Naturviteren 2 2015

NATURVITEREN
ET MAGASIN FRA NATURVITERNE
Nr. 2/2015
AKTUELT
Miljøeffekter i
Førdefjorden
/ 15
/ 18
PROFILEN
Ny forbundsleder
Vebjørn Knarrum
Tema:
Naturvitere
og arbeidsmarkedet
/ UTGAVE 2/2015
INNHOLD
3LEDER
4AKTUELT
6
TEMA: ARBEIDSMARKEDET
15 MILJØEFFEKTER I
FØRDEFJORDEN
18 PROFILEN: DEN TRYGGE
DOVRINGEN
6
15 18
24 25
24
FORSIDE: INGEBORG LINDSETH
Tidsskrift for Naturviterne
Naturviteren, 70. årgang, 2015.
ISSN 0801-9290
Keysersgt. 5, 0165 Oslo
tlf 22 03 34 00
fax 22 03 34 01
post@naturviterne.no
www.naturviterne.no
| NATURVITEREN NR 2/15
Møt forbundsleder Vebjørn Knarrum
22 HAVET, AGURKEN OG
TRYLLEKUNSTEN
24STUDENT
Bedre studentøkonomi
På skype med: Kristine Kikki Gonsolt
26
27
JURISTEN SVARER
PÅ ARBEIDSPLASSEN
Skifte jobb eller ikke?
28MEDLEMSSIDER
32 MITT BILDE
26
Ansvarlig redaktør:
Torbjørn Hundere
th@naturviterne.no
REDAKSJONSRÅD:
Merete Skaug | Naturviterne
Ane Fossum | Naturviterne
Korrektur:
Tone Aamodt
Stillings- og
forretningsannonser:
Flisa Trykkeri AS
tone@flisatrykkeri.no
Produksjonsplan
Se www.naturviterne.no
2
Layout og trykk:
Flisa Trykkeri AS
Tlf 62 95 50 60
produksjon@flisatrykkeri.no
LEDER /
Nødvendig endring
i organisasjoner
ALLE BERØRES AV ulike typer endringer og omstillinger i arbeidslivet. Noen til stadighet, andre en sjelden
gang. Omstilling er nødvendig for å møte utfordringer i
et stadig mer globalisert arbeidsliv og endringer i samfunnet. Men blir alle disse omstillingene gjennomført
på en god måte? Produserer vi unødvendig utrygghet og
bekymring blant de ansatte?
EMPIRISK ORGANISASJONSFORSKNING viser at over
halvparten av omstillinger som iverksettes i arbeidslivet
mislykkes på et eller annet tidspunkt i prosessforløpet.
Årsakene til dette er ikke systematisk gjennomgått,
men det kan skyldes at målene var for ambisiøse, at de
tok lengre tid å oppnå enn antatt, eller at det ble gjort
feilvurderinger underveis i endringsprosessen.
FORSKNING HAR OGSÅ vist at ¾ av organisasjonene som fusjonerte mislyktes
i å nå de målene de har satt seg for sammenslåingen. I tillegg til at mislykkede
endringer får økonomiske konsekvenser (og kanskje nettopp som et resultat av
et ensidig fokus på slike mål), kommer negative følger for bedriftens ansatte.
Forskningen viser også at omstilling genererer økt usikkerhet blant de ansatte,
særlig med tanke på egen framtid i jobben.
ILLUSTRASJON: HÅVARD LEGREID
SOM FAGFORENING ER Naturviterne opptatt av at spillereglene i arbeidslivet, bl.a.
med krav om medvirkning og informasjon, og at våre tillitsvalgte får en viktig rolle i
dette arbeidet. Dette dreier seg ikke bare om hva som skjer i forkant av endringene,
men ikke minst etter omleggingen eller fusjonen for at organisasjonen og alle ansatte skal ”gå seg til”. Vi mener at transparente prosesser med god involvering og
dialog, og en tilgjengelig ledelse, er viktige forutsetninger for å kunne lykkes.
BLIR DET GITT beskjed på arbeidsplassen din om at det skal foregå omstillinger,
kontakt Naturviterne for å få informasjon om dine rettigheter, plikter, hvilke virkemidler som kan brukes og få støtte i arbeidet.
VEBJØRN KNARRUM
Forbundsleder Naturviterne
vk@naturviterne.no
NATURVITEREN NR 2/15 |
3
/ AKTUELT
Naturviterne i NIBIO stiftet
Medlemmer fra Naturviterne ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), Bioforsk og Norsk institutt for skog og
landskap holdt onsdag 15. april stiftelsesmøte for en tillitsvalgtgruppe ved det nye forskningsinstituttet NIBIO.
Til sammen vil den nye gruppa på NIBIO ha 75 medlemmer fra
Naturviterne.
BOK
Observatoriet
– huset som
fant Norge
Foran fra venstre: Heidi Knutsen, Unni Støbet Lande, Christian Pedersen,
Michael Angelhoff, Finn Walland. Bak: Øvrige medlemmer som deltok på
stiftelsesmøtet onsdag 15. april på Hotell Plaza, Oslo.
Styret består av:
Christian Pedersen, hovedtillitsvalgt (Skog og landskap, Ås)
Unni Støbet Lande, varahovedtillitsvalgt (Bioforsk, Tingvoll)
Heidi Knutsen, styremedlem (NILF, Bergen)
Michael Angeloff, styremedlem (Skog og landskap, Ås)
Finn Walland, vara (NILF, Oslo)
Randi Berland Frøseth, vara (Bioforsk, Tingvoll)
Tillitsvalgte ved de tre forskningsinstituttene som skal fusjoneres har de siste månedene samarbeidet tett i forbindelse med
omstillingen.
DELTA PÅ KURS I LOKALE FORHANDLINGER
I KS-OMRÅDET
I juni, august og september arrangerer Akademikerne
kurs i lokale forhandlinger i 16 byer. Kursinnhold er lokale
forhandlinger etter hovedtariffavtalens kap. 3.4 og kap. 5 i det
kommunale avtaleområdet og medlemmer i KS-Bedrift. Kurset
er for tillitsvalgte og kontaktpersoner.
Sjekk nettsiden for dato og påmelding!
Byer som får besøk;
Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø, Lillehammer, Hamar,
Fredrikstad, Bodø, Kristiansand, Drammen, Stavanger,
Tønsberg, Haugesund, Skien, Førde, Ålesund
4
| NATURVITEREN NR 2/15
FORFATTERE: GUNNHILD BERRE
AASPRANG, TONE SKRAMSTAD
FORLAG: GYLDENDAL
Dette er en spennende bok om Observatoriet i Oslo
som for 200 år siden var en av landets viktigste
bygninger. Før dette hadde ingen regnet og målt
seg fram til hvor Norge var på jordkloden. Boken
er full av fakta og spennende historier om hvordan
ting ble oppdaget på Observatoriet. Her fikk Norge
riktig tid. På Observatoriet var det professor Christopher Hansteen som heiste en oransje ball hver
dag klokken 12 slik at oslofolk kunne stille klokkene sine. Rundt om i landet var det ulike tider.
I familien Hansteen skjedde det mer enn forskning
og observasjoner. Vi får være med på markedet
på Stortorvet, skøyteløp på fjorden, barneball på
Observatoriet og en ung gutts første forelskelse.
De prisbelønte Dongery-gutta står for fargerike
illustrasjoner i tegneseriestil og med eget utbrettbart ilegg som viser Hansteens eventyr av en
oppdagelsesreise til Sibir.
Boken inneholder også morsomme oppgaver for
barn, som å finne Nordstjerna, måle hvor høyt et
tre er og lage sitt eget kompass.​
Dette er kultur- og vitenskapshistorie fortalt på en
underholdende måte for unge lesere fra 10 år.
AKTUELT /
Akademikerne vokser
Akademikerne økte medlemstallet med fem prosent i fjor og har 187.000 medlemmer ved inngangen til
2015. Det er særlig hos de unge oppslutningen øker.
– Jeg er svært godt fornøyd med medlemsveksten i 2014. Vi har
en netto tilvekst på nærmere 9.000 medlemmer. Ikke minst
gleder jeg meg over at tallet på studentmedlemmer økte med
over åtte prosent, sier Knut Aarbakke, leder i Akademikerne.
Mange har hevdet at oppslutningen om fagorganisasjonene
er synkende hos ungdom, men Akademikernes medlemsutvikling viser at dette ikke stemmer. Aarbakke sier til akademikerne.no at svært mange unge ser verdien av å organisere
seg, ikke minst nå når de økonomiske konjunkturene er mer
usikre.
Den kraftige medlemsveksten i 2014 føyer seg inn i rekken av
en nærmest uavbrutt vekst siden Akademikerne ble etablert i
1997. Naturviterne har vært tilsluttet Akademikerne siden 1998.
Omtrent halvparten av Akademikernes medlemmer jobber
i privat sektor. 43 prosent av medlemmene er kvinner og 57
prosent er menn.
Naturviterne er blant fagforeningene som har størst vekst i perioden
2001-2014 (faksimile DN).
LØNNSOPPGJØRENE I OFFENTLIG SEKTOR
STATEN
Med staten ble Akademikerne enige om
en ramme på ca. 2,7 prosent i lønnsoppgjøret, men høyt overheng* fra i fjor ga lite
”friske” penger.
Partene ble enige om følgende:
• Det gis et tillegg på 0,19 prosent på
hovedlønnstabellen med virkning fra
1. mai.
• Der lokal arbeidsgiver setter av egne
midler til lokale forhandlinger, skal
disse være gjennomført innen 31.
oktober.
Roger Matberg, spesialrådgiver i Naturviterne, mener det er positivt de lokale
parter selv kan avtale forhandlinger og et
passende virkningstidspunkt for disse.
– Det gir mer fleksibilitet til å ta ønskede
grep lokalt, sier Matberg.
Anders Kvam, forhandlingsleder i Akademikerne stat, sier at oppgjøret i 2016 blir viktig.
– Da må vi få til endringer i selve lønns- og
forhandlingssystemet. Dagens system er
sentralisert og tungrodd. Det fører til at
velferdstjenestene til befolkningen ikke blir
gode nok. Skal regjeringen lykkes i sin sat-
sing på områder som vei, bane og kunnskap,
trenger vi en mye tydeligere arbeidsgiverpolitikk og et mer fleksibelt system, sier Kvam.
KOMMUNE
Partene møttes til sentrale forhandlinger
i april, men etter at privat sektor var blitt
enige om en økonomisk ramme på 2,7
prosent, og ansatte i kapittel 4 i KS-området
allerede hadde avtalt lønnstillegg med en
ramme på 3,21 prosent, ble det ikke noen
ytterligere lønnstillegg.
Hva er inkludert i det sentrale lønnsoppgjøret i kapittel 4?
• Overhenget er beregnet til 1,9 prosent
• Lønnsglidningen** er anslått til 0,2
prosent
Minstelønningene er hevet gjennomsnittlig
1,65 prosent, men for de med lang utdanning er det i de fleste tilfeller langt mer.
Oppgjøret berører kun de av Naturviternes
medlemmer som er i kapittel 4 i hovedtariffavtalen (lektorer). Lektorene får et
lønnsopprykk på mellom 6.200 og 16.200
kroner avhengig av ansiennitet, med virkning fra 1. mai i år.
Storparten av Naturviternes medlemmer
er i kapittel 5: De skal i tråd med fjorårets
avtale også i år gjennomføre frie, lokale
forhandlinger ute i den enkelte kommune,
fylkeskommune og foretak på et senere
tidspunkt, og er således ikke berørt av
denne forhandlingsrunden.
OSLO KOMMUNE
Akademikerne kom til enighet i Oslo kommune om et tillegg på 1,7 prosent, minimum 6.500 kroner, på hovedlønnstabellen
med virkning fra 1. mai i år.
Oppgjøret gir en samlet lønnsvekst på ca.
2,7 prosent i 2015, og endte dermed på linje
med oppgjørene i privat sektor og offentlig
sektor for øvrig.
Også for Naturviterne i Oslo kommune blir
hovedtariffoppgjøret i 2016 viktig. Da jobber man for å få til endringer i selve lønnsog forhandlingssystemet i kommunen.
* Overheng er forskjellen mellom årslønnen i foregående år
sammenlignet med årslønnen i inneværende år uten nye
lønnstillegg.
**Lønnsglidning er lønnsutvikling i en tariffperiode som
skyldes andre tillegg enn de som blir avtalt/forhandlet frem
som en del av et tariffoppgjør.
NATURVITEREN NR 2/15 |
5
/ TEMA Arbeidsmarkedet
Naturvitere
viktige for
fremtiden!
6
| NATURVITEREN NR 2/15
TEMA Arbeidsmarkedet /
DYREBAR: Naturviterkompetansen vil
være sentral for å sikre fremtidens
løsninger. Her viser oppsynsmannen
i Luster kommune, Are Endal Rognes,
dagens studenter dyrespor i snøen.
Fremtiden vil kreve stadig flere naturvitere. Men for nyutdannede kan
veien inn i arbeidslivet være tøff. Naturviter Are Endal Rognes leverte
nærmere 100 jobbsøknader!
TEKST: INGVILD TELLE FOTO: HÅVARD NESBØ OG INGEBORG LINDSETH
NATURVITEREN NR 2/15 |
7
/ TEMA Arbeidsmarkedet
UTFLUKT: Oppsynsmannen tar studentene med opp til Stuaflaten på Hafslo i sognefjellene.
S
olen stråler over Luster i Sogn
og Fjordane. Utenfor kommunehuset har et busslast av
studenter nettopp blitt sluppet
av. Femten studenter fra Høgskolene i Sogndal og Sogn og Fjordane er
på studietur for å få innblikk i offentlig
miljøforvaltning. Are Endal Rognes (27)
tar dem i mot.
Rognes har selv en master i naturforvaltning fra NMBU, og er i dag ansatt i en
todelt stilling i Luster kommune: 50 %
naturforvalter og 50 % oppsynsmann. For
et halvt år siden leverte han jobbsøknad
nummer 100! – Jeg lærte at du som nyutdannet stiller bakerst i køen. Du stiller
riktignok foran dem med bachelor, men
samtidig glir du inn i rekken av dem med
master. Hvis du ikke har noe som skiller
deg ut i forhold til den spesifikke jobben,
er det utrolig vanskelig, forklarer han.
8
| NATURVITEREN NR 2/15
– Det er en ganske seig prosess og du skal
vite å holde motet oppe.
Naturviterne undersøker arbeidsmarkedet
Are Endal Rognes er én av i gjennomsnitt
200 nyutdannede som har deltatt i Naturviternes årlige spørreundersøkelse. Den
har blitt gjennomført siden 2008.
– Grunnen til at vi gjør dette er at vi vil
ha god oversikt over arbeidsmarkedet
for våre medlemmer. Spesielt blant de
nyutdannede er det viktig å følge med, sier
Torbjørn Hundere, kommunikasjonssjef
i Naturviterne. – Dette gir oss fakta som
vi kan rapportere tilbake til studenter, og
som vi bruker når vi setter opp jobbsøkerkurs og har karriereveiledning. Når det
skjer omstillinger i offentlig og privat sektor, kan informasjon om dagens arbeidsmarked dessuten være nyttig for erfarne
naturvitere med mange års kompetanse,
forklarer Hundere.
Sammenlignet med tidligere år, viser
undersøkelsen at:
• Flere nyutdannede naturvitere er i
lønnet arbeid.
• Flere av dem er ansatt i midlertidige
stillinger.
• Nettverk ser ut til å spille en større
rolle for at de fikk jobben.
• Flere får jobb innen det har gått tre
måneder etter uteksaminering.
• Flere vil jobbe innen forskning.
Samtidig ser man at flere søker flere jobber, og at det er en liten økning blant dem
som starter jobbsøkingen 12 måneder før
uteksaminering.
Ta en potet
Tall fra Nordisk institutt for studier av
innovasjon, forskning og utdanning
(NIFU) stemmer i stor grad overens med
Naturviternes undersøkelse. Hvert år
TEMA Arbeidsmarkedet /
VIS DEG FREM: - Vær frempå, send åpne
søknader og begynn jobbsøkeprosessen
tidlig, tipser Are Endal Rognes.
utfører de en lignende undersøkelse og
har opparbeidet seg en god forståelse av
arbeidsmarkedet for naturvitere. Et hyggelig resultat er at naturvitere flest er fornøyd
med jobben sin, og at de opplever jobben
som relevant til utdannelsen. Men i årene
som kommer må man også være forberedt
på omstillinger.
– Vi ser at i de neste årene vil selve
omstillingskompetansen blir viktigere; å
kunne gå fra et sett av arbeidsoppgaver til
et annet, innenfor samme yrke, forklarer Jannecke Wiers-Jenssen, forsker ved
NIFU. Et eksempel på dette er de mange
ingeniørene som nå må omstille seg fra
oljenæring til annen næring eller til kommunale jobber.
I den sammenheng kan det være en fordel
å være en ”potet” med bred og generell
utdannelse – til tross for at arbeidsmarkedet til tider skriker etter spisskompetanse.
– Selv om ”poteten” ikke nødvendigvis er
den som får den best betalt jobben som
førstejobb, kan det i lengden være en
fordel, sier Wiers-Jenssen.
Et annet interessant fenomen er at
nyutdannede naturvitere ikke har lettere
for å få seg jobb enn samfunnsvitere og
humanister, til tross for at det synes å være
en nokså utbredt oppfatning om at det er
stort behov for teknologer og realister.
– Dette er et fenomen vi har observert
også i tidligere kandidatundersøkelser.
Årsakene kan være flere, forklarer forskeren. – Det kan tenkes at kandidater som
forventer et godt arbeidsmarked ikke hopper på ”første og beste” jobb. Det kan også
tenkes at arbeidsgivere i denne sektoren
foretrekker personer med erfaring.
ARBEIDSMARKEDET:
• I følge SSB er det i dag 2,7
millioner arbeidstakere i
Norge.
• 1,35 millioner av dem er
fagorganisert.
• Arbeidsledigheten i Norge
er på 3 %, sammenlignet
med 2,8 % ved utgangen
av april i fjor.
Takket nei
Tilbake i Luster har studentgruppa lagt
ut på tur. Are Endal Rognes fører dem
med seg opp mot Stuaflaten på Hafslo
i sognefjellene. Her skal de se på stiene
underveis, og Are forteller om ansvars-
NATURVITEREN NR 2/15 |
9
/ TEMA Arbeidsmarkedet
områdene hans, om motorferdsel og
rovdyrproblematikk. Studentene får til og
med se ferske grevlingspor.
Den nyansatte oppsynsmannen passer
bra inn i NIFUs argumenter. Han takket
nemlig nei til sitt første jobbtilbud – til
tross for at han allerede da hadde søkt ganske mange stillinger. Målet var å få jobb
nærmere kjæresten i Trondheim. – Det
viste å straffe seg, ler han. Det kostet ham
fire måneder ekstra jobbsøking.
I tiden som fulgte ble jobbmarkedet enda
strammere og Rognes måtte søke enda
bredere. Under studiene tok han tilleggsfag innen naturoppsyn og rovdyr. Det var
disse kvalifikasjonene som sikret ham
jobben i Luster kommune. Selv om han
nå bor seks timer unna kjæresten veier
et godt naturfaglig miljø opp. – Nå hører
jeg inn under landbruks- og naturforvaltningsenheten, og i tillegg til meg er det
tre nasjonalparkforvaltere og to representanter for statens naturoppsyn her.
Hvorfor er det viktig å ha et bra fagmiljø
rundt seg?
– For å ha noen å spille på lag med. Mange
av sakene vi jobber med vil være usikre og
da er det bra å diskutere med noen som
kanskje har et litt annet fokus innenfor
samme sak.
Tverrfaglig fremtid
Fremtidens arbeidsplasser vil være preget
at tverrfaglige team. Det mener Inger
Solberg, direktør for Divisjon Bærekraft
i Innovasjon Norge. Det er de tunge
samfunnskreftene som krever endring
og utvikling; miljø-, klima- og velferdsutfordringer spesielt. – I tillegg må vi ta
innover oss at endringsprosessene skjer
raskere og raskere, blant annet knyttet til
den enorme drivkraften som ligger i digitalisering. IKT er en viktig endringsaktør i
tiden framover – bare tenk komplekse data
som skal håndteres i ulike styringsformer,
sier Solberg. – Teamsammensetningen vil
gjenspeile samfunnsutfordringene på en
annen måte enn det vi er vant til.
Der man til eksempel tidligere hadde team
bestående av en rekke ingeniører, vil man
fremover trenge flere naturvitere, statsvitere og samfunnsvitere som samarbeider
for å finne gode løsninger. – Norge er ikke
et land som konkurrerer mest på å produsere selve varen. Vi er en kompetansenasjon, så vårt fortrinn er høy kompetanse fra ulike næringer, som olje og gass.
Fortsatt satsing på utdannelse, FoU og
10
| NATURVITEREN NR 2/15
oppbygging er helt essensielt for Norges
internasjonale posisjon. Fremover vil det
bli enda viktigere å forstå samfunnsutfordringene når man skal utvikle løsninger
for fremtiden.
Avfallshåndtering er et godt eksempel.
Her ser man at arbeidet er mer tverrfaglig
enn tidligere, i følge Innovasjon Norge.
– Innovasjon Norge vil ha kontinuerlig fokus
på hvordan vi via våre ulike tjenester kan
hjelpe bedrifter til å posisjonere seg i forhold
til muligheter de store samfunnsendringene
gir. Dette vil være en sentral del av vårt strategiarbeide framover, sier Solberg.
– Skal Norge lykkes i å posisjonere seg i
forhold til det grønne skiftet er det helt
essensielt at ulike løsninger gir økonomiske muligheter, samtidig som miljømessige og sosiale forhold må ivaretas. Da
er det viktig at politikken støtter opp under
næringsutvikling, og her har nok Norge en
del å gå på. Vi tenker kanskje for mye på
separat energiforsyning og separat klimapolitikk, og ikke tilstrekkelig på potensialet for
verdiskapende næringsutvikling, sier Solberg.
Næringslivet etterlyser naturvitere
I følge NHOs Kompetansebarometer,
som ble publisert i midten av mars,
har 6 av 10 NHO-bedrifter et udekket
kompetansebehov de neste fem årene. I
første rekke består dette av fagarbeidere,
fagskoleutdannede og ingeniører. Over
5700 bedrifter deltok i undersøkelsen
som gjøres for andre år på rad.
TEMA Arbeidsmarkedet /
NETTVERK: Naturviternes undersøkelse
viser at stadig flere mener at nettverk
og kontakter er avg jørende for at de får
seg jobb. Heidi Anine Korsmo fikk jobb
på Radiumhospitalet etter at hun skrev
masteroppgave der.
FIKK FØRSTE JOBB I LØPET AV TRE FØRSTE MÅNEDER ETTER EKSAMEN
100
90
79,2
80
70
69,2
61,7
58,4
60
50
48,7
51,7
2012
2015
40
30
20
10
0
2008
2009
2010
2011
Naturviternes arbeidsmarkedsundersøkelse for nyutdannende 2015.
START TIDLIG: Heidi Skreden
startet jobbsøkerprosessen
så tidlig som 12 måneder før
hun var ferdigutdannet.
VISSTE DU AT:
• Norge er verdens sjette største
vannkraftprodusent?
• Norge er Europas største
aluminiumprodusent?
• Energirelaterte næringer i Norge til
sammen utg jør nærmere 30 % av Norges
verdiskapning?
• Og at dette direkte og indirekte utg jør ca
300 000 arbeidsplasser?
• Vi i Norge har en infrastruktur for vannbåren
varme og elektrisitet som g jør at det meste
vi bruker av energi er utslippsfri?
NATURVITEREN NR 2/15 |
11
/ TEMA Arbeidsmarkedet
– Blant alle NHOs bedrifter sier cirka 10
% av bedriftene at de vil ha et konkret
behov for matematikk og naturvitenskapelige fag de neste fem årene. Etterspørselen er klart størst for de store
bedriftene, sier Are Turmo, avdelingsdirektør for Kompetanse. – For bedrifter med over 250 ansatte sier 40 % av
bedriftene at de har et konkret behov for
denne type kompetanse de neste fem
årene. Nøyaktig hvilke type naturvitere
som etterspørres har vi dessverre ikke
noe tallmateriale på.
Hvor skal alle de nye, grønne arbeidsplassene
komme?
– Mange arbeidsplasser har potensial
til å bli en grønn arbeidsplass. I energisektoren og byggebransjen er man
allerede godt i gang. Norge er dessuten
i en særstilling i internasjonal sammenheng siden norsk kraftproduksjon er
basert på vannkraft. Dette gjør at mange
norske industriarbeidsplasser allerede er
grønnere enn de ville vært i andre land,
der kraften produseres av kull og gass,
forklarer Turmo.
Tre andre næringer nevnes også spesielt:
– Det er nå tildelt midler for å gjøre
offentlige bygg over hele landet mer
energieffektive. Avfallshåndtering er et
annet område med sterkt fokus på grønne
arbeidsplasser. Skog- og trenæringen
er også et interessant vekstområde for
grønne arbeidsplasser, sier Turmo.
Èn av 100 søkere
På Radiumhospitalet i Oslo holder Heidi
Anine Korsmo (24) på med å isolere
DNA i en spinnkolonne. I jobben som
bioingeniør på prosjektet NoSarC er
hun med på å kartlegge kreftgener fra
kreftpasienter. Totalt 10 jobbsøknader ble
sendt. Radiumhospitalet var de eneste
Korsmo hørte noe fra.
– Jeg fikk jobben fordi jeg skrev masteroppgave om immunologi og lungekreft
her på Radiumhospitalet, forklarer bioingeniøren. Hun jobbet da tett sammen
med en lege som tok doktorgrad og var
med på å utvikle et samarbeid mellom
klinikk og forskning. Da stillingen ble
utlyst fikk de inn over 100 søknader.
Korsmos erfaringer passer godt inn i
resultatene fra Naturviternes undersøkelse. I følge den svarer stadig flere
nyutdannede at nettverk og kontakter
er avgjørende for at de får seg jobb. Så
mange som 75 % mener at deres person12
| NATURVITEREN NR 2/15
REKORDMANGE SØKER STUDIEPLASS
Serverne ble god og varm da det den 15. april var frist for å søke
studieplass g jennom Samordna opptak. 2015 ble nemlig nytt
rekordår, med hele 127 929 søkere. Hele 8 000 flere søkere enn i
2014 og en økning på 6,7 %. Naturviterne gleder seg over at det er
en 11 % økning til realfagsstudier.
lige egenskaper, ved siden utdannelsen,
var vippepunktet i jobbsøkerfasen. Det
kan tyde at mange av svardeltakerne
kjente til deres nåværende arbeidsgiver
da de søkte jobben.
Også Heidi Skreden (27) passer inn i
statistikken. Med en master i husdyrvitenskap opplevde hun at det var svært
mange søkere per stillingsutlysning.
70-90 søkere per jobb var slett ikke
uvanlig. – Det var ganske ofte at vi som
var nyutdannede havnet ganske langt ned
på listen. Til tross for at vi har master
stilte vi ofte på lik linje med dem som
hadde bachelor, forklarer Skreden. Seks
måneder før hun var ferdigutdannet
startet hun å søke jobber. I dag jobber
hun som markedsansvarlig for Østlandet
i Fransefoss Miljøkalk AS i Asker. – Fra
politisk side har det vært uttrykt i mange,
mange år at landbrukskompetansen er
mangelvare. Det skal være et skrikende
behov fra næringen, men slik er det bare
ikke i praksis, sier Skreden.
Hva bør de som snart er ferdig utdannet
vektlegge?
– Velg en masteroppgave som kan gi
muligheter rett etter utdannelsen. Det
viktigste er å komme i gang slik at man
får erfaring, sier Korsmo. – Vis deg frem!
Delta på konferanser og seminarer. Og
uansett hvor langt utenfor komfortsonen
du er, still spørsmål og snakk med folk –
det vil gi positive ringvirkninger. Og om
ikke annet lærer du utrolig mye om deg
selv, råder Skreden.
Fremtiden
Studentene i Luster har kommet ned fra
fjellet. Flere av dem ble imponert over
omfanget som ligger i jobben å være
naturviter. Noen ganger må til og med
Are Endal Rognes klype seg i armen over
hvor meningsfull jobben hans oppleves
som. Til sommeren blir det 50/50 kontor
og utearbeid. Før studentene ble sendt
tilbake til skolebenken, rakk han å gi
dem noen råd. – Vær frempå, send åpne
søknader og begynn jobbsøkeprosessen
tidlig.
TEMA Arbeidsmarkedet /
Forbereder seg på kommunereformen
– Arbeidsmarkedet blir tøffere, sier Ole Jakob Knudsen i Naturviterne.
TEKST: INGVILD TELLE FOTO: TORBJØRN HUNDERE
I 19 år har Naturviternes assisterende
generalsekretær, Ole Jakob Knudsen,
jobbet med fagforeningssaker. Aldri før
har han sett så mange konfliktsaker som
nå. – Det har firedoblet seg, konstaterer
han. Mønsteret er todelt. Dårlig økonomi i
bedriftene med påfølgende nedbemanning
gjør mange arbeidstakere overflødige.
Uenighet om kvalifikasjoner, ansiennitet og dårlige sluttpakker medfører stor
pågang på Naturviternes sekretariat. – I
tillegg ser vi en økning i antall saker som
går på konflikter på jobben og på arbeidstakers forhold.
Alle som er knyttet oljebransjen har fått
kjenne på ringvirkningene av nedgangen.
Til nå har 15 000 personer mistet jobben
innenfor oljebransjen, innen 2016 vil
tallet være oppe i 30 000. Det påvirker
også naturvitere i grønne jobber rundt
oljebransjen.
Men den virkelige bølgen av saker
kommer når kommunereformen virkelig
slår til, sier Knudsen. Til nå har kun tre
kommuner vedtatt å slå seg sammen: Sandefjord, Stokke og Andebu. En kommunesammenslåing vil medføre endringer i
arbeidsoppgaver, ledelse og organisering
for mange av Naturviternes medlemmer – det må ansatte og tillitsvalgte være
forberedt på.
– Dette er en endringsprosess som i
stor grad vil påvirke våre medlemmer,
sier Knudsen. – Det er ikke grunn til å
forvente oppsigelser som følge av kommunesammenslåing, men det kan bli
utfordringer i forbindelse med arbeids- og
ansvarsoppgaver. Det er spesielt lederne
og lovpålagte stillinger som vil merke
kommunesammenslåingen.
Selv om de store kommunesammenslåingene ikke vil skje før om to-tre år merker
Naturviterne at prosessen har startet. De
håper at det roer seg rundt oljebransjen
før kommunesakene skyller inn. – Det
kommer inn mange saker og spørsmål
fra medlemmer og tillitsvalgte om dagen,
innrømmer Knudsen.
HØYERE UTDANNING BLIR VIKTIGERE
NAV forventer høyere arbeidsledighet blant grupper uten utdanning.
TEKST: INGVILD TELLE
Hver måned publiserer NAV statistikk
over utviklingen i arbeidslivet. Generelt er
arbeidsledigheten i Norge svært lav, med
ca 3 %. – Både i Norge og generelt i Europa
gir høy utdanning lav ledighet.
Det siste året har tusenvis av ingeniører og
IKT-utdannede mistet jobben, og nedgangen er forventet å fortsette både i år
og i 2016. Likevel ligger ledigheten innen
ingeniør- og IKT-bransjen ikke på mer enn
2,2 %, som fremdeles er under normalen.
Man leser om ledighet i norske aviser og får
gjerne et inntrykk av at vi er på vei inn i en
farlig tendens for jobbmarkedet. Hva er man
bekymret for?
– Hvis ledigheten øker mye fremover og
folk går ledige lenge, er det uheldig. Da
minker sjansen for å komme tilbake i
arbeidslivet. Faren for at det skjer blir større
jo lenger man går ledig, forklarer Johannes
Sørbø, seniorrådgiver i NAV. Per i dag er
det altså en større risiko for enkeltindividet
å miste jobben, enn for samfunnet generelt, bekrefter han. – Heldigvis kommer de
fleste seg fort tilbake i jobb, legger Sørbø
til.
Risikogruppen blant utdannede i dag, er de
helt nyutdannede. Øker ledigheten blant
befolkningen generelt, øker den spesielt
mye blant dem i 20-årene. – Unge er ofte
dem som er mest utsatt fordi man er sår-
bar som nyutdannet. Er det få jobber der
ute konkurrerer man ofte med dem som
allerede har erfaring. Og ved en eventuell
nedbemanning er det ofte de med minst
erfaring som må ut på arbeidsmarkedet
igjen, sier Sørbø.
Hvordan vil arbeidsmarkedet bli fremover?
– Når vi ser på den langsiktige utviklingen
frem mot 2030, vil utdanning bare bli
viktigere. Ikke bare høyere utdanning som
bachelor og master, men også fagbrev. Det
vil trolig bli færre jobber og større konkurranse blant de ufaglærte, og derfor vil
utdanning ha mer å si.
NATURVITEREN NR 2/15 |
13
/ TEMA det grønne skiftet
Oppdag mulighetene
dine med Danske Bank
Særdeles lav rente på boliglån.
Svært gunstige betingelser på
en rekke andre tjenester.
Samme gode tilbud til samboer/
ektefelle som til deg som
medlem. Profesjonell rådgivning
både til private og næringsdrivende. Og eget VIP telefonnummer; 05550.
Se fordelene og oppdag
mulighetene på danskebank.no/
naturviterne
danskebank.no/naturviterne
Du er garantert våre
beste betingelser
på forsikring
Magnus Wibe, Storebrand
Naturviterne har sammen med Akademikerne forhandlet frem en spesialavtale for sine medlemmer på forsikring. Det betyr at du kan forsikre deg selv, din familie og dine eiendeler til ekstra gunstige betingelser. Du har
også tilgang til et eget forsikringskontor, telefon 67 51 93 06, som hjelper deg med råd og spørsmål om dine
forsikringer.
Du kan enkelt sjekke pris og bestille forsikringer på storebrand.no/naturviterne
14
| NATURVITEREN NR 2/15
Engebøfjellet midt i bildet. Foto: Øystein Ullaland
Knut Bjørlykke og Nils Christian Stenseth i samtale om miljøeffekter av sjødeponi.
SANNHETEN OM SJØDEPONI
i Førdefjorden?
Reg jeringen har bestemt at Nordic Mining skal få lov til å deponere gruveavfall i Førdefjorden. Lokalbefolkning, miljøvernere, politikere og fagfolk er svært splittet i synet på tiltakene som er anbefalt
av Miljødirektoratet og godkjent av Klima- og miljødepartementet. Naturviteren har snakket med to
fremtredende forskere om mulige miljøeffekter.
AV TORBJØRN HUNDERE
NATURVITEREN NR 2/15 |
15
/ AKTUELT
VI SNAKKER MED:
PROFESSOR OG GEOLOG KNUT
BJØRLYKKE, ved Institutt for geofag på
UiO, ekspert på sedimentologi og oljegeologi. Han har også engasjert seg gjennom
flere medieoppslag der fakta om mineraler
og utslipp har blitt debattert.
PROFESSOR OG BIOLOG NILS
CHRISTIAN STENSETH, leder av Senter for
økologisk og evolusjonær syntese (CEES)
ved Institutt for biovitenskap på UiO. Han
er kjent langt utover landets grenser med
bidrag på flere områder av biologien.
Vi har lest om alt fra ”tidenes miljøskandale”
til at dette er ”positivt for samfunnet”.
Hvor på skalaen ligger sannheten om
miljøeffektene av gruvedrift og sjødeponi i
Førdefjorden?
– Vi er ikke opptatt av om man skal
sette i gang gruvedrift eller ikke, starter
Knut Bjørlykke. Han mener diskusjonen
omkring beslutninger som politikere skal
fatte skal være basert på faktisk kunnskap
og nøytral saklig fremstilling: – Jeg har
sammen med geokjemiker Per Aagaard
og toksikolog Jørgen Stenersen engasjert
meg for å bedømme giftigheten av det
materialet gruveselskapet skal deponere i
fjorden. Vi har erfaring fra AS Titania der
gruveslammet først ble lagret i Jøssingfjorden. Nå kan vi studere effekten av
deponeringen som skjedde for over 20 år
siden. NIVA har gjort analyser som gjør
at vi faktisk vet resultatet av dette, sier
Bjørlykke.
– Nei, jeg vil ikke plassere det på en sannhetsskala, svarer Nils Christian Stenseth
på samme spørsmål. Han har imidlertid
meget klare standpunkt på hvordan slike
problemstillinger skal diskuteres. – Jeg er
enig i at god kompetanse må komme på
banen. Vitenskapelig rådgivning er viktig
og den må komme fra de hold der kompetansen er best mulig. Så godt som alltid vil
det være slik at det er usikkerhet knyttet til
våre konklusjoner.
Føre var-prinsippet
Stenseth ønsker at vi alle, spesielt politikere og beslutningstakere stiller følgende
spørsmål: – Hva vil konsekvensen være
på lang sikt om en gitt konklusjon skulle
være feil? Svaret er at da bør man velge
den, og implementere den konklusjonen
som minimerer de skadelige og irreversible skadelige effektene.
16
| NATURVITEREN NR 2/15
– Det er på mange måter føre-var, men det
er å ta høyde for og bringe inn usikkerhet
i forvaltningen på en mer eksplisitt måte.
Dette er ikke lett, sier han. Fagfolk er de
beste til å gi råd. Vi arbeider med usikkerhet hele dagen. Vi har konklusjoner som
blir støttet av data, og andre fagfolk mener
de har en annen konklusjon. I rådgivning
er det viktig at vi minimerer de irreversible skadelige effektene, om det ene eller
det andre syn skulle være feil – det er føre
var-prinsippet, forteller Stenseth.
Kan vi slå oss til ro med at vi vet nok om
miljøeffektene i Førdefjorden over tid?
– Nei, det er jeg helt klar på at vi ikke kan,
svarer Stenseth. – Vi har en del generell
kunnskap, og så har vi en del spesifikk
kunnskap. Men den er beheftet med en
usikkerhet. Vi vet ikke helt hva de langsiktige effektene er. Som Bjørlykke refererer til, er det gjort studier i andre fjordområder der man har konklusjoner, men
man har ikke sikker kunnskap. MEN,
én ting vet man; de marine systemer er
forholdsvis robuste overfor miljøforstyrrelser. Det betyr ikke at vi skal gjøre hva
vi vil med de, vi skal i høyeste grad være
forsiktige.
Forstår jeg deg rett Knut Bjørlykke, så er du
mer rolig?
– Ja, vi må forholde oss til det som faktisk
foreslås. Vi vet at alle slike inngrep har
ulemper. Men her er det snakk om å
knuse ned en bergart som består av
mineralene amfibol, pyroksen, granat og
rutil. Dette er silikat-mineraler, bortsett
fra rutil. De er veldig stabile og løser seg
ikke lett. Det er bitte litte grann sulfider og
det er lite tungmetaller. Sjøvannet binder
tungmetaller, og i sjøvann blir sulfat redusert til H2S like under havbunnen, kun få
centimeter under Red/Oks-grensen (grensen mellom sjøvann som er oksyderende
og slam som er reduserende, og svart på
grunn av organisk innhold). Transport av
tungmetaller og uran går fra sjøvannet
og ned i havbunnen, og ikke andre veien
og opp i sjøvannet fra slammet. Dette ser
man også fra AS Titania ved Jøssingfjorden, forklarer geologen.
Fjordbunnen blir endret!
– Det er jeg ikke sikker på at man har den
fulle og hele oversikt på, med hensyn til
den økologiske dynamikken, sier biologen.
– Igjen kommer jeg tilbake til at det er
viktig å bringe inn den beste kunnskapen
vi har, og de beste forskerne vi har. Gjerne
forskere som har falt ned på forskjellige
konklusjoner, og så sammen diskutere
usikkerheten eller uenigheten om du
vil. Som jeg sa tidligere, de skal gi råd til
forvalterne som skal velge den konklusjonen som har minst konsekvenser om den
skulle være feil, mener Stenseth.
Knut Bjørlykke fastholder at sjødeponiet
ikke er giftig for miljøet: – Det som skal
deponeres har omtrent den samme mineralsammensetning som det som er der
fra før, fordi det har erodert fra bergartene omkring. Det eneste som kunne
være giftig er tilsettingskjemikaliene man
bruker ved prosessering (flotasjon) og for
flokkulering av slammet. Han viser til
Jørgen Stenersen som har sett på dette
og vurderer at disse enten ikke er giftige
eller de er forholdsvis raskt nedbrytbare
(KLIF-rapport 2010. TA-2715).
Urealistiske naturvernere
Knut Bjørlykke, i en kronikk i DN, skrevet
sammen med Per Aagaard og Jørgen Stenersen, går du så langt som å si at miljøvernorganisasjonens drøm om den uberørte
natur er urealistisk og at de drives av en
ideologi?
– Ja, jeg syns jo det. Vi er 7 milliarder
mennesker på jorden, og det er ikke til å
unngå at vi forurenser og påvirker klima.
Med intelligent adferd og med teknologiske og naturvitenskapelige prinsipper
kan vi redusere og minimere skadevirkningene så mye som mulig. Men vi
kan ikke tro at vi skal greie oss uten å
forurense noe. I Norge bruker hver og
en av oss 28 kg metaller i året som skal
komme et eller annet sted fra. Vi har
elektriske biler med kjempebatterier som
inneholder masse metaller. Vi er storforbrukere av metaller, men skal ikke ha
gruver selv.
Hvordan vil du kommentere dette Nils
Christian Stenseth?
– Det er nok en del som har et altfor
romantisk forhold til den urørte naturen
og glemmer at vi er avhengig av naturens
ressurser, og at vi blir stadig flere og flere
på denne jorda, sier Stenseth og fortsetter:
– Sånn er det, vi kan si at det er feil, og vi
kan si at vi burde gjøre det annerledes, men
vi gjør det altså ikke annerledes. Og da er
det en tendens, blant noen, til å fokusere på
vern, og glemme at vi faktisk er avhengig
av å bruke naturen, mener han.
AKTUELT /
Samtidig mener Stenseth at miljøorganisasjoner og -aktivister gjør en veldig
viktig jobb, men sin politiske agitering
bør de basere på solid kunnskap: – Da vil
de få en viktigere rolle i samfunnet. Det
er ekstremt viktig. Det er feil at politikere
skal la seg tvinge i en annen retning enn
det fagekspertisen sier. Vel vitende om
at fagekspertisen kan den kunnskapen
de har, er beheftet med usikkerhet. I alle
fall er jeg interessert i en god dialog med
miljøorganisasjonene for å få kompetanse inn i den argumentasjonen de
kjører, forteller Stenseth.
– Jeg er helt enig, sier Knut Bjørlykke.
Savner prinsippdebatt
Stenseth savner en annen prinsipiell
diskusjon som han mener er nesten
fraværende totalt;
– På denne jorda, som er det endelige
areal med endelig mengde ressurser. Der
blir det stadig flere og flere personer. Og
hver av oss bruker mer og mer ressurser.
Og her er det mange viktige problematiske aspekter. Vi må begynne å bruke
mye mindre av det, men vil jeg la være
å fly?
Nils Christian Stenseth er også knyttet til
Havforskningsinstituttet, og er helt enig
med Bjørlykke: – Man kan ha prinsipielle
standpunkt. Slik jeg har noen prinsipielle
standpunkt. Så er det andre som har veldig mye kunnskap om gitte sammenhenger. Hvis man går ut og deltar i
debatten, og deltar i den faglige debatten opp mot politiske beslutninger, bør
man faktisk ha solid kunnskap selv, sier
Stenseth.
Vi bare mener at de som skal foreta
avveiningen må være politikerne og de
lokale myndigheter, men de skal fatte
sine vedtak på et faglig grunnlag og ikke
på et ideologisk engasjement. Det kan
føre ganske galt av sted. Det har vist seg
før at det som man intuitivt tror er det
beste er ikke alltid det beste. Hvis naturen
er syk må den behandles av de beste spesialistene ut i fra et faglig synspunkt, sier
Bjørlykke.
Bærekraftige løsninger krever gjerne
samhandling mellom teknologi, biologi og
samfunnsfagene. – Tror du, Stenset, at biologien måttet vike for samfunnsøkonomien i
Førdefjorden?
– Ja, i stor grad så tror jeg det er tilfelle.
Biologien har måttet vike. Det vi ikke vet
er på hvilken tidsskala den har måttet
vike, svarer Stenseth.
For biologen: – Nei, jeg ser ingen fordel,
men jeg ser mulige negative effekter av
et slikt deponi med at det påvirker det
biologiske mangfold. Vi vet ikke helt konsekvensen av det. Det er riktig det som
Knut Bjørlykke sier at det er grunn til å
tro at den fysisk kjemiske påvirkningen ikke kommer til å være så stor, men
det er en påvirkning på det økologiske
systemet og dynamikken som kommer
til å bli endret. Og hva effekten av den
er – det tør jeg påstå at vi ikke helt har
oversikt over, sier Stenseth.
Fordel og ulempe
Hva er den største fordelen og hva er den
største ulempen med gruvedriften i Engebøfjellet?
For geologen: – Vi har ikke tatt standpunkt til å lage en gruve der eller ikke.
– Det er jeg enig i, nikker Bjørlykke.
– DU kan la være å fly, men JEG må fly.
Slik sier vi alle sammen.
– Og vi har en del av verden som bruker
veldig mye ressurser og en annen del av
verden som bruker mye mindre ressurser. Hvilken rett har vi til å si at dere får
ikke lov til det? Den type debatt hadde
satt tingene mye bedre i perspektiv og
kanskje fått til den reelle endringen som
skal til. Nemlig bruken av ressursene og
mengdene av ressursene.
Uenige forskningsmiljøer
Det er kjent at Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Havforskningsinstituttet har hatt ulike vurderinger
av risikoen for at finpartiklene spres i
fjorden.
– Jeg vet at Havforskningsinstituttet har
kritisert noen av NIVAs rapporter. De
har gjort veldig lite målinger selv i disse
områdene slik at de kan dokumentere
forurensning. Det synes jeg er litt rart
når de går så bastant ut på dette området,
sier Bjørlykke.
PODCAST FRA NATURVITERNE
Hele samtalen med Knut Bjørlykke og Nils Christian Stenseth kan du
lytte til på nettet eller laste ned som Podcast.
Adressen for nedlasting er: https://soundcloud.com/
naturviternepodcast/podcast-fordefjorden
ØNSKER DU Å GI TIPS OM SAKER ELLER DELTA I DEBATTEN?
Kontakt Naturviteren ved Torbjørn Hundere: th@naturviterne.no
NATURVITEREN NR 2/15 |
17
/ PROFILEN
NY LEDER: Naturviternes
nye forbundsleder Vebjørn
Knarrum tar deler av
jobbdagen på toget mellom
Lillehammer og Oslo.
Profilen: Vebjørn Knarrum (47)
Den trygge dovringen
Han har reist land og strand og satt miljøkompetanse på
agendaen. Den nyvalgte forbundslederen i Naturviterne har
til og med hatt nærkontakt med 50 bjørner!
TEKST: INGVILD TELLE FOTO: KINE ØYNES
18
| NATURVITEREN NR 2/15
PROFILEN /
I halvmørket begynner peileren å pipe
hissig. De tre skjønner ingenting. Vebjørn
kikker ned på utstyret og ser at bjørnen
de trodde var på vei bort fra dem har nå
snudd. Den kommer en rett mot dem.
Farlig nærme.
MEG & MITT
AKTUELL: Ny forbundsleder i
Naturviterne
– Idet jeg kikker opp kommer den springende rett mot oss, den er kanskje 30 meter
unna, forteller Vebjørn.
BRENNER FOR: Kunnskapen
og frivillighet
Med sine 200 kilo kommer den dundrende over skogbunnen. Da skjønner han
det: Bjørnen har ikke sett dem. Akkurat i
det Vebjørn skal til å rope ut, stopper bjørnen momentant på knappe 10 meters hold.
Den ser rett på Vebjørn. Så bykser rovdyret
til med et kraftig snøft, reiser seg og kaster
seg rundt. Sekunder etter har bamsen
forduftet inn i skogens dyp. Tilbake står tre
skjelvende turgåere. Signalet fra peileren
blir stadig svakere.
BESTE RÅD JEG HAR FÅTT:
La kona få bestemme hjemme…
BESTE BESLUTNING: Ta høyere
utdanning
DRØMMER OM: Jobb ute i
naturen
UVANE: Vet ikke om noen…
STYRKER: Pragmatisk
SVAKHETER: For demokratisk
”Målet er å holde trykket oppe på
naturviterkompetanse – inkludert i nasjonale
medier – slik at det ikke blir nedprioritert.”
Ny forbundsleder
Vi møtes i Oslo over lunsj. Det er tirsdag
og den nyvalgte forbundslederen har hatt
kontorplass hos Naturviterne i tre uker.
Kaffe, bagle og vaffel med brunost står på
menyen. Eller ”raudost”, som Vebjørn sier,
opprinnelig fra Dovre i Gudbrandsdalen.
En naturens mann, avslører allværsjakken.
D
et er midtsommerskveld
i Lierne, året er 1995.
Vebjørn Knarrum og
to medstudenter er på
skogstur på Holandsfjellet i
Nordli. Temperaturen er god, myggen lett
plagsom. Lukten av varm skog ligger som
et lunt teppe mellom trærne. For 150 år
siden fantes det over 3000 av dem her i de
Norge. Nå er det kun 136 igjen. Skogens
lodne, tunge, brune beist. Vandreren.
Rovdyret.
Vebjørns peileutstyr viser at en radiomerket bjørn er i nærheten. Den beveger seg
bort fra den lille gruppen. Signalet blir
stadig svakere, og de tre turgåerne går opp
på en høyde og kikker utover landskapet.
Ingenting er så vakkert som skogen en
sommerkveld.
På Naturviternes landsmøte i mars i år ble
han enstemmig valgt inn som ny leder.
Sammen med Anja Johansen Haugerud
som nestleder, og styremedlemmene Jan
Robert Brandsdal, Dagfinn Hatløy og
Noralv Sandvik skal han stake veien videre
for Naturviternes 6500 medlemmer. Den
forrige lederen Finn Roar Bruun ønsker
Vebjørn lykke til, og sniker inn et tips i
samme sleng. – For å opprettholde den
gode medlemsveksten er det viktig at styret
fokuserer både på samfunnspolitikk og
tariffpolitikk. – Dette er et veldig bra team
så det kommer til å gå kjempefint, sier
Finn.
Til samboeren Hilde Hoven ble tilbudet
forsiktig lagt frem. Familien på fem er i
dag bosatt på Søre Ål i Lillehammer. Å
bytte arbeidsplass fra Fylkesmannen i
Oppland til Naturviterne i Oslo sentrum vil
bety en del pendlervirksomhet for Vebjørn.
Togturen tar to timer og syv minutter, hver
vei. – Det ble kanskje litt mer reising enn
jeg hadde forventet, men det går bra. Jeg
har jo ”takket ja”, sier Hilde og ler godt i
andre enden av telefonen. Selv om det blir
litt mer utfordrende å få kabalen med foreldremøter, bursdager og fritidsaktiviteter til
å gå opp, er hun stolt av mannen sin.
– Dette er jo en unik sjanse. Once in a
lifetime!
Jeger, men ingen spellemann
Ny i jobben, men ikke ny for Naturviterne.
Tidligere har Vebjørn sittet i hovedstyret og
i sektorstyret for kommune, han har vært
leder i Naturviternes tidligere faglag Forum
for natur og miljø. Og medlem? Det har
han vært siden 1996.
Kanskje en tilfeldighet, men Vebjørn er
faktisk den eneste i sekretariatet som av
yrke kan kalle seg naturviter. Det startet
med natur- og miljøvernlinjen på distriktshøgskolen i Bø i Telemark og videre til
biologistudier ved NTNU i Trondheim. I
hovedoppgaven skrev han om problematikken mellom bjørn og sau på utmarksbeite.
Oppveksten på Dovre var trygg og god.
Mor var husmor og far jobbet i det tidligere
Televerket. To brødre i flokken, Vebjørn
og lillebroren Frode. Bestemor og bestefar
bodde på gården like ved, likeså gjorde
NATURVITEREN NR 2/15 |
19
/ PROFILEN
tante, onkel og søskenbarn. – Oppveksten
og alle de gode minnene har nok formet meg sterkere enn jeg har trodd, sier
Vebjørn. Spesielt bestemor og bestefar har
betydd mye. – De var en klippe i livet og jeg
fulgte dem i tykt og tynt. Vi spiste middag
hos dem nesten hver dag, og da brukte
bestemor å banke med skjeen på vinduet
når kjøttkakene var klare, sier Vebjørn.
Bestefar Ola var spellemann i Andgardskvartetten, og reiste rundt i Gudbrandsdalen og spilte til fest og bryllup. Også
bestemor Olga var glad i gammeldans, og
NRKs radioprogram folkemusikktimen
var fast innslag helt til siste stund. – Jeg
kan se for meg de to tramper i takt, smiler
Vebjørn. Selv prøvde han seg som felelærling –uten særlig suksess. Tålmodigheten var derimot langt bedre med ei hagle
mellom hendene og med onkel Harald som
10 KJAPPE
APP: Wimp og NSB
LYTTER TIL: Radio
DANSER TIL: Lenge siden sist…
LESER: Fag og aviser
HOBBY: Være i bevegelse, jakt
TRENER: Et mål om to-tre
ganger i uka
TUR: Kortreiste med ungene
FORBILDE: Tja…
MAT: Altetende, men svak for grillmat
KJØRER: Sykkel, tog og Volvo – i den
rekkefølgen
20
| NATURVITEREN NR 2/15
mentor. Den første rypen skjøt han som
16-åring.
Ut på vandring
Etter fullførte studier får Vebjørn sin første
jobb: Et vikariat som miljøvernkonsulent
i Snåsa kommune i Nord-Trøndelag. Året
etter står Oslo og Naturvernforbundet for
tur, og søt musikk oppstår mellom Hilde og
Vebjørn.
Karrieren tar den unge naturviteren videre
til Lillesand, men da det viste seg å være
vanskelig for den veterinærutdannede kjæresten å få jobb langs den ”bløde kyststribe”
pakket det unge paret både koffert og bil
og dro nordover Surnadal i Nordmøre. Her
får Vebjørn jobb som plan- og miljøleder i
nabokommunen Rindal. Senere blir han
også kommunalsjef.
Og så kommer barna. Synne, Brage, Hedda
og Tuva. Eldstejenta Synne er født med en
hjerneskade og blir dessverre bare seks år
gammel. Den 14. januar 2008, to måneder
før hennes syvende bursdag, går hun bort
med familien tett rundt seg. – De to minste
har ikke fått oppleve Synne, men Brage
husker henne. Selv om jeg har tre igjen, vil
jeg alltid ha fire unger. Sånn er det bare,
sier Vebjørn.
Familien blir boende i Surnadal i nærmere
11 år. Livet er rikt på Nordmøre, og Vebjørn
har fått innpass i et lokalt jaktlag, som han
fremdeles jakter sammen med. Men verken
Hilde eller Vebjørn har familie i nærheten,
og ønsket om at barna skal få vokse opp
med besteforeldre i nærheten – slik
Vebjørn selv gjorde – blir sterkere. Igjen
pakker familien koffertene, denne gangen
venter jobben som avdelingsdirektør og
PROFILEN /
fylkesmiljøvernsjef hos Fylkesmannen i
Oppland.
Lederrollen og miljøet
Familie og venner omtaler han som tålmodig, trygg og omgjengelig. Det er lite rabalder rundt den nye forbundslederen, men
han er slett ikke redd for å ta en diskusjon.
– Det er viktig med litt tålmodighet når
man jobber med miljø. Det er et langsiktig
og holdningsskapende arbeid, og skal du
få folk til å forstå at dette er viktig, krever
det tid. Vi trenger handling, men man må
spille på lag.
Som ny forbundsleder, har du noen mål for
jobben du skal gjøre?
– Det er viktig å vise hvor betydelig kompetansen naturviterne har er for samfunnet.
Det skjer en del store omstillingsarbeider
i samfunnet knyttet til blant annet ”det
grønne skiftet” og i arbeidslivet – og
mange av de berører våre medlemmer, sier
forbundslederen. – Det var den viktigste
grunnen til at jeg tok på meg dette vervet
– at jeg så at det er store ting på gang i
samfunnet – og at jeg vil være med på å
gjøre noe med det.
– Når vi nå snakker om kommunereformen er jeg er opptatt av at målet ikke bare
skal være å spare penger der ute i kommunene. Større kommuner med færre ansatte
kan fort bli kommuner som bare jobber for
helse og oppvekst, og som nedprioriterer
jord, skog, natur og miljø. Det må ikke skje,
forklarer Vebjørn.
Skal vi være godt rustet i forhold til klimaendringer, god arealplanlegging, avløp og
overvannsituasjonen, må vi klare å etablere
gode fagmiljøer ute i distriktet, mener han.
– Målet de neste to-tre årene er å holde
trykket oppe på naturviterkompetanse,
inkludert i nasjonale medier, slik at det ikke
blir nedprioritert.
Bjørnemannen
Vaffelen med ”raudost” er spist opp. Men
før den nye forbundslederen setter seg på
15:34-toget tilbake til Lillehammer må vi få
vite hva som skjedde med de resterende 49
bjørnene?
– Ja, det var en spesiell tid, mimrer han.
Det hele foregikk under studietiden ved
NTNU. Vebjørn er 28 år gammel og
medstudent på et forskningsprosjekt i
Tennessee, USA. I løpet av tre måneder har
de som mål å fange flest mulig svartbjørner, bedøve dem og radiomerke dem. Den
amerikanske svartbjørnen er nemlig den
mest tallrike av verdens bjørnearter, med
over en million individer spredt over hele
Nord-Amerika. En stor kontrast til Norges
136 brunbjørner. Det gikk ikke alltid som
planlagt. – Noen ganger fikk vi bjørnunger
i snarene. Da kunne det bli farlig. Da gjaldt
det å bråke mest mulig for å skremme bort
bjørnemammaen. Så stormet vi inn og
prøvde å få tak i den skrikende bjørneungen. Mor kunne være rett i nærheten, man
visste aldri. Nakkehårene stod rett til værs,
ler han.
Hadde du turt å gjøre dette i dag?
– Det hadde nok vært artig med litt action
og adrenalinrush, men arbeidet er forbundet med en viss risiko, så jeg hadde nok
ikke fått lov av familien, sier han og tar på
seg allværsjakken. Den nye forbundslederen bærer navnet sitt bra: Vebjørn betyr
nemlig ”han som vil verne sitt hjem slik
bjørnen gjør det”.
ANDRE OM VEBJØRN:
OLA VASENG
Jaktkamerat
NATUREN: Fjell, jakt og
familieliv er viktig for
Naturviternes nye leder.
Jeg og Vebjørn har kjent hverandre i 10-15 år nå, han bodde ikke så langt fra
meg da familien bodde i Surnadal. Da jeg ble klar over at Vebjørn var jaktinteressert (og til og med hadde vært moskusguide på Dovre), falt det meg
naturlig å spørre om han ville være med på jaktlaget. Når Vebjørn lager mat
til oss andre er det alltid noe godt som blir satt på bordet. Han er en fremragende kokk – det er verre med oss andre. Han er en person som går godt i
lag med alle mennesker. Ikke minst er han full av kunnskap om naturen.
HILDE HOVEN
”Kjæringa”
Vi har vært sammen helt siden 1997 og har fire barn i lag. Først og fremst
er Vebjørn ekstremt tålmodig, og så er han litt pragmatisk. Han greier ofte å
avrunde noe som ellers kunne blitt trasig, og er god på å avverge konflikter.
Han har en beroligende effekt på folk. Baksiden av medaljen er at han heller
ikke forhaster seg så veldig. Jeg tror det var en venninne fra ungdomsårene
hans som sa at ”han Vebjørn, han rir ikke den dagen han saler”. Haha. Og
så må jeg jo si at han er veldig flink og snill med ungene.
NATURVITEREN NR 2/15 |
21
Til topps
I SKRIVEKONKURRANSE OM NORDSJØEN
Ingrid Fjellberg, student ved UiB, skrev seg til seier i skrivekonkurransen
som Christiekonferansen og Bergens Tidende arrangerte i vinter. Her kan du
lese vinnerbidraget ”Havet, agurken og tryllekunsten”.
FORTALT TIL TORBJØRN HUNDERE
Hva fikk deg til å delta på skrivekonkurransen til BT?
Til daglig studerer jeg Miljø- og ressursfag
ved UiB, og jeg er nasjonal talsperson for
Grønne Studenter og stiller til valg for
Miljøpartiet De Grønne i Bergen. Da jeg
så en facebookpost om skrivekonkurransen, tenkte jeg at dette ville bli en perfekt
mulighet til å kombinere interessen for
dikt med interessen for miljø og klima
(og dessuten var det en morsom måte å
utsette eksamenslesingen på).
Hvorfor skrev du denne historien?
I løpet av mine åtte år utenlands opplevde
jeg mange øyeblikk som jeg føler har
bidratt litt ekstra til å forme den personen jeg er i dag. Når jeg skulle skrive om
Nordsjøen, som jeg føler er en veldig vik-
tig del av oljealderens norske identitet, var
det naturlig for meg å skildre opplevelser
jeg har hatt hvor jeg har følt meg litt
ekstra norsk der ute i verden.
Hovedbudskapet i teksten bygger på
følelsen av å ha blitt lurt, eller å ha tatt
feil. Jeg bodde i India, London, Australia
og Amsterdam under hele den rødgrønne
regjeringsperioden. Jeg var sjelden
hjemme i Norge og fulgte lite med i de
norske nyhetene, så det bildet jeg fikk
av Norge var nokså overfladisk. Likevel
stemmer det veldig godt med den typen
retorikk som de etablerte partiene i Norge
fremdeles bruker, og som den rødgrønne
regjeringen spesielt var gode på: Jeg gikk
rundt og trodde at Norge var et slags foregangsland innen miljø- og klima.
FAKTA:
• Universitetet i Bergen arrangerer den årlige Christiekonferansen, og er en møteplass for
akademia, nærings-, kultur- og samfunnsliv.
• Årets konferanse handlet om Nordsjøen sett med historisk, kulturelt og vitenskapelig blikk.
• Bergens Tidende og Universitet i Bergen inviterte alle under 30 år til å skrive om Nordsjøen.
1. premie var 7000 kroner.
22
| NATURVITEREN NR 2/15
STUDENT /
Havet, agurken og tryllekunsten
EN REISESKILDRING
AV INGRID FJELLBERG
Noen fortalte meg at det er mer vann
i en agurk enn det er i havet.
Agurken består av
nittifem prosent vann. I havet
er det salt og mineraler,
krill og hval og sjøanemoner.
Morild, torsk og mikroplast.
Jeg var hjemme fra London en tur for noen
år siden. Hadde med meg en kompis fra
Australia. Det var i juni og jeg tok ham med
for å hoppe fra åttemeteren borte ved kongehytta. Vi lå og duppa i vannet og jeg ropte
«how does it feel to be swimming in the North
Sea?» Det var jo ikke Nordsjøen, selvfølgelig,
vi var i Oslofjorden, men jeg visste ikke bedre.
Jeg var tjue år og hadde bodd i utlandet siden
jeg var seksten. Hodet mitt var andre steder,
hjertet mitt på reise. Men i alle årene jeg var
borte, både før og etter den junidagen, tenkte
jeg at kroppen min var Norge. Kjøttet mitt
var svart, skrinn jord. Ryggraden min var en
fjellkjede som gikk fra nord mot sør. Elvene
var blod, grantrærne var pels. Mjøsa var et
øye, Geirangerfjorden et arr, skogbunnen en
livmor som venter på våren. Og Nordsjøen
var sjelen min, dyp og kald og mystisk. Jeg
visste ikke hvor den lå en gang. Bare at den
var viktig.
På gata i India dro
en liten jente meg i skjørtet.
Didi? Didi, please!
Didi betyr søster. Jeg gav henne en mynt og
to vitaminbjørner som mamma hadde sendt
meg i posten. Jeg haika til byen langs en
støvete landevei. Fikk sitte på med en far og
en sønn som skulle inn og lete etter arbeid. Jeg
satt klemt mellom dem på en moped, og da
vi kjørte i nedoverbakke slo de av motoren og
rulla ned for å spare bensin. De insisterte på å
spandere lunsj på meg. Mango med vaniljeis
til dessert, indere liker å spandere. Jeg var sytten år gammel og ufattelig rik. Rikere enn alle
menneskene jeg kunne se. Det var Nordsjøen.
Sjelen min, dyp og mett av is.
Det var der
rikdommen kom fra.
Jeg svømte i grått og ugjennomsiktig saltvann
utenfor Melbourne, Australia, hvor Indiahavet strekker seg sørover mot Sørishavet.
Vannet var skikkelig kaldt. «This is nothing
like the North Sea» ropte jeg. «The North Sea
is crystal clear, and the water is warmer than
you’d expect because of the Gulf Stream».
Jeg visste fortsatt ikke hvor Nordsjøen var.
«That’s ridiculous» sa typen min. Vi var ikke
sammen så lenge etter det. I Australia har
de gruver fulle av kull og skatter, men det er
bare de rikeste som tjener på det. I Norge eier
alle litt av Nordsjøen og ingen er fattige, sa
jeg. Det året var det syklon, flom, tørke og
skogbrann samtidig på forskjellige kanter av
Australia. Jeg lærte meg å dusje på to minutter og pusse tenna nesten uten vann.
I Toronto, Canada, gikk jeg gatelangs og lette
etter en gammel venn. Hang opp plakater
på lyktestolper og spurte folk i parken om
de hadde sett noe. Fikk sove på sofaen hos
en gjeng unge aktivister som malte bannere
med sinte bokstaver. TAR SANDS OIL
KILLS stod det. Jeg ble med dem ut for å
demonstrere, følte meg viktig og levende i
folkemengden. «In Norway we only have
clean energy» ropte jeg til sidemannen. «The
gas from the North Sea is the purest in the
world».
Town, London. Mannen i boden ved siden av
min het Max Magic, hadde lang, svart skinnfrakk, og solgte tryllekunster og røde roser.
These magic tricks
are so simple. Anyone
could make them work.
You only need to make sure
that the audience
wants
to
be
fooled.
Forklarte Max Magic og
gav meg en rose helt uten torner.
*
Vannet i Nordsjøen er kaldt og
dypt, og vindene som blåser der
hvisker og uler om fremtiden. Fra
bunnen sugde vi opp det som skulle bli
så mye lys og mye varme.
Sinnet mitt er grumsete av salt og mineraler,
krill og torsk og mikroplast.
Hjertet banker sakte og sløvt, og venter
på at de andre skal gjøre noe.
Jeg rasper opp en agurk, strør på salt og klemmer ut vannet. Blander oppi yoghurt, hvitløk,
olivenolje og pepper. Dypper brød i tzatziki
og lukker øynene mot kveldssola. Vi sitter i en
seilbåt i Lofoten og føler at vi er i Hellas. Tenk
at det er så varmt her.
Det er sjelen vår. Nordsjøen.
Fra den kommer varmen,
vi kan takke den for alt vi har.
Sjøen vår,
dypet. Nå vet jeg hvor den er.
Jeg jobbet en gang med å selge økologisk te
i brune papirposer på et marked i Camden
NATURVITEREN NR 2/15 |
23
/ STUDENT
Bli kjent med din egen
økonomi!
FORTALT TIL TORBJØRN HUNDERE
D
u må planlegge økonomien din og
da er det viktig med kunnskap.
Rådet kommer fra Maria Setsaas,
forbrukerøkonom i Danske Bank. Vi har
bedt henne om de beste tipsene hun kan
gi studenter, og sikkert andre, til en bedre
økonomisk hverdag.
Begynn med å lage en oversikt over dine
inntekter og utgifter ved å sette opp et budsjett. Sett opp dine månedlige utgifter du
har til mobilbruk, kjøp av klær og sko, spill,
trening, mat og drikke og forsikring. Spar
penger: Lag handleliste, handle mat en til to
ganger i uka og se etter tilbudsvarer.
NYTTIG PÅ NETT:
• www.mym.no: Danske Bank gir
tips til deg som skal studere
eller som har planer om å reise,
få barn eller kjøpe bolig.
• Nettmøte med banken. Book et
møte med banken din på nett
og få samme rådgivning
hjemme i din egen stue som i
banklokalet.
MEDLEMSFORDELER I
NATURVITERNE:
• Alle medlemmer kan dra nytte av
de fremforhandlede fordelene i
Akademikerne-avtalen med
Danske Bank for lån og sparing, og Storebrand for forsikringer.
24
| NATURVITEREN NR 2/15
7 TIPS TIL BEDRE STUDENTØKONOMI:
1.Start sparing tidlig og bygg opp en bufferkonto som skal brukes for å
dekke uforutsette utgifter. 2.Leie bolig til høsten? Start nå med å se etter en utleiebolig. Gå på flere
visninger og ikke signer på den første og beste. Du får bedre tid til å vurdere pris, beliggenhet og standard. 3.Søk tidlig og maksimalt på studielån fra Lånekassen. Selv om studielånet
er g jeld som skal tilbakebetales etter endt studietid, vil studielånet være
et av de gunstigste lånene du kan ha pga lånet er rentefritt så lenge du
studerer. OBS: Viser det seg at du ikke trenger å bruke hele studielånet
bør disse pengene spares på en høyrentekonto. 4.Vær klar over at høy inntekt kan begrense muligheter for stipend. Tjener
du mer enn inntektsgrensen til Lånekassen vil stipendet bli redusert. For
studieåret 2015 er inntektsgrensen på kr 162 769,- og for 2016 kr 168 059,-.
5.Unngå bruk av kredittkort og kjøp på avbetaling. Ikke la deg friste til kjøp
av varer som pc/mac, ipad, sportsutstyr med kredittkort eller kjøp på
avbetaling. 6.Forsikre deg som student mot sykdom og ulykke med en god uføredekning. Forsikringer du bør ha i tillegg er reiseforsikring og en innboforsikring. Innboforsikringen kan dekke verdier som for eksempel skiutstyr,
møbler og klær. (Studentmedlemmer i Naturviterne er inkludert av en
kollektiv uføreforsikring – se mer på nettsidene til www.naturviterne.no)
7.Har du penger til overs kan det være lurt å starte sparing til bolig på
BSU-konto (Boligsparing for unge). Du kan spare inntil kr 25 000,- pr år,
men vær klar over at du bør ha en inntekt over kr 69.650,- for å kunne
nyttigg jøre deg av skattefradraget på kr 5 000,–.
STUDENT /
PÅ SKYPE MED
HVEM
KRISTINE KIKKI GONSHOLT
ALDER: 21
STUDERER: Biologi, klima og
miljø på UiT Norges arktiske universitet
AKTUELL: Nyvalgt leder av
Naturviterstudentene
”Jeg ser bare
muligheter”
Kristine er nyvalgt studentleder i Naturviterne.
Vi kontakter henne på Skype
en travel ettermiddag før
eksamen.
Kristine Kikki Gonsholt vil at folk skal få mer kunnskap. Som nybakt
studentleder i Naturviterne ser hun kun muligheter. Men først skal hun
igjennom eksamenslesinga.
FORTALT TIL TORBJØRN HUNDERE
Hvor er du nå?
– Har plassert meg i Teorifagsbygget på
Campus i Tromsø. Er ved kaffebaren som
nettopp har stengt. Holder meg til vann nå,
siden jeg har drukket nok kaffe før i dag.
Er det et bra sted å lese?
– Her møter jeg venner fra andre fakulteter. Stedet er et midtpunkt. Fint å være her
når man skal møte andre. Har nettopp hatt
et møte i fadderstyret. Kristine vokste opp i
en familie knyttet til hotellbransjen og har
vokst opp Norge rundt. Geilo, Jessheim,
Tvedestrand, men aller mest Arendal. Det
er hjembyen. Hun har også bodd i Bergen
og er nå blitt Tromsøværing.
Hvorfor ble du interessert i
naturvitenskap?
– Jeg hadde mange dyr rundt meg i
oppveksten. Først ville jeg bli dyrlege, men
naturfagslærerne på både ungdoms- og
videregående skole var veldig gode og
interessante. Spesielt læreren min på
videregående var veldig artig. Biologi og
geologi ble svært spennende for meg.
Målet mitt er å redde verden, sier Kristine
spontant. Ja, jeg vil drive med påvirkning
og formidle kunnskap om naturvitenskap
innen biologi og forvaltning.
Hvordan er hverdagen din fire uker før
eksamen?
– Slitsom, men nokså strukturert. Er på
skolen for å lese i åtte-ni tida om morgenen og drar hjem en gang mellom fem og
sju på kvelden. Så er det hjem til kjæreste
eller venner for å slappe av etterpå.
Midt opp i alt dette har du blitt ny leder
for naturviterstudentene med fast
plass i Naturviternes hovedstyre.
– Ja, det er veldig gøy. Det er mye i forhold
til studiene selvfølgelig, men jeg synes
det er spennende. Jeg vil gjerne ta en
lederskaps- og organisasjonsretning som
påbygg i forhold til utdannelsen.
Hvor lett er det å engasjere studentene?
– Det er vanskelig. I alle fall på bachelornivå som jeg er på nå. De fleste som
studerer naturvitenskap skal ta master
og mange tenker doktorgrad. Det er få
som har lyst til å tenke på noe annet enn
studiet sitt eller sitt eget fakultet. Men jeg
mener at man får mye ut av å snakke med
folk fra andre fakulteter eller være med på
noe annet enn bare forelesninger.
Er det noen saker du brenner for?
– Litt miljø blir det. Mest vil jeg at folk skal
få øynene opp for hvor lite vi egentlig vet,
og at vi trenger mer kunnskap. Jeg tror det
er nøkkelen til mange av problemene våre.
I økologien ser vi mye på miljøpåvirkninger;
forurensing, global oppvarming, lokale
saker som veiutbygginger og kloakksystem. Ting kan påvirke små populasjoner
og hele økosystemet.
Fortsetter du å være optimist selv når
du får mer og mer kunnskap?
– Ja, jeg ser bare muligheter. Vi må gripe
dem nå. Mye tid og penger går med på
å diskutere om man skal diskutere noe i
politikk og næringsliv. Nå trenger vi å gå
rett på diskusjonen og få handling!
NATURVITEREN NR 2/15 |
25
/ JURISTEN SVARER
RETT & PLIKT
Rettigheter ved
permittering
SPØRSMÅL: Jeg ønsker juridisk hjelp
til å vite hvilke rettigheter jeg har ved
permittering og hva som skal til for at en
permittering er gyldig.
FOTO: KIMM SAATVEDT
Har du spørsmål til juristen?
Send det via e-post: spor@naturviterne.no
SVAR: Permittering innebærer at arbeidstaker midlertidig er løst fra sin arbeidsavtale etter påbud fra arbeidsgiver. Dette
innebærer at arbeidstaker har både rett
og plikt til å tre inn i arbeidet igjen når
driften gjenopptas.
Vilkårene for permittering er ikke
regulert i lov, men følger av avtale eller
sedvane. De økonomiske konsekvensene
av permittering er regulert i permitteringslønnsloven. For at permittering
skal være gyldig, må arbeidsgiver ha
saklig grunn som gjør det nødvendig for
bedriften å permittere. Saklig grunn vil
typisk foreligge der hvor det er snakk om
ordremangel, fulle lagre og råstoffmangel
eller uforutsette omstendigheter. Årsaken
til permitteringen må dessuten være av
midlertidig og forbigående karakter.
Grunnlaget for permitteringen bør drøftes med arbeidstakerne før beslutning om
permittering tas. Etter slike drøftinger
skal permittering varsles skriftlig 14 dager
før iverksettelse.
Arbeidstaker har rett til lønn fra arbeidsgiver i en periode på 20 dager fra
iverksettelsen. Hvis du (eller din tillitsvalgte) og arbeidsgiveren din er enige
om permitteringsårsakene, vil du som
hovedregel ha rett til dagpenger. Er dere
ikke enige, vil NAV vurdere permitteringsgrunnlaget. Det lønner seg å søke
om dagpenger i arbeidsgiverperioden
ettersom det kan ta litt tid å få behandlet
søknaden. En arbeidstaker kan permitteres i inntil 26 uker innenfor en periode
på 18 måneder, før arbeidsgivers lønnsplikt gjeninntrer.
26
| NATURVITEREN NR 2/15
Ekstra ferieuke etter
fylte 60 år
SPØRSMÅL: Jeg har et spørsmål angående uttak av sjette ferieuke og hvordan
dette blir utregnet i forhold til lønn. Jeg
er 60 år dette året. Må jeg ta ut den sjette
ferieuka? Om jeg gjør det, hvordan regnes
det ut i forhold til feriepenger eventuelt
tap av lønn?
SVAR: Det går fram av ferieloven at
arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av
ferieåret, skal gis ekstraferie på seks virkedager (en uke).
INGVILD IRGENS-JENSEN
er juridisk rådgiver i Naturviternes
sekretariat, med spesialfag i kollektiv
og individuell arbeidsrett. Hun arbeider
med alle former for juridisk rådgivning
til medlemmene innenfor arbeidsrett.
Som medlem av Naturviterne får du
juridisk rådgivning og bistand i alle
arbeidslivsspørsmål. Du får også inntil
to timers gratis bistand av advokatfirmaet Legalis i saker som ikke angår
arbeidsforholdet.
Har du spørsmål til juristen?
Ta kontakt på e-post:
spor@naturviterne.no
Se mer om jurdisk bistand på
nettsiden vår: www.naturviterne.no
Arbeidsgiver har på lik linje med ordinær
ferie, plikt til å sørge for at også denne
ferien avvikles. Dette innebærer at du
som arbeidstaker har en plikt til å avvikle
ekstraferien. Det er imidlertid opp til deg
å bestemme når ekstraferien skal tas ut,
med mindre annet er avtalt. Du har rett til
å dele opp ekstraferien og eventuelt ta en
dag av gangen, men du har da bare krav på
å få så mange enkeltdager som du normalt
arbeider i løpet av en uke. Dette innebærer
at om du arbeider fem dager i uken har
du krav på å ta ut fem enkeltdager, men
arbeider du tre dager i uken, har du bare
krav på å få ta ut tre enkeltdager.
Som for annen ferie har du heller ikke
krav på lønn for ekstraferien. Men etter
ferieloven har man krav på feriepenger
som skal kompensere for bortfallet av
lønn. Arbeidstakere over 60 år har rett på
minimum 12,5 prosent av det du hadde i
lønn året før ferieåret (feriepengegrunnlaget). Dersom virksomheten er bundet av
tariffavtale som gir fem ferieuker, er satsen
14,3 prosent.
Feriepenger skal normalt utbetales siste
vanlige lønningsdag før ferien.
PÅ ARBEIDSPLASSEN /
ELLE, MELLE, SKIFTE JOBB,
ELLER KANSKJE IKKE?
til å snakke med sjefen eller personalavdelingen om det, sjekk om det er noen
muligheter.
DET ER I DAGENS ARBEIDSMARKED
VANLIG AT MAN BYTTER JOBB NOEN
GANGER I LØPET AV YRKESKARRIEREN. Hvor ofte det gjøres avhenger av
mange faktorer. Yngre arbeidstakere
skifter jobb oftere enn de eldre gjør, og
det er varierende praksis i ulike bransjer.
Generelt kan det sies at man bør være ett
sted i minst tre år for å kunne vise resultater, mange skifter med kortere varighet
er ikke å anbefale. Det er heller ikke riktig å bytte jobb bare fordi man føler at det
er på tide. Så lenge man føler personlig
og faglig utvikling er det mindre grunn til
å skifte jobb.
Dersom du ikke finner noe glede i det
du gjør og kjenner at du er sliten uten at
det er noe grunn til det er det i hvert fall
viktig å tenke gjennom om det er på tide
å gjøre noen forandringer.
Her er fire ”gode” grunner til å bytte jobb:
• Du mistrives i din nåværende jobb.
• Du føler at du ikke lærer noe nytt, og
går litt på tomgang.
• Du har lyst til å lære en ny bransje.
• Du ønsker mer ansvar, noe du kan få i
en ny stilling.
(Kilde: Helene Tronstad Moe, Markedshøyskolen/
KPMG til dn.no)
Det å skifte jobb er en viktig avgjørelse.
Før beslutningen fattes om at du vil
se deg om etter noe annet må du også
Ta også en titt på deg selv med kritiske
øyne. Er du for flink til å legge merke
til det negative, og ikke fokusere på det
positive? Positiv tenkning løser ikke alle
problemer, men hvis du får ryddet litt i
tankene kan du kanskje få et klarere bilde
av hva som eventuelt er problemet.
MERETE SKAUG
GENERALSEKRETÆR I NATURVITERNE
E-POST: MS@NATURVITERNE.NO
vurdere om det er mulig å få til endringer
på den arbeidsplassen du har i dag, og
om det er noe du selv kan bidra med for å
endre arbeidshverdagen.
Balanse mellom ulike arbeidsoppgaver er
vesentlig for at arbeidet ikke skal bli for
repeterende, og det er også viktig med
passe krevende oppgaver. Arbeidsfordelingen mellom kolleger kan vurderes, og
kanskje er det muligheter å gå inn på helt
nye arbeidsfelt, eller en ny stilling, på din
nåværende arbeidsplass? Det er viktig
med en plan for utvikling. Hvis den ikke
foreligger kan du kanskje ta initiativ
Vi er hele mennesker, så opplevelsen av
jobbhverdagen kan også påvirkes av saker
i privatlivet. Dette bør også tas hensyn
til når man vurderer et skifte. Og er det
lenge siden du har tatt ut ferie kan det
også påvirke at du er lei av jobben.
Et jobbskifte kan være økonomisk fordelaktig. Majoriteten av dem som skifter får
høyere lønn. Det kan også være eneste
mulighet for å få den karriereutviklingen
og arbeidshverdagen du ønsker.
Dersom du bestemmer deg for å søke
ny jobb er det vesentlig å tenke gjennom
hvor mye endring du eventuelt ønsker.
Skal du over i en liknende jobb, starte for
deg selv, eller skifte karriereløp totalt?
Og dersom du bestemmer deg for å bli,
ta ansvar for å forme arbeidshverdagen til
det beste!
NATURVITEREN NR 2/15 |
27
/ MEDLEMSSIDER
TETT PÅ
I hvert nummer har vi faste medlemssider. Her presenterer vi nye medlemmer, jubilanter og ansatte
som bytter jobb. I spalten ”Tett på” kan du bli litt bedre kjent med noen av medlemmene våre.
TEKST TORBJØRN HUNDERE
BORGHILD HILLESTAD (34)
JON PETTERSEN (70)
ÅSHILD TILLER (24)
GENETIKK-KONSULENT
SALMOBREED, BERGEN
NYTILSATT
PENSJONIST
BOR PÅ LILLEHAMMER
70-ÅRS JUBILANT
ADJUNKT (VIKAR)
SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE
NYTT MEDLEM
– Det er rart å fylle 70 år. Er jeg virkelig
blitt så gammel? Men jeg tenker egentlig
ikke på det i det daglige, livet går videre
omtrent som før.
Hvorfor du valgte å melde deg inn i
Naturviterne?
– Naturviterne føltes som et naturlig valg
for meg. Jeg har selv vokst opp på gård, og
har alltid vært glad i naturen. Jeg utdannet meg først som agronom, selv om
min bror er arvtager på hjemmegården.
Jeg bestemte meg så for å studere videre.
Dette resulterte med en bachelorgrad i
husdyrfag ved HINT i Steinkjer pluss et
år med praktisk pedagogisk utdanning
ved NMBU på Ås. Etter utdanningen på
Ås tok jeg en sommerjobb som sætertaus, og var så heldig at jeg ramlet over
et vikariat på en videregående skole med
naturbruksutdanning etterpå.
Borghilds nye jobb innebærer å jobbe
med utvikling av genetisk materiale for
produksjon av atlantisk laks: – Vi produserer og selger øyerogn, befruktede egg
fra laks, forteller hun.
– Jeg er med og styrer det genetiske
arbeidet for fisken vi produserer, og er et
bindeledd mellom kunder, produsenter,
oppdragsgivere, forskere og andre samarbeidspartnere. En variert og spennende
hverdag.
29. mai var datoen for Borghilds disputas.
– Doktorgrad er gøy, litt kult, frustrerende,
utviklende og en tålmodighetsprøve. Jeg
føler jeg har skrevet samme artikkelen
minst 10 ganger, og det har jeg da gjort
med tre artikler over tre år. Jeg har presentert arbeidet mitt både på europakongress
og verdenskongress, og i sommer skal
jeg delta på en europeisk konkurranse for
”unge forskere”.
Hvorfor ble du medlem av Naturviterne?
– Naturviterne var tilgjengelig og informativ. Jeg sendte forespørsler til flere
fagforeninger da jeg ble ansatt som stipendiat, og Naturviterne var foreningen
som svarte. – Her ble jeg hørt og fikk lov
til å engasjere meg. Alt i alt, foreningen
viser interesse for medlemmene og deres
interesser. Det betyr mye.
28
| NATURVITEREN NR 2/15
– På selve dagen er kona og jeg er bortreist. Familien har nok villet ha en stor
fest, men vi tar det stille og rolig. Det blir
nok noen små markeringer i forbindelse
med familiebesøk, forteller Jon.
– Jeg jobber fremdeles litt og har noen
andre små prosjekt på gang. Ellers prøver jeg å gi en hjelpende hånd til barn og
barnebarn når det trengs.
Hvordan ser en perfekt dag ut for deg?
– Jeg er ivrig bærplukker, så noen liter
molter i løpet av en dag er perfekt. Ellers
er en skitur med sol og kaffe på bål heller ikke å forakte.
Hun syntes det har vært et fantastisk år på
Skjetlein videregående skole som plantelærer, husdyrlærer og lærer i naturbasert
aktivitet. – Jeg har lært utrolig mye, og fått
mange fine opplevelser dette året.
– Nå er jeg snart ferdig med årsvikariatet,
og må vel begynne en ny prosess med
jobbsøking, forteller Åshild.
MEDLEMSSIDER /
nye medlemmer
SUNNIVA MARGRETHE AAGAARD,
Seniorrådgiver, Miljødirektoratet
PER HARALD AGERUP, Seniorrådgiver, Norges Bondelag
RAKEL BLAALID, Rådgiver, Bergen
kommune
JEANETT CHRISTENSEN, Byggesaksbehandler, Øvre Eiker kommune
LINE CHRISTIANSEN, Seniorkonsulent, Capgemini AS
STEINAR DAGESTAD, Seniorinspektør, Mattilsynet
INGRID MOE DAHL, Avdelingsingeniør,
Statens vegvesen
MOONIKA DOKKA, Saksbehandler,
Kongsberg kommune
BJØRN EIKELAND, Planlegger, Lyngen
kommune
RAGNHILD EKLID, Saksbehandler,
Oppdal kommune
ADA KVERNVOLD ENGØDEGÅRD,
Jordbrukssjef, Østre Toten kommune
HANNE HEIERAAS EVJU, Rådgiver,
Bykle kommune
SISSEL FLAGESTAD, Rådgiver, Haram
kommune
DAGFINN FLOTTORP, Skogingeniør,
Skogkonsult AS
GEIR GOFFENG, Selvstendig næringsdrivende
ERIK GRAN, Bedriftsrådgiver, Tine
Midt-Norge
JON GRØNSBERG, Salgssjef, Felleskjøpet Agri SA
KENAN HADZIAVDIC, Stipendiat,
Universitetet i Bergen
ANN KJERSTI HAGA, Landskapsingeniør, Sandnes kommune
EMILY LEONTINE HALVORSEN,
Koordinator, Norsk Friluftsliv
TOR HAUGAN, Lektor, Skjetlein
videregående skole
SVEIN SIGMUNDSTAD HAUGE,
Pensjonist
KARIANNE SLÅTTA HAUGEN,
Rådgiver, Miljødirektoratet
OLE SYLTE HEGGSET, Rådgiver,
Alvdal kommune
JONAS HJELME, Geolog, Cautus
Geo AS
CECILIA HOEL, Førstekonsulent,
Universitetet i Oslo
ARVE HOLMBØ, Seniorkonsulent,
Entercard AS
TUVA IVERSEN HØYE, Rådgiver,
Helsehuset IØMK IKS
GERD AINA ISAKSEN, Rådgiver,
Hvaler kommune
KAREN OSEN ISDAL, Prosjektleder,
4H Norge
JON EGIL JAKOBSEN, Fagkonsulent,
Time kommune
ABDUL WAHAB EL KAFFAS, Seniorforsker, Petromarker AS
ANE HANSDATTER KISMUL, Seniorrådgiver, Norges Bondelag
PETRI KITTILÄ, Senior Systemutvikler,
Visavi Technology AS
KRISTIN MADSEN KLOKKEIDE,
Rådgiver, Miljødirektoratet
HEIDI ANINE KORSMO, Ingeniør, Oslo
Universitetssykehus Radiumhospitalet
KATHRINE HAHN KRISTENSEN,
Rådgiver, Universitetet i Stavanger
ANNE MARTHE LØKEN, Fagsjef,
Nortura SA
ANNE MOMRAK-HAUGAN, Konsulent,
Pelias
CHRISTOFFER ADRIAN MELUM,
Arbeidssøker
CAMILLA V. S. MOSEID, Koordinator,
Forum for natur og friluftsliv
HEGE GJENGSTØ OTTINSEN,
Rådgiver, Hedmarken landbrukskontor
KARINA GARNES REIGSTAD,
Selvstendig næringsdrivende
KARI RINGDAL, Programmerer,
Uni Research AS
STAFFAN SANDBERG, Fylkeskoordinator, Naturvernforbundet
ØYSTEIN SANNA, Selger, ABB AS
KJELL GABRIEL SIMONSEN, Daglig
leder, Kolex AS
AHMED SIYAD, Rådgiver, Landbruksdirektoratet
MARIT ANITA SKREDE, Overingeniør,
Statens vegvesen
THOMAS NESET SKY, Stipendiat,
Universitetet i Oslo
ANNE-KJERSTI STAVØ STENEHJEM,
Rådgiver, Sogn og Fjordane fylkeskommune
SIRIL STENERUD, Parkforvalter, Oslo
kommune Bymiljøetaten
ENDRE STIGEN, Stipendiat,
Universitetet i Bergen
KRISTIAN STRØMMEN, Ingeniør,
Røyken kommune
INGER JOHANNE SÆTERBAKK,
Seniorrådgiver, Norges Bondelag
ØISTEIN SØNSTEGÅRD, Pensjonist
JAN GULLIK SØRBØ, Rådgiver,
Telemark fylkeskommune
JAN THORSEN, Organisasjonssjef,
Norges Bondelag
ÅSHILD TILLER, Adjunkt, Skjetlein
videregående skole
ELISABETH TORSTAD, Skogbrukssjef,
Lyngen kommune
TONE WABAKKEN, Arealplanlegger,
Hamar kommune
ARILD WARLAND, Senior Reservoir
Engineer, Wintershall Norge AS
MATTIS WIGESTRAND, Postdoktor,
Universitetet i Oslo
TRYGVE ØVERLAND, Senior Prosjektleder, Skogbrukets kursinstitutt
TROND ÅMO, Arealplanlegger, Bodø
kommune
Vi ønsker velkommen!
NATURVITEREN NR 2/15 |
29
/ MEDLEMSSIDER
nye studentmedlemmer
Karoline Helene Aares, UiT
Jon Kristian Anda, UiT
Mari Albrigtsen, NTNU
Vibeke Løvås Bakken, UiB
Frida Berglund, NTNU
Ashish Bhanadari, NTNU
Mari Bjordal, UiB
Lars Halvor Bjørbæk, NMBU
Bernt Bjørnstad, NMBU
Martin Bråthen, NMBU
Even Klyve Dahl, NMBU
Carl-Frederik Davidsen, UiA
Ragnhild Engkvist, NMBU
Andreas Furnes Fjærli, NMBU
Naomi Ghebiregzabher, UiB
Martin Gimse, UiO
Hedda Sofie Gjerdingen, UiB
Andreas Granli, NMBU
Asha Nur Gutale, UiO
Marius Haaland, UiB
Amauta Halvorsen, NMBU
Silje Hereid, HiH
Asbjørg Kristine Holm, UiT
Christian Hügli, UiO
Ole Einar B. Hårstad, NTNU
Sumayya Javed, UiO
Christine S. Kaasa, NMBU
Heidi Kilen, NTNU
Solveig Klokkerud, NMBU
Jakob Koldingsnes, NTNU
Nina Therese Lilleeng, NMBU
Atefeh Ranjbar, UiO
Knut Rasmussen, HiH
Elisabeth Schmidt, NMBU
Christine Skaraas, UiO
Eystein Storøy, HiOA
Ida Marie Strekerud, NMBU
Angeles Tatiana P. Tomaselli, NMBU
Kristofer Tveiterå, NMBU
Henrik Tvengsberg, NMBU
Einar Wibe, UiT
Verv en
kollega!
Se premisestigen
på nettsiden
tilsettinger
CAMILLA BAKKEN AAS (UiT, 2014)
er ansatt som spesialarbeider ved
Institutt for energiteknikk.
VERONICA ANDERSEN (NMBU,
1999) er ansatt som seniorrådgiver
i Finnmarkskommisjonen.
ANITA KRISTINE ASKE (NMBU, 2010)
er ansatt som produktutvikler i
Findus Norge AS.
STIAN ASPAAS (UiB, 2012) er ansatt
som rådgiver i SINTEF Fiskeri og
havbruk AS.
TONE AUNE (HiNT, 2008) er ansatt som
fagkonsulent i Felleskjøpet Agri SA.
ASTRID EHRLINGER (NMBU, 2010)
er ansatt som prosjektleder
i Renovasjonsselskapet for
Drammensregionen.
SIV NILSEN GILDE (NMBU, 2003)
er ansatt som fagansvarlig ved St.
Olavs Hospital HF.
30
| NATURVITEREN NR 2/15
ESPEN RISE GREGERSEN
(NMBU, 2014) er ansatt som
avdelingsingeniør i Statens
vegvesen Region Sør.
LARS GAUTE GÅSVATN
(NMBU, 1998) er ansatt som
seniorkonsulent i Powel AS.
BORGHILD HILLESTAD
(NMBU, 2010) er ansatt som
genetikkonsulent i Salmobreed AS.
ANNE MARTE HØRSAND er
ansatt som lektor ved Høgskolen i
Hedmark.
MORTEN MELAND (NMBU, 2014)
er ansatt som landbruks- og
miljøkonsulent i Bømlo kommune.
ANNELENE PENGERUD (NMBU,
2006) er ansatt som miljørådgiver i
Norconsult AS.
CHRISTIAN RIEBER-MOHN (NMBU,
1992) er ansatt som avdelingsleder i
Nord-Aurdal kommune.
LARS SLETTOM (NMBU, 2001)
er ansatt som rådgiver i Malvik
kommune.
INGJERD SOLFJELD (NMBU, 1995)
er ansatt som førsteamanuensis
ved NMBU.
INGA STAMNES (NMBU, 2014)
er ansatt som naturveileder ved
Namsskogan Rovdyrsenter.
TORIL EVA STEIEN er ansatt som
avdelingsingeniør i Tynset kommune.
BERNT JØRGEN STRANDEN (NMBU,
1984) er ansatt som kadett hos
Grøntvedt Management AS.
JØRGEN HALS TODALSHAUG
(NTNU, 1999) er ansatt som forsker
i CorPower Ocean AB.
ANNA-THEKLA TONJER (NMBU,
2011) er ansatt som prosjektleder i
Elverum Tomteselskap AS.
MEDLEMSSIDER /
06. jun Roger Johansen, Kjerringøy
06. jun Siv Marislett Sekse, Hovland
10. jun Ola Gram Dæhlen, Biri
13. jun Astrid Solberg, Kløfta
23. jun Håvard Hornnæs, Skjeberg
26. jun Rannei Bakken, Høydalsmo
26. jun Synnøve Nordal Grenne, Ekne
27. jun Ole Fredrik Dæhli, Stavsjø
01. jul Knut Grønntun, Kolbotn
02. jul Ragnhild Borchsenius, Meldal
06. jul Jermund Vågen, Tornes i Romsdal
10. jul Johannes Edvin Haug, Bekkestua
10. jul Torgeir Sæther, Melandsjø
11. jul Karen Merete Larsen, Mandal
15. jul Ingrid Marie Nissen, Kolbotn
18. jul Fredrik Haug, Bruvoll
19. jul Gro Aalbu, Lønset
21. jul Stine Dahlen-Kvalvaag, Hommelvik
23. jul Else Marie S. Djupevåg, Nesttun
23. jul Ellen Reiersen, Skjervøy
28. jul Anders Mona, Snåsa
06. aug Olav Erling Solberg, Oslo
11. aug Anders Iversen, Oslo
15. aug Olav Overvoll, Ulset
26. aug Torgunn A. Antonsen,
Borgenhaugen
26. aug Dag Kjetil Gjerdrum,
Våler i Solør
28. aug Mona Falldalen, Jessheim
28. aug Thore G. Stenrød, Halden
29. aug Astrid Marie H. Fredheim, Moss
31. aug Magnar Hesjadalen, Koppang
60
12. jun Per Iver Fossen, Vikhammer
14. jun Åse Flittie Anderssen, Vågå
16. jun Liv Flå, Hovin i Telemark
16. jun Finn Walland, Rygge
18. jun Einar Stormo, Oslo
21. jun Egil Holme, Rolvsøy
22. jun Kristin L. Andersson, Grøa
27. jun Roar Haug, Alta
29. jun Per-Emil R. Sande, Arendal
01. jul Erik Lunde, Hommelvik
01. jul Liv Marit Rui, Sandvika
02. jul Erlend Snøfugl, Surnadal
05. jul Knut Berg, Moss
08. jul Leif Appelgren, Stavanger
08. jul Kjell Lode, Elnesvågen
08. jul Anders Skalleberg, Tjodalyng
09. jul Ole Rognstad, Kongsvinger
12. jul Per-Erik Arnø, Namsos
19. jul Karin Thauland, Rosendal
21. jul Helene Dahl, Os
23. jul Magne Totland, Bodø
25. jul Nina Heiberg, Leikanger
28. jul Ivar Stokkan, Hell
08. aug Ivar T. Jørgensen, Ås
Kurs og
konferanser
20. aug Eva Preede, Sandefjord
21. aug Hanna S. Tidslevold, Misvær
26. aug Bjarne Sand, Sagstua
30. aug Alf Haukeland, Asker
31. aug Trine Hellan, Paradis
JUNI
KARRIEREDAGENE, Asker
70
05. jun Jon Pettersen, Lillehammer
AUGUST
DEBATT ARENDALSUKA,
Arendal
10. jun Per Ståle Tjentland, Steinsholt
12. jun Sigurd Vedø, Grålum
16. jun Sigurd Birkeland, Marnardal
29. jun Per Yngve Steinsholt, Skreia
01. jul Erik Torskenæs, Krokkleiva
04. jul Torbjørn Eggen, Os i Østerdalen
06. jul Terje Birger Dahl, Bardufoss
06. jul Steinar Eggum, Våle
10. jul Kjell A. H. Dystebakken, Alvdal
21. jul Jørn A. Haugen, Ottestad
24. jul Narve Lid, Rollag
24. jul Arne Ramdal, Levanger
06. aug Arne M. Robstad, Vennesla
08. aug Ivar Magne Sæveraas, Ås
15. aug Arild Ramstad, Vormsund
20. aug Olav Moen, Tyristrand
22. aug Målfrid T. Folkvord, Sandnes
SEPTEMBER
GRUNNKURS I LØNNSFORHANDLINGER, Lillestrøm
ARBEIDSLIVSDAGEN, Oslo
OKTOBER
KURS I KONFLIKTHÅNDTERING,
Gardermoen
MEDLEMSMØTE: PENSJON,
Tønsberg
VIDEREGÅENDE KURS I
FORHANDLINGER, Oslo
75
03. jun Nils Fykse, Eikelandsosen
28. jun
30. jun
11. jul
26. jul
23. aug
NOVEMBER
ARBEIDSMILJØLOVEN I ET
NØTTESKALL, Oslo
Jon Moldestad,
Sande i Sunnfjord
Halvard Hofstad, Hamar
Per Prestgard, Heidal
Carl Ivar Storøy,
Skage i Namdalen
Otto Abrahamsen, Langangen
NATURVITERFORUM,
Sundvolden
MEDLEMSMØTE: PENSJON,
Tromsø
DESEMBER
KURS I PRESENTASJONSTEKNIKK, Oslo
80
11. jul
Kristen Haug, Klavestadhaugen
31. jul Karl H. Solberg, Ås
04. aug Svein Robbestad, Nesttun
85
03. jun Ragnar Emmerhoff, Rakkestad
21. jun
21. jun
08. jul
11. jul
13. jul
12. aug
SJEKK OPPDATERT
OVERSIKT PÅ KURSOG AKTIVITETER:
Ragnar Dybsjord, Ås
Arnor Njøs, Ås
Ole Roen, Jevnaker
Bjarne Tanum, Heradsbygd
Finn Kristian Brevig, Vestby
Nils Kolstad, Ås
Vi gratulerer!
runde år
50
06. jun Rune Granås, Rendalen
NATURVITEREN NR 2/15 |
31
Distribuert av: Norpost AS
RETURADRESSE
Naturviterne
Keysersgate 5
0165 Oslo
Foto: Privat
/ MITT BILDE
FOTOGRAFEN
EDDERKOPP MED
DRÅPER I SPINNET
- Tror jeg mer trenger tips enn
hva jeg har å gi, sier fotografen
beskjedent. Hun avslører likevel at
kameraet ofte stilles inn på nærbilde
for å komme nært motivene.
– Farger, detaljer, gode og gjerne glade
situasjonsbeskrivelser er nok hva jeg ofte
tar bilder av. En klar høstmorgen fikk jeg
se dette edderkoppspinnet i kanten av et
jorde der jeg bor. Edderkopper og edderkoppspinn kan være rett så fascinerende.
Jeg kjenner ikke arten, og ikke dens
videre skjebne. Kaffen ble kald, men –
det ble en fin start på dagen, forteller
Borghild.
Har du et bilde som fortjener å
komme på trykk? Send det på epost
til th@naturviterne.no
Bilder som blir brukt blir premiert
med et gavekort på 500 kroner.
Hun jobber som fagkoordinator i potet i
Norsk Landbruksrådgiving (75 % stilling)
og som prosjektleder i Fagforum Potet
(25 %). – Fotografering er ikke noe jeg
kan, men jeg liker å gjøre det når jeg
har anledning. I Fagforum Potet er
BORGHILD GLORVIGEN (52)
fra Åsnes kommune
MITT FOTOTIPS:
mitt viktigste bidrag redaktørjobben av
hjemmesida www.potet.no. Der trengs
det til stadighet bilder som illustrasjon
til nyhetsoppslag og fagartikler. Naturlig
nok blir mange bilder med motiver fra
mitt arbeid med potet.
– Fotoapparatet er ofte med når vi er ute
på oppdrag på møter og markdager hvor
potet er tema. Eller jeg bare stopper langs
veien når det dukker opp noe spennende.
Kameraet jeg bruker er et speilrefleks
Canon EOS 450D. Bruker oftest automatisk innstilling eller innstilling på
nærbilder. Skulle gjerne lært mer om
fotografering og om de mulighetene som
finnes med et slikt kamera.