1. No category

bokhylla: knut nærum side 3
fotoreportasjen: studenter på rehabilitering side 4
leder
OPP MED
HUMØRET
Tenk deg at du brått og brutalt bli lenket til en
rullestol etter en ulykke. Over tyve år med et
relativt aktivt liv bak deg, og du er plutselig lam
fra livet og ned. Det eksisterer et lite håp om å
kunne gå igjen, men det krever viljestyrke fra
en annen verden. Hadde du klart det?
I semesterets siste magasin kan du lese
Thea
Storøy Elnan
magasinredaktør
om en som har tatt
pause fra studiene
nettopp for å kunne
konsentrere seg om
å komme tilbake til
livet sitt. Han er lagt
inn på Sunnaas sykehus, Norges største
spesialsykehus innen
rehabilitering og fysikalsk medisin. Hans
magiske formel? Være
positiv og munter.
Henrik
Evertsson
magasinfotosjef
NTNU viser at mennesker som evner å tenke
humoristisk lever lengre. Å tenke muntert
sprekker hull på krisemaksimeringen de leste
side 3
FOTOreportasjen
Med livet på vent
side 4 til 9
essayet
Nordmannen, den siste
luremus?
side 10 til 11
studenter kjenner særlig på i disse eksamenstider. Denne kognitive mekanismen beskytter
dermed kroppen mot stresshormonene som på
lang sikt skader helsa.
portrettet
Harald eia
side 12 til 15
Det har også Harald Eia, magasinets portret-
tobjekt, skjønt. Debatten om hvorvidt kjønnsulikheter kommer av arv eller miljø ser ikke ut
til å avta. Fem
år etter at Hjernevask
gjorde
kollbøtte
over
TV-skjermene er
problemstillinga
fortsatt høyaktuell. Harald Eia
forteller hvordan
det var å være
hjernen bak det
omstridte programmet. Han
var en klovn, som
ønsket å bli tatt seriøst. Få komikere har klart
å gå den veien.
Med humor som innsats ønsker vi alle
studenter en god sommer!
Å tenke muntert
sprekker hull på krisemaksimeringen de leste studenter kjenner særlig på i
disse eksamenstider
En ny helserapport gjort i samarbeid med
Bokhylla
Knut nærum
Magasinquiz
Perspektivet
Allsidig kapital
side 16 til 17
test
Sommerøl
side 18 til 19
Bildet
Geitens år
side 20
tekst Vegard Røneid Erikstad og Anders Røneid Erikstad Juniornorgesmestere i lagquiz 2013
Bård og Harald
Rehabilitering
Gullrekker
Renessansen
1. Under hvilket artistnavn ga Bård og Harald ut sangen Min drømmesang i 1995?
6. Hvem ga ut sangen Rehab i 2006?
11. Den såkalte Gullrekka på NRK1 er nok for
de leste Beat for beat, Nytt på nytt og
Først og sist/Skavlan. I hvilke år startet
disse programmene?
16. Flere italienske byer blomstret under renessansen. I en av disse byene regjerte
Medici-familien. Hvilken?
3. Eias tv-program Hjernevask skapte mye
debatt da det kom ut i 2010. Hvilken
norsk kjønnsforsker klaget programmet
inn for Pressens Faglige Utvalg? Klagen
ble avvist.
8. Hvilket ord deineres slik i Store norsk
leksikon: «...kuranstalt for personer med
tuberkulose, nervøse og andre lidelser,
hvor det samtidig gis medisinsk behandling.»
12. Hva heter det britiske satireprogrammet
som er forbildet for norske Nytt på nytt?
4. Hva heter standupshowet til Bård Tufte
Johansen som vant Komiprisen for beste
standup i 2014?
9. Hviket opioid brukes i legemiddelassistert rehabilitering fra narkotikamisbruk,
og har empirisk formel C21H27NO?
14. Hva heter selskapet som produserer
Skavlan?
5. Harald Eia lovet i 2013 100.000 kroner til
den som kunne tilbakevise Jon Elsters
innvendinger mot hvilken fransk ilosofs
verk Distinksjonen?
10. Hvilken internasjonal støttegruppe, kjent
fra mange tv-serier og ilmer, står bak det
såkalte «Tolvstegsprogammet»?
15. Det har vært mange gullrekker i ishockey.
Spesielt kjent er kanskje rekka KLM, som
herjet på 1980-tallet. For hvilket land spilte denne rekka? Stort ekstrapoeng hvis
du klarer én eller lere av spillerne i rekka.
11. Beat for beat: 1999, Nytt på nytt: 1999, Først og sist:
1998 og Skavlan: 2009
12. Have I got news for you
13. Rødt
14. Monkberry
15. Sovjetunion. KLM besto av Vladimir Krutov, Igor Larionov
og Sergej Makarov
6. Amy Winehouse
7. Daginn Enerly
8. Sanatorium
9. Metadon
10. Anonyme alkoholikere (AA)
1. Vidar & The Jan-Tores
2. Uti vår hage (2003)
3. Jørgen Lorentzen
4. Mann(44)
5. Pierre Bourdieu
2 | MAGASINET | 27. mai 2015
13. For hvilket parti sto Nytt på nytts Knut
Nærum på sisteplass til stortingsvalget i
2009 i både Oslo og Telemark?
17. Hvilke renessanse-kunstnere skapte følgende verker: Mona Lisa, David-statuen,
Skolen i Athen og Ambassadørene?
18. Hvilken spansk renessansemaler het
egentlig Doménikos Theotokópoulos?
19. Hvilke perioder kommer henholdsvis før
og etter renessansen i kunsthistorien,
ifølge kunsthistorie.com?
20. Hvilken litterær form ble popularisert i
renessansen av den franske ilosofen
Michel de Montaigne? SNL deinerer formen slik: «en kortere avhandling på prosa
hvor det subjektive preget og den stilistiske utformingen er mer vesentlig enn
den saklige, vitenskapelige behandling
av emnet.»
16. Firenze
17. Leonardo Da Vinci, Michelangelo, Rafael og Hans Holbein d.y.
18. El Greco
19. Gotikk (før) og barokk (etter)
20. Essay
2. Hvilket tv-program kom først av Uti vår
hage og Team Antonsen?
7. Hvilken tidligere norsk fotballspiller, som
skadet seg stygt i en kamp i 2005, har
hatt lere opphold på Sunnaas sykehus?
bokhylla
SNUSMUMRIKKEN
Knut Nærum har sluttet i Nytt på nytt for å
skrive på heltid. Som voksen kan han endelig
sette pris på bøkene om Mummitrollet.
Knut nærum (54)
„ Komiker, forfatter og
tegneserietegner.
„ Har studert grunnfag i nordisk
og mellomfag i engelsk.
tekst Vilde sagstad imeland foto Matthis kleeb solheim
„ Har blant annet gitt ut bøkene
Døde menn går på ski og Krig!
Bernhard Borge
Chuck Palahniuks
Fight club (1996)
De dødes tjern (1942)
befaling i et utenlandsk blad. Du vet den typen blad
som egentlig handler om skjorter, men i tillegg har én
side med anbefalinger av bøker. Der stod det at «du
har aldri lest maken», og jeg lot meg overbevise. Boka
tok meg. Den handler om hva menn gjør med aggresjonen sin i et samfunn som ikke trenger den. Den
er så korthugd i stilen, og leseren må selv gjøre mye
av jobben med å sette sammen bitene. Det ble faktisk
opprettet virkelige ight clubs rundt forbi, av folk som
hadde lest boka. Der gikk høyt gasjerte jurister og
dælja løs på hverandre etter arbeidstid.
De dødes tjern er en klassiker, og boka har en type
hyggelig uhygge som gjorde at jeg ble glad i krim.
Dette var en av de første voksenbøkene jeg leste.
Den har en klassisk oppbygning med en gåte som
skal løses og spor som legges ut. Borge bruker drømmetydning og skildrer en gruppe nesten voksne
mennesker fra Oslo, som er bestevenner, men veldig forskjellige, og derfor bestandig krangler. Boka
inneholder i tillegg hele den norske åndskampen,
mellom materialisme og åndelighet, fra 1930-tallet.
Jeg har nok lest den en fem-seks ganger, og har selv
skrevet en krimbok hvor jeg har prøvd å skrive meg
inn i den samme tradisjonen.
Bing og Bringsværd
Brit Bildøen
Østenfor sol (1969)
Sju dager i august (2014)
Da Bing døde for et par år siden, hadde han sittet
Dette er rett og slett noe av det beste jeg har lest.
sammen med Åge Bringsværd og jobbet, én dag i uka,
på et kontor i Oslo, i nesten femti år. I tillegg til å skrive selv redigerte de et vell av samlinger med science
iction, eller fabelprosa-noveller, som de kalte det.
Historiene i denne samlinga handler om ting som
kunne ha vært, og ting som kan bli, hvis verden fortsetter i samme retning. Det er også spennende tenk
om-historier. Samlingen inneholder for eksempel et
utdrag fra Ringenes herre, som ikke var oversatt til
norsk den gangen. De leste historiene er fra 1970-tallet, og en av dem er skrevet av Frederic Brown, og
handler om den siste mannen på jorda, etter atomkrigen. Han sitter i ruinene av et hus. Og så banker
det på døra!
Den er vond, vittig og relevant, og foregår et par
år inn i framtida – i 2019. Hovedpersonen jobber
på Lambda, det nyåpnede Munchmuseet. Datteren hennes ble drept på Utøya. Derfor handler det
mye om hennes sorg, savn og sinne. Hun er sint på
menneskene hun kjenner og møter, som hun føler
at ikke klarer å snakke til henne på den måten hun
trenger. Den er morsom også, blant annet gjennom
den sure stemninga blant norske, ofentlig ansatte
akademikere. Jeg snakket med en som hadde lest
den, som sa at den var så bra at hun ikke en gang
merket at den var skrevet på nynorsk.
Jeg kjøpte denne på Tronsmo, etter å ha sett en an-
Tove Jansson
Bertolt Brecht
Dikt i samling (1968)
Jeg lånte denne boka på biblioteket og hadde den i tre
uker, men i stedet for å levere den, fornyet jeg, og tok
den med hjem. Jeg måtte bare ha den hos meg. Jeg hadde
noen år hvor jeg leste mye dikt, og rasket med meg et
par diktsamlinger hver gang jeg var på biblioteket. Jeg
hadde lyst til å skrive dikt, sånne dikt. Men min Indianer
og hvit ble refusert av Gyldendal i 1984. Jeg prøvde nok å
skrive om litt for mye på en gang. Brechts dikt er skarpe
og politiske. Mitt favorittdikt – jeg kan det ikke ordrett
– går noe sånn som «jeg likte meg ikke dit jeg var, jeg
liker meg ikke der jeg skal, hvorfor ser jeg da med så stor
uutholdelighet på sjåføren som skifter hjul på bilen?»
Hvordan gikk det? (1952)
Dette er en bok med hull. Den handler om mummitrollet som skal gå hjem med melk. På veien støter
han på dronter og ilijonker og hattifnatter. Veien
går gjennom sidene, til det neste landskapet, så du
kan se både fremover og tilbake. Den er fra da jeg
selv var barn, og jeg husker at dette var det lotteste
jeg hadde sett, med håndskrevet tekst, og den grelle
fargepaletten. Da jeg var liten syntes jeg mummibøkene var kjedelige, men etter hvert som jeg ble eldre har jeg skjønt at det er fordi de ikke er for barn.
Mange av bøkene er meditasjoner over lengsel, savn
og ensomhet. Denne kom forresten ut på nytt, i Den
store mummiboka, men da var det uten hull. Det er
jo en hån mot både Tove Jansson og min barndom.
27. mai 2015 | MAGASINET | 3
MED LIVET PÅ VENT
Helt uventet kan studiehverdagen snus på hodet. På Sunnaas
trener studentene seg opp til å kunne fungere normalt igjen.
foto matthis kleeb solheim tekst hanna skotheim
fotoreportasjen
Muttern og fattern kommer på besøk hver kveld
sånn at jeg slipper å være alene på ettermiddagen.
Ole Vegard Nebbneset, student og pasient ved Sunnaas sykehus
J
eg har alltid vært veldig aktiv, men jeg har funnet
ut at det er mye man kan gjøre i en rullestol også,
sier Ole Vegard Nebbneset.
Han er medisinstudent og er tidlig oppe – som
de leste andre studenter i disse eksamensdager. Men der
hans medstudenter kaster i seg morgenkafen på vei til
trikken eller t-banen, triller Nebbneset raskt inn til kantina og frokostbuféen på Sunnaas sykehus på Nesodden.
En knallblå himmel speiler seg i Oslojorden utenfor
vinduene. Grønne trær står tett i tett langs bakken ned
mot vannet, og litt til siden ser man en øy som slynger
seg som en arm ut i jorden, med lere fargerike småhus.
I omtrent tre måneder til må Nebbneset vie all sin
oppmerksomhet til sin egen kropp. Det er ikke det verste som kan skje for en medisinstudent. Han har permisjon fra studiene nå, men skal ta igjen månedene han
6 | MAGASINET | 27. mai 2015
har mistet til sommeren.
– Jeg har taklet å sitte i rullestol mye bedre enn jeg
trodde. Folk sa jo det var trist at jeg ble skada, men de sa
også at jeg kunne se på rehabiliteringen som en alternativ praksis, sier han.
For litt under to måneder siden reiste Nebbneset på
påsketur med sin bror og far til Kvitjell. Kjørende nedover bakken på telemarkski så Nebbneset et hopp som
han impulsivt bestemte seg for å kjøre over. Sekunder
senere ligger han på magen i snøen med en knust ryggvirvel. Han ble fraktet til Ullevål sykehus for operasjon. To uker senere ble han lyttet til Sunnaas.
Egentlig studerer Nebbestad medisin i Tromsø, men
siden Sunnaas regnes som Norges største spesialsykehus
innen fysikalsk medisin og rehabilitering, valgte han å
dra til Oslo for å få det beste behandlingsalternativet.
Nebbneset bidrar i statistikken til sykehuset der de
vanligste ulykkestypene er fallulykker og traikkulykker. Unge menn er overrepresentert blant dem som
skader seg.
– Det jævligste var rett etter ulykken, for da var jeg
fullstendig lam. Men siden bruddet var såpass langt
nede på ryggen ikk jeg etter operasjonen vite at jeg
sannsynligvis ville komme til å gå igjen, sier Nebbneset.
Siden da har motivasjonen til å trene opp kroppen
igjen vært på topp. Typiske treningsøvelser er alt fra
slyngetrening til basseng. Målet er å styrke muskulaturen i beina slik at han kan gå igjen.
– Muttern og fattern kommer på besøk hver kveld
sånn at jeg slipper å være alene på ettermiddagen. Men
det er også andre på avdelingen som er på min
fotoreportasjen
2
1
1
2
3
4
3
IRONSIK ULYKKE: I januar startet
Nebbneset et skiskadeprosjekt som en
del av studiet. – Litt ironisk siden jeg
skadet meg på grunn av ski, sier han.
– KOM IGJEN! Litt høyere med rumpa,
sier Andersen mens Nebbneset skjærer
grimaser der han ligger på fysioterapisenga.
Her med fysioterapistudentene Hannah
Midtbø og Terje Hasselø og fysioterapeut Ole Christian Andersen.
FOLKSOMT: – Siden det er så mye folk
rundt meg så burde jeg jo nesten fått
hjelp til å få på skoa, sier Nebbneset
mens han tar tak i den ene foten, løfter
den mot seg, og trer på den ene skoa.
PROGRESJON: Til høsten vil Nebbneset
kunne gå litt, men fullstendig bedring
vil skje i løpet av ett til to år. – Da vil jeg
være så frisk som jeg kan bli, sier han.
4
27. mai 2015 | MAGASINET | 7
fotoreportasjen
FART: For ikke lenge siden fikk Ole Nebbneset ny rullestol som han kan kjøre fortere med. – Selv om jeg har fått beskjed om å roe meg ned, kjører jeg fortsatt fort, sier han.
alder, og én gutt som opplevde nesten det
samme som jeg, sier han.
Selv om det kan være vanskelig for pasientene å komme seg utendørs, arrangeres det alternative aktiviteter. Nebbneset
nevner shuleboard, bueskyting og ulike
kunst- og håndverksfag som noen av dem.
Selv går han på sløyd for å lære seg oppussingsteknikker han kan bruke i den nykjøpte leiligheten i Tromsø.
– Jeg har fått masse igjen for fysioterapitimene. Det er progresjon nesten hver
dag, og det hjelper mye på humøret og psyken, sier han.
Det er dit han er på vei nå. Fysioterapeut
8 | MAGASINET | 27. mai 2015
Ole Christian Andersen står klar i fysioterapirommet og hjelper Nebbneset opp i
en seng. Andersen fester røde seler rundt
begge knærne hans.
To fysioterapistudenter skal bistå i dag.
Terje Hasselø og Hannah Midtbø, begge
studenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), er utplassert på observasjonspraksis.
Foruten fysioterapistudenter er det to
kull av medisinstudenter i praksis én dag
hvert semester, hvorav hvert kull er på omtrent 100 studenter. I tillegg holder ansatte
fra Sunnaas forelesninger ved utdanningsinstitusjonene i Oslo.
– Jeg har mye bedre utholdenhet nå. Så
Jeg har progresjon nesten
hver dag, og
det hjelper på
humøret og
motivasjonen.
Ole Vegard Nebbneset, student og
pasient ved Sunnaas sykehus
sterk var jeg ikke forrige uke. Er du ikke
enig?
Nebbestad får et nikk fra fysioterapeuten.
Fysioterapistudentene stiller lere spørs-
mål angående øvelsene som Nebbneset
må gjennom, og opptil lere ganger er det
Nebbneset selv som svarer.
Sykepleier Anette Glad forteller at Sunnaas er opptatt av å tilrettelegge for individuelle opplegg til de som ønsker å ta eksamen mens de er på rehabilitering. Men det
er ikke et krav.
– Det er krevende å være her, og de leste
fotoreporasjen
VEIEN VIDERE: Om en drøy måned skal Nebbneset videre til Cato Senteret i Son. Der er treningen mest rettet mot fysioterapi, og man bør helst være mest mulig selvgående uten sykepleiere.
er så alvorlig skadet at de ønsker en utsettelse av studiene, sier hun.
Medisinsk fagsjef, Frank Becker, sier det
kan bli aktuelt for de ulike studiestedene å
besøke sine studenter på sykehuset.
– For noen kan det bli behov for å endre
studieplaner eller pågående studier underveis, og da prøver vi å hjelpe til i den prosessen, sier Becker.
Det innes ikke eksakte tall på hvor mange studenter som er på rehabilitering ved
Sunnaas, men ifølge Becker utgjør studenter lere titalls av de totalt 2500 pasientene
som er innlagt hvert år.
Siste øvelse for dagen er å stå oppreist.
Det er
krevende å være
her, og de leste
er så alvorlig
skadet at de ønsker en utsettelse av studiene.
Anita Glad, sykepleier ved Sunnaas
sykehus
Fysioterapeut Andersen plasserer to senger ved siden av hverandre med et lite
mellomrom. Nebbneset har satt seg opp
på kanten av senga, og legger knokene på
hver sin kant.
– Da jeg prøvde å sitte på rumpa i starten hadde jeg så dårlig balanse at det var
vanskelig å sitte stille. Du tenker sjeldent
over hvor mange muskler som er i bruk når
du sitter, men det merker jeg godt nå.
Mens Andersen låser føttene til Nebbneset, ber han pasienten trekke inn pusten og
reise seg sakte.
– Jeg merker jeg blir sliten, men det er en
god følelse, sier han og smiler til Andersen.
Etter timen har de to fysioterapistuden-
tene fått mersmak. De mener det er sterkt
å se at fysioterapeuter kan gjøre en så stor
forskjell.
– Det må være int å se progresjon hos
pasientene, og særlig her på Sunnaas fordi
skadene er såpass alvorlige, sier Midtbø.
For Nebbestad er dagens aktiviteter
ikke over helt enda. Etter lunsj skal han ha
sløyd. Deretter skal han på utholdenhetstime med armsykling.
– Muttern sier vi er for dårlige til å feire
progresjonen min. Hun mener vi må rope
mer «heia heia» og gi hverandre en klapp på
skuldra!
magasin@universitas.no
27. mai 2015 | MAGASINET | 9
essayet
NORDMANNEN, DEN
Norske litterater går berserk når
svenskene kødder med Knausgård. Her
hjemme kaller vi russelåtforfattere
for voldtektsmenn.
H
va hadde du gjort om noen i
media hadde kalt deg pedoil
kvinnehater og skjult homoil? Du hadde blitt forbanna.
Du hadde forsvart deg i avisene. Det
var i hvert fall det forfatter Karl Ove
Knausgård gjorde da den svenske litteraturforskeren, Ebba Witt-Brattström, kom med disse beskyldningene. Kritikken kommer på bakgrunn
av ting han har skrevet i blant annet
debutromanen Ute av verden som nå
kommer på svensk.
Dette er foranledningen for for-
svarsskriftet «I kyklopenes rike»
som Klassekampen publiserte på
lørdag. Brattström leser Knausgårds
beskrivelse av en voksen manns forhold til en mindreårig som et forsvar
for pedoili. Knausgård beskylder
Brattström og hennes medkritikere
for å gjøre Sverige ugjestmildt for
litteraturen. «Kultursidene [deres]
er litteraturiendtlige, fordi moralen
står over litteraturen, og ideologien
står over moralen, » skriver Knausgård i essayet.
I Norge derimot, får han støtte. Og
tekst
magnus
newth
10 | MAGASINET | 27. mai 2015
det er fordi vi er soistikerte nok til
å forstå forskjellen på kunst og livet,
og på moral og estetikk. Det er godt
å høre at kunsten har romsligere kår
her i landet, men det kan tenkes at vi
har vært litt for raske med å erklære
Norge for moralismefri sone.
For dersom Knausgårds skildring av en lærers forhold til en mindreårig elev leses som et forsvar for
pedoili i Sverige, bør man se nøyere på hvordan man i Norge leste
linjene fra for eksempel russelåta
Sjeiken av Tix:
«For i kveld er det lov å være
drita/Blir du med meg hjem om jeg
skjenker deg på sprit’a».
Strofene kunne man lese som en
oppskrift på voldtekt, ifølge Sigrid
Hvidsten i Dagbladet den 5. mai. Nå
som støvet har lagt seg etter 17. mai
kan man, som Knausgård ber leserne
om, holde begge øynene åpne. Russelåtene som herjet landet vitnet om
ganske råtne holdninger til kvinner
og sex, og var, vil mange mene, ganske ræva musikk. Men oppmuntret
de til overgrep, slik Knausgård skal
oppmuntre til pedoili i Sverige?
Man kan se nærmere på Knaus-
gård og Tix, kanskje helst uten å
sammenligne verkene deres for øvrig. Knausgård skrev Ute av verden
fordi han, som han skriver, med alle
sine bøker gjør et oppriktig forsøk
på å forstå hva det vil si å være menneske her og nå, i vårt samfunn.
Dette inkluderer også de dårlige og
kritikkverdige sidene.
Hvorfor ba Tix en liten luremus
om å bli med ham ned på kne? Neppe
for å forstå hva det vil si å være russ
her og nå, i vårt samfunn. Antagelig
fordi han syntes det var morsomt og
sjokkerende, og trodde russen ville
synes det samme.
kunstneriske prosjekt er med andre ord litt tydeligere. Gjør det bidraget hans mer
verdifullt? Ja, vil mange mene. Enten de innrømmer at de rangerer
noen former for kultur over andre,
Knausgårds
essayet
N SISTE LUREMUS?
Når man gir mørk, destruktiv
indie-rap grønt lys, og glad-trance
fra Bærum rødt, setter man noen
føringer for hva som er kunst
eller ikke. Gjør det at man kan tillate
mindre fra Tix og mer fra Knausgård?
Ja, mente Kristofer Sørensen,
russepresident fra Stavanger. Etter å ha skrevet både det ene og det
andre om Tix ble han utsatt for et
av de skitneste triksene i boka: noen
sjekket Facebook-proilen hans. I
innlegget Til forsvar for Tix av en viss
Fredrik Nordby, som kaller seg Tix’
samarbeidspartner, kom det fram at
russepresident Sørensen hadde likt
en rekke kvinneiendtlige rappere på
Facebook. Drøyest blant dem var den
kontroversielle Tyler, the creator.
Presidenten selv svarte med et
innlegg med det debatt-kurs-påungdomspartisommerleir-aktige
navnet «Tilsvar til Fredrik Nordby».
Det er mye man kan ønske seg fra
Sverige – litt kulere debattspalter
står høyt på lista.
Sørensen mener Tyler er misforstått. Han spiller nemlig en karakter.
«[...] det er altså et større bilde her,
han setter lys på menneskets dualitet
og mørke», skriver Sørensen. Ingen
tror Tix forsøker sette lys på russens
dualitet og mørke, men det er vel få
som tror at hovedpersonen i Sjeiken
er noe annet enn en karakter.
Oppfordringen fra Tix til Luremusa,
BEGGE FOTO: ANDRÉ LØYNING / PRESSEFOTO
om hun vil bli med ned på kne, virker
hølig sammenlignet med stofer fra
sangen Tron cat av Tyler, the creator:
«Victim, victim, honey you’re my
ifth one [...]Rape a pregnant bitch
and tell my friends I had a threesome.»
Tyler, the creator har kunstneriske ambisjoner, mens Tix helst vil
ha det gøy. Begge lager musikk. Den
ene synger om fyllesex, den andre
om voldtekt av gravide. Knausgård
skriver om voksne menn som har sex
med barn. I Sverige mener enkelte
vi ikke skal tåle noen av delene. I
liksom-moralske Norge mener vi tydeligvis at vi skal tåle det ene og ikke
det andre.
Når man gir mørk, destruktiv
indie-rap grønt lys, og glad-trance
fra Bærum rødt, setter man noen
føringer for hva som er kunst og hva
kunst kan tillate seg, som mest av alt
minner om smaksdommer. Det hele
virker mildt sagt komplisert å gjøre
om til et sammenhengende og intellektuelt regelverk.
Hvis man setter en vilkårlig oppfat-
ning av musikken eller litteraturens
kunstneriske verdi som et kriterium
for hvor langt den kan gå, bunner
det ut i en elitisme mange kvier seg
for å innrømme.
Russelåtene er enkel, dum musikk, laget for folk med mye penger
og lite kulturell kapital. Det er greit
at det byr en i mot. Man kan til og
med tenke seg at Tix hadde hatt godt
av en liten «runde juling», som Malin
Kulseth, Natt&dags musikkekspert,
mente i debatt på VG-tv.
Men dersom man forveksler en
smakdsom med en moralsk dom står
man i fare for å forveksle en døv russeartist med en læremester i voldtekt, og en forfatter og familiefar
med en pedoil overgriper.
magasin@universitas.no
27. mai 2015 | MAGASINET | 11
Portrettet
1
12 | MAGASINET | 27. mai 2015
portrettet
2
FRA SPØK TIL ALVOR
Harald Eia får de fleste til å le, men bak maska sitter
en introvert mann som ønsker å bli tatt seriøst.
tekst benedicte tobiassen foto henrik evertsson
Harald Eia (49)
„ Norsk komiker,
tekstforfatter
og skuespiller
„ Utdannet sosiolog
ved Universitetet
i Oslo
„ Driver produksjonsselskapet
Funkenhauser
Productions,
sammen med Bård
Tufte Johansen
„ Aktuell med Brille
„ Tidligere kjent fra
Lillelørdag, Uti vår
hage, Team Antonsen
og Hjernevask
Det
med å være
en ofentlig person
har gjort
meg mer
introvert og
sky
V
i får inn Jon Hustad i russedress, ja».
Latteren sitter løst når Harald Eia,
i tett samarbeid med Tore Sagen, prøver å selge inn sitt nyeste underholdningskonsept til Andras Wiese, daglig leder
av Litteraturhuset. I løpet av en snau time
har samtalen vært innom alt fra at reker er
det nordmenn spiser mest, til kinoaktuelle
Citizenfour. Møtet foregår rundt et bord midt
i hjertet av «Forfatterleiligheten», hvor internasjonale forfattere og intellektuelle holder til
når de besøker Norge i regi av Litteraturhuset.
«Tores seriøse fredagsshow» skal foregå på
husets hovedscene Wergeland til høsten, én
fredag i måneden. Eia forsikrer Wiese om at
showet skal være «seriøst», «interessant», og
at underholdningsaspektet vil komme som
en bonus.
– Etter hvert innslag av Dagsnytt Atten sitter Tore igjen med tusen spørsmål han gjerne
skulle ha stilt. Dette skal være et show hvor
han omsider skal få spørre om det han egentlig lurer på.
Når møtet heves virker alle tre fornøyde,
og Eia kan endelig plassere seg i den lave lenestolen i forfatterleilighetens lyse lounge. Han
er høyere enn man får inntrykk av gjennom
tv-skjermen. Den karakteristiske sveisen er
litt mer striglet enn det man er vant til. Iført
trange, sorte jeans, mørk skjorte og boots
skulle man ikke tro at komikeren fyller femti
neste år.
– Jeg har en intellektuell tilnærming til alt
jeg gjør.
Eia snakker mye og engasjert. Det er ikke
alltid like lett å følge med, eller skjønne hvor
han vil med sine mange digresjoner.
For de mange som har fulgt Eia på skjermen
opp gjennom årene, forbindes han gjerne
med teite grimaser og «Lena» fra Arendal.
Det var nettopp ønsket om å bli tatt mer seriøst som gjorde at ideen til det vitenskapelige
tv-programmet Hjernevask kom for en dag.
– Det kom av en tretthet av å ha på parykk,
sminke og korsett. Jeg var over 40 år. Hvor
lenge skal jeg holde på sånn her, liksom?
Som etablert i norsk komikerbransje opplever han ofte at folk blir nervøse, eller strever med å være morsomme i hans nærvær. Da
må han huske på sin rolle og signalisere at det
beste er at man klarer å være seg selv.
Etter å ha laget Team Antonsen og Uti vår
hage 2, som ifølge ham selv var «helt ok», følte
Eia at det var på tide med noe nytt.
– Jeg så lere populærvitenskapelige programmer på NRK, og tenkte at jeg hadde en
del kunnskap om historiefortelling å bidra
med. Jeg følte også at ideene rundt evolusjon
og genetikk var underkommunisert i Norge.
Med en master i sosiologi i bakhånd visste han hvilke holdninger som skjulte seg
blant norske samfunnsforskere. Ut i fra et
ønske om å skape en mer åpen og vital tilnærming til ulikhet, samt oppgittheten over
at forskere stempler noen teorier som gode
og andre som onde, ble den store snakkisen
Hjernevask født i 2010.
Morgenbladet har i en serie debattmøter
denne våren tatt opp tråden fra Hjernevask
for å inne ut hvor debatten står i dag.
– Det er jo hyggelig, så klart. At folk fortsatt er interessert i dette.
For fem år siden var ikke situasjonen helt
den samme. Selv om meningen var å skape
debatt på profesjonelt nivå, gikk mange av
debattene utover ham personlig.
– Jeg er egentlig ganske konliktsky som
type. Jeg ble både stressa og selvopptatt.
Plutselig blir man besatt av det som skrives
om deg. Jeg ville ikke være ham.
Kritikken
haglet.
Særlig
fra
samfunnsforskere.
– Det var selvfølgelig en del ting vi kunne
gjort annerledes. Jeg tenker først og fremst på
Jørgen Lorentzen, som ble så misfornøyd at
han klagde oss inn til Pressens Faglige Utvalg
(PFU).
Litteraturviteren og kjønnsforskeren ble
en gjennomgangsigur fordi han snakket tabloid og var «en litt cocky fyr», men det skulle
vise seg å bli en stor påkjenning for ham.
Også andre forskere har i ettertid rettet
skarp kritikk mot Eia. Programmet førte
blant annet til at noen av dem ikke ikk
penger til å fortsette forskningen sin.
–«Jeg har akkurat fått et barn, og har ikke
noen jobb». Det ikk jeg høre fra en forsker
som jobbet med queerteori.
Eia lytter litt på seg i lenestolen. Smilet
forsvinner og han ser ned i hendene sine.
Stillheten ulmer i noen sekunder.
Eia selv mener det ikke er store forskjeller mellom kjønnene, verken i in-

27. mai 2015 | MAGASINET | 13
portrettet
1
VERDENS MEST
ENSOMME: Når
kjæresten og døtrene er
borte, kan ensomheten
kan ta pusten fra selv
Norges morsomste mann.
2
BRILJANT
KRANGLEFANT: Etter
3
ERTEKLOK: Harald
4
LYKKELIGERE MED
DØTRE: Harald Eia tror
fylte førti, fikk Eias
nye treningsvaner mye
oppmerksomhet. – Jeg
hadde hele førtiårskrisestemplet langt oppi halsen.
Eia var ikke ute
etter å ta noen med
serien Hjernevask. - Det
var noe som kom litt mer
etter hvert. Vi formet jo
castingen etter eget ønske.
forskjellene mellom
kjønn er marginale, men
at familier med mange
døtre er lykkeligere fordi
jenter er flinkere til å
føre folk sammen.
3
telligens, organisatoriske evner eller rasjonell
tenkning. Ulikhetene skyldes forskjeller i personlighetstrekk.
– Kvinner er i snitt mer nevrotiske og scorer
høyere på medmenneskelighet. De er mer åpne
og interesserte i hva andre mennesker synes.
Evolusjonsteorien er viktig når man snakker om kjønnsforskjeller, mener Eia. For
eksempel at kvinner i snitt har vært mer avhengige av å ha allianser, hvor man må lese
ansiktsuttrykk og være på alerten om hva som
egentlig foregår.
– Jeg kan ikke skjønne hva annet enn evolusjon som kan forklare de små ulikhetene.
Lavt blodsukker og stillstand i hodet dytter Eia ut døra i forfatterboligen. Noen dager
senere er han derimot mer opplagt og åpner
dørene til sitt hjem rett ved Blindern på Ullevål. I gangen henger yttertøy i lere fasonger, sko står hulter til bulter, en bunad henger
over døra til arbeidsrommet. Han bor ikke
alene, men deler en toetasjes leiligheten med
kjæresten Nadina og sine to tenåringsdøtre. I
stua står ikke mangt, men en diger bokhylle
tar opp mesteparten av veggen. Den er fylt til
randen av bøker og DVDer. Eia beklager rotet.
Ofte tar han bilder for å dokumentere rotet
når døtrene ikke har ryddet etter seg. I noen
tilfeller har han ilmet det også.
På et par sekunder står vannkokeren og pulverkafen på bordet. Han understreker at han
ikke er noen snobb.
Eia har ikke alltid hatt rykte på seg for å
være morsom. Som barn var han en følsom
type og link på skolen.
– Jeg var kanskje litt kjedelig. På et tids-
14 | MAGASINET | 27. mai 2015
punkt ble jeg til og med stemplet som barnslig.
Han tar hendene til hjertet og kniper igjen
øynene. Han glemmer aldri den kommentaren. Da han gikk i sjette klasse på barneskolen
og satt ved siden av klassens morsomste gutt,
Steinar. Ved siden av satt Eia og hvisket ting i
øret hans, som Steinar skulle si høyt. Da gikk
det opp for ham at det å være morsom var en
in valuta, han likte at folk lo.
– Hver gang jeg snakker om barndommen
høres det ut som om jeg gjorde det for å bli populær. Det er jo forsåvidt riktig, men det var
også gleden av å se noe jeg syntes var morsomt
for så å formidle det videre. Det var det feteste
i hele verden.
Oppvokst med typisk slapstick-humor som
Monty Python og KLM, ble Eia tidlig fascinert
av hvordan noen kunne være så morsomme,
smarte og syke i hodet på en og samme tid. Han
beundret dem, som om de var mystiske vesener.
– Hva er det egentlig som foregår inni hodet på Knut Nærum? Hvordan er egentlig
den sjuke hjernen til Sarah Silverman skrudd
sammen?
Eia skyver håret bakover med begge hender
og blir sittende slik en stund.
Året var 1987 da han begynte å studere ved
Universitetet i Oslo. Som student var han interessert i å forstå hvorfor ulikhet oppstår.
Hva de forskjellige sosiologene mente om
hvorfor det forekommer, var ikke like interessant. Eia var opptatt av å forstå samfunnet
selv, ikke hvordan noen velger å forstå det.
– Jeg vil forstå Ibsen, ikke hvordan en eller
annen teori ser på Ibsen, skjønner du?
Han tror folk generelt er litt som ham selv,
4
Jeg var
kanskje litt
kjedelig. På
et tidspunkt
ble jeg til og
med stemplet som
barnslig
nysgjerrige, med et ønske om å forstå ting, ikke
lære om hvordan enkelte «briller» ser dem.
– Det er en bakvendt tilnærming og grunnen til at sosiologene sliter med å rekruttere
studenter i dag.
Ytterdøra går opp. Det er Nadina som kommer hjem. Eia smiler i det han sier hei og rynkene i panna forsvinner i noen svevende sekunder.
I motsetning til nå, kjente Eia at han manglet noe i livet sitt i studietiden. Det å sitte
stille på lesesalen var ikke nok. Han leste lere
biograier om komikere som gikk på Harvard,
som inspirerte ham til å prøve å samle andre
som også hadde den samme dragningen til
komedie.
– Altså, hvis jeg ikke trodde jeg selv var
morsom ville jeg ikke turt å si «se på meg alle
sammen».
Han forteller at døtrene ofte blir irritert når
folk kommer bort til dem og gjør et nummer
ut av hvem faren deres er. Bortsett fra det, er
kjendislivet mye mer vanlig enn man tror.
– Å være en ofentlig person har gjort meg
mer reservert og sky. Jeg er litt introvert som
type. Det vil ikke si at jeg er asosial, jeg blir
bare ikke så ofte begeistret og jeg får heller
portrettet
ikke masse energi av å møte andre mennesker.
Han forklarer at folk som er som ham, litt
latere typer, som ikke har så mange positive
følelser, ofte jobber som tekstforfattere, og
ikke foran kamera. Han vil ikke karakterisere
seg selv som negativ, men sier han scorer lavt
på medmenneskelighet i personlighetstester.
– Jeg tenker at den link pike-greia er et utslag av at du er orientert mot andre. Du bryr deg
veldig om hva andre synes, og det slår veldig inn
på dårlig samvittighet.
Men Eia synes ikke link pike-syndromet er
et veldig stort problem. De jentene han møter
i hverdagen som er linke piker kommer ofte
rett fra studiene. De er pliktoppfyllende og
gjør som regel det han sier.
– Da Bård og jeg lagde Lillelørdag jobbet vi
med en regissør som ikke alltid leverte så mye
bra, noe hun merkelig nok forklarte med link
pike-syndromet.
Eia ler og rister på hodet. Men alvoret innhenter ham straks igjen. Han skjønte etter
hvert hva hun mente. Hun var jo pliktoppfyllende og gjorde som hun skulle, akkurat det
som sto i manus, men ikke så mye utover det.
– Kanskje kan det ødelegge for noen, og jeg
aksepterer at det kan være et problem.
Med to tenåringsdøtre ser han med egne
øyne at jentelivet på noen måter kan være tøffere enn gutters oppvekst.
– Det med å stikke seg frem i ung alder er
ikke like kult, og det virker som om man må
underspille at man er link til noe. En annen
ting som fascinerer meg er jenters begeistring
over bakst og søte ting. Jeg tør ikke ha godteri
i huset. De bare spiser det opp.
Når det kommer til feminismen, stiller Eia
seg midt i mellom.
– Jeg synes Marta Breen gjør en in jobb,
jeg blir bare ikke så engasjert av en del av de
spørsmålene som engasjerer henne. Det med
utseende- og kroppspress for eksempel. Det er
kanskje dumt av meg, men sånn er det.
Selv føler han seg privilegert over det å være
mann.
– Det er en drøm å være mann i Norge fordi
man blir godt behandlet av jenter også.
Eia smiler lurt, og mister litt tråden. Han
påpeker at det at han føler seg privilegert nødvendigvis ikke har så mye å gjøre med at han er
mann, men at han er den han er. Menn deinerer ofte mye av livet sitt etter jobben. Det kan
få ham selv til å gå på grunna.
De ukene døtrene er hos moren og kjæresten
Det er
en drøm å
være mann
i Norge
fordi man
blir godt
behandlet
av jenter
også
ikke er hjemme for eksempel, hender det at Eia
blir sittende på jobb etter endt arbeidstid. Han
drar gjerne og trener og kjøper take-away før
han er hjemme klokka ti på kvelden.
– Da tenker jeg «hva slags liv er dette her?»
Ensomheten slår inn og tar nesten pusten fra
meg. Plutselig er jeg verdens mest ensomme
menneske. Det kan jeg ofte kjenne på.
At han skulle havne i humorbransjen var ikke
skrevet i stjernene. Nå om dagen planlegger
Eia den femte sesongen av det kunnskapsbaserte underholdningsprogrammet Brille, som
skal spilles inn i slutten av august. Dagene går
med til å drive kildearbeid og planlegging. Slik
som i dag, da han snakket med en professor i
immunologi om hva den vanligste misoppfatningen folk har om immunforsvaret er. Det
med å styrke immunforsvaret, hadde hun
svart, må vi ikke gjøre, for det er livsfarlig.
– Hun var så engasjert og sjokkert over at
folk kunne ville noe så dumt som og skadelig
som å styrke immunforsvaret.
Eia slår ut med hendene og rister på hodet,
tydelig fornøyd.
– Er det ikke gøy?
magasin@universitas.no
27. mai 2015 | MAGASINET | 15
perspektivet
ALLSIDIG
KAPITAL
Fotballkarriere eller advokat i et prestisjetungt firma? Det
moderne mennesket gjør ikke lenger et valg, men kaster seg
over begge deler.
S
ituasjon 1: Skal vi danse, en lørdagskveld: Underholdningskonseptet der en
hvilken som helst kjendis (A til D) trer
ut fra «komfortsonen» og over i ukjent
farvann. Vi har benket oss foran TV-skjermen,
og nyter synet av politikere, programledere,
artister eller idrettsutøvere som har lagt seg i
hardtrening for å mestre dansekunsten. «Se!
Linnea Myhre bryner seg på foxtroten». «Oi!
Per Heimly trakterer en salsa-tango, nesten
problemfritt!».
Situasjon 2: Et nostalgisk vorspiel med gamlegjengen: Det spilles crowd pleasers og guilty
pleasures. Noen setter på «Dr. S» av Klovner
i kamp, folk får lættis og nesten alle kan teksten. De gode minnene strømmer på, og du er
midt i refrenget når venninna di, som nettopp
har fått praksisplass på Tåsen legesenter, roper inn øret ditt at hun faktisk kjenner selveste Doktor S.
– Eller Sveinung Eide, som han egentlig heter! Rapper og allmennlege, ja. Ganske kult?
Situasjon 1 og 2 har mer til felles enn å være
helgeaktiviteter. «Lege og rapper» slår kanskje «blogger og selskapsdanser», men poenget er uansett det samme: Vi blir fascinert av
folk med mange talenter.
Betegnelsen «renessansemenneske» blir
ofte kastet ut om personer som ikke bare holder på med mye forskjellig, men som i tillegg
gjør det bra innenfor hvert enkelt område. Ta
stortingsrepresentant for Høyre, Kristin Vinje,
som i tillegg til å være toppolitiker også har en
doktorgrad i kjemi. Eller Jo Nesbø, som ikke
bare er bestselgende forfatter, men også fotballtalent, siviløkonom og musiker. Eller lege,
musiker og skuespiller Anders Danielsen Lie,
kjent fra ilmer som Reprise og Oslo 31. august.
Stilt overfor personer med slike doble – eller
tekst
Vilde sagstad
Imeland
16 | MAGASINET | 27. mai 2015
triple karrierer, føles det nesten fattigslig bare
å holde på med én mastergrad, eller konsentrere seg fullt om sin nye jobb som skuespiller,
jurist eller biolog. Er vi på vei mot en ny standard for suksess når vi tar med i beregningen at det innes mennesker som utmerker
seg innenfor ikke ett, men lere felt? Må alle
strebe etter å bli renessansemennesker for å
kunne kalle oss vellykket?
Til tross for at multitalenter har et snev av
guddommelighet over seg, er Norge heldigvis
så lite og så demokratisk at det ikke er vanskelig å slå av en prat, selv med «de beste blant
oss». Sveinung Eide, for eksempel, som til tross
for fulltidsjobben som fastlege fremdeles holder koken med Klovner i kamp, får sin egen tilværelse til å høres nokså udramatisk ut.
– Jeg spilte piano da jeg var liten, og da vi
ble ungdom begynte vi å interessere oss for
rap, graiti, og kule klær fra Amerika. Jeg var
link på skolen og ikk gode karakterer. Da jeg
skulle velge utdanning, falt valget mer eller
mindre tilfeldig på medisin. Jeg tenkte at det
kunne være int å hjelpe mennesker, sier han.
Eide vet ikke hvordan man blir allsidig. Han
mener det bare er tilfeldig at han selv ble interessert i lere ting, og har aldri følt at han har
måttet gjøre noen prioritering.
– Da jeg gikk på medisin syntes jeg heller det
var rart med de studentene som satt med nesa
i boka hver kveld og bare leste. Det innes leger
som bruker hele livet sitt på jobben. Plutselig
er man pensjonist og kjenner nesten ikke sine
egne barn fordi man har jobbet så mye. Jeg vil
ikke bruke opp livet mitt på bare én ting.
Å satse alt på ett kort er heller ikke noe Lise
reagere på fotballbanen. Min måte å satse hundre prosent på, er ved å lere ting samtidig. Det
året jeg var fotballspiller på heltid var det noe
som manglet. Advokatlivet er stillesittende.
Fotball er det motsatte, men byr derimot ikke
på de største analytiske utfordringene.
Klaveness har gjort. Den tidligere fotballspilleren på kvinnelandslaget, nåværende fotballeksperten på TV og advokaten mener selv hun
kombinerer juss- og fotballverden ganske bra.
– Jeg har alltid vært glad i å bevege kroppen, samtidig som jeg alltid har villet få meg en
utdannelse. Livet mitt er hektisk, men da jeg
leste juspensum på lesesalen var det en fordel
at jeg måtte gå på trening, i stedet for å sitte og
lese til langt på natt.
Klaveness erkjenner at mennesker er forskjellige, men hun kunne aldri holdt seg til
bare én ting. Hun er helt avhengig av å eksistere i begge verdener samtidig.
– Når det er mye stress, og man føler seg
liten på jobb, er det utrolig deilig å kunne av-
Allsidighet i form av lere parallelle karrierer er deinitivt unntaket heller enn regelen.
Faktisk har det moderne multitalent et nokså
spesiikt historisk opphav. Før «renessansemennesket» dukket opp på 1400-tallet, holdt
folk seg stort sett til én ting.
På 1400-tallet skjer en bevegelse fra en lukket til en uendelig åpen verden. Frem til da var
det bare teologene som hadde søkt overblikket fordi Gud var overalt. Colombus, Vasco da
Gama, og Ferdinand Magellan legger ut på jordomseilinger, og oppdager Afrika og Amerika. De
utforsker verden, helt uten inndelinger og båser
som man hadde arbeidet med tidligere.
Leonardo Da Vinci regnes gjerne som selve
PERSPEKTIVET
ILLUSTRASJONSBILDE: HANS DALANE-HVAL
erkeeksempelet på renessansemennesket.
Han malte, tegnet, var arkitekt og spesialist i å
lage festlige opptog for folket. Han var også en
utmerket luttspiller.
En utmerket luttspiller er også Per Holck,
lege og professor i anatomi. Ved siden av legeyrket har han virket som arkeolog og skrevet en rekke bøker om kulturhistorie. Likevel
har han aldri fått høre at han er et renessansemenneske.
– Hvorfor har du ikke slått deg til ro med å
være god på én ting?
– Det vet jeg ikke, men jeg får svare som
leger gjerne gjør, at det er genetisk. Jeg har
utvilsomt arvet kunst- og musikkinteressen
fra mine foreldre. Jeg skulle gjerne ha blitt
kalt et renessansemenneske, men dessverre er
nok mine interesser alt for gammeldagse til at
noen blir imponert.
Selv om Per Holck forholder seg ydmyk til
muligheten for at han er et renessansemenneske, er det ikke hvilke karrierer man kombinerer, så mye som at man gjør det, mener professor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo,
Trond Berg Eriksen.
– Det er klart vi blir begeistret når folk har
peiling på mange ulike områder. Det er fordi
det er så sjeldent, en kuriositet!
Beundringen er likevel ganske overladisk,
mener han. Den speiler verken det vi ser på
som ettertraktet i arbeidslivet, eller måten
kunnskap segregeres på. I arbeidslivet må man
være spesialist.
– Noe har gått tapt ved dagens spesialisering av kunnskap. Selv har jeg sittet i en rekke
ansettelseskomiteer, ved forskjellige høyskoler, universiteter og organisasjoner, og vi ser
alltid etter de som har bredest bakgrunn.
– Renessansemennesket er etterspurt?
– Ja. Vi fatter nesten ikke den typen selvtillit som renessansemennesket gir inntrykk av
å forvalte.
– De menneskene du nevner har gått veldig
langt, og har kanskje lere karrierer som alle
er betalte, sier professor i sosiologi Lise Kjølsrød ved UiO. Hun har blant annet skrevet om
spesialisert lek, hvor folk som har en hobby
forfølger den gjennom mange år og ender opp
som veldig kunnskapsrike og dyptpløyende.
– Vi lever i et nokså velstående samfunn.
Det innebærer at folk har både tid og råd til å
holde på med lere ting samtidig. Hvis du har
en jobb der du ofte er på forretningsreise kan
du for eksempel gå innom antikvariater når du
er i utlandet.
– Er vi som ikke sjonglerer lere karrierer på
samme tid for underpresterende slappisker å
regne?
– Ikke på noen måte! Mange investerer like
mye krefter og engasjement i bare én ting.
Man jobber like hardt og anstrenger seg like
mye som multitalentene, men får bare ikke demonstrert like mange forskjellige spesialiteter
Noe har
gått tapt
ved dagens
spesialisering av
kunnskap
Trond Berg Eriksen,
professor i idéhistorie
magasinet@universitas.no
27. mai 2015 | MAGASINET | 17
TEKST:
REDAKSJONEN FOTO: NICOLAY WOLDSDAL
Sommerøltesten
UNIVERSITAS’ SOMMERØLTEST
tekst redaksjonen foto nicolay woldsdal
Kinn sommarøl: Deilig lukt av
mango og en anelse kokos. «Men
dette er juks! Det er jo en helårs-IPA,
» innvender en kritisk røst. Men
det står jo sommarøl, fastholder
en annen. Mild og ven, hevder en
langhåret fotospire. Dritdigg. Hvis
det bare er deg og én øl i parken,
så er dette ølen. Mye humlesmak
støtter opp under IPA-teorien.
Men den er også frisk nok
til å tjene som en sommerøl.
Lukter også litt jordbær.
Ægir bøyla blonde ale:
Er det en sommerøl? Kanskje
ikke, men den er god. Mye
honningsmak, men anonym
lukt. Til å være så lite lukt
er det påfallende mye smak.
Hvilke sorte kunster er det
Ægir har lelet med i bryggingen av dette ølet? Det er
en bælmeøl for snobber. Den
kan bælmes, det er ikke det,
men du kan trygt skryte på
deg både øl-kulturell kapital,
og en stor smaksopplevelse
mens du heller nedpå. Litt
krydret, med tydelig anispreg.
Litt på siden av det vi forventer av et sommerøl, uten
at det er noe udelt negativt.
Nøgne Ø Asian Pale Ale: Lukter
sommer, smaker sommer. Du ser den er
god når du heller den i glasset. «Innbydende
i fargespillet!» Nøgne Ø går glipp av en
gyllen mulighet når de ikke har sommer
i navnet på en så åpenbar sommerøl. Et
friskt, raskt, og knakende godt sommerøl.
Passer bra til sushi, men smaker kanskje
litt vel mye sitrongress. På den
annen side slipper du å dra på
en håpløs backpacker-ferie, for
du opplever hele Asias magi
ved å knekke et par av disse.
Ægir dag sitrus pale
ale: Dette er ølen du går
for om du ikke har råd til
gin izz på byen. «Men er
det ikke egentlig en IPA?
Jeg trodde vi var ferdige
med IPA? Hvis ikke dette er
en IPA, hva er en IPA da?»
Sprer frykt og forvirring
blant elementer av panelet.
Lukter økologisk og
smaksproilen er autentisk.
Limepreget er ekte lime,
liksom. Noen i panelet
mener denne ølen benytter
seg av billige triks, og er
både feig og unyansert.
Men ingen synes egentlig
den smaker vondt.
Aass Ankerpils: Mer personlighet enn
andre sommerøl med maritimt tema, men all
personlighet er ikke god personlighet. Dette
er personligheten til han dølle tremenningen
du bare trefer i sommerferien og som du,
helt ærlig, ikke har så mye til felles med. Et
gjennomsnittsøl for gjennomsnittsfolk, om
ikke annet. Trekk for lite kreativ løsning
på oppgaven «Lag et sommerøl.» Her har
de bare laget et øl som smaker mindre.
Utepils, Håkon Grans: Førsteinntrykket er bra, meget bra, men vent... For mye
sitron? Er det i det hele tatt mulig? Ja, for
det er sommerøl vi tester, ikke sitronbrus.
Du har ikke lyst til å gulpe sitrus hele sommernatten heller. Kanskje man kan åpne
kvelden med en av disse i en park, men det
holder med én. Fargen gir ikke dette ølet noe
heller, så bør helst drikkes rett fra boksen.
Borg sommerøl: Designet sier mye om Sarpsborg.
Det er mildt sagt folkelig.
Ølet lukter som en kortstokk
som har vært på hytta litt for
lenge, og som det har gått råte i.
Smaker cellulosefabrikk, men ikke
så mye, heldigvis. Smaker ikke så
mye av noe, faktisk. Bælmefaktor i
forsetet. Mer om designet: «Det har
Frp-design!» Fare for at 25 prosent
av de som drikker dette ølet vil
oppleve mobbing på studiene. Nytes
med vannscooter og Vengaboys.
18 | MAGASINET | 27. mai 2015
Mack sommerøl: Her har designet tippet over
i det ganske håpløse. Macks art director mistenkes for å være henta inn fra den lokale medie- og
kommunikasjonslinja på vgs. Et arbeidsukeAD-design. Men altså, sjelden har bismak av
grillpølser gjort seg bedre i et øl. Dette er et øl du
tar med ut på båten – for å senke et lik. Litt store
bobler, og en litt vel tydelig alkoholsmak veies opp
av noe smaskens ingefær. Et lett øl, litt
tynn i slipset, men veldig godt. Panelet er
enige om at Mack har fått det til, tross
en liten, men høylytt gruppe som tar ut
dissens: «Smaker bæsj.» De leste er enige
om at dette er en macktdemonstrasjon.
Ægir Vetlebror: «Er
ikke IPA litt 2010?»
En nybegynner-IPA,
i alle fall. «Best in
test?» «Neppe.» Dette
er en ipa for værnede
bedrifter, slås det fast.
Men det er absolutt
et helt int sommerøl.
«Lav alko, lav karakter»
skriker noen. Løvetann
i frasparket, frisk og
lun i munnhulen, men
med en emmen bismak
av walk of shame. Fin,
men enkel, men det
er jo beskrivelsen av
en drømmesommer.
Brooklyn Summer
Ale: Påfallende mye
karamell, og er det egentlig en sommersmak?
Panelet er skeptisk, men
lar tvilen komme til gode.
«Mmmmm-mmm.» Karamellsmaken er et lurendreiersk sidespor som går
over i honning og smaken
av lukten av å helle øl på
steinene i badstuen. Digg,
men kanskje litt snill?
Barnslig sommerglede på
designet. Seilbåt trekker
som vanlig opp. Alt i alt,
god, men litt lite frisk til
å være ølet du drikker
en hel lys sommernatt.
Ladegaard lys hvete: Et annerledesøl, men de må vi også gi plass til. Behagelig smak av havregryn. Snaps, slaps og et
ofentlig toalett med gode vaskerutiner smaker
dette. «Overdrevent overgjæret, » sier én med
en vitende mine uten at noen tror han skjønner
hva han snakker om. Finnes Kjempekuler med
hvetesmak? I såfall smaker de som dette ølet.
Den er litt som cider når den trefer tunga,
men hva skjer så? Det går raskt nedover.
Sommerøl, Tuborg: Mistenkelig lik mange av
de andre sommerølene panelet alt har testet. Noen tror de
lager alt i én stor gryte, og tapper det på forskjellige bokser
for å gi arbeiderne mulighet til å bygge et skinn av identitet
basert på preferanser for forskjellige butikkølmerker. Jeg
tror vi har avdekket en senkapitalistisk konspirasjon!
Hvem er det egentlig man sier fra til om sånt? Et enkelt,
folkelig øl. Passer bra for en oppegående russ, eller en som
var russ i jor og ikke helt er ferdig med den greia der.
Ringnes Sommerøl:
Lukter ofentlig toalett,
altså billig såpe og et snev
av urin. Skummer masse og
skummet smaker havari. Smaker
det den lukter, men får skryt for
etiketten med bilde av den raskeste
seilbåten panelet kan huske å ha
sett. Smaker helt greit, men vel surt.
Ettersmaken trekker langt ned.
Sur nedbør i munnhulen. Smaker
avskoging, kommer det på tampen.
Hansa appelsin:
Appelsin, ja! Ja, ja, ja, jaa!
Lukten er meget god, og
innpakningen er dristig
enkel. Men hva smaker
det? «Smaker tygge-cvitamin, og den greia ble
jeg litt ferdig med på barneskolen.» Litt såpe under
all sitrusen, men Hansa
skal ha for tydelig konsept.
Hvis du elsker appelsinsjokolade vil du i hvert
fall like denne. Barnas
trygghet er en bekymring
knyttet til også dette ølet,
for brus smaker det. Noen
synes det er ganske godt og
noen synes det er ganske
vondt. Ikke et øl du tar
med i familieselskap om
du vil bevare husfreden.
Aass sommer: Alle sommerølene er helt like i år. De har
lett og frisk karakter. Er de helt
studentpolitikere, eller? Ikke noe
særlig å skrive hjem om. Det står at
Aass er Norges eldste bryggeri, men de
gamle vet åpenbart ikke best. Er det en
utedo i strandkanten vi lukter, eller en
snurredass på Sørlandet? Panelet splittes, men dette er jo uansett en detalj.
Smaker litt brunstig, mener noen. Som
en sommerlørt med bare Sandra og ikke
Lille Phillip. Ganske døll, med andre ord.
Sommerøltesten
Lovløs cider: «Jeg har ikke smakt, men det lukter A lang vei.» Smaker skikkelig
eple, og er passe tørr. Dette teller nok som én av dagens fem frukt, og påkaller
tydelige minner om epleslang hos lere. Dog litt lite kullsyre. Svært lettdrikkelig,
og ganske sterkt. Pass opp, for du merker ikke du blir wasted. En svak eim av urin,
men på samme måte som i en nyrepai. Altså den gode måten. Best før eller siden,
står det på etiketten, og alle er enige om at det er ganske morsomt. Urbant design, landlig drikk.
Berentsens Sommerøl:
Firstprice-design. Brygget på de
beste råvarer, lover etiketten, men
de har åpenbart ikke greid å utnytte
dem, for førsteinntrykket er i beste
fall greit. «Vi må snakke mer om
boksen.» Har de brukt comic sans
som font? Er de så hipster-ironiske
der nede på det glade Sørvestland?
Lukter kloakk, men boksen lokker
faktisk til en ganske innbydende
isketur. En deltager får fylleangst
bare av å lukte på ølet, men vil
ikke si hvorfor. Smaker metallisk
og påfallende mengder marsipan.
Boblene er små og tiltalende, og ølet
er tross alt ikke helt gærent. Et bevis
på at én pluss én kan bli mer enn to.
Ægir wit: Se for dere en
fortauscafé på solvarm piazza
i Frankfurt. Dette ølet, iskaldt,
kanskje med en dråpe sitron. Nam!
Et vaskekte drømmeøl, mener noen,
men dette viser seg raskt å være blant
testens mest kontroversielle. Lukter
klippet plen, mener noen, men spørsmålet er om det egentlig smaker noe
godt. «Masse gress, høy, silo, drit og
låvefest.» Allergikere bør ta frem øyedråpene. Elsket og hatet, men alle er
enige om at det er litt vel parfymert.
CB feriepilsen: Smaker og
lukter god matjord. Den smeller
deg i ganen, og så stopper den
litt og ber om et slags samtykke.
Rund smak, men går ikke hele
veien. En metallisk skarptrommesolo på tunga. «Bitter øl for
bitre folk.» Smaker skog, mark
og innland, og er med andre
ord ikke særlig sommerlig,
med mindre sommeren er på
campingplass i skauen. Overraskende god ettersmak, og creds
for å våge seg vekk fra kysten
i sommerøl-konseptet sitt.
Ringnes Skjærgårdspils:
Meget tiltalende design på
boksen, driiit in. Snarvei til
sommerstemning, på utsiden,
men hva med innsiden? Meget
anonymt. Litt tamt. Ganske
kjedelig. Bælmefaktoren er høy.
Mer enn god nok til å drikke
seg drita på snekka, duppende
et sted mellom Jomfruland og
Kragerø by, men kanskje ikke
så mye mer. Noen snobber i
panelet kaller det udrikkelig.
Hansa Her kommer
solen: Lukter båtfender på
en litt for varm dag. Bryggeriet må ha rykket ned sammen
med brann. Smaker pukk, motorolje og plastikk, men ikke så mye
av noen av delene. Motstandsløs
og uten særlig smak, med mindre
du leter, og da inner du ingenting godt. Designet legger seg på
den lyseblå sommerøl-greia, og
det er jo aldri helt feil. Denne har
ikke noe, ikke en gang kullsyre.
Fredrikstad sommerøl:
«Det lukter weed! Det er jo
ganjaøl, » sier en hasjentusiast. «Det her er sommerøl!» Det
smaker nyklippet gress. Noen mener
dette er den mest tydelige sommerølen hittil. Med et positivt hint av
Glomma, sier en Freksta’-patriot. Gir
det lille ekstra som de store bryggeriene ikke greier. Mye personlighet,
hevdes det, men den lukter litt vel
av plasthansker. Det er faktisk litt
som å være hos tannlegen. Helt grei.
Nøgne Ø Summersommer:
Panelet aner ikke hva som kommer.
Navnet gir ikke bort noe gratis. Lukter
sukkerspinn. Smaker krydret honning,
men en snert av cava er sommeralibi
nok til ikke å diskvaliiseres umiddelbart. En tung jævel, en tjukkas av
et sommerøl. Er dette restopplaget
av et juleøl som ikke solgte så godt?
Stryk på bælmefaktor. Passer kanskje
bra når man slenger den ferdigkrydrede ribba på grillen, og lukten
av brent nellik sprer seg. Kanskje
greit å ha en laske stående i tilfelle
nissefar kommer på besøk i juni.
Kinn bringebærøl: Lukt av ketchup,
og tydelig rosapreg i skummet. «Er det
er saft med alkohol?» «Pass på ungene!»
«Det er forkastelig å markedsføre alkohol
til barn på denne måten.» «Du tror det
skal smake som når du krabber inn i
naboens hage for å stjæle bringebær, og
så smaker det KETCHUP?» «De skal ha
for at de prøver, men du får ikke poeng
for å prøve.» Dette ølet vekker så mye
harme blant noen paneldeltakere at det
ikke er mulig å komme til orde for de litt
mer sindige blant oss. «Altså, det er jo
dritdigg, da.» Panelet deler seg i to leire.
F-leiren og A-leiren. Står til middels.
Midnatt Sol, Mack, 0,5: Nord-Norge
er ikke ferdig med 80-tallsgreia ennå.
Herlig Miami vice-design på boksen.
Innholdet er som Tromsø i Tippeligaen:
«Jææævlig skufende, » mener noen. Dette
ølet er en av deltagernes store pleasures,
men vedkommende innrømmer at den er
guilty. Honning er tydeligvis tingen i år.
Smaker godt, men uferdig. Kunne gjerne
godgjort seg litt til. «Men alt modnes
jo saktere i nord, » sier en Tromsøgutt i
panelet, og plirer over på en Tromsøjente.
«Har du ligget med søstra mi?» skriker
hun tilbake. Et helt int øl, men «uerfarent og egentlig ikke så spennende, »
sier Tromsøgutten med et lurt smil om
munnen. På ingen måte noe mackverk.
Mack sumrprty:
Megaharry navn på en
øl. Panelet får vondt i
smaksløkene av navnet.
Harry på en tilsynelatende lite
gjennomtenkt måte. Lukter
studenthybel, smaker SiO.
Sommersvetten som rant i jor,
og en meeeeget lite troverdig
fruktsmak. Smaker litt av
muggsopp. Hipsteraktig design,
men de mackter simpelthen ikke
å gjennomføre. Et Lillelørdag-øl,
der ingen skjønner humoren.
MUSSERENDE
Hvis sommerøl blir for lite
snobbete... Her er alkohol
vurdert av pampene.
Casa Belfi Colfondo Prosecco
Altså, hva er dette for noe? Stillheten brer
seg i det lydisolerte testkammeret når denne
lasken kommer på bordet. Det er noe mystisk gøgg i bunnen. Det står prosecco, men
lasken er klar og har ølkork. Ordet biodynamisk skjemmer etiketten. «Rudolf Steiner og
svart ritual-magi! Fysj!» skriker en deltager.
Men så jekkes korken og vinen skjenkes forsiktig. Dette var friskt og deilig tyggete. Den
er visst ikke iltrert, eller noe, og det har gitt
vanvittige resultater. «Dette er det beste jeg
har smakt!» skriker en forelsket deltager.
Saftig, leken og fyldig i feelingen. Er det noe
blomster på G? Ja, og masse frukt. «Jeg skal
bare drikke dette i sommer», lover én med et
salig smil om munnen. Med alt dette bunnfallet kan bakfylla dog bli farlig hard. Pass på.
mionetto prosecco
doc treviso
Ærlighet varer lengst, og dette er en ærlig
prosecco. Frisk, ballansert og passe fruktig. Absolutt sommerlig, absolutt folkelig.
«Men hva er det som er så galt med å være
folkelig a?!» Balanserer på en knivsegg mellom bælmbar og lettdrikkelig, men med en
lekenhet og eleganse som er meget kledelig.
«To lasker av denne, og en tallerken sjømatpasta, og du er klar for et eventyr eller
to!» Akkurat som du vil en sommerlørt skal
være, ukomplisert, men ikke dum. Ring meg
opp når du får tid, a!
Meinklang prosa
Grapefrukt for alle penga. Grapefrukt herfra
til banken. En utfordrende, kontroversiell
musserende. Smaker litt brent og en del av
sukat. «Dette er en vin som krever noen studiepoeng på baken», hoverer en halvstudert
slask. Det motsatte av lettdrikkelig, mener
noen. Men det er kanskje meninga. Deilig
at noe stiller krav til deg i dette friksjonsfrie
samfunnet, men hvor godt egner den seg til
sommeren? Det er det delte meninger om.
Hvis du er en sånn en som liker å gå i dyre,
hvite linbukser uten lommer, da er dette
kanskje sommervinen for deg. En vin for det
segmentet av kultureliten som akkurat ikke
er smarte nok til å være ydmyke. Splittet panel. Mineralsk? Tja.
Mionetto spumante rosé
«Smaker ingen ting!» Farris rosé. En minste felles multiplum-vin. Litt blomster, litt
frukt, litt mineraler, men ingen ting det går
an å bryne seg på, og alt av smaker kan du
trygt overse om du ikke liker den slags. Og
hva slags folk er det som ikke liker smak?
Kids. Dette er en russe-rosé. «For i kveld er
det lov å være dritaaa-AA.» Høy bælmefaktor. Det er dette du får servert når du shaker
med Sjeiken.
27. mai 2015 | MAGASINET | 19
Bildet
Lokalbefolkningen på den kinesiske
landsbygda, nord i Sichuan-provinsen,
feirer geitas år. Massive røkelsestårn skal
bringe hell fra åndenes verden og inn i det
nye året. Kvinnen på bildet rydder bort
patrick da silva sæther fotograf
askerestene.
Magasinet er et månedlig bilag i studentavisa Universitas. Universitas arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener
seg rammet av urettmessig omtale oppfordres til å kontakte redaksjonen.
Magasinredaktør: Thea Storøy Elnan
t.s.elnan@universitas.no | 479 64 336
Magasinfotosjef: Henrik Evertsson
henrik.evertsson@universitas.no | 977 75 824
Ansvarlig redaktør: Geir Molnes
geir.molnes@universitas.no | 993 35 518