Meldingsblad nr 1 2015
ØSTFOLD HISTORIELAG Bokpriser ..................2 Årsmelding 2014 ......3 Kulturminne-Rabekk info fra Moss ÆHL- Artikkel ........ 12 Husmannsplass registrering i Rakkestad- blir kulturminneregistrert samt bokprosjekt .... 14 Wilsemedalje 2014 til Per Kristian Skulberg................... 16 Minneord til Nils Hetmann og Kjell Dagfinn Karlsen .................... 17 Nr. 1 – 2015 – Årgang 38 – Opplag 2600 Redaksjonen avsluttet 07.08.2015 Lagets nye æres medlem, Marit Egeberg Krog, sammen med bokpris vinnere og bokkomite ens representant. Fra venstre Eivind Løvås, Idd og Enningdalen Historielag, Marit Egeberg Krog, Ola Jonassen og Lars Ole Klavestad. Svein Skahjem og Varteig historielags delegater. Da Krigen kom til Trøgstad ................. 19 Frist for bidrag til neste utgave er 1. november 2015 Asbjørn Hjorthaug, Marit Gjølstad, Bjørn Erik Thon, Thorbjørn Koch, Sunniva Berg og Tone Holte. Foto: LtDybedahl 2 Bokpriser Østfold Historielag delte ut to bokpriser på lagets årsmøte 2014 i Rakkestad lørdag 25.april. Bokkomiteens innstilling er: Ved fristens utløp – utsatt til 15. mars 2015 – hadde det innløpet 15 forslag. – Bokkomiteen består av Reni Braarud, Claus Granum Jonassen og Ola Jonassen, og innstillingsmotet ble avviklet på Ørje 31. mars. – Claus Granum Jonassen hadde forfall. Det ble besluttet utdelt to priser på kr. 5.000,- samt diplom. PRIS MED HOVEDVEKT PÅ LOKALHISTORIE FRA ØSTFOD Lars Ole Klavestad: Arkitekturen i Fredrikstad – arkitektur og byplanhistorien 1567 – 2014, Gyldenstierne Forlag AS, Fredrikstad 2014. Det kan trygt sies at dette er et skjellsettende bokverk; det gjelder både innhold, utforming og omfang (542s). – Boken er inndelt i seks deler:1 Byplanene, 2 Epokene og arkitektene, 3 Lokal arkitektur og vern av bygningsmiljøer, 4 Landskapsarkitekturens historie, 5 Katalog og 6 Ordforklaringer, kilder og register. Boken er preget av et usedvanlig høyt nivå både faglig, pedagogisk, estetisk og sproglig, og har også verket hatt en tiårig tilblivelsesprosess. PRIS MED HOVEDVEKT PÅ SLEKTSGRANSKNING OG ANDRE KILDEUTGIVELSER FRA ØSTFOLD Ida – Kulturbygd i grenseland, Idd og Enningdalen Historielags årbok 2014 Bokens innholdsfortegnelse viser at bokprisens statutter i høy grad tilfredstilles: Grenseland i krig og fred, Grunnlovsjubileet, Mennesker og minner, Det organiserte fellesskap, Arbeidets saga, Storbruk og småbruk og I det faglige hjørne. – Alle artiklene har en jevnt god standard med velvalgte illustrasjoner. Det er kanskje ikke riktig å fremheve noen artikler, men Ivar Bjørndals og Einar Krossbakkens artikler om henholdsvis byfogd Carl Adolph Dahl og skolemannen og sangpedagogen Mads Berg er usedvanelig veldisponerte og interessante. For Bokpriskomiteen, Reni Braarud og Ola Jonassen Vi ønsker nye WiwaR- og Runar-abonnenter! Gå inn på www.ostfoldhistorielag.org og bestill ditt abonnement. God lesning for bare kr 140 pr. år og pr. abonnement Begge for kr 280. Heftene kan også bestilles pr. telefon, 462 81 869 (kun tirsdager) eller på mail til: post@ostfoldhistorielag.org 3 Årsmelding 2014 – 2015 for Østfold Historielag 1. Administrasjon og drift 1.1 Styret Leder Thorbjørn Koch, Askim, nestleder Roy Heyerdahl, Marker, kasserer Eva Svendstad, Eidsberg, sekretær Marit Elisabeth Gjølstad, Onsøy, Ola Jonassen, Sarpsborg, Wenche Skageberg, Moss, Claus Einar Granum Jonassen, Halden, direkte medlem. Varamedlemmer: Nils Bjørnebekk, Moss, Ivar J. Hauge, Våler, Rolf Christiansen, Kråkerøy 1.2 Lagets kontor Lagets kontor betjenes av kontorsekretær Lillian Therese Dybedahl tirsdager fra kl. 08.00 – 15.30. Nytt telefonnummer er 462 81 869. Kontorets adresse er Historica opplevelsessenter, Ertevannveien 4, 1890 Rakkestad, e-post: post@ostfoldhistorielag.org 1.3 Lagets revisorer Steinar Bodahl, Skjeberg, og Roar Wilhelmsen, Borge og Torsnes 1.4 Lagets regnskapsfører Betteks AS, Glemmengt 55, 1608 Fredrikstad 2. Møtevirksomheten 2.1 Styrets aktivitet Det er avholdt i alt 8 styremøter. Nils Bjørnebekk har som 1. vara deltatt på alle styremøter. 2.2 Tillitsmannsmøtet 2014 Tillitsmannsmøtet 2014 ble avholdt på Historica og med historielaget som vertskap mandag 10. november 2014. I alt 25 deltakere fra lokallagene samt 7 deltakere fra styret i Østfold Historielag møtte opp. Referat fra møtet er sendt lagene og publisert på lagets hjemmeside. 2.3 Vår- og høstvandringer 2014 Østfold Historielags vårvandring gikk til Langnes i Askim lørdag 8. august, der slaget 200 år tidligere ble markert. Høstvandring fant sted søndag 28. september på Fredriksten festning. Vi ble vist rundt av en svært dyktig guide ved navn Magne Rannestad. 4 2.4 Årsmøtet 2014 Årsmøtet 2014 ble avviklet lørdag 26. april i Administrasjonsbygningen vis-avis Konvensjonsbygningen i Moss med Moss Historielag som vertskap, og Leif Ryan ga årsmøtet et innblikk i folkemusikk og tradisjonsmusikk i Østfold, nordre Bohuslän og grensetraktene. Årsmøtet valgte Thorbjørn Koch som leder og følgende medlemmer av styret: Roy Heyerdahl, Marit Gjølstad, Eva Svenstad, Wenche Skageberg, Ola Jonassen og Claus E. Granum Jonassen. Varamedlemmer: Nils Bjørnebekk, Ivar J. Hauge og Rolf E. Christiansen. 3. Drift 3.1 Medlemstallet Medlemstallet ved siste årsskifte var ca. 5000, av dem 83 direktemedlemmer. Østfold Historielag har 25 lokallag, hvorav en del av medlemmene også er medlemmer av flere historielag. Det overlegent største lokallaget ved årsskiftet var Idd og Enningdalen Historielag med 629 medlemmer, fulgt av Askim Historielag med 400 medlemmer og Onsøy Historielag med 374 medlemmer. Følgende lag er tilsluttet Østfold Historielag: 1. Askim Historielag 2. Berg, Rokke og Asak Historielag 3. Borge og Torsnes Historielag 4. Eidsberg Historielag 5. Fredrikstad Historielag 6. Foreningen Haldens Minder 7. Hobøl Historielag 8. Hvaler Kulturvernforening 9. Idd og Enningdalen Historielag 10. Kråkerøy Historielag 11. Marker Historielag 12. Moss Historielag 13. Moss Ættehistorielag 14. Onsøy Historielag 15. Rakkestad Historielag 16. Rygge Historielag 17. Rømskog Historielag 18. Råde Historielag 19. Skiptvet Historielag 20. Skjeberg Historielag 21. Spydeberg Historielag 22. Trøgstad Historielag 23. Tune Historielag 24. Varteig Historielag 25. Våler og Svindal Historielag 3.2 Fylkeskommunalt driftstilskudd Østfold Historielag har søkt og mottatt tilsagn om driftstilskudd for 2014 på inntil kr 147.000 fra Østfold fylkeskommune. Tilsagnet er gitt med forbehold om godkjennelse av fylkeskommunens budsjett for 2014 og vil bli utbetalt etter skriftlig anmodning etter at årsmøtet er holdt og nødvendige papirer er oversendt. 4. Publikasjoner 4.1 Meldingsbladet Uforutsette omstendigheter har forhindret utgivelsen av Østfold Historielags meldingsblad i 2014. Innholdsmessig sett er alt publisert på lagets hjemmeside og Facebookside. 4.2 Hjemmesidene Lagets hjemmesider (www.ostfoldhistorielag.org) er en primær informasjonskilde for så vel lagets medlemmer som for andre som er interessert i lokalhistorie. Sidene oppdateres fortløpende. Det har også blitt etablert en Facebookside i 2014. 5 4.3 Kulturminner på østfoldkartet Lagets største løft på kulturminnefronten, (www.kulturminnekart.no) er et resultat av en omfattende dugnadsinnsats. Det er opprettet et eget nettsted (www.kulturminner.weebly.com) primært beregnet for tidligere og nye registratorer, samt en allment tilgjengelig Facebook-side for kulturminneregistreringen (www.facebook.com/kulturminner) Kulturminneprosjektets leder er Roy Heyerdahl, Marker. 5. Komiteer 5.1 Bokpriskomiteen Styret har oppnevnt følgende medlemmer: Reni Braarud, Ola Jonassen og Claus E. Granum Jonassen og utarbeidet nye bokpris-statutter offentliggjort på hjemmesidene. Det har blitt innsendt 14 bidrag i 2014. 5.2 Redaksjonskomiteen for WiwaR Redaksjonskomiteen har bestått av Berit Hogseth, leder, Jens Bakke, Lars Egeberg, Anne Haakaas og Trond Svandal. Det har vært holdt fem møter hvorav ett lunsjmøte. I tillegg har medlemmene hatt hyppig kontakt med hverandre via e-post og telefon. Også dette året har redaksjonen i henhold til Østfold Historielags arbeidsplan, produsert to hefter på til sammen 96 sider. For andre år på rad var det første nummeret et temanummer, denne gang i anledning grunnlovens 200-årsjubileum. 1814-heftet ble på hele 64 sider. Stoffmengden var stor, det ble et krevende arbeid, og heftet kom ut senere enn vanlig, delvis planlagt og delvis ufrivillig. Det viste seg fort at interessen for heftet var stor med tilsvarende høye salgstall. For første gang opplevde vi at et hefte ble tilnærmet utsolgt. Redaksjonen tør nok ikke å håpe på en snarlig gjentagelse, men smaken av suksess er god og kjennes fortsatt. Redaksjonen mottar fortsatt positive tilbakemeldinger om vårt nye format og formgiving. Spesielt gir våre forfattere uttrykk for at de er fornøyd med hvordan deres artikler blir presentert. Hvilken praktisk betydning dette vil ha for eksempel med hensyn til abonnenttall og løssalg, er ennå får tidlig å si. Til det trenger vi nok fortsatt ytterligere to tre års erfaring. 5.3 Redaksjonskomiteen for Runar Redaksjonskomiteen har bestått av: Leder Gerd Fagerhøi, Torill Lund Karlsvik, Kjell Karlsen og Bjørg Sukken Hansson. 5.4 Kulturminnekomiteen Kulturminnekomiteen har bestått av leder Marit Egeberg Krog, Gunnar Halstvedt, Trygve Måleng, Nils Bjørnebekk, Aage Olsen og prosjektleder Roy Heyerdahl. Det har vært avholdt 2 styremøter. 6 Alle kommuner i Østfold unntatt én er med og betaler lisensen for lagenes bruk av kulturminnebasen. Dette er også i orden for 2015. I april i 2014 brøt databasen som vi leier av Naturkart i Rakkestad sammen, og vi var i noen uker uten mulighet for å registrere. Dette kom i gang igjen, og nå med en ny løsning som gjør at vi ikke trenger å legge inn noe program på den datamaskinen vi bruker, bare vi har ett brukernavn med passord. Dette gjør at flere i samme lag enkelt kan dele registreringen mellom seg. Det virker som de fleste har fått til dette greit. Som alt dugnadsarbeid går dette med ulik innsats i de forskjellige lagene, og vi ser det som vår største oppgave å hjelpe i gang registrering der det står stille. Vi har valgt og ikke å kjøre noe kurs i år, men vil heller hjelpe direkte mot nye brukere. Status for Kulturminnebasen den 25. mars 2015 er at det er registrert 3126 lokale kulturminner, det finnes 6770 automatisk fredede kulturminner i Østfold som er lagt inn fra Askeladen. Av disse har vi besøkt 1766. Det vil si at vi har besøkt og tatt bilder og koordinater av 4892 kulturminner. Det er lagt inn 13814 bilder i kulturminnebasen. Vi har flere ganger nevnt dette med at vi ikke får samordnet våre registreringer med Riksantikvarens base Askeladden. Riksantikvaren avholdt kulturminneseminar den 29. oktober 2014, og Nils Bjørnebekk fra komiteen deltok. Målgruppen og målet for seminaret var nok kommunene og kommunenes ansvar for utarbeidelse av kulturminnevernplan og registrering tilnærmet lik den vi gjør. Det ble også lagt vekt på å trekke med frivillige ildsjeler/organisasjoner. Det ble i uformelle samtaler sagt at det vi gjør ble oppfattet som flott, men datasystemene snakker ikke sammen så det passer ikke inn i opplegget. Når vi hører at kommunene skal få ansvar for dette må vi tenke tilbake på hva fylkeskonservatoren sa da vi startet opp med dette: hvis dere ikke gjør dette vil det aldri bli gjort. Marker 27. mars 2015. Marit Egeberg Krog, Roy Heyerdah Kulturminnekomiteen, planer for 2015 Arbeidet som må prioriteres er kontakt med lag som sliter med å komme i gang, eller hvor det har stoppet opp. Slikt arbeid er personavhengig og vi må be ledere i lagene som sliter litt her om å prøve å få engasjert personer med den rette interessen. Kunnskaper kan man tilegne seg. Vi har fra oppstarten hatt hovedfokus på kulturminner som husmannsplasser og annet i utmarka. Det vil nok være riktig å se på registrering i byer og tettsteder hvor vi kan ha litt andre utfordringer. 5.5 Kilderegistreringskomiteen Komiteen har i 2014 bestått av Bjørn Enger, Lisbeth Buskoven og Anne Marie Sandhaug. Informasjon om komiteens arbeid forelå ikke da lagets årsmelding ble ferdigstilt. 7 5.6 Ættehistoriekomiteen Komiteen har i 2014 bestått av fø1gende medlemmer: Leder Lillian Therese Dybedahl, Randi Kristin Krogh, Bjørg Sukken Hansson og Jan Aage Moen. Komiteen har manglet ett medlem etter valg på lagets årsmøte 2014. Det er avholdt ett komitemøte. Planlegging av seminar på Historica, Ertevannveien 4 i Rakkestad er bestemt avholdt høsten 2015. Tid annonseres. Kostnadsoverslag er oversendt Østfold Historielags styre for 2015. Markere/samordne dette seminar med lokallagene i Østfold. Internettløsning er på plass ved kontoret, som kan benyttes. Slektsforskerdagen ble avholdt av DIS-Østfold på Tomta, Roald Amundsens Minde hvor Ættehistoriekomiteen var representert i oktober 2014. Østfold Historielags lokalhistoriske tidsskrift Wiwars jubileumsnummer ble solgt i kommisjon av DIS-Østfold. Alle henvendelser angående slektsforskning er blitt besvart ved videresending til DIS-Østfold. Ættehistoriekomitemedlemmer ved leder i komiteen. 5.7 Valgkomiteen Har bestått av Marit Egeberg Krog, Svein Barfelt og Aimar Sørensen. 6. Heder og ære 6.1 Wilsemedaljen Fire av lagets medlemmer er tildelt Wilsemedaljen: Per Kristian Skulberg, Spydeberg Historielag (2014) Reni Braarud, Marker Historielag, (2013) Svein Skahjem Fredrikstad Historielag, (2012) Marit Egeberg Krog, Marker Historielag, (2011) Medaljen preges i sølv og viser i aversen Wilses hode i relieff. På medaljen står det «For fortjenester av Østfolds kulturforsking». Reversen er preget med en krans hvor medaljørens navn graveres inn. Medaljen bæres i grønt bånd, og et diplom følger medaljen. Wilse-medaljen ble opprettet i 1953 av Stiftelsen Borgarsyssel Museum til minne om Jacob Nicolai Wilse (1735 – 1801) som var sogneprest i Spydeberg og Eidsberg. 6.2 Lagets æresmedlemmer Fra 1926 da Østfold Historielag ble stiftet er følgende personer gitt æresmedlemskap: 1. Jørgen Dahl, Eidsberg, 1954 2. Tron Daldorff, Halden, 1986 3. Lauritz Opstad, Tune (Oslo), 1986 4. Erling Johansen, Kråkerøy, 1986 5. Johannes Sivesind, Halden, 2001 6. Henry N. Nilsen, Tune, 2001 7. Henry Rogstad, Spydeberg, 2001 8. Ivar Filtvedt, Rakkestad, 2001 9. Nils Hetmann, Fredrikstad, 2001 10 Sven G. Eliassen, Halden, 2006 11. Kjell D. Karlsen, Spydenberg, 2010 Rakkestad, 25. april 2015 Thorbjørn Koch, Roy Heyerdahl, Eva Svendstad, Marit Elisabeth Gjølstad, Ola Jonassen, Wenche Skageberg, Claus E. Granum Jonassen, Nils Bjørnebekk 8 Protokoll fra årsmøte 2015 i Østfold Historielag Lørdag 25. april kl. 10.00 i Grendehuset Historica, Ertevannveien 4, Gautestad i Rakkestad. Møtet ble åpnet av leder Thorbjørn Koch som ønsket alle møtedeltakere velkommen og bad om et minutt stillhet for medlemmer som gått bort siden forrige årsmøte, herunder lagets æresmedlemmer Kjell Dagfinn Karlsen og Nils Ingvald Hetmann. Deretter var det kulturelle innslag ved Tone Holte, Sunniva Berg og Bjørn Erik Thon etterfulgt av lunsj. Årsmøtesaker Sak 1. Godkjenning av innkalling og dagsorden Leder refererte innkalling og styrets forslag til dagsorden som ble godkjent, med merknad at det er ønskelig å få tilsendt sakspapirene før møtet og at høyttaleranlegg benyttes under møtet. Opprop viste at 58 stemmeberettigede var til stede. Sak 2. Konstituering Leder refererte styrets forslag til valg av dirigent og protollfører, henholdsvis Nils Bjørnebekk og Marit Gjølstad som begge ble valgt. Øvrige valg: Møtedeltakere til å undertegne protokollen: Tor Idland og Terje Kristiansen Fullmaktskomite: Reidar Kjølberg, Berit Hogseth og Svein Skahjem Tellekorps: Reidar Kjølberg, Berit Hogseth og Svein Skahjem Sak 3. Godkjennelse av forretningsorden Dirigenten fremla styrets forslag til forretningsorden som ble godkjent. Sak 4. Styrets forsalg til Årsberetning 2014 – 2015 Sekretæren gjennomgikk deler av styrets årsberetning som ble godkjent uten anmerkninger. Sak 5. Godkjennelse av revidert regnskap I kassererens forhåndsmeldte forfall gjennomgikk leder det reviderte regnskapet for 2014, som viser et driftsunderskudd på kr 4 312. Lagets bankinnskudd utgjør kr 638 305,06 kroner, som det ble hevdet var vel stort. Han refererte også styrets forslag til budsjett for kommende årsmøteperiode. Regnskapet ble godkjent. Sak 6. Styrets forslag til årsplan 2014 – 2015 Årsplan ble godkjent. Sak 7. Styrets forslag til kontingent Dirigenten refererte styrets forslag om at nåværende kontingent på kr 25 pr. lagsmedlem opprettholdes. Direktemedlemmer betaler kr 150 per år. Medlemskap regnes pr. 31. desember. Forslaget ble vedtatt. 9 Sak 8. Innkomne forslag Leder refererte forslag fra Tune Historielag om at det i Østfold Historielags vedtekter mht. årsmøtesaker at det medtas bestemmelse om at lagets styre skal legge fram budsjett. Svein Barfelt refererte Tune Historielags brev av 2.8.2012, der forslaget fremsettes. Fra møtesalen ble det fremholdt at årsmøtet ikke kan behandle forslaget, fordi det ikke er sendt ut sammen med de øvrige sakspapirene. Følgelig ble det ikke votert over forslaget, men møtet fant det ønskelig at budsjett fremlegges for kommende årsmøte. Sak 9. Uttalelser Det forelå ingen forslag til uttalelser. Sak 10. Valg Valgkomiteens innstilling ble referert av valgkomiteens leder Marit Egeberg Krog. Enstemmig valg av følgende personer. Styret: Leder: Thorbjørn Koch, Askim Roy Heyerdahl, Marker Wenche Skageberg, Moss Marit Gjølstad, Onsøy Claus E, Granum Jonassen, Halden Ola Jonassen, Sarpsborg Eva Boehm Svenstad, Eidsberg Varamedlemmer: 1. Nils Bjørnebekk, Moss 2. Ivar J. Hauge, Våler 3. Rolf Christiansen, Krakerøy Kilderegistreringskomite: Leder: Anne Marie Sandhaug, Fredrikstad Lisbeth Buskoven, Krakerøy Bjørn Enger, Onsøy Ættehistoriekomite: Leder: Lillian Therese Dybedahl, Skjeberg Kari Omholdt, Idd og Enningdalen Turid Førrisdahl, Rakkestad Bjørg Sukken Hansson, Marker Gjenvalg 1 år Gjenvalg 2 år Gjenvalg 1 år Gjenvalg 2 år Gjenstår 1 år Gjenstår 1 år Gjenstår 1 år Gjenvalg 1 år Gjenvalg 1 år Gjenvalg 1 år Gjenvalg 1 år Gjenvalg 2 år Gjenvalg 2 år Gjenvalg 1 år Ny 2 år Ny 2 år Gjenstår 1 år 10 Kulturminnekomite: Leder: Marit Egeberg Krog, Marker Prosjektleder: Roy Heyerdahl, Marker Aage Olsen, Moss Trygve MåIeng, Moss Ættehistorielag Nils Bjørnebekk, Moss Gunnar Halstvedt, Askim Gjenvalg 1 år Gjenvalg 1 år Gjenvalg 2 år Gjenvalg 2 år Gjenstår 1 år Gjenstår 1 år Redaksjonskomite WiwaR: Leder: Berit Hogseth, Rakkestad Anne Haakaas, Trøgstad Lars A, Egeberg, Hobøl Trond Svandal, Fredrikstad Jens Bakke, Idd og Enningdalen Gjenvalg 1 år Gjenvalg 2 år Gjenvalg 2 år Gjenstår 1 år Gjenstår 1 år Redaksjortskomite Runar: Leder: Lillian Therese Dybedahl, Skjeberg Torill Lund Karlsvik, Fredrikstad Bjørg Sukken Hansson, Marker Revisorer: Roar Wilhelmsen, Borge og Torsnes Steinar Bodahl, Skjeberg Valgkomite: Svein BarfeIt, Tune Aimar Sørenssen, Rygge Valter Bakkene, Askim Ny 2 år Gjenstår 1 år Gjenstår 1 år Gjenvalg 1 år Gjenvalg 1 år Gjenstå r 1 år Gjenstå r 2 år Ny 3 år Utdeling av bokpriser Etter forslag fra lagets bokkomite har styret besluttet å tildele årets bokpriser til Lars Ole Klavestad for hans bok «Arkitekturen i Fredrikstad» arkitektur- og byplanhistorien 1567 – 2014, og til Idd og Enningdalen Historielag for lagets årbok «Ida – kulturbygd i grenseland». Hver bokpris består av diplom og 5000 kroner som ble overrakt av bokkomiteens representant Ola Jonassen. «Arkitekturen i Fredrikstad arkitektur- og byplanhistorien 1567 – 2014» Juryens begrunnelse: «Det kan trygt sies at dette er et skjellsettende bokverk; det gjelder både innhold, utforming og omfang (542 s). – Boken er inndelt i seks deler: 1 Byplanene, 2 Epokene og arkitektene, 3 Lokal arkitektur og vern av bygningsmiljøer, 4 Landskapsarkitekturens historie, 5 Katalog og 6 11 Ordforklaringer, kilder og register. Boken er preget av et usedvanlig høyt nivå både faglig, pedagogisk, estetisk og språklig, og så har også verket hatt en tiårig tilblivelsesprosess.» «lda – kulturbygd i grenseland» Juryens begrunnelse: «Bokens innholdsfortegnelse viser at bokprisens statutter i høy grad tilfredsstilles: Grenseland i krig og fred, Grunnlovsjubileet, Mennesker og minner, Det organiserte fellesskap, Arbeidets saga, Storbruk og småbruk og I det faglige hjørne. – Alle artiklene har en jevnt god standard med velvalgte illustrasjoner. Det er kanskje ikke riktig å fremheve noen artikler, men Ivar Bjørndals og Einar Krossbakkens artikler om henholdsvis byfogd Carl Adolph Dahl og skolemannen og sangpedagogen Mads Berg er usedvandig veldisponerte og interessante.» Æresmedlemskap Lagets mangeårige leder Marit Egeberg Krog er av styret tildelt æresmedlemskap, og hun ble overrakt diplom av leder Thorbjørn Koch. Marit Egeberg Krog var leder av Østfold Historielag i hele 11 år – fra 1999 til 2010. Hun har vært leder eller medlem av lagets kulturminnekomite, Runarkomite og valgkomite, styret for Landslaget for lokalhistorie, redaksjonen i Lokalhistorisk magasin, Bondekvinnelaget i Østfold og NAF Øvre Østfold. I tillegg har hun i mange år vært leder av Marker Historielag. 2009 ble hun utpekt som Østfolds ildsjel og var æresgjest til åpningen av Kulturminneåret i Trondheim. Høyst betimelig og fortjent ble hun i 2011 hedret med Wilsemedaljen. Da ble det uttalt: Hun har viet hele sitt voksne liv til frivillig organisasjonsarbeid, og er en person som inngir tillit, er entusiastisk og en organisator av rang. Hun lever nært til eget miljø, er allsidig og praktisk, og arbeider etter folkeopplysningens ide og Wilses ånd. Årsmøtet ble hevet kl. 1520. Protokollen skal undertegnes av de to som ble valgt under sak 2. Marit Gjølstad protokolfører Tor Idland signatur Terje Kristiansen signatur 12 Kulturminnebevaring i praksis Fra Moss til Sarpsborg 2015 Rabekk har stor informasjonsverdi som et kulturminnes historie og som vi antar er/blir registrert både i Moss og i Sarpsborg i Østfold historielags kulturminneregistrering. Tidligere også annonsert i Meldingsbladet av daværende leder Tor Vinje samt orientering på tillitsmannsmøtet i Spydeberg 21/10 – 2013. Derfor 2 artikler om emnet tatt med denne gang. Lillian Therese Dybedahl «Rabekk» et kulturminne i Moss som Moss Ættehistorielag verner og som nå flyttes til Sarpsborg. Ved testament tilbake fra 1954, effektuert etter testators død i 1963, ble Moss og Omegns Museumslag eier av Rabekk gård i Moss. Eiendommen, med hovedhus fra 1820, skulle driftes som et museum som viser et hjem på 1800-tallet. Driften ble etter hvert nedlagt, og museumslaget ble i 1989 fusjonert inn i Moss Ættehistorielag. MÆ reåpnet museet i 1989 og drev det fram til 1998 da den statlige støtten til museet ble avviklet. Eiendommen har siden vært utsatt for forfall og skadeverk, bl.a brant låven med mange gjenstander ned. Da eiendommen ble omregulert slik at bolighuset ble stående i veien for ny vei og rundkjøring, demonterte MÆ huset i 2007. MÆ har både før og etter demonteringen arbeidet flittig med å finne ny plassering og gjenåpning av museet i samsvar med avdødes vilje – fortrinnsvis i Moss/Rygge. Da siste initiativ fra ordføreren i Moss strandet politisk, og vi ikke fikk interessante henvendelser fra andre historielag, bestemte MÆ at den mest hensiktsmessige plassering i forhold til historisk setting, museumsdrift og gjennomføringsevne var Tune Prestegård i Sarpsborg. Fylkeskonservatoren har støttet en slik plassering. Nå arbeides det for å få alle tillatelser og avtaler på plass før arbeidet forhåpentligvis kan starte før sommerferien. Dette skrev Moss Ættehistorielags fungerende leder Bjørn Haugen ved en forespørsel om forhistorien til artikkelen (under) som stod i Sarpsborg Arbeiderblad 1. april 2015. Har fått bygning fra 1820 i gave Hovedhuset på Rabekk gård i Moss settes opp på Tune prestegård Kenneth Jensen er i fyr og flamme. Moss Ættehistorielag har bestemt seg for å sette opp hovedhuset på Rabekk gård i tilknytning til Tune prestegård. Det er en helt utrolig historie som eieren av prestegården forteller til SA. Det er heler ingen spøk han forsøker seg på. – I august starter vi på arbeidet med å gjenreise den flotte bygningen fra 1820. Den blir liggende på motsatt side av den røde drengestua, opplyser en oppglødd Kenneth Jensen, etter den utrolige avtalen er i boks. 13 Ikke tomt i Moss I åtte år har Moss Ættehistorielag jobbet med å finne en egnet tomt til å gjenreise Rabekk gård, som laget har arvet. Men til tross for 8 millioner på bok etter salget av eiendommen like ved Melløs stadion, har det ikke vært mulig å få tak i en egnet tomt i Mossedistriktet. I slutten av fjoråret ga mossepolitikerne endelig beskjed om at prosjektet var lagt dødt fra deres side. Kenneth Jensen har underveis hatt kontakt med Tor Vinje i ættehistorielaget. – Siden Moss kommune ikke er interessert i bygningen, har laget bestemt seg for ar Rabekk gård skal settes opp på Tune prestegård. Han legger ikke skjul på at han har fått en fantastisk flott gave, som vil gli fint inn i det øvrige miljøet. Og som sørger for at gårdstunet blir komplett. Bygningen er i god stand Den nesten 200 år gamle bygningen er i god stand. Den er plukket fra hverandre av en laftemester og lagret på en låve i Våler. Vedkommende skal være med når den settes opp igjen anno 1820. Gaven inkluderer nemlig både disse kostnadene og utgiftene til de tidsriktige dørene og vinduene, som det blir nødvendig å lage. Ikke nok med det. Kenneth Jensen overtar også alt inventaret fra Rabekk gård. Møblene er fra 1700- og 1800-tallet. – Vi har møbler nok til å møblere de tre stuene i bygningen. Mens det nåværende hovedhuset på Tune prestegård leies ut til ulike formål, vil den nye bygningen framstå som et museum. Og skal kun benyttes til mindre sluttede selskap i egen regi. Kenneth Jensen regner med at det tar ett år før den nye bygningen kan tas i bruk. Han må også ha de nødvendige tillatelsene av Sarpsborg kommune. Kenneth Jensen eier av Tune prestegård sier optimistisk « I august starter vi på jobben med å gjenreise Rabekk gård fra 1820» Drengestua neste Eieren av Tune prestegård har planene klare for drengestua. På spørsmål om hva den røde bygningen skal brukes til, svarer Jensen. – Det er aktuelt med både gårdsbutikk og kafè, samt noen kontorlokaler. Jeg regner med at vi kan starte rehabiliteringen i løpet av ett par års tid. Kenneth Jensen kjøpte Tune prestegård i 2010 for fire millioner kroner. De har brukt minst det samme beløpet med å pusse opp huset som har over 300 år gamle tømmervegger. En maidag for snart tre år siden kunne de første gjestene innvie de flotte selskapslokalene. Det er ingen tvil om at Tune prestegård er blitt et populært sted for feiring av ulike familiebegivenheter som konfirmasjon, bryllup og åremålsdager. Og ikke bare for sarpinger. Stadig flere fra Fredrikstad har oppdaget perlen på Valaskjold. Pågangen er stor. Nesten hele 2015 er booket. Det er kun fire ledige helger igjen, mens det i ukedagene er bedre kapasitet til blant annet konferanser og minnesamvær. Siden åpningen i 2012 har 23.000 personer deltatt på de ulike arrangementene. – Driften har gått over all forventning. Omsetningen har økt år for år, og vi har klart å drive med et lite overskudd. 14 Tune prestegård Gården er i sin nåværende form fra 1841. Eldste del av hovedhuset er fra 1741. Hans Nielsen Hauge gikk på skole på gården mot slutten av 1700-tallet. Stedets historie går mye lenger tilbake, da navnet er sammensatt av Våle og Skjalf som betyr gudebolig. Kenneth Jensen kjøpte Tune prestegård i 2010 og har innredet den til selskapsbruk. Kilde Sarpsborg Arbeiderblad 1. april 2015 TERJE ANDRESEN terje.andresen@sa.no Mobil 917 53 666 Husmannplassregistreringen i Rakkestad Etter 8 års arbeid anses registreringen av husmannsplasser, setrer og noen andre interessante bygninger som fullført i Rakkestad. Totalt er det registrert 700 steder som er beskrevet med opplysninger om bosetting, avling, dyrehold og koordinater i en bok som er planlagt utgitt i løpet av høsten. Alle disse plassene er blitt nummerert fra 1 til 700. Av disse registrerte plassene er det produsert 420 metallskilter som fra våren 2015 settes ut i marka. På skiltene er det beskrevet en kortversjon av teksten i boken og nederst på skiltet med en henvisning til plassens nummer i boken. Dette for at når folk treffer på et skilt i skogen og fatter interesse, har mulighet til å lese mer utførlig om bosetting og info ellers. Boken vil i tillegg til tekstinfo inneholde rundt 300 bilder av forskjellige aldre og karter hvor plassene er lokalisert. Eksempel på beskrivelse i boken: 135. Rivop G.nr. 41/6. K: 6587829/642447 Rivop var husmannsplass fra første del av 1800-tallet, som ble fradelt som eget bruk i 1906 og sammenslått med Gløboden. Beliggenhet: 300 m nord for Gløboden, i nordkanten av jordet 15 m vest for Jamnemovegen. Avling i 1865: ½ tønne bygg, ¼ t. havre og ½ t. poteter. Dyrehold i 1865: 1 ku. Bosetting: I 1865 er Hans Andersen oppført som husmand på Rivop, som bodde der da sammen med kona Karine Aslaksdatter samt barna Ole Anton, Iver, Hans og Anderine. De hadde tidligere bodd på Orebraaten under Storetorp (1861) og Haugs plads (1864), og var på Stegenplads når sønnen Hans ble konfirmert i 1879. I 1875 var Aksel Andersen Syberg fra Sverige husmand på plassen og bodde der sammen med kona Regine Olsdatter, barna Ole Anton, Emil, Martin og Maren Augusta samt indersten Dorthea Andersdatter fra Skiptvedt. Familien bodde på Titut under Vedahl i 1865 og kom til Rivop omkring 1872. Aksel Andersen var mest 15 kjent som «Aksel Smed». Han reiste rundt og hjalp til på gårdene med de største og vanskeligste smedarbeidene, og var for en spesialist å regne. Blant annet laget han en kaffekvern, rosettbakkelses-jern, regulerbar smijerns lysestake og på Rakkestad Bygdetun finnes det en kaffebrenner som er laget av ham. Aksel Smed gikk for også å være en usedvanlig dyktig jeger. Det kunne også hende at Aksel fant ut at det var bra med en «ekstra kvote» elgkjøtt. I slike tilfelle var det lite lurt å ha elgkjøttet plassert hjemme. Lensmannen kunne bli varslet, og Aksel ville nødig ha noe utestående med ham. I en hule eller fjellkløft i nærheten av Rivop, var hans private lager av elgkjøtt når lovligheten av jakten var noe tvilsom. Etter å ha bodd på Rivop i mange år flyttet Aksel og familien til en Vestby plads og noe senere bygslet han en 5 måls tomt av Bodahl. Her bygde han opp et hus som han kalte Smedstad. På Smedstad var det at Aksel Smed døde i 1899 – 62 år gammel. I 1891 er Hans Jensen oppført som husmand på Rivop som bodde der da sammen med kona Karine Larsdatter og datterdatteren Hilda Regine Hansdatter, som var født på Sønstegårdplads. Denne familien ble de siste bosatte på Rivop Hilda Regine var budeie på Uttisrud ved folketellingen 1900. Rivop ble fradelt Levernes og tillagt Gløboden i 1906. Mange av disse plassene som er registrert i Rakkestad er lagt inn i kulturminneregistreringen som samlet vil registreringene bli 420 men det er til nå kun få registrerte i og med at bok og skilt prosjektet prioriteres. R. Torper Eksempel på beskrivelse på skiltet: Rivop Foto: Filtvedtaasen. R. Torper Avling 1865: ½ tønne bygg, ¼ tønne havre og ½ tønne poteter. Dyrehold 1865: 1 ku. Rivop var husmannsplass fra første halvdel av 1800-tallet, som ble fradelt som eget bruk i 1906 og senere sammenslått med Gløboden. Ved folketellingen 1865 er Hans Andersen oppført som husmann. Han bodde her med kona Karine Aslaksdatter samt barna Ole Anton, Iver, Hans og Andrine. Hans Jensen, kona Karine Larsdatter og datterdatteren Hilda Regine Hansdatter ble de siste bosatte på Rivop rundt 1895. Flere opplysninger i Rakkestad historie lags bok om husmannsplasser i Rakkestad, plass nr. 135. 16 Per Kristian Skulberg hedret med Wilse-medaljen Lege, lokalhistoriker og primus mo tor i bevaringen og fredningen av Spydeberg prestegård, Per Kristian Skulberg, ble søndag [14.10.14] tildelt Wilse-medaljen med diplom. Den ble overrakt ved en tilstelning i prestegården av fylkesmann, Anne Enger, mens Carl-Einar Kure, leder av Wilsekomiteen overrakte det tilhørende diplom. Skulberg som mottok hedersbevisningen under stor applaus, har gjennom mange år arbeidet, for å verne både den lokale Fylkesmann Anne Enger fester Wilseog nasjonale kulturarv. Lokalt har medaljen til Per Kristian Skulbergs jakke, han vært en drivende kraft i restau- mens Wilse-komiteens leder, Carl-Einar reringen av den tidligere, sterkt Kure overrekker tilhørende diplom. forfalne prestegården. Den er nå takket være en rekke ildsjeler brakt tilbake til fordums prakt, samtidig som Wilses formalhage er gjenskapt, alt utført i løpet av anslagsvis 8000 timers dugnad. Før medalje- og diplomoverrekkelsen benket de mange innbudte gjestene seg for å høre Skulbergs engasjerende foredrag om det so skjedde i 1814. I motsetning til mange fremstillinger av dette dramatiske året, der rett nok både kuler og krutt kom til anvendelse, la Skulberg stor vekt på at det var fredsviljen som seiret. Skandinavia hadde vært et krigens område i flere hundre år, men ble omsider i 1814 et fredens område. Det påpeker Skulberg i publikasjonen Pax scandina vica, utgitt av Østfold fylkeskommune, noe han gjentok under foredraget. Ved hedersbevisningen fremholdt Carl-Einar Kure at det hadde vært et lett valg for komiteen å samle seg om Skulbergs kandidatur, men Skulberg selv understreket at han mottok medaljen og diplomet på vegne av de mange som har vært med å dra lasset. Wilse-medaljen ble opprettet i 1953 av Stiftelsen Borgarsyssel Museum til minne om Jacob Nicolay Wilse (1735 – 1801) som var sogneprest i Spydeberg og Eidsberg. Wilses arbeid tilknyttet kulturforskningen står sterkt. Noe av hans arbeid omfatter et system for værsymboler som fortsatt er i bruk ved meteorologiske stasjoner, reiseskildringer og topografiske studier. I tillegg virket han for et norsk universitet og var medlem i en rekke lærde selskaper over hele Europa. Wilse døde på prestegården i Eidsberg og ligger gravlagt ved Eidsberg kirke. 17 Vi har ham å takke for omfattende beskrivelser av Østfold på 1700-tallet. Hans mange reiser og hans nøyaktige og grundige gjennomgang av liv og levnet, værforhold og landskap, særlig i østfoldbygdene Spydeberg og Eidsberg, har gitt uvurderlig viten om både natur og kultur, høy og lav, gode og dårlige kår i en for lengst forgangen tid. Wilse var også en av de første som viet seg til den østfoldske lokalhistorien, samtidig som han ivret etter å introdusere planter og nyttevekster, i en tid da alt som vokste under torva var fryktet som tilhørende djevelen. Spydeberg prestegård, som ble fredet allerede i 1991 spilte en viktig rolle i 1814. Det var her Christian Frederik hadde sitt hovedkvarter i de dramatiske augustdagene i 1814. Han samlet statsrådene på Spydeberg 8. august 1814, og aksepterte tilbudet fra Carl Johan om forhandlinger. Krigen mellom Norge og Sverige sommeren 1814 endte med konvensjonen i Moss 14. august 1814. Kilde:www.ostfoldhistorielag.org Minneord for Nils Ingvald Hetmann Det var med stor sorg vi mottok budskapet om at vår venn Nils var gått bort. Vi hadde håpet at han skulle bli frisk av sykdommen og igjen kunne komme tilbake i alle de verdifulle sammenhengene han var med i, enten det var i Fredrikstad Historielag, Østfold Historielag, frimerkelubben og ikke minst Metodistkirken. Noen mennesker setter dype spor etter seg, og Nils var et slikt menneske. Hans mangeårige innsats gjør at minnet om ham vil leve for sporene finnes og de er mange. Allerede tidlig på 1970-tallet ble han medlem i historielaget. I 1975 var han en av to kursledere som gjennomførte et usedvanlig vellykket kurs i slektsforskning. Med dette kurset ble laget reddet fra nedleggelse. I 1978 var han med å starte vår virksomhet på byens bibliotek der han og flere bisto dem som ønsket å få hjelp til sin slektsforskning. Denne virksomheten har han vært med på helt til han ble syk i fjor høst. Nils har vært formann, styremedlem, kursholder, skribent, foredragsholder og mangeårig møteleder på våre årsmøter. De senere årene utviklet han seg til å bli en dyktig skribent ikke minst med artikler i MindreAlv og Fredrikke. For sin formidable innsats i historielaget, ble han tildelt fortjenestemedaljen i 1982 og æresmedlemskap i 2003. Æresmedlem ble han også i Østfold Historielag. I 1981 var han med å starte det slektshistoriske tidsskriftet Runar. Nils delte sine omfattende kunnskaper med oss alle. Når vi så gleden han viste når nye kom til biblioteket og trengte hjelp, er det ikke merkelig at han ble høyt verdsatt. Gjennom alle disse årene fikk han hjulpet utallige uerfarne slektsforskere med å komme i gang med den hobbyen han selv var så opptatt av. 18 Han ble lagets suverene tyder av gotisk håndskrift noe som kom godt med i hans arbeid. Selv lærte jeg ham å kjenne på et kurs i gotiskskrift som ble arrangert i 1972. Siden ble vi nære og gode venner. Utallige ganger kunne han kontakte meg med viktige opplysninger da han visste at jeg arbeidet med spesielle prosjekt. Dessverre skal jeg ikke mer få møte ham breddfull av tips og idéer. ØPS (Veum) kan takke ham for at han fikk tatt vare på gjenstander knyttet til virksomhetene på sykehuset. Metodistkirken kan takke ham for et usedvanlig viktig arbeid for å dokumentere kirkens historie. Vi vil alle savne Nils for den han var og for det han utførte. Gjennom alle årene i laget fikk han et nært forhold til mange av oss i historielaget. På mange måter vil lagets historie være før og etter Nils. Vi vil hedre ham ved å fortsette arbeidet i den gode ånd han sto for, men savnet vil være stort. Vi lyser fred over hans gode minne. Svein Skahjem. Nils ble født i Hammerfest i 1935. Familien flyttet til Glemmen da Nils var li ten. Her ble de til Nils var 10 år. Da flyttet de til Moss. I voksen alder kom han tilbake til Glemmen da han fikk en stilling på laboratoriet på ØPS. Her ble han boende fram til sin død. Nils var gift med Nanny, og de fikk tre barn. Kjell Dagfinn Karlsen til minne Alt har en ende – også livet. Østfold Historielags æresmedlem, Kjell Dagfinn Karlsen, døde fredag 5. september 2014 vel 80 år gammel etter et kortere opphold og sykeleie på Grinitun pleie- og sykehjem i Spydeberg. Kjell Dagfinn Karlsen var et aktiv medlem, især i løpet av de årene som helsa tillot, i Østfold Historielag og i Spydeberg Historielag. Han likte å dokumentere lokalhistorien, og han samlet, skrev og publiserte på eget forlag en lang rekke publikasjoner. Hans interessefelt var stort og omfattende, følgelig var han var medlem i en lang rekke organisasjoner og foreninger. Østfold Historielag utnevnte han til æresmedlem i 2010, etter at han i mange år hadde viet laget stor interesse og innsats. Han var i sin tid medlem av lagets styre. I en periode hadde han det redaksjonelle ansvaret for lagets meldingsblad og var fram til sin død medlem av redaksjonskomiteen for lagets slektshistoriske tidsskrift Runar. Kjell Dagfinn Karlsen, som var født og oppvokst i Spydeberg, hadde et vinnende vesen, og fikk en meget stor vennekrets som nå vil savne ham. Han etterlater seg hustru og sønn. Fred over hans minne! Thorbjørn Koch 19 Da krigen kom til Trøgstad Mandag 13. april 2015 var det på dagen 75 år siden tyskerne kom på rv. 22 nordfra og ble stanset av norske styrker på Kolbjørnrud og Solberg. Trøgstad Kommune laget i den anledning en markering sammen med Trøgstad Forts Venner og Trøgstad Historielag. Kl. 18.00 var det samling på Kolbjørnrud hvor Hans Petter Ringstad fra Trøgstad Kommune ønsket velkommen. Ordfører Ole Andre Myhrvold holdt en kort innledning før Rogde Thomassen fra Trøgstad Forts Venner fikk ordet og informerte om hva som skjedde den gangen. Styrker fra Høytorp Fort etablerte seg ved Trøgstad kirke sammen med en lokal frivillig styrke, tilsammen var de ca. 70 mann. De forflyttet seg imidlertid nordover, og etablerte en tropp på Solberg og hovedstyrken på Kolbjørnrud. Kommandanten var major Orre, og øvrige befal var fenrik Arve Åmodt og artilleri-sersjant Karl Orderud. Han fikk ansvar for mitraljøse- og maskingeværstillingen. Sent på ettermiddagen 13.april kom tyske styrker marsjerende fra Fetsund. De kom med to speidere etterfulgt av en fortropp på ca. 20 mann. Hovedstyrken kom deretter med ca. 300 mann. Det ble åpnet ild fra Kolbjørnrud og Solberg. Dette kom overraskende på tyskerne som måtte søke dekning. De hadde med seg en liten feltkanon som de begynte å montere. Arve Åmodt foreslo å få støtte fra kanonene på Trøgstad Fort. Åmodt hadde telefonkontakt med fortet via telefonsentralen på Skjønhaug. Sersjant Orderud dirigerte ilden mens menig Arne Arnesen var ordonnans mellom de to. De to første skudd bommet, men det tredje var fulltreff. Tyskerne trakk seg tilbake til Fetsund hvor deres kaptein ble fratatt kommandoen. Ingen nordmenn kom til skade. Hvor mange tyskere som falt er vanskelig å si. En speider ble skutt på Skjønhaug. De norske styrkene trakk seg nå tilbake gjennom Geitekleiva til Finsrud. Da tyskerne kom tilbake neste dag, kunne de innta Trøgstad Fort uten å møte motstand. Mange folk hadde samlet seg på Kolbjørnrud denne kvelden. 20 Kl. 19.00 fortsatte arrangementet i samfunnsdelen i Trøgstadhallen. Her hadde Trøgstad Forts Venner laget en utstilling med krigsartikler, dels egne, dels utlånt fra Norsk Forsvarsmuseum, Egil Sletner og ikke minst Anne Bulterud som hadde en stor samling, bl.a. sin mors konfirmasjonskjole sydd av fallskjerm-silke. Hans Petter Ringstad ønsket velkommen og presenterte utstillingen før ordfører Myhrvold ga en innføring om krigen, og mintes trøgstinger som falt. Deretter fortalte Rolf Rogde Thomassen om foranledningen til krigen da tyskerne gikk inn i Polen. Her i landet var det totalt regjeringsrot. Norge var nøytralt helt til de tyske styrkene kom. 9.april angrep de Norge og Danmark med 12.000 mann. 50.000 mann og 15.000 kjøretøyer kom senere. Det var 300.000 soldater her under krigen. Ved invasjonen var det kun oberst Eriksen på Oscarsborg som reagerte, og beordret kanonild mot krigsskipet Blücher som ble senket i Drøbaksundet. Dette forsinket tyskerne nok til at konge og regjering kunne flykte. Rolf Gjestang informerte om filmen som ble spilt inn på Kolbjørnrud av HVsoldater, og fortalte om hvordan bøndene måtte tvangs dyrke matvarer til tyskerne. Filmen fra Kolbjørnrud ble vist før det var pause med kaffe og vafler. Etter pausen var det Jan Isaksen som fortalte om flyktning-trafikken og flyslipp her i bygda. Dette ble snart meget velorganisert med flyktning-ruter. Det ble knyttet kontakt med nøkkelpersoner som buss- og drosjesjåfører, konduktører og ikke minst lensmenn. Flyktningene var først offiserer og motstandsfolk, men snart kom sivilbefolkningen, studenter og jøder, de fleste fra Oslo. Noen kom hit med bil, men de fleste kom via Enebakk med buss, noen med tog til Tomter. De fikk utstedt falske reisepass og møtte på Ankertorget hvor en kontaktmann, utkledd som tømmerhogger, fant den riktige bussen. Mange tok bussen til Kirkebygda i Enebakk hvor de ble hentet innerst i Preståa, eller ved Skøyen gård som lå ved Øyeren. De ble rodd til brygga på Sæter hvor Paul Michelet organiserte ferden videre. Fra Sæter gikk ruta over til Stikla, deretter til Høland og Skullerud. På Kirslebær-høgda nord i Rødnes gikk de sør-østover og gikk nord for Orderudsetra og inn i Långvassdalen i Sverige. Ved Orderudsetra var det stasjonert tyske grensevakter. Ei annen rute gikk fra Mørk i Spydeberg til Sandstangen og Gimmingsrud hvor Oddmund Gimmingsrud var koordinator med hjelp fra broren Øivind og Ole Busterud. Denne ruta gikk østover og inn på den gamle Hølandsveien ved Kolbjørnrudsaga, videre over Geitekleiva til Finsrud. Til å begynne med gikk de ned til Ulvetangen hvor de ble rodd over Hersetersjøen, men snart gikk ruta om Herseter. Ruta gikk videre til Ydersbotn i Høland og opp mot Kroksund. Ved fergeleiet her var det som regel tyske grensevakter. Derfor gikk de lenger nord og ble rodd over ved Seterøya eller de gikk til Skirfoss, sundet der Skullerudsjøen renner ut i Rødenessjøen. Også denne ruta gikk inn i Sverige nord for Orderudsetra. Oddmund og Øivind Gimmingsrud måtte begge rømme til Sverige etterhvert. Lengst øst for Havnås ligger Setra ved grensa til Høland. Johan Setra drev egen flyktning-rute her via Ydersbotn til Rødnes. Julaften 1943, da han skulle føre seks studenter over, viste det seg at den ene var angiver og Johan Setra måtte rømme til Sverige. Det var også mange mindre ruter. En gikk over Ruudsåsen via Sloreby til Sentvet. På det meste gikk det et følge på 80 personer her. Videre 21 gikk ruta over Kallak og Bingen til Ydersbotn. Hvor ruta kom fra er usikkert. Den kan ha kommet fra Løvestad eller Fuglesangen. I siste halvdel av krigen hadde motstandsbevegelsen behov for utstyr i form av våpen, ammunisjon, klær og mat. Dette kom med flyslipp fra England. En gruppe var ansvarlig for å ta imot. De lyttet på radio fra London. Koden var «duemelk er kostbar». Nå måtte de følge med, for neste melding ga tidspunktet for slippet. De skulle sette opp fire lys i bestemt formasjon på stedet. Slipp-plassen var ved Mosebytjern nord i Båstad. En gang gikk slippet feil. På Sæter hadde noen glemt å slukke fjøslyset og slippet falt på jordet på Sæter. Paul Michelet i samarbeid med naboer klarte å rydde det unna før det lysnet. Øst for Havnås, mellom Damtjerna og Oppskott skulle det komme slipp sen-høstes 1944. Gunnar Kristiansen organiserte mottaket. Det kom fire fly, men de fant ikke markeringen og returnerte til England. Tre dager senere prøvde de på nytt. Et fly slapp lasten, men de andre tre måtte returnere. Lasten ble oppbevart på Øgdern før den ble fordelt på Bjørnemyra, Bingen og hytta til Rolf Engen. Da mange slipp kom på slutten av krigen, ble de hentet fram etter at krigen var slutt. Rolf Gjestang fortalte om matsituasjonen under krigen. Det var rasjoneringskort og mange satte poteter på plenen. De som hadde et uthus hadde gris, såkalte villagriser. Våpen var forbudt og måtte innleveres. Kristian Hogstad hadde et antikt våpen, men det ble konfiskert. Flagg og topplue ble forbudt. Et nasjonalsymbol ble blomst i knapphullet eller binders. De som hadde dette ble arrestert. På Skjønhaug ble det satt opp et skilt med bilder av etterlyste motstandsmenn. En av dem var «Osvald» som hadde dødsdom. Da noen klippa ut et avisbilde av politisjefen i Sarpsborg og klistra det over, ble nytt skilt satt opp med vaktposter. Rolf Rogde Thomassen fortalte litt om hjemmefronten. Etter krigen ble det i 1945 – 47 en interneringsleir på Trøgstad Fort for tyskere og kvinner gift med tyskere med barn. Disse ble deretter sendt til Tyskland. Russere som hadde sittet i tysk fangenskap ble internert på Havnås 1945 – 46. Tilstede på arrangementet var også Trygve Orderud som var flykning-los. Han er nå 88 år og begynte som los da han var 17 år. Som 17-åring førte han blant annet Erik Bye over. Utstillingen var åpen for publikum også tirsdag og onsdag kveld. Seks klasser fra ungdomsskolen fikk undervisning resten av uken. Da innledet Rolf Rogde Thomassen om krigens start og presenterte filmen fra Kolbjørnrud. Etter at filmutsnittet fra Kolbjørnrud var vist, fortalte Jan Isaksen om flyktning-ruter og flyslipp. Rolf Gjestang avsluttet med litt om hvordan folk hadde det under krigen, og fortalte at fallskjermene ble omsydd til klær etter krigen. Elevene kunne deretter gå rundt og se på utstillingen. Mange av dem var meget interesserte. Refr. Trøgstad historielag 22 Østfold Historielag INVITASJON Seminar lørdag 29. august 2015 kl. 11.00-15.00 (ingen påmelding) Sted: Historica, Ertevannveien 4, 1890 RAKKESTAD GRENDEHUSET Servering: Historica v/Solveig Konglebekk: Vafler, rundstykker, kaffe og mineralvann Salg av kaffe m.m. fra kl. 10.30 Tema: KILDER – SLEKTSBOK –HUSMANNSPLASSER – KULTURMINNER PÅ NETT 11.00 - 11.05 11.05 - 11.50 12.05 - 12.50 12.50 - 13.15 13.15 - 14.00 14.15 - 15.00 VELKOMMEN fra Østfold Historielags Ættehistoriekomite Kilder i slektsforskning Foreleser (opplyses senere) Slektsbok – Bokskriving – Innhold/disponering – Personene – Dødsfall i familiene Forelesere: Inger Johanne Bredeg Karlsrud og Solveig Falkenberg Krog PAUSE Registrering av Husmannsplassene i Rakkestad: Foreleser Roger Torper Kulturminnekomiteen orienterer: Registreringene i kulturminnedatabasen som nyttige opplysninger i slektsforskningen Forelesere fra Kulturminnekomiteen: prosjektleder Roy Heyerdahl Østfold Historielags Ættehistoriekomitè: Lillian Therese Dybedahl, Turid Førrisdahl, Bjørg Sukken Hansson og Kari Omholdt Henvendelse: l.dybedahl@live.no mobil: 97436596 23 Østfold Historielag INVITASJON Seminar om okkupasjonshistorie – 1. samling, Borgarsyssel Museum, 3. okt. 2015 kl. 11.00 INNHOLD / TEMA Flyktningetrafikk / jødeforfølgelse / holocaust FORELESERE: Mats Tangestuen: Flyktningetrafikk / Carl Fredriksens Transport / jødiske flyktninger – Tangestuen er historiker ved Jødisk Museum i Oslo Mona Levin: Familiehistorie / flukten til Sverige – Levin er forfatter; ny bok høsten 2015, Mors historie Einar Hals-Gundersen: Forsvarsverkene ved Sarpsfossen og bunkeren på Borgarsyssel – Hals-Gundersen er tidl. driftssjef ved Borgarsyssel Museum Ola Jonassen: Feldmannsaken – et justismord? Jonassen er tidl. rektor ved Skjeberg Folkehøyskole Seminarleder: Ola Jonassen SEMINARAVGIFT: kr. 100,- (medl.) / kr. 125,- (ikke medl.) PÅMELDING: Østfold Historielag (post@ostfoldhistorielag.org / 974 36 596) PÅMELDINGSFRIST: 15. sept. 2015 Østfold historielag Ertevannveien 4, 1890 RAKKESTAD Mobil 462 81 869 Kontoret er betjent tirsdag kl. 0800–1530 E-post: post@ostfoldhistorielag.org www.ostfoldhistorielag.org Bankkonto: 7874 05 96704 Leder og webredaktør: Thorbjørn Koch Mobil: 976 34 961. Telefon: 69 88 03 56. E-post: starpolar@gmail.com Meldingsbladet: Ertevannveien 4, 1890 RAKKESTAD E-post: l.dybedahl@live.no Kontorsekretær: Lillian Therese Dybedahl Mobil: 974 36 596. Telefon 69 70 35 52 Østfold historielags styre 2015 Leder: Thorbjørn Koch Nestleder Roy Heyerdahl Kasserer: Eva Boehm Svendstad Sekretær: Marit Gjølstad Wenche Skageberg, Ola Jonassen, Claus Einar Granum Jonassen Varamenn:1. Nils Bjørnebekk 2. Ivar J. Hauge. 3. Rolf E. Christiansen. Historielag tilsluttet Østfold historielag Askim historielag Tor Idland, Mobil 911 93 127 Berg, Rokke og Asak historielag Freddy Fagerholt, tlf. 69 18 07 85 Borge og Torsnes historielag Rolf Gulbrandsen, mobil 916 08 210 Eidsberg historielag Unni Gangnæs, tlf. 69 89 10 77 Foreningen Haldens Minder Arild Stang, mobil 900 37 654 Fredrikstad historielag kontakt Svein Skahjem, mobil 922 34 597 Hobøl historielag Asbjørn Hjorthaug, mobil 992 18 203 Hvaler Kulturvernforening Paul Henriksen, mobil 414 63 771 Idd og Enningdalen historielag Eivind Løvås, mobil 464 30 778 Kråkerøy historielag Finn G. Engebretsen, mobil 951 79 553 Marker historielag Marit Egeberg Krog, mobil 932 38 990 Moss historielag Arild Johnsen, mobil 951 49 638 Moss Ættehistorielag Bjørn Haugen, mobil 924 68 336 Onsøy historielag Ola Larsen, mobil 950 75 264 Rakkestad historielag Anne Lise Lien, mobil 909 84 513 Rygge Museum og Historielag Helge Aker, mobil 908 53 370 Rømskog historielag Kjell Roger Nilsen, 922 01 669 Råde historielag John Grimstad, tlf. 69 28 44 26 Skiptvet historielag Synnøve Asheim Hansen, tlf. 69 89 92 05 Skjeberg historielag Kjell Ingvar Pettersen, tlf. 69 14 96 84 Spydeberg historielag Anne Sofie Hoff, mobil 994 36 243 Trøgstad historielag Ellen Baastad, mobil 970 15 134 Tune historielag Odd Jan Skriubakken, 416 44 276 Varteig historielag Oddveig Nilsen, mobil 416 66 856 Våler og Svinndal historielag Einar Pedersen, tlf. 917 10 654 ISSN: 0806-402X Nr1 Trykk Grefslie as, Mysen, tlf. 69 89 83 00 Retur: Østfold historielag, Ertevannveien 4, 1890 RAKKESTAD
© Copyright 2024