Barneomsorgen Christianias første begravelsesbyrå Reisebrev fra
DISputten Utgave 4-2015, årgang 22 Medlemsblad for DIS-Oslo/Akershus Utgave 4-2015, årgang 22 Barneomsorgen Christianias første begravelsesbyrå Reisebrev fra Amerika ISSN 0808-9647 Leder Foto:: Trygve Sundt Samfunnshukommelse og fars identitet Av Carl Birger van der Hagen I utredningen ”En helhetlig samfunnshukommelse”, levert til Riksarkivaren 31.12.2014, siteres historikeren Edvard Bull d.y.: ”Alle har rett til ei fortid!”. Arkivinstitusjonene tar på seg ansvaret som døråpnere til fortiden, til den fortid hvor våre aner levde, strevde, gråt, elsket og døde. Noen få av oss har aner som skrev om seg selv og samtiden, men kjente samtidskronikører som Conradine Dunker og Claus Pavel forteller svært lite om vanlige folk. I Dunkers Gamle Dage. Erindringer og Tidsbilleder (Kra. 1909) finnes tegninger fra Vaterlands bro og Alunverket ved Ekeberg (Edy 1800), men disse bildene sier intet om de elendige boforholdene i Vaterland eller om arbeidsforholdene på Alunverket. Vi slektsforskere utgjør nok det største antall av dem som går inn gjennom arkivenes døråpninger til fortiden. Vi er ikke styrt av noen bestemte romanplaner eller vitenskapelige prosjekter. For oss er det kanskje en større opplevelse å sitte med oldemors fødselsattest i hånden enn med en viktig fotnote til forhandlingene på Eidsvoll i 1814. «Uten fragmenter og hvisking fra fortiden finnes det intet nå, (min uthevelse), ingen framtid, ingenting. Kanskje vi likevel har mer til felles enn du tror?» skrev nylig avdøde Henning Mankell i boken Kennedys hjerne, (Oslo 2005). Retten til en fortid gjelder ikke for alle. Noe av denne «hviskingen fra fortiden» har til alle tider vært blokkert for enkelte av oss, nemlig hvor far var ukjent. Denne form for stempling har ikke bare konsekvenser for enkeltpersoner med ukjent far. Det er lang tradisjon for utelukkelse og straff også for kvinnen, både i gammelbibelsk og kristen moraltenkning. «De har vært troløse mot Herren, for de har fått uekte barn. Nå skal nymånen fortære både dem og deres jord» står det i min bibel fra 1978 (Hoseas 5.7). I mange tilfelle som er gjort kjent i forbindelse med slektsforskning, har kvinnen ikke villet avsløre den biologiske fars identitet, men har tatt denne hemmeligheten med seg i graven. 2 DISputten 3/2015 Carl Birger van der Hagen Leder DIS-Oslo/Akershus leder@oa.disnorge.no Kanskje hun ikke visste det heller. Moderne DNAundersøkelser kan i spesielle tilfelle avsløre den biologiske fars identitet likevel. Dette er et felt som jeg vil komme tilbake til i en senere artikkel. Når det gjelder donorinseminasjon og assistert befruktning, er loven helt klar, etter en ganske heftig diskusjon i siste del av 1900-tallet. Jeg kan ikke skjule at jeg som genetiker den gang var skeptisk til opphevelse av donors anonymitet. Som slektsforsker har jeg endret standpunkt. «Norske barn som er unnfanget med donorsæd etter 1. januar 2005 har rett til å få vite donorens identitet (navn og folkeregistrert adresse) når de fyller 18 år.» Donoren har ingen plikter eller rettigheter overfor barnet. Praksis i Norge er at hver donor kan gi opphav til inntil åtte barn fordelt på maksimalt seks familier. Loven har imidlertid ikke tilbakevirkende kraft. Det er derfor tankevekkende og positivt når en legekollega (sæddonor som medisinerstudent på 1980-tallet) gir seg til kjenne som donor og oppfordrer donorkolleger til å gjøre det samme. Hva kan vi gjøre som slektsforskere når vi møter problemet «ukjent far»? Vi kan i noen tilfelle peke på mulige utredninger. Men viktigst: vi kan renske vårt vokabular for «uekte» barn. Det bør hete «barn født utenfor ekteskap»! Kilder ¹http://www.bioteknologiradet.no/filarkiv/2015/02/Uttalelseom-donoranonymitet-og-donorrekruttering-.pdf ² Tidsskr Nor Legeforen 2015; 22:2030 Innhold Redaktør 4 2 3 3 4 10 12 15 16 17 18 21 22 23 24 4 Foto: Aina Johnsen Rønning Leder................................................................................ Redaktør ........................................................................ Innhold............................................................................ Barneomsorgen............................................................... Christianias første begravelsesbyrå................................ Reisebrev fra Amerika..................................................... 10 tips til søk i Danmark.................................................. Hilsen fra DIS-Norges leder............................................. Folloarkivet...................................................................... Møtereferater.................................................................. Grasrotandelen............................................................... Fakta-side....................................................................... Møtekalender.................................................................. Baksiden......................................................................... Liv Ofsdal Redaktør DISputten red@oa.disnorge.no Ja, da skriver vi desember og årets siste nummer av DISputten er vel i havn! Jeg vil takke for alle bidrag i form av tekst og bilder, nye bidrag og tips om artikler mottas med stor takk! Dette nummeret har med seg en artikkel fra byarkivet i Oslo om alle de ulike barnevernsinstitusjonene som har vært i Oslo. Blir det plass i neste nummer, skal jeg ta med en oversikt over de institusjonene som har vært. 12 7 Redaksjonen avsluttet 3.12.2015 DISputten , nr. 04/2015 Redaktør: Liv Ofsdal Forsidebilde: Fra Åkerberg barnehjem. Fotograf og år ukjent, Arkiv A-70211. Oslo byarkiv. 17 10 DIS-Oslo/Akershus Øvre Slottsgate 2B, 0157 Oslo Epost: red@oa.disnorge.no Nettside: http://oa.disnorge.no Nina og Jan Magnussen kommer med et flott reisebrev fra DIS-turen til USA de var med på i høst. En slik tur er det nok flere av oss som kan tenke seg! 2015 har inneholdt mange aktiviteter, ikke minst på kursfronten. Hele 17 kurs i løpet av året, noen av dem med flere kurskvelder! Ellers er det jo medlemsmøtene med foredrag, sommerturen og samlinger for de nyinnmeldte. Da vil jeg ønske alle lesere en riktig god adventstid og jul - og et godt nytt slektsforskerår - så blir det nye utgaver i 2016! God jul og godt nytt år! Kontaktadresse: DISputten 4/2015 3 Barneomsorgen - fra veldedighet og private initiativ til offentlig ansvar Av Maria Storhaug-Meyer, kulturhistoriker ved Oslo byarkiv Barneomsorgen er et felt hvor private engasjerte seg lenge før dette ble et offentlig ansvar, og etter hvert som det offentlige barnevernet har blitt bygd ut, har offentlig og privat fortsatt å gå hånd i hånd. F ra første barnehjem ble åpnet i Kristiania i 1778 og frem til i dag har det eksistert et virvar av barnehjem i Kristiania og Oslo. Det finnes ingen komplett liste over disse, men i arbeidet med barnevernsarkivene på Oslo byarkiv har vi per 2015 funnet nærmere 90 barne- og ungdomshjem som enten har ligget innenfor kommunens grenser, eller som har vært benyttet av kommunens barnevern. Et stort flertall av disse har vært private. Det samme gjelder de første barnehagene, såkalte barneasyler, som ble opprettet i hovedstaden på 1800-tallet. Offentlig forsørgelse og privat omsorg Før omsorg for og vern av barn ble et offentlig ansvar, hadde trengende barn lenge vært et fokus for veldedig engasjement. Inntil 1892 var det offentliges ansvar for vanskeligstilte barn begrenset til forsørgelse. Barn under 15 år hadde rett på støtte fra fattigvesenet dersom de var foreldreløse, eller dersom foreldrene av ulike årsaker ikke kunne forsørge og oppdra dem selv. Understøttelsen ble gitt i form av utsetting i pleie hos private familier for fattigvesenets regning. Foruten å gi barna kost, losji og pleie var pleieforeldre forpliktet til å holde barna med klær, gi dem passende arbeidsoppgaver og se til at «Børnene søge Skolen og skikke seg vel». Utover dette var det ingen særordninger for barn innenfor det offentlige hjelpeapparatet. Private aktører tilbød utover 1800-tallet flere ordninger spesifikt rettet mot barn, enten omsorgsbehovet var avgrenset til noen timer daglig, eller barnet trengte et nytt permanent hjem fram til det kunne klare seg selv. 4 DISputten 4/2015 Fra Åkerberg barnehjem, utsnitt fra bilde på forsiden. Fotograf og år ukjent, Arkiv A-70211 De to første barnehjemmene i hovedstaden, Christiania Opfostringshus og Det Ankerske Waisenhus, ble begge åpnet i 1778. Deretter fulgte pikehjemmet Eugenias stiftelse i 1827. Dette var permanente hjem hvor barna kunne bo inntil de var store nok til å klare seg selv. Alle tre var stiftet og drevet av velstående borgere, og tok imot foreldreløse barn av borgerstanden. Når det gjaldt arbeiderklassen, var engasjementet i første omgang rettet mot dagtilbud for barn under skolepliktig alder. I England ble barneasyler opprettet i tilknytning til et stort antall fabrikker på 1820-tallet, og ordningen spredte seg raskt til flere land. Barneasylene lettet mødrenes mulighet til å ta seg jobb i fabrikkene, og var således nyttige både for arbeiderfamiliene og for staten. I 1836 forsøkte rådmann Erik Nicolai Saxild (1787–1846) å vekke Kristiania-borgernes interesse for asylsaken, og i begynnelsen av 1838 var han med å opprette byens første barneasyl i tilknytning til Eugenias stiftelse. Vaterlands Asyl ble åpnet senere samme år, og i de påfølgende årene ble det også opprettet barneasyler i Pipervika og i Kristianias forskjellige forsteder. Håndarbeid: Ved barneasylene skulle barna beskjeftiges med lek, håndarbeid og andre passende aktiviteter. Her broderi på papir utført av barn mellom 5 og 7 år, Pipervikens asyl 1883. A-40004/G/L0001 Her kunne barn i alderen to til syv år «under Tilsyn af dertil ansatte Damer … tilbringe Dagen med Leg og passende Beskjæftigelse», og slippe å bli overlatt til seg selv, eldre søsken og til lek i gatene. I løpet av andre halvdel av 1800-tallet ble det også åpnet barnehjem for fattige barn. I denne perioden trådte flere religiøse organisasjoner inn i barnehjemsarbeidet. En av dem var Christiania Indremisjon, som i 1856 opprettet Pleiestiftelsen for småbarn. Metodistkirken, St. Josephsøstrene og Det Hvite Bånd var andre som engasjerte seg. Flere barnehjem ble også opprettet av privatpersoner, blant annet til minne om avdøde barn. Dette gjelder for eksempel Alfredheimhjemmene, opprettet i 1875 av pastor Julius Riddervold til minne om hans sønn Alfred. Barna som bodde der var anbragt privat, og fikk fullt underhold av legatet. Alfredheim utvidet etter hvert driften, og i arkivene på Oslo byarkiv har vi funnet spor etter seks ulike hjem. I 1964 ble det vedtatt å overdra ledelsen og driften til Oslo Indremisjon, nåværende Kirkens bymisjon. Utvidelse av det offentlige ansvaret I 1891 bestilte Sunnhetskommisjonen i Kristiania en undersøkelse av pleiebarnsforholdene i kommunen. Den høye dødeligheten blant pleiebarn hadde vært kjent lenge, men undersøkelsen viste at situasjonen var alvorligere enn antatt. I Kristiania vedtok derfor helsemyndighetene å føre et fast tilsyn med de utsatte barna. Allerede året etter ble tilsynsordningen lovfestet nasjonalt. Lov om Underholdningsbidrag til Børn påla foresatte Arkivet fra Alines mødre- og spebarnshjem er det største og mest komplette barnehjemsarkivet bevart ved Oslo byarkiv. Her referat fra stiftelsen 20. juni 1907. A-40087 Barnehjemmene på 1800-tallet ble hovedsakelig drevet på midler fra legater, veldedige bidrag fra middel- og overklassen og kollekt fra byens menigheter. Ingen av barnehjemmene fikk pengestøtte fra myndighetene, og det offentlige plasserte heller ikke barn der. Også barneasylene ble opprettet av private, og i begynnelsen ble også de fullfinansiert på privat basis. Allerede ved midten av 1800-tallet begynte de riktignok å motta tilskudd fra Kristiania kommune. Barneasylene er dermed et tidlig eksempel på samarbeid mellom privat og offentlig. For barnehjemmenes del kom et samarbeid mellom offentlig og privat i gang først etter 1900. DISputten 4/2015 5 Småbarns vel var et privat barnehjem åpnet for belegg i 1928. Bildene er fra et privat fotoarkiv etter en som arbeidet som barnepleier ved hjemmet. Fotograf og år ukjent. A-70212_Ua_0001_0007 å varsle fra til Sunnhetskommisjonen hvis de plasserte bort barn under skolealder mot betaling. Kommisjonen på sin side ble pålagt å føre tilsyn med disse barna. Til tross for loven gjorde begrensede ressurser at det ennå tok flere år før det offentlige tilsynet ga pleiebarna noen reell beskyttelse. I Kristiania ble tilsynet først ført av frivillige, men de fleste sluttet relativt fort. Fra januar 1899 ble det derfor ansatt to tilsynskvinner. Med over 900 pleiebarn utsatt fra Kristiania i 1900 fikk de to en umulig oppgave. Dette ble allmenheten brutalt gjort oppmerksom på i 1901, da to pleiemødre i Aker ble dømt til livsvarig straffarbeid for mord og mishandling av over 20 småbarn. Saken vakte stor oppsikt og avsky over hele landet, og i Kristiania ble det som følge av skandalen ansatt to tilsynskvinner til, samtidig som det ble opprettet et eget kontor for tilsyn med og forhåndsundersøkelse av pleiehjem. Sunnhetskommisjonen opprettet dessuten et samarbeid med politiet. På statsnivå ble det i 1902 framlagt lovforslag om forbedret kontroll med pleiebarna, nå helt opp til 14 år. Justisdepartementet foreslo blant annet å innføre konsesjonsplikt for pleieforeldre, men dette var en stor andel av stortingsrepresentantene skeptiske til. En av innvendingene var at ordningen ville være overflødig i de gjennomsiktige miljøene på landet og i småbyene. 6 DISputten 4/2015 Det ble også hevdet at mange ville oppleve en slik innblanding i privatlivet som støtende, og at mistenkelighet fra myndighetenes side ville føre til en reduksjon av gode pleiehjem. Da Lov om Tilsyn med Pleiebørn ble vedtatt i 1905 var både konsesjonsplikten og de viktigste paragrafene om tilsyn valgfrie for kommunene, så for mange pleiebarn fikk loven liten betydning. Kristiania, som hadde drevet forhåndsundersøkelse av pleiehjem siden 1901, var en av svært få kommuner som ratifiserte loven i sin helhet. Offentlig barnevern og private institusjoner Med pleiebarnslovene påtok det offentlige seg ansvar for tilsyn med barn som var satt bort mot betaling. Den aktive inngripenen for å beskytte utsatte barn var likevel begrenset inntil innføringen av Lov om Behandlingen af forsømte Børn, som trådte i kraft fra 1900. Vergerådsloven, som den også ble kalt, hadde som hensikt å beskytte de svakeste, hindre de «vanskelige» og usedelige barna i å påvirke de «skikkelige» barna, samt å gi kriminelle barn oppdragelse heller enn fengselsstraff. Loven medførte en sterk økning av barn under offentlig omsorg, og følgelig behov for flere steder å plassere dem. Selv om det ble ansett som best for barn å leve i en familie, benyttet vergerådene seg av flere ulike typer institusjoner. Ifølge vergerådene egnet ikke alle barn seg for plassering i private familier, enten fordi de hadde særskilte behov eller fordi de ble ansett som «åndelig eller sedelig fordervet». Hovedregelen var derfor at alle først skulle plasseres i et barnehjem for utredning, og at det deretter skulle tas stilling til den videre oppfølgingen. Vergerådets arbeidsrutine medførte at det på begynnelsen av 1900-tallet oppsto en ny type barnevernsinstitusjon, de såkalte barneherbergene. I motsetning til de tidligere barnehjemmene, som var ment som permanente hjem, var barneherbergene midlertidige hjem for barn som kun hadde behov for et kortere opphold bort fra foreldrehjemmet, eller inntil en mer egnet plassering var tilgjengelig. Mange barn ble likevel boende på barneherbergene i lang tid. De første kommunale barnevernsinstitusjonene i hovedstaden, Heftyes barnehjem fra 1914 og Kristiania kommunale barnehjem fra 1919, startet som såkalte barneherberger. Også i forhold til denne typen institusjon var likevel de private aktørene først ute. A-70212_Ua_0001_0015 Det første barneherberget i Kristiania, Barnevern, ble opprettet i 1904 av diakonisse Gina Auli. Frelsesarmeen var en annen aktør som tidlig satset på midlertidige hjem for barn. I 1911 åpnet de barneherberget Trygg I, og på grunn av den store etterspørselen etter denne type plasser utvidet de i 1926 driften med Trygg II. Ved siden av barneherbergene fortsatte de tradisjonelle private barnehjemmene å ta imot barn, for midlertidige og mer permanente opphold. I tillegg oppsto det på private initiativ nok en type institusjon, nemlig mødre- og spedbarnshjemmene. Foreningen hjemløse mødre og spedbarn, senere kalt Alines mødre- og spedbarnshjem, var det første av denne typen institusjon i Kristiania da det åpnet i 1907. Åkebergveien 23: I 1921 kjøpte Nasjonalforeningen mot tuberkulose den herskapelige villaen i Åkebergveien 23, til bruk som barnehjem for tuberkuløse og tuberkulosetruede barn. Hjemmet ble drevet av Oslo kommune. Foto: Magda Høglund, år ukjent. Arkiv A-70200. DISputten 4/2015 7 Målet med disse hjemmene var å gi enslige, fattige kvinner et trygt sted å være i tiden før og etter fødselen, slik at de kunne få ro til å utvikle en følelsesmessig tilknytning til barnet. Samtidig skulle kvinnene motiveres og hjelpes til å sørge for seg selv og barnet, slik at man kunne unngå å plassere barnet hos fremmede. Med bakgrunn i pleiebarnsskandalene rundt århundreskiftet mente mange sosialsaksforkjempere at denne typen institusjoner ville ha vidtrekkende sosial betydning. Forholdet mellom privat og offentlig Fra de første barnehjemmene og barneasylene ble opprettet og fram til i dag har det skjedd store endringer i hva som anses som offentlige oppgaver og hva som anses som private anliggender. Det offentlige har gradvis tatt mer ansvar for barns oppvekstbetingelser, men kommunen er fremdeles avhengig av private initiativ innen barneomsorgen. Lovene fra tiårene rundt 1900 innebar betydelige utvidelser av myndighetenes ansvarsområde, så vel som av hva de hadde rett til å blande seg i. I samtiden var disse endringene radikale. Lovene ga myndighetene større kontroll over utsatte barns oppvekstforhold, men tilsyn var en ømtålig sak. I dag er tilsyn med fosterhjem og institusjoner både akseptert og forventet, men lenge var det oppfattet som et uttrykk for mistillit, og til dels som helt unødvendig. Det var relativt uproblematisk å kontrollere fattige pleiefamilier, men å uttrykke mistenksomhet overfor vel ansette familier eller institusjoner bygget på veldedighet var verre. Bevaring av klientarkiv Oslo byarkiv får mange forespørsler fra tidligere barnehjemsbarn som ønsker informasjon om sin fortid. Dokumentasjonen som måtte finnes kan ha stor betydning for den enkelte, både juridisk og personlig. Dessverre er bevisstheten rundt dette relativt ny og mye klientdokumentasjon er gått tapt. Få private barnevernsinstitusjoner har avlevert arkiver, og mye mangler i arkivene fra det offentlige barnevernet. Fram til 1988 makulerte Oslo kommune 90% av alle barnevernssaker. De resterende 10 prosentene ble bevart av statistiske hensyn. Kun rulleblader, det vil si kortversjoner av sakene, ble bevart. I dag reguleres det offentliges arkivpraksis av lover og forskrifter, og alle klientsaker bevares i sin helhet. Krav til dokumentasjons- og arkivpraksis inngår også i avtalene når det offentlige kjøper tjenester av private aktører. 8 DISputten 4/2015 For kommunen med sine begrensede ressurser var det taktisk uheldig å risikere å svekke de privates engasjement og velvilje. Samtidig ble viktig arbeid utført av religiøse organisasjoner og privatpersoner med støtte fra samfunnets elite. Det var lenge nærmest utenkelig å skulle tvile på at disse ivaretok barnas interesser på beste måte. Å føre tilsyn med kommunens egne hjem ville nærmest være å regne som en selvmotsigelse. Åkeberg barnehjem ble drevet av kommunen fra det åpnet i 1921, men det eneste bevarte arkivmaterialet fra hjemmet er to private fotosamlinger. Håndkolorerte foto fra barnehjemmets hage. Fotograf og år ukjent. Arkiv A-70211. Magda Høglund arbeidet som barnepleier på Åkebergveien barnehjem, og fotograferte barn og ansatte ved barnehjemmet gjennom hele sitt yrkesaktive liv. Her en samling barnepleiere i hagen. Foto: Magda Høglund, år ukjent. Arkiv A-70200. Utover 1900-tallet gikk mange av barneasylene over i kommunal eie, og kommunen bygde ut sine egne barnevernsinstitusjoner. Flere av organisasjonene som tidlig engasjerte seg i arbeid med omsorg for barn, har likevel fortsatt å drive både barnehager og barnevernsinstitusjoner. Litteratur og trykte kilder Andresen, Astri (2006): Hender små: Bortsetting av barn i Norge 1900-1950. Bergen: Fagbokforlaget Basso, Aina (2012): «Englemakerskene». I: Tobias: Tidsskrift for Oslohistorie. Red.: Johanne Bergkvist. Oslo: Oslo byarkiv Beretning om Kristiania kommune for aarene 1887-1911 (1914). Kristiania: J. Chr. Gundersens boktrykkeri Engen, Sidsel (1993): Alines historie 1907-1992. Oslo: Oslo kommune Femtiaarsberetning om Christiania kommune for aarene 1837-1886 (1892). Christiania: J. Chr. Gundersens boktrykkeri Lov om Behandlingen af forsømte Børn, 6. juni 1896, nr. 1 Lov om Tilsyn med Pleiebørn, 29. april 1905 Lov om Underholdningsbidrag til Børn, hvis Forældre ikke har indgaaet Ægteskap med hinanden, m. v., 6. juli 1892, nr. 4 Wiesener, G (1948): Barnevernet i Oslo: Kilder En oversikt. Oslo: Bøler og Larsen Oslo byarkiv, A-40087 Alines spedbarnsenter, A Oslo byarkiv, A-40004 Pipervikens barneasyl, G Oslo byarkiv, A-50224 Thor Olsens stiftelse og Vaterlands asyl Oslo byarkiv, A-20213 Vergerådet i Oslo, Aa/Da Oslo byarkiv, A-70212 Fotosamling, Småbarns vel Oslo byarkiv, A-70211 Fotosamling, Åkebergveien barnehjem Oslo byarkiv, A-70200 Magda Høglund, fotosamling Åkeberg barnehjem DISputten 4/2015 9 Christianias første begravelsesbyrå Av Inger Juel Sukke i5sukke@gmail.com I 1862 etablerte Olavus Christiansen (8.02.1835-06.09.1916) det første begravelsesbyrået i Christiania. Han var husmannssønn fra Svines i Enebakk. Gården ligger vakkert til på en tange i innsjøen Lyseren. Minst seks søsken vokste opp på plassen. Da ble det ikke levebrød til alle ettersom de ble voksne. Olavus flyttet til Christiania høsten 1853¹ og fant seg i begynnelsen et bosted i Grønland menighet. Olavus Christiansen 10 DISputten 4/2015 Oline Johanne Christiansen Olavus Christiansen Han utdannet seg til snekker. Historien tier om hvor han fikk sin opplæring. Olavus var dyktig og ville videre fram, så han fikk etter hvert sitt mesterbrev og kunne føye tittelen snekkermester til sitt navn. Som mester hadde han flere lærlinger i huset. Det kan man se av FT for 1865. Da holdt han og familien hus i Grubbegaten 9. Bryllupet mellom Olavus og hans hustru Oline Johanne f. Clemetsdtr Hansen (14.11.1831- 17.12.1903) stod i 1857. Hun var datter av en gjørtler og født i Enebakk. Går man noen generasjoner bakover, så ser man at hun stammer fra en av stormannsslektene i Enebakk og videre bakover fra Østfold². Forretningene til Olavus gikk godt. Han var snekkermester og begravelsesbyråeier. Snart kunne han føye gårdeier til sin tittel. Sitt begravelsesbyrå og snekkerverksted flyttet han til Akersgaten 59 der han var gårdeier. Verkstedet holdt til inne i gården. 2. og 3. etasje inneholdt leiligheter som han leide ut. Selv bodde han og Oline i Nobelsgate 35 på Frogner. Et av barnebarna fortalte at de likte å leke gjemsel når de var på besøk i bestefars verksted, og da var likkistene et yndet gjemmested. O. Christiansens Begravelsesbureau var i den spede begynnelse navnet på firmaet til Olavus, men snart endret han navnet til Christiania Ligkistefabrik & Begravelsesbureau. Flere begravelsesbyråer Først 15 år senere, i 1877 fikk han en konkurrent da Wang stiftet sitt begravelsesbyrået som fortsatt er i drift. Da ble det nødvendig for Olavus å reklamere mer aktivt for byrået sitt. I Aftenpostens arkiv kan man se at han fra begynnelsen av 1878 annonserer hyppig i avisen. Begravelsesbyrået hans tilbyr rimelige selvproduserte kister, og «hvite Børnekister er på Lager». Han ordner med liksvøp, frakt til kapellet, granbar og sangkor, forteller annonsene. Fra århundreskiftet dukker det opp flere nye begravelsesbyråer i hovedstaden, og konkurransen hardner til. I Aftenposten 5. og 7.juni 1904 har Olavus en innrammet annonse der han skriver at hans begravelsesbyrå er Christianias eldste, og i de øvrige annonsene etter århundreskiftet står det «etabl. 1862» nederst i venstre hjørne. Olavus Christiansen har nok vært en god arbeidsgiver, for okt. 1903 averterer en av hans ansatte i Aftenposten der han forteller at han feirer 25- års jubileum som snekker hos O. Christiansen. I alle annonsene har navnet på eieren O. Christiansen vært med, men i 1906 forsvinner navnet hans fra annonsene selv om begravelsesbyrået lever videre. Da har Olavus blitt 71 år. 3.nov. 1912 annonserer disponent Carl G. Mamen i Aftenposten at Christiania Ligkistefabrik & Begravelsesbureau har flyttet til Hospitalgaten 12. Samtidig har byrået blitt A/S. Olavus Christiansen døde hjemme hos sin datter Hilda i 1916 etter å ha vært enkemann i 13 år, men begravelsesbyrået som han stiftet i 1862 levde videre enda i noen år. Ved å studere adressebøkene for Kristiania kan man følge det fram til 1930. Dermed bestod Christianias første begravelsesbyrå i rundt 68 år. Kilder ¹ FT Kristiania 1905 Nobelsgt 35 ² Slektstre kan framvises til interesserte DISputten 4/2015 11 Reisebrev fra Amerika Av Jan og Nina Magnussen Etter en privat sjekk på deltagerlista teller jeg 18 deltagere med tilknytning direkte til Oslo/Akershus, samt reiseleder Inger-Torill Kirkeby. Når man bor i Akershus er man jo heldig med hensyn til reisevei så alle Oslo/Akershusdeltagerne var nok i ekstra godt humør da vi traff hverandre på Gardermoen. Jan og Nina Magnussen fra Vestby og DIS-Oslo/Akershus DIS-Oslo/Akershus er en distriktslag med mange medlemmer, så derfor treffer man både gamle og nye ansikter på DIS-Norges turer. Humøret var ett kjennetegn på hele turen. Alle var blide og fornøyde. Alle var presise og fulgte instruksjoner som vår fantastiske guide Inger-Torill kom med. Vi, Nina og Jan, hadde en fantastisk tur og ble kjent med mange nye mennesker. Noen har vi allerede rukket å se igjen både på medlemsmøter på Sognsvann og på årets Slektsforskerdag. Trivelig! Flere stater Turen denne gangen begynte i Illinois og fortsatte gjennom Wisconsin, Minnesota, Nord-Dakota, Montana, Wyoming, Idaho, for å ende opp i Utah. Chicago er en typisk storby, men besøk på et eldresenter i utkanten av byen gav oss en flott balanse. 12 DISputten 4/2015 Som alltid er det menneskene, historiene og den personlige innsatsen rundt om som påvirker oss alle! Fra Chicago til Westby Etter 2 flotte dager i Chicago kom lørdag den 26 september fort og endelig skulle vi besøke dette lille stedet som heter Westby. Kommunevimpel fra ordføreren i Vestby var med i kofferten sammen med pins og kommunebrosjyre. På forhånd hadde Inger-Torill klart å avtale møte med Mayor Dan Helgerson i Westby. Her ble det både deilig lunsj for alle deltagerne, og et hyggelig møte med Mayor. Siden han var av svensk avstamning fikk vi både prat om kommunene Westby i Wisconsin og Vestby i Akershus så vel som slektshistorie og slektsforskning. Lunsjen ble holdt på Borgen Cafe og det var stinn brakke denne lørdag formiddag. Fra Westby fikk vi en flott rosemalt trenøkkel, som senere ble overlevert til nåværende ordfører Ludvigsen i Vestby . Siden en artikkel i VestbyNytt var planlagt fikk vi her med både reisebrev og lokal vinkling. DIS-Follo ble også presentert - all reklame er god reklame. Så kom lørdagen og jeg og Jan kunne endelig konstatere at vi nok en gang var i Minneapolis og St. Paul i Minnesota. De flotte tvillingbyene der jeg har slektninger. Søndagen startet med nydelig gudstjeneste i Mindekirken. Men vi var ute i god tid så vi fikk anledning til å se på mange flotte bilder og utmerkelser som hang på veggene både i 1. etage og underetasjen. Plutselig hører jeg Jan si: Næmmen’ der er han jo …… Hva betød nå dette? Jeg ilte til! Jo der på veggen hang Biskop Aasgaard. Ja, nå høres det ut som om han var en gammel bekjent men det er en halv sannhet. Jan husker godt at han som 10-12 åring var hos sine besteforeldre på Kloppa i Lørenskog da det var besøk fra Amerika. En biskop med en frue med nylon-strømper! Etter gudstjenesten kom Betty som er 91 år, min fars kusine, min kreftsyke tremenning Diane på 54 og min tremenning Karen og hentet oss utenfor Mindekirken i Minneapolis. Deretter bar det avgårde i bursdagsselskap for Diane og Karens sine I midten Bisop Aasgaard på bilde i Mindekirken. tantebarn og Bettys oldebarn. Oliver og Julian på 3 og 5 år. Diane som er syk ventet hjemme og slappet av litt mens vi andre var i barnebursdag. Der traff vi for første gang til sammen 16 familie og venner som vi kun hadde «hørt» om. Familie og slekt ble sjekket og notert. Bilder tatt og notater gjort og nye kontakter knyttet. Hva mere kan man ønske seg! Jo, kunne nå Diane som ventet hjemme orke en prat før vi dro videre. Heldigvis fikk vi et par timer også med henne. To sterke timer og vi håper inderlig at vi igjen kan besøke dem i St.Paul om ikke for lenge. Betty på 91 begynner også å vise litt tegn på alder. Godt å vite at mange amerikanere virkelig oppnår en alder det står respekt av. Vel tilbake på hotellet den søndagen var vi så fornøyde og fulle av inntrykk at uansett hva resten av turen ville bringe var vi svært takknemlige. Og turen ble bare bedre og bedre! Selv om det ikke var flere barnebursdager var det besøk på St.Olaf College mandag. Der har mitt eget flotte korps Haukerød Skolekorps fra Sandefjord vært på besøk og spilt. Prøvde å se etter bilder, men niks ingen korpsspor, bare studentspor. Korpsspor eller musikkspor ble det mye av på turen. Både med andre deltagere (Bjørn Terje Schau) som spilte fløyter og ukulele. På Norsk Høstfest i Minot var det både mye mennesker og mye musikk. Mere musikk fikk vi oppleve på «jamsession» i Big-Timber,Montana. En herlig gjeng med (unnskyld) gamle mennesker med både god og dårlig hørsel, med god og dårlig gehør og med en spilleglede og være sammen glede som alle burde praktisere. Ikke rart de blir gamle der borte. Når turen til slutt endte i Salt Lake med besøk på FamiliySearch Library var vår guide fra Moss . Ikke akkurat Oslo/Akershus men veldig nære når man er «helt» i Salt Lake! Så hvordan gikk det med denne Biskopen? Jo, han har vi plutselig funnet ut er i slekt med Jans oldemor Oline Marie Isaksdatter Brustad fra Nannestad og Lørenskog. Så etter hjemkomsten har vi fått kontakt med en Brustad i Amerika. Biskop Aasgaard ligger begravet på en stor familegrav i Albert Lea syd for Minneapolis. Blir det ny tur? Yepp !! Må bare planlegge litt. Håper flere av dere andre også har planer. Og hvis ikke, så gjør litt slektsforskning så lenge! DISputten 4/2015 13 2 1 1: Tempelet til mormonerne. Her kom ikke vi inn, heller ikke med guiden. Her må man være sterkt troende og godkjent i menigheten (avlagt løfter) før man kan komme inn. Men flott! 2: Fra venstre mot høyre: Trygve Thormodsen , Torodd Lauritzen og Jan Harald Magnussen 3: Jan tar en pust i bakken i nydelige Salt Lake centrum. 4: Flott omvisning på St Olaf College sine områder. Her the Regents Hall. 3 14 DISputten 4/2015 4 Ti tips til søk i Danmark Dette er en oversatt versjon av tipsene på nettsiden til Nordgen: http://www.nordgen.com/titips/danmark I Danmark er det litt andre regler for når arkivmateriale er tilgjengelig, enn de vi kjenner til i Norge: 20 år: Offentlige myndigheters arkiver – med unntagelse av det nedenfornevnte – under forudsetning av at arkivaliene er avleveret til et offentligt arkiv. 75 år: Personfølsomme arkivalier, fortrolige opplysninger, adopsjon, skilsmisse, selvmord samt Folketellinger. 50 år: Kirkebøker (fødsel, konfirmasjon, vielse), borgerlige ekteskapsprotokoller, skifteprotokoller, skiftesaker og testamenter. 10 år: Kirkebøker som kun inneholder døde. Mange av disse opplysningene kan du finne direkte på Internett. 1 Alle de danske kirkebøkene fra start ca. 1645 og frem til 1891 er skannet og søkbare hos Rigsarkivet https://www.sa.dk/ Kirkebøker etter 1891 blir løpende publisert.Du finner kirkebøkene på: www.arkivalieronline.dk 2 Skannede folketellinger finner du sammen med kirkebøkene. Følgende folketellinger er skannet: 1787, 1801, 1834, 1840, 1845, 1850, 1855, 1860, 1870, 1880, 1890, 1901, 1906, 1911, 1916, 1921 og 1925. 3 Avskrevne folketellinger finnes på Dansk Demografisk Database: http://www.ddd.dda.dk/kiplink1. htm Her finner du bl.a. en liste over, ”hvad der er i databasen” samt ”søgning efter personer”. http://www.ddd.dda.dk/soeg_hvader.html 4 Innvandring til Danmark, ikke komplett - finner du på: http://www.ddd.dda.dk/immibas/immibaslink. htm Innvandringen (opholdstilladelse) dekker perioden 1812-1924. Innfødtsrettstildelingen dekker perioden 1776-1960. På ovenstående adresse er det også mulighet for å søke på utviste personer 1875-1919. 5 Utvandring fra Danmark. Databasen dekker perioden 1868-1908. http://www.udvandrerarkivet.dk/ udvandrerprotokollerne/ 6 Bøker: Mange bibliotek rundt i Norge har avtale med bibliotek i Danmark om utlån av bøker. Du finner danske bibliotek på http://www.bibliotek.dk 7 Du finner Foreningen DIS-Danmark på: http://www.slaegtogdata.dk/ Her kan læses om foreningen. På foreningens hjemmeside findes DIStræf (DIStreff i Norge) med mulighed for søgning http://www.disnorge.no/distreff/?land=dk&SetLanguage =DAN Der kan søges som gæst. http://www.dis-danmark.dk/forum/index.php I DIS-Forum, Aneefterlysning, for å etterlyse informasjon om aner. Andre vil svare deg på ditt spørgsmål. Et annet område i DIS-Forum er ”Hjælp til opslag”. Det er her mulig å be om hjelp til oppslag i danske arkiver som man selv ikke har mulighet for å oppsøke. Før du skriver et innlegg så les dette først: Til nye brugere af ”Hjælp til opslag”. http://www.dis-danmark.dk/forum/index.php 8 Stednavn: Er man ikke kjent i Danmark kan det være nyttig å slå opp et sted; det kan være en liten by, en gård m.m. Disse opplysningene er samlet i en stednavnebase: http://www. krabsen.dk/stednavnebase/ Skriv inn navnet på stedet du søker etter, er det opplysninger om amt, herred eller sogn vil dette komme opp. 9 FamilySearch: Mormonernes store database. http://www.familysearch.org/Eng/Search/frameset_ search.asp Oversikt over ”batch-number”: http://www.hammerum-herred.dk/viewpage.php?page_ id=8 Her kan du søke direkte på enten amt eller sogn. 10 Husk når du søker på nettet (og andre steder), at det kan være avskrifter av kilder. Avskrifter kan alltid inneholde feil, man kan ha skrevet det man trodde sto i kilden Kilde: http://www.nordgen.com/ DISputten 4/2015 15 Hilsen fra DIS-Norges leder Av Tone Eli Moseid Foto: Aina Johnsen Rønning Det er ikke kjedelig å være riksarkivar for tida. Det sa Inga Bolstad selv, da hun møtte både DIS-Norge og andre representanter fra kulturminnevernet nå i november. Det tror jeg på. Det pågår en omfattende omorganisering av arkivverket, og det skal gjennomføres endringer av tjenestetilbudet. Tone Eli Moseid, styreleder i DISNorge, Slekt og Data I en forholdsvis satt og tradisjonsbunden organisasjon som arkivverket skaper slikt reaksjoner, reaksjoner som har nådd media. Riksarkivet skal ha ros for å invitere til et informasjonsmøte, og for å innrømme at de kanskje burde trukket brukerne tidligere inn i prosessen. Nå blir det etablert et brukerråd, likt det som det danske Riksarkivet har hatt en stund. Et godt tiltak, der vi som møter for DIS-Norge kan formidle våre medlemmers behov, og gi råd - og selvsagt få en tydeligere rolle som samarbeidspart. Hva vil alt dette som skjer i arkivverket kunne innebære for DIS-Norges medlemmer? Selve organisasjonsmodellen er sannsynligvis en sak som er mer aktuell for de ansatte og deres organisasjoner. Omleggingen av tjenestene er derimot noe som vi følger nøye med på. At mer skal over på nett bør ikke være noe DIS-Norge bør argumentere mot. Vi husker vel at vi startet opp som "databehandling i slektsforskning"! 16 DISputten 4/2015 Men signalene om at det nå skal satses massivt på massedigitalisering av de store offentlige forvaltningsarkivene gir grunn til bekymring. Dette er noe som tvinger seg fram, fordi arkivverket ikke får nok ressurser til å bygge nok lagringsplass for fysiske arkiv - dette skal digitaliseres for å gi rom for kassasjon. Det er snakk om at det mangler 200.000 hyllemeter, som må frigjøres gjennom denne store satsingen. Følger det ikke nok ressurser med til å gjennomføre dette, er det ikke vanskelig å se at ressursene blir hentet fra det som i dag er veiledning og tjenesteyting overfor enkeltbrukere, blant annet våre medlemmer. DIS-Norge kommer til å følge nøye med på hva som skjer videre i arkivverket, og vi ønsker å bli hørt, før avgjørelser tas som får konsekvenser for vårt arbeid for å bevare kulturarven. Follo-arkivet Tekst: Else Edvinsen Granum Foto: Sigbjørn Elvebakken Onsdag 28. oktober inviterte Frogn Historielag og DIS-Oslo/Akershus til foredrag om Folloarkivet. Vi var i alt 17 som hadde funnet veien til Kolben på Kolbotn denne onsdagskvelden. S igbjørn Elvebakken fra DIS-Oslo/Akershus ønsket velkommen og overlot ordet til Iselin Bærøe Nerland. Folloarkivet har kun en 50 % stilling – Iselin Bærøe Nerland er eneste ansatte. Iselin har vært ansatt i Folloarkivet siden 2010, tidligere har hun vært på Riksarkivet i tidsperioden 2000 – 2010, med andre ord har hun meget lang og bred erfaring fra arkivfeltet. Vi fikk en grundig gjennomgang av hva som finnes i arkivet. Folloarkivet omfatter Frogn og Oppegård, men de ønsker å få med resten av Follo-kommunene. Driften av Folloarkivet foregår i samarbeid med Oppegård bibliotek, man kan bestille opp dokumenter/mapper og sitte på biblioteket og studere disse. Foreløpig omfatter Folloarkivet kun papirarkiver. Etter foredrag fikk vi en titt ned i arkivet. Det var det tatt frem noen gamle dokumenter som vi fikk se, blant annet om fire gutter, to brødrepar, som hadde vært på epleslang og ble anholdt av politiet. Iselin gjennomgikk oppbygging av arkivene og hvilke opplysninger som finnes i arkivene: De kommunale arkivene er en gullgruve for slektsforskere! –– Skolevesen –– FattigvesenFattigvesen –– Valgdokumenter –– Ligningsprotokoller –– Gamle selvangivelser –– Overformynderiet –– Lister over stemmeberettigede, med mer. Hun snakket også om Klausuler – Kildekritikk. Kveldens store overraskelse Iselin sto der med en meget gammel protokoll i hendene. Denne protokollen hadde hun mottatt samme dag, 28. oktober. Dette var en møteprotokoll for Drøbak som de manglet i arkivet. De hadde protokoller for tidsrommet etter 1850, men manglet 1837 – 1850. Denne protokollen ble funnet på et loft i Telemark og blir nok tatt godt vare på av Iselin. Iselin Berøe Nerland viser fram skatter fra Folloarkivets gjemmer DISputten 4/2015 17 Møtereferater fra medlemsmøter 2. oktober 2015 ved rådgiver Vivi Aaslund Tekst: Helén Tangen, Foto: Sigbjørn Elvebakken Rådgiver Vivi Aaslund presenterte bilder i ulike sjangere fra fotosamlingen i Arbeiderbevegelsens arkiv (Arbark) for omtrent 80 frammøtte på medlemsmøtet den 7. oktober 2015 . Nettside: http://arbark.no/ H va forteller bildene om arbeidsfolks liv? Hvordan var det å flytte inn til storbyen fra landsbygda? Vi fikk presentert noen av fotosamlingens ikoniske bilder som Fyrstikkarbeiderstreiken. Disse bildene av folks liv både i hverdag og fest forteller om klær, standsforskjeller, gammel og ung, interiør og framveksten av drabantbyene og mye, mye mer. Vi kan finne personhistorie i kildene hos Arbark, men trenger en del opplysninger om personen man søker etter. Var han / hun aktiv i en lokal fagforening, aktiv politiker på venstresiden eller lignende. Arbarks skriftlige kilder er et flott supplement når man skal skrive livshistorier eller personhistorier. Arbarks fotosamling inneholder rundt 1,5 millioner bilder. Arbeiderbevegelsen og fagbevegelsen har siden Arbarks opprettelse i 1908 bidratt med avleveringen av sine bilder, det være seg fra partiforeninger, fagforbund og -foreninger med flere. Den største enkeltsamling er Arbeiderbladets bildearkiv. Arbarks arkivsamling omfatter materiale etter organisasjoner, personer og aktiviteter innen hele arbeiderbevegelsen og den politiske venstresiden. Arkivene inneholder blant annet brosjyrer, trykte protokoller og beretninger. I tillegg har Arbark samlinger av plakater, merker og forskjellig bildemateriale, som brosjyreforsider, tegninger og politiske karikaturer, med mye mere. To av arbeiderfanene i Arbarks fanesamling 18 DISputten 4/2015 Over 1500 arbeiderfaner fra hele landet er avfotografert og registrert i fotodatabasen. Av disse oppbevares omkring 400 i Arbarks fanesamling. De eldste fanene er fra midten av 1800-tallet. Arbarks samlinger i tall omfatter 6500 hyllemeter med avlevert arkivmateriale og 130 000 titler i biblioteket. Se også pdf fra foredaget på DIS-O/A sin nettside her: http://oa.disnorge.no/system/files/DIS.pdf 4. november 2015 Tekst og foto: Sigbjørn Elvebakken Foreløpig presentasjon av den nye sjøhistorien og Krigsseilerregistret ved Thorbjørn Solberg Andersen og Tore Jan Clausen fra Lillesand sjømannsforening. Omtrent åtti slektsforskere møtte opp en tåkefull kveld i Wergelandsalen på Riksarkivet onsdag 4. november. Carl Birger innledet med informasjon om aktiviteter fram til neste medlemsmøte. G jestene fra Aust-Agder kommer fra en liten sjømannsforening med omtrent 150 medlemmer. Foreningens hovedfokus har de siste årene vært krigsseilere, og man har bygget opp en database for krigsseilere fra begge Agderfylkene http://stiftelsen-arkivet.no/Krigsseilere-fra-Agder. I tillegg har foreningen samlet mye materiale fra sjøfartshistorien, som har blitt hovedregisteret som krigsseilerregistret er en del av. http://www.sjohistorie.no/. I samarbeid med Stiftelsen Arkivet og Samlerhuset har det kommet penger på bordet for å bygge en ny nasjonal krigsseiler-database på nettet. Målet er å samle materiale fra arkiver i Norge, Stor-britannia og USA og at hver krigsseiler skal få sin «hjemmeside». Den nye databasen vil få adressen www.krigsseilerregisteret.no. DISputten 4/2015 19 2. desember 2015 Tekst og foto: Sigbjørn Elvebakken Bøddel Mathias Christian Fliegenring (1685-1729) - skarpretterens liv og død ved forfatter ved Torgrim Sørnes. N orske bødler har ikke alltid blitt sett på som stuerene av sine medborgere i samfunnet. Torgrim Sørnes har gjort det til sitt litterære prosjekt å skildre deres gjerninger så lenge de har vært sporbare i arkivene. Dette fikk de som møtte opp en mørk aften på Riks-arkivet onsdag 2. desember 2015. Da holdt DIS-Oslo/Akershus sitt siste medlemsmøte for året. Torgrim Sørnes snakka om “Bøddel” Mathias Christian Fliegenring (1685-1729) skarpretterens liv og død, for omtrent femti oppmøtte lydhøre tilskuere. Et bøddelembete var noe man giftet seg til eller arvet. Stort sett alle bødlene i Norge dette tidsrommet var fra dagens Tyskland. Bødlene var ikke bare ansvarlig for henrettelser, men hadde i oppdrag å foreta andre korporlige avstraffelser, som brenning med svijern, pisking og kniping med glødende tenger. De ble ansett som ureine i samfunnet og fikk ikke gå til nattverd med de andre borgerne, ei heller drikke Jesu blod av samme beger. Bijobber de ble satt til kunne være hundefangere, merraflåere eller å skjære ned selvmordere. Mange av disse funksjonene gikk seinere over til rakkerne. Yrket kunne gå i arv, mange barn av bødler ble kirurger som åpna byller eller foretok amputasjoner og trepanasjoner (åpnet hodeskaller for å avlaste trykk). Bøddelens anseelse i samfunnet kunne øke med inntekten. Mathias Fliegenring (født 1685) stammet fra en lang anerekke av bødler fra byen Altona i Schleswig/Holstein. 20 DISputten 4/2015 Han kom til Trondheim i 1720 etter tragiske hendelser for familien, kone og barn omkom i byllepest i Helsingør, Danmark, under den store nordiske krigen. Mester Baard var da nettopp død, og ingen ville påta seg jobben med å avrette de tre delinkventene som satt og ventet i arresten. De var bare til utgift for samfunnet så lenge de spiste på statens regning. Trondheims gode borgere hadde fått låne skarpretteren i Bergen, men han skreiv regning med gaffel. Fliegenring ble så godt som headhuntet til byen, de lovte tjenestebolig og store inntekter. Huset var ei ubeboelig stue uten tak, langt unna folk. De høye inntektene var ikke mer enn tomme ord. Mathias hadde med seg en ny kone, og flere barn ble født i Trondheim. De levde svært kummerlig og omgikk folk av samme samfunnsklasse, rakkere og vertshusholdere. Bøddelen søkte trøst i flaska. En rekke episoder i 1728 indikerte at alt var ikke som det skulle. Han innbilte seg at andre snakket om han bak hans rygg, særlig prestene under prekenene; Hver den som hater sin bror er en morder, og dere vet at ingen morder har evig liv værende i seg (Johannes 3.15). Fliegenring sleit nå med å utføre sine oppdrag. Han hadde paranoide forestillinger om at han ble forgiftet og klarte ikke en gang å skrive sine egne kvitteringer. Den 28. august 1728 skulle han følge den to år gamle datteren ut på utedoen. Kona Sara fant henne drept med kjøkkenkniv i vedskjulet. Den tidligere bøddelen ble selv satt i arresten og døde samme høst på Munkholmen. I kirkeboka står det bare “Begravet Mestermandens Liig”. Den første er utsolgt i papirformat fra forlaget, men de oppmøtte fikk mulighet til å erverve seg de andre med signatur skrevet med god gammeldags fyllepenn. Boka om Mathias Fliegenring er planlagt i trykk til april 2016. Sara og barna ble kjeppjaget fra Trondhjem da de krevde å få utbetalt pengene de hadde utestående for utførte tjenester av bøddelen. De fikk båtskyss til København og seksti daler. Etterkommerne etter Mathias Fliegenring klarte seg bra i samfunnet. Vi tror ikke det er siste gang vi ser Torgrim Sørnes i Wergelandsalen. Han jobber med å bygge opp en database over de som er dømt til døden i Norge gjennom tidene, og mener at antallet dommer kan komme opp i mer enn 40 000. Så langt har Torgrim Sørnes utgitt tre bøker om norske henrettelser: 1 Mørkets gjerninger: De henrettede i Norge 1772 – 1782 2 Uten nåde. De henrettede i Norge 1783 – 1814 3 Ondskap: De henrettede i Norge 1815 – 1876 Databasen skal i tillegg til navnene også inneholde transkribering av domfellelsene helt fram til benådning eller døden ved mestermannens hånd. En smakebit kan ses på hjemmesiden hans: Tipper du? Har du valgt grasrot-mottaker? Grasrotandelen er en ordning fra Norsk Tipping, hvor du som registrert spiller kan velge ett lag eller én forening som du ønsker å støtte - din Grasrotmottaker. Vi oppfordrer deg til å støtte oss i DIS/OSLO AKERSHUS! Tenk deg at du kan spille favorittspillene dine - Lotto, Tipping og Joker for eksempel - og samtidig gi noe mer til det laget eller den foreningen du selv ønsker å støtte. Dette er nå mulig via Grasrotandelen. http://www.ondskap.org/de-henrettede-1772-1876.html. —— —— —— —— Hos Kommisjonær: Ta med deg strekkoden og ditt spillerkort til en av Norsk Tippings mange kommisjonærer. SMS: GRASROTANDELEN 989700081 til 2020 (tjenesten er gratis). Internett: Grasrotandelen hos Norsk Tipping Norsk Tipping Mobilspill. Du kan også følge med på hvor mye Grasrotandelene genererer for de enkelte Grasrotmottakerne. Takk for at du støtter oss via Grasrotandelen! Ved spill hos Norsk Tipping vil 5 % av innsatsen gå direkte til ditt lag eller forening (gjelder ikke Extra og Flax). Merk at Grasrotandelen ikke på noen måte går ut over innsatsen eller premien din - du blir ikke belastet noe for å være grasrotgiver. Du trenger Norsk Tipping Spillerkort for å knytte deg til Grasrotandelen. Spillerkort får du kjøpt hos kommisjonær, eller du kan bestille det på www.norsk-tipping.no. Vi oppfordrer deg til å knytte deg til ordningen allerede i dag, og du gjør det på en av følgende måter: DISputten 4/2015 21 DIS-Oslo/Akershus Styret 2015—2016 Carl Birger van der Hagen leder@oa.disnorge.no Leder Lars Lund lar-lun2@online.no Svein L. Rasch slrasch@online.no Nestleder Else Edvinsen Granum egranum@getmail.no Sekretær Sissel Marit Bue Styremedlem sissel.marit.bue@gmail.com Varamedlem Kasserer Christiane Hunsbedt chr-hun@online.no Helén Tangen helen.tangen@gmail.com Varamedlem Sigbjørn Elvebakken turtua@gmail.com Dag Anders Kjærnes kasserer@oa.disnorge.no Info fra laget Medlemstilbud Er du klar over at en rekke av medlemstilbudene som du finner i DISbutikken er til salgs på våre medlemsmøter? Benytt anledningen til å ta en titt på utvalget, og kjøp ”rett over disk”. DISreg Lurer du på hva som er på gang av kilderegistrering i DIS-Norge, Slekt og Datas regi? Nå kan du søke i en egen database over kilderegistrerings-prosjekter på DIS-weben http://www.disnorge.no/DISreg/ Oppslag For hjelp til oppslag er Slektsforskerbasen http://www.disnorge.no/sfbasen/ et nyttig hjelpemiddel. Ny slektsforskerbase er på plass med samme innlogging som til andre DIS-Norgesider. Slektsforum (etterlysnings-forumet) http://www.disnorge.no/slektsforum/ er også veldig nyttig. Der er det mange som kan hjelpe med oppslag i bygdebøker og annen slekts-litteratur. DISchat er også verd et besøk - kanskje det er noen inne fra ditt distrikt der? http://www.disnorge.no/irc/ 22 DISputten 4/2015 Styremedlem Styremedlem Interessert i kurs? Følg med på DIS-Oslo/Akershus sin kurskalender, http://oa.disnorge.no/kurskalender og les epostmeldinger fra lokallaget! Kursene kommer ofte raskt i gang, og blir fort fulltegna. Det lønner seg derfor å melde seg raskt på. Ta kontakt med styret hvis det er kurs du ønsker deg - og ikke minst, hvis du kan bidra til at det blir arrangert kurs i nærheten av der du bor! Kursadministrator: kurs@oa.disnorge.no Adresse-endring? Får du ikke Slekt og Data selv om medlemsskapet er i orden? Kanskje du har flyttet? For å endre postadresse logger du deg på med brukernavn og passord på forsiden til DIS-Norge, Slekt og Data og klikk så på ”Min Medlemsside” og gjør de endringer som trengs. Hvor finner jeg brukernavn og passord? Har du glemt hva ditt brukernavn og passord er, kan du spørre etter det ved å taste inn e-postadressen du står registrert med hos DIS-Norge her: http://www.disnorge.no/cms/glemt-passord.html E-postmelding Vi sender epostmelding med varsel om møter og andre aktivitetstilbud til medlemmene. Til dette trenger vi epostadressen din . Har du ny epost-adresse eller om denne er endret så gå til ”Min Medlemsside” som beskrevet over. All fakturering blir også sendt via epost så det er viktig å ha din riktige epostadresse! Brukergrupper Møtekalender DIS-O/A har brukergrupper for flere slektsprogram. Har du spørsmål om noen av disse så ta en tur på et brukermøte. Lær mer om de tekniske tingene med selve programmet, få tips om hvordan du registrerer eller om hvordan programmet best kan utnyttes. Ta gjerne med bærbar PC hvis du har. DIS-O/A holder medlemsmøter den første onsdagen i hver måned. Møtene består av foredrag med interessante temaer og avsluttes med kaffe og noe å bite i. Så her er det både faglig og sosialt innhold. Møtene holdes i Riksarkivet på Sognsvann med foredrag i Wergelandsalen og den sosiale biten i Kantina. Brukergrupper og kurs i Øvre Slottsgt 2B Møtedatoer Brother’s Keeper Møtes den 2. tirsdagen hver måned kl 18:00-21:00 Kontaktperson: Otto Jørgensen otjoerge@online.no Medlemsmøte 6. januar Tittel: Medlemsmøte DIS-Oslo/Akershus Sted: Wergelandsalen, Riksarkivet, Sognsvann Reunion Møtes den 2. torsdagen hver måned kl 18:00-21:00 Kontaktperson: Heidi S. Fjeldvig heidi.sitara@fjeldvig.no Medlemsmøte 3. februar Tittel: Medlemsmøte DIS-Oslo/Akershus Sted: Wergelandsalen, Riksarkivet, Sognsvann Legacy Møtes den 1. tirsdag hver måned kl 18:00-21:00 Kontaktperson: Jens Kaasbøll jensj@ifi.uio.no Brukergruppe for DNA Møtes den siste torsdagen hver måned kl 18.00-21.00. Informasjon om møter sendes alle som har meldt sin interesse for DNA i slektsforskning til kontaktpersonen. Foreløpig kontaktperson: Carl Birger van der Hagen cbvdh@medisin.uio.no Medlemsmøte 2. mars Tittel: Medlemsmøte DIS-Oslo/Akershus Sted: Wergelandsalen, Riksarkivet, Sognsvann Husk at det kan bli endringer i de oppsatte møtedatoene og -stedene, så sjekk alltid møtekalenderen på nettsiden! http://oa.disnorge Slektshjelp hver torsdag på Byarkivet Kl 12:00 - 18:00 Sted: Lesesalen, Oslo Byarkiv, Maridalsveien 3, Oslo Velkommen til slektskafé i Øvre Slottsgt 2b, 3. etg i Oslo, den siste lørdagen hver måned kl 10-14. (Unntak: juni, juli, oktober, desember og påskelørdag). Følg med på møtekalender på nettsiden: http://www.disnorge.no/cms/aktiviteter.html?strOrg=oa DISputten 4/2015 23 Bildet er innsendt av Inger Juel Sukke. Det viser min grandgrandgrandtante Berte Marie f. Clemetsdtr Hansen (1841 - ) og hennes familie. Fotograf er P.P. Herdenberg, Christiania. Bildet er tatt ca 1895 inne i gården på Jernbanetorget 4 der Berte Maries mann Henrik Olsen var restauratør. Familien bodde også på denne adressen. Han var opprinnelig fra Moss og hun fra Enebakk der hun var av Børter-slekten. Som så mange andre søkte de inn til hovedstaden, og Henrik Olsen har tydeligvis greid seg godt. Bak foreldrene ser vi døtrene Dagny Henriette Marie og Emma Sofie Anny. Emma Sofie Anny emigrerte til Argentina. Den unge mannen til venstre på bildet er sønnen til ekteparet. Navnet hans er Kristian Arnold Emil. Også han utvandret til Amerika. Kan hende dette familiebildet ble tatt i anledning av at både sønnen og en datter snart skulle reise til Amerika.
© Copyright 2024