skal være så enkel som mulig å administrere for kommunen, og at ordningen på samme tid skal være enkel og tilgjengelig for foreldrene. En nasjonal regulering av ordningen innebærer mindre rom for kommunal skjønnsutøvelse i praktiseringen av forskriften. Ved at alle får lik rett til reduksjon i foreldrebetalingen, sikrer forslaget økt forutsigbarhet og likebehandling av de aktuelle familiene. Det foreslåtte regelverket for reduksjon i foreldrebetaling vurderes som enklere enn det eksisterende for kommunen å administrere, med tilsvarende enklere og mer standardisert saksbehandling. Forslaget vil også kunne bidra til et mindre antall klagesaker i kommunen, ved at kommunens plikt til å gi reduksjon er klarere definert. Departementet har fått innspill om at det for noen familier kan oppfattes som stigmatiserende å søke om reduksjon i foreldrebetalingen. Departementet vurderer at foreslåtte nasjonale regulering, og tilsvarende standardiserte saksbehandling i kommunene, kan bidra til mindre stigmatisering ved at det ikke legges opp til en lokal skjønnsmessig vurdering. Dette bidrar også til at det er enklere for foreldrene å vite hvilke rettigheter de har knyttet til foreldrebetalingen. På denne bakgrunn foreslår departementet at forskrift om foreldrebetaling § 3 endres slik at det fastsettes en nasjonal prosentsats for maksimal andel av inntekt brukt på foreldrebetaling, med den fastsatte maksimalprisen som en øvre grense. Kommunene plikter, som et minimum, å tilby reduksjon i foreldrebetalingen som er tilsvarende denne satsen. 5 .1 Målgruppen for reduksjon i foreldrebetalingen For å nå ønsket målgruppe for reduksjon i foreldrebetalingen, må det fastsettes hvilke personers økonomi og hvilke deler av personenes økonomi som skal regnes med (inntektsgrunnlag), samt hvor innslagspunktet for å ha rett på moderasjon skal være. Målgruppe etter gjeldende regelverk er ”barnefamilier med lavest betalingsevne”. Ettersom betalingsevne er et uttrykk for likviditet, må både utgifter og inntekter omfattes for å vurdere om en familie har lav betalingsevne. Det betyr at når kommunen skal gjøre en betalingsevnevurdering, må den se på alle inntektene til familien, herunder stønad(er) som familien mottar etter øvrig regelverk, og alle betalingsforpliktelsene familien har. I praksis kan det se ut som om mange kommuner i dag vurderer familienes betalingsevne kun etter hvilken inntekt familien har, dette ut fra en forutsetning om at lav inntekt automatisk betyr lav betalingsevne. Departementet foreslår å endre forskriften § 3, tredje ledd, fra å omfatte familier med ”lavest betalingsevne” til at det er den samlede kapital- og personinntekten som skal utgjøre inntektsgrunnlaget. Foreldrebetalingen for en heltidsplass i barnehage per år kan maksimalt utgjøre 6 pst. av dette. Maksimalprisen som regjeringspartiene og samarbeidspartiene har foreslått fra 1. mai 2015, er for første barn 2 580 kr per måned (28 380 kroner i året med 11 betalingsmåneder). Dette betyr at de med en samlet kapital- og personinntekt opp til 473 000 kroner vil ha rett på en reduksjon i foreldrebetalingen. Tabellen under illustrerer hva foreldrebetalingen for en heltidsplass vil være per måned for første, andre og tredje barn ved noen gitte inntekter med denne forskriftsendringen og at 7 maksimalprisen blir satt til 2 580 kroner per måned. Vi framhever at det vil være en unik betaling for alle inntekter, noe som forhindrer høy marginalskattesats ved en eventuell økning i inntekt. Kapital- og personinntekt Foreldrebetaling første barn Foreldrebetaling andre barn Foreldrebetaling tredje barn 500 000 2 580 1 806 1 290 450 000 400 000 2 455 2 182 1 718 1 527 1 227 1 091 350 000 1 909 1 336 955 300 000 1 636 1 145 818 200 000 1 091 764 545 100 000 545 382 273 50 000 273 191 136 5.2 Inntektsgrunnlag For å fastsette målgruppens inntektsgrunnlag, må det fastsettes hvilke inntekter som skal tas med i kommunens beregning, herunder hvilke inntekter som skal tas med når foreldrene ikke bor sammen. I forslaget vil inntektspostene som skal tas med, fastsettes i forskrift. Departementet foreslår at det er familiens samlede kapital- og personinntekt etter skatteloven kapittel 12, som skal legges til grunn i behovsprøvingen. Både kapitalinntekt og personinntekt kan gjenfinnes på selvangivelsen, som er lett å bruke som dokumentasjonsgrunnlag. Kapitalinntekter (renter, leieinntekter, utbytte m.m.) er som hovedregel, på lik linje med inntekter fra arbeid og lignende, likvide midler som kan brukes til løpende finansiering av livsopphold. En inkludering av kapitalutgifter vil føre til forskjellsbehandling av familier som leier bolig sammenlignet med familier som eier bolig med boliglån. Familiene som eier med boliglån vil ha høyere kapitalutgifter til boliglån, og dermed krav på mer moderasjon enn de som leier bolig, gitt at alt annet er likt. Departementet har derfor foreslått å inkludere kapitalinntekter, og ikke kapitalutgifter i inntektsgrunnlaget. Bruk av brutto kapitalinntekt og personinntekt som grunnlag, vil balansere ønsket om å utforme en enkel, men samtidig treffsikker ordning. Ordningen vil være søknadsbasert. Familier med lav kapital- og personinntekt vil derfor ikke automatisk falle innunder ordningen, men vil ha rett til å få en reduksjon dersom de søker om dette. Dokumentasjonskravet for den som søker om reduksjon er siste års selvangivelse. Departementet vurderer at det er viktig at søkeprosessen er enkel slik at de som har rett til en reduksjon ikke hindres av en vanskelig søkeprosess. I utredningsfasen har departementet fått innspill om at krevende søkeprosesser, og lokal vurdering av inntektsgrunnlaget, kan oppfattes som stigmatiserende, og at mange familier av den grunn ikke søker om moderasjon. Departementet vurderer at en enkel søkeprosess kan bidra til å motvirke dette. I de tilfeller der foreldrene ikke bor sammen, må det gjøres en vurdering av om begge foreldrenes inntekter skal inkluderes i behovsprøvingen. Det oppstår også et spørsmål om inntekter til en eventuell ny samboer/ektefelle skal tas med. Det vil være to ulike alternativer som kan legges til grunn i kommunens inntektsberegning; enten at det er husholdningens inntekt som legges til grunn, eller at det er forsørgernes inntekt som legges til grunn. I de tilfeller hvor barnet bor med begge foreldrene, vil det i praksis ikke medføre noen forskjell om det er husholdningens eller forsørgernes inntekt som legges til grunn. 8 Departementet ønsker høringsinstansenes innspill på valg av beregningsgrunnlag, og velger derfor å høre begge alternativer. 5.2.1 Inntektsgrunnlag basert på husholdningens inntekt Dersom husholdningens inntekt legges til grunn ved behovsprøvingen, vil det si at det er inntekten til de voksne der barnet bor som tas med i beregningsgrunnlaget, uavhengig av om de er foreldre til barnet eller ikke. Dersom foreldrene er separert eller skilt, eller bor alene, er beregningsgrunnlaget husholdningens inntekt. Ved delt omsorg der barn bor fast hos begge foreldre, beregnes betalingen ut i fra inntekten til husholdningen der barnet er folkeregistrert. Inntektsgrunnlag basert på husholdningens inntekt er i tråd med dagens regler om søskenmoderasjon i foreldrebetalingen. Begge foreldrene har etter barneloven ansvar for å bidra til forsørgelsen av barnet. Ved å se på husholdningens inntekt, vil i de tilfeller foreldrene ikke bor sammen, bare inntekten til den av foreldrene som barnet er folkeregistrert hos, inngå i beregningen av foreldrebetalingen. I tillegg medregnes inntekten til eventuelt ny ektefelle/samboer som ikke har forsørgeransvar for barnet. I den nærmere definisjonen av husholdning, har departementet valgt å likestille personer som er gift og personer som er samboende med barnets foreldre. Det legges til grunn at det ikke er særlige forskjeller i hvordan disse to ulike familiesammensetningene disponerer sin økonomi. Forutsetningen er at samboerforholdet er av varig karakter. Dette er i samsvar med øvrig regelverk. Departementet foreslår at som en husholdning regnes gifte, registrerte partnere og samboende. Som samboere regnes to ugifte personer over 18 år som bor sammen, og som har bodd sammen i ekteskapslignende forhold i minst 12 måneder de siste 18 måneder eller har felles barn. I de tilfeller der barn bor fast hos begge foreldre, for eksempel en uke hos hver, beregnes oppholdsbetalingen ut fra inntekten i husholdningen der barnet er folkeregistrert. Etter hva departementet erfarer, er det allerede i dag flere kommuner som bruker en form for husholdningsprinsipp i deres ordninger for reduksjon i foreldrebetaling. At det er husholdningens inntekt som skal legges til grunn ved inntektsberegningen, berører ikke lovregulert forsørgelsesplikt etter andre regelverk (eksempelvis har samboere ikke gjensidig forsørgelsesplikt, og ektefeller har ikke plikt til å forsørge ny ektefelles særkullsbarn), men bygger på hensynet til at andre personer enn de med formelt forsørgeransvar også kan ha en faktisk forsørgerrolle overfor barnet. Foreldre som har ny ektefelle/samboer som tilhører samme husholdning, vil ha fordelen av å dele fellesutgifter med en annen voksenperson og i mange tilfeller også få hjelp til forsørgelse og omsorg for barnet. Dersom husholdningens samlede kapital- og personinntekt legges til grunn, vil ikke økonomien til den forelderen som barnet ikke bor sammen med inkluderes i inntektsberegningen og heller ikke eventuelle barnebidrag. Departementet ser at dette kan gi et upresist inntektsgrunnlag dersom denne forelderen bidrar til barnets forsørgelse. Det kan imidlertid også være tilfeller der den forelderen barnet ikke bor sammen med, ikke bidrar og det ikke utbetales bidragsforskudd. I slike tilfeller gir modellen et riktig inntektsgrunnlag. Det blir dermed en avveining mellom å sikre at ordningen treffer alle familier/husholdninger som trenger det og å unngå at det er noen familier som i prinsippet har så høye inntekter at de ikke burde falt inn under ordningen. Departementet understreker at forslaget til ny ordning for reduksjon i foreldrebetaling fortsatt vil være søknadsbasert. Foreldre som etter forskriften har rett til en reduksjon vil ikke automatisk få det, men må søke kommunen om dette. 9 Barnebidrag skal tilkomme barnet og skal ikke brukes til annet enn forsørgelse av barnet. Barnebidraget kan derfor ikke betraktes som inntekt. Departementet ber særlig om innspill på om barnebidrag i denne sammenheng bør legges til husholdningens inntekt ved kommunens beregning av foreldrebetaling, og hvordan dette eventuelt best kan gjøres uten at det medfører en unødvendig vanskelig søknadsprosess både for den som søker og i kommunens saksbehandling. 5.2.2 Inntektsgrunnlag basert på forsørgernes inntekt Dersom forsørgernes inntekt legges til grunn ved inntektsberegningen, vil det si at det er foreldrenes inntekt som tas med i beregningsgrunnlaget, uavhengig av om de bor sammen eller ikke. Alternativet vektlegger forsørgerplikten som foreldre har, og legger derfor til grunn at det er foreldrenes inntekt som skal utgjøre inntektsgrunnlaget, også der hvor barnet ikke bor sammen med begge foreldrene. Ordningen med barnebidrag og bidragsforskudd i de tilfeller der den ene forelderen ikke betaler bidrag, taler for at begge foreldrenes inntekt skal ligge til grunn, uavhengig av om de bor sammen eller ikke. Dokumentasjonskravet vil være siste års selvangivelse til begge foreldrene. Der foreldrene ikke bor sammen og samarbeidet er dårlig, kan dette i noen tilfeller gjøre søkeprosessen svært krevende for den forelderen som søker. Å legge til grunn forsørgernes inntekt ved inntektsberegningen ivaretar ikke hensynet til at ny ektefelle/samboer kan ha en faktisk forsørgerrolle for barnet og bidra økonomisk til husstanden ved å bidra til fellesutgifter, samt forsørgelse og omsorg for barnet. Departementet vurderer derfor at inntekten til eventuell ny ektefelle/samboer i de tilfeller foreldrene til barnet ikke bor sammen, uansett bør inngå som en del av i inntektsgrunnlaget. Dette vil bidra til økt administrasjonsbyrde for kommunene i behandlingen av søknader. Etter departementets vurdering, vil en slik inkludering av samboer/ektefelles bidrag til husholdningen kunne håndteres som et flatt påslag som er uavhengig av inntekt. Det betyr at det ikke tas hensyn til den faktiske inntekten til ny ektefelle/samboer. Dette kan gi et uforholdsmessig stort påslag i de tilfeller der ny ektefelle/samboer har lav inntekt. Dersom en andel av inntekten til ny ektefelle/samboer skal inngå i inntektsgrunnlaget, gir det økte dokumentasjonskrav for søkeren og økt saksbehandling for kommunen. Departementet ber om innspill på hvordan en inkludering av ny ektefelle/samboers bidrag til økonomien kan fastsettes: Om det bør være et flatt påslag, en andel av inntekt eller om den nye ektefelle/samboers inntekt skal legges til grunn i sin helhet. Om påslaget bør beregnes for ny ektefelle/samboer der barnet bor og/eller også eventuell samværsforelder, og videre om et slikt påslag bør fastsettes nasjonalt eller i den enkelte kommune. 5.3. Administrasjon for kommune og foreldre Forslaget til ny ordning for reduksjon i foreldrebetaling vil fortsatt være søknadsbasert. Foreldre som har rett til en reduksjon, vil ikke få det automatisk, men må søke til kommunen. Ved valg av kapital- og personinntekt som inntektsgrunnlag, foreslår departementet at dokumentasjonskravet skal være siste års selvangivelse. Dersom husholdningens inntekt legges til grunn ved inntektsberegningen, vil dokumentasjonskravet være siste års selvangivelse til forelder og denne forelderens eventuelt nye samboer/ektefelle i den husholdningen der barnet bor/er folkeregistrert. Dersom forsørgers inntekt legges til grunn, vil dokumentasjonskravet være siste års selvangivelse til begge foreldrene, uavhengig av om de 10 bor sammen eller ikke. Der foreldrene ikke bor sammen og samarbeidet er dårlig, kan dette i noen tilfeller gjøre søkeprosessen svært krevende for den forelderen som søker. Dersom foreldrene bor sammen, vil ikke valg av om det er husholdningens eller forsørgers inntekt som legges til grunn, utgjøre noen praktisk forskjell. Departementet vektlegger at ordningen skal være så enkel som mulig å administrere for kommunen, og at ordningen skal være enkel og tilgjengelig for foreldrene. Dette hensynet må veies opp mot andre hensyn ved endelig utforming av en ny ordning. Departementet foreslår at foreldre må søke om reduksjon i foreldrebetaling for et barnehageår av gangen. Det sikrer at opplysninger i dokumentasjonen er oppdaterte, og at foreldrebetalingen reflekterer eventuelle endringer i inntekt. Kommunen slipper å etterprøve og etterspørre oppdatering av inntektsopplysninger, endringer i husholdningen og lignende. Søknadsbehandlingen er relativt enkel og standardisert for kommunen, og departementet anser at det vil medføre lite merarbeid å måtte behandle søknader hvert år. Eventuelle klager til kommunen på foreslåtte ordning for reduksjon i foreldrebetaling, skal omfattes av kommunens klageordning som i dag følger av forvaltningsloven § 28. Forskrift om foreldrebetaling i barnehager § 5 oppstiller at fastsetting av foreldrebetaling kan påklages til fylkesmannen. Bestemmelsen gir klageadgang på fastsettelse av foreldrebetaling utover maksimalprisen. Kommunens moderasjonsordninger eller vedtak om redusert foreldrebetaling etter foreslåtte endringer i forskriften om foreldrebetaling, omfattes ikke av fylkesmannens klagebehandling etter § 5. Klageadgangen følger derfor av forvaltningsloven § 28. At foreslåtte endringer regulerer innholdet i ordningen som kommunen plikter å ha i dag, medfører ikke endringer i foreldrenes klageadgang eller tilhørende klagebehandling i kommunen. Forslaget medfører derfor ingen endring i kommunens klagebehandling Departementet foreslår på denne bakgrunn at dokumentasjonen fra foreldre som søker om reduksjon i foreldrebetalingen, skal være siste tilgjengelige selvangivelse. Videre at det skal måtte søkes om reduksjon i foreldrebetaling for ett barnehageår av gangen. 6. Økonomiske og administrative konsekvenser Regjeringspartiene og samarbeidspartiene har i Innst. 2 S (2014-2015) Tillegg 1 foreslått å bevilge ytterligere 123 mill. kroner utover regjeringens forslag på 112 mill. kroner i Prop. 1 S (2014-2015). Det er derfor totalt i statsbudsjettet for 2015 foreslått å bevilge 235 mill. kroner til kommunene for å finansiere ordningen. I samsvar med Innst. 2 S (2014-2015) Tillegg 1 tar departementet sikte på ikraftsetting 1. mai 2015. Helårseffekten i 2016 utgjør 384 mill. kroner. Når det gjelder de administrative konsekvensene, vektlegger departementet at kommunen allerede i dag har et krav om å ha ordninger for reduksjon i foreldrebetalingen for familier med lavest betalingsevne. Departementets forslag til nasjonal regulering, legger føringer for ordningen som kommunen allerede i dag er forpliktet til å ha. Forslaget innebærer derfor ikke innføring av nye plikter for kommunen. Forslaget legger til grunn en enkel søknadsbehandlingsprosess for kommunene. Etter departementets vurdering vil det være behov for mindre manuell behandling av søknader enn det mange kommuner legger opp til i dag. Forslaget vil ikke medføre økte kostnader til administrativt arbeid for kommunene. 11 7. Forslag til endringer i forskrift om foreldrebetaling i barnehager § 3 tredje ledd skal lyde: Kommunen skal ha ordning som kan tilby barnefamilier med lavest betalingsevne fritak for foreldrebetalingen. Ved forsørgernes inntekt som inntektsgrunnlag § 3 nytt fjerde ledd skal lyde: Kommunen skal ha ordning som kan tilby reduksjon i foreldrebetalingen. Foreldrebetalingen skal for første barn i barnehage utgjøre maksimalt seks prosent av forsørgernes samlede kapital- og personinntekt etter skatteloven kapittel12, og være begrenset oppad til maksimalgrensen for foreldrebetaling etter §1. For andre, tredje og flere barn settes foreldrebetalingen i tråd med bestemmelser om søskenmoderasjon, til henholdsvis 70 prosent og 50 prosent av foreldrebetalingen for første barn. Det søkes om reduksjon i foreldrebetalingen for ett barnehageår av gangen. Søknaden skal inneholde det siste årets selvangivelse. § 3 nytt femte ledd lyde: Inntekten til en ny ektefelle eller samboer skal inngå i kommunens fastsettelse av inntektsgrunnlaget etter fjerde ledd. Som samboere regnes to ugifte personer over 18 år som bor sammen, og som har bodd sammen i ekteskapslignende forhold i minst 12 av de siste 18 månedene, eller har felles barn. Alternativt: Departementet fastsetter et påslag for en ny ektefelle eller samboers inntekt, som skal inngå i inntektsgrunnlaget etter fjerde ledd. Som samboere regnes to ugifte personer over 18 år som bor sammen, og som har bodd sammen i ekteskapslignende forhold i minst 12 av de siste månedene, eller har felles barn. Ved husholdningens inntekt som inntektsgrunnlag § 3 nytt fjerde ledd skal lyde: Kommunen skal ha ordning som kan tilby reduksjon i foreldrebetalingen. Foreldrebetalingen skal for første barn i barnehage utgjøre maksimalt seks prosent av husholdningens samlede kapital- og personinntekt etter skatteloven kapittel.12, og være begrenset oppad til maksimalgrensen for foreldrebetaling etter §1. Barnebidrag skal inngå i inntektsberegningen. For andre, tredje og flere barn settes foreldrebetalingen i tråd med bestemmelser om søskenmoderasjon, til henholdsvis 70 prosent og 50 prosent av foreldrebetalingen for første barn. Det søkes om reduksjon i foreldrebetalingen for ett barnehageår av gangen. Søknaden skal inneholde det siste årets selvangivelse. § 3 nytt femte ledd skal lyde: 12 Som en husholdning etter fjerde ledd regnes ektefeller, registrerte partnere og samboere. Som samboere regnes to ugifte personer over 18 år som bor sammen, og som har bodd sammen i et ekteskapslignende forhold i minst 12 av de siste 18 månedene, eller har felles barn. Bor et barn fast hos begge foreldrene, skal foreldrebetalingen beregnes ut fra inntekten til den forelderen som har samme folkeregisteradresse som barnet. 8. Merknader til forskrift om foreldrebetaling § 3 Tredje ledd Viderefører gjeldende regelverk og praksis når det gjelder kommunens ordninger for fritak for foreldrebetaling (friplasser). Fjerde ledd Departementet hører begge alternativer for inntekstberegningen og ber om innspill når det gjelder inntektsgrunnlaget. Departementet ber spesielt om innspill på om barnebidrag skal inngå i inntektsgrunnlaget dersom det er husholdningens inntekt som legges til grunn. Basert på høringsinnspill vil derfor barnebidrag eventuelt fjernes eller settes inn i ordlyden i forslaget til ny § 3 fjerde ledd. Kommunens reduksjon i foreldrebetalingen fastsettes som en nasjonal prosentsats for maksimal andel av inntekt brukt på foreldrebetaling, med den fastsatte maksimalprisen som en øvre grense. Maksimalgrensen blir fastsatt i Stortingets årlige budsjettvedtak, jf forskrift om foreldrebetaling i barnehager § 1. Kommunen skal tilby inntektsgradert reduksjon slik at foreldrebetalingen per år for en heltidsplass i barnehage maksimalt skal utgjøre seks pst. for første barn, med den fastsatte maksimalprisen som et øvre tak. Kommunene plikter, som et minimum, å tilby reduksjon i foreldrebetalingen som er tilsvarende denne satsen. Ordninger for reduksjon skal fortsatt være søknadsbasert og det søkes for ett barnehageår av gangen. Foreldre søker til kommunen som beregner foreldrebetaling ut i fra husholdningens/forsørgerens inntekt. Dokumentasjonskrav for inntektsberegning er siste års selvangivelse. For andre, tredje eller flere barn skal foreldrebetalingen settes i tråd med bestemmelser om søskenmoderasjon, jf forskrift om foreldrebetaling i barnehager § 3 første ledd. Bestemmelsen viderefører dagens søskenmoderasjon, slik at foreldrebetalingen for andre og tredje eller flere barn maksimalt settes til henholdsvis 70 pst. og 50 pst. av foreldrebetalingen for første barn. Bestemmelsen berører ikke ordninger for fritak og moderasjon etter annet regelverk, og departementet oppfordrer kommunen til å videreføre slike ordninger. Departementet legger til grunn at økt bevilgning kommer i tillegg til midlene som kommunen i dag benytter på moderasjons- og fritaksordninger, slik at barnefamiliene får tilsvarende eller større reduksjon enn de har i dag. Departementet presiserer at bestemmelsen gir en minstestandard for reduksjon. Kommunene står fritt til å gi en større reduksjon i foreldrebetalingen enn prosentsatsen fastsatt i bestemmelsen. Kommunene må følge føringene for ordningen for reduksjon som fastsettes i forskriften, men står fortsatt fritt til å ha lavere foreldrebetaling ved eksempelvis å sette prosentsatsene lavere enn det departementet fastsetter eller tilby friplasser. Femte ledd Departementet hører begge alternativer for inntekstberegningen. 13 Departementet etterspør innspill på utforming og regulering av et eventuelt påslag for ny ektefelle/samboer dersom det er forsørgernes inntekt som legges til grunn. Basert på høringsinnspill vil ordlyden derfor endres i samsvar med høringsinnspillene. Departementet ber om innspill på hvordan en inkludering av ny ektefelle/samboers bidrag til økonomien kan fastsettes: Om det bør være et flatt påslag, en andel av inntekt eller om den nye ektefelle/samboers inntekt skal legges til grunn i sin helhet. Om påslaget bør beregnes for ny ektefelle/samboer der barnet bor og/eller også eventuell samværsforelder, og videre om et slikt påslag bør fastsettes nasjonalt eller i den enkelte kommune. 14 5/15 15/00176‐1 Høring ‐ forslag til ny forskrift om politiattest i barnehager 10 Høring - forslag til ny forskrift om politiattest i barnehager Side 1 av 27 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Line Gabrielsen Brovold 18.03.2015 17.12.2014 2014/6572 Høringsbrev - forslag til ny forskrift om politiattest i barnehager INGEN MERKNADER TIL HØRINGEN 1. INNLEDNING Utdanningsdirektoratet sender på høring et forslag om ny forskrift om politiattest i barnehager. Forskriften erstatter forskrift 16. desember 2005 nr. 1509 om politiattest i henhold til barnehageloven. Forslaget innebærer i stor grad en videreføring av dagens regler om politiattest for ansatte og andre som oppholder seg i barnehager, men med noen innholdsmessige justeringer. Forskriften er endret for at forskriftsreguleringen skal samsvare med nye regler om barneomsorgsattest i politiregisterloven, ny straffelov og endringer i barnehageloven § 19. I tillegg foreslår vi en del endringer av struktur og formuleringer i forskriften. Endringene er gjort for å gjøre reglene om politiattest klarere og lettere tilgjengelig for eiere og ansatte i barnehager og for kommunen som barnehagemyndighet. Dessuten har vi presisert enkelte krav for bedre å ivareta barnas behov for beskyttelse. En av de største innholdsmessige endringene, sammenlignet med gjeldende forskrift fra 2005, er at ikke alle anmerkninger på politiattesten lenger medfører et absolutt yrkesforbud ved ansettelse. Forslaget til forskrift regulerer derfor hva slags vurdering barnehageeier skal gjøre hvis en attest viser anmerkninger som ikke innebærer yrkesforbud. Andre endringer vi foreslår er å fjerne 14-dagersregelen slik at også personer som innehar kortvarige vikariater må levere attest, å synliggjøre adgangen til fornyet vandelskontroll samt enkelte endringer i hva kommunen som godkjenningsmyndighet kan og skal gjøre ved innhenting av attester. https://hoering.udir.no/Hoering/16 22.01.2015 Høring - forslag til ny forskrift om politiattest i barnehager Side 2 av 27 Frist for innsending av høringsuttalelser til Utdanningsdirektoratet er 18. mars 2015. Vi ber om at høringsuttalelser leveres elektronisk på dette skjemaet. Våre høringer er åpne for alle, og alle som ønsker det kan sende inn uttalelser til oss. Kunnskapsdepartementet fastsetter endelig forskrift etter den offentlige høringsrunden. Departementet tar sikte på at forskriften trer i kraft i forbindelse med ikrafttredelsen av ny straffelov. 2. BAKGRUNN FOR FORSLAGET Kunnskapsdepartementet har i oppdragsbrev 23-14 bedt Utdanningsdirektoratet om å utarbeide et forslag til ny eller revidert forskrift om politiattest i henhold til barnehageloven (forskrift om politiattest i barnehager). Det framgår av oppdragsbrevet at direktoratet skal • harmonisere ny eller endret forskrift med ny politiregisterlov med forskrift og straffeloven av 2005 • ta stilling til om det er behov for gjeldende og eventuelt nye særreguleringer om politiattest på barnehageområdet som ikke framgår av det alminnelige regelverket i politiregisterloven Bakgrunnen for oppdraget er at barnehageloven § 19 ble endret med virkning fra 1. august 2013 og at den nye politiregisterloven trådte i kraft 1. juli i år. Direktoratet har tidligere vurdert at lovendringene gjør det nødvendig å gjennomgå gjeldende forskrift om politiattest. Direktoratet har gjennomgått dagens forskrift og vurdert hva det er behov for at en forskrift på området regulerer framover. I den forbindelse har vi fått innspill fra fylkesmennene, KS og PBL om utfordringer med gjeldende forskrift og behovet for regulering. 3. GJELDENDE RETT OG LOVENDRINGENE Formålet med reglene om politiattest for personer tilknyttet barnehager er å forhindre overgrep eller skadelig innflytelse på barna, samt bidra til å øke tilliten til at barna tas hånd om av skikkede personer, jf. forarbeidene til § 19 (Prop. 120 L (2012-2013) punkt 3.3.2). Barnehageloven § 19 inneholder derfor krav om å legge fram politiattest for alle som skal ansettes fast eller midlertidig i barnehage. I tillegg kan barnehageeier og kommunen som barnehagemyndighet kreve attest for andre personer som regelmessig oppholder seg i barnehagen eller har vesentlig innflytelse på driften. Politiattesten som skal legges fram, er en barneomsorgsattest. Den skal inneholde opplysninger om personen er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for overtredelse av bestemmelser nevnt i politiregisterloven § 39. Personer som er dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige, er utelukket fra ansettelse i barnehager. Hvis politiattesten viser andre anmerkninger, må barnehageeier eller kommunen vurdere konsekvensene konkret. Bestemmelsen er også hjemmel for departementet til å fastsette nærmere regler om politiattest i forskrift. Bestemmelsen ble endret i fjor med virkning fra 1. august 2013. Før endringen skulle attesten for barnehageansatte kun inneholde opplysninger om seksuelle overgrep mot barn, jf. tidligere § 19. Bakgrunnen for endringen var at den nye politiregisterloven krever at det på politiattester til personer som skal ha omsorg for eller oppgaver knyttet til mindreårige (barneomsorgsattest), skal anmerkes flere lovbrudd enn det som fulgte av barnehageloven. Barnehageloven § 19 er fremdeles hjemmel for utstedelse av attest på barnehageområdet og regulerer yrkesforbudet, mens hva som skal anmerkes på attesten https://hoering.udir.no/Hoering/16 22.01.2015 Høring - forslag til ny forskrift om politiattest i barnehager Side 3 av 27 følger av politiregisterloven. Forhold som skal anmerkes på attesten, omfatter seksuallovbrudd, drap, grove voldslovbrudd, ran, mishandling i nære relasjoner, menneskehandel og grove narkotikalovbrudd. Barneomsorgsattesten er en politiattest som er spesielt rettet mot personer som skal ha omsorg for eller oppgaver knyttet til mindreårige. Det er en avgrenset utvidende attest, slik at den viser nærmere bestemte straffbare forhold og både verserende og avsluttede saker. Den er uten tidsbegrensning for straffbare forhold som gjelder seksuelle overgrep og med tidsbegrensning for andre forhold. I høringsbrevet her bruker direktoratet begrepet politiattest i betydningen barneomsorgsattest etter politiregisterloven § 39. 4. UTDANNINGSDIREKTORATETS VURDERINGER 4.1. INNLEDNING Utgangspunktet i revideringsarbeidet har vært det generelle regelverket om politiattester i politiregisterloven og politiregisterforskriften. I tillegg har det vært naturlig for direktoratet å sammenligne reglene om politiattest for barnehageansatte med reglene for ansatte i skolen. Reglene om politiattest i opplæringsloven § 10-9 og forskrift til opplæringsloven kapittel 15 ble endret i 2011 som følge av forslaget om ny politiregisterlov. Skoleregelverket er dermed allerede tilpasset politiregisterloven. I forslaget til ny forskrift har direktoratet blant annet lagt vekt på behovet for like regler om politiattest for ansatte i barnehage og skole der det ikke er grunn til ulik regulering. Vi har også lagt vekt på behovet for å videreføre mange av gjeldende forskrifts særreguleringer på barnehageområdet. 4.2. NY ELLER REVIDERT FORSKRIFT Politiregisterloven gir regler om utstedelse av politiattester. Det er derfor i utgangspunktet ikke behov for at forskriften på barnehageområdet regulerer det som allerede følger av politiregisterloven med forskrift. Endringene i barnehageloven § 19 medfører også at en del regler i forskriften må formuleres annerledes. Et sentralt eksempel er bestemmelsen om virkningene av at det er anmerkninger på en attest. Den må endres fordi alle anmerkninger ikke lenger medfører yrkesforbud. I tillegg har tilbakemeldinger fra fylkesmennene vist at mange embeter og kommuner ønsker en klarere regulering av hva barnehager og kommuner skal og kan gjøre, både i forbindelse med innhenting av attest og når de skal vurdere hvilke konsekvenser anmerkninger skal få. Behovet for å framheve noen regler spesielt for sektoren gjør at vi foreslår enkelte regler som medfører en dobbelregulering. Det er enten ved å forskriftsfeste noe som delvis følger av politiregisterloven eller politiregisterforskriften eller ved å henvise direkte i forskriften til de generelle reglene om politiattest. Se våre vurderinger om framgangsmåte ved ansettelse (punkt 4.7), behandling og taushetsplikt (punkt 4.10) og fornyet vandelskontroll (punkt 4.11.1). Samlet sett har våre forslag til endringer et slikt omfang at vi har utarbeidet forslag om ny forskrift. At vi foreslår ny forskrift i stedet for å revidere den gamle, betyr at vi også har kunnet endre oppbygging av forskriften og inndeling av bestemmelsene basert på hva som naturlig hører sammen. https://hoering.udir.no/Hoering/16 22.01.2015 Høring - forslag til ny forskrift om politiattest i barnehager Side 4 av 27 4.3. FORMÅL OG VIRKEOMRÅDE 4.3.1. GJELDENDE RETT Forskrift om politiattest i barnehager § 1 inneholder forskriftens formål og virkeområde. Formålet i forskriften § 1 er å «bidra til å hindre at barn utsettes for seksuelle overgrep i barnehagen». Forskriftens virkeområde er «alle godkjente og godkjenningspliktige barnehager». 4.3.2. DIREKTORATETS VURDERINGER Dagens formålsbestemmelse er snevrere enn formålet for utstedelse av barneomsorgsattester etter politiregisterloven § 37 første ledd nr. 4, jf. § 39. Politiregisterloven § 39 om barneomsorgsattest regulerer hvilke straffebud som skal tas med på en slik attest. Etter denne bestemmelsen skal for eksempel brudd på straffeloven § 162 (befatning med narkotika) anmerkes i samsvar med politiregisterloven § 40. Anmerkninger om brudd på volds- og narkotikalovgivningen oppfyller ikke forskriftens formål om «å bidra til å hindre at barn utsettes for seksuelle overgrep i barnehagen». Vi mener derfor at dagens formålsbestemmelse i forskriften ikke lenger er dekkende. Formålsbestemmelser har som hovedhensikt å framheve og skape bevissthet om hvilke verdier, hensyn og mål loven eller forskriften særlig er ment å fremme. Videre kan formålsbestemmelser brukes som tolkningsmoment for enkelte bestemmelser i den gjeldende lov eller forskrift. Der brukere av forskriften her skal foreta skjønnsmessige vurderinger, angis vurderingstemaet i bestemmelsen. Vi mener at det derfor ikke er nødvendig å angi et eget formål i forskriften. Det følger av § 1 at forskriftens virkeområde er «alle godkjente og godkjenningspliktige barnehager». Utdanningsdirektoratet mener det er viktig med en klar forskrift som gjør regelverket om politiattest lett tilgjengelig for barnehager og kommuner. En bestemmelse om virkeområde gjør det klart at vernet for barna gjelder uavhengig av hvilken type barnehage barna går i, og vi foreslår derfor å videreføre en bestemmelse om virkeområde. ? Spørsmål 1: Støtter dere forslaget om å fjerne formålsbestemmelsen og videreføre en bestemmelse om virkeområde? Ø JA × NEI VET IKKE KOMMENTAR T https://hoering.udir.no/Hoering/16 22.01.2015 Høring - forslag til ny forskrift om politiattest i barnehager Side 5 av 27 s LAGRE 4.4. PERSONKRETS 4.4.1. GJELDENDE RETT Kravet om attest i barnehageloven § 19 første ledd gjelder den som «skal ansettes fast eller midlertidig i barnehage». Ved lovendringen i 2013 ble ordlyden endret fra formuleringen «[d]en som skal arbeide i barnehage» til «[d]en som skal ansettes fast eller midlertidig i barnehage». Det følger av forarbeidene at departementet ikke mente å endre personkretsen det skulle kreves politiattest av, se Prop. 120 L (2012-2013) punkt 3.5.2. Ordlyden omtaler ansettelse «i barnehage», og ikke «i barnehagen». Etter direktoratets syn må derfor første ledd forstås slik at det er krav om attest for personer som er fast eller midlertidig ansatt for å arbeide i barnehage, og ikke nødvendigvis ansatt i en bestemt barnehage. Det er liten grunn til at kravet kun skal gjelde for personer som formelt er ansatt i en bestemt barnehage, men ikke for eksempel for personer som formelt er ansatt i et barnehagekonsern eller i et vikarbyrå for å arbeide i barnehage generelt. At § 19 første ledd gjelder for alle personer som enten fast eller midlertidig er ansatt for å arbeide i barnehage, er for øvrig i tråd med departementets merknader til bestemmelsen. Her påpekes det at første ledd gjelder for «alt barnehagepersonale som har ulike arbeidsoppgaver i barnehagen, herunder personer i kortvarige vikariater, vikarer tilknyttet en mer etablert vikarordning (...)». Det er i denne sammenhengen uten betydning om vedkommende er ansatt for å jobbe direkte med barna i barnehagen eller ikke. Kravet om attest før ansettelse gjelder med andre ord både for personer som skal jobbe direkte med barna og for personer som for eksempel skal drive renhold av barnehagen, utføre vaktmestertjenester i barnehagen eller være kjøkkenpersonell i barnehagen. Etter forskriften § 2 andre ledd er det et unntak for kortvarige vikariater. Unntaket innebærer at det i dag ikke oppstilles noe krav om å innhente politiattest for vikarer med et vikariat på under to ukers varighet, se merknadene til bestemmelsen og departementets rundskriv F-08/2006. Paragraf 19 andre ledd oppstiller i tillegg en regel om at barnehageeier kan kreve attest fra «andre personer som regelmessig oppholder seg i barnehagen eller som har en vesentlig innflytelse på barnehagens drift». Det var også etter den gamle barnehageloven § 19 tredje ledd adgang til å kreve politiattest for andre personer som regelmessig oppholdt seg i barnehagen. Den nye § 19 andre ledd utvider denne personkretsen til å gjelde andre personer som har en vesentlig innflytelse på barnehagens drift. De to personkategoriene som er nevnt i § 19 andre ledd, er sidestilte. Det er følgelig ikke noe vilkår for å kreve politiattest av personer som har en vesentlig innflytelse på barnehagens drift, at de også regelmessig oppholder seg i barnehagen. I forarbeidene er det pekt på at anvendelsesområdet til § 19 andre ledd er personer som oppholder seg i barnehage og som over tid er i kontakt med barna. Dette innebærer for eksempel at det vil kunne kreves politiattest av en ansatt i en vaktmestertjeneste organisert utenfor barnehagen og som tilbringer mye tid i én eller flere barnehager, eller av en person som https://hoering.udir.no/Hoering/16 22.01.2015 Høring - forslag til ny forskrift om politiattest i barnehager Side 6 av 27 ikke er ansatt i barnehagen, men som for eksempel gir spesialpedagogisk hjelp i én eller flere barnehager. I tillegg kan bestemmelsen komme til anvendelse på blant annet «eier av barnehagen, eier av barnehagelokalet og familiemedlemmer som er til stede i familiebarnehagens åpningstid», se departementets rundskriv F-08/2006. Vurderingstemaet for om det skal innkreves attest i medhold av § 19 andre ledd er om personene som regelmessig oppholder seg i barnehagen eller som har vesentlig innflytelse på barnehagens drift, har mulighet til å være i direkte kontakt med barna, se Prop. 120 L (2012-2013) punkt 3.5.2. 4.4.2. DIREKTORATETS VURDERINGER Gjeldende forskrift § 2 andre ledd er etter endringen av barnehageloven § 19 blitt upresis og til dels utdatert, blant annet viser bestemmelsen til sivilarbeiderordningen som ble avviklet i 2012. Videre er det etter direktoratets vurdering ikke lenger grunnlag for å opprettholde dagens unntak om at det ikke er krav til innhenting av politiattest for vikarer i kortvarige vikariater på under to ukers varighet. Ordlyden i barnehageloven § 19 første ledd angir fast eller midlertidig ansettelse som to likeverdige grunnlag for at det skal innhentes politiattest. Det er ikke nevnt i forarbeidene til lovendringen at det bør være et unntak for kortvarige vikariater på under to uker. Til sammenligning er det ikke et tilsvarende unntak etter opplæringsloven § 10-9, som oppstiller krav om politiattest for fast eller midlertidig ansatte i skolen. Også i kortvarige vikariater er det mulig å opparbeide seg et tillitsforhold hos barna i barnehagen. Kravet om innhenting av politiattest er satt nettopp for å forhindre at slike tillitsforhold misbrukes. Vi mener derfor at det ikke foreligger tilstrekkelig tungtveiende grunner for å videreføre dagens unntak. Eventuelle praktiske ulemper en slik unntaksfri regel vil innebære for barnehageeiere som trenger vikarer på kort varsel, kan etter direktoratets syn ikke veie tyngre enn barnas beskyttelsesbehov. At beskyttelses- og tillitshensyn skal ha avgjørende vekt i denne forbindelse, framgår klart av forarbeidene, se Prop. 120 L (2012-2013) punkt 3.5.2 siste avsnitt. På denne bakgrunn foreslår direktoratet ikke å videreføre dagens forskrift § 2 andre ledd. Etter vårt syn er hvem det skal innhentes attest av etter barnehageloven § 19 første ledd, tilstrekkelig presisert i ordlyden sammenholdt med lovforarbeidene. Vi foreslår imidlertid en presisering av hva det skal legges vekt på i vurderingen av om det skal innhentes attest for personer nevnt i barnehageloven § 19 andre ledd. Presiseringen er tatt inn i ny forskrift § 2 andre ledd. ? Spørsmål 2: Hva mener dere om forslaget om å kreve politiattest for personer som er ansatt i kortvarige vikariater? J POSITIV / HVERKEN ELLER j NEGATIV KOMMENTAR T https://hoering.udir.no/Hoering/16 22.01.2015 Høring - forslag til ny forskrift om politiattest i barnehager Side 7 av 27 s LAGRE 4.5. KRAV TIL ATTESTEN 4.5.1. GJELDENDE RETT Attesten skal ikke være eldre enn tre måneder, jf. forskriften § 2 første ledd andre punktum. Tilsvarende krav gjelder attesten for ansatte i grunnskole og videregående skole og ved opptak til studier der studentene kan komme i kontakt med mindreårige, jf. forskrift til opplæringsloven § 15-1 første ledd andre setning og forskrift om opptak til høyere utdanning § 6-3 fjerde ledd. 4.5.2. DIREKTORATETS VURDERINGER Vi mener at regelen om at attesten ikke skal være eldre enn tre måneder, bør videreføres, se forslagets § 3. Med dette kravet sikrer man at nyere siktelser, tiltaler, vedtagelser og domfellelser kommer med. Kravet bør gjelde alle politiattester som kan kreves med hjemmel i § 19 og forskriften, herunder attester for personer som oppholder seg regelmessig i barnehagen og attester som kommunen som barnehagemyndighet skal eller kan kreve etter gjeldende forskrift § 4 andre og tredje ledd. ? Spørsmål 3: Støtter dere forslaget om å videreføre at attesten ikke skal være eldre enn tre måneder? Ø JA × NEI VET IKKE KOMMENTAR T s LAGRE 4.6. YRKESFORBUD https://hoering.udir.no/Hoering/16 22.01.2015 Høring - forslag til ny forskrift om politiattest i barnehager Side 8 av 27 4.6.1. GJELDENDE RETT Yrkesforbudet for personer med en viss type anmerkninger er hjemlet i barnehageloven § 19. Tidligere var formuleringen at personer som var dømt for «seksuelle overgrep mot barn», var utelukket fra arbeid i barnehager. Ved lovendringen i 2013 ble ordlyden endret til «seksuelle overgrep mot mindreårige». Endringen er ikke direkte kommentert i forarbeidene, og direktoratet legger til grunn at den ikke var ment å innebære noen realitetsendring. Tilsvarende endring er gjort i opplæringsloven § 10-9 for å harmonisere med begrepsbruken i politiregisterloven. For personer som er dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige, åpnes det ikke for en vurdering av egnethet fra arbeidsgiveren ved ansettelse. Slike anmerkninger vil innebære et absolutt yrkesforbud i barnehager. Forskriften § 3 andre ledd angir «seksuelle overgrep mot barn» som overtredelser av straffeloven § 195, § 196, § 200 andre ledd, § 201 bokstav c og § 204a. De fire første bestemmelsene har vilkår om at fornærmede var under 14 eller 16 år. I § 204a defineres barn som personer som er eller framstår som under 18 år. Opplæringsloven § 10-9 har samme yrkesforbud for ansatte i grunnskolen, skolefritidsordningen, leksehjelp, musikk- og kulturskolen og skolelignende aktivitetstilbud. Tidligere regulerte forskrift til opplæringsloven § 15-2 nærmere hvilke straffebud som medførte yrkesforbud. Etter revideringen av forskriften kapittel 15 i 2011 er «seksuelle overgrep mot mindreårige» ikke lenger nærmere regulert. 4.6.2. DIREKTORATETS VURDERINGER Direktoratet legger til grunn at departementet ved endringen av ordlyden fra «barn» til «mindreårige» ikke ønsket å endre yrkesforbudet for ansatte i barnehage. Yrkesforbudet i § 19 videreføres derfor for personer som er dømt for overtredelse av straffeloven § 195, § 196, § 200 andre ledd, § 201 bokstav c og § 204a. Videre mener vi at straffeloven § 201a, som ble inntatt i straffeloven etter at forskriften trådte i kraft, omfattes av ordlyden og medfører yrkesforbud. Disse bestemmelsene tilsvarer etter vår vurdering §§ 299, 301, 302, 303, 304, 305, 306 og 311 i den nye straffeloven av 2005. Direktoratet har videre vurdert om yrkesforbudet bør være nærmere regulert i forskriften, slik det er i dag. Vi mener at det ikke er behov for en oppramsing av alle forhold attesten skal inneholde, da dette framgår av politiregisterloven § 39. Når det gjelder hvilke overtredelser som er «seksuelle overgrep mot mindreårige», taler hensynet til tilgjengelighet for barnehageeier og en ensartet praksis i landets barnehager for at dette bør reguleres i forskrift. På den andre siden vil forskriftsregulering være mindre fleksibelt ved endringer i straffelovgivningen enn for eksempel et rundskriv fra direktoratet. Det tilsvarende yrkesforbudet for ansatte i grunnskole er heller ikke nærmere presisert i forskrift til opplæringsloven. Direktoratet har fått flere henvendelser fra fylkesmenn og kommuner som også etter lovendringene ønsker klarhet i hvilke bestemmelser som medfører yrkesforbud. Vi mener derfor at det er behov for enten forskriftsregulering eller veiledning knyttet til hvert enkelt straffebud. Et yrkesforbud i barnehager er svært inngripende for personen det gjelder. Det er viktig at forbudet er klart definert, slik at regelen er lett å praktisere for den som skal https://hoering.udir.no/Hoering/16 22.01.2015 Høring - forslag til ny forskrift om politiattest i barnehager Side 9 av 27 vurdere anmerkningene og er forutsigbar for den som skal framlegge attest. Vi har derfor utformet et forslag til bestemmelse om yrkesforbud, se forslagets § 5 første ledd. Vi ønsker høringsinstansenes syn på om det er behov for en slik regulering i forskriften. I oppdraget fra departementet er vi bedt om å harmonisere forskriften med ny straffelov. Straffeloven av 2005 har ikke trådt i kraft ennå, men skal etter planen tre i kraft i løpet av 2015. I forslagets § 5 første ledd har vi derfor lagt inn henvisninger til den nye straffelovens bestemmelser som skal erstatte bestemmelsene det vises til i dagens forskrift. For å sikre at oppramsingen i ny forskrift stemmer med hva som skal anmerkes etter politiregisterloven § 39 når henvisningene der endres til ny straffelov, anbefaler direktoratet at forskriften trer i kraft samtidig med ny straffelov og endringer i politiregisterloven § 39. ? Spørsmål 4: Er det behov for å regulere i forskrift hvilke overtredelser av straffebestemmelser som medfører yrkesforbud? Ø JA × NEI VET IKKE KOMMENTAR T s LAGRE ? Spørsmål 5: Har dere andre kommentarer til reguleringen av yrkesforbudet? KOMMENTAR T https://hoering.udir.no/Hoering/16 22.01.2015 Høring - forslag til ny forskrift om politiattest i barnehager Side 10 av 27 s LAGRE 4.7. FRAMGANGSMÅTE VED ANSETTELSE 4.7.1. GJELDENDE RETT Dagens bestemmelse om framgangsmåte regulerer hva barnehageeier må gjøre når det gjelder politiattest i en ansettelsesprosess. Etter § 4 skal arbeidsgiver informere i stillingsutlysningen om at politiattest kreves. En slik attest skal ikke legges ved søknaden, og det er kun den som blir tilbudt stillingen som skal legge fram attest. Dette følger forutsetningsvis av politiregisterforskriften § 36-1 om hvem som kan få utstedt attest. Etter politiregisterforskriften § 37-1 «bør» søker få informasjon om kravet til attest gjennom utlysningen. Fjerde ledd i forskriften § 4 understreker at det må framgå av saksdokumentene at tilfredsstillende politiattest er levert. Det framgår av rundskriv F-08/2006 at attesten «skal legges fram for ansettende myndighet. I private barnehager blir dette normalt barnehageeier eller styrer». Forskriften § 4 andre ledd inneholder krav om at kommunen skal innhente politiattest av barnehagens eier ved godkjenning, mens tredje ledd regulerer adgangen til å kreve slik attest av barnehagelokalets eier. For omtale av disse reglene, se punkt 4.8 under. 4.7.2. DIREKTORATETS VURDERINGER Utdanningsdirektoratet mener at dagens bestemmelse er med på å gjøre kravene til barnehageeier i ansettelsesprosessen lett tilgjengelige, og foreslår å videreføre innholdet med ett tillegg. Vi vil presisere i forskriften at arbeidsgiver må opplyse om at anmerkninger på attesten kan føre til endring i tilbudet om stillingen, på samme måte som i forskrift til opplæringsloven § 15-1. Barnehagen må også anmerke i sine dokumenter knyttet til ansettelsen at den ansattes politiattest er innhentet og vurdert. Kravet til attest i barnehageloven § 19 er knyttet til fast eller midlertidig ansettelse i barnehage. Av hensyn til barnas behov for beskyttelse, har direktoratet tidligere tolket reglene slik at politiattest må legges fram for hver enkelt barnehage der en person skal arbeide. Med en slik forståelse vil ikke en person bare kunne framlegge attest for et konsern når vedkommende blir ansatt for å arbeide i barnehage, for senere å arbeide i andre barnehager i samme konsern uten først å levere attest for disse barnehagene. Vi har imidlertid fått informasjon om at politiet ikke utsteder attest i tilfeller der det ikke foreligger et nytt ansettelsesforhold, jf. politiregisterforskriften § 36-1 nummer 3. Vi legger derfor til grunn at det kun kan stilles krav om politiattest når det foreligger et nytt ansettelsesforhold. Dette innebærer at personer som formelt er ansatt i barnehagekonsern, bemanningsbyråer eller som tilkallingsvikarer i kommunen, kun må levere attest når vedkommende blir ansatt. Når det gjelder bytte av stilling innad i en barnehage, mener direktoratet at det kan være unødvendig å kreve ny attest for en person som allerede er ansatt i barnehagen og har levert attest tidligere. Vi foreslår derfor at personer som skal tiltre en ny stilling i samme barnehage ikke må levere ny attest etter forskriften, selv om stillingen lyses ut offentlig. Vi ber om høringsinstansenes syn på problemstillingen. https://hoering.udir.no/Hoering/16 22.01.2015 Høring - forslag til ny forskrift om politiattest i barnehager Side 11 av 27 ? Spørsmål 6: Støtter dere forslaget til framgangsmåte ved ansettelse? Ø JA × NEI VET IKKE KOMMENTAR T s LAGRE ? Spørsmål 7: Bør det være krav om ny politiattest ved bytte av stilling innenfor samme barnehage når stillingen lyses ut offentlig? Ø JA × NEI VET IKKE KOMMENTAR T s LAGRE 4.8. GODKJENNING AV BARNEHAGER https://hoering.udir.no/Hoering/16 22.01.2015 Høring - forslag til ny forskrift om politiattest i barnehager Side 12 av 27 4.8.1. GJELDENDE RETT Forskriften § 4 andre og tredje ledd og § 6 andre ledd regulerer politiattest ved godkjenning av barnehager. Bestemmelsene er et virkemiddel for å bidra til å hindre at barn utsettes for seksuelle overgrep i barnehagen. Kommunen skal sørge for at det foreligger tilfredsstillende politiattest for eier hvis eier selv skal arbeide i eller oppholde seg regelmessig i barnehagen, jf § 4 andre ledd. Dette gjelder i dag kun for eier av private barnehager. Kommunen kan også kreve politiattest fra eier av barnehagens lokaler eller fra familiemedlemmer som er til stede i barnehagens åpningstid. Dette gjelder for både kommunale og private barnehager, jf. rundskriv F-08/2006. Hvis det ikke legges fram tilfredsstillende politiattest for eier av privat barnehage eller familiemedlemmer, skal kommunen ikke gi godkjenning, jf. forskriften § 6 andre ledd. Ifølge merknadene til § 6 kan dette også gjelde politiattest fra eier av barnehagens lokaler eller fra familiemedlemmer som er hjemme i barnehagens/familiebarnehagens åpningstid. Formuleringen «ikke legges fram tilfredsstillende politiattest» omfatter både tilfeller der attesten har anmerkninger som faller inn under forskriften § 3 og der det ikke legges fram attest i det hele tatt. 4.8.2. DIREKTORATETS VURDERINGER Samling av bestemmelser Det er kommunen som barnehagemyndighet som skal eller kan innhente attest etter § 4 andre og tredje ledd, og som skal nekte godkjenning etter § 6 andre ledd. Resten av dagens §§ 4 og 6 omhandler derimot yrkesforbudet og arbeidsgivers ansvar ved ansettelse. Direktoratet mener at det er naturlig å samle bestemmelsene i § 4 andre og tredje ledd og § 6 andre ledd i én bestemmelse om kommunens myndighetsrolle. Dette vil trolig gjøre reglene lettere å bruke for kommunen som godkjenningsmyndighet. Krav om politiattest fra eier av lokaler og familiemedlemmer I dag kan kommunen «kreve politiattest fra eier av barnehagens lokaler eller fra familiemedlemmer som er til stede i barnehagens/familiebarnehagens åpningstid», jf. forskriften § 4 tredje ledd. Som følge av at bestemmelsen bruker ordet «kan», har kommunen ikke plikt til å innhente attest for eier av barnehagens lokaler eller familiemedlemmer av barnehageeier eller eier av lokalene, i motsetning til for barnehageeier. Både § 4 andre og tredje ledd i forskriften regulerer tilfeller hvor nærmere angitte personer har en viss fysisk tilstedeværelse i barnehagen. Et av virkemidlene for å forhindre overgrep mot barn er at man krever politiattest for de som er fysisk til stede i barnehagens lokaler. Eier av lokaler og hans eller hennes familiemedlemmer kan, i likhet med eier av barnehagens virksomhet og hans eller hennes familiemedlemmer, være mye til stede i barnehagen. Det betyr at barna kan ha like stort behov for vern overfor eier av lokalene som overfor barnehageeier. Når kommunen kan velge om den skal innhente politiattest for eier av lokalene, er barnas vern avhengig av om kommunen velger å innhente det eller ikke. Hvis en kommune ikke velger å innhente attest fra eier av lokalene, kan barnas vern mot overgrep være svekket. I tillegg kan det være ulik praksis mellom kommuner. For at vernet skal være likt for alle barn som går i barnehage, mener direktoratet at det bør innhentes politiattest for eier av https://hoering.udir.no/Hoering/16 22.01.2015 Høring - forslag til ny forskrift om politiattest i barnehager Side 13 av 27 lokalene hvis vedkommende har mulighet til å være i direkte kontakt med barna i barnehagen. På bakgrunn av vurderingene ovenfor, mener vi at det er gode grunner til at kommunen ved godkjenningen ikke bare skal kreve attest fra eier av barnehagevirksomheten, men også fra eier av lokalene og familiemedlemmer av begge eiere. Vi har derfor laget et forslag til bestemmelse som pålegger kommunen å kreve attest fra alle disse personene, se forslagets § 6 første ledd. Etter forslaget skal kommunen kun kreve attest når personene har mulighet til å være i direkte kontakt med barna i barnehagen. Vi ber om innspill fra høringsinstansene på om det er behov for å pålegge kommunene å innhente attest disse personene. Ikke bare private barnehager I dagens § 4 andre ledd er det kun krav om at eier av private barnehager som arbeider eller oppholder seg i barnehagen, må framvise politiattest. Direktoratet mener at behovet for vern av barna er tilsvarende i kommunale barnehager og foreslår derfor at krav om attest for eier av virksomheten, lokalene og familiemedlemmer av disse også skal gjelde for kommunale barnehager. Et krav om politiattest for eier av en kommunal barnehage kan være upraktisk fordi det kan være vanskelig å fastslå hvilke personer i kommunen dette vil omfatte. Vi mener det avgjørende her vil være hvem i kommunen som utøver eierrollen dersom den er delegert fra kommunestyret. Kravet om attest vil kun aktualiseres hvis den eller de som utøver eierrollen, oppholder seg eller har en innflytelse som gir mulighet til å være i direkte kontakt med barna i barnehagen, jf. forslagets § 6 første ledd. Vi ber om tilbakemelding fra høringsinstansene på denne problemstillingen. ? Spørsmål 8: Bør kommunen ved godkjenning av barnehager ha plikt til å innhente attest for eier av barnehagelokalene og familiemedlemmer, i tillegg til eier av barnehagevirksomheten? Hvorfor/hvorfor ikke? Ø JA × NEI VET IKKE KOMMENTAR T s LAGRE https://hoering.udir.no/Hoering/16 22.01.2015 Høring - forslag til ny forskrift om politiattest i barnehager Side 14 av 27 ? Spørsmål 9: Bør kravet om å levere attest ved godkjenning være det samme for kommunale og private barnehager? Hvorfor/hvorfor ikke? Ø JA × NEI VET IKKE KOMMENTAR T s LAGRE 4.9. VIRKNINGER AV ANMERKNINGER PÅ ATTESTEN 4.9.1. GJELDENDE RETT I forskriften § 6 står det i dag at personer som «ikke kan framlegge tilfredsstillende politiattest, er utelukket fra arbeid i barnehager». Det følger av merknadene til bestemmelsen at en attest ikke er «tilfredsstillende» dersom den ikke legges fram eller dersom den viser merknader som nevnt i forskriften § 3. Paragraf 6 andre ledd sier at kommunen skal nekte godkjenning av barnehagen hvis det ikke legges fram tilfredsstillende politiattest for eier eller familiemedlemmer, jf. forskriften § 4 annet ledd. Hvis kommunen velger å kreve attest for personer nevnt i § 4 tredje ledd og den inneholder anmerkning som nevnt i § 3, skal kommunen også nekte godkjenning, jf. merknadene til bestemmelsen. 4.9.2. DIREKTORATETS VURDERINGER Det følger av barnehageloven § 19 tredje ledd at det kun er personer som er «dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige», som er utelukket fra arbeid i barnehagen. Etter § 19 tredje ledd andre punktum må konsekvensene av andre anmerkninger på politiattesten vurderes i det enkelte tilfellet. https://hoering.udir.no/Hoering/16 22.01.2015 Høring - forslag til ny forskrift om politiattest i barnehager Side 15 av 27 Begrepet «tilfredsstillende» er tatt ut av barnehageloven § 19, og direktoratet mener at § 6 i dagens forskrift ikke lenger er tilstrekkelig harmonisert med § 19. Hvis forskriften skal ha en bestemmelse om virkningen av ikke tilfredsstillende politiattest, bør den legges nærmere opp til barnehageloven § 19 tredje ledd og angi hvordan ulike anmerkninger skal vurderes. Direktoratet foreslår å skille ut reglene som gjelder for kommunen som barnehagemyndighet ved godkjenning i en egen bestemmelse, se punkt 4.8.2 over og forslaget til § 6. Bestemmelsen vil inneholde plikt for kommunen til å innhente attest for visse personer før godkjenning gis, samt konsekvenser av eventuelle anmerkninger på attester som kommunen mottar. Etter endringene i barnehageloven § 19 er personer som er dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige, «utelukket fra fast eller midlertidig ansettelse i barnehager». Det lovfestede yrkesforbudet er med andre ord kun koblet til ansettelse. I alle andre tilfeller er det ikke et absolutt yrkesforbud. Konsekvensene av anmerkninger må i stedet vurderes konkret av barnehageeier eller kommunen. Direktoratet mener at formuleringene i § 19 tredje ledd første og andre setning gjør at vi ikke har hjemmel for å kreve at kommunen skal nekte godkjenning dersom eier eller andre er dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige. Hvis attest er levert, er det kun hjemmel for å kreve at kommunen skal nekte godkjenning dersom vedkommende er ansatt i barnehagen og dermed omfattes av § 19 tredje ledd første setning, jf. første ledd. Vi foreslår derfor at kommunen ved godkjenning skal ha plikt til å innhente attest for visse personer, men at kommunen må gjøre en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle av om anmerkningene skal føre til avslag på søknad om godkjenning eller ikke. Videre foreslår direktoratet en ny bestemmelse som gjelder for tilfellene der det er barnehageeier som innhenter attest, se forslag til § 5. Bestemmelsen vil angi konsekvensene av anmerkninger for tilfellene der barnehageeier skal innhente attest etter barnehageloven § 19 første ledd og tilfellene der barnehageeier kan innhente, jf. § 19 andre ledd. Det er kun i de førstnevnte tilfellene at anmerkning om dom for seksuelle overgrep fører til et absolutt yrkesforbud etter loven. ? Spørsmål 10: Har dere kommentarer til forslaget til regulering av virkninger av anmerkninger når - barnehageeier skal gjøre vurderingen (forslagets § 5) - kommunen som godkjenningsmyndighet skal gjøre vurderingen (forslagets § 6 andre ledd)? KOMMENTAR T https://hoering.udir.no/Hoering/16 22.01.2015 Høring - forslag til ny forskrift om politiattest i barnehager Side 16 av 27 s LAGRE 4.10. BEHANDLING AV POLITIATTEST OG TAUSHETSPLIKT 4.10.1. GJELDENDE RETT Reglene om behandling av politiattest i barnehager og taushetsplikt følger i dag av forskriften § 5. Innhentet attest skal makuleres umiddelbart etter at den har vært brukt i ansettelsessaken eller ved godkjenningen. Den som får kjennskap til opplysninger gjennom en politiattest, plikter å hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til opplysningene på noen som helst måte. Reglene i dagens forskrift er tilnærmet identiske med bestemmelsene om makulering og taushetsplikt i forskrift til opplæringsloven kapittel 15. Politiregisterloven og politiregisterforskriften inneholder også regler om oppbevaring, tilintetgjøring og taushetsplikt, se loven §§ 47 og 50 og forskriften § 37-2, som i hovedsak tilsvarer dagens regulering på barnehageområdet. Politiattester kan bare oppbevares så lenge det er nødvendig for formålet med politiattesten, jf. politiregisterforskriften § 37-2. Attester som ikke lenger er nødvendig for formålet, skal tilintetgjøres. Attesten kan uansett ikke oppbevares etter at vedkommende slutter i stillingen som gir grunnlaget for vandelskontrollen. 4.10.2. DIREKTORATETS VURDERINGER Flere fylkesmannsembeter har kommet med innspill om at regelen om makulering kan være i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av arkivloven. Riksarkivet har truffet kassasjonsvedtak for politiattester. Det innebærer at attestene ikke skal leveres til et arkivdepot, men kan makuleres når det ikke lenger er behov for dem. Som følge av kassasjonsvedtaket er en regel om makulering ikke i strid med arkivloven. Vi har videre vurdert om det er behov for dobbeltregulering av bestemmelser om makulering og taushetsplikt i egen forskrift til barnehageloven, når tilsvarende regler følger av politiregisterloven med forskrift. Etter direktoratets vurdering foreligger det et slikt behov, blant annet ut ifra hensynet til lett tilgjengelig og konsekvent regelverk for sektor, samt for å unngå tvil om og ulik praktisering av regelverket. Forslaget til ny forskrift inneholder derfor regler om behandling av politiattest og taushetsplikt på samme måte som gjeldende forskrift, se § 7. Forskrift til opplæringsloven §§ 15-2 og 15-3 inneholder også regler om dette. For å sikre sammenhengen med de generelle reglene i politiregisterregelverket, har vi valgt å henvise i forskriftsteksten til de relevante bestemmelsene i politiregisterloven eller -forskriften. I tillegg gjengir vi krav som vi mener det er særlig viktig at barnehageeier og kommunen har kunnskap om av hensyn til personvernet. En politiattest kan som nevnt kun oppbevares så lenge det er nødvendig for formålet med attesten. I denne sammenheng er formålet med attester som er innhentet med hjemmel i barnehageloven § 19, å få informasjon for å kunne ta stilling til om en person skal ansettes eller en barnehage skal godkjennes, se formuleringen i dagens forskrift § 5 første ledd. Formålet kan også være å gjøre en vurdering av en person nevnt i https://hoering.udir.no/Hoering/16 22.01.2015 Høring - forslag til ny forskrift om politiattest i barnehager Side 17 av 27 barnehageloven § 19 andre ledd. Så snart oppbevaringen ikke lenger er nødvendig for formålet, skal attesten tilintetgjøres. Vi viderefører derfor kravet i forskriften § 5 om umiddelbar makulering. Innholdet skal samsvare med politiregisterforskriften § 37-2. Ordet «umiddelbart» er endret til «straks», slik som i forskrift til opplæringsloven § 15-2, men innebærer ingen realitetsendring. I tillegg har vi videreført dagens bestemmelse om taushetsplikt etter sitt innhold. Opplysningene som framgår av en politiattest, er sensitive personopplysninger, jf. personopplysningsloven § 2 nr. 8 bokstav b, noe som taler for at bevaring av taushet er spesielt viktig. Noe annet vil være svært inngripende for den enkelte søker. Etter direktoratets syn er det utelukkende de som trenger opplysningene i en politiattest for å kunne ta stilling til spørsmål om ansettelse eller godkjenning, som bør få innsyn i denne. ? Spørsmål 11: Støtter dere forslaget til regler i forskriften om behandling av politiattest og taushetsplikt? Ø JA × NEI VET IKKE KOMMENTAR T s LAGRE 4.11. ANDRE VURDERINGER 4.11.1. FORNYET VANDELSKONTROLL Barnehageloven § 19 og forskriften inneholder regler om politiattest før ansettelse, men har ikke regler om attest i det løpende ansettelsesforholdet. Av hensynet til barnas behov for beskyttelse, kan både barnehageeier og kommunen som myndighet ha behov for opplysninger om nye straffbare forhold etter at attesten er utstedt. Politiregisterloven § 43 åpner for at arbeidsgiver eller annen mottaker av opprinnelig politiattest kan forsikre seg om at kravene til personens vandel fremdeles er oppfylt. Grunnvilkåret for slik fornyet vandelskontroll er at det må foreligge en allerede utlevert attest for personen. Dette innebærer at arbeidsgiver eller annen mottaker har anledning til https://hoering.udir.no/Hoering/16 22.01.2015 Høring - forslag til ny forskrift om politiattest i barnehager Side 18 av 27 å forvisse seg om at kravene til vedkommendes vandel fremdeles er oppfylt, for eksempel dersom arbeidsgiver har fått tilgang til informasjon som gir han grunn til å tro at det foreligger nye opplysninger av betydning for innholdet i attesten. Politiet kan ikke utlevere andre opplysninger enn det som framgår av hjemmelsgrunnlaget for utstedelse av den opprinnelige attesten. Det betyr at man bare kan få opplysninger om straffbare forhold som nevnt i politiregisterloven § 39. I forbindelse med endringen av barnehageloven § 19 foreslo Kunnskapsdepartementet å henvise til politiregisterloven § 43 direkte i § 19. Etter høringen vurderte departementet imidlertid at en slik henvising var overflødig, ettersom barnehagen allerede har en adgang til å få nye opplysninger med hjemmel i politiregisterloven. Direktoratet vet at mange kommuner og barnehager ikke er klar over denne adgangen til å få nye opplysninger om ansatte eller andre som oppholder seg i barnehagen. Kunnskap om en slik mulighet kan potensielt være svært viktig for barnas sikkerhet i barnehagen. Vi foreslår derfor at det inntas en henvisning til politiregisterloven § 43 i forskriften, se forslagets § 8. ? Spørsmål 12: Er det behov for en henvisning i forskriften til muligheten for fornyet vandelskontroll? Ø JA × NEI VET IKKE KOMMENTAR T s LAGRE 4.11.2. ATTEST FOR PERSONER SOM HAR BODD I ANDRE LAND I forskriftsarbeidet har direktoratet ikke vurdert et krav om attest for personer fra utlandet. Bakgrunnen er at barnehageloven § 19 inneholder krav om politiattest som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd. Med politiattest etter politiregisterloven, herunder barneomsorgsattester, menes norsk attest med opplysninger som finnes i det norske strafferegisteret. Kravet om politiattest i § 19 er dermed kun et krav om norsk attest, og det kan ikke kreves framleggelse av attester utstedt i andre land. Departementet vurderte problemstillinger knyttet til personer som har bodd i andre land i Prop. 120 L (2012-2013) punkt 3.5.7, men valgte ikke å innføre ytterligere krav om attest eller krav om botid. Det er derfor kun hjemmel for å kreve utenlandsk attest for personer https://hoering.udir.no/Hoering/16 22.01.2015 Høring - forslag til ny forskrift om politiattest i barnehager Side 19 av 27 som søker om godkjenning som styrer/pedagogisk leder i Norge på bakgrunn av utenlandske yrkeskvalifikasjoner. 4.12. ØKONOMISKE, ADMINISTRATIVE OG ANDRE KONSEKVENSER Forslaget er i hovedsak en videreføring av gjeldende regulering i forskrift om politiattest i barnehager. Direktoratet foreslår noen endringer og presiseringer sammenlignet med dagens forskrift. Blant annet foreslår vi å fjerne unntaket for politiattest for personer med vikariater under 14 dager, noe som vil medføre en viss økning i administrasjon for politiet og barnehageeier. Forslaget innebærer at barnehageeier må gjøre noen flere skjønnsmessige vurderinger enn gjeldende forskrift legger opp til, men noen av vurderingene skyldes nye formuleringer i barnehageloven § 19. Når det gjelder kommunen som godkjenningsmyndighet, må den potensielt innhente attest for flere personer enn etter gjeldende forskrift samt gjøre en konkret vurdering av alle anmerkninger på attester den innhenter. Dette kan føre til noen flere klagesaker. Samlet sett antar vi at endringene som foreslås ikke vil medføre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. 5. FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM POLITIATTEST I BARNEHAGER Forskrift om politiattest i barnehager Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx.2015 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) § 19 fjerde ledd. § 1 Virkeområde Forskriften gjelder alle godkjente og godkjenningspliktige barnehager. § 2 Krav om politiattest Kravet om å legge fram politiattest etter barnehageloven § 19 første ledd gjelder før personen begynner å arbeide i barnehage. I vurderingen av om det skal innhentes politiattest for personer som nevnt i barnehageloven § 19 andre ledd, skal barnehageeier og kommunen som barnehagemyndighet legge vekt på om oppholdet eller innflytelsen gir vedkommende mulighet til å være i direkte kontakt med barna. § 3 Krav til attesten Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder når den leveres til mottaker. § 4 Framgangsmåte ved ansettelse Arbeidsgiver skal i utlysningsteksten gjøre søkere oppmerksom på at det vil bli krevd politiattest ved ansettelse, men at denne ikke skal legges ved søknaden. Attest skal kun kreves av den søkeren som får tilbud om stillingen. Det skal i tilbudet tas forbehold om at anmerkninger på politiattesten kan føre til endring i tilbudet om stilling. Politiattest skal foreligge før arbeidstakeren tiltrer stillingen. Det skal framgå av saksdokumentene at søker som tiltrer stillingen har levert politiattest til arbeidsgiver. https://hoering.udir.no/Hoering/16 22.01.2015 Høring - forslag til ny forskrift om politiattest i barnehager Side 20 av 27 § 5 Yrkesforbud og egnethet Personer som ikke legger fram politiattest eller legger fram politiattest som viser dom for overtredelse av straffeloven §§ 299, 301, 302, 303, 304, 305, 306 og 311, er utelukket fra fast eller midlertidig ansettelse i barnehage. Hvis en politiattest viser andre anmerkninger, må barnehageeier vurdere om anmerkningen gjør personen uegnet til å arbeide i barnehagen. § 6 Godkjenning av barnehage Kommunen skal ved godkjenning av barnehagen innhente politiattest fra eier av barnehagen, eier av barnehagens lokaler og deres familiemedlemmer, hvis vedkommende har mulighet til å være i direkte kontakt med barna i barnehagen. Kommunen skal vurdere anmerkninger på attesten i det enkelte tilfellet. Det skal framgå av kommunens saksdokumenter at politiattest er levert. § 7 Behandling av politiattest og taushetsplikt Politiattesten skal oppbevares utilgjengelig for uvedkommende. Den skal makuleres straks etter at den har vært brukt til det formålet den er innhentet for, jf. politiregisterforskriften § 37-2. Den som får kjennskap til opplysninger i en politiattest, skal hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til opplysningene, jf. politiregisterloven § 47. § 8 Fornyet vandelskontroll Fornyet vandelskontroll kan foretas i samsvar med politiregisterloven § 43. § 9 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft xx.xx.2015. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 16. desember 2005 nr. 1509 om politiattest i henhold til barnehageloven, fastsatt med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) § 19 fjerde ledd. 6. MERKNADER TIL BESTEMMELSENE I FORSLAGET Til § 1 Virkeområde Bestemmelsen er en videreføring av virkeområdet i dagens forskrift. Forskriften gjelder for ordinære barnehager, familiebarnehager og åpne barnehager som enten er godkjent etter barnehageloven § 10 eller § 11, eller godkjenningspliktig etter § 6. Til § 2 Krav om politiattest Første ledd Første ledd er en presisering av kravet til politiattest i barnehageloven § 19 første ledd. Ingen kan ansettes fast eller midlertidig uten først å legge fram politiattest for arbeidsgiver. Politiattesten må være levert og vurdert før personen begynner å arbeide i barnehage. Plikten til å levere attest gjelder alle som skal ansettes fast eller midlertidig for å arbeide i barnehage, og er ikke avhengig av lengden på ansettelsesforholdet. Det avgjørende for https://hoering.udir.no/Hoering/16 22.01.2015 Høring - forslag til ny forskrift om politiattest i barnehager Side 21 av 27 når det kreves attest er dermed om det etableres et ansettelsesforhold. Attest må framlegges selv om vedkommende har vært ansatt i en annen barnehage tidligere. Personer som har framlagt attest for å arbeide i skole, må også legge fram attest hvis vedkommende senere blir ansatt i barnehage. Det er i denne sammenhengen uten betydning om vedkommende er ansatt for å jobbe direkte med barna i barnehagen eller ikke. Kravet om attest før ansettelse gjelder med andre ord både for personer som skal jobbe direkte med barna og for personer som for eksempel skal drive renhold av barnehagen, utføre vaktmestertjenester i barnehagen eller være kjøkkenpersonell i barnehagen. Andre ledd Barnehageloven § 19 andre ledd gir barnehageeier og kommunen som barnehagemyndighet en adgang til å kreve politiattest for personer som regelmessig oppholder seg i barnehagen eller som har vesentlig innflytelse på barnehagens drift. Det sentrale vurderingstemaet for om attest skal kreves for disse personene er om oppholdet eller innflytelsen gir vedkommende mulighet til å være i direkte kontakt med barna, jf. Prop. 120 L (2012-2013) punkt 3.5.2. Begrunnelsen er at det er personer som har mulighet til direkte kontakt med barna, som potensielt kan begå overgrep eller ha skadelig innflytelse på dem. Vurderingstemaet er det samme uansett hvilken personkategori i § 19 andre ledd vedkommende faller inn under. Med regelmessig opphold menes om vedkommende vil oppholde seg i barnehagen jevnlig eller over tid. For personer med vesentlig innflytelse på barnehagens drift stilles det ikke noe krav om at oppholdet i barnehagen er regelmessig. Bestemmelsen gjelder både barnehageeier og kommunen som barnehagemyndighet sin vurdering av om attest skal innhentes, jf. barnehageloven § 19 andre ledd. Når det gjelder hvem kommunen skal kreve attest av ved godkjenningen av barnehagen, se § 6 første ledd. Studenter som er under øvingsopplæring i barnehager, omfattes av barnehageloven § 19 andre ledd, og barnehageeier har adgang til å kreve attest av disse. Dette gjelder selv om de har levert attest i forbindelse med opptak til studiet, jf. forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning § 6-1. Til § 3 Krav til attesten Kravet om at attesten ikke skal være eldre enn tre måneder er en videreføring fra tidligere forskrift. Med dette sikrer man at nyere siktelser, tiltaler, vedtagelser og domfellelser kommer med. Personen som attesten gjelder, må levere den til mottaker senest tre måneder etter utstedelse. Kravet gjelder alle attester som kan kreves med hjemmel i § 19 og forskriften, herunder attester for personer som oppholder seg regelmessig i barnehagen og attester som kommunen som barnehagemyndighet skal eller kan kreve. Til § 4 Framgangsmåte ved ansettelse Første ledd Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av tidligere forskrift § 4 første og fjerde ledd. Noen formuleringer er endret, blant annet for å samsvare med tilsvarende bestemmelse for ansatte i skolen, se forskrift til opplæringsloven § 15-1. https://hoering.udir.no/Hoering/16 22.01.2015 Høring - forslag til ny forskrift om politiattest i barnehager Side 22 av 27 Politiattesten skal legges fram for arbeidsgiver/ansettende myndighet. I private barnehager er dette normalt barnehageeier eller styrer hvis styrer handler på vegne av eier. Personer som skal arbeide i barnehage og formelt er ansatt i kommunen, et barnehagekonsern, et vikarbyrå eller lignende, skal også levere attest til arbeidsgiver ved ansettelse. Politiattesten skal ikke legges ved søknadspapirene, men framlegges før stillingen kan tiltres. Dette følger også forutsetningsvis av politiregisterforskriften § 36-1 nummer 3. Det må framgå i utlysningen av stillingen at slik attest vil bli krevd av den man ønsker å ansette. Søker skal også gjøres oppmerksom på at attesten ikke skal sendes med søknaden. Denne type opplysninger kan kun kreves av den som skal arbeide i barnehagen, med andre ord av den som barnehageeier ønsker å ansette. Stillingen blir tilbudt under forutsetning av at attesten ikke viser anmerkninger som enten fører til utelukkelse fra ansettelse eller som gjør den som er tilbudt stillingen uegnet etter barnehageeiers vurdering. Den som er tilbudt stillingen, har ikke fått stillingen endelig før attesten er framlagt og vurdert av arbeidsgiver. Det er arbeidssøkeren selv som må innhente politiattesten, jf. politiregisterloven § 44. Det avgjørende for når det kreves attest er om det etableres et ansettelsesforhold. Bytte av stilling innad i en barnehage utløser ikke krav om ny attest, selv om stillingen lyses ut offentlig. Andre ledd Barnehagen må i sine dokumenter knyttet til ansettelsen anmerke at den ansattes politiattest er innhentet og vurdert. Barnehagen skal av personvernhensyn ikke anmerke hva som står i attesten. Til § 5 Yrkesforbud og egnethet Første ledd Bestemmelsen presiserer at personer som ikke legger fram politiattest, eller legger fram politiattest med bestemte anmerkninger, er utelukket fra ansettelse. Bestemmelsene definerer hvilke overtredelser som regnes som «seksuelle overgrep mot mindreårige» i barnehageloven § 19 tredje ledd. Omfanget av yrkesforbudet er en videreføring av tidligere forskrift § 3 andre ledd, men henvisningene er endret for å vise til straffebudene i den nye straffeloven. I tillegg er § 306 i straffeloven av 2005, som tilsvarer § 201a i den gamle straffeloven, tatt med. Denne bestemmelsen gjelder avtale om møte med et barn under 16 år for å begå seksuelt overgrep, noe som ble kriminalisert i 2007. Yrkesforbudet i § 19 tredje ledd gjelder kun personer som er domfelt. Personer som er siktet eller tiltalt for overtredelse av bestemmelser nevnt her, vil i praksis få et midlertidig ansettelsesforbud inntil saken er avgjort, selv om de formelt kan ansettes etter loven. Straffeloven §§ 299, 301, 302 og 303 gjelder seksuell omgang med barn under 14 eller 16 år. Straffeloven § 304 gjelder seksuell handling med barn under 16 år. Straffeloven § 305 gjelder seksuelt krenkende atferd mv. overfor barn under 16 år. Straffeloven § 306 gjelder avtale om møte med barn under 16 år for å begå seksuelt overgrep. Straffeloven § 311 gjelder framstilling av seksuelle overgrep mot barn eller framstilling som seksualiserer barn. Hvis en person på grunn av andre straffbare forhold er uegnet til å arbeide i barnehage, kan retten til å inneha slik stilling fradømmes, jf. straffeloven § 56. https://hoering.udir.no/Hoering/16 22.01.2015 Høring - forslag til ny forskrift om politiattest i barnehager Side 23 av 27 Andre ledd Bestemmelsen regulerer barnehageeiers vurdering av personer i forkant av ansettelsen når attesten viser andre anmerkninger enn dom for seksuelle overgrep mot mindreårige, og er en utdyping av barnehageloven § 19 tredje ledd andre setning. Dersom vedkommende har anmerkninger på politiattesten som ikke ubetinget utelukker vedkommende fra å arbeide i barnehage, vil det være opp til barnehageeier å vurdere hvilken betydning anmerkningen skal få. Barnehageeier må vurdere om anmerkningen gjør personen uegnet til å arbeide i barnehagen. Det er barnehageeiers ansvar å se eventuelle anmerkninger på politiattester i sammenheng med de opplysninger som framkommer i intervju og gjennom referanser. Forarbeidene til § 19 (Prop. 120 L (2012-2013) punkt 3.5.4) angir følgende momenter som kan ha betydning i vurderingen: Type anmerkning, hvor lang tid det er gått siden forholdet og vedkommendes alder på det aktuelle tidspunktet. En tilsvarende vurdering må for øvrig gjøres i de tilfellene hvor barnehageeier har krevd inn politiattest etter barnehageloven § 19 andre ledd, og den viser seg å ha merknader. I disse tilfellene må alle anmerkninger vurderes konkret fordi det lovfestede yrkesforbudet kun gjelder personer som skal ansettes, og ikke andre personer som oppholder seg i barnehagen eller har innflytelse på barnehagens drift. Til 6 Godkjenning av barnehage Første ledd Kravet til kommunen om å innhente attest gjelder eier av barnehagen, eier av barnehagens lokaler og familiemedlemmer av begge, og gjelder både ved godkjenning av kommunale og private barnehager. Kommunen skal kun kreve attest av en eller flere av disse personene hvis vedkommende har mulighet til å være i direkte kontakt med barna i barnehagen. Attesten skal i så fall foreligge før godkjenning gis. Bestemmelsen må ses i sammenheng med barnehageloven § 19 andre ledd og forskriften § 2 andre ledd. Det avgjørende er om oppholdet eller innflytelsen gir vedkommende mulighet til å være i direkte kontakt med barna. At barnehageeier allerede har startet eller driver flere barnehager, er ikke grunnlag for å slippe å levere attest dersom vedkommende skal arbeide i den nye barnehagen. Eier skal da levere attest på lik linje med andre som skal arbeide eller oppholde seg i barnehagen. Der barnehagen eies av en juridisk person, for eksempel et aksjeselskap, skal politiattest kreves framlagt av personene som står bak selskapet hvis de har mulighet til å være i direkte kontakt med barna. Andre ledd Kommunen skal, i forbindelse med behandlingen av søknad om godkjenningen av barnehagen, vurdere anmerkninger på attester til personer nevnt i første ledd. Kommunen skal ikke godkjenne barnehager dersom attest er krevd, men ikke levert. Kommunen skal heller ikke godkjenne barnehager der personer nevnt i § 6 første ledd skal ha et ansettelsesforhold i barnehagen og leverer attest med anmerkninger som nevnt i § 5 første ledd. I andre tilfeller skal kommunen vurdere om anmerkningene skal føre til avslag på søknad om godkjenning av barnehagen eller ikke, jf. barnehageloven § 19 tredje ledd andre setning. https://hoering.udir.no/Hoering/16 22.01.2015 Høring - forslag til ny forskrift om politiattest i barnehager Side 24 av 27 Vurderingen av politiattest ved godkjenning er en del av godkjenningen etter barnehageloven §§ 10 og 11. Det følger av barnehageloven § 10 og forskrift om familiebarnehager § 7 at vedtak om godkjenning kan påklages til fylkesmannen. Kommunen kan som barnehagemyndighet kreve politiattest etter barnehageloven § 19 andre ledd for andre personer som regelmessig oppholder seg i barnehagen eller har vesentlig innflytelse på barnehagens drift, jf. barnehageloven § 19 andre ledd. Kommunens adgang etter § 19 andre ledd er ikke begrenset til godkjenningstidspunktet, og kan omfatte også andre personer enn dem som er nevnt i forskriften § 6 første ledd hvis vilkårene i § 2 andre ledd er oppfylt. Det innebærer at kommunen kan kreve politiattest for visse personer etter at godkjenning er gitt. I vurderingen av om kommunen som barnehagemyndighet skal innhente attest for personer nevnt i § 19 andre ledd etter godkjenningen, skal kommunen legge vekt på om oppholdet eller innflytelsen gir vedkommende mulighet til å være i direkte kontakt med barna, jf. forskriften § 2 andre ledd. Hvis politiattesten viser anmerkninger, må kommunen vurdere disse konkret. Kommunen kan ved tilsyn vurdere om forholdene i barnehagen er uforsvarlige, jf. barnehageloven § 16. Tredje ledd Godkjenningsmyndigheten må sørge for å gjøre påtegning i sine papirer om at attest er innhentet og vurdert. Påtegningen skal av hensyn til etterprøvbarhet og kontroll dateres og signeres. Til § 7 Behandling av politiattest og taushetsplikt Første ledd Regelen er innholdsmessig en videreføring av tidligere forskrift § 5 første ledd. Ordet «umiddelbart» er endret til «straks», men innebærer ingen realitetsendring. Attesten skal ikke oppbevares i barnehagen eller i kommunen over tid, men skal makuleres straks etter at den er brukt til formålet den er innhentet for, jf. politiregisterloven § 50 og politiregisterforskriften § 37-2. En politiattest kan kun oppbevares så lenge det er nødvendig for formålet med attesten. Så snart den har vært brukt til det formålet den er innhentet for, skal mottakeren makulere/tilintetgjøre den. Formålet med attester innhentet med hjemmel i barnehageloven § 19 er å få informasjon for å kunne ta stilling til om en person skal ansettes eller en barnehage skal godkjennes, se formuleringen i dagens forskrift § 5 første ledd. Formålet kan også være å gjøre en vurdering av en person nevnt i barnehageloven § 19 andre ledd. Attesten skal med andre ord ikke oppbevares i barnehagen eller i kommunen over tid. Kravet om makulering gjelder etter at attesten har vært benyttet i en ansettelsessak, ved godkjenning av en barnehage eller i andre tilfeller der barnehageeier eller kommunen har innhentet attest i medhold av barnehageloven § 19. Makulering skal skje uavhengig av om attesten inneholder anmerkninger eller ikke og uavhengig av hvilke anmerkninger som framkommer. Dette er begrunnet i personvernhensyn. Attesten skal ikke returneres til søker. Tilbakelevering av politiattest vil være i strid med politiregisterforskriften 20. september 2013 nr. 1097 § 37-2. Begrunnelsen for dette er å forebygge eventuelt misbruk fra søkers side. Andre ledd https://hoering.udir.no/Hoering/16 22.01.2015 Høring - forslag til ny forskrift om politiattest i barnehager Side 25 av 27 Regelen er innholdsmessig en videreføring av tidligere forskrift § 5 andre ledd. Det er viktig at uvedkommende ikke får adgang til eller kjennskap til opplysninger i politiattesten. Forskriftens bestemmelse legger opp til en generell plikt til å bevare taushet om opplysninger fra politiattester, jf. forvaltningsloven §§ 13 - 13e og politiregisterloven § 47. Opplysningene som framgår av en politiattest, er sensitive personopplysninger, jf. personopplysningsloven § 2 nr. 8 bokstav b. Bevaring av taushet er derfor spesielt viktig. Det er kun de som trenger opplysningene i en politiattest for å kunne ta stilling til spørsmål om ansettelse eller godkjenning, som bør få innsyn i denne. Dette innebærer at «uvedkommende» i forskriftens forstand er alle andre enn de som faktisk skal ta stilling til ansettelses- eller godkjenningsspørsmålet. Tidligere forskrift § 5 andre ledd inneholdt en henvisning til straffeloven § 121. Denne henvisningen er tatt ut av forslaget til ny forskrift fordi det allerede er vist til straffebestemmelsen i politiregisterloven § 47. Det betyr at enhver som bryter taushetsplikten om opplysninger i en politiattest, fremdeles kan straffes etter gjeldende straffelov § 121 eller ny straffelov av 2005 § 209. Straffeloven av 2005 § 209 første og andre ledd lyder: «Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som røper opplysning som han har taushetsplikt om i henhold til lovbestemmelse eller forskrift, eller utnytter en slik opplysning med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning. Første ledd gjelder tilsvarende ved brudd på taushetsplikt som følger av gyldig instruks for tjeneste eller arbeid for statlig eller kommunalt organ.» Til § 8 Fornyet vandelskontroll Bestemmelsen inneholder en henvisning til politiregisterlovens regler om adgang til fornyet vandelskontroll. Henvisningen er tatt inn av tilgjengelighetshensyn. Politiregisterloven § 43 åpner for at arbeidsgiver eller annen mottaker av opprinnelig politiattest kan forsikre seg om at kravene til arbeidstakers vandel fremdeles er oppfylt. Grunnvilkåret for slik fornyet vandelskontroll er at det må foreligge en allerede utlevert attest for personen. Dette innebærer blant annet at dersom arbeidsgiver har mottatt politiattest i forbindelse med en ansettelse, kan han senere be politiet om eventuelle nye opplysninger av betydning. Det kan ikke utleveres andre opplysninger enn det som fremgår av hjemmelsgrunnlaget for utstedelse av den opprinnelige attesten. Det betyr at man bare kan få opplysninger om straffbare forhold nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd. Til § 9 Ikrafttredelse Ingen merknader. ? Spørsmål 13: Samlet sett - hva mener dere om forslaget til ny forskrift? J POSITIV / HVERKEN ELLER j NEGATIV KOMMENTAR T https://hoering.udir.no/Hoering/16 22.01.2015 Høring - forslag til ny forskrift om politiattest i barnehager Side 26 av 27 s LAGRE Vennlig hilsen Annemarie Bechmann Hansen divisjonsdirektør Einar Simonsen Plahter avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent. VEDLEGG: a Høringsliste barnehage 12.12.14.xlsx GENERELL KOMMENTAR s LAGRE LAGRE OG SEND INN https://hoering.udir.no/Hoering/16 s LAGRE UTKAST VIDERESEND T 22.01.2015 Høring - forslag til ny forskrift om politiattest i barnehager » Om direktoratet » Kontaktinformasjon » Tlf: 23 30 12 00 » Bruk av informasjonskapsler Side 27 av 27 » post@utdanningsdirektoratet.no Ansvarlig redaktør: Helge Lund https://hoering.udir.no/Hoering/16 22.01.2015 6/15 15/00177‐1 Høring – Samarbeid mellom helse‐ og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov 11 From: Sent: To: Elin Østli 23. januar 2015 13:32:01 'postmottak@halden.kommune.no'; 'post@moss.kommune.no'; 'postmottak@sarpsborg.com'; 'postmottak@fredrikstad.kommune.no'; 'postmottak@hvaler.kommune.no'; 'post@aremark.kommune.no'; 'post@marker.kommune.no'; 'postmottak@romskog.kommune.no'; 'postmottak@trogstad.kommune.no'; 'post@spydeberg.kommune.no'; 'postmottak@askim.kommune.no'; 'postmottak@eidsberg.kommune.no'; 'postmottak@skiptvet.kommune.no'; 'postmottak@rakkestad.kommune.no'; 'post@rade.kommune.no'; 'postmottak@rygge.kommune.no'; 'postmottak@valer-of.kommune.no'; 'post@hobol.kommune.no'; 'post@vestby.kommune.no'; 'postmottak@ski.kommune.no'; 'post@as.kommune.no'; 'postmottak@frogn.kommune.no'; 'postmottak@nesodden.kommune.no'; 'postkasse@oppegard.kommune.no'; 'post@baerum.kommune.no'; 'post@asker.kommune.no'; 'postmottak@ahk.no'; 'postmottak@sorum.kommune.no'; 'postmottak@fet.kommune.no'; 'postmottak@ralingen.kommune.no'; 'postmottak@enebakk.kommune.no'; 'postmottak@lorenskog.kommune.no'; 'postmottak@skedsmo.kommune.no'; 'postmottak@nittedal.kommune.no'; 'postmottak@gjerdrum.kommune.no'; 'postmottak@ullensaker.kommune.no'; 'postmottak@nes-ak.kommune.no'; 'post@eidsvoll.kommune.no'; 'postmottak@nannestad.kommune.no'; 'postmottak@hurdal.kommune.no'; 'postmottak@oslo.kommune.no'; 'postmottak@kongsvinger.kommune.no'; 'postmottak@hamar.kommune.no'; 'postmottak@ringsaker.kommune.no'; 'post@loten.kommune.no'; 'post@stange.kommune.no'; 'postmottak@nord-odal.kommune.no'; 'postmottak@sor-odal.kommune.no'; 'postmottak@eidskog.kommune.no'; 'post@grue.kommune.no'; 'post@asnes.kommune.no'; 'postmottak@vaaler-he.kommune.no'; 'postmottak@elverum.kommune.no'; 'postmottak@trysil.kommune.no'; 'postmottak@amot.kommune.no'; 'postmottak@stor-elvdal.kommune.no'; 'postmottak@rendalen.kommune.no'; 'postmottak@engerdal.kommune.no'; 'postmottak@tolga.kommune.no'; 'postmottak@tynset.kommune.no'; 'postmottak@alvdal.kommune.no'; 'postmottak@folldal.kommune.no'; 'postmottak@os.kommune.no'; 'postmottak@lillehammer.kommune.no'; 'postmottak@gjovik.kommune.no'; 'postmottak@dovre.kommune.no'; 'postmottak@lesja.kommune.no'; 'post@skjaak.kommune.no'; 'post@lom.kommune.no'; 'postmottak@vaga.kommune.no'; 'post@nord-fron.kommune.no'; 'postmottak@sel.kommune.no'; 'postmottak@sor-fron.kommune.no'; 'post@ringebu.kommune.no'; 'postmottak@oyer.kommune.no'; 'postmottak@gausdal.kommune.no'; 'postmottak@ostre-toten.kommune.no'; 'post@vestre-toten.kommune.no'; 'postmottak@jevnaker.kommune.no'; 'post@lunner.kommune.no'; 'postmottak@gran.kommune.no'; 'epost@sondre-land.kommune.no'; 'postmottak@nordre-land.kommune.no'; 'postmottak@sor-aurdal.kommune.no'; 'postmottak@etnedal.kommune.no'; 'nak@nord-aurdal.kommune.no'; 'post@vestre-slidre.kommune.no'; 'post@oystre-slidre.kommune.no'; 'post@vang.kommune.no'; 'kommunepost@drammen.kommune.no'; 'postmottak@kongsberg.kommune.no'; 'postmottak@ringerike.kommune.no'; 'postmottak@hole.kommune.no'; 'postmottak@flaa.kommune.no'; 'postmottak@nes-bu.kommune.no'; 'postmottak@gol.kommune.no'; 'postmottak@hemsedal.kommune.no'; 'postmottak@aal.kommune.no'; 'postmottak@hol.kommune.no'; 'post@sigdal.kommune.no'; 'krodsherad.kommune@krodsherad.kommune.no'; 'post@modum.kommune.no'; 'post@ovre-eiker.kommune.no'; 'post@nedre-eiker.kommune.no'; 'postmottak@lier.kommune.no'; 'postmottak@royken.kommune.no'; 'postmottak@hurum.kommune.no'; 'postmottak@flesberg.kommune.no'; 'postmottak@rollag.kommune.no'; 'postmottak@nore-og-uvdal.kommune.no'; 'postmottak@horten.kommune.no'; 'postmottak@holmestrand.kommune.no'; 'postmottak@tonsberg.kommune.no'; 'postmottak@sfjkom.no'; 'postmottak@larvik.kommune.no'; 'postmottak@svelvik.kommune.no'; 'postmottak@sande-ve.kommune.no'; 'postmottak@hof.kommune.no'; 'postmottak@re.kommune.no'; 'postmottak@andebu.kommune.no'; 'postmottak@stokke.kommune.no'; 'postmottak@notteroy.kommune.no'; 'post@tjome.kommune.no'; 'post@lardal.kommune.no'; 'postmottak@porsgrunn.kommune.no'; 'skien.postmottak@skien.kommune.no'; 'postmottak@notodden.kommune.no'; 'post@siljan.kommune.no'; 'postmottak@bamble.kommune.no'; 'post@kragero.kommune.no'; 'postmottak@drangedal.kommune.no'; 'postmottak@nome.kommune.no'; 'postmottak@bo.kommune.no'; 'postmottak@sauherad.kommune.no'; 'postmottak@tinn.kommune.no'; 'postmottak@hjartdal.kommune.no'; 'post@seljord.kommune.no'; 'post@kviteseid.kommune.no'; 'info@nissedal.kommune.no'; 'postmottak@fyresdal.kommune.no'; 'postmottak@tokke.kommune.no'; 'postmottak@vinje.kommune.no'; 'postmottak@risor.kommune.no'; 'postmottak@grimstad.kommune.no'; 'postmottak@arendal.kommune.no'; 'postmottak@gjerstad.kommune.no'; 'post@vegarshei.kommune.no'; 'postmottak@tvedestrand.kommune.no'; 'post@froland.kommune.no'; 'postmottak@lillesand.kommune.no'; 'postmottak@birkenes.kommune.no'; 'post@amli.kommune.no'; 'postmottak@iveland.kommune.no'; 'post@e-h.kommune.no'; 'post@bygland.kommune.no'; 'post@valle.kommune.no'; 'postmottak@bykle.kommune.no'; 'postmottak@kristiansand.kommune.no'; 'fellespost@mandal.kommune.no'; 'post@farsund.kommune.no'; 'post@flekkefjord.kommune.no'; post; 'postmottak@songdalen.kommune.no'; 'postmottak@sogne.kommune.no'; 'service@marnardal.kommune.no'; 'post@aseral.kommune.no'; 'info@audnedal.kommune.no'; 'service@lindesnes.kommune.no'; 'post@lyngdal.kommune.no'; 'postmottak@haegebostad.kommune.no'; 'post@kvinesdal.kommune.no'; 'post@sirdal.kommune.no'; 'post@eigersund.kommune.no'; 'postmottak@sandnes.kommune.no'; 'postmottak@stavanger.kommune.no'; 'postmottak@haugesund.kommune.no'; 'postmottak@sokndal.kommune.no'; 'postmottak@lund.kommune.no'; 'postmottak@bjerkreim.kommune.no'; 'post@ha.kommune.no'; 'postmottak@klepp.kommune.no'; 'post@time.kommune.no'; 'postmottak@gjesdal.kommune.no'; 'epost@sola.kommune.no'; 'post@randaberg.kommune.no'; 'post@forsand.kommune.no'; 'postmottak@strand.kommune.no'; 'postmottak@hjelmeland.kommune.no'; 'postmottak@suldal.kommune.no'; 'post@sauda.kommune.no'; 'post@finnoy.kommune.no'; 'post@rennesoy.kommune.no'; 'post@kvitsoy.kommune.no'; 'post@bokn.kommune.no'; 'post@tysver.kommune.no'; 'postmottak.sentral@karmoy.kommune.no'; 'post@utsira.kommune.no'; 'postmottak@vindafjord.kommune.no'; 'postmottak@bergen.kommune.no'; 'firmapost@etne.kommune.no'; 'postmottak@sveio.kommune.no'; 'postmottak@bomlo.kommune.no'; 'post@stord.kommune.no'; 'fitjar@fitjar.kommune.no'; 'post@tysnes.kommune.no'; 'post@kvinnherad.kommune.no'; 'post@jondal.kommune.no'; 'post@odda.kommune.no'; 'postmottak@ullensvang.herad.no'; 'postmottak@eidfjord.kommune.no'; 'postmottak@ulvik.kommune.no'; 'postmottak@granvin.kommune.no'; 'postmottak@voss.kommune.no'; 'postmottak@kvam.kommune.no'; 'postkasse@fusa.kommune.no'; 'adm@samnanger.kommune.no'; 'postmottak@os-ho.kommune.no'; 'postmottak@austevoll.kommune.no'; 'postmottak@sund.kommune.no'; 'postmottak@fjell.kommune.no'; 'postmottak@askoy.kommune.no'; 'post@vaksdal.kommune.no'; 'postmottak@modalen.kommune.no'; 'post@osteroy.kommune.no'; 'postmottak@meland.kommune.no'; 'postmottak@oygarden.kommune.no'; 'postmottak@radoy.kommune.no'; 'postmottak@lindas.kommune.no'; 'post@austrheim.kommune.no'; 'postmottak@fedje.kommune.no'; 'post@masfjorden.kommune.no'; 'postmottak@flora.kommune.no'; 'postmottak@gulen.kommune.no'; 'post@solund.kommune.no'; 'postmottak@hyllestad.kommune.no'; 'postmottak@hoyanger.kommune.no'; 'post@vik.kommune.no'; 'postmottak@balestrand.kommune.no'; 'postmottak@leikanger.kommune.no'; 'postmottak@sogndal.kommune.no'; 'post@aurland.kommune.no'; 'post@laerdal.kommune.no'; 'postmottak@ardal.kommune.no'; 'postmottak@luster.kommune.no'; 'postmottak@askvoll.kommune.no'; 'post@fjaler.kommune.no'; 'postmottak@gaular.kommune.no'; 'postmottak@jolster.kommune.no'; 'postmottak@forde.kommune.no'; 'postmottak@naustdal.kommune.no'; 'post@bremanger.kommune.no'; 'post@vagsoy.kommune.no'; 'post@selje.kommune.no'; 'post@eid.kommune.no'; 'post@hornindal.kommune.no'; 'post@gloppen.kommune.no'; 'postmottak@stryn.kommune.no'; 'postmottak@molde.kommune.no'; 'postmottak@alesund.kommune.no'; 'postmottak@kristiansund.kommune.no'; 'postmottak@vanylven.kommune.no'; 'sande.kommune@sande-mr.kommune.no'; 'postmottak@heroy.kommune.no'; 'postmottak@ulstein.kommune.no'; 'postmottak@hareid.kommune.no'; 'postmottak@volda.kommune.no'; 'postmottak@orsta.kommune.no'; 'post@orskog.kommune.no'; 'post@norddal.kommune.no'; 'post@stranda.kommune.no'; 'postmottak@stordal.kommune.no'; 'postmottak@sykkylven.kommune.no'; 'postmottak@skodje.kommune.no'; 'post@sula.kommune.no'; 'post@giske.kommune.no'; 'postmottak@haram.kommune.no'; 'postmottak@vestnes.kommune.no'; 'post@rauma.kommune.no'; 'postmottak@nesset.kommune.no'; 'postmottak@midsund.kommune.no'; 'post@sandoy.kommune.no'; 'post@aukra.kommune.no'; 'postmottak@frana.kommune.no'; 'info@eide.kommune.no'; 'post@averoy.kommune.no'; 'post@gjemnes.kommune.no'; 'postmottak@tingvoll.kommune.no'; 'post@sunndal.kommune.no'; 'post@surnadal.kommune.no'; 'post@rindal.kommune.no'; 'post@halsa.kommune.no'; 'postmottak@smola.kommune.no'; 'postmottak@aure.kommune.no'; 'tk.postmottak@trondheim.kommune.no'; 'postmottak@hemne.kommune.no'; 'postmottak@snillfjord.kommune.no'; 'postmottak@hitra.kommune.no'; 'postmottak@froya.kommune.no'; 'postmottak@orland.kommune.no'; 'postmottak@agdenes.kommune.no'; 'postmottak@rissa.kommune.no'; 'postmottak@bjugn.kommune.no'; 'postmottak@afjord.kommune.no'; 'post@roan.kommune.no'; 'postmottak@osen.kommune.no'; 'post@oppdal.kommune.no'; 'postmottak@rennebu.kommune.no'; 'postmottak@meldal.kommune.no'; 'postmottak@orkdal.kommune.no'; 'postmottak@roros.kommune.no'; 'epost@holtalen.kommune.no'; 'postmottak@midtre-gauldal.kommune.no'; 'postmottak@melhus.kommune.no'; 'postmottak@skaun.kommune.no'; 'postmottak@klabu.kommune.no'; 'postmottak@malvik.kommune.no'; 'postmottak@selbu.kommune.no'; 'postmottak@tydal.kommune.no'; 'postmottak@steinkjer.kommune.no'; 'postmottak@namsos.kommune.no'; 'postmottak@meraker.kommune.no'; 'postmottak@stjordal.kommune.no'; 'postmottak@frosta.kommune.no'; 'post@leksvik.kommune.no'; 'postmottak@levanger.kommune.no'; 'postmottak@verdal.kommune.no'; 'postkasse@verran.kommune.no'; 'postmottak@namdalseid.kommune.no'; 'postmottak@snasa.kommune.no'; 'postmottak@lierne.kommune.no'; 'postmottak@royrvik.kommune.no'; 'postmottak@namsskogan.kommune.no'; 'postmottak@grong.kommune.no'; 'postmottak@hoylandet.kommune.no'; 'postmottak@overhalla.kommune.no'; 'postmottak@fosnes.kommune.no'; 'postmottak@flatanger.kommune.no'; 'vikna@vikna.kommune.no'; 'postmottak@naroy.kommune.no'; 'post@leka.kommune.no'; 'postmottak@inderoy.kommune.no'; 'postmottak@bodo.kommune.no'; 'postmottak@narvik.kommune.no'; 'postmottak@bindal.kommune.no'; 'post@somna.kommune.no'; 'postmottak@bronnoy.kommune.no'; 'postkasse@vega.kommune.no'; 'post@vevelstad.kommune.no'; 'post@heroy-no.kommune.no'; 'post@alstahaug.kommune.no'; 'postmottak@leirfjord.kommune.no'; 'post@vefsn.kommune.no'; 'post@grane.kommune.no'; 'post@hattfjelldal-kommune.no'; 'post@donna.kommune.no'; 'postmottak@nesna.kommune.no'; 'postmottak@hemnes.kommune.no'; 'postmottak@rana.kommune.no'; 'postmottak@luroy.kommune.no'; 'post@trana.kommune.no'; 'postmottak@rodoy.kommune.no'; 'postmottak@meloy.kommune.no'; 'postmottak@gildeskal.kommune.no'; 'post@beiarn.kommune.no'; 'postmottak@saltdal.kommune.no'; 'postmottak@fauske.kommune.no'; 'post@sorfold.kommune.no'; 'postmottak@steigen.kommune.no'; 'postmottak@hamaroy.kommune.no'; 'postmottak@tysfjord.kommune.no'; 'postmottak@lodingen.kommune.no'; 'post@tjeldsund.kommune.no'; 'postmottak@evenes.kommune.no'; 'post@ballangen.kommune.no'; 'postkasse@rost.kommune.no'; 'postmottak@varoy.kommune.no'; 'postmottak@flakstad.kommune.no'; 'postmottak@vestvagoy.kommune.no'; 'postmottak@vagan.kommune.no'; 'postmottak@hadsel.kommune.no'; 'post@boe.kommune.no'; 'postmottak@oksnes.kommune.no'; 'postmottak@sortland.kommune.no'; 'postmottak@andoy.kommune.no'; 'postmottak@moskenes.kommune.no'; 'postmottak@tromso.kommune.no'; 'postmottak@harstad.kommune.no'; 'postmottak@kvafjord.kommune.no'; 'post@skanland.kommune.no'; 'postmottak@ibestad.kommune.no'; 'postmottak@gratangen.kommune.no'; 'post@lavangen.kommune.no'; 'postmottak@bardu.kommune.no'; 'postmottak@salangen.kommune.no'; 'postmottak@malselv.kommune.no'; 'postmottak@sorreisa.kommune.no'; 'postmottak@dyroy.kommune.no'; 'postmottak@tranoy.kommune.no'; 'postmottak@torsken.kommune.no'; 'postmottak@berg.kommune.no'; 'postmottak@lenvik.kommune.no'; 'post@balsfjord.kommune.no'; 'postmottak@karlsoy.kommune.no'; 'post@lyngen.kommune.no'; 'post@storfjord.kommune.no'; 'post@kafjord.kommune.no'; 'post@skjervoy.kommune.no'; 'postmottak@nordreisa.kommune.no'; 'postmottak@kvanangen.kommune.no'; 'postmottak@vardo.kommune.no'; 'postmottak@vadso.kommune.no'; 'postmottak@hammerfest.kommune.no'; 'e-post@kautokeino.kommune.no'; 'postmottak@alta.kommune.no'; 'postmottak@loppa.kommune.no'; 'postmottak@hasvik.kommune.no'; 'servicekontoret@kvalsund.kommune.no'; 'postmottak@masoy.kommune.no'; 'postmottak@nordkapp.kommune.no'; 'postmottak@porsanger.kommune.no'; 'postmottak@karasjok.kommune.no'; 'postmottak@lebesby.kommune.no'; 'postmottak@gamvik.kommune.no'; 'postmottak@berlevag.kommune.no'; 'postmottak@tana.kommune.no'; 'postmottak@nesseby.kommune.no'; 'postmottak@batsfjord.kommune.no'; 'postmottak@sor-varanger.kommune.no'; 'postmottak@lokalstyre.no' Cc: Subject: KORRIGERT VERSJON 14/7458-Høring – Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Hei, Vi sendte i går en e-post med tre dokumenter vedlagt for høring i kommunene. Dessverre inneholdt utkastet til veilederen mange feilformateringer. Vi har nå rettet opp dette og beklager veldig det ekstra bryderiet postmottakene nå får med å sende en ny versjon. Vi ber fortsatt om at e-posten sendes til både helse- og omsorgstjenesten for barn og unge og til utdanningssektor, inkludert PP-tjenesten. Med vennlig hilsen Elin Østli Seniorrådgiver Avdeling rehabilitering og sjeldne tilstander Helsedirektoratet Tlf. 24 16 35 13 v2.2-18.03.2013 Til høringsinstansene Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 14/7458-16 Elin Østli 23.01.2015 Høring – Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet ber med dette om tilbakemelding på utkast til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov. Tilbakemeldingene bes gitt på vedlagte svarskjema innen 27. februar 2015. Bakgrunn for veilederen Denne veilederen er en oppfølging av Handlingsplan Habilitering av barn og unge, IS-1692, utgitt av Helsedirektoratet i 2009. Veilederen er også omtalt i Meld. St. 18 (2010-2011) Læring og fellesskap – tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særskilte behov der det heter «… kan bidra til å gi et oversiktlig og helhetlig tjenestetilbud til barn og unge og deres familier, samt sikre et godt og likeverdig tjenestetilbud til alle.» Veilederen legger særlig vekt på å beskrive barns og unges rettigheter og sektorenes plikter og tilbud slik at tjenesteytere i både utdanningssektoren og helse- og omsorgstjenesten kan planlegge for og samarbeide om et koordinert tilbud. Den kanskje viktigste forutsetningen for å kunne samhandle er at man kjenner til og forstår hverandres ansvar, oppgaver og begrensninger. Direktoratene er klar over at andre sektorer også er viktige i samarbeidet rundt barn og unge med særskilte behov, for eksempel tjenester fra NAV og barnevern. Veilederen omhandler barn og unge fra fødsel og til de er ferdige med videregående skole. Spørsmål om utkastet til veileder og høringsinnspill kan rettes til Midia Aminzadeh midia.aminzadeh@helsedir.no Vennlig hilsen Bente Moe e.f. avdelingsdirektør Anne-Stina Nordmo avdelingsdirektør Vedlegg: Høringsutkast og svarskjema Helsedirektoratet - Divisjon spesialisthelsetjenester Avdeling rehabilitering og sjeldne tilstander Elin Østli, tlf.: 24163513 Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo • Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo • Tlf.: 810 20 050 Faks: 24 16 30 01 • Org.nr.: 983 544 622 • postmottak@helsedir.no • www.helsedirektoratet.no Høringsinstanser: Barne- ungdoms- og familiedirektoratet Arbeids- og velferdsdirektoratet Fylkesmannsembetene Fylkeskommunene Landets kommuner Habiliteringstjenester for barn og unge i spesialisthelsetjenesten Regionsenter for habiliteringstjenesten for barn og unge Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Statped Barneombudet Kommunenes sentralforbund Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Samarbeidsforumet for funksjonshemmedes organisasjoner Unge funksjonshemmede Norsk sykepleierforbund Norsk fysioterapeutforbund Norsk ergoterapiforbund Fellesorganisasjonen Utdanningsforbundet Den norske legeforening Norsk psykologforening Foreldreutvalget for barnehager Foreldreutvalget for grunnopplæringen Private barnehagers landsforbund Forum for friskoler Norsk Montessoriforbund Steinerskoleforbundet Norske fag- og friskolers landsforbund Kristne Friskolers forbund Private handelskolers landsforbund Espira Kanvas -2- Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Generelle spørsmål: Er tittelen dekkende for veilederens innhold? Svar: Dersom veilederen er for lang, hva kan det være hensiktsmessig å fjerne? Svar: Er det synspunkter på hovedkapitlenes rekkefølge? Svar: Er eksemplene relevante? Hvis ikke, har dere forslag til andre eksempler vi kan bruke? Svar: Kapittel 1 1.1 Kapittel 2 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6 2.7 Kapittel 3 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 3.6 3.7 3.8 3.9 Kapittel 4 Tema: Innledning Leseveiledning og avgrensninger Tema: Informasjon om tilbud i helse- og omsorgssektoren Om habilitering Barn og unge med habiliteringsbehov Kommunale helse- og omsorgstjenesters oppgaver Spesialisthelsetjenestens oppgaver Både kommunene og spesialisthelsetjenesten skal tilby en koordinator Individuell plan Helhetlige tjenester Informasjon om tilbud i utdanningssektoren Før skole Grunnskole Videregående opplæring Pedagogisk-psykologisk tjeneste Statped Sosialpedagogisk rådgivning og yrkes- og utdanningsrådgivning Oppfølgingstjenesten Tegnspråkopplæring, punktskriftopplæring m.m. Når regnes et tiltak som opplæring? Samarbeidet Kommentarer, evt. konkret forslag til ny tekst 4.1 4.2 4.3 4.4 4.5 4.6 4.7 4.8 4.9 4.10 4.11 4.12 4.13 4.14 Sentrale prinsipper Taushetsplikt og samtykke Forholdet mellom barnehagetilbud/opplæringstilbud Og behandling Overganger mellom faser Legemiddelhåndtering når barnet går i barnehage, skole og SFO Det første leveåret Barnehagealder Grunnskolealder Ungdom i videregående opplæring Helsehjelp i en skolehverdag Langvarige og/eller hyppige sykehusinnleggelser opplæring i helseinstitusjoner Opplæring i hjemmet på grunn av sykdom Bruk av tvang og makt i helse- og omsorgssektoren Bruk av tvang og makt i utdanningssektoren Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektoren om barn og unge med habiliteringsbehov Samarbeid om barn og unge som trenger samordnet bistand fra helse og utdanning Veileder - utkast 23.01.2015 1 Forord Alle barn og unge har rett til omsorg, utvikling, læring og deltakelse i samfunnet. Det innebærer rett til å leve et fullverdig liv under forhold som sikrer deres verdighet og fremmer respekten for den enkeltes liv, integritet og menneskeverd. Barn og unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer har rett til nødvendig bistand. Barn og unge som har en funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom, må sikres livskvalitet og muligheter på lik linje med den øvrige befolkningen. Vår nasjonale politikk tar utgangspunkt i FNs barnekonvensjon. Staten skal respektere de rettigheter og plikter foreldrene og andre foresatte har til å gi barnet veiledning og støtte (FNs Barnekonvensjon artikkel 5). For å innfri barn og unges rettigheter, må det etableres gode samhandlingsrutiner mellom de ulike tjenesteyterne slik at brukerne erfarer god kvalitet i tjenestene. Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet ønsker med denne veilederen å bidra til at barn og unge med funksjonsnedsettelser eller kroniske sykdommer får mulighet til aktiv deltakelse i samfunnet. Vi ser betydningen av å samordne tilbudet fra de to sektorene. Derfor har vi utarbeidet denne veilederen sammen. I veilederen legges det særlig vekt på å beskrive brukernes rettigheter og sektorenes plikter slik at tjenesteytere i både utdanningssektoren og helse- og omsorgssektoren kan planlegge og samarbeide om et koordinert tilbud. For å oppnå et best mulig resultat for bruker, må tilbud og tjenester ses i sammenheng, og aktørene må understøtte hverandres innsats på tvers av sektorene. Direktoratene ønsker å inspirere til samarbeid, klargjøre ansvar og roller og gi aktørene en felles plattform som gir forutsigbare og godt koordinerte tilbud og tjenester. 2 1 INNLEDNING 6 1.1 LESEVEILEDNING OG AVGRENSNINGER 1.1.1 MÅLGRUPPEN FOR VEILEDEREN 1.1.2 DISPOSISJON 1.1.3 BRUK AV BEGREPER 7 7 7 8 2 INFORMASJON OM TILBUD I HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN 9 2.1 OM HABILITERING 9 2.2 BARN OG UNGE MED HABILITERINGSBEHOV 9 2.3 KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER 10 2.3.1 KOORDINERENDE ENHET FOR HABILITERING OG REHABILITERING I KOMMUNENE 10 2.4 SPESIALISTHELSETJENESTEN 11 2.4.1 TO VEIER INN I SPESIALISTHELSETJENESTEN 11 2.4.2 SPESIALISTHELSETJENESTENS VEILEDNINGSPLIKT 11 2.4.3 HABILITERINGSTJENESTEN 11 2.4.4 BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISK POLIKLINIKK 12 2.4.5 LÆRINGS- OG MESTRINGSSENTRE 12 2.4.6 NASJONAL KOMPETANSETJENESTE FOR BARN OG UNGE MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE – AKTIV UNG OG FRITID FOR ALLE 12 2.4.7 KOORDINERENDE ENHET FOR HABILITERING OG REHABILITERING I SPESIALISTHELSETJENESTEN 13 2.5 BÅDE KOMMUNEN OG SPESIALISTHELSETJENESTEN SKAL TILBY KOORDINATOR 13 2.5.1 KOORDINATOR I KOMMUNEN 13 2.5.2 KOORDINATOR I SPESIALISTHELSETJENESTEN 14 2.6 INDIVIDUELL PLAN 15 2.6.1 ANSVAR FOR Å UTARBEIDE INDIVIDUELL PLAN 15 2.6.2 INDIVIDUELL PLAN GIR ENKLERE TILGANG TIL HJELPEMIDLER 16 2.7 BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE 16 2.7.1 STØTTEKONTAKT 17 3 INFORMASJON OM UTDANNINGSSEKTOREN 19 3.1 FØR SKOLE 19 3.2 GRUNNSKOLE 19 3.2.1 SKOLEFRITIDSORDNING 20 3.2.2 LEKSEHJELP 20 3.3 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 21 3.4 PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE 22 3.5 STATPED 22 3.6 SOSIALPEDAGOGISK RÅDGIVNING OG UTDANNINGS- OG YRKESRÅDGIVNING 23 3.7 OPPFØLGINGSTJENESTEN 23 3.8 TEGNSPRÅKOPPLÆRING, PUNKTSKRIFTOPPLÆRING M.M., ALTERNATIV OG SUPPLERENDE KOMMUNIKASJON OG TRENING PÅ DAGLIGLIVETS AKTIVITETER 24 3 3.8.1 TEGNSPRÅK 3.8.2 PUNKTSKRIFT, MOBILITET OG BRUK AV TEKNISKE HJELPEMIDLER 3.8.3 ALTERNATIV OG SUPPLERENDE KOMMUNIKASJON 3.8.4 AKTIVITETER I DAGLIGLIVET 3.8.5 SKOLENS PLIKT TIL Å DELTA I ARBEIDET MED INDIVIDUELL PLAN 3.9 NÅR REGNES ET TILTAK SOM OPPLÆRING? 24 24 24 24 25 25 4 SAMARBEIDET 26 4.1 SENTRALE PRINSIPPER 4.1.1 LIKEVERDSPRINSIPPET 4.1.2 INKLUDERING 4.1.3 UNIVERSELL UTFORMING OG TILRETTELEGGING 4.1.4 TIDLIG INNSATS – TIDLIG INTERVENSJON 4.1.5 RETT TIL MEDVIRKNING OG RETT TIL Å BLI HØRT 4.2 TAUSHETSPLIKT OG SAMTYKKE 4.2.1 TAUSHETSPLIKT I HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN 4.2.2 TAUSHETSPLIKT I UTDANNINGSSEKTOREN 4.2.3 SAMTYKKE 4.2.4 OPPLYSNINGSPLIKT TIL BARNEVERNTJENESTEN 4.3 FORHOLDET MELLOM BARNEHAGETILBUD/OPPLÆRING OG BEHANDLING 4.3.1 FOREBYGGING 4.4 OVERGANGER MELLOM FASER 4.4.1 BARNEHAGESTART 4.4.2 SKOLESTART 4.5 RUTINER FOR LEGEMIDDELHÅNDTERING I BARNEHAGE, SKOLE OG SFO 4.6 DET FØRSTE LEVEÅRET 4.6.1 ANSVARET FOR Å OPPDAGE SYKDOM ELLER FUNKSJONSNEDSETTELSE 4.6.2 SPESIALPEDAGOGISK HJELP I FØRSTE LEVEÅR 4.7 BARNEHAGEALDER 4.7.1 ANSVARET FOR Å OPPDAGE SYKDOM ELLER FUNKSJONSNEDSETTELSE 4.7.2 BARN MED HABILITERINGSBEHOV I BARNEHAGE 4.7.3 PRIORITERT BARNEHAGEPLASS TIL BARN MED HABILITERINGSBEHOV 4.7.4 HJELPEMIDLER I BARNEHAGEN 4.7.5 SPESIALPEDAGOGISK HJELP TIL BARN FØR OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER 4.8 GRUNNSKOLEALDER 4.8.1 ANSVARET FOR Å OPPDAGE SYKDOM ELLER FUNKSJONSNEDSETTELSE 4.8.2 RETTEN TIL SPESIALUNDERVISNING 4.8.3 HJELPEMIDLER PÅ SKOLEN 4.9 UNGDOM I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 4.9.1 UNGDOMMENS MEDVIRKNING OG SELVBESTEMMELSE 4.9.2 HELSETJENESTER I UNGDOMSFASEN 4.9.3 HELSESTASJONEN FOR UNGDOM 4.9.4 RETTEN TIL SPESIALUNDERVISNING 4.9.5 HJELPEMIDLER I SKOLEN 26 26 26 27 28 28 29 29 30 30 31 31 32 33 33 33 36 36 36 37 39 39 39 39 40 40 42 42 42 43 45 45 45 46 46 46 4 4.10 HELSEHJELP I SKOLEHVERDAGEN 4.10.1 FYSIOTERAPEUT OG ERGOTERAPEUT 4.10.2 ASSISTENTER 4.11 OPPLÆRING I HELSEINSTITUSJONER 4.11.1 OPPHOLD PÅ TRENINGS- ELLER HABILITERINGSINSTITUSJON 4.12 OPPLÆRING I HJEMMET PÅ GRUNN AV SYKDOM 4.13 BRUK AV TVANG OG MAKT I HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN 4.14 BRUK AV TVANG OG MAKT I UTDANNINGSSEKTOREN 5 46 47 47 49 49 50 50 51 1 Innledning Med denne veilederen vil Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet legge grunnlag for bedre samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren. Barn og unge med funksjonsnedsettelser har ofte behov for tjenester fra begge sektorene samtidig. God kvalitet i det samlede tilbudet forutsetter strukturert samarbeid og fleksibilitet. Bedre samordning av tjenestene innebærer ikke at fagfolk skal gjøre hverandres oppgaver, men at de skal utfylle hverandre og nyttiggjøre seg hverandres kompetanse og erfaring. I dette ligger det at samarbeidet må bygge på innsikt og respekt for aktørenes faglige og organisatoriske ståsted. Veilederen kan også være nyttig for andre samarbeidspartnere. I forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator er habilitering og rehabilitering definert som ”tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet.” Barn og unge med habiliteringsbehov skal ha mulighet til å oppnå og beholde størst mulig selvstendighet og utnytte sitt fysiske, mentale og sosiale potensial fullt ut. De skal videre ha mulighet til å oppnå full inkludering og deltakelse på alle livets områder. For å nå dette målet skal tjenestene opprette, styrke og videreutvikle tverrfaglige habiliteringstjenester. Staten og kommunene skal treffe effektive og hensiktsmessige tiltak, herunder gjennom brukerorganisasjonenes likemannsarbeid, slik at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan oppnå og beholde størst mulig selvstendighet, utnytte sitt fysiske, mentale, sosiale og yrkesmessige potensial fullt ut, og oppnå full inkludering og deltakelse på alle livets områder. Målgruppen for habilitering relateres til funksjonsnedsettelser som skyldes medfødte eller tidlig ervervede tilstander. Kjennetegn ved målgruppen er at de ikke følger et forventet utviklingsforløp. Habilitering innebærer bistand til å oppøve nye funksjoner og ferdigheter som vedkommende i utgangspunktet ikke har hatt. Målet er å utvikle funksjonsevnen og/eller mestringsevnen med sikte på størst mulig grad av selvstendighet og livskvalitet. Forebyggende tiltak for å bevare eksisterende funksjoner og bremse utvikling av funksjonstap er sentralt. Barn og unge med tidlig ervervede funksjonsnedsettelser med behov for tjenester og tilbud fra flere sektorer omtales i denne veilederen som å ha et habiliteringsbehov. Tverrsektoriell samhandling er et viktig kjennetegn ved habilitering. Veilederen skal bidra til at barn og unge får nødvendig bistand av god kvalitet tilpasset den enkeltes behov tjenestenes roller, funksjon og ansvar tydeliggjøres gode samhandlingsrutiner etableres det skapes gode overganger mellom ulike tilbud og tjenester leseren får oversikt over relevante lover, forskrifter og aktuelle offentlige dokumenter Sektorene har ulike oppgaver og ulik juridisk forankring, men har felles mål om at barn og unge med funksjonsnedsettelser eller kroniske sykdommer skal få gode tilbud og kunne delta i samfunnet på lik linje med jevnaldrende. 6 Veilederen dreier seg om samarbeidet mellom ansatte i utdanningssektoren og helse- og omsorgssektoren når det gjelder habilitering av barn og unge. Den er ikke uttømmende, for eksempel når det gjelder faglig tilnærming og metodikk, og den må sees i sammenheng med andre offentlige dokumenter. Veilederen omhandler habilitering av barn og unge fra fødsel og fram til og med videregående opplæring (i utgangspunktet 0-19 år). Selv om barn, unge og deres foreldre ikke er den primære målgruppen for veiledere, kan den være til nytte også for dem. Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet understreker betydningen av å ta deres erfaringer og meninger på alvor, slik at de blir aktive deltagere i utviklingen av tjenestene. Dette er avgjørende for å oppnå gode resultater. 1.1 Leseveiledning og avgrensninger 1.1.1 Målgruppen for veilederen Veilederen skal gi bedre grunnlag for samarbeid mellom utdanningssektor og helse- og omsorgssektor og retter seg primært til aktørene i disse to sektorene. Både Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet er klar over at det også er andre viktige aktører som har betydning for gode prosesser, for eksempel NAV. Barn, unge og foreldre eller andre foresatte kan også ha nytte av veilederen. Den kan for eksempel gi innsikt i hvordan sektorene forplikter hverandre i samhandlingen. 1.1.2 Disposisjon Veilederen er bygget opp med en kortfattet beskrivelse av aktuelle tjenester i helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren og et kapittel om hvordan sektorene kan samarbeide. De innledende kapitlene beskriver rettigheter, tilbud og tjenester i de to sektorene, og de er ment for at aktørene skal få informasjon om hverandres områder. Målet er å skape felles forståelse for hverandres oppgaver og ansvar og avklare forventninger. Dette er avgjørende forutsetninger for et godt samarbeid. Henvisninger til internasjonale konvensjoner, lov og forskrift er oppgitt i grønne bokser. Mer utdypende informasjon finnes i offentlige dokumenter som det henvises til i røde bokser. Eksempler for å vise hvordan aktørene kan samarbeide finnes i blå bokser. Internasjonale konvensjoner, lover og forskrifter Offentlig informasjon som rundskriv, veiledere, nettsider etc. Eksempler 7 1.1.3 Bruk av begreper De to sektorene bruker i praksis forskjellige ord i omtalen av målgrupper og aktører. I helse- og omsorgssektoren brukes ofte ordene pasient, bruker og tjenesteyter. I utdanningssektoren brukes ordene barn, elev, foreldre, ansatte og personale. I denne veilederen vil derfor disse ordene bli brukt noe ulikt, avhengig av om det er med utgangspunkt i helse- eller en utdanningssammenheng. Begrepet «aktører» anses å være dekkende for de som gir tilbud og tjenester i begge sektorer. 8 2 Informasjon om tilbud i helse- og omsorgssektoren 2.1 Om habilitering Habilitering omfatter flere tiltak som inngår i planlagte og avgrensede prosesser med definerte mål. Et habiliteringsbehov kan for noen vare livet ut, men det vil variere hvilke tiltak som er aktuelle til enhver tid. Varigheten må tilpasses behovet. I perioder hvor det skjer mye, både relatert til helsetilstand og livsfase, kan det være nyttig med korte prosesser for å sikre hyppige evalueringer og justering av mål. I mer stabile perioder kan prosessene gå over lengre tid. Individuell tilpasning gjennom livsløpet er sentralt for å oppnå best mulig måloppnåelse. Habiliteringsprosesser forutsetter at alle involverte aktører, uavhengig av hvilken instans de representerer, samarbeider for å gi sine tjenester på en samordnet måte. Habiliteringstiltak skal være tilpasset brukerens behov og tilrettelagt for dennes forutsetninger og muligheter. Habilitering innebærer bistand til å oppøve nye funksjoner og ferdigheter som vedkommende i utgangspunktet ikke har hatt. Det har som mål å utvikle funksjonsevnen, eller mestringsevnen, med sikte på størst mulig grad av selvstendighet, deltakelse og livskvalitet. Forebyggende tiltak for å bevare eksisterende funksjoner og bremse utvikling av funksjonstap er sentralt. 2.2 Barn og unge med habiliteringsbehov Barn og unge med behov for habilitering er en sammensatt og mangfoldig gruppe. De kan ha svært ulike medisinske tilstander eller kroniske sykdommer. Felles for deres tilstand er at den påvirker deres funksjonsnivå, læringsevne og livskvalitet i en slik grad at de har behov for tverrfaglig og tverrsektoriell bistand med ulik grad av spesialisering både fra kommunale og statlige aktører. Medisinsk og eventuelt fysikalske behandling relatert til somatisk eller psykisk sykdom vil være elementer i en habiliteringsprosess. Behov for habilitering vil i stor grad også ha konsekvenser for barnets og den unges øvrige familie. Tiltakene må derfor også ha oppmerksomhet mot familiens fungering og deltakelse i samfunnet. De fleste barn som trenger habilitering, har en diagnose med ulike symptomer. Diagnosen sier vanligvis lite om dens konsekvenser for barnets funksjonsnivå og evne til selvstendighet og deltakelse, som er det helt sentrale spørsmålet i habilitering. Arbeidet må dermed baseres på flere kriterier enn de diagnostiske. To mennesker med samme diagnose kan ha helt ulik funksjonsnedsettelse. For eksempel kan to barn som begge har diagnosen cerebral parese ha ulike funksjonssvikt, og utviklingen over tid vil også variere. Barnets vekst og modning krever fortløpende tilpasning av omgivelsene og eventuelle hjelpemidler for å minimere konsekvensene av funksjonsnedsettelsen. I tilfeller hvor barnets utvikling stagnerer, vil arbeidet med familiens endrede forventninger også være viktig. Gjennom hele livsløpet må endring av behov fanges opp gjennom kontinuerlig tverrfaglig kartlegging. 9 Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 punkt 5 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator § 3 2.3 Kommunale helse- og omsorgstjenester Habiliteringstjenestene i kommunene er viktig for at hverdagen til barn unge og deres familier skal fungere. Hvorvidt tjenestene er organisert samordnet under én virksomhet som omtales som habiliteringstjenester, varierer. Uavhengig av organisering vil et bredt spekter av kommunale tilbud og tjenester være sentrale elementer i habiliteringsforløp. Fysioterapi, ergoterapi, hjemmesykepleie, avlastningstiltak, støttekontakt, brukerstyrt personlig assistanse (BPA), barneboliger og treningsboliger er eksempler på tjenester som kan være nødvendige for brukergruppen. Kommunene har ansvaret for utbygging, utforming og organisering av et forsvarlig tjenestetilbud i samsvar med den enkeltes behov. Fastlegen har ansvaret for den medisinskfaglige koordineringen for pasientene på sin liste og har dermed en sentral rolle i en habiliteringsprosess. Fastlegen henviser til og samarbeider med andre helsetjenester og tjenester fra NAV arbeids- og velferdsetaten, inkludert økonomiske ytelser. Kommunen har ansvar for utarbeidelse av individuell plan for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Videre skal kommunen også tilby koordinator uavhengig av om bruker ønsker en individuell plan. Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 3 Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator § 5 og kapittel 7 Fastlegeforskriften §§ 8 og 19 2.3.1 Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommunene Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Koordinerende enhet skal bidra til helhetlige tilbud til pasienter og brukere med behov for sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering. Enheten skal ha overordnet ansvar for individuell plan og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator. Koordinerende enhet skal være et sted å henvende seg til, et kontaktpunkt for eksterne og interne samarbeidspartnere og en pådriver for kartlegging, planlegging og utvikling av habiliterings- og rehabiliteringsvirksomheten generelt. Koordineringsfunksjonen skal være tydelig plassert og lett tilgjengelig både for tjenestemottakerne og for samarbeidspartnere. Enhetene har en viktig rolle i å etablere og eventuelt formalisere samarbeidet med andre sektorer. De er også et kontaktpunkt for samhandlingen med spesialisthelsetjenesten. Som ledd i det overordnede ansvaret for individuell plan bør de også utvikle enhetlige rutiner for samarbeid og kompetanseutveksling på tvers av nivåer og sektorer. 10 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 7-3 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator kapittel 3 2.4 Spesialisthelsetjenesten 2.4.1 To veier inn i spesialisthelsetjenesten Det er to veier inn i spesialisthelsetjenesten, enten som øyeblikkelig hjelp eller etter henvisning fra fastlege. Når spesialisthelsetjenesten mottar en henvisning, skal tjenesten vurdere om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp. Dersom en pasient har rett til slik hjelp, skal det settes en frist for når spesialisthelsetjenesten senest må yte helsehjelp. Vurderingen skal gjøres innen 30 virkedager. For pasienter under 23 år med rusmiddelavhengighet eller psykiske lidelser er vurderingsfristen 10 virkedager fra henvisningen er mottatt. Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 2-1 b første ledd, andre ledd og 2.2 femte ledd Prioriteringsforskriften § 4a Spesialisthelsetjenesteloven § 3-1 Helse- og omsorgstjenesteloven § 7-1 2.4.2 Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt Plikten til å gi veiledning etter spesialisthelsetjenesteloven gjelder «helsemessige forhold» som er «påkrevet for at den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift». Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt skal blant annet understøtte kommunene i å sikre nødvendig faglig kompetanse og kapasitet slik at helsehjelpen kan utføres forsvarlig. Veiledningsplikten gjelder råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold knyttet til enkeltpasienter eller brukere som kommunen har eller overtar tjenesteansvaret for. Råd og veiledning vil ofte foregå som ambulant virksomhet i tett samarbeid med helse- og omsorgstjenesten i kommunen og andre aktuelle samarbeidspartnere. Spesialisthelsetjenesteloven § 6-3 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator § 14 Rundskriv 1 – 3/2013 Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 2.4.3 Habiliteringstjenesten Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU) og habiliteringstjenestene for voksne over 18 år (HAVO) er tilknyttet helseforetakene og skal yte tjenester som krever særskilt kompetanse. HABU har ansvar for å gi tverrfaglige spesialisthelsetjenester til barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Tilbudet skal omfatte utredning, diagnostikk, nødvendig behandling og, ved behov, intensiv spesialisert trening. Et viktig aspekt er pasientopplæring som også skal omfatte pårørende, samt rådgivning og veiledning til kommunene. HABU finnes i alle fylker. Tjenesten har en tverrfaglig 11 bemanning, og de største profesjonsgruppene er spesialpedagoger, fysioterapeuter, sosionomer og psykologer. 2.4.4 Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) gir tilbud i psykisk helsevern til barn og unge. BUPs hovedoppgaver er å hjelpe barn fra 0-18 år, men der det er påbegynt behandling før 18 år kan tilbudet videreføres til fylte 23 år. Tilbudet gjelder også barnas familier og består av utredning, behandling, rådgivning og tilrettelegging knyttet til psykiske vansker, atferdsvansker og læringsvansker. BUP tar hånd om problemer som ikke kan løses i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, som fastlege, kommunepsykolog, helsesøster, hos utekontakten eller i barnevernet. BUP vektlegger samarbeid i tverrfaglige team. Sentrale fagpersoner er psykolog, barnepsykiater, familieterapeut, nevropsykolog, klinisk pedagog og klinisk sosionom. BUP samarbeider med primære omsorgspersoner og førstelinjetjenester. Hos BUP kan man få hjelp med å takle det som gjør hverdagen vanskelig, for eksempel tristhet, angst, konsentrasjonsproblemer, atferdsvansker, ettervirkninger etter ubehagelige hendelser og søvnproblemer. Også vanskelige relasjoner, for eksempel til foreldre, søsken, venner eller lærere kan BUP hjelpe med. Noen barn og unge har psykisk lidelse av mer alvorlig karakter. Lege eller leder for barneverntjenesten kan henvise til BUP. Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge, IS-1570, Helsedirektoratet Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten, IS-1820, Helsedirektoratet Habiliteringstjenesten for voksne i spesialisthelsetjenesten, IS-1739, Helsedirektoratet 2.4.5 Lærings- og mestringssentre Lærings- og mestringssentrene er sykehusenes helsepedagogiske ressursmiljø. Sentrenes hovedoppgave er å strukturere og styrke det faglige arbeidet med pasient- og pårørendeopplæringen. Læringstilbudene utvikles i et samarbeid mellom fagpersoner og brukere som deler sine erfaringer og kunnskaper. Hovedaktiviteten ved Lærings- og mestringssenteret er gruppebasert opplæring for pasienter og pårørende i alle aldre. 2.4.6 Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med nedsatt funksjonsevne – Aktiv ung og Fritid for alle For å styrke og løfte kunnskapsgrunnlaget om alle barn og unge med funksjonsnedsettelser ble Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser, «Aktiv ung», etablert i 2012. Helse Nord RHF er ansvarlig for tjenesten. Å styrke habiliteringsfeltet gjennom tilpasset fysisk aktivitet i tett samarbeid med kommunene er en av hovedoppgavene. «Fritid for alle» er en annen satsning for å gi barn og unge med habiliteringsbehov tilrettelagte fritidsaktiviteter. www.aktivung.no www.fritidforalle.no 12 2.4.7 Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Det skal være koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering ved alle helseforetak. Enheten i helseforetak skal ha generell oversikt over habiliterings- og rehabiliteringstilbud i helseregionen. De skal ha oversikt over, og nødvendig kontakt med habiliterings- og rehabiliteringsvirksomheten i kommunene. I tillegg skal enheten ha overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator. Den koordinerende enheten skal bidra til å sikre helhetlig tilbud til pasienter med behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering. Enheten er et sentralt kontaktpunkt for samhandlingen med koordinerende enheter i kommunene. I spesialisthelsetjenesten er det også koordinerende enheter på regionalt nivå. Disse er å finne i hver av de fire helseregionene. Disse har i samarbeid utviklet informasjon om habiliterings- og rehabiliteringstilbud i helseregionen og nasjonalt gjennom informasjon på sine hjemmesider og drift av den nasjonale informasjonstelefonen - 800 300 61 - for pasienter, pårørende og helsepersonell. De regionale enhetene har også en sentral rolle i å drifte regionale nettverk og møteplasser bestående av enhetene både i kommuner og helseforetak. Lov om spesialisthelsetjenester § 2-5 b Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator § 11 Perspektiver på god praksis, IS-0288, Helsedirektoratet 2.5 Både kommunen og spesialisthelsetjenesten skal tilby koordinator Pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester skal tilbys koordinator, uavhengig av om de ønsker en individuell plan. For de som ønsker individuell plan, oppnevnes koordinator i forbindelse med igangsetting av planprosessen. Koordinator skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte samt sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet med individuell plan. Koordinator kan ikke oppnevnes uten samtykke fra bruker eller den som kan samtykke på vegne av vedkommende. I så stor grad som mulig må tjenestemottakeren selv få innflytelse på valget av koordinator.. Kommunen og helseforetaket har plikt til å tilby koordinator til pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester, men pasient og bruker må samtykke til oppnevnelsen. 2.5.1 Koordinator i kommunen Koordinator i forbindelse med individuell plan vil som hovedregel oppnevnes i kommunen. Dette følger av at det er kommunene som har ansvar planarbeidet når det er tjenester fra både helseforetak og kommuner. Koordinerende enhet har overordnet ansvar for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator. Koordinator skal som hovedregel velges blant tjenesteyterne. Sentrale oppgaver for koordinator er å sikre informert samtykke fra pasient og bruker – planprosess og informasjonsutveksling 13 å legge til rette for at pasient og bruker deltar i arbeidet å sikre god informasjon og dialog med pasient og bruker, og eventuelt pårørende, gjennom hele prosessen å sikre helhetlig kartlegging med utgangspunkt i pasient og brukers mål, ressurser og behov å sikre god samhandling med relevante tjenesteytere å avklare ansvar og forventninger å sikre samordning av tjenestetilbudet og god fremdrift i arbeidet med individuell plan å initiere, innkalle og eventuelt lede møter knyttet til individuell plan og koordinering å følge opp, evaluere og oppdatere plandokumentet å følge opp og evaluere arbeidsprosessen Helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator kapittel 5 2.5.2 Koordinator i spesialisthelsetjenesten Barn og unge som har behov for flere tjenester i spesialisthelsetjenesten, skal tilbys en koordinator der. Koordinatoren skal i følge spesialisthelsetjenesteloven «sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient, sikre samordning av tjenestetilbudet i forbindelse med institusjonsoppholdet og overfor andre tjenesteytere samt sikre fremdrift i arbeidet med individuell plan». Koordinator skal dermed følge opp pasienten og brukeren samordne tilbudet under institusjonsoppholdet samhandle med andre tjenesteytere sikre fremdrift i arbeidet med individuell plan Det er som regel kommunene som oppnevner koordinator i forbindelse med individuell plan. Derfor er oppgaven til koordinator i sykehus i større grad å koordinere internt under oppholdet og videre eksternt med de som skal følge opp etter utskrivning. Eksempler på sentrale samarbeidspartnere er fastlege, koordinator i kommunen, hjemmesykepleie eller spesialist i annet helseforetak. Helseforetakets koordinerende enhet har overordnet ansvar for å oppnevne og veilede koordinatorer. Det anbefales at det er den avdelingen hvor pasienten er innlagt som peker ut koordinator. Spesialisthelsetjenesteloven § 2-5a Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator §? Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet, IS-1947, Helsedirektoratet. Rundskriv Q-21/2012 Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Rundskriv IS-5/ 2013 § 2-5a, Helsedirektoratet 14 2.6 Individuell plan Pasienter og brukere som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan, ofte forkortet IP. Planen skal bidra til et helhetlig, koordinert og tilpasset tjenestetilbud på tvers av fag, nivåer og sektorer. Utarbeidelse av individuell plan krever samtykke. Erfaringen viser at tjenestene oppleves som mer målrettede når individuell plan tas i bruk som et verktøy for koordinering og samarbeid mellom tjenesteytere og -brukere. Individuell plan er i tillegg et godt verktøy for å styrke brukermedvirkningen. Skolen skal delta i samarbeid om utarbeidelsen og oppfølging av tiltak og mål i individuell plan, når det er nødvendig for å ivareta elevens behov for et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Barnehageloven har ikke en slik bestemmelse. Hvis barnet eller ungdommen har vedtak om spesialundervisning og har en individuell opplæringsplan (IOP), kan den individuelle opplæringsplanen være en del av den individuelle planen. En individuell opplæringsplan kan ikke erstatte en individuell plan eller omvendt. Pasient eller bruker har rett til å delta i arbeidet med den individuelle planen, og det skal legges til rette for dette. Pårørende skal trekkes inn i arbeidet i den utstrekning brukeren og pårørende ønsker det. Alle personer som har fylt 16 år har formelt samtykkekompetanse til helsehjelp. Dersom brukeren på grunn av fysisk eller psykisk funksjonshemning eller utviklingshemning åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter, bortfaller helt eller delvis samtykkekompetanse. Da har vedkommendes nærmeste pårørende rett til å medvirke. Den individuelle planen gir ikke pasienten eller brukeren større rett til helse- og omsorgstjenester enn det som følger av det øvrige regelverket. Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 2-5, 3-1 tredje ledd og 4-3 Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 7 Spesialisthelsetjenesteloven kapittel 2-5 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator, kapittel 5 Tipshefte for Individuell plan, IS-1544, Helsedirektoratet Jeg har en plan! IS-1672, Helsedirektoratet Perspektiver på god praksis, IS-0288, Helsedirektoratet Veilederen Spesialundervisning, Utdanningsdirektoratet www.udir.no/tidliginnsats NOU 9/2011 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet 2.6.1 Ansvar for å utarbeide individuell plan Kommunens helse- og omsorgstjeneste og helseforetaket har plikt til å sørge for at individuell plan utarbeides for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommunen har det overordnede ansvaret for individuell plan og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinatorer. 15 Dersom en pasient eller bruker har behov for tjenester fra både helseforetak og kommune, er det kommunen som har ansvar for at det blir utarbeidet en individuell plan, og at planarbeidet koordineres. Helseforetaket skal så snart som mulig varsle kommunens koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering når den ser at det er behov for en individuell plan som omfatter tjenester både fra spesialisthelsetjenesten og kommunen. Spesialisthelsetjenesten skal i slike tilfeller medvirke i kommunenes arbeid med individuell plan. Har pasienten eller brukeren behov for tjenester fra andre tjenesteytere eller sektorer, skal kommunens helse- og omsorgstjeneste og helseforetaket samarbeide med disse. Intensjonen er at det bare skal utarbeides en individuell plan som omfatter tjenester og tilbud fra alle sektorer og nivåer. Med dette menes ett samordnet dokument som skal være resultatet av en planprosess der utgangspunktet er tjenestemottakers mål og helhetlige behov for tjenester. Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator §§ 6 og 11 Individuell plan er hjemlet i flere lover: Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5 Helse- og omsorgstjenesteloven § 7-1 Spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 Psykisk helsevernloven § 4-1 Helsepersonelloven §§ 4 og 38 a Arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 15 sjekk disse!!! Sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 28 Barnevernloven § 3-2a 2.6.2 Individuell plan gir enklere tilgang til hjelpemidler En individuell plan omfatter mange tiltak på ulike livsområder. Ofte er behov for hjelpemidler nedfelt i planen. Individuell plan kan erstatte søknad om hjelpemidler for barn med sammensatte behov. Hjelpemiddelsentralen kan låne ut hjelpemiddel uten søknad dersom behovet for disse er beskrevet i en individuell plan, og den individuelle planen er godkjent av hjelpemiddelsentralen i form av et vedtak. Samhandlingsdokument til rammeavtale mellom NAV Hjelpemiddelsentral og kommunene, NAV 2.7 Brukerstyrt personlig assistanse Kommunen skal ha tilbud om brukerstyrt personlig assistanse (BPA). BPA innebærer en annen måte å organisere personlig assistanse på, i form av praktisk bistand og opplæring. Også andre tjenester kan inngå i en BPA-ordning dersom det kan gjøres forsvarlig og kommunen vurderer det som hensiktsmessig. BPA gir brukeren større innflytelse på organisering og styring av tjenestene. 16 Som for de øvrige tjenestene som inngår i kommunens ansvar, skal BPA tildeles på bakgrunn av en vurdering av om brukeren har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester. Tildeling av BPA følger forvaltningslovens saksbehandlingsregler. Det må søkes om tjenesten, og kommunen skal fatte enkeltvedtak. Vedtaket skal inneholde opplysninger om søknaden innvilges helt eller delvis. Hvis søknaden avslås, skal det opplyses om klageadgang, klagefrist og hvor klage kan sendes. For personlig assistanse i form av praktisk bistand og opplæring kan kommunen ta egenbetaling etter nærmere fastsatte satser. Hvis det gis bistand til personlig stell og pleie, kan det likevel ikke kreves egenbetaling for dette. Brukeren bestemmer både hva assistentene skal bistå med og når de skal gjøre det. Kommunen plikter å gi opplæring i rollen som arbeidsleder. Assistentene kan være ansatt i kommunen, i et andelslag eller av brukeren selv. Det er kommunen som bestemmer hvor assistentene skal være ansatt. Organiseringen av tjenesten kan derfor variere noe fra kommune til kommune. Personer under 67 år med langvarige og stort behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven, har rett til å få slike tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse. Rettigheten gjelder for brukere med et tjenestebehov på minst 32 timer per uke, og som vil vare utover 2 år. Rettigheten gjelder videre for brukere med et tjenestebehov på minst 25 timer per uke, med mindre kommunen kan dokumentere at slik organisering vil medføre vesentlig økt kostnad for kommunen. Retten til brukerstyrt personlig assistanse omfatter avlastningstiltak etter helse- og omsorgstjenesteloven for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne, men ikke helsetjenester i avlastningstiltak. Videre omfattes ikke tjenester som krever mer enn en tjenesteyter til stede eller nattjenester, med mindre brukeren har kontinuerlig behov for slike tjenester. Helse- og omsorgstjenesteloven §§ 2-2, 3-1, 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b og 3-8 Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 2-1a og 2-7 andre ledd Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester, kapittel 2 §§ 8-10 Håndbok om helse- og omsorgstjenester i kommunen, IS-1579, Helsedirektoratet Barn og unge med nedsatt funksjonsevne – hvilke rettigheter har familien? IS-1298, Helsedirektoratet Rundskriv 1-20/2000 og 1-15/2005 2.7.1 Støttekontakt Støttekontakt er en person som får godtgjørelse fra kommunen for å hjelpe et annet menneske, slik at han eller hun kan ha et sosialt liv og en meningsfull fritid. Aktiviteter kan være å komme på besøk hjemme, bli med på kafé, kino, konserter, idrettstilstelninger eller andre sosiale aktiviteter. Kommunene organiserer sin støttekontakttjeneste på ulike måter, og ordningen blir kalt fritidskontakt, treningskontakt eller tilrettelegger. Tjenesten kan gis individuelt eller i grupper. Det er ingen hindringer for at en bekjent kan være støttekontakt. Brukeren dekker egne utgifter ved 17 fritidsaktivitetene, og ordningen er fritatt for egenandel. Kommunen dekker støttekontaktens utgifter ved aktivitetene. De som ønsker å få en støttekontakt, må søke hjemkommunene om dette. Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 18 3 Informasjon om utdanningssektoren I denne veilederen viser vi til opplæringsloven som gjelder opplæring i offentlige skoler og lærebedrifter. Det som sies om opplæringsloven gjelder så langt det passer også for elever i private skoler. 3.1 Før skole Barn som fyller ett år innen utgangen av august det året foreldrene søker om barnehageplass, har rett til plass i en barnehage fra august samme år. Barn som fyller ett år i september eller senere, har rett til plass fra august året etter. Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. For barn med funksjonsnedsettelse og kronisk sykdom gjelder vanlige regler for foreldrebetaling for barnehage. Foreldrebetalingen for en plass i barnehage skal ikke være høyere enn en maksimalgrense. Grensen fastsettes i Stortingets årlige budsjettvedtak. Betaling for kost (matpenger) kan komme i tillegg. Barn under opplæringspliktig alder som har særlige behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp uavhengig av om de går i barnehage eller ikke. Retten til spesialpedagogisk hjelp gjelder fra fødsel og frem til barnet begynner på skolen. Barn som oppholder seg i asylmottak, har rett til spesialpedagogisk hjelp når det er sannsynlig at de skal være i Norge i mer enn tre måneder. Spesialpedagogisk hjelp skal være gratis. Får barna spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, skal foreldrene ikke betale for disse timene. Det er kommunen som har ansvaret for å oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp. Fylkeskommunen har plikt til å sørge for spesialpedagogisk hjelp i helse- og barneverninstitusjoner. Barnehageloven §§ 12 a og 13 Opplæringsloven §§ 5-7, 13-1, 13-2 og 13-3a Veilederen Spesialpedagogisk hjelp, Utdanningsdirektoratet www.udir.no/tidliginnsats 3.2 Grunnskole Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring og rett til offentlig grunnskoleopplæring. Grunnskoleopplæringen begynner vanligvis det kalenderåret barnet fyller 6 år. Etter sakkyndig vurdering og med skriftlig samtykke fra barnets foreldre kan kommunen i særlige tilfeller utsette skolestarten ett år. Rett og plikt til opplæring varer til eleven har fullført det tiende skoleåret. Loven omfatter også barn av asylsøkere når det er sannsynlig at det blir gitt oppholdstillatelse, eller når tiden det tar å behandle en søknad om asyl er mer enn tre måneder. 19 Alle elevene i grunnskolen har rett til en plass på nærskolen. Det vil si den skolen som ligger nærmest hjemmet og som eleven sokner til. Opplæringen skal tilpasses den enkelte elevens evner, forutsetninger og behov. Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Det er et grunnleggende prinsipp i norsk skole at elevene skal få oppfylt retten til grunnskoleopplæring uavhengig av økonomisk bakgrunn, bosted og geografi. Gratis skyss er ett av elementene for å oppfylle lik rett til opplæring. Om eleven har rett til skyss er avhengig av det årstrinnet eleven går på og avstanden mellom hjem og skole. Elever som på grunn av funksjonshemning eller midlertidig skade eller sykdom har behov for skyss, har denne retten uavhengig av avstanden mellom hjemmet og opplæringsstedet. Skolen er forpliktet til å samarbeide med hjemmet. Samarbeidet med foreldrene skal bidra til elevens faglige og sosiale utvikling. Barn og unge i barneverns- og helseinstitusjoner beholder uavkortet sine rettigheter etter opplæringsloven med forskrifter i den tiden de er i institusjonen. Det er kommunen som har ansvaret for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring for alle som er bosatt i kommunen. Fylkeskommunen har plikt til å sørge for grunnskoleopplæring i helse- og barnevernsinstitusjoner. 3.2.1 Skolefritidsordning Alle kommuner skal ha et tilbud om skolefritidsordning (SFO) både før og etter skoletid for 1.-4. årstrinn. For barn med særskilte behov skal det også være tilbud for elever på 1.-7. årstrinn. SFO skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter. Det skal tas utgangspunkt i barnas alder, funksjonsnivå og interesser. SFO skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemmede barn skal gis gode utviklingsmuligheter. Kommunen er ikke forpliktet til å opprette et bestemt antall plasser. Det betyr at elevene ikke har rett til plass i SFO. Kommunen kan kreve at utgiftene til SFO dekkes gjennom foreldrebetaling. Denne er begrenset til å dekke kommunens utgifter. 3.2.2 Leksehjelp Alle kommuner skal ha et tilbud om leksehjelp i grunnskolen. Elevene har rett til å delta på leksehjelptilbudet, men det er frivillig. Leksehjelpen skal tilrettelegges slik at elever med funksjonsnedsettelser også kan delta. Formålet med leksehjelpen er å gi elevene støtte til læringsarbeidet, følelse av mestring, gode rammer for selvstendig arbeid, og leksehjelpen skal bidra til utjevning av sosiale forskjeller i opplæringen. Tilbudet om leksehjelp skal utgjøre totalt 8 timer per uke. Kommunen avgjør hvordan disse timene fordeles på årstrinnene 1-10 i grunnskolen. Leksehjelpen skal være gratis. 20 Opplæringsloven §§ 1-1,1-3, 2-1, 5-1, kapittel 7, §§ 8-1, 13-3d, 13-7, 13-7a, 13-1,13-2 og 13-3a Forskrift til opplæringsloven kapittel 1A og 20 Veilederen Spesialundervisning, Utdanningsdirektoratet www.udir.no/tidliginnsats Nettressurs om kvalitetsutvikling i skolefritidsordningen (SFO) Utdanningsdirektoratet, www.udir.no/Laringsmiljo/SFO/ Rundskriv Udir-6-2010: Informasjon om leksehjelp i grunnskolen 3.3 Videregående opplæring Elever som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har etter søknad rett til 3 års heltids videregående opplæring. I fag der læreplanen forutsetter lengre opplæringstid enn tre år, har eleven rett til opplæring i samsvar med den opplæringstiden som er fastsatt i læreplanen. Elever som har fylt 15 år søker selv om opptak i videregående opplæring. Videregående opplæring er ingen plikt. Fylkeskommunen har ansvar for den videregående opplæringen, et opplæringsløp som skal føre frem til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller kompetanse på et lavere nivå. Alle som søker videregående opplæring, har rett til opptak på ett av de tre utdanningsprogrammene som de har søkt på. Elever som har rett til spesialundervisning, har rett til videregående opplæring i inntil 2 år ekstra når eleven trenger det for å nå sine læringsmål. Opplæringen skal tilpasses den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidatens evner, forutsetninger og behov. Elever og lærekandidater som ikke har, eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Elever i videregående opplæring kan også ha rett til gratis skyss eller full skyssgodtgjørelse dersom de bor mer enn seks kilometer fra skolen. Elever som på grunn av funksjonshemning eller midlertidig skade eller sykdom har behov for skyss, har denne retten uavhengig av avstanden mellom hjemmet og skolen. Skolen er også her forpliktet til å samarbeide med hjemmet med det formål å bidra til elevens faglige og sosiale utvikling. Ungdommer i barnevern- og helseinstitusjoner beholder uavkortet sine rettigheter etter opplæringsloven med forskrifter i den tiden de er i institusjonen. Opplæringsloven §§ 1-1, 1-3, 3-1, 5-1, kapittel 7, §§ 13-2,13-3 og 13-3a Forskrift til opplæringsloven kapittel 20 21 Veilederen Spesialundervisning, Utdanningsdirektoratet www.udir.no/tidliginnsats 3.4 Pedagogisk-psykologisk tjeneste Alle kommuner og fylkeskommuner skal ha en pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjeneste). Tjenesten kan organiseres sammen med andre kommuner eller fylkeskommuner gjennom interkommunale løsninger. PP-tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det, blant annet før kommunen eller fylkeskommunen fatter enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning. Tjenesten skal også hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov. Barnehagen, kommunen, fylkeskommunen, helse- og omsorgssektor, foreldre eller skolens rektor kan ikke instruere om hva de faglige vurderingene skal gå ut på. Dersom PP-tjenesten selv ikke har nok fagkompetanse i en sak, må det hentes kompetanse utenfra, for eksempel fra den statlige spesialpedagogiske tjenesten Statped, andre sakkyndige eller andre kommunale tjenester, for eksempel helse- og omsorgstjenesten i kommunen. Opplæringsloven § 5-6 www.udir.no/tidliginnsats 3.5 Statped Statped er en statlig tjeneste organisert i fire regioner og underlagt Utdanningsdirektoratet. Tjenesten skal gi støtte til kommuner og fylkeskommuner. For å gi likeverdige tilbud og opplæring av barn, unge og voksne med særskilte behov, skal Statped gi spesialpedagogisk bistand i samarbeid med PP-tjenesten. Tjenestene kan være både individ- og systembaserte. Statped utvikler også læremidler og produserer og låner ut lydbøker og punktskriftbøker. Hovedansvaret for å gi barn, unge og voksne en helhetlig, likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring ligger hos kommuner og fylkeskommuner. Statped skal yte tjenester når kommuner og fylkeskommuner har behov for bistand i dette arbeidet. Statped kan også selv ta initiativ overfor kommuner og fylkeskommuner med tilbud om tjenester der dette synes hensiktsmessig. Det blir lagt vekt på å yte de tjenester som kommunene spør etter. Tidlig innsats er et grunnleggende prinsipp i opplæringen og i Statpeds arbeid. 22 Statped har spisskompetanse innen seks definerte fagområder; syn, hørsel, døvblindhet (kombinert syns- og hørselstap), språk/tale, sammensatte lærevansker og ervervet hjerneskade. 3.6 Sosialpedagogisk rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivning Den enkelte elev, både i grunnskolen og videregående opplæring, har rett til nødvendig rådgivning. Elevene har rett til to former for rådgivning; sosialpedagogisk rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivning. Formålet med den sosialpedagogiske rådgivningen er å medvirke til at den enkelte eleven finner seg til rette i opplæringen og å hjelpe eleven med personlige, sosiale og emosjonelle vansker som kan ha noe å si for opplæringen og elevens sosiale forhold på skolen. Personalet på skolen skal ha tett kontakt og samarbeid med hjelpeinstanser utenfor skolen og med hjemmet slik at det blir sammenheng i tiltakene rundt eleven. Utdannings- og yrkesrådgivingen har som formål å bevisstgjøre og støtte eleven i valg av utdanning og yrke, og å utvikle den enkeltes kompetanse i å planlegge utdanning og yrke i et langsiktig perspektiv. Opplæringsloven § 9-2 Forskrift til opplæringsloven kapittel 22 3.7 Oppfølgingstjenesten Fylkeskommunen skal ha en oppfølgingstjeneste for ungdom som har rett til opplæring, men som ikke er i opplæring eller arbeid. Tjenesten gjelder til og med det året ungdommen fyller 21 år. Tjenesten omfatter også ungdom som har tapt opplæringsretten som følge av vedtak om bortvisning eller vedtak om heving av lærekontrakt eller opplæringskontrakt. Formålet med oppfølgingstjenesten er å sørge for at all ungdom som hører til målgruppen, får tilbud om opplæring, arbeid, andre kompetansefremmende tiltak eller en kombinasjon av disse. Tilbud som formidles gjennom oppfølgingstjenesten, skal først og fremst ta sikte på å føre frem til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller kompetanse på lavere nivå innenfor videregående opplæring. Oppfølgingstjenesten skal sikre tverretatlig samarbeid mellom kommunale, fylkeskommunale og statlige instanser som har ansvar for målgruppen og formidle, eventuelt samordne, tilbud fra ulike instanser. Aktuelle samarbeidspartnere for oppfølgingstjenesten er skolene, PP-tjenesten, arbeidsog velferdsforvaltningen og helse- og omsorgstjenestene. Oppfølgingstjenesten skal ha en koordinerende funksjon, og skal ikke overta oppgavene til andre sektorer. Opplæringsloven § 3-6 Forskrift til opplæringsloven kapittel 13 23 3.8 Tegnspråkopplæring, punktskriftopplæring m.m., alternativ og supplerende kommunikasjon og trening på dagliglivets aktiviteter 3.8.1 Tegnspråk Elever som har tegnspråk som sitt førstespråk eller som etter sakkyndig vurdering har behov for slik opplæring, har rett til opplæring i og på tegnspråk. Barn som er under opplæringspliktig alder og som har særlig behov for tegnspråkopplæring, har også rett til slik opplæring. Opplæringsloven §§ 2-6, 3-9 Veileder for opplæring av barn og unge med hørselshemming, Utdanningsdirektoratet 3.8.2 Punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler Elever som er blinde eller sterkt svaksynte, har rett til nødvendig opplæring i punktskrift og opplæring i bruk av nødvendige tekniske hjelpemidler. Elevene har også rett til nødvendig opplæring i å ta seg fram på skolen, ferdes til og fra skolen og i hjemmemiljøet (mobilitet). Opplæringsloven §§ 2-14 og 3-10 Rundskriv Udir-9-2012: Rettane til sterkt svaksynte og blinde elevar, Utdanningsdirektoratet Veileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler, Utdanningsdirektoratet 3.8.3 Alternativ og supplerende kommunikasjon Elever, lærlinger og lærekandidater som helt eller delvis mangler funksjonell tale og har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), har rett til å bruke egne kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonshjelpemidler i opplæringen. For barn under opplæringspliktig alder som har enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp, kan hjelpen omfatte bruk av ASK. Opplæringsloven §§ 2-16, 3-13, og 5-7 3.8.4 Aktiviteter i dagliglivet Noen elever trenger langt større oppfølging enn andre. Dette gjelder blant annet elever som kan trenge hjelp til aktiviteter i dagliglivet, for eksempel til av- og påkledning, hjelp i forbindelse med måltider, toalettbesøk og annen trening i dagliglivets aktiviteter (ADL). Dette kalles ADL-trening. Mange av aktivitetene disse elevene får er viktig hjelp og læring som de har rett til med hjemmel i flere lovverk. ADL-trening kan regnes som opplæring når tiltaket gis under skolens ansvar og ledelse, og tiltaket er en del av den individuelle opplæringsplanen og hjemlet i enkeltvedtaket om 24 spesialundervisning. ADL-treningen vil da være en del av elevens spesialundervisning etter opplæringsloven og skal fremgå av elevens enkeltvedtak om spesialundervisning. Opplæringsloven § 5-1 3.8.5 Skolens plikt til å delta i arbeidet med individuell plan Skolen skal delta i samarbeid om utarbeidelsen og oppfølging av tiltak og mål i individuell plan, når det er nødvendig for å ivareta elevens behov for et koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Hvis barnet eller ungdommen har vedtak om spesialundervisning og en individuell opplæringsplan (IOP), kan IOP være en del av den individuelle planen (IP), men en IOP kan ikke erstatte en IP eller omvendt. Opplæringsloven § 15-5 3.9 Når regnes et tiltak som opplæring? Når barnet begynner på skolen, vil alle tiltak som faller inn under opplæringslovens virkeområde regnes som opplæring. Opplæringen (ordinær opplæring og /eller spesialundervisning) skal også legges til rette for elever med nedsatt funksjonsevne. Skolen skal innredes slik at den tar hensyn til elever med nedsatt funksjonsevne og ved at arbeidsplassene skal tilpasses deres behov. Tilpasninger og hjelp til elever med nedsatt funksjonsevne og habiliteringsbehov og andre med særskilte behov må i noen tilfeller regnes som en del av opplæringen. Det daværende Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet har i et brev av 22.01 2001 forsøkt å konkretisere hva som skal til for at et tiltak skal regnes som opplæring: 1. Aktiviteten må stå under skolens ledelse og ansvar. Herunder må det også være en tilsatt lærer som står for aktiviteten som oppfyller vilkårene i opplæringslovens kapittel 10, jf. forskrift til opplæringsloven kapittel 14 (om kompetanse). 2. Aktiviteten skjer innenfor rammen av det sentralt fastsatte undervisningstimetallet (eventuelt utvidet lokalt fastsatt timetall). 3. Aktiviteten må ha et pedagogisk siktemål som er innrettet på å oppnå de målene som fremgår av lovens formålsparagraf. 4. Aktiviteten må innebære en oppfyllelse av det sentralt fastsatte læreplanverket for grunnskolen, eller innebære en oppfyllelse av en IOP som er fastsatt i henhold til § 5-5. Opplæringsloven §§ 5-1, 5-5 og kapitlene 10 og 14 25 4 Samarbeidet Godt verktøy og gode samarbeidsrutiner er viktig for at den enkelte og deres familier kan erfare helhet og sammenheng i tjenestene. Det er den enkeltes behov som skal legges til grunn. I samarbeidet er det viktig å avklare grensene mellom helse- og omsorg og utdanning, slik at sektorene ikke overtar hverandres oppgaver, men utfyller hverandre med kompetanse. Utdanningssektorens arbeid er hjemlet i barnehageloven, opplæringsloven og privatskoleloven, mens helse- og omsorgssektoren reguleres av helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven, helsepersonelloven, psykisk helsevernloven og pasient- og brukerrettighetsloven. I dette kapittelet beskrives viktige faser i barnets liv, og det gis eksempler på hvordan samarbeidet mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektoren kan utføres. 4.1 Sentrale prinsipper Her omtales ulike prinsipper og begreper som er sentrale når helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren skal gi tjenester til barn og unge med habiliteringsbehov. 4.1.1 Likeverdsprinsippet Prinsippet om likeverd ligger til grunn for tilbud til barn og unge med funksjonsnedsettelser og/eller kroniske sykdommer. Det gjelder både innenfor helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren. Prinsippet om likeverd må forstås slik at tilbudet er likeverdig når barn og unge med funksjonsnedsettelser eller kroniske sykdommer har lik sjanse til realisering av mål, som andre barn og unge. Prinsippet om likeverdighet i tjenester og tilbud gjelder uavhengig av bosted, alder, kjønn, etnisitet, forutsetninger og behov. 4.1.2 Inkludering Mange barn og unge med habiliteringsbehov møter barrierer som gjør det vanskelig å delta i samfunnet på lik linje med andre. Et sentralt prinsipp i utdanningssektoren er inkludering. Alle barn og unge skal tilhøre fellesskapet. Barnehagens innhold, omsorgs- og læringsmiljø skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Barnehagen må inkludere og gi det enkelte barnet støtte og utfordringer ut fra egne forutsetninger og bidra til et meningsfullt liv i fellesskap med andre barn og voksne. Barnehagen skal i sitt pedagogiske arbeid ta hensyn til barnas funksjonsnivå. Barnehagen må tilby alle barn et rikt, variert, stimulerende og utfordrende læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå og sosial og kulturell bakgrunn. Dette betyr at omsorgen og aktivitetstilbudet må tilpasses hvert enkelt barn og den aktuelle barnegruppen. Skolen må organisere og tilrettelegge opplæringen slik at den er inkluderende overfor alle elever. Inkluderende opplæring innebærer at skolen aktivt tar hensyn til barns og unges ulike forutsetninger og behov – i organisering, innhold og pedagogikk. Dette er et verdigrunnlag som har sterk oppslutning i samfunnet vårt, og det er nedfelt i opplæringslovens formålsparagraf. 26 Elever skal oppleve gode læringsmiljøer hvor det faglige og sosiale fellesskapet er utviklende og godt. I noen sammenhenger krever det utstrakt individuell tilrettelegging. Opplæringsloven § 1-1 og kapittel 9a Barnehageloven § 2 Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Kunnskapsdepartementet 4.1.3 Universell utforming og tilrettelegging Tilgjengelighet er en forutsetning for deltakelse og mestring. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven stiller krav om universell utforming av omgivelser og supplerende krav om tilgjengelighet på arbeidsplasser og i skoler og barnehager. Universell utforming skal bidra til å gjøre omgivelser, informasjon og tilbud tilgjengelige for alle mennesker. Kommunen skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av barnehager og skoler for å gi barn med nedsatt funksjonsevne likeverdige muligheter for utvikling og aktiviteter. Planlegging, lokalisering og bygging av nye barnehager skal være basert på prinsipper om universell utforming. Det betyr at produkter, byggverk og uteområder skal utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolene skal dermed planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at det blir tatt hensyn til elevens sikkerhet, helse, trivsel og læring. Alle elever har rett til en arbeidsplass som er tilpasset deres behov. Skolen skal innredes slik at det blir tatt hensyn til de elevene ved skolen som har funksjonshemninger. Skolen skal også ha tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremidler. Et samarbeid mellom NAV Hjelpemiddelsentral, helse- og omsorgstjenesten i kommunen, skole/barnehage og PP-tjenesten er viktig for at løsningene skal bli gode. Barn med varig nedsatt funksjonsevne kan få stønad til hjelpemidler fra NAV Hjelpemiddelsentral til lek, trening og stimulering, hjelpemidler i dagliglivet og hjelpemidler til å redusere praktiske problemer knyttet til barnehage, skole- og lærlingesituasjon. Helse- og omsorgstjenestene skal innrettes og tilbys slik at de fremmer likeverd. Lik tilgang til tjenester uavhengig av egne forutsetninger er sentralt. Sentrale prinsipper om likeverdige helsetjenester er nedfelt i formålsbestemmelsene i helselovgivningen. Spesialisthelsetjenesteloven § 1 Helse- og omsorgstjenesteloven § 1 Pasient- og brukerrettighetsloven § 1 Opplæringsloven §§ 9a-1, 9a-2, 9a-3 og 9-3 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven §§ 13 til 17 Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Kunnskapsdepartementet 27 4.1.4 Tidlig innsats – tidlig intervensjon Begrepet «tidlig innsats» gjelder i et livslangt perspektiv, både innen utdanningssektoren og i helseog omsorgsektoren. I helse- og omsorgstjenestene brukes ofte begrepet tidlig intervensjon. Tidlig innsats må forstås både som konsentrert innsats på et tidlig tidspunkt i et barns liv, og som tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i forskjellige stadier i barnets liv. Det skal mobiliseres beredskap for å yte ekstra støtte med én gang det oppstår behov for det. Alle skal ha mulighet til gode utviklings- og læringsprosesser. Tidlig innsats kan også innebære et tilrettelagt og tilpasset tilbud uten unødig ventetid. Opplæringsloven § 1-3 Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3 Nasjonal faglig retningslinje for oppfølging av for tidlig fødte barn, IS-1419, Helsedirektoratet Meld. St.18 (2010-2011) Læring og fellesskap. Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov. 4.1.5 Rett til medvirkning og rett til å bli hørt Retten til medvirkning er fastsatt i FNs barnekonvensjon og følger også av bestemmelsene i barneloven. Det er fastsatt i FNs barnekonvensjon at barn skal bli hørt i saker som berører dem. Dette følger også av barneloven. Barnet skal gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett. Medvirkning skal sikre at barnet eller den unge og foreldrene til ikke myndige, blir hørt i saken og får innflytelse over egen og familiens situasjon. Etter hvert som barnet blir i stand til å ta egne standpunkt om det saken dreier seg om, skal foreldrene og andre som har med barnet å gjøre, høre hva barnet har å si før det treffes avgjørelser om barnets personlige forhold. I tillegg til rett til medbestemmelse har barnet også rett til økende grad av selvbestemmelse frem til han/hun er myndig. Barn som er fylt 15 år, avgjør selv spørsmål om valg av utdanning. Etter fylte 16 år er barnet helserettslig myndig. Det er viktig at den det gjelder og foreldrene, erfarer at medvirkningen er reell. Den enkeltes synspunkter er viktige i utarbeidelsen av for eksempel individuell plan, valg av koordinator og i saksgangen ved spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning. Offentlige tjenester må ta høyde for at det kan være behov for språklig tilrettelegging, som tolking og oversettelser av skriftlig materiale, slik at ansatte og brukere i tjenesteapparatet kan kommunisere med hverandre, og slik at brukeren får et godt tjenestetilbud. Behovet for tolking følger av informasjons- og veiledningsplikten og plikten til å høre partene i en sak. Pasient- og brukerrettighetsloven fastslår pasientens og brukerens rett til medvirkning og informasjon. 28 FNs barnekonvensjon artikkel 12 Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-1 og 3-2 Barneloven §§ 31, 32 og 33 Forvaltningsloven § 17 Barn og unge med nedsatt funksjonsevne - hvilke rettigheter har familien? IS-1298, Helsedirektoratet Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene, IS-1924, Helsedirektoratet Meld St. nr. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap 4.2 Taushetsplikt og samtykke Alle som er involvert i samarbeid om helse- og omsorgstilbud og barnehage- eller opplæringstilbud til barn med habiliteringsbehov, må ha kjennskap til reglene om taushetsplikt. De må også være oppmerksomme på at opplysninger kan være taushetsbelagt. Overføring av informasjon og samarbeid innen og mellom forvaltningsorganer må følge de lovbestemte rammene for taushetsplikt, personvern, opplysningsrett og opplysningsplikt. 4.2.1 Taushetsplikt i helse- og omsorgssektoren Taushetsplikt for ansatte i helsetjenesten kan være lovbestemt eller avtalebasert. De viktigste er lovbestemte og kan deles inn i tre hovedkategorier; den profesjonsbaserte taushetsplikten etter helsepersonelloven, den alminnelige taushetsplikten etter forvaltningsloven og de særlige taushetspliktreglene i tjenestelovgivningen. Alt helsepersonell som yter helsehjelp har taushetsplikt etter helsepersonelloven, enten det skjer i offentlig eller i privat virksomhet. Med mindre pasient eller bruker motsetter seg det, kan opplysninger som er belagt med taushetsplikt gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å gi forsvarlig helsehjelp. Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personlige forhold (forvaltningsmessig taushetsplikt). Den yrkesmessige taushetsplikten er beskrevet i helselover og i forvaltningsloven. Bestemmelsene går i korthet ut på at enhver som gjør tjeneste for offentlige helseinstitusjoner eller for kommunehelsetjenesten har taushetsplikt etter de alminnelige reglene om taushetsplikt i forvaltningen. Taushetsplikten har etter disse bestemmelsene også betydning for helsepersonell som ikke yter helsehjelp, men for eksempel utfører administrativt arbeid, Dette gjelder også andre arbeidstakere eller tjenesteytere som ikke er underlagt den profesjonsbaserte taushetsplikten. Dette kan for eksempel dreie seg om administrativt personell, tolker, renholdere og annet servicepersonell. 29 Helsepersonelloven §§ 21 og 25 Forvaltningsloven §§ 13 og 13 a til e Spesialisthelsetjenesteloven § 6-1 Helse- og omsorgstjenesteloven § 12-1 Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-6 4.2.2 Taushetsplikt i utdanningssektoren Personalet i barnehager, skoler og i PP-tjenesten har på samme måte taushetsplikt etter forvaltningsloven. Også barnehageloven og opplæringsloven omtaler taushetsplikt i tjenesten. Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, har plikt til å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han eller hun i forbindelse med tjenesten får vite om noens personlige forhold. Forvaltningsloven §§ 13 og 13a til e Barnehageloven § 20 Opplæringsloven § 15-1 4.2.3 Samtykke Taushetsplikten er primært begrunnet i hensynet til å beskytte den eller de opplysningene gjelder. Derfor oppheves taushetsplikten der den som har krav på taushet, eller dennes foreldre, samtykker i at opplysningene kan gjøres kjent for andre. Når det skal innhentes samtykke, er det viktig at det opplyses om følgende: • det er frivillig å gi samtykke • hvilke opplysninger man samtykker til at deles • hvem opplysningene blir gitt til • hensikten med overføringen av opplysningene er klar • konsekvenser det vil kunne ha å gi samtykke • konsekvenser av eventuelt ikke å gi samtykke Den som har gitt samtykke kan når som helst trekke samtykket tilbake. Det er praktisk at et samtykke er gjort skriftlig. Et muntlig samtykke er imidlertid like bindende som et skriftlig. Forvaltningsloven § 13a nr. 1 Helsepersonelloven kapittel 5 4.2.3.1 Hvem kan samtykke? Hvem som skal gi samtykket, vil avhenge av barnets alder og hvilke opplysninger det gjelder. For barn vil det vanligvis være foreldre eller andre med foreldreansvaret som samtykker. Barn har rett til medbestemmelse og selvbestemmelse. Foreldrene og andre som har med barnet å gjøre, skal høre hva barnet har å si før det treffes avgjørelser om barnets personlige forhold. Den helserettslige myndighetsalderen er 16 år. Når barnet er over 16 år, er det barnet selv som kan samtykke til at opplysninger om egen helse gis videre. Kompetansen til å samtykke kan bortfalle ved for eksempel psykisk utviklingshemning og kognitiv svikt som gjør at vedkommende åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter. 30 Et barn som har fylt 15 år avgjør selv spørsmål om valg av utdanning. Når barnet er fylt 15 år, er det barnet selv som blant annet samtykker til sakkyndig vurdering og vedtak om spesialundervisning. Barneloven §§ 31-33 Pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4 4.2.4 Opplysningsplikt til barneverntjenesten Staten skal beskytte barn mot fysisk eller psykisk mishandling, forsømmelse, seksuelt misbruk eller utnyttelse fra foreldre eller andre omsorgspersoner. Den som yter helsehjelp og personalet i barnehager og skoler, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt skal helsepersonell og personalet i barnehager og skoler av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker. Helsepersonelloven § 33 Barneloven §§ 31-33 Barnehageloven §§20 og 22 Opplæringsloven §§ 15-1, 5-4 og 15-3 Barneverntjenesteloven § 6-4 Rundskriv Udir-10-2012: Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten. Helsepersonells taushetsplikt, Rundskriv, Helsedirektoratet 2010 4.3 Forholdet mellom barnehagetilbud/opplæring og behandling Etter opplæringsloven har alle elever i grunnskoler og videregående skoler rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. I læreplanverket er det sentralt at elevene skal utvikle en helsefremmende livsstil og lære å ta vare på egen helse. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler skal bidra til at miljøet fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, og forebygger sykdom og skade. Rådgivningstjenesten for barnehage- og skoleanlegg (tidligere rådgivingstjenesten for skoleanlegg) er en tjeneste for alle andre som søker informasjon om barnehage- og skoleanlegg. Tjenesten gir informasjon og faglig råd om utforming, planlegging, drift og bruk av barnehage- og skoleanlegg. Barnehageloven § 2 Opplæringsloven § 9a-1 Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. 31 Miljø og helse i barnehagen, IS-2072, Helsedirektoratet Miljø og helse i skolen, IS-2073, Helsedirektoratet http://skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/id/2432.0 Miljø Forebygging og helse i barnehagen 4.3.1 Forebygging handler om å unngå at sykdom eller skade oppstår, mens behandling finner sted etter at Miljø har og helse i barnehagen sykdom oppstått. Helsetjenesten både forebygger og behandler sykdom og skader. Utdanningssektoren har ansvar for at alle barn og unge får et likeverdig og inkluderende barnehageog opplæringstilbud som også innebærer forebygging. Godt forebyggende arbeid krever tidlig innsats og langsiktig planlegging og handling. Gode fellesskapsløsninger er et godt utgangspunkt for et inkluderende oppvekstmiljø. Tidlig forebyggende innsats kan settes inn på alle nivå. Et godt system rundt barnehageansatte og lærere, som for eksempel veiledning fra helsetjenesten, gir redskaper til forebygging. Utdanningssektorens ansvar og oppgaver kan på denne bakgrunnen deles inn i tre: Universell forebygging rettet mot alle barn og unge, utvikle et godt omsorgs- og læringsmiljø, gode relasjoner, trygghet, mestring og forebygging av krenkelser som mobbing, rasisme og diskriminering. Tidlig innsats for utsatte barn og unge, det vil si oppdage, iverksette tiltak, sørge for kontakt med helsetjenestene eller annet hjelpeapparat. Følge opp barn og unge med særskilte behov og samarbeid med helse- og omsorgstjenestene ved behov. Helsestasjonen og skolehelsetjenesten samarbeider med barnehager og skoler om slike typer forebygging. Kommunen skal ved å yte helse- og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal skje ved opplysning, råd og veiledning. Helse- og omsorgstjenestene skal bidra i kommunens folkehelsearbeid og arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn og unge som har behov for det. Etter helse- og omsorgstjenesteloven skal kommunen blant annet tilby helsefremmende og forebyggende tjenester, som helsetjeneste i skoler og helsestasjonstjeneste Etter spesialisthelsetjenesteloven skal det regionale helseforetaket sørge for at helseinstitusjoner som de eier, eller som mottar tilskudd fra de regionale helseforetakene til sin virksomhet, bidrar til å fremme folkehelsen og forebygge sykdom og skade. Helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2 og 3-3 Spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a Opplæringsloven § 1-3 og kapittel 9 a 32 4.4 Overganger mellom faser Overganger mellom faser i livet kan være både spennende og utfordrende. For barn og unge med nedsatt funksjonsevne som har behov for spesiell tilrettelegging, kan overganger være spesielt utfordrende. Gode overganger krever godt samarbeid mellom familien, involverte fagfolk og tjenester om planlegging, overføring av informasjon og kompetanse i rett tid. Godt samarbeid mellom ulike instanser gjør det nødvendig med samtykke fra foreldre til å dele informasjon. I overganger mellom ulike faser dukker det opp mange spørsmål som det skal tas stilling til. Hvordan kan barnehagen eller skolen legge til rette for den enkelte? Hvordan kan tilbudet organiseres slik at det blir best mulig? Hvordan kan nærskolen ivareta barnets særskilte behov? Hvilke alternativ finnes? Individuell plan og koordinator er verktøy som nå med fordel tas i bruk. Koordinator bør vite hvem det kan henvises til og hvem en må samarbeide med og hvordan tjenesteytere i de ulike instansene og sektorene jobber, hvilke regler som gjelder og hvilken myndighet aktørene har. 4.4.1 Barnehagestart Den første store overgangen for mange barn – og deres foreldre – er oppstarten i barnehage. Den krever godt samarbeid mellom foreldre, barnehagepersonalet, helsestasjonen, PP-tjenesten, habiliteringstjenesten, eventuelt fysioterapitjenesten, og Statped. Også overgang mellom forskjellige avdelinger eller baser i barnehagen kan by på utfordringer. Barnehagen har ansvaret for at slike overganger er gode. 4.4.2 Skolestart En god overgang fra barnehage til skole krever overføring av informasjon og kompetanse mellom barnehage, foreldre og skole. Igjen kreves det samtykke fra foreldrene. Barnehagen og skolen har et felles ansvar for at overgangen fra barnehage til skole er så smidig som mulig. Ved overgangen fra barneskole til ungdomsskole kan det være aktuelt å flytte til en annen skole. Da er det igjen aktuelt å involvere foreldre, ulike fagfolk og tjenester for å sikre at overføring av informasjon og kompetanse skjer til rett tid. Ved overgang til videregående kan det hende at man må gå på skole i en annen kommune. Informasjon om enkeltelever kan bare overføres til den videregående skolen med samtykke fra eleven. Det samme gjelder der eleven skal til lærebedrift. I begge tilfeller skal for eksempel opplysninger formidles fra kommunal PP-tjeneste til fylkeskommunal PP-tjeneste. I enkelte tilfeller har kommunen en særskilt meldeplikt (etter samtykke fra eleven) per 1. oktober til fylkeskommunen. Hvis endring av skole innebærer flytting til ny kommune, vil det være viktig at fylkeskommunen og ny bostedskommune involveres i planleggingen av denne overgangen. Ofte innebærer slike overganger også bytte av koordinator. Bytte av koordinator kan være naturlig dersom koordinatoren er fra helsestasjonen eller barnehagen og barnet skal starte på skolen. Den tjenesten som best kan ivareta barnets konkrete behov, bør ha koordineringsansvaret, og dette vil variere fra sak til sak. Når det er nødvendig for å ivareta elevens behov for et koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, skal skolen delta i samarbeidet om utarbeidelsen av individuell plan. Skolen har plikt til å delta i arbeidet, ikke plikt til å lede eller koordinere. Bestemmelsen er imidlertid ikke til hinder for at også ansatte i skolen har rollen som koordinator for individuell plan. 33 Dette er forutsigbare overganger hvor det bør være gode rutiner for overlapping ved bytte av koordinator. Opplæringsloven § 15-5 Forskrift til opplæringsloven §§ 6-15 flg. Veileder Overganger for barn og unge som får spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning, Utdanningsdirektoratet www.udir.no/tidliginnsats 34 Case Peder Peder er 6 år og går i første trinn ved nærskolen. Peder har cerebral parese, type dystoni med mye spastisitet i hele kroppen. Han blir kjørt i rullestol og er avhengig av hjelp til lek med andre barn, kommunikasjon, personlig stell og spising. Peder har ikke tale, men bruker kommunikasjonsbok og talemaskin slik at han kan formidle at han er en gutt som er interessert i sport og som vil være med på det meste. Peder trenger oppfølging av spesialisthelsetjenesten blant annet til epilepsimedisinering og injeksjoner for å få avspenning i musklene. Han har ukentlig kontakt med kommunal fysioterapeut som trener med Peder og veileder hans assistenter i daglige øvelser og bruk av stå- og/gå-hjelpemidler for å motvirke stivhet i leddene. Hjemme har Peder stå- og gåhjelpemidler slik at han også kan være fysisk aktiv hjemme. Peder har vedtak om spesialundervisning og av enkeltvedtaket hans fremgår det at han skal ha en assistent som følger han gjennom hele skoledagen for at han skal ha et forsvarlig utbytte av opplæringen. En spesialpedagog med videreutdanning i alternativ og supplerende kommunikasjon er ansvarlig for hans opplæring. To år før overgangen til nærskolen startet koordinator og ansvarsgruppe arbeidet for å sikre Peder en likeverdig opplæring der personalet har nødvendig kompetanse. Det var behov for langsiktig kompetanseoppbygging for å sikre videre utvikling av kommunikasjon og språk. Peder må være i et språkmiljø der voksne og barn forstår og bruker hans kommunikasjonsformer. Kommunikasjonsløsningene krever tverrfaglig samarbeid og må jevnlig bygges ut for å sikre deltagelse i all undervisning og annen aktivitet. Det må også sikres at skolen er tilpasset bruk av rullestol og har bad og stelleforhold som fungerer. Skolen skal innredes slik at det blir tatt hensyn til at Peders funksjonshemning. Individuell plan ble her det sentrale arbeidsredskapet som sikret samarbeid mellom foreldre, skole og helsepersonell. 35 4.5 Rutiner for legemiddelhåndtering i barnehage, skole og SFO En del barn og unge som bruker legemidler i det daglige, har behov for bistand til å få tatt legemidlene. Det er i utgangspunktet barnas foreldre som har ansvaret for dette. Når barnet oppholder seg i barnehagen, på skolen eller i skolefritidsordningen (SFO) har ikke foreldrene mulighet til å gi barnet eller ungdommen den hjelpen de trenger. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal bidra til at det etableres rutiner for håndtering av legemidler i barnehager, skoler og skolefritidsordninger. I dag er legemiddelhåndtering i barnehagen ikke direkte regulert i verken lov eller forskrift. Hvis et barn har behov for legemidler mens det oppholder seg i barnehagen, må foreldrene i hvert enkelt tilfelle inngå avtale om hjelp med legemiddelhåndteringen. Foreldrene kan ikke pålegge barnehagen å gi barnet legemidler. Hvis barnehagen bistår med legemiddelhåndtering, anbefales det at det inngås skriftlige avtaler. Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring og rett til offentlig grunnskoleopplæring. Kommunen har ansvaret for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring. Denne retten og plikten skal være reell for alle barn, og det er kommunens overordnede ansvar å sørge for at elever med behov for hjelp med legemiddelhåndtering, får det. Barn som har behov for hjelp med å ta legemidler har også rett til å benytte seg av skolefritidsordningen (SFO), og det er kommunens ansvar å sørge for slik hjelp også i SFO. Fylkeskommunen er ansvarlig for videregående skoler, og det er kommunens helsestasjons- og skolehelsetjenestes ansvar å skape rutiner for legemiddelhåndtering også der. Opplæringsloven §§ 2-1 og 13-1 første ledd Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 2-4 Rutiner for legemiddelhåndtering i barnehage, skole og skolefritidsordning, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet, 2011 Rundskriv I-5/2008 Håndtering av legemidler i barnehage, skole og skolefritidsordning, Helseog omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet 4.6 Det første leveåret Hjemmet er som regel barnets hovedarena, og foreldrene er de viktigste omsorgspersonene i barnets liv. Foreldre og barn etablerer grunnleggende kontakt og kommunikasjon, noe som medvirker til å bygge en trygg og god relasjon. Dette danner et viktig grunnlag for barnets videre utvikling. I denne fasen bør tjenesteytere i helse- og omsorgstjenesten samarbeide godt med foreldrene om å avklare barnets behov. 4.6.1 Ansvaret for å oppdage sykdom eller funksjonsnedsettelse Helsestasjonen mottar fødselsmelding om alle nyfødte i kommunen og får informasjon fra sykehuset dersom et barn blir født med sykdom eller nedsatt funksjonsevne. Helsestasjonen har derfor 36 mulighet til å oppdage barn med spesielle behov tidlig og bidra til at det settes i gang en habiliteringsprosess. Melding om mulig behov for habilitering skal meldes til kommunene koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Hjemmebesøk til familier med nyfødte barn er ofte den første kontakten familien har med helsestasjonen. Det er forskriftsfestet at alle nybakte foreldre skal tilbys hjemmebesøk. Hjemmebesøket tilbys helst innen to uker etter fødsel. Gjennom kontakten med nær familie og barnet skal tjenesten gi tilbud om vaksiner, helseundersøkelser og informasjon om å forebygge sykdom og skader og støtte til mestring og positiv utvikling. Det kan gis råd og veiledning om blant annet amming, ernæring og stell, samt regulering av søvn og spising. Helseundersøkelser av barnet ved helsestasjonen innebærer undersøkelse av syn, hørsel, oppmerksomhet og kontakt, samt oppfølging og eventuelt videre henvisning til andre tjenester. Helsestasjonen samarbeider med foreldre, og ved behov med fastlege, spesialisthelsetjeneste, barnevern og andre aktuelle tjenesteytere og sektorer i kommunen eller fylkeskommunen. Foreldrene må som hovedregel samtykke til utveksling av informasjon mellom tjenestene. Personell ved helsestasjonen skal melde fra til koordinerende enhet i kommunen ved behov for individuell plan og koordinator. Helsepersonelloven § 25 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator § 7 4.6.2 Spesialpedagogisk hjelp i første leveår Barnet kan ha behov for spesialpedagogisk hjelp i det første leveåret. Det er ingen nedre aldersgrense for rett til spesialpedagogisk hjelp. Foreldrene eller helse- og omsorgspersonell kan, med foreldrenes samtykke, i aktuelle tilfeller henvende seg til kommunen for å få informasjon om henvisningsrutiner. Retten til spesialpedagogisk hjelp er knyttet opp mot det enkelte barns behov for slik hjelp. På bakgrunn av en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten fatter kommunen enkeltvedtak om at spesialpedagogisk hjelp enten innvilges eller avslås. Dersom kommunen fatter enkeltvedtak som avviker fra PP-tjenestens tilrådning, må dette begrunnes. Foreldrene kan klage på enkeltvedtaket, og Fylkesmannen er klageinstans. Den spesialpedagogiske hjelpen kan gis i hjemmet, eller andre steder, for eksempel i en barnehage eller i en medisinsk institusjon. Et nært samarbeid mellom hjem, PPtjenesten, utøver av spesialpedagogisk hjelp og helse- og omsorgstjenesten er nødvendig for å kunne utforme et godt tilbud for det enkelte barn og den enkelte familie. Opplæringsloven § 5-7 Veilederen Spesialpedagogisk hjelp, Utdanningsdirektoratet www.udir.no/tidliginnsats 37 Abid er født blind og har fra fødsel vist forsinket utvikling innen alle livsområder uten at han har fått noen definert diagnose. Sykehuset hvor Abid ble født og foreldrene informerte helsestasjonen i hjemkommunen om situasjonen i god tid før familien skulle skrives ut og reise hjem. Helsesøster og fysioterapeut på helsestasjonen deltok på oppsummeringsmøte på sykehuset før hjemreise, og de fulgte familien tett etter hjemkomst. Med samtykke fra Abids foreldre henviste sykehuset Abid og familien til habiliteringstjenesten for oppfølging. Sykehuset meldte behov for omfattende tjenester til koordinerende enhet habilitering og rehabilitering i hjemkommunen allerede på oppfølgingsmøtet. Kommunen tildelte familien en koordinator på bakgrunn av Abids varige og sammensatte behov for habilitering. Med samtykke fra foreldrene kontaktet kommunen PP-tjenesten. PPtjenesten vurderte at de ikke hadde nødvendig kompetanse, og med samtykke fra foreldrene sendte kommunen henvisning til Statped. Statped tilbød tverrfaglig utredning, som omfattet observasjon, kartlegging av Abids synsfunksjon og motoriske funksjon samt hans utviklingsmessige status. Statped ga så råd til PP-tjenesten, familien og nettverket rundt Abid som omhandlet synsfunksjonen og om taktil og auditiv stimulering. PP-tjenesten utarbeidet en sakkyndig vurdering, og kommunen fattet på denne bakgrunnen et enkeltvedtak om rett til spesialpedagogisk hjelp. Abid hadde ikke startet i barnehage, men familien og fagpersonene ønsket at den spesialpedagogiske hjelpen skulle iverksettes så raskt som mulig. Dette ble løst ved at en spesialpedagog ansatt ved skole- og barnehagekontoret i kommunen innledningsvis jobbet med Abid hjemme. Foreldrene fikk også foreldreveiledning. Abid fikk barnehageplass den våren familien søkte om dette. Barnehageplassen var tilrettelagt og hadde forsterket personalressurs. I begynnelsen ønsket mor å være tilstede i barnehagen. Abid og mor var i barnehagen ti timer pr uke, og de jobbet sammen med spesialpedagogen som også skulle jobbe fast med Abid fra høsten av, når Abid skulle ha heltidsplass. Den oppfølgingen som helsesøster og fysioterapeut hadde hatt med Abid og familien, ble lagt vekselvis til hjemmet, barnehagen og helsestasjonen. Dette resulterte i tverrfaglig samarbeid og veiledning til familien og barnehagepersonalet, slik foreldrene ønsket det. 38 4.7 Barnehagealder I denne fasen vil vanligvis barnets selvstendighet øke, og de fleste barn gjennomgår en omfattende utvikling. Gradvis vil andre arenaer enn hjemmet, og andre personer enn foreldrene, bli viktigere i barnets liv. 4.7.1 Ansvaret for å oppdage sykdom eller funksjonsnedsettelse En sentral oppgave for helsestasjonen er å fange opp tidlige signaler på bl.a. utviklingsavvik. Helsestasjonen følger opp alle barn fra fødsel til skolepliktig alder. Helsestasjonen samarbeider tett med foreldrene og følger et anbefalt helsestasjonsprogram, systematisert etter alder. Helsestasjonen har et tett tverrfaglig samarbeid med andre kommunale tjenester. Helsestasjonslegen vurderer dessuten behov for videre utredning og henvisning til spesialisthelsetjenesten. Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering bør involveres. Også barnehageansatte, PP-tjeneste og fastlege eller annet helsepersonell kan oppdage sykdom eller funksjonsnedsettelser hos barnet. Ved slik mistanke skal det veiledes og henvises videre. Det er vesentlig med systemer og rutiner for tverrfaglig samarbeid for å gi tidlig intervensjon. Foreldrenes bekymringer skal alltid tas på alvor. 4.7.2 Barn med habiliteringsbehov i barnehage De fleste barn med habiliteringsbehov går i barnehage. Barnehagen skal tilby alle barn et rikt, variert, stimulerende og utfordrende læringsmiljø, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og kulturell bakgrunn. Dette betyr at det enkelte barn skal motta et tilpasset og likeverdig tilbud. Det er barnehagens eier og kommunen som barnehagemyndighet som har ansvar for dette. Kommunen er barnehagemyndighet og har det praktiske og økonomiske ansvaret for at barn med nedsatt funksjonsevne får plass i barnehage. Barnehagen skal, enten den er kommunal eller ikkekommunal, gi et tilpasset tilbud til hvert enkelt barn. Barnehagepersonalet må få nødvendig informasjon om sykdom eller funksjonsnedsettelser som fører til behov for tilrettelegging. Slik informasjon kan gis av foreldrene eller av PP-tjenesten eller helse- og omsorgstjenesten, med samtykke fra foreldrene. Barnehagepersonalet kan bidra med viktig informasjon om barnets trivsel og utvikling i barnehagen til samarbeidspartnere, både innenfor utdanning og helse- og omsorgstjenesten, etter samtykke fra foreldrene. Personopplysninger og sensitiv informasjon kan kun overføres etter samtykke. Det må gjøres en vurdering av hvilken informasjon som er nødvendig i hvert enkelt tilfelle. Barnehageloven § 13 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Kunnskapsdepartementet Barn og unge med nedsatt funksjonsevne – hvilke rettigheter har familien? IS-1298, Helsedirektoratet 4.7.3 Prioritert barnehageplass til barn med habiliteringsbehov Barn som fyller ett år innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har rett til barnehageplass fra august. Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Begrepet nedsatt funksjonsevne omfatter ulike typer funksjonsnedsettelser. Det er en sakkyndig instans som vurderer om funksjonsnedsettelsen og dens konsekvenser for barnet skaper et 39 større behov for barnehageplass enn andre barn har. Sakkyndig instans kan for eksempel være barnets fastlege, helsestasjonen eller PP-tjenesten. Barnehageloven §§ 12a og 13 4.7.4 Hjelpemidler i barnehagen Barn med habiliteringsbehov kan ha behov for hjelpemidler når de er i barnehagen. Hvem som har ansvaret for å dekke utgiftene til hjelpemidler avhenger av hensikten med hjelpemiddelet. Hvis hjelpemiddelet er knyttet til den spesialpedagogiske hjelpen, er det kommunen som har ansvar for å dekke utgifter til hjelpemidlene. Kommunen skal sørge for formidling av nødvendige hjelpemidler og skal vurdere hjelpemidler som ett av flere mulige tiltak på grunnlag av barnets samlede behov. Om nødvendig skal kommunen be om bistand fra NAV Hjelpemiddelsentral. Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator § 9 Barn og unge med nedsatt funksjonsevne – hvilke rettigheter har familien? IS-1298, Helsedirektoratet 4.7.5 Spesialpedagogisk hjelp til barn før opplæringspliktig alder Barn under opplæringspliktig alder som har særlig behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til dette. Det er ikke noe krav om at barnet må gå i barnehage for å ha rett til spesialpedagogisk hjelp. Retten til spesialpedagogisk hjelp er ikke knyttet opp mot en eventuell diagnose, men det enkelte barns behov for slik hjelp. Det er ingen nedre aldersgrense for når retten inntrer. På bakgrunn av en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten fatter kommunen enkeltvedtak om at spesialpedagogisk hjelp enten innvilges eller avslås. Dersom kommunen fatter enkeltvedtak som avviker fra PP-tjenestens tilrådning, må dette begrunnes. Foreldrene har klagerett på enkeltvedtaket, og Fylkesmannen er klageinstans. I de tilfellene der barnets helsetilstand gjør at barn ikke kan delta i et daglig barnehagetilbud, er det særlig viktig med samarbeid mellom familien, helse- og omsorgstjenesten og utdanning slik at barnet får et godt og samordnet tilbud. Opplæringsloven § 5-7 Veilederen Spesialpedagogisk hjelp, Utdanningsdirektoratet www.udir.no/tidliginnsats 40 Sara, snart to år gammel, blir henvist til fysioterapeut av helsesøster på grunn av sen motorisk utvikling. Fysioterapeuten kartlegger Saras motoriske ferdigheter og tar kontakt med helsestasjonslegen. Sammen henviser de Sara til habiliteringstjenesten (HABU). I henvisningen til HABU krysser de av for ønske om utredning og diagnostikk, forslag til behandling og andre tiltak samt veiledning av familien. PP-tjenesten er også en sentral instans i denne saken. Sara er allerede henvist dit og er under utredning. PP-tjenesten tar kontakt med helsestasjonen om utredningen på HABU med samtykke fra Saras foreldre. PP-tjenesten vurderer at Sara har behov for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Kommunen fatter enkeltvedtak om dette. I barnehagen blir det lagt til rette for oppfølging av spesialpedagog og samarbeid med fysioterapeut. De utarbeider et tilbud til Sara som skal støtte hennes videre motoriske utvikling. I samråd med familien har helsesøster meldt behov for koordinator for familien til koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommunen. Koordinator som blir oppnevnt i saken, tar kontakt med familien og planlegger en individuell plan sammen med dem. De vurderer også behovet for felles møter med barnehagen og helsestasjonen. HABU og PP-tjenesten deltar i møtene etter behov og ønske fra familien. I den tiden Sara er under utredning, vil det være mange nye mennesker og instanser å forholde seg til. En av koordinatorens viktige roller er å hjelpe familien til å få oversikt over de involverte, slik at familien lettere kan orientere seg i hjelpeapparatet rundt barnet sitt. Dernest skal koordinator sørge for at alle tjenesteyterne rundt Sara samordner sine innsatser, i henhold til hennes individuelle plan. 41 4.8 Grunnskolealder I denne fasen gjennomgår barnet en stor motorisk, sosial og språklig utvikling. Vennskap og relasjoner med jevnaldrende får stor plass i barnets liv. Ulikhetene og avstanden elevene imellom øker og kan bli mer synlig i denne fasen. Fritidsarenaer blir stadig viktigere i denne fasen. Overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn kan gjøre barnet spesielt sårbart med betydelig større krav både faglig og sosialt. Ved funksjonsnedsettelser eller kroniske sykdommer kan utfordringene knyttet til puberteten være spesielt store, noen barn kommer f.eks. ekstra sent i puberteten. Grunnlaget for en god ungdoms- og voksentilværelse dannes i denne perioden. 4.8.1 Ansvaret for å oppdage sykdom eller funksjonsnedsettelse Skolehelsetjenesten har en viktig rolle i igangsetting og videreføring av habiliteringsprosessen og i samhandlingen rundt barnet og familien. Ved rutineundersøkelser, observasjoner, melding om bekymring fra foreldre, kontakt med barnet eller ungdommen selv eller henvendelse fra skolen med samtykke fra foreldrene, kan skolehelsetjenesten avdekke behov for tiltak. Bekymringer drøftes med foreldrene og barnet eller ungdommen som bør anbefales å kontakte fastlege ved behov. Fastlegen utreder, eventuelt i samarbeid med øvrig helse- og omsorgstjeneste i kommunen og kan vurdere henvisning til spesialisthelsetjenesten for videre utredning. En informasjonspakke som blant annet inneholder informasjon om tjenester i kommunen, er nyttig. Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering er et fast kontaktpunkt for meldinger om mulige behov for habilitering i kommunen. Her kan både interne og eksterne samarbeidspartnere henvende seg også for å få nødvendig informasjon. Helsepersonell har plikt til å gi informasjon om helse- og omsorgstjenester barnet og familien kan ha rett til. Dette skal skje på et tidlig tidspunkt. Avlastningstilbud, støttekontakt, individuell plan og brukerstyrt personlig assistent kan være eksempler på aktuelle tjenester. Diagnostisering og helseoppfølging skal foregå i helse- og omsorgstjenesten, mens problemstillinger knyttet til gode utviklings- og læringsbetingelser for barn og unge uavhengig av medisinske tilstander skal følges opp innenfor utdanningssektoren. Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator § 7, kapittel 4 og kapittel 5 4.8.2 Retten til spesialundervisning Dersom undervisningspersonalet ser at en elev ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har vedkommende en plikt til å vurdere om eleven trenger spesialundervisning og melde fra til rektor. Det er skolen, som med foreldrenes samtykke sender en henvisning til PP-tjenesten dersom eleven ikke får et tilstrekkelig utbytte av opplæringen, og kan ha behov for spesialundervisning. Skolen skal også sende en henvisning til PP-tjenesten dersom foreldrene eller eleven ber om spesialundervisning. Med samtykke fra foreldrene involveres eventuelt skolehelsetjenesten. 42 På bakgrunn av den sakkyndige vurderingen fra PP-tjenesten fatter kommunen eller fylkeskommunen et enkeltvedtak, hvor spesialundervisning enten innvilges eller avslås. Dersom kommunen eller fylkeskommunen fatter enkeltvedtak som avviker fra PP-tjenestens tilrådning, må dette begrunnes. Foreldrene eller eleven har rett til å klage på vedtaket. Fylkesmannen er klageinstans. Skoleeier kan søke om tjenester fra statlig spesialpedagogisk tjeneste (Statped) i saker hvor kommunen eller fylkeskommunen selv ikke har tilstrekkelig kompetanse. Det understrekes at det er nødvendig med samtykke fra elev eller foreldre, før Statped involveres i saken. Det er utarbeidet egne skjema for henvisning til psykisk helsevern, til habiliteringstjenesten for barn og unge og til Statped som skal fylles ut slik at nødvendige opplysninger følger med henvisningen. Hvis foreldrene og barnet ønsker det, kan skolehelsetjenesten veilede personalet og informere klassen der eleven går om elevens tilstand. Opplæringsloven kapittel 5 Veilederen Spesialundervisning, Utdanningsdirektoratet www.udir.no/tidliginnsats 4.8.3 Hjelpemidler på skolen Alle elever har rett til en arbeidsplass som er tilpasset behovene deres. Skolen skal innredes slik at den også passer for elever ved skolen som har funksjonshemninger. Dersom det er nødvendig med bygningsmessige endringer på skolen, er dette skolens og skoleeiers ansvar. Det kan for eksempel være fastmonterte teleslynger, kontraster, ramper, heiser og vasker som kan heves og senkes. Elevene har rett til nødvendig utstyr, inventar og læremidler. Skoleeier har ansvaret for å stille til rådighet de hjelpemidlene og det utstyret som er nødvendig for at elevene skal få et forsvarlig utbytte av opplæringen. Det må skilles mellom pedagogiske hjelpemidler som skoleeier har ansvaret for, og tekniske hjelpemidler som NAV Hjelpemiddelsentralen kan være ansvarlig for. Skoleeier vil uansett ha et restansvar når NAV ikke dekker hjelpemiddelet, og det er nødvendig for at eleven skal få forsvarlig utbytte av opplæringen. Utgifter til læremidler og programvare som brukes i opplæringen og som ikke er knyttet til eleven personlig, skal dekkes av skolene. Rett til spesialundervisning omfatter også utstyr som er nødvendig for å gjennomføre spesialundervisningen og for at eleven skal få forsvarlig utbytte av opplæringen. Opplæringsloven §§ 9a-2 og 9-3 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator § 9 43 Eva er 7 år og har cerebral parese. Hun sitter i rullestol og har få viljestyrte bevegelser. I tillegg er hun blind og har ikke talespråk. Hun får mat og drikke via sonde og en knapp på magen. Undersøkelser har vist at hun har kontinuerlig epileptisk aktivitet i hjernen, og hun har stadig anfall som krever medisinering. Nedsatt lungefunksjon krever at hun får behandling i form av pustemaske flere ganger gjennom dagen. Eva tilhører en klasse ved en lokal barneskole. Hun har enkeltvedtak om spesialundervisning, og der fremgår det at hun skal ha opplæringen sin i en mindre gruppe for å få et forsvarlig utbytte av opplæringen. Her tilbringer hun skoledagen sammen med tre jevnaldrende barn med store funksjonsnedsettelser. Opplæringen ledes av undervisningspersonalet, og en av assistentene bistår Eva gjennom dagen. Både skole-, leksehjelp- og SFO-tiden tilbringes på samme sted med de samme assistentene, men i SFO og i leksehjelp har hun ikke spesialundervisning. Eva har rett til skyss både til og fra skolen og SFO. Når Eva er i avlastningsbolig, kjøres hun også med drosje til og fra skolen. For at Eva skal få en opplæring som er tilpasset henne, har det vært behov for omfattende avvik fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Eva har i utgangspunktet rett til det samme totale undervisningstimetall som gjelder andre elever. Av enkeltvedtaket fremgår det imidlertid at hennes totale undervisningstimetall er redusert på grunn av hennes særlige utfordringer. Enkeltvedtaket om spesialundervisning viser omfanget, organiseringen, innholdet i opplæringen og personalets kompetanse. I den individuelle opplæringsplanen (IOP), som er utarbeidet på bakgrunn av enkeltvedtaket om spesialundervisning, er målene for opplæringen angitt. Det er også angitt hvordan opplæringen skal organiseres, bruk av tid, bruk av personalressurser, læremidler og utstyr. Av Evas enkeltvedtak og individuelle opplæringsplan fremgår det at hun har en assistent som jobber med henne på skolen. Dette er nødvendig for at Evas skolehverdag skal fungere bra. Assistenten gir henne mat og drikke gjennom sonde, gir pustemaske flere ganger daglig, sørger for stillingsendringer, setter Eva opp i ståhjelpemiddel, beveger leddene etter veiledning fra fysioterapeut for å unngå stivhet i leddene, deltar på ukentlige fysioterapikonsultasjoner og i bassenggruppe med Eva. Assistenten jobber også med stimulering etter veiledning fra pedagog og utfører nødvendig stell og bleieskift. Ved epilepsianfall som varer ut over forventet tid, gir assistenten medisin. Medisiner oppbevares på skolen. Eva har kommunal koordinator som etter avtale med foreldrene innkaller involvert personale som assistent, pedagog, fysio- og ergoterapeut, ansatte ved habiliteringstjenesten og i avlastningsboligen til ansvarsgruppemøte om lag to ganger pr. år. Foreldrene synes den individuelle opplæringsplanen fungerer godt for arbeidet rundt Eva i skoletiden og ser ikke behov for Individuell plan i tillegg på nåværende tidspunkt. Siden Eva er blind og mangler verbalt språk, er kommunikasjon en stor utfordring. Det jobbes med rutiner for at alle som er sammen med Eva bruker de samme kroppstegn og konkreter som representerer steder og aktiviteter i dagliglivet. Assistenten fra skolen er med Eva til kontroller hod fysioterapeut og ergoterapeut i habiliteringstjenesten. Da Eva gikk i barnehagen, søkte kommunen om tjenester fra Statped. Statped veiledet personalet i barnehagen over tid og har også vært inne og observert Eva og veiledet de ansatte på skolen. 44 4.9 Ungdom i videregående opplæring I denne fasen legges grunnlag for senere studier, yrkesvalg og voksenliv. Det stilles større krav til selvstendighet og egen mestringsevne. Nye arenaer gir nye sosiale relasjoner. Skolehelsetjenesten kan bidra til tilrettelagt informasjon og veiledning om tema de unge spør om. Den unge får flere rettigheter i denne perioden. Myndighetsalder er 18 år og medfører større rettigheter og plikter, men helserettslig myndighetsalder er 16 år. Barn som har fylt 15 år avgjør selv spørsmål om valg av utdanning. 4.9.1 Ungdommens medvirkning og selvbestemmelse Helserettslig myndighetsalder innebærer at ved fylte 16 år er det den unge selv som skal samtykke til helsehjelp. Informasjon som er nødvendig for å oppfylle foreldrenes omsorgsplikt skal likevel gis foreldre eller andre med foreldreansvaret når pasienten er under 18 år. Barn som har fylt 15 år avgjør selv spørsmål om valg av utdanning. Dette innebærer at foreldrene ikke kan motsette seg at ungdommen velger bort videregående opplæring eller bestemmer hvilket utdanningsprogram han eller hun skal søke på. Men det understrekes at 15 år ikke er en generell skolerettslig myndighetsalder. Foreldreansvaret gjelder frem til fylte 18 år. Skolen er forpliktet til å samarbeide med hjemmet. Foreldresamarbeidet skal bidra til elevens faglige og sosiale utvikling. Skolen skal holde kontakt med foreldrene til elever som ikke er myndige gjennom hele opplæringsåret. Ungdommen har rett til å delta i arbeidet med sin individuelle plan. Dersom den unge ikke har samtykkekompetanse, har pårørende rett til å medvirke sammen med ungdommen. Fra fylte 16 år er det som hovedregel ungdommen selv som deltar i utarbeidelsen av individuell plan når det gjelder helserettslige spørsmål, og det er ungdommen som samtykker til overføring av informasjon mellom dem som samarbeider. Barneloven §§ 31-33 Opplæringsloven § 3-1 Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 4-3, 4-4 og 4-5 Forskrift til opplæringsloven § 20-4 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator kapittel 5 Rundskriv Udir-7-2010: Foreldresamarbeid i grunnskolen og videregående opplæring 4.9.2 Helsetjenester i ungdomsfasen Mange forhold omkring helse vil på dette tidspunktet være avdekket allerede. Mye av det som avdekkes i denne fasen vil gjelde tilleggsdiagnoser og eventuelle følgetilstander. Det er viktig å gjøre tverrfaglige kartlegginger for å fange opp endringer i behov. Fastlege, fysioterapeut, barne- og ungdomspsykiatri (BUP) og psykolog er tjenester som ungdom kan ha behov for. Forebyggende og helsefremmende tjenester er også aktuelt for ungdom med funksjonsnedsettelse. Skolehelsetjenesten og helsestasjonen for ungdom skal tilby tjenester også til denne gruppen. 45 For utredningsrutiner i forbindelse med avdekking av nedsatt funksjonsevne, se grunnskolealder, kapittel 4.7. 4.9.3 Helsestasjonen for ungdom Helsestasjonen for ungdom i alderen 13 til 20 år er et supplement til skolehelsetjenesten. En del steder er aldersgruppen for ungdom utvidet til 25 år, fordi man har sett et behov for et lett tilgjengelig lavterskeltilbud i overgangsfasen mellom ungdom og voksenliv. Helsestasjonen for ungdom er et drop in-tilbud hvor ungdom kan komme med sine små eller store helseutfordringer. Aktuelle tema er seksuell helse og prevensjon, inkludert seksuell legning og seksuelle overgrep og fysisk og psykisk helse. Andre tema kan være trivsel, kropp, fysisk aktivitet, ernæring, spiseforstyrrelser, vold, forebygging av kjønnslemlestelse og tvangsekteskap, mobbing, rus og røyking. 4.9.4 Retten til spesialundervisning Elever i videregående opplæring og lærekandidater har rett til spesialundervisning dersom de ikke har, eller ikke kan få et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Her gjelder de samme reglene som for elever i grunnskolen, se kapittel 4.7.2. 4.9.5 Hjelpemidler i skolen For elever i videregående opplæring gjelder de samme reglene som for elever i grunnskolen. Se kapittel 4.7.3. 4.10 Helsehjelp i skolehverdagen Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring har etter søknad rett til videregående opplæring. Opplæringen skal være i samsvar med fag- og timefordelingen. Det betyr at elevene har rett til et bestemt antall timer i de ulike fagene. Dette gjelder også for elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning. Det er derfor viktig at helse- og omsorgssektoren tar hensyn til dette når de planlegger helsehjelp til eleven. Dersom nødvendig helsehjelp ikke kan legges utenfor skoletiden, bør behandlingen legges til ulike tidspunkter slik at eleven ikke går glipp av de samme fagene ved hver behandling. Dersom en elev er fraværende fra timene, regnes dette som fravær. Det gjelder uavhengig av hva som er årsaken. Fra og med 8. trinn vil fraværet føres på vitnemålet. Elever som har dokumentasjon (legeerklæring) på at fraværet skyldes helsemessige årsaker, kan kreve at fravær inntil 10 skoledager i et skoleår ikke skal føres på vitnemålet. Dette gjelder hele dager, ikke timefravær. Når elevene har lagt fram dokumentasjon på årsaken til fraværet, kan eleven eller foreldrene kreve at årsaken til fraværet blir ført på et vedlegg til vitnemålet. Tilpasninger og hjelp til elever med særskilte behov, for eksempel ADL-trening, mobilitet eller bevegelighetstrening, må i noen tilfeller regnes om en del av opplæringen. Foreligger det enkeltvedtak om spesialundervisning, kan det fremgå av enkeltvedtaket hvilken hjelp og støtte eleven skal ha for at eleven skal få et forsvarlig utbytte av opplæringen. Helsepersonell kan i slike tilfeller bidra til utformingen av mål og tiltak i den individuelle opplæringsplanen. 46 Forskrift til opplæringsloven §§ 1-1, 1-3, 3-41 og 3-47 4.10.1 Fysioterapeut og ergoterapeut Fysioterapeuten er en viktig samarbeidspartner for tilrettelegging av aktivitet i skolen, tilrettelegging av kroppsøvingstimer og veiledning av personalet. Fysioterapeuten kan samarbeide med kroppsøvingslæreren og lage forslag til treningsøkter i kroppsøvingen i grupper eller individuelt. Fysioterapeuten samarbeider med ergoterapeut i utprøving og tilpasning av tekniske og ortopediske hjelpemidler. Veiledning til ungdommen og dennes foreldre og tjenesteytere er en viktig del av oppfølgingen. 4.10.2 Assistenter Bruk av assistent kan være en del av tilpasningen skolen gjør for å legge til rette for at opplæringen skal kunne gjennomføres. Elever som har behov for praktisk bistand fra assistent for å kunne fungere i skolehverdagen, bør ikke måtte gå veien om sakkyndig vurdering og enkeltvedtak om spesialundervisning for å få hjelp og støtte. Det følger av retten til videregående opplæring at elever som har behov for det, får nødvendig bistand. Assistenter kan både ivareta enkeltelevers behov for hjelp og avlaste lærerne med å bidra til å skape et godt Iæringsmiljø i klassen eller i gruppen. De kan assistere undervisningspersonalet, gi praktisk hjelp til elevene eller følge opp elevene utenfor klassen eller gruppen. Kommunen har en plikt til å ha tilbud om brukerstyrt personlig assistanse, men avgjør selv hvilke tjenester som skal tilbys den enkelte bruker, og om de skal gis i form av brukerstyrt personlig assistanse. Kommunen skal rådføre seg med brukeren og legge stor vekt på brukerens synspunkter. Både en assistent som er ansatt på skolen og en BPA kan ha oppfølgingsoppgaver mens eleven er på skolen. Assistentene har ulike funksjoner og bør ikke overta hverandres oppgaver ettersom de begge er viktige i elevens skolehverdag. BPA er brukerstyrt og kan brukes på den arenaen bruker ønsker det. Kommunen bevilger et antall timer til BPA. Helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-8 og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 annet ledd Opplæringsloven § 10-11 47 Pål går på VG1 og har cerebral parese, hemiplegi med venstresidig utfall. Pål deltar i ordinær kroppsøving med klassen sin og har ikke avvik fra læreplanen for kroppsøving. Han har ikke vedtak om spesialundervisning, slik at tilpassingen skjer innenfor ordinær opplæring. Når det er aktiviteter som klassen skal gjennom og som ikke egner seg for Påls funksjonsevne, gir læreren Pål tilrettelagte aktiviteter som er med på å utvikle kompetansen hans innenfor samme tema. Når lærer planlegger undervisningen har han diskutert målene i læreplanen med fysioterapeut som kjenner Påls muligheter. Lærer og fysioterapeut legger periodeplaner for hvilke aktiviteter Pål kan delta i, hvilke aktiviteter lærer må tilrettelegge i, samt forslag til alternative opplegg til Pål slik at han har mulighet for å nå de samme målene som resten av klassen. Lærer og fysioterapeut har faste møter med foreldrene og Pål. Dette skjer ved oppstart av ny periodeplan, som er hver 6. uke. Foreldrene og Pål deltar aktivt med å utforme planene basert på forslag fra lærer og fysioterapeut. Kroppsøvingslærer har ansvar for underveisvurderingen og å fastsette standpunktkarakteren til Pål. 48 4.11 Opplæring i helseinstitusjoner Barn og unge som er innlagt i helseinstitusjon eller annen institusjon har rett til opplæring og skal i utgangspunktet følge et ordinært opplæringstilbud. Pasientenes rettigheter til opplæring etter opplæringsloven gjelder uavkortet i institusjon. Dette betyr at skolevirksomheten i institusjonene er omfattet av de samme lov- og forskriftsbestemmelser som ordinær grunnskole og videregående opplæring. Pasienter i institusjon har krav på opplæring i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet og fag- og timefordeling og læreplanene for fag. Retten til opplæring gjelder først og fremst heldøgnspasienter, men kan også omfatte dagpasienter og polikliniske pasienter. Det må da foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfelle om behovet. Dette vil kunne gjelde når pasientens tilknytning til institusjonen kan likestilles med det å være heldøgnspasient fordi pasienten av helsemessige årsaker ikke kan motta opplæring innenfor det ordinære systemet. Dette kan f.eks. gjelde barn eller unge som regelmessig må reise til en helseinstitusjon for behandling, selv om oppholdet er kortvarig Det er fylkeskommunen der institusjonen ligger som har ansvaret for å oppfylle retten til opplæring, både grunnskoleopplæring og videregående opplæring. Opplæringsloven § 13-3a Rundskriv Udir-6-2014: Rett til opplæring i barnevern- og helseinstitusjon, og i hjemmet ved langvarig sykdom 4.11.1 Opphold på trenings- eller habiliteringsinstitusjon Innen habilitering i spesialisthelsetjenesten kan det i noen tilfeller være aktuelt å tilby såkalt intensiv trening. Med intensiv trening mener Helse- og omsorgsdepartementet tilbud om daglige treningseller aktivitetstilbud med intensitet og omfang tilpasset barnets alder og funksjonsnivå. Intensiv trening skal være målrettet og bidra til utvikling av barnet, både motorisk, sosialt og mentalt. Intensive trenings- og aktivitetstilbud innenfor barnehabiliteringstjenesten forutsettes gitt i tidsavgrensede perioder. Treningsperiodene vil danne grunnlag for tilrettelegging av det videre trenings- eller aktivitetstilbud i barnets hverdag, for eksempel i barnehage og skole. Det regionale helseforetaket skal sørge for tilbud om intensiv trening som inngår i en individuell habiliterings-/rehabiliteringsplan. Det regionale helseforetaket har også ansvar for å sørge for tilbud om trening og oppøving av funksjon og ulike individuelle ferdigheter som krever spesialisert tilrettelegging og veiledning. Det er etablert tilbud om intensiv trening innenfor alle helseregioner, vanligvis i regi av habiliteringstjenesten for barn og unge. En elev som har opphold på en trenings- eller habiliteringsinstitusjon, har rett til opplæring. Barnets rettigheter til opplæring etter opplæringsloven gjelder uavkortet i institusjon. Barn og unge har vanligvis med seg foreldre under opphold i spesialisthelsetjenesten for intensiv tening. Ansatte i kommunen kan også få tilbud om å delta. Intensiv trening omfatter ofte motorikk, spising, ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon) og mestringsgrupper hvor målsetningen kan 49 være læring om egen funksjonshemning, mestring, selvstendighet og forberedelse til ungdom og voksenliv. Perioder med intensiv trening i spesialisthelsetjenesten kan forbedre barnets funksjonsnivå og samtidig gi læring til ansatte i kommunen. Samarbeid og felles planlegging både før, under og etter et slikt intensivt treningsopphold av stor betydning. Dersom det av andre årsaker enn intensiv trening er nødvendig med langvarige eller hyppig gjentagende innleggelser i spesialisthelsetjenesten, må det også samarbeides godt. Opplæringsloven § 13-3a Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator § 13 annet ledd b 4.12 Opplæring i hjemmet på grunn av sykdom Dersom elever har langvarig fravær på grunn av sykdom, kan kommunen eller fylkeskommunen ha plikt til å gi opplæring et annet sted enn på skolen, for eksempel hjemme hos eleven. Retten til opplæring i hjemmet ved langvarig sykdom må vurderes ut fra reglene om spesialundervisning i opplæringsloven. Opplæringsloven § 5-1 Rundskriv Udir-6-2014: Rett til opplæring i barnevern- og helseinstitusjon, og i hjemmet ved langvarig sykdom 4.13 Bruk av tvang og makt i helse- og omsorgstjenesten De fleste barn og unge med habiliteringsbehov vil kunne motta nødvendige tjenester uten ekstra tiltak som inkluderer bruk av tvang og makt. Enkelte er likevel i den situasjonen at de kan utsette seg selv eller andre for vesentlig skade, enten ved utagerende atferd eller ved at de motsetter seg nødvendige hjelpetiltak. Den som blir gjenstand for bruk av tvang og makt, skal ha diagnosen utviklingshemmet. Helse- og omsorgstjenesteloven regulerer bruk av tvang og makt i slike situasjoner. Bruk av tvang og makt defineres som et tiltak som skal få personen til å utføre eller unnlate å utføre en handling. Det omfatter også situasjoner der et tiltak griper direkte inn i personens handling ved å stoppe eller korrigere gjennom bruk av fysisk makt. Forholdene skal legges til rette for minst mulig bruk av tvang og makt, og det er krav om forebyggende tiltak og faglig og etisk forsvarlighet. Andre løsninger skal være prøvd først. Kommunen skal påse at det er oppnevnt verge eller hjelpeverge. 50 Tvang og makt kan anvendes som planlagt tiltak i (gjentatte) nødsituasjoner eller for å dekke brukerens grunnleggende behov for mat og drikke, påkledning, hvile, søvn, hygiene og personlig trygghet, herunder opplærings- og treningstiltak. Den som har det daglig ansvaret for tjenesten skal fatte vedtak om tidsbegrenset bruk av tvang og makt. Habiliteringstjenesten skal bistå ved utforming av tiltakene og bistå ved gjennomføringen. Vedtaket skal straks sendes til Fylkesmannen for overprøving. Vedtaket skal samtidig sendes til habiliteringstjenesten, verge og pårørende, som kan uttale seg til Fylkesmannen. Gjennomførte tiltak der det brukes tvang og makt, skal dokumenteres i journal. Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 Ot.prp. nr. 55 (2002-2003) Om lov om endringer i lov om sosiale tjenester m.v. og lov om helsetjenesten i kommunene (rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning) 4.14 Bruk av tvang og makt i utdanningssektoren Barnehageloven og opplæringsloven åpner ikke for bruk av tvang. Likevel kan det oppstå situasjoner hvor den som griper inn må bruke fysisk makt, for eksempel for å hindre at barnet eller den unge skader seg selv eller andre, eller skader eiendom. Personalet har dessuten en særlig plikt til å ha omsorg for barna eller den unge i barnehage- og skoletiden. Personalet har derfor ikke bare rett, men også plikt til å gripe inn for å hindre at barnet eller den unge skader eller plager andre, eller skader seg selv eller eiendom. Reglene om nødrett og nødverge kan i ekstraordinære tilfeller kunne komme til anvendelse. Adgangen til å bruke nødrett og nødverge er meget snever, og dette vil alltid bli utført for å forsvare noen eller noe. 51 Litteratur det er henvist til Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet, IS-1947, Helsedirektoratet. Barn og unge med nedsatt funksjonsevne – hvilke rettigheter har familien? IS-1298, Helsedirektoratet Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten, IS-1820, Helsedirektoratet Habiliteringstjenesten for voksne i spesialisthelsetjenesten, IS-1739, Helsedirektoratet http://skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/id/2432.0 Håndbok om helse- og omsorgstjeneste i kommune, IS-1579, Helsedirektoratet Meld. St. nr. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap Meld. St.18 (2010-2011) Læring og fellesskap. Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov Miljø og helse i barnehagen, IS-2072, Helsedirektoratet Miljø og helse i skolen, IS-2073, Helsedirektoratet Nasjonal faglig retningslinje for oppfølging av for tidlig fødte barn, IS-1419, Helsedirektoratet Ot. prp. nr. 55 (2002-2003) Om lov om endringer i lov om sosiale tjenester m.v. og lov om helsetjenesten i kommunene (rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Kunnskapsdepartementet Samhandlingsdokument til rammeavtale mellom NAV Hjelpemiddelsentral og kommunene, NAV Taushetsplikt og samhandling i kommunalt arbeid for barn, ungdom og familier, Veileder, KS Tipshefte for individuell plan, IS-1544, Helsedirektoratet Veileder for opplæring av barn og unge med hørselshemming, Utdanningsdirektoratet Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge, IS-1570, Helsedirektoratet Veilederen Spesialpedagogisk hjelp, Utdanningsdirektoratet 52 Veilederen Spesialundervisning, Utdanningsdirektoratet www.aktivung.no www.fritidforalle.no www.udir.no/Laringsmiljo/SFO/ www.udir.no/Regelverk www.udir.no/tidliginnsats 53
© Copyright 2024